NR. 4 Desember 2010 54.ÅRg. - værøya.no
NR. 4 Desember 2010 54.ÅRg. 2 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Lys fra nord Nordlyset imponerer og fascinerer der det flerrer over en mørk vinterhimmel. Det skaper undring og ettertanke. Det viser oss skaperverkets skjønnhet og mangfold. På årets julekort fra Sør-Hålogaland bispedømme ”skinner” et strålende nordlys over Andenes kirke. I juleevangeliet handler det om stjerner og en stall. Uansett stjerner eller nordlys dreier det seg om lys og om Gud, om universet og om jorda. Og kirkene er betlehemsstallens forlengelse i verden. For det som skjedde i stallen har skapt ny virkelighet: Guds nærvær blant menneskene. Jesus ble født i Betlehem, men foreldrene hans kom nordfra og han vokste opp i Nord, ikke på Andenes, men i Galilea. Budskapet om han har nådd ut i alle himmelretninger også langt mot det virkelige nord. Her vi på vinterstid har det privilegium at vi av og til kan se det vakre lyset som skaper en underlig lengsel. Det peker som stjernen på en større og dypere virkelighet. Salmedikteren Svein Ellingsen har skrevet et vakkert vers om lys og lengsel. Det er ikke et typisk julevers og det handler ikke om nordlyset, men det handler om oss mennesker og om vår vei, om Gud og om Jesus, og da er vi midt i julens, livets og kjærlighetens mysterium: Med lengsel venter vi på lys i vår gåtes mørke. Vi venter, Gud, på lysets vår med legedom for sjelesår, vi setter all vår lit til deg, i mørke skal vi finne vei. Og ingen ting kan skille oss fra din kjærlighet. Gledelig jul Biskop Tor B Jørgensen 3 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Randi Christensen har vært kirketjener og klokker siden 1987. Foto: Magnus Eilertsen Klokker og kirketjener på Værøy Magnus Eilertsen Randi Christensen jobber både som klokker og kirketjener i Værøy menighet. Tjenesten som klokker utgjør en 20 % stilling, mens kirketjenerjobben er 50 %. Randi har vært kirketjener i Værøy helt siden 1987. Om kirketjenerstillingen har Den Norske Kirke fastsatt følgende i sine forskrifter: «Tilknyttet hver kirke skal det være en kirketjener. Kirketjeneren skal sørge for at kirken og tilhørende bygninger er i samsvar med den standard menigheten ønsker de skal fremtre i overfor brukere og besøkende.» – Kirketjeneren har blant annet ansvaret for at kirken er ren og oppvarmet til gudstjenestene og andre kirkelige aktiviteter, forteller Randi om den ene stillingen sin. Mesteparten av jobben er knyttet til renhold, men også andre ting står på oppgavelisten. Ringing av kirkens klokker er blant dem. Både i nykirka på Sørland og i gammelkirka på Nordland er 4 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 det såkalt manuell ringing, og jeg må nok meddele at det er den tyngste delen av jobben – bokstavelig talt. Heldigvis får jeg hjelp av mannen min med å dra i tauet til kirkeklokka. Når det gjelder klokkerstillingen, sier Den Norske Kirke blant annet dette: «Tilknyttet hver kirke skal det være en klokker. Klokkeren skal bistå ved gudstjenester og kirkelige handlinger etter gudstjenestebokens bestemmelser. Klokkeren ivaretar praktiske oppgaver knyttet til forberedelse, gjennomføring og oppfølging av gudstjenesten.» år i Værøy, sier Randi Christensen. Den kanskje mest synlige delen av denne jobben er vel under gudstjenester når dagens tekst leses opp. Ellers består jobben i å bistå presten med praktiske oppgaver rundt gjennomføringen av gudstjenestene. – Jeg synes arbeidet i kirka både er meningsfullt og inspirerende, fastslår Randi. Det byr på mange fine opplevelser, som barndåper, konfirmasjoner, kirkehøytider og så videre. Personlig har jeg ekstra sansen for påskehøytiden. Det er en flott høytid, som også rommer et viktig budskap. – Hittil har jeg vært klokker i rundt seks Tørrfisk kåret til nasjonalrett Arnfinn Ellingsen Tørrfiskretten Bacala alla Vicentina er kåret til nasjonalrett i Italia. Retten som består av tørrfisk kokt i olivenolje og melk, serveres med polenta og dertil egnet vin. Den er en tradisjonsrik og velprøvd fulltreffer i Venetoregionen. Under festivalen i Sandrigo ble det servert 26.000 porsjoner av retten. Ikke verst i en by med 7 000 innbyggere. Nasjonalretten ble kåret av et omfattende EU-panel. Mer enn 600 personer var til stede under Gallamiddagen i Sandrigo der rikspolitikere, lokale og regionale myndigheter og Norges ambassadør til Italia, Einar Bull, var til stede. I tillegg var eksportører fra Røst og tørrfiskelskere fra store deler av Italia med på markeringen. Hovedingrediensen tørrfisk produseres naturligvis i Lofoten. Røst har i mange år vært storleverandør av tørrfisk til Venetoregionen generelt og til Sandrigoområdet spesielt. Dette er et krevende markedssegment som har klare kvalitetskrav men som også er villig til å betale for kvalitetsprodukter. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 5 Det er tid for taler. Ordfører i Sandrigo Barbara Trento står her sammen med presidenten i Confraternita Luiciano Rhigi, ordfører i Røst Arnfinn Ellingsen (han holdt sin tale på italiensk). Foto: Tove Andreassen Tørrfisklauget Confraternita del Bacala – Tørrfiskens Broderskap - som har flere æresmedlemmer fra Røst, var sentral under den storslåtte markeringen. Gallamiddagen ble lagt i forkant av den årlige tørrfiskfestivalen – Festa del Bacala - som også i år ble en fulltreffer. Vi som deltok under nasjonalrettmarkeringen og den påfølgende festival har god tro på at den ærefulle kåringen av Bacala alla Vicentina skal gjøre retten enda mer kjent og på den måten åpne for større konsum og omsetning av tørrfisk i hele Italia. 