Skolegang/Ungdomstid
Fra utstillingsplansjene på Taterleiren
2
3
Slind skole
Slind skole i Vikvarvet ble bygd i 1893. Elevene gikk på skole annenhver dag. I følge dokumenter
fra skolestyret 29. Juni 1948, besto skolekretsen i 1948 av 101 elever, og ni av disse kom fra taterleiren. I 1955 ble Vikvarvet nye skole på Grøbbjardet tatt i bruk, og elever fra Slind og Eggaodden
skole i Sjøbygda ble overført til hit. I dag er skolen nedlagt, og bygningen brukes til barnehage.
Skolegangen til taterbarna var ofte mangelfull, og lese- og skriveferdighetene ble dermed skadelidende som følge av flere forhold. Familiene var ofte ute på reiser fra tidlig vår til sent på høsten.
Barna kunne også bli holdt hjemme fra skolen for å hjelpe til hjemme. Læring er avhengig av
motivasjon og tilgang på kunnskap kombinert med god formidling. Forholdene på skolene rundt
omkring i landet kunne nok variere, men det er ikke tvil om at taterbarna kunne bli neglisjert og
oversett. Historien forteller også at de i mange tilfeller ble uthengt og stilt i gapestokken av enkelte
lærere. Trakassering og erting fra medelever var nok også noe de måtte utstå og tåle daglig. Skoledagen kunne være tøff for mange barn i Norge, men det er ikke tvil om at den var en større påkjenning for taterbarna enn for de fastboende. Skolegangen for taterbarna i Vikvarvet var heller ingen
dans på roser. Mange følte seg uglesett og løste dette ved å være stille og gjøre så lite ut av seg som
mulig. Andre målte sine krefter fysisk og verbalt i friminuttene og på skoleveien.
4
5
Lærerne i Selbu ble kalt for skulinn. Lærerne gikk da eksempelvis under navnene Jens-skulinn,
Ingvaldskulinn og Brennskulinn.
I brev fra Selbu skolestyre til Kirke og undervisningsdepartementet 21.mars 1950, framgår det at
forholdene på skolen ikke var særlig gode. Brevet ble skrevet i anledning ny klasseinndeling, og
skolestyret argumenterte sterkt for å beholde 6-delingen. Kummerlige klasseforhold, sykdom blant
lærere og elever samt sopp i bygningen, ble oppgitt som argumenter. At det var barn fra en ”omstreiferkoloni” i skolekretsen, ble også brukt som argument mot klassesammenslåing.
Lærere ansatt ved Vikvarvet skole i årene
1939-1960, da taterleiren eksisterte:
1934 -1968
Olav P. Overvik, Brennskulin
1939 -1946
Emma Opland Aftret
1942 -1967
Ingvald Kjøsnes, Ingvaldskulin
1918 -1942
Jens Sesseng
1946 -1949
Jens Sesseng (vikar for Emma Aftret)
1949 -1950
Olav Valli
1949- 1956
Johan Aftret
1951
Turid Eide
1952
Berit Nygård-Hanssen
1953
Brit Nilsson
1954
Brynhild Kvalvik
1954 -1955
Bjarne Aftret
1956
Brynhild Sæther
1957
Aslaug Sæther
1958 -1961
Gerd Kirknes Kjøsnes
6
Vikvarvet skole, høsten 1954
Bakerste rekke fra v: Marta Karoline Fredriksen, Klara Nilsen, Ragnhild Slind, Brit Nelle Overvik, Inger Johanne Kjøsnes, Kirsten Aftret, Nils Gunnar Guldseth, Arnfinn Glørstad, Lærer Ingvald
Kjøsnes.
Nest bakerste rekke fra v: Lærer Olav Overvik, lærer Brynhild Kvalvik, Grethe Sæther; Ove Arvid
Guldseth, Turid Slind, Ellen Margrete Aftret, John Ivar Hoem, Ola Aftret Slind, Eystein Viken,
Jostein Aftret, Odd Malvin Kjøsnes.
3. rekke fra v: Mali J. Kjøsnes, Gerd Vang, Olga Larsen, Brit Jørgensen, Bjørn Kjøsnes, Sverre
Arvid Trondseth, Oddmund Olsen.
2. rekke fra v: Klara Lovise Fredriksen, Nils Fredrik Fredriksen, Karl Oliver Fredriksen, Johan
Henrik Fredriksen, Steinar Stokke, Kjell Ingar Kjøsnes, Nils Arvid Aune, Torgeir Kjøsnes, Per
Erling Hillestad, Nils Petter Guldseth, Jan Overvik, Haldor Overvik, Otto Johnny Guldseth.
