Hærverk eller kunst?
Vakkert eller stygt?
:: Fra Vanntårnet på Varen i Randaberg sentrum
Graffiti er kjent fra oldtidas Egypt
Historisk sett er graffiti kjent fra oldtidas Egypt.
Graffiti er tekster eller tegninger som blir malt
eller risset inn på offentlige steder, for eksempel på vegger og murer, eller underganger som
oftest anonymt. I hiphopmiljøet blir disse gjerne
omtalt som pieces og kunstnerne omtales som
writers.
Graffiti blir av mange ansett som hærverk og
visuell forsøpling av offentlige fellesrom, særlig
av dem som eier bygningene som blir dekorert
eller tilgriset. Andre mener derimot at innskriftene og bildene forskjønner kjedelige miljøer,
eller at de uttrykker viktige meninger og følelser.
Etymologisk er ordet graffiti flertallsform av det
italienske graffito som betyr «rissning». Graffito
stammer fra det greske grapho som betyr «å
skrive».
Trolig er anonyme strektegninger, enkle karikaturer, slagord og kommentarer blitt risset inn på
bygninger og gjenstander i praktisk talt alle kul-
turer, helt siden bilder og skrift oppstod for flere
tusen år siden. Vår kjennskap til slik graffiti har
først og fremst sitt utspring i antikken.
Under keisertiden i Roma brukte forfulgte kristne
graffiti som et samlingspunkt og tegn på motstand. Fra norsk middelalder finnes også graffiti
i gamle stavkirker, og under 2. verdenskrig ble
H7-tegnet for Haakon VII brukt som et symbol for
motstand mot den tyske okkupasjonen.
Tagging defineres som en enkel form for graffiti, og aktørene tilhører ofte andre miljøer enn
graffitiutøverne.
Taggerne spraymaler sine bilder med signaturer
eller merker på vegger - eller lignende.
Etter 1945 utviklet det seg en ny form for graffiti
i ungdomskulturen i New York. Med sprayboks
dekorerte ungdomsgjengene i New Yorks T-banevogner og T-banestasjoner, med skriblerier og
veggmalerier. (Kilde: Wikipedia)
“
Taggefri fasade i
Oslo kommune
:: Øverst: Vanntårnet på Varen. Midten t.v.: Fra Beinholet på Grødem (ved Byfjorden) og ved
Sito-passasjen i sentrum. Midten t.h.: Ved Randaberghallen. Nederst: Harestad skole.
::Skjermdump fra nettsiden Taggerfri fasade, Oslo kommune
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo kommune driver en rekke ulike
tiltak mot tagging. Taggefri Fasade, tidligere kalt “Stopp Tagging-ordningen”,
har vist seg som et av de mest effektive og prisgunstige virkemidlene kommunen
har i kampen mot tagging. Siden ordningen første gang ble introdusert i 2001,
er taggingen blitt nesten halvert i flere bydeler. I tillegg til Taggefri Fasade legger
Oslo kommune stor vekt på preventivt arbeid rettet mot unge, og arbeider aktivt
med å engasjere byens ungdom mot tagging og skadeverk.
:: Veggkunst ved Harestad skole. Kommunehuset i bakgrunnen.
Hold dere unna ...
og få 300.000 kroner!
I 2002 utfordret daværende ordfører, Tom Tvedt, ungdommen til å slutte med tagging. - Hold dere unna tagging og ruteknusing i ett år og få 300.000 kroner. Pengene kan dere bruke til akkurat hva dere vil!
Slik skrev journalist Kadafi Zaman om saken i Aftenbladet 14. februar 2002:
“Ordfører Tom Tvedt i Randaberg, liker tøffe tak. Nå kommer han med en
svært fristende utfordring til barn og unge i kommunen sin: Vær snille
og greie ut året og ikke gå løs på kommunale eiendommer i Randaberg.
Belønningen vil bli pengepotten som vanligvis går med til å reparere
hærverk.
Egen hærverkskonto
Og det er ikke snakk om småbeløp. I fjor kostet hærverk kommunen
382.000 kroner. Grødem skole toppet statistikken med ødeleggelser for
hele 164.000 kroner. Randaberg har en egen hærverkskonto på 300.000
kroner. Det er disse midlene ungdommen kan få hvis de oppfører seg
pent, lover ordføreren. Pengene vil bli gitt til barn og unges kommunestyre i Randaberg, 15 representanter fra Goa, Grødem og Harestad. Om de
velger å bruke det på å lage århundrets fest, gigantisk skatepark, ny BMXbane eller kanskje en flott akebakke på Klokkarhaug, får bli deres valg.
Kampanjer på skolene
Men først må alle de drøyt 1500 grunnskoleelevene holde seg i skinnet
ut året, og samtidig også sørge for at besøkende fra andre kommuner
ikke ødelegger kommunens bygg. Ingen lett oppgave, men 15-åringen
Andreas Brekke er optimist. Han sitter i barn og unges kommunestyre og
kunne mer enn gjerne tenkt seg flere hundre tusen ekstra til ungdomstiltak. Vanligvis har de et budsjett på drøyt 40.000 kroner. Brekke lover nå
en storstilt aksjon mot hærverk i hele Randaberg. - Vi har satt i gang kampanjer på alle skolene, hvor vi ber elevrådene om å komme med forslag til
tiltaksplan for å redusere hærverket. Vi vil nå dele ut løpesedler som viser
at vi er blitt utfordret, og at endelig har vi kanskje sjansen til å gjøre det
ungdommen vil. Et ledd i kampanjen vil være å premiere skolene som er
flinkest til å motarbeide hærverk, sier 15- åringen”.
:: Fra skoleplassen ved Harestad skole. Randaberg sentrum i bakgrunnen.
RK INFO August 2015 Foto/oppsett: Ove Sveinung Tennfjord