OM SANTALMISJONENS ELDSTE HISTORIE
nv
OLAV HODNE
En Miss-ionspioner. H. P. Bl1lrresens liv med srerligt henblik pA hans missionsvir,ksomhed. Av Knud Gjesing. Kh\ke-
historiske Studier II rrekke nr. 14. G.E.C. Gads Forlag,
Kobenhavn 1961. 380 sider. D.Kr. 29,30 (heftet).
FormAlet med denne undersokclse er ifolge forfatteren selv - jir. inn·
ledningen - A gi en utforlig doJmmentcl't fremstilling av den dansl~e
misjonrer H. P. Borresens liv «med srerligt henblilt pA hans missionsvirksomhed», dvs. hans virksomhel for misjonen bAde ute og i hjemlandene. Undersokelsen - en avhandling for den teologiske doktorgrad hviler pA et omfattende kildemateriale, som er benyttet med stor
dyktighet. Ikke desto mindre kan del gjores innvendinger sAvel mot
}tildematerialet og den bruk sam er gjort av dette, sam mot bokens
innhold sett i relasjon til det tema den behandler.
For A ta det siste forst. Det turde vrere et rimelig krav til en avhandling at innholdet sA langt sam mulig dekker og belyser det tema
forfatrteren hal' valgt. Dr. Gjesing hal' imidlertid Jkke kommet heldig
tra dette. Ut fra det sikte han hal' anlagt, fAr Skrefsrud og andre bipersoner en alt for bred behandling. Det er mere Santalmisjonens historic
tram til 1900, enn Borresens liv og virksomhet i strengeste forstand som
her bltr rullet opp for leserne, Og under utviklingen av denne historic
vises del' en sterk forkjrerlighet for it trekke fram personlige konflikter
sam de yngrc misjonrerer kom i til Barresen og Skrefsrud. Gjesing
bruker f. eks. 8 sider pA. personer som C. B. Sofeldt og J, Sundberg,
cmisjonreren som kun val' i Santalistan noen fA mAneder, og som ikke
hal' betydd noe som heIst for misjonen (jfr. s. 187 ff). Noe av det samme
kan sies om hans behandling av misjonrerene M, C. Jensen og J, Pahle.
Det er for det rmeste deres konfHkter med Barresen og Skrefsrud sam
fremstllles i kronologisk orden og pA 'bred basis, I disse konfUl<ter
horer vi like mye am Skrefsruds forhold til disse som Barresens, og
SI(refisrud blir da ogsA. gjort til csyndebukken. i de aller fleste WIeBe.
Forholdet er jo at Barresen og Skrefsrud val' cett hjerte og en sjeb
og sto sammen Qg delte syn i faktisk alt som angikk misjonens ve
47
og vel gjennom aIle AI'. Ut fra sitt hovedtema ville fOI;fatteren absolutt
ha vunnet ved en kortere fremstilling av disse personlige konfli1{ter
og moo en mere dyptgAende analyse av Bor'l'e8ens forhold og stilling
i det enkelte tilfeHe. Dette hadde ogs! vrert i samsvar med den oppgave forfatteren hal' stillet seg (jfr. avhandlingens tittel).
I innIedningen redegjar forfatteren for sine kilder, trykte og utrykte.
Hovedkildene hal' vrert misjonens Arsberetninger og brev fra B0rresen
og hans medarbeidere. En detaljel't blbliografi finnes i slutten av baken.
PA side 13 nevner Gjesing H. B. Birkelands B0rresen-biografi fra
1902, men tar fei! av tittelen. Boken utkom under tittelen «En menneskeven~. Det rnA vrere 2. utgave fra 1917 som Gjes"ing henviser til.
