1. No category

Dom
Avsagt:
20.08.2015
Saksnr:
15-040934MED-OTIR/02
Rettens leder:
Tingrettsdommer
Siv K. Kvåli
Meddommere:
Ellen Bergljot Svaheim
Thomas Schiøtt
Den offentlige påtalemyndighet
Politiadvokat Sturla Henriksbø
mot
Bile Mohamed Elmi
Mohamed Abdirisak Mohamed
Abdirizak Nur Ali
Advokatfullmektig
Bjørn Aksel Henriksen
Advokat Marijana Lozic
Advokat Knut Johan Ditlev-Simonsen
DOM
Tiltalte nr. 1, Bile Mohamed Elmi, er født 25.08.1996, og bor i Vestsideveien 430 i Fjell i
Bergen. Han er et av åtte barn, ugift og bor hjemme hos mor og far. Han begynner nå på
Sotra videregående skole hvor han skal studere "salg, service og sikkerhet". Han har ingen
inntekt. Han har heller ikke formue eller gjeld.
Tiltalte nr. 2, Mohamed Abdirisak Mohamed, født 18.09.1994 møtte ikke og saken for
ham ble utsatt.
Tiltalte nr. 3, Abdirizak Nur Ali, er født 26.05.1993 og bor i Granstangen 36a i Oslo. Han
er ugift. Han studerer på Universitet i Oslo, men jobber samtidig med salg hvor han er
junior manager hvor han har en månedsinntekt på ca. kr. 30 000. Han har hverken formue
eller gjeld.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo 24. februar 2015, endret av
møtende aktor under hovedforhandlingen 13.08.2015 (endring i kursiv), er de tiltalte satt
under tiltale ved Oslo tingrett for overtredelse av
Straffeloven § 196 første ledd og annet ledd bokstav a, b og d
for å ha hatt seksuell omgang med barn under 16 år, og handlingen er begått av flere i fellesskap,
er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte, eller fornærmede som følge av
handlingen har fått betydelig skade på helse.
Grunnlag:
a)
Gjelder nr. 1 Bile Mohamed Elmi.
Natt til 30. juli 2014 på lokaltoget mellom Oslo Sentralstasjon og Haugenstua og/eller ved
Granstangen i Oslo sammen med en eller flere andre personer, hadde han ett eller flere orale og/
eller anale samleier med
Handlingen ble begått på en
særlig smertefull og/eller særlig krenkende måte. Som følge av handlingene fikk
alvorlig psykisk skade.
b)
Gjelder nr. 2 Mohamed Abdirisak Mohamed.
Natt til 30 juli 2014 ved
i Oslo, hadde han oralt og/eller analt samleie med
c)
Gjelder nr. 3 Abdirizak Nur Ali.
Natt til 30. juli 2014 i
i Oslo, hadde han oralt og/eller analt samleie med
Handlingen ble begått på en særlig smertefull og/eller
særlig krenkende måte. Som følge av handlingene fikk
alvorlig psykisk skade.
Hovedforhandling ble holdt 11. -14. august 2015. Tiltalte Elmi møtte og erkjente seg ikke
skyldig hverken i den opprinnelige tiltalebeslutningen eller den reviderte. Tiltalte Nur Ali
møtte og erkjente seg skyldig i den opprinnelige tiltalebeslutningen, men ikke i den
reviderte. Tiltalte Mohamed møtte ikke og saken for han ble utsatt.
Retten mottok forklaring fra 12 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår
av rettsboken.
Aktor la ned påstand om at
1.
Tiltalte Bile Mohamed Elmi dømmes i samsvar med den endrede tiltalebeslutningen
til fengsel i 2 år og 2 måneder med fradrag av 76 dager for utholdt varetekt. Straffen er
en fellesstraff med dom av Oslo tingrett av 12. februar 2015.
2.
Tiltalte Abdirizak Nur Ali dømmes i samsvar med den endrede tiltalebeslutningen til
fengsel i 2 år med fradrag av 72 dager for utholdt varetekt. Videre la aktor ned påstand
om at tiltalte idømmes sakskostnader etter rettens skjønn.
Bistandsadvokaten la ned påstand at
tilkjennes oppreisning pro-rata,
fastsatt etter rettens skjønn begrenset oppad til kr. 300 000 fra hver av de tiltalte.
Forsvareren til Bile la ned påstand om at Bile Elmi frifinnes, subsidiært at han anses på
mildeste måte. Bile Elmi frifinnes for krav om oppreisningserstatning. Subsidiært fastsettes
oppreisningserstatning etter rettens skjønn.
Forsvareren til Nur Ali la ned påstand om at Abdirizak Nur Ali anses på mildeste måte.
Tiltalte Nur Ali er villig til å betale oppreisningserstatning, men han synes kravet fra
bistandsadvokaten er for høyt.
Rettens vurdering
Skyldspørsmålet
Fornærmede
Hendelsene omfattet av tiltalen
fant sted to uker før hun fylte 15 år, det vil si natt til
2014. I avhør til politiet 31.
juli 2014 og i oppfølgende dommeravhør 12. november 2014 ga hun en forholdsvis
detaljert forklaring om det som skjedde denne natten. Retten finner det hensiktsmessig
først å gjengi hennes forklaring.
Fornærmede bodde på denne tiden hos
29. juli 2014 hadde hun vært
sammen med noen venner. Disse fulgte henne nesten hjem, men da de nærmet seg sa hun
at de ikke trengte å følge henne helt hjem. Hun ville ikke hjem og gikk derfor i stedet til
togstasjonen og tok toget til Oslo S. Der lagde hun seg et par "joints" (hun presiserte senere
at det dreier seg om hasj) som hun røyket. Hun surret deretter litt rundt og hadde ikke noen
planer om hva hun skulle. Hun følte seg "litt borte", men rusen var ikke annerledes enn det
hun tidligere hadde opplevd da hun hadde røyket hasj. Hun fikk med seg alt rundt seg, men
var liksom ikke helt til stede. Hun hadde på seg en lysblå dongerifarget shorts, en mørk grå
topp hvor det sto "rebel rock", hvite Converse-sko og en veske. Mobilen hennes var
utladet.
Da hun litt senere sto utenfor på forsiden av Oslo S. kom tre afrikanske gutter bort til
henne og spurte om de kunne bomme en sigarett. De må ha kommet i prat og det neste hun
husker var at de løp til toget og at de gikk sammen inn på toget. Hun hadde da en arm
rundt seg som dro henne med seg. Hun visste ikke hva guttene het. Litt senere husket hun
at han fra toget (tiltalte nr. 1 – rettens bemerkning) hadde spurt hvor gammel hun var og
hun hadde da svart at hun var
er. Han fortalte at han var født i `96 og at han var 18 år,
men hun syntes han så litt yngre ut. Hun beskrev deretter hvordan han så ut og hva han
hadde på seg i detalj. Hun var sikker på at alle guttene visste at hun var 14 år, snart 15 år.
Det snakket de om. I dommeravhøret forklarte hun at det var tiltalte nr. 2 som spurte hvor
gammel hun var og at hun hadde sagt at hun var 14, men at hun ble 15. Han sa da til Bile at
"det er nærme deg" og da satt Bile oppå den greia (høy murkant – rettens presisering) på
Oslo S. De snakket også om at hun gikk på en skole som het
men ikke om
hvilken skole det var. De visste i tillegg at hun var fra Lørenskog. Hun forklarte også at
hun på Oslo S. tok et par drag av den "jointen" som guttene hadde.
"Tog"-episoden - tiltalens post I
På toget satte de to andre guttene seg litt lengre foran i den bakerste vognen på toget. Hun
ble dratt med lengre bak av Bile (tiltalte nr. 1). Til de andre sa han at han bare skulle prate
litt med fornærmede. De satte seg i et treer-sete og han prøvde å få hånden ned i shortsen
hennes. Da han var halvveis nede i shortsen sa hun at hun hadde mensen. Han åpnet da
buksen sin, presset ansiktet hennes ned mot skrittet sitt og fikk henne til å suge han. Hun
prøvde å stritte i mot, men hun klarte ikke å gjøre noen ting. Hun sa "stopp" og "nei", men
hun trodde at han bare så på det som en lek. Hun var fjern og svak. Etter hvert tok han av
henne buksa, satt henne oppå seg og stakk "pikken opp i ræva" hennes. Han holdt henne på
hoftene med begge hender og fikk henne til å "hoppe" ved å bevege henne opp og ned. Han
slo henne også på sidene og rumpa med hendene sine. Han sa også at hun skulle lage lyd.
Hun visste ikke hva annet hun skulle gjøre, så hun gjorde som han sa. Hun sa "au". Han sa
da noe slikt som "hold kjeft hore". Han sa også "skrik hore". Hun fikk en vond og ekkel
følelse. Hun fikk også vondt i rompa. Det ble avsluttet ved at han kastet henne av og kom i
hånden sin. Han brukte ikke kondom. Det var en mann som Bile kjente som satt like foran
dem da dette foregikk. Han var mellom 30 og 40 år. Han fikk med seg hva som skjedde.
Han snudde seg et par ganger og så på dem. Han satt også og fulgte med på at ingen skulle
komme. Fornærmede opplevde det som han holdt vakt. Det var ingen andre på toget da
dette skjedde. Etter at de var ferdige gikk Bile frem til de andre som satt lengre foran bak
en dør. Det var på en måte to kabiner – to rom med dør mellom. Han kom raskt tilbake og
sa at hun måtte kle seg fordi de skulle gå av toget. Hun tenkte at hun burde blitt med toget
videre, men hun turte ikke å gjøre noe annet enn det de sa. Hun var så fjern og svak og
guttene var 18 år og farlige. Det var ett eller annet som fikk bena hennes til å gå. Hun vet
ikke hva som gikk gjennom hodet hennes. Hun husket hun var livredd for at de kunne
skade henne. Hun kjente dem ikke og visste ikke hva de kunne gjøre.
