1. No category

Søknad om oppdatering av tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdalfeltet
Dokument nr:
AU-DPN OW MF-00383
Gradering: Internal
Side 1 av 36
Tittel:
Søknad om oppdatering av tillatelse etter forurensningsloven på
Heimdalfeltet
Dokumentnr.:
Kontrakt:
Prosjekt:
AU-DPN OW MF-00383
Gradering:
Distribusjon:
Internal
Fritt i Statoilkonsernet
Utløpsdato:
Status
Final
Utgivelsesdato:
Rev. nr.:
Eksemplar nr.:
01.07.2015
Forfatter(e)/Kilde(r):
Gisle Vassenden
Anne Christine Knag
George Chuckwudi Ikwuka
Omhandler (fagområde/emneord):
Utslippssøknad; produksjonsboring, produsertvann, kjemikalierammer, Heimdal, Nordsjøen (midtre),
brønn A-05 A, A-04
Merknader:
Trer i kraft:
Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse:
Myndighet til å godkjenne fravik:
Gradering: Internal
Side 2 av 36
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 3 av 36
Innhold
1
Innledning .......................................................................................................................................... 5
1.1 Produksjonsboring på Heimdal ......................................................................................................................... 6
1.2 Ramme for aktiviteten ....................................................................................................................................... 7
2
Beskrivelse av Heimdalfeltet .............................................................................................................. 8
2.1 Lokasjon ........................................................................................................................................................... 8
2.2 Brønn -historikk og status ................................................................................................................................. 8
2.3 Miljøvurdering av aktivitet ................................................................................................................................. 9
3
Utslipp til sjø av kjemikalier .............................................................................................................. 10
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier ................................................................................................................... 10
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ..................................................................................................... 11
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier .......................................................... 11
3.4 Borevæskesystemer og håndtering av borekaks ........................................................................................... 14
3.6 Kompletteringsvæsker .................................................................................................................................... 14
3.6 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ....................................................................................................... 15
3.7 Brønnkjemikalier ............................................................................................................................................. 16
3.8 Utslipp av produksjonskjemikalier .................................................................................................................. 16
4
Utslipp av oljeholdig vann til sjø ........................................................................................................ 18
5
Planlagte utslipp til luft ..................................................................................................................... 20
5.1 Generelt .......................................................................................................................................................... 20
5.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ............................................................................................................. 20
6
Avfallshåndtering ............................................................................................................................. 21
6.1 Næringsavfall og farlig avfall .......................................................................................................................... 21
6.2 Annet avfall ..................................................................................................................................................... 21
7
Miljørisiko og beredskap................................................................................................................... 22
7.1 Aktivitetsnivå og forutsetninger for miljørisiko- og beredskapsanalyser ......................................................... 22
7.2 Miljørisikoanalyse ........................................................................................................................................... 23
7.3 Beredskap ....................................................................................................................................................... 24
8
Referanser ....................................................................................................................................... 25
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
9
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 4 av 36
Vedlegg ........................................................................................................................................... 26
Vedlegg A – Tabeller med samlet oversikt over omsøkte bore- og brønnkjemikalier ........................................ 26
Vedlegg B – Beredskapskjemikalier ................................................................................................................ 32
Vedlegg C – Produksjonskjemikalier ............................................................................................................... 33
Vedlegg D –Brønndata for 25/4-A-05A ............................................................................................................ 35
Vedlegg E –Tidsplan for produksjonsboring på Heimdal .................................................................................. 36
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 5 av 36
Søknad om oppdatering av tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdalfeltet
Det vises til eksisterende tillatelse til produksjon og drift på Heimdal (Deres ref 2013/4628,
Vår ref AU-DPN /AU-DPN OW MF-00383), samt tillatelse til permanent plugging og
nedstenging av brønnene A1-A12 på Heimdal (Deres ref 2013/4628, Vår ref AU-DPN OW
MF -00383 og -00445). Statoil ber med dette om å inkludere planlagt produksjonsboring
på feltet i rammetillatelsen på Heimdalfeltet.
Det søkes med dette om å inkludere
 Boring av ny gassprodusent i sidesteg til eksisterende brønnslisse 25/4-A-05
 Endrede kjemikalierammer (drift, bore- og brønnkjemikalier)
 Opsjon om mengdegrense for olje i produsert vann til sjø
Utslipp til luft ifm kraftgenerering til boremodul, riggkjemikalier, wirelinekjemikalier og
kjemikalier i lukket system anses som dekket i rammen gitt for PP&A-operasjonen. Det
søkes ikke om endringer i rammetillatelsen for PP&A-operasjonen, men deler av denne vil
benyttes til operasjoner knyttet til boring av ny gassprodusent. Endringene i forhold til
eksisterende ramme for boring- og brønnoperasjoner er beskrevet i denne søknaden.
1
Innledning
Høsten 2011 ble avdekket utilstrekkelig integritet i flere av feltets brønner, noe som førte til
nedstenging av Heimdals egenproduksjon, samt periodevis nedstenging av
vanninjektorbrønn (A-04). Det pågår nå en kampanje med permanent tilbakeplugging
(PP&A) av alle nåværende brønner på Heimdal for å gjenopprette brønnintegritet i
samsvar med regelverk . Brønnene sikres ved installasjon av dypsatt primær og
sekundær barriere over Heimdal reservoaret, og grunnsatt åpen hull til overflate barriere
under havbunnen.
Etter avsluttet PP&A kampanjen er det planlagt å bore en ny gassprodusent som et dypt
sidesteg fra eksisterende brønnslisse 25/4-A-05. Bakgrunnen for dette er at det er
ønskelig å produsere ut de gjenværende gassreservene på Heimdal.
Pluggekampanjen antas å være gjennomført på kortere tid enn beskrevet i tidligere
søknad innsendt for den aktiviteten. Forventet avslutning av pluggekampanjen og
borestart for produksjonsboring er tidligst oktober 2015, med en estimert
operasjonsvarighet på inntil 100 dager for boring og komplettering av 25/4-A-05 A.
Søknaden gir en oversikt over endringer i planlagt kjemikalieforbruk og utslipp av drifts-,
bore- og brønnkjemikalier. Forbruk av kjemikalier i lukkede systemer, i wirelineoperasjoner
samt riggkjemikalier anses som dekket av gjeldene tillatelse. Ut over dette planlegges
forbruk og utslipp av kjemikalier i olje- og vannbasert borevæske og sementkjemikalier.
Det henvises til Vedlegg A for en oversikt over forbruk og utslipp av borevæske- og
sementkjemikalier. Beredskapskjemikalier er oppgitt i Vedlegg B.
Da injeksjonsbrønn A-04 plugges og Heimdal vil slippe produsert vann til sjø, blir det
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 6 av 36
behov for et midlertidig renseanlegg i en periode før et permanent renseanlegg blir
ferdigstilt. Da det er en risiko for at det midlertidige renseanlegget ikke klarer å rense
produsertvannet til <30 mg/l, søkes det om opsjon for mengdekrav i stedet for
konsentrasjonskrav i forhold til olje i vann. Vannmengden er forholdsvis små, og vi anser
miljørisikoen som liten. Det henvises til delkapittel 4 for nærmere beskrivelse.
