1. No category

- .. --- -................ "". o
Nils Juelsgb.49 IV
O s l o Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
-;:.;.
'.-
OG
Nr. 30 . 5. årg.
Lørdag 8. September 1956
Løssalg 50 øre
Hafskjold avløst av Utheim Det menneskesyn, som vinner
de Suei'- og den
farvede folk, vil vinne fremtiden POlit~e~e p.b:~grunn
lFoTibundet holdt møt,e -
•
I
O
Etvektigt innlegg
Europadebatten
Forfatteren forstander Paul
Noe lignende kan vi iaktta
med mang,e av færingenes bes'tlrepel:s,er. Man lmnne godt
ha vi-st det st.orsinn >fra den
danske regjerings side, 'at
man hadde latt. den ene av de
16repr'es.enlant,etr, som [folketinglet sender til «Nordisk
Råd», være 'en færing. Færingene hwr dog, to repres,entantier i ting:et. Og denne gestus
hadde Ibetydden g'od mulighet !f.or FæirØene 'til å k,omme
«til lå If,f tanken om Norden i ,et positivi forlhold til den
uitdYlpet pg dem:liest E'l~,opa­ nordiske tanke.
tank,en».
~,
Euro
patanken.
En avgrunnene til, 31t det
Engberg har i .4.benrå Rotaryklubb holdt et foredrag
om Norden og Europa, hvis
hovedtanker vi her bringer
i samm~nlrengt form,
Engbergs tanker om denne
sterkt ,aktuelle sak er verdifulle., fordi han utvetydig
fremhever åndens gjerning.
hvor ellers kropp, tall og
dollar$ pleier å veie mest.
«Vi tre n g,er» , S31 Englberg,
SN
Oslo OIlllsdJag den 29. laugust.
Cå. 150 ,alV Forlhunde:ts medlemmer mØUe.
iEttemt s,tyflet hadde avgitt
sin årslberetning, og ,en ,r'ekke
akiflIie!Ue 1S1P1ØI'SIIDiål - hl. la.
«avisis,akieu» - var Iblitt drØftet, fOI'ettok,.es valg på medl,emmer ,av styret ist'edetfor
de &omi;ilfø1ge vedltelkltlene
skulle Itre ulf:.
Forbundets' Iformann ,sitden
1952 •. ' bonde Anders Halfskj'ø1d og; v,a,raf'Ormannen,
Ibonde ,Tore BergSit~l. )hadde
,beggie frasagt seg gjenvalg til
di'ss,e VleIW, meJl etter ialtlrike
thellivend.e'1~,ererklærte 'sleg vlilligleHI å bli stående som medL
lemmer av styr'et.
Y,al'giene fikk rØlgendte utvaJg:
F,ormaIlll1J: nonde iEysitein
Utlheilm, LØ g~rdpr. SteinkJer.
YaJraformann: n;isponen;t
Sigurd Albus:da'l, Oslo.
IStylæmedle:mmer forØvrig:
Anders< Half,skjold, Gmtk
gård, Lier.
Varamann: Jon Ska,tvold,
Skatval.
Anders Sl<JOgs,tad, Spongdal,
pr. Tr,omllieim. ,,Vanlimann:
Ingle Dethlie, Oppdal.
Erll~ng Kvadsih.leim, Stavanger. Va<r31mann: Jørgen Bakke, Mytslen.
J,oIhan Fineide, FinneidIfjord. VaT'amann: O. J. Lie,
Romedal.
Thorallf GjØ1berg, Rygg,e.
VaTia/mlallllll,: Ing v. Ta ngJeland,
Eidsberg.
Gjenstående medlemmer:
1Iore B:e,rgs;tøJ, Stra;umen i
Nm'le. Var,all1l!ann: R. Gj,ess,ing,
'Drnmmen.
Arthur Lodding, KlØfta.
er så svært lå I~å Norg,e med i
et virkeHg nor,disk og europeisk f'e1Iessk ap er, alt N org'e
har opplevd unionsaken, dels
i 'for.enmg med Danmark 'Og
sen~emed S~erig!e. iDer sitte,r nOMmennenes vegring
ved ,i å være med mobiv,er alV
f'Ø1el:sle!SlmJe:siSig kilU'aklter. Di,ss,e motiver må man regne
med Som en realit,el, 'Også
nær de grk seg f.or OSiS merklelig,e ufsI.ag. som nær Norge Ifol'kJaster deli sprog. som
BjØrnson og IIbsen skrev sine
verke'r på, og velg,er de,res
eg,et noliske 'spr'Og.. Dette err i
l
Bonde Eystein Utheim! Vdt
nye formann! er 63 dr (f, 8.
11.93), og eier av gården LØ i
Sparbu, som han overtok etter sin far i 1919. Etter realskole ttok han 1915 eksamen
formann for styret i det landskjente Steinkjer Meieri og sto
også for gjenoppbygningen eiiel' Ødeleggelsene i Steinkjer
1940. Videre hall han bl. a.
vært mangeårig formann for
ved Steinkjer skogskole og styret i Sparebanken i Sparbu (1928-45 j. Er gift og har ',~irk,C']jg«:>'I'en N orges m~He å
ble agronom fra Mære 1917. to barn. Da krigen var slutt finne ,s,e.g s~lv på. En parallell
.~1 edlem
av herredstyret
· f
ble Uth eIm
or Sl·tt oPPOf ren- ser VI l F1l1nland, hvor del
·d
f
Sparbu 1926, ordfØrer 1929 d e ar bel e or f o Ik og sam- svensk,e .mer og mer ftOrken-31, og fra 1937, var dertil fund meget ille belØnnet, han I ges otg :spr.o og Sleder, 'bortsett
1
tV'rl'.)
X 1.ol1lrh:!,
no. nrt ,n n,Orn lr,,,cofl.
net er ikke nok .å være nasjonal. NasjonallfØlelsen må
gJenomkeng.es av noe sltØrr,e,
noe Jeg her vil kalle det univ,erstel,le.
M.indI1et,aHente Ihar Ibidratt
Hl å få ,oss til å vise frisinn.
Vi. bØrtakk,e for, at ,der finnes 'et mI1ndr,etal:1 li SØndetrjylland. På lignende måte
fo'rlholder det ,sieg m,ed FærØene, liksom Finnland også
bØr vær,e takknemlig Ifor sitt
sVien!ske mindætall. G}ennom
disse mindretall har v,ien god
sjang,sle !flOr å «.oppdras» til
å vi's,e sItorsinn.
Den dag vil ,vær,e en gl,edelig dag, hvor det går opp !for
ty,skemgjeringer i Bon.n og
navnIig K,ieI, at man fbØ'r tak,kp fnrJ'l. hil ,P.t I(lnn"k minrlrp.-
avl:andegrensene, den katolsk,e kirke. f. eks.. , 'lhvis makt
var av åndelig, men også av
politisk og [Økonomisk kark,ter.
Med r,enaissansen kom tanken 'Om s,tat.enes uavhengigheil:.
MacJhiavelli's «Fyrten» er ett
akkompagnement til suver,eni,tetslanken.
Suveren:iteltstanken a;vlede
stormaktstanken,
s'Om så
igj,enavfØdte Europatainken.
,Europtanken IbI,e en yndlingside for både, Napoleon .og
Hitler. Denne form Ifor Eur.opaJta!llk,e !fY,1ler. oss, 'mecll avsky.
På kuns'tens .område grep
renais:sansen . tilbake til Grekenland, men på statens omrll.de var det romerrik.el, som
ble forlbilde renaissansen.
IDe ito særpregede Ihistodkere, Gr'UllrUvig og T10ynibee
betrakter Ibegge romerriket
med stor forak't.
Toynlhee kal1er romerriket
!for et oppynt,et lik, i ien kalket
Nå,r man !fra tysk side erklærer, at en fbeV'egelse som
den der lfinner sted i Sydslesvig, strider mot Europatanken, så svarer vi, at ihvis Eu'ropatanken går ut på, ,at de
enkelt(~ mindr,etal~kal knu··
ses for å g'å 'opp i en stor hel!het. eventuelt med fenes
sprog, så må vi ta skarp avsta:nd, jfr. de lfortaIer,e for
I forbindelse med opprettelsen au en «Nasjonal
Frigjøringsarme»
i Egypt ble det avfyrt
fire <<.~ymbolske skudd»:
Ett fal' imperialismen,
ett for Israel, ett for England, og ett for Frrmkrike. Egypts fire hovedfiender».
De hese krigsr10p som fulgte
på Egypts nasjonalisering av /
Suezkanalen avslØrte på nytt
den gamle imperialismens Isanne ansikt og vakte forferdelse
i store deler av verden -,ogSå
blant EnglandS prøqede venner.
Ifølge britisk-franske anklager
var ,statsminister Abdul Gama~
Nasser med ett blitt en ,slags «Hitler-trussel» mot verderrslrfreden
og verdensdemokratiet.
Hva var egentlig skjedd?
Det [Samme som er /hendt i
andre land etter krigen, selv i
Storbritannia: at staten nasjonaliserer privat eiendom mot innløsning av aksjene til gjeldende
kurs. Samtidig fortsatte trafikken gjennom Suezkanalen uhindret, ja den egyptiske regjering
opphevet til Og med de i åtte år
anvendte restriksjoner overfor
skip som fører varer til og fra
Israel.
Etter den fØrste voldsomme
reaksjon i pressen er det imidlertid blitt innrømmet at der ikke
er noe folkerettslig gl~unnlag for
en militær aksjon mot Egypt og
således heller ikke for økonomiske sanksjoner gjennom FN. Nasjomiliseringen er ikke rettsstridig. Kanalselskapet har nemlig
\
\,
~"t>-
-
- ---- -,
• •4._._1111_ _ _1IIIIIiIIIII1IIJI.1II.1III!1.1IIl.i!f!I,,~.1II!'!iI!I'iII!.lIIl. III!
...!!II!L.III1lIIi2.. P!IIIII!l11I_iIIiIIVl_.~l'Ølii"'."'III!i""'
_ _...
_ . . . Ise
motiver rna ma,n regne
Kv a:d!slhdm , Stavan- 1
med som ,en re.aUtet, også
ger. Varamann: Jørgen HakBonde Eystein Utheim, vdr formann for styret i det landsnår -de ~k' s,eg for QStS merke, My!s,en.
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
nye formann, er 63 dr (f. 8. kjente Steinkjer Meieri og sto
k'eHg,e utsliaJg, som nåif NQrJ.oihan Fineide, F!inneid11.93), og eier av gården LØ i også for gjenoppbygningen etge fork,asler det: Isprog.. som
IfjiOrd. VaTamann: O. J. Lie,
Sparbu, som han overtok et- ler Ødeleggelsene i Steinkjer
BjØI1J1,SOn
og Ilbsen skrev sine
RiOmedal.
ter sin far i 1919. Etter real- 1940. Videre han han bl. a.
verke'r på, og velg,er ,deres
Thorallf GjØlberg, Rygge.
skole 'tok han 1915 eksamen vært mangeårig formann for eg,et norsJt 'sprog. Dekte er i
VaTl3lm\a\l1\l1I: lngv. TangJeland,
ved Steinkjer skogskole og styret i Sparebanken i Spar- \'irkeligIPlt"en Norges måte å
Ei ds'ber'g,
bu (1928-45 j. Er gift og har
ble agronom fra Mære 1917.
finne seg selv på. En parallell
Gjenstående medlemmer:
to barn. Da krigen var slutt
1I0re B:e<rgstØI, Stra;umen i Medlem av lzerredstyret
ser vi ,i Finnland, hvor del
ble Utheim for sitt oppofrenNOTe. Va1l'rumann: R. Gj,ess,ing, Sparbu 1926, ordfØrer 1929
sv,ensk,e mer og mer for!tr,ende arbeide for folk og samnrommen..
ges og ISiprog og sleder, !borlseU
-31, og fra 1937, var dertil fund meget ille belØnnet, han
Arlhm Lodding, KlØfta.
fra AJ.andsØene og nOM k)'lstlVaramann: Fru BergH'ot ordfØrer under okkupasjons- fikk nemlig 4 års stratfarstrekninger langs den botniSæt!hJer, Oslo.
årene. Var i mange år en me- beide og en inndragning på s.ke bukt, !blir helt finskrpr'el, millioner kroner. Det siste glet. Denne Ifo['norsknin.g og
J. 'Enl@elbr!et!sen, Sklien. Va- get virksom og hØyt verdsatt 23
ble det «rettet på», slik at staTamnn: Sigibj. Dahl, Skien.
Iforlfi,nskining er dilss·e to folk,s
Hælle N. Vinsand, Vos's.
ten ikke tok «mere» enn tre- vei til å bli seg sellV bevtist og
Varuuann: ,odd Vik, Uer.
hundreogenognittitusen kro- dermed gjøre s,eg prarat til
V,ed møt,efs, slutt bmgtie den
neI' fra den fredsæle og hØyt ~Vler. med sitt særpreg å gå
liva er Boimondeau?
Ifrat~edJendJe formann, Andlers
aktede
odelsbonde på LØ.
mn I feHe'skape,t.
Se
svar
side
4.
Halfsk}(jld, den tiUredende nye
formann og vrura'fOrmla\l11l1i sin
ihiil!s®, lalkket \flar det gode
saJmair1bE'j1d i de ål' haln Ihrudde
lidenskllJPers makt helt Ifra
'fungierl. som formann og Ønskjoonelåret 1932. rna Ihadde
sIDet Forbunde,t Ihelld lOg framgang i den kommende! Ud. [OIen.