6 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Advent Hans Arne Hansen Eller på lokalspråket: Svarthaust. Ikke mye kos forbundet med det ordet, nei. Det var ikke så stort akkurat, kjøkkenet i etterkrigstidas, femtiårenes gjenreisningshus - Boligbankhusene. Arealmessig 10-12 kvadratmeter kanskje, men du verden så mye hjerterom de inneholdt. I kjelleren er det meste klart for overvintringa. Potetene sirlig sortert i kasser, fra ”sørlandet” der, og fra ”nordlandet” der. Tre store tønner rommer henholdsvis saltsei, salt sauekjøtt, og – fy – saltet lundefugl. Spekekjøttsiden hengt til tørk, og kullbingen velfylt. Det var i de dager da kullet, vinterforsyninga ble fraktet utover med skøyte, ”Brå”, ”Havbøen” eller hvem det måtte være. Men vi skal en etasje opp. I ene kjøkkenkråa troner han Jøtul og avgir trivelig husvarme. Samtidig holder han lunk både i vannkjelen og i kaffe-Lars. Det kan jo komme noen innom? I andre kråa holder far hus. Her bøter han garn, eller setter opp ny line alt etter hva kommende vinter krever av bruk. I samme kråa holder Radionetten til. For værmeldinga er det en dyd av nødvendighet for en feskarbonde på et havskjær. Krå nummer tre. Her er mor sitt domene med rokk, ull og karder, og strikketøy i varierende ferdighetsgrad. For votter, strømper og lester kjøpes ikke på Cubus, må vite. Og behovet er stort. Ved kjøkkenbordet har poden leir. Lekser, legge i garn-nåler og ”bett inn” kavel. Eller rett og slett bare ei tegning for fornøyelsens skyld. Men fjerde kråa, da? Der fikk tilfeldige gjester plass. Bergljot med en eller flere julegensere på gang. Eller en nabo som bare ville ha en liten sjabb. Gjerne med en kopp kaffe attåt, og kanskje en aldri så liten tjyvsmak på julebaksten? ”Pass på komfyr´n at han ikkje dåmna ut!” Velsigna ovnsvarmen! Av og til kunne en kjenning som hadde vært på bytur dukke opp. De voksne forsvant i stua under mye hemmelighetsskremmeri. Det knitret i papir og taltes lavt. Den håpefulle satt i eksil i kjøkkenet med mistanke om at her var det kanskje ei kommende julegave på gang, bykjøpt og alt….. Ny lunk på kjelen og kanskje en smak av kjøttrullen før klokka rundet ti på kvelden. 7 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Når han Radionette da hadde forkynt nytt fra den store verden og spådd været var liksom dagen bare slutt. Opp loftstrappa og hodestups under dyna. Svarthaust og advent er kanskje ikke så verst likevel? ”Ho Ragnhild” på skolen Dag Sørli Ragnhild Varheim kom til Værøy i 1949 – som ”erstatningslærer”. Den gangen kalte man nemlig lærervikarer uten lærerskolen for ”erstatningslærere”. Da var hun snaut rukket å bli 19 år. Hun kom fra Ibestad og hadde Barlien Olsen som etternavn.. Lærerjobben på Værøy var hennes første prøveår i skoleverket. Lite ante hun den gangen at resten av sitt yrkesaktive liv skulle hun legge ned på og for skolen på Værøy til hun i året 2000 ”pensjonerte” seg. Men i en lang årrekke etter pensjonsalderen var hun fortsatt å finne på skolen – som vikar. Det er nok ingen overdrivelse å påstå at det knapt finnes en eneste voksen Værøyværingen som ikke har hatt ”ho Ragnhild” på skolen. Andre tider - Jeg kom til Værøy få år etter krigen. Det var fortsatt rasjonering og trange tider. På Værøy hadde man ikke fått elektrisk kraft. I klasserommene hadde vi derfor parafinlamper eller ”lux”. Det var heller ikke innlagt vann. Drikkevannet hentet pedellen om morgenen i en stor sinkbøtte – og så hadde vi en øse vi alle drakk av. Det var lite med undervisningsmateriell og få bøker. Men vi hadde det vi hadde bruk for, og jeg trivdes på skolen. På den tiden var det mange unger i skolepliktig alder. Måstad og Nordland var som kjent egne skolekretser med sine skolelokaler, men på Sørland hvor det var flest unger i skolepliktig alder, var skoleungene spredd på flere lokaler. Det var ”nyskolen” og ”gammelskolen”, idrettshuset og ungdomshuset. Lokalet til Sion var også tatt i bruk som klasserom – til og med losjelokalene i Vågen tjente i perioder som skolelokaler. - Vi vandret mellom de forskjellige lokalene, men så ikke det som noe problem, sier Ragnhild. Ragnhild fikk være med da den storslåtte og kostbare nyskolen ble tatt i bruk i 1955 – og da neste byggetrinn med 8 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 I 1963 hadde vi to førsteklasser på Værøy. Dette er klasse 1 B, og bakerst fra venstre finner vi Vera Eriksen, Olaug Håndstad, Nina Carlsen, Mette Endresen, ”ho Ragnhild”. Videre May Lis Olsen, Aud Kristensen, Turid Christensen og Tove Fagertun. Foran fra venstre Arne Martin Røstgård, Charles Pettersen, Helge Michaelsen, Eirik Berg, Frank Kristiansen og Svein Conrad Røstgård. Foto: Dag Sørli svømmehall og aula sto ferdig i 1967 og 9-årig skole ble innført på Værøy, var Ragnhild der. Hun var fortsatt med da den aller nyeste nyskolen ble tatt i bruk i 2007 – og hun fikk se og oppleve at den prektige skolen som hun hadde vært med på å innvie i 195,5 ble revet for å gi plass til dagens skolebygg. – Men rivingen av skolen likte jeg dårlig! Ungene For skoleungene på Værøy representerte Ragnhild tryggheten. Hvert år var det store utskiftninger av lærerstaben, men Ragnhild var alltid der, år etter år. - Jeg trives da som nå blant ungene på skolen, og jeg har gledet meg til hver eneste arbeidsdag, konkluderer hun. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Et godt lag har hun tydeligvis hatt med ungene, for de gledet seg alltid til timene med ”ho Ragnhild”. Som pensjonist ser Ragnhild tilake på årene på skolen med den aller største takknemlighet og glede. – Det er ikke fritt for at det fortsatt rykker litt i ”skolefoten” når jeg i dag går forbi skolen, sier Ragnhild som nå har rundet de 80. Det er ikke lett å legge nesten 50 års daglig virke i skolen bak seg. I 2007 fikk Ragnhild æren av å åpne den nye skolen på Værøy. Foto: Dag Sørli 1. klasse 2010 I 1963 var det 2 førsteklasser på Værøy med til sammen 32 elever. Høsten 2010 startet Frits Egil Kristiansen, Henriette Cecilie Røstgård Sørheim, Robert Einar Eikseth og Aron Persen sin skolegang. Læreren er Edith Nybakk og fotografen er Anne M. Arntsen. 9 10 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Geologiens dag på Røst Rune Kr. Ellingsen Lørdag 11. september gikk det landsomfattende prosjektet «geologiens dag» av stabelen. 