1. No category

PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG
AV
A. HEINTZ
et er ikke lett å gi en kort oversikt over professor Kiærs arbeider
om fossile fisk. Det falt i hans lodd å fordype og utvide vår
kunnskap om de eldste hvirveldyr i en ganske sjelden grad.
Hans spesielle interesse for de eldste fisk blev vekket, da
Isachsens Spitsbergensekspedisjon (1908) bragte hjem de første rester
av fossile fisk fra fjellene i Red-Bay. Kiær blev med en gang klar
over den overordentlig store videnskabelige verdi av disse funn.
En rekke senere ekspedisjoner fikk derfor til opgave å utforske
devon feltet på N .-Spitsbergen og innsamle fossile fisk. Imidlertid gav
et heldig funn her i Norge professor Kiær også anledning til å inn­
samle et næsten likeså viktig og rikholdig materiale fra norsk down­
tonien. Han fant i 1909 på Ringerike et usedvanlig stort materiale
av downtonisk fisk og krepsdyr. Dette funn optok nu hele hans
interesse, og han begynte først og fremst å bearbeide disse former.
Allerede i 1911 utkom den første oversikt med en kort beskrivelse
av de nye former, mens første del av hans planlagte monografi over
Ringerikesfauna først utkom i 1924.
I mellemtiden publiserte Kiær to mindre arbeider om fossile
fisk. I arbeidet om "Upper Devonian Fish Remains from Ellesmere­
land", som utkom i 1915, har han for første gang mere inngående
behandlet den mikroskopiske bygning av panseret hos Psammosteus
og Drepanaspis, og kunde på grunnlag herav sikkert fastslå det nære
slektskap mellem disse to former og bekrefte Traquair's antagelse
om deres slektskap med Pteraspider. Det andre arbeide er av mere
stratigrafisk art. Det handler om de meget sparsomme og dårlig
opbevarte rester av fossile fisk fra den devoniske sandsten på Norges
vestkyst. (1918.)
D
422
A. HEINTZ
Før jeg går over til å omtale de viktigste arbeider av
professor Kiær vil jeg bare i korthet nevne hans tale på det 16.
Skandinaviske Naturforskermøte i 19 16 og hans beskrivelse av
Botriolepis faunae n fra Novaja Zemlja. I sitt foredrag gav Kiær for
første gang et lite innblikk i den overordentlig rike fiskefauna inn­
samlet på Spitsbergen. Han nevnte de 4 største grupper av fiske­
former: Heterostraci med slekten Pteraspis og Palæaspis, Cephala­
spidomorjer, Arthrodira med den eiendommelige slekt Acanthaspis
og tilslutt Crossopterygerier med en rekke slekter. Ialt kunde Kiær
adskille omtrent 60 70 nye arter.
Det lille arbeide om Fiskerester fra N. Z. ( 1926) er praktisk
talt udelukkende av stratigrafisk interesse og bekrefter at lagrekken
hvor fiskene blev funnet tilhørte overdevon.
Når vi nu ser på professor Kiærs monografi over Anaspida
en av de to fiskegrupper, som han fant på Ringerike, så
( 1929)
må det først fremheves, at disse former var overordentlig lite kjent
fra før. Og nu kunde Kiær beskrive tre nye slekter av denne eien­
dommelige gruppe som også viste sig å være meget godt opbevart.
jeg vil i all korthet nevne hovedtrekkene i bygningen av disse former.
