1. No category

Eierforhold i Larsgård
Kiendes jeg Christopher Svalessen, boendes på Vig i Stanvigs kirkesogn udi
Sundhordlen, och hermed for alle vitterliggjør udi dette mitt obnebrev, at
eftersom min kjære og salieg fader Svale Christopherson til Wambenn, for
noget lang tid siden, nemlig in anno 1610, haver pantsatt til salig afgangne
Clemmet Erichsøn, tilforne boendes på Laugesgard i Hoffuedt i Aals
prestegjeld i Hallingdalen, den halve part av ald forne Laugesgård, for
tressintyve rdlr., og siden derefter anno 1624 haver forbemelte min salige
faders moder, nu salig avgangne Magdalene Joensdtr.. illigemåde pantsatt, til
forskrevne Clemmet Erichson ombrerørte halve part i ald Laugesgård, med
ald dess herlighed for firsindtive Rixdaler, eter derom derses riktige utstedte
pantebrevers videre formelding. Så er jeg nu kommen udi en venlig forening
og forligning med min kjære frende og slegt: forne sl: Clemmet Laugesgårds
sønn: ærlig og velfornuftig mann Johannes Klemmetson, nu boendes på
bemelte Laugesgård, således, at eftersom end og hans kjære hustru Ronnau
Oluffsdatter, er min slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte
Laugesgård, da have forskrevne Johannes Clemmetsen nu givet meg udi
odelsløsen, stadfestelse og adgangspenger åtte (uleselig ord) Rixdalerrede
penger-----Hvorfore jeg af egen fri vilje og velberåd hu, så og med min
hustrus berådføring, ja og samtykke, haver aldeles skjødt og avhendt --- og
fullkommelig tilstår forgedagte min kjære frende og slegt Johannes
Clemmetsen, hans kjære hustru, barn og deres arvinger omberørte halvepart
av ald Laugesgård.' datert Vik, men tinglest på Hol annex tingstue
5.9.1564Professor Lars Reinton og hans bror Sigurd Reinton som gjengir
dette brevet i Hol IV konkluderer med følgende:'Etterdi Rønnaug Olsdtr..,
kona til Johannes Klemmetson Larsgard, var Christopher Svalesons 'slegt udi
fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgård', må ho ha vore ein
etterkommar etter biskop Jon Guttormson og kona Anna Eiriksdtr. Orm. Og
Johannes Klemmetson har vore av same ætta.
Dette er en mulig far til Rønnaug det rimer seg at han er prest da hans far er
Biskop i Stavanger.
Kilde: Roald Undheims notater s.36. Ætt&Heim 1964 s.115. "Son til biskop
i Stavanger Jon Guttormson og kona Anna Eriksdtr. Orm til Vatne, Stord. Gift
1)med Helga Tollaksdtr. Årstad, Egersund, død før 1594. Stavanger
Domkap.prot.s.176 nevner:"Anno 94, 11 octobris, bleff h: Joen Oluffsøn (skal
være Oluf Joensøn) affsat aff sit kald for sit løsachtigt leffnet med en quinde
vdj Eggersund, saa faderen belaa den ene oc sønnen den anden syster." I
1597 er det nevnt at "herr Oluf Jonsøn, fordom spr. i "Eckundsund"
stevnet Knut Lauritssøn paa Aasz med sin quinde och beggis deris døttre",
for de noen tid siden skulle ha samtykket å gi ham deres datter, Marite
Knudsdtr, og hadde oppeholdt ham uten svar. Men faren møtte ikke for retten,
så vi får ikke greie på om han ble gift med henne. Han må da iallefall ha vært
temmelig gammel. Han levde ennå i 1625, da hans odel i Store Ege er nevnt
(Tingboka s.268)=. Det spørs da om ikke det var hos Knud Åse far og sønn
hadde vært i 1594»
I fra GENI
I fra en bruker.
Jeg vil gjerne det skal være sant og det virker jo ikke så usannsynlig når man
ser på navngivning og det faktum at Knut Ormsen, presten i Helleland og Jon
Guttormsen var nære venner at de også har giftet seg med hverandres
familier. Helga Tollaks/Tollefsdatter Årstad sin mor var Kari Knutsdatter, Knut
Ormsons datter. Og hun var beviselig gift med Oluf Jonsen.
Det gikk etter alt å dømme svært seint med reformeringen i Helleland
Prestegjeld. Den første evangeliske presten var Knut Ormson, son av Orm på
Årstad i Egersund, og etter mangt å dømme av Bjerkreims-slekt. Etter alt å
dømme var han en konservativ sjel som både i oppfostring og opplæring
hørte gamletida til – og solide slektrøtter i soknefolket hadde han. Noen
virkelig evangelisk luthersk prest fekk derfor ikke prestegjeldet før i 1580-åra,
da kappelanen Peder Mikkelsen vart prest. Denne Peder Mikkelsen var prest
i 58 år.
http://www.bjerkreim.info/pdf/Bjerkreim%20Skipreide.pdf
Gårdsnavnet Årstad er sammensatt av mannsnavnet Orm og nevnelsen stad. Orm var den som ryddet eller bosatte seg først på Ormstadir, slik
gården er nevnt både i 1438, 1442, 1478 og flere ganger etter det.
Gården Årstads grunn omfatter hele Hestneshalvøya og på sjøsiden strekker
den seg inn Søra Sundet, langs Vågen, opp langs Lundeåne til
Slettebøvatnet. På landsiden grenser den mot Puntervoll, Skåra og
Veshovda. Unntaket fra dette er grunnen som tilhører Husabø. Årstad var den
største og en av de eldste gårdene i distriktet. Hele det gamle Egersund sør
for Lundeåne vokste fram på gårdens grunn. Den var altså i høy grad en
gammel storgård. De mange rægene som leder mot Årstad bare bekrefter
dette.