5.klasse ved Røst barne- og ungdomsskole var på feltekskursjon på Lyngvær, og samlet steiner og skatter i fjæra som de skulle ta med seg i klasserommet og klassifisere og undersøke senere. I akvariet samlet de krabber, eremittkreps, tangsprell og andre dyr og planter som finnes i fjæra. På bildet ser vi 5. klasse ved Røst barne- og ungdomsskole på ekskursjon på «geologiens dag 2010». F.v. Eirik Enga, Stine Andreassen, Jørgen Andreassen, Silje Nilsen, Maria Holm, Da Johansen og Elias Nilsen. Foto: Rune Kr. Ellingsen 11 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Landbrukskonsulent på Røst Rune Kr. Ellingsen - Jeg ser for meg en utvikling av konseptet med fiskerbonden. I tillegg vil jeg at det skal bli mulig å leve av å være heltidsbonde på Røst i fremtiden. Det sier nytilsatt prosjektleder for ”Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst”, Sigridur Sigursveinsdottir. Hun har akkurat startet i jobben som landbrukskonsulent i Norges mest fiskeriavhengige og –ensrettede kommune, vårt eget Røst. Det noe utradisjonelle prosjektet finanisieres av Fylkesmannen i Nordland, Fylkeskommunen, Lofoten Partnerskap og Røst kommune. Sigursveindottir kommer opprinnelig fra Akureyri på Island, men snakker flytende norsk etter 13 år i Norge. Med på flyttelasset tok hun sine tre barn i alderen elleve til 16 år. Sau i folkesjela Menighetsbladet møter henne på kontoret sitt en høstvarm ettermiddag. Sigursveinsdottir har nettopp vært med på sin første sauesamling i fjellene. - Vulkanøya Island er kanskje ikke det landet folk flest forbinder med dyrehold og landbruk? - Å jo da! Sauebruket har vært en del av folkesjela på Island helt siden vikingetiden, parerer Sigursveinsdottir. Hun ser for seg at øyboerne må bevisstgjøres på hvor viktig det er med dyrehold for å bevare kulturlandskapet på øya, og på mulighetene som ligger i moderne dyrehold. - Dyrehold er kjempeviktig. Det blir mindre og mindre beiting og høsting av gress på Røst. Dette har allerede gjort det vanskeligere å ferdes i fjellene og i utmarka, på grunn av alt daugresset som har samlet seg. Vi mister også biologisk mangfold, noe sentrale myndigheter etter hvert har begynt å innse. Drastisk nedgang De første bosetterne som kom til Røst for over 5.000 år siden, hadde etter alt å dømme geiter med seg. På Røst går sauene ute nesten hele året. De beste beitemarkene finnes ikke på selve Røst, men i fjellene i vest, der sjøfuglene gjennom tusener av år har sørget for gjødsling. I dag er antallet sau på Røst på rundt 350 dyr pluss lam, samt litt fuglehold. En drastisk nedgang på 65 prosent siden 2004. Og for ti år siden hadde beitelaget på Røst dobbelt så mange medlemmer. - En av de største utfordringene i jobben min blir å få alle instanser på Røst til å samarbeide godt. For å kunne utvikle landbruket her, tror jeg vi må tenke nytt. Landbruket kan brukes til opplæring og 12 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Sigridur Sigursveinsdottir er nytilsatt som prosjektleder i prosjektet ”Kulturlandskapet som næringsutvikler på Røst”. Røst er Norges mest fiskeriavhengige kommune, og ser etter flere ben å stå på. - Lykkes vi i prosjektet vil de løsningene vi kommer frem til på Røst kunne overføres også til andre kystkommuner, både regionalt og nasjonalt, sier Sigursveinsdottir. Foto: Rune Kr. Ellingsen være til nytte og gavn også i for eksempel turistindustrien. Mange som jobber innen fiskeindustrien er dessuten arbeidsledige i perioder av året. Nå kan kanskje disse finne ekstra muligheter innen landbruket. Fiskerbonden tilbake - Tenker du på å reintrodusere fiskerbonden? - Ja, jeg ser for meg en utvikling av det konseptet. Jeg har foreløpig ikke fått sett så mye på konkret hvilke typer landbruk vi kan satse på, men jeg vil at det skal bli mulig å leve av å være bonde på heltid på Røst i fremtiden, sier Sigursveinsdottir. Hun innser samtidig at de logistiske utfordringene på et sted som Røst vil prege arbeidsinnsatsen hennes.¨ - Forholdene her ute er så spesielle at 13 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 ordningene for bønder andre steder ikke vil fungere her. Dyr og fôr må transporteres over lange avstander og ut til små holmer og skjær under værharde forhold. At de som har holdt på her ute i alle disse årene har holdt ut, synes jeg er svært beundringsverdig. Lykkes vi i prosjektet vil de løsningene vi kommer frem til på Røst kunne overføres også til andre kystkommuner, både regionalt og nasjonalt, avslutter hun. Sigridur har også laget sin egen blogg, der hun skriver om prosjektet, og om sine erfaringer som nyslått øyboer på Røst. Sjekk bloggen på: www.prosjektrost.blogspot.com En båt som er utformet som et landgangsfartøy sørger for at sauene kommer frem og tilbake uten for mye strev. Foto: Rune Kr. Ellingsen Menighetskontoret på Værøy Åpningstidene på menighetskontoret, rådhuset på Værøy er mandag og onsdag fra 10 til 14 Adresseendringer Redaksjonen minner om at du melder adresseendringer til Kirkebladet. Oppgi både gammel og ny adresse er du snill. 14 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Arne og Margot Hans Arne Hansen Det skjer stadig oftere – man går i begravelse til en kjær, gammel nabo eller slektning. Eller aller verst ~ en jevngamling. Tidligere i år times det meg å delta i Arne Jensens gravferd. Umiddelbart etter kom disse ”god-såre” tankene til meg: Femtiårene. Sjitvær og svarthaust til tross – det var ikke sååå vanskelig å underholde seg en hustrig ettermiddag. Et alternativ var Arne og Margot (Jensen). Var Audhild og Åse inne, var kvelden reddet. Ikke Nintendo, ingen elektriske greier. Ikke engang Lego-klossene hadde inntatt verden. Men – jentene hadde papirdukker, ”påkleingsdokka”. Selvgjorte, og med et rikt utvalg i sin garderobe, av egen design og kreasjon. Billig, men kreativ underholdning. Eller, vi kunne leke butikk. Vi klippet ut reklamesnutter fra avlagte ukeblader, Frieles kaffe, Møllers tran, South state sigaretter (Fy!), Lano vaskesåpe eller hva det måtte være. Så lekte vi butikk. ( Jeg tror Audhild satt i kassa?) Og skulle varebeholdning og utvalg skrante litt, var det bare å vente til neste ”blad-dag”, med nytt utvalg i hyllene. Etter leken var det tid for en godbit ved kjøkkenbordet. Heimbaka stomp med rabarbrasyltetøy. Eller, nystekte ”klappakaker” med sirup. Margot disket opp. Arne tronet i sin faste kjøkkenkrå. Advarsler eller formanende ord? Nei! Bare trygghet, god ovnsvarme og god atmosfære. Lunt! Trygt! Jo, forresten: Ei anmodning fra Arne om litt stillhet mens vær- og fiskerimelding gikk på radio. Var det slik at vi skravla? 