MISJONSHISTORIE
pA
FRIMERKER
av
H. CHR. MAMEN
Mativene p3 frimerker gjenspeiler b3de naturens prakt ag kulturens mangfaldighet, ag med den stare variasjansbredde sam
frimerkene na spenner over. er lemasamllng na blitt mer og 111er
alminnelig. net er den mest meningsfylte farm far filateli. MativsamIerne hal' svxrt meget a velge mellam, men del lema som
syncs
a samlc sts6rst interesse, er religi¢se
illativeI'. Disse er
organi~
sert i verdensfarbundet St. Gab"iel - Union Philatelique Cln-etiel1ne Mone/iale med underavdelingen Slwndill(lvish St. Gab,';d's Union. En tilsvarende arganisasjan i USA kalles Cor1"Os sam
sth far Colleelon of Religion on Slam!,s. En rekke av disse arganisasjaner gil' ut egne tidsskrifter. N3r erkeengelen Gabriels
navn er knyttet til arganisasjaner med dette form31, kammer det
av at Gabriel, som budbringer til menneskene, st3r som patran
far pastverket ag filatelien innen den katalske verden. Meningen
med det er naturligvis 3 gjS'Sre pastfunksjamerenes hverdagslige
arbeid mer meningsfylt, ag filatelien kan bli mer enn en hobby.
ReligiS'Sse mativel' p3 frimerker er s3 mange at de fleste finner
3 m3tte fareta en begTensning innen dette felt. net overveldende
flertall av samlere innen denne sektar kansentrerer seg am den
kristne tro og samler pa merkel' med lllotiver fra bilJelcn, krislne
symboler og kirkens historic. Her er igjen en rik variasjonslTIlillghet; og en av clem er misjonshistorie P<~ frimerker. Det forelig-
gel' farresten en bak utgitt av Clemens Anheuser 1"[ issionsgeschichle allf Briefmarhen (1962). Boken er illustrert med 400 frimerkel' sam aile forteller misjanshistarie.
Litteratur av denne art blir fort fareldet, for det kammer stadig
ut nye frimerker. Vi kan nevne tre eksempler med tilknytning
til v3rt eget land: net norske bibelselskaps 150-3rsjubileum i 1966
166
ble markert ved to norske frimerker med den oppslatte bibel som
motiv, men f~rstedagsstempelet og tilh~rende konvolutt markerte
bibelmisjonen og dens motto: Cuds ord for val' nye verden.
Hundrearsjubileet for Santalmisjonen i 1967 markerte vart
postverk med to merker med henholdsvis Skrefsrud og Ebenezerkirken som motiv. Det gassiske postverket hedret samme ar den
gassisk.lutherske kirkes hundrearsjubileum - og dermed den
norske misjon pa ~ya - med et merke. Vi kunne fortsette a regne
opp misjonsmotiver pa frimerker utgitt de seneste aI', men vi skal
heller ga frem i kronologisk orden ved a begynne med begynnelsen. Da veIgel' vi lit et merke utgitt av Vatikanstaten: Vi ser
del' en moden hveteaker og leser Jesu ord (pa latin) «Rogate
DOlllillum messis
h~stens
lit
mittat operarios in messem suam», dvs. be
Herre at han sender arbeidere ut i sin
Det er mange -
sva::rt mange -
h~st.
frimerker som markerer de
ulike etapper i Paulus' misjonsvirksomhet. Hans tale til filosafene
pa Areopagos, hans f~rste komme til Makedonia, hans skipsforlis
ved Malta, hans komme til Roma og hans martyrium. Deue er
merkel' gitt ut ved de farskjellige 1900-arsjubileer som val' generasjon hal' feiret til minne om kirkens st¢rste misjonxL
Bonifatius ag Willibrord, St. Patrick ag St. Olav og aIle andre
av Europas «apostlen>, Cyril ag Methadias, - vi finner clem aIle
pa frimerker. Gr~nlands apastel, Hans Egede, harDen Kg!. Post
pa Gr~nland reist et pastalt monument over til 200·arsdagen
for hans d~d.
Nar det gjelder kristendommens vekst i Asia, merkel' vi ass
at India har gitt ut frimerke med apastelen Thomas pa. Han
skal jo ha grunnlagt den indiske Thomas-kirken. Vi finner h·i·
merker med den lidenskapelige Franz Xavier, reformasjanstidens pionermisjonrer i Det fjerne ~sten. Filippinene og Stille·
havets ~yverden, sam for st¢rste del ens veclkommende er kristnet, har en mengde frimerker med kristne motiver. Et frimerke
fra New Zealand viser virkelig en unik situasjan: den f~rste guds·
tjeneste som er holdt i dette landet, nemlig juledag 1814 - under
apen himmel!
Pa samme mate kan vi f~lge kristendammens vei gJennom
167
1
I
"
1
POS[\'CrkCl i India har gilt ul Crimcrke lit minne Olll Indias apostel, Thomas.
en av dc tol\'.
Del er mange frimerker til minne om kirkens st~rste misjon:cr Paulus. ~Ialta
har gill ul en serie til 1900-:\rsminncl om skipsCorlisct som Lukas Corlellcr
om i Aposllencs gjerningcr.
Vi forbindcr Ignatius 1.o)'olas navll
lIled mOlrC£ormasjonen, men han val'
ogs1\. den stcrkc I3lsmann for misjon i
rcformasjoncns ~rhlll1dre. Her er han
p1\. et frimerke fra Columbia.
