Kommunereformen 2014-2016
Kommunereformen 2014-2016 Hovedfase 1 i Fredrikstad kommunes utredningsoppdrag Foreløpig drøftingsdokument Dato: 06.03.2015 Leseveiledning Fredrikstad kommunes utredning følger malen fra Fylkesmannens arbeidshefte av 24/11-14. Utredningen er delt inn i ulike hovedfaser. Dette dokumentet tar for seg hovedfase 1 og har til hensikt å se på kommunens «robusthet» i et langsiktig perspektiv. Robusthet drøftes i lys av kommunens fire hovedroller (tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler, demokratisk arena) og i lys av økonomisk soliditet. I Nedre Glomma1 kan det foreligge flere modeller for sammenslåing som man eventuelt vil komme tilbake til i hovedfase 2. Utredningen tar utgangspunkt i relevant statistikk og informasjon om kommunens status og utfordringer, fordelt på de fire «rollene» nevnt over. For hvert område er det fokusert på de kriteriene og samfunnsmessige hensyn som fremgår av ekspertutvalgets delutredning fra mai 2014. I tillegg har vi føyet til en «rolle» som er knyttet til kommunenes utvikling og drift av støttefunksjoner for kjernevirksomheten. Disse støttefunksjonene kalles ofte for internadministrasjon. I flere av disse støttefunksjonene må også eventuelle stordriftsfordeler vurderes, samt synergieffekter i å samle fagmiljø. Det gjøres vurderinger innenfor hver av de fire rollene, også av kommunens robusthet, og det det gis en samlet vurdering til slutt, der alle områdene samt økonomi er tatt i betraktning. Samlet sett gir dette et godt bilde av de styrkene, svakhetene, mulighetene og truslene den enkelte kommune står overfor i et langsiktig perspektiv. Hva svarer dette dokumentet ikke på? ‐ Hvordan blir tjenestene i en evt. ny, sammenslått kommune? ‐ Hvordan vil en evt. ny, sammenslått kommune organiseres? Disse, og andre mer konkrete spørsmål, hører hjemme i en eventuell fase 2 i kommunereformen. Hva menes med «robusthet»? Uttrykket er mye brukt i forbindelse med kommunereformen, men har ingen klar definisjon. Det handler imidlertid om i hvilken grad kommunen er i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer, og i hvilken grad kommunen er og vil komme til å bli sårbar overfor store endringer. Det vil komme mer om dette i alle delkapitlene. Om prosessen Rådmannen er ansvarlig utreder. Det er satt sammen en arbeidsgruppe bestående av Egil Olsen (ØKORG), Helge Bangsmoen (ØKORG), Helge Hasvold (KMB) og Hege Marie Edvardsen (KMB). Arbeidsgruppen har samarbeidet nært med prosjektgruppen, med representanter fra Hvaler og Råde kommune. Det er også samarbeidet med Sarpsborg kommune, gjennom uformelle møter og deling av informasjon. Tidsrammene er svært knappe, og det jobbes derfor kontinuerlig med utredningen, fram mot den politiske behandlingen. I denne perioden arrangeres det et åpent møte om utredningen og arbeidet med kommunereformen i Fredrikstad, Det vil med andre ord komme endringer. 1 Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler. I denne sammenheng er også Råde inkludert 1 Innhold Oppsummering – robusthet .................................................................................................................... 3 1. Status – utfordringer ‐ muligheter ........................................................................................................ 5 2. Samfunnsutvikler ................................................................................................................................. 5 2.1: Samarbeidsfora ........................................................................................................................ 6 2.2 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder ................................................................................ 7 2.3 Arealplanlegging og infrastruktur ............................................................................................. 7 2.4 Næringsutvikling og sysselsetting ............................................................................................. 9 2.5 Kultur ........................................................................................................................................ 9 2.6. Miljø og klima ........................................................................................................................ 10 2.7 Levekår og folkehelse ............................................................................................................. 12 2.8 Kapasitet ................................................................................................................................. 13 2.8. Kvalitet / kompetanse ............................................................................................................ 13 2.9. Robust samfunnsutvikler? ..................................................................................................... 14 3. Demokratisk arena ............................................................................................................................ 14 3.1. Politisk deltagelse .................................................................................................................. 14 3. 2. Nærdemokrati og Fredrikstads lokalsamfunnsmodell ......................................................... 15 3. 3. Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati ......................................................... 16 3.4. Identitet ................................................................................................................................. 17 2.9. Robust demokratisk arena? ................................................................................................... 19 4. Tjenesteyting ................................................................................................................................ 19 4.1 Tilstrekkelig kapasitet ............................................................................................................. 21 4.2 Kvalitet og kompetanse .......................................................................................................... 24 4.3 Produktivitet/effektivitet ........................................................................................................ 25 4.4 Økonomisk soliditet ................................................................................................................ 26 4.5 Muligheter for et tettere og bedre storbysamarbeid med Sarpsborg. .................................. 29 5. Myndighetsutøvelse ..................................................................................................................... 31 5.1 Kapasitet og kompetanse ....................................................................................................... 31 5.2 Distanse .................................................................................................................................. 31 Vedlegg 1: Brukerbetaling og kommunale gebyrer............................................................................... 33 Vedlegg 2: Relasjoner mellom enhetskostnader og folkemengde ....................................................... 36 Vedlegg 3: Tjenesteyting ....................................................................................................................... 39 Vedlegg 4: Økonomiske nøkkeltall for siste 5 år ................................................................................... 50 Vedlegg 5: Demografiske data .............................................................................................................. 56 Vedlegg 6: Befolkningsprognoser .......................................................................................................... 58 2 Oppsummering – robusthet Fredrikstad kommune er på mange måter en svært robust kommune. I kraft av i sin størrelse og i kraft av sine mange kompetente medarbeidere. Det er solid og god kompetanse på nær alle de viktige områdene som vil bli omtalt i utredningen. Kommunen har lange tradisjoner for å håndtere utfordringer med lave inntekter og levekårsutfordringer. Det betyr allikevel ikke at det ikke er rom for å tenke nytt. Tvert imot. Innovasjon og omstilling er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Fredrikstad kommune yter svært mange nødvendige og gode tjenester til enkeltpersoner og til befolkningen som helhet hver eneste dag fra de ulike delene av organisasjonen. Kommunen har i dag tilstrekkelig kapasitet innenfor de områdene som omtales i utredningen, og er i så måte godt rustet til å møte framtiden. Likevel er det noen hovedutfordringer som vil påvirke tjenesteproduksjonen. Når det gjelder produktivitet og effektivitet i produksjon av tjenester ligger Fredrikstad kommune godt an sammenliknet med de ni andre store bykommunene i landet. Det er en klar utfordring for kommunen at budsjettet må balanseres stramt med krevende prioriteringer. Vi ligger godt under landsgjennomsnittet når det gjelder inntekt per innbygger og nyter godt av inntektssystemets utjevning på dette området, men jevnes ikke ut 100 prosent. Fredrikstad kommune er i tillegg en storby med storbyens levekårsutfordringer noe som heller ikke kompenseres fullt ut i dagens inntektssystem. Eiendomsskatt er en nødvendig inntektskilde for at vi skal kunne tilby et tilfredsstillende tjenestetilbud til våre innbyggere. Utover eiendomsskatt har vi et kontinuerlig fokus på effektivisering og omstilling for å møte ny behov. Dette behovet økes dersom varslede endringer i inntektssammensetningen med økt skatteandel og levere andel rammetilskudd gjennomføres. Fredrikstad kommune er som nevnt en skattesvak kommune som nyter godt av økt andel rammetilskudd med høy inntektsutjevning. Mindre endringer kan gi betydelig negative konsekvenser. Gitt dagens struktur er Fredrikstad kommune økonomisk robust, til tross for disse utfordringene. Budsjettet er i balanse, og regnskapene de siste årene er lagt fram med positive resultater. Allikevel bør tiltak for å øke verdiskapningen og skatteinntektene i fredrikstadsamfunnet prioriteres i årene framover. Kommunen som samfunnsutvikler har klare utfordringer. Mye av samfunnsutviklingen er utenfor kommunens kontroll, og det søkes derfor aktivt partnerskap og samarbeid med øvrige aktører i samfunnsutviklingen. Kommuneplanen 2011-2023, samfunnsdelen, legger føringer for de forskjellige partene i fredrikstadsamfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Med visjonen «Fredrikstad – hvor det årnær sæ for alle» legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av samfunnet. Det «årnær sæ» gjennom bevisst prioritering av kunnskap, kultur og klima, som påvirker attraksjonskraften og verdiskapningen og virker positivt på tjenestekvalitet og behov. Utredningen har vist at det er noen områder som kan og bør sees i en større regional sammenheng, og mye av dette gjøres allerede gjennom en rekke formelle og uformelle samarbeidskanaler. For eksempel: ‐ Samordnet areal- og transportplanlegging ‐ Næringsliv ‐ Forvaltning av kystsonen, skogforvaltning og landbruk ‐ Miljø- og klimaarbeid ‐ Risiko- og sårbarhetsanalyser 3 Næringslivet har åpenbare fordeler av en større region, ikke minst når det gjelder lokalisering av riktig virksomhet til riktig sted. Kommunens grad av robusthet i framtida vil i stor grad være avhengig av hva som ellers skjer i det kommunale landskapet: ‐ Får større (100-120 000 innbyggere?) kommuner storbyoppgaver, slik ekspertutvalget har anbefalt? ‐ Vil andre større byregioner slå seg sammen? ‐ I hvilken grad kan Nedre Glomma møte den regionale konkurransen – hvilken rolle vil regionen ha i forhold til Stor-Oslo? ‐ Hvordan vil framtidas inntektssystem for kommunene se ut? Når det gjelder Demokratisk arena ser vi at Fredrikstad, i likhet med større byer, har noe lavere valgdeltakelse enn landsgjennomsnittet. I Fredrikstad har vi lokalsamfunnsmodellen, og det redegjøres for denne. Modellen er under videreutvikling, og det skal lages en ny plan for den framtidige organiseringen. Demokratiutvikling må også sees i sammenheng med organisasjonslivet og den frivillige sektor i samfunn, da dette ofte regnes som rekrutterings- og læringsarenaer for politisk virke og fordi det er en viktig kraft i et levende demokrati. Tjenesteproduksjonen vil stå overfor den samme hovedutfordringen som de fleste andre kommuner: En stadig økende andel eldre og med stigende krav og forventninger. I tillegg til de utfordringene vi allerede kjenner blant annet gjennom samhandlingsreformen. Fredrikstad er en by i vekst, men veksten har vært avtakende de siste årene. Fra å ha hatt en årlig befolkningsvekst på om lag 1 prosent, til å komme helt opp i 1,6 prosent, er vi nå nede i 0,7 prosent folketilvekst. Dette svarer til lav-alternativet i den siste befolkningsprognosen2. Det er knyttet mest usikkerhet til utviklingen for de yngste aldersgruppene. SSBs siste prognoser har ligget alt for høyt for denne aldersgruppen, og i sine lav-alternativer. Fredrikstad kommune utarbeider egne prognoser, i KOMPAS (Kommunenes plan- og analysesystem), som tar hensyn til lokal statistikk, boligbyggeprogram og det vi ellers vet om lokalt. For de eldste aldersgruppene er utviklingen mer stabil, med en kraftig vekst fra 2025. Vi ser også en tendens til en økt internflytting, der folk over 50 flytter fra enebolig til leilighet, mye til sentrum, men en del også i eget nærområde. 2 Ny prognose vil bli utarbeidet i løpet av våren 2015 4 90 000 88 538 88 000 86 000 86 985 84 000 82 000 80 000 78 000 76 000 77 591 74 000 2014 2015 2016 MMMM (2014) 2017 2018 2019 2020 KOMPAS, middels 2021 2022 Snittvekst 2023 2024 2025 2026 KOMPAS, lav 1. Status – utfordringer ‐ muligheter Utredningen følger i stor grad Fylkesmannens forslag til disposisjon, gitt i arbeidsheftet (av 24/11-14). Rådmannen går igjennom kommunens fire roller og beskriver kommunens status på grunnlag av den statistikk som foreligger, brukerundersøkelser mv. og egne oppfatninger av situasjonen. Vurderingene gjøres ut ifra dagens situasjon. Deretter gjøres det en vurdering av om kommunen er robust nok til å møte fremtidens utfordringer. For hver rolle er det presentert noe statistikk, se vedlegg. På samfunnsutvikler-området og når det gjelder demokratisk arena mangler det til dels relevant statistikk. Fylkesmannens tabeller gir et utgangspunkt for innholdet, men her har vi også fylt ut med flere områder og egne overskrifter. 2. Samfunnsutvikler Kommunenes rolle som samfunnsutvikler skjer i mange sammenhenger, men det er i forbindelse med kommuneplanen hvor hoved premissene for samfunnsutviklingen blir lagt. Hovedutfordringer for Fredrikstad Fredrikstads kommuneplan, samfunnsdelen, er gjeldende for perioden 2011 – 2023. Den gjeldende planstrategien (2012-15) viser utfordringene gruppert etter innsatsområdene i samfunnsdelen. De kan summeres opp slik: Befolkning, levekår og folkehelse: Fortsatt befolkningsvekst, men avtakende. Befolkningssammensetningen gir utfordringer på sikt i tjenestene. Det er store utfordringer innen sosial ulikhet i helse og levekår, noe også to levekårskartlegginger avdekker. Identitet, kultur by- og nærmiljø: Det er utfordringer i å skape møteplasser og et attraktivt sentrum. Det er og utfordringer i å opprettholde en sterk frivillighet. Næringsliv og verdiskaping: Vekst i verdiskaping og antall arbeidsplasser, næringslivets sammensetning, og behov for lokalt og regionalt samarbeid. 