1. No category

PLANKONFERANSEN 2015
Styringsvilje og styringsvegring.
Noen trekk i norsk samfunnsplanlegging
fram til ny Plan- og Bygningslov 2009-2010
Arild Holt-Jensen 20.Oktober 2015
[email protected]
Ref: A H-J: Samfunnsplanlegging som anvendt geografi.
Kompendium 2010. Institutt for Geografi, UiB
Et sideblikk til planlegging i Sveits
• 1963 sommersemester ved ETH i Zürich
• Besøk i landsbyen Zeneggen, kanton Wallis M/
kantonsarkitekten
– Gemeindepresidentens bekymring: 2 nye
husbyggere tenkte å bygge utenfor landsbyen og
kanskje i strid med tradisjonell byggestil!
– ‘Her må dere bare håpe at husbyggerne vil følge
tradisjonene, for dere har jo ikke vedtatt noen
bygningslov,’ sa kantonsarkitekten.
– Sveitsiske kommuner kunne velge mellom 4
bygningslover med ulik strenghet, eller la være å
innføre Bygningslov! Vi fikk Bygningsloven av 1965
Styringsvilje- og -vegring
• Enkel forståelse: skille mellom blå, rød og
grønn politikk.(Blå -Rød – Grønn styring ?)
• Sentral styring – individuell frihet
• Norsk planhistorie: både styringsvilje og
styringsvegring har skiftet karakter.
• 1965- ‘grønn vegring’ i utkantene mot
arealplanlegging-generalplankravet
• 1995 – ‘blå vegring’ mot styring av
kapitalkreftenes hånd om boligbygging og
planlegging i storbyene
Bygningsloven 1965
• Bygningsloven 1924
bare byer og
tettsteder
• Bygningsloven 1965
areal: generalplaner
for alle kommuner
• + regionplaner til
1973, deretter
fylkesplaner
• Formål: få styring på
bygdebosettingen og
lokale miljøproblemer
Grønn vegring
• Austevoll (‘hørt: kommuneplanleggeren gikk
av på Valium’?
• Eksempelet Torangsvågen
• Iveland i Austagder:
– Herredskasseren:’Vi kunne legge ut et byggefelt
ved Vatnstraum’. Bygdefolket:’Ingen i Iveland vil
bo i byggefelt!’
– Men med lave tomtepriser utlyst i ‘Fæ-vennen’
kom unge pendlerfamilier til Iveland
– 1970-åra : Brox: Utkantene er reddet! (av
langpendling)
Motstand mot generalplanlegging i utkantkommunene.
Og generalplaner som ble bestilt /laget var ofte for
optimistiske (Farsundplanen 1968)
Grønn og blå vegring: fylket ønskes ikke som
’overkommune’! MEN:Utkantkommunene innså
etter hvert behovet for næringslivsplanlegging
1960-åra:
• Akkvisisjon: Kom til oss
• Bedrifter fra sentrum til
utkant
• Skattebetalere i
bosettingsakkvisisjon
1980-åra
• Lokal ressursmobilisering
• Idébanker -idedugnad
• Medvirkning i planlegging
1960-70- åra
• Vekstsenterstrategi
• Hjørnesteinsbedrifter
• Ett vekstsenter i hvert
fylke: Knarvik, Førde,
Lyngdal etc.60s
1990 -2000-åra
• Småbedrifts og
nettverksstrategi
• Levekår i fokus
• Kommuneplanlegging for
gode oppvekstmiljø og stanse
’handelslekkasje’
Tiltaksarbeid og reguleringsplaner
• Utkantkommunene fikk interesse for planlegging gjennom
TILTAKSPLANLEGGING
– LOKAL RESSURSMOBILISERING
– SMÅBEDRIFTS- OG NETTVERKSSTRATEGI
• Kommunene brukte nyansatte planleggere til å lage
REGULERINGSPLANER for å lokke bosettere til stedet:
Langpendling fra utkantkommuner til sentrale kommuner.
Nye kommunale velferdstiltak skaper lokale arbeidsplasser
(særlig vekst i offentlige arbeidsplasser i 1970-årene)
•
Eksempelet IVELAND i Aust-Agder med stort folketap i
1960-åra fikk sterkt vekst i 1970-åra, MEN fra 1985 ca. nytt
folketap, kvinners utdanning gjør sentral bosetting igjen
viktigst! LANGPENDLING ikke LØSNINGEN
Utvikling av samfunnsplanlegging
• Bygningsloven 1965 –generalplankrav-fra
1985: kommuneplankrav
• Fra kjøpte til selvproduserte kommuneplaner,
ny lov 1985, fart i næringslivsplanlegging,
og loven krevde SAMFUNNSPLANLEGGING
(integrering av fysisk, sosial og økonomisk
planlegging). Krav om miljøplanlegging
og’bærekraftig utvikling’
Kommuneplan: 12-årig langsiktig, 4-årig handlingsplan og
gjennomføring (Jørgen Amdam)
KOMMUNIKATIV
(Instrumentell)
Levekår og miljøsatsing i konflikt?
Spredt eller konsentrert utbygging?
Prosjekt Lindås 2000
Medvirkning også en viktig del av
prosessen – når skal den foregå?
• Krav om forenkling, hurtigere
saksbehandling – motsetting til
medvirkning
• Vi kan dele prosessen i tre:
– Prosjekteringsfase, oftest bare kontakt
mellom utbyggere og planleggere (lukket)
– Offentlig fase, nå ofte forsinkende ledd
– Gjennomføringsfase
MEDVIRKNING KAN STARTES I
PROSJEKTERINGSFASEN!
Er kommuneplanene blitt fulgt?
• Allmenn tro: Generalplaner og
kommuneplaner en pliktig øvelse, men
planene ble ’skuffeplaner’ uten virkning
• MEN: Analyser av arealplanene viser at
oversiktsplanleggingen har fungert for
styring av ny utbygging på ’jomfruelig mark’.
Avvikene er stort sett at en ikke har utbygd
alle planlagte utbyggingsarealer (for
optimistiske befolkningsprognoser bl.a.)
• I detaljplanleggingen innen
utbyggingsområdene er det derimot store
avvik mellom plan og resultat (Landås, Volda)
Nye planformer og utfordringer
• Studier av nasjonale
levekår, parallelt med mer
sosial planlegging
• Stedsanalyse som ser
lokal fysisk og sosial
planlegging i sammenheng
(får innvirkning på lokal
økonomisk planlegging og
velferdstiltak)
• Sosial bygeografi og
kommunedelplaner
Ny Plan- og Bygningslov 2009-2010
• Sektorovergripende
samfunnsplanlegging
viktig
• Kommunal planlegging
skal bestå av Kommunal
planstrategi,
kommuneplan og
reguleringsplaner/
handlingsprogram
• Mindre rigid skille mellom
langsiktig og kortsiktig
kommuneplanlegging
• Handlingsprogrammet skal
revideres hvert år
Krav til planprogram, beskrivelse og
konsekvensutredning er skjerpet
• START : Planprogram
Eksempel: Mindemyren i
Bergen
• Planprogrammet: området
trenger en overordnet
områdereguleringsplan
med konsekvensutredning
som setter rammer for
private reguleringsplaner
• Programmet drøfter ulike
ideskisser.
Planprogrammet en ideskisse: rammer for
områderegulering med planbeskrivelse og
konsekvensutredning
Løvstakksiden 2005
Styringsvilje og styringsvegring
• Skal vi ha en planstyring nedenfra-opp
med mye lokal medvirkning?
• Eller skal sentrale myndigheter sