1. No category

Leseforståelse START Lærerens bok
Leseforståelse START er en bok i serien Leseforståelse som dekker 1.–7.trinn.
Leseforståelse START er en bok med korte tekster og tilhørende arbeidsoppgaver av ulik
vanskegrad for elever som er på ulike nivåer i den helt begynnende leseopplæringen. Tekstene
er hentet fra barnas egen hverdag og er skrevet i et enkelt språk. Illustrasjonene utfyller
teksten og hjelper barna med å utnytte sin førforståelse. Nivådelingene på oppgavene gjør at
denne boka passer for sammensatte elevgrupper der ulike lese- og skriveferdigheter er
representert.
Leseforståelse START inneholder 22 oppslag som hver består av en tekst med tilhørende
oppgaver. Hvert oppslag innledes med spørsmål som er knyttet til teksten og illustrasjonen.
Disse spørsmålene, i tillegg til tipsene som står i lærerveiledningen, egner seg godt som et
utgangspunkt for felles samtale og refleksjon før elevene arbeider med oppslaget. Oppgavene
som hører til teksten tar utgangspunkt i ulike aspekter ved leseforståelse. Elevene finner
svarene direkte i teksten, ved å trekke enkle slutninger ut fra det de har lest og ved å lete i
illustrasjonene.
Leseforståelse START gir også elevene inspirasjon til tekstskaping. Hvert oppslag har enkle
skrive- og tegneoppgaver knyttet til det aktuelle temaet og teksten. Disse oppgavene gjør
elevene i en egen skrivebok.
Denne veiledningen gir forslag til arbeidsmåter. I tillegg inneholder den en enkel fasit til Boppgavene. Noen av spørsmålene kan oppfattes ulikt og derfor få ulike svar.
Gi mitt barn lesehunger,
det ber jeg om med brennende hjerte,
for jeg vil så gjerne
at mitt barn skal få i sin hånd
nøkkelen til eventyrlandet,
der det kan finne de vakreste
av alle gleder.
Astrid Lindgren
Ideer til arbeidsmåter
Hvert oppslag innledes med at dere har en felles samtale og refleksjon rundt temaet for
oppslaget, de innledende spørsmålene og illustrasjonene. Illustrasjonene er en viktig del av
hvert oppslag og både utfyller og understreker det som står i teksten. Når elevene aktiviserer
førforståelsen, vil de også ha et bedre utgangspunkt for å forstå teksten. I veiledningen til
hvert oppslag er det foreslått flere innledende spørsmål og dessuten utvalgte ord og begreper
knyttet til tekst og illustrasjon, som det kan være en fordel å ha snakket om før elevene leser
teksten.
Elevene kan lese teksten alene eller i gruppe som medlesing eller veiledet lesing, alt ut i fra
elevenes stadier i leseutviklingen og formålet med lesingen. Teksten bør leses flere ganger, fra
den første avkoding til forståelse for innhold.
1
Når barna skal begynne med de skriftlige oppgavene, er det naturlig å begynne med Aoppgavene som har minst tekst. Barna setter strek til riktig tegning. For noen vil det være nok
å gjøre A-oppgavene i første omgang og ta B-oppgavene etter en ny gjennomlesing av teksten.
På B-oppgavene settes det strek fra setningene til JA eller NEI. Her vil elevene i noen tilfeller
svare ulikt, ut fra tolkning av illustrasjoner og begreper mm.
C-oppgavene gjøres i egen bok. C-oppgavene har direkte tilknytning til teksten og fra temaet
for teksten. I mange tilfeller kan deler av teksten i oppslaget fungere som eksempeltekst for
barnas egen skriving.
Det er viktig at elevene får tilbakemelding på det de har gjort, og en felles gjennomgang etter
avsluttet arbeid vil være nyttig. Dette kan gjøres både i små grupper og i hele elevgruppa.
1 Is (s. 4–5)
Ord å snakke om:
stor, liten, smak.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hva mener vi med stor? Hva mener vi med liten? Vil en stor is virke stor for alle? Hva tror du vil
skje med isen med alle kulene? Beskriv hver is du ser på oppslaget. Hvilken har du mest lyst på?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 JA
4 JA
5 JA
6 JA
(B-oppgavene vil nok vise ulike svar, ettersom det vil være ulik oppfatning av stor og liten
mm.)
2
2 Lese (s. 6–7)
Ord å snakke om:
lese, Tass, leke, under, oppi, bok, tegneserie, avis, blad.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvem ser du på tegningen? Hva betyr det å kunne lese? Hvem av de du ser på tegningen, tror
du kan lese? Hva leser de? Hvem kan lære å lese? Hvorfor trenger vi å kunne lese? Hva er fint
med å kunne lese?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 NEI
4 JA
5 JA
6 NEI
3 Mål? (s. 8–9)
Ord å snakke om:
mål, skåre, sparke, ball
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvem får mål, tror du? Hva gjør Pus? Hvorfor har Mus eget mål? Hvem tror du får flest mål?
Hvordan kan man spille fotball når man er så få? Hva liker du å gjøre med ball?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 NEI
4 NEI
5 NEI
6 JA
3
4 Lete (s. 10–11)
Ord å snakke om:
lete, gjemsel, rope, middag, under, over, inni, hundehus, epletre
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvorfor sitter jenta i treet, tror du? Hva tror du hun tenker? Hvorfor leter de voksne etter
henne? Leker de gjemsel, eller kan det være noe annet? Synes du de er gode til å lete? Hvilke
gjemmesteder liker du best? Hvilken årstid er dette? Hvordan kan vi vite det?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 NEI
4 NEI
5 JA
5 Karneval (s. 12–13)
Ord å snakke om:
karneval, tiger, kriger, kake, tyv, utkledning, kostyme, liste seg
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvilke ulike kostymer ser du? Hva skjer med kaken? Hvem av barna på bildet tror du kan hjelpe
til med å få tilbake kaken? Er det en ordentlig tyv, tror du? Se på neste side. Hva ser ut til å se
med kaken? Hva tror du skjer videre?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 JA/NEI
3 JA
4 NEI
5 JA
(B-oppgavene vil nok vise ulike svar, ettersom det vil være ulik tolkning.)
4
6 Er det sant? (s. 14–15)
Ord å snakke om:
måne, heks, kost, ost, tall, ball, sko, åtte, sol, løve, strand, båt.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hva ser du på tegningen, som ikke er vanlig i virkeligheten? Hvorfor har ikke Ola på seg
redningsvest? Hva har Ola tegnet i sanden? Hvor skal heksa, tror du? Kan vi se både sola og
månen på himmelen på likt? Er de alltid samme sted? Hvorfor ikke? Hva er månen laget av?
Hva får månen til å lyse? Hva liker du å gjøre på stranda?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 JA
4 NEI
5 JA / NEI
6 NEI (dvs. i virkeligheten)
7 Skatten (s. 16–17)
Ord å snakke om:
skatt, kart, lykt, spade, grave, skrin, hull, gull, sjørøver.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvordan vet vi at gutten heter Ben? Hva gjør Ben før han går ut? Hva tar han med seg ut? Når
på døgnet er det? Hva tror du han finner? Er dette fantasi eller virkelighet, tror du? Kanskje
Ben har bursdag, og de voksne overrasker ham? Eller er det en lek? Eller kanskje Ben
drømmer? Hva ville du gjort hvis du fant et skattekart?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 JA
4 JA
5 JA
6 NEI
5
8 Elle Melle (s. 18–19)
Ord å snakke om:
telle, spille, ring, ingenting, kuleramme, kort, tenke, rime, elle.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hva gjør de fire barna? Hva tror du jenta med den røde buksa tenker på? Hva liker du å holde
på med når du er inne? Hva betyr det at ord rimer? Kan du ord som rimer på f.eks. lese? Telle?