Gr~lliands apostel rinncr vi p1\. ct
lIlcrkc utgin til 200·1\.rsdagcll for hans
dOd.
OCt er ct myldcr av kirkcr som er avbildct p1\. fl'imcrkcr. Sam ckscmpcl visc!'
vi prckcstolcn i SI. Stcphanskatcdralcn i 'Vien, ag sam kontrast el lite kapcll
vcd Thule p1\. Crf'lnland med den lille cskimo-mcnighct p:\ kirkevei,
1fi9
REP0811KA MALAGASY
mill»)
1818
1968
L
I
CONFERENCE
Of 1H(
METHODIST
!
CAJl:IBMAN
CHURCH
:f}tHI~f
M'J"II:ICAS
I
f
II
150·3.rsjubilect (or kristcndommcns k01111l1C til Madagaskar cr markcrt p<\ mcrkcc
,,\"erst: Illotivet p<\ kOll\'olutt. stempel og IIlcrkc cr det samlllC: karl O\'cr SolskillllSSS)'3, "pen hillel og korsct. p!t rrimcrkcl cr del dCSSUICll en kirkc.
Til MctodistkirkclIS konfcransc p!'t den britiskc bcsiddclsc Antigua i Karibia i
1967 hie det gill lH Ire (rimcrkcr - vi har lIok dronningcns bildc p:\ clem aile.
men vi scr p!'t ct a\' dClll en Illclodislkirkc.
170
F-~'-
"·'~:'_'·~""'"'W,_._.,
A.PODLlkA MALACASY
fNW.ITO UOll~lnr FL\~OO~I.NA IllTUlA1Q. .~
{uTUAlf(£ Of L'!QIS! \\lTHUlf~~f .I.\GACli~
1i61·1*7
d(.
{-?-e<-"!/ 1h_u,-~~
/~~......
(;UdH nt'll rAj-
on
.
vtw
a" ...-
{~~C l'.-!A-j
nyl' Vf'I'd/)1I
NOItSKf &1&HSHSKAf
lSI6 - 19H
(I,,-,..e~
f-G
S/c-e,6"1cc,:
\:
,i
.,
Frimcrkcr lllcd
f~jrstcdagsstclllpcl
tlled motivcr fra llorsk misjonshistoric.
Afrika. Frimerker farteller am Nord-Afrikas gamle kirkehistarie.
Algerie hal' for eksempel hedret Augustin med et merke, ag
Etiapias gamle kristne tradisjan vitner agsa frimerkene am. At
overgangen til den kristne lro kunne koste livet, viser en serie
frimerker sam Vatikanet hal' gitt ut til minne am 28 innfs;dte
martyrer i Uganda sam ble drept [or sin tros skyld i 1886.
Vi kan ikke fartsette denne appregningen, men la det were
klan at kristendammens gang ut til falkene, har agsa den verdslige makt [mmet a v<ere av sa stor betydning at [Timerkene farteller am det. Et frimerke er et kunstverk i miniatyr, ag hadde vi
kunnet gjengi naen av disse vakre merkel' i fargetrykk, sku lie det
nak ha gitt en ag annen leser Iyst pa a begynne med en samling.
Det er imidlertid en annen sammenheng mellam misjan ag
filateli, nemlig nar misjansselskapene hal' samlet pa brukte frimerkel' [or a bedre sin s;kanami ag denned sin effektivitet. Det
skjer i mange land, takket v<ere filateliens universelle utbredelse
ag masseappslutning. For tiden hal' Det britiske ag utenlandske
bibelselskap en arlig inntekt pa £ I 700 ved hjelp av sine brukte
[Timerker. I sin tid skrev Albert Schweitzer til sine venner i Europa ag ba dem hjelpe ham med a samle brukte [Timerker sam
han igjen skulle selge til beste for arbeidet i Afrika. I Norge fikk
Eivind Berggrav satt mange av sine venner igang med frimerkesamling til beste for urskaglegens hospital. I sitt rundskriv til
venner skrev Berggrav (1924): «Aile slags frimerker er velkamne, narske ag utenlandske. Send pakken til meg, sa skal jeg la den
ga videre til Afrika. Kanskje er det flere sam kan hjelpe til?»
Lenge fs;r frimerkene val' app[unnet hal' vi imidlertid eksempier pa at pastverket hal' finansiert misjansarbeidet. I 1712 besluttet den dansk/narske kangen at averskuddet av pastverket
skulle ga til den astindiske misjan i Trankebar i India. Datidens
misjan val' det staten ag kangen sam tok ansvaret for. Det er saledes en gammel farbindelse mellam posten ag misjanenl
Det er en selvfs;lge for ass at yare pakker ag brev - mot en farsvinnende liten betaling - finner frem til den rette adressat av
aile verdens 3000 millianer mennesker, enten det er i bushen i
Afrika eller i en av verdensbyenes myldrende millianer. Bak
172
dette ligger et fantastisk organisasjonsapparat, og et enest5ende
mellomfolkelig samarbeid som trosser jernteppet og bambusteppet.
De sm5 frimerkene er signal til postfunksjomerer i aile mulige
land om at brevet skal befordres videre og i sin tid utleveres til
mottageren [Titt - derav navnet! Men nar et fTimerke blir gammelt og sjeldent, kan det bli verd mange ganger hva det kostet som
nytt og ubrukt. Og hvis det hal' motiv fra Den hellige skrift eller
fra kirkens og misjonens historie vii det for medlemmer av St.
Gabriels filatelist-union ha verdi - uansett den s5kalte katalogpris.
173