Veien tilbake til lyset - Norske Kvinners Sanitetsforening
NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING NR. 1 I MARS 2015 I 100. ÅRGANG … Også kom dronningen På plass i New York Årets Fredrikkeprisvinner, Lene Marlin: Veien tilbake til lyset Lanseringen av Mamma Mia r tæ re ek ls a er en g y n g o r å tt y N I overkant to måneder har gått siden jeg tok fatt på oppgaven som generalsekretær for Norske Kvinners Sanitetsforening. Månedene som ligger bak meg har vært spennende og lærerike. Jeg stolt over å få være en del av denne imponerende organisasjonen. Sanitetsk vinnene har en lang og stolt historie, som vi alle får være vår lille del av – en gave som må forvaltes klokt og fremtidsrettet. En dag der fremme ønsker vi at våre barn og barnebarn vil takke oss for den innsatsen vi i dag gjør for kvinners helse og livsvilkår. I skrivende stund er det fastelavnsfeststemning. 200 000 fastelavnsris med kløvermerke pynter i disse dager opp våre hjem, og gir kjærkomne inntekter til vårt viktige arbeid. Dette er imponerende. Risene er så populære at vi kunne sikkert solgt det dobbelte. Dette er en tydelig til bakemelding, og takk for det viktige arbeidet sanitetskvinnene gjør i lokalsamfunnet. Noe som gir oss en fantastisk mulighet til å invitere med flere inn i organisasjonen. Vi trenger flere sanitetskvinner som både kan knytte ris, og delta i vårt flotte fellesskap. I disse dager er det sendt ut kontingentkrav til over 41.000 medlemmer. Dette er et tall som enhver annen organisasjon misunner oss. Men, vi har plass til så mange flere. Hvert år mister vi rundt 3.000 medlemmer. Det skal og må vi endre. Vår innsats må løftes frem og gjøres kjent. Da er jeg sikker på at enda flere engasjerte kvinner og menn vil få øynene opp for vårt arbeid, og ønske å delta. Det skal vi få til! UTGIVER Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fire ganger i året og har et opplag på cirka 48 000 eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S.’ grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen ble avsluttet 10. februar 2015. Lørdag 7. mars fikk Lene Marlin Fredrikkeprisen for 2015. Lene er en sterk jente som gjennom egne tunge erfaringer har gjort akkurat det som Sanitetskvinnene har som hovedformål: Gjøre veien bredere og livet lettere for alle kvinner. Lene har på ærlig, sårt og modig vis brukt egne opplevelser til å redusere stigma, skam og skyldfølelsen knyttet til psykisk sykdom. Hun har som offentlig person valgt å bruke sin status til det beste for andre. Ved å dele sin historie gir hun andre håp. En mer verdig vinner av Fredrikkeprisen kan vanskelig tenkes. Takk, Lene Marlin! REDAKTØR Sammen er vi sterke og enda sterkere skal vi bli. Jeg gleder meg til sammen med dere alle å finne de gode løsningene på hvordan flere kvinner skal få ta del i fellesskapet i N.K.S., og hvordan vi skal videreutvikle både organisasjonen vår og aktivitetene våre til det beste for kvinners helse og livsvilkår – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. En utfordring jeg er stolt av å få jobbe med. Magnolia design as Varm og imponert hilsen fra Beate Framdal Telefon: 24 11 56 20 e-post: [email protected] UTGAVEANSVARLIG Beate Framdal MATERIELLFRIST NR 2/2015 06. mai 2015 DESIGN OG PRESENTASJON TRYKK Aller Trykk AS ANNONSER Annette Gustavsen, telefon: 416 85 594 E-post: [email protected] ISSN 0808-3878 FORSIDEFOTO Per-Åge Eriksen Grete Herlofson Generalsekretær 2 FREDRIKKE NR. 1 / 15 SVANEMERKET Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift.Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. INNHOLD 6 2 Generalsekretærens hjørne 4Organisasjonsleder Dronning Sonja besøkte 5Smånytt Kvinneprat på tvers 6 Da Dronning Sonja kom på besøk 8 Stor lansering av Mamma Mia 15 Sanitetskvinnene med eget event i New York 20 Intervjuet: Årets Fredrikkeprisvinner 24Kvinnehelsedagen 2015 27 Nye millioner til viktig forskning 30 Kløverdamen 32Organisasjonsnytt 10 44 Kunnskapshull følger kvinners helse fra vugge til grav 15 Sanitetskvinnene på plass i New York Årets Fredikkeprisvinner: Lene Marlin Om når livet ble helt svart 20 Sanitetsnorge rundt ORGANISASJONSLEDER Vi er til for andre! Kjære alle sammen: Godt nytt år! «Vi mennesker er til for hver andre», sa statsminister Erna Solberg i sin nyttårstale. Vi som organisasjon er til for andre. La oss fortsette å være det! Sanitetskvinnene har god kunnskap om i sine lokalsamfunn, og vet hvor det er udekkede behov. Jeg vil gratulere årets vinner av Fredrikke prisen og berømmer Lene Marlin for hennes åpenhet om sin psykiske helse. Psykisk helse er et viktig område som vi må snakke om, og spesielt overfor ungdom. Vi må spørre: Hva er en god helse? Hva er et godt liv? Ved å lage sosiale møteplasser for barn, unge og voksne, sikrer vi trygge arenaer der disse viktige temaene kan tas opp. Er vi flinke nok til å by på av oss selv, som enkeltmennesker og forening? Her tror jeg vi alle kan gjøre mere. Sanitetsforeninger over hele landet binder og selger fastelavnsris. Foruten å få opp merksomhet rundt N.K.S. sitt arbeid, gir salget gode inntekter. Pengene brukes blant annet til å finansiere våre egne forskning- og utviklingsfond. Jeg blir stolt når jeg leser resultatene av midlene Sanitetskvinnene har gitt, både innen forskning, forebygging og rehabilitering, og hva det betyr for mange mennesker. Også her er vi til for andre. Til høsten er det kommunevalg, bruk tiden før valget til å sende klare signaler om hva dere forventer av de folkevalgte. N.K.S. styrke ligger i antall medlemmer. Derfor handler også strategisk plan om hvordan vi skal bli flere. Målet er at lokal foreningene skal fremstå som en attraktiv forening for kvinner å være medlem av. De fleste av oss ønsker å bidra hvis vi blir spurt. Ved å lage gode møteplasser vil flere bli en av oss. Å være frivillig gir livskvalitet, og er i seg selv forebyggende folkehelse. Også er det sosialt. Det er ikke bare medlemmer og tillits valgte i lokalforeningene som har en jobb å gjøre. Både LST, SST og vi i arbeidsutvalget har et ansvar for å formidle et glødende engasjement. Det skal være attraktivt og meningsfullt å være Sanitetskvinne og tillitsvalgt, da vi får gjort mest for andre. N.K.S. og samfunnet er også et viktig område i strategisk plan. Vi har siden 1896 satt dype fotavtrykk i historien om oppbyggingen av velferdssamfunnet. Vi skal fortsette å bygge gode lokalsamfunn. I skrivende stund er foreningene i full gang med å avholde årsmøter. Tusen takk for innsatsen til dere som nå går ut av styrene, og velkommen til dere som har takket ja til å ta tillitsverv. De lokale styrene er kraften i organisasjonen. Sanitetskvinnene har vist veien til velferds samfunnet. La historien inspirere oss til å gjøre 2015 til det året der vi sto enda sterkere og synlige sammen, og vise at vi er til for andre. Ellen-Sofie Egeland Organisasjonsleder MEDLEMSBLADET FOR 50 ÅR SIDEN Helse og sykdommer hos eldre og gamle I mange år har N.K.S. arbeidet for å forebygge sykdom, særlig blant barn og vordende mødre. Helsen hos eldre og gamle har ikke vært gjen stand for forebyggende arbeid i samme utstrekning. Men i de senere år er det begynt å dukke opp andre synspunkter på alderdom og dens helseproblem. Den medisinske forskning gir håp om at det blir mulig å forebygge alderssykdommer. Dels har for eksempel hormonforskning åpnet muligheter til å angripe årsakene og dels går en løs på de kroniske lidelsene med større pågangsmot. Mange sykdommer i eldre år er resultat av slitasje eller andre syk dommer i ungdommen. Alt arbeidet med å skaffe bedre boliger, riktig kosthold og klæsdrakt, holde kroppen vedlike ved passende fysisk trening er med på å legge grunnen til en bedre helse hos den eldre generasjon. 4 FREDRIKKE NR. 1 / 15 SMÅNYTT Gode opplevelser er godt for helsa Kunst, natur og åndelige opplevelser henger sammen med mindre betennelse i kroppen, mener forskere. En fergetur i solnedgangen over speilblanke Sognefjorden. Et mektig brus av korsang under et kirkehvelv. Gode, intense opplevelser, spesielt de som innebærer ærefrykt, henger sammen med en bedre helse, mener et team av amerikanske forskere, som nå også har en idé om hvordan. Forskerne har undersøkt rundt 200 unge voksne som måtte rapportere om sine opplevelser i løpet av dagen. Her listet de opp positive følelser som fornøyelse, ærefrykt, medfølelse, til fredshet, glede, kjærlighet og stolthet. Burde aldri ha gitt kostrådene om fett Mobbing nidobler risikoen for depresjon Hvor usunt er fett? Ekspertene er ikke enige om hvordan vi skal tolke forsknings resultatene på feltet. Det mener forskere som har oppsum mert gammel forskning på fett og hjerte sykdom. Men en norsk ekspert advarer mot å stole på de nye resultatene. På 1970-tallet og 1980-tallet introdu serte USA og Storbritannia kostholdsråd som fokuserte på fett: Folk burde kutte ned på fete mat varer slik at toppen 30 prosent av kaloriene stammet fra fett. Andelen mettet fett, for eksempel fra melke- og kjøttprodukter, skulle ikke overstige 10 prosent. Helsemyndighetene i Norge og mange andre land kom også med slike anbefalinger på denne tida. Hensikten var å bekjempe et økende problem med hjerte- og karsykdommer i den vestlige verden. Og budskapet om mindre fett og mindre mettet fett har holdt stand nesten til i dag. Blir du mobbet av kollegene dine? Da er risikoen for depresjon ni ganger større enn hos andre. Når voksne mobbes, er det enda alvorligere enn antatt. Det viser ny forskning publisert Journal of Occupational and Environmental Medicine. – Studien vår viser at mobbing kan føre til depresjon, sier Maria Gullander, som er forsker ved Københavns Universitet. Poul Videbech, professor i psykiatri ved Aarhus Universitet, er enig: – Det er et interessant og viktig resultat. Man vet at mobbing påvirker selvtillit og selvfølelse. Det kan utløse en depresjon eller gjøre den mer alvorlig, sier han. Forskningsprosjektet er det største og mest grundige som er gjort om dette emnet. 5485 lønnstakere har svart på spørreskjema tre ganger, med to og et halvt års mellomrom. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO Juksemedisin virker bedre hvis vi tror den er dyr Oppdaget hjerneceller som styrer søtsuget Cellene som ble oppdaget i mus, kan på sikt gi medisiner som demper sukker avhengighet uten å ramme matlysten ellers. Laboratoriemus som fikk stimulert et bestemt område i hjernen, ble spesielt sultne på sukker. De var villige til å gå over en plattform med strømstøt for å få den søte belønningen. Hvis de samme nervecellene ble dempet, ble søtsuget borte, uten at musene spiste mindre av annen mat, viser et forsøk som er publisert i det aner kjente tidsskriftet Cell. Det kan bane veien for nye behandlinger som er spesielt rettet mot usunt inntak av sukker, uten at lysten på sunn mat blir mindre, ifølge en nyhetsmelding fra tidsskriftet. Om vi tror at vi får dyre medisiner har de bedre effekt, selv om det bare er narre medisin. Det er godt kjent at bare troen på at en medisin virker, kan gjøre oss friskere. Selv om det dreier seg om narremedisin. Denne placeboeffekten blir det stadig forsket på. Nå har en amerikansk forsker gruppe funnet ut at også prisen på medi sinene kan narre oss til å tro at den virker. Parkinson-pasienter med en moderat til alvorlig sykdom fikk vite at de skulle få to ulike medisiner. De 12 pasientene ble fortalt at den ene medisinen de skulle få, var 15 ganger så dyr som den andre. Det pasientene ikke visste, var at både den «billige» og den «dyre» medisinen var lagd av saltvann. KILDE: FORSKNING.NO KILDE: FORSKNING.NO FREDRIKKE NR. 1 / 15 5 INTEGRERING RUSSISKE OXANA PETROVA (nr 2 fra venstre) ble veldig overrasket da det viste seg at den «spesielle gjesten» som skulle komme var Dronningen. – Plutselig sitter du sammen med Dronningen og drikker te og prater om kunst, smilte hun. Dronningen – Tusen takk for at jeg fikk komme hit, sa H.M. dronning Sonja, da hun besøkte Oslo Sanitetsforening og «Kvinneprat på Tvers» onsdag 29. oktober 2014. TEKST: INGVILD KOLØEN FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN 6 FREDRIKKE NR. 1 / 15 Sammen med kvinner fra Portugal, Ukraina, Kina, Chile, Iran, Mongolia, Spania, Slovakia, Russland/Mordovia, Peru, Japan, Eritrea og Norge diskuterte Dronningen kvinner i kunsten. – Jeg vet at Sanitetskvinnene er flinke til å finne på nye ting og det var veldig fint å komme hit å se hva dere gjør, sa Dronningen på slutten av møtet. Med det samme oppfordret hun alle deltakerne til å bli medlem. – Er dere medlem av Norske Kvinners Sanitetsforening? Hvis dere ikke er det, må dere bli det, sa hun. Dronning Sonja har et sterkt engasjement for inn vandrerk vinners situasjon i det norske samfunn. Hun er blitt kjent med Oslo Sanitetsforenings prosjekt «Kvinneprat på Tvers» og i oktober gjestet Hennes H.M. DRONNING SONJA var begeistret etter besøket i Oslo Sanitetsforening og «Kvinneprat på Tvers». – Det var veldig fint å komme hit å se hva dere gjør, sa hun. på besøk i Oslo Sanitetsforening Majestet foreningens Villa i Solskinns veien i Oslo for å lære mer om tilbudet. Kvinner på tvers Oslo Sanitetsforenings «Kvinneprat på Tvers» er et møtested for kvinner som ønsker å lære mer om å bo i Norge eller å lære bort noe og tilsvarer prosjektet SESAM. Hit kommer kvinner i alle aldersgrupper og av mange forskjellige nasjonaliteter. Både ansatte, medlemmer og frivillige deltok på møtet som varte halvannen time. Kveldens tema var kvinner i kunsten og Dronningen deltok i både gruppearbeid og diskusjon. – Jeg er imponert over hvor flinke dere er til å snakke norsk, selv om mange bare har bodd i Norge i et par år, sa Dronningen. Og engasjementet var stort. Med utgangspunkt i malerier fra 1600-1800-tallet ble kvinners liv og situasjon i Norge og resten av verden diskutert. Varmt møte – Det var helt fantastisk! Dette viser hvor mange muligheter tilbud som «Kvinneprat på Tvers» åpner. Plutselig sitter du sammen med Dronningen og drikker te og prater om kunst. Hun var varm og imøtekommende, det var veldig lett å snakke med henne, smiler Russiske Oxana Petrova som satt ved siden av Dronningen under hele møtet. Oxana flyttet til Norge for to år siden. Siden våren 2013 har hun deltatt på møtene i «Kvinneprat på Tvers» så ofte hun kan. – Oslo Sanitetsforening og «Kvinne prat på Tvers» har blitt et viktig sted for meg. Her treffer jeg andre, prater om hvordan det går og jeg kan få hjelp til å ta et skritt ut av komfortsonen – enten det gjelder språk eller jobbsøking. Det er et veldig positivt miljø hvor vi oppmuntrer hverandre. Oxana visste ikke annet enn at en spesiell gjest skulle delta da hun kom på møtet. Overraskelsen var derfor stor da hun fikk vite at gjesten var dronning Sonja. – Det var veldig, veldig spennende. Det er tydelig at Dronningen virkelig brenner for kvinners situasjon. Hun representerer det beste i det norske samfunnet; tilgjengelighet, åpenhet og likestilling, sier Oxana som fikk en kveld hun sent vil glemme. FREDRIKKE NR. 