Instruks om krav til dokumentasjon

Skattedirektoratet
Rettsavdelingen
Instruks om krav til dokumentasjon og fremgangsmåte for å kunne
registrere rettslige og faktiske forhold som finner sted i utlandet, fastsatt
av Skattedirektoratet 12. desember 2007 gitt med hjemmel i
folkeregisterforskriften § 1-2 litra b.
Endret 21. april 2009, 27. april 2010, 1. februar 2011, 10. januar 2013 og 9. april 2015.
I
Fødsel og farskap
Når fødsel har skjedd i:
1. Annet nordisk land
Original fødselsattest. For fødsel i Sverige godtas også stemplet og signert utskrift fra
Skatteverket. Apostille/legalisering er ikke nødvendig.
Original eller bekreftet utskrift av farskapsavgjørelse truffet i et annet nordisk land, jfr.
forskrift 20.11.1981 om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.
2. (Afrika:) Burkina Faso, Burundi, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana,
Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Sierra Leone, Somalia, Uganda, Zimbabwe (Asia:)
Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri
Lanka, Vietnam, (Europa:) Kosovo1:
Original fødselsattest, og fremlagt DNA-test i samsvar med det som er angitt nedenfor2, med
mindre norsk utenriksstasjon på egen hånd har attestert vedkommende fødsel. Rutinene for
DNA-testing er gitt i Utenriksdepartementets instruks av 03.01.2007 (vedlegg til rundskriv
11/2007).
Ved avgjørelse av dokumentasjonskrav og om gjennomføring av DNA-testing gjelder
følgende:
2.1 Faren er registrert i DSF som gift med barnets mor
2.1.1 Når far er bosatt i Norge
gjelder pater est-regelen i brnl. § 3. I slike saker er det krav om DNA-testing
av mor og barn.
2.1.2 Når far er bosatt i utlandet og
a.
pater est-regelen gjelder i den staten barnet er født, vil et farskap som følger
direkte av utenlandsk lov legges til grunn i Norge uten noen godkjennelse,
jfr. brnl. § 85 første ledd. Norsk utenriksstasjon kan eventuelt svare på hvilke
regler som gjelder om farskap i fødelandet. I slike saker er det krav om
DNA-test av mor og barn.
b.
pater est-regelen ikke gjelder i den staten barnet er født, må farskapet
fastsettes etter lovgivningen i fødestaten og godkjennes av NAV
Internasjonalt for å være gyldig i Norge, jfr. brnl. § 85 annet ledd. I mangel
Skattedirektoratet
av slik godkjenning er vedkommende ikke å regne som far etter norsk rett, og
det er således ingen fødsel som skal registreres.
2.1.3 Tvil om ekteskapets gyldighet
Pater est-regelen forutsetter et gyldig ekteskap eller at det ikke er polygamt.
NAV Internasjonalt har ikke myndighet til å ta stilling til spørsmålet om
gyldigheten av farskap etter pater est-regelen. I de tilfelle dette likevel er
gjort, skal folkeregistermyndigheten se bort fra denne avgjørelse og på
selvstendig grunnlag ta stilling til om ekteskapet er gyldig slik at pater estregelen kan legges til grunn.
2.2. Faren er ikke registret i DSF som gift med barnets mor og mor er ugift
2.2.1
a.
b.
2.2.2
a.
b.
Når far er bosatt i Norge og
farskap er vedgått etter brnl. § 4, jfr. brnl. § 81 første ledd bokstav c, er det
krav om DNA-testing av mor og barn.
farskapet ikke er vedgått etter brnl. § 4, er vedkommende ikke å regne som
far etter norsk rett, og det er således ingen fødsel som skal registreres.
Når far er bosatt i utlandet
har han ikke anledning til å vedgå farskap etter brnl. § 4. Farskapet må da
fastsettes etter lovgivningen i fødestaten og må godkjennes av NAV
Internasjonalt for å være gyldig i Norge, jfr. brnl. § 85 andre ledd.
Når farskapet er godkjent av NAV, er det krav om DNA-testing av mor og
barn.
Dersom farskapet er ikke godkjent av NAV, er vedkommende ikke å regne
som far etter norsk rett, og det er således ingen fødsel som skal registreres.
2.2.3 Når det er grunn til å tvile på om den som oppgis å være far er biologisk far,
er det krav om DNA-testing av barn og oppgitt far.
2.3 Faren er ikke registret i DSF som gift med barnets mor og mor er gift med en annen
person
I de tilfelle fødelandet følger pater est-regelen, noe som trolig er tilfelle i de fleste land, kan
ikke en farskapserkjennelse uten videre etablere farskap. Her må farskapet overføres fra
morens ektemann til den som har erkjent farskapet.