Beredskapsanalyse, samt skadebasert miljørisikoanalyse for Heimdalfeltet (inkludert Vale)
ble sist oppdatert i 2013. Basert på disse ble det i 2014 utarbeidet et teknisk notat med
oppdatert aktivitetsnivå for å inkludere den planlagte pluggeoperasjonen. Det tekniske
notatet er fortsatt gyldig for planlagt aktivitetsnivå, og total årlig sannsynlighet for
utblåsning fra Heimdalfeltet, inkludert pluggeoperasjonene samt boring av sidesteg til 1
gassprodusent tilsier at miljørisiko fortsatt er innenfor de feltspesifikke akseptkriteriene for
miljørisiko ved Heimdal/ Vale. Tilbakeplugging vil styrke den totale sikkerheten på
Heimdal ved at 10 brønner med usikker brønnintegritet blir permanent tilbakeplugget.
Heimdalfeltet er et rent gassfelt, mens Valefeltet, som er inkludert i beredskapsanalysen
for feltet produserer gass/kondensat. Kondensat er ikke forventet å ha lang varighet på
havoverflaten på grunn av høy avdampning og rask nedblanding. Influensområdet
dekker et begrenset område rundt feltet og det er svært lav sannsynlighet for stranding.
Det er ikke satt spesifikke krav til bekjempelse i noen barrierer. Overvåking og kartlegging
av utslippet vil være primærtiltak, med kontinuerlig vurdering av behov for ressurser til
mekanisk bekjempelse eller kjemisk dispergering. Det henvises til kapittel 7 for ytterligere
informasjon omkring miljørisiko og beredskap.
1.1 Produksjonsboring på Heimdal
Produksjonsboringen planlegges gjennomført med en modulær boreenhet (Archer modulær borerigg
MDR Topaz) som er installert på den eksisterende Heimdal-installasjonen i forbindelse med den
pågående pluggeoperasjonen. MDR og annet midlertidig utstyr nødvendig for å gjennomføre
boreoperasjonen er knyttet opp mot Heimdals eksisterende plattformsystemer for strøm, vann,
brannvann, luft og diesel. Etter endt operasjon skal MDR demonteres og sendes på land hvorpå den
deretter kan gjenbrukes i andre boreprosjekter på andre offshore installasjoner. PUD for den
opprinnelige Heimdalutbyggingen ble godkjent av Stortinget 10.06.1981, og produksjonen startet
13.12.1985. Heimdal fikk i 2014 samtykke om forlenget levetid til 2034.
Hovedformålet med den planlagte boreaktiviteten på 25/4-A-5 A er å produsere gjenværende gass
reserver i Heimdal reservoaret. Videre er det ønskelig å øke den nåværende produksjonseffektiviteten
på Heimdal plattformen ved å bruke varm gass fra denne brønnen for produksjonsoppstart i stedetfor
ved bruk av kald gass fra andre mottaksfelt.
Omfang og utførelse av boreoperasjonene vil bli beskrevet i aktivitetsprogram som vil inkludere
risikovurderinger og detaljerte operasjonsplaner for å sikre at operasjonene kan utføres med et
akseptabelt risikonivå og at brønnen etableres i samsvar med krav.
Statoil anser produksjonsboring på brønnen som miljømessig forsvarlig.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 7 av 36
1.2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for
skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljøog sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle
krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere
så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende
dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standard for minimering av negativ
påvirkning på miljøet.
Forurensningsloven § 2 og forurensningsforskriftens § 36-8 (energianlegg) stiller krav til bruk av best
tilgjengelig teknologi (BAT). Det midlertidige renseanlegget som skal brukes på Heimdal vil være av
typen «sentrifuge». Dette er den renseteknologien som Statoil anser vil ha best forutsetninger for å rense
produsert vannet på Heimdal. Det vil ikke introduseres nye energianlegg på Heimdal, og MDR-enheten
vil benytte seg av eksisterende energianlegg på plattformen, og kraft vil normalt hentes fra lav NOxturbin som er iht. BAT.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
2
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 8 av 36
Beskrivelse av Heimdalfeltet
2.1 Lokasjon
Feltet ligger om lag 200 km nordvest for Stavanger, og om lag 152 km fra nærmeste land som er øyen
Utsira i Rogaland fylke. Vanndyp på lokasjonen er 120 meter. Sjøbunnen består av et tynt dekke av løs
sand etterfulgt av myk til stiv siltig, sandig leire.
Figur 1: Oversiktskart over området hvor Heimdalfeltet er lokalisert.
2.2 Brønn -historikk og status
Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Brønn 25/4-A-05 ble boret og
komplettert i Heimdalformasjonen i 1985/86. En detaljert beskrivelse av brønnen er gitt i Vedlegg D.
Høsten 2011 ble det avdekket utilstrekkelig integritet i flere av feltets brønner, noe som førte til
nedstenging av Heimdals egenproduksjon, samt periodevis nedstenging av vanninjektorbrønn (A-4).
Ved oppstartstidpunkt for boring av 25/4-A-05 A vil samtlige produksjonsbrønner på Heimdal være sikret
med cement som primær- og sekundærbarriere over Heimdal reservoaret, og grunn cement plugg
under havbunnen som åpen hull til overflate barriere.
Før oppstart boring av ny brønn permanent tilbakeplugging av alle brønner på Heimdal ha blitt
gjennomført med modulær borerigg (MDR) ved installasjon av dypsatte permanente barrierer mot
reservoarer med strømningspotensiale. Planlagt brønnintegritets- og tilbakepluggingsstatus for all
brønner på Heimdal installasjonen er oppsummert i Tabell 2.1 nedenfor.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 9 av 36
Tabell 2.1 - Oversikt over antatt tilbakepluggingsstatus ved oppstart boring av ny gassprodusent 25/4-A-05 A.
Status ved oppstart
Brønn Design
boring ny brønn
A-01
PP&A
Kommentar
Planlagt permanent tilbakeplugget oktober
Avsluttet ved 20" casing
2015
Planlagt permanent tilbakeplugget oktober
A-02
Produsent
PP&A
2015
Planlagt permanent tilbakeplugget
A-03
Produsent
PP&A
november 2015
PP&A
A-04
Injektor (produsert vann)
Opsjon: PP&A utføres
Planlagt permanent tilbakeplugget
etter boring A-05 A
november 2015
Ny gass produsent planlegges som et
sidesteg fra A-05 ved omtrent 1500m MD
A-05
Produsent
PP&A
RKB
A-06
Produsent
PP&A
Permanent tilbakeplugget per april 2015
Planlagt permanent tilbakeplugget august
A-07
Produsent
PP&A
2015
A-08
Produsent
PP&A
Peramanent tilbakeplugget per mai 2015
A-09
Produsent
PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget juli 2015
A-10
Produsent
PP&A
Planlagt permanent tilbakeplugget
september 2015
Planlagt permanent tilbakeplugget august
A-11
Produsent
PP&A
2015
PP&A
Plugget mai-juni 2015
Midlertidig tilbakeplugget i
10 ¾ x 9 5/8 csg med 5’’
A-12
liner i 1993
2.3 Miljøvurdering av aktivitet
Heimdal-brønnene er lokalisert i den midtre delen av Nordsjøen som er et velutbygget område med
lang petroleumshistorie. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelser i Region II (2012) har vist at det ikke
er forhøyede THC-verdier på feltet, men at det er forhøyede verdier av barium, kobber, bly og sink (REF
1, DNV, 2013). Det er ikke planlagt arbeid i sedimenter ifm. boreoperasjonen, og den planlagte
produksjonsboringen utgjør dermed ikke en fare med tanke på spredning av kontaminert masse.
Da Heimdal er et rent gassfelt, er det ikke fare for oljeutblåsning ifm. brønnene som skal bores.