Spille?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 NEI
4 NEI
5 JA
6 JA
9 Vann blir til is (s. 20–21)
Ord å snakke om:
vann, is, fryse, smelte, sommer, vinter, skøyter, bade.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Ordet is kan bety forskjellig – hva kan det bety? Hvordan kan vann bli til is? Blir alt vannet som
er ute til is om vinteren? Hvordan kan vi få vann til å bli til is inne? Hva kan vi gjøre ute på isen?
Hva er under isen? Hva skjer om isen om våren? Finnes det is ute i naturen som aldri smelter?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 JA
4 NEI
5 JA
6
10 Jeg kan (s. 22–23)
Ord å snakke om:
bære, kose, vente på tur, mur, ri, ku, snegle, sneglehus, balansere, lasso, cowboy, øve.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvilke dyr kan du se på tegningen? Hva gjør de ulike barna? Når er det nødvendig å vente på
tur? Hva må man gjøre for å for eksempel lære seg å balansere eller kaste med lasso? Hva
pleier du å øve deg på? Hva har du lyst til å lære deg?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA/NEI
3 JA
4 JA/NEI
5 NEI
11 Verdensrom (s. 24–25)
Ord å snakke om:
verdensrom, planet, komet, Mars, Merkur, Jupiter, Mars, Saturn, Uranus, Neptun, Jorda
(Tellus)
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvor stort er verdensrommet? Hvilke planeter har du hørt om? Kan vi se planetene? Hvordan
beveger de seg? Tror du det bor noen på andre planeter? Hvorfor drar vi ikke på ferie til andre
planeter? Hva er en komet? Hva er en stjerne? Finnes det flere soler og måner?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 JA
3 NEI
4 JA
5 JA
6 JA
7
12 Uvær (s. 26–27)
Ord å snakke om:
uvær, regn, torden, lyn, lynnedslag, skummelt, spennende.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hva tror du barna i senga tenker? Hva tror du mamma tenker? Når på døgnet er det? Hvilke
lyder hører de? Hva kan mamma gjøre hvis barna er redde for tordenvær? Synes du tordenvær
er skummelt? Hva er lurt å gjøre når det tordner? Når på året er det mest torden? Hvilke andre
typer uvær kan vi ha?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 JA
3 NEI
4 JA
5 NEI
6 JA
13 Tante (s. 28–29)
Ord å snakke om:
tante, danse, sy, løpe, miste tenner, symaskin, nål, tråd, veske, musikk.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvem ser ut til å ha på musikk? Hvem har det travelt? Hvor skal hun, tror du? Hvem er glad?
Pleier voksne å bli glade når de mister en tann? Kommer tannfeen til de voksne? Hvem bruker
nål og tråd? Hva skal hun sy, tror du? Hva betyr det å rime? Kan du ord som rimer på sy?
Tanna? Frans?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 NEI
4 JA
5 JA
14 Fisketur (s. 30–31)
Ord å snakke om:
8
fiske, fisketur, krok, fiskestang, trompet, alfabet, lesebok, manet, brygge.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Bo fisker, hva er uvanlig med fisketuren hans? Hva pleier man å fiske? Hva trenger man for å
fiske? Hvorfor kan det være ting i vannet som egentlig ikke skal være der? Hva tror du Bo synes
om alt han får på kroken?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA/NEI
2 JA
3 NEI
4 JA /NEI
5 NEI
6 JA /NEI
15 Flaskepost (s.32–33)
Ord å snakke om:
flaske, post, flaskepost, brev, skrive, sende, blyant, papir, fiske, leke, fotball.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Har du fått brev noen gang eller skrevet et brev? Hvorfor skriver man brev? Hva trenger du for
å skrive et brev? Hvordan pleier man å sende et brev? Hva må man skrive utenpå konvolutten?