I bibliografien bak i 'avhandlingen virker det noe underlig A lese under
Baptist Missionary Society: «Udskrift af Protokol over m0der holdt af
komi teen for BMS '18'12-81. Arkivet indeholder ads1<:illige breve og aktstykker am Santalmission'en, som fOluatteren i'kke hal' haft 1ejlig'hed til at
benytteJo (5. 374). The Baptist Missionary Society (BMS) hadde en
Eastern Sub Committee som forberedte aBe India-saker for hovedkomiteen. Denne komites forhandlingsprotokoll hal' forfatteren ikke
sett, helle I' ikke Second Memorandum Ol~ the SantlUll llfission, skrevet
av misjonreren C. B. Lewis (kun den f0rste utredning am fOl'holdet
mellom Baptistmisjonen og Skrefsrud og Barresens misjon, som ble
tl'ykt ·i The Missionary Herald i ,september/oktober 1877), ikke brevkOl'respondansen til dr. Undel'hill, BMS' sekretrer, eller brever fra
India...misjonrerene Wenger, Lewis, etc. Aviser og tidsskrifter som Friend
of India, The Odentul Buptist, The BCL1Jtist Mugazine, I1lCliun Evangelical Review og The Ch1·isticm SlJectut01' hal' ifol'fatteren ikke konsultert
i det hele tatt. Disse blad inneholder en rekke opplysninger om Santalmisjonens tidligste historie, -og de er aile ! finne i London. Det er !klart
at mangelen av disse viktige 1cilder innskrenker iforfaLterens muligheter
for A gi en noyaktig historisk fremstillig av misjonens eldste historie,
og da fremfor all Borresens og Skrefsl'uds forhold til BMS. Men skjant
forfatteren kjenner til at del' ligger mye matel'iale i London til belysning av dette fOl'hold, sA. hal' han (uten A. konsllitere dette materiale)
gilt en bred og uLf0rlig behandling av delte sam han kaller for «et av
de mest tndviklede problemer i santalmissionens historic» (s. 78).
Sal{en er at Skrefsrud og BOITesen i slutten av 1'866 korn i forbindelse
med E. C. Johnsen, misjonrer i BMS. Landet hvor Ebenezer misjonsstasjon ble bygget, ble tali i Skrefsruds l1avn {or Baptislmisjonen.
I 1877 forandl'et Skrefsrud eiendomsdokumentet til :1 lyde pA sitt og
B0rresens navn gjennem en lransaksjon som Gjesing betegner sam
c:jurldisk tvivlsom og moralsk forkastellgJo (s. 78). Omtrent pA samme
,tid (under Borresens opphold 1 London) ,korn det til fullstendig brudd
med BMS. Hele Barresens forhold til BMS blir behandlet med stor
48
forstlieIse, mens derimot Skrefsrud blirstliende som den del' hal' handlet
umrlig og moralsk forkastelig. Baptistmisjonen fill' ogsli en meget pen
omtale. Jeg hal' trukket noe av det mlsvlsende og historiske ukorrekte
i Gjesings behandling av dette forholdet fram i noen kronikker i Dagen
og VAflt Land i JUDi og juB mAned i Ar, og skal derfor -iikke gA melmere
,inn pA. delte i denne sanunenheng, men henviser tillkronikkene. Her skal
jeg bare pApeke noen fA detaIjer.
I fotnote 8 pA 'side 80 daterer Gjesing et brev Johnson skl'ev til C. B.
Lewis til desember ,1867 med henvisning til The Missionary He-mId.
Sammenhengen her viser at brevet val' skrevet et AI' senere. PA side
88, fotnote 2, 'hentydes til konferenseprotokollen for the Managing
Committee (Bestyl'elseskomite for misjonen 1868-1873). Gjesing nevner at denne proto'koll ikke finnes mere. Det viser seg at det ble utsendt trykte Mint/,tes ira de Arlige misjonskonferansel' pA. Ebenezer.
Komitemedlemmene fikk disse Minutes tilsendt, og nAr Skrefsrud i sltt
forsvarsskrift mot baptistene (The Indian Hom,e Mission to the Santha18~
1877) gang pA gang henviser til disse, sA hadde baptistene selv full
anledning til A kontrol1ere at det forholdt seg sorn Skl'efsrud skrev.