Miljørisiko og beredskap omtales i kapittel 6. Statoil vurderer at operasjonen kan gjennomføres uten
vesentlige negative konsekvenser for miljøet på brønnstedet og havområdet for øvrig.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
3
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 10 av 36
Utslipp til sjø av kjemikalier
3.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og
dokumentert i databasen NEMS Chemicals. I NEMS Chemicals finnes HOCNF-datablad for de enkelte
kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
 Bionedbrytning

Bioakkumulering

Akutt giftighet

Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
 Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

Grønne: Vann og PLONOR-kjemikalier(Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the
environment)
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule,
røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF
og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3
og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter
kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg
og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk
disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her
presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene
diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon
vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året.
Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene
er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.
En risikobasert tilnærming i de helhetlige HMS-vurderingene ligger til grunn for endelig valg av
kjemikalier sett i lys av det faktiske behovet som kjemikaliene skal dekke.
Store deler av utslippskjemikaliene for denne operasjonen er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to
Pose Little Or No Risk to the environment). Kjennetegn ved PLONOR-kjemikalier er at de er vannløselige,
bio-nedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske naturlig forekommende stoffer med minimal
eller ingen miljøskadelig effekt. Dette er kjemikalier som er valgt fordi de regnes som de mest
miljøvennlige produktene.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 11 av 36
3.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med
virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene
vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønnoperasjonene.
Kontroll, måling og rapportering av kjemikalier og oljeholdige utslipp beskrives i riggens og operatørens
måleprogram.
3.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til økt forbruk av røde kjemikalier samt økt
forbruk og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel komponenter i de ulike
miljøklassene i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte
mengder. Kjemikaliemengdene er forventet forbruk og utslipp for ifm endringer i planlagt boreaktivitet
på Heimdalfeltet. Det tas forbehold om at kjemikaliebehovet er basert på estimat og planer som kan
endres over tid, og dermed medføre endringer i antall kjemikalier, mengder og handelsnavn. Alle
kjemikalier har en beregnet sikkerhetsmargin på 50 %. Tabell 3.1 viser omsøkte endringer i forbruks- og
utslippsmengder. Det vil ikke være endringer i riggkjemikalier og kjemikalier i lukket system ift
eksisterende ramme for boring, og disse anses derfor som dekket av eksisterende rammer.
Det vil ikke være økte utslipp til sjø av oljeholdig vann i forbindelse med endringer i planlagt
boreoperasjoner . Drenasjevann fra rene områder på riggen blir ikke samlet opp men går via Heimdal
skid dekk til sjø. Drenasjevann fra forurensende områder på boredekk, midlertidig rørdekk og andre
områder i riggen (oljeholdig vann) samt rester av vannbaserte oljeholdige kjemikalier brukt under
boreoperasjonen samles opp under MDR for overføring til slamtank i Heimdal M50 modul. Forurensete
væsker vil sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg, eller renses ihht HMS
forskrifter før utslipp.
Tabell 3.1- Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av bore- og brønnkjemikalier for planlagt boreoperasjoner
(2014-2016).
Forbruk
stoff i gul
Utslipp
stoff i gul
Forbruk
stoff i rød
Utslipp
stoff i rød
kategori
Kategori
kategori
Kategori
(kg)
(kg)
(kg)
(kg)
Eksisterende ramme bore- og
brønnkjemikalier for permanent
tilbakeplugging
68 367
9 571
0
0
Økning ift produksjonsboring,
- vannbasert (sement,
brønnoperasjoner)
4 944
66
0
0
-OBM og kompletteringsvæske
212 910
0
2 950
0
Total bore- og brønnkjemikalier
2014-2016
286 221
9 637
2 950
0
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 12 av 36
3.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier
Kjemikalier i lukkede system
Det søkes ikke om tillatelse til endringer i rammen for bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede system
med forbruk over 3000 kg pr. år på boreenheten som er installert på Heimdal. Statoil ber om at
eksisterende ramme for PP&A-operasjonen videreføres til å inkludere perioden for produksjonsboring.
3.3.2 Omsøkte gule kjemikalier
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gule
Y0 og Y1, som ansees til å ha akseptable miljøegenskaper. Gule Y2 kjemikalier har fått sin
miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til
kjemikaliet har lav nedbrytbarhet. Det er kun ett produkt i gul Y2 klassifisering som er planlagt brukt.
Dette er beskrevet under. Tabell 3.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt
på Y-klassifisering og bruksområder.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Tabell 3.3 -Estimert forbruk av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder for bore- og
brønnoperasjoner på Heimdal (2014-2016).
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Gul total
Eksisterende anslag
forbruk VBM (PPA)
Anslått i OBM
(produksjonsboring)
Y1
Y2
Gul total
900
164 688
Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Y1
Y2
600
4 039
3 608
0
0
0
Eksisterende anslag
riggkjemikalier
3 072
2 215,2
6600
0
200
0
(PPA)
Eksisterende anslag
brønnkjemikalier
Anslått økning
brønnkjemikalier
(produksjonsboring)
Eksisterende anslag
for
sementkjemikalier
35 531
28 003
3 933
6 951
1 854
166
4 944
2 489
0
66
0
0
209 335
34 531
7 541
100 33
1 854
166
(PPA)
Anslått økning
sementkjemikalier
(produksjonsboring)
Sum total (kg)
bore- og
brønnoperasjoner
på Heimdal (20142016)
Side 13 av 36
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 14 av 36
3.4 Borevæskesystemer og håndtering av borekaks
3.4.1 Borevæskesystemer
Erfaringer fra boring i tilsvarende formasjoner i liknende brønnbaner som Heimdal tilsier at det er behov
for å benytte oljebasert borevæske under boring av A-05 A. Borevæskesystemet Versatec er valgt for å
dekke behov for en borevæske som gir forbedret hullstabilitet, reduserert trekke/rotasjonsmotstand
(torque & drag), samt behov for å redusere den effektive statiske tettheten i borevæsken.
Brønn A-05 A er derfor planlagt boret med det oljebasert borevæskesystemet Versatec, som inneholder
stoffer i gul Y2 og rød miljøklasse. Tabell A-2 i Vedlegg A viser en oversikt over forbruk og utslipp av
kjemikalier i forbindelse med bruk av oljebasert borevæske.
Det er fokus på gjenbruk i selskapet og oljebasert borevæske blir i størst mulig grad gjenbrukt og
resirkulert.
3.4.2 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med oljebasert borevæske går ikke til utslipp til sjø, men sendes til land for
avfallshåndtering.
3.6 Kompletteringsvæsker
Valg av kompletteringsløsning styrer valg av kompletteringsvæske og i stor grad borevæskesystem.
Kompletteringsystem er valgt ut i fra optimalisering av brønnbane og valgt produksjonsløsning for
optimalisering av brønnens produksjonsegenskaper. Da det ved boring av A-05 A planlegges bruk av
oljebasert borevæske benyttes det i stor grad oljebasert kompletteringsvæske i reservoar seksjon.
Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i siktet borevæske. Deretter settes plugg og brønnen fortrenges til
partikkelfri væske (gjerne kalt pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt), før kjøring av øvre
kompletteringsstreng. Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes
såpe/avfettings pille som skillevæske mellom den oljebasert borevæsken og partikkefrie pakningsvæske.
Såpe/avfettingspillen og oljeforurenset brine returneres til land for deponering eller injiseres på feltet forutsatt
at brønn A-4 kan brukes til formålet. Dersom ikke mulig å rense til under 30 ppm, vil overskytende brine
returneres til land for deponering.