15 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Eilif Røstgaard har mange historier fra kvalfangsten både i Vestfjorden og fremmede strøk. Foto: Magnus Eilertsen Kvalfangeren Eilif Magnus Eilertsen Som 20-åring skjøt Eilif Røstgaard sin første kval. Etter det kunne ingen kvaler føle seg særlig trygge i Værøyværingens nærvær. Den erfarne kvalfangeren er i dag pensjonist, men han kan se tilbake på et langt og innholdsrikt liv på havet. Livet hans startet i den vesle bygda Må- stad, der han ble født i 1931 og vokste opp. Da Eilif var rundt åtte år, flyttet familien hans fra Måstad til Vågen på Værøy. I de første ungdomsårene begynte Eilif å egne litt line, og senere fikk han være med onklene sine på kvalfangst om sommerne. 17 år gammel reiste Eilif til Narvik for å ta fatt på en yrkesutdannelse 16 som elektriker. Men da han var hjemme på sommerferie på Værøy, fristet livet som kvalfanger atskillig mer enn skolegangen, og han ble med onkelen sin ut for å jakte på havets kjemper. – Sånn ble det til at jeg kom inn i «kvalfanger-bransjen», forteller Eilif Røstgaard (snart 80). De første årene var jeg med som mannskap om bord på andre kvalfangerbåter fra Værøy. I 1951 skjøt jeg min første kval som kvalskytter om bord på det 70 fot store fartøyet «Andholmen». Kvalsesongene var jo som høydepunkter å regne, men vinterfisket etter torsk var vel så viktig. I 1958 var Eilif lysten på å komme i gang på egen kjøl. Samme året leide han 48fotingen «Hilmar» av en mann på Skrova. Båtstørrelsen var ikke all verden, men likevel ble det skutt ikke mindre enn 13 kval i Vestfjorden med fartøyet. Senere på året kjøpte Eilif sin egen båt, og døpte den «Bjørn Eilif», oppkalt etter eldste sønn. Båten, en kutter, ble utrustet for linedrift, og i 1960 fikk Eilif Røstgaard sin egen kvalkonsesjon på det 48 fot store fartøyet. – Første året fangstet vi ca 20 kval i Vestfjorden, sier Eilif. Det var en brukbar sesong. Perioden fra 1960 og fram til 1966 driftet vi i og rundt Vestfjorden etter kval. Deretter tok jeg meg hyre om bord i en større båt fra Gildeskål, og i 1968 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 leide jeg en 70-foting fra Skrova. Den dreiv jeg fram til 1972-73, da jeg kjøpte en 68-foting sammen med sønnene mine, og gav den navnet «Vestvarden». Ytterliggere to fiskebåter, «Krusning» og «Flunes» har vært i hans eie etter sju år med «Vestvarden». – I ettertid må jeg nok si at det var «Vestvarden» som virkelig var «skuta med stor S, fastslår den pensjonerte kvalfangeren. Eilif Røstgaard kan se tilbake på rundt 40 sesonger på kvalfangst. Han har fanget kval i mange ulike farvann. Her kan nevnes både hjemlige trakter som Vestfjorden og Værøyhavet, men også mer perifere havområder som Finnmarkskysten, Barentshavet og Øst-Grønland. Eilif har også vært på kvalfangst om bord hos den ikke ukjente Steinar Bastesen i en periode. I 1987 trappet høvedsmannen ned på sjølivet, på grunn av hjerteproblemer. Etter hvert kjøpte han seg en sjark som han driftet på i det små. På sine gamle dager har han gjort seg bemerket med akvareller og oljemalerier som skildrer små kystsamfunn og vakre naturmotiver. På veggen i stua hans henger det bilder av fiskebåter, kval og mennesker som vitner om et langt og spennende liv på havet, samt egenkomponerte malerier som skildrer og understreker naturens udiskutable storslåtthet. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 17 Antroposof og idealist Brit Holm Nora T Helgesen ble født 25. februar 1925 på Kårøya på Røst.- datter av Helge og Ragna Helgesen - og vokste opp i ”Helgesenhuset” på Kårøya, hvor de måtte ro over sundet for å komme til fastlandet og skolen. Nora er den yngste i en søskenflokk på 5 jenter: Hjørdis, Ingrid, Gunvor og Helga. Etter avsluttet skolegang på Røst, startet Nora på lærerskolen på Nesna i Helgeland hvor hun gikk i 4 år. Hun var lærer på Grattangen i Troms og senere i Ås kommune utenfor Oslo. Deretter studerte hun i Stuttgard i Tyskland, hvor hun ble kjent med Rudolph Steiners lære. Det brakte henne videre som lærer i Steinerskolen. Hun engasjerte seg fullt og helt for skolen, og den ble hennes liv. Gjennom sitt engasjement i Steinerskolen har Nora utdannet og vært med på å forme flere generasjoner. Filosofi og antroposofi, kunst og musikk er en stor del av hennes interesseområder, og kreativiteten hennes innen fargesammensetting gir sitt uttrykk i en flott akvarell-samling. Nora er en engasjert, positiv, og sjarmerende 85 åring og tar seg alltid tid til en prat. Foto: Brit Holm Nora er allsidig og engasjert, hun har alltid vært opptatt av åndelige verdier i motsetning til materielle verdier, tar seg bestandig tid til å prate, og får deg til å virke verdifull. Hun har reist mye rundt i verden og opplevd andre kulturer, folk og land. Og et stort spekter av en bekjentskapskrets gjør at brevveksling foregår kontinuerlig både til inn og utland. I Bergen har Nora levd mesteparten av 18 sitt liv, og har vel på en måte blitt en ”kjendis” der. Nora er kunnskapsrik, omtenksom, skapende, positiv og nysgjerrig, har alltid lest mye, og har mange kjente forfattere i sin omgangskrets. Nora har alltid vært sunn og frisk, går på tur hver dag, og kommer du på besøk handler det om sunn mat - som bio- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 dynamiske grønnsaker, bønner, salat, etc. Hun skaffet seg aldri egen familie, men satte stor pris på sine søsken og sine tantebarn, og vendte alltid kursen tilbake til slekt og venner på Røst i ferier. Her var hun hjemme! Og her stilte hun opp både på slåttonna, som hjemmehjelp - eller med blokkfløyte-kurs for barna. 