NKFs svar - Norges klatreforbund
Norges Klatreforbund [email protected] Ullevål 9. april 2015 Bymiljøetaten Oslo kommune Lise Davanger Häusler [email protected] Kommentarer til høring av forslag til forvaltningsplan for Hauktjern friluftsområde NKF har utarbeidet dette svaret i samråd med styrene i Kolsås Klatreklubb, Oslo Klatreklubb, OSI-klatring og OTS klatregruppe. Vi ser nødvendigheten av en god forvaltningsplan og vi respekterer grunneiers rett til å bestemme over egen eiendom. Vi vil allikevel påpeke noen uønskede konsekvenser av reguleringsplanen slik den er foreslått. De fleste av disse tingene ble diskutert i møte mellom NKF og Bymiljøetaten den 12. november 2014, men vi kan ikke se at dette har blitt tatt hensyn til i forvaltningsplanen. Våre innsigelser går hovedsakelig på to ting, formell overføring av ansvar og begrensing av mulighet til oppføring av nye klatremuligheter. Enkelte av punktene i planen vil være svært skadelige for klatreaktivitetene i området. Klatring har i høyeste grad verdi for friluftslivet i området, og en ødeleggelse av disse mulighetene vil dermed være i strid med formålet for verneområdet. Vi vil også minne om tidligere avtale inngått mellom Oslo Kommune og Kolsås Klatreklubb angående klatring på kommunens grunn. Tradisjonene for organisert klatring i Norge går tilbake til midten av 1800-tallet. Idealer som sporløs ferdsel og trygg utfoldelse av fjellsport har måttet finne måter å leve sammen. Det er viktig å understreke at det tradisjonelt sett sjelden er klubber eller andre organiserte miljøer som har stått for utviklingen av klatremuligheter i Norge. Dette gjelder også Hauktjern. Opp i gjennom årene har klatrere lagt ned utallige timer dugnadsarbeid i tilrettelegging for andre. Oppsøking av nye ruter og rensing av disse tok tradisjonelt mye av denne tiden. Nye teknologier, som ekspansjonsbolter, gjorde det etter hvert mulig å klatre trygt på steder som tidligere var for farlige å ferdes for de fleste, men også dette krevde mye tid i dugnadsarbeid. Ettersom klatresporten vokste, økte også behovet for trygg tilrettelegging av klatreruter. På Hauktjern ble det klatret fra 70-tallet. Et område i Østmarka som tidligere bar preg av mørke juv og mye løs stein fikk dermed nytt liv som rekreasjonsområde for Oslo-klatrerne. Dette har dog ikke skjedd automatisk. Både på Hauktjern og hundrevis av andre klatrefelt i Norge er det lagt ned et enormt antall timer dugnadsarbeid fra ildsjeler i klatremiljøet. Disse har kjøpt bolter og dekket andre utgifter med egne midler. Samfunnsverdien av dette frivillige arbeidet er vanskelig å måle. Ansvaret for å holde seg selv sikker har alltid vært pålagt den enkelte klatrer. Dette er et stående prinsipp i Norsk klatrekultur, og er underbygget av juridiske utredninger vi tidligere har fått utført. Det er viktig at den enkelte klatrer vurderer hvert eneste sikringspunkt som blir brukt. En gjennomgang av NKFs ulykkesdatabase viser at gamle bolter er et lite problem sammenlignet med menneskelig svikt under klatring. En ansvarsforskyving fra den enkelte klatrer over til klubbene vil etter vår mening gjøre klatresporten mindre sikker. Etablering av klatreruter «Etter søknad godkjent av forvaltningsmyndighet eller etter samråd med forvaltningsmyndighetene, kan en organisasjon/forbund/forening med klatring som formål opprette nye klippeklatringsfelt/buldrefelt eller bolte nye ruter i allerede etablert klatrefelt innenfor verneområdet.» I 2004 innvilget