Etter at de gikk av toget gikk de langt. Fornærmede slet i bakkene da hun så vidt klarte å gå
fra før. Hun trodde klokken da var ca. 02-02.30. De stoppet utenfor noen blokker og lagde
en "joint".
"Gårdshus"-episoden – tiltalens post II
En av de andre guttene (tiltalte nr. 2 – rettens bemerkning) sa at han og fornærmede skulle
ta en snarvei og gå i forveien. Han tok henne med til et gammelt gårdshus i nærheten av en
skog. Han fikk henne til å sette seg ned rett foran døren på langsiden av huset. Han satte
seg ved siden av henne og de snakket. Døren var låst med hengelås. Foran huset var det
gress og det var noen steiner helt inntil huset. Han var ikke særlig mye høyere enn henne.
Hun beskrev hva han hadde på seg og hvordan han så ut, herunder at han hadde en skjev
fortann. Han sa han var 18 år. Hun trodde han var født i `95. Han sa ikke hva han het. Det
gjorde ingen av dem. Plutselig reiste han seg, dro ned buksen sin og sa at fornærmede
skulle suge han. Han tok tak i hodet hennes og sa "bare sug meg" og "smak på pikken
min". Han dyttet hodet hennes innpå "pikken". Hun sa svakt "nei". Han trengte ikke bruke
mye kraft siden hun ikke hadde så mye å stritte imot med. Han reiste henne opp og prøvde
seg på shortsen hennes forfra med hendene. Hun sa at hun hadde mensen. Da snudde han
henne rundt slik at hun ble stående med ryggen mot han. Hun sto da helt inntil huset. Han
sa at han ikke skulle putte den inn, men gjorde det likevel. Han tok tak i lårene hennes med
begge hender og så bare gjorde han det. Da hun sa "au", bare fortsatte han hardere, det vil
si fortere og lengre opp. Han brukte ikke kondom. Etter det tok han tak i håret hennes og
vred henne ned på bakken slik at hun måtte suge han igjen. Han dro ut "pikken" idet han
fikk utløsning, men hun fikk litt i munnen. Hun var på vei til å spytte det ut, men da sa han
"nei" og at hun skulle svelge det. Han holdt foran munnen hennes slik at hun ikke fikk
spyttet. Hun trodde hun fikk noe sæd på shortsen eller trusa. Dette overgrepet var enda
verre enn det på toget. Hun hadde en ekkel følelse i magen og veldig mye vondere i rompa.
Det føltes helt for jævlig å være henne. Han tok på seg klærne og gikk tilbake til de andre.
Han kom like etter tilbake og sa at de skulle gå å "smacke", noe som betyr å røyke joint,
med de andre.
De andre var ikke langt unna gårdshuset og de fikk vite hva som hadde skjedd da de kom
tilbake. Hun holdt da på å lukke glidelåsen på shortsen og guttene snakket på et annet
språk og lo. Den tredje gutten som ikke gjorde noe, slo han fra gårdshuset lett på hodet
mens de lo. Hun beskrev også den tredje personen ganske detaljert. Da de kom tilbake til
de andre ble jointen sendt rundt blant alle sammen. Da det var hennes tur tok hun to til tre
drag. Hun sendte den videre til Bile (tiltalte nr. 1) som sto med armen rundt henne. Han tok
noen drag og så fikk han henne til å ta to-tre drag til ved å stikke jointen i munnen hennes.
Hun opplevde at det var veldig viktig at hun skulle få mer i seg. Hun ble ganske borte og
merket at hun måtte spy. Bile holdt armen rundt henne og de andre var ved siden av. Det
var som å gå i en gjeng på en måte. Alle røyket og de fortsatte å gå.
"Gressplen"-episoden – tiltalens post I
Bile fikk henne etter hvert til å gå saktere slik at de kom litt bak de andre. Han åpnet
buksen sin og tok hånden hennes inn i buksa mens han sa "ta kuken min". Han dro ned
buksa og trusa litt. Penisen hans var stiv. Hun måtte runke han mens de gikk på veien, men
det gikk ikke så bra og han ble sur da hun ikke klarte mer. Da de kom til noe gress dyttet
han henne bortover på gresset. Han ba henne om å legge seg ned og han la seg ned ved
siden av. Han ba henne om å ta av seg klærne. Da hun bar lå der, tok han av henne alle
klærne. Hun tok kanskje opp knappen selv, før han begynte. Han dro også av sin egen
bukse. Han satte seg opp foran henne, tok tak i nakken hennes og holdt henne slik at hun
måtte suge han. Hun ville ikke og sa hun måtte kaste opp, men han begynte likevel. Hun
måtte etter hvert spre bena og ta på seg selv mens han runket foran henne. Han sa først at
han skulle sprute i henne i ansiktet. Så sa han at han skulle sprute henne i "fitta". Rett før
han kom tok han tak i hodet hennes og kom inn i munnen hennes. Han holdt foran munnen
hennes slik at hun ikke fikk spyttet ut. Hun tenkte at hvis hun ikke svelget så måtte de
gjøre det en gang til. Så derfor svelget hun det. Da dette skjedde følte hun seg helt "for
jævlig", at alt inne henne bare falt i bakken og at hun egentlig bare ville ta livet av seg selv.
Hun ga ikke uttrykk for dette overfor Bile. Hun var helt borte, sliten og klarte ikke gå
ordentlig. Hun så helt for jævlig ut fra før. Da dette pågikk var de andre gått i forveien. De
var ikke i nærheten da det skjedde. Da de var ferdige, dro han på seg buksa og sa "fort deg"
mange ganger. Hun lette etter trusen sin og fant den litt lengre borte på gresset. Hun puttet
trusa i vesken.
De begynte å gå etter de andre og tok dem etter hvert igjen. De gikk i ca. 2 minutter før de
kom til en blokk. Utenfor ventet han som bodde der. Hun beskrev hvordan blokken,
nærområdet rundt, oppgangen med heisen og hvor de gikk ganske detaljert.
Alle fire gikk inn i en leilighet hvor den fjerde afrikaneren bodde (tiltalte nr. 3 – rettens
bemerkninger). Han var rundt 20 år. Han var veldig høy, rundt 180 cm eller mer. Hun
beskrev også han ganske detaljert. Av han fikk hun et glass med noe å drikke. Hun trodde
det var med vann og vodka. Det sto en flaske vodka på bordet. Det var et
kjøkkenmelkeglass. Etter tre slurker begynte alt å snurre. Etter at hun hadde drukket litt
mer en halvparten, måtte hun spy. Hun var redd for å si ifra fordi hun følte at de kom til å
bli forbannet på henne. Da hun begynte å kaste opp i hånden sin, sa de at hun måtte løpe på
do. Hun gjorde det, men fikk spy på shortsen, i håret og litt på genseren. En av guttene
kom og spurte om det gikk bra. Hun vasket seg litt. Da hun kom inn i stuen fikk hun tilbud
om å legge seg litt på en seng som sto der. Hun fikk også servert brødskiver og vann.
Guttene gikk ut og røyket joint. Da hun lå på sengen husker hun ikke så mye. Hun bare lå
og halvsov og følte seg helt fjern. Da de satt i sofaen spurte han som bodde der hvor
gammel hun var. Hun svarte da at hun var 14 år. I dommeravhøret forklarte hun at hun ikke
var sikker på om han som bodde i leiligheten visste hvor gammel hun var. Hun husket da
ikke om de snakket om hennes alder da de var i leiligheten.
"Soverom"-episoden – tiltalen post III
Han som bodde i leiligheten sa hun kunne legge seg på et annet rom å sove. Han (tiltalte
nr. 3 – rettens bemerkning) fulgte henne inn på soverommet og la seg ned på sengen ved
siden av henne. Han åpnet buksen sin, tok tak i fornærmedes hånd og la den på "kuken"
sin. Han sa hun skulle runke han. Han fikk henne også til å legge seg mellom bena hans og
suge han. Hun begynte og så dro han henne over seg slik at hun ble liggende delvis mellom
beina hans og delvis oppå det ene beinet. Han holdt hodet hennes og beveget det opp og
ned. Hun sa at hun ikke klarte å suge han mer fordi hun holdt på å kaste opp. Han dyttet
henne bort, la henne ved siden av seg og begynte å åpne buksen hennes. Han prøvde først
"fitta", men hun sa hun hadde mensen. Da snudde han henne og stappet den inn i rompa
hennes. Hun sa "au" og at det gjorde vondt. Hun prøvde å få han til å stoppe, men han sa
"jeg skal bli ferdig" flere ganger og bare fortsatte. Det gjorde vondere enn med de andre
fordi han var mer hardhendt og hadde større "pikk". Hun fikk vondt i hele kroppen. Hun
snudde seg mot han da hun sa "au", men han bare snudde hodet hennes tilbake og fortsatte.
Til slutt trakk han seg ut og fikk utløsning i hånden sin. Han brukte ikke kondom. Når dette
skjedde følte hun at hun mistet seg selv og hadde en vond følelse i hele kroppen. Da han
var ferdig gikk han ut og sa at fornærmede bare skulle sove der og at han skulle vekke
henne om morgenen. Hun sovnet nesten og var som bevisstløs, men fikk likevel med seg
det som skjedde. I dommeravhøret endret hun sin forklaring noe i forhold til denne
episoden. Hun sa ikke der noe om runkingen. Videre sa hun ikke noe om at hun sa "au"
eller "nei". Hun forklarte at hun prøvde å dytte han bort, men at hun ikke vet om han
merket det fordi hun ikke hadde krefter i kroppen. Hun prøvde å dytte han bort ved å snu
seg mot han og ta hånden på låret hans. Hun sa også "slutt". Men han snudde hodet hennes
tilbake og fortsatte. Det skjedde to ganger. Så sa hun til han etter eller annet om at han
skulle bli ferdig. Hun følte seg bare hjelpeløs og lot det egentlig bare skje. Etterpå følte hun
seg for jævlig, ekkel og skitten over at hun hadde gjort dette mot seg selv. Hun hadde
vondt i rumpa, var sliten og nummen. Det føltes som om kroppen ikke hørte til henne
lengre. I politiforklaringen forklarte hun også først at hun måtte suge han etter at han hadde
tatt henne i rompa, men dette endret hun ved gjennomlesning. Hun mente da at hun ikke
hadde sugd han etterpå og at hun blandet med episoden på gressplenen.