2.3.1 Når far er bosatt i Norge
Etter barneloven § 7 kan farskap endres dersom en annen mann erkjenner farskapet
og erkjennelsen godtas av barnets mor og tidligere far (pater est-faren). NAV skal i
tillegg foreta en vurdering og bare fatte endringsvedtak dersom de ”finn det truleg at
den andre mannen er far til barnet". I henhold til forvaltningspraksis vil det bli pålagt
DNA-test av mannen som har erkjent farskapet og barnet for å fastslå biologisk
tilknytning.
2
Skattedirektoratet
2.3.2 Når far er bosatt i utlandet
Farskapet må i slike tilfelle fastsettes etter lovgivningen i fødestaten og må
godkjennes av NAV Internasjonalt for å være gyldig i Norge, jfr. brnl. § 85 andre
ledd. I henhold til forvaltningspraksis vil det bli pålagt DNA-test av mannen som har
erkjent farskapet og barnet for å fastslå biologisk tilknytning.
3. Vest-Europa3(ekskl. nordiske land), Estland, Kroatia, Latvia, Polen, Slovakia, Slovenia,
Tsjekkia, Ungarn, Japan, Australia, New Zealand, USA og Canada4:
Original fødselsattest eller bekreftet kopi fra norsk utenriksstasjon/notarius publicus i
vedkommende land. Apostille/legalisering er i utgangspunktet ikke nødvendig.
Dersom lokal registermyndighet er i tvil om det fremlagte dokumentet tilfredsstiller kravene
til attest, forelegges saken for Skattedirektoratet. Det vil kunne gjelde håndskrevne attester
utstedt i Italia (stato civile i vedkommende kommune).
Er det grunn til å tro at det kan foreligge surrogati, eller er det ellers grunn til å tvile på
riktigheten av opplysningene i attesten, gjelder bestemmelsene i pkt. 2 tilsvarende.
Når det gjelder farskap gjelder pkt. 2.1 til og med pkt 2.3 tilsvarende, med unntak for
bestemmelsene om DNA-test. Slik test skal likevel fremlegges dersom det er grunn til å tvile
på riktigheten av de fremlagte opplysningene.
4. Andre land (alle land som ikke er nevnt under 1, 2 og 3):
Fødselsattest godkjent av norsk utenriksstasjon. Dersom slik godkjennelse ikke fremlegges,
må vedkommende attest være påført Apostille eller være legalisert av utstederlandets
utenriksdepartement, se pkt. V.
Er det grunn til å tro at det kan foreligge surrogati, eller er det ellers grunn til å tvile på
riktigheten av opplysningene i attesten, gjelder bestemmelsene i pkt. 2 tilsvarende.
Når det gjelder farskap gjelder pkt. 2.1 til og med pkt 2.3 tilsvarende, med unntak for
bestemmelsene om DNA-test. Slik test skal likevel fremlegges dersom det er grunn til å
tvile på riktigheten av de fremlagte opplysningene.
For fødsel i Kina skal utenriksjonene i henholdsvis Beijing, Guangzhou eller Shanghai
vurdere om attesten trenger verifisering eller om det er nødvendig med DNA-testing.
Bestemmelsene i pkt. 2 kommer da tilsvarende til anvendelse.
II Vigsel
Når vigsel er gjennomført i:
1. Annet nordisk land:
Original vigselsattest. For Sverige godtas også stemplet og signert utskrift fra Skatteverket.
2. (Afrika:) Burkina Faso, Burundi, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana,
Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Sierra Leone, Somalia, Uganda, Zimbabwe, (Asia:)
3
Skattedirektoratet
Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri
Lanka, Vietnam, (Europa:) Kosovo1:
Attester fra disse land har liten eller ingen troverdighet da de ofte er falske. At attester
forfalskes eller kan kjøpes, medfører at attester fra disse land ikke har noen bevisverdi.
Unntak kan gjøres der UDI har godtatt at ekteskap er inngått i forbindelse med
familiegjenforening. Det samme gjelder hvis norsk utenriksstasjon kan attestere vigselen.
3. Andre land
Attestene må være i original og påført Apostille eller være legalisert av utstederlandets
utenriksdepartement, se pkt. V. Attester godkjent av norsk utenriksstasjon godtas også.
III Separasjon / skilsmisse
Når separasjon / skilsmisse er oppnådd i:
1. Annet nordisk land:
Avgjørelser godtas i henhold til den nordiske familierettskonvensjon av 6. februar 1931.
Konvensjonen gjelder der begge ektefeller er statsborgere i et nordisk land og de ved
saksanlegget har tilknytning til minst to nordiske land.