1. rekke fra v: Marit Kjøsnes, Ragnhild Opheim, Anne Ingfrid Kjøsnes, Anne Torbjørg Sæther,
Ruby Oddveig Kjøsnes, Inger Helen Kjøsnes, Mali Oddny Guldseth, Ingfrid Aune, Laura Karoline
Nilsen, Marie Lovise Fredriksen.
På bildet er det 8 barn som bor i leiren.
7
Hilda Marie Lysgård Halvorsen
(f. 29.01.1940).
Hilda Marie, Katta, husker at bestevenninna
ertingen.
Hilda Krestine, Kita en dag hadde glemt igjen
Hilda Marie sluttet skolen i 1955 og gikk da
boka si hjemme, og læreren straffet synderen
for presten. Ho var opprinnelig døpt i Snåsen
med å sette en grønn klype/klips med noe
kirke, men da kirka brant ned og dåpsattesten
gull på, i øret hennes. Denne måtte ho ha hele
gikk tapt, måtte ho derfor døpes om igjen i
timen mens ho sto ute på gangen utenfor klasSelbu kirke for å kunne gå for presten. Hilda
serommet. Katta var solidarisk med venninna
Marie ble døpt av pastor Risnes.
og også hun sto på gangen med klips i øret.
Denne formen for avstraffelse var ikke vanlig,
Venninnene minnes en tatergutt som ble kalt
og Katta kan ikke erindre at dette noen gang
Malarn. Han tok igjen hvis han ble erta og
skjedde med de andre barna.
gikk ofte i mellom dersom det kom til uoverensstemmelser og bråk mellom taterne og de
Hilda Marie husker også at det var konkurandre barna. Malarn forsvarte taterne og spesiranse mellom guttene og jentene om hvem som elt jentene på skolen. Han ble til slutt tvangskunne skrive ordrett på tavla. Ho minnes også
sendt til et skoleskip.
at læreren leste opp diktaten ”Fantejonas” som
elevene måtte skrive på tavla. Tittelen utløste
På klassebildet fra Vikvarvet skole, høsten
latter hos guttene i klassen, og lattersalvene
1954, 7.-8. Klasse står Hilda Marie i 3. rekke,
gjentok seg blant guttegjengen i friminuttet.
helt til høyre. Hilda Kristine står i bakerste
Jentene i klassen lo ikke. De var ikke med på
rekke, nr 3. fra høyre.
Vikvarvet skole, høsten 1954, 7.-8. klasse og 1.-3. klasse
Bakerste rekke fra v: lærer Johan Aftret, Asbjørn Aune, Nils Johan Kjøsnes, Nils B. Aune, Jomar
Valli, Per Alfred Aune, Bjarne Mogård, Ole B. Kjøsnes, John Arvid Olsen, Einar Sæther, John Kåre
Slindmo, Hilda Krestine Fredriksen (Kita), Per Jørgensen, lærer Ingvald Kjøsnes
3. rekke fra v: Lærer Olav P. Overvik, Anbjørg Aftret, Astrid Larsen, Bodil Kjøsnes, Mali Kjøsnes,
Gerd Aftret (Slind), Borgny Dragsten, Marie Lysgård, Hilda Marie Lysgård (Katta)
2. rekke fra v: Harald Bjarne Aune, Sigurd Sæther, Magnar Olsen, Aleksander Nilsen, Aud Judith
Kjøsnes, Kari Jørgensen, Oddrunn Kristina Mogård, Ragnhild Slindmo, Brit Johanne Hoem, Grethe
Mo Kjøsnes, Sirine Sæther, Kari Olaug Nordbye
1. rekke, sittende, fra v: Oddrun Sæther, Birgit Overvik, Johanne Slind, Kirsten Aune, Kjellfrid
Kjøsnes, Hulda Marie Aftret, Marit Sissel Valli, Wenche Karin Guldseth, Anne Mari Kjøsnes, Målfrid Berg, Anne Synnøve Berg, Helge Olav Guldseth, Oddbjørn Kyllotrø, Ola T. Kjøsnes.
Vikvarvet skole
8
9
Per Alfred Aune
Per Alfred Aune (f. 1940) er sønn av Peder og
Helga Aune. Familien bodde på Granli, og Per
Alfred gikk i klasse med flere barn fra taterleiren. Han er avbildet bakerst, i midten på
klassebildet fra Vikvarvet skole, høsten 1954,
7.-8. klasse. Klasselærer var Ingvald Kjøsnes.