Ny,gaardisvold aHelrede lleng:e
nyle formann, Ey,slte,in Utlh,eim,
sitltet på Sto.I1ting:etog gj.mt
Av Alexander Lange
takklet og bragte til g,j!engj eM
seg glj,eldeude medsln jo;rdAnders, Halfskjold For!bundets
Hen K. Torjesen har skirevet seg ut i. de rammedes sinn til !bunidine ty:ngde Qg. sunde
hyilde:s,t lOg 'l:.rukJk fo,r det opp of,r,ende arlbeid Ihan hadde ned- et inspirerende Innlegg. i nr. dØdsdommen lOver ham s,elv. s,ans.
nette er i g'Dov,e h'ekk
Dessut.en var den bundlhelagt til dets 'beste i de år ihan 28. - Han er uenig i at jeg
ihadde srbå,t! som ].ed,er.
i ,en iliten not,is kalleT Johan ,(r,ettsoppgjørets» indre meka- de:r;]li,~e iNyg.arurdsrVIold Vlarig
kor:enket, fordi «F1l"Ht Folk» i
Fr'a for!samlingen lbragJte) Nyglardsvold Bn 'bra 'kar, tH- nikk.
v,algkampen
1933 - uriktig,
dm-,etter If1l'Øk'en ELLen Haug~ tross for rergjrering:en- NyDen sOim ,ikke s,er den bene
Ja
grruverende
uriktig Ihadde
setlh lOg fru Olga Bjøner en gaardsvolrds lfors·Ømnliels.er og vleien fr.a Quislingsak I i 1932
besk ylt hrum for i sIn ungdom
dypfØlt og hjel'tev,rurm trukk sYlnder mot !f'earelandet, lOg
til QuisHlllgsak Il i 1945 å Iha un:nvleket til USA Ifra de
til iAIl1ders HaJf:skjiOM og uttal- urettmessige, ja landsskadelinorske
1l'ettsmyndigheter. Selv
for:stålr letter 'mi,n .opplfa-tninig
te sin rtillfI1ed'shet med' at han ge fremferd etter frigjØrinom
ulsagnet
ikke k,an unn,ing,enting av det !hele.
tross aH opptatthet i ,sin,e pri- gen nwt poliiliske motstandeskyMes kan diet sees på bakNasj onal SamIling 'hadde en
valte gj'øremål hadde funnet T,e. DiS1semåsØkes tilinte'tgrunn av den ualminneilii,g
gjort,
'men
tikke
min:st
fordi
alnnen
'menling enn Nyga,rds- ondart,erde ,om~ale ogDO'rfølgelå krunne avs,e tid tH å if,O'rts,elden s,eneDe leder a v N alS j onal 'vold orm det som i v,edkom- se Quisling og NS var bHU
te 'S,om medllem alV styret.
iLandrs:lediermØtet tok til kl. Samling - som forsvarS,l~l'i­ mende lepoke 'tjente rNOI'g,es til del.
10 lform. og. Vlarte med en nister - i Hl32 !f,ikk Storhn- vreI! Men og,så NS herlbergerte
Stats,råd Quisling, sl<Jriver
kort !middagJspaus.e :til kl. 1-9 gets flertall til å godkj<enne sin ,inne:n ISLne legne rekk'er niOen
påvisning av "isse folks far- få !farUg,e folk som gjorde gro- således. til S,tlOrling,et!s sp'6siialanen.
ligle tnt,aJk og anslag mot ,den ve ting - en'ten på 'eg'ne v,eg- komHe 17. jurui 1932:
norske stat, stØUe't av Ifrem- ne, dIer - bevisst dIer ube«Jeg vil da tØrst og
med makt. J.eg henv,i,s·er til visst gjkkmOitstandelrens ærfremst fremheve at de per«Dokum,entasjon lOg ref,er.at,er ,end! Slikt pasls,erler den dag
sonlige angrep som er satt
Ifra Quisling-s'ak,ens belhand- i dag.
i gang mot meg like fra jeg
ling i Stortinget 1932».
Hva angår syneJt på QUlistrådte inn i regjeringen Onlltr,ent de 'San1me I[olk ling og det han stelte med va.r
var foranlediget ved at jeg
tildelrs Nygaardtsfyolds partika- Nygaavdsvold i sine politisk,e
i en arUkkel i Tidens Tegn
merat'er, støttet av FellesprohØsten 1930, senere utgitt
for at bolignØden i Oslo på grammets !bor:gerlrig.e (i ly av
Il bokform («Russland og
12. året etler krigen fremde- 'fremmede bajonetter) lOgen
Vb), klarla den rus'siske •
Den jenten som er verd
skrekkslagen presse fikk den
les er hØyst prekær?
marxistiske politz"kk, som
24.
oktober
1945
Vidkun
Quissin vekt i gull, koster det
den revolusjonære arbeider*
Er~~ntg
!I!IlJ1!1II]
Vet du det?
Nygaardsvold var en·bra ka r\
Hvem har
ansvaret
OBOS har 11 000 medlem- ling skutt -~Her e~ O'ppkons,kuer't, OIg pa lforrnanid planmer som er huslause, mange lagt ank,lage log dom, angivelig
~v dem må ennå vente i 7 for llig.nende forgåe.Js,:r! Rin1 gen v,ar sluttet. Qmshngs. doar.
.
kumentasjoner hadde ets,et
alltid minst å invit'ere med
ut.
L. B.
ledeise i Norge har sluttet
seg til, og påviste de ulykkelige fØlger som gjennomfØreisen av denne impor,ferte og fordervelige omstyrtningspolltikk ville ha
I
""Y1"'.]'---'-- ---
- - - - - - - Forts. side 3
Naturen gir alle mennesker hØve til å bli lykkelige, bare de forstår å benyf'te den.
Cludian.
I
Det var~n tid her i E,uropa,
hvor det gIkk ,tanker pa tvers
........
'
Ifra·t ys k .'s.I·.de .er,N'rurm,an
klærer, at en !bevegelse som
den der lfinner sted i Sydslesvig, strider mot Europalanken, så svarer vi, at Ihviis, Eu'ropatank,en går ut på, at. de
en}(cltc, mindretal skal knu··
ses for å g'å ,opp i 'Em stor heIlhet. evenituelt med fenes
sprog, så må vi ta skarp avst'and, jfr. de il'ortaIere for
Nordens enhet, Isom v.il kunne
storsinn!
Vi IbØr [k:asite Ib\llikklet på
E'urQpa, som l'199,er u t elll f or
våtr dØr.
SN
O
I
'.A.'--'.L
jyHand. På lignende måle
forlholder detsleg Ilued FærØene, liksom Finnland også
bØr vær,etakknemlig. Ifor sitt
sv,en!ske mindretall. Gjennom
disls'e mindretall har v,ien god
sjang,sle tfor å «oppdras» til
å viSle srt,o;rsinn.
Den dag vil vær,e en gI,edelig dag, hvor det gålr opp for
tys:kemgJeringer i Bonn og
navnHg K,ieI, at man bØT takke f.or å ha 'et dansk mindr'etall innenfor sine grenser.
Sikker:ten mulighet for å vis,e
"-------------.:.
I
for vårt land, og de farer pe som pr,o'fess'o'riske skoddesom den allerede innebæ- skrliver,e s,erverer ...
rer».
*
Uikle raldeles
Nygaards'vold
Im~dlertid: Den stygg,e, valrgikke
æreslØnnen!
taktiskle usannihet Dm Ny[Det må hellerikk,e glemgaardsvold kan jeg ikke se at
mesat
han ikke ble ,eng},enNS noen,sinne ber'ikitiget lOg
ibekilag,e,t. Utsagnet bidro tril å der :i London. Heller ikke
drepe NS v,ed valget i 1933. Koht. Kans,kje Nygaardsvolrd
(Partiet oppnådde ca. 27 000 på mØrk,e dager fØlte s.eg som
stemmer, men intet ma,ndat). en 'sliags gissel i London? Jeg
sit,er,erhans, venn,. utenlriksmi*
nlister, pr'or. Halvdan Kohl pl'.
Statsminist,er Nygact'dsvold
var .meg,et rtauserUrer hj em- 1. 5. 1940:
koms,t,en fra London! Var det
med hl,anlde de fØl elser han
måUeerk j enne Cf or ,sleg sreIv)
i hvHkien uanet god ,fmlf,atning
Norge helfant seg - ,eter <<na.zisityr'e», 'britlisk iblok,ade, Oig
'et.ter i innpå 5 år ha måttet
uu:nvæDe de rØmles innsikts,fuUe bestyrelse? Flukte:n 'og
,emigiranrtl:ivet,s Isterile 'SYIskr
må ha ,na,g.et Nyg.ardslvolds pos~.1tiv,e nlatiUrog; voldt mange vonde våkenett!e'r. Kanskje
det da lyste med Iildskrilft for
Iham: Har !Kongen ognegjering,en !bare Tleddet seg selv?
(Og Konge:n rleddet rr,egJeringen)?
iLa:ndsf'luM,en alene lOg dens
mOitiver 'ert'ema for doktoravlhrundlingi! Men den må NB
. væ!r,e 'Vli1leuskap,elig iVedeThe'fHg, og ikke Isrlik 'senvil sØ,tsup-
Jo lykkeligere du er desto hurtigere går tiden.
(Pli'nius den yngre).
opphevet til og med de i åtte år
anvendte restriksjoner overfor
skip som fØrer varer til og fra
Israel.
Etter den fØrste voldsomme
reaksjon i pressen er det imidlertid blitt innrømmet at der ikke
er noe folkerettslig ,gl~unnlag for
en militær aksjon mlort EgytJt og
således heller ikke for økonomiske sanksjoner gjennom FN. Nasjonaliseringen er ikke rettsstridig. Kanalselskapet har nemlig
fra begynnelsen vært et Egyptisk selskap, registrert overensstemmende med egyptisk lov, og
driften basert på egyptisk konsesjon. Om 12 år, altså i 1968,
.skulle selskapet under alle omstendigheter vært overdradd til
den egyptiske stat uten vederlag. Mens Egypt i dag har erklært seg villig til å innløse aksjene til gjeldende kurs.
Det er komisk når det i Eng-
land tales om Nassers angrep på
«Britannias ære og interesser»
og «livsviktige» behov. Har ikke
også små nasjoner «livsviktige»
behov, slik som for eksempel Egypt? Var det et mindre sjokk Ifor Egypt at de engelsk-amerikanske lØfter om finansiering av Asuandammen ble
brutt utell( val1sel og uten 'bpgrunneIse, ~nn det sjOkk den britiske regjering fikk ved meldin«Kanskje vi berre kom
gen om Egyt)ts na&j'onali,sering
til å bli som eit slag krigs- av Suez-kan~len? Er IUtbylgginfangal' i London? sa eg til
gen av Asuandammen mindre
dei andre tØr vi skildesb.
«Vi hadde samla vonene om liVSViktig ifior Egypt, enn oljen
å ta att Trondheim, og det og fri passasje gjennom Suezval' noko av det siste NU- kanalen for England?
gaardsvold sa til oss fØr vi
Mon det ikke hadde vært beskildest, at ga de allier:~e dre om England hadde ventet
opp striden fal' Tr.heim, så med sin sabelrasling inntil der
hadde vi berre to ting å vcl- I ble et faktisk .grunnlag for proja imellom: anten måtte vi tester eller militære aksjoner i
gje opp heile striden vår og FN regi, eller utenom?
gjera forlik med Tyskland
Man må heller ikke glemme at
(men det vile vi vel snaut bestemmelsen om «fri gjennomfå) eller så fekk vi rØma fart for alle nosjoners skip!» er
landet og berre halde oppe blitt brutt flere ganger av det
. ei namnregjcring utall- britisk dominerte
kanalselskap.
lands». (Frå skanse til Endog i britiske aviser er fremskanse, s. 105-6).
kommet sterk kritikk av det gamNygaardsvold' var varig rys- le selskapet, blant annet for å ha
tet over for ham den gang beholdt så meget av kanalinntekutforslåreIig spede, britiske tene at det har gått ut over vedhjelp, «i de to mån:edeT krigen likehold og fornyelse av kanalen.
varte» fOT å bruke hans egne
Det har denfor ikke vært lett
ord '~ radiotalen fra London for de to vestma.kter å blåse til
25. juni 1940. (Norsk Kvitbok ny krig for sine spesielle interdok. ur. 29A).
esser. Dessuten har både England
ForU. lide 4
Forts. side 4
\
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Lørdag
Jr
I
S. serptember i 956.
_ _ _ FOLK
FOLK OG LAND
OG
LAND _ __
UAVHENGIG UKEAVIS
"IIIIIIIIIII
Ansvarlig redaktør Johannes Kringlebotn
SvenskeutredniD~eus
forfattere o;: -au;:riperne
«l-lva er skjedd? HOa er vel
Ilendt ombord?
Hva er den gåtefulle grunn
til trykket
som lamslo sinn og vilje,
arm og ord?
Er nØd på ferde - noen
forulykket?
Nei, ingenlunde. Allting går
sin gang,
men uten håp og mot uten
sang.
Og hvorfor? Jo fordi en IØnnfig tvil,
et rukte sniker seg, foruten
hvil
fra forliugaren og, Ul aktermasten:
De tror vi seiler med et lik i
lasten».
næus SclhjØdt, s,Qm [,ot sleg
ty,inge ,eJ,Uer bedåre 'bil; å :t~
aMoratle,t mOlt Quisling. Inelll~
ne jll1'lis:t 'har ,s.annelig ,g:åU si'rk,elen !rundt! Da han Ibl,e lengasjertti:l :i ,en iUtr,ednin:g å
;forsvare P're,siden:tiskapets for!hold i 1940, brukte han FrakItlisk ,talt de samme fOTs'vanSlaTg,ument.er, som QuislIings '1'01'svarer, Henrik Bergh, lanlvendte i ,sitt bundsoHde,. tapre ,og
blendende <delfensorat, som viI
Ja slå s.IDrev I'bsen 1875, og
sikr,e hans navn .møt gllellll:sel si:tuasionen leT nok dien sami Norges, rettslh!1s'O'l'ie.
~)1Ie idag med Ia:lllls,lMit sinn
Når :~kal sucnskcutrednin- og viii e, arm og ord og med
gcn bli behandlet av folk her- en lØnIig tViil ifra 'f1orlugar,en
og tiIakte:rmasten.
elsen av; die uLovlige love og
'for '~j,ennomfØringlen arv de,t
u~ettJflel'dige Jl'etbOippgj:Ø'r med
fnUst'Clndi,g IHlsideseHels,p av
Norges Q'runnlov o~ delt bærende nr,i1us'hlln i ,enhvp'r r,ett,s·stat (ilikhet ifall' 'loIVien) og foll'
knelbHn:g,en av det frile :Ord' i
en W:ri '[wcs:s:e.
En av våre, Istore r,ettslærde. rnI'dfe'Ssor Sk'eie 'skrev. at
::lIdd før (har vi haltt så re UsIøs,e 'ti.Ist::llnde .i våd Iland. og
de s!venlsk,e :reHs:lærde hrervderr,
at rleUsop'pg:fØret i No:r~e ,intet Ihar med ,reM å gliØTe, IO~
dog sHt,er vi videre og Tar aU
gå IS:illl, Iglang,. men uten Ihåp og
mot. og lut,en s.ang.
T<itus,ene,rg,ode nOll'd:meillil1
er i dag med urette dØmt for
land,slsvik, ,andTIe vil nok med
:ret'fle i ,sin tid Ibli ,dØmt fm
:båd,e lands,svik og reUssvik og
Ifor sHt forlhold både fØr, Ulllder og eUer oklkJupasjouelli.
Hverik'en lOI1dneT, utlllevn elisler
eUer kongelig,likfØlgievil kunn:eredde dem IfTa diet, men
jnn>t'i,l da seiler Norgle med Hk
i lastlen .til utrolig skade fIOl'
land og folk..