Han som bodde der vekket henne tidlig neste morgen ca. kl. 05.20 og sa at dersom hun
skulle tilbake til Oslo kunne hun ta toget som gikk kl. 05.48. Hun svarte at det ville hun.
Hun hadde hverken shorts eller truse på seg. Hun tok på seg shortsen, men ikke trusa. Den
lå i vesken hennes etter overgrepet på gresset. Hun husket ikke hvordan hun kom seg til Tbanen. Hun tok først banen i feil retning før hun gikk av banen på Ellingsrud og tok den til
Oslo S. Politiet fant henne på Burger King på Jernbanetorget.
Til politibetjent Bie-Larsen sa hun at hun var redd for at guttene trodde at hun hadde vært
med på det. Det var hun ikke. Hun skjønte ikke hvorfor hun ikke gjorde mer. Hun sa bare
"nei" og "slutt" et par ganger.
Retten har fått opplyst at saken først ble etterforsket som en gruppevoldtektssak. Retten er
ikke i tvil om at denne opplevelsen for fornærmede har vært svært belastende. Det er
imidlertid ikke reist tiltale etter straffeloven § 192, men etter § 196 første ledd, hvis tiltale
ble endret under hovedforhandlingen av møtende aktor til også å omfatte § 196 annet ledd.
Retten behøver på denne bakgrunn ikke ta stilling til om den seksuelle omgangen ble
begått ved hjelp av trusler eller vold. For hver av de tiltalte skal det vurderes om
vedkommende forholdt seg i overenstemmelse med de objektive straffbarhetsvilkår i
nevnte straffebud, og om han utviste det nødvendige forsett. Det gjelder også de påberopte
straffskjerpende forholdene i § 196 annet ledd.
TILTALENS POST I – GJELDER TILTALTE BILE ELMI
Det første spørsmålet som retten må ta stilling til er om Elmi hadde seksuell omgang med
en person under 16 år jf. straffeloven § 196 første ledd slik som beskrevet i
tiltalebeslutningens post I, først på toget ("tog"-episoden) og senere på gressplenen i
nærheten av Granstangen ("gressplen"-episoden).
Etter prinsippet i straffeloven § 42 skal gjerningspersonen bedømmes ut fra sin egen
faktiske oppfatning av situasjonen. Et unntak fra regelen om faktisk villfarelse gjelder i de
tilfellene gjerningsmannens villfarelse var forårsaket av selvforskyldt rus. Da skal han
bedømmes som om han hadde vært edru. Om han i edru tilstand ikke ville ha bedømt
situasjonen feil kan han altså dømmes.
Tiltalte Elmi har i hovedtrekk bekreftet fornærmedes forklaring om tid og sted for kveldens
bevegelser. Han forklarte at han og de andre hadde røyket en del hasj og hang rundt på
Oslo S for å se om de kunne finne en fest de kunne være med på. Selv var han helt ødelagt
etter å ha røyket ca. 10 jointer. Han hadde også drukket noen pils og et par-tre vodka-shots
tidligere på kvelden. De så fornærmede på utsiden av Oslo S. De gikk bort og spurte om de
kunne bomme en røyk av henne. Mohamed (tiltalte nr. 2 – rettens bemerkning) snakket
med henne og spurte hva hun gjorde ute så sent. Hun svarte da at hun hadde problemer
hjemme. Bile overhørte denne samtalen. De snakket også om alder. Han var sikker på at
fornærmede sa hun var `97-er og var fra Lørenskog. Han vet ikke om de snakket om skole.
Han tilbød henne å bli med dem hjem til en venn og drikke. Det ville fornærmede. Han
fikk inntrykk av at fornærmede likte han og han hadde lyst til å kose seg. Han holdt derfor
rundt henne med armen. De gikk sammen til toget. Hun klarte å gå selv hele veien.
Da de kom på toget satte de andre seg litt foran, mens han og fornærmede satte seg litt
lengre bak. Først pratet de litt før de begynte å kline og slappe av. Det var hun som foreslo
at de skulle sitte bak og det var hun som tok initiativet til sex. Han la ikke merke til at hun
ikke ville. Hun smilte og var blid hele kvelden. Hadde han følt at hun ikke ville, så hadde
han ikke gjort noe med henne. Etter at de hadde klint 2-3 minutter begynte hun å ta på
kuken hans, først utenpå buksa. Da tenkte han at hun ville ha det. Han tok henne da med
lengre bak hvor hun først runket han (retten er usikker på om de satte seg bak med en
gang). Han sa at hun kunne suge han. Hun bøyde seg da ned og begynte å suge han. Hun
holdt på en stund, men hun ville ha mer. Hun begynte å ta av seg buksa, men sa at hun
hadde mensen. Han tenkte "æsj", men så foreslo hun at de kunne ha analsex. Han ville selv
aldri ha foreslått analsex siden han synes det er ekkelt. Han har ikke hatt det hverken før
eller siden. Men han var da spent. Hun gjorde han kåt. Det ble bare til at de hadde analsex.
Hun satt over han. Begge lagde orgasmelyder. Det er riktig at han slo henne på rompa. Hun
husket ikke at han kalte henne "hore", men hvis jenta tennes av det har det hendt han har
sagt det. Da han ble konfrontert med at han i avhør hadde forklart at han likte å slenge ute
slike kommentarer når han har sex, benektet han ikke det i retten. Han forklarte videre at
han tok ned sin bukse og hun tok ned sin. Hun sa aldri at hun ikke ville ha sex. Det så ut
som hun koste seg mer og mer. Han mente hun må ha sittet mot han fordi de klinte og hun
holdt rundt han. Det var hun som tok kontroll. Han husket ikke at han tvang hodet hennes
ned på "kuken". Etter at han fikk utløsningen kledde de på seg selv. Han brukte ikke
kondom. De gikk deretter av toget. Han trodde at han og fornærmede røyket en joint på
veien til leiligheten.
De må ha stoppet opp ca. halvveis ved noen benker. Dette mente han fordi det ble funnet
en røykpakke og en sneip med hans fingeravtrykk der. Han husket ikke at Mohamed og
fornærmede var borte. Alle var ruset. Ved benkene røyket de mer hasj.
Han mente at det ikke var noe mer seksuelt mellom han og fornærmede etter toget. Ved den
lille plenen mente han at ingenting kunne ha skjedd. Han tviler på at det med gressplenen
skjedde overhodet. Det gir ikke mening. Det var kun 25 til 30 minutter siden han hadde fått
utløsning. Han klarer ikke å få utløsning så fort igjen. Det må minst gå 2 timer. Han kunne
ikke huske eller forklare hvorfor de kom noen minutter senere til leiligheten.
Han husket at de kom samlet til leiligheten. Abdi (tiltalte nr. 3) ventet på dem i leiligheten.
De skulle røyke sammen. De rullet en joint og gikk ut for å røyke. Deretter la han seg for å
sove. Fornærmede var helt fin fra toget og bort til leiligheten. Hun kunne gå selv og gjøre
alt. Han fikk inntrykk av at hun likte seg. I leiligheten byttet hun musikk. Hun var ikke like
borte som han. Han så ikke at fornærmede drakk noe alkohol i leiligheten. Han så ikke at
noen andre hadde seksuell kontakt med fornærmede heller. Neste dag hadde han spurt Abdi
om noe hadde skjedd mellom dem. Det hadde han benektet. I første avhør med politiet
opplyste han om navnet på personen på toget. Dette gjorde han fordi han mente han kunne
bekrefte at den seksuelle omgangen var frivillig. Han forklarte med en gang at de hadde
hatt analsex. Han har sex med jenter som liker han. Han er ikke så nøye på hvor det skjer.
Han var interessert i fornærmede der og da.
Retten finner det ikke tvilsomt at tiltalte Elmi og fornærmede hadde seksuell omgang i
form av oralsex og analsex på toget og at fornærmede da var under 16 år. Følgelig er det
objektive vilkåret for straff oppfylt etter straffeloven § 196 første ledd. Retten finner også
at dette skjedde med viten og vilje fra Elmis side slik at også skyldkravet er oppfylt. Retten
kommer tilbake til om straffrihetsgrunnene i straffeloven § 196 tredje og fjerde ledd
eventuelt kommer til anvendelse.