C. B. Lewis hal' da ogsA utvilsomt konsultert disse Minutes da han
skrev sitt Second MemoTCtndtnn. (etter at Skrefsruds forsvarsskrifit val'
kommet), og det er vel en av grunnene til at dette skriftet er holdt
i en mere moderat tone enn det som bIe try'kt i The Missionary Her(tld.
En av disse trykte lJfintttes er oppbevart i BMS arkiv i London. PA
-sIde 96 omtales den svenske misjonrer Edw. COrnelius. I en fotnote
samme side fortelles det at hans opprinneHge navn val' 'I'hyrelius. Det
riktige er Thynelius. Hans fornavn val' Olul Edv(~rd og ikke Edward.
PA side 111 fill' vi 'hore at misjon::eren B. Simmonds forlot misjonen i
1873, mens det forst val' et Ar senere dette skjedde. Side 109 nevnes
det at Borresen ikke kunne 'innse nytten av A sende sine innsamlede
midler til kassereren Robert Carr i Allahabad. Dette hadde Borresen
aldri gjort, og det rnA bero pA. en misforstAeIse av det riktige forhold.
Side '112 berettes del at Borresen under Skrefisruds og fru Borresens
Europa-opphold i 1873-1874 kun hadde den uerfarne Hagert sam fast
medhjelper. Som nevnt forlot B. Simmonds forst misjonen i 1874, og
f01'0vrig hadde Borresen en utmerket hjelp i den dylktige skotten Muston
som bodde pil Ebenezer under hele Skrefsruds fravrer. Han forte misjonens regnskaper og Borresens engelske korrespondanse (samt hans
forretnings'korrespondanse i India). Ut fra sammenhengen pil side
112 fAr en det inntrykk at Borresen innforte mAnedsmolet allerede i
mldten av 1870-Arene. PA side 24!1 fortelles det at dette val' noe nytt
som innforles 01 1880-ilrene. Det forste er det korrekte. Side 160 nevner
Gjesing at Daily Review i oktaber 1876 inneholdt en artikkel med opp·
·fordring om A stotte Indisk Hjemmemisjon Iblant santalene (det off:si4 -
Norsk Tidsskrift for Misjon. -
I.
49
eUe navn pi misjonen fram liil 1910). I artikkelen bl'e det hevdet at
misjonen ikke hadde fast 'statte !fra noe aelskap. Gjesing synes A anta
at det er dr. A. Graham som hal' skrevet arti'kkelen (s. 160). Den 20.
oktober 1876 protesterte en annen innsender mot denne uttalelse og
'hevdet at Barresen og Skrefsrud val' misjonrerer i BMS. Hadde Gjesing
gitt til Daily Review (noe sammenhengen viser at han ik'ke !kan ha
gjOl't, skj0nt han farer bladet 0PP som kilde i sin bibliografi), ville
han kunnet konstatere at dr. Grahams artikkel (undertegnet A. G.)
sto 'i bladet den 20. ok-tober. Protesten, undertegnet av J. T. H., stAr
a. lese i Daily Review den 23. oktober. Barresen selv svarte den 24.,
og J. T. H. igjen den 25. oktaber.
Del' er ogsA. en annen alvorHg innvending A komme med n§.r det
gjelder forfatterens behandling av kiIder. Under avsnittet: Begyndende
mission blandt santalerne (s. 74 f), henvises del' til American Free Will
Baptist Missions Arsberetninger, isrer 13.-21. og 32.-36. Disse A.rsberetninger er dkke A. finne i noe skandinavi'sk Ibibliotek, og ,forfatteren
hal' sine opplysninger fra en avhandling som avd0de misjonrer A. Malme
skrev og fik'k sin M.A. degree pA i .AJmeri'ka: The P.i01leer E1'a of the
Santal Mission of the Northern Oh11.rches, 1867-1910, 3 vols., St. Paul,
Minnesota, 1945. Avhandlingen foreligger ikke '1 trykk, men n§.r forfatteren hal' benyttet den i denne forbindelse (og ogs§. i annen forbindelse), val' det naturlig at den ble oppf0rt under utrykte kilder.
