Lofotposten LØRDAG 7. MARS 2015 | nyhet | | 13 Dramatikk: Slik ser en italiensk kunstner for seg det dramatiske forliset til Querinis kogg. Vin til historisk ferd Sjøfarer Pietro Querini endte på Røst i januar 1432 etter en dramatisk ferd. Nå lanseres det en hvitvin som en hyllest til den historiske reisen April var nesten slutt da sjøfarer Pietro Querini gled ut fra Kretas hovedstad «Citta di Candia» som kaptein på sin nybygde kogg. Skipet på rundt 30 meter var på kremmervis bygd for last, ikke for øyet. Målet var Flandern der de skulle selge sine varer og tjene gode penger. Pietro Querini tilhørte Venezias beryktete kjøpmannskap som kontrollerte all handel rundt Middelhavet helt opp til Flandern. Medlemmene hadde blandet blod med både Mammon og Belzebub og måtte for balansens skyld ha daglig kontakt med Gud. Pietro Querini, som like før avreisen hadde mistet en kjær sønn, hadde da også eget reisealter i lugaren der han ba om styrke og veiledning. Det kunne han trenge. Tidlig i november har de omsider slitt seg over Biscaya og kan ane starten på den engelske kanalen til styrbord. Det var så langt de kom! går se hvordan uværet gradvis blåser bort seil, reserveseil og rigg og til slutt knekker masten. Den må hogges løs fra riggen og tippes over bord for å bedre stabiliteten. Fartøyet driver nå rundt uten noen form for styring. Bare roret, som igjen er slått løs fra skroget, henger etter i noe tauverk og virker som et slags drivanker.De ser at «La Cocca Querini» er synkeferdig og ved «Rockall» går i de to livbåtene. Syvogførti mennesker under ledelse av Querini og hans reisealter i den største og enogtyve i den minste. Sjøene fortsetter å slå inn over livbåtene og i panikken og frykten for å synke kaster de proviant og det meste av vinen over bord. Like etter mister de den minste livbåten av syne og den ble senere aldri funnet. Fram til nyttårsaften 1431 døde det til sammen 26 av mannskapet av ulike årsaker, og samme kveld ble den siste resten av kjeks og vin fordelt. Nå ville det bli en nådeløs kamp for å overleve. Går i livbåtene Røst Nye stormer fra nordøst står nærmest i kø og etter nye uker ligger de helt vest av Irland. Mannskapene som tar sin tørn ved roret kan etter som dagene 6. januar 1432 skurte kjølen mot lys sandbunn rundt en liten, snødekt og helt flat øy ikke langt unna Røst. De elleve overlevende ble funnet av noen fis- Hugo JoHansen [email protected] kere på Røst som rodde forbi for å se til sine sauer. «Deres samfunn besto av tolv små hus, vel hundre store og små munner og sauer som gikk ute hele året. Vi ble overrasket over hvor vennlige og hjelpsomme disse menneskene var mot hverandre, og det mer av kjærlighet enn i håp om noen gjentjeneste. De slapp oss inn til seg. Vi fikk bo sammen med dem og sove sammen med dem i deres senger. De hadde ingen penger. De tørket sin tørrfisk på bergene og seilte den til Bergen der de byttet til seg det de trengte av varer fra Tyskland, England og Flandern. I sannhet var vi i et paradis. Vår hjemreise startet 14 mai 1432 om bord på en skute lastet med tørrfisk.» Heter det i beretningen fra de overlevende. Stoccafisso Pietro Querini skal ha vendt hjem til Venezia som et sterkere og bedre menneske. Men den største oppdagelsen for Pietro Querini og kjøpmennene i Venezia var nok «Stoccafisso da Rost», tørrfisken fra Røst, en handel som fortsatt blomstrer Da restaurant Trattoria da Palmerino i 2007 feiret sekstiårsjubileum ville eieren markere begivenheten med å gjenta Querinis berømte sjøreise. Foreningen «Venerabile Confraternita del Bacala alla Vicenza», som benyttet hans restaurant, Querinis reise: Etiketten viser reiseruta fra Venezia til Røst. hadde sitt eget tjueårsjubileum og hva passet da bedre enn å delta i feiringen av sin berømte sjøfarer og igjen minne om det han har betydd for regionen. For uten sjøreisen i 1431 ville Venezia og distriktet vært frarøvet en livsviktig handelsforbindelse og en berømt og tradisjonell matrett. «Mandrake II» til Røst Den 5. mai 2007 stakk seilbåten «Mandrake II» med et mannskap på fire ut fra havnen på Kreta. Reiseruten var utvidet. Første stopp var Dubrovnik, så fulgte Lipari, Palma de Mallorca, Cádiz, Lisboa, Muros, Dublin og Bergen, før de 7. juli gled de inn på havna på Røst og ble møtt av salutt og vaiende italienske og norske flagg. En tur som var en ny hyllest til «Stoccafisso da Rost» og en styrking av båndene mellom folkene som henter denne delikatessen opp av havet og de som nyter den. Som er hyllest til sjøreisen på 1400-tallet har man produsert en hvitvin med navnet «Sulla Rotta del Bacala». Vinener produsert av Beato Bartolomeo til ære for Pietro Querinis historiske reise og etiketten prydes med et kart som viser reiseruten fra Venezia til Røst. Ifølge vinimporten Proimoris AS er denne hvitvinen laget av vespaiolo-druer. En drue som kun dyrkes i Breganza-området i Veneto. Vinen betegnes som tørr og fyldig. Vinen passer selvsagt til torsk. I forbindelse med seilturen ble det laget en bok med bilder og små tekster fra seilasen. Boka har et forord blant annet av daværende ordfører på Røst, Arnfinn Ellingsen. Det mest omfattende kapitlet i boka er bilder fra Røst og opplevelsene der.
© Copyright 2024