Vi ihar deslverI'e i da\!{ ingen Vlotaire, Zola,. We'l'ge,land eller BjØrnson, som med
vilje, evne'dg mol kunne gå
inn for r,ett ,og rettlferdighet
og gjjiClIliOppll'leUelSieav rettSrstat,en Norgle i foilkets hevislSi\:-
hjemme som stål' på det samVi 'ha:r ingen 1ilI.it llenger
me uitenskapelige plan som
hVierk,en
til landCl1:s regjerdens svenske forfattere?
ing eIller ,tU Ivår,e myndiglhet,er
forØvdg og hell:er iJ,Jke til
vårt reIUsv,es,en lene:r til vår
klirke, ja IselvLkke til vår hØYestCineU, hyor nå ,enndiog ,e['
tilsatt s·om 'drommer - dOiill§ 101. Hvis utpantn,ingen ,eT
mei!' i !hØyres,te:r,ertt de;n
f'O'l'letaH s:enere enn 1 år etter mann, s,Qm har 'hov,ediansrvardommen er den ugyldig og et :[10'1' itiIiSltanden fOT Ihåndrhevkan ikke tjene Isom grunnlag
fortvangsauksjlOn.
V ær også oppmerk:s,orm på
bestemmels,en li h~a,nlgslovens
§ 99, hvoretter tyangs,auksjon
o'.er lØSØre ikke kan holdes
hvjs dell' er gåLt mClr enn 5 ål'
Den ny,e ,saken mot selvForuten OIe Es,s,a skal ogjså
clte~' utleggsforretning:en.
ibygg<eren Olle lEssa If,m Bamb- han,s kæmerat 'f1hor,eHf SkaiUsM tilI1ette for sin bv,gle skal opp til hehandil1ng f,or a,en,
u
J
Ba'mJble Iherredsrett i sluUelll ge'1ill'lksomhet. IDeb v,ar dissle
Dagens avis gikk i trykken torsdag. Neste nr. kommer lØrdag ay sep,temlber få,r Varden ,opp- to s,om 'bygget den siste etappen.
22. september. Vær ute i god tid lys't.
med inserater og anno,nsetekster.
AL
Betal ikli:e av vanvare!
Til dem som ,f,r,emdeles har
unppgj or:te ,Øk'OIll'omiske k,rav
Ifra det s'åkaH:e Erstatningsdi'l',ek tOTa,tlet vil vi re<Ue lf'Ølgen-
de Ihell's tiHing :
UndensØk nøye i p[Lnteægis:t're:t når Er:slatningsdlill'ek!fomlet har foretat.t ,eventuell
llfprwfning. Vær 0p'PlI1erksom på 1fI-:isten j hangsl,o:yen,s l
Vårt rike land
Statsgeolog Chr. Oftedal regneI' med at nye rike kisfelter i
fjellområdene ved riksgrensen i
Nord-Trøndelag vil bli påvist i
nær framtid. Der er nemlig funnet metertykke kisblokker en aldri har sett maken til her i landet.
Skarp lut
I
Selvbygger Ola Essa for retten
i nær framtid
Norge og Grønland
«Jopetlen i n'r. 28.
Roosewelt får ansvar
for Stillehavskricen '
Skipper Marø !fonteUer .at
,En av Japans ut,enrik:smi-lliggjort ti nt)vnfe hoik Isom han
den danske kantein Søl'f'nSf'n nist,cne IU/llder kdgen, Slhig,e- fuUfØ:rt,e i' notats fm"m !bare
Hvem har
ansvaret
De som ikke fikk
følge med på
frammarsjen
!het med ['Iespeklt for Ørvrigihet,
l,Qv og dom. En hilstori,ens
dom i sin tid makter ikke
det, den fort,ener bare om tilstandene som va'r.
for at norske hvalfangere el'
stavnsbunne? De blir forfulgt
Ugl,a, pr. T,r,ondiheim,
og straffet hvis de tar tjeneste
26 ang.. 1956.
(ikke fikk oppleve oppi et fremmed land.
ARNE HØEG.
reisningen) .
J
, Forts. fra nr. 23.
Hvorfor er franskmennene
så redde for Tyskland?
SN
O
Sven,skeutredn,ing:en og reltsoppgjøret i Norg,e er som !hekj en't forfa:Uelt av svensk,e j u'r,idisk,e l{Japasitet,er på det vitensJwpelige plan.
De/nne k'jeniSgjerning see.s
iklH~1 belsit!I',idt :arv ,noen. !Selv
ikk,e av uhedlllingen:s norske
angrilpere, advoka,tenc Knut
BllOm, Nordlhus og Annæus
Schj'Ødt (:den eldTe).
Ingen a'v die sVelll'ske vHenskapsImenn v,alr delaktige idet
norske r,eHwppgjØr, SiOln det
så If:llaHenende kane/s,. Detwl'r
deri'mot ovenstå,ende nors'],e
angir'ipere æv ntrednin~en, og
dd ien meget kompromiU,er,ende girad.
Den fm' ettelI'tiden:s dom
kanskje mest uhatle er An-
Hvor lenge vil Norge seile med lik i lasten
Okkupasjon, ordet har vært
flittig brukt her til lands i de
senere år, og spesielt er det
makthaverne som i skrift og tale
har .forsøkt å innbille verden at
den tyske okkupasjon av Norge
har vært en redsel med standrett - utplyndringer - konsentrasjonsleire og attpå til arroganse fra okkupantens side.
Etter denne korte iIlllledning
vil jeg berette et par trekk fra
okkupasjonen av Tyskland ~ som
nå går inn i sitt 12. år. Jeg har
det fra tyskere og nordmeIlll
som har vært med på den, vel
og merke i vestsonen, - hvor
man har propagandert med humanisme, demokrati og menneskerettig>heter.
I vestsonen måtte man ikke
bare avlevere våpen i privat eie
men også fotoapparater Og tollekniver. Radioapparatene fiklk
man visstnok for det meste tilbake, men av fotoapp'arater ble
bare de billigste kassaapparater
tilbakelevert.
Både i øst- og vestsonen påla
forresten besettelsesmyndighetene at samtlige gate- og entr&lører i by og land ikke måtte avlåses om natten. Det ville (ha
vært noe å skilte med for våre
norske heIter. Man kan selv tenke seg hva en slik forordning innebar hvor grupper av polakker,
tsjekkere og overlØpere lOilPtrådte
som l'ØVeI1bander med okkupantens velsignelse. ForØvrig kunne
det også hende at <lisse bander
arbeidet i ledtog
besettelsestroppene:
Nordmennene, som fikk være
m~d A besette Nordheim/W har
etterlatt seg et ille ~kte. «De
med'
erstatninger, men om det var privat fransk initiativ eller franske
myndigheter skal være usagt, eierne fikk iallfall ingen godtgjØrelse. De tyske myndigheter får
v"l pt RV~rp h~k m"n li ~kaffp
n",
P"l"pi"
n11
villdi,rlig-hpt,,,,,,
'Il'rFlni"kmpT1npnp hAr mv<> il, ~irn'l"A
"",n f"l" i 'l'v<:klAnn. MPn np fikk
iAllfAll l1 tlø'ming- for sin gri"lkhet.
"". ~it,t, hAt..
Fnmkrike fikk SP~ overlatt en
kontint:rpnt av de kapitl1lprtp. tvske avdeling-pr. det var gikkert en
Amerikfl.n.<;k-eng-eJsk gei"t for å
tpkkes Frankrike, Og' de forutså
med pn viss sadistisk fryd hvilken skiebne de forsvarslØse menn~sker giklk til. Ribbet til iskinnet
ble krig'sfang-ene for det mest.e
satt til grube- lOg ~lavearheide
av forskjellig slags. Det ble lite
mat og rål. behhndling slik at
franskmennene etter noen mAntem forløp måtte silippe løs de
mest forkomne. De Øvrige fikk
valget mellom fremmedlegionen
og ma,t eller fortsatt slavearbeide. Det er sa{\'f; at i Indokina var
der ca. 80000 t(y'skere, og enda
var der vel adskillige tusener i
reserve i Nord-Afrika. De overlevende sloss i dag for demokratiet
i Algerie. Slike forhold hersket,
og hersker ,fremdeles mens politikere, geistlige og andre som vil
stikke seg fram, skriker seg hese
om m,enneskerettighetene, humanilSme og kristendom.
tyske krigsfanger som kom
tilbake til hjemlandet etter opp_
hold i de franske fange- og kansentl'asjonsleire kan fortelle. Jeg
har selv en slektning som satt i en
ne
Riskon O. .l. B. Kvasnes,
HØyland (Rogaland). Han dØde ulå TjØme.
B,Qnde La,rsl Osl'Und, HØyI'and.
Bonde Lars Va1:ne, Soma,
Sandnes.
Bonde Rov,er Lura, HØYland.
IK apltlenn Ørfberg,Sba'vang,er.
,Bonde Sal!<ye T. TØnnesIand, MoisiUnd.
Prosit Hælvor DeViold.
ø Pros,t Si,gufld Nes, .Borge
s,tf,Q!ld.
f',l'IU Ora Hansien, ,enik,e etter pastor Hansen.
K'åll',e Bø,rl'lesen, Os:I,Q.
Bonde Adollf Rø.dland, vamordif. i Aiu:st,ad, Vest-Agder.
Sonde Torsl<Cin EIk,eI and ,
ordifØrer :i Lynlgda:l. T,o av
hans :s·øuner v:ar IfrOlllfkj.emperle, denen1e faLt på ,øs.tfl'ont,en.
f'YlrrmeSiter /Edy,a~d Slen, 'Lindesnes.
iKail'is,ten An}{Jer, !DrØlbak.
ISkipslfØrer Jenlslen, DTØ'bak.
Gllæss:mesteil':r G. A. L,ar,s,en,
OSIlo.
HØYlMtere:ttsdommeT' Erinar
Hansslen Okk,e NS) . Han
sb:~mtle mol dØdJslStr,a'ff og var
en hederlig mann.
Rettelse: Navnet på bonde
Gustav Tokvam, Vinstra, var på
listen i nr. 18 skrevet galt, nemlig med a. Det rette er Tokvam.
Han var Gudbrandsdalens man-.
geårige mesterskytter .
*
Vær vennlig å la det bli fart
på ajourføringen av denne liste.
Vi vil minnes våre dØde mE!4 r~­
pekt og hengivenhet, og bør' i det
minste ha ~or hånden en fortegnelse, slik at vi får en samlet
oversikt.
le skal opp til hehand:Ung for aen, stå til :rette for ;s,in by,gu
Bamlble Iherredsrett i sluUen ge'1ill4ksomhet. IDet V,aJ' dissle
Dagens
avis
gikk
i
trykken
torsStiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
dag. Neste nr. kommer lØrdag HV sepltemiber få.r VarrdeJ1J 10PP- to som 'by~get den siste etapp,en.
Statsgeolog Chr. Oftedal reg- 22. september. Vær ute i god tid lys't.
ner med at nye rike kisfelter i med insprater og annonsetekster.
fjellområdene ved riksgrensen i
'I'
Nord-Trøndelag vil bli påvist i
nær framtid. D€r er nemlig funNorge og Grønland
net metertykke kisblokker en al... ' , ". ,- : . ",. '., '1' .
dri har sett maken til her i lanSuplement til våir O'IUJtal,e av
det.
«J.opetler» i nr. 28.
)En av Japans U'tlenriksmi-lliggjOrt i nevnÆe bOlk Isom han
Skipper MarØ )f"ontellerat
nist,er,e lurnderr krigen, Slhig,e- fuUfØrt,e i notats if',orm Ibare
den dalliske kaptein SØrensen
nom Tog 0, hevIder i en bok ,et plar dagle,r fØl' !han dØde i
En kjent bonde i Amot i øster- på «Teislten» \fOTlangltle at
dalen, som vi engang i. 1944 nordluennene sikullre forlate smlli Iskal utgils i New Y'Qrk kr,ig,sfangenskap i 1950.
Toglo !he''\ld,en at }Vaslhingsnakket med om QUisling, had- dist,riktet Øj1ebIikkelig da Ihan i næ'r framtid, ,at president
de usvikelig tro !på fremtiden,
R ,o o .s ,e, vel t og iikk\e J a'pan ton med ov,e,rlegg sa'bot,ert,e
men la til med innbitt salvelse: h.~)r,t,e deres ær,end. På SPØTS'var laiIljsiV'a!dig Ifor Stileharvls:- deameriJkansk-jlapanskle for«Hvis tyskerne narrer ham skal mål fra ~IarØ om han hadde
krigen ~om lbeg~llIte med arn~ handlinger og de!r:med gjolrde
faen ta' dom».
noen 11l~ndig!het til å gi !en
Vi kom i tanker om denne slik ,ordrle, målt-e Sørenslenet- gteplet på PeaiI'1 Harrlbor i ,c1e- kvigen uunngåelig. HUIlj siør
troHske formular da vi leste Poli- ter rådslagning med s.illle k,ol- s,emlbeT 1941. Togos !ber,etnilng også ,at pl'Iesident Roosievlelt
la sitt hode i blØ,t for å finne
tiken for 2. september, hvor releger s'va,De Inei. Men Ihan tok om Ide fei,lls'}åUe .ame,rikansk- hvord.an han hest skulle :M
daktøren på lederplass behandler lektlnr Jon Galster og hans lik kre sine ordr,e; :ti,lblaikle. Piå japansk,e !forrlb.andHilllge:llICi ~Ør :lurl JapaJIl til å I'Øsne det fØ:rMunchske dagbokopptegnelser om et !hØfli.g splØ,rsnl'ål 'fm Marø Pea.rl Har!bor vil hli ()If'f'en't- sle skuddet."
det påståtte Rostockmøte med om det var IhØve tB å underHimmler - nylig offentliggjort sØkle «J'Oiplete,l'», si~airt.e SØrien~
i Galsters blad «9. April». Disse sen or,dr,eU:
kvinnen kommer med på utstildagbokopptegnelser stemples av
lingen.
Politiken som historisk falsmn.
«Enhver som fors·Øker å glå
~ Det er mulig at referater
Det er ikke fritt for at vi fØl- ol11'bord
«.J opefler» vil :bli
fra Stortinget heretter vil fore- 17. september: General Gruentger denne sak etter omtrent sam- sk,uU».
ligge trykt 3-4 daget etter at
her til Oslo.
me tankespor som da bonden i
Bter deltte fOirlOit de to nord- møtene er hold.
Åmot talte om vare okkupanters'
.
o.
19. september: Vitneavhøring i
.
lne'l1,U «TeIsten» uten 'a ta If,ar- Eiegode Lillemor Østvig,
operaSjoner bak QuiSlings rygg.
New York i saken ang. «AnGislo, sang som en nattergal i
Hvis Galster har diktet opp dag- vel.
drea Ooria).
NRK i kveldsprogrammet 4. sepboken så «skal faen ta hann.
At dansken ha om legi24.-25. oktober: Det franske folMen vi legger til at det forhå- timalsjlOu yrlr også ,en {,or,nmr. tember.
keteater gjester Oslo.