1 / 15 7 KVINNEHELSE ASTRID NØKLEBYE HEIBERG sto for publiseringen av Mamma Mia. Nytt unikt tilbud til gravide og nybakte mødre – Dette er en gave til norske kvinner som er i god sanitetskvinnetradisjon, sa statssekretær Astrid Nøklebye Heiberg, da hun sto for publiseringen av selvhjelpsprogrammet Mamma Mia. TEKST: INGVILD KOLØEN FOTO: BEATE FRAMDAL Onsdag 11. februar lanserte Norske Kvinners Sanitetsforening landets første web-baserte selvhjelpsprogram for gravide og nybakte mødre på en presse konferanse i Oslo. Mamma Mia ble sam 8 FREDRIKKE NR. 1 / 15 tidig tilgjengelig for alle fødende kvinner i Norge på Sanitetskvinnenes nettsider. – Nå er Mamma Mia tilgjengelig for alle, det er utrolig viktig at alle får høre om det og bruker det, fortsatte Heiberg. Mamma Mia følger den gravide fra svangerskapsuke 22 frem til barnet er seks måneder. Programmet er laget for å gi best mulig kunnskap, trygghet og støtte under graviditeten og som nybakt mor. Samspill mellom mor og barnet i magen, og mellom mor og partneren er en viktig del av programmet, hvor et mål er å forebygge fødselsdepresjon. Mor- og barnehelse – Dette er en stor dag for Sanitets kvinnene. Lanseringen av Mamma Mia er en del av vårt arbeid for kvinners helse og livsvilkår. Vi jobber med kvinners helse i et livsløpsperspektiv – fra vugge til grav. Mamma Mia kan bidra til å hjelpe både de i vuggen og unge kvinner, sa generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofson. Sanitetskvinnene har alltid vært engasjert i mor- og barnehelse. I 1914 etablerte vi helsestasjoner i Norge. Det var Sanitetskvinnene som drev dem i 60 år, fram til det offentlige tok over. Lanseringen av Mamma Mia kan ses i forlengelsen av dette arbeidet. – Det er det første e-helse program met av sitt slag i Norge. Det er lav terskel for å delta og det kan nå ut til og hjelpe mange, understreket generalsekretæren. Mia, påpekte Egeland. Mamma Mia er laget av Changetech AS i samarbeid med Regionsenter for barn og unges psykiske helse sør og øst (RBUP). Norske Kvinners Sanitetsforening eier og har gjennom flere år støttet utviklingen av programmet økonomisk med midler fra Scheiblers Stiftelse og egne fond. NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING har lang tradisjon for å være veiviser og pådriver i velferds samfunnet. – Vi vil gi alle fødende kvinner i Norge tilgang til Mamma Mia, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Mamma Mia skal forebygge fødselsdepresjon Det anslås at om lag 6000 nybakte mødre rammes av fødselsdepresjon i året. Mamma Mia skal bidra til å forebygge fødselsdepresjon og sørge for at flere får hjelp. Fødselsdepresjon er en diagnose som i sin mildeste grad fratar kvinner lykken over å ha blitt mamma, til langt alvorligere tilstander som i verste fall kan sette mor og barns liv i fare. – MAMMA MIA er det første e-helse programmet av sitt slag i Norge, sa generalsekretær Grete Herlofson. Ser behov og oppretter tilbud Sanitetskvinnene har lang tradisjon for å se nye behov og opprette tilbud. – Det første forsknings- og utviklings fondet i regi av Sanitetskvinnene var Kreftfondet som så dagens lys i 1916. Siden den gang har Sanitetskvinnene vært en sentral aktør på forskning- og utviklingsområdet og gått i bresjen for å få etablert ny viten og sikre utvikling av nye behandlingsmetoder som har kommet store grupper i samfunnet til gode, sa organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland. Norske Kvinners Sanitets forening har lang tradisjon for å være veiviser og pådriver i velferdssamfunnet. – Derfor vil vi gi alle fødende kvinner i Norge tilgang til Mamma Fødselsdepresjon – en vanskelig diagnose En fødselsdepresjon kan være mild eller svært alvorlig. Det dreier seg om vanskelige følelser som kan gå ut på: Vansker med å knytte seg til barnet, tap av identitet og lavt selv bilde, følelse av isolasjon og ensomhet, følelse av å være sviktet av partner, generell følelse av sinne mot alt og alle, gjennomgående negative tanker og følelser, følelse av angst og panikk og ekstrem skyldfølelse og lyst til å for svinne eller dø. En depresjon hos mor kan føre til utviklingsforstyrrelser hos barnet. Gravide og barselk vinner med depresjon fanges i liten grad opp, både fordi det er lite fokus på psykisk helse innen fødselsomsorgen og fordi mange kvier seg for å oppsøke hjelp. Det er mye skam og skyldfølelse knyttet til det å ha en fødselsdepresjon og mange frykter konsekvensene. Mamma Mia kan nå ut til alle Et web-basert selvhjelpsprogram som Mamma Mia kan nå ut til alle, allerede i graviditeten. Mamma Mia gir samme tilbud til alle uavhengig av hvor de bor i landet og hvem de er. Det er brukervennlig og koster lite, og gir kvinnene som bruker det kvalitetssikret kunnskap, basert på nyere forskning. Fokus er både på mors psykiske helse, barnets utvikling og parforholdet. Programmet bidrar til økt refleksjon rundt egen tilstand og behov og tilbyr ulike strategier som fremmer positiv psykisk helse og trivsel. Mamma Mia fanger også opp hvordan brukeren har det. Det gir de som har moderate plager tilbud om teknikker og selvhjelps strategier og oppmuntrer de med store plager til å oppsøke hjelp. Mamma Mia finner du her: www.sanitetskvinnene.no/mammamia FREDRIKKE NR. 1 / 15 9 KVINNEHELSE Kunnskapshull om din helse følger deg fra vugge til grav Fortsatt er det store kunnskapshull om kvinners helse. Allerede hos unge jenter vet man ikke hvorfor de har langt mer plager enn gutter. Man vet også lite om eldre kvinners helse. TEKST: BEATE FRAMDAL Dette kom frem da forskere og fagfolk holdt foredrag på Kvinnehelsefagdag 2014, som ble holdt på Rikshospitalet den 4. desember. Tittelen på konferansen var Kvinnehelse i et livsløpsperspektiv med fokus på kunnskapshull, og var et samarbeid mellom Norske Kvinners Sanitetsforening, Nasjonal kompetanse tjeneste for kvinnehelse, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU og Institutt for helse og samfunn ved medisinsk fakultet, UiO. Programmet var delt inn i fire følgende temaer: Mental helse, Midt i livet, Kvinners; helse og arbeidsliv og Eldre kvinner. Konferansen ble avsluttet med en paneldiskusjon der man ønsket svar på: Hvor står vi? – hvor går vi? Antidepressiva for 150 millioner Angstlidelser er hyppigst hos kvinner. Det handler om sosialangst, angst for forsamlinger, angst for hva andre vil si, angst for å gjøre ukjente ting og lært hjelpesløshet. Kvinner bruker anti depressiva for rundt 150 millioner kroner i året. 10 FREDRIKKE NR. 1 / 15 – I 2008, og tallene i dag er langt høy ere, sto kvinners forbruk for antidepres siva for 65 prosent av salget på totalt 234 millioner kroner, sa professor Johanne Sundby, Avdeling for samfunnsmedisin, UiO. Mye angst Hun mener at det er mye i dag vi ikke vet om kvinners mentale helse. – Vi vet at unge jenter har spesielle problemer, og mange unge jenter har depressive symptomer. Dette handler om selvsikkerhet knyttet til kroppsbilde, rus bruk, og spiseforstyrrelser som anorexi og orthorexi – overdreven angst for «ting» i maten, sa Sundby. Blant kvinner er depresjon en vanlig sykemeldingsårsak. – Dette forårsakes ofte av livshend elser, som tap av partner/skilsmisse, konflikter i familien eller personlige konflikter på jobben. Andre sosiale faktorer spenner seg fra problemer i PROFESSOR JOHANNE SUNDBY, Avdeling for samfunnsmedisin, UiO, påpekte at det er mye vi ikke vet om kvinners mentale helse. vennskap til spontanaborter og infertil itet. Også blant eldre kvinner er det mye skjult depresjon. Det går på smerter, følelser som går på hjelpeløshet, angst og manglende motivasjon, sa Sundby. Ulik behandling? Hun etterlyste mer kunnskap om hva som utløser depresjon hos kvinner. – Skyldes det oversette kjønns forskjeller i symptomer og forløp. Om kvinner og menn skal ha ulik behandling. Om mental helse og kvinnens biologi, og om sosiale faktorers rolle i forløpet av en mental lidelse, sa Sundby. Også de unge Ifølge Folkehelserapporten 2014 oppgir dobbelt så mange jenter i alderen fra 16 – 24 år betydelige flere plager enn det gutter og unge menn gjør. OMSORG FOR DØENDE ER EN KVINNESAK. – Flertallet av eldre kvinner er ofte aleneboende enker. 80 % av de som bor på sykehjem er kvinner. 95 % av de som gir pleie er kvinner, sa professor Bettina Husebø, førsteamanuensis Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen. – Hele 23.9 % rapporterer om redusert arbeidsevne som følge av psykiske helseproblemer. En høy andel av de yngre kvinnene rapporterte også om lav mestring, 30 %, og 33 % sa de hadde redu sert vitalitet. Det er få indikasjoner på at økningen i uførhet på grunn av psykiatriske diagnoser avspeiler endringene i den mentale helsen i befolkningen. Men vi vet ikke så mye om hvorfor de har så mange plager. Jeg skulle ønske at forskere også spør hvorfor unge har plagene de oppgir å ha. For av og til er det kjipt å være 16 år, det vet vi alle. Så skyldes de høye tallene upresis begrepsbruk, eller skyldes de kartlegging versus kunnskap, eller over diagnostikk og stigmatisering av barn og unge, spurte kommuneoverlege Elisabeth Swensen i Seljord i Telemark. Eldre kvinner – Vi vet at norske kvinner er på topp i verden i kombinasjonen arbeid og antall barn. De tar på seg omsorgsoppgavene, og flesteparten dør alene på sykehjem. Omsorg for døende kvinner bør være en kvinnesak, sa professor Bettina Husebø, førsteamanuensis Senter for aldersog sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen. Hvis vi kan få velge vil de fleste av oss dø hjemme. – Vi vet at flesteparten av de som dør hjemme med familien rundt seg er yngre kreftpasienter. De fleste av oss, og spesielt kvinner, dør på sykehjem, sa Husebø. I Norge er det 900 sykehjem med totalt 41 000 plasser. 70 000 pasienter har demens. Det er 300 årsverk for leger, noe som gjør at en lege har 130 pasienter. På sykehus har en lege 15 pasienter. 7530 Meråker Telefon: 74 81 24 00 Telefax: 74 81 24 95 E-post: [email protected] www.meraker-kurbad.no Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS ligger i fjellbygda Meråker, og har lange tradisjoner innenfor spesialisert rehabilitering og opptrening av pasienter innen diagnose-gruppene hjerneslag, muskel- og skjelettlidelser, lymfeødem, post polio samt habilitering av unge funksjonshemmede. Vi tilbyr både individuelle opphold og opphold i grupper. FREDRIKKE NR. 1 / 15 11 KVINNEHELSE – En sykehjemspasient har mellom 6–7 diagnoser. 80 % er demente. 60 % har atferdsproblemer. De har alvorlig funksjonss vikt. Mange går på flere typer medisiner, opplyste professor Husebø. Fakta er at det her til lands er 220 000 personer over 80 år. Nesten 90 % bor hjemme. 42 000 dør hvert år. Kun 8 % – 15 % dør hjemme. Dette vet vi: • Menn sendes hyppigere til sykehus • Kvinner får mer angstdempende medikamenter og sovemedisin og antidepressiva. Menn får mer antipsykotiske medikamenter • Ingenting i forhold til smerte • Kvinner har mer muskel-skjelett plager og smerte i nedre abdomen (magen) • Kvinner er tradisjonelt uformelle omsorgsgivere • Norske kvinner er på topp i verden i kombinasjonen arbeid og antall barn • Lite tid til å ta av seg døende familiemedlemmer • Kvinner gir oftere omsorg til eldre personer • Kvinner har større omsorgsbyrder • Kvinner får mindre støtte enn mannlige omsorgsgivere – Omsorg for døende er en kvinnesak. Flertallet av eldre kvinner er ofte alene boende enker. 80 % av de som bor på sykehjem er kvinner. 95 % av de som gir pleie er kvinner. I tillegg har området lav prioritet, lav status og lav prestisje, understreket Husebø. Samfunnsutfordring Hun tok også for seg lindrende behand ling ved livets slutt. – Kun 5–10 % har en vanskelig døds prosess som krever spesialisert syke husbehandling. Norske retningslinjer fokuserer kun på kreftpasienter. Det er betydelige mangler i kunnskap om hva som sikrer god palliativ behandling i kommunehelsetjenesten. Dette til tross for at 2/3 deler av befolkningen ønsker å dø hjemme. Her har vi en stor samfunns-utfordring. Kvinner dominerer eldreomsorgen, både som pasienter og helsepersonell, til tross for dette er det lite forskning om kvinnerollen i eldre omsorg. En står overfor mange generelle og spesifikke plager. Vi vet at det gis Det er gravide som ikke tør å ta ta medisinene sine – Legemidler er ett av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Det er gravide som ikke tar medisinen sin i frykt for at det skal skade barnet, sa professor i Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). Hun tok for seg kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap og kunnskapshull. For mangelen på kunnskap om hvordan bivirkninger av legemidler virker inn på fosteret gjør at mange gravide nekter medikamentell behandling. – Dette til tross for at sykdommer som lungebetennelse må behandles, understreket professor Nordeng. Nordeng påpekte at for medikamenter som skal brukes av kvinner i fertil alder, 12 FREDRIKKE NR. 1 / 15 bør det utføres separate studier på gravide. – Dette bør i det minste foretas på alvorlige tilstander som krever behandling under graviditet, slik at man sikrer seg at man får den kunnskap som er nødvendig for slik behandling, for eksempel ved diabetes, astma, epilepsi og psykisk sykdom, sa hun. Nordeng etterlyste bedre kunnskap om kjønnsforskjeller i bivirkninger av legemidler. – For eksempel er det en angrepille som er avhengig av kvinnens kroppsvekt. Effekten av pillen er dårlig når kvinnen veier over 75 kilo. Den har ingen eller liten virkning på kvinner som veier mer enn 80 kilo, opplyste Nordeng. Professor Hedvig Nordeng anbefaler følgende: – LUNGEBETENNELSE er et eksempel på en sykdom som skal behandles, likevel er det gravide som ikke tar medisiner mot den i frykt for at det skal skade barnet, sa professor i Hedvig Nordeng, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo (UiO). • Kvinnehelseprogram i Forsknings rådet – om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk, effekt og sikkerhet • Kartlegging av antall kliniske studier godkjent av REK hvor kvinner inkluderes /ekskluderes • Årlige rapporter om kjønnsforskjeller i legemiddelbruk- og bivirkninger • Styrking av offentlige tjenester som Tryggmammamedisin.no medisin – i stedet for aktiviteter og nærvær. Professor og førsteamanuensis Bettina Husebø avsluttet foredraget med tre helt konkrete spørsmål: 1. Hvordan organiseres samarbeidet mellom Norske universiteter innen alders- og sykehjemsmedisin og palliativ medisin? 2. Hva er de viktigste forskningstemaene for å tiltrekke og øke kompetansen i primærhelsetjenesten og deltagelse i forskning? 