19 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Fiskarheimsbakken skal med sine elleve meter over havet visstnok være det høyeste punktet på det paddeflate Røstlandet. Her er noen av NettNos medlemmer samlet til møte. På det meste teller NettNo rundt 25 medlemmer, nesten ti prosent av alle kvinnene der ute. Foran til høyre står Rino Jassal (t.v.) og Solveig Holm, henholdsvis påtroppende og avtroppende koordinator. Foto: Rune Kr. Ellingsen Ustoppelige kvinnfolk på Røst Rune Kr. Ellingsen Trodde du at dugnadsånden var død? Da må du tro en gang til. På Røst sørger driftige kvinnfolk i foreningen NettNo for å skape dynamikk og aktivitet i lokalsamfunnet, på de forskjelligste arenaer. I gamle dager hadde man misjonsforeninger, redningsforeninger og andre velforeninger som skulle ivareta og samle inn penger til allmenne, veldedige formål. Gjennom basarer, lotterier og andre aktiviteter samlet de inn penger til red- 20 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Sosialt Det sosiale var selvsagt en viktig faktor, og mange av disse foreningene fungerte som lim i små samfunn der været, naturen og kommunikasjonsforholdene med omverdenen gjorde at strevet og slitet ofte truet med å overskygge gledene ved å bo nær hav, fisk, fjell, himmel og frisk luft. Mange av disse foreningene har gått inn de siste tiårene. Det finnes andre metoder for å reise penger til tiltak, og moderne mennesker har ikke lenger like god tid til å drive dugnadsarbeid for den felles, gode sak. Eller er det slik? Ikke på Røst, skal vi tro damene i NettNo der, som har holdt på siden 1994. Små ting kan gjøre store utslag for trivselen i tette lokalsamfunn. NettNo planter og steller hver sommer blomster i kasser på offentlige steder rundt omkring på øya. Her fra skolen. Foto: Rune Kr. Ellingsen ningsskøyter, forsamlingshus og andre goder som fellesskapet skulle bruke sammen. Selv i den minste grend rundt i Norges land hadde man slike foreninger. De møttes, bakte, strikket og sydde premier til utlodning, drakk kaffe, spiste kaker og utvekslet nytt i bygda. Egenutvikling Først litt historie om NettNo. NettNo, eller Nettverk for kvinner i Nordland som det het, ble startet i 1994. Prosjektet var et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene, for å få opp aktiviteten blant kvinner i fylket. Både egenutvikling, likestilling, bedriftsetablering blant kvinner og å sikre bosetting i lokalsamfunnene lå til grunn for initiativet. Et flertall av kommunene i Nordland startet opp NettNo-prosjekter. Prosjektet fylte målsetningene og ble en stor suksess, men i 2002 ble NettNo avviklet fra offisielt hold. På Røst var imidlertid NettNo allerede blitt en integrert del av lokalsamfunnet på mange plan, og djerve og driftige damer der ute i havgapet valgte å fortsette prosjektet lokalt på Røst. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 21 Bærekraftig samfunn Hensikten med NettNo etter så mange år står fremdeles i relieff; - Vår visjon er et bærekraftig samfunn for kvinner her ute. Vi vil bidra til bevaring av tradisjoner samtidig som vi ser fremover. Vi har hatt kurs i indisk matlagning på den ene siden, og datakurs på den andre. Og kursene er selvsagt åpne for begge kjønn, sier påtroppende koordinator Solveig Holm og avtroppende koordinator Rino Jassal i kor. Sistnevnte ble norgeskjent i 2003, da hun ble landets første varaordfører med fremmedkulturell bakgrunn, nettopp på Røst. - Vi vil også nå ut til de jentene her ute som er fremmedkulturelle og inkludere dem. Røstkvinnene skal ha stor favnvidde, konstaterer de to. Og NettNo favner også vidt aldersmessig: Kvinner fra 18 til 75 år deltar i prosjektet, med liv og lyst. ende koordinator Ellen Adolfsen frikjøpt av NettNo på fylkesnivå, og satt i fire år som en av lederne i prosjektet derfra. Utmerket seg I dag, seksten år etter starten, er NettNo på Røst mer aktive enn noensinne. Til tider engasjerer de 25 medlemmer, kvinner i alle aldre, yrkesaktive, hjemmeværende og andre. Og det har dryppet på lokalsamfunnet: I årenes løp har de samlet inn over 200.000 kroner på dugnad, loddsalg og årvisse julemesser. Mye penger i et øysamfunn med 600 innbyggere. NettNo utmerket seg tidlig der ute i havgapet. Allerede i 1996 ble davær- Turstier Et godt eksempel er turstiene på Røst, som årlig benyttes av nesten 3.000 mennesker. Stiene snor seg til Åndhammaren, til Øran og til gammelkirka. Men merkingen har det vært så som så med. NettNo så dette, og startet arbeidet med å merke stiene, samt sette opp skilt som fortalte om stien til turgåeren, og gir litt informasjon om landskapet han beveger seg i. Verken reiselivslaget eller kommunen så seg råd til å gå i gang med dette arbeidet, og det ble NettNo som organiserte og finansierte prosjektet. Skiltene stod ferdige i vår, og sørger for trygg og informativ turaktivitet i våtmarksområdene lengst nordvest på øya. Konkret hjelp Men hva er drivkraften bak? Hvorfor engasjerer travle, moderne kvinner seg i godt, gammelt foreningsarbeid? - Vi ser jo at det er bruk for oss. Bruk for dugnader, for å holde lokalsamfunnet i gang, bistå med konkret hjelp og økonomiske gaver for å få ting i sving, sier nåværende koordinator Solveig Holm. En av målsetningene i NettNo var egenutvikling. Det at alle oppgavene skulle rullere, slik at medlemmene fikk prøvd seg. Derfor har heller ikke NettNo på 22 Røst noen leder, men en koordinator og et styre som samordner aktivitetene i prosjektet. Møter avholdes månedlig, og det sosiale er viktig også i dag. - For oss som er medlemmer er det sosialt å være med i NettNo. Og vi ser helt konkret at det blir noe igjen av det vi gjør. Vi tar ansvar for mange felt der det ikke er penger å hente fra det offentlige. Der er vi med og bidrar, både med arbeidskraft og penger, sier de. Overlevelsesmekanismer - De samfunnene som satset på NettNo skjønte hva som er viktige overlevelsesmekanismer i distriktene. Kanskje var det de mest moderne kommunene i fylket som satset på NettNo, skyter veteran Synnøve Ellingsen inn. Og NettNo er kommet for å bli, ifølge de driftige damene. Prosjektet lever og har mange planer for årene som kommer, til gavn for kvinner, for lokalsamfunnet og det felles vel. - Røst kommune lukket i sin tid inn NettNo i de lokale beslutningsprosessene og det lokale samfunnsmessige arbeidet, og de fikk igjen et vitalt bidrag i moderniseringsprosessen: Nemlig kvinneperspektivet og dugnadstenkningen. Gjennom dette ble NettNo en påvirkningsfaktor i Røst-samfunnet, konstaterer de driftige damene på Røst. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Fakta: Opp igjennom årene har det blitt arrangert et utall kurs i alt fra lefsebaking til italiensk språk. Økonomiske gaver til legekontor, kirke og skole og mye annet har det også blitt. Dette i tillegg til alle prosjektene som NettNo selv har tatt initiativet til og gjennomført ved siden av kursvirksomhet. Her er et lite utdrag fra regnskapene til NettNo på Røst, som viser noen av de tingene de har vært med og bidratt til: Utstyrsbu til redningsskøyta: Kr. 10.000,Piano i kirken: Kr. 5.000,Hjertestarter til Røst legekontor: Kr. 5.000,Vannkjøler til skolen: Kr. 4.000,Bord til skolens aula: Kr. 7.000,Utstyr til aulaens kjøkken: Kr. 6.000,Skilting av turstier på Røst: Kr. 17.000,Lydanlegg i kirka: Kr. 7.000,Utendørs beplantning rundt i kommunen: Kr. 10.000,Reise/opphold til kurs og samlinger: Kr. 55.000,Kurslønninger for data- og italienskkurs: Kr. 9.500,I tillegg har NettNo på Røst bidratt med pengegaver til niseskulpturen i innseilinga, klokketårnet på kirkegården, veilys og sykehjemmet. I alt har de driftige damene samlet inn over 200.000 kroner (Kilde: NettNos arkiver) 23 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Nytt fra Værøy menighetsråd Når dette leses er jula like om hjørnet og forberedelsene til denne høytida i full gang både i menighet og i den enkelte heim. Menigheten kan se tilbake på et år med mange utfordringer. På det praktiske plan er nå bårerommet ferdig, Her er det nymalt og satt inn kjølerom og endelig en bred nok inngangsdør. Det er også gjort en del andre forbedringer med selve rommet og møblering Lydanlegget er på plass og testet med trådløs teleslynge slik at også de som hører dårlig skal få med seg det som skjer i kirken. Nytt kjøkken er også på plass og tilpassa dagens behov. I tillegg har det foregått en del forbedringer i presterommene. Her er det gjort tilpasninger slik at både organist og prest får bedre arbeidsforhold. Tilpasningene har også gitt bedre arbeidsforhold for kirketjener. På kirkegården har det også skjedd endringer. Kirkegårdsgjerdet er reparert og skåret ned til bare tre bord i høyden. Det er mange som har gitt god tilbakemelding på denne endringen. Nytt gjerde rundt siste del av kirkegården er i skrivende stund under planlegging. Som mange sikkert har fått med seg er kuppelen på gammelkirka blitt ny og taket vaskes og repareres. Her har kommunen virkelig bidratt. Så jobbes det med fortsettelsen. Det er en fase to og en fase tre før jobben med gammelkirka er ferdig. Vi kommer tilbake med opplegg for videre reparasjonsarbeid. Menighetsrådet ønsker også å takke på denne måten. Til våre ansatte som gjør en kjempejobb. Til alle dere som har jobba med kjøkken, bårerom, lydanlegg og kirkegård. Og her takker vi både de med lønn og alle de som har bidratt uten å ta lønn. Vi er skikkelig takknemlige for alt det dere har gjort. Vi ønsker også å takke alle de som har bidratt med penger. Det er et takknemlig menighetsråd som ser hvor stor giverglede som finnes blant kirkebladets lesere. Menighetsrådet har også fått valgt et trosopplæringsutvalg og et diakoniutvalg. Begge jobber med å få i gang aktiviteter til beste for hele menigheten. Vi håper at nye aktiviteter er på plass før vi avslutter året. Det som er på plass er søndagsskolen og formiddagstreffet. Vi viser også til egen oversikt over aktiviteter denne høsten. Også her ønsker vi å takke for alt frivillig arbeid som legges ned. I tillegg har vi en engasjert prest og nå fast organist. Derfor har det i høst vært mange 24 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 godt besøkte gudstjenestesamlinger. Takk til begge to. Håpet er at kirkene skal være til glede for alle her ute og da må vi bare bruke de. Til slutt ønsker vi alle ei riktig god jul og et velsigna nytt år. Takk for gavene! Tusen takk for alle gaver til Kirkebladet. Gavelisten nedenfor er fra perioden 20. juli til 30. september 2010. Tusen takk ! Vesla Ring Nora Therese Helgesen Aud og Jan Andreassen Evy L. Myhr Hansen Tone May Andreassen NN Ingrid Marie Raanes Inger-J Strandbakke Karin og Leif Grønli Solbjørg Arntsen Øyvind Kristoffersen Siv Boifot Bjørnar Søraa Hans J Andreassen Mona M Søraa NN Jan Helberg Thurid E Hokland Mariann Fagervik Sigfrid E. L. Indrestra Eva og Asle Olsen Ole K. Pettersen Kristian F. Raanes R og T. H. Sissel og Kjell Eiterjord Bergljot Karlsen Frida Breivik Agnes W. Marthinsen Inger Hansen 200,00 200,00 200,00 100,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 400,00 250,00 200,00 200,00 100,00 250,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 200,00 200,00 100,00 200,00 200,00 Kirsten Wasshaug Augusta Aldersjøen NN Leif A. Evjen Rune Ellingsen Aud og A Johansen Knut K Endresen Ellinor Jensen Ann-Louise Husby NN Lilly og Henrik Nilsen Åse Fagerslett Johan Meisler Jorun Møller NN Arne Sjursen Tordis Nordsveen Ingrid Fosshaug Einar Adolfsen Roald Breivik Liv Astrid Ellingsen Kjell Helge Holm Borgny og A Bensvik Kari Indset Aud I. K. Rydning NN Oddfrid Mikalsen Sigrund P. Hansen Liv Elovsson NN Oddny Håndstad Henni Røstgård og 200,00 200,00 150,00 150,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 250,00 150,00 201,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 300,00 300,00 100,00 300,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 200,00 200,00 100,00 Roger Jakobsen Turid og K Johansen John E. Torstensen Elsa Johansen Audhild Johansen E og J Andreassen Judith Olsen Jorunn Strømsnes Else Ellingsen Aage Mikalsen Inger Mari Rånes M.B. og T. Adolfsen Astrid og Kjell Hardy Karin B. H Olsen Kåre H. Johansen Liv Bente Antonsen Børge Andreassen Haldis B Stamnes Per M Mikaelsen Kurt Harald jensen Karin Grønli Arne Kjell Olsen Tone M Andreassen Johanne Hansen Gerd og J Borgenvik Margrethe Mørk Ågot Carlsen NN Gudny og A Waler T. og P. Fagertun Astrid Jensen Elsa M. Christensen 250,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 300,00 300,00 300,00 200,00 200,00 100,00 300,00 300,00 300,00 200,00 200,00 200,00 150,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 200,00 150,00 100,00 250,00 25 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Signe J. Gundersen Svanhild M. Berg H og H Arvid Kvalnes NN Ellinor M. Braanås Frank Håkon Fagertun Synnøve Markussen Kirsten Wasshaug A. Svenskerud Audhild Hansen Wenche I. L. Hansen 200,00 200,00 200,00 200,00 150,00 100,00 200,00 200,00 200,00 200,00 150,00 300,00 Ulla Perly Knutsen Harald Nilsen Sverre Raanes Åsny Solli Solveig Sivertsen Ranveig Stålsett Gunhild Eliassen Geir Valle Bodil Krogh Eilertsen Lillian og Harry Hansen Gunnar Næstby 200,00 200,00 200,00 200,00 100,00 100,00 100,00 500,00 300,00 Karin Staurvik 200,00 Anna Midtgaard 200,00 Sara F. Nikolaisen 200,00 Solveig og Otto Bugge 150,00 Lydia Kristiansen 100,00 Gaver for til sammen 24 301,00 Tusen hjertelig takk til alle givere ! 