5 Tjenester til befolkningen: Fredrikstad kommune har knappe ressurser, noe som er en kontinuerlig utfordring. Utdanningsnivået i befolkningen er relativt lavt, noe som også har sammenhenger til helse og tjenestebehov. Det er og utfordringer innen tekniske tjenester og en voksende befolkning. Infrastruktur og arealstrategi: Arealbruk, samarbeid og utbyggingsmønster. Det er utfordrende å nå målsettinger om utbygging og utbyggingsmønster. Trafikkvekst og utbyggingsmønster fordrer også regionalt samarbeid. 2.1: Samarbeidsfora En funksjonell samfunnsplanlegging vil ofte kreve at det planlegges for større geografiske områder enn for enkeltkommuner. Det derfor etablert en rekke interkommunale samarbeidsfora på samfunnsutviklingsområdet, se tabellen under. Regionrådet for Nedre Glomma Regionrådet for Nedre Glomma Visit Fredrikstad og Hvaler Visit Fredrikstad og Hvaler Bypakke Nedre Glomma Styringsgruppen for bypakke Nedre Glomma x Forvaltning av friluftsområder i Oslofjorden Oslofjordens friluftsråd (OF) x Ytre Hvaler Nasjonalpark Nasjonalparkstyret og daglig leder Jernbaneforum Øst Østfold fylkeskommune x Belønningsordningen for Nedre Glomma Samarbeidsavtalen for areal og transport i Nedre Glomma x x Samarbeidsalliansen Osloregionen Ansvaret følger den kommunen som har leder i regionrådet x x Smittevern og miljørettet helsevern Fredrikstad kommune Skjenkekontroll, samordning av skjenketider og opplæring av skjenkestedene Administrativt samarbeidsutvalg kommunehelsetjenestene Sykehuset og x x x Andre involverte Fylkeskommunen (observatør) Råde og Rakkestad (ov\bservatører) x Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen x x Fylkeskommunen (observatør) x Jernbaneverket, de fleste kommunene i Østfold og Østfold fylkeskommune x I alt 78 kommuner og 4 fylkeskommuner er med i dette samarbeidet x x Fredrikstad kommune x x Sykehuset i Østfold x x Boligsosialt utviklingsprogram, samarbeidsavtale og Husbanken faglig nettverk x Østfoldhelsa, partnerskapsavtale x Østfold fylkeskommune Råde Ansvarlig Hvaler Sarpsborg Fredrikstad kom m une - sam funnsutvikler - interkom m unalt sam arbeid Politiet, Skjenkenæringen Sykehuset i Østfold Sarpsborg, Moss og Halden kommuner x x Alle Østfoldkommuner Ett viktig område faller imidlertid utenfor: Samfunnssikkerhet og beredskap. Beredskap og sårbarhet i samfunnet er en klar, regional utfordring, og et område med et kontinuerlig behov for samarbeid. Kartlegging og arbeidsmetodikk vil i stor grad være lik, uavhengig av hvilken kommune trusselen befinner seg i. Tiltak for å redusere risiko og konsekvens vil også være like. Uønskede hendelser vil kunne berøre områder på tvers av kommunegrensene og felles innsats vil ofte være nødvendig. Et anbefalt tiltak i Fredrikstad kommunes overordnede risiko- og sårbarhetsanalyse (ROSanalyse) var et beredskapsforum, for alle i Nedre Glomma som holder på med beredskap (offentlige, private og frivillige). Tilsvarende var etablering av et beredskapsråd et anbefalt tiltak. Disse er foreløpig ikke fulgt opp. 6 2.2 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Det er vanskelig å gjøre en eksakt geografisk avgrensning av «funksjonelle» samfunnsutviklingsområder (ABS-områder). Dette vil bl.a. avhenge av hvilke typer samfunnsspørsmålet som er tema. Dessuten vil utstrekningen av Arbeid, Bo og Service – områdene endre seg over tid som følge av forbedringer i infrastruktur, omfanget av arbeidspendling, kjøpesenterutvikling, tettstedsutvikling osv. I tabellen under vises hvilke kommuner som inngår i Fredrikstad kommunens samfunnsutviklingsområde. Samfunnsutviklingsoppgaver Funksjonelt utviklingsområde for kommunen (angi kommuner) Arealplanlegging Fredrikstad, Sarpsborg Infrastruktur Fredrikstad, Sarpsborg, Råde Næringsutvikling / sysselsetting Fredrikstad, Sarpsborg Kultur Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler Utdanning Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler Levekår og Folkehelse Fredrikstad Miljø og klima Fredrikstad, Hvaler Nedenfor ser vi på hvert enkelt område, og belyser status i dag, utfordringer og muligheter (og eventuelt trusler). Vi belyser også mulighetene for en større region og for et samarbeid med Sarpsborg. 2.3 Arealplanlegging og infrastruktur Status: Fredrikstad kommune har god kompetanse på arealplanlegging. Arealplanen ble sist rullert i 2011, samtidig med kommuneplanens samfunnsdel, noe som sikrer en konsistens i de overordnede mål for samfunnsutvikling og arealbruk. Sentrumsplanen viser avgrensningen av sentrumsområdet. Sammen med kystsoneplanen gir de et helhetlig plangrep på arealbruk. De følger også føringene gitt i fylkesplanen, der en søker å konsentrere utbygging omkring allerede eksisterende sentra og kollektivknutepunkt. Arealplanlegging og infrastruktur berører også i stor grad hele regionen, noe som gjenspeiles i samarbeidsavtalen innen areal og transport. Utfordringer: Fra planstrategi for 2011-2015 summeres utfordringer innen infrastruktur og arealstrategi opp slik: Arealbruk; samarbeid og utbyggingsmønster Sentrumsutvikling versus lokalsamfunn Trafikkvekst og utbyggingsmønster og regionalt samarbeid Det er vanskelig å planlegge på tvers av kommunegrenser, til tross for helhetlig tenkning gjennom ulike samarbeidsfora. For eksempel alle innsigelser knyttet til Sarpsborg kommunes arealplan i 2014, og Hvaler kommunes nåværende prosess med arealplan. Samtidighet og samarbeid i utarbeidelse av planer er en utfordring. Det er interessekonflikter i bruk av areal i pressområder. Den beste landbruksjorda er også ettertraktet for utbygging og næringsutvikling. 7 Både Fredrikstad og Sarpsborg utvikler hver sine respektive boligbyggeprogram. Det er en utfordring å se helhetlig på Nedre Glomma-regionen, også i bolig og boligpolitisk sammenheng. Planstrategiens felles regionale del påpeker et utredningsbehov: En felles plan for utvikling av bostedskvaliteter – som et alternativ til Osloregionen.. Tilsvarende utfordringer har vi for planlegging av veier. Det har store konsekvenser lokalt, og det kan være utfordrende å se helhetlig. Muligheter i en større kommune: Samordnet arealplanlegging har klare samfunnsmessige fordeler i det at areal utnyttes bedre og riktigere for regionen. Jordverninteresser vil også kunne ha større muligheter for å høres. En større kommunekonstellasjon kan ha større muligheter for å se helhetlig på bruk og utbygging av infrastruktur, også for eksempel i utnyttelse av eksisterende veistruktur. Regional samarbeid kan gi større volum og muligheter for å utarbeide felles utbyggingsavtaler som også sikrer lik behandling av utbyggere innenfor ett og samme bo- og arbeidsmarked. Standard, priser og praksis kan i prinsippet være like. Felles utvikling av et regionalt boligprogram vil kunne gi en mer optimal utnyttelse av areal, og en mer bærekraftig utvikling. Det vil også kunne bidra til at regionen framstår som en markant og klar avlaster for Osloregionen. Et felles regionalt boligprogram kan også bidra til å øke regionens attraktivitet, idet det kan være starten på en realisering av flere og bedre boliger i Nedre Glomma, og dermed en økt vekst. Riktig lokalisering av bedrifter (med tanke på behov) er en mulighet i større region. Det vil også kunne være bedre muligheter til å legge utbyggingsområder på egnet utmark. Den samlede kompetansen innen arealplanlegging og infrastruktur kan bli større og mer spisset, i en større kommune. En større kommune vil også trolig ha lettere for å beholde kompetansen. Det vil også kunne være større muligheter for spesialisering. I en Nedre Glomma sammenheng ligger det en mulighet i å forvalte naturressurser (dyrket jord og utmark, utnyttbare naturressurser, skoger, verneområder, kyst, vannforvaltning) – mer helhetlig. En større region kan ha en større attraktivitet og slagkraft, i forhold til nasjonalt nivå og andre regioner. Det er imidlertid i stor grad avhengig av hva som gjøres i andre regioner, og hvordan utviklingen blir nasjonalt. Storbysamarbeid: Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Det er et eksisterende samarbeid innen helhetlig areal- og transportplanlegging. Det ligger muligheter i å videreutvikle dette samarbeidet, både på formelt og uformelt nivå. Det er en fordel at det er korte avstander og gode forbindelser i administrasjonene. Det politiske samarbeidet (gjennom blant annet samarbeidsavtalen) er skjørt. Beslutningsveiene er lange og tidkrevende – her ligger det muligheter til forbedring. Store, vanskelige infrastrukturprosjekter kan man med fordel samarbeide om, både i planlegging og i utførelse og i kontakt med sentrale myndigheter. Det er vanskelig å finne kvalifiserte medarbeidere innen infrastruktur. Et samarbeid vil kunne lette på det, ikke minst sett i lys av realisering av Bypakka og Belønningsordningen. 8 2.4 Næringsutvikling og sysselsetting Status Fra kommunens side er det tatt tak i utfordringene som kommuneplanens samfunnsdel viste, og målene er forsøkt omsatt i praktisk handling. Kompetansen innen næringsutvikling er styrket. Det er vedtatt en ny næringsplan, og det er etablert et godt samarbeid med næringsforeningene i Nedre Glomma. Næringslivet ser Nedre Glomma som en enhet, og av tallene ser vi også at det i praksis er ett felles bo- og arbeidsmarked. Utfordringer Fra planstrategi for 2011-2015 summeres utfordringer innen næringsliv og verdiskaping opp slik: Vekst i arbeidsplasser Næringslivets sammensetning Behov for lokalt og regionalt samarbeid Attraktivitet og regionalt samarbeid i Nedre Glomma Verdiskaping i fredrikstadsamfunnet. Utnyttelse av næringsareal og spesialisering/lokalisering er utfordrende i dagens struktur og infrastruktur. Vi har sett eksempler på at suksessbedrifter må flytte ut pga plassproblemer. Det er en utfordring for Fredrikstad at det er mange små, fragmenterte næringsområder. Muligheter Bedre utnyttelse og spesialisering innen næring er klare muligheter, i en større region. En større kommunekonstellasjon antas videre å kunne gi større muligheter for å lokalisere næring etter behov og koblingen til riktig infrastruktur (jernbane, vei, sjøvei). Landbruksrelatert næringsutvikling vil kunne bedre integreres i næringsarbeidet i en større kommune. Det vil også kunne være større muligheter for spesialisering, slik at kommunen i større grad kan bistå landbruket. Storbysamarbeid: Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Det er startet dialog om regional næringsplan. Fra planstrategien finner vi: Utvikling av nye arbeidsplasser er et samspill mellom mange aktører. For å få til felles satsinger bør det utarbeides felles plan for økt verdiskaping og næringsutvikling. Planen bør ta utgangspunkt i et nært samarbeid med Fylkeskommunen. Fredrikstad og Sarpsborg er ett funksjonelt marked, og bør i større grad framstå som det. 2.5 Kultur Status Kommuneplanens samfunnsdel har Kultur som ett av flere bærende elementer. Samfunnsdelen er fulgt opp i kommunedelplan for kultur (2011-23). I tillegg foreligger en rekke styringsdokumenter fra statlig og regionalt hold, blant annet kulturloven. Kommunen har en samarbeidsavtale med Fylkeskommunen om Den kulturelle skolesekken (DKS). Det samarbeides også på flere områder (blant annet kulturskole og bibliotek), spesielt med Hvaler kommune, men ikke formalisert. Råde kommune og Hvaler kommuner kjøper 9 også tid i badeanleggene. Det er et interkommunalt samarbeid med Råde om BMX-anlegg, hvor avtalen går over 20 år. Det er et politisk vedtak om at Fredrikstad Kino skal være en regional kino, med stort nedslagsfelt. Kinoen er kåret til Årets kino flere år på rad. Kulturhuset Blå Grotte har også regionalt nedslagsfelt, i likhet med Kongstenhallen, som event- og idretts-arena. Det er et godt samarbeid med kommunen og Litteraturhuset, Østfold Kunstnersenter, Østfold kulturutvikling, Viken filmsenter, Østfoldmuseene, Månefestivalen, Ord i Grenseland, Fredrikstad animation festival, med flere. Utfordringer Det er en utfordring å skaffe kvalifisert arbeidskraft til mange mindre stillinger (for eksempel på Kulturskolen). Nærheten til Oslo gjør at mange heller velger å arbeide der. Muligheter En større enhet kan ha lettere for å få tak i kvalifisert arbeidskraft, spesielt til kulturskolen. Samling av institusjoner vil og kunne gi større og mer attraktive kompetansemiljøer. Fredrikstad har og et potensiale for å være et kraftsenter for scenekunst (akademi for scenekunst, scenekunst Østfold). Isegran kulturhavn er et eksempel på et maritimt miljø vi har felles med Hvaler. Innen kystkultur er det klare muligheter for videreutvikling, sammen med Hvaler. Sammen vil vi også kunne få større tilgang på midler for vern og utvikling av kystfriluftslivet. Innen kulturminneforvaltning (middelalder, bronsealder, helleristninger osv.) og opplevelsesnæringer ligger det klare muligheter i bedre samarbeid og samling av fagmiljøer. Lykkes man i å videreutvikle opplevelsesnæringer i fellesskap og i samarbeid med visitFredrikstad og Hvaler, kan det også gi gevinster i form av arbeidsplasser og besøkende. Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Man kan se for seg muligheten for å tiltrekke seg landsdelsfunksjoner på kulturområdet, i samarbeid med Sarpsborg. En større region gir større tyngde og muligheter for å være et tyngdepunkt i forhold til Osloregionen. Dette kan gi en samling om større felles anlegg for kultur. Sammen kan man også drøfte muligheten for regional spesialisering innen kulturfeltet, og utvikle et helhetlig perspektiv på regionen. Felles ressurser kan utnyttes mer optimalt. Det ligger konkrete muligheter innen Kulturskolen når det gjelder organisering og faglig utvikling. Det ligger også muligheter for samarbeid på kommunegrensene om fritidsklubber (også overfor Hvaler og Råde). 2.6. Miljø og klima Status Fredrikstad kommune har lange tradisjoner i å jobbe overordnet og tverrfaglig med klima og miljø. Tredje generasjons klimaplan (2013-17) ble vedtatt i 2013. Miljø og klima ses i sammenheng med arealpolitikk og de arealpolitiske målsettingene, f.eks. vedtatte utbyggingsmål som skal føre til en mer klimavennlig samfunnsutvikling. 