I 1951 husker Per Alfred at det var seks tatere i
klassen – fire gutter og to jenter. Det var ingen
andre klasser hvor det gikk så mange tatere.
Guttene het Oliver Lysgård, Karl Lysgård, Nils
Karl Fredriksen og Ole Fredriksen. Per Alfred
minnes at Ole Fredriksen var spesielt god til
å spille trekkspill. (Ole Fredriksen er også av
flere informanter omtalt som meget vakker.
Han hadde stort jentetekke med sitt lyse, krøllete hår). Oliver Lysgård var et år eldre enn
klassekameratene, og han sluttet på skolen i
1953.
Alfred og Bjarne, med opp til leiren. Da de
kom opp så satt Henrik Hilmar Fredriksen på
en stor kuppelstein og spilte trekkspill. Guttene
syntes det var stort å være til stede og Henrik
Hilmar fortsatte ”konserten” for dem, og det
kom flere tatere til. ”Det var stort for en guttunge”. Per Alfred husker at guttene opplevde
flere musikkvelder i leiren, og en søndagskveld
ble de tre vennene og kameraten Jomar Valli
bedt inn i et av husene og traktert med mat.
Henrik Hilmar Fredriksen ble kalt Litj-Henrik
av naboene. Faren hans ble nemlig kalt
Gammel-Henriken.
Den felles interessen for trekkspillmusikk
førte til at 12-13 år gamle Ludvik Fredriksen
og faren hans flere søndagskvelder kom hjem
til Nybakken, til familien til Einar Sæther, og
spilte trekkspill. Det kom mange tilhørere, og
stua ble stua ble full. Yngstemann var 7-åringen Sigmund Sæther, som senere ble en kjent
trekkspiller. Jomar Valli, kameraten til
Per Alfred, var meget interessert i trekkspillmusikk. Han trivdes godt på disse kveldene
på Nybakken. Kameratene Per Alfred Aune,
Bjarne Mogård, Jomar Valli og Einar Sæther
er alle avbildet på klassebildet fra Vikvarvet
skole fra 1954, 7.-8. klasse. De står i bakerste
rekke.
Per Alfred husker at han og kameratene gikk
sammen med barna fra leiren til skolen langs
hovedveien. Men de skiltes ad da taterne gikk
oppover bratta mot Sessengsjare forbi Samstadgårdene. Veien var tung, det var bratt og
ikke ordentlig opptrampa. Per Alfred husker
også at han gikk sammen med taterne til presten i 1954-55, men de ble ikke konfirmert.
Sang og musikk
Per Alfred og kameratene Bjarne Mogård og
Einar Sæther var veldig interesserte i trekkspillmusikk. Guttene hadde alle hvert sitt
trekkspill, men Per Alfred kan ikke huske at
han var noe særlig god. Guttenes musikkinteresse førte til at de fikk god kontakt med
taterne, og det hendte de var lydhøre tilhørere
når det var musikk i leiren. Spesielt familien
Fredriksen var særdeles gode til å traktere
trekkspillet. Per Alfred husker at de ofte hørte
lokkende trekkspillmusikk fra leiren. En kveld,
muligens en søndagskveld da de hørte trekkspilltoner, ble Jon Mogård, onkelen til Per
Taterne var gode til å spille gitarbuggi på
trekkspill. De satte ekstra pris på musikk av
Carl Jularbo, som for øvrig også var tater. I
oktober/november I955 hadde Carl Jularbo
med kvartett og solister konsertturné i Trøndelag sammen med Harry Brandelius og Ingalill Rossvald. Ønskekonserten ble omtalt som
en rekordturné i avisene og over alt hvor de
gjestet var billettene utsolgt. Den 8. november
gjestet artistene Verdal, og onsdag 9. november
var det konsert på Gimle i Selbu. Forhåndssalg
av billetter foregikk på Fridheim, gammelhuset
i Vikvarvet. Per Alfred husker godt at da han
10
10
og kameratene kom for å kjøpe billetter, sto det
allerede en haug med tatere først i køen. De
ville sikre seg billetter.
Per Alfred husker også at selv om han og
kameratene møtte opp tidlig til konserten på
Gimle, så var allerede de to første benkeradene
fylt opp av tatere. Det var tydelig hvor musikkinteressen lå.