Hvorfor skriver man ingen adresse på en flaskepost? Hvorfor trenger men ikke postbud for å
sende flaskepost? Hvorfor skriver Bo flaskepost, tror du? Hva håper han på? Hva ville du gjort,
hvis du fant flaskepost?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 JA
4 NEI
5 JA
6 NEI
9
16 Et grantre (s. 34–35)
Ord å snakke om:
grantre, juletre, skog, ekorn, øks, ski.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende være
aktuelle:
Hvorfor har Johan en øks i sekken? Hva tenker Johan, tror du? Hvor stort må et tre være for å
bli juletre? Kan alle tresorter bli juletre? Har alle juletre i julen? Hvorfor har noen juletre? Hva
gjør man med et juletre? Hva skjer med juletreet når jula er over? Hva annet kan vi bruke trær
til, enn å ha dem som juletrær?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 JA
4 JA
5 NEI
6 JA
17 Bursdag (s. 36–37)
Ord å snakke om:
Bursdag, kake, lys, tiger, katt, feire, ballonger, fest, bur, krone, gave, papir.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hvem er Lena og hvem er Beste, tror du? Hvorfor har Beste fått flest lys på kaken? Hva er ellers
forskjell på kakene? Hvorfor ligger det en sløyfe på gulvet? Hva har de fått i gave?
Hva ser leketigeren ut som den tenker? Hvorfor er det et bur på gulvet?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 NEI
4 NEI
5 NEI
6 JA
10
18 Vulkan (s. 38–39)
Ord å snakke om:
vulkan, Vesuv, lava, ild, varme, utbrudd, naturkrefter.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hva betyr det at en vulkan sover? Hva tror du er inne i en vulkan? Hva skjer når en vulkan
våkner og det blir vulkanutbrudd? Hva tror du menneskene som bor i nærheten av en vulkan,
gjør hvis en vulkan våkner? Hvilket land ligger Vesuv i, tror du? Er det vulkaner i Norge?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 JA
4 JA
5 JA
6 NEI
19 Kanter (s. 40–41)
Ord å snakke om:
kant, mangekant, trekant, firkant, femkant, side, hjørne, flate, figur.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hva er en kant? Ser du noe rundt deg inne som er mangekanter? Hva er det vi pleier å se ute,
som er mangekantet? En mangekanter har rette sider, hva betyr det? Fins en enkant? Hvorfor
finnes ikke det?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 NEI
4 JA
5 JA
6 NEI
20 Haren (s. 42–43)
Ord å snakke om:
natur, pels, sommerpels, vinterpels, ører, løpe, hoppe.
11
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hvorfor ser haren ulik ut på de to tegningene? Hvorfor skifter haren fargen på pelsen? Hvem er
harens fiender? Hvorfor sitter haren stille med ørene rett opp, tror du? Hvordan beveger haren
seg? Hvordan ser harespor ut? En hare er en gnager, hva betyr det? Hva er forskjell på hare og
kanin? Har du sett en hare noen gang? Er det sant at det finnes påskeharer som legger egg?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 NEI
2 JA
3 NEI
4 JA
5 NEI
6 JA
21 Ønske (s. 44–45)
Ord å snakke om:
ønske, ønskeliste, hest, hund, gullfisk, gullfiskbolle, kjæredyr.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hva tenker mamma på? Hva tenker pappa på? Hvilket dyr ser det ut til at Kim får? Hvorfor får
han ikke hest eller hund, tror du? Hvilket av dyrene du ser er det ikke så vanlig å ha inne i
huset? (Hvorfor kunne Pippi ha hest inne, tror du?) Hva kan være grunnen til at ikke alle kan ha
hund? Hvilket dyr kunne du tenkt deg å ha?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 NEI
4 NEI
5 JA
6 NEI
22 Bjørn (s. 46–47)
Ord å snakke om:
kosedyr, lege, blåbær, hi, seng, syk, mage, mageknip, stetoskop.
Som et tillegg eller en utdyping av de spørsmålene som innleder oppslaget, kan følgende også
være aktuelle:
Hvor er dette? Hvorfor står det blåbær på gulvet? Hva tror du feiler bjørnen? Hvordan blir den
undersøkt? Hva har gutten rundt halsen? Er han en lege på ordentlig? Hvilke andre kosedyr har
12
han? Hva ser det ut som han ellers liker å leke? Hvem tror du spiser opp blåbærene?
Fasit
A (strek til riktig tegning)
B
1 JA
2 NEI
3 NEI
4 JA
5 JA
6 JA/NEI
13