"Gressplen"-episoden mener tiltalte Elmi ikke kan ha funnet sted. Det vises til hans
forklaring ovenfor. Etter en samlet vurdering har retten likevel funnet det bevist utover
enhver rimelig tvil at Elmi og fornærmede hadde oralsex på gressplenen. Retten har i
denne vurderingen lagt avgjørende vekt på fornærmedes forklaring som underbygges av
flere forhold. Tiltaltes forklaring er svært detaljert og sammenhengende, og hun har i
hovedlinjene vært konsistent helt fra hun ble funnet av politibetjent Pervane på
Jernbanetorget neste morgen, i samtale med politibetjent Bie-Larsen, hva hun fortalte til
voldtektsmottaket og senere på dagen til politibetjent Tangen og noen måneder senere i
dommeravhøret. Hun klarte å gjenfinne flere av stedene hvor hun hadde vært den natten og
noen av stedene ble bekreftet med biologiske spor jf. sakkyndiguttalelsen fra
Folkehelseinstituttet av 7. oktober 2014. Selv om det ikke ble funnet biologiske spor på
gressplenen, bekrefter andre biologiske funn fornærmedes forklaring i hovedtrekk. Det
vises her til funn av røykpakke og sneip ved benkene samt sæd fra tiltalte Mohamed
utenfor gårdshuset. Det vises også til at sporhund markerte for biologiske spor på
gressplenen. Politibetjent Tangen fant fornærmede pålitelig. Videre har både tiltalte Nur Ali
og Mohamed bekreftet at Elmi og fornærmede kom 10 minutter senere til leiligheten enn
det Mohamed og Omar gjorde. På voldtektsmottaket ble det funnet et gresstrå på
fornærmedes kjønnslepper jf. sakkyndiguttalelsen fra Folkehelseinstituttet av 7. oktober
2014. Ut fra fornærmede og de tiltaltes forklaring i retten er det vanskelig å se at dette
gresstrået kan ha kommet fra andre steder enn "gressplen"-episoden. Dette stemmer med
fornærmedes forklaring om at hun måtte ta av seg trusen på plenen, at hun måtte lete etter
den før hun fant den og puttet den i veska hvor hun fant den neste morgen. Tiltaltes
forklaring bærer preg av å være tilpasset og relativt vag. Retten finner det påfallende at han
husker så dårlig det som ikke er til hans fordel. Tiltalte har forklart at episoden ikke kan ha
funnet sted fordi han fikk utløsning på toget og at det derfor var for tidlig for han å få
utløsning igjen. Dette finner ikke retten å legge avgjørende vekt på. Det er ingen faktum i
saken som bygger opp om dette. Videre har forsvarer påstått at Elmi har forklart seg
sannferdig om "tog"-episoden og stilt spørsmålet hvorfor han da ikke skulle fortelle
sannheten om "gressplen"-episoden. Til det vil retten bemerke at det var et vitne til det som
skjedde på toget slik at det var vanskelig for Elmi å benekte dette. Retten finner heller ikke
å legge avgjørende vekt på at tiltalte i sin forklaring sa at fornærmede ga han oralsex ved
broen og på den måten knytter seg selv til "gressplen"-episoden. Det er ingen andre
momenter som støtter opp om at dette var tilfellet. Retten finner at tiltalte Mohamed må ha
husket feil da han forklarte dette. Retten finner også at oralsexen skjedde med viten og
vilje fra Elmis side. Hans skal som nevnt bedømmes som om han var edru.
Retten går så videre til å vurdere om de straffskjerpende momentene i straffeloven § 196
annet ledd kommer til anvendelse.
§ 196 annet ledd bokstav a) – ble handlingen begått i fellesskap?
Retten finner det bevist at også Mohamed hadde seksuell omgang med fornærmede i løpet
av kvelden. Det vises her til brev fra advokat Lozic av 21. mars 2015 hvor tiltalte
Mohamed erkjente å ha seksuell omgang med fornærmede, men at han mente seg ikke
straffskyldig idet han ikke visste eller burde ha visst at hun var under 16 år. Om den
seksuelle omgangen kun var oralsex eller også innbefattet analsex tar retten ikke stilling da
spørsmålet ikke sto for retten. Saken mot Mohamed ble utsatt som følge av at han ikke
møtte.
Det aktuelle spørsmålet for retten er om det er tilstrekkelig nærhet i tid mellom Elmi og
Mohameds seksuelle omgang med fornærmede og om de bidro til hverandres overgrep.
Retten mener at det må noe mer til enn passiv viten om andres seksuelle omgang med
fornærmede for å si at handlingen ble begått i fellesskap. Det må kunne bevises at det
foreligger positiv tilskyndelse til den andres handling, enten fysisk eller psykisk. Generelt
er det slik at det ikke er tilstrekkelig at en person i ord eller handling gir uttrykk for at han
ikke har noe imot at handlingen blir foretatt. Å være en interessert tilskuer er ikke
medvirkning. Det kreves i alminnelighet en positiv tilskyndelse.
Den seksuelle omgangen som tiltalte Elmi og Mohamed hadde med fornærmede var
sekvensiell, men skjedde innenfor et tidsrom på innenfor en time. Først hadde Elmi
seksuell omgang med fornærmede på toget. Det er ingen opplysninger som tilsier at Omar
eller Mohamed tilskyndet til slik seksuell omgang. Det vises til at de satt lengre foran i
toget, bak en dør. Videre har både fornærmede og Elmi forklart at de ikke trodde de andre
fikk med seg det som skjedde. Retten finner ikke at § 196 annet ledd bokstav a) kommer til
anvendelse på "tog"-episoden.
Retten finner det heller ikke bevist utover enhver rimelig tvil at Elmi tilskyndet at
Mohamed hadde seksuell omgang med fornærmede eller at Omar eller Mohamed
tilskyndet at Elmi senere hadde seksuell omgang med fornærmede på gressplenen. Det er
mulig at Mohamed fikk kunnskap om at Elmi og fornærmede hadde hatt seksuell omgang
da de gikk av toget og at Elmi forsto at Mohamed og fornærmede hadde seksuell omgang
ved gårdshuset. Fornærmede har forklart at hun mente at Elmi var klar over dette. Hun har
forklart at hun kneppet shortsen da hun kom tilbake og Omar klappet Mohamed på hodet
og de lo. Selv om retten skulle legge til grunn at de hadde en slik kunnskap, finner ikke
retten at straffeloven § 196 annet ledd bokstav a) kommer til anvendelse. Det er ingen
opplysninger som bygger opp om at Elmi og Mohamed overvar og tilskyndet den andres
seksuelle omgang med fornærmede. Heller ikke fornærmede har forklart dette. Det var
ikke siktlinje fra benkene til gårdshuset og i forhold til episoden på gressplenen har også
fornærmede forklart at de andre hadde gått i forveien. Retten finner det heller ikke bevist at
de oppmuntret til hverandres omgang med fornærmede. De ulike hendelsene fremstår for
retten som sekvensielle både i tid og sted og retten finner det det ikke bevist utover enhver
rimelig tvil at de ble begått i fellesskap slik loven krever.
§ 196 annet ledd bokstav b) – ble handlingen begått på en særlig smertefull eller særlig
krenkende måte?
Aktor har påstått at handlingen på toget og på gressplenen ble begått på en særlig
krenkende måte for fornærmede.
Hvilke handlinger som skal gis en slik karakteristikk, er relativt. Fornærmedes alder og
utrustning skal stå sentralt i vurderingen. Følgende eksempler på overgrep mot barn er
hentet fra NOU 1991: 13 s. 35:
«Som eksempel kan nevnes overgrep som innebærer særlig smertefull inntrengning i skjeden eller
endetarmsåpningen. Som eksempel på overgrep som er begått på en særlig krenkende måte, kan
nevnes oral- sexovergrep og overgrep som medfører at det skjer sædutløsning på barnets kropp. Også
inntrengning i skjeden eller endetarmsåpningen med gjenstander kan oppleves som særlig krenkende.»
Retten finner etter en samlet vurdering at den seksuelle omgangen skjedde på en særlig
krenkende måte for fornærmede. Tiltalte Elmi må ha forstått at fornærmede var sårbar da
han ba henne bli med dem. Hun var alene på Oslo S på natta og hadde ingen steder å gå.
Hun hadde ifølge Elmi fortalt at hun hadde problemer hjemme. I tillegg var hun
ruspåvirket. Tiltalte og hans venner ga henne videre mer hasj på Oslo S. Det er ikke bevist
at det var fornærmede som tok initiativet til den seksuelle omgangen på toget. At den
seksuelle omgangen besto i at hun sugde han og at han deretter hadde analsex, tilsier etter
rettens oppfatning at det ikke var tilfelle. Dette er former for sex som primært tilfredsstiller
gutten. Hun hadde også mensen. Det har også formodningen mot seg at fornærmede ønsket
å ha sex med en voksen mann til stede i vognen. Retten legger til grunn at fornærmede på
grunn av sin sårbarhet, ruspåvirkethet og respekt/frykt for de eldre guttene ikke turte/klarte
å ta til motmæle og at hun ikke hadde noe ønske eller intensjon om å ha seksuell omgang
med tiltalte. Hun har forklart at hun også prøvde å si ifra at hun ikke ønsket seksuell
omgang med han. Hun sa blant annet at hun hadde mensen. På toget var det en bekjent av
tiltalte Elmi til stede da de hadde seksuell omgang. Dette må ha vært svært ydmykende for
fornærmede. I tillegg risikerte de at det kom andre inn i vognen. Muligheten for at noen
skulle oppdage hendelsen vær nærliggende og tanken på det må også ha vært ydmykende
for fornærmede. Det ble heller ikke brukt kondom. Utnyttelseselementet fremstår som
sterkt i saken. I tillegg til de tidligere nevnte momentene om hennes sårbarhet og
ruspåvirkethet, vises det til at det hverken forelå noe kjæresteforhold til fornærmede og at
det heller ikke var noen følelsesmessig tilknytning. Det er også alvorlig at den seksuelle
omgangen besto i samleie, oralt og analt.
Når det gjelder "gressplen"-episoden finner ikke retten det bevist utover enhver rimelig tvil
at tiltalte Elmi fikk utløsning i fornærmedes munn og at hun måtte svelge dette. Det vises
for det første til at retten ikke skal legge til grunn at det ble benytter vold eller trusler jf. at
tiltalen er tatt ut i forhold til straffeloven § 196. Videre fremgår det av sakkyndiguttalelsen
fra Folkehelseinstituttet av 7. oktober 2014 at det ikke ble funnet biologiske spor i
munnhulen. Det er mulig at disse ble borte som følge av inntak av drikke og mat, men
dette er ikke nærmere belyst i retten. Retten har også sett hen til at tiltalte har forklart at
han ikke er i stand til å få utløsning igjen etter så kort tid. Enhver rimelig tvil skal komme
tiltalte til gode. Retten finner likevel at handlingen var svært krenkende for fornærmede.
Hun ble kledd naken på en offentlig plen med flere boligblokker i nærheten og bedt om å
suge han. Hun hadde også blitt "skjenket" mer hasj av tiltalte Elmi slik at hun var enda
mindre i stand til å ta til motmæle enn ved episoden på toget. Hun var nå alene med tiltalte
på et sted hun ikke var kjent. For øvrig gjelder de andre momentene som det ble vist til ved
"tog"-episoden.