3. Hvordan får vi de kompetente legene inn på sykehjem og hjemmebesøk? IFØLGE FØRSTEAMANUENSIS BERIT ROSTAD OG PH.D. ANNA BRENNE GRØNSKAG, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, er det en kvinnegruppe som er mindre plaget av angst og lidelser, og det er kvinner som er yrkesaktive og som har høyere utdanning. Undersøk brystene dine for trygghet, ikke frykt Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge. Sykdommen rammer også stadig flere yngre kvinner, og omkring en fjerdedel av alle som har fått brystkreft her i landet er mellom 40 og 50 år. Regelmessig mammografi av brystene kan påvise brystkreft på et tidlig stadium. Tidlig diagnose gjør at behandling blir i gangsatt raskt og prognosen for den enkelte som er rammet bedres. Du må selv bestille time hos oss etter du at har fått en henvisning fra din lege både ved første kontroll og i oppfølgingsprogrammet. Time til mammografi, ring: 02343 Du kan registrere deg i vår Mammovakt: curato.no/mammovakt eller sende en e-post med ditt navn og telefonnummer til: [email protected] så kontakter vi deg for flere opplysninger. Se curato.no/mammografi for mer informasjon. Les mer om oss på curato.no FREDRIKKE NR. 1 / 15 13 BARN OG UNGE 173 barn har fått en håndsrekning Om lag en million kroner ble i fjor delt ut til barn og unge som trenger en ekstra håndsrekning i hverdagen. 173 barn og unge har fått penger som bidrar til å hjelpe dem i en ellers vanskelig livssituasjon, sier fagkonsulent, Cecilia Skavlan. TEKST: BEATE FRAMDAL Det er gjennom samarbeidet med danske Egmont at N.K.S. kan bidra med penger som gir et pusterom i hverdagen til barn og unge som er i en sårbar situasjon økonomisk, sosialt og helsemessig. Hjelpen gis etter følgende kriterier: Barnet har store materielle/sosiale mangler eller savn som skyldes fattigdom eller en akutt krisesituasjon og er utsatt for betydelige sosiale, læringseller helsemessige belastninger. Kvalitetssikres – Til utdeling i 2015 har vi fått 1.5 millioner danske kroner. Og dette er et sterkt signal om at vår samarbeidspartner er fornøyd med det sanitetskvinnene har gjort, sier fagkonsulent Skavlan. Med Min dag i dag og N.K.S. sine institusjoner har organisasjonen ett innhold som gjør at man er sikkert på at de barn og unge som får hjelp vil bli fulgt opp, og at pengene går til å dekke deres behov – ikke de voksnes. – Søknadene kommer fra fagpersoner, ikke fra private. Midlene blir også administrert slik at vi har kvalitetssikret at pengene er gått til det oppgitte formålet. Totalt kan vi 14 FREDRIKKE NR. 1 / 15 støtte barn og unge med et beløp på 10.000 kroner. Gjennomsnittet for hver utbetaling i 2014 var på sirka 6.000 kroner, opplyser Skavlan. Fritid, PC og barnevogn Hva pengene er blitt brukt til er individuelt. – For noen handler det om ferie, andre vil bruke penger på kontingent til et idretts lag fordi de vil spille fotball. Vi har også gitt penger til PC og mobiltelefon. Et ungt par ventet barn slik at deres behov var støtte til barnevogn og utstyr til babyen, sier hun. Det understrekes at alle som får en håndsrekning følges opp. – Han eller hun som får penger til å spille fotball ett år må også få penger til å delta neste sesong, understreker Skavlan. Årsaken til at det lever barn og unge i dag som ikke har en vanlig hverdag er sammensatt, men noen fellesnevnere er at de lever i familier med rus eller psykiatri og begge deler. – I en søknad vi fikk ble det opplyst at faren i huset hadde tatt barnas sparepenger. En jente (7) hadde sin mor i fengsel, og skrev at hun ønsket seg My Little Pony-leker, forteller hun. – FOR I FJOR FIKK VI EN MILLION DANSKE KRONER. Til utdeling i 2015 har vi fått 1.5 millioner danske kroner, sier Cecilia Skavlan Gode nettverk – For å nå ut til hele landet samtidig, og for å kvalitetssikre arbeidet, startet vi med våre fem veiledningssenter for pårørende til rusmisbrukere. Rusmis brukere har ikke bare voksne pårørende. N.K.S. har en rekke institusjoner for barn og unge, og eksempelvis har vi innvilget søknader fra Østbytunet behandlings senter. Vårt nettverk med fagpersoner som er etablert gjennom Min dag i dag er også en viktig ressurs, fremholder fagkonsulent Skavlan. Dette er en håndsrekning Formålet med Egmont Fondens allmen nyttige arbeid er å skape et godt liv for barn og unge. Egmont Fonden er et av Nordens største mediekonserner og har store eierinteresse i Norge, både på forlagssiden og som eier av Oslo Kino. Siden 1920 har Egmont Fonden gitt en håndsrekning til noen av de som har det vanskeligst i det danske sam funnet. Da stiftelsen skulle finne sin norske samarbeidspartner ble mange organisasjoner vurdert. Etter grundige analyser og intervjurunder falt valget på N.K.S. INTERNASJONALT Sanitetskvinnene til FNs kvinnekommisjon Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) og Women’s Health Association of Ethiopia (WHAE) setter søkelys på vold mot kvinner i Norge og Etiopia under FNs Kvinnekommisjon i New York. TEKST: INGVILD KOLØEN FNs kvinnekommisjon, Commision on the Status of Women (CSW), arrangeres på FNs hovedkvarter i New York fra 9.–20. mars 2015. Kvinnekommisjonen arrangeres hvert år og årets konferanse er den 59. i rekken siden stiftelsen i 1946. Hovedtema for årets kommisjon er oppfølging av handlingsplanen fra Beijing og status etter 20 år. Kvinnekommisjonen er den viktigste internasjonale møteplassen for å disku tere kvinners rettigheter og likestilling. I tillegg til offisielle delegasjoner fra FNs medlemsland deltar også en rekke representanter fra ulike sivil samfunnsorganisasjoner verden over. Kvinners rettigheter og likestilling – Målet for de over 5000 deltakerne fra sivilt samfunn er å påvirke de offisielle delegasjonene slik at stemmene fra grasrota blir hørt og kan påvirke slutt dokumentet fra Kvinnekommisjonen. Norske Kvinners Sanitetsforening jobber aktivt for å påvirke norske myndigheter i deres innspill, sier generalsekretær i Grete Herlofson. N.K.S. har lagt særlig vekt på at Norge bør vise til likestillingsutfordringer også i eget land (eks. integrerings utfordringer, vold mot kvinner, skjønn hetstyranniet etc) for å kunne øke troverdighet, vise vei og være i front, og å kunne virke som endringsagent under den internasjonale debatten for kvinner og likestilling. – Dette har vi erfaringer fra gjen nom å være Norges største kvinne organisasjon som møter kvinner i deres lokalsamfunn hver dag, understreker Herlofson. N.K.S. har søkt om å få være en del av den offisielle norske delegasjonen under forhandlingene. Seminar om vold mot kvinner i Norge og Etiopia Under FNs Kvinnekommisjon arrangerer Norske Kvinners Sanitetsforening i samarbeid med Women’s Health Association of Ethiopia et seminar 11. mars. Teamet for seminaret er vold mot kvinner i Norge og Etiopia, hvor vi spør om vold mot kvinner fortsatt er et hinder for likestilling. – Seminaret setter fokus på hvordan norske myndigheter prioriterer arbeidet med vold mot kvinner nasjonalt, hvordan vold mot kvinner og kvinners rettigheter fokuseres i norsk internasjonalt engasje ment og hva N.K.S., som Norges største kvinneorganisasjon, opplever som de største utfordringene. Seminaret vil ha samme tilnærming overfor situasjonen i Etiopia, sier generalsekretær Herlofson. Til seminaret kommer det represen tanter fra Norske og Etiopiske myndig heter. Formålet er å skape en bevissthet om hvilke utfordringer Norge fortsatt har nasjonalt, og hvordan vi gjennom våre utenrikspolitiske virkemidler kan bidra til å påvirke utviklingen i andre land. I MARS DELTAR GENERALSEKRETÆR GRETE HERLOFSON (bildet), organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland, spesialrådgiver Jan Monsbakken og forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd på FNs Kvinnekommisjon. FREDRIKKE NR. 1 / 15 15 FYLKESFOKUS Sanitetskvinnene i Hedmark står på for andre Omsorgsberedskap, tilbud til eldre og yngre, integrering, vold mot kvinner og kvinnehelse. Ann-Kristin Aurland leder N.K.S. Hedmark, et sanitetsfylke med et stort engasjement for de som trenger det mest. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN FYLKESLEDER ANN-KRISTIN AURLAND har en innholdsrik karriere i Norske Kvinners Sanitetsforening. – Å ha verv er utrolig givende, sier hun. – Her har vi 20 aldersboliger som Sør-Odal sanitetsforening står bak, sier fylkesleder i N.K.S. Hedmark, Ann-Kristin Aurland, idet vi parkerer utenfor foreningens møtelokaler som ligger i forbindelse med aldersboligene på Skarnes i Sør-Odal. Bare dager før Fredrikke er på besøk har barneskolen på stedet brent ned. – Vi i omsorgsberedskapsgruppa i Sør-Odal sanitetsforening var i aksjon og serverte på et informasjonsmøte om brannen på skolen for foreldre og barn i 16 FREDRIKKE NR. 1 / 15 går, sier Aurland og stabler et par esker med utstyr fra gårsdagen ut av bilen for å ta med tilbake til foreningenes lokaler. – Vi har en godt etablert omsorgs beredskapsgruppe her i Sør-Odal. Det er ikke så ofte det er behov for oss, heldig vis må jeg si, men det er veldig fint å kunne bidra, fortsetter den engasjerte fylkeslederen. Flere steder i Hedmark har sanitetsforeningene omsorgsberedskaps grupper, med Engerdal som utpeker seg som den som ofte er i aksjon. For yngre, eldre og alle i mellom – Sanitetsforeningene i Hedmark jobber tradisjonelt og gjør mye for både eldre og yngre, mener Aurland. Hun nevner eldreomsorg og faste middager for eldre både på 17-mai og på høsten. Forening ene serverer mat og frukt på skolene og har arrangert jentekonferanser. Flere foreninger jobber aktivt med integrering og engasjementet for søsterforeningen i Etiopia er på plass. – N.K.S. Hedmark skal bli faddere i Etiopia. Vi venter spent på å få tildelt en forening. De nasjonale satsingsområdene har også fått ben å gå på i Hedmark. – For tre år siden arrangerte fylkes styret et dagseminar om vold mot kvinner, der målgruppen var fagfolk. 11. mars i år skal vi arrangere et nytt seminar om vold mot barn. Denne gangen samarbeider vi med N.K.S. Oppland. Seminaret skal være på Elverum og vi inviterer bredt; alle som jobber med barn som barnevern, helsesøstre og lærere, men også sanitetsmedlemmer fra begge fylkene, forteller fylkeslederen. Mange foreninger har også vært engasjert i Rød knapp-kampanjen Stopp vold mot kvinner. Særlig Hamar sanitetsforening har gjort en stor innsats med å dele ut røde knapper og sette fokus på temaet. Til våren skal kvinnehelse være tema på informasjonsmøtene. – Vi skal se på hvordan vi kan kombi nere fysisk aktivitet og psykisk velvære PREMIERE FOR DEN NYE DORO LIBERTO® 820 for ulike alderstrinn i forbindelse med Friluftslivets år 2015. Vi vil oppfordre foreningene til å tenke kreativt på hvilke aktiviteter eller arrangementer man kan sette i gang. Det behøver ikke være de store tingene; det enkle er ofte det beste! Vår nye, forstående smartphone inneholder alt hva mobile seniorer behøver. Store, tydelige ikoner. Ekstra høy volum via HD-voice og HAC. Et fantastisk kamera. Intuitive SMS-/mailfunkjsoner. Og som en bonus, mengder med utvalgte apper utover de du finner i Google Play™. Lær å kjenne den nye Doro Liberto® 820 på www.doro.no Google, Google Play and Android are trademarks of Google Inc. Gode vekstvilkår i Hedmark N.K.S. Hedmark består i dag av 31 sanitetsforeninger med nærmere to tusen medlemmer. De største forening ene finner du sør i fylket. – Eidskog sanitetsforening er den største i fylket. Deretter følger SørOdal og Nord-Odal. Her i Sør-Odal har vi også en ung undergruppe med rundt 70 medlemmer på mellom 20 og 60 år. Fremtiden ser lys ut for N.K.S. her. Nord i fylket har vi dessverre måtte legge ned noen foreninger. Det var uunngåelig på grunn av høy alder, sukker Ann-Kristin Aurland. Hun forteller at det ble gjort noen forsøk på å rekruttere nye på Tynset, men at de ikke lyktes. – Det er en erfaring vi kan lære av. De vi prøvde å verve på Tynset ble nok litt overrumplet. De ble spurt om å bli medlem for «å redde» foreningen, det ble feil. For å rekruttere nye må de få se hva de får igjen for å bli medlem. Vi må vise dem at det er givende å engasjere seg i frivillig arbeid, påpeker fylkeslederen. Hedmark har vært en egen krets i Norske Kvinners Sanitetsforening siden 1946. «Fra flatlandet i sør til fjellbygdene i nord hadde sanitetstanken gode vekst vilkår i Hedmark. Det grodde i by og grend under kløvermerkets symbol.» står det om etableringen av kretsen i 50-årsberetningen til N.K.S. Hedmark. Dagny Omsted ble den første formannen i Hedmark. Hun satt fra 1946 til 1956, deretter tok Aasta Aas over roret. – Aasta Aas satt som formann lenge og ga seg først i 1976. Hun var en stor pådriver for arbeidet med psykisk helse og sto på for å bygge institusjonene Løbakk på Hamar og Skyr ud demens senter på Kongsvinger. I dag eies ikke disse institusjonene av sanitetskvinnene www.doro.no lenger. De respektive kommunene har tatt over eierskapet, forteller Aurland. Selv har hun hatt vervet som fylkesleder siden 2010, men også før det har hun en innholdsrik karriere i N.K.S. Givende verv For Ann-Kristin Aurland startet det hele da datteren begynte i sanitetsbarnepark i 1990. Det var obligatorisk for foreldrene til parkbarna å bli medlem, og dermed ble også hun med. – Jeg var et passivt medlem frem til 1993, da ble jeg styreleder i barneparken. Som styreleder fikk jeg automatisk plass i styret i Sør-Odal sanitetsforening. De fleste styreledere før meg deltok bare i styremøtene til foreningen når saker som hadde med barneparken var oppe. Jeg syntes imidlertid det var så interessant at jeg møtte opp hver gang, ler hun. Derfra begynte snøballen å rulle. – I 1995 ble jeg sendt på organisasjons kurs og etter det var jeg heltent. Året etter ble jeg valgt inn i styret som sekretær. På den tiden var jeg hjemmeværende og jeg syntes det var så deilig å få bruke hjernen på sanitetsarbeid. Blant annet sto Aurland for et skuespill som markerte Norske Kvinners Sanitetsforenings 100-års jubileum i 1996. – Det besto av små sketsjer med høydepunkter fra N.K.S.’ historie fra stiftelsen i 1896. Datteren min og klasse kameratene hennes fikk rollene som både soldater og sanitetssøstre, minnes hun. I jubileumsåret 1996 var det også landsmøte i Trondheim. – Det var kjempeinspirerende å delta på landsmøtet. Det var ekstra stort at Anniken Fischer som er fra Hedmark ble valgt til formann. Fra styret i lokalforen ingen tok Aurland steget til fylkesstyret og vervet som infokontakt i 1997. Hun ble så valgt til nestleder i fylkesstyret i 1999, men ga seg etter fire år på fylkesplan. Ti år senere kom hun imidlertid tilbake på banen, da som fylkesleder i 2010. Siden 2011 har hun også sittet i N.K.S.’ sentralstyre. – Å ha verv er utrolig givende! Jeg har nå sammenhengende 22 års fartstid i styret i Sør-Odal og blant de andre i styret er det også flere som har sittet lenge. Ingen har lyst til å gi seg, vi har det så gøy og samarbeider godt, smiler fylkesleder i Hedmark, Ann-Kristin Aurland. AURLAND HAR OPPLEVD MYE gjennom engasjementet i N.K.S. – Når jeg blar i gamle protokoller, fotografier og avisutklipp kommer mange gode minner, sier hun. FREDRIKKE NR. 1 / 15 17 FYLKESFOKUS Gjenbruk for gode formål Nord-Odal sanitetsforening driver Sanitetens bruktbutikk – til glede for bygdas gjenbruksentusiaster, kaffetørste og alle som Sanitetskvinnene setter i gang gode tiltak for. TEKST OG FOTO: INGVILD KOLØEN – Bruktbutikken har åpent fire timer hver torsdag og