Som følge av det gjelder ikke konvensjonen når
- to norske ektefeller har bosted i Norge
- en eller begge ektefeller er bosatt i en stat utenfor Norden
- en eller begge ektefeller ikke er statsborger(e) i et nordisk land
2. (Afrika:) Burkina Faso, Burundi, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana,
Guinea, Kenya,Liberia, Mali, Nigeria, Sierra Leone, Somalia, Uganda, Zimbabwe, (Asia:)
Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri
Lanka, Vietnam, (Europa:) Kosovo1:
Her gjelder de samme regler som for vigsel, se pkt. II, 2
3. Andre land:
Separasjons-/skilsmissedokumentene må være i original og påført Apostille eller være
legalisert av utstederlandets utenriksdepartement, se pkt. V. Dokumenter godkjent av norsk
utenriksstasjon godtas også.
I følge lov om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner av 2. juni 1978 nr.
38, må det skilles mellom en skilsmisse som skal tjene som bevis for ekteskapets opphør i
forbindelse med inngåelse av nytt ekteskap og registrering i øvrige tilfeller.
3.1. Som bevis ved nytt ekteskap
Fylkesmannen skal anerkjenne om en utenlandsk avgjørelse om skilsmisse gjelder her i
landet, jfr. anerkjennelsesloven § 4 første ledd.
3.2. I øvrige tilfeller
Utenlandsk separasjon/skilsmisse har etter anerkjennelsesloven § 1 gyldighet i Norge
dersom
- avgjørelsen/dommen er rettskraftig i vedkommende stat og
- minst en av ektefellene da saken ble reist hadde domisil eller var statsborger av den
fremmede staten
4
Skattedirektoratet
-
avgjørelsen ikke vil virke åpenbart støtende på norsk rettsorden (ordre public).
Ved tvil om separasjonen/skilsmissen er gyldig, kontaktes fylkesmannen.
IV
Dødsfall
1. For norske statsborgere:
Dødsattest fra norsk utenriksstasjon.
2. (Afrika:) Burkina Faso, Burundi, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Gambia, Ghana,
Guinea, Kenya, Liberia, Mali, Nigeria, Sierra Leone, Somalia, Uganda, Zimbabwe, (Asia:)
Afghanistan, Filippinene, India, Irak, Jemen, Myanmar (Burma), Pakistan, Saudi-Arabia, Sri
Lanka, Vietnam, (Europa:) Kosovo1:
-
generelt
Attester fra disse land godtas ikke – se også pkt. II, 2. (vigsel)
-
som bevis i forbindelse med nytt ekteskap
Den av brudefolkene saken gjelder kan etter ekteskapsloven § 7 litra e annet ledd
bringe saken inn for tingretten på det sted ekteskapsvilkårene skal prøves, jfr.
skifteloven § 8 annet, jfr. første ledd.
3. For utenlandske statsborgere som har avgått ved døden i andre land:
Attesten må være i original og påført Apostille eller være legalisert av utstederlandets
utenriksdepartement, se pkt. V. Attester godkjent av norsk utenriksstasjon godtas også.
V
Apostille/legalisering
For de land som ikke har ratifisert Haag-konvensjon av 5.10.1961, er legalisering
nødvendig. Legalisering skal foretas av utstederlandets utenriksdepartement. Legalisering
foretatt av landets ambassade godtas ikke. En oversikt over de land som har ratifisert Haagkonvensjonen ligger på
http://www.hcch.net/index_en.php?act=conventions.authorities&cid=41
VI Dispensasjon
Skattedirektoratet kan i særlige tilfelle dispensere fra kravene til dokumentasjon når det
ellers i saken legges fram dokumenter som åpenbart beviser det forhold som søkes registrert
i DSF.
1
Landene Burkina Faso, Guinea, Gambia, Sierra Leone, Liberia, Elfenbenskysten og Mali tilføyd ved
endring 21. april 2009.
Eritrea tilføyd ved endring 27. april 2010.
Saudi-Arabia og Jemen tilføyd ved endring 1. februar 2011.
Serbia tatt ut og India tilføyd ved endring 10. januar 2013.
5
Skattedirektoratet
Ghana, Kenya og Zimbabwe tilføyd ved endring 9. april 2015.
2
Disse reglene trer i stedet for regler gitt i Rundskriv 9/2009 av 26. august 2009.
3
Land vest for følgende lands østgrenser: Norge, Finland, Sverige, Tyskland, Østerrike, Italia og Hellas.
4
Landene Estland, Kroatia, Latvia, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn tilføyd ved endring 9.
april 2015.
6