Retten mener at Elmi i edru tilstand ville ha forstått at den seksuelle omgangen som
beskrevet ovenfor var svært krenkende for fornærmede. Straffeloven § 196 annet ledd
bokstav b) kommer til anvendelse.
§ 196 annet ledd bokstav d) – har fornærmede fått betydelig skade på legeme eller helse
som følge av handlingen?
Hva som nærmere ligger i begrepet "betydelig skade på legeme og helse" er definert i
straffeloven § 9. Også "alvorlig psykisk skade" er omfattet av § 9. Hva som nærmere ligger
i begrepet er presisert av Høyesterett i Rt. 2006 s. 1021 på følgende måte:
(14)
I forarbeidene til straffeloven § 9 heter det (Ot.prp.nr.20 (1991-1992) kapittel 3.7.3):
« Departementet vil bemerke at det er riktig som påpekt av Riksadvokatens at begrepet
«alvorlig psykisk skade» i utgangspunktet er noe upresist, og at det ikke tilsvarer noen kjent
medisinsk eller rettsmedisinsk diagnose eller juridisk uttrykk. Departementet ser likevel ikke
dette som noen avgjørende innvending mot forslaget. Det er ikke mulig å gi en fullstendig
avklaring av begrepets innhold verken i lovteksten eller i motivene. Departementet tar
likevel sikte på å gi noen utgangspunkter for tolkningen, jf spesialmotivene i kapittel 10. Det
nærmere innholdet i den rettslige standarden må avklares gjennom rettspraksis.»
(15)
I spesialmotivene til § 9 uttaler departementet:
«Departementet foreslår at uttrykket «sindssyg» erstattes med uttrykket «påført alvorlig
psykisk skade». I dette ligger en realitetsendring. Etter gjeldende rett omfatter begrepet
«sindssyg» bare psykisk sykdom som er så alvorlig at den kan betegnes som en psykose.
I arbeidsgruppens utredning er alvorlig psykisk skade forklart slik (s 22):
«Med alvorlig psykisk skade siktes, foruten psykoser, til slike tilstander som alvorlige og
langvarige depresjoner, tvangs- og angstnevroser, spiseforstyrrelser og lignende. Derimot er
uttrykket ikke ment å omfatte slike tilstander som lettere depresjoner,
konsentrasjonsproblemer, irritabilitet og letter angsttilstander.»
Departementet viser til dette.»
Fornærmedes psykolog, Bente Berglund, har gitt fornærmede diagnosen posttraumatisk
stresslidelse. Høyesterett sa i ovennevnte dom at
"ikke alle former for lidelser som går inn under denne diagnosen, anses som «alvorlig psykisk skade» i
forhold til definisjonen i straffeloven § 9. Spørsmålet må vurderes konkret på bakgrunn av
alvorlighetsgrad og varighet."
I Rt. 2006 s. 1021 hadde fornærmede hatt diagnosen i flere år. I vårt tilfelle er det litt uklart
for retten når diagnosen ble stilt. Psykologen mener at det er vanskelig å si noe om
prognosen, men at de aller fleste blir bedre. Hun mener at fornærmede vil ha behov for
behandling og terapi i lang tid fremover, i hvert fall i ett år.
Retten mener at dette ikke er tilstrekkelig lang tid til å konkludere med at fornærmede har
fått en betydelig skade på legeme og helse. Videre er det uomtvistet at fornærmede også i
forkant av hendelsen hadde utfordringer, dels av alvorlig art. Dette er bekreftet av
fornærmedes far i retten. Hun var innesluttet, hadde problemer med venner og selvtilliten.
Hun drev med selvskading uten at dette er belyst nærmere. Hun hadde tidligere opplevd en
situasjon hvor hun ble forsøkt dratt inn i en bil da hun gikk i 6. klasse. Hun har forklart at
dette gjorde at hun ble veldig redd, usikker og innelukket. Fornærmede forklarte i
dommeravhøret at hun har hatt det vanskelig med veldig mange folk egentlig. Hun begynte
å drikke alkohol i 8. klasse, men i februar i 9. klasse begynte hun å drikke på ordentlig.
Hun begynte da også å røyke og snuse. Sommeren 2014 begynte hun også å røyke hasj,
noe hun likte ganske godt. Hun drev med det en måned eller to før hendelsene som er
omfattet av tiltalen hendte. Hun forklarer at hun drakk alkohol ganske ofte og at hun brukte
hasj noen ganger i uken kanskje. Hun drakk alkohol i hvert fall i helgene. Hun drakk seg
ikke "drita" hele tiden, men en gang kom hun full på skolen og hun drakk et par slurker før
hun gikk på skolen og et par når hun kom hjem. Hun har også forklart at faren i løpet av
våren og sommeren 2014 ved to anledninger hadde berørt henne på en måte som var over
grensen. Han hadde tatt/klemt henne på rompa utenpå klærne. Den siste gangen var på en
ferietur i Hellas. Det var det som fikk henne til å stikke av. Hun stakk av den dagen hun
kom hjem fra Hellas. Foreldrene skilte lag ved påsketider 2014. Foreldrene hadde egentlig
en 50-50 samværsavtale, men den har fornærmede trenert. Hun har stort sett bare bodd hos
far etter bruddet. Hun har i lengre tid hatt et anstrengt forhold til mor. De bare krangler og
hun vil ikke være hos henne. Dette er forhold som retten mener også kan ha en betydning
for fornærmedes utfordringer i dag. Om og i hvilken grad de har hatt betydning er ikke
belyst for retten. Psykolog Berglund forklarte at dette var forhold som de ikke hadde gått
inn på i terapien da fokuset til fornærmede i behandlingen var overgrepene som er omfattet
av tiltalen.
Retten finner etter dette at straffeloven § 196 annet ledd bokstav d) ikke kommer til
anvendelse. Det er imidlertid ikke tvilsomt at handlingene har hatt alvorlige konsekvenser
for fornærmede, men de vil retten komme tilbake til i straffutmålingen.
Kommer straffeloven § 196 tredje ledd til anvendelse for tiltalte Elmi?
Aktsomhetskravet i straffeloven § 196 tredje ledd er meget strengt, jf. plenumsavgjørelsen
i Rt-2005-833 avsnitt 88. Det fremgår her blant annet at dette er "et meget strengt kriterium,
hvor siktede må utvise aktivitet for å bevise at han er uskyldig ved å redegjøre for konkrete
omstendigheter som kan underbygge at han har vært aktsom i relasjon til fornærmedes alder ".
Det er i forlengelsen av dette vist til Innstilling fra Straffelovrådet om revisjon av
straffelovens bestemmelser om forbrytelse mot sedeligheten, der det blant annet framheves
at ingen uaktsomhet må legges gjerningsmannen til last, og der det legges vekt på at det er
en meget streng bedømmelse som skal legges til grunn.
Høyesterett har i flere avgjørelses slått fast at det ved aldersvurderingen er uaktsomt bare å
bygge på den fornærmedes opplysninger om alder. Retten viser til Rt-2008-867 avsnitt 33.
Retten mener at tiltalte Elmi ikke gjorde tilstrekkelig for å avdekke fornærmedes alder.
Han har forklart at hun fortalte at hun var ´97-er, men han sjekket ikke nærmere om
hvilken type skole hun gikk på og ba heller ikke om å få se legitimasjon. Det var flere
forhold som retten mener gjorde at han burde ha undersøkt nærmere. Tiltalte kjente ikke
fornærmede. De vitnene i retten som har erfaring med ungdom mener at fornærmede var
gjennomsnittlig i alder og utvikling. Det vil si at det ikke var grunn til å si at hun så mye
eldre ut enn det hun var. Videre forklarte hun at hun ikke ville hjem fordi hun hadde
problemer hjemme. Han gjorde ingen nærmere undersøkelser om dette eller hvor hun
bodde foruten at hun var fra Lørenskog. På denne bakgrunn mener retten det var uaktsomt
av tiltalte å legge til grunn at fornærmede var over 16 år gammel. Fritaksbestemmelsen i
straffeloven § 196 tredje ledd kommer ikke til anvendelse.
Kommer straffeloven § 196 fjerde ledd til anvendelse for tiltalte Elmi?
I Rt-2005-1651 i avsnitt 13 uttalte av Høyesterett at det må foreligge «særlige forhold» for
at det skal bli idømt straff der de som hadde den seksuelle omgangen var omtrent
jevnbyrdige i alder og utvikling. Bestemmelsen i fjerde ledd har sin begrunnelse og
berettigelse i at det vil være støtende å reagere med straff når tiltalte og fornærmede er
omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling. Ved den konkrete vurderingen pekte
førstvoterende i avsnitt 17 på at relevante momenter i vurderingen blant annet vil være
aldersforskjellen, om det foreligger et kjæresteforhold og utnyttelse av situasjonen. Det
heter så: «Særlig vil det forhold at den fornærmede er utnyttet, kunne lede til at straff ikke
bør falle bort». Disse uttalelsene er fulgt opp og nyansert i senere avgjørelser, se særlig
Rt-2007-40 avsnitt 20 og 21, Rt-2010-669 avsnitt 18, Rt-2011-1428 avsnitt 18,
Rt-2013-601 avsnitt 48 og Rt-2013-734 avsnitt 21.
Aldersmessig er tiltalte og fornærmede i utgangspunktet innenfor det intervallet som
rettspraksis har akseptert som likeverdig i alder og utvikling. Det er tre år mellom dem. Det
avgjørende for retten er da å vurdere om utnyttelseselementet fra Elmis side er så sterkt at
det likevel er grunn til å ilegge straff. Retten viser her til sin vurdering ovenfor hvor det
konkluderes med at den seksuelle handlingen var særlig krenkende for fornærmede. Retten
mener at det foreligger et klart utnyttelseselement i denne saken og at dette er ganske
sterkt, og at det blir sterkere utover natten. Retten finner derfor ikke å frifinne tiltalte Elmi
etter straffeloven § 196 fjerde ledd.