Tabell A-3 i Vedlegg A viser en oversikt over planlagte kjemikalier i kompletteringsvæsken.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 15 av 36
3.6 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
3.6.1 Sementkjemikalier
Lav temperatur i området som skal sementeres krever ikke bruk av sillica-holdig sement. I tillegg brukes en
spacer i forkant for å sikre optimal binding mellom sement og casing og mellom sement og formasjon.
Sement volum er dimensjonert for å oppfylle krav til barrierer. Det er kun planlagt sementkjemikalier med
grønn og gul miljøklassifisering på Heimdal. Tabell A-4 i vedlegg A angir forbruk og utslipp av
sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram. I tillegg til å velge mest mulig miljøvennlige
kjemikalier ut i fra de tekniske, operasjonelle krav som gjelder for de planlagte operasjonene, planlegges og
utføres operasjonene med så lite forbruk av kjemikalier som teknisk og operasjonelt mulig.
Mindre utslipp ved sementering vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet.
Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet
sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med
rengjøring av sementenhet estimeres til 4-5 % av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement
via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt
transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2 % av totalt sementforbruk.
3.6.2 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse
dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være høyt
brønntrykk, tapt sirkulasjon i brønn, brønnkontroll-utfordringer, sementforurensing o.l. Forbruk av disse
kjemikaliene er ikke omsøkt. En oversikt over beredskapskjemikaliene planlagt for boring av A-05 A er
gitt i Vedlegg B, tabell B-1.
3.6.3 Riggkjemikalier
Det er ingen endringer i disse ift anslag og beskrivelser sendt inn ifm pluggekampanjen.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP
(utblåsningsventil). Komponentene i det omsøkte produktet er glykol i tillegg til miljøakseptable
additiver. Forbrukt mengde BOP-væske går til lukket avløp på MDR, og vil ikke gå til utslipp.
Vaske-/rensemidler
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l.
Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i
vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i
lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet
som skal benyttes er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i
vannmassene.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng. Ved boring med oljebasert borevæske, vil
overskytende gjengefett bli tas til land sammen med borevæsken.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 16 av 36
3.7 Brønnkjemikalier
Brønnkjemikalier pumpes ned i brønn ved utførelse av brønnjobber. Ved utførelse av brønnjobber på
produsenter vil kjemikaliene tilbakeproduseres når brønnen settes tilbake i produksjon. De vannløselige
kjemikaliene vil da følge vannstrømmen, og de oljeløselige kjemikaliene vil følge oljestrømmen.
3.7.1 Wireline-kjemikalier
Planlagte kabeloperasjoner på A-05 er allerede dekket av eksisterende rammetillatelse for PP&A.
I tillegg til operasjoner beskrevet i søknad innsendt i forkant av PP&A operasjonen er det for A-05 A (ny
gass produserende brønn), planlagt å logge sement/bonding forhold utenfor 7’’ liner på wireline i
borefasen. Denne operasjonen er i motsetning til operasjonene som utføres ifm PP&A, planlagt utført
uten bruk av wireline trykkkontroll-utstyr.
Etter boring av ny gassprodusent vil det gjennomføres en post-kompletterings wireline operasjon med
wireline trykkontrollutstyr. Denne operasjonen vil hovedsaklig bestå av å trekke plugger installert i
brønnen under kompletteringsfasen, og innebærer ikke kjemikaliebruk, utover MEG som
hydratinhibiterende væske ifm lekkasjetesting og eventuell Biogrease for trykkontrollutstyr.
Det estimeres ett ytterligere behov på 200 L Biogrease160R10 dersom det vil være nødvendig med
primærbarriere i grease injeksjonshodet for å opprettholde trykkontroll ved kjøring på flettet kabel.
Anslåtte mengder kjemikalier planlagt ifm kabeloperasjoner på A-05 A er listet i Vedlegg A Tabell 4.
3.8 Utslipp av produksjonskjemikalier
Kjemikaliemengdene i dagens tillatelse har allerede tatt høyde for utslipp av produksjonskjemikalier til
sjø. Det er derfor bare behov for mindre justeringer i kjemikalierammene. Viser også til tidligere
informasjon sendt til Miljødirektoratet 13.november 2014 vedrørende feil i rammene i forhold til tidligere
søknad.



Det søkes om at maksimal ramme for utslipp av gule produksjonskjemikalier reduseres fra 470
tonn til 333 tonn ihht tabell 3.4 og vedleggstabell C-1.
Rammen for forbruk av røde kjemikalier økes til 800 tonn ihht søknad av 21.mai 2014.
Begrunnelsen er at man skal starte med injeksjon av vokshemmer subsea på Vale.
Mengden rørledningskjemikalier i gul kategori kan strykes fra tillatelsen.
Det er ingen endringer i forhold til kjemikalier i lukket system.
Det er en økning i forbruk av Castrol Brayco Micronic SV/B i gul kategori, ref brev til Miljødirektoratet
13.02.2015 (ref AU-DPN OW MF-00517), men det forventes ikke en økning av utslipp av svart stoff. Det er
derfor ingen endring i forbruk og utslipp av svart stoff.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 17 av 36
Tabell 3.4 Oppsummerende tabell av omsøkt planlagt forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier med stoff i
de ulike fargekategorier
Forbruk
Utslipp
Forbruk
Utslipp
Forbruk
Utslipp
Stoff i gul
Stoff i gul
Stoff i rød
Stoff i rød
Stoff i sort
Stoff i sort
Kategori
Kategori
Kategori
Kategori
Kategori
Kategori
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
(tonn)
Y
Y2
Y3
Y
Y2
Y3
Produksjonskjemikalie
545
0
0
333
0
0
790
0,020
0,000
0,025
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
4
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 18 av 36
Utslipp av oljeholdig vann til sjø
Som tidligere informert om i søknad fra 10.10.2013 (ref. AU-DPN OW MF-00383) skal alle brønnene på
Heimdal plugges på grunn av utilstrekkelig brønnintegritet. Tidsplan for når vanninjeksjonsbrønn A-04
skulle bli plugget ble siden endret til 4Q 2015, og informert om i brev fra 24.februar 2014. Det
eksisterende produsertvann behandlingsanlegget er ikke i tilfredsstillende tilstand til å kunne slippe
vannet til sjø, og anlegget vil derfor bli oppgradert innen Q4 2016. Da det vil være en periode på ca. 1
år fra brønnen plugges til nytt renseanlegg er i drift, planlegges det med et midlertidig renseanlegg i
denne perioden.
Midlertidig renseanlegg
Midlertidig anlegg (Epcon og Cartridge-filter) har tidligere blitt testet på Heimdal i 2012 og 2014, men
resultatet var at man ikke klarte myndighetskravet på 30 mg/l. Dette er tidligere informert om til
Miljødirektoratet. I testperiodene har man klart å oppnå et månedssnitt på ca. 60-70 mg/l.
Hovedårsaken til dette er at produsert vannet på Heimdal består av en stor andel MEG, noe som gjør
det utfordrende å få til en optimal renseprosess.