10 De siste 6 årene har Fredrikstad kommune deltatt i samarbeidsprogrammet om Framtidens byer, sammen med de 13 største byene, 4 departement og næringslivsorganisasjonene. Rullert handlingsprogram ble vedtatt i 2012, og her har kommunen forpliktet seg til blant annet at det skal være en null-vekst i biltrafikken. Fredrikstad kommune deltar i en rekke samarbeidsfora, blant annet Klima Østfold, samarbeidsprogrammet «Sykkelby Nedre Glomma», og vannområdeprosjektet Glomma Sør. Fredrikstad kommune arbeider aktivt for å bygge kunnskap i befolkningen, gjennom en rekke arrangementer i miljøårshjulet: Earth Hour (i samarbeid med Sarpsborg), Garasjesalgdagen (i samarbeid med Hvaler og Sarpsborg), verdens miljødag, Europeisk mobilitetsuke (sammen med Sarpsborg), strandryddedagen (lokalsamfunnssamarbeid) og sykkelens dag (Fredrikstad kommune deltar, i samarbeid med næringslivet og syklistenes landsforening). Fredrikstad kommune har ligget i front når det gjelder offentlige bygg og energiforbruk. Vi har lært mye om hvordan vi jobber for framtida, gjennom satsingen i Framtidens Bygg» (eks Lislebyhallen) - kompetansenivået er kraftig styrket. Fredrikstad kommune har lange tradisjoner og god kompetanse innen skogbruk og som tilrettelegger for friluftsliv og allmenn ferdsel. Kommunen eier også en stor del av skogen, og er den nest største skog-eieren i kommunen. Når det gjelder Nasjonalparken Ytre Hvaler så har man i dag et felles styre med representanter fra Hvaler og Fredrikstad, og en organisering som fungerer svært godt. Utfordringer, i dagens struktur Kommunen har et begrenset handlingsrom innen klima- og miljøarbeidet, ettersom dette er et så gjennomgripende område i hele samfunnet. Samdrift over kommunegrensene i etablering av kyststi og annet stinettverk er utfordrende, med ulike prioriteringer i de ulike kommunene. Tolkning av friluftsloven med tanke på gjennomføring av ulike tiltak (spesielt kanalisering av frilufts-relatert ferdsel) Utfordringer, i en større kommunekonstellasjon: Mange av utfordringene innen miljø og klima er knyttet til urbane problemer og kobling til bærekraftig samfunnsutvikling. En større og mer sammensatt regional enhet vil kunne ha klare utfordringer i arealpolitiske målsettinger. Ved større enheter kan noe gå tapt i interne prioriteringer. F.eks. næringsutvikling fremfor transport. Muligheter Samling av fagmiljø kan (gjelder i hovedsak Sarpsborg) styrke samlet kompetanse, og muligens bidra til et større handlingsrom Ved beregning av klimagassutslipp ser vi at større enheter er mer effektive enn små. Helhetlig perspektiv på areal- og klima- og transportplanlegging Det ligger store muligheter i å samarbeide om en helhetlig og felles forvaltning av naturresursene. For eksempel helhetlig utvikling av stier og friluftsområder, på tvers av kommunegrensene. En mer samordnet aktiv forvaltning av miljøtiltak i jordbruket kan være hensiktsmessig, med tanke på å nå overordnede målsettinger og å bruke den samlede kompetansen mest mulig effektivt. 11 Statlige rammevilkår og lave strømpriser gir lite incentiver til aktivitet på klimatiltak per i dag. Men hvis rammevilkårene endres vil det kunne være større muligheter i en større kommune. F.eks. Bruk av husdyrgjødsel til biogass. 2.7 Levekår og folkehelse Status: Fredrikstad kommune har klare mål om å bedre levekår og folkehelse og å utjevne sosial ulikhet i helse. Dette følges opp gjennom Folkehelseplanen (på høring nå), og i det systematiske levekårsarbeidet. Kommunen har gjennomført to kartlegginger av levekår, noe som har vist at enkelte områder har betydelig større utfordringer enn andre områder, med for eksempel langt høyere andel av barnefattigdom. Politikere og administrasjon har et stort engasjement for dette, og har vært pådrivere for å prioritere arbeidet med levekår og folkehelse, i tråd med de overordnede mål ene. Arbeidet med levekår og med folkehelse er godt forankret, noe som avspeiles i handlingsplan- og budsjettdokumenter og saksmalen for politiske saker. Fredrikstad kommune jobber aktivt med tidlig innsats (tidlige leveår). Dette er et høyt prioritert satsingsområde. Kommunens første folkehelseplan (2015-18/26) er ute på høring (per januar/februar), med aktiv politisk og administrativ, tverrsektoriell deltakelse i utarbeidelse. I planen foreslås det en tverrsektoriell arbeidsgruppe som skal ha ansvar for å koordinere det overordnede folkehelsearbeidet. Det gir en unik mulighet til å se helhetlig på levekår- og folkehelsearbeidet. Flere andre viktige planer vil også påvirke levekår og folkehelse (f.eks. kommunedelplan for helse og velferd, kommunedelplan for oppvekst, kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet). For å motvirke negativ utvikling i spesielt utsatte områder jobbes det bevisst med områderettet satsing, gjennom samarbeid med Husbanken og med Østfold Fylkeskommune. Fredrikstad kommune har igangsatt et forprosjekt for å se på hvordan man best kan koordinere det områderettede arbeidet, og for å finne gode tiltak. Forprosjektet er støttet av Husbanken. Det er også igangsatt arbeid med å øke kompetansen i egen organisasjon, og å øke kunnskap og samarbeid med aktuelle lokalsamfunn for å bedre levekårene, spesielt i de mest utsatte områdene. Utfordringer Å få tilstrekkelige ressurser til forebygging og folkehelse. Å sette tilstrekkelig ressurser til tidlig innsats (tidlige leveår) Det er per i dag et svakt utviklet samarbeid med lag og foreninger på dette området Tverrsektorielt samarbeid i praksis kan være vanskelig av flere grunner (f.eks. hvilke budsjettmidler skal brukes til dette, de som gjør jobben kan være noen andre enn de som ser effekten av den, osv.) Muligheter Samarbeidet med Høgskolen i Østfold kan videreutvikles. Både kommunen og høyskolen kan tjene på å dele kunnskap og kompetanse med hverandre. Det ligger noen hittil relativt uutnyttede muligheter i å jobbe med levekår og folkehelse i lokalsamfunnsmodellen. Dette kan være svært interessant i en større regional sammenheng, med klar overføringsverdi mellom lokalsamfunnene. 12 Hva kan vi samarbeide med Sarpsborg om? Fredrikstad og Sarpsborg har et svært likt utfordringsbilde når det gjelder levekår og folkehelse. Også i Sarpsborg er det gjort to levekårskartlegginger, med lignende resultater som i Fredrikstad. Det er et godt, uformelt samarbeid mellom administrasjonene. Dette kan videreutvikles. De administrative ressursene og kompetansen kan utnyttes bedre. En større enhet vil også kunne ha større slagkraft i kampen om sentrale midler til utjevning av ulikheter i levekår. En større, samlet kompetanse vil også kunne være nyttig i flere sammenhenger – innenfor radikaliseringsproblematikk, helsestatistikk, vold i nære relasjoner for å nevne noen. 2.8 Kapasitet Det foreligger ikke KOSTRA-rapportering på kommunenes bemanning innenfor samfunnsutviklingsområdet. Fylkesmannen har foreslått at vi benytter tabellen under. Samfunnsutvikling - bemanning (kryss av) - rådmannens vurderinger bemanningsnivå i forhold til oppgaver god Arealplanlegging / stedsutvikling middels dårlig x Infrastruktur x Næringsutvikling / sysselsetting x Kultur x Miljø og klima x Levekår og folkehelse x Fredrikstad kommune har kjøpt konsulenttjenester innen alle viktige samfunnsutviklingsoppgaver. Det er knyttet til prosjektgjennomføring (f.eks. idrettsanlegg), interregprosjekter, bestilling av statistikkgrunnlag for levekår og folkehelse, i forbindelse med byplanlegging og Case Fredrikstad og andre store, tunge prosjekter som krever spesialisering. Innen kulturformidling er kjøp av konsulenter en vesentlig del av de samlede utgiftene(f.eks. artister som skal opptre i Blå grotte). Fredrikstad kommune har god bestillerkompetanse. Men det ligger fortsatt et uutnyttet potensiale i internasjonalt samarbeid. 2.9. Kvalitet / kompetanse Fylkesmannen har foreslått at vi benytter tabellen under: Samfunnsutvikling kompetanse - (kryss av) - rådmannens vurderinger Formell kompetanse erfaringskompetanse god middels dårlig god middels Arealplanlegging / stedsutvikling x Infrastruktur x x Dårlig rekrutteringsmuligheter god middels vanskelig x x x Næringsutvikling / sysselsetting x x x Kultur x x x Miljø og klima x x x Levekår og folkehelse x x x 13 2.10. Robust samfunnsutvikler? Fredrikstad kommune er robust som samfunnsutvikler i den forstand at kommunen har god kompetanse på nær alle viktige samfunnsutviklingsområder. Det foreligger en rekke gode plandokumenter, som innbyrdes er konsistente og svarer opp utfordringene skissert i kommuneplanens samfunnsdel. Men en del problemstillinger er av regional karakter, og vi ser at det kan være mye å hente på å samarbeide enda bedre regionalt. Ikke minst ettersom Nedre Glomma – regionen fungerer som ett felles bo- og arbeidsmarked. 3. Demokratisk arena Hovedutfordringer for Fredrikstad Valgdeltakelsen er like under landssnittet Det er behov for videreutvikling av lokalsamfunnsmodellen (arbeidet har startet) Synkende andel frivillige Større grad av utenforskap (f.eks. flere som ikke fullfører videregående utdannelse og som også faller utenfor arbeidsmarkedet) i samfunnet gir mindre muligheter for deltakelse på de ulike samfunnsarenaene, og med det også mulighetene for demokratisk medvirkning 3.1. Politisk deltagelse Valgdeltakelsen ved stortingsvalg og ved kommunevalg er et uttrykk for hvordan demokratiet fungerer. I Fredrikstad har valgdeltakelsen ligget omtrent på landsgjennomsnittet, med noe høyere deltakelse ved stortingsvalg enn ved kommunevalg – som for mange andre kommuner. Tabellen under viser deltakelsen i Østfold ved forrige kommunevalg. Kom m unevalget i 2011 - valgdeltakelse i prosent 0121 Rømskog 0118 Aremark 0111 Hvaler 0135 Råde 0119 Marker 0123 Spydeberg 0138 Hobøl 0136 Rygge 0104 Moss 0137 Våler (Østf.) 0106 Fredrikstad 0122 Trøgstad 0101 Halden 0127 Skiptvet 0125 Eidsberg 0128 Rakkestad 0124 Askim 0105 Sarpsborg 80,3 71,7 70,9 67,9 64,9 64,2 63,7 63,1 62,4 62,0 61,8 61,8 61,3 61,2 59,8 58,5 57,6 56,3 14 3. 2. Nærdemokrati og Fredrikstads lokalsamfunnsmodell Demokrati spiller en sentral rolle i det norske samfunnet, og begrepet har mange betydninger. Den vanligste er at det er folket og folkeviljen som bestemmer, både på nasjonalt og lokalt plan. Videre er det lokaldemokratiet som i størst grad berører mennesker der de bor. Nærdemokrati Begrepet nærdemokrati brukes vanligvis som en betegnelse på demokratiske institusjoner på underkommunalt nivå: «Med nærdemokratiske institusjoner meiner vi demokratiske institusjonar under kommunenivået som er nært knytte til kommunen (men utan at dei av den grunn nødvendigvis inngår som eit formalisert nivå i den kommunale organisasjonen)» (Nyseth og Aarsæther 2002:18). Et av målene med kommunereformen er å styrke demokratiet. Kommunal- og moderniseringsdepartementets ekspertutvalg har påpekt at vi kan bli nødt til å tenke nytt omkring lokaldemokrati, og nærdemokratiordninger kan bli viktigere dersom kommunegrenser endres. Det er flere faktorer som bidrar til å styrke opplevelsen av demokrati i kommunene. Det er viktig at kommunene preges av tillit, åpenhet og inkludering. Åpenhet mellom sivilsamfunnet og politikere og mulighet for innsyn i saker gir tillitsfulle borgere. Det samme gjelder innad i kommunen mellom politikere og administrasjonen. I små kommuner hvor det er kort vei for innbyggerne til politikerne er det lettere å få til gode dialoger. I større kommuner bør en derfor se på ulike former for nærdemokratiordninger. I følge NIBR har antall nærdemokratiske ordninger ingen effekt på hvor mange som deltar, men effekt på graden av tillit til de folkevalgte (Samarbeidsrapport NIBR/Uni Rokkansenteret 2013). Jo flere ulike nærdemokratiske ordninger en kommune iverksetter, jo større grad av tillit. Ofte handler det for borgerne om å blir hørt, ikke nødvendigvis at det som ønskes blir gjort mulig. Å iverksette ulike former for deltakelse innbyr til tillit fordi det sender ut et signal om at de folkevalgte er interessert i hva folk mener. I tillegg vil ofte saker der innbyggerne er involvert bli behandlet grundigere enn de ellers ville ha blitt behandlet, både av politikere og av kommunalt ansatte. Lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad Det er spesielt tre spørsmål som bør stilles når en skal designe en nærdemokratimodell som passer til kommunens forutsetninger og behov: Hvor formalisert skal de nærdemokratiske ordningene og institusjonene rundt være, hvordan skal inndelingen av kommunen i lokalsamfunn se ut geografisk og skal den samme modellen brukes i hele kommunen? Fredrikstad kommune har en nærdemokratisk ordning som i dag består av 21 lokalsamfunnsutvalg. Disse følger skolekretsene i kommunen. Kommunen har to heltidsansatte lokalsamfunnskoordinatorer som følger opp og legger til rette for utvalgene. Dagens lokalsamfunnsmodell er et resultat av stadig utvikling, flere evalueringer og målrettet forbedring gjennom en årrekke. Lokal Agenda 21 og kommunesammenslåing I Fredrikstad startet det hele tidlig på 90-tallet, i kjølvannet av FN sin Rio-konferanse og den internasjonale handlingsplanen Lokal Agenda 21. Man ønsket å revitalisere lokaldemokratiet, og mobilisere innbyggere i lokalsamfunn, organisasjoner og næringsliv til å ta medansvar og skape en bærekraftig utvikling i kommunen. Mye av tematikken i Lokal Agenda 21 handlet om trafikk, plassering av funksjoner i lokalsamfunnet og boligplassering. Blant annet fikk man utarbeidet stedsanalyser i 23 lokalsamfunn – som fortsatt benyttes flittig i dag. 15 Det er et lovfestet krav om medvirkning i alle kommunale planprosesser gjennom plan- og bygningsloven. Gjennom å opprette lokale demokratiordninger kan en kommune lettere få til aktiv medvirkning fra borgerne. Det ligger da i de strukturene som blir opprettet. En annen viktig grunn kan være at terskelen for å komme med tilbakemelding blir betydeligere lavere enn om kommunen kun inviterer til åpne dialogmøter. Allikevel er det viktig å være klar over at de som involverer seg ikke er et tverrsnitt av befolkningen. I følge NIBR (Samarbeidsrapport NIBR/Uni Rokkansenteret 2013) er de som ønsker å delta og påvirke til endring ofte høyt utdannet og med høyere inntekt enn gjennomsnittet av befolkningen. Her vil en utfordring være å få med ungdom, eldre, innvandrere og marginaliserte grupper inn i de nærdemokratiske ordningene. Lokalsamfunnsutvalgene i dag Trafikksikkerhet, lekeplasser, stier, møteplasser og arrangementer i lokalsamfunnet er saker som lokalsamfunnsutvalgene i Fredrikstad jobber mye med. Kommunen bruker dessuten utvalgene som høringspart og sparringpartner i plan- og reguleringssaker. Utvalget danner også utgangspunkt for dugnader, lokale festivaler og andre arrangement. Det er skapt sterkt engasjement og initiativ blant innbyggerne, som har stor kunnskap om sitt eget lokalsamfunn. To til tre ganger i året treffes dessuten representanter for alle lokalsamfunnene til forumsmøter med diskusjon og faglig påfyll. Medlemmene i lokalsamfunnsutvalgene velges på årsmøte i utvalget, og kommer fra lag og foreninger, menigheter, næringsliv og ildsjeler. Lokalsamfunnsutvalgene har også ungdomsrepresentanter (fra 13 år gamle). Kommunen har lagt til rette for god informasjonsflyt gjennom nettportalen By på (www.fredrikstad.no), der hvert utvalg har sine egne sider. To lokalsamfunnskoordinatorer følger på heltid opp utvalgene, og det er dessuten satt av i alt 1,1 millioner kroner til drift av lokalsamfunnsutvalgene. Dette tilskuddet fordeles etter innbyggertall i skolekretsen. Erfaringer Evalueringene som er gjort av den nærdemokratiske ordningen i Fredrikstad har gitt nyttige erfaringer og mulighet til å forbedre og utvikle ordningen. Bakgrunnen fra Lokal Agenda 21 og stort fokus på miljø, trygghet og trafikksikkerhet har knyttet lokalsamfunnene tettere til teknisk drift enn til de andre områdene i kommunen. Utvalgene har blant annet fått en viktig plass i planarbeidet i kommunen, og det gjennomføres jevnlig miljø- og trygghetsvandringer. Disse munner ut i konstruktive innspill til kommunen, for et tryggere og triveligere lokalsamfunn. Evalueringene viser at lokalsamfunnsutvalgene kunne vært enda bedre forankret i kommuneorganisasjonen og burde fokusert mer på sosiokulturelle behov og utfordringer, og på miljø og bærekraft i et helhetlig perspektiv. Muligheter Kommunen som forvalter av demokrati innebærer mye mer enn det representative demokratiet. I dagens samfunn med store utfordringer og det man i den internasjonale forskningslitteraturen ofte kaller «Wicked problems» (Rittel og Weber 1973) innebærer områder som krever at flere tenker innovativt sammen. Det være seg miljøproblemer, sosial ulikhet i helse og å skape en helhetlig bærekraftig utvikling. Her kan nærdemokratiske ordninger gi muligheter for samarbeid, nyskaping, utvikling og læring. 