Man får best inntrykk og forståelse av dem ved å se på de rekon­
struksjoner og detaljtegninger som Kiær har gitt i sin bok. Vi ser
at hodet var dekket med en rekke tynne lange skjell, som er meget
varierende anordnet hos de tre norske former Pterolepis, Rhyncho­
lepis og Pharyngolepis. Særlig stor er forskjellen av deres anordning
rundt munnåpningen. Pinealåpningen ligger mellem de forholdsvis små
øinene. Umiddelbart foran denne er den uparrede neseåpning. Antallet
av de runde gjelleåpninger, som ligger i en rekke på hver side av hodet
varierer fra 8 til 15. Kropsskjellenes anordning i vinkelformige og delvis
siksakformige enkelte tverrekker, tyder på at de var anlagt helt efter
muskelsegmentene i de store sidemuskler. Langs ryggen går en rad av
eiendommelige pigger, men der er ikke utviklet nogen ryggfinne. Til
gjengjeld er analfinnen merkelig og varierende utviklet hos alle former.
Mest interessant er dog bøiningen av halen
som i motsetning
til alt hvad man kjente før viser sig å være omvendt heterocercal,
d. v. s.
kropsaksen fortsetter ikke over i den øverste haleflikk
som er almindelig hos mange former,
men danner den kraftig
utviklede nederste flik av halen. Meget interessant er også påvisningen
av en eiendommelig utviklet brystfinne
som i form av et par
små pigger er plasert umiddelbart bak gjelleåpningene.
-
PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG
423
Kiær fremhever mange karakterer i Anaspidenes bygning, som
utvilsomt beviser at de systematisk står nær Cyclostomer. Også
Cephalaspidene står dem nær. På den måte forener Kiær disse
primitive former i en felles gruppe som han kaller Monorhina (med
enkelt neseåpning) i motsetning til alle andre høiere fisk som kan
betegnes som Diplorhina (med dobbelt neseåpning).
Hans arbeide vakte stor opsikt bland! videnskapsmenn hele verden
over, og vi finner det citert i alle senere arbeider omfattende de eldste
fisk, hvirveldyrenes fylogeni o. s. v.
jeg vil bare til slutt nevne at Kiær i den siste tid arbeidet med
undersøkelse av den mikroskopiske bygning av Anaspida-skjell.
Dessværre har jeg ikke været istand til å finne nogenslags notater
om disse hans iakttagelser blandt hans efterlatte papirer.
Når vi nu skal gå over til Kiærs arbeider om jiskerester fra
Spitsbergen må jeg nevne at allerede i 1922 blev en del av materialet
sendt til Stensiø, og i 1925 fikk jeg i opdrag å undersøke Arthrodira­
rester funnet på Spitsbergen. På den måte har Kiær konsentrert
sig udelukkende om den del av materialet som bestod av de s. k. Hete­
rostraci (Coelolepider, Psammosteider, Cyathaspider og Pteraspider).
Desværre fikk han ikke tid til å fullføre dette stort anlagte arbeide,
men publiserte bare to korte arbeider om "The Structure of the Mouth
of the oldest known Vertebrates, Pteraspids and Cephalaspids" ( 1927) og
et annet "Ctenaspis
a new Genus of Cyathaspidian Fishes" ( 1930).
Et stort manuskript for første del av monografien (Cyathaspida) på
omtrent 300 sider tekst og l 00 plansjer er dog så langt fremskredet
at det forhåbentlig snart kan bli publisert.
For å få en forestilling om størrelsen av materialet fra Spits­
bergen, som Kiær holdt på å bearbeide, kan jeg nevne at i det
paleontologiske museum har vi nu omtrent l 0 20 000 eksemplarer
av Heterostraci. Bare å bringe i orden og grovbestemme alle disse
former var et meget stort arbeide som tok lang tid. Foruten alt
materialet fra Spitsbergen fikk Kiær også tilsendt en rekke eksem­
plarer fra utlandet.
I innledningen til sitt ufullførte arbeide foreslår Kiær følgende
systematiske inndeling av Heterostraci:
Orden Heterostraci
Suborden Psammosteida
Suborden Cyathaspida
Suborden Pteraspida
424
A. HEINTZ
Sammen med en parallel orden Telodonti- med bare en suborden
Coelolepida danner disse former en stor gruppe av Agnathe verte­
brater
nemlig Diplorhina. En annen stor gruppe dannes av Mono­
rhina som omfatter Anaspida, Cephalaspida og Cyclostoma.