Det midlertidige anlegget som skal brukes i I perioden fra Q4 2015 til Q4 2016, vil være av typen
«sentrifuge». Dette er den renseteknologien som vi tror vil ha best forutsetninger for å rense produsert
vannet på Heimdal. Da faren for å overskride myndighetskrav likevel er stor, søkes det om opsjon om
unntak fra kravet i Aktivitetsforskriften § 60 om at det ikke skal være utslipp av vann dersom
oljeinnholdet overstiger 30 mg/l. Dersom man ikke klarer 30 mg/l kravet, vil man ha en opsjon om en
årlig ramme på utslipp av inntil 3 tonn olje fra 4Q 2015 til og med 31. desember 2016. Heimdal vil uansett
strebe etter å klare <30 mg/l som veid månedssnitt.
Prognoser viser liten vannproduksjon (ca. 50-100 m³/døgn) og EIF-beregninger viser minimal miljørisiko
ved utslipp til sjø. Statoil utførte en EIF-beregning i 2013 for å kunne vurdere de miljømessige
konsekvensene av utslipp av produsert vann til sjø. Det ble lagt til grunn en maksimal
vannbehandlingskapasitet for nytt anlegg på 410 m 3 pr døgn, rensekrav til 20 mg/l olje i vann. Basert på
dette datagrunnlaget, er EIF beregnet til 3 (se figur 2). Ved bruk av tidsintegrert EIF forventes det noe
lavere EIF. Ved 80 mg/l og 100 m3 pr dag blir oljemengden den samme som ved simuleringen som ble
gjort i 2013.
Nytt renseanelgg
Det nye produsertvann renseanlegget vil få tilstrekkelig kapasitet til å behandle kondensert
vann/formasjonsvann og MEG fra alle satelittfeltene som er koblet til Heimdal. Anlegget skal være
installert innen 4. kvartal 2016. Erfaringsmessig vil BAT (Best Available Tecnhologi) kunne bringe oss ned
mot 7 – 12 mg/l olje i vann, med kjent kvalifisert teknologi. Med de flowrater og turndown som kreves av
Heimdal samt stor andel av MEG i vannet, forventer man ikke å klare å komme ned i så lave
konsentrasjoner. Heimdal vil tilstrebe en lavest mulig oljekonsentrasjon i vannet som går til sjø og med en
oljekonsentrasjon lavere enn 20 mg/l. Anlegget vil ha sentrifugeringsprinsipp og den maksimale
designraten er 410 m³/døgn. Normal døgnrate forventes imidlertid å ligge mye lavere, i størrelsesorden
50-100 m³/døgn.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 19 av 36
Heimdal 2013 410 m3, EIF = 3
CI 15 KII
1%
BTEX
T 28 KI 7 %
4%
Naphthalenes
10 %
Misc 6 KI
25 %
HI 1 KI
1%
Cu
1 % Alifater
4%
Phenol C6-C9
1 % Phenol C4-C5
4%
2-3 ring PAH
33 %
Phenol C0-C3
7%
4-ring+ PAH
2%
Figur 2: Heimdal EIF ved maksimal kjemikaliebruk og vannbehandlingskapasitet på 410 m 3 til sjø pr
døgn
Figur 2 illustrerer at det er løste organiske komponenter i produsert vannet som utgjør størstedelen av
den relative miljørisikoen. En av komponentene i pH justert MEG utgjør 25 %. Imidlertid er EIF`en så lav at
den totale miljørisikoen anses som liten.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
5
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 20 av 36
Planlagte utslipp til luft
5.1 Generelt
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av fuelgass i forbindelse med kraftgenerering
fra hovedgenerator. Ved prosess-stans forbrennes diesel til kraftgenerering. MDRen som er installert på
Heimdal henter kraft fra plattformens eksisterende generatorer, og i spesielle situasjoner fra nødkraftgeneratorene. Nødgeneratorene er også dieseldrevet.
Gjennomsnittlig brenngassforbruk i forbindelse med kraftgenerering til boreoperasjoner er estimert til ca.
24 00 m3 per døgn. Det er estimert at den planlagte aktiviteten vil ha en varighet på 100 døgn for A-05
A. De 100 døgnene for planlagt produksjonsboringen på A-05 A vil foregå innenfor allerede omsøkt
boreperiode for PP&A-operasjoner. Det søkes derfor ikke om økt ramme for utslipp til luft i forbindelse
med produksjonsborekampanjen.
5.2 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft
Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon,
forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av
nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
6
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 21 av 36
Avfallshåndtering
Norsk Olje og Gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og
Heimdals installasjonsspesifikke avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for
avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
6.1 Næringsavfall og farlig avfall
Alt næringsavfall og farlig avfall håndteres av avfallskontraktørene. Avfallskontraktørene sørger for en
optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle
nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et
miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å
sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold
til Norsk Olje og Gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller
disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes
også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er utviklet et
kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av brukte borevæsker. Væske/oljeholdig
avfallsvann som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst
mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk og gjenvinning.
6.2 Annet avfall
Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land
for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
7
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 22 av 36
Miljørisiko og beredskap
Miljørisiko- og beredskapsanalyser ble gjennomført for feltet i 2013 (REF 4) og oppdatert med teknisk
notat i 2014 (REF 3) er fortsatt gyldige for resterende planlagt boreperiode på Heimdal.
7.1 Aktivitetsnivå og forutsetninger for miljørisiko- og beredskapsanalyser
Per i dag er det ingen produsentbrønner i drift på Heimdal, men Heimdal mottar kondensat produsert
på havbunns-brønnrammen Vale, samt gass/kondensat fra Valemon, Skirne/Byggve, Atla og Oseberg.
Brønn A-04 er periodevis i drift som injektor frem til den plugges. Beredskapsanalysen for Heimdalfeltet
inkludert Vale ble sist oppdatert i 2013 og er basert på Huldra kondensat. Resultater fra
forvitringsanalyser for Vale kondensat/lettolje (ved operatør Centrica) viser at Huldra kondensatet var
så lik Vale kondensat at det ikke er behov for nye analyser for Heimdal/Vale.
Miljørisiko- og beredskapsanalysen (MRABA, se REF 4) for Heimdal er basert på aktivitetsnivået i et
normalt år, det vil si 1 brønnbehandling/år. Det ble derfor utarbeidet et teknisk notat [REF 3] i 2014 til
MRABA som gjenspeiler aktivitetsnivået i 2015-2016. Dette er fortsatt gyldig med oppdatert aktivitetsnivå
(se tabell 7.1) for 2015-2016. Denne antagelsen er basert på frekvenser for utblåsning knyttet til
aktivitetene som vist i Tabell 7.1 nedenfor. Fra 2016 og fremover er det beregnet en frekvens for
utblåsning på 7,14x10 -4 .
Tabell 7.1: Oversikt over planlagt aktivitetsnivå 2015-2019. Brønnområdet på Heimdal er todelt, med
åtte brønner i brønnområdet nord og seks brønner i brønnområdet sør. Produksjon fra Vale er
inkludert i MRABA for Heimdalfeltet.
2015
Aktivitet
Heimdal
Sør
2016
Vale
Nord
Heimdal
Sør
Boring
11
11
Komplettering
11
11
Vale
5
22
PP&A
5
52
12
1
12
Produksjon
1
2018
2019
2020
Heim.
Vale
Heim.
Vale
Heim.
Vale
H.
V.
1
1
1
1
1
1
1
1
Nord
Kabeloperasjon3
Injeksjon
1
2017
12
1
1
1
Boring og komplettering av A-05 A pågår i perioden 2015 – 2016 .