3. 3. Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati Et mangfoldig og dynamisk sivilt samfunn er et viktig supplement til de folkevalgte strukturene og en forutsetning for demokratisk utvikling. Et velfungerende sivilsamfunn er avhengig av mange ulike aktører som engasjerer seg innenfor samfunnsutviklingen og i det frivillige organisasjonslivet. 16 Sivilsamfunnet kan defineres som en samfunnssfære mellom den private sfæren, staten og markedet. Frivillige organisasjoner er en del av sivilsamfunnet og spiller en viktig brikke i demokratiske samfunn. Sivilsamfunnet kan beskrives som «et rom der alle er greie med hverandre, utfolder sin idealitet og vil det beste for fellesskapet» (Lorentzen 2007:9). I sivilsamfunnet inkluderes enkeltpersoner og organisasjoner som organiserer sin virksomhet uavhengig av staten ut fra en tanke om å skape solidaritet og verdier, ut i fra organisasjonens egen interesse. Det sivile fellesskapet binder sammen mennesker med felles interesser, hvor samvær, aktiviteter og samtale knytter mennesker sammen og skaper tillit mellom organisasjoners medlemmer (Frivillighetsmelding for Fredrikstad 2014-2017). Samspillet mellom frivillig organisering og demokrati blir fremhevet som viktig innenfor flere teoriretninger. Ofte snakkes det om at vi som samfunnsborgere blir sosialisert gjennom å lytte til andre, ved å ta del i diskusjonene som finner sted i organisasjonen, får tillit til hverandre via diskurser som føres og tilegner oss ferdigheter gjennom ulike verv. Her kan vi si at organisasjonene fungerer som en skole i demokrati. Senere tids forskning viser også til at samfunn som har en stor bredde og mange frivillige organisasjoner også har et sterkt demokrati. Derfor er det viktig at lokalsamfunn der folk lever og bor blir gitt mulighet for og stimulert til deltakelse i det frivillige organisasjonslivet. Sosial kapital og integrering Deltakelse i sivilsamfunnet kan også være en kanal for innflytelse, det kan være nettverksbyggende og gi mulighet til å bygge sosiale relasjoner og bidra til at den enkelte får brukt sitt engasjement. Integrering skjer i nærsamfunnet, der en kan bygge sosial kapital, derfor er det viktig å styrke det frivillige arbeidet lokalt. Sosial kapital handler om sosiale relasjoner, nettverksbygging og gjensidighet. Sosial kapital er en form for kapital vi som enkeltindivider kan akkumulere og som gjøres tilgjengelig ved behov. Hvor mye sosial kapital det enkelte individ rår over, er avhengig av nettverkets størrelse og den enkeltes investering. Gjennom ulike aktiviteter og nettverksbygging ansikt til ansikt, lærer deltakerne i organisasjonen å stole på hverandre og utvikle en fellesskapsfølelse. Tilliten som skapes kommer samfunnet til nytte fordi deltakerne føler ansvar for hverandre og lokalsamfunnet utvikles derfor til et tryggere sted å bo for alle. Sosial kapital begrepet blir brukt innenfor flere fagområder, og det gjør at begrepet får forskjellig betydning avhengig av hvilket perspektiv man tar. Putnam (2000), amerikansk statsviter, trekker blant annet begrepet opp og skiller mellom sammenbindende og overbyggende sosial kapital. Sammenbindende sosial kapital handler om tette og nære nettverk, som famille, nære venner eller nettverk som skaper tette bånd og er forholdvis lukkende for andre utenforstående. Overbyggende sosial kapital derimot preges av at nettverkende er utadvendte, brobyggende og skaper sosiale relasjoner på tvers av sosiodemografiske skillelinjer. Overbyggende sosial kapital kan derved være en kilde til å komme seg fram i livet, for eksempel dersom man er arbeidssøkende og trenger å komme seg inn i arbeidslivet. Da kan nettverket være en kilde til ytelse på denne fronten, uten at gjenytelse kreves. Hovedpoenget til Putnam er at overbyggende sosial kapital skaper «generalisert gjensidighet» som igjen gjenspeiles i hvordan vi omgås med hverandre ved at vi tar hensyn, bryr oss og tar ansvar for hverandre. Det gir tillit og skaper tryggere samfunn. 3.4. Identitet I denne sammenheng brukes begrepet identitet som folks oppfatning av hvor de har sin geografiske tilhørighet. I dag er det bare et lite mindretall som lever sitt daglige liv i samme kommune fra fødsel til død. Som følge av industrialiseringen (og senere sentraliseringen) så 17 flytter folk mer i løpet av livet. Økt mobilitet har dessuten bidratt til at stadig flere har sitt arbeidssted utenfor bokommunen. Dette har bidratt til at geografisk tilhørighet, til f.eks. en kommune, ikke oppleves som like sterk og viktig som tidligere. Dessuten vil mange nå – i ulike grad – ha geografisk tilhørigheter til mange steder (bosted, oppvekstkommune, tidligere bosted, arbeidssted, handelssted, studiested, nærmeste by osv.). Ved å studere pendlingen og flyttingen mellom kommunene i fylket får vi en viss innsikt i graden av «tilhørighetsbånd» som går på tvers av kommunegrensene. Tabellene under viser at Nedre Glomma regionen fungerer som ett bo- og arbeidsmarked, med stor grad av arbeidspendling. Spesielt mellom Fredrikstad og Sarpsborg (begge veier), men også fra Hvaler til Fredrikstad. Flyttebevegelser m ellom østfoldkom m unene- 2013 til 3 1 6 2 fra 3 2 1 35 39 9 26 59 1 7 1 2 2 7 59 18 17 2 1 6 6 48 79 56 7 2 6 1 40 71 14 131 4 15 53 16 8 23 11 5 2 11 3 11 2 9 6 32 5 77 49 1 6 6 5 6 7 40 1 5 4 3 4 5 51 41 85 1 0138 Hobøl 1 2 1 3 13 10 14 2 0137 Våler 2 1 1 3 1 12 41 2 11 2 20 5 30 24 1 1 25 0136 Rygge 8 13 13 16 24 0135 Råde 1 2 5 4 7 1 0128 Rakkestad 4 10 6 8 4 12 0127 Skiptvet 13 1 0125 Eidsberg 7 0124 Askim 23 0123 Spydeberg 2 9 42 33 7 71 39 42 13 4 11 1 18 134 0122 Trøgstad 10 5 20 9 3 3 42 402 117 14 113 4 9 2 5 13 21 30 14 41 97 43 25 15 0121 Rømskog 1 1 0119 Marker 50 6 648 14 1 6 137 100 666 0118 Aremark 62 89 141 82 0111 Hvaler 31 30 151 126 8 1 15 11 2 50 7 16 9 1 0106 Fredrikstad 0105 Sarpsborg 0104 Moss 0101 Halden 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl 9 493 37 37 3 2 161 7 30 2 24 5 15 3 4 4 7 8 3 37 20 5 1 1 1 8 4 4 27 34 9 1 7 2 2 6 16 31 9 24 32 8 4 2 4 18 Arbeidspendling m ellom østfoldkom m unene - 2013 til 6 8 1 18 14 fra 25 15 54 215 18 17 6 8 2 86 57 164 1587 356 299 561 372 18 16 2 1 3 5 3 12 4 17 12 154 44 8 4 10 15 8 15 12 304 237 24 0138 Hobøl 74 257 4 5 7 30 14 25 81 28 110 11 293 105 10 20 25 0137 Våler 701 276 147 8 19 15 104 2 0136 Rygge 267 134 130 18 8 17 18 127 11 5 45 12 0135 Råde 1 5 2 1 10 83 152 9 22 1 6 2 5 25 14 87 42 4 9 273 4 425 82 573 0128 Rakkestad 15 17 5 17 64 5 13 1 24 3 24 23 55 60 1 5 112 1 300 278 0127 Skiptvet 4 8 8 28 26 22 1 2 12 1 54 0125 Eidsberg 24 12 1 1 2 5 1 2 6 2 16 11 0124 Askim 4 6 16 1 7 5 0123 Spydeberg 73 0122 Trøgstad 1 2 0121 Rømskog 20 7 30 261 0119 Marker 0118 Aremark 150 961 932 60 354 523 805 612 4699 604 860 4192 34 31 149 727 274 1 22 26 17 9 33 19 1 2 7 14 27 20 2 21 30 19 5 67 81 86 21 34 158 73 21 46 73 59 131 34 336 168 43 467 293 654 37 2150 230 367 16 620 83 118 1 69 22 33 0111 Hvaler 0106 Fredrikstad 0105 Sarpsborg 0104 Moss 0101 Halden 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl 12 185 62 41 1 3 48 12 16 2 5 2 20 14 8 29 8 43 84 10 91 114 43 19 6 4 26 23 13 2.9. Robust demokratisk arena? Fredrikstad kommune har et velfungerende demokrati, og er en robust demokratisk arena, ikke minst i kraft av sin størrelse. Representativiteten blir godt ivaretatt i den politiske styringsmodellen i kommunen. Fredrikstad kommune har utviklet sin egen lokalsamfunnsmodell som svar på nærdemokratiske utfordringer ved kommunesammenslåingen i 1994. Modellen har vist seg hensiktsmessig, men har også et uutnyttet potensiale, både i å favne bredere i befolkningen, og i å behandle et enda bredere spekter av saker. Det er startet er arbeid med en temaplan som vil vise hvordan lokalsamfunnsmodellen kan utvikles videre. 4. Tjenesteyting Hovedutfordringer for Fredrikstad Befolkningsvekst «Eldrebølge» Tilstrekkelig forebyggende arbeid Vedlikeholdsetterslep Gjeldsutvikling og finansieringsevne Levekår og utdanningsnivå Den kommunale tjenesteytingen skjer både direkte fra kommunens ansatte, gjennom interkommunale samarbeidsordninger eller ved at kommunen kjøper tjenester av andre kommuner eller av private aktører. Mange av kommunens tjenester til befolkningen forutsetter brukerbetaling. Disse varierer en del mellom kommunene. I vedlegg 1 er det gitt en oversikt over nivået på brukerbetalinger og gebyrer i 2013. Tabellen under gir en oversikt over interkommunale samarbeid/selskap som Fredrikstad 19 kommune enten deltar eller er medeier i. Østfold Energi AS Forvaltning og drift av havn. Alarmsentral Brann. Borg Havn IKS Alarmsentral Brann Øst AS X Østfoldforskning AS X Drift av vann og avløpsanlegg. Vitenskap for barn og unge. Legevaktstjenester. Sekretariat for kontrollutvalgene i de ulike kommunene. Felles reservevannsforsyning. Rensing av avløpsvann Nordre Borge. Overgrepsmottak for Østfold. Driftsassistansen i Østfold IKS Inspiria Eiendom AS Legevakten Østfold kontrollutvalgssekretariat (ØKUS) Reservevannssamarbeidet Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Økonomisk tilsyn i private barnehager. Felles markedsteam NAV. Fredrikstad kommune Den kulturelle skolesekken. Østfold kulturutvikling Utviklingssenter for sykehjem i Østfold. Fleksibelt nettbasert studium i pasient - og brukerrettet dokumentasjon. Utviklingssenter for sykehjem i Østfold. Høgskolen i Østfold, Fredrikstad og Sarpsborg kommune Revisjon. Botilbud. Østfold kommunerevisjon IKS Fredrikstad kommune Realfagsatsing i regionen. Realfagsatsing i regionen. NAV Fredrikstad X X X Velferdsteknologi. Skolefaglig nettverk i Østfold Sensio og Tieto GIS-Sør. GIS-Sør X X X X X + MOVAR IKS (som representerer kommunene Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler), Sarpsborg, Halden, Marker, Aremark, Eidsberg, Rakkestad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Ski, Enebakk, Oppegård, Ås og Frogn kommune. + Østfold fylkeskommune, Østfold Energi AS, Indre Østfold utviklingsfond, Stø-Ansatte ANS og Cowi AS. + de andre kommunene i Østfold. + Østfold fylkeskommune og øvrige kommuner i Østfold. + Moss og Rygge kommune. X X + MOVAR IKS X X X X + alle andre kommuner i Østfold og Vestby kommune. X + Halden, Våler og Vestby kommune. X X X X X X X + øvrige kommuner i Østfold og Fylkeskommunen. + øvrige kommuner i Østfold, med unntak av Rømskog. + Høgskolen i Østfold. X X X X X X X Øyeblikkelig hjelp som alternativ til sykehusinnleggelse. + Østfold fylkeskommune og 13 andre østfoldkommuner. X X X Skolefaglig nettverk i Østfold. Andre involverte X X Forskning og utvikling. Sarpsborg Energiproduksjon, kjøp og salg. Råde Hvaler Fredrikstad kommune – tjenesteyting – interkommunalt samarbeid Samarbeidskommune Ansvarlig leverandør X X X X + Moss, Halden, Våler og Rygge kommune. + Spydeberg kommune og Kriminalomsorg i frihet Nordland. + andre kommuner i Østfold, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Høgskolen i Østfold. + alle andre kommuner i Østfold. + 33 kommuner samordnet ved Helsedirektoratet. + Halden, Rygge, Moss og Våler kommuner. Fylkesmannen og Fylkeskommunen. X I tillegg er det inngått avtaler med Hvaler kommune om levering av tjenester innenfor ulike områder. Eksempler på dette er HMS- og bedriftshelsetjenester, brannvern, post- og 20 budtjenester, Servicetorg, trykkeri, IT-tjenester, budsjett, regnskap, lønn, innkjøp, innkreving av skatt og kommunale krav, utførelse av arbeidsgiverkontroll og veiledning av skatteytere og arbeidsgivere. Fredrikstad kommune er vertskommune for Hvaler kommune innenfor forvaltning og drift av kartdata, og det utføres oppmålingsforretninger etter Matrikkelloven for Moss og Sarpsborg kommuner. 4.1 Tilstrekkelig kapasitet Tjenesteytingen i dag og i framtiden. Fredrikstad kommune yter svært mange nødvendige og gode tjenester til enkeltpersoner og til befolkningen som helhet hver eneste dag fra de ulike delene av organisasjonen. Med et likeverdig tjenestetilbud tar kommunen hensyn til mangfoldet og ulikheten i befolkningen, og den enkelte tjenesten må finne sine virkemidler og arbeidsmåter for best mulig å tilpasse seg innbyggernes behov. Denne utredningen er begrenset til å gjelde kommunens største tjenesteområder. Med helse og velferd regnes blant annet omsorgssentre, hjemmesykepleie, boveiledning, NAV, friskliv og mestring, dagtilbud, medisinske tjenester og mat og praktisk bistand. Skole, barnehage, barnevern og hjelpetjenester hører til utdanning og oppvekst. De tekniske tjenestene består blant annet av bygg og eiendom, brann- og feiervesen, parker, veier, vann og avløp, renovasjon, parkering og byggesak. Stabs- og støttefunksjoner er i hovedsak kommunens interne administrasjon med regnskap og lønn, økonomi, personal, IT, byarkiv, innkjøp, kemner, kommuneadvokaten, beredskap, HMS og kommunikasjon og service. Helse og velferd Fredrikstad kommune har hatt en fullstendig gjennomgang og tilpasning av organisasjonen for å kunne drifte effektivt og være rustet for fremtidige utfordringer innen omsorg- og sosialtjenestene. Erfaringene så langt er positive; tilpasningsdyktighet og innovativ tjenesteutforming, samt et godt tverrfaglig lederteam/stab med høy kompetanse gjør at kommunen er godt rustet til større oppdrag på området. Kommunen har vært god på å sette ting i system for kvalitetssikring, med avvikshåndtering og utvikling av gode rutinehåndbøker. Det er imidlertid fortsatt utfordringer i forhold til implementering og utførelse. Fredrikstad kommune har vært god på oppfølg av intensjonene i samhandlingsreformen og har god praksis på samarbeid med fastlegene i kommunen. De siste tre årene har det i tillegg vært en betydelig satsing på IKT og velferdsteknologiske løsninger for å effektivisere tjenesteytingen og fremme brukernes helse og egenmestring slik at de kan bo lenger i eget hjem. Nasjonale utviklingstrekk tyder på at det vil bli flere brukere i alle aldersgrupper med et mer sammensatt tjenestebehov, brukere med langvarige og kroniske sykdommer, funksjonsnedsettelser og psykiske og sosiale problemer. Brukerne har behov for en kombinasjon av flere tjenestetilbud, som må samordnes slik at de dekker det helhetlige tjenestebehovet. I tillegg kan følgende hovedutfordringer nevnes innenfor helse- og velferdsområdet: 1. Omsorgstjeneste og «eldrebølge» En økende andel eldre over 80 år forventes fra 2020. Det vil medføre en økning av antall personer med demenssykdom. Det må allerede nå planlegges å tilrettelegges for en framtidig kapasitetsøkning innen helse- og omsorgstjenester til eldre. Samtidig må det legges større vekt på forebygging og rehabilitering i tjenestetilbudet. 