Kulturdepartementet søknad fra Norges Klatreforbund og Kolsås Klatreklubb om spillemidler til sikring av klatrefelt i Oslo-området. En forutsetning for innvilgelsen av denne var Oslo Kommunes delfinansiering samt 20 års avtale med Oslo Kommune (se vedlegg) som grunneier av klatrefeltene Grefsenkollen, Greibanen, Hauktjern, Hellerud og Skådalen. Når Staten v/Kulturdepartementet bevilger spillemidler til idrettsanlegg, er det en forutsetning at anlegget er sikret med en 20 års leieavtale med grunneier. Reguleringsplaner som omfatter ovennevnte områder må derfor legge til grunn de avtaler Oslo Kommune allerede har inngått. Av denne avtalen fremgår: «Klubben får fritt og vederlagsfritt disponere ovennevnte klippeområde/buldreområde herunder rett til å bolte og merke sti» Overføring av ansvar «Forvaltningsmyndighetene kan gi tillatelse til å sette opp permanente borebolter til toppsikring og andre forankringer, gitt at foreningen/forbundet/organisasjonen har ansvar for vedlikeholdet av sikringene og eventuelle skader og ulykker som oppstår pga. mangel på vedlikehold av sikringene.» Forvaltningsplanen skal verne om naturverdiene. Vi mener det er merkelig å ha en passus om klatring og erstatningsansvar i denne sammenhengen. Vi gjør oppmerksom på at punktet om erstatningsansvar er et privatrettslig spørsmål som ikke bør inngå i en reguleringsplan. Vi mener det er mer hensiktsmessig at erstatningsansvar ifm. klatring reguleres fortløpende i dialog mellom grunneier og klatreklubber/særforbund. «Som en del av tillatelsen må foreningen/forbundet/organisasjonen sørge for at boltene blir fjernet hvis vedlikeholdet opphører dersom ingen andre organisasjoner/foreninger/forbund vil overta vedlikeholdet.» Klatreklubber kan ta initiativ, organisere og gjennomføre vedlikehold ved dugnadsarbeid, men slik vi ser det er det ingen klubber som har økonomi eller kapasitet til å ta på seg et slikt ansvar permanent. Resultatet av forvaltningsplanen vil dermed bli at alle eksisterende bolter i verneområdet fjernes. Dette ville bety en rasering av ett av de viktigste klatreområdene i Oslo. Det er viktig å understreke at normaltilstanden for klatrefelt er at det ikke finnes organiserte miljøer som har formelt ansvar for vedlikehold. Tradisjonen har vært at klatrere melder fra til den lokale klatreklubben når de oppdager utstyr som burde byttes. Klubben har deretter på frivillig initiativ byttet utstyret. Dette systemet fungerer bra og det er svært få ulykker forårsaket av gammelt utstyr under klippeklatring i Norge. Kolsås Klatreklubb og NKF tok i 2003 på seg jobben med å rebolte klatrefeltene i Oslo-området, inkludert Hauktjern, med økonomisk støtte fra KUD og kommunene. Det finnes dugnadsånd i miljøet til å vedlikeholde, men ikke økonomiske midler til å ta et formelt og permanent ansvar. 2 «Ved spesielle skjøtselstiltak, i denne sammenheng restaureringstiltak, skjøtsel av kulturlandskap eller større krevende skjøtselstiltak, kan kommunen søke om ekstraordinære midler.» Dersom man kunne fått en permanent økonomisk støtteordning til rebolting og vedlikehold er det mulig at klatreklubbene kunne tatt seg av den praktiske organiseringen. Et juridisk ansvar ved skade derimot er det neppe hjemmel for å pålegge hverken grunneier eller klatreklubb. «Formålet med vernet er å bevare de naturopplevelsesverdier som gjør at området har særskilte kvaliteter for friluftslivet og å bevare et mye brukt friluftslivsområde uten større inngrep og tilrettelegging …» Man kan i høyeste grad si at steinene og klippene det klatres på i Østmarka innehar særskilte kvaliteter for friluftslivet. Et vern av klatremulighetene i Østmarka vil også verne om viktige opplevelsesverdier. Dersom Oslo Kommune fjerner boltene fra Hauktjern vil det motsatte være tilfelle. «Derfor er aktivitet som […] gjør at området ikke blir brukt av den delen av friluftslivet som naturopplevelser har en særskilt kvalitet for, være imot verneformålet.» Klippene rundt Hauktjern brukes hovedsakelig av klatrere og aktiviteten her er en vesentlig del av muligheten for Oslo-klatrere å oppleve klatring som friluftsliv. Fjerning av disse rutene og naturopplevelsen de gir vil virke i mot planens hensikt. «Dette kommer fra verneforskriften § 3 der man i friluftslivsområder ikke kan « (…)iverksettes tiltak som vesentlig kan endre områdets verdi som friluftslivsområde, jf. § 1.» Fjerning av boltene på Hauktjern vil utvilsomt endre områdets verdi som friluftslivsområde. Andre merknader Kartet der lilla sone markerer unntak for klatring, dekker ikke all eksisterende tauklatring ved Hauktjern, og buldring i området er ikke vist i det heletatt. Vår konklusjon Detaljer om erstatningsansvar hører ikke hjemme i forvaltningsplanen og teksten om dette bør fjernes. Kolsås Klatreklubb kan disponere klatringen i Østmarka i henhold til tidligere inngått avtale med Oslo Kommune. Dersom målet med forvaltningsplanen er å sørge for fortsatt bruk av områdene til tradisjonelt bratt friluftsliv, håper vi at den endelige versjonen vil ta større hensyn til klatring og klatringens tradisjoner. Vårt syn er at klatre- og buldrerutene i Østmarka er en del av det verneverdige friluftslandskapet i Østmarka, heller enn en trussel mot dette. Utvikling og vedlikehold av klatrefelt og -ruter i Norge har altså tradisjonelt sett foregått på initiativ fra enkeltpersoner. Dette ønsket fra ildsjeler om å skape noe for fellesskapet har resultert i hundrevis av ruter på Hauktjern. Klatring har en tradisjon for så sporløs ferdsel 3 som mulig. Bolter blir i all hovedsak kun satt der det er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Behovet for tilrettelagte aktiviteter øker, og dermed øker også behovet for organisering av sikkerheten tilknyttet disse aktivitetene. Dette er et faktum klatremiljøet i Norge erkjenner, og vi vil være med på å lage gode løsninger som ivaretar sikkerheten og lovverket på en god måte. Samtidig må vi være klar over at slike endringer må få lov til å skje over tid og at vi ikke må «kaste ut barnet med badevannet» i denne prosessen. Vi vil sterkt fraråde en lang byråkratisk søknadsprosess for å lage nye klatremuligheter i områder der klatring historisk er en etablert aktivitet. Det er usikkert hvorvidt denne regelstyringen vil kunne etterleves da det ikke er noen sentral organisasjon som etablerer klatreruter og buldreproblemer. Regelstyring er et hardt virkemiddel å bruke og NKF har mer tro på kontinuerlig dialog mellom kommunen, klubbene og forbundet. Vi håper at dere vil se på dette og gjøre nødvendige justeringer i planen i samarbeid med oss. Ta gjerne direkte kontakt med anleggsansvarlig i Norges Klatreforbund, Nikolai Kolstad på [email protected] eller på tlf. 410 62 310. Kari Vanebo Nikolai Kolstad Generalsekretær Norges Klatreforbund Anleggsansvarlig Norges Klatreforbund Norges Klatreforbund Serviceboks 1 US 0840 Oslo Tlf. 21029830 Fax: 21029003 E-mail: [email protected] www.klatring.no 4
© Copyright 2024