2
P.t er det ikke avgjort om injektor A-04 vil plugges før eller etter A-05 A er boret og komplettert. Dersom PP&A på A-04 kommer
etter A-05 A, vil A-04 PP&A sannsynligvis foregå i 1Q 2016. Dersom A-04 PP&A skjer før A-05 A bores vil det være totalt 6 PP&A
operasjoner og 3 kabeloperasjoner i nord
3 Kabeoperasjoner
utført(planlagt utført ifm PP&A er inkludert.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 23 av 36
7.2 Miljørisikoanalyse
De planlagte 12 pluggeoperasjonene på Heimdalfeltet (A01-12) er holdt sammen med den øvrige
planlagte aktiviteten ved Heimdalfeltet (inkludert Vale) de nærmeste årene i et Statoil internt teknisk
notat [REF 5]. Miljørisikoanalysen for Heimdalfeltet inkludert Vale fra 2013 [REF 6], er gjennomført som en
skadebasert analyse i henhold til Norsk Olje og Gass sin Veiledning for gjennomføring av
miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel (REF 2). Denne viser en miljørisiko godt
innenfor Statoil sine akseptkriterier (maksimalt 0,5 % andel av akseptkriteriene). Utblåsningsrater,
utblåsningsvarigheter og hydrokarbontype som ligger til grunn for denne analysen er også gyldige for
den planlagte produksjonsboringen.
Maksimale utblåsningsrater for brønnene som skal plugges forventes å være 2 600 Sm3/d. Forventet
utblåsningsvarighet, gitt at en må bore en avlastningsbrønn, er 42 døgn. Heimdalbrønnene inneholder
gass/ kondensat. Gass/ kondensat har kort levetid på havoverflaten og miljøkonsekvenser av et
eventuelt kondensatutslipp forventes å bli begrensede, som analysert og beskrevet i miljørisikoanalysen.
Frekvensene for gassutslipp er lavere enn frekvensene for kondensatutslipp og et gassutslipp fra
brønnene på Heimdal vil representere svært liten miljørisiko.
Sannsynlighet for utblåsning ved en pluggeoperasjon kan på generell basis antas å være tilsvarende
som ved en brønnoverhalingsoperasjon. Total årlig sannsynlighet for utblåsning fra Heimdalfeltet,
inkludert de 12 pluggeoperasjonene, ble ved forrige analyse funnet å være 9.8 × 10-4 [REF 5]. Med
oppdatert aktivitetsnivå ihht tabell 6.1 ser man en nedgang i sannsynlighet for 2015 (8,38 x 10 -4), fulgt
av en ytterligere nedgang i 2016 (5,02 x 10 -4), som vist i tabell 7.2. Dette er lavere enn ratene som ligger
til grunn i teknisk notat (2014), og konklusjonene i dette er dermed fortsatt ansett som gyldige og det er
ikke utarbeidet nytt teknisk notat spesifikt for boring av nye gassprodusent A-05 A. Årlig miljørisiko ved
Heimdalfeltet kan antas å være 17,4 % høyere (2015) og 29,7 % lavere (2016) enn beskrevet i gjeldende
miljørisikoanalyse, og fortsatt godt innenfor de feltspesifikke akseptkriteriene for miljørisiko ved Heimdal/
Vale. Tilbakeplugging vil styrke den totale sikkerheten på Heimdal da brønner med usikker og redusert
brønnintegritet vil bli permanent tilbakeplugget.
Tabell 7.2: Total årlig sannsynlighet for utblåsning på Heimdal, inkludert Vale.
Aktivitet
Frekvens per
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitet
Aktivitet
Utblåsnings
aktivitet
2015
2016
2017
2018
2019
2020
analyse 2014
Boring
3.96E-05
3.96E-05
3.96E-05
Komplettering
2.31E-04
2.31E-04
2.31E-04
Kabeloperasjon
1.02E-05
7.14E-05
2.04E-05
1.06E-04
PP&A
4.06E-05
4.06E-04
4.06E-05
7.25E-04
Injeksjon
9.71E-06
9.71E-06
9.71E-06
Produksjon
8.02E-05
8.02E-05
1.60E-04
1.60E-04
1.60E-04
1.60E-04
1.60E-04
1.49E-04
8.38E-04
5.02E-04
1.60E-04
1.60E-04
1.60E-04
1.60E-04
9.80E-04
SUM
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 24 av 36
7.3 Beredskap
Oljevernberedskap for Heimdalfeltet, inkludert Vale og Huldra, er beskrevet i feltspesifikk
beredskapsplan for Heimdal [REF 5], samt beredskapsanalyse for Heimdalfeltet inkludert Vale [REF 6].
Denne kartlegger behovet for beredskap ved akutt forurensning og er lagt til grunn for valg og
dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp etter Aktivitetsforskriftens § 73 og
Styringsforskriftens § 17.
Kondensat er ikke forventet å ha lang varighet på havoverflaten på grunn av høy avdampning og rask
nedblanding. Influensområdet dekker et begrenset område rundt feltet. Det er svært lav sannsynlighet
for stranding.
Overvåkning og eventuelt bruk av absorberende oljelenser er aktuelle beredskapstiltak, men den lave
viskositeten på kondensat gjør at lenser og opptakere ikke vil fungere effektivt. Høy fordampning vil
gjøre at personell av sikkerhetsmessige årsaker vil bli holdt unna ferskt kondensat, noe som også vil
begrense opptaksmulighetene. Det vil bli foretatt operative vurderinger av hvorvidt rester er tilgjengelig
for opptak. Overvåkning, fjernmåling og igangsettelse av miljøundersøkelser vil være de primære
beredskapstiltakene, som oppsummert i tabell 7.3 nedenfor.
Tabell 7.3 – Aksjonsplan for kondensatutslipp fra Heimdalfeltet, inkludert Vale.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
8
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 25 av 36
Referanser
[1] DNV, 2013. Miljøovervåking og grunnlagsundersøkelse i Region II 2012, DNV rapport 2013-0229
[2] OLF, 2007. Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) – revisjon 2007. OLF rapport, 2007
[3] Statoil, 2014. Input to the environmental risk analysis for Heimdal. Statoil technical note.
[4] DNV, 2013. Miljørisikoanalyse (MRA) for Heimdalfeltet inkludert Vale i Nordsjøen. DNV rapportnr 20131024.
[5] Statoil, 2012. WR1156: Beredskap på norsk sokkel. Feltspesifikk beredskapsplan oljevern –
Heimdalfeltet.
[6] Statoil, 2013. Beredskapsanalyse: Heimdalfeltet inkludert Vale.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
9
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 26 av 36
Vedlegg
Vedlegg A – Tabeller med samlet oversikt over omsøkte bore- og
brønnkjemikalier
Tabell A-1 summerer totalt planlagt forbruk og utslipp av stoff i de ulike miljøkategorier fordelt på
bruksområde ifm bore-og brønnoperasjoner på Heimdal brønn A-05 A. Øvrige tabeller i vedlegg A gir
en oversikt over forbruk og utslipp av produkter fordelt på bruksområde. Tabellene inkluderer også
PLONOR kjemikalier. Mengdene i Vedlegg A er oppgitt som totale, ikke årlige mengder, og
forbruket/utslippet vil pågå over en periode på 100 døgn fra borestart på Heimdal brønn A-05 A.