21 Det er aldersgruppen 80 år og eldre som i størst grad er brukere av pleie og omsorgstjenestene. Framskrivningstall for befolkningsutviklingen frem mot 2040 viser at Fredrikstad kommune i aldergruppen 67 år og over vil ha den høyeste vekst av disse blant Østfold kommunene. 2. Rus og psykiatri Folkehelseprofilen 2013 for Fredrikstad viser en høyere andel i befolkningen med psykiske symptomer og lidelser enn landet for øvrig. Antall unge uføre som følge av psykiske lidelser øker i Norge, og Fredrikstad har en høy andel unge uføre under 45 år. Også antall eldre med kroniske ruslidelser og forekomst av alkoholrelatert demens øker. Flere innbyggere med rus- og psykiske lidelser mangler oppfølging, aktivitetstiltak og boog omsorgstilbud. Det er et folkehelseproblem at mange vanskeligstilte ikke har tilfredsstillende bolig. Fredrikstad kommunen prioriterer derfor dette innsatsområdet. Boligsosial handlingsplan 2014-2017 skal være førende for arbeidet med kommunedelplanene for henholdsvis bolig, folkehelse og helse og velferd, og for det videre arbeidet i prosjekt Innovativ velferdsteknologi. Bystyret har vedtatt at boliger for gruppen bostedsløse, slik den defineres i planen, skal gis høy prioritet i gjennomføringen. 3. Arbeidsledighet og sosialtjeneste Per februar 2014 hadde Østfold den høyeste arbeidsledigheten i landet og Fredrikstad den høyeste ledigheten i fylket. Arbeidsmarkedsprognosene viser fortsatt økning i 2014. Veksten i antall sosialhjelpsmottakere fortsetter å øke per februar 2014. Økningen i unge sosialhjelpsmottakere uten utdanning og arbeid er særlig bekymringsfull. Andelen med videregående eller høyere utdanning i Fredrikstad er lavere enn landsgjennomsnittet, og frafallet i videregående skole er høyere enn i landet som helhet. En høy andel av sosialhjelpsmottakerne er inntektsfattige barnefamilier som mottar sosialhjelp over lenger tid (ett år eller mer). Fredrikstad har en lavere stønadssum per mottaker, men flere brukere enn sammenlikningskommuner. Fra sosialtjenesten/NAV i Fredrikstad rapporteres det en bedret utvikling på disse områdene i 2014. Det er alltid en målsetning om tidlig intervensjon slik at problemene ikke forsterker seg. Utfordringen er begrensende ressurser til strekkelig forebyggende arbeid. Utdanning og oppvekst Innen utdanning og oppvekst viser sammenliknbare nøkkeltall at Fredrikstad kommune har en ganske rasjonell og kostnadseffektiv drift. Kommunen har godt kvalifiserte ansatte i alle ledd, og har gode resultater på brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelser. Likevel kan det pekes på utfordringer innen enkelte områder: 1. Befolkningsveksten Forventet volumøkning i antall brukere og kapasitetsutfordringer i bygningsmasse. Kommunen må håndtere volumøkningen slik at den kan innfri retten til barnehageplass og opprettholde lærertetthet. 2. Nok ressurser til å arbeide mer forebyggende Det trengs friske midler for å kunne arbeide mer forebyggende slik at færre får behov for ekstra ressurser gjennom spesialiserte tjenester. 3. Bedre ferdigheter og kunnskap i skolen slik at frafallet i videregående opplæring reduseres. Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Dette krever kontinuerlig kompetanseheving også blant ansatte. Tekniske tjenester 22 Innenfor tjenester knyttet til regulering og teknisk drift har Fredrikstad kommune i utgangspunktet den nødvendige kapasiteten til å møte framtiden. Den vedtatte vann- og avløpsplanen ligger til grunn for investeringene på området. Foreløpig prioriteres separering av overvann og avløp. I den neste fasen kommer investeringer i nytt rensetrinn på avløpsrenseanlegget. Forbrenningsovnen på FREVAR nærmer seg 30 år og i løpet av de nærmeste årene blir det nødvendig å ta en beslutning om investeringer eller ikke. Vedlikeholdsetterslep er fortsatt en utfordring. Eventuell større satsing avhenger av økonomiske prioriteringer og politiske beslutninger. Stabs- og støttefunksjoner Kommunens stabs- og støttefunksjoner anses i hovedsak å ha tilstrekkelig kapasitet for å utføre de tjenestene de skal utføre i dag. Noen unntak kan nevnes. Dette gjelder blant annet Kommuneadvokatkontoret og Innkjøpsavdelingen hvor det i enkelte tilfeller kan være kapasitetsutfordringer. I forhold til beredskapsarbeid er det også varslet at kapasiteten ikke er tilstrekkelig. Her har kommunen et samarbeid med andre kommuner i Nedre Glommaregionen som kan utnyttes bedre. To av avdelingene (personal og økonomi) er nylig sentralisert. Målsetningen med dette er blant annet å få et større robust fagmiljø. Det er ikke høstet mye erfaringer med modellen enda, men foreløpig ser det ut til at det går i riktig retning i forhold til en slik målsetning. Hvordan vil tjenesteytingen være for en større enhet? Driften innenfor de store tjenesteområdene vil ikke i nevneverdig grad påvirkes av kommunestørrelsen. Hjemmetjenesten, sykehjem, skole, barnehage og liknende må, ved en eventuell kommunesammenslåing, fortsatt gis lokalt der brukerne bor. Gevinsten vil kunne tas ut på en økt kapasitet og et bredere tilbud med mer spesialiserte tjenester der det er færre brukere. Dette kan være områder det i dag mangler spesialistkompetanse, eller der det mangler tilbud og kommunen kjøper dette privat. Antall innleggelser og utskrivninger ved Sykehuset Østfold vil øke med fremtidige endringer i alderssammensetningen i befolkningen og en kapasitetsøkning i spesialisthelsetjenesten vil være begrenset. Det vil stille høyere krav til kommunene på raskere mottak av et økt antall brukere. Det krever at kommunen får til en fleksibilitet og kreativ bruk av de korttidsplasser og den spesialkompetanse de har. Større kommuner vil kunne ha mer å spille på. Fellestjenester som middagsproduksjon og vask av tøy kan effektiviseres ytterligere. Både sentralkjøkkenet og kommende nytt sentralvaskeri i Fredrikstad kommune har og vil ha reservekapasitet. Investeringsbehovet innen skole vil trolig ikke endre seg vesentlig, men det kan være noen kapasitetsgevinster ved å se inntaksområder på tvers av dagens kommunegrenser og utnytte maksimalt eksisterende skolekapasitet. Det vil også gjelde i forhold til planlagte rehabiliteringer/nybygg av skoler. Også de forebyggende tiltakene kan bedres og forsterkes dersom dette prioriteres i en større enhet. Det kan være mulig at utnyttelsen av spesialpedagoger kan bli bedre og at en større region kan tiltrekke seg flere ansatte med denne spesialkompetansen. Barnevernsvakt og akuttberedskap relatert til barnevernstjenesten kan bli bedre ved å ha dette koordinert for en større region/område enn i dag. Tjenesteytingen innen regulering og teknisk drift vil trolig ikke bli vesentlig styrket gjennom en større enhet. Innenfor vann og avløpsområdet er kommunene i Nedre Glomma inne i forskjellige investeringsprosesser. Fredrikstad kommune følger vann- og avløpsplanen, 23 Hvaler kommune har oppgradert vann- og avløpsnettet, mens Sarpsborg kommune står foran en større oppgradering av avløpsnettet. Ved en større enhet vil avdelingene med stabs- og støttefunksjoner bli mer robuste og mindre sårbare ved fravær. Større fagmiljøer vil også kunne bety noe for rekruttering og mindre konkurranse for å ansette og beholde personer med høy faglig kompetanse. Et større fagmiljø vil også kunne gi større mulighet for spesialisering og dypdykk i faglige spørsmål/utredinger. Fordelen med utvidet samarbeid er komplementære profiler, ide- og kunnskapsutvikling, samarbeidsprosjekter og objektivitet i forhold til oppdragsutfordringer. Sammenslåinger av kommuner vil føre til utfordringer når det gjelder avsluttede arkiver og arkivdanning i nye storkommuner. Kommunene og arkivinstitusjonene må være klare til å håndtere dette. Løsninger for overføring og bevaring av arkivdokumentasjon må være på plass før kommuner blir slått sammen. 4.2 Kvalitet og kompetanse Tjenesteyting ‐ nåværende fagkompetanse ‐ rådmannens vurderinger Fagområde formell kompetanse Barnehage Grunnskole Pleie‐ og omsorg Sosialtjenester Barnevern Helse god middels X X X X X X Byggesaksbehandling / reguleringsplan X erfaringskompetanse dårlig god middels X X X X X X X rekrutteringsmuligheter dårlig god middels X X X X X X X dårlig Tjenesteyting ‐ utfordringer når det gjelder rekruttering av personell med høykompetanse og spesialisering av ansatt (0‐6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring ‐ rådmannens vurderinger Barnehage Grunnskole Pleie‐ og omsorg Sosialtjenester Barnevern Helse Byggesaksbehandling / reguleringsplan lønnsnivå arbeidsmarked mangel på fagmiljø mangel på ressurser til spesialisering / etterutdanning 1 1 1 1 1 1 3 1 1 2 1 1 1 2 1 1 0 0 1 1 0 1 1 3 3 1 1 0 Det kan være utfordrende å rekruttere på ledersiden innen utdanning og oppvekst, spesielt innen skoleetaten. Lønnsnivået for ledere ligger en del høyere i Sarpsborg enn i Fredrikstad, og det samme gjelder for spesialpedagoger. Andelen fagutdannede i brukerrettede tjenester innen helse og velferd i Fredrikstad kommune har økt mellom 2011 og 2013. Det er flere med høyskole/universitetsutdanning og antall årsverk med fagutdanning per bruker var stabil i Fredrikstad kommune fra 2011 til 2013. Kommunen har de siste årene i snitt til en hver tid 20 årsverk ledig for offentlig godkjente sykepleiere. Det skyldes at prosessen for rekruttering og ansettelse tar noe tid. Situasjonen anses ikke som noen stor utfordring. På grunn av stram økonomi de siste årene har det innen pleie og omsorg ikke vært anledning til å avsette midler til videreutdanning av personell. 24 Byggesak og regulering er avhengig av å ha bredt sammensatt kompetanse (ingeniører, arkitekter, jurister). Her konkurrerer kommunen til dels med privat sektor. Lønnsnivået er spesielt avgjørende når det gjelder å rekruttere og å beholde riktig kompetanse over tid. Erfarne ingeniører, arkitekter, jurister kan få vesentlig bedre lønnsbetingelser i det private, og en konsekvens kan bli at kommunen i første omgang rekrutterer riktig kompetanse med kort erfaring, hvorpå de ansatte går til privat sektor etter «læretiden» i kommunen. Erfarne ingeniører, arkitekter, jurister er vesentlig vanskeligere å rekruttere som følge av lønnsnivået. Erfaringsmessig har det vært lettere for å rekruttere bredere fagkompetanse knyttet opp mot større byggeprosjekter/anlegg – eksempelvis vann og avløp. Vi ser også at for eksempel Hvaler har mer fagspesifikk kompetanse innen naturforvaltning, strandsone og liknende, mens Fredrikstad kommune har mer bredde. Erfaring tyder også på at mindre fagspesifikke miljøer lettere kan rekruttere fagkompetanse. Utfordringen er imidlertid å beholde kompetansen. Det er trolig lettere i større miljøer. Kompetansen innen stab- og støttefunksjoner anses å være god. Det er en blanding av formell kompetanse og erfaring. Utfordringen er å beholde kompetansen. Rekrutteringsmulighetene er noe svingende. Innenfor enkelte tjenesteområder er det vanskelig å rekruttere kvalifisert fagpersonale. Dette gjelder for tiden plan- og økonomi, arkiv og advokattjenester. Flere høyskoler tilbyr nå arkivfaglig utdanning, noe som kan bidra til at det blir lettere å rekruttere fagpersonell i framtiden. Enkelte avdelinger ønsker at en større andel av personalet har formell utdanning, dette gjelder spesielt de avdelingene som jobber mest med produksjon og har rene driftsoppgaver. Hva vil tilfellet være for en større enhet? Med større enheter vil det bli et sterkere og mer robust miljø. Fordelen vil kunne være kompetansestyrking og økt robusthet gjennom flere hoder i samme fagfelt. Og en større kommune kan også tilby karrieremuligheter som fagperson og ikke bare i lederstigen. Større fagmiljøer og et mer differensiert tilbud kan gi nye rekrutteringsmuligheter og ansettelse av mer spesialkompetansen. Det er trolig de mindre kommunene som vil få størst nytte av dette, da de kommer inn i et større fagmiljø og kan utnytte den eksisterende fagkompetansen. Likevel vil det også ved flere tilfeller være enklere å rekruttere til større enheter samtidig som enhetene vil være mindre sårbare ved fravær. Større fagmiljøer vil kreve en annen organisering og mer ledelse, gjennom flere ledernivåer og endret lederstruktur. For eksempel må det muligens opprettes flere filialer under Servicetorget for å kunne være tilgjengelig der folk er. Bemanning ved flere filialer er utfordrende, spesielt med tanke på å sikre kompetansen alle steder. 4.3 Produktivitet/effektivitet Innenfor helse og velferd har produktiviteten i tjenestene vært et prioritert område det siste året i og med at det har vært økonomiske utfordringer. Når ny organisasjon har «satt seg» vil det kunne være mer overskudd til ennå innovativ tjenesteutvikling for å sikre kvalitet og effektivitet. Bruk av IKT og velferdsteknologi vil inn i fremtiden bli tatt enda mer i bruk. Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og Kommunenes sentralforbund (KS). I samarbeidet fokuseres det på effektivisering, produktivitet og kvalitet gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Sammenliknet med gjennomsnittet for landets ti største kommuner er Fredrikstad kommune en av de som har mest effektiv produksjon av tjenester innen pleie og omsorg blant disse ti. 25 Befolkningsvekst og kapasitet er de største utfordringene innen utdanning og oppvekst. Virksomhetene drives ganske rasjonelt. Utfordringen fremover er behov for økt kapasitet og investeringer, samtidig som innsatsen i forebyggende tiltak bør økes. Hovedmålet er at alle barn og unge i Fredrikstad skal ha en god oppvekst og settes i stand til å mestre et selvstendig voksenliv. Dette betyr gode tjenester i hele oppvekstlinja med kompetente ansatte som ser den enkelte, og spesielt der det er grunn til bekymring. ASSS-analyser viser at Fredrikstad kommune ligger blant de kommunene med mest effektiv tjenesteproduksjon innen både skole og barnevern sammenliknet med gjennomsnittet for ASSS-kommunene i 2013. I 2013 var Fredrikstad kommune som hadde den mest effektive produksjonen av tjenester innen barnehage. Fredrikstad er i tillegg blant de kommunene som har lavest netto driftsutgifter per innbygger til styring og administrasjon i ASSS-samarbeidet. Hva vil være tilfelle for en større enhet? Innenfor helse og velferd kan det være lettere å løse utfordringer der det kreves spesiell kompetanse og tjenestetilbud som i dag ikke er etablert i kommunen. Det er imidlertid grenser for stordriftsfordeler og når større enheter blir mer effektiv. Innenfor stabs- og støttefunksjonene er det mindre sannsynlig å hente ut ytterligere stordriftsfordeler på kostnadssiden ved sammenslåing til en større enhet. Det er likevel muligheter for et bredere faglig miljø, bedre spisskompetanse innenfor ulike områder og mer effektive prosedyrer og rutiner. Utover dette er lite trolig at det blir vesentlig endret produktivitet/effektivitet innenfor de aktuelle tjenesteområdene. 