lørdag. Da er det ofte helt fullt her. Hit kommer både de som vil slå av en prat over en kopp kaffe og de som leter etter brukte skatter, sier Sissel Pedersen og dukker ned i en pappeske. Omgitt av glass i blått og grønt, 70-talls servise og messinglysestaker står hun og Laila Bakke og rydder, mens Lailas mann, Erling Bakke bærer esker. De er i full gang med å sortere vekk varer som ikke blir solgt. De skal sendes med en hjelpesending til Estland. Alle varene har Nord-Odal sanitetsforening fått av folk som ikke lenger har bruk for dem selv. – De som gir ting til butikken vet at det kommer andre til gode, blant annet barn, unge og eldre i lokalsamfunnet. Det er utrolig hvor mye vi får inn, sier Laila Bakke. Saniteten som får det til Bruktbutikken ligger sentralt til i andre etasje i Sand gamle kommunehus på tett stedet Sand i Nord-Odal, Hedmark. Her har Sanitetskvinnene drevet i en årrekke. – Butikken hadde 20 års jubileum i fjor, men den startet allerede noen år før det i andre lokaler, forteller Ingrid Bjørnestad, leder for Nord-Odal Sanitets forening. Da kommunen ikke lenger hadde mulighet til å ta vare på det ærverdige gamle kommunehuset fra begynnelsen av 1900-tallet, solgte de det til Nord-Odal Sanitetsforening for 1 krone i 2010. – Foreningen tok over huset for fullt i 2011. Da hadde vi drevet bruktbutikken i andre etasje i flere år. Det ble sagt at «de eneste som får til noe i Sand, det er saniteten», ler Ingrid. Siden overtakelsen har foreningen gjort en stor innsats med å sette i stand og pusse opp huset. I tillegg til bruktbutikk har huset både møterom og festsal som leies ut ved forskjellige anledninger. Sosialt med gjenbruk I butikken er det noe for enhver smak. Mens et rom huser glass, servise, kunst og lp-plater, er et annet fylt med klær i alle mønstre og fasonger. I gangen står flere hyller fulle av bøker. – Butikken blir stadig mer populær, det ser vi også på inntektene som er øk ende. Vi merker at flere har blitt opptatt av gjenbruk de siste årene. Både lokalfolk og hyttefolk tar ofte turen innom. Da vi NORD-ODAL SANITETSFORENING med leder Ingrid Bjørnestad har satt i stand det ærverdige gamle kommunehuset på Sand, der foreningen har drevet bruktbutikken i en årrekke. – Da vi tok over huset ble det sagt at «de eneste som får til noe i Sand, det er saniteten», ler Ingrid. 18 FREDRIKKE NR. 1 / 15 ved en misforståelse ikke hadde åpent en lørdag for noen uker siden, fikk vi flere henvendelser fra kunder som lurte på hvorfor det var stengt, forteller Sissel Pedersen og Laila Bakke. De annonserer jevnlig for butikken i lokalavisa og på Facebook. Bruktbutikken er også et sosialt møtepunkt for mange i bygda. Flere er innom hver gang de holder åpent og sanitetskvinnene byr på kaffe og noe å bite i. – Vi er mange fra foreningen som er involvert i bruktbutikken med tre faste grupper som tar vaktene på skift. Men Laila og jeg gjør mye av ryddearbeidet, forklarer Sissel. De to har mye av ansvaret for bruktbutikken, men vil snart la noen andre i foreningen ta over. Det betyr ikke at de ikke vil være å se i butikken fremover. – Jeg vil fortsatt ha vakter i butikken. Jeg ville savnet det ellers, sier Laila. Gode formål Inntektene fra butikken går til Nord-Odal sanitetsforenings arbeidsområder, samt drift og vedlikehold av huset. – Blant annet deler vi ut frukt på skolen og serverer og underholder eldre på aktivitetssenteret, sykehjemmet og demenssenteret, sier Sissel og Laila. Foreningen har også en gruppe for innvandrerkvinner i kommunen og en omsorgsberedskapsgruppe. De engasjerer seg mye for barn og unge. – Vi har arrangert matkurs for barn og vi gir til barnefamilier som har det vanskelig. Gjennom NAV deler vi ut kino billetter som en oppmuntring til barn i ERLING BAKKE er i full gang med å rydde i butikken. SISSEL PEDERSEN (T.V.) OG LAILA BAKKE merker at gjenbruk blir stadig mer populært. – Når butikken har åpent er det ofte helt fullt her, sier de. fattige familier, vi gir penger til barne vernet slik at barnefamilier som ellers ikke har råd til å dra på ferie får dra på tur, og vi deler ut julekasser med julemat gjennom frivillighetssentralen, legger leder i Nord-Odal sanitetsforening, Ingrid Bjørnestad til. Lyprinol hjalp meg! Nina (54) slet med ømme og stive ledd i en årrekke. - Det begynte for alvor etter at jeg hadde fylt 35. Til tider var det nesten ikke til å holde ut. Så fikk jeg et tips om å prøve Lyprinol. Etter 8 uker merket jeg at kosttilskuddet lindret plagene, forteller Nina som i dag føler seg som en helt ny person. Lyprinol har gjennom flere år hjulpet nordmenn som sliter med leddene. Lyprinol er basert på et unikt marint ekstrakt fra muslinger og dokumentert i mer enn 35 studier. Lyprinol er 100 ganger mer potent enn fiskeolje, og kan også hjelpe mot lette astmatiske plager. Les mer på Lyprinol.no r Lyprinol få t s o k e ls du i he og på BRUKTBUTIKKEN ligger i Nord-Odal sanitets forenings hus, som er det gamle kommunehuset på tettstedet Sand. LINDRER ØMME OG STIVE LEDD Markedsføres av Vitalkost AS. Kundetelefon 33 00 38 13 FREDRIKKE NR. 1 / 15 19 INTERVJUET LENE MARLIN Veien tilbake til lyset LENE MARLIN FØDT: 17. AUGUST 1980 SIVILSTATUS: FORLOVET AKTUELL: VINNER AV ÅRETS FREDRIKKEPRIS – VI KAN IKKE ENDRE FORTIDEN, men vi kan finne en måte å leve med den på, sier Lene Marlin. Suksess er ingen garanti for lykke. Det har vinneren av årets Fredrikkeprisen, artist Lene Marlin (34), smertelig erfart. Gjennom åpenhet om selvmordsforsøk og mørke år gir hun håp til andre som sliter. TEKST: GØRIL EMILIE HELLEN FOTO: PER-ÅGE ERIKSEN – Det ble svart. Tre små ord som for Tromsø-jenta Lene Marlin skulle bli starten på flere år med mørke, tunge tanker og selvmordsforsøk. Hadde hun ikke blitt reddet, ville hun vært en del av den dystre selvmordstatistikken. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker livet sitt i Norge. Svært mange er under 25 år. I kronikken Jeg ville ikke leve lenger i Aftenposten i september i fjor, fortalte hun for første gang offentlig om hvordan hun egentlig hadde det i årene etter suksessen. – Jeg trodde at jeg bare var en byrde og til bry. Du tror de andre får det bedre hvis du ikke er der. Selvmordstanker er irrasjonelle, men slik oppleves det for den som står midt oppi det, forteller hun åpenhjertig. Hun legger ikke skjul på at det er hardt arbeid å jobbe seg gjennom mørke tanker, og fremdeles kan hun få flashbacks. Men til alle de som sliter, sier hun: Vær så snill, hold ut litt til! Det er verdt det! Fra suksess til mørke I 1999 brakdebuterte 19 år gamle Lene Marlin med albumet Playing my game, med blant annet superhitene Unforgivable Sinner og Sitting down here. Albumet solgte 1,8 millioner eksemplarer. Samme år vant hun MTV Europe Music Awards, Hit Awards og fire Spellemannspriser. Hun var på alles lepper og reiste verden rundt for å holde konserter, gjøre intervjuer, radio- og tvshow. Alle ville ha en bit av Lene Marlin. – Til å begynne med var det gøy og lystbetont. Jeg var stolt og glad – suksessen var så uventet. Etter hvert økte stressnivået, og litt etter litt forsvant gleden. Det er fort gjort å miste seg selv i forventningspress og krav – du trenger ikke være popartist for å oppleve det. Jeg ville ikke skuffe noen, og overså signalene fra kroppen. Jeg sov mindre, og små, enkle ting ble plutselig tungt og vanskelig, forteller hun. Vi sitter i Palmehaven på Grand Hotel i Oslo. Rolig musikk strømmer fra høyttalerne, og dempede samtaler summer fra bordene rundt oss mens Lene åpent og ærlig forteller om sin FREDRIKKE NR. 1 / 15 21 INTERVJUET LENE MARLIN lange reise gjennom mørket. Temaet er alvorlig, men Lene stråler av livslyst og glede. – Da jeg turnerte som mest, bodde jeg alltid her på Grand når jeg var i Norge. Det var for langt å reise hjem til Tromsø på de korte stoppene jeg hadde i Norge. Hun hadde slått igjennom internasjonalt og levde drømmelivet. Hvilken grunn hadde vel hun for å føle seg trist? Hun som turnerte verden rundt, tjente penger og vant priser? – Tilsynelatende var alt bra, men så var det ikke det. Jeg tror mange kjenner seg igjen i følelsen av at alt ser bra ut på utsiden, mens følelsen inni deg er en annen, sier hun. Da hun hadde det som verst, skrev hun avskjedsbrev, fast bestemt på å dø. I kronikken skriver hun blant annet dette: En gang havnet jeg på akutten og fikk høre at jeg hadde hatt veldig flaks. Jeg så på det som uflaks. Jeg ville jo dø, men der lå jeg. Som en betennelse Lene forsvant fra offentligheten en lang stund, og da andreplaten Another day kom i 2003, fortalte hun at hun gikk til psykolog. – Det ble store oppslag i media. Hvorfor det, lurte jeg på. Har du vondt i ryggen, går du jo til legen. Men så snart det er noe her oppe …, sier hun og kakker fingeren mot pannen. – Mange har en misforstått oppfatning av at det å slite med destruktive tanker er uttrykk for svakhet. Og svakhet vil vi – VI KAN IKKE ENDRE FORTIDEN, men vi kan finne en måte å leve med den på, sier Lene Marlin. ikke vise. Selv om jeg ikke skammet meg over å ha forsøkt å ta mitt eget liv, satt det langt inne å si høyt at jeg ikke ønsket å leve. Men nå har hun sagt det, skrevet det i avisen att på til. For det har hun høstet massiv positiv respons. I oktober i fjor ble hun tildelt Mental Helses Åpenhetsprisen, en pris hun deler med Eline Medbøe. Nå hedres hun også med Fredrikkeprisen. I månedene som har gått siden kronikken sto på trykk, har mange tatt kontakt for å søke råd og takke henne. Lene Marlin føler hun har oppnådd mye hvis hennes historie kan senke terskelen slik at andre som sliter lettere søker hjelp. – Psykiske lidelser er som en betennelse; gjør du ikke noe med det, blir det bare verre. Det er tungt å bære på vonde følelser alene. Noen ganger trenger man bare litt hjelp på veien for å sortere tanker og følelser, enten det er en du stoler på eller en psykolog. Bare «Det finnes en vei ut, selv når alt synes mørkt. Det gjelder bare å få øye på håpet, finne en indre styrke – og så holde fast» LENE MARLIN 22 FREDRIKKE NR. 1 / 15 det å si det høyt kan være nok til at ting snur. Hvis du ikke vil, eller ikke er klar for å fortelle det til andre, skriv det ned og brenn ordene etterpå, sier Lene. Glede kommer og går – og kommer igjen For Lenes del kom vendepunktet da hun innså at når glede kan komme og gå, må det samme også gjelde for indre smerte. Hun ønsket tross alt å leve, og bestemte seg for å gjøre seg selv lykkelig. Det kan høres enkelt ut, som om det bare er noe man bestemmer seg for over natta. Det er det ikke. – Det å bli bedre har vært en lang prosess, med mange tilbakeslag. Kroppen husker det hodet har glemt, sier hun. Fremdeles hender det at panikken innhenter henne. Men hun vet det nå, at det går over. Hun vet også at det å føle press ikke har noen alder, og hun legger ikke skjul på at hun er bekymret over det voldsomme presset mange, særlig unge, lever med. – Mange er godt voksne før de innser at de har levd livet sitt basert på andres forventninger. Det er trist. Jeg er glad for den reisen jeg har hatt, at jeg erfarte dette tidlig i livet. Erfaringene har gjort meg til den jeg er i dag. Nå vet jeg hvordan jeg ønsker å leve livet mitt – og hvordan jeg ikke ønsker å ha det. Det er vanskelig, men viktig, å være tro mot seg selv, ikke leve etter andres drømmer og forventninger. I dag kan jeg se tilbake og tenke, jøss, var jeg der? Det finnes en vei ut, selv når alt synes mørkt. Det gjelder bare å få øye på håpet, finne en indre styrke – og så holde fast. Ydmyk og stolt Da hun etter lang tids overveielse bestemte seg for å sende kronikken til Aftenposten, håpet og trodde hun at den sikkert kunne hjelpe noen, men hun forventet ikke en så enorm respons. De siste månedene har mange tatt kontakt med henne, unge og gamle, kvinner og menn. Depresjon og selvmordstanker kan ramme oss alle, uansett alder og – SANITETSKVINNENE gjør en imponerende innsats rundt om i lokalsamfunnene, sier Lene Marlin, som er ydmyk og stolt over å motta Fredrikkeprisen. kjønn. Om å få Fredrikkeprisen sier hun dette: – Jeg er takknemlig, ydmyk og stolt. Sanitetskvinnene har liksom alltid vært der, med fastelavnsris, tombola og alle de frivillige som gjør en imponerende innsats rundt om i lokalsamfunnene, også i Tromsø, der jeg vokste opp. Hun håper at Fredrikkeprisen kan bidra til at enda flere søker hjelp. Og at hennes åpenhet gjør at flere tillater seg å selv definere hvem de skal være og hva det er verdt å bruke tiden på. Selv holder hun fast i de gode tingene i livet, de små stundene, hverdagslykken, som å kjenne sola varme mot ansiktet en vårdag, gode stunder med venner og med kjæresten og forloveden Kåre Conradi. Hun jager ikke etter det perfekte liv – og hun lar ikke andre definere hvem hun skal være. – Vi kan ikke endre fortiden, men vi kan finne en måte å leve med den på. Det er ingen quick fix for å finne veien ut av et stort mørke. Det begynner i det små, og det gjelder å holde ut. Men tro meg, det er verdt det! sier hun med smil som stråler av livsglede. FREDRIKKE NR. 1 / 15 23 KVINNEHELSE Landsmøte 2013 Radisson Blu Lillehammer Hotel 24 FREDRIKKE NR. 1 / 15 FORSKNING BARNS MATMOT – en intervensjonsstudie for å fremme sunne matvaner blant småbarn for å forebygge overvekt. Hovedveileder ph.d. Nina Cecilie Øverby (tv), Universitetet i Agder. Her sammen med førstelektor Sigrunn Hernes, Universitet i Agder. Sårbare kvinner i førersete – Årets tildelinger fra SST setter kvinnehelse i førersetet, og har fokus på sårbare grupper og kroniske sykdommer som rammer kvinner. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Slik oppsummerer forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd årets tildelinger fra våre FoU-fond som foretas av Sentralstyre fra organisasjonens forskning- og utviklingsfond. – SST har foretatt tildelinger i god sanitetskvinneånd. To av årets tildelinger er innen revmatismefeltet. Et er ved Sanitetsk vinnenes eget sykehus på Lille hammer, og det andre utgår fra Riks hospitalet. Det er forskning innen om råder vi har lite kunnskap og på områder der N.K.S. er i førersetet på et betydelig nybrottsarbeid på kunnskapssiden. Når det gjelder doktorgradsarbeidet, Adenomyose, er dette et viktig arbeid på gynekologisk avdeling på Ullevål. Dette er kvinner som har en type smerte, plage og sykdom som ikke prioriteres over offentlige midler, og er en sårbar pasientgruppe. I tillegg til sterke smerter, kan tilstanden ha infertilitet som konsekvens, opplyser Swärd. Nye tildelinger Adenomyose, kvinnehelse,og infertilitet NAPPED – Norsk Adenomyose Studie. Stipendiat er Tina Tellum, lege i spesialisering, gynekologisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Bevilget 675 000 kroner Anti-TNF-behandling med hjerte komplikasjoner ved spondylartritt. Stipendiat er Grunde Wibetoe, som har dr. med phd Ivana Hollan som hoved veileder. Arbeidet utgår fra Revmatisme sykehuset på Lillehammer. Bevilget 675 000 kroner Postdoc Systemisk Sklerose i Norge er en sjelden sykdom som i hovedsak rammer kvinner. Bindevevssykdommen sklerodermi er foreløpig et uløst mysterium. Post-doc. arbeidet skal kartlegge forekomst av kreft hjerte, lunge-, og tarmsykdom hos alle pasienter med Systemisk Sklerose for å gi bedre og målrettet, effektiv utred ning og behandling. Selv om bare 30–35 rammes av denne sykdommen hvert år, er det svært alvorlig for de det gjelder. Lege og forsker Anna-Maria HoffmanVold har disputert, og er nå tildelt 750 000 kroner til dette post.doc-arbeid. FREDRIKKE NR. 1 / 15 25 FORSKNING År 2 Kreftfondet Kirurgisk fjerning av eggstokker og egg ledere for å forebygge arvelig kreft i egg lederne. Det reduserer risiko for eggstokk kreft opp mot 80 %, men kan på samme tid medføre flere uønskede senvirkninger: økt risiko for hjerte- og karsykdom, redusert livskvalitet, økte overgangsaldersrelaterte plager og nedsatt seksualfunksjon. Målet med dette doktorgradsarbeidet er å studere senvirkninger etter slik operasjon. Doktorgradsstipendiat Nora Johansen, Sørlandet Sykehus, Arendal. Hovedveileder er Trond Michelsen, overlege ved Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. (OUS). Prosjektet er et samarbeid mellom OUS og Sykehuset Sørlandet. Bevilget 675 000 kroner. Osteoporose Forebygging av osteoporose gjennom aktivitet. Prosjektet skal se på sammen hengen mellom fysisk aktivitet og strukturelle egenskaper i hoften ved å belyse aktivitetens intensitet, varig het og frekvens for utviklingen av osteoporose og brudd. Stipendiat Saija Mikkilä, Institutt for samfunnsmedisin, UiT, Norges arktiske universitet i Alta. Hovedveileder er Bente Morseth, post. doc stipendiat ved UiT Norges Arktiske Universitet. Bevilget 675 000 kroner. ÅR 3 Fondet for barn og unge Barns matmot – en intervensjonsstudie for å fremme sunne matvaner blant småbarn for å forebygge overvekt. Pro sjektet undersøker om det er mulig å forebygge overvekt, bl.a. ved at barn får økt mat- og måltidsglede, at foreldres matrelaterte adferd endres og om tiltak i så tidlig alder har en langtidseffekt frem mot skolestart. Doktorgradsstipendiat er Sissel Heidi Helland, Universitet i Agder, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring. Hovedveileder ph.d. Nina Cecilie Øverby, Universitetet i Agder. Bevilget 675 000 kroner. Kvinnehelse Behandling av spiseforstyrrelser. Effekt av kognitiv terapi, fysisk aktivitet og kostholdsrådgivning. Doktorgrads prosjektet er en randomisert, kontrollert studie. Stipendiat er Therese F. Mathisen, Norges Idrettshøgskole. Hovedveileder er professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole, Oslo. Bevilget 675 000 kroner. Fond for psykisk helse Det er også bevilget 450 000 kroner til drift av Mamma Mia, som er Norges første e-helseprogram for forebygging av fødselsdepresjon. Årets tildelinger fra ExtraStiftelsen – Av årets tildelinger fra ExtraStiftelsen kan vi glede oss over at N.K.S. sine kvinneforskningsløp er i god fremdrift, og vi er sikret videre finansiering av både andre og tredje året på viktige doktorgradsarbeider, sier forsknings ansvarlig Elisabeth T. Swärd etter tildelingene i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering 2014 til bruk for 2015. Dette er penger som kommer fra over skuddet av Extra-spillet som trekkes på NRK hver tirsdag. 6.7 millioner Totalt ble det delt ut 232 millioner som er fordelt på 538 helse- og rehabiliterings prosjekter. Sanitetskvinnene fikk 6.741.00 millioner kroner, som innebærer fortsatt finansiering av doktorgradsarbeider og et post.doc som ikke ennå er fullførte, da 26 FREDRIKKE NR. 1 / 15 dette er arbeider som går over flere år. – Også i år fikk vi midler til et nytt og viktig doktorgradsarbeid innen et område der det er stor behov for kunn skap. Medisin & Gravide: trygt for barnet? Dette handler om risiko for psykomotorisk og adferdsmessig utvikling hos førskole barn i Norge etter mors bruk av psyko farmaka i svangerskapet, opplyser Swärd. Veileder for dette arbeidet er profes sor i farmasi, Hedvig Nordeng, som selv har tatt sin doktorgrad med midler fra N.K.S. egne fond. Hun har tidligere fått midler fra ExtraStiftelsen til et post.doc. som går på sikkerhet rundt bruk av psykofarmaka og smertestillende i svangerskapet. Diabetes 2 Under årets tildeling har Sanitetsk vin nene fått midler til et post.doc-arbeid der man skal se på diabetes type 2 hos kvinner og spesielt etniske minoriteter. – Dette er vi spesielt glade for da man her skal skaffe ny kunnskap om fore komst av diabetes 2 og komplikasjoner knyttet til kjønn og de største etniske minoritetsgruppene. Kunnskap om hvordan kjønn og etnisitet påvirker de utfordringer helsetjenesten møter er sterkt etterspurt, sier Swärd. Årets tildelinger bekrefter N.K.S.’ viktige rolle som forkningsaktør på kvinnehelse. Midler til gode lokale prosjekter Fire sanitetsforeninger som har sendt inn søknader til gode forebygging- og rehabiliteringsprosjekter ble også tildelt midler. Ytre Andørja sanitetsforening i Viktig forskning på Sjøgrens syndrom Pasienter med primært Sjögrens syndrom har ni ganger høyere risiko for lymfekreft enn normalbefolkningen. Sjøgrens syndrom er en av de sykdommene som oftest rammer kvinner og er en av de vanligste kroniske, revmatiske betennelsessykdommene vi har. Funnet er gjort i doktorgradsarbeidet til Svein Joar Auglænd Johnsen, ved seksjon for klinisk immunologi ved Stavanger universitetssjukehus. I januar forsvarte han sin doktoravhandling og disputerer for graden ph.d. ved Stavanger Universitetssykehus. Det første året av doktorgradsarbeidet er finansiert med midler fra Norske Kvinners Sanitetsforenings egne fond for forskning- og utvikling. Revmatisk sykdom Primært Sjögrens syndrom er en beten nelsesaktig revmatisk sykdom som først og fremst angriper sekretproduserende vev i kroppens kjertler, særlig tåre kjertlene og spyttkjertlene. Dette fører til tørre øyne og slimhinner, noe som er de dominerende symptomene. Men så godt som alle organ i kroppen kan rammes av sykdommen, og gi et mangfold av symptomer og tegn. Målsettingen med arbeidet til Auglænd Johnsen har vært å undersøke hvor ofte lymfom (lymfekreft) opptrer hos pasienter med primært Sjögrens syndrom, samt avdekke mulige meka nismer for lymfomutvikling. Auglænd Johnsens funn viser at pasienter med primært Sjögrens syndrom har ni ganger større risiko for lymfom sammenlignet med normal befolkningen, og risikoen øker med varigheten av Sjøgrens syndrom. Tittelen på avhandlingen er «Malignant lymphoma in primary Sjögren’s syndrome». Rammer kvinner Arbeidet har vakt internasjonal interesse og artiklene har vært publisert i aner kjente medisinske tidsskrifter der N.K.S. krediteres for alle. OVERLEGE SVEIN JOAR AUGLÆNDS FORSKNING viser at pasienter med primært Sjøgrens syndrom har ni ganger høyere sjanse for å få lymfekreft. Over 90 prosent av dem som har primært Sjøgrens syndrom er kvinner. Forekomsten har to alderstopper: I ung alder fra 15–35 år og etter 55-årsalderen. Diagnosen stilles vanligvis i 30–50 års alderen. Tall for hvor vanlig sykdommen er er usikre, men trolig forekommer Sjøgrens syndrom omtrent halvparten så hyppig som leddgikt, det vil si hos 0,5 prosent av befolkningen. Arbeidet til Auglænd Johnsen er i solid sanitetskvinneånd. Troms har fått 100 000 kroner til pro sjektet Andørja Aktivitetssenter – rom for alle. Skage Skogn sanitetsforening i Namsos har fått 281 000 kroner til prosjektet Frivillighet gir seniorer livs kvalitet. Otta sanitetsforening er tildelt 100 000 kroner til Moro med idrett. Dette er tre prosjekter som handler om fore bygging. Lyngsdalen Sanitetsforening i Troms har fått 100 000 kroner til sitt rehabiliteringsprosjekt Lyngsdalen Natursti en vei til naturen. FREDRIKKE NR. 1 / 15 27 KVINNEHELSE Alle må ta avstand fra vold mot kvinner Halvdagsseminaret «Vold mot kvinner: En global epidemi» understreket hvor viktig det er å snakke om og kjempe mot vold mot kvinner. TEKST: INGVILD KOLØEN ytringsfrihet innskrenket, mens kvinner som deltar i den offentlige debatten mottar trusler og hatfulle ytringer. MINA ADAMPOUR har fått føle på kroppen hvordan kvinner blir skremt til stillhet. – Samlinger og kampanjer som rød knapp er viktige. De skaper oppmerksomhet og tar bort tabuene. Intet menneske skal leve i frykt for en som står dem nær. Tusen takk for at dere arrangerer denne konferansen, sa Julie Brodtkorb, Statssekretær ved Statsministerens kontor, som hilste konferansen på vegne av regjeringen. På FNs internasjonale dag for av skaffelse av vold mot kvinner, tirsdag 25. november, arrangerte Rød knapp- 28 FREDRIKKE NR. 1 / 15 kampanjen STOPP VOLD MOT KVINNER i samarbeid med CARE halvdagsseminar om vold mot kvinner i et menneske rettighetsperspektiv – nasjonalt og globalt. I 2014 feirer vi Grunnlovsjubileum med sentrale verdier som likestilling, ytringsfrihet, og demokrati. Grunnloven har blitt 200 år, men det er fortsatt en vei å gå. Kvinner som er ofre for vold og overgrep blir hindret i deltakelse og får sin Alle må ta avstand fra vold – Jeg brøt med en voldsmann, min egen far. For meg var åpenhet viktigere enn alt. Det viktigste jeg har gjort i livet mitt er å ta et oppgjør med alle krenkelser. Alle må vise at de tar avstand fra vold – også menn, sa Trine Pettersen. Hun har skrevet boken «Lyspunktet – når volden tar slutt» og delte sterke erfaringer om oppveksten med en voldelig far og hvordan hun tok livet tilbake. Vold og overgrep har både fysiske og psykiske konsekvenser. Flere faktorer er avgjørende for hvordan den utsatte takler det, fortalte forsker Mirjam Lukasse. – Alvorlighet, frekvens, varighet, hvem utøver er, sosial støtte, personens robusthet og terapi er noen av faktorene som spiller inn, sa hun. Signe Nijkamp leder for N.K.S. lav terskeltilbud «Kvinnerommet» påpekte at det ikke er lenge siden vi ikke snakket om vold. På «Kvinnerommet» har de erfart hvor vanskelig temaet er. En omfangsundersøkelse om vold viser at i underkant av ti prosent av alle kvinner har vært utsatt for grov partnervold. En av tre har ikke fortalt noen om det. – Vi må tørre å spørre. Først da kan vi avlaste kvinnene fra skammen og gi de de rettighetene de har krav på, sa IngerLise W. Hansen, Oslo krisesenter. – TAUSHETEN LAR VOLDEN FORTSETTE. Vokse, stjele livet, sette livet på vent. Taushet tar liv – vi vil gjøre at tausheten tar slutt, sa Ørstavik. Likestillings- og diskriminerings ombud, Sunniva Ørstavik snakket om statens ansvar for at vold mot kvinner ikke skal finne sted. Sammen med Krisesentersekretariatet har ombudet lansert kampanjen «Taushet tar liv». – Tausheten lar volden fortsette. Vokse, stjele livet, sette livet på vent. Taushet tar liv – vi vil gjøre at tausheten tar slutt, sa Ørstavik. En kamp mot urett Når kvinner skremmes fra å delta i den offentlige debatten er det et demokratisk problem. Marie Simonsen, debattant og politisk redaktør i Dagbladet, fortalte om hvordan kvinner som tar en offentlig rolle blir utsatt for grov språkbruk og regelrette trusler i en helt annen grad enn menn. – Noen hevder vi må slutte å snakke om kvinnehets fordi det skremmer kvinner fra å delta i den offentlige debatten. For noe tull! Som om kvinner aldri har møtt hard motstand før Face book ble oppfunnet. Tvert i mot, jenter tåler alt for mye, sa hun. Mina Adampour har fått føle på kroppen hvordan kvinner blir skremt til stillhet. Skribenten, debattanten og aktivisten ble i fjor slått ned. Som kvinne med minoritetsbakgrunn er hun ekstra utsatt. – Kvinnekampen er en kamp mot urett. For å bekjempe urett må man bruke konkrete verktøy. Varige endringer må komme av strukturelle endringer, sa Adampour. Når minoritetskvinner utsettes for vold defineres ofte vold til å handle om kultur heller enn struktur. Fakhra Salimi, MiRA-senteret, påpekte at det er patriarkalske strukturer og ikke kultur som ligger bak. Vold mot minoritets kvinner er ikke noe annet enn vold mot andre kvinner. – Når voldsutøver er norsk snakker vi om han som et individ, mens når volds utøver har minoritetsbakgrunn snakker vi om vold som et resultat av kultur. Vi må se helheten: Bakgrunn, kultur, klasse og posisjon i samfunnet – og forebygge på alle plan, sa Salimi. Menn må med For å sette en stopper for vold mot kvinner må menn med. Påtroppende generalsekretær i Care, Gry Larsen, snakket om å rette fokuset mot menn. – Vi må involvere menn som aktører i arbeidet mot vold mot kvinner, sa hun. På Balkan, hvor krig og vold har vært fokus i lang tid, har Care jobbet med holdninger blant unge menn. De ser at når menn involveres gir det resultater og volden går ned. Natko Geres, Young Men Initiative på Balkan, fortalte hvordan holdningene til vold må endres. – Vi vil at initiativet skal føre til varig endring. Da må vi både jobbe med hold ningene hos de unge mennene og miljøet der voldelig oppførsel belønnes, sa han. – TUSEN TAKK for at dere arrangerer denne konferansen, sa Julie Brodtkorb, Statssekretær ved Statsministerens kontor, som hilste konferansen på vegne av regjeringen. Også kvinners rettssikkerhet ble diskutert under seminaret. Marta Trzcinska i JURK presenterte en rapport som viser hvordan Politiets Familievolds koordinatorordning ikke fungerer som den skal, noe som svekker kvinnenes rettsikkerhet. Førsteadvokat Morten Eriksen belyste hvordan menneskerettighetene skal beskytte mot overgrep og krenkelser. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther påpekte at det er skjevheter i det norske lovverket og at det er viktig å belyse og legge press på disse. – Strafferetten har sine begrensninger – det aller viktigste er holdningsendringer hos den enkelte. Holdningsendringer må bli en selvfølge. Derfor er denne konfe ransen og kampanjen så viktig, sa han. Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Methab Afsar avsluttet dagen med å påpeke at vold mot kvinner er et problem i alle kulturer, religioner og samfunnslag. – Vold er en ukultur ikke en kultur. Vold er en epidemi, en sykdom, som vi menn lider av og som kvinner kan dø av. Alle kvinner har rett til et liv uten vold. FREDRIKKE NR. 1 / 15 29 KLØVERDAMEN Kvinnehelse er ikke bare men en menneskesak Med stort samfunns engasjement og lang erfaring som frivillig ble Kalaichelvi medlem av N.K.S. En aktiv sjel i nær miljøet og fylket, med et stort engasje ment for alle kvinners helse og livsvilkår. TEKST: CARINA BIDNE GRENHOV 30 FREDRIKKE NR. 1 / 15 Hva fikk deg til å bli medlem? Jeg har alltid vært samfunnsengasjert og er vant til å jobbe på frivillig basis, noe jeg har gjort siden jeg var 19 år. Det var da jeg kom til Norge som student. Jeg var med på å opprette en internasjonal klubb på Gjøvik og på å grunnlegge Tamilsk kvinneorganisasjon i Oslo. Jeg har vært aktiv og engasjert i nærmiljøet. Det er viktig å skape et trygt nærmiljø der man bor. Når alle deltar litt, blir det et godt nettverk rundt i lokalmiljøet. Da jeg flyttet til Frogner var jeg med på alt som foregikk på barne- og ungdomsskolen. Men jeg kjente ingen av de voksne damene godt. Jeg var interessert i å vite mer om typisk norske tradisjoner og historien til Frogner. En gang så jeg at det var mange damer som hadde møte på Grendehuset. Jeg gikk inn og snakket med dem og fikk vite litt om N.K.S. Jeg meldte meg inn som medlem den dagen. Siden jeg har minoritetsbakgrunn, har vi så mye å lære av hverandre. Hvilke saker er du mest engasjert i? Jeg er opptatt av saker som angår kvinner. I Europa har man kommet langt i kvinners utvikling. Her praktiseres likestillingslover. Men jeg ser stor kontrast i dette hos innvandrer kvinner. Jeg er generelt opptatt av at kvinner må tørre å komme frem og være selvstendige. Ikke minst, ta høyere utdanning. Vi kjenner til mye diskriminering og vold mot kvinner og barn, det er et område vi må jobbe mye med. Hvis alle hadde det godt, så hadde det ikke vært bruk for krisesentre. Jeg syns at barn og kvinner som er rammet av krig og andre katastrofer må få mulig heten til å klare å leve normalt. Hjelp til selvhjelp er også noe jeg brenner for. Hvilke av N.K.S. sine arbeidsområder synes du er viktigst? Stort sett er alle sakene viktige. Jeg er interessert i integreringsarbeid og har derfor lyst til å jobbe med en «Verdens kvinner»-gruppe på Frogner. Vold mot kvinner er et viktig tema nå. Kvinnehelse og forskning er noe som alle må gi støtte til. Det er jo fordelaktig for alle borgere, og affekterer alle personlig, om det så gjelder deres bestemødre, mødre, koner eller døtres helse. Jeg er veldig stolt over å være sanitetskvinne. Vi gjør en forskjell i livene til folk! Det handler rett og slett om å bry seg om andre enn deg selv. Det gir en god følelse. Hva er det største du har opplevd som Sanitetskvinne? Det er en givende jobb. Jeg får så lett kontakt med andre mennesker og føler meg inkludert, både lokalt og nasjonalt. Første gang jeg skulle stå og selge fastelavnsr is, hadde jeg en overraskende bra opplevelse. Jeg trengte ikke å spørre folk, de kom og kjøpte med stor respekt og ville støtte oss. Det var da jeg skjønte hva jeg jobber for, hvor stor anseelse N.K.S. har i folks øyne. Deretter var Fredrikke-prisutdelingen en stor opplevelse. Og ikke minst; Landsmøtet med ressurssterke kvinner fra hele landet. Det ga mye energi. Å høre på fortellinger om det fantastiske arbeidet de forskjellige foreningene gjør rundt omkring i hele landet er givende. Har du hatt/ har verv i organisasjonen? Da jeg begynte var jeg med i styret som varamedlem. Året etter var jeg med som styremedlem samtidig som jeg representerer Frogner Sanitetsforening som styremedlem i Akershus fylkesstyre. Der har jeg nå vært i to år. Det er gøy å være med å påvirke ting. en kvinnesak, Hvilke utviklingsmuligheter synes du organisasjon har? Jeg tror et viktig arbeid er å rekruttere flere unge. Det må inn representanter fra alle nasjoner. Da kan det bli mange nye spennende oppgaver og utfordringer. Jeg synes vi allerede kan begynne med ungdomsgrupper fra ungdomsskolen. Det å lære barna om frivillig arbeid så tidlig som mulig gir bedre forståelse mennesker i mellom. Nå vet jeg at flere unge er med oss. Ny giv har gitt gode resultater. Men det er viktig at de som sitter med lang erfaring er flinke til å gi de yngre og nye medlemmer muligheten til å slippe til, samtidig veileder dem og deler av sin verdifulle erfaring. Også må vi være villige til å endre oss etter virkeligheten i den nye frivilligheten. Dette er en utfordring for alle organisasjoner. Sosiale medier er noe vi kan bruke aktivt, både for å spare tid og gjøre en del arbeid lettere, men også for økt synlighet. de som vil inn i helsetjenesten. Uten kvinnehelse blir det ingen friske barn i verden. Dette er ikke til å komme bort i fra, og det er derfor ikke bare en kvinnesak, men en menneskesak. Hvis det fantes et heders fastelavnsris, hvilken sanitetskvinne ville du gitt det til? Det er ikke tvil om at det bør være de som har vært aktive medlemmer lengst i frivillighetsarbeid i foreningen. De bør hedres mens de lever. Hvis de ikke hadde drevet foreningen, hadde det ikke vært mulig for oss å stå frem som stolte sanitetskvinner i dag. Jeg vil også veldig gjerne bruke anledningen til å takke Liv Buseth og fylkesleder Gudrun Hauknes for muligheten jeg fikk til å delta i dette flotte arbeidet! KLØVERDAMEN NAVN: KALAICHELVI NIRMALANATHAN ALDER: 48 ÅR FORENING: FROGNER SANITETS FORENING (AKERSHUS) MEDLEM SIDEN: HØSTEN 2008 « Det handler rett og slett om å bry seg om andre enn deg selv. KALAICHELVI NIRMALANATHAN Hvilke egenskaper bør en Sanitetskvinne ha? Vise omtenksomhet og være til stede for andre når det er behov. Bry seg om andre og stille opp der det er behov. Være en støttespiller i nærmiljøet. Vise medmenneskelighet. Hva er ditt beste vervetips og hvorfor mener du at alle kvinner bør bli Sanitetskvinner? Vi må synliggjøre mer at dette også er en organisasjon for alle, uansett alder. Derfor er det viktig å starte et prosjekt med å gi poeng for frivillig arbeid allerede når man går i videregående skole. Slik får unge en grunn til å bli medlemmer og være med på å berike Sanitetens arbeid. Å drive frivillig arbeid bør være er en viktig faktor hos FROGNER SANITETSFORENING ARRANGERER SKOLEFROKOST for to barne skoler og en ungdomsskole. Fra venstre: Anna Kristine Norås, Chelvi Nirmalan, Halldis Solvang og Anne Lise Snesrud FREDRIKKE NR. 1 / 15 31 ORGANISASJONSNYTT medlemmene –Viktig å treffe – For meg er det viktig å reise rundt å besøke foreningene og ikke minst bli kjent med medlemmene. Det er de som er N.K.S, sier generalsekretær Grete Herlofson. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL 32 FREDRIKKE NR. 1 / 15 Noe av det første hun gjorde som generalsekretær var å sette opp en plan for å besøke lokalforeninger og institusjoner. – Det å besøke foreninger og treffe sanitetskvinner er det aller viktigste for meg, og spesielt med tanke på å forstå foreningenes behov. Ved å besøke foreningene får jeg også vite mer om det fantastiske arbeidet som gjøres av sanitetskvinner over hele landet, og jeg får vite hva som motiverer de, sier Herlofson. Gode innspill Det er ikke bare kunnskap om foren ingene og inspirasjon hun kommer tilbake med til Munthesgate etter å ha GRETE HERLOFSON BLE IMPONERT da hun besøkte Hospice Sangen, som eies av Hamar Sanitetsforening – som i utgangspunktet er en praktfull tømmervilla med utsikt over hele byen. Fv: Grete Herlofson, Anne Birgit Rustad og Anne Elisabeth Moslet fra Hamar Sanitetsforening og avdelingssykepleier Grete Brendløkken Nilsen. besøkt foreninger og vært til stede på medlemsmøter. – Jeg får også mange gode innspill til hvordan N.K.S. kan utvikle seg videre, slik at vi også blir en slagkraftig organi sasjon for fremtiden, understreker generalsekretæren. I skrivende stund har hun vært på besøk i Oslo Sanitetsforening, Hamar Sanitetsforening og hos fylkesstyret i Buskerud, N.K.S. Akershus sitt informasjonsmøte står på planen. I mars og utover våren står Sør-Trøndelag, Finnmark, Oppland, Nord-Trøndelag, Vestfold, Østfold og Agder-fylkene på reiseruta. Noen steder er det deltakelser på fylkesårsmøte som står på programmet, andre steder kan det være medlems møter eller å besøke en av foreningens aktiviteter. Institusjoner Videre er det også plottet inn institusjonsbesøk. – Jeg har møtt de ansatte på barnevernsinstitusjonen Brusetkollen i Asker som eies av Oslo Sanitetsforening, og besøkt Jæren Distriktpsykiatriske Senter. Jeg er imponert over måten det jobbes på her. På Hamar var jeg også på omvisning ved Hospice Sangen, som Hamar Sanitetsforening leier ut til Lovisenberg Diakonale Sykehus, sier Grete Herlofson. Under besøket til Finnmark og Alta, står veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere på planen. – Det er imponerende å se både omfanget og aktivitetene innen N.K.S. sine institusjoner. Ideelle aktører har en dimensjon som kommersielle aktører eller det offentlige ikke har, og det handler om møte mellom mennesker, verdier og verdighet. Opp gjennom historien har også N.K.S. markert seg både når det gjelder å være innovative og fleksible, påpeker generalsekretær Grete Herlofson. – Å BESØKE FORENINGER OG SNAKKE MED MEDLEMMER er for meg både viktig og lærerikt, sier generalsekretær Grete Herlofson, her fra medlemsmøte i Hamar Sanitetsforening. FREDRIKKE NR. 1 / 15 33 ORGANISASJONSNYTT Velkommen til vår nye nettbutikk! For å kunne handle som forening må man benytte et brukernavn og passord. Dette har foreningene fått tilsendt per e-post. Foreningene vil nå kunne velge å betale direkte med kort eller få tilsendt faktura. (Kortbetaling vil være tilgjengelig om kort tid, inntil den er på plass vil man kun ha muligheten til faktura) De foreningene som ikke har en e-post registrert kan ringe inn sin bestilling ved å ta kontakt med kundeservice på 21 07 25 78. Norske Kvinners Sanitetsforening har lansert sin nye nettbutikk! Butikken har fått en ansiktsløftning og inndelingen er noe annerledes enn hva dere er vant til fra den gamle butikken. Oppgraderingen ble gjort for at nettbutikken også skal være i tråd med den nye profilen vår. Innholdet i nettbutikken er det samme. Du finner alt fra flotte skjerf og forklær til brosjyrer, kontormateriell og møteutstyr. Siden er nå inndelt i følgende kategorier, med undergrupper: • Produkter: Her finner du profilartikler, bekledning og gaver. • Rekvisita: Her finner du kontor rekvisita, møteutstyr og kort. • Informasjonsmateriell: Her finner du styringsdokumenter, våre brosjyrer og vervemateriell. • Aktiviteter: Her finner du produkter som har med fastelavn, jul, maiblomst og sanitetens uke å gjøre. NB! De foreninger som ikke har registrert en e-postadresse, men som ønsker brukernavn og passord for å kunne handle i nettbutikken, kan ta kontakt med Carina Grenhov på e-post: [email protected] eller ring 98 26 63 56. Medlemmer kan også handle i nett butikken. Man kan velge om man ønsker å registrere seg som kunde eller bestille uten å registrere seg. Medlemmer har kun muligheten til å betale med kort. Besøk nettbutikken på www.sanitetskvinnene.no/nettbutikk Slik handler du i butikken Velg produkter ved å holde musepekeren på kategoriene i menylinjen. Da får du en oversikt over de ulike underkategoriene. Velg den underkategorien du ønsker å utforske. Da får du en oversikt over produktene i denne kategorien. For mer informasjon om et produkt trykker du på bildet av produktet. Noen produkter har direkte Kjøp-knapp i oversikten, andre har ikke, dette er fordi de har undervalg som må gjøres (f.eks. farge, størrelse e.l.) før et kjøp kan utføres. For å kjøpe et aktuelt produkt velger du eventuelt farge/størrelse/variant og trykker «Legg i handlekurv». Varen vil da legge seg i handlekurven som automatisk kommer opp. Ønsker du å fortsette å handle, trykk «Fortsett å handle». 34 FREDRIKKE NR. 1 / 15 Når du har handlet ferdig trykker du på «Vis handlekurven». Her kan du endre antall på varene og slette varer du ikke ønsker. Dersom du endrer antall på varene må du trykke «Oppdater». For å gå videre trykker du «Til kasse». Her velger du hvordan du ønsker å handle. Som forening velger man «Pålogging for registrerte kunder» og logger seg på med brukernavn og passord. Andre kan velge «Bestille uten å regi strere deg» eller «Bestill og registrer deg som kunde». Fyll inn ønsket informasjon og trykk «Neste». Velg leveringsmetode og trykk «Neste». Velg så betalings metode. Foreninger kan velge mellom å betale med kort eller faktura. Andre kan kun betale med kort. Trykk «Neste» og da kommer du til siden der du skal bekrefte ordren din. Kontroller at alt er riktig og trykk på «Kjøp nå». Er det noe dere lurer på vedrørende den nye butikken, ta kontakt med Carina på tlf. 98 26 63 56. For spørsmål vedrørende ordre, ta kontakt med kundeservice på 21 07 25 78 Den nye frivilligheten En av åtte vil være frivillige hvis de blir spurt, men det er ikke sikkert at de vil være medlemmer verken for kortere eller lengre tid. Dagens frivillige vil også ha noe igjen, men det handler ikke om penger. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL Dagens frivillige bruker ikke fritiden sin på prosjekter og aktiviteter som er uegennyt tige, men legger altså vekt på egen nytte. I tillegg «hopper» de mellom aktiviteter og organisasjoner, og det er ikke en gang sikkert at de i det hele tatt vil melde seg inn i den organisasjonen de stiller opp for. Under strategiseminaret på Garder moen for N.K.S. sine tillitsvalgte under streket generalsekretær Grete Herlofson, og frivillighetens «grand old man», tidligere generalsekretær i Røde Kors, Odd Gran, at den nye frivilligheten innebærer nye utfordringer for alle organisasjoner. – Den nordiske frivilligheten kjenne tegnes av at den drives av folk flest, er åpen for alle og er medlemsbasert, sier generalsekretær Birgitte Brekke, Frivillighet Norge. Videre er de frivillige organisasjonene demokratisk oppbygde og relativt øko nomisk uavhengige av det offentlige. Arbeidet er tungt basert på frivillige hender og hoder. Idealismen fortsatt sterk Det som motiverer de frivillige er: Verdier, læring, identitet, saken, sosiale forventninger, karriere, kameratskap og innflytelse og makt. – Idealismen står sterkt, med det å være til nytte scorer høyest over motiva sjonsfaktorene, opplyser Brekke. Frivillighet skaper mange verdier, som kultur og mangfold, velferd og helse, trygghet og vennskap, demokrati, engasjement, beredskap, læring, vaktbikkkje-rolle i samfunnet, sosial kapital og et godt og sterkt lokalmiljø. Nye trender Men frivillige organisasjoner er avhengig av frivillighet, ikke bare til praktisk inn sats. Andre stikkord er kontingent og salg. De nye trendene viser at store ideologiske folkebevegelser stagnerer/ går tilbake. Folk «shopper» i organisa sjonslivet. Men positivt for Sanitets kvinnene er at folk vil gjøre en innsats – DE VIKTIGSTE VERDIENE frivilligheten skaper har ingen prislapp, sier generalsekretær Birgitte Brekke i Frivillighet Norge. lokalt, for lokale organisasjoner vinner terreng. Andre utviklingstrekk er større sosiale skiller, at foreldre er mer aktive i barns fritidsaktiviteter, virtuell frivillighet er på frammarsj og innvandrere deltar i egne organisasjoner. Når alle ønsker seg flere medlemmer, står organisasjonene overfor en rekke utfordringer når det gjelder rekruttering som spenner seg fra demografiske endringer, utdaterte vervemetoder til økende krav til kompetanse og teknologi og sikring av langsiktige inntekter. Hva gjøres? N.K.S. er medlem av Frivillighet Norge, som er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Frivillighet Norge jobber for en helhetlig frivillighets politikk for å sikre vekst og utvikling i frivilligheten, som er en hjørnestein i norsk kultur og samfunnsliv. Frivillig heten er mangfoldig og politikken må derfor ha et spekter av ulike grep for å gi alle deler av frivillig sektor bedre rammevilkår. I tillegg deler Frivillighet Norge ut Frivillighetsprisen, arrangerer workshop i rekruttering, styreopplæring og reiser rundt og holder foredrag i medlemsorganisasjonene. FREDRIKKE NR. 1 / 15 35 