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 27 av 36
Tabell A-1: Oppsummerende tabell av økning i totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier med stoff i de ulike fargekategorier fordelt på
bruksområde
Forbruk stoff i gul kategori (kg)
Anslått økning
oljebasert
borevæske
Anslått økning
kompletteringsvæske
Anslått økning
sementkjemikalier
Anslått økning
kabeloperasjonkjemikalier
Sum økning
kjemikalier
ifm boring av A5A
Forbruk
stoff i
grønn
kategori
(kg)
Utslipp
stoff i
grønn
kategori
(kg)
591112
0
164688
4039
50554
0
48222
7296,4
169578
2685
4944
2489
0,2
0,2
0,2
811244
2685
217854
Gul total
Y1
Y2
13823
Utslipp stoff i gul
kategori (kg)
Gul total
Y1
Y2
3608
Forbruk
stoff i
rød
kategori
(kg)
Utslipp
stoff i
rød
kategori
(kg)
Forbruk
stoff i
svart
kategori
(kg)
Utslipp
stoff i
svart
kategori
(kg)
2950
0
0
0
2950
0
0
0
66
3608
66
62
0
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 28 av 36
Tabell A-2: Totalt estimert forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske
Handelsnavn
Funksjon
Farge
kategori
Forbruk
% andel stoff i kategori
Utslipp
(tonn)
(tonn)
Grønn
EDC 95/11
Basevæske
Gul
78,052
0
Bentone 128
Viskosifiserer
Gul
2,031
0
3,61
Lime
ph buffer
Grønn
2,901
0
100
One-Mul NS
Emulgator
Gul
1150,2
0
CaCl2 brine
Internfase
Grønn
12,93
0
100
Fresh water
Internfase
Grønn
17,2
0
100
Versatrol M
Filtertaps kontroll
Rød
1,451
0
Barytt
Vektmateriale
Grønn
80,35
0
Basevæske
Grønn
3,6
Viskosifiserer
Gul
Gul total
Gul Y1
Gul Y2
Forbruk av stoff i kategori (tonn)
Rød
100
Grønn
Gul total
Gul Y1
Gul
0
78,05
0
0
0,073
1,96
1,96
0
2,90
0
0
0
0
1150,2
0
817,93
12,93
0
0
0
17,2
0
0
0
0
0
0
0
100
80,35
0
0
0
0
100
3,6
0
0
0
360
0
48,13
173,26
186,7
0
11,55
1708,7
0
290,31
1416,97
1,96
829,5
96,3855
100
96,3855
71,1
100
Rød
1,451
Sodium
Chloride
Brine
Liqxan
Sum A-05
51,8717
3,21
1,451
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 29 av 36
Tabell A-3: Totalt estimert forbruk av kjemikalier i oljebasert kompletteringsvæske
Handelsnavn
Funksjon
Farge
kategori
EDC 95/11
Basevæske
Gul
Duo-Tec NS
Viskositetsdanner
Grønn
Safe Surf Y
Surfaktant
Safe Solv 148
Forbruk
(tonn)
23,4
%andel stoff i kategori
Utslipp
(tonn)
Grønn
0
Gul total
Gul Y1
Gul Y2
Forbruk av stoff i kategori (tonn)
Rød
Grønn
100
Gul Y1
Gul Y2
Rød
23,40
0,2
100
Gul
9
20
Løsemiddel
Gul
16
Bentone 128
Viskosifiserer
Gul
0,1
0
3,61
Lime
ph buffer
Grønn
1,25
0
100
Versapro P/S
Emulgator
Rød
1,63
0
CaBr2 brine 1.70
sg
Internfase
Grønn
41,65
0
100
41,65
Fresh water
Internfase
Grønn
3,65
0
100
3,65
VK50
Filtertapskontroll
Grønn
2
0
100
2,00
98,88
0
Sum A-05 A
Gul total
0,200
80
80
1,800
100
96,39
7,20
7,20
16,00
96,39
0,004
0,10
0,10
1,25
93,62
6,38
1,53
50,55
48,22
0,10
7,30
0,10
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 30 av 36
Tabell A-4: Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier i brønn A5A
Handelsnavn
Funksjon
Farge
Forbruk
Utslipp
kategori
(tonn)
(tonn)
BARITE
Weighting Agent
60,71
Cement Class G with EZ-Flo II
Cement
39,65
D-AIR 1100L NS
Defoamer
ExpandaCem Blend N/D/LT
Cement
GASCON 469
Gas-Control
Halad-300L NS
Fluid Loss
Halad-350L
%andel stoff i kategori
Grønn
Gul
Gul
(total)
Y1
Forbruk av stoff i kategori
(tonn)
Grønn
Gul
Gul
(total)
Y1
Utslipp av stoff (tonn)
Grønn
100
60,71
1,006
100
39,65
0,30
0,002
0,41
39,62
1,005
100
39,62
1,005
5,65
0,143
100
5,65
0,143
Y1
9,82
0,249
91,35
8,65
8,56
8,97
0,85
0,84
Fluid Loss
Y1
5,07
0,129
84,95
15,05
14,56
4,31
0,76
Halad-400L
Fluid Loss
Y1
4,05
0,103
78,95
21,05
21,05
3,19
0,85
HR-4L
Retarder
2,25
0,057
100
2,25
HR-5L
Retarder
2,20
0,056
100
2,20
MUSOL SOLVENT
Mutual solvent
0,89
NF-6
Defoamer
RM-1NS
Cement additive
0,20
SEM 8
Emulsifier
1,01
Tuned Spacer E plus
Spacer Additive
2,80
Sum A05A
Y1
Y1
0,30
174,52
99,59
16,60
100
0,002
7,43
92,57
100
2,752
(total)
Gul Y1
1,006
0,30
0,00
0,89
0,02
0,28
0,05
0,000
0,002
0,0003
0,227
0,022
0,021
0,74
0,110
0,019
0,019
0,85
0,081
0,022
0,022
0,057
0,000
0,056
0,000
0,01
0,00001
0,002
0,0001
2,49
2,685
0,066
0,062
0,20
100
100
2,97
0,00
Gul
0,00
1,01
2,80
169,58
4,94
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 31 av 36
Tabell A-5 -Totalt forbruk og utslipp av brønnkjemikalier ifm produksjonsboring av A-05A
Handelsnavn
Funksjon
Farge
kategori
Biogrease 160R10
Monoethylene
glycol
Sum A-05A
Tetningsmidde
l
Hydrathemme
r
Forbruk
(tonn)
Gul
0,2
Grønn
0,2
0,4
Til land
(tonn)
Utslipp
(tonn)
% andel stoff i
kategori
Grønn
0,1
0,1
Forbruk av stoff i
kategori (tonn)
Gul
Grønn
100
0,2
100
0,2
100
Gul
Grønn
Gul
0,2
0,2
100
Utslipp av stoff (tonn)
0,2
0,2
0,2
0,2
0
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 32 av 36
Vedlegg B – Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke
kjemikalier som kan bli benyttet.