Såvidt jeg kan forstå har Kiær tenkt å publisere minst 4 mono­
grafier med beskrivelse av de viktigste diplorhine subordener. I de
siste år arbeidet han dog hovedsakelig med subordenen Cyathaspida,
men foretok samtidig undersøkelser av de tre andre grupper. jeg
vil bare nevne her at ved undersøkelsen av et usedvanlig rikholdig
fund fra oversilur på Oesel kunde han påvise, at Coelolepida ikke
hadde yttre gjelleåpninger. Desværre er dette arbeide ikke fullført,
men jeg har dog kunnet forberede en liten artikkel om disse former.
De tre grupper: Psammosteida, Cyathaspida og Pteraspida er alle
rikt representert i materialet fra Spitsbergen. Som sagt rak Kiær
bare å beskrive en av disse grupper, nemlig Cyathaspida. Han deler
dem i to store grupper: Porasp�dei og Cyathaspidei, den første
med 5, den annen med fire familier, med tilsammen 42 arter. Av
disse er de fleste nye og bare kjent fra Spitsbergens downtonian.
Det er helt umulig å gjennemgå alle de utallige former her. jeg
skal derfor bare prøve i all korthet å gi en beskrivelse av de mest
karakteristiske trekk i deres bygning.
Hodet og forreste del av kroppen var dekket med et solid panser,
bestående av en stor dorsal, en stor ventral og l par små branchi ale
plater. Bakerste del av kroppen og halen var dekket med store
solide skjell. Ingen parrede eller uparrede finner var utviklet.
Panserplatene viser en meget innviklet bygning under mikroskop.
Øverst lå et dentinlag, så reticular-Iag, så conceller-Iag og nederst basale
lameller. I hoderegionen finner vi forholdsvis små sidestillede øine, midt
på siden av munnspalten
mellem dem ligger en pineal area. Foran
var neseåpningene plasert. Munnen var meget eiendommelig utviklet,
med en rekke langsgående små plater. De arbeidet med sin øverste
del mot en brem på undersiden av dorsalskjoldet. En forholdsvis
stor gjelleåpning på hver side av kroppen lå temmelig langt bakover.
Av avtrykkene på innersiden av dorsalskjoldet kan man tydelig se
at det var utviklet 7 gjellesekker. Ogsi'! avtrykk av likevektsorganer
og den bakre del av hjernen kan sees. Sanselinjene var særdeles
tydelige. De dannet lukkede rør, som lå i panserets canceller-Iag
og åpnedes utad med en rekke porer. Deres anordning og utvikling
er meget karakteristisk for enkelte grupper.
PROFESSOR KlÆR SOM ICHTYOLOG
425
Det siste arbeide som Kiær har publisert er en liten avhandling
om jiskefaunaen fra jeløen. Den har også hovedsakelig stratigrafisk
betydning, da de beskrevne former allerede er godt kjent fra Skottland
og England.
Hvis vi nu til slutt prøver å kaste et tilbakeblikk på det som
Kiær har gitt i sine ichtyologiske arbeider, så ser vi at hans
undersøkelser har i en betydelig grad forandret hele vår opfatning
av de eldste vertebrater. De spredte og ufullstendig bevarte fiske­
rester som av forskjellige forfattere var tolket på de forskjelligste
måter, er nu detaljert beskrevet og deres innbyrdes slektskap og
deres forbindelse med de nulevende former er mere eller mindre
sikkert opklaret. Kiær har beriket videnskapen med en mengde nye
fakta, med mange iakttagelser og med nye synspunkter og tolkninger
av hvirveldyrenes fylogeni. Hans arbeider har sin store betydning
ikke bare for paleontologer men også for zoologer og fylogenetikere.
Derfor vil hans navn aldri bli glemt og hans store innsats i viden­
skapen skal stå for alltid.