Gjesing 'behandler ogs! Barresens og Skrefsruds forhold til og brudd
med Gossnermisjonen (GM) (s. 60ff). Resultatet han kommer fram til,
hal' han slAtt fast i f0lgende tese pA side 351: «B0rresens og Skrefsruds
brud med Gossnellmissionen val' ikke vresentlig nationalt motiveret, men
skyldtes missionrer F. Batsch's .frygt for uheldige folger af fortsat nrel't
samliv mellem de to familier og disses vregring ved at lade sig adskille.» Gjesing legger her 'stor 'Ve'kt pA en uttalelse i W. Holstens bok
om Johannes Gossner (Gottingen, 1949). Holsten skriver at i den kol'respondanse sam gikik fa rut for Barresens og Skrefsruds ibrudd med
GM «werden
ausschliesslich personliche Dinge, unklare EhverhaJtnisse, zur Sprache gebracht.» Med dette skulle da Batsch hentyde
til det nrere
vennskap sam val' oppstAtt mellorn Skrefsrud og fru
B0rresen. Undertegnende hal' selv tatt opp disse sparsmA.I i en bok
om Skrefsrud 'som snart viI foreligge, og skal derior ikke gA i detaljer
i denne forbindelse, men bare pA.peke at Gjesing overser kildematel'iale
som rnA kornme i betraktning, om en skal felle en objektiv dom i denne
sak. Han nevner ikke hva Udligel'e forfattere av Go'Ssnermisjonens
historie hal' skl'evet i denne forbindelse. Det viser seg ogs! at GM's
sekretrer pA den tiden, dr. Prooknow, ga det beste vitnesbyrd om B01'resen og Skrefsrud til dr. Kalkar, forrnannen for Det danske Missionsselskab, og det nettopp pA den Uden br'uddet fant sted. Og Procknow
50
kjente jo selvsagt til aUe skriverier til Batsch. Gjesing kjenner ogsA.
til dette, men han hal' plasert det i en fotnote under et annet avsnitt
(s. 69). Men dette er jo noe sam burde kommet Skrefsrud og Borresen
til gode under behandlingen av deres brudd moo GM. Gjesing mangler ogsA.
en viktlg 'kilde sam Die Kleine Biene~ sam innehol'der materiale av betydning i denne sammenheng. Tar en aile relevante kilder med i overveielsene, bUr det umuUg A. 'bli stA.ende ved det resultat Gjesing er
kommet frem til.
J'eg lkan heller ikke vrere enig med forfatteren i den store betydni-ng
han tillegger Skrefsruds og B"rresens korte tjpphold i GM nA.r det gjelder
deres senere anisjonsarbeid. Han nevner bl. a. at den ·kallsbevissthet
som allUd preget dem, hadde fAlt nrering gjennom de kretser de vandl'et i
i Berlin. NA.l' det gjelder Skrefsrud, val' det hans sterke 'kallsbevissthet
som drev harn til Berlin. Den fol'lot ham aldrL Den val' det brerende
i 'hans mlsjonmrgjerning. Og det val' utvilsomt og,sA mer Skrefsrud
enn GM aom ble det avgjen'ende for B0rresena kall til A reise til miajonamarken. NAr det gjelder fru Berresen, hadde jo h'tm glUt med misjonrer:kall gjennom mange A.r, 'lIten at hennes lange forbindelse med GM
hadde fort henne til noen bestemmelse. Vldere nevnea det at hele strukturen i GM's arbelde ,I Chota Nagpur kom til A. gA. Igjen i det arbeide
Bel'resen og Skrefsrud fikk igang blant santalene. Vel et A.l's tid etter
bruddet med GM, kom Berresen og Skrefsrud i forbindelse med Johnson
og BMS. Gjesing beretter om hVOl'dan dlsse to ble asaiatentmlsjonrerer
has Johnaon. BMS 'hadde et stort misjonsarbeide igang i India. Hvordan
det 'kan hevdes at 4:he'le strnkturen» i GM's Chota Nagpur misjon kom
til A gi igjen forst i Baptlstmisjonens santalarbeide, og senere i Indisk
hjemmemisjons arbeide (Indian Home Misson to the Santhals), er nae
av en gAte.