4.4 Økonomisk soliditet Felles utfordringer i kommunesektoren 5-6 år har gått siden finanskrisen rammet finansmarkedene og økonomien i mange land. I denne perioden har det blitt gjennomført historisk store stimulansepakker i form av både pengepolitikk (lave renter og pengetilførsel) og finanspolitikk. Målet har vært å redusere gjeldsnivåene for flere land, men også å redusere arbeidsledighet og derigjennom skape ny vekst. Norge har i all hovedsak vært forskånet for disse utfordringene, og vi har i denne perioden opplevd en sterk vekst og tilnærmet full sysselsetting. Den økonomiske situasjon globalt viser fortsatt en moderat økonomisk oppgang. Veksten i USA er på vei oppover, og vi ser bedring i både økonomisk vekst og sysselsetting. I Europa er det også tegn til bedring, selv om veksten er lav og arbeidsledigheten er på høye nivåer. Styringsrentene er nær null i mange land, og markedsaktørenes forventninger til styringsrentene fremover er lave. Veksten i norsk økonomi er fortsatt moderat, men det er ventet at veksten vil kunne ta seg litt opp framover om et par år. Veksten i petroleumsinvesteringer har imidlertid blitt redusert fra høsten 2014 og blir lavere enn tidligere anslått. Med fortsatt lav oljepris, kan vi kan ikke lenger forvente å være i en særstilling når det gjelder framtidig økonomisk vekst siden det er oljevirksomheten som har bidratt til dette. Vi vil allikevel neppe oppleve noen kriseår framover. Omstillinger i næringslivet, svak kronekurs til fordel for eksportrettet industri og fortsatt en stor oljeøkonomi vil bidra til dette. I kommunesektoren har det vært en ubrutt aktivitetsvekst og stor utbygging av kommunale tjenester de siste 10 årene. VI har hatt en sterk inntektsvekst spesielt når det gjelder statlige satsinger. Barnehagesatsingen har vært spesielt stor. Frie inntekter har stort sett gått til å 26 opprettholde standarder og dekningsgrader i forhold til befolkningsvekst. Befolkningsveksten har vært sterk i denne perioden. Det er en utfordring at investeringer i stor grad lånefinansieres. Egenkapitalevnen er for lav i de fleste kommunene. Økt gjeld blir i stor grad drevet fram av et lavt rentenivå som på kort sikt gir et relativt stort handlingsrom. Det kan være lettere å investere i nye bygg enn å budsjettere med driftsmidler til løpende vedlikehold. Indirekte innebærer dette at kommunene lånefinansierer løpende drift. En stor andel av realveksten i frie inntekter for 2015 går til dekning av demografikostnader, økte pensjonskostnader utover lønns- og prisvekst, nye satsinger, vekst i kostnadskrevende tjenester for å nevne noe. KS har beregnet at etter at slike økte kostnader er trukket fra veksten i frie inntekter på 4,4 milliarder kroner står det igjen i overkant av 0,5 milliarder kroner fordelt mellom kommuner og fylkeskommuner i 2015. Finanskrise og lav økonomisk vekst i Europa medfører som nevnt fortsatt lave renter. Dette vil være en situasjon som etter hvert normaliseres selv om lavrenteperioden kan bli noe lenger enn tidligere forventet. I det korte bildet er dette positivt for netto gjeldstunge kommuner. Utfordringen på lang sikt er at rentebelastningen holder seg lav gjennom en lang opplåningsperiode, mens økningen i kostnader kommer senere når rentenivået øker. Med en nedbetaling av lån på over 30 år, innebærer dette at økte lånekostnader må dekkes med framtidige usikre frie inntekter. Den største andelen av de frie inntektene gis gjennom statsbudsjettet som i stor grad har et års perspektiv, og medfører at en økende andel av framtidige frie inntekter går til å betjene gjeld. Utfordringer og overordnede prioriteringer for Fredrikstad kommune og Østfold kommunene Det generelle bakgrunnsbildet for kommunesektoren, passer svært godt for Fredrikstad kommune. Vi har et økende vedlikeholdsetterslep, befolkningsvekst og demografiutfordringer, en økende pensjonsgjeld, lav egenkapitalevne og høy gjeld. Fredrikstad kommune er i tillegg en minsteinntektskommune som må finne løsninger med omprioriteringer og effektiviseringstiltak innenfor et begrenset handlingsrom. Dersom det ikke lenger er mulig med effektiviseringstiltak innenfor rammebetingelsene, er det nødvendig med standardreduksjoner i tjenestene. Alternativet er nærmere vurdering av ubenyttet inntektspotensialet og lavere investeringer for å opprettholde/styrke tjenestetilbudet. Statsbudsjettet for 2015 gjelder kun budsjettåret 2015 slik at vi må legge til grunn signalene i regjeringsplattformen når det gjelder rammebetingelsene for planperioden. Regjeringsplattformen bygger på følgende hovedelementer: Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet med virkning fra 2017 Kommunene skal få beholde mer av skatteinntektene mulig fra 2016 Kommunene skal beholde en del av selskapsskatten kommuner med stor befolkningsvekst og investeringsbehov styrkes Endringer gjennomføres gradvis og forutsigbart Kommunereform med utredningsansvar, beslutning og økonomiske virkemidler (prosessen er i gang) Disse endringene vil med stor sannsynlighet medføre økte utfordringer for Fredrikstad kommune når det gjelder kommunens framtidige finansieringsevne og økonomisk soliditet. De fleste Østfold kommunene er i tilsvarende situasjon som oss. Med unntak av Hvaler kommune er vi alle minsteinntektskommuner. Bykommunene ligger lavest. Alle kommunene (unntatt Rømskog og Eidsberg) har eiendomsskatt for å opprettholde tjenestetilbudet. Hvaler kommune har høyest andel eiendomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter med 9,1 %, Fredrikstad har 3,9% , Sarpsborg har 4,1% og Råde har 3,0% (2014 tall). 27 Økt andel skatteinntekter og tilbakeføring av deler av selskapsskatten er som nevnt en framtidig utfordring for oss. Verdiskapning i Fredrikstad-samfunnet har derfor fokus i kommuneplanen. Det er en negativ utvikling mellom vekst i befolkningen og antall arbeidsplasser. Utfordringen er at kommunen må ha et nødvendig økonomisk handlingsrom for å følge opp rollene i henhold til kommuneplanens prioriteringer. Verdiskapning gjennom blant annet å tilrettelegge for målrettet regionalt næringsutviklings - og godt omdømmearbeid er viktige faktorer å vektlegge i det videre arbeidet med kommunereformen. Demografiutviklingen krever både økte driftsutgifter og bygningsmessig kapasitet for å dekke framtidige behov. Sykehjem og skolebygg er nødvendige prioriterte investeringer i planperioden. Utfordringen blir derfor å finne rom for et betydelig investeringsbehov samtidig som egenkapitalevnen er lav. Økte kapitalkostnader må balanseres mot sannsynlig vekst i frie inntekter. Sett i forhold til behov, etterspørsel, økonomisk risiko og uavklarte framtidige rammebetingelser, burde det settes av en større egenkapitalfinansiering av investeringsbudsjettet. Det er også behov for oppbygging av investerings- og driftsfond for å kunne bygge opp under målsettingen om en framtidig økonomisk bærekraftig utvikling. Netto driftsresultat og regnskapsresultater viser en positiv utvikling de siste årene. Gjeldsutviklingen er i midlertid høy og er økende. Rådmannens vurdering/analyse av situasjonen er at finansieringsbehovet ikke samsvarer med ambisjonsnivået/finansieringsevnen og kan relativt raskt bli ytterligere forverret. Det er nødvendig med økt fokus på innovasjon og omstillinger i organisasjonen i tillegg til nødvendige omprioriteringer og effektiviseringer. Dette er neppe tilstrekkelig til å dekke behovene slik at vi må legge til grunn følgende overordnede strategivalg for å skape bedre balanse mellom finansieringsevne og – behov (kombinasjoner): 1. 2. 3. 4. Øke egne frie inntekter – eiendomsskatt Redusere volumet på tjenestene Redusere investeringsvolumet Salg av kommunale eiendommer (bygg og grunneiendommer) I et langsiktig perspektiv er det nødvendig med økt verdiskapning i Fredrikstad- og Østfold samfunnet. Fredrikstad kommune – sammenlikning med andre (ASSS analyser) ASSS-analysene viser blant annet det økonomiske handlingsrommet uttrykt gjennom disponibel inntekt. Disponibel inntekt er en økonomisk størrelse som kommunene til en viss grad kan påvirke gjennom egne frie inntekter. Regnskapsanalysene viser avvik og utvikling fra landssnittet og prioritering av disponible inntekter. ASSS-analysene for regnskapsåret 2013, viser stort sett det samme bildet som tidligere år. Beregnet disponibel inntekt per innbygger i forhold til landssnittet korrigert for utgiftsbehov er på minus 3 035 kroner (totalt 235 millioner kroner). Analysene viser tydelig utfordringen vi står foran - en relativ lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld som binder handlefriheten gjennom høye netto renter og avdrag over snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. ASSS-analysene viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en stadig større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto finansutgifter enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som ble prioritert til tjenesteområdet pleie og omsorg i 2013 var omtrent 1 365 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. 28 Økonomiske nøkkeltall - soliditet Vedlagt i dette dokumentet følger økonomiske nøkkeltall for de siste 5 årene for alle Østfold kommunene. Disser viser likheter og forskjeller mellom kommunene fra 2009 til 2013. Regnskapstall for 2014 foreligger foreløpig ikke. Vi har ikke gjort analyser og sett på reelle forskjeller mellom kommunene. Tabellene viser imidlertid en utvikling fra 2009 Økonomisk soliditet innebærer at det er balanse mellom kommunens utgifter og inntekter over tid, samt at kommunen har tilstrekkelige økonomiske reserver (disposisjonsfond) til å møte uforutsette hendelser/kostnader – eventuelt fremtidige investeringer. Kommunens økonomiske situasjon er bestemt av driftsresultatet - flere år tilbake. Netto driftsresultat bør over tid være rundt 2 % fra 2014 for å opprettholde kommunens verdier og formue. Kommunens gjeldsbyrde er også bestemmende for kommunens økonomiske handlefrihet. Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter viser differansen mellom regnskapsmessig merforbruk og mindreforbruk over tid. Denne indikatoren gir alene et godt bilde av kommunens økonomiske soliditet. Kommunenes inntekter blir i en viss grad tilpasset kommunenes utgiftsbehov gjennom «utgiftsutjevningen» ved fordelingen av statens rammetilskudd. Kommunenes gjeld blir det imidlertid ikke tatt hensyn til ved utgiftsutjevningen. I tillegg blir det foretatt en utjevning mellom skattesterke og skattesvake kommuner (inntektsutjevningen). Her blir også eventuelle naturressursskatter tatt hensyn til. Statens «regulering» av kommunenes inntekter tar imidlertid ikke hensyn til eventuelle finansinntekter som renteinntekter og/eller aksjeutbytter. Heller ikke inntekter fra eiendomsskatt legges til grunn for inntektsutjevningen. 4.5 Muligheter for et tettere og bedre storbysamarbeid med Sarpsborg. Innenfor tjenesteområdet helse og velferd er det flere mulige områder for samarbeid, og utvidelse av allerede eksisterende samarbeid: 1. Beredskap og krisehåndtering Et samarbeid mellom legevakter/kriseteam ved større hendelser. I dag samarbeides det på administrativt nivå, og dette kan utvides til å gjelde mer operativt nivå. 2. Samfunnsmedisinsk beredskap Vaktordning for kommuneoverleger (smittevern, miljørettet helsevern, lov om psykisk helsevern m.m.) kan opprettes for en/flere kommuner. 3. Samarbeid om legevakt I ny akuttforskrift blir det økte krav til kompetanse for lege i vakt. Det betyr at kommunene kan få noen utfordringer med å dekke opp vakter. 4. Bo- og tjenestetilbud innen rus og psykisk helse Kommunen får stadig overført sykere pasienter fra spesialisthelsetjenesten rus og psykisk helse. Dette er personer som ofte er relativt unge, og det er snakk om omsorgsbehov i mange år fremover. Personer som for så vidt er ferdig behandlet trenger omsorg/adferdsterapi/miljøterapi på et nivå som krever høy grad av kompetanse, som 29 forventes å skulle bli ivaretatt i kommunene. Å bygge opp botilbud med denne tilbud og nødvendig kompetanse egner seg meget godt for interkommunalt samarbeid. 5. Lærings- og mestringstilbud I Fredrikstad har vi en avdeling som er under oppbygning. Med nødvendige ressurser til å bygge opp en velfungerende avdeling antas det at en avdeling etter hvert kan betjene omtrent 100 000 mennesker. 6. Samarbeid om «spesialavdelinger» Det er mange «spesialavdelinger» som med fordel kunne dekket et større pasientgrunnlag. Blant annet rehabiliteringsavdeling, «forsterket skjermet enhet», botilbud til unge demente og krisesenterfunksjonen. Samarbeid om Lokalmedisinske tjenester er allerede godt kjent. 7. Samarbeid på administrativt nivå Sarpsborg og Fredrikstad kommuner kunne inngått en samarbeidsavtale hvor det etableres et formalisert samarbeid på administrativt nivå. På samme måte som kommunene i Østfold i dag har med Sykehuset Østfold gjennom administrativt samarbeidsutvalg (ADMS). En region med bredere og bedre samarbeid vil kunne tiltrekke seg mer næring og arbeidsplasser også innen tjenesteområdet utdanning og oppvekst. Dette er viktig for kommuner som har lavt utdanningsnivå og scorer lavt innen folkehelse. Felles enighet om hva som er bra for Nedre Glomma vil kunne bidra positivt for begge kommunene og gi positive synergier. Det kan være en større mulighet for å etablere flere studieplasser i Nedre Glomma regionen dersom den fremstår mer helhetlig og samkjørt. Det kan være mulig at utnyttelsen av spesialpedagoger kan bli bedre og at regionen kan tiltrekke seg flere ansatte med denne spesialkompetansen. Barnevernsvakt og akuttberedskap relatert til barnevernstjenesten kan bli bedre ved å ha dette koordinert for en større region/område enn i dag. Kommunene henger sammen i dag, og det betyr også at infrastrukturen i framtiden i enda større grad vil henge sammen. Det gir grunnlag for et mer utvidet og tettere samarbeid. Det er allerede et utstrakt samarbeid innen brannvern mellom kommunene i Nedre Glomma. Felles 110 – alarmsentral har i tillegg fullmakt til å innkalle brannvesen med utgangspunkt i kortest innsatstid. Tidligere har det vært vurdert å ha et felles brannvesen for Fredrikstad og Sarpsborg, men analysen konkluderte med at dette gir liten gevinst. Det vil fortsatt være behov for to fysiske bygg med nødvendig materiell. Innkjøpsavdelingen har opprettet flere fellesavtaler mellom Sarpsborg og Fredrikstad, og i tillegg er Halden kommune også med på enkelte avtaler. Fredrikstad har samarbeid med Moss, Sarpsborg og Hvaler når det gjelder kvalitetssystemet og det ligger et potensiale for en utvikling i dette samarbeidet. Digitaliseringsprogram er et satsningsområde fra regjeringen og kommunene vil kunne stå sterkere med et samarbeid. Det samarbeides en del i dag vedrørende skatteinnkreving på tvers av kontrollområdet. Det samme gjelder på øvrige skatteområder. Samarbeidet kan nok bli enda bedre. Både Fredrikstad og Sarpsborg har de samme datasystemene, og det kan antas at et storbysamarbeid vil skape muligheter for enkelte stordriftsfordeler. Kompetanse- og nettverksbygging vil være nyttig for å felles løsninger på krevende og utfordrende arbeidsoppgaver. 