ORGANISASJONSNYTT PÅ PROGRAMMET STO JOBBING I GRUPPER, der det ble jobbet med forskjellige temaer. En gruppe oppgave var felles og det var hvordan man skal få rekruttert nye medlemmer. Viktig seminar for fremtiden Organisasjonsleder Ellen-Sofie Egeland kunne ønske velkommen til hele 88 tillits valgte da strategiseminaret for fylkes ledere, fylkeskontakter innen kvinnehelse, beredskap og økonomi ble arrangert den 24. og 25. januar på Gardermoen. TEKST OG FOTO: BEATE FRAMDAL – Dette er et nyttig og viktig seminar for her skal vi legge grunnlaget for arbeidet i organisasjonen i året vi har foran oss. Vi må spørre oss selv hvilke fotavtrykk vi vil sette etter oss, sa Egeland. Hun minnet om at hvis hver fjerde sanitetsk vinne verver ett medlem, vil N.K.S. få 10 000 nye medlemmer. Den nye frivilligheten og verving sto i fokus da de tillitsvalgte møttes til inspirasjon, faglig påfyll, nytekning og erfaringsutveksling. Til stedet på strategiseminaret var sentralstyremedlemmer, fylkesledere, 36 FREDRIKKE NR. 1 / 15 kvinnehelse-, beredskap og økonomi kontakter, samt ansatte i sekretariatet. Viktige temaer Seminaret startet begge dager med en fellessamling. Etter at organisasjons leder Ellen-Sofie Egeland ønsket velkom men, delte generalsekretær, Grete Herlofson, sine tanker for N.K.S. og fremtiden. – Frivilligheten er i endring – den har gått fra uegenyttig til egenyttig. Under søkelser viser at en av åtte vil være fri ORGANISASJONSLEDER ELLEN-SOFIE EGELAND ønsket velkommen da de øverst tillitsvalgte møttes til seminar for å legge grunnlaget for god jobbing i 2015. villige hvis de blir spurt. Styrken til N.K.S. er at vi har over 700 lokalforeninger over hele landet, det betyr at vi er der folk er. Vi har den røde tråden, og vi har aktivitetene. Hvordan vi skal utvikle N.K.S. sitt fulle potensiale er et arbeid som starter allerede på dette seminaret, sa generalsekretær Grete Herlofson. Dagen fortsatte med parallelle sesjoner med gruppeoppgaver. Sesjonene var delt inn i følgende temaer: økonomi, kvinnehelse, beredskap og organisasjonsbygging. HELGE GUDMUNDSEN, trener for Flatås Lions, som er et fotballag for utviklingshemmede. Hans motivasjonsforedrag påkaller både latter og tårer. Frivillig arbeid handler om, mestring, sosialt og trygt fellesskap, livsglede og menneskeverd, lød hans hovedbudskap. For gruppearbeidet søndag var det kun en oppgave: Hvordan bli flere medlemmer. Gode tips Under parallellsesjonen for kvinnehelse kontaktene holdt fagkonsulent kvinne helse, Anne-Bente Stigen Berg, foredrag om skjønnhetstyranniet og hvordan presset på utseende påvirker unges hverdag negativt, og i ytterste konsek vens at det går på helsa løs. Kvinnehelse ELINOR BOLME, fylkesleder Møre og Romsdal: – Å delta på strategiseminaret der jeg møter andre fylkesledere, fylkeshelse kontakter og beredskapskontakter er både lærerikt og sosialt. Her får jeg faglig påfyll, inspirasjon og ikke minst så er det sosialt. Å høre hvordan andre jobber eller gjør ting gir deg ideer som du tar med deg hjem. Det å reise seg å ta ordet i større forsamlinger er noe du får erfaring med på denne typen seminarer. Det viktigste jeg har tatt med hjem fra seminaret er at vi må tørre å tenke nytt. Dette er viktig for å få passive medlemmer til å bli aktive, og ikke minst å få vervet, sier Bolme. kontaktene ble delt inn i grupper, der alle fikk i oppgave å arrangere et åpent møte/ konferanse om temaet. Oppgaven ble forbilledlig løst og viste at denne kompe tansen er ute i fylkene. Skjønnhetstyranniet vil også være tema i Sanitetens uke til høsten. Fylkeslederne og SST fikk et viktig spørsmål på sin sesjon som handlet om organisasjonsbygging. Spørsmålet lød: Hvordan skal N.K.S. komme tilbake til historiske høyder? På denne oppgaven kom det inn nær mere 40 forskjellige svar, som spente fra synlighet i lokalsamfunnet, samarbeid foreningene imellom til sentrale saker som gjør organisasjonen gjenkjennelig. ELSE WENGAARD DAHLE, fylkeshelsekontakt, Buskerud: – Jeg har ikke deltatt på strategiseminar tidligere, og har først og fremst lyst til å takke for det arbeidet som var gjort på forhånd for at vi som deltok skulle få et lærerikt og inspirerende seminar. Gode tips fra fagkonsulenten og fungerende kommunikasjonssjef, sammen med andre deltageres fortellinger om hvordan de jobber, ga meg faglig påfyll. Slike seminar er også gjensyn med sanitetskvinner en har møtt tidligere, og en møteplass hvor nye kontakter blir knyttet. Jeg reiste hjem med gode tanker og ideer om hvordan vi kan jobbe videre med kvinnehelse i Buskerud! Beredskap Omsorgsberedskap fra fylkesnivå til lokalt nivå var stikkord for parallell sesjonene til omsorgsberedskaps kontaktene. Fagkonsulent Jorunn Sjøli tok for seg strategisk plan 2014–2017. Det ble også presentert et forslag til arbeidsplan for gruppene. Sjøli understreket også viktigheten av å sende inn opplysninger om hendelser og ikke minst hvor mange medlemmer det er i de respektive gruppene, og at dette taller er det også viktig å kom munisere til media. På dagsorden sto også erfarings utveksling knyttet til hendelser og øvelser. Økonomi Bakgrunnen for økonomisesjonen var tidligere års erfaring med innsendelse og utsendelse av årsstatistikkskjemaer. Alle fylker ble oppfordret til å finne en person i sitt fylke som kunne være kontaktperson/arrangere opplæring for utfylling av skjemaene i sitt fylke. Kor rekte utfylte skjemaer kan gjøre tusenvis av kroner i forskjell, da korrekte tall i regnskapet er grunnlaget for søknad om momskompensasjon. LISE JOPKE, økonomi, Oslo: – Å være på seminaret var inspirerende og lærerikt, men ikke minst var det veldig motiverende. Jeg deltok på den økonom iske parallellsesjonen, og var forberedt på at helgen bare skulle handle om tall. Men programmet besto også av to flotte inspirasjonsforedrag som handlet om fri villighet. Disse to foredragene motiverte meg til både å lære mer og gjøre mer som frivillig. Seminaret ga meg også mere bak grunnskunnskap om historien til N.K.S. Også erfarte jeg at når man er sammen med sanitetskvinner merker man ikke aldersforskjeller. FREDRIKKE NR. 1 / 15 37 ORGANISASJONSNYTT JENTENE FRA OSLO SANITETSFORENING stilte på fastelavnsfest i Spikersuppa med med fjærkrans og store smil. (Foto: Ingvild Koløen) Fastelavnsglimt Sanitetskvinner i hele landet har lagt ned en utrolig stor innsats i å bunte ris, pynte med fjær og selge fastelavnsris. En del foreninger har også hatt store og små fastelavnsarrangementer og pyntet fastelavnstrær med store fjær. Alt til inntekt for kvinners helse og livsvilkår. Her er noen glimt fra foreningenes fastelavnsfeiring – hentet fra Facebook. TEKST: INGVILD KOLØEN 38 FREDRIKKE NR. 1 / 15 DRAMMEN SANITETSFORENING OG KONNERUD SANITETSFORENING stilte opp med ris, boller og et smittende godt humør på Bragernes torg i Drammen. Fin, fin Fastelavensstemning med «glitrende solskinn» til tross for en heller grå himmel. HALDENS SANITETSFORENING har lagt ned dager og kvelder på å binde fastelavnsris. Totalt ble det 1424 fastelavnsris. Sammen er vi sterke i jobben for å være til for andre. Det er ekte sanitetsånd, skriver de. Fastelavnsfest i Spikersuppa Sanitetsforeninger i Oslo arrangerte i samarbeid med sekretariatet fastelavns fest i Spikersuppa. Fastelavnsris, tre og boller satte farge på Oslo sentrum. Klovnen Silja sørget for god stemning og Nora fra Stjernekamp holdt en minikonsert. FROGNERPARKEN SANITETSFORENING På vegne av alle landets sanitetskvinner overrakte leder og nestleder for Frognerparken Sanitetsforening, Yvonne Gipling og Elisabeth Elgsæter, et ris til statsminister Erna Solberg. Statsministeren berømmet arbeidet med forskning innen kvinnehelse, det å drive institusjoner og å pushe på politikerne. (Foto: Marius Nyheim Kristoffersen) KLARE FOR FASTELAVNSFEST! Fylkesleder Toril Gulbrandsen og Knut Olav Gulbrandsen fra Høybråten sanitetsforening og Hanne Vik fra Blindern og Vindern sanitetsforening. (Foto: Ingvild Koløen) DREVSJØ SANITETSFORENING tok med seg fjær og bjørkekvister og bandt fastelavnsris med damene som bor på asylmottaket. Etterpå ble det vartet opp med kaffe og gode, spennende kaker. Det ble en kjempetrivelig og sosial kveld med masse ris, fjær, skravling og moro. VI HAR KÅRET ÅRETS FINESTE FASTELAVNSTRE! Vinneren av konkurransen om å pynte årets fineste fastelavnstre ble Drevsjø Sanitetsforening. Konkurransen ble avgjort på bakgrunn av antall likes som bildet av treet fikk på facebook. Drevsjø stakk av med seieren med hele 90 likes. Vi gratulerer! BJØRG SØRENSEN I MANGLERUD SANITETSFORENING solgte unna fastelavnsrisene. (Foto: Ingvild Koløen) FREDRIKKE NR. 1 / 15 39 ORGANISASJONSNYTT Tøffe damer på Lampeland markerte Friluftslivets år – Mange tror at vi sanitetskvinner bare er gamle damer som sitter og strikker, og derfor startet vi Friluftslivets år med å ta natta ute sammen med ordføreren, sier Torill Bringe (69), og ler godt. TEKST: BEATE FRAMDAL Så feil kan man ta. Tre minusgrader og ei natt ute stopper ikke medlemmene i Lampeland Sanitetsforening. – Det hele startet med at vi var på Frivillighetssentralen. Der var også ordføreren, og han hadde spurt flere om de ville være med å overnatte ute for å være med å markere åpningen av Friluftslivets år 2015 den 13. januar. 4H og Røde kors var forespurt, men ikke vi. Jeg tok opp med ordføreren hvorfor ikke vi var blitt spurt, og sa til ham at dette stiller vi sanitetskvinnene opp på. Bare fordi vi er godt voksne damer er det nok mange som undervurderer oss. Å være sanitetskvinne betyr ikke at du bare sitter og strikker og driver med eldreomsorg, sier Bringe, leder i Lampeland Sanitetsforening. Flott opplevelse Sammen med nestleder, Ingeborg Kjennås, ordføreren og fem til ble natten tilbrakt under åpen himmel i Furulia i Flesberg kommune. – Vi hadde tre minus og det var stjerneklar himmel. Det var en kjempefin opplevelse, og jeg frøs ikke i det hele tatt. Vi hadde bålpanne, kaffe og grilla pølser. I løpet av kvelden kom det også folk innom på besøk. Litt god søvn ble det også, sier Bringe. Også flere sanitetsforeninger rundt om i landet har hatt aktiviteter knyt tet opp til at 2015 er Friluftslivets år. Friluftslivet skal være enkelt og tilgjeng elig, og sanitetsforeningenes aktiviteter har på en flott måte gjenspeilet dette. God folkehelse – Friluftsliv er god folkehelse. Fysisk aktivitet og naturopplevelser er godt for både kropp og sjel. Friluftsliv passer alle, uansett alder. Du kan velge om du vil gå på bena, spenne på deg skia eller bare ta med deg akebrettet bort i bakken. Er det noe som er et lavterskeltilbud så er det friluftsliv, med tanke på at det er gratis og ikke krever noe dyrt utstyr, sier fagkonsulent kvinnehelse, AnneBente Stigen Berg i Norske Kvinner Sanitetsforening. TORILL BRINGE(FV), STYREMEDLEM AUD KOLSET OG INGEBORG KJENNÅS stilte opp da kommunen markerte åpningen av Friluftslivets år 2015. (FOTO: Gudveig Førle, Numedalsnett). 40 FREDRIKKE NR. 1 / 15 SANITETSNORGE RUNDT I teselskap på Slottet Mannlig æresmedlem Både Kong Harald, Dronning Sonja og Prinsesse Astrid fru Ferner var til stede da Berit Oppedal Oma fra Høyanger ble invitert til stort teselskap hos kongeparet på Slottet den 23. oktober. På denne måten ønsker Kong Harald og Dronning Sonja og løfte fram den innsatsen som blir gjort av aktive eldre over hele landet. Felles for alle inviterte er at de har utmerket seg med en aktiv innsats i lokalsamfunnet. Osmund Gilje fikk sitt æresmedlemskap i Lier Sanitetsforening under den tradisjonelle Sild og Jazzkvelden i oktober. I OPPLAND INVITERTE KVAM SANITETSLAG til flott akedag. INNSENDT AV LIER SANITETSFORENING Hun minner om at det å røre på seg ikke bare handler om helgeturen, men også om gåing og sykling i hverdagen Regjeringens mål med kampanjen som skal prege året, er å få flere til å drive med friluftsliv jevnlig. Særlig barnefamilier skal motiveres til å opp dage naturen. Barn, unge og deres foreldre er blant de minst aktive frilufts brukerne i dag. Stillesitting og aktiviteter der vi er fysisk passive er en trussel mot folkehelsen. INNSENDT AV JORUNN SJØLIE Populær strik kekafe Her kommer en hilsen og op pdatering fra Sanitetsforeni Klæbu ng. I fjor høst arrangerte vi vår første stri ble en sukses kkekafe. Det s. Vi har nå ka femøter hver videreføres tr 14. dag. Her adisjonsrike hå ndarbeidstekni generasjoner. kker til nye Vi har vært m ellom 15 og 20 på hvert møte. pe rsoner Det er bra i ei lita bygd som men det er pl K læ bu, ass til flere. Vi ønsker nye gj velkommen. D es te r et er plass til flere. Nå finne også på Facebo r du oss ok. INNSENDT AV BRIT FLØNES , KLÆBU SANI TETSFORENING DET VAR BÅDE SOSIALT OG HYGGELIG da Unge Snåsa Sanitetsforening arrangerte utedag for store og små. FREDRIKKE NR. 1 / 15 41 SANITETSNORGE RUNDT Rena 100 år Fjær til å bli glad av Fredag 14. november 2014 holdt Rena sanitetsforening sin jubileumsfest på Trudvang Rena hotell. Det var dekket et flott festbord til 25 gjester. Medlemmene Ingrid Huse og Synøve Nysveen ble hedret med blomster for god innsats gjennom mange år. Ordfører Espen Andre Kristiansen mintes fra sine skoledager på Rena at han syntes det var stor stas å få sykkelhjelm og bli servert lunsj på skolen av sanitetskvinnene! Årets fastelavnsris strålte i alle farger da sanitets kvinnene i Passebekk Sanitetsforening møttes for å lage riset som alltid har gjort en forskjell for andre. Fra venstre: Ingrid Huse, ordfører Espen Andre Kristiansen, foreningsleder Solveig Lillestrøm og Synøve Nysveen. INNSENDT AV ANN-KRISTIN AURLAND, FYLKESLEDER N.K.S. HEDMARK INNSENDT AV VERA DYRE-HANSEN, LEDER PASSEBEKK SANITETSFORENING Hjertestarter i julegave Kristiansund Sanitetsforening har i år som tidlig ere år delt ut gaver til gode formål i lokalmiljøet. Kringsjå sykehjem har helt siden i sommer ønsket seg hjertestarter. Den kan være til hjelp for både beboere, pårørende og ansatte, ingen vet når en akutt situasjon kan oppstå. Noen av de ansatte har gjennomført opplæringskurs og nå skal resten av staben lære bruken av hjertestarteren og bli sertifisert for å bruke den. 100 på Jevnaker Jevnaker Sanitetsforen ing feiret 100-års jubileu m på «Kløverlia» lørdag 22. november 2014. Tilstede var foreningens medlemm er, ektefeller og andre gjester. Leder leste opp et festte legram fra N.K.S.’ landss tyre, undertegnet av organisa sjonsleder Ellen-Sofie Eg eland. Mary Olaug G. Leifsen representerte N.K.S. Op pland. På bildet (fv): Randi Ma rtinsen, Gerd Dahl, Vivi Sundling Liberg, Grethe Høibakk, Kari Gun dersen, Bodil Haugen, Anne Lise Bruun og Solveig Esperum. På bildet: Enhetsleder Ingunn Tøsse og Torild Annie Skalde (tv) takket for hjertestarteren. INNSENDT AV ILDRI AARNES SÆTHER, KRISTIANSUND SANITETSFORENING 42 FREDRIKKE NR. 1 / 15 INNSENDT AV BODIL HAU GEN, LEDER JEVNAKER SANITETSFORENING indring h n e g in r e 80 år Ingeborg julemøte ble Ung jubilant g feirer Ullerøy sanitetsforenin en ng i en for n me 25 år i år, n en ie tor his gre har en len som t rte sta ble det. Den ber “underavdeling» i desem rt, kke usi e no er 1945. Det gt for to branner har ødela iftlig skr t ne an og er protokoll fått en vi r ha år i n Me . materiale tidligere “historisk» gave, da et ningen medlem av sanitetsfore omstene har brodert alle maibl 6. fra 1952 og frem til 198 met ram og rt nte mo Denne er på veginn, og nå henger den s i Ullerøy, gen i Fredhøy Bedehu . hvor vi har våre møter ens etsforening er Wenche Under sanit edlem. Led sm re æ l ti t ervase n ev flott blomst Aarhus utn e diplom og kt org ra er eb g ov In d rtelle at Smedsru un kunne fo H . on om sj n p n ri je G med insk 1950-tallet. t i starten av erv, også ev yr st e ble innmeld forskjellig t at h n u h rt leder av alle år har formann, væ m so is og e d io er fastelavnsr en lang p r. Hun selger ée r it fo m n ko u e h selv om forskjellig faste kunder e n si l ti er julelodd . assert 80 år lengst har p E-HANSEN, INNSENDT AV VERA DYR ITETSFORENING SAN EKK SEB LEDER PAS Kristiansund sanitetsforening har hatt juleavslutning i Kløverbakken. Det var en fin anledning for å sette ekstra pris på en av medlemmene. Jorunn Vedøy ble ved denne anledning utnevnt til æresmedlem i foreningen. Hun har utrettet veldig mye i sine år som leder. Det har hun vært i tilsammen tolv år fordelt på to perioder, 1991–1997 og 2003– 2009. Etter avsluttet lederperiode i 2009, tok hun over som huskontakt eller vaktmester i Kløverbakken. ESTAD OG , FOR JERP NTE AARHUS BE AV DT N INNSE ING ETSFOREN IHLE SANIT Æresmedlem i Fredrikstad n med Berit Lillegrend samme gen. mai-blomstklokkestren Æresmedlem i Kristiansund INNSENDT AV ILDRI AARNES SÆTHER, KRISTIANSUND SANITETSFORENING Erna Tindlund er utnevnt til æresmedlem i Fredrikstad Sanitetsforening. Hun ble sanitetsdame allerede i 1958. Hun har fra første stund vært med i styrer, komiteer og andre utvalg. I ni år var hun leder for foreningen, og hun har bak seg åtte år som fylkesleder. Tindlund sto i bresjen da boligene for de handikappede ble bygget på Hjørgunn gård, og senere i styret da ridehallen ble bygget, og var med på å starte omsorgsberedskapsgruppa. Æresmedlemmet kan alt om den stolte historien til foreningen sin. INNSENDT AV KARI S. KLEMSDAL, FREDRIKSTAD SANITETSFORENING FREDRIKKE NR. 1 / 15 43 SANITETSNORGE RUNDT Koste seg i vårsola Første søndag i mai 2014 var det folksomt i «rundkjøringa» i Mørken. Midt i skogen mellom Granssetra og Mørken i Ramnes. «Rundkjøringa» ble laget i 1981 og Hjerpetjønn sanitetsforening har hatt samlinger der siden 2008. Denne gangen var det 120 mennesker som koste seg i sola med sanitetsforeningens ertesuppe og hjemmelagde kaker. Her var natursti med mer, og alle koste seg med en prat med gamle kjente. INNSENDT AV HJERPETJØNN SANITETSFORENING 100 år i Nærbø Nærbø sanitetsforening feiret 100 år tirsdag 16. desember 2014. Dagen ble feiret på Nærbø samfunnshus med medlemmer og innbedte gjester. 140 totalt. Organisasjonsleder og fylkesleder deltok på feiringen. Tidligere formenn/ ledere og nåværende leder fikk overrakt hver sin “Fredrikkekopp» med takk for innsatsen. Disse er Bodhild Haga Håland, Else A. Aadnesen, Else Reime, Torbjørg Roaldsen, Reidun B. Høiland, Inger Wiggen og Reidun M. Kvia. INNSENDT AV REIDUN M. KVIA, NÆRBØ SANITETSFORENING Kvinnebesøk i Polen Tre damer fra Inderøy Nye Sanitetsforening har besøkt Feminoteka i Warszawa. Feminoteka er Polens største kvinneorganisasjon, og tidligere i år var de på besøk i Inderøy. Denne gangen var det Feminoteka som ordnet program for oss. Vi startet med et besøk hos «Home» som er ett av tre Krisesentertilbud i Warszawa. De to andre sentrene var for hjemløse, og single kvinner og kvinner med små barn. På bildet: Marit, Lillian, Hege og advokaten i Blue Line. 100 år i sanitetens tjeneste Onsdag 5.november feiret Styrvold og Svarstad sanitetsforeninger sin 100-årsdag med jubileumsmiddag for medlemmer og innbudte gjester, bl.a. fylkesleder i Vestfold, Anne Marie Jahre Larsen. Kvelden besto av middag, underholdning, jubileumsberetninger og taler. I løpet av kvelden ble det utnevnt tre nye æresmedlemmer i Styrvold sanitetsforening. Dessuten var Aase Styrvold, æresmedlem fra tidligere, til stede. Fra 2015 blir de to foreningene slått sammen til en. På bildet (fv):Berit Styrvold, Aase Styrvold, Helene Stensholt og Solfrid Svae. (FOTO: Laila Omholt) INNSENDT AV LILLIAN BIGSET OG HEGE HELEN KROKSTAD INNSENDT AV LAILA OMHOLT 44 FREDRIKKE NR. 1 / 15 100 år i Lier Aulie 100 år Dagen før stiftelsesdatoen feiret Aulie Sanitetsforening sine 100 år med arbeid for å fremme helse og sosiale kår i nærmiljøet. Til stede var også Nes sin ordfører Oddmar Blekkerud, N.K.S. sin fylkesleder Gudrun Marie Hauknes og sanitetskvinner. Under middagen ble leder, Else Hartmann, utnevnt til æresmedlem for sitt langvarige og utrettelige arbeid for foreningen. På bildet er foreningens styre: øverst fra venstre: Hilde Hagen, Solveig Øien, Aud Aspegren, Else Westby. Sittende fra venstre: Grete Schau, Else Hartmann, Mette Neuburger Lier Sanitetsforening fylte 100 år den 23. august. Begivenheten ble behørig feiret med stor middag på Haugestad, hvor også stiftelsesmøtet fant sted for 100 år siden. Fem nye æresmedlemmer ble utnevnt: Jorunn Sjølie, Jenny Wamstad, Ellen Vinge, Rannveig Sundbye og Oddveig Selvig. INNSENDT AV GRETE GILJE, LIER SANITETSFORENING Fjær og latter Ørland 100 år Haukerød Sanitetsforening, Sandefjord er i full gang med forberedelser til fastelavn. Bjerkekvister er hentet fra skogen, og 20 damer har hatt hyggelige dager med mye latter og moro når de pyntet over 600 ris. Risene skal selges fra ulike butikker i nærmiljøet. Ørland Sanitetslag feiret sine første 100 år den 11.11.14 med en jubileumsforestilling i Store Sal, Kultursenteret på Brekstad. Hele bygda var invitert. Hele 350 kom og det ble en fantastisk kveld. I forbindelse med jubileumsfeiringen var sanitetskvinnene på stand på Libra Kjøpesenter for å reklamere for forestillingen samt drive medlemsverving. INNSENDT AV JACOB NEUBURGER INNSENDT AV ELLEN FEVANG, STYREMEDLEM HAUKERØD SANITETSFORENING INNSENDT AV TORIL REITAN, LEDER ØRLAND SANITETSLAG Helt frem til semifinalen Selbu sanitetsforening ble nominert som fylkets kandidat til Den nasjonale frivillighetsprisen. Prisen deles ut av Frivillighet Norge, som er et samarbeidsforum for frivillige organisasjoner i Norge. Det sendes nominasjoner til alle fylkeskommunene, der en jury velger ut fem fylkeskandidater. Selbu kom helt til semifinalen på landsnivå. Som bevis har de fått et flott diplom fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. FREDRIKKE NR. 1 / 15 45 SANITETSNORGE RUNDT Viktig øvelse VI GRATULERER Elleve damer fra sanitetsforeningens omsorgsberedskapsgruppe i Sør-Aurdal stilte opp på med mat og drikke under gjennomføringen av en større øvelse. Parallelt ble det også hold øvelse for kommunens kriseteam og mottakssenter. De ble drillet i å håndtere pårørende, og en skoleklasse som hadde sett den arrangerte ulykken i tunellen. De som kom til mottakssenteret ble godt ivaretatt av psykisk helse, helsesøster, prest og beredskapsgruppa til Bagn og Reinli sanitetsforening. (FOTO:Ann Kathrin Sveen Sørli, Statens Vegvesen). 100 år 15. april 15. april 20. april 22. april 30. april 02. mai 12. mai 90 år 25.april 07. juni 75 år 0 8. april Korgen Sanitetsforening, Nordland Tretten Sanitetsforening, Oppland Kalvåg Sanitetsforening, Sogn og Fjordane Fon Sanitetsforening, Vestfold Bremanger Sanitetsforening, Sogn og Fjordane Soknedal Sanitetsforening, Sogn og Fjordane Vågå Sanitetsforening, Oppland Kyrjebø Sanitetsforening, Sogn og Fjordane Halsa Sanitetsforening, Møre og Romsdal Storforshei Sanitetsforening, Nordland 50 år 29. mars Kolsnes Sanitetsforening, Nordland INNSENDT AV JORUNN SJØLIE Borge 100 år 14. . desember 19 ng ble stiftet 30 ni re middag på fo st ts fe te ni en Borge Sa jubileet med s år 0 10 vi t feire og innbudte 8. januar 2015 vi medlemmer t le m sa er H ale. et seg med Vik selskapslok ge hadde pynt an M d. ler el kv ig ggel rdet. Det var ta gjester til en hy bilde rundt bo t ik er s rg os fa et et apte nger. Vi gled bunader og sk ng sanitetssa sa vi og r, og se kkel n gård og gaveoverre r ved Hjørgun kke daglig lede re er ov ene i Østfold, e ng nn ni re ku over å av sanitetsfo es ei m so r, ente behandlingss oner. på 100.000 kr k ek sj en gave BJØRG INNSENDT AV 46 ØDEGAARD FREDRIKKE NR. 1 / 15 Velkommen til Liv! Den 2. februar startet Liv Hukset Wang (48) i stillingen som kommunikasjonsog markedssjef. Hun kommer fra en lignende stilling i organisasjonen Right To Play og har tidligere jobbet mange år i Kirkens Nødhjelp som leder for markeds- og kommunikasjonsarbeidet. Her var hun bla. ansvarlig for utvikling av nettkonseptet «Gi en geit til jul» og søknaden om TV-aksjonen som ble innvilget i 2014. – Jeg gleder meg til å ta tak i jobbingen med å gjøre alt det flotte arbeidet Sanitetskvinnene gjør enda bedre kjent. Jeg vil fokusere på å få flere støttespillere med på laget! sier hun. Liv er opprinnelig fra Førde i Sogn og Fjordane, gift og har to døtre på 11 og 17 år. – I min oppvekst har jeg møtt på flere flotte Sanitetskvinner. Deres stolthet og iver etter å være til for andre, har inspirert meg, sier 48-åringen som har gledet seg til å ta fatt på jobben som kommunikasjons- og markedssjef i N.K.S. NORSKE KVINNERS SANITETSFORENING SVAR PÅ VANLIGE SPØRSMÅL: ARBEIDET TIL N.K.S. Norske Kvinners Sanitetsforening er Norges største Kvinneorganisasjon med om lag 41 000 medlemmer. Arbeidet vårt er synlig i lokalsamfunn over hele landet, gjennom arbeidet til 700 sanitetsforeninger. Organisasjonen mottar ikke statsstøtte, og er livssyns nøytral og partipolitisk uavhengig. N.K.S. ble stiftet i 1896. STØTT N.K.S. Du eller din virksomhet kan støtte vårt arbeid gjennom medlemsskap, men også gjennom gaver og donasjoner. Som medlem, samarbeidspartner eller giver bidrar du til at N.K.S. kan utvikle sitt arbeid for kvinner lokalt, nasjonalt og internasjonalt med det mål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn. TA VARE PÅ MEDLEMSKORTET! Alle har fått og får medlemskort i plast. Dette skal vare i mange år. Når du betaler, kryss av for kvitteringsoblat. Dette klistres i det hvite feltet nederst i kortet og gjelder som kvittering for gjeldende år. ØNSKER DU Å TA KONTAKT MED OSS? Telefon: 24 11 56 20 E-post: [email protected] Postadresse: Munthesgt. 33, 0260 Oslo Fredrikke/informasjonsavdelingen: Telefon: 24 11 56 20 E-post: [email protected] E-post: [email protected] Medlemsservice: Telefon: 47 97 10 82 E-post: [email protected] www.sanitetskvinnene.no Hva forventes det av medlemmer? Medlemskapet har i seg selv betydning for N.K.S. sin virksomhet, både fordi medlemstallet gir tyngde, og fordi kontingentinntektene er viktige både lokalt og sentralt. Du velger selv hvor aktiv du vil være. Vi har stor forståelse for at våre medlemmer kan være inne i livsfaser der det ikke er rom for innsats i en frivillig organisasjon. Selv om du ikke er aktiv, kan du gjerne delta på møter i lokalforeningen og på åpne temamøter. Hvem kan bli medlemmer i N.K.S.? Vi ønsker oss medlemmer i alle aldre, men er du under 18 år må du ha underskrift fra foresatte. Og selv om vi kaller oss en kvinneorganisasjon, er menn som støtter vårt arbeid, hjertelig velkomne som medlemmer. Hvordan melder jeg inn nye medlemmer? Du kan melde inn nye medlemmer ved å bruke verveskjema på nettsidene www.sanitetskvinnene.no eller ringe N.K.S. på telefonnummer 24 11 56 20, eller sende en e-post til [email protected] Hva er kontonummeret til N.K.S.? Vårt kontonummer er: 6005.05.69244 Vi får flere Fredrikke-blader i min husstand, eller vi får ingen. Hva gjør vi? Send en e-post eller et brev til N.K.S. og oppgi navn og adresse, så skal vi sørge for at dere får bladet som ønsket. BRUK MEDLEMSNETTET! På www.sanitetskvinnene.no/medlemsnett har vi et eget medlemsnett for våre medlemmer. Her finner du viktig informasjon om organisasjonen – om våre arbeidsområder og våre medlemsfordeler. Du finner også viktig informasjon som for eksempel påmeldingsfrister og informasjon om interne arrangementer, og sidene inneholder en egen verktøykasse for tillitsvalgte og andre som ønsker informasjon om materiell og viktige dokumenter. Du logger deg inn på medlemsnettet til N.K.S. fra “Medlemsnett”-boksen litt ned på forsiden på www.sanitetskvinnene.no Brukernavn: nks Passord: nks FREDRIKKE NR. 1 / 15 47 Avsender Norske Kvinners Sanitetsforening Munthesgate 33 0260 Oslo VÅR BESTSELGER MED 200,- VELKOMSTRABATT! Kvalitet fra AtelierGS 398,uten rabatt 598,- Fasongstrikket cardigansett som faller ekstra flatterende med glatte avslutninger. Den deilige kvaliteten er myk som kasjmir og herlig lettstelt. Langermet jakke med lengde til hoftene, og kortermet genser som er noe kortere. 100% polyakryl. Maskinvask. syrin EKSKLUSIVT HOS AtelierGS fersken Cardigansett 398,- Cardigansettet fås i to lengder; normal (67 cm) passer til deg som er over 165 cm. Kortmodellen (63 cm) passer til deg som er mindre enn 165 cm. For begge modellene er ermene og lengden tilpasset proporsjonalt for å oppnå best mulig passform. AT E L I E R GY L D N E S N I T T E T M OT E S K A P T F O R M E G JA TAKK! Jeg bestiller cardigansettet for kun 398,- (førpris fra 598,-). AtelierGS betaler for frakt. førpris fra 598,- + FRI FRAKT + FRI RETURFRAKT om du ikke er helt fornøyd! Bestill GRATIS katalog Nei takk, men send meg gjerne sesongens nye katalog GRATIS! 0540/0541 Fornavn, etternavn: ____________________________________________________________________ Adresse: ____________________________________________________________________________ Postnr., poststed: ______________________________________________________________________ VÅRENS MOTE Bestill på telefon: Mobil til sms-beskjeder: ______________________________________________________________ JA TAKK, jeg ønsker å få tilsendt AtelierGS nyhetsbrev: Min e-post-adresse: ____________________________________________________________________ Tilbudet gjelder til den 30/6 2015 eller så lenge lageret rekker. Velg din størrelse: Normalstørrelse med lengde 67 cm for strikkejakke & 63 cm for genser: 38 40 42 44 46 48 50 52 54 Kortstørrelse med lengde 63 cm for strikkejakke & 59 cm for genser: 19 20 21 22 23 24 25 25 Velg din farge: fersken (2420-912) l syrin (2399-806) l kongeblå (2299-515) www.ateliergs.no Våre komplette kjøpsbetingelser finner du på www.ateliergs.no AtelierGS lagrer kundeopplysninger for å kunne oppfylle kunderelasjoner og sende tilbud om egne og andres produkter. For kontroll, rettelser eller sletting av kundeopplysninger, ta kontakt med AtelierGS, tlf. 37 25 16 00. 37 25 16 00 Eller send kupongen til: AtelierGS, Kundeservice, PB 400, 4894 Grimstad Ønsker du ikke å motta medlemsbladet Fredrikke? Mottar din husstand mere enn ett eksemplar? Ta kontakt med oss på [email protected] eller på telefon 24 11 56 32. Referér til medlemsnummeret du finner på bladet. Fredrikke_0540-0541_188X211.indd 1 2015-01-16 17:02
© Copyright 2024