Skrefsrud hadde 'sine egne ideer om hvordan en menighet, en kirke
skulle bygges opp. Han 0nsket en kirke 1 en sA. santalsk nasjanal form
som mulig. Derfor val' det f. eks. en naturlig sa'k for ham at de skulle
arbeide blant lSantalene pit santali. GM 'brukte hindi eller bengali, og fA
av deres misjonrerer lrerte et stammesprAllc Skrefsl'ud og Bel'resen 0nsket ikke 10nnede prester og evangelistel', og tok ogsA her avstand fra
GM's prinsipp (a. 66). Forholdene forte dem senel'e til A gi disse ar·
beidere en liten lonn, men de gjorde i aIle fall alvorlige forsek pA. A.
gAo nye veger. De innforte ikke barnedA.p, og brukte neddykking nAr de
depte voksne. Nil' det ellers gjaldt viktige bestemmelser innen misjonen
gjennom de ferate Ar (fram til 1874), sA. ble disse taU pi den Arlige
konferanse pA. Ebenezer i samsvar med the Managing Committees beslutninger. (Gjesing nevnel' 1 en parantes hovedklrke, kostskoler for
drenge og pigel', lrerer- og lrererindesikoIer, trykkeri ffi. m. Gutteskolen ble
opprettet av E. C. Johnson, som ogsA val' dens forate leder, pikeskolen ble
51
til pA initiativ av fru C. B. Lewis (baptist), trykkeriet ble gilt av skotske misjonsvenner i 1879 etc.) g'kal en tale om pAvirkning utenfra, er
det ved siden av den bestemmende innflytelse baptlstene fjkk, naturlig
A trekke inn American Free Will Baptist Mission, som fra begynnelsen
av 1840-Arene hadde arbeidet blant santalene i Midnapur distriktet.
Gjennom de forste Ar av Ebenezer-misjonens historie val' det en ganske
utstrakt forbindelse mellom disse to misjoner. Forfatteren fremhever
forovrig at Skrefsrud 'hadde forbindelse med denne misjons seniormisjonrer, J. Phillips, og at han hadde lrel't en del av ham uten at han
antyder hva dette kan vrere (s. 74). American Free Will Baptist Mission
hadde allerede utgitt en del litteratur pA santali, hadde sitt eget tl'ya<keri, kostskole for gutter og piker, det ferste opprettede seminar for
santalungdom, hadde anlagt en santalkoloni etc. Skrefsrud deltok bl. a.
pA et par av American Free Will Baptist Missions Arskonferanser,
Jeremiah Phillips besokte Ebenezer, og det val' i det hele en livlig forbindelse mellom de to misjoner pA denne tid. J. Gausdal har f. eks.
pAvist samarbe-idet mellom de to misjoner nAr det gjelder santalsk
salmediktning (Contributions to Santat Hymnology, Bergen 1935).