Tiltalte Elmi blir etter dette å domfelles for to overtredelser av straffeloven § 196 første
ledd jf. andre ledd bokstav b).
TILTALENS POST I – GJELDER TILTALTE ABDIRIZAK NUR ALI
Det første spørsmålet som retten må ta stilling til er om tiltalte Nur Ali hadde seksuell
omgang med en person under 16 år jf. straffeloven § 196 første ledd slik som beskrevet i
tiltalebeslutningens post III – "soveroms"-episoden.
Tiltalte Nur Ali ønsket ikke å avgi forklaring for retten. I stedet ble hans politiforklaring
lest opp og delvis avspilt. Nur Ali forklarte der at han denne natten satt hjemme alene. Han
ventet på kompisene sine som hadde vært på byen og som skulle overnatte hos han. Han
husket at han gikk ut på verandaen. Han så da Omar og Mohamed først. Han gikk ned for å
møte dem. De sa at Bile hadde forsvunnet og sa at han kanskje var blitt stoppet av politiet.
Etter ca. 5-10 minutter kom Bile sammen med en jente. Det var første gang han så
fornærmede. Hun hadde ingen steder å gå, så han lot henne sove hos han for å være snill.
De gikk sammen opp i leiligheten og alle satte seg i sofaen. Hun snakket med de andre og
alt virket helt vanlig. Det tok litt tid før han snakket med henne. Hun fikk ikke noe alkohol
fordi de hadde så lite. Klokken var da 3-4 tiden på natten og de andre var utslitt. De hadde
vært på byen hele dagen. Han selv drakk totalt 3-4 shots absolutt vodka den kvelden. Han
vet at han hadde kontroll. Han visste hva som skjedde hele tiden. Han tilbød henne
etterhvert et sted å sove. Han spurte om hun ville bli med på rommet og hun ble med. Han
holdt henne ikke i hånden. Hun ble med frivillig. Han forsto det som om de var enige. Han
ga henne et tilbud og hun takket ja. Det virket ikke som hun hadde drukket så mye. Hun
virket hverken sløv eller full. Hun virket vanlig. Hun spydde ikke hjemme hos han og det
var ingen tegn til at hun var dårlig da hun var hjemme hos han. Dette rettet hans forsvarer i
brev av 15. oktober 2014. Det riktige var at fornærmede hadde spydd hjemme hos tiltalte
Nur Ali, men han husket ikke helt når, hvordan eller hvor det skjedde. Han forklarte videre
at hun den kvelden var bevisst og klarte å svare og kommunisere. Hun var hverken sur
eller glad. De andre satt i stuen da de gikk inn på soverommet. Han dro igjen døren, men
låste den ikke. Det ble ikke snakket om hva som hadde skjedd tidligere den kvelden,
hverken av guttene eller fornærmede. Da de kom inn på rommet begynte begge å kle av
seg selv. Litt tidligere i avhøret forklarte han at de kledde av hverandre. Hun begynte å
runke han. Senere hadde de samleie. Det virket ikke som hun ikke ville ha sex, mer som
om hun ville ha sex. Hvis hun hadde sagt nei, hadde han sluttet. Han husket at de hadde en
vanlig samtale før de gikk inn på rommet. Da hun begynte å kle av seg så tenkte han at det
var greit. Hun husker ikke hvem som tok initiativ til runkingen. Når dette skjedde hadde
ingen av dem klær på. Det skjedde i sengen. Han fikk utløsning som «renser kuken» når
hun runket han. Den andre utløsningen som «lager barn» fikk han senere inni henne.
Samleiet fant sted ved å bruke stillingen «doggy-style». Forsvareren har i brev av 15.
oktober 2014 forklarte at med dette mente tiltalte at han lå på siden bak henne. Begge tok
initiativ til dette. Han mente at hun ikke ville ha tatt av seg klærne hvis hun ikke hadde
villet ha sex. Hun sa noe under samleiet, men han husker ikke hva dette eventuelt var. Han
var utslitt og hadde drukket litt selv også. Hun lagde ikke noen lyder når de hadde sex. Hun
hadde mensen. Det skjønte han da han så tampongen da hun kledde av seg. Han spurte om
det var greit å ha analsex. Hun sa det var greit. Han fikk utløsning inne i henne. Han vet
ikke hvordan han skulle vite om hun var redd for å si nei eller ikke turte å si nei. Han stoler
på folk når de sier det er greit. Etter utløsning så spurte han henne om hun ville ha mat. Det
ville hun ikke. Hun ville bare sove. Han sa hun kunne sove der litt og at han kunne vekke
henne ved 6-7 tiden. Han gikk deretter ut i stua og drakk litt mer. De hadde det gøy og
hørte på musikk. Han sa ingenting om at de hadde hatt sex. De andre spurte om de hadde
hatt sex, men han svarte at det hadde de ikke fordi hun hadde mensen. Han vekket
fornærmede i 6-7 tiden og sa at det kanskje var på tide å komme seg hjem og at t-banen
hadde begynt å gå. Hun sto da opp og dro. Han husket ikke om fornærmede på natten
hadde sagt noe om hvor hun gikk på skole eller hvor gammel hun var. Han husket heller
ikke om han spurte om dette. Han trodde hun var 17-18 år. Han visste ikke at hun var 14 år.
Noen hadde sagt hun var 16-17 år. Han trodde det var Bile.
På dette tidspunktet på natten finner retten at fornærmede var godt ruset på hasj. Det vises
til fornærmedes egen forklaring som støttes av den sakkyndige rapporten. Hennes
forklaring støttes også delvis av de andre tiltalte som har forklart om hasjrøyking tidligere
på kvelden. Retten finner det ut fra den totale bevisførselen at fornærmede ble med tiltalte
Nur Ali inn på soverommet hvor hun først runket han før de hadde analsex hvor Nur Ali
kom inne i henne. Dette støttes av de biologiske sporene i sakkyndiguttalelsen fra
Folkehelseinstituttet av 7. oktober 2014. Retten finner det ikke bevist utover enhver rimelig
tvil at fornærmede først hadde oralsex med Nur Ali. Det vises her bl.a. til hennes endrede
forklaring rundt oralsex i etterkant av analsexen, tiltaltes forklaring om at han ikke liker
oralsex og at det ikke ble funnet biologiske spor i så henseende. Retten mener også at disse
seksuelle handlingene fant sted med vitende og vilje fra Nur Ali side. Det har han heller
ikke benektet.
Retten finner videre at det var uaktsomt av tiltalte å legge til grunn at fornærmede var over
16 år. Straffeloven § 196 tredje ledd kommer derfor ikke til anvendelse. Tiltaltes har selv
forklart han ikke husket om han spurte hvor gammel hun var eller gjorde andre
undersøkelser i forhold til hennes alder. Dette er noe han pleier å gjøre og det var en feil at
han ikke gjorde denne kvelden. Det var ikke aktsomt kun å legge til grunn Elmis uttalelser
om at hun var 16 år.
Retten finner imidlertid ikke at straffeloven § 196 annet ledd bokstav b) eller d) kommer til
anvendelse. I forhold til bokstav d) viser retten til sin vurdering på side 13 følgende som
gjelder tilsvarende for tiltalte Nur Ali. Når det gjelder bokstav b) mener retten at det var et
klart element av utnyttelse fra Nur Alis side da han hadde seksuell omgang med
fornærmede. Det vises her til at hun var sterkt beruset, ikke hadde noen andre steder å gå
og befant seg i en leilighet med fire eldre gutter som hun ikke kjente. Slik som fornærmede
fremsto på dette tidspunktet mener retten at Nur Ali benyttet seg av hennes manglende
motvilje og evne til klart å gi uttrykk for at hun ikke ville. Det vises også her til at de ikke
kjente hverandre fra før og det var heller ingen følelser involvert. Når det er sagt, kan ikke
retten se at selve den seksuelle handlingen i form av runking og analsex inne på
soverommet var "særlig krenkende" for fornærmede. Slik retten ser det stiller denne
handlingen seg forskjellig fra de handlingene som tiltalte Elmi utsatte henne for.
Tiltalte Nur Ali var nesten seks år eldre enn fornærmede slik at straffeloven § 196 fjerde
ledd ikke kommer til anvendelse.
Tiltalte Nur Ali blir etter dette å dømmes for en overtredelse av straffeloven § 196 første
ledd.
Straffeutmåling
Tiltalte Elmi skal etter dette dømmes for to overtredelser av straffeloven § 196 første ledd
jf. annet ledd bokstav b), mens tiltalte Nur Ali skal dømmes for en overtredelse av
straffeloven § 196 første ledd.
Maksimalstraffen i straffeloven § 196 ble økt fra 5 til 6 år ved lovendring som trådte i kraft
25. juni 2010, det vil si før den straffbare handling fant sted. Det fremgår av forarbeidene
til lovendringen (Prp.97L 2009-2010) at lovgiver ønsket en skjerpelse av straffenivået.
Forarbeidene har også anvisninger på nye normalstraffenivåer. Av proposisjonens kapittel
5.5.2.1 framgår det at:
"Den seksuelle lavalderen på 16 år gir uttrykk for at barn under 16 år ikke har forutsetningene
for å gi straffriende samtykke til seksuell omgang. Selv om en del av sakene kan være av en
annen karakter enn etter bestemmelsen om seksuell omgang med barn under 14 år, kan også
seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år være alvorlige straffbare forhold. Men graden av
straffverdighet vil kunne variere avhengig av fornærmedes og gjerningspersonens alder,
utvikling og forhold seg imellom.
Departementet mener normalstraffnivået for seksuell omgang som består i samleie, jf. § 206 der
det verken foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være rundt fengsel i 6
måneder. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.
Bestemmelsen om seksuell omgang med mindreårige inneholder ikke noe vilkår om tvang,
utnyttelse eller maktmisbruk. Det bør derfor ikke være formildende i straffutmålingen at den
seksuelle omgangen ikke er oppnådd ved slike midler. Er den det, er dette straffskjerpende og
kan gi grunnlag for å anvende andre straffebestemmelser i konkurrens. "
Ved straffutmålingen i nærværende sak skal det altså ikke legges til grunn at fornærmede
ble utsatt for vold og tvang, slik hun forklarte i politi- og dommeravhøret. Det er likevel
flere momenter ved den seksuelle omgangen de tiltalte foretok natt til 30. juli 2014 som har
betydning for straffutmålingen. For tiltalte Elmis del har det betydning at fornærmede
nærmest ble truet til å røyke mer hasj på vei fra toget til leiligheten, noe som formodentlig
ble gjort for å minske hennes evne og vilje til å motsette seg ytterligere seksuell omgang.
Retten bygger her på fornærmedes forklaring. Og selv om det legges til grunn at
fornærmede ikke ble utsatt for vold og tvang, hadde hun på gressplenen med Elmi og
senere på soverommet med Nur Ali, i sløv, ruset tilstand, få reelle muligheter for å slippe
unna. Retten finner det klart straffskjerpende at det i betydelig grad har funnet sted en
utnyttelse av fornærmede fra begge de tiltaltes side, hvor hun ikke så seg i stand til å
motstå handlingene og for episoden på toget og gressplenen, under svært krenkende og
ydmykende omstendigheter. Det vises her til det som er nevnt om dette under
skyldspørsmålet.
Videre har handlingene hatt alvorlige konsekvenser for fornærmede. Det vises her til det
som fremgår nedenfor under oppreisningsspørsmålet nedenfor. Det må også få betydning
for straffutmålingen. Media ppmerksomheten som følge av overgrepenes karakter har også
vært svært belastende for fornærmede. Retten legger i skjerpende retning videre vekt på at
det ikke var noe forhold mellom de tiltalte og fornærmede i forkant. Det var heller ikke
følelser involvert. Det er også straffskjerpende at det ikke ble benyttet kondom og at de
seksuelle handlinger var samleie. For Nur Ali er det også skjerpende at det er seks års
aldersforskjell.
Seksuelle krenkelser overfor mindreårige innebærer generelt risiko for psykiske
skadevirkninger. Den omstendighet at fornærmede hadde noe seksuell erfaring fra tidligere
tillegges ikke vekt ved straffutmålingen.
Tiltalte Elmi er 12. februar 2015 domfelt for overtredelse av § 228 første ledd jf. annet
ledd. Han ble idømt ungdomsstraff med en prøvetid på to år og med en betinget
fengselsstraff på 60 dager. Tiltalte avbrøt imidlertid gjennomføringen av ungdomsstraffen.
Han skal derfor i denne saken ilegges en fellesstraff med dommen av 12. februar 2015.
Han har også et bøteforhold for fra 2013, men det får ikke betydning for denne saken.
I formildende retning finner retten lite å bemerke for tiltalte Elmi foruten at hans samarbeid
med politiet skal tillegges noe vekt. Han identifiserte de to andre med bilde på facebook og
han ble med politiet til Furuset og pekte ut tiltalte Nur Alis leilighet. Retten finner det også
noe formildende at tiltalte og fornærmede er nogenlund jevnbyrdige i alder og utvikling.
Det er tre års aldersforskjell og tiltalte Elmi virker noe umoden i forhold til sin alder.
Tiltalte Elmi var under 18 år da handlingene fant sted. Aktor har likevel påstått
fengselsstraff. Det bemerkes innledningsvis at forholdene Elmi dømmes for i denne saken i
utgangspunktet kvalifiserer til en lengre ubetinget fengselsstraff. Til tross for dette finner
ikke retten at det er riktig å idømme fengselsstraff. Det følger av straffeloven § 18 at den
som er under 18 år på handlingstidspunktet bare kan idømmes fengselsstraff når det er
særlig påkrevd. Det skal generelt mye til for å sette barn i fengsel jf. FNs barnekonvensjon
artikkel 3. Tiltalte Elmi har ikke tidligere blitt idømt samfunnsstraff. Han vet hva
samfunnsstraff er og ønsker slik straff. Hans unge alder tilsier slik straff. Han har også tatt
tak i livet sitt, flyttet fra et uheldig miljø i Oslo til Bergen og begynner nå på videregående
skole. Retten har kommet til at det bør idømmes samfunnsstraff som fellesstraff med
tidligere betinget del av ungdomsstraff i Oslo tingretts dom av 12. februar 2015.
I forhold til den nærmere straffutmålingen har retten sett hen til LB-2011-154654,
LB-2014-18870, Rt. 2005 s. 101 og LH-2012-146169. Retten mener at straffen for Elmi i
utgangspunktet bør settes til fengsel i 1 år og 5 måneder. I tillegg tilkommer 60 dager for
den betingede delen av dom av 12. februar 2015. Da retten finner at samfunnsstraff er
riktig straffart settes straffen til 344 (etter fratrekk av 76 timer for utholdt varetekt),
subsidiært 1 år og 7 måneder med en gjennomføringstid på 2 år jf. straffeloven § 28 a.
Straffen er en fellesstraff med Oslo tingretts dom av 12. februar 2015 jf. straffeloven § 28
b, tredje ledd. Det tilkommer 76 dagers fradrag i den subsidiære fengselsstraffen for
utholdt varetekt jf. straffeloven § 60.
Tiltalte Nur Ali har tidligere en påtaleunnlatelse fra 27. mai 2013 som ikke tillegges vekt i
denne saken.
I formildende retning har retten vektlagt at tiltalte Nur Ali har erkjent straffeskyld i forhold
den tiltalen som ble tatt ut mot han og som han skal domfelles for. Dette skal tillegges vekt
jf. straffeloven § 59 annet ledd selv om det ikke har hatt vesentlig betydning for
etterforskningen og føringen av saken for retten. Videre har tiltaltes erkjennelse ofte stor
betydning for fornærmede i slike saker som denne. Det vektlegges også noe at han bidro til
å identifisere tiltalte Mohamed på facebook.
I forhold til den konkrete straffutmålingen har retten sett hen til LF-2012-146169,
LB-2011-154684, LH-2014-190160 og LG-2014-1321.
Etter en samlet vurdering finner retten at straffen passende kan settes til fengsel i 10
måneder. Uten tilståelse ville straffen ha vært 1 år. Det tilkommer 72 dager i
varetektsfradrag.
Oppreisningserstatning
Bistandsadvokaten har lagt ned påstand om at hver av de tiltalte pro rata blir dømt til å
betale oppreisningserstatning til fornærmede etter rettens skjønn, begrenset oppad til kr.
300 000 for hver av de tiltalte.
Etter skadeserstatningsloven § 3-5 første ledd bokstav b kan den som forsettlig eller grovt
aktløst har tilføyd krenking eller utvist mislig atferd som nevnt i § 3-3 "pålegges å betale
den fornærmede en slik engangssum som retten finner rimelig til erstatning (oppreisning)
for den voldte tort og smerte og for annen krenking eller skade av ikke-økonomisk art". §
3-3 viser blant annet til strl. § 196 som tiltalen gjelder.
For overtredelse av § 196 har rettspraksis ikke utpenslet standardisert oppreisning til barn,
men det legges til grunn at oppreisningens størrelse må utmåles ut fra "handlingens art, hvor
lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold,
omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en
særlig smertefull eller krenkende måte", jf. skadeerstatningsloven § 3-5.
Lovens momenter tillegges særlig vekt, men også andre forhold kan få betydning.
Høyesterett har uttalt at de momenter som gir veiledning for utmålingen av
oppreisningserstatning i andre saker også gjelder i saker som gjelder seksuelle overgrep
mot barn, jf. Rt. 2013 s. 727. Momentene er særlig handlingens objektive grovhet,
skadevolders skyld, fornærmedes subjektive opplevelse av krenkelsen samt arten og
omfanget av de påførte skadevirkninger.
Med hensyn til handlingens art, objektive grovhet og tiltaltes skyld viser retten til
gjennomgangen ovenfor, hvor det redegjøres for hvilke overgrep retten finner bevist. For
Elmi er det snakk om to overgrep som er foretatt på en svært krenkende og ydmykende
måte for fornærmede. For Nur Ali er det snakk om et overgrep, men hvor annet ledd
bokstav b) ikke kommer til anvendelse. For begge de tiltalte viser retten til den utnyttelsen
som fant sted av fornærmede.
For fornærmede har overgrepene hatt alvorlige følger. Hun har ikke fått en eneste karakter
ved utgangen av 10. klasse. Videre har hun store psykiske problemer. Hun er fått
diagnosen posttraumatisk stressyndrom. Psykologen mener hun må påberegne minst ett år
til med behandling. Det er fortsatt uklart hva det endelige utfallet vil bli og om hun vil få
permanente skader. Faren har forklart at hun etter hendelsen var som en levende død
person. Hun har blitt innesluttet og har isolert seg i stor grad. Hun har hatt symptomer på
angst og depresjoner. Hun har konsentrasjonsvansker og problemer med søvn. Hennes
psykolog mener at dette skyldes overgrepene fra de tiltalte, men hun har ikke vurdert
hvilken betydning fornærmedes tidligere problemer har hatt for fornærmedes følger. Det
vises til det retten tidligere har bemerket om dette.
Tiltalte Nur Ali har akseptert å betale oppreisningserstatning. Det har ikke tiltalte Bile.
Retten finner det riktig å tilkjenne oppreisningserstatning pro rata for hver av de tiltalte.
Overgrepene fra de tiltalte fremstår som separate overgrep uten tilknytning. Det vises til
bevisførselen ovenfor. Retten finner at tiltalte Elmi er mer å klandre enn tiltalte Nur Ali.
Etter dette har retten kommet til at tiltalte Elmi må betale fornærmede kroner 75 000,- i
oppreisning og tiltalte Nur Ali må betale fornærmede kroner 60 000,-.
Saksomkostninger:
Aktor har kun påstått at tiltalte Nur Ali skal betale saksomkostninger.
Utgangspunktet er at dersom tiltalte blir dømt, bør de ilegges saksomkostninger jf.
straffeprosessloven § 436 første ledd. Saksomkostninger ilegges imidlertid bare dersom
det antas mulig å oppnå betaling, og de avpasses etter vedkommendes økonomiske evne
jf. straffeprosessloven § 437 tredje ledd.
Ut fra det opplyste om de tiltaltes økonomiske stilling og situasjon for øvrig, herunder at
Elmi er student og ikke har inntekt og at han dømmes til å betale en større erstatningssum
finner ikke retten grunnlag for å ilegge saksomkostninger. Nur Ali er også student, men
han har en tilleggsjobb hvor han tjener ganske bra. Han blir imidlertid også dømt til å
betale en større erstatningssum. Retten viser også til at han bare blir å domfelle for den
opprinnelige tiltalen hvor han har erkjent straffeskyld. Retten finner på denne bakgrunn
heller ikke grunnlag for å ilegge Nur Ali saksomkostninger.
Dommen er enstemmig.
DOMSSLUTNING
1.1
Bile Mohamed Elmi, født 25.08.1996 dømmes for overtredelse av straffeloven § 196
første jf. annet ledd bokstav b) til samfunnsstraff i 344 – trehundreogførtifire - timer
med en gjennomføringstid på 2 – to – år og en subsidiær fengselsstraff på 1 - ett - år
og 7 – syv - måneder jf. straffeloven 28a og § 60 annet ledd. Dette er en fellesstraff
med Oslo tingretts dom av 12. februar 2015 jf. straffeloven § 28 b og § 64 annet
ledd.
Det tilkommer 76 – syttiseks - dager fradrag i den subsidiære fengselsstraffen for
utholdt varetekt jf. straffeloven § 60 annet ledd.
1.2
Bile Mohamed Elmi dømmes til å betale
kr. 75 000 –
syttifemtusen – kroner i oppreisningserstatning innen 2 – to – uker fra dommens
forkynnelse.
2.1
Abdirizak Nur Ali, født 26.05.1993 dømmes for overtredelse av straffeloven § 196
første ledd til fengsel i 10 – ti – måneder.
Til fradrag i fengselsstraffen tilkommer 72 dager i utholdt varetekt.
2.2
Abdirizak Nur Ali dømmes til å betale
kr. 60 000 – sekstitusen –
kroner i oppreisningserstatning innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse.
3.1
Saksomkostninger idømmes ikke.
Retten hevet
Siv K. Kvåli
Ellen Bergljot Svaheim
Thomas Schiøtt
RETTLEDNING TIL DOMFELTE I TINGRETTEN
Anke over tingrettens dom
Lagmannsretten er ankeinstans for tingrettens avgjørelser. Anke over en dom i tingretten må settes fram innen
to uker fra den dag dommen er avsagt eller forkynt. Domfelte må innen samme frist angi om det begjæres ny
behandling av rettskrav pådømt til fordel for fornærmede eller andre, slik som nevnt i straffeprosessloven § 3.
Hvis du mener at skyldkravene for straff ikke er oppfylt, kan du anke over bevisvurderingen under
skyldspørsmålet. Du kan også anke over lovanvendelsen under skyldspørsmålet, utmålingen av straff eller
annen rettsfølge, og over feil ved saksbehandlingen.
Lagmannsretten kan nekte å behandle anken hvis retten finner det klart at den ikke vil føre frem. Hvis saken
gjelder en forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i mer enn seks år, vil anken bare kunne nektes
fremmet når retten finner at anken gjelder spørsmål av mindre betydning, eller at det ellers ikke er grunn til at
anken blir fremmet. I saker hvor påtalemyndigheten ikke har påstått eller det ikke er idømt annen reaksjon
enn bot, inndragning, eller tap av retten til å føre motorvogn, kan anken bare fremmes dersom særlige
grunner taler for det.
Hvis anken blir fremmet, får du oppnevnt en forsvarer som betales av det offentlige. Dersom du ønsker en
bestemt forsvarer, bør du opplyse om det samtidig med anken eller så snart som mulig senere.
I ankeerklæringen må nevnes:
- den dom som ankes, om anken gjelder hele dommen eller bare enkelte tiltaleposter, og om den
omfatter avgjørelse om inndragning eller mortifikasjon
- om anken gjelder saksbehandlingen, bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet,
lovanvendelsen under skyldspørsmålet, eller avgjørelsen om straff eller annen rettsfølge
- når anken gjelder saksbehandlingen; hvilken feil som påberopes
- om det begjæres ny behandling av rettskrav til fordel for fornærmede eller andre, som nevnt i
straffeprosessloven § 3
Ved begjæring om ny behandling av krav som nevnt i straffeprosessloven § 3, må det angis:
3. om den gjelder hele avgjørelsen
4. det resultat som kreves
5. de feil som gjøres gjeldende
6. den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil
7. de bevis som vil bli ført
Videre bør nevnes:
- nye bevis som påberopes
- den endring som ønskes
- ved anke over lovanvendelsen; hvilken feil anken grunnes på
Du kan sette fram ankeerklæringen skriftlig eller muntlig for den tingretten som har avsagt dommen, eller for
påtalemyndigheten (f.eks. statsadvokaten eller politiet). Hvis du er varetektsfengslet, kan du også sette fram
anken for tilsatte i fengselet. Forsvareren eller en annen advokat kan gi råd om du bør erklære anke, og
eventuelt hjelpe deg med å skrive ankeerklæringen. Du kan også få hjelp til å skrive ankeerklæringen hos
tingretten, påtalemyndigheten eller hos tilsatte i fengselet. I alle tilfelle må du selv underskrive
ankeerklæringen.
Begjæring om ny behandling i tingretten
H v i s d u e r d o m f e l t u t e n å h a v æ r t t i l s t e d e
u n d e r h o v e d f o r h a n d l i n g e n , k a n d u b e g j æ r e s a k e n
b e h a n d l e t p å n y t t . V i l k å r e n e f o r n y b e h a n d l i n g
p å g r u n n a v m ø t e f r a v æ r e r a t d u g j ø r d e t
s a n n s y n l i g a t d u h a d d e g y l d i g f r a v æ r , o g a t d u
i k k e k a n b e b r e i d e s f o r a t d u u n n l o t å m e l d e f r a
i t i d e . B e g j æ r i n g o m n y b e h a n d l i n g m å s e t t e s
f r e m f o r t i n g r e t t e n e l l e r p å t a l e m y n d i g h e t e n
i n n e n t o u k e r f r a d o m m e n e r f o r k y n t .
F e n g s e l s s t r a f f
D e r s o m d u e r i d ø m t f e n g s e l
s æ r l i g e ø n s k e r o m t i d s p u n k
d e n n e , m å d u h e n v e n d e d e g
K r i m i n a l o m s o r g e n . D u v i l f
K r i m i n a l o m s o r g e n o m å m ø t
s t e d f o r s o n i n g a v f e n g s e l s
s s
t e
t i
å
e
s t
t r a f f o g h a r
t f o r s o n i n g e n a v
l
p å l e g g a v
t i l f a s t s a t t t i d o g
r a f f e n .
D e r s o m d u e r i d ø m t b e t i n g e t f e n g s e l s s t r a f f ,
b e t y r d e t a t u t m å l i n g e n e l l e r f u l l b y r d e l s e n a v
s t r a f f e n e r u t s a t t i e n p r ø v e t i d . G r u n n v i l k å r e t
v e d b e t i n g e t d o m e r a t d u i k k e b e g å r n o e n n y
s t r a f f b a r h a n d l i n g i p r ø v e t i d e n . D e t k a n v æ r e
f a s t s a t t a n d r e v i l k å r i d o m m e n . H v i s d u b e g å r e n
s t r a f f b a r h a n d l i n g i p r ø v e t i d e n , k a n r e t t e n g i e n
s a m l e t d o m f o r b e g g e h a n d l i n g e n e e l l e r s æ r s k i l t
d o m f o r d e n n y e h a n d l i n g e n . H v i s d u b r y t e r
f a s t s a t t e v i l k å r , k a n r e t t e n b e s t e m m e a t s t r a f f
h e l t e l l e r d e l v i s s k a l f u l l b y r d e s .
S a m f u n n s s t r a f f
D e r s o m d u e r i d ø m t s a m f u n n s s t r a f f , v i l d e t s i a t
d u e r p å l a g t å u t f ø r e s a m f u n n s n y t t i g t j e n e s t e ,
d e l t a i p r o g r a m e l l e r a n d r e t i l t a k u t a r b e i d e t a v
K r i m i n a l o m s o r g e n i s å m a n g e t i m e r s o m r e t t e n
h a r b e s t e m t . S a m f u n n s s t r a f f e n k a n o g s å
i n n e h o l d e f o r b u d m o t k o n t a k t m e d b e s t e m t e
p e r s o n e r . K r i m i n a l o m s o r g e n b e s t e m m e r n å r o g
h v o r d a n s t r a f f e n s k a l g j e n n o m f ø r e s . H v i s d u
b e g å r e n n y s t r a f f b a r h a n d l i n g f ø r
s a m f u n n s s t r a f f e n e r g j e n n o m f ø r t , e l l e r h v i s d u
i k k e u t f ø r e r s a m f u n n s s t r a f f e n , k a n r e t t e n
b e s t e m m e a t d e n s u b s i d i æ r e f e n g s e l s s t r a f f e n
h e l t e l l e r d e l v i s s k a l f u l l b y r d e s .
B o t
H v i s e n b o t
d e n b l i i n n k
v e d l ø n n s t r e
L y k k e s i k k e
i k k e b l
r e v e t a
k k e l l e
d e t t e ,
i r b e t a l t t i l f a s t s a t t t i d , v i l
v S t a t e n s I n n k r e v i n g s s e n t r a l
r a n n e n t v a n g s f u l l b y r d e l s e .
m å d e n s u b s i d i æ r e
f e n g s e l s s t r a f f e n
s o n e s .