1. No category

Bokanmeldelse
Musical Life Stories
NMH-publikasjoner 2013:5. Narratives on Health Musicking.
Senter for Musikk og Helse.
ISBN 987-82-7853-081-8. 354s.
Anmeldt av Maren Metell
|
26
|
Med antologien «Musical Life Stories. Narratives on Health
Musicking» bidrar forfatterne til feltet musikk, helse, velvære
(wellbeing) og hverdagslivet. Redaktørene for antologien er
Lars Ole Bonde, Even Ruud, Marie Strand Skånland og Gro
Trondalen. Dette er den 6. antologien fra Senter for Musikk
og Helse, og den første som er utgitt på engelsk. I 16 kapitler
belyser forskere fra Australia, Storbritannia, Tyskland, Danmark,
Sverige og Norge musikalske livshistorier fra ulike kontekster.
Bakgrunnen for publikasjonen er et forskningsprosjekt
utarbeidet av Senter for Musikk og Helse. Forskningssenteret
ønsker å vise hvordan musikk er en del av hverdagslivet, spesielt
med hensyn til velvære og livskvalitet. Jeg skal i det følgende gi
et kort oversikt over alle kapitler.
I forordet skriver Gary Ansdell at det er et kontinuum mellom
hvordan musikk hjelper i hverdagen og hvordan musikk hjelper i
den spesialiserte kontekst musikkterapi. Musikk hjelper i veldig
forskjellige kontekster – ikke ved å ”fikse” et problem, men ved
å «musikalisere» det. Denne tanken synes jeg både er interessant
og nyttig for å kunne forstå hvilken betydning musikk har for
velvære. Ansdell fremhever at artiklene presentert i antologien,
samt annen forskning, danner et praktisk og teoretisk grunnlag
for interdisiplinær og interprofesjonell dialog.
Antologien begynner med en artikkel fra Lars Lilliestam som
bygger på intervjuer med 42 informanter om hvordan de bruker
musikk i hverdagslivet. Han påpeker hvor viktig det er å forstå
sin egen musikalske biografi og hvordan dette er knyttet til å
opprettholde velvære og en følelse av mening og sammenheng.
Lilliestam knytter det opp til begrepet eksistensiell helse og
påpeker at musikk kan være nyttig og effektiv både for å oppnå
og å opprettholde denne type helse.
Kari Bjerke Batt-Rawden fokuserer i sin artikkel på hvordan
mennesker som er langtidssykemeldte bruker musikk som en
helseressurs i ulike situasjoner, livsfaser og kontekster. Gjennom
et aksjonsforskningsprosjekt har hun, sammen med deltakere,
bygget kunnskap om hvordan deltakerne brukte musikk som
en helseressurs og hvordan deltakerne knyttet dette til deres
musikalske biografier. Batt-Rawden påpeker at musikk blir en
ressurs i musicking og gjennom musicking, men også gjennom
musikalske refleksjoner og narrativer.
I neste kapittel presenterer Marie Strand Skånland en narrativ
fra en ung kvinne, Lisa, som er del av et forskningsprosjekt
med fokus på bruk av mp3 spiller som medium for musikalsk
egenomsorg. Lisas narrativ viser hvilken rolle musikk har for
henne i hverdagen. Musikk reflekterer og regulerer hennes
emosjoner og kroppslig og mental energi. Hun kontrollerer sine
«affective states» gjennom musikk og dette kan knyttes til
velvære.
Jill Halstead har intervjuet ”DT”, en Springsteen fan, og
fokuserer på hvordan «fandom», som en spesiell form for
musikalsk deltakelse, kan ha ulike implikasjoner for helse,
velvære og livskvalitet. ”DT’s” narrativ beskriver at det å
være fan både har direkte innflytelse på hans opplevelse av
emosjonell velvære og kvaliteten av relasjoner.
Hvordan bruker ungdom musikk som helseressurs i hverdagslivet?
Dette fokuserer Hege Bjørnestøl Beckmann på. Basert på
tre intervjuer, som er en del av et større forskningsprosjekt,
redegjør Bjørnestøl Beckmann for hvordan musikk både kan
være en individuell og en sosial ressurs. På lik linje med
Lillestam påpeker hun også at musikk kan være en eksistensiell
ressurs.
Artikkelen til Katrina Skewes McFerran og Kelly Baird er et
samarbeid mellom en musikkterapeut og en ung kvinne som
i sin ungdomstid deltok i musikkterapi. I en dialog via instant
messages, Facebook og intervjuer, reflekterer de over ulike
aspekter ved ungdom og bruk av musikk. Utgangspunktet for
dialogen er antakelser om at musikk har en stor makt på ungdom
livshistoriene til medlemmene fra å være klient til å bli
og hvordan ungdom kan bruke musikk. Det som jeg synes er
rockemusikere. Ragna Rock er en arena for deltakelse.
spesielt spennende er at Kellys motivasjon til å være med på
dette var at hun selv hadde inntrykk av at hun ikke alltid brukte
Stuart Woods artikkel handler om utfordringene knyttet til
musikk som en positiv helseressurs.
evaluering av samfunnsmusikkterapi. Utgangspunktet er en
kasusstudie om Pam og hennes erfaringer med musikkterapi.
Både artikkelen til Torill Vist og Lars Ole Bonde og artikkelen
Musikkterapiprosessen går fra improvisasjon, sangskriving og
til Even Ruud handler om musikk og sorg. Artikkelen til Vist og
piano til en «theatrical performance» i et kompleks nettverk
Bonde bygger på en narrativ fra Janne som har mistet sitt barn.
med multiple strukturer. Sentralt er ”actor-network theory”.