Borresens hovedoppgave pA misjonsmarken val' A lede menighetsarbeidet. Vi hal' allerede pApekt at barnedAp ikke ble pra'ktisert i de
ferste Ar av Santalmisjonens historie. (Det skjedde forst i 1879.) Gjesing
hevdcr flere ganger at nAr det gjelder Berresen, val' det pedagogiske
grunner sam gjorde at han ik1ke ville innfore barnedAp (s. 100, 109, 236,
238). Hans a11gumenter for dette er ikke overbevisende. Berresen val'
utvilsomt ikke den «gode Lutheraner» han bUr gjort til. Konfesjonelle
sporsrnAl 'betydde lite for Berresen. For ham :gjaldt det A vinne santalene for Kristus, ikke for noen bestemt konfe'sjon, og det var mere
den histol'iske utvikling av misj'onen som bestemte hans kirkesyn og
misjonspraksls. Hadde Borresen blitt vrerende i OM, hadde barnedApen
vrert den naturlige misjonspraksis for ham i misjonsarbeidet. NA ferte utviklingen med seg at han og Skrefsrud kom i fOl'bindelse med baptistene,
og dermed pl'aktiserer han bare Believers' Baptism. (LikesA Skrefsrud,
som selv motto'k gjendAp i 1868.) Etter bl'uddet med BMS og etter at
han og Skrefsrud hadde knyttet nrennere forbindelse med de lutherske
kirker i Danmark og Norge, gikk de over til A praktisere barnedAp.
Men det val' ingen brA ovel'gang. Gjennom flere AI' praktiserte de barnedAp bare nAr 'kristne foreldre ba om del. Det ser sA-ledes ikke ut som om
B0rresen i det hele tatt hal' filosofert sA mye over barnedApens egentlige betydning. Men B"rresens og Skrefsruds holdning til dApen fikk
store :konsekvenser for misjonen. Dette er noe som ikke bUr tatt opp
til behandling i I:>dken. Misjonens statistikker Apenbarer noe av konsekvensen av deres dApspraksis. I 1879--80 val' del' ca. 3000 nattverdberettigede menighetslemmer. Inkludert barn av kristne foreldre
52
regnet Borresen og Skre'fsrud med ca. 8000 kristne. I 1883, etter at
depte barn ogsA feres pA statistikken, er det samlede antall kristne
(voksne og barn) 3216, og i 1890 6070. Hvor er de flere tusen udopte
barn av kristne foreldre blitt av? Gjesing siAl' fast at «de statistiske
oplysninger og regnskaberne <sikkert er korrekte, da de er meddelt efter
missionens protokoller» (s. 106). Statlstikken horte, i likhet med menighetsarbeidet, inn under Borresens arbeidsomrAde. Det er uforstA.elig
at et sA viktig problem som det ovennevnte bUr fullstendig forbigAtt i
en aVhandling am Borresen.
I 1874, under Skrefsruds og fru Borresens Europa·opphold, val' det en
stor hungersnod i Bengaten. Borresen drev et vidstrakt hjelpearbeid
pA vegne av myndighetene. I forbindelse med delte hjelpearbeidet oppsto det en vekkelse btant 'santalene, og BOl'l'esen dopte nrermere 1 600
voksne'santaler, de fleste innen e't tidsrom pA et hatvl AI'. Denne vekkelsesbevegelsen, som val' en av de store hoydepunkter i Borresens Bv og
ble av grunnleggende betydning for santalkirkens fremtid, behandles
ganske overfladis'k. Forfatteren setter den bare i relasjon til hungersnoden, skjont det ikke er vanskelig A peke pA andre betydningsfulle
faktorer. Det ville her ogsA faHe naturlig A dra en sammenlikn'ing med
massebevegelsen i Basetkundi-egnen i 1892, da ca. 1500 san taler ble
dopt under en liknende hungersnod. A v disse fait de fleste senere fra.
Basetkundi-bevegelsen om tales bare i en fotnote pA. side 309. Det er
vanskelig A. forstA. at disse viktige begivenheter ikke fAr en langt bred ere
om tale i en aVhandling om «Borresens liv med srerligt henblik pA hans
missionsvirksomhed.» Under avsnittet «Hungersnod og massebevregelse»
(s. 113 ff.) er det ogsA en del detaljer som det rnA. 'sies et par ord om.