300,00 200,00 Gammelkirka på Nordland I 2009 vedtok kommunestyret i Værøy at kuppelen på gammelkirka skulle repareres. I høst er mesteparten av arbeidet fullført av Absolutt Bygg ved Frank Ramberg. Det viste seg at kuppelen var mer skadet enn først antatt – og arbeidet har derfor tatt noe lenger tid. Nå er imidlertid kuppelen fornyet, taket er vasket, manglende takstein satt på plass og mønekammen skiftet. Det gjenstår noe blybeslag, dekorlister og tjærebreing. Dermed er første del av reparasjonsarbeidet ferdig. Foto: Leif A. Olaussen 26 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Stormen Magne Oftedal —Vikarprest på Værøy Værøy, den vakreste og villeste øya i Lofoten, ble hjemsøkt av en kraftig storm natt til nyttårsdag for to år siden. Det var en av disse kjente polarvindene fra nord som plutselig og delvis uvarslet, kastet seg brølende over øya denne mørkeste dagen i året. Mange på øya gned sine trette øyne etter en urolig våkenatt og myste ut i polarmørket for å se om trær og eiendom var på plass etter nattens herjinger. Litt skader var det på hus og båter, men også denne gangen hadde folk og eiendom ”stått han av”, som vi sier her nord når stormene herjer som verst. Det var for det meste søppeldunkene som måtte unngjelde for uværet. . Stormen hadde ristet mange dunker løs fra hushjørnene og revet de med seg og kastet dem vekk og bort. Mange måtte lete oppe i Marka, hos naboen og ved sjøkanten, for å finne dunkene sine, særlig de frittstående søppeldunker var det herjet stygt med. Dagene før hadde dunkene stått velfylte etter glade juledager. Men nå var mye skrot og rask kastet på havet. Søppelbilen, som tidligere strevde med å få plass til alt søplet fra innbyggerne på øya, gikk roligere dager i møte. Ute ved hytta mi på Kvalnes, helt ute i havgapet, fant jeg flere tomme dunker som lå og skvalpet i fjæresteinene. De tidligere illeluktende søppeldunkene, luktet nå friskt av tang og sjø. De var fullstendig renset og fri for smuss. Jeg tenkte at aldri har disse dunkene vært så rene som etter badet i havet. Alexander Kielland sier om havet ” … uten krav, uten forpliktelser, fritt rent og uforfalsket banker det store hjertet - det siste sunne i en syk verden.” Det er ikke bare om storm-rensede, tomme og godt-luktende søppelspann, jeg vil fortelle om. Det jeg ønsker å si deg med denne historien, er at jeg kjenner til en rensende kraft som er sterkere enn havet! Det har seg slik at Gud ”herjet vilt og intenst med alt vår søppel da han kastet det i sitt ”eget hav” - i ”Nådehavet”. Der ble syndesøppel og syndelukten fjernet for alltid! Dette skjedde da Jesus døde på korset. Jesus bar på sitt legeme alt vårt søppel. ”Guds storm” tok fatt i verdens synd da Han ”kledde” Jesus med våre illeluktende ”plagg”. Fordi Han frivillig gjorde dette, måtte han dø på korset! 27 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Det glade budskap for oss nå, er at ved troen på denne ”Guds storm” kan vi bli gjort Hellige og rene - vasket og badet og ”dynket” med ”godlukt fra ”Nådehavet” allerede nå mens vi lever her på jorden. Det Jesus gjorde på korset, fjernet alt søplet fra livene våre! Han rensket helt opp og tok bort alt. Tiden for ”søppeldunker” er borte. For den som tror, trengs de ikke mer! All synd, for et helt liv, er fjernet for alltid. ”Stormen” fra Gud, fjernet alt! Når du får troens kraft og det får alle som ønsker det, så hjemsøker også ”Stormen” deg. Den fjernet all din synd fra ”ditt hus” for alltid! I ”ditt hus” trengs det for fremtiden ikke flere søppeldunker! Der hvor troen er, er synden fjernet. Hele livsløpets synder for et menneske er borte en gang for alltid! Alt vårt oppsamlede søppel ble festet til Jesus. Det ble ”naglet” fast til Korset. Han bar alt ditt opp på ”lidelsens tre” og fjernet ”smusset” ditt for alltid. Ved troen er du ikke bare blitt en tømt søppelbøtte. Det lukter også godt av deg og du får leve med en ”smilende og fornøyd Gud”, nå i livet og i evigheten. – Fordi det illeluktende ved deg er fjernet – syndene dine er tatt bort, har denne tilstanden inntrådt i ditt liv – og den er evig! En evig takk stiger opp til Gud fra mitt hjerte for frelsesverket som Gud gjorde! ”Guds storm på Korset” tok alt! 28 MINNEORD Agnar Mathisen Agnar ble født 3. juli 1936 av Helene Håndstad og Hagen Mathisen. På farsside hadde han fire søsken og på morssiden hadde han to. Agnar vokste opp i Kvalneset hos sin bestemor Jensine Håntad som han kalte for mamma. Han fikk et godt forhold til sine onkler og et spesielt nært for til Jens. Jens betraktet AGNAR som sin egen sønn. Også i sitt voksne liv betydde Ingeborg og Jens og barna og Lillian og Olaug mye ham. Da Agnar var omring 8 år gamle ble Dick også en del av familien til Jensine. Dick vart som en bror ham.. Dette til tiltross for at Jensies var enke og selv hadde en står barneflokk. Selv om det til tider var harde kår, sa Jensine alltid at ”det blir nok ei rå”. Og det ble det. Agnar så kom alltid tilbake til at han hadde hatt en fantastisk fin oppvekst i Kvalneset. Etter endt skolegang som 14-åring be- Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 gynte han i full arbeid som egner hos sine onkler. På 16-årsdagen fikk han sitt første pass i Narvik og mønstret samme dag på som sjømann. Han tilbraket omkring 5 til sjøs. Ute på havet ble Agnar alvor syk og ble innlagt på et sykehus i Manila på Filippinene. Der oppholdt han seg en månenes tid som også innbefattet jul og nyttår. Under dette oppholdet fikk han besøk av stredets sjømannsprest og samtalene dem i mellom førte til at Agnar gav livet sitt til Gud. Under tiden som sjømann hadde kontakten med Rutt oppstått. Rutt hadde satt som betingelse at han måtte bli en kristen før de innledet en nærmere kjærlighetsforhold. Og nå når dette var på plass i Agnars liv, var veien dermed klar for å inngå giftemål. I april 1960 kom deres første sønn Roy til verden. De stiftet sitt bo på loftet hos Nora og Adolf Torstensen. Agnar fikk tomt av sin far Hagen og bygde husets deres på Sørland. Der skapte de to en trygt og godt hjem for familien. Hjemmet var preget av stor gjestfrihet og det var mange som fikk erfare den. Arne, deres yngste sønn, kom til verden i 1965. Agnar mistet sin kjære Rutt i 1997. Sammen fikk de mange gode år. De var begge sterkt engasjert i menighetslivet på Sion. Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Agnar fikk en fantastisk flott svigerdatter i ho Vivi-Ann. Han regnet henne som sin egen datter. Han fikk et nær forhold til henne og gikk ofte til henne med både gleder og sorger. Agnar var også så heldig å få bli bestefar til Kaja, Lena, Sara og Oskar. Og oldefar til lille Mina. En av han største gleder var å være sammen med dem. Agnar viste også stor omsorg for dem og de stod han meget nært. Agnar bodde nesten hele sitt liv på Værøy bortsett fra en kort periode hvor han tok seg arbeide på en betongfabrikk i Hokksund. Men Agnar lengte veldig hjem. Vel hjemme startet han opp som formann på fiskebruket til Cato Fagertun på Holmen. Etter brannen på Holmen i 1968 arbeidet han omkring to hos Bjørvin Staff som gravemaskinkjører. Han fikk deretter tilbud om bestyrerjobben på Værøy Fiskersamvirkelag – bedre kjent som Samkjøpet. Han takket ja til jobben og drev bedriften 9 år. I 1979 fikk Agnar tilbud av sin far om å kjøpe fiskebruket på Langodden. Han takket ja til det og drev bruket resten av sin yrkesaktive tid. Langodden var livet for Agnar og selv om han formelt var ute av driftet var han levende opptatt av livet på brygga til sine siste dager. Han tilbrakte mye av sin pensjonisttilværelse der sammen med arbeiderne og de mange fiskerne som hadde sin leveranse der. 29 Han storkoste der og var levende opptatt av alt som angikk fiskeriene. Etter at Agnar ble enkemann tilbrake han mye til sammen sin nære familie. Man tross dette uttrykte han ofte at han var ensom. Denne ensomheten følte han på helt til den dagen Anne Lise kom inn i hans liv. Dette skjedde for nokså nøyaktig seks års siden. Anne Lises barn og barnbarn ble fra da var en del av hans liv og gav han også stor glede. Anne Lise betydde alt for ham og Agnar elsket henne av hele sitt hjerte. Anne Lise og Agnar fikk gode og rike år sammen, noe som han ofte gav uttrykke for. Agnars store smerte var ikke døden, men at han måtte forlate sin kjære Anne Lise. Vi lyser fred over Agnas minne. Innleveringsfrist Neste utgave av ”Kirkeblad for Værøy og Røst” kommer til påske 2011. Innleveringsfristen for takk, minneord og annet til bladet er derfor 20. februar 2011. 30 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 med meg og Julian på festen som våre barn, svigerbarn og barnebarn, hadde ordnet så fint til. Så en ekstra stor takk til familien. Hilsen Nelly Nilsen Takk Jeg og mine brødre takker så mye for all blomster til vår kjære pappa Vik Sørensens begravelse. Vi takker så mye for at dere var med på å følge pappa til hans siste hvilested. Jeg vil også takke mine arbeidskollegaer på sykehjemmet, i barnehagen og flere andre for all støtte og trøst etter at pappa døde så brått i Spania.Tusen takk! Dere har vært en stor hjelp for meg i sorgen. Hilsen Rita Sørensen Takk Takk for all oppmerksomhet og hjelp da jeg feiret 70-årsdagen min! Takk for blomster og andre gaver, takk for kaker og for sang og musikk. Takk til alle som deltok og gjorde dagen så minnerik og hyggelig! Turhild. Takk Hjertelig takk til alle som husket meg på min 80 års dag med blomster, gaver og telefoner. En spesiell takk til alle som kom og feiret Takk Ønsker på denne måten å få takke alle som sendte meg hilsener og gratulasjoner på min 70 årsdag Tusen takk til alle. Hilsen Arild Takk Hjertelig takk til alle som husket meg på min 85 årsdag. En spesiell takk til de som kom og feiret dagen sammen med meg. Takk også til Eva, Liv, Rigmor, Rolf og Lise. Og en kjempestor takk til Liv og Arild. Takk for at dere er de dere er. Mona Skavhaug Takk Takk for vennlig deltagelse i anledning Jan Olsen`s bortgang. Hilsen familien. Takk Hjertelig takk for all omtanke, blomster og hilsener ved Agnar Mathisens bortgang. Familien ønsker også å gi en varm takk til betjening og personale ved Værøy Sykehjem og Hjerteavdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø. Roy, Arne med familie, Anne-Lise med familie 31 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Takk Vi takker for all vennlig omtanke, hilsninger med blomster og pengegaver til Røst Helsesenter ved vår kjære Paul´s bortgang. Takk til alle som besøkte han både i Oslo og hjemme mens han var syk. Det satte han og vi stor pris på. En spesiell takk til dr. Broch og hans hjelpere som var enestående i ei tung tid. Vi savner deg. Hilsen Inger Rånes, Harald m/fam. Mariann m(fam. Arbjørn m/fam. Unni m/fam. Ann Berit m/fam KIRKEBLADET FOR VæRøy OG RøST REDAKTøRER: Dag Sørli 8063 Værøy Tel: 760 95 240 e-mail adresse: [email protected] Tove Andreassen 8064 Røst e-mail adresse: [email protected] Trykk: NR 1 Arktrykk A/S Mysen Bankgiro: 4509 23 32350 Til deg! Ved nyttårstid går ”Kirkeblad for Værøy og Røst” inn i sitt 55 år. Gjennom årene har bladet forandret seg en del. Men noe er som før. Kirkebladet er bindeleddet mellom øyene og utflyttede øyværinger. Bladet sendes derfor til 668 adresserte mottakere i inn og utland – og til samtlige husstander på Værøy og Røst. Dessuten har bladet i alle 54 år vært finansiert av gaver fra leserne. Det er enestående å oppleve den store givergleden som sikrer bladet eksistens! Kirkebladet har også en hjemmeside – www.kirkeblad.no – Her blir bladet automatisk lagt ut når det er ferdig på trykkeriet – og her kan du lese de siste årgangene – i tillegg til litt av hvert annet. Redaksjonen vil gjerne komme i kontakt med deg. Vi vil gjerne høre din mening om bladet, men ikke minst vil vi like å høre din fortelling. Du er alltid velkommen til å ta kontakt med reaksjonen enten på Værøy eller Røst om du har noe på hjertet. Redaksjonen 32 Kirkebladet for Værøy og Røst nr. 4 2010 Værøy: Døpt: Hedda Madelen Refsvik Ramberg Født: 16.10.2009 Døpt: 18.09.2010 Aleksandra Mari Olsen Skifjord Født: 17.05.2010 Døpt: 19.09.2010 Nathaniel Kristensen Kvalnes Født: 09.07.2010 Døpt: 10.10.2010 Robert Einar Eikseth Født: Døpt: Liam Eikseth Født: Døpt: 12.03.2004 23.10.2010 Død: Jan Olsen Født: Død: 14.02.1940 09.08.2010 Julie Elise Marthinussen Født: Død: 13.02.1930 30.08.2010 Vi ønsker dere alle en trivelig advent, en god jul og et spennende nytt år! Redaksjonen 30.12.2009 23.10.2010 Forsidebildet: Værøy havn sett fra en noe uvant vinkel. Fotograf er Leif Arne Olausssen.
© Copyright 2024