30 Andre områder som kan være fornuftig med et tettere samarbeid med Sarpsborg er for eksempel felles fag-drøftinger og erfaringsutveksling. Dette må i så fall konkretiseres og formaliseres med faste møtepunkter og temaer. Et tettere samarbeid vil innebære at vi deler kunnskap, verktøy og teknikker med hverandre. Vi kan tenke oss å ha en felles redaksjon for alle elektroniske kanaler. Vi kan også være vikarkorps for hverandres servicetorg – med de utfordringene det vil gi. 5. Myndighetsutøvelse 5.1 Kapasitet og kompetanse Kommunene driver myndighetsutøvelse på flere områder. Det vil si at det fattes vedtak i medhold av lover og forskrifter og i forhold til bestemmelser i kommunenes egne planer Dette setter store krav både til faglig innsikt, og ikke minst juridisk kompetanse som gir innbyggerne nødvendig rettsikkerhet og sikrer likebehandling. Myndighetsutøvelse ‐ nåværende juridisk kompetanse ‐ rådmannens vurderinger Formell kompetanse Forvaltningslov / offentlighetslov Plan‐ og bygningslov Lov om barnevern Lov om sosiale tjenester Arbeidsmiljøloven god middels x x x x x erfaringskompetanse dårlig god middels x x x x x rekrutteringsmuligheter dårlig god middels x x x x x dårlig Myndighetsutøvelse ‐ utfordringer når det gjelder rekruttering av personell med høy kompetanse og spesialisering av ansatte (0‐6). 0= ingen utfordring; 6= stor utfordring ‐ rådmannens vurdering Forvaltningslov / offentlighetslov Plan‐ og bygningslov Lov om barnevern Lov om sosiale tjenester Arbeidsmiljøloven lønnsnivå arbeidsmarked mangel på fagmiljø mangel på ressurser til spesialisering / etterutdanning 1 1 1 1 0 1 1 1 1 0 1 0 1 1 0 1 0 1 1 0 Kompetansen innen myndighetsutøvelsen anses å være god, samtidig som rekrutteringsmulighetene er gode innenfor de nevnte områdene. Kommuneadvokatkontoret har 5 ansatte i 100 prosent stilling, hvor av 4 er jurister og en merkantil. Arbeidsoppgavene er blant annet rettet mot klagesaker, nemndssaker og rettssaker, samt generelle spørsmål og problemstillinger som krever juridiske vurderinger. Om lag 50 prosent av ressursene benyttes for bistand i barnevernssaker. I tillegg har seksjonene egne jurister og juridisk kompetanse innenfor flere områder. Fredrikstad kommune har ikke kjøpt tjenester innenfor nevnte juridiske områder i 2013 eller i 2014. 5.2 Distanse Fredrikstad kommune har tilstrekkelig distanse mellom saksbehandlere, politikere og innbyggere, samtidig som åpenhet mellom sivilsamfunnet og politikere er høyt prioritert og 31 godt ivaretatt. Samspillet mellom politikere og administrasjonen fungerer godt og habilitetsregler og lovverk følges opp. Det er viktig at det er lett for innbyggere å få kontakt med politisk ledelse. Samspillet mellom politikere og innbyggere har fått en ny utfordring, i og med at rådhuset nå er låst og at det stilles krav om registrering av besøkende. Det ligger en ny terskel i dette. Men til tross for denne nye terskelen, så er ordfører svært tilgjengelig for innbyggerne og for deres innspill og synspunkter, ikke minst gjennom nye medier. Ordføreren en aktiv bruker av sosiale medier og chatter med innbyggerne til fast tid hver måned i tillegg til at alle kan ta kontakt på hans facebookside eller sende en e-post når de måtte ønske. 32 Vedlegg 1: Brukerbetaling og kommunale gebyrer Foreldrebetaling barnehage 2013 Antall betalings- Månedssats terminer i året med årsinntekt 100prosent 150 000-199 fulltid 999 kroner 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 2405 2405 1443 2405 2405 2235 2405 2330 2405 2405 2010 2405 2405 2405 1163 2405 2405 2405 Månedssats med årsinntekt 250 000-299 999 kroner Månedssats med årsinntekt 350 000-399 999 kroner Månedssats med årsinntekt 500 000-549 999 kroner 2405 2405 2405 2405 2405 2235 2405 2330 2405 2405 2405 2405 2405 2405 1937 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2235 2405 2330 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2235 2405 2330 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 2405 Kostpenger per Søskenmodera Søskenmodera måned 100 sjon for barn sjon for barn prosent nr. 2 i prosent nr. 3 i prosent fulltidsopphold 150 300 195 300 250 170 250 205 310 312 414 345 280 400 300 300 335 265 30 30 30 30 33 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 30 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 50 Foreldrebetaling SFO (kr/m nd) 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl Ukentlig oppholdstid Ukentlig oppholdstid 10 20 timer timer 2229 1360 2577 1291 1817 881 1771 1066 2380 1420 2800 2105 1386 1040 618 1493 747 2740 1644 2065 1612 1573 715 2442 1604 1547 1020 1940 968 1992 1030 2014 920 2344 2048 33 Brukerbetaling for pleie- og om sorgstjenester (tim epris i kr.) 2013 Ved skattbar Ved skattbar Ved skattbar Ved skattbar Ved skattbar inntekt under 2 inntekt 2 - 3 G inntekt 3 - 4 G inntekt 4 - 5 G inntekt over 5 G G 0101 Halden 235 235 265 265 0104 Moss 175 220 220 220 220 58 145 222 300 300 0105 Sarpsborg 125 150 250 350 350 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 129 164 258 0118 Aremark 130 175 220 230 0119 Marker 225 225 225 225 0121 Rømskog 26 57 99 140 164 0122 Trøgstad 175 180 190 210 220 0123 Spydeberg 175 217 217 217 217 0124 Askim 175 285 285 285 285 0125 Eidsberg 175 248 248 248 248 0127 Skiptvet 173 240 240 240 240 0128 Rakkestad 175 323 323 323 323 0135 Råde 220 0136 Rygge 220 220 0137 Våler (Øst 58 145 230 300 330 0138 Hobøl 231 231 231 231 Års- og engangsgebyrer for vann- avløp og renovasjon 2014 (kr) Årsgebyr for Tilknytningsvann-forsyning gebyr vann 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 1426 1845 2249 1965 3185 2000 2950 7848 2400 500 750 33592 15000 1600 2955 2602 2600 2328 2486 2898 2274 7750 7680 6600 2500 14279 3000 6600 120 3775 19490 Årsgebyr for Tilknytningsge Årsgebyr avløpsbyr avløp - én avfallstjenesten sats tjenesten 2933 7249 2205 2400 2636 500 3005 750 4817 34328 6000 35000 4850 5300 12000 4779 10516 4515 11880 3315 17280 5220 5000 5328 14307 3494 5000 3694 6720 2910 120 5181 20000 4000 36850 for 2149 2320 1510 1948 2472 1752 1500 2436 2050 1918 1907 2162 1932 2103 2302 2000 2762 1800 Årsgebyr for septik-tømming 1860 2800 1680 1919 2760 1150 1200 2456 1174 1322 1307 1350 1678 1457 2351 2540 2610 740 34 Saksbehandlingsgebyrer 2013 (kr.) 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 § 33-1 75600 82000 104200 252000 113400 7000 17000 10000 35000 32210 79200 36500 42400 31000 71700 102000 40400 0 Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a 12600 18500 16280 17200 18900 3500 6500 3500 8790 13960 12440 13000 7212 6200 14820 14850 17700 15600 Standardgebyr for Årsgebyr for oppmålingsforetning feiing og tilsyn for areal tilsvarende 2014 en boligtomt 750 m2 23257 272 20800 235 4950 340 23330 250 24000 368 13360 410 7000 350 7000 403 11240 230 16110 384 17450 360 10950 324 5092 461 12400 333 21410 439 22800 296 20250 368 17470 395 35 Vedlegg 2: Relasjoner mellom enhetskostnader og folkemengde Grafene viser sammenhenger mellom enhetskostnader per bruker og kommunenes folketall. Det er gjort et plott av alle landets kommuner. Tallene representerer situasjonen i 2013. 36 37 38 Vedlegg 3: Tjenesteyting Tilstrekkelig kapasitet: Tjenesteyting – kapasitetsindikatorer 2013 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av psykiatriske sykepleiere per 10 000 innbyggere (khelse+plo) 85,3 87,5 85,9 89,0 89,7 87,9 83,0 94,3 85,2 89,6 85,8 87,1 93,5 86,5 94,1 88,5 86,6 87,7 87,5 90,0 10,5 12,6 10,7 10,7 9,3 17,0 12,2 11,1 11,3 12,5 7,8 8,2 8,3 11,8 10,3 7,9 9,0 10,3 10,5 10,2 7,4 8,3 7,3 7,4 4,8 7,4 10,0 14,9 6,3 8,6 9,7 8,1 8,0 10,3 5,6 7,8 6,2 6,0 7,7 8,9 4,9 3,9 7,4 2,1 2,7 7,1 2,8 5,2 6,9 2,1 2,5 1,9 5,1 4,2 2,2 3,9 6,0 1,6 4,0 4,2 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 100,0 100,0 69,3 93,7 100,0 100,0 100,0 100,0 86,7 84,6 100,0 100,0 100,0 88,2 100,0 91,4 86,7 100,0 90,2 93,9 Årsverk i sosialtjenesten pr. 1000 innbygger Gj. snittlig saksbehandling s-tid for byggesaker med 12 ukers frist (kalenderdager) 0,70 1,36 1,28 1,22 0,91 0,71 0,56 0,60 0,58 0,53 0,89 1,32 0,72 0,93 0,63 1,11 0,50 0,58 1,08 1,15 41 38 54 68 45 60 20 30 55 39 26 78 12,7 13,3 18,1 16,0 19,5 23,9 18,4 30,4 19,5 16,5 16,5 15,4 26,3 16,0 16,7 14,6 22,7 13,9 16,1 18,8 5 30 30 18 40,0 Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Behov hjemmestejenester ‐ Fredrikstad kommune Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0‐66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67‐79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 349 342 71 18 69 18 2011 334 64 17 2012 2013 39 Behov institusjoner ‐ Fredrikstad kommune Beboere i institusjon under 67 år, pr. 1000 innb.under 67 år Beboere i institusjon 67‐79 år, pr. 1000 innb.67‐79 år Beboere i institusjon 80 år og over, pr. 1000 innb.80 år og over 124 122 122 14 13 13 2 2 2011 2 2012 2013 Dekningsgrad institusjon ‐ Fredrikstad kommune Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 23 23 23 16,1 16 16 2011 2012 2013 Dekningsgrader Fysio/leger ‐ Fredrikstad kommune 0,56 0,52 0,46 0,3 2011 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,26 2012 0,25 2013 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 40 Tilbud hjemmesykepleie ‐ Fredrikstad kommune Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke pr bruker, hjemmesykepleie 4,1 4 3,8 2011 2012 2013 Årsverk i pleie og omsorg per mottaker ‐ Fredrikstad kommune Årsverk i pleie og omsorg per mottaker av pleie‐ og omsorgstjenester 0,56 0,56 0,53 2011 2012 2013 Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innb. etter aldersgruppe Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0‐66 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67‐79 år Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 334 322 21 69 0105 Sarpsborg 17 64 0106 Fredrikstad 287 31 49 0111 Hvaler 283 17 51 0135 Råde 41 Beboere i institusjon per 1000 innb. etter aldersgrupper Beboere i institusjon under 67 år per 1000 innb. Under 67 år Beboere i institusjon 67‐79 år per 1000 innb. 67‐79 år Beboere i institusjon 80 år og over per 1000 innb. 80 år og over 122 122 1 17 13 2 0105 Sarpsborg 140 122 3 0106 Fredrikstad 18 11 1 0111 Hvaler 0135 Råde Dekningsgrad institusjon 35 31 30 23 25 20 23 22 19,5 18,1 16,7 16 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 15 10 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 5 0 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0135 Råde Andel plasser i enerom i pleie‐ og omsorgsinstitusjoner (%) 120 93,7 100 80 100 100 0111 Hvaler 0135 Råde 69,3 60 40 20 0 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 42 Dekningsgrader Fysioterapeuter/leger 2013 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 0,83 0,68 0,62 0,6 0,56 0,32 0,25 0,09 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0111 Hvaler 0135 Råde Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 4,1 4,3 3,7 3,5 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0135 Råde Årsverk i pleie og omsorg per mottaker av pleie‐ og omsorgstjenester 0,800 0,741 0,700 0,600 0,542 0,541 0,447 0,500 0,400 0,300 0,200 0,100 0,000 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0135 Råde 43 Sosiale tjenester 2013 35 30 60 000 32 31 29 50 000 51 129 55 957 24 25 40 000 20 33 474 30 782 15 30 000 20 000 10 10 000 5 ‐ ‐ 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler Samlet stønadssum pr. mottaker 0135 Råde Sosialhjelpsmottakere per 1000 innb. Arbeidsledighet og stønadslengde 2013 6 6 5 5,00 5 4,28 5 3,77 4,00 4 4 3,00 3 2,43 2,05 2,00 2 1 1,00 ‐ 0,00 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler Gjennomsnittlig stønadslengde, måneder 0135 Råde Arbeidsledighet (%) 44 Kvalitet og kompetanse: Tje neste yting - k valitets indkatore r / k om pe tanse 2013 Andel ansatte Andel lærere med barnehage- med lærerutdanning universitets/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 40,5 41,1 38,1 40,9 31,9 50,0 28,1 33,3 29,3 33,3 31,7 35,0 29,7 37,9 39,8 40,3 28,7 34,9 38,3 33,7 Legetimer pr. Fysioterapitime uke pr. beboer i r pr. uke pr. sykehjem beboer i sykehjem 93,3 92,3 89,5 92,9 89,3 92,0 82,8 62,5 91,0 74,4 85,9 81,8 82,1 93,2 84,9 86,6 91,6 87,5 89,8 86,5 0,8 1,2 0,6 0,6 0,8 0,4 0,4 0,5 0,4 1,0 0,4 0,3 0,2 0,6 0,7 0,6 0,7 0,3 0,6 0,5 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ f agutdanning f ra høyskole/univ. 0,35 0,54 0,32 0,25 0,60 0,59 0,74 0,21 0,30 0,86 0,28 0,27 0,57 0,42 0,09 0,42 0,56 0,25 0,35 0,38 Stillinger i barnevernet med f agutdanning per 1 000 barn 0-17 år 29 29 35 41 38 29 22 38 23 27 24 32 32 34 31 31 28 30 33 34 3,2 3,4 3,7 4,5 5,1 4,2 6,6 3,1 4,7 3,5 4,3 4,3 4,5 4,0 4,7 4,3 3,8 3,1 4,0 3,9 Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Andel fagutdannet brukerrettede tjenester ‐ Fredrikstad kommune Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universite 72 77 72 38 2011 34 38 2012 35 36 41 2013 45 Kompetanse per bruker i pleie og omsorg ‐ Fredrikstad kommune Antall årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole per bruker plo Antall årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet per bruker plo Antall årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning per bruker plo 0,40 0,39 0,21 0,21 0,19 0,40 0,19 2011 0,19 2012 0,21 2013 Brukertilfredshet – Fredrikstad kommune Brukerundersøkelser 2014 – snitt skår Fredrikstad Norge Deltagere 573 74 245 96 80 Hjemmetjenester ‐ brukere 4,6 4,9 Institusjon ‐ brukere 5,0 5,1 Institusjon ‐ pårørende 4,5 4,6 Psykisk helse – brukere 18 + 3,6 3,5 Utviklingshemmede ‐ pårørende 4,6 4,6 Note: Resultat av brukerundersøkelsene i 2014. Skåringsskala på Psykisk helse er 1‐4. De andre har skåringsskala 1‐6. Andel fagutdannet brukerrettede tjenester 100 80 60 40 20 0 80 81 77 45 35 0105 Sarpsborg 36 41 0106 Fredrikstad 73 43 0111 Hvaler 42 38 31 0135 Råde Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universite 46 Fagutdannede per bruker 2013 0,60 0,52 0,50 0,42 0,40 0,40 0,35 Årsverk i brukerrettede tjenester av fagutdannet per bruker 0,30 0,30 0,24 0,19 0,18 0,20 0,22 0,21 0,19 0,16 Årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole per bruker 0,10 0,00 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0135 Råde Produktivitet og effektivitet: Tjenesteyting - produktivitetsindikatorer 2013 (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 174693 147880 173246 171418 160978 138155 156827 137061 151949 176423 145288 164899 150557 140439 151603 182383 144398 112870 159651 163708 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 92018 76731 94189 94342 125985 114586 104265 139200 98454 94993 93018 90834 94513 104403 90047 95680 119447 107826 93844 99108 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester 298351 241881 238016 261384 184713 228062 116855 110622 187663 123964 173288 263593 201487 173923 252912 235385 174932 224089 235838 220685 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker 1009525 947389 894748 1005265 896973 922190 1043762 915471 867222 972487 1005514 924976 995225 924265 1097017 1029022 956355 1122476 968771 976835 2278 1778 1792 1753 2490 2585 2302 5040 1978 1894 1796 1665 1273 2815 1812 1956 1815 2702 1909 2134 14792 25165 34477 34106 45230 35027 14000 1538 35637 20029 28504 25428 44111 40042 20880 29998 32312 27569 29113 42728 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb 3663 3181 3178 3083 5685 7065 4302 11240 3974 4123 4123 3410 3935 3663 4717 3807 2691 4390 3497 3792 Lik eller bedre enn gjennomsnittet for østfoldkommunene Dårligere enn gjennomsnittet for østfoldkommunene 47 Driftsutgifter pleie og omsorg ‐ Fredrikstad kommune Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto drifts Institusjoner (f253+261) ‐ andel av netto driftsutgifter til plo Tjenester til hjemmeboende (f254) ‐ andel av netto driftsutgifter til plo 52 53 52 43 43 43 34,7 34 2011 34 2012 2013 Pleie og omsorg, driftsutgifter per innbygger ‐ Fredrikstad kommune Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie‐ og omsorgtjenesten 106808 2013 347977 16046 105875 2012 331976 15435 98931 2011 304050 14257 Produksjonsindeks pleie og omsorg Fredrikstad kommune 2013 48 Sarpsborg Fredrikstad Produktivitet / effektivietet 2013 2013 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime 60 58 Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale bhg 44 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), .. Elever per kommunal skole 7 777 16,4 100 311 42 7 197 12,4 100 385 323 303 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år 6034 6417 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år 1644 1684 Sarpsborg Fredrikstad Tjenesteyting og kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel ansatte med annen pedagogisk utdanning Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag, barnehagelærer- eller a .. Stillinger med fagutdanning per 1 000 barn 0-17 år Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 2013 38,1 2013 40,9 1,8 1,5 21,2 34,4 3,7 4,5 89,5 92,9 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 38,1 39,4 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 96,6 98,6 49 Vedlegg 4: Økonomiske nøkkeltall for siste 5 år Eiendom sskatt 2014 Har innført eiendomsskatt, Ja=1 Nei=0 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 1 1 1 1 1 1 1 0 1 1 1 0 1 1 1 1 1 1 Har Generell eiendomsskatt skattesats bare på verker og bruk, Ja=1 Nei=0 0 3,75 0 3,95 0 7,00 0 7,00 0 2,00 0 4,00 1 7,00 Hvilket år trådte Bnnfradrag på takstene fra siste boligere og alminnelige fritideiendom taksering i kraft? 