Borresens brev til J. Boxwell (s. 11'3) val' ikke sendt fra Ebenezer, men
fra Calcutta, og det ble offentliggjort i The Friend 01 Illdia. Gjesing
fremhever den rosende omtale Borresen tikk i artiktene som en Times'
korrespondent skrev til sitt blad (s. 115), men omtaler ikke at denne
korrespondenten reiste sterk kritikk mot Borresen og hans misjonsmetoder. En mA jo gA tit ifra at forfatteren hal' lest artiklene og ikke
bare de karte utdrag sam ble gjengitt i skandinaviske aviser og misjonsblad? I en fotnote fremheves det at alt tyder pi at det val' bladets faste
Catcutta-korrespondent som skrev disse, og ikke en baptistmisjonrer,
sam Skrefsrud nevner i siLt skrift The In.dian Home Mission to the SantJutls, 1811 (s. 115). Det fremgAr av BMS Minutes i London at misjonooren G. Kerry fikk pennisjon fra sin gjerning for A. arbeide som Special
Famine Correspondent for The Times.
En sayner i avhandlingen en omtale av Kherwar-bevegelsen blant
santalene. Dette val' en religi0s-politisk bevegetse som ble en av de
st0rste hind ringer for misj'Onens fremgang blant folket. Bevegelsen omtales bAde i misjonens blader og i Arsberetnlngene, skj0nt ikke under
53
navnet Kherwar, og en kan ikke arbeide med Santalmisjonens h'istorie
gjennom de forste fortl-femt! AI' uten A fatte interesse for denne bevegelse.
Det rnA innr0mmes at de opplysninger som gis gjennom rnisjonrerenes
brevel', ikke er ltilstrekkelige til A karakterlsere bevegelsen og dens antim'Isjonske betydning, men del' gis spor sam leder en videre til andre
kUder. O'Malley f. e'ks. hal' endel om bevegelsen i Bengal Di..'ltrict Gazetteer Bantal Parganas) Calcutta 1910, og i annen ulgave av
1938 (Patna). (KUder sam forfatteren hal' benyltet.)
En savner ogsA. en noe mere utforlig utredning om VergemAlsdokumentet, del sA.kalte Trust Deed, som Skrefsrud og Borresen opprettet i 1880.
Det er et legalt dokument sam gjorde Skrefsrud og BOlTesen til eHerddende bestyrere av misjonen sA lenge de levde, og som salte alle
m'isjonens eiendommer, davrerende og fremtidige, under at vergemAI
for den frerntidige santalkirke. Trust Deed'en lwm som et resultat av
bruddet med baptistene, og etter pAtrykk av engelske og s'ltotske santalmisjonsvenner utenfor baptistenes krets. Dette do'kument, som fremdeles hal' sin gyldighet, hal' spilt en stor rolle I misjonens historie, og
burde fAU en bredere omtale i en avhandling om en av de to av misjonens ledere.
Frernstillingen av Skrefsrud er ensidig og tendensios. Det er tydelig
at forfatteren nrerer en viss molvilje mot ham. Delte 'kommer f. eks.
sterkt HI uUry.kk i det 'kapittel del' han introduserer Skrefsrud ('S. 47 ff),
i utrednlngen om Skrefsl'Uds og Borresens forhold til baptistene (5. 7'8 ff),
i Heuman-saken (5. 32·2 ft) og ved flere andre anledninger. Noe av dette
viI vrere klart ut fra det som allerede er skrevet, jfr. ovenfor samt
kronikkene i Dagen og VArt Land. Det kunne tilfoyes atskillig om
dette, men da det sam nevnl vii komme en bo'k om Skrefsl'ud. hal' det
Hten hensikt A gAo i enkeltheter i denne sammenheng.
B0rresens opphold i Danmar\k 4 1876-77 og i 1889-90 hal' fAU en
bred og berettiget plass. Her merker en at forfatteren er pA. chjemmebane>, og det har vrert en fornoyelse A. lese denne del av aVhandlingen.
Boken er forovrig ualminnelig lettSkrevet og nrerrnest fUllstendig fri
for trykkfeH. En misjonsinteressert laser vil absolutt ikke kjede seg i
dr. Gjesings selskap.