Lofotposten
LØRDAG 7. MARS 2015
| nyhet |
| 13
Dramatikk: Slik ser en italiensk kunstner for seg det dramatiske forliset til Querinis kogg.
Vin til historisk ferd
Sjøfarer Pietro
Querini endte på Røst
i januar 1432 etter en
dramatisk ferd. Nå
lanseres det en hvitvin som en hyllest til
den historiske reisen
April var nesten slutt da sjøfarer Pietro Querini gled ut fra
Kretas hovedstad «Citta di Candia» som kaptein på sin nybygde kogg. Skipet på rundt 30 meter var på kremmervis bygd for
last, ikke for øyet. Målet var
Flandern der de skulle selge
sine varer og tjene gode penger.
Pietro Querini tilhørte Venezias
beryktete kjøpmannskap som
kontrollerte all handel rundt
Middelhavet helt opp til Flandern. Medlemmene hadde
blandet blod med både Mammon og Belzebub og måtte for
balansens skyld ha daglig kontakt med Gud. Pietro Querini,
som like før avreisen hadde
mistet en kjær sønn, hadde da
også eget reisealter i lugaren
der han ba om styrke og veiledning. Det kunne han trenge.
Tidlig i november har de omsider slitt seg over Biscaya og kan
ane starten på den engelske kanalen til styrbord. Det var så
langt de kom!
går se hvordan uværet gradvis
blåser bort seil, reserveseil og
rigg og til slutt knekker masten.
Den må hogges løs fra riggen og
tippes over bord for å bedre
stabiliteten. Fartøyet driver
nå rundt uten noen form for
styring. Bare roret, som
igjen er slått løs fra skroget,
henger etter i noe tauverk
og virker som et slags drivanker.De ser at «La Cocca Querini» er synkeferdig og ved «Rockall» går i de to livbåtene. Syvogførti
mennesker under
ledelse av Querini
og hans reisealter
i den største og
enogtyve i den
minste. Sjøene
fortsetter å slå
inn over livbåtene og i panikken og frykten
for å synke
kaster de proviant og det
meste av vinen
over
bord. Like etter mister de den
minste livbåten av syne og den
ble senere aldri funnet. Fram til
nyttårsaften 1431 døde det til
sammen 26 av mannskapet av
ulike årsaker, og samme kveld
ble den siste resten av kjeks og
vin fordelt. Nå ville det bli en
nådeløs kamp for å overleve.
Går i livbåtene
Røst
Nye stormer fra nordøst står
nærmest i kø og etter nye uker
ligger de helt vest av Irland.
Mannskapene som tar sin tørn
ved roret kan etter som dagene
6. januar 1432 skurte kjølen
mot lys sandbunn rundt en liten, snødekt og helt flat øy ikke
langt unna Røst. De elleve overlevende ble funnet av noen fis-
Hugo JoHansen
[email protected]
kere på Røst som rodde forbi
for å se til sine sauer.
«Deres samfunn besto av tolv
små hus, vel hundre store og
små munner og sauer som
gikk ute hele året. Vi ble
overrasket over hvor
vennlige og hjelpsomme
disse menneskene var
mot hverandre, og det mer
av kjærlighet enn i håp om
noen gjentjeneste. De
slapp oss inn til seg. Vi
fikk bo sammen med
dem og sove sammen
med dem i deres senger. De hadde ingen
penger. De tørket sin
tørrfisk på bergene og
seilte den til Bergen der
de byttet til seg det de
trengte av varer fra Tyskland, England og Flandern. I sannhet var vi i et
paradis. Vår hjemreise startet 14 mai 1432 om bord på
en skute lastet med tørrfisk.» Heter det i beretningen
fra de overlevende.
Stoccafisso
Pietro Querini skal ha vendt
hjem til Venezia som et sterkere og bedre menneske. Men
den største oppdagelsen for
Pietro Querini og kjøpmennene i Venezia var nok «Stoccafisso da Rost», tørrfisken fra Røst,
en handel som fortsatt blomstrer
Da restaurant Trattoria da
Palmerino i 2007 feiret sekstiårsjubileum ville eieren markere begivenheten med å gjenta
Querinis berømte sjøreise. Foreningen «Venerabile Confraternita del Bacala alla Vicenza»,
som benyttet hans restaurant,
Querinis reise: Etiketten viser reiseruta fra Venezia til Røst.
hadde sitt eget tjueårsjubileum
og hva passet da bedre enn å
delta i feiringen av sin berømte
sjøfarer og igjen minne om det
han har betydd for regionen.
For uten sjøreisen i 1431 ville
Venezia og distriktet vært frarøvet en livsviktig handelsforbindelse og en berømt og tradisjonell matrett.
«Mandrake II» til Røst
Den 5. mai 2007 stakk seilbåten
«Mandrake II» med et mannskap på fire ut fra havnen på
Kreta. Reiseruten var utvidet.
Første stopp var Dubrovnik, så
fulgte Lipari, Palma de Mallorca, Cádiz, Lisboa, Muros, Dublin og Bergen, før de 7. juli gled
de inn på havna på Røst og ble
møtt av salutt og vaiende italienske og norske flagg. En tur
som var en ny hyllest til «Stoccafisso da Rost» og en styrking
av båndene mellom folkene
som henter denne delikatessen
opp av havet og de som nyter
den.
Som er hyllest til sjøreisen på
1400-tallet har man produsert
en hvitvin med navnet «Sulla
Rotta del Bacala». Vinener produsert av Beato Bartolomeo til
ære for Pietro Querinis historiske reise og etiketten prydes
med et kart som viser reiseruten fra Venezia til Røst. Ifølge
vinimporten Proimoris AS er
denne hvitvinen laget av vespaiolo-druer. En drue som kun
dyrkes i Breganza-området i
Veneto. Vinen betegnes som
tørr og fyldig. Vinen passer
selvsagt til torsk.
I forbindelse med seilturen
ble det laget en bok med bilder
og små tekster fra seilasen.
Boka har et forord blant annet
av daværende ordfører på Røst,
Arnfinn Ellingsen. Det mest
omfattende kapitlet i boka er
bilder fra Røst og opplevelsene
der.