- Egypt har begynt å stemp.
pentlig ikke vil gå Politiken be- meISle. Han må:ttc vite at vi
le all utgående post med fØlgen- 24. november: Flere av de innledre hvis det er en forhastet dom
dende kamper ved den olymsom bladet nå har feldt over vaT den enles,t,e norske ekspe- de slagord: «Fri gjennomfart i
piske fotbaliturnering.
disjonen
på
rf,eHet,
og
vi
fØrte
Suez-kanalen garanteres».
Galster. Det er hø'yst merkelig
at det skal være så svært for norsk flagg. Slik som daJllIs,ik.Je- Geburg Aasland har tatt 25. november: Tyskland....-Sovjet
danskene li få en korrekt kart- ne opptrådt c,o pp ~ø re.rilk ke av:skjed i Ullern kirke. Han var
møtes i s~e turnering.
legging av hva som gikk forut for gode naboer s,eg ovelrlfor hv,er- blant dem som var med å vinne
den tyske besettelse av Danmark,
den 2. verdenskrig.
andre sier Giæver til A'rheid ciI1h l a de t s ko r e,sp onden t
•
A].esund.
- Hurumlandet anses best egDisponent Storjohann, Safle,
net fur den planlagte .fjernsyn- Sverige, holdt i sin fØdeby Ber~ender.
gen :for ca. 30 år siden et kåseri
Først den 4. september forelå
- Svenskene kjØpte i fjor 5 om opplevelser i sitt nye fedrede trykte stenografiske referatemill. kilo norsk margarin.
land. Som andre bergensere i
ne fra de siste møtene i StlOlrtin- Oslo: Skyskraperbygget 'led 1880 årene tok han siIll fØrste
- Hva hjelper det at presiten
get og dets avdelinger i vårsejobb hos en større godseier. Enesjonen, som sluttet 2141. juni. I er god, hvis kjerka står tom? Majorstua skyter i været.
-- Vår bilpark Økte i 1. halv- ste form for regnskap var at forSverige og Danmark er referate- - I 1957 vil Tyskland arrangere
ne t1iYkt dagen etterat møtet er en utstilling over temaet «Mor- år med 10 163 vogner.
valteren hver nyttårskveld la
- India: Bare i juli dØde 1200 20 000 riksdaler på bordet uten
gendagens bolig». Alle som er inholdt.
teressert i fremtidens by~ ikke men:1esker av kolera.
kommentar.
bare byggherrer og arkitekter,
- Norge har 700 registrerte
Men så kOm det nye skattebeSinne er en slags feber men også sinnssykeleger og psy- narkotikere.
stemmelser med plikt til å holde
kiatere, er tilkalt. Her blir egne
-- I Chicago planlegges \U regnskap. FØrste år var der uni hodet som alltid forlater
hjem kontra blokkbebyggelse be- bygg på 510 etasjer (!)
derskudd og forvalteren var mØrk
oss svakere enn den fant lyst. En ny lover på trappene,
- Det nØytrale Burma har de i hu da han stakk innom nyttoss.
og egne hjem har prioritet. I siste uker mistet betydelige land- årskvelden med rapport.
1958 vil Sveits arrangere en lig- områder langs grensen til Kina.
«Men jag har nog 20 000 daler
William Penn.
nende utstilling. Den blir litt vi- Sovjet har gjenopptatt prØ- til godsågaren andå,» sa forvalderegående, idet alt som angår vene med atomvåpen.
teren.
Vårt rike land
Roosewelt får ansvar
for Stillehavskric-en
SN
O
Skarp lut
Terminliste
,•
rer i by og land ikke måtte av- oer ca. 80000 t(Yskere, og enda
va d
I d kilI'
t
i
låses om natten. Det vI'lle Iha,r er ve a sIge usener
noe å skilte med "01' våre reserve i Nord-Afrika. De overlevært
l
norske helter. Man kan selv ten- vende sloss i dag for demokratiet
i Algerie. Slike forhold hersket,
,ke seg hva en sUk forordning inog hersker .fremdeles mens polinebar hvor grupper av polakker,
tikere, geistlige og andre som vil
tsjekkere og overlØpere opptrådte
stikke seg fram, skriker seg hese
som røvel'bander med Okkupantens velsignelse. ForØvrig kunne om na.enneskerettighetene, huma.detog,så hende at disse bander nilSme og kristendom.
arbeidet i ledtog med besetteisesDd tyske krigsfanger som kom
troppene.
tiLbake til hjemlandet etter oppNordmennene, som fikk være hold i de franske fange- og kanmJ'!d å besette Nordheim/W har sentrasjonsleire kan fortelle. Jeg
etterlatt seg et ille rylkte. «De har selv en slektning som satt i en
var de verste av alle» _ slik ut- samleleir ,fot hjemvendte. De
trykte en vertshusholderske seg fanger som kom fra amerikanske
til en av mine venner som beSØk- fangeleire så godt ut, hadde bra
te Nordheim. Drikk, svir og bru- klær og mange hade endog' opptalitet var inntrykket de etterlot sparte arbeidspenger. Fanger fra
seg. Det fortelles at englenderne engelske leire var det så som så
var like hissige etter klokker som med, noen hadde hatt det tålesin våpenrfelle Ivan. De engelske lig, mens andre så dårlig ut.
soldater var forundret over å fin- Samt14ge fanger Ifra Frankrike
ne en jevn god velstand i Tysk- var i en slik forfatning at selv
land og søkte forgjeves etter herdede frontsoldater nærmest
fikk et sjokk ved SjYIlet av stakslumkvarterer.
Da franskmennene fikk være karene. Avmagret til skinnet med
etter
mishandlinger,
med å besette Tyskland, etter at merker
uplelide
sår
fra
krigens dager
kampene var opphØrt, utløste detvar
de
kledt
i sørgelige rester
te en ren folkevandring til Rhinland og ~dtyskland. Barbeinte som engang hadde vært en uniform.
afrikanske «.tropper» dabbet inn
Er det så tkke forståelig at
i de idylliske sYdtyske byer, og i
Frankr'ike
sitter med hjertet ~
kjølvannet fulgte sivilistene. Disse
siste var etter bagas:jen å døm- halsen og gruer for hevnens dag,
me (en bylt hengt på en stokk hevnen som de tror alle folk må
over skulderen) berme fra de være besj elet av slik som de selv.
Hvor lenge skal Frankrike enfranske storbyer, som sikkert med
nå få holde på med å tyrarusere
framke myndigheters billigelse
og oppfordring søkte nye beiter. sine medmennesker med leietroppers hjelp?
Det er selvsagt at disse horder
.l
Mad.
søkte det beste kvarter. Forbausende flOlrt fikk disse lasaroner
tak i klær og utstyr og drev sitt
spm med svartebØrs - hvit slavehandel og verving til fremmedlegionen. Franskmennene rekviBr glad fOT at telefonen
rerte for sine «tropper» kniv, ske avlyttes la,v Gesltapo.s el'ever og
og gaffel, tallerkener, kopper og JllIt,eUigence :SeTlVice's no,rsk,e
glass aN sivilbefolkningen. Med
oppslag ble det kunngjort at in- ulllde'l'oll'dnedle. KanlinJeJlJe, (jfr.
nen den og den tid skulle enhver Mort,en KTIUSe!S kaniner hos
husstand levere det forlangte på AI,exander L. K,ielland) er i
bestemte steder, hvis ikke ville full arkkmn~tt,e,t. Selvis,agt er de't
de hente det selv. De fikk hva
hyg.gle!lliglat skaJtt:epengeIlJe
de hadde forlangt men de gikk
Ibruik,es
til meglet for få iblant,
runden i ethvert hjem og tok med
sol,e:i:s
mangle:
båndopptarkelselr
seg det de hadde lyst på. Det hentil
If,ånytte1s.
MåUe
·de bli ,ofte at ifranskmennene ved slike
razziar ble så fortØrnet over å te:nt11ggjo'l'!t! Går RØnning
finne et pent møbel eller stort TØnne,slenls
Telegralfrvle1rkeil:
flott speil at de brukte gevæ~kol­
med sItort under:s,kudd! /heIt
bene for å Ødelegge dem.
I likhet med russerne begynte Ifra :1945 t'1'otS hlink,skuddet
franskmennene med en systema- 21. ,9. 1944? Da Hadlallid o!g
tisk rovdrift i de ~ke skogene. Knut KniUlso:n Fiane Ihadde leI Bayern og Schwaben ble liene dells.eJli i TGV var diet s.tort
flere steder snauhugget. Alt av oVlers!kuldd. lmt:s krig. og elentrevirke tok de med seg, selv
trær i parkene fikk ikke stå i dighet i verden.
Os10 21.a-uguslt 1956.
fred. Tømmeret solgte de til
A. K. F.
Sveits. De kalte det krigsskades-
,
Mellom venner
Av et brev
Rettelse: N
t på bo d
avne
n e
Gt
us av Tokvam, Vinstra, var på
listen i nr. 18 skrevet galt, nemlig med a. Det rette er Tokvam.
Han var Gudbrandsdalens man-,
geårige mesters-kytter.
*
Vær vennlig å la det bli fart
på ajOurføringen av denne list.e.
Vi vil mlnnes våre dØde med r~pekt og hengivenhet, og bør i det
minste ha fur hånden en fortegneIse, slik at vi får en samlet
oversikt.
Hvem har
ansvaret
for at hoveriarbeide er lurt
inn bakveien innen visse yrker i vårt land?
*
Bladet Farmand påtaler at aUe
kjØpmenn er tvunget til å kreve
inn omsetningsavgift for Staten.
De får ikke det minste igjen for
det. En grossist har opplyst at·
han ifjor[' sommer hadde sittende
3 ligningsfolk som gikk igjennom
hver eneste kundekonto. Det var
ikke ham de skulle kontrollere,
men grossistens kunder, kjØpmennene. De nøyde seg ikke bare
med å gå igjennom de faste kunders konti, men kontrollerte også
den ækalte «Diverse~konto» som
omiatter tilfeldige enkeltsalg.
Grossisten fortalte at disse kontrollørene satt hos ham i 3 må.
neder. De var vel lønnet. De fikk
statsautolliært revisors lønn, opplyste han, kr. 25.00 pr. time. Den
gang var det bare irritasjon og
forstyrrelser. Senere er det blitt
til at grOssistene selv skal gi opp
tallene, endog pr. telefon. Denne
oppgave-plikt (angiveri, sier noen) er pålagt ifØlge den !lye skattelov, og juristene sier at man
må finne seg i det. Det er nå
ikke vi så sikker på. Hvis indignasjonen bare ble sterilt nok,
måtte nok myndighetene trekke
iland.
Det er samvittigheitsfreden som er lykken over
alt hva der kan kalles
lykke, og som selv den
bitreste nØd kan besitte.
H. Wergeland.
FOLK OG LAND
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
•
Umoral i ly av prevensjonen
den store folkefare
til fost'eTdlrap.
Eteg:e,t aV/snitt ieT v~elt prevensJjooon og de unldeTutvikllete 'land og de veier sam lilgger åpne 'fO!l' å skaJflf,e mat fil
'enØkiende befolkning. At folk,enes . fOll'lbuM ;S,eIl' lY1S1t på
denne Slide av saken er viktig.
FOSTEHDRAPENE
Læge-teden lVær .oMHtdens !be,ste vtOCU om baTnet i mors liv.
Ur. F. GrØn ISkri!Vle!!': «neo
Hipp,okr:atiske medisin ,er et
av de IskijØnneste monumenter
det gwmLe Hellas har .e,tterla'tt
sieg, og 1æg~.,eden er :igj,en som
,en :f1unk1ende ikrysit,alli Corpus
Hippokil'atlic1l'ms farglelJ'ike mosati[<jk».
lD,en IS,tooo iforandri,n,g i synet Ipå haJruet kOim iJllli,dIertid
'f,Ørlst iVied kds,tendommen.
Kci'sler Juslti:l1Jian 527-565, .fonesk'rev at uts.alte og Iforlatlie
'barn sikullie oplPdr:a~es av ldrklell ,og ,de vel'ldslige myndighet,er. Utslettels,e ,på loififentliig
plasls ble lik'esrtiUet med mOI'd.
Al'Lenede ,fira det 4. åIihundrede
hJ,e barn. 'Slom illI011en ~kkie
kunne ,!ta s,eg aJV mnLever't
til lhiJttelba:rnirustitusjonlenle. I
mot'sletmJin,g ,tH det ihar lVii dlen
satamskle trafikk som Mlie,s .i
norden!s krristnevellflerdsls,ta,ter.
rDaaribeiderlreg1jerin~en :avIIØs,t~ rlegJeringlen Mowiln~kel
moHakden.i arv denwels uly;kkeHge ,albort%ov. IDet noftsike
folk må væ'r,e Is!tasminisl,er
NygardsIvold dy:pt takktThemlig
for at han henl'a «dette histo.
ris'k,e dokument til. be:lys,n,ing
av ,en dekadent lid».
I aHe å,ll' deJ'letter 'er undergravningen av den kliilsltOie
kJØnOismoral1 bUtt ISYSll.emaHsk Ifo'rtsatt UtOVleT he,Le vårt
,la!1l!d ti ly alV pil"tevensjonten.
Samtidig ,er som ne'vnt Ifos,terdmpooe stadilg Økiet.
iFlte'l)e~ av våll'le leger - 'sålede:s dll'. med. Hall'ald Nat-
sv,a'Tiet: «Mangel på ,ny ar~
lbeidslkrafJt 'er Sv.e:r:~g,els. SitØ'r,s;tie
'sosia!le ipIIiOlblem». Cen tTalsltyr,et IfoT det ,sven.sk,e~ægeforhuIlld erktJæTer lat nåil:idens
dl'ap på barn ,er IVår ti,ds .syk,dom.
iDen dan.skle ,alboTtt!lrommlisjon oppilYls,er at den ihaJr over"eie:t hva: s'om kan være, årIsaken. til at den lovlfuge Sf\Cang,ers[I{I3.~sa;vbrytelseer iSteget
I(r,a 484 li 1930 tli 5 031 i: 1952
- dette i tinegg til de an,s[laJgJsiViiJsi 12'-13 000 'uil,~e
albol'loor. Anlgående die ·5031
sæeT ilwm:m~sjoll'en 'vare at diet
Vii11'8 lVæl'e øl1lskleligat tal'l elt
kunne bli mJindre. Det klanen
i iS'aThn,.'h&: kaUe beUng,eLs,esaøs
kapi,tu1a:sd 'oo,.
Som en srlel'k :v.irrk,etlIdeårs3,k tirl uitglidningen peikler
1>l'Io[eSiSOit dir. med, RydlbeTg
på mentaHtets,elnd'l'ingien hos
kvdnotE!ll).,e og Iæ.gene.
Forts. neste nr .
I
For skuronna
"
Melkeprisen som
kasteball for inl
deksregu eri ngen
Det er uhelc#g, hevder
melkeorganisas jonen.
Bolinder-Munktell
Treskeverk
Globus
Balmvifter
for treskeverk
Selvileggere
for treskeverk
Bakkelsesmaskiner
med transportvifter
Balmluteanlegg
Alle forsendelser frakt fritt
eller på rimeligste måte etter
gjeldende bestemmelser.
Be om tilbud med spesialbrosjyrer.
Stedsagenter tilsettes på steder
hvor jeg ikke er representert.
Gunnar Bradley
Bergen
Etabl. 1905
lnneh.: PER BRADLEY
Maskin- og stØpegodsforretning
Oslo Stigefabrikk
Brand-. maler- og
skyvestiger olj et, m/
kadimerte beslag
Inneh. Alf T. Lu n de
Mosseveien 8
()gmel~oduslen­
ten.es OIrganislasjoder ler hoMt
helt utenfoT ved den. IftOrlber,ediende ibeJhandJHng av saken,
og at de ennå ikikJe har lfåU
Risknusere
Underhaug
Potetopptakere
HVER DRAPE SMØRER og Aas - Jæren -- Reime
koster bare kr. 2.45 pr. 1. ___ Potetsorterere
Globus -- Haga, Hoell .-men forlang brosjyre o.s.v.
TrØnder
Ensileringskj eler
BassØe (Halden) - Os<by --SnØgg
A.S Continental
Oljecompani
Postboks 5141. Oslo N.V.
•
Spis
I
OBL
NIELS JUELSGT. 31,
Hjemmelaget god mat.
H. Snaprud & Co.
Kongsberg
M askiner~ Redskaper
-
Tlf 885-248
Be om tilbud med spesialbrosjyrer.
steqsagenter tilSettes på steder
hvor jeg ikke el' representert.
Gunnar Bradley
Bergen
Etabl. 1905
tlf. 441498.
----------_._---
Frontkjemper
Inneh.: PER BRADLEY
Maskin- og stØpegodsforretning
lT1e:d handelsskole ogl flere Ms
pifaklslisi IS:O!nli handeJ:shertU ell1It.
H,wr kjennskap til rtraldoær
og landlbruksmaskinell'. Søk,er sItilling hvtO'l· som ihelsL
Eglet !huiSrOlll: ØnskeE,g., BMI.
mrk. «Snlar,esl mlul~g» il:,Ll
Folk og Land.
Tannlege Maamoen
For fjellsprengning
Alle forsendelser fraktfritt
eller på rimeligste måt.e etter
gjeldende bestemmelser.
spisesalong i
Tlf. 6888 17, pliv. 6707 79
Det er meget ulheldlig og
Ama ,og Hydor kompressor
henlsynsløsit moll: dJen be/folkBØlhleT (borrhammelfe
ni'll.gsgrupiple vi Il"epr,e,s,enterer
Steinhit og Seoo fj'e Iliho'rr
at mellk,erprtSlen. s!tadig Ibruke,s
PrlelssIul{ttslang,er
a v myndig!hjeil:,enle som ,en kasKupllinger og s:lipelskiveJ.'
teJbrull f,OIl' neguleT~ng lav Il'eve- SkytJemattelf
omikJOstnings:indekseu, jskrilVletl'
A1mmunisj ons.kasster
Norske . lII1ellkleproduslen:t.~!'l
neIer for «P10njar»
landJSlf orlbund i et Ilmev til
ifj elllbor,rlhl)lmmer
LØ'll[(l)s.- og. pl'lisdep~rtemen!tet'ag «BØlhler» borrlhammere
FoIfuundetheild"r. også at
bØlld8l1!CiS
For potethøsten
Skurtreskere
O
i F!l'ankTike alV hl. a. prOifies,sm'
Paul Burau d Ihans Ibok «SedernieJS l{al'deII"vdsle». Han Isi'er: «lDen ~:ende uthr,edelSie av
pnev,entiVie m1d'I,er IfØl~e!s ,alltid
av 'et 'Øket antall aboT:t;en.
AnlgåJende bekjiempelsen av
die venleriskle sykdomme,r ved
hjelp av prte'V;ootiv'e IllliidLer
IsikrliJVleren av våne militærlæger: «Det ,er U:lJi'Vie sje,l,er sOim
kor at det gå'r. ::Erlfaringen
viser diet motsatite. Einten
Ibrnkell' man 'de~ riikikJe fordi
maner påvåJrkiet av alkoho~
- Idet,fe glj.eiIder over Ihalvparten !alV tHlf,eUene.eUer man viI
hev~slSt ikl~e hruk,edem. ForhoMene Iblarut okkuPlaisjonlS,.
tr.opipenie :i Tyskland v~s~e dette.»
De 1llJ00l'Isooe biskoper ihar utbU: «Et særlig v:lJktho~d er
,nØdlVlendiilg 1O'V1ertfor sånt ISO~
gi!!' 'S,eg ut {'OT å væTte hjelp.
FaLsik hjelp ler del ,r. ekis. når
'en ViiI rpr;ØVie å f'Oll'eby;gge s,ykdom med anvisn,ing is,om IfOTubetteT umoral, Pg denfor
;fremmer <den. Det falske Hgge'r i at det ,s,er ut Isom en ~ettelSle ,og hje1,p, men barle fØrer
dy;pe:re ill1n li ulykikl8 n (jlg de,slsuten Ioikk,er ;fIrerte Inn ,i den».
Pro:t,eslæn mot Stortingeltis beslutIlliing om utlevering av prev,en~iv,e mid},erHl TYiSkJlands,1br.~gJadelllJ fikk 400 000 U:Thdlerskirlilfter.
Hvor,dan 'e'r det muUg .at die
'{mevenHve midler ,s'On~ nedSt~ttleT Ifalrlen 'fOll' lbeslVangring
rnler eUer mindll'le og dermed
barrue;t,alIet, s,amtidig Øk,e'r fosteJ'ld:lJpeThe. Det ler Iford'i d1ss.e
midler Ø.ik!eT umoraJ},e)l1 og
mes,t bLant de ungle, uerfarne
og dermed all!tallie't lbeslVangr,in:ger. At ,eMre, ,erf,arne og
edTUie~i,g!e ektefioIk kan drh~e
pr,eveJliSjon med s,føme lheU,
endreriikke forrholdet Ifor Jandelt som ih,elhe't, ,så meglet mer
som stadig mang,e av :dem går
SN
I !boken, ,som er 'ei iinnllegg
i dleibaUen om prleiVlensjron og
fostle!l'drrap, ()Inl/tales innJedningls,vi:s vIk k11'kes is,tandpunlkil:, og at 'enkieLt,e Itleologle!l'
har 'et {dere syn på ,pr,evlensjonen ,s<om hl. a. den kwtolske
kJ1Il'ke bltankt alVviisler.
Når det. ,som 1h00S OSlS, foretas, /mang,e av!bryteiLSIerav
sVaJng,erskiapet fØner dette til
at ,i!kikle Ifå kvinlllJe!!' dØ!!' eUer
ifår 1V':lJl'iig skade >eitler inng,l'epat. Dette er 'fiØIiglen av ,den
ville lOg) syndigJe 'filukt lfira IfaTien og vanlskeH'g!hetenle. I till,egg tii det komme,r maSiSie"
drapien,e ;av barn. SHk 'sier Ifasit ut når bli.ndhJet og Viantro
gj~r stine Ibffi'iegninger.
Overalt me'rker vi i dag den
intime Ifor!bindJels,e Imel,lom
umoral og pi'levensljon, og her
kommer ogslå alkiofh01en sterkt
inl11 i ibiilidJelt. FØlgen er det stoll1e antall uØws!kiede SIV anglerskap, tf,os,tel'ldmpene, venerisik,e
.sykdommelr og ,en rr,ekkte andr:e
ulykilwr.
I heJ.e Skamdim,Mia laJl'Ibeidelsl delt nlåJ t>yslt,emalØiski If.OT;
Ifolikelpr,evensljonen,. ibyggleit på
vid'tgåe,nde underv!isning av
Uinge ,ogeldJre Si~m ,et ihJOIVedm1dd~1 mot IflQ!s,terdrapene. I
DanmaJrk 'Og Sv,erig,e ,e,r det
kommet erunå leng,erle ,enn hos
oss.
For mer ,enIll ,en menneskealders:1den uHalite dem. kJente oVler'læg,e Auguslt Konen at
hVl1s flI'l~mtidell 'en ,g'rul1j~ kom
:til å inJliflii det :innHI :må Ifalske I,Øfte 10m heIlt påJId,teHg
prevl8nsåolll, så Gud lbeViaJr·e oss.
DaviHe den moralske tilis.tand
bH manl~edolbibelt forvernet.
Gy,nekoJ,~enKJristine Munch
,!deT at oppI)'is!Ilin:g:enJ 101m de
p:r,e'V,enliVie m1dl!er, den I,ette
adgang tU å få dilssle ,Olg den
sbd!i~,sltØr.fiE~ Ibruk haJr IfØrt
tH stig,nling li alborttalle'L
. DenslaJmme ,enfariing, ihevdes
LØrdag 8. sep,tember 1956.
Hansteensgt. 2
Telef. 444333
UR
Brandbu, Hadeland
anbefales
SALONGER
sovesofaer, lenestoler, divaner og ellers alt i stoppede
mØbler. Jeg mottar også omstopning og trekning a v
mØbler.
(Avbetaling innrømmes.)
Sig. Renberg
N. storgt. 57, Drammen
Jeg fØrer alle de kjente
sveitsermerker som Omega,
Longines, Ceriina. Cyma,
Tissot. Revue, Antima og
Allsport.
Dette er en tiIlitsak.
De blir ikke skuffet hverken over pris eller kvalitet.
Tlf. 4070.
Arkitekt
I-IUSTAD
Bærumsv. 5 , ø. Ull. ern
Telefon 556129
osIo
-----
-----.---
-O'
---o' - - --- - -
--------
skre I,Øfte 10m heIlt tpå:liite:Hg barrueit'a,llet, s,amtidig Øk,er fosprev,ensdQn, så Gud lbev:aJre (),ss. tel'1dapene. Det ler Ifordi d~sse
norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Da vine Stiftelsen
den moralske
tHs,tand midler øme'l' umo:ra~,ej11 og
bH maru~edOObelt fiQrverret. mest bLant ide ungle, uerifarrue
Gy,nekolqg,enKiristirue Munch og dermed anta:Uet Ibeisvang'si,er at iQPply!s!l1in~genl lom Ide ringer. At ,eldre, erfarne lOg
pr,ev,entiVie midl!er, den I,ett,e ed'l'Ule'~ilg!e ,ekte11olk (kan drh~e
adgang ,H,l å tå dilSsle ,Olg, den pr,evel1Jsjon med s,tørne lheM,
'Stad!i~ ,s,tøITIE!i Ibruk hrur IfØrt endrer ikke fOll'hol:det Ifor IantiJ sUgnling .i alborttaUet.
det s'om helhe,t, 'så meget mer
'Den slamme ,el1fa:dng, Ihevde,s som srtadi;g mange av diem går
for at han 'hJen}:a «dette historisrkre dokument til bely.sning
av ,en dle[k,adelnl lid».
I ane å,r del1eUer 'er undergmvningen av den kd'sltllie
kj.Ønnsmora:I blitt IsysltemaHsk I~o'rtsatt utoV'er heI,e våd
,lallld iily alV pmervensjonen.
Samtidig reir som nevnt Ifosrterdrap'el1Je isbdilg Økiet.
FI,e~~~ av vå!æ leger såledeis dir. med. Halrald Nat'1ig, gYfllekologene dir. LO'UJisre
ls'aksoo, KTi'st,ine Munoh o. a..
- har med !s:t'erkeOll'Id skild•
'ret f orlholdet. Natvig sk,riv,er:
narsjonale liver ikke nok, ,det Ahol1Hrafikk'en bar i :de SlenlCmågjenil1omstrømmeis, av uni- re 'ær vært s,k;nekkinil1lgydJende,
ve~sali:sme.
I
især har ,legleines 'VIirtkslomhet
!Skal vi Iha noe ut aven ut-på oilll'åJde:! vær,t ov,erveildenv,ek,s,J:ing, filå det være noe å de. Il ethlVerl faH 'etterat Is:f'l'.afut\'leks:l,e.
If:ellOvsrkomilteen hall' 'fremLagt
:Det eT i ve~den i dag for- ,sime opp'lysninger rforerg:år
uten de to s.tormakt,er,Øs:f og deUre skred av ves'enlJi,g ulovve:st, en r.tredje faktor, nemJiglige :aborter med: 'rrel]}er,lrugens
de Itargede folk, 180m li dag samt p,oliti- og påtalemynrdig.opplever den nasjonale og.lf,ol- hele1l1S1 fuU,e \'lit ende. Re.spekkel!ige Vlekkells,e. som vi har tien Ifor gj:eldende 101\' og r,e:ft
lagt hak oss.
er 'hel'! undeI'igrav,et. PiQrJHi- lOg
iDet mennesk,e,syn, som vin- påtallemyndig(hrelen. har åpent
ne'r de jfargede f;O~k, vil vinne erklæll'lt at die ikk,e på fyldels't:fremtitden.
gjØrlellide måte ma:k,ter 's,in
net ,er :det SiQm rUSls,erne i oppg~ve. Egentlig har avbrydag. gJennom Is,i", Ciharmdft1en- teIs,e;av s,vangrerskap ",ed læge
siv i dag prØveT på.
på diet rvi,s vært [heIt uten adVik:Hlg;st for OIS,S i Velsteuro- mJUndslraJtiv kontroll hios 'oss
pa i dager å bli vrure iideal,er gjell1!llom lang. tid, men 'slik
tm. Det er ennå viktig,er,e enn. sOim Ifooooldene :har utvikllet
å 'hli srlerk,e militært.
s,eg, 'tll'engre!r vi n:ettopp hos iQS,S
Vesfeuroplaer !blitt til på 'en sæ[1skilt skarp kontroll.
grunrn ,av det kristne Ibuds.kap,
Det bØr Ifra 'liovgl~vll'iJligiens :og
som si'er,at alle mennes.ker ,er
ska:pt av Gud med rett til rfri- admdnlist['aslj onens 'si1de Iføl'S,t
heil og til mennesk,ev'erdig,e og f'l'ems,t tlreif1fes fiQr!loolds'reg-
I
....!!!.1J!i\M! _!!.., ..f .......,..,.......~.-"'"'1>',. .'..lI!I,,-l'orts. fra side 1
s,e da forskJdllig mindl'eitails
og landets særpre~ fiQr å skap,e ,ett lens,artet hele.
0plpgla,Vlen for oss er å ,tenke' rens, når vi t:eIiker mot
niQrd og mot s~d. Når vi kTrevell' Ifirihet Ifor vlåre Imot Isyd,
må vi yde samme f'rihe~ mot
nmrd.
SN
NOl1drenls. rikdom Ibes,t!å:r i
denlSr Jmangoldighet. På samme måte viI også iEu~opas
rikdom bestå ~ under len[h:eten
å Ifa's.tlholde manglfoldig!hreten.
En Iflmktlbar pal'alilie[1 finnes i det :brHis~e ComllliOlllweaIt'h.
Hv:ilkren linje :skaI vi ",elgie
å ifØ'Lg,e li, den aktuell ,sMuasJon med det eUl'OIpeisk,e sa:manbeiidie, som det (fiJnnelr ,s,t,ed
i Sfratslbourg og Par,iS'? Skal
vi vle[gle stor~'lablinjenl e:ller
Commonwealth?
Her finnes to r,etning.er.
Den 'erne federalismen som
går inn fQr Europas forenede
s'tate'r 'eIUer amerikaillisk mØnsteil'.
[),en andre funksjona:lismen., som /Ønsker at sitatene
skal fung'eil',e sammen~ samarbeide på en ihe:l r,ekk~ loml'åd~r, mell1 ta hlVIert land Ibe!hollde (Slitt Isærpreg.
AmerikalIlerne ser he[,st {,edJeI'!al!1smen. Vå,r innsats i histori'en e,r å bev:ar,e de ,enk'eUe
[iQlk. Skal vi IOppgi ,na:sjonalitetene, blir det nok rlie små
fo~k, so:m må .opp gL [Derimot
har vi hØY grad ibruk for et
kultlm'lellt samarbe,ide. Vål1t
pr,eiSS!Ultrt,S.lang,er
Kupliinger og 's,lipe:skiveJ'
Sk ytemætter
A1mmunisjonsikassler
D,e:l,er for «Pionj ar»
!f j elIhoTiI1ha'mmeT
,og «BØhler» horr/hammere
vilkår.
iDet SQm 'gj elder detenrkelte
mennerske gJe}:delr også ifolkene.
Ikkea mins t !Vi Ifra NOlJ."den
ihar, om vi er vMe idealer triQ,
,et krhtent Ibudskap å Ibringle
v,erden.
På denn,e lLnje har ,det giedet meg å mØte iQgs:å en 1'ysk
rø'st, Inem\!ig prlQlfe:si'!lo[' 11heodor Wilhe:lm fra Flensborg,
,sluHet Paul Englbel'g, «,en
rØ,sl, Isom ta}:er tiI~ordel fiQr
,et levende Europa, .et levende
NOirden~.
I,er
I~or
lå
~JrtiiIllge
det protes:tlerer mot den 'Vilkå'rUgie behandling mel'k.epri,sspiØrslillålet hrur fått lvied ,denneanl'ednillng. I 'alJeand'l':e lignende ti:llfreUe vHle' det opplag,t
m'åJHte Ibet'l'aktes Isom ren f,orlhandin,glSlS:a:k, heter det.
,
. .~
g,e'l 'alv:orlig; men ~nnlen:r;iks­
depavt'Clmenteits ooortkomirte
prøv,eIl' lå
t'røste det srvenske
Ifolk med at det ikkre sØkler
noen militær maktstiHing, og
den tror ikkJe at det rvil dØ
Jeg fØrer alle de kjente
H. $ n a p
Kongsberg
Maskiner~Redskaper
Longines,
Tissot,
Revue,
Cyma,
Antima
Arkitekt
og
HUSTAD
ø. Ull. ern
Bærumsv. 5 ,
Telefon 556129
Tlf 885-248
R. Gjessing-
Ønskested
o s lo
URMAKER
DRAMM:EN
'Diaeile ,for :solid ekt,epar reller enslig-e, to mØ'bI. rom, med
Ibad og w3Ite:r, adgang ikJØkklell1.
Hus bes t yre r inn e
Telefon 2507.
hotellfagutdamwt, s~~ker hus
i
Oslo eller omegn (ikke over
Tannlæge
2 a 3 mils tog eller bussreiMARTIN KJELDAAS se.) Påtar seg gjerne sten
Nær Lilleihammer.
I
både for barn og voksne. ØnHansteensgt. 2
red.
Henrv. pl'.
sker eventuelt selv å medTlf. 44 7554
Kringlebotn.
bringe 1 voksen søster og 1
student. På komfort sees
Annelise Parow
ikke.
Ved besøk i Egersund
overnatt på
TANNINNSETNING
Victoria Gjesteheim
Trondhel'm
Gisle Johnsonsgt. 5 - V. Lade.
Gertrud Parow,
c/o Anneliese Parow,
Gisle Johnsonsgt. 5,
Strandgt. 41. - Telefon 497
moen kirke - Voldsminde
Trondheim.
,
Den I'lorska
•
Det var ikke til å få sove for
hysteriske ihyl om natten. Første gang tenkte jeg med gru på
hV'ilken av mine venninner det
kunne være, som plutselig var
dukket opp, og jeg ble virkelig
lettet, da jeg ihØrte at det bare
var et par skikkelige hyener, forteller grevinne Birthe AhlefeldtLaurvig om sine opplevelser under en safari i Afrika.
rattsuppgørelsen
(de svensI,e vitenskapsnenns
hov~dutredning
om
etterkrigsoppgjøret .i I'·;orge)
er nå å få kjØpt i Forbundets sekretariat, IHerschows
gate 5, Oslo. Pris kr. 30.00 pr. ekspIr. Boken kan ogSå
fåes tilsendt mot innsendelse av kr. 30.00 (+ kr. 0.60
til porto) til adr. Fm"bundet, postb<)l;:s 3214, Oslo. God-
hetsfullt unngå postoppkr:ws-besWlinger.
Under de
rådende forhold medfØrer dette et betydelig ekstra-'
(v,ed SklLlilelbek k) , lfil'edag den 7. sep temh er
arbeid for ekspedisj onen.
kL 19.30.
Pastor LARS FRØYLAND :
«Døt niMlj on:ale/s, p la SS. li
Alle velkommen.
Cerfina,
De blir ikke skuffet hverken over pris eller kvalitet.
Foredragsaften
;i. Galbe'},srg~.e 4
b
Tlf. 4070.
sveitsermerker som Omega,
-';;"~"'~ ·'~"""'·:_.~I
lægene tilba-
k,e 'til en fornuftig mediisins,k
vu~der>inlg 'Og til nOll1mal me. k _fl.. t
d1s:i:nsk VIT! S,0l111Ue ~.
--o- --------
N. 2torgt. 57, Drammen
Allsport.
rud & C o. Dette er en tillitsak.
O
Def menneSkesyn -
av myndiglheil:renle SOm ,en kasbeibaU fOir regulerr,ing :av 'l,eveo,milws,tning!sindeksen, IskriiV'etr
Nor ske . lJIlelk'eprod ll's.erutell'r!!l
landslforbundi et. Ibl1ev til
Lønns:.. lOg prlisldepaJrtemen\tet.
FiQrlbubrdet heklaQtef ogSå at
hØnde.n~ og meBreprroduslenten.es OIl'ganisr3 ,sjork,rler hoJ,d:t
helt uben:for ved den Ifor/ber,edendie helhandliing av saken,
og at de ennå ikikJe !har !f'ått
nOOlI1 :u~de1:'lI',etn.ing, om s.aken
diJr.eMe :l)ra mynJdi.ghet'ene.
Den sitlerke Ismhsddie:ring av
melken inneibær'eI' ,en stOll' fare
flOret ltilhaklesl'ag ri a~setnin­
g'en når iSulbslidLene igj en engang bUr .opphevet, skrivrer
for/lmnde,t. MreJk:en er på for!hånd meg,et Ibirlilig; f'o,r for'bruk'ernJe, !billigere enn i noe annet land, til u-os.s for at rprodukJsjonsomkos,tnmgene heil' i
landet ler ,l,angt s,lj1lrr,e enn i de
IfI,eslte andre Jænd.. HlVis det av
hensyn Hlandrle ~ganilsas.jiO­
nierls rs,t'l'eikemaklt (av indek,smeslsi~e gJl1unnelr !eIl' påkrlevet
å TledUisiere me~kJepr,isen, må
'det 'oo'lelStie f ornulfbi,g,e Væ'l'e å
f}erlne :OOniSre:tnil1lg,slarv:giften IfOIl'
me~k og mel'me:p'l',odumlrer ,en fOrl'enkling ISlOffi lett kan
gjennomfØreis. Lanid!~fQlrbun-
Professor Sundbergs utdrag av hovedutl:edningen _
kms~tenld om.men» .
«e kst rak t e Ul>
-
i norsk oversettelse fåes på til-
svarende måte for kr. 2.-- pr. ekspir. Utdraget egner
Alrr.: Kris tn'e Venner.
seg fortrinlig til spredning til ln'etser eler kunnskap
trenges. Send inn et bel;,p samt navnelister, så be-
Redaksjonslokale til Folk og Land
Ult om det td:lIat.er 'albort rog Ølliskes på SJentmlt s,t'en li Os[o,.
nøyer seg med ,de 'hæm som Forslag og lUbud srendes til red. Kl"inglebotn.
erØnsk,et.
-------------------------------------
sørger vår ekspedisjon forsendelsen uten angivelse
av rekvirentens navn. Prisen inkluderer i dette til-
,I
felle også portoen.
~----------------------------------~
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
Suez
- - - - - - - Forts. fra side 1
og Frankrike har vært med på å
underskrive bestemmelsene i FN
om «at internasjonale konflikter
skal løses ved forhandlinger;'>.
•
storiens Nemesis at opprettelsen
av staten Israel, med nærmere
en million flyktninger, har fØrt
til en samlet reisning innnen den
muhamedanske verden, hVior så
megen innbyrdes strid rådde.
Statsminister Eden har sagt at
han ikke ønsker krig mot Egypt,
men bare mot statsminister Nasser.
Hans metode er vel kjent. Da
England og Frankrike sendte ut
sin krigserklæring 3., september
1939 mente de .,lett ikk€l krig
mot det tyske folk, men bare
mot Hitler. Men masakrene av
tyskere og tyskvennlige i forskjellige land, demonteringen og Ødeleggelsen av tyske industrianlegg
foruten lemlestingen av Tyskland
,elv etter krigen, viste at hensikten var en helt annen.
Kolonimaktene har som regel
hatt en utpreget evne til å sjalte
ut eller uskadeliggjØre nasjonale
førere som har stått fram for å
fri sitt land for fremmedvelde.
"lIen det er blitt vanskeligere i
vår tid, da en hel verdens ø'yne
er rettet mot det som skjer og
nasjonale frigjøreiser fullbyrdes
Jå løpende bånd i den gamle «koloniverden».
Det er forøvrig en meget alvorlig side ved kanalkonflikten at
de krigerske tiltak overfor Egypt
'alarmerer alle folkeSlag.
Bakom lurer Moskva, som hittil har tatt inn alle stikk i den
pågående konflikt.
politikelI',e. Men plås'tandien om
at Engiland er de små nasJoners, b.eskytter, ,er g'runnfal,sk.
Fra årlhunrlneder tilibake har
engelsk politikk gått ut på å
befcs,f,e sri.tt verdtelllslhemedØmme koslte ihiva det koste
ville: «Right 001' wrong, my country!»
I «T,ime,s» for 19. aug., 1914
inevn'eiS en uta1dse Ifra e.a. år
160,0 ,av J:lI1itilsk admii'ral, '\Valter Raleiglh: «Den som beherskeI' hav,et, behersk,e,r 'Yerdenshandelne, og de'IlJ Isom behersk,er 'Vierdenrslhandelren, hæm HllhØrer aUe rdenn,e ,\lerdens n.erligihe:ter, ja, i virkeliglheten '1e'l'de.n selv».
En av vlåre m.est kjente folkerettslærde skriver bl. a. om dette: «Britisk politikk har gått ut
på å sikre seg herredømme over
havet og dermed altså verdenshandelen som veg til «alle denne
verdens herligheter, - ja, i virkeligheten verden selv». ~ Det
må erkjennes at denne brittske
politikk også har fØrt langt fram
mot målet; mer enn fjerdeparten
av klodens land har hØrt under
det britiske rike, og det den verdifulleste fjerdepart, - og havet
med dets fraktp'l'ofitt har praktisk talt vært ikke langt fra Englands monopol. NØkkelen til
rikdommen lå ganske visst 1
makten .over havet. Men denne
makt kunne ikke benyttes helt
ut dersom det ble opprettet en
liknende rettsorden over havet
som til lands. Til lands måtte etter folkerett allerede i hundrer
år privatpersoner være fredet
med liv og eiendom. Men skulle
den krigførende ikke ha adgang
til å ta nestens skip og gods på
havet, kunne krig IOpphØre å være lønnrsom forretning. Dessuten
ville der oppstå fare for at en
annen stat kunne utvikle en flåte som besto konkurranse med
England, - - Mens folkerett til
ledet Englands sjømilitære strategi, - at det har besatt alle de
Viktigste knutepunkter for verdenstrafikken Gibraltar rMalta - Cypern - Suez ~ Aden
_ Kap gode Håp _ Ceylon _
Singapore - Kap Horn o.so'V. Og
at det omvendt ikke har tålt at
andre stater fikk støttepun~ter
for sin skipsfart. F. eks. forbØd
det Frankrike' å innrØmme Tyskland noen flå.testasjon i Marokko, forbØd Spania å la 'I)YSkland
få en slik stasjon på de Baleariske øyer. At Tyskland fikk Tyrkias konsesjon på Bagdadbanen
var en av Englands grunner til
krigen i 19'141».
Såvidt de autentiske uttalelser
fra en av våre,mest kjente folkerettslærde. - De viser tilfuIle det
dystre alternativ vår. ventende
veden stilles overfor hvis ikke
Suezkanalkonflikten løses til
Englands fulle. tilfredshet. Kan
man vente det på bakgrunn av
Edens rabiate anngrep på den
fOlkevalgte egyptiske statsminister, oberst Nasser, og Englands
klare forsøk på å discriminere
Egypt gjennom deres naajonale
fører?
Spørsmålet er brennende aktuL. S.
ellt.
lange om Nygaardsvodl
- - - - - - - Forts. fra side 1
RTe han for sent innlJiel
i den dprlqanrt .~fnre hf'mmelirrhet? A f britene (DO
franskmennenf' )
brukte
NorGe overfor Hitler !;om et
avledendl' åte. som de med
.~m(Jrf renissert lekas;e an
indiskrf's innen, nrr' mf'd
m11nsf muNn militær linnsrrfs n arr e t tyskerne til å
besette.
SN
O
Denne gang løper således England og Frankrike risikoen for
selv å bli stemplet som «angripere»
FOLK OG LAND
Hva er så det rent umiddelba-;
re resultat av at vestmaktene har
truet med krigsfly og kampfly?
Ikke i forbindelse med Frankrikes krigerske operasjoner i NordAfrika, eller Englands militære
operasjoner på K}1)ern, men overfor Egypt!
Egypt svarte med oppfordring
til hellig krig.
Og det er ikke spØk i muhamedanske land. Den blitisk-franske
utfordring har fØrt til en ren eksplosjon av arabisk nasjonalisme
og har gitt gjenklang i hele Midtøsten.
Det er ikke bare våpenføre
menn SOm strømmer til vervekontorene, men kvinner og barn. Alle
slags våpen vil i tilfelle bli tatt i
bruk. Videre overveier man total
ødeleggelse av hele Suezkanalen
heller enn pIå nytt å overlate den
til fremmede eller senke et stort
skip midt i kanalen og dermed
blokere all trafikk. Dette er «folkets røst», ikke regjeringens. Fra
andre arabiske land er det komFor alle som har .in telr'elSmet tusler om ødeleggelse av olsert seg for hritisk politikk
jeledningene, en mulighet nesten
like skjebnesvange for England og Ihar fulg't med i den vIeIdige maktknl1p Øyrik'et har fØd
som en stengning av kanalen.
gjennom ålihundrer for å HI«Den brente jords taktikk»
,'ane seg 'verdens ,rikd0111il11ier
overveies. Da vil i tilfelle alle oljefelter og alt maskineri tilhØ- for derig~,ennom ,å kiUrnne
rende vestmaktenes selskaper hevde isegi IS0111 «Vlerdens h.erstryke med. Fra det veldige ol- rer» og ,'erdenslhandelens lejefelt Bahrein nederst i den Per- dernolsj,on, kom; ikk,e deres
siske bukt, Englands kanskje mest hyst!eriske reak,sjo,n på Egypts
livsviktige oljesentrum, er komnasjonal:is,ering av Suezkanalmet varsler om at hver eneste brite vil bli masakrert såfremt Eng- en SOiJll noen ovcflr·ask.e:ls:e. slin Iher:s]ærmelnita?i~et 1:.1'0
land går til aksjon på nytt.
Det har lykkes Frankrike og tenkte England s,k,akis på
England og hisse opp gemyttene 'vålPnlenesmakt Og Ih!1n.nlpt
Rule Britannia
lands for'b:yr den krigførende å
angripe motstanderens fredelige
folk og bare gir rett til kamp
menom vepnede, har det til ~øss
rådd full frihet for krigførende
til it angripe motstandernes hele
ikkp. k1p.m,'tlpl'Jllp
1111(>';1'\'1'1
"non A
~I,L
England og
Suezka'nalen
KanalkonlfIlikten !har :a lLer
hragt tankene til å kretse 0111
storikrig.
ne<t kan være av interesse
å minnes forlhistorie.n Hl Englands. interess.e for Suezkanalen.
Ov'enstå enrJ pki.e:n s q j er ni naer vasser io ikk'e med norske
hjsto~rie~,kr'i,"ere~
overfalTs-
Nv!!anrd!':vold
~vnes ,også å være hildet i den
samme oHPffltning i ovenllie>v!nf,e radiotale:
«Vi knn nå i et Ifritt land
arbeide for Norges 'snk. Vi kan
nå 'fritt si oVPrfallsmf'nnene
den usminkede s,a'nn/het om
sin oDpt'r:eden og rliØgn håde
under og etter krigi~n).
For Øvri~ tyder hans uttrVkk nr. 25. 6. '40 «etfier kriaern» på at han den !!ang hadde den rikNge oorpf.atning 'at
slat,en Norg,es krig -taktisk
konstruksjon!
lær regjeringen å gå
Pla1ka,tkrirgen /f1Ør rikrsdagsvalg,et i Svrerig,e den 16. septemher {'!" i fuU gang.
Delt IsosiiaUi!bleraIe If,~lkepar­
Us sillagorderr at dets program
er holdhart, «Delt holden.
HØyrres at man kan stole piå
part Let «Lita på iHØgJe,rm>.
Emnen,eer de hØyre ,skatiter,
den sitor.e boHgmal1Jgjel, p.ensj oner og barneb1drag.. På en
plakat tv,eirs over Kungs'gatan
sMl' det: «Det er hruk ,fiol' flere hØyr~emel1in i Riksdag,en
slik a.t d u kan få i!lieds.a tt
'sk'alten».
'l sin bok. WarrldJs.trag,ediens Ar av A. H.-g, igjengir ,forf,a.tte,ren noen av sjne inolat:er
,fra Vlinl,eren 1944: «Forspillet
til 'Eg.yptleins underkue1s,e Ihegy~e
li 1875, da EngLand
gjoennom sin reg!jeringssje,f
j Ød en UiJsrueIi itor ,en spoUpri s
Det bygg,e.s mindr,e iår enn
sikr,et sleg de 176 000 ,aksjer
1939, slIrår det 's,os,ial,e folkeei SuezkanaIs,elskapet) som parti faJst på en plakat, og rp,å
,i!:pn ri,n<:,()lvpnf,p lrih.",<1;~T Te·", .......l
og praktisk var s.lutt i o@ med
den norske hoved'l<;ilIpitulasjon, i ,og med Administrasjons,rådefs, d,en norsk,e storindlus t~is og lhiandelsstands
inten'sle samar!beid med tyskerne.
*
Utviklet det s,eg hos Nya,a~ds.vold ien nnimiosHet mot
,h6tie ne? Skvldtes dette isåfall at han ,n,å if01'sfo forhistor.i,p'Tl ~afl1 .ført'e til 9. 3T~ril: at
dpt var IbrH'eille Ol!! fr'anskm'eil1lnene s,om rhadde n3'lTet tvs1:,erne tU å 'en!tas:ie~ s,e:g li
Nor'!'p møden SI!\ stor de.] 'a'v
~.;,n k riasnotenS'hll ,snm' 'fI1 \ll,i!! !
EH"r v,ar han nå forlhftnd hlitt
inn'hiJt at 'brit.ene ",me sJft ef
tvsk tiJt.ak mot No.1'g"el ihjel
med en gang? Forsto han
nå at Tornerosesøvnen! i dpt
norsk I' fors'var rpr. 9. nnril
n.qS~,pt hrH'ene ali>mrende? Et
slaQ'kra,fti g
nøvtra Iitet !';vern
knll,ne Iha :omstPimt lvske:rne
,slik at 0'1' ikke gikk i den Ihriti sik: 'e ,fieli e !
hll'fall
er deUe omrråde:r
:hvor den norsk,e Ihisto<riske
uten ikne:siki,elv
fors:kl,ng må s'p,it,e ,iin n \Sin fu Ue
krraift itor å oppklrarie 'sp.illelt
hak kulissene om. Norges
'sk iebne i den annen v,erd>enskrig.
Johan Scharffenber(J har
Ipekt plå veien. Hvem t'ør gå
den?
*
Har dea:IIehånde IhjemmeIfronter 'voldt statsministeren
både sorg og sinne? Det he,ter ,iallfall i Ny~rua:rdsvoldls
be.1'etn.ing. «Men det har ikke
Men
IhØr fra «Menn "
s. 171:
«Hv,a pokker gjo~de del
om Regjle.1'.ing,en;i London
Ikke likte at vi f.orsynte lOSS
med de pengrene vi trengte?
Hva pokk,er g1jo>rde det o.m
dette myst1ske srOm k,alte
seg Hj emlllleif'l'ontens ledelse mislik.te at vi IdkvJaerrofe
an:giViere på åpen gate?»
Im~lI'k,e,»
•
Dllbiøs dinres ;on?
nip!N fOl'pløhlrr r,'l. 7'1 'Ost. 'lV
Gnis li,,"'t,<: n1'n rtrnllYl. Def r! ifWnI' na'I'Hf'tr,p,tt i. net"r io de,t
hp~te orr,ortT:l'11l Isom, 'er '~krelV·pt
i NOMe! Og hva bed!r,e rpr: krhei·rJ,p'l'n.<>rHci kommer Hl li s,ptte nt. j livet ,det SO'ffi 1 dag kan
.,,,,aJi.s,pr.es :lV hil"" prroaram!
Hvi's clp k:ln holde «:å noenlundp dis,inlin i rekrk'ene kan ik,k,p ID'l'r:ti,pt lreng"e:fie 'oistflns,eres? 'Sm/An,!1r1:irene Ih a.r
[fjort sieh"v")rn? net 'V:lr den
svnske QuisJ.ingiS dTØm at
,'hJo'I'den kunne Rr1es,se f'redelig
S'afl111lif'n . . . Og 'så kom 'fl1 pr
Arlheidernpiarfi.et en dn[f!JU bittert lå a.nglre at det slakt'et sin
p:roifet, s,am - for ,pn v1SIS årsaks 'skvld - irri.~enf,e Nyga Ilr>drs,"old iså f'arlf erdelig.
.Jefr bplludr,er like ut Nv.<ta'al'O:svoldog hans na:rti !fOT
h,na de ha,l' kunrnet hol>dre o'D'D~
av slelvtukt o~. dis,i,pNn utrud.
fordi jeg nå i mange år har
seltt - hva folk s.om skriker
om fred, .orden, rettferd kan gr,eie å lng,e av utflukt.er
fr.a ,de virkelig-,e oppgn'V'er-kan sette :i [lang av synlif'l
klr,angel .og tuIU, s,elvsagll: god~
insp~rert Ihj ul,pe,t u;teni~,l'a.
'
Hvo~da'nI Jo~an NY'g~q,ardsJ
alltid vært lett for req ;erin- vold 'V'aoI' som slalJsimarnn, hvor
(Jen å auqiØre hvem som re- vidt han strakk til ti,} i d
presenterer hJemmefronten». 'svære) rbegiv'enlh,eter sonll !bil
Hj'e'l11rmelfront,ene >var jkk,e
få! rDe utfØrte vel ikke m.an~
g'e /forstandlf51e Qg arandsgavnIige handling:er, men innlo,t
seg og:så på klr~mi,nalitet. De
lmlter s,eg s,elv illlegial1e. For'budt område tor dem ,va'r !jo
storindustrien og: det som okkupa.nten virk,eIig hadde ibruk
:for! - Vi Ih!1n,n,p :r.. ;,"rITIIITI",r~~~
kas!tet inn o'V,er Norg,e - de
får ett,ertiden bedØmme ~ D
hedrev~tlende kr,iltiikler,e !har i
aUerede sagt at han ikke all
tid gjo.rdeen. glod figur. Hve
kan g,aranter,e at han hadld
gjO'l't det bedre i Ny!gaa:rds
volds s;ted?
Det lå noe l11ipu:neJSikJe1ig ek~
tie ,Oill lti Il itvpk k.An,n,p fiV"''Ii
ge maktkamp Øyriket har ,ført
gjennom å,I,hundrer for å HI«Den Stiftelsen
brente norsk
jord,>Okkupasjonshistorie,
taktikk» 1'an,e 2014
seg 'verdensrikdoIllJ11Wr
overveies. Da vil i tilfelle alle 01jefelter og alt maskineri tilhØ- for deriguennol1l å klUill.ne
rende vestmaktenes selskaper :h·ev.deseg /SI0111 «V,erdens herstryke med. Fra det veldige ol- ren> og \lerdenshandele.ns lejefelt Bahrein neder:st i den Per- dernuisj.on, kom; ikke deres
siske bukt, Englands kanskje mest hyst,eriske reak,sjon på Egypts
livsviktige oljesentrum, er komnasjonalislerllng av SuezkanaImet varsler om at hver eneste brite vil bli masakrert såfremt Eng- en 50'111 noen ov·eI1ralskels,e. -stin Ihensk,ermei11jta~i~et t.ro
land går til aksjon på nytt.
Det har lykkes Frankrik? og tenkte England sb~ak;s på
England og hisse opp gemyttene 'våpnlellles makt og handlet
i den arabiske verden i den grad deretter. ~I,eln t.roppestyrkene
at araberne selv kan bli like eksplosive som oljen. Vestmaktenes som ble s'endt s'ydover viste
maktspråk har fØrt til et glØden- segdennegang å vær,e ielt 'lik,e
lite velorve,ry,eiet ISlom upopude hat mot alle hvite i det midtre
lært sjakkkekk, ,og ·møttes
og fjerne østen.
Norske redere har så sant ingen s'elv alV de me,s! vennl:ig·s.inne .-
som en stengning av kanalen.
UV
Ul>
t::lt::UUUIH.
lands for1:>:yr den krigførende d
angripe motstanderens fredelige
folk og bare gir rett til kamp
menom vepnede, har det til [/jøss
rådd full frihet for krigførende
til d angripe motstandernes hele
ikke kjempende nasjon ved å søke å sulte den ut.
- Denne kampform er visstnokk den grusomste for den angrepne, men for angriperen er
den både den fordelaktigste og
minst blodige. Sådan «blokade»krig har vært avgjørende f. eks.
i gullkrigen mot boerne o.g likeledes for krigen mot Sentralmaktene 1914-18.
_ Andre _ visstnokk alle siviliserte stater har protestert mot
denne voldstilstand og krevd at
det skulle opprettes en liknende
folkerett til sjøs som til lands.
Det har således U.S.A. gjennom
halvannet hundre år og endog
som Englands forbundsfelle under verdenskrigen: Kravet om
havets frihet var oppstilt som det
annet av Wilsons 14 punkter. -
"()l'~ og SlnllieI vet iIleter liaIIfall i Ny~aiaTdsvoh}ls
EmIliene er de høye !SkaUer, beretning. «Men det har ikke
den sItore boHgmaIljg1el, pen- alltid vært lett for reg;eringen å a/JqlØr~ hvem som resjoIlier og lbarneb1drag. På en
presenterer hfemmefronten»,
pl,akat tVler:s over Kungsiga1an
Hi·ellllimeifTont,ellle '\Car ikk,e
sMl' det: «Det er hruk '~or ne- Ifå! ne ut1fØrte vel ikk'e man~
. R'k d
re lhøYI'ie:m,enn 1 1 s, ag,en g'e Iforstandlge og aanrdsqavnslik a.l du k,an få n;ed;sat1 lige IhandIing:er, men jnnJo,t
seg og:så på klrirminarli1:e,t, De
sk'aUem.
lm'lt,ei sleg s,eIv iIIIeglaJ'e. ForDet hyg,g,e:s mindr:e i år enn hudt områdle f,Qr dem ·va'r ijO
1939, sihi,r det s.os,ial,e f,olke- storindustrien .og: dets,o.m Dkparti falst på ,en plakat, og !p,å kupant:en virkelig hrudde Ibruk
en annen plakat ,NnneI' vi et av :for! - Vi hadde hj,emlmelfl'onlene til Pål Berg (Qus.}.i,ng,s
denne slpes,ieHie kr1gs beGne s,enlere domm eir ) , .tim J,ens Chr.
slagoll'd, .idet det Dm den nå- Hauge, 'Flel'dinand SchjeldevæTiende m~gJering heter: «Sit- rup, [hror Ul den «srumarlbeil
..1
å
te kan de, mem ær urerm . de:nlde» direMØr Gunnar S.
(GJennQm den berØmte nemngå!» SOisli3lIdelilljOk.rat,enle sier
da for indusitri og o.ms:etning,
hare: «Bedre lpensåIOner, fOlr- med de t'I'e fm~svundll!e arkivhØYlede ibærnelbidr.ag», meUiS skap). V,i Ihar hjemmlelfronkommunist,ene gir dett,e em- teIlie til Furuhotn, OSIV,ald SunDIe ,en politisk drdning ved å de. Vi h.ar del Ibritisk:e spionag,entur Lauritz Sa-nd,. den dag
si: «Me,r til barna, mindre Hl
i dag ,blodtØrstige Grini'hcelgen,
generalene».
«Norges ImesIt
.tomur,erte
mann» - !SDm s,kyJ.der tyskeTlIle s!Ln status, skylder Si,e~fifird
F:elhmer lhllet! (Man
altså påg!å;tt iatskilliig,e des·en'tenke
sleg
let,terkTigspr!o1'itØ'r
nier og glitt sleg ulslarg som
eksempelvis ,i IDrd KiteJheners Sands ISk,j'e!bne under en /bribehandling av sudanlesleTne ict- tisk oklmpasjon som tysk sprion .. , Det hadde ikk,e IbliH
ter slag'Clt ved Omdurman. meget i,gjen av Sand til å henOm die der hegåtte maslakT'er ge St. Ola:v på!) Til Islutt må
skrev i 19:16 med:lem ,arv det ikke .glem[mes d'en aUesledsegy;pHske nas:jonalparti dr, E. nærvæil'lende og fravæ!I'ende
EI'Ou'i, at de kunnne !fullt like- Gulosltloo from Norway. (Josllilles 'med de mastS.ak:r,eir len- hannes S. Ande.rslen). (K!frr. f.
geI,sikmennene fo.l'etok i Tel el .eks. delt ibes:bia:lsk,e 'l'iO:\>'mlOrd
K'Mir, der tusener a,,: egyp- på Raymond CoIherg" og drapet på 2 ityske k:riigslfanger).
tere bl:e slitt ,i Is,tykker og kasU nder ·eks~let Ihrudide de
tet i IsmariliakanaJen. - Hvor- oV.oonevnte «hj,e:mmelfronter»
dan friheten den dag i dag vel ikke sjeLden smerbelt stats( 1944) seT u tilden - iflØTs.t mini!s!tel'en med rfol,kerr,ettsstrii 1922 .og siden.i 1936 -SDm dig, !T,epr,esali,esk,apende .og
uavhengIg If!(~rkynt,e egyptisk,e Iandsskaidelig råskap. Med tøv
og maktsyke. Btter Ihans
s.tat,en, hehøver Iher d'kke å behjemkomst - med still1ngsskriV'es. 1M en om de norske jak t og instrigel' , , .
Sltudemt.er /Ville hry s,eg med å
Han talte <så tydelig han
ettlerforske sine egyptiske kol- kunne Olm disse ting ,i s:ept:emJ,egers erlfari:nge,r om hVDrledes ber 1942 (,BTandt Il. iS, 84--en nasjon. som sier seg å være 85):
Under de rådende forhold
frlilhetens, forkjemper, If,inner
retter jeg en innntrengende
de't iformåls!tjenlig - ,endog. i
appell til alle om å avholde
fr,ed:stid å ibehandJe univensiseg fra individuelle aksjotetsalul11lne.r, som d'l'~srtet s·eg
ner, som bare vil fØre til
til ,QIV,e:vfor okk:upas~ol1!Slmark­
skjerpet terror . .. Regjeringen ber alle landsmenn
rten ti ihevde nasjonale 'synsholde
fast ved den linje som
punild'eiI', så skulle die finne
hittll
har
vært fulgt - og
at die kunne skalle ,s,eg lyrkunngå
hver
ubesindig oppIk,e:lige oveT :å slippe å få s:ine
t·reden som bare vil bringe
gjernlingelr bedØmt av emi engode nordmenns liv og hele
vår nasjonale sak i fare>.
gel!sk okilmpasdonsmakb.
lands interessle for Suezkana- ,parUet
len .
I sin bok, WfurldJs;tragediens Ar av A. H.-g, ,gjengir ,forf·a.tteren noen ,av sjne iUJOtater
.fM Vlinf.eren 1944: «FDJ'spHIet
til iEg:un,t'e:ns.
underkue:lse /be.J l '
gynlte li 1875, da Eng1and
gjennom sin regjering,ss}ef
jødeIli >D,ils,ra:edi flOr ,en spottpds
sikrrle't sleg de 176000 aksjer
(i ,suezkanalsleIskapet)
sQm
den lins,olvenrt,e khedi'v Isrrua,el
av Egyplt,en slatt inne med.
Dermed V.aJ' ,sikirel det fØIis,te
Ifeslte lfor delt garn li Ihvilklet
d
Eng~and ,opprettet den nØ v.en,dig,e basis fm sJn MiddelIhavsiflM·e efter ri 1878 å !ha rØve'~øya Ifm den tyrkiske sul..
tan. s,om illieUopp da varr hundelt og makt,es.1'øs. av I1uls,sliske
t'f1n~l~!eJ'. Slidenl mUlnne 'SipillJieit
pro.:giramme:ss,ig ~ ennloll1føres, med deneng.eJ.sk,e innblanding ~ iEgyptens innenI'likspolitikik, :8om s:luttet med det «ill~litær! nØdvendig'c Ibo.mhardeme:Ilitav AI,exandrlia den 11.
juli 188'2. Den engelskle jo.ur'na:list Beamer taller j()m det
«Lita
p'å
IHØ~e,rn».
SN
O
d f or de s,tater med .protest, .'S,om
grunn t l'l å t a kke E
nglan
tVIang England til å 'erklære, at
dets «faste» opptreden.
Det synes å være en slags hi- det s:leH ikke var hensUden å
Ibruk,e disse t'wpper mot
Egyplt! - De!t :latterliglhet,ens
skjær ,som avspeiles i denne
påstand forslerk,es yttmIigere
når sla.tsrminister Eden Motter s,eg i sin uttalelsie om, at
det ikke er Egypt Stmibirli:tan«BOlUIOil1:deaJU» !er i Iferd
.
o
nla
har
no.e
utles,truende
med å aJliet begrep i F.runk- I
d
b
t N
~
me , men o ers
asser nlao
rike.
Det
er
legentlig
navnet
l
·1 Ut'f
b.·t'
o
••
<
<nuses. . ra' rI. liS l(syn er
pa ,e:Il! Ifalbrlkk s,om priQduse..
. '"
det JO Ikke vanskelIg Ivor utenrer ,urkasser og eir ,en :forI,"Ol'- foOlislå'ende iakttaker'e å s,ellte I
tels,e for BOItri.ers MON- sleg inn i deit hat denl1:e
troes (urkasSie'r) du DeUiphi,ne. Egyp,ts nye nasjona:le ifØrer
Nå'r ldenne «inistitusjonen»
får lbes,Økende Ifra ane kan- og st,erke JlI.ain:n måa,\;f'Øde.
Dette påbroiSsav ,at ha.ns forter arv Flrankrike, og fra ut- sag
l il-l
'D , a. ,gJ. ennOllll I n d'laS relandet, ,er det ford!i den er I,r'es,entant i I ,ond onk on~eranf
noe langt mer ,enn en Ifa- s.en, Krishna Menon til lØsbrikk. Det ·er et ,ar!beidsfdlresning av Snezkonflikt,en er
skap, en ,s:lags. kooperativ entvers l,gJenn.olll hederlig og
het. Bo.inlJOndeau 'er ikke bare
natur:lig i sin Iwns.ek'1e,m skaptifor å skaflf,e ,et utkom- Like Ilueg,et Y.isavis ,i:ntername .til de .søm arbeideir der. sjonale interesser og k'rav, d.
mlen 'l111å:J.elt er å isk,ape for, Y. s. berettigede krav, som
hold S,0111 gk menneskene an- overfor Egypts ,egne .nasjonaledning til å utfolde s,e:g og :e ~·etti.ghctcr. At Egypt mMutlvikleseg på all:eområder. te IfØle det dismimineT:ende å
Selv uttrykker de det slik: hli ,satt under noe slag:s for«'Må:J.e:t ·er ikke å prød'usere mynders.kap i fOrihi ndels,e med
'
ldokkekass.er, luen å skape Suez, som tilbØrer deres cgpl
m,enine sk er». Bo iJnonidean kan land, burde væne Iett å fm'stå
,s.e tiJibake på en beveget ihisloikke minst av leng,elsk,e
Tie med vansk,eliglhetelr log k'l"is,e,r, Men ved lO-års jubileet
f.o:r noen iår ,siden kunne det
Lykken lØper like ofte etter oss, som vi etter den,
slås Ifast at man var inll1e på
Seneca.
en riktig vei, en vei s,om .førte mot mål ;som var satt opp.
JVlen SKUHe
den krigførende ikke ha adgang
til å ta nestens skip og gods på
havet, kunne krig opphØre å være lønnso.m forretning, Dessuten
ville der oppstå fare for at en
annen stat kunne utvikle en flåte som besto konkurranse med
England. - - Mens folkerett til
",-eu
Svar på spørsmålet side 1.
Men England har alltid heftig
hremn~nde Alexandria som e,t
motsatt seg det. Deretter har de
forskjelige stater søkt å bes~te Danites Inferno lOg skHdrer
seg mot å utslettes under Englands kriger - det har i 350 dr
ført 115 kriger, altså gjennomsnittlig hrvet tredje år - ved å
bygge seg flåt e. E
d h ar da
nglan
regelmessig kalt fram krig med
sll'ke stater, før de har rukket så
langt i sine flåteustninger at de
kunne ta en kamp o.pp med utsikt til seier. På det vis har England bekriget Bortugal, Spania,
Nederland, Frankrike, Norge,
Danmark, (1801-1807) og Tyskland. «Times» for 1. aug. 1914
regner selv opp stater som England slik har bekriget under
hensyn til disse interesser. Krigen i 1914 hadde sin hovedgrunn
i Englands øllSlke om å knekke
den tyske flåte, hva det foreIigger avgjØrende beviser for fra bl.
a. den russiske ambassadØr
London 1914. Og Tysklands flåte
bygning skyldes igjen at det måtte beskytte sin innførelse av
levnetsmidler. Det tilbØd i 1912
England å stanse sin flåtebygging dersom England vilde anerkjenne privat eiendomsrett til
sjøs. Men England avslo.
Det samme politiske mål har
hVDI1d!an «o.rdenen» Ible gjrenDpplI',ettd ved innlfØneIs,e av
sitandr.e!tt. som IhuTitig fylte
med lik den ene massle:g:rav.etter den ·a!ndre. -- Den okkuPUJSjiOnl Isøml (blei f,rlu/k'teIIIl lav
dette inng,rep i Nillanldets af'fææl', ble avlOTd Harltingdion
innen parlamentet .oppgitt å
skuHe være av;slu'Uet etter
sekiS må:nlede:r. Sliden da IMe
Egypiten øflf:isieUt ~ovt f'rigHt
92 ganger u'tem at det !hindret
lo.rd Grey i 1911 å ,erkilære i
undeMuSle,t: «Vi Ikommer '~il
Ifr.emHd,ig å /bH værende li
Eg)'1pt en ([or å siiVilis,ere nasJonen».
Da hadde «'sivUiser~ngen»
1
Man bØr ikke bedØmme
en manns verdi etter hans
egenskaper, men efter den
bruk han gjør av dem.
La Rochefoucauld,
:..._ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __
JhtUe
uuenl:,ra.
*
HVD'I'd'an/ Johan Nygia.ards.
vo.ld lVlaoI" sOim slruts.mrunn, hIVorvidt han strakk til til i de
'svære) he:giv'enlh,eter So.11l1 ible
kas!tet inn av·er N org.e - det
fåir et.f,ertiden bedømme! De
hedJ'ev~tlende kr,iltiklel'e !har j(]
al:lerede sagt at han ikke all·
tid .gjorde en gKld figur. Hvem
kan ga'l'anter'e at han hadde
gjO!I't diet !bedre i Ny\gaard,svo.lds s:ted?
Det lå nDre ml'nne:s~e1ig ektie ,og tillitvekkeIlide ov.er
staltsminisler,en! Ko/ht OOrietIfeT Is/åIedeSi alt NyfPaa'I'd!svo(1d
sa 'før de d'l'o Ifra Nor,gie:
«Eg er for gamalltil å gå på
ocygga no.». (F'ra skanse til
s,kansle, s. 105).
Nyg/arurdrslV'oMVIar ingen
gråtkvalt krDkodille lOg søtsnakker, men ækt trØnder og
kaltes Gubben! Han v,ar etter
mHt ,skJØnn en meg'et Ibra kar.
Men han klaMe .ik:&e å stå
imolskJrikeit f'Ta jUIlige:1en.#
Ullder :tvil kommer jeg mi
med noe s,om må IeSles med
skepsh: Kan det vær.e noe i
at Nygaardsvold bl.a. til Ysrtg,aarrd' (Ibegge ,eT jo dØde) sik,a:J
ha uttalt at 'han (N) av em vid
plerson ble narret til å gå med
'på rrettslOppgaønet?» Nygaards~
vold haddel benkt Sleg ,at dret ble
.tatt nnen: ,gJullfa:Sianer, ikke
'meT, sies. del.
Nålr oIf1fen:hl.1gjgUØ'r KlTistian
Nyglaardsv,old siln fars eUerla:t:t!e lliotat,er? Inter,essre:rte
henvises til Kristian Nygrurds.volds k.naUende artikkel i A'rlbe1der'bladel fDr 7. ,novem:berr 1955.
Os].o, den 20. augus't 1956.
ut:"p~r'erIL
IIt;J UrJ,l',eIO
A lexander Lange.
FOLK OG LAND
Redaktør og utgiver:
JOHANNES KRINGLEBOTN
Ekspedisjon og kasse:
Postboks 3214, Oslo
Kierschowsgt, 5, Oslo
Telefon 37 76 00
Abonnementspriser:
Kr. 20.00 pr. år, kr. 12.00
pr. halvår. Sverige og
Danmark: kr, 24.00 pr.
år, kr. 12.00 pr. halvår.
Utlandet for øvrig: kr.
28.00 pr. år, kr. 14.00 pr.
halvår. I nøytralt omslag kr. 30.00 pr. år, kr.
15.00. pr, halvår.
Løssalgspris: 50 øre.
Annonsepris:
32 øre pr. millimeter
over en spalte.
Bruk postgironr.16450.
Sambandstrykkeriet
- -_ _ _ _Oslo
_ _ _ _ __