Tabell B1: Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk i boreoperasjoner på Heimdal
% av stoff
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon
Calcium Carbonate-all
grades
Tapt sirkulasjon
Tapt sirkulasjon
Safe-Carb
Tapt sirkulasjon
Fargekategori
Grønn
Grønn
100
Tapt sirkulasjon
Grønn
100
Defoamer
Skumdemper
Gul
OPTISEAL II
Tapt sirkulasjon
Tapt sirkulasjon
Grønn
Citric Acid
Bit Balling / Stuck Pipe
pH kontrol
Grønn
Sementbehandling
Vektmateriale
NULLFOAM / EMI-1705
Sodium Bicarbonate
Barite / Barite Fine
NOBUG
Safe Core EN
Safescav HSN
Ammonium Bisulphite
Soda Ash
Duo-tec NS
Sugar
Konsentrasjon
kg/m3
Gul
0 - 50
Helseklassifisering
Grønn
0 - 50
Grønn
0.5 - 1
Grønn
100
0-400
Grønn
100
0 - 20
Grønn
pH kontrol
Grønn
100
0 - 20
Grønn
Vektmateriale
Grønn
100
Biocid
Biosid
Gul
Korrosjonsinhibitor
Korrosjonsinhibitor
Gul
H2S Scavenger
Hindre H2S
Gul
Oxygen scavanger
Oksygenfjerner
Grønn
pH kontroll
pH kontroll
Grønn
Viskositetsdanner
Behandle
sementkontaminering
Viskositetsdanner
Cement
contamination
100
0
as needed
Grønn
100
0.5 - 1
Gul
80
20
as needed
Rød
48
52
as needed
Rød
100
as needed
Grønn
100
5
Grønn
Grønn
100
0-5
Grønn
Grønn
100
as needed
Grønn
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 33 av 36
Vedlegg C – Produksjonskjemikalier
Tabell C-1: Oversikt over hvilke kjemikalier som planlegges å bli benyttet som produksjonskjemikalier
% andel stoff i kategori
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon
Gassbeh.-
Hydrat
Kjemikalie
inhibitor
Gassbeh.-
Hydrat
kjemikalie
Inhibitor
Gassbeh.-
Hydrat
MEG
Kjemikalie
Inhibitor
TEG (triethylen
Gassbeh.-
Hydrat
glycol)
Kjemikalie
inhibitor
Eksportstrøm-
Voks
Kjemikalie
hemmer
GT-7538
GT-7599
PI-7393
Hjelpe
Korrosjons-
KI-3837
kjemikalie
hemmer
Castrol Brayco
Hjelpe
Hydraulikk
Micronic SV/B
kjemikalie
olje
Castrol Brayco
Hjelpe
Hydraulikk
SV/200
kjemikalie
olje
Farge
Forbruk
kat.
(tonn)
Utslipp
Forbruk stoff (tonn)
Gul
(tonn)
Gr.
Tot.
Gul
Y1
Rød
Sv.
Gr
kjemikalie
Gul
Tot.
Rød
Sv.
Gr
tot.
Rød
Sv.
Gul
10000
10000
97,1
2,9
9709
291
0
0
9709
291
0
0
Gul
200
200
96,5
3,5
193
7
0
0
193
7
0
0
2000
2000
100
2000
0
0
0
2000
0
0
0
Gul
8
8
100
100
0
8
0
0
0
8
0
0
Rød
1000
0
21
2,7
0
210
790
0
0
0
0
0
Gul
22
22
21
0,58
0
0
21
0,58
0
0
Gul
2,50
0,1
100
0
2,50
0
0
0
0,10
0
0
Svart
0
0,5
91
0
0
0
0
0
0,46
0,020
0,025
Svart
0,2
0
Grønn
97,4
79
2,7
0,5
4
5
Hjelpe
Avgiftsfri Diesel
Til sjø (tonn)
0
Søknad om oppdatert tillatelse etter
forurensningsloven på Heimdal
Dok nr AU-DPN OW MF-00383
Dato 01.07.2015
Rev. Nr 1
Side 34 av 36
% andel stoff i kategori
Handelsnavn
Bruksområde
Funksjon
Hjelpe
Vaske- og
kjemikalie
Rensem.
ferdigblandet
Hjelpe
Vaske- og
offshore
kjemikalie
Rensem.
Hjelpe
Hydrat
kjemikalie
hemmer
Hjelpe
Vaske- og
kjemikalie
Rensem.
Hjelpe
Vaske- og
kjemikalie
Rensem.
Hjelpe
Vaske- og
kjemikalie
Rensem.
Hjelpe
Vaske- og
kjemikalie
Rensem.
Hjelpe
Korrosjons
kjemikalie
inhibitor
Microsit Polar
Farge
Forbruk
kat.
(tonn)
Utslipp
Forbruk stoff (tonn)
Gul
(tonn)
Gr.
Tot.
Til sjø (tonn)
Gul
Y1
Rød
Sv.
Gr
Gul
Tot.
Rød
Sv.
Gr
tot.
Rød
Sv.
Gul
3
3
81,2
18,8
2,44
0,56
0
0
2,44
0,56
0
0
Gul
0,03
0,03
99,5
0,5
0,030
0,0002
0
0
0,030
0,0002
0
0
Grønn
1
1
100
1,0
0
0
0
1,0
0
0
0
Gul
1
1
71,8
28,2
0,72
0,28
0
0
0,72
0,28
0
0
Gul
22
22
100
0
22
0
0
0
22
0
0
Gul
9
9
66,7
33,3
6,0
3,0
0
0
6,0
3,0
0
0
Gul
1
1
91,4
8,6
0,9
0,1
0
0
0,9
0,1
0
0
Gul
0,1
0
99,5
0,5
0,1
0,0005
0
0
0
0
0
0
11935
545
790
0
11935
333
0,020
0,025
Spylervæske
Methanol
Kirasol-318SC
Kirasol-345
Noxol 550
R-MC G21 C/6
KI-302-C
SUM
Rammesøknad for Heimdal
Dok. nr.
AU-DPN OW MF-00383
Trer i kraft
Rev. nr.
Vedlegg D –Brønndata for 25/4-A-05A
Brønn 25/4-A-05 ble boret og komplettert i Heimdal reservoarformasjon fra Heimdal plattformen av Elf i
1985/86.
Etter komplettering ble brønn satt i produksjon. Brønn ble midlertidig plugget i 2010 som følge av
degraderte brønnbarrierer.
Seksjon
Csg
Startdato
Sluttdato
30’’
30''
conductor
Kommentar
04.05.1985
05.05.1985
26’’
20"
13.11.1985
16.11.1985
17 ½’’
13 3/8''
03.01.1986
06.01.1986
12 ¼’’
10 ¾’’ x 9 5/8''
07.01.1986
18.01.1986
8 ½’’
Screen
18.01.1986
19.01.1986
Compl
Compl
19.01.1986
27.01.1986
Brønnen ble boret til TD ved 2203 mMD RKB. Brønnen er nesten vertikal og boret med maksimalt avvik 16
grader. Alle seksjoner er rapport boret med vannbasert boreslam. Settedyp for fôringsrør er oppgitt for hver
enkelt boreseksjon i tabell under.
Casing
Fra
(mMD)
Til
(mMD)
30’’
21
207
207
N/A
20’’
20
462
460
WBM - Bentonite mud 1,06 – 1,13 sg
13 3/8''
20
895
886
WBM - Bentonite mud 1,11 sg
N/A
mTVD
Borevæske benyttet
10 ¾’’
19
259
259
9 5/8''
8 ½’’åpent hull
med skjerm
259
2169
2116
WBM – Bentonite + lignosulfonate, 1,20-1,23 sg
2169
2203
2149
Complex brine mud, 1,1 sg
Gradering: Internal
Side 35 av 36
Rammesøknad for Heimdal
Dok. nr.
AU-DPN OW MF-00383
Trer i kraft
Rev. nr.
Vedlegg E –Tidsplan for produksjonsboring på Heimdal
Den foreløpige tidsplanen for bore operasjoner på Heimdal, som gitt i Boring og Brønns masterplan for Drift
Bergen er gitt i tabell nedenfor.
Tabell E1: Heimdal operasjonssekvens per 01.06 2015
Gradering: Internal
Side 36 av 36