Janne opplevde en endring i sin sorgprosess knyttet til bestemte
Wood påpeker at samfunnsmusikkterapi er vanskelig å evaluere
sanger og opplevde musikk som en mulighet til å anerkjenne
da det er vanskelig å avgjøre hva, hvem, når og hvordan det skal
sorg og smerte, gjenoppleve hendelser og håndtere sorgen.
evalueres.
Tema i Lars Ole Bondes artikkel er musikalsk identitet.
Hva vi kan lære av musikalske livshistorier for å finne mer ut
Bonde har analysert musikalske autobiografier til danske
om forutsetninger for at musikk kan tas i bruk? Bakgrunnen for
musikkterapistudenter. Fokuset i artikkelen er på innflytelsen
artikkelen til Even Ruud er to intervjuer som handler om musikk
av personlige musikalske erfaringer på den profesjonelle
som selvhjelp for å håndtere situasjoner som er preget av tap og
identiteten og hvordan disse erfaringene kan brukes for å
sorg. Basert på intervjuene foreslår Ruud seks antakelser om hva
forstå hvordan musikk kan involveres i identitetsarbeid og
som kan bidra til «health musicking» prosesser.
være en helseressurs. Studien bidra til å forstå dimensjoner i
konstruksjonen av musikalsk identitet.
Gro Trondalen presenterer et intervju med ”Rose”, en
profesjonell musiker. Hovedspørsmålet for intervjuet er
Tia DeNora fokuserer på relasjoner mellom musikalske møter,
hvordan Roses musikalske livshistorie har utviklet seg gjennom
selvoppfatning og ”self report”, helsestatus og identitet.
hennes karriere som musiker. Narrativ til Rose viser hvor tett
Hvordan kan musikk bli sett som interagerende og tilby en basis
hennes velvære er knyttet til performance og hvordan hun
for verbal interaksjon? DeNora viser med basis i to narrativer
bruker musikk for å mobiliserer vilje og krefter til tross for
hvordan musikalsk aktivitet kan fremme ”self report” og
sykdom. hvordan velvære og identitet kan være knyttet til gjensidig
referanse mellom musikalsk aktivitet og ”self reporting”.
«Kristin» ser hennes orgel som tredje terapeuten. Randi
Musikalsk og lingvistisk aksjon samarbeider for å kreere
Rolvsjords artikkel bygger på et intervju med henne, som er
patchwork av sosiale og helse/sykdom realiteter, kapasiteter og
en klient i en psykisk helsekontekst. Kristin prøver å oppnå
agency.
mål knyttet til helse i forskjellige kontekster både i hverdagen
og i terapi: Muligheter for deltakelse i musikk, religiøse
Boken avslutter med personlige narrativer knyttet til health
erfaringer og identitet og coping med psykiske helseproblemer.
musicking fra 13 av forfatterne. Vi får en innsikt i deres
Datamaterialet viser hvordan musikkterapi og hverdagen
musikalske livshistorie (se også Bonde, 2014), og jeg mener
interagerer.
dette er en veldig god måte å avslutte antologien på. Både
fordi det bidrar til enda flere musikalske livshistorier, og fordi
”Steve Hooper” og Simon Procter har jobbet sammen i
en blir kjent med forfattere på en litt annen måte. Musical
musikkterapi. Noen år senere møtes de og reflekterer over deres
Life Stories viser en stor bredde i historier om bruk av musikk
tidligere samarbeid og hvilken betydning det har hatt for Steve
og viser hvordan musikkbruk er knyttet til egen livshistorie og
Hooper. Steve Hooper ser på musikk som noe sosialt, noe man
livskvalitet. Historiene synliggjør for meg hvor mye kunnskap om
gjør sammen. Musikk er for Hooper en ressurs til å organisere
musikk som helseressurs hos mennesker (og potensielle klienter)
kaos og til å være opptatt på en meningsfull måte.
har å si og bekrefter hvor viktig det er å jobbe ressursorientert.
Jeg likte spesielt godt at mange artikler ble skrevet i
”Healing singing” er temaet i artikkelen til Renate Gretsch.
(interdisiplinær) samarbeid og at det kom frem historier fra
Healing singing er en spesiell type kollektiv sang og skal
svært ulike mennesker i ulike livssituasjoner, skrevet opp fra
understøtte terapien. I gruppene er alle deltakerne, både
både musikkterapeuter og andre forskere i kontekst av musikk
pasienter og profesjonelle, like. Gretsch har intervjuet
og helse. Bredden ville blitt større med bidrag fra ikke-vestlige
deltakerne og påpeker at Healing singing både har en
kulturer, men dette gjør ikke antologien noe mindre spennende.
emosjonell, en mental og en operasjonell effekt. Deltakelsen
Musical Life Stories er en nyttig bok både for musikkterapeuter,
fører til positive emosjonelle erfaringer knyttet til andre
studenter og alle som er interessert i feltet musikk, helse og
mennesker gjennom sosial resonans og et sterkt felles bånd.
hverdagslivet.
Artikkelen til Karette Stansæth og Tom Næss handler om
livshistorien til Ragna Rock. Datamaterialet består av både
intervjuer, artikler og DVDer. Materialet viser at Ragna Rock har
en vital innflytelse på sine medlemmer, som understreker hvor
viktig dette bandet er for dem. Å kunne oppleve mestring og
samhold og å kunne dele en bandhistorie, har vært viktig for
medlemmene. Stensæth og Næss karakteriserer de musikalske
Referanser
Bonde, L. (2014). Music and Health Promotion - In the Life of
Music Therapy and Music Psychology Researchers: A
Pilot Study. Voices: A World Forum For Music Therapy,
14(1). Retrieved from https://voices.no/index.php/
voices/article/view/740/638
|
27
|