Da forbudet mot å holde hest kom i 1951, ble
taterne tvunget til å selge unna hestene sine.
Per Alfred husker at faren hans kjøpte en av
de aller siste hestene fra leiren. Det var ei rød
merr med linfaks. Det var en snill og god hest,
og faren og merra kjørte mange tømmerlass
sammen for Tomas Angel. Hesten ble også
brukt til ulike arbeidsoppgaver på gårdsbruket.
Bjarne Aftret
Som 17-åring jobbet Bjarne Aftret (f. 1935) en kort periode som lærer i 2. klasse ved Vikvarvet
skole - fra september 1954 til juni 1955. Elevene Aleksander Fredriksen og Marie Lysgård fra taterleiren gikk i klassen hans. Bjarne husker godt at taterne var dyktige til å lære ting utenat. De var
særlig flinke til å pugge salmevers og skriftsteder. Han husker også at det gikk gjetord om ei taterjente som gikk for presten. Det vakte stor beundring at hun kunne ramse opp en salme med ti vers
utenat. Ellers husker Bjarne at elevene fra leiren var stille og gjorde ikke så mye ut av seg verken i
klasserommet eller i friminuttene. Han minnes imidlertid at Aleksander satte seg i respekt hos guttene. Han var sterk og slo fra seg når han ble terga.
Bjarne husker en episode fra lærergjerningen der elevene skulle selge maiblomster. Marie Lysgård
var ivrig etter å tjene noen kroner, og hun ville ha mange brett med blomster. Blomstene ble solgt,
med dessverre hadde hun ingen penger når oppgjøret skulle betales. Bjarne tok opp saken med en
av de andre lærerne, og Bjarne hadde en samtale med jenta og forklarte henne at det var viktig at
hun senere i livet betalte tilbake det hun skyldte. Situasjonen kom taterne for øret, og året etter kom
en av slektningene hennes på døra til lærer Overvik og gjorde opp gjelda.
Sommeren etter at Bjarne slutta som lærer, var han på besøk på Levanger. Et taterfølge dro forbi på
veien, og så hørte han plutselig noen rope: ”Hei Bjarne”. Den hilsenen satte han pris på.
Besteforeldrene til Bjarne, Jon B. og Ingeborg Hoem med sønnen Hilmar, bodde på Samstad
GNR 138/1 (Nordigarden), like i nærheten av taterleiren. Besteforeldrene hadde et godt forhold til
taterne. De lånte ofte hest av bestefaren og Bjarne husker også at bestemora ga dem mat. Bjarne var
mye hos besteforeldrene i oppveksten, og han hadde et godt forhold til taterne. Torstein Kjøsnes,
Bjarnes kamerat, var god til å spille på trekkspill, og Bjarne husker at de ofte var opp i taterleiren
og spilte. Torstein kunne spille ”Dans på tuftehaugen” komponert av Ole Johnny, og dette stykket
ble satt særdeles stor pris på.
Bjarne husker godt en hendelse fra da han var mindre - en episode, som han ikke er så stolt av.
Det var ei pinsehelg at taterne var ute på reise og leiren sto tom, da han og noen gutter fra skolen
benyttet anledningen til å knuse nesten alle rutene i leiren. Taterne ville anmelde forholdet, og
guttestrekene kom også lærer Overvik for øret. Saken ble tatt opp i klasserommet, og alle som hadde vært med på ugangen måtte rekke opp handa. Det ble bestilt nye ruter og synderne måtte være
11
med opp i leiren og rydde opp etter seg og reparere skadene. Etterpå husker Bjarne at taterne takket
guttene.
Bjarne minnes en episode da han var leder for ungdomslaget og laget skulle arrangere konsert med
blant andre Harry Brandelius og Carl Jularbo i Selbu. Han satt og solgte billetter på ungdomshuset
på Fridheim da taterne kom og skulle ha 30 billetter. Grenda hadde fått tildelt et visst antall billetter
og det var voldsomt rift om disse. Han husker at det var noen som ikke var blide da de kom og det
ikke var billetter igjen. Bjarne ga dem da det rådet at de skulle ha møtt opp tidligere.