Årstad og Husabø var de sentrale gårdene i det som skulle bli Egersund. Det
er godt mulig at de opprinnelig har vært en gård, men da så tidlig som før
vikingtiden (800 – 1050) og med et annet navn enn dagens. De aller fleste
stad-navn regner en nemlig med er fra vikingtiden.1)
1) Kilder: Arvid Midbrød: Der Egersund ble lagt. Dalane Folkemuseums
årbok nr. 11, s. 8; I. Mehus: Stedsnavnene i og omkring Egersund - hvad
de forteller os. Særtrykk av Egersundsposten 1938; Eigersund kommunes
kartløsning; Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk Stadnamnleksikon;
http://snl.no/vikingtid
Årstadska(en Årstadskatten. Foto: Dokpro, UiO
Under arbeid med nyrydning på Sandbakken1) på gården Årstads grunn i
februar 1836 fant Ole Sivertsen Aaberg mer enn 1 300 mynter og andre
gjenstander av sølv. Senere fant han ytterligere flere hundre mynter. Til
sammen utgjorde funnet 2,3 kilo sølv. I årene etterpå dukket det opp enda
flere mynter på funnstedet.
Funnet, som ble kalt Årstadskatten, har vært flittig studert både i Norge og
i utlandet – og blir det enda. Det komplette funnet utgjør 1 849 sølvmynter,
40-50 blanketter av sølv, en brosje, noen ringer og biter av sølvgjenstander.
Skatten inneholder særlig mange mynter preget med navnet til Knud den
store, den gang konge over både Danmark og England. Disse Knudmyntene har blitt satt i sammenheng med det Snorre forteller om kong
Knuds reise til Norge i 1028. I sluttkampen mot Olav Haraldsson hører vi
at Knud benyttet penger og klingende mynt som politisk middel for å
skaffe seg støtte blant norske stormenn. På ferden lå kongeflåten en stund i
Eikundasund (Egersund). Den yngste mynten i funnet tyder på at skatten
ble nedlagt omkring år 1030. Årstadskatten oppbevares nå i Universitetets
Myntkabinett.2)
1)
I området der Sandbakkveien 18 og 20 ligger i dag. Kilde: Tønnes Årstad.
2) Kilder: Professor Kolbjørn Skare: Vikingtidsskatten fra Årstad i Egersund – et 150
års-minne. http://www.dokpro.uio.no/umk/funn/aarstad.html
ORM ÆTTA
Orm Erikson omtales første gang i et dokument på Vossevangen 29.5.1482.
En kan tolke dokumentet som om at han var sønn til Erik Tostason. Det er
ikke urimelig, men ordet ”fader” kan også vise til farfar eller svigerfar. Erik
Torsteinson var åpenbart død på dette tidspunktet. Når han levde vet vi ikke
så mye om. I 1463 ble det i Munkeliv klosters jordebok oppført en innbetaling
fra en Erik Torsteinson. Det kan ha vært den samme Erik Torsteinson som er
omtalt i dokumentet fra 1482, men det er usikkert. Erik Torsteinson synes å
være nesten usynlig i kildestoffet.
Orm Erikson
Orm Erikson var blitt væpner mellom 1490 og 1509. Han ble henrettet i 1521.
Han var gift med Astrid Ormsdatter. De hadde sønnen Erik Ormson. Asgaut
Steinnes mente at de også hadde en datter som var gift med Ivar på
Tokheim. Grunnlaget for hypotesen var et skifte i 1497. Ivar på Tokheim har
trolig senere eid en del av de eiendelene som ble skiftet i 1497. Da passer
det best om en innfører en datter av Orm Erikson som var gift med Ivar på
Tokheim. Det kan også være at en del av eiendommene i skiftet senere ble
solgt til Ivar på Tokheim.
Erik Ormson Orm til Vatne og Valvatne
Erik Ormson møter vi første gang 12. august 1523 da han fikk gården Tjore i
Ryfylke i forlening. I 1523-1525 var Erik Ormson også lensherre i Sogn, men
blir trolig avsatt i 1526. I 1529 prøvde Erik Ormson uten hell å bli lagmann i
Stavanger. Erik Ormson omtales som væpner (adelsmann) fra 1533. I 1555
er Erik Ormson ført som lensherre – han hadde da en forlening, men uten at
det ble oppgitt hvor det var. 12. oktober 1559 ble Erik forlent med kronens
eiendel i Støle i Etne.
Erik var trolig født og oppvokst i Stavanger og omtales siste gang i Stavanger
i 1554. Han var i mange rettsrunder om arven etter Magdalena Olavsdatter.
Det endte i 1557 med et forlik som gjorde at Erik Ormson ble da eier av et
stort jordegods med hovetyngden i Hordaland. Fra 1562 tituleres han for
første gang som Erik Ormson til Valvatne på Stord. Han er trolig født på
1490-tallet og døde 7. mai 1564 og ble gravlagt i Stord hovedkirke. Han var
trolig gift med Kirstine Torsteinsdatter.
Erik Erikson Orm
Erik Erikson Orm på Stord var adelsmann og gift med Magdalena
Kristoffersdatter (Rustung). Han ble forlent med Tjore i Ryfylke i 1565.
Anna Eriksdatter Orm
Anna Eriksdatter Orm ble gift med superintendenten i Stavanger Jon
Guttormsen.
Eline Eriksdatter Orm
Eline Eriksdatter Orm ble gift med Jon Gauteson til Sveen.