2009 2005 2008 2005 2013 2013 2000 0 1 1 3,00 7,00 7,00 2013 2011 2011 1 0 0 0 0 0 7,00 4,75 2,00 2,70 3,30 4,00 2006 2012 2010 2007 2012 2007 Eiendomsskatten på en enebolig på 120 kvm 250000 10000 5200 5530 4780 5100 8000 4935 50000 5040 300000 200000 7520 2920 5670 5300 2740 300000 150000 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 -0,6 -1,5 0,4 -0,6 6,6 -1,8 0,1 4,1 6,7 0,4 2,3 -0,5 5,9 2,2 1,0 2,2 1,9 -0,8 0,4 2,7 2010 -0,8 1,8 2,9 -0,5 8,4 0,7 2,6 4,7 3,5 1,3 2,4 -0,1 1,7 1,8 0,8 0,7 -1,8 -0,3 1,1 2,1 2011 -8,1 1,6 0,4 2,0 -3,8 -7,9 0,2 5,5 1,4 1,2 3,5 1,3 1,4 1,6 2,0 -1,3 -0,8 0,0 0,2 2,0 2012 -3,7 -0,5 1,3 2,9 0,8 2,2 -0,6 4,0 8,4 3,1 10,6 3,2 3,9 1,0 3,1 0,1 0,6 0,6 1,7 2,7 2013 -3,0 -1,5 1,2 1,5 3,1 4,6 -1,1 1,7 4,8 0,7 3,8 1,9 0,5 0,5 4,3 0,0 1,1 -2,2 0,7 2,3 50 Akkum ulert regnskapsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 0,0 0,0 0,5 0,0 3,9 0,0 0,0 3,9 4,2 0,0 1,3 0,8 3,7 2,1 -5,2 0,0 2,4 -3,4 0,3 0,0 2010 0,4 0,6 2,4 -1,2 2,7 0,2 1,6 4,1 0,9 0,1 0,6 0,0 1,7 1,5 -4,2 0,1 0,0 -3,6 0,3 0,3 2011 -8,3 1,2 2,3 0,3 0,0 -6,8 0,9 4,3 0,4 0,0 1,0 0,0 2,2 1,3 -2,6 -0,2 1,5 -2,9 -0,2 0,4 2012 -11,5 0,3 1,2 1,4 1,0 -4,4 0,0 5,1 6,7 0,8 6,8 2,0 3,9 1,2 0,1 0,0 1,9 -1,8 0,1 0,4 2013 -14,3 -0,7 1,6 0,9 0,9 0,1 -1,1 2,3 3,2 0,2 1,7 1,0 3,3 0,0 1,0 -0,4 1,9 -3,4 -0,8 0,3 Skatt på inntekt og form ue (inkludert naturressursskatt) i prosent av brutto driftsinntekt 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 31,8 34,9 33,3 34,3 33,5 31,2 31,0 23,2 34,0 33,7 37,7 35,6 30,4 31,8 39,7 39,1 36,6 35,6 34,3 38,9 2010 32,1 35,2 33,8 36,0 30,7 24,5 30,6 26,5 33,7 35,2 37,7 36,2 31,9 31,8 40,8 41,3 38,0 37,0 35,1 39,6 2011 29,0 30,2 30,3 30,8 28,3 23,2 26,7 24,4 28,4 32,0 32,6 29,9 28,3 27,4 34,5 34,6 34,0 31,7 30,5 36,1 2012 29,0 30,4 29,8 30,5 29,1 24,1 26,8 26,3 28,5 30,8 30,7 30,0 26,4 26,8 33,9 34,7 32,3 33,0 30,2 35,9 2013 29,1 30,7 29,4 30,9 27,2 23,1 26,5 23,5 28,0 30,9 31,6 29,9 27,2 26,5 34,6 35,8 32,2 33,8 30,3 36,1 51 Statlig ram m eoverføring i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 27,6 20,4 25,9 22,8 19,7 33,9 34,3 51,2 28,0 17,7 19,8 27,0 25,2 28,7 22,4 18,6 22,2 24,3 23,9 19,2 2010 26,1 19,1 26,3 22,8 17,7 39,2 35,7 50,8 28,9 17,5 20,6 28,7 26,2 31,2 21,2 19,0 21,5 23,3 23,8 19,1 2011 38,8 33,6 39,6 35,2 25,9 47,4 45,2 56,4 41,3 33,6 34,0 39,3 39,5 43,0 35,2 34,3 37,4 37,4 36,8 31,5 2012 40,1 34,0 40,4 37,0 25,5 47,1 44,1 54,1 42,0 34,7 35,2 42,3 40,7 41,2 37,8 36,0 38,5 38,0 38,0 32,4 2013 39,2 34,5 40,7 36,8 22,8 45,8 44,0 55,8 40,3 34,0 35,6 42,6 41,1 42,2 36,5 35,5 37,5 37,2 37,8 32,0 2011 5,0 0,3 4,4 6,2 6,1 -0,3 3,2 -2,5 2,4 5,3 3,4 3,8 0,2 4,9 3,8 4,9 3,2 3,8 4,3 3,2 2012 5,0 0,5 5,0 5,1 5,4 0,3 3,5 -2,0 1,0 5,0 3,7 4,8 0,2 4,7 3,5 4,5 2,9 3,8 4,1 2,8 2013 5,3 0,4 5,8 5,2 5,0 0,4 3,1 -2,0 1,3 4,8 5,7 3,9 0,2 4,8 3,2 4,3 2,0 3,2 4,3 2,8 Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 4,5 0,3 3,4 5,7 6,1 -1,3 2,8 -3,4 -1,9 4,2 3,8 4,6 0,6 5,5 3,0 5,0 2,6 3,9 3,9 1,8 2010 4,0 0,1 3,6 6,3 5,7 -1,4 2,8 -4,1 1,1 5,0 3,5 4,0 0,1 5,4 3,3 4,9 2,5 3,8 4,0 2,5 52 Eiendom sskatt i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 4,9 4,2 3,4 2,8 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 1,9 4,8 0,0 5,6 0,0 0,0 5,2 0,0 2,5 3,1 2,3 2010 4,6 4,9 3,8 2,8 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 1,9 4,6 0,0 5,5 0,0 3,6 5,0 0,0 2,4 3,3 2,4 2011 4,6 4,6 4,3 4,3 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 2,6 4,5 0,0 5,2 0,0 3,3 4,8 0,0 2,3 3,7 2,4 2012 4,3 4,2 4,0 4,1 0,0 0,1 0,3 0,0 0,0 2,2 4,3 0,0 5,0 2,1 3,2 4,7 2,5 2,5 3,6 2,3 2013 4,1 3,9 4,1 3,9 9,1 3,9 0,3 0,0 1,6 2,4 4,7 0,0 5,4 3,1 3,0 4,3 4,0 2,4 3,8 2,5 2010 58053 57266 53677 55050 67068 79520 57126 82985 57465 61150 53072 54661 60282 58411 52496 53785 56080 54856 55836 60439 2011 62510 60631 57282 57618 78489 84871 59343 82654 60776 61997 57001 58711 63217 62093 55521 56591 56534 58018 59176 63236 2012 63830 65186 60474 60659 79703 82682 64542 88802 60753 65061 57377 59172 67989 68271 57979 58223 59213 60379 61908 66738 2013 66408 67509 63069 64042 86992 88339 69356 96667 67656 69545 61840 63861 71712 71905 60336 60179 62262 62348 65117 69786 Brutto driftsutgifter i kroner per innbygger 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 54290 54980 53094 54570 62063 77545 57180 79650 55805 61543 50136 52773 56933 56745 50207 51153 52418 52678 54206 58394 53 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 181,5 107,8 196,1 189,7 172,2 149,8 176,0 151,3 144,1 164,1 196,2 191,9 122,6 194,6 152,4 171,1 172,2 156,2 175,7 170,4 2010 191,2 109,1 191,8 202,1 168,6 154,7 178,1 150,8 148,5 169,6 189,0 191,4 125,7 196,7 157,2 177,6 170,9 156,8 179,4 177,8 2011 214,3 118,1 206,7 214,1 179,2 169,8 188,1 164,3 148,8 177,3 200,2 192,5 129,9 204,9 167,0 188,5 218,6 162,6 192,1 187,2 2012 224,9 126,1 217,0 216,7 179,1 171,0 184,4 160,7 144,9 172,4 207,8 192,3 123,1 206,4 184,7 192,4 168,0 156,7 196,6 188,9 2013 220,6 135,7 221,0 217,7 174,9 167,2 180,4 164,7 141,9 182,7 218,7 20,5 143,5 207,6 181,9 196,4 159,6 163,8 192,6 196,6 2011 0,3 1,2 4,9 0,1 7,2 0,3 2,4 39,5 9,1 3,6 6,9 3,9 8,2 4,0 0,5 0,4 6,3 0,0 2,5 4,5 2012 0,3 1,8 5,7 1,3 5,5 0,0 0,9 39,0 9,5 4,2 7,0 4,0 8,8 3,3 0,4 0,6 5,8 0,0 3,1 4,8 2013 0,2 0,9 4,4 2,0 5,9 0,3 0,8 35,0 15,4 3,0 10,1 5,4 7,2 3,2 1,9 0,5 5,2 0,0 3,2 5,1 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 2009 1,6 0,1 5,9 0,0 3,5 3,7 5,2 34,7 6,0 3,6 6,1 5,4 8,0 3,4 1,5 0,0 12,4 0,8 2,7 4,6 2010 0,0 0,8 5,0 0,0 8,0 1,8 2,4 37,1 9,4 2,8 7,1 4,7 9,0 3,7 0,8 0,6 12,1 0,0 2,6 4,5 54 Tillegg / fradrag ved utgiftsutjevningen (kr per innbygger) 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 2009 594 -1722 -14 -43 2411 9942 5278 19126 3441 -111 -1978 1546 1378 3581 -237 -216 -1056 168 2010 844 -1504 207 -226 2138 10768 4607 19544 3339 -22 -1768 1546 1500 4696 -418 -37 -685 369 2011 -571 -1144 -505 -974 -1016 9431 2163 18199 1668 1370 -996 815 2028 4527 -1192 -675 403 -761 2012 -269 -1710 -261 -930 -1938 10938 2787 16858 2493 1605 -824 1185 3124 4421 -1019 -991 -517 -327 2013 -75 -1641 191 -733 -1782 11185 3412 18766 3001 1577 -741 1987 3280 5384 -735 -1288 -748 -956 Skatt på inntekt og form ue - % av landsgjennom snittet (ekskl. inntektsutjevning) 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Arem ark 0119 Marker 0121 Røm skog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 2009 78,0 87,7 78,8 84,3 100,6 101,8 78,7 81,5 86,0 92,4 87,3 83,9 80,7 82,9 90,1 93,7 86,7 84,5 2010 79,2 86,5 79,2 85,4 96,5 78,6 75,4 88,2 83,4 94,2 86,6 83,8 80,5 81,4 91,8 89,3 89,3 87,6 2011 75,5 82,7 77,3 81,9 95,3 77,9 70,7 89,6 77,4 90,4 85,7 78,8 78,7 77,7 87,4 88,3 85,1 88,3 2012 76,5 82,9 77,3 81,1 99,3 82,6 73,5 96,0 78,2 88,9 83,8 78,1 76,6 79,4 85,9 87,6 82,6 85,3 2013 77,1 82,3 76,5 81,6 99,8 81,8 72,9 85,0 79,8 89,3 83,5 78,8 77,7 78,4 87,9 88,4 82,1 86,0 55 Vedlegg 5: Demografiske data Folketall og alderssam m ensetning 1.1.2014 Folketall 1.1.2014 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 30132 31308 54059 77591 4386 1408 3596 672 5366 5620 15430 11323 3727 7974 7104 15101 4978 5187 0 år andel av befolkningen (%) 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 1,0 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 0,7 % 0,9 % 0,5 % 0,7 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 0,9 % 1,3 % 1,2 % 0,9 % 0,8 % 1,1 % 1,5 % 5,7 % 5,7 % 5,9 % 5,6 % 4,7 % 4,7 % 5,4 % 5,2 % 5,7 % 6,0 % 6,2 % 5,5 % 5,8 % 5,8 % 5,5 % 5,3 % 7,1 % 6,1 % 8,2 % 8,0 % 8,4 % 8,3 % 7,1 % 8,6 % 7,0 % 7,1 % 8,0 % 8,5 % 8,4 % 8,5 % 9,5 % 8,3 % 8,2 % 8,7 % 9,4 % 7,8 % 3,6 % 3,6 % 3,7 % 3,8 % 3,4 % 4,2 % 4,4 % 4,2 % 3,8 % 4,3 % 3,7 % 4,1 % 4,6 % 4,0 % 3,9 % 4,6 % 3,9 % 4,2 % 5,3 % 5,1 % 5,2 % 5,2 % 5,1 % 5,1 % 4,6 % 5,1 % 5,1 % 5,4 % 5,3 % 5,5 % 5,3 % 5,1 % 5,1 % 5,7 % 5,0 % 5,2 % 31,3 % 31,4 % 32,1 % 31,6 % 25,1 % 24,7 % 27,3 % 25,1 % 30,6 % 31,4 % 31,7 % 31,6 % 31,8 % 30,1 % 30,6 % 30,0 % 33,4 % 34,0 % 29,1 % 29,5 % 28,3 % 29,4 % 36,5 % 33,0 % 31,7 % 31,1 % 30,1 % 28,6 % 29,8 % 28,4 % 28,6 % 30,5 % 29,5 % 29,9 % 28,4 % 29,1 % 10,6 % 11,3 % 10,6 % 10,4 % 13,6 % 12,6 % 13,4 % 13,1 % 10,6 % 10,4 % 9,8 % 10,6 % 8,9 % 9,7 % 11,6 % 10,7 % 9,1 % 8,9 % 4,2 % 3,8 % 3,8 % 3,8 % 3,1 % 4,3 % 4,7 % 6,5 % 3,9 % 3,5 % 3,4 % 4,0 % 3,5 % 4,5 % 4,0 % 3,8 % 2,1 % 2,7 % over 90 år 1,0 % 0,7 % 0,9 % 0,8 % 0,6 % 2,0 % 1,0 % 1,8 % 1,1 % 0,8 % 0,8 % 0,8 % 0,7 % 0,9 % 0,8 % 0,7 % 0,5 % 0,5 % Årlig befolkningsvekst (%) 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl 01 Østfold 0 Hele landet 2009 2010 2011 2012 1,36 % 1,49 % 0,84 % 1,21 % 2,18 % 0,28 % 0,46 % 2,53 % 0,89 % 0,37 % 1,10 % 1,12 % 1,40 % 0,28 % 1,35 % 1,33 % 0,79 % 1,74 % 1,15 % 1,23 % 1,54 % 0,78 % 1,24 % 1,28 % 1,84 % -0,70 % 0,14 % -1,45 % 0,98 % 1,90 % 0,30 % 1,10 % 0,99 % 1,12 % 0,93 % 0,93 % 2,26 % 2,32 % 1,17 % 1,28 % 1,11 % 1,51 % 1,00 % 1,35 % 1,11 % 0,64 % 1,21 % 1,47 % 1,50 % 1,58 % 1,25 % 1,00 % 1,54 % 1,28 % 0,59 % 1,84 % 2,89 % 1,22 % 1,28 % 1,33 % 1,14 % 0,86 % 0,68 % 1,62 % 1,85 % 0,14 % 1,96 % 0,44 % 1,03 % 2,36 % 1,45 % 1,32 % 1,02 % 2,10 % 0,94 % 1,88 % 3,23 % 1,41 % 1,31 % 1,31 % 2013 årlig gj.snitt siste 5 år 0,84 % 1,20 % 1,03 % 1,14 % 0,68 % 0,89 % 1,02 % 1,29 % 2,38 % 1,87 % -1,19 % -0,17 % 0,25 % 0,81 % -2,75 % 0,05 % 1,76 % 1,23 % 2,67 % 1,77 % 0,75 % 0,97 % 1,14 % 1,14 % 1,61 % 1,31 % 1,45 % 1,25 % 0,72 % 0,91 % 0,90 % 1,37 % 2,49 % 2,33 % 4,16 % 2,17 % 1,05 % 1,19 % 1,14 % 1,26 % 56 Innvandrerbefolkningen (innvandrere pluss norskfødte m ed innvandrerforeldre) 2013 andel av total befolkning Andel innvandrerbefolkning 0101 Halden 0104 Moss 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0121 Rømskog 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler (Østf.) 0138 Hobøl EKA01 Østfold EAK Landet 12,5 18,5 16,0 14,9 5,7 3,5 8,1 7,7 9,7 11,0 19,2 15,3 9,8 13,1 9,6 12,1 11,8 15,0 14,6 14,9 Andel innvandrerbefolkning 0-16 år 14,9 19,7 19,8 17,4 5,3 1,1 7,7 7,4 9,9 9,5 21,5 19,3 7,8 17,2 8,5 10,6 9,6 13,0 16,5 14,6 Mindre enn østfoldgjennomsnittet Høyere enn østfoldgjennomsnittet 57 Vedlegg 6: Befolkningsprognoser Folketall og alderssam m ensetning 1.1.2030 (prognose SSB - alt MMMM) Folketall 1.1.2030 0101 Halden 35234 0104 Moss 36261 0105 Sarpsborg 60982 0106 Fredrikstad 91583 0111 Hvaler 5059 0118 Aremark 1348 0119 Marker 3910 0121 Rømskog 660 0122 Trøgstad 6340 0123 Spydeberg 6896 0124 Askim 17956 0125 Eidsberg 13479 0127 Skiptvet 4646 0128 Rakkestad 9059 0135 Råde 8162 0136 Rygge 17924 0137 Våler (Østf.) 6825 0138 Hobøl 7103 0 år andel av befolkningen (%) 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80-89 år 1,0 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,2 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,1 % 5,5 % 5,1 % 5,5 % 5,6 % 4,9 % 4,6 % 5,0 % 4,5 % 5,3 % 5,3 % 5,4 % 5,6 % 6,2 % 5,3 % 5,3 % 5,2 % 5,5 % 6,1 % 8,2 % 7,8 % 8,1 % 8,2 % 7,6 % 6,8 % 7,9 % 6,4 % 7,9 % 8,1 % 8,2 % 8,6 % 9,2 % 7,8 % 7,8 % 7,7 % 8,7 % 8,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,4 % 3,2 % 3,0 % 3,4 % 2,7 % 3,3 % 3,5 % 3,5 % 3,6 % 3,9 % 3,3 % 3,3 % 3,3 % 3,9 % 3,3 % 4,6 % 4,5 % 4,6 % 4,5 % 4,3 % 4,2 % 4,4 % 4,2 % 4,7 % 4,7 % 4,5 % 4,6 % 5,0 % 4,9 % 4,4 % 4,5 % 5,5 % 4,4 % 30,6 % 29,1 % 29,7 % 30,7 % 26,5 % 23,7 % 27,8 % 24,8 % 29,6 % 30,5 % 29,4 % 29,9 % 29,5 % 28,8 % 28,5 % 29,2 % 30,0 % 32,7 % 27,6 % 29,6 % 28,6 % 28,1 % 27,0 % 30,8 % 28,0 % 30,6 % 29,4 % 28,6 % 28,7 % 28,5 % 28,7 % 28,8 % 29,0 % 30,3 % 29,7 % 28,9 % 12,7 % 12,9 % 12,6 % 12,5 % 16,8 % 17,7 % 14,1 % 18,2 % 12,3 % 12,0 % 12,9 % 12,0 % 10,8 % 13,8 % 14,0 % 12,7 % 10,9 % 10,5 % 5,6 % 5,8 % 5,6 % 5,1 % 8,0 % 7,1 % 7,4 % 6,5 % 5,9 % 5,6 % 5,4 % 5,3 % 4,9 % 5,3 % 5,8 % 5,2 % 4,3 % 4,0 % over 90 år 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 0,8 % 1,2 % 1,3 % 1,1 % 0,7 % 0,7 % 0,8 % 0,8 % 0,6 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 0,5 % 0,5 % Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel* 2014 2020 0105 Sarpsborg 0 år 1‐5 år 6‐12 år 13‐15 år 16‐19 år 20‐44 år 45‐66 år 67‐79 år 80‐89 år 90 år eller eldre Sum 579 3 194 4 563 2 007 2 834 17 369 15 308 5 715 2 030 460 54 059 615 3 105 4 747 1 985 2 762 17 340 16 566 6 851 2 121 468 56 560 6 % ‐3 % 4 % ‐1 % ‐3 % 0 % 8 % 20 % 4 % 2 % 5 % 640 3 382 5 083 2 269 3 012 18 388 17 585 9 271 3 933 1 003 64 566 11 % 6 % 11 % 13 % 6 % 6 % 15 % 62 % 94 % 118 % 19 % 0106 Fredrikstad 0 år 1‐5 år 6‐12 år 13‐15 år 16‐19 år 20‐44 år 45‐66 år 67‐79 år 80‐89 år 90 år eller eldre Sum 781 4 365 6 418 2 954 4 065 24 538 22 813 8 079 2 954 624 77 591 905 4 571 6 702 2 977 3 962 25 586 24 775 9 604 3 127 673 82 882 16 % 5 % 4 % 1 % ‐3 % 4 % 9 % 19 % 6 % 8 % 7 % 968 5 132 7 767 3 493 4 656 28 687 26 877 13 883 5 845 1 389 98 697 24 % 18 % 21 % 18 % 15 % 17 % 18 % 72 % 98 % 123 % 27 % 0111 Hvaler 0 år 1‐5 år 6‐12 år 13‐15 år 16‐19 år 20‐44 år 45‐66 år 67‐79 år 32 204 313 149 224 1 101 1 603 596 39 213 338 157 204 1 201 1 490 829 22 % 4 % 8 % 5 % ‐9 % 9 % ‐7 % 39 % 46 252 393 181 242 1 404 1 395 759 44 % 24 % 26 % 21 % 8 % 28 % ‐13 % 27 % 2040 58 80‐89 år 90 år eller eldre Sum 136 28 4 386 167 31 4 669 23 % 457 11 % 120 6 % 5 249 236 % 329 % 20 % 0135 Råde 0 år 1‐5 år 6‐12 år 13‐15 år 16‐19 år 20‐44 år 45‐66 år 67‐79 år 80‐89 år 90 år eller eldre Sum 61 391 583 279 361 2 176 2 093 824 281 55 7 104 74 380 598 273 358 2 173 2 303 966 310 63 7 498 21 % ‐3 % 3 % ‐2 % ‐1 % 0 % 10 % 17 % 10 % 15 % 6 % 21 % 5 % 12 % 8 % 8 % 7 % 18 % 55 % 114 % 158 % 22 % 74 410 653 301 390 2 332 2 462 1 281 600 142 8 645 * Middels nasjonal vekst 59
© Copyright 2024