Barndomsminner
fra Brit Overvik Renå :
“Det første minnet jeg har om taterne er fra
høsten 1948, jeg var 6 år gammel. I nabolaget vårt var det ingen som var like gammel som meg, det var litt langt til de andre
lekekameratene. Denne høstdagen var det mye
snakk om at nå var vel taterne snart tilbake. I
kveldinga hørte vi det kom hest og vogn, det
skramlet i bøtter og kokeutstyr som var plassert bak i vogna. Det var en taterfamilie som
var ferdig med sin “sommerreise”. De kom
bortom gården og ville vise fram hesten til
far, de ville at han også skulle se på tennene
til hesten, alderen skulle fastsettes før den ble
solgt videre. Hesten skulle settes i sommerfjøset
vårt. Dette var Henrik Fredriksen m. fam,
familien til Marta Fredriksen som senere gikk
i samme klasse som meg på barneskolen. De
hadde mye å fortelle fra en sommer på reise.
Det som imponerte meg (og som jeg aldri
har glemt) var at de hadde vært så langt bort
som til distriktet rundt Hamar. For meg var
Hamar nesten verdens ende den gangen! De
fortalte historier fra bygdene de hadde besøkt
rundt Mjøsa, det var geografiundervisning for
en 6 åring som ikke hadde vært lenger enn til
Stjørdal! De neste dagene kom de andre beboerne i leiren også. Da ble det lekekamerater!
Veien oppover grenda var lagt annerledes
på den tida enn den er nå. Taterne hadde
mest kontakt med gårdene som lå der det
var naturlig å ferdes for dem, Det var Østvik
(heimen min), Myrset og Burshaugen. Jeg
begynte på barneskolen i 1949, 3 av barna
i leiren gikk i samme klasse. Det var Marta Karoline Fredriksen, Klara Nilsen og
Fredrik Fredriksen. Jeg har snakket med
andre som begynte på skolen sammen med
meg, ingen av oss kan huske at det var noen
taterbarn som begynte i 1. klasse sammen med
oss. Kanskje de begynte litt senere på høsten?
Jeg har et bilde fra Vikvarvet skole fra høsten
1954 hvor det bl.a. er 8 barn fra leiren.
12
12
De 3 fulgte konfirmantforberedelsene sammen
med oss andre. Jeg ble konfirmert i 1957. Jeg
husker godt de også hadde fått nye klær til vi
begynte på konfirmantforberedelsene, Fredrik
hadde fin brun nikkers på seg. Den nikkersen
syntes alle jentene var flott! Vi syklet/sparket
til denne undervisningen som foregikk i bygningen som nå er museum. Konfirmantforberedelsen var lovpålagt, men sjølve konfirmasjonen var frivillig. Jeg kan ikke huske at de 3
ble konfirmert.
Det var ikke enkelt for taterungene på skolen. De var ofte forkjøla, jeg hadde ofte med
et par ekstra votter, men de ville ikke benytte
disse. Det lukta parafin, den lukta fulgte alle
fra leiren. Det var ikke lagt til rette for en god
læresituasjon for disse barna, vi andre opplevde noen ganger at lærerne var urettferdig mot
dem. Foreldrene var kanskje også dårlige til
å lese og skrive, de hadde dårlige boforhold
etc, forholdene for leksearbeid i heimen var
dårlig. Noen hadde nok også dysleksi (dette
ordet var ukjent den gangen). De litt eldre
taterguttene var mye innblandet i slagsmål på
skolen, det de ikke hadde av kunnskap, mente
de ofte å ha i knyttnevene. Men dette var etter
at de ble ertet av de andre, noen begynte ertin-
ga bare for å få i gang en slåsskamp.
Taterungene kom aldri inn i huset vårt uten i
følge med voksne, men vi lekte mye sammen
ute. Marta og Klara skrev ned de mest brukte orda på romani til meg, jeg husker jeg lå
og lærte meg disse orda om kveldene etter jeg
hadde lagt meg. Som barn reflekterte jeg ikke
over at de var annerledes enn oss andre, i leken
er alle barn like. Etter at jeg ble voksen har jeg
tenkt mye på følgende:
- Taterbarna var redde barn, de ville skjule
sin identitet.
- De ble ikke bedt i bursdager til andre barn.
- De levde i redsel for å bli tatt fra foreldrene,
det var viktig å oppføre seg pent, så ingen fikk
noe å utsette på dem.
- Stille barn som sto en krok for seg sjøl på
skolen.”
På klassebildet fra Vikvarvet skole(s.8), høsten
1954, står Brit Overvik som nr. 4 fra venstre i
bakerste rekke. Hennes lekekamerater var Marta Karoline Fredriksen og Klara Nilsen, nr. 1 og
2 i bakerste rekke. Klara Nilsen er søsteren til
Laura Karoline Nilsen i 1. rekke.
13
13