Ida Eliassen - A Greener Heart

OSF Brusetkollen AS
- en trygg havn
Skrevet av: Ida Eliassen-Coker
«Den jobben Brusetkollen gjør i samarbeid med dere i Oslo Sanitetsforening
gjør meg ydmyk. Det dere skaper er trygghet og kjærlighet - et godt sted å være.»
Det er Jennifer Husby (24) som har skrevet disse ordene i et brev til OSF. Nå sitter hun i dagligstuen på
Brusetkollen i Asker og snakker med Kløverbladet. Det er her på Brusetkollen hun har blitt voksen, og hun sier
hun skylder institusjonen en stor takk for at det har gått så bra med henne.
I dag
Lier med
Tekst
og bor
foto:hun
Idai Eliassen-Coker
samboeren Christer og datteren Louise på tre år. Paret eier egen bolig og begge er i full jobb. Men Jennifers
historie kunne blitt en helt annen hvis ikke Brusetkollen hadde vært der for henne.
Fra venstre Anette Olsen og Jennifer Husby - Foto: Ida Eliassen-Coker
Ensomt barn i gata
– Det var ingen som ville leke med oss da jeg var liten,
husker Jennifer fra oppveksten i Asker sentrum.
Nabobarna møtte hun først ved skolestart, da de ble
satt til å gå sammen til skolen. Barnevernet var inne i
bildet helt fra hun var to år gammel, og hun har vage
minner fra besøkshjem, dyr og gårder. – Jeg kan
fortsatt kjenne det i magen; redselen for at de skulle
8
komme og ta meg og søsteren min. Jeg hadde
planen klar for hva jeg skulle gjøre hvis de kom; jeg
skulle sparke og slå og løpe til mamma og pappa.
Jentene ble aldri tatt, men da Jennifer var 14 år kom
hun til Brusetkollen ved en frivillig plassering - ikke
en tvangsplassering som man hører så mye om i
media. – Jeg ville fortsette å bo i Asker og ble hørt på
det, smiler hun.
OSF Brusetkollen - en trygg havn forts.
Fra venstre: Lisbeth Eskedal, Tine E. Sveen og Arash Ahmadian - Foto: Ida Eliassen-Coker
Fra Kabul til Asker
– Jeg vil bo i Asker hele livet! Arash Ahmadian (26)
smiler. Han har nylig blitt ferdig utdannet vernepleier
fra Høgskolen i Oslo og Akershus, og har fått jobb på
Borgen sykehjem. Arash kom fra Afghanistan som
flyktning da han var 16 år. Han kom sammen med
moren og fire yngre søsken. Alle kom først til et
asylmottak, men ble raskt tatt hånd om av
barnevernet. Den unge gutten som kom til
Brusetkollen var sterkt påvirket av krigens
grusomheter. – Jeg husker en gang vi kjørte i den
røde Mazdaen og du begynte å fortelle. Jeg trodde
ikke mine egne ører, sier Jennifer og ser alvorlig på
Arash. Det er ikke alltid lett for ungdommer å vite hva
de skal gjøre for å støtte jevnaldrende som har det
vanskelig, men Jennifer ser tilbake på tida på
Brusetkollen og husker at de ga hverandre mye
støtte. Livsviktig støtte og oppmuntring. – Det er
lettere å høre på andre ungdommer enn voksne,
smiler hun og fortsetter: Vi har skapt gode sunne
nettverk oss barnevernsbarn i mellom. Hvis vi har en
god gruppe er det som å ha en god familie. I
fosterhjem tror jeg at jeg hadde følt meg mye mer
alene. Det er nok med én familie.
Alle trenger noen
– Jeg har fått alt. Alt jeg har kan jeg takke
Brusetkollen og barnevernet for, sier Arash, tydelig
berørt. – Av og til, når jeg er alene, tenker jeg på
hvordan det kunne ha blitt. Jeg vil alltid være
takknemlig overfor Brusetkollen. Han forteller om
unge mennesker han har møtt som ikke har vært like
heldige. De som har kommet fra krig og har måttet
klare seg på egenhånd blir ofte kriminelle eller må få
hjelp av NAV, sier Arash. – Alle trenger noen til å
pushe seg, sier han. Avdelingsleder og sosionom Tine
E. Sveen har vært med å pushe Arash til å
gjennomføre utdannelsen. – Alle trenger den støtten.
For barnevernsbarna må vi være den som ringer og
maser, smiler hun. – Jeg likte ikke å bli mast på, men
jeg trengte det, sier Arash. – Her på Brusetkollen gis
vi muligheten til å følge opp ungdommen på en helt
unik måte. En relasjon stoppes ikke før ungdommen
selv vil det, forteller Tine. Hun mener ettervernet er
helt uvurderlig. Jo lengre de får hjelp, desto bedre går
det med dem.
Tette bånd
– Det er mange solskinnshistorier som Jennifers og
Arashs, men det er ikke så mange av dem som blir
spredt i media, sier Tine som er avdelingsleder ved
Brusetkollen. Det er en utrolig sterk gruppe; mange
ressurssterke ungdommer. Når du greier å bruke alt
det vonde du har opplevd til noe positivt, da blir du
veldig sterk. – Det blir tette bånd, sier Jennifer, som
takket ja til å bli fulgt opp til fylte 23 år. Hun var så
heldig å få Anette Olsen som støttekontakt. Anette
hadde vært en viktig person for Jennifer i flere år, og
hun var sjeleglad for å kunne fortsette selv om hun
rettslig sett var voksen. – Jeg har vært på fisketur
med foreldrene til Anette, alle sammen var i dåpen til
datteren vår, og vi sees hver måned, stråler Jennifer. –
Jeg er veldig glad i henne, smiler Anette og gir
Jennifer en god klem. – Anette kjenner meg og vet
hva jeg trenger å jobbe med. Det er noe annet enn å
måtte ringe innenfor telefontid og kanskje bli satt
9
OSF Brusetkollen - en trygg havn forts.
Brusetkollen gir mer
For på Brusetkollen er de stolte av å gi litt mer.
Institusjonssjef Kristian Bredby sier det slik: – Vi
forsøker å få til kvalitet på vår institusjon, så lenge vi
kan. I følge Bredby har institusjonen fått kritikk for
nettopp det. – Det kan virke urettferdig overfor barn
på andre institusjoner at våre barn får reise på ferie
og hjelp til å ta førerkortet, sier han. – De som
kommer med den kritikken tenker neppe på hva det
offentlige sparer på hver ungdom som ikke begynner
med stoff eller blir avhengig av støtte fra NAV, tordner
Jennifer, tydelig provosert av kritikken. – De kan
komme hjem til Arash eller meg, vi har seiret! Mye
hadde vært annerledes om ikke Kristian var den han
er. Hele ledelsen. Alle de ansatte. De som jobber her
er helt fantastiske mennesker!
Institusjonssjef Kristian Bredby - Foto: Ida Eliassen-Coker
over til noen andre; eller enda verre, å måtte ringe
NAV, sier Jennifer alvorlig. – Som ungdom klarte jeg
ikke helt å forstå all den omsorgen og kjærligheten
de har til oss. Anette og Rune (ansatte på
Brusetkollen) kommer opp i tankene mine hele tiden.
Som barn i barnevernet har man mye aggresjon, men
de står løpet ut med oss.
Fra venstre: Kristian Bredby, Arash Ahmadian,
Tine E. Sveen - Foto: Ida Eliassen-Coker
Bilferie med iskrem
Jennifer har en klar oppfordring til Oslo
Sanitetsforening: Vær mer synlige! Kom på besøk
oftere. Jennifer sier at hun bare har møtt
medlemmene på noen grillfester. Men hun har behov
for å takke OSF for at de driver Brusetkollen og for alt
de har gjort for henne. – Det er stort. Jeg blir helt rørt
selv av å tenke på hva de har gitt meg. De har gitt
meg alt det som så mange tar for gitt: En trygg
hverdag der alle var samlet rundt middagsbordet.
Familiekos på hytteturer til Hafjell med kortspill og
samhold. Minnerike bilturer i norsk natur der praten
gikk i timevis og vi ikke trengte å være redde for å
spørre om å få en is; jeg trengte ikke å vurdere selv
om vi hadde råd eller ikke. Spennende ferier i
utlandet. Det er viktig for meg at de ansatte på
Brusetkollen og OSFs medlemmer skal forstå hvor
mye de har gjort for meg. Tenk for en frihet jeg fikk
da jeg fikk førerkortet, og for noen muligheter bare
med tanke på jobb! Tine E. Sveen mener også disse
tingene er et viktig symbol på at noen har troen på
deg, som ungdommene tar med seg videre i livet.
10
OSF Brusetkollen AS
Brusetkollen er en barnevernsinstitusjon som
har vært drevet av Oslo Sanitetsforening
(OSF) i 94 år. I dag drives institusjonen med
grunnlag i inngåtte avtaler med Staten v/
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet,
Oslo kommune og via enkeltavtaler med
kommuner. Den naturskjønne eiendommen
som ligger på en utsiktstopp ikke langt fra
Skaugum og Semsvannet, ble kjøpt av Oslo
Sanitetsforening i 1921. Kunstnerekteparet
Tilla og Otto Valstad skjenket Oslo
Sanitetsforening naboeiendommen Vangen
der Oslo kommune i dag driver Brusetkollen
skole og ressurssenter. Asker sentrum er
også nært nok til at de som bor på
Brusetkollen kan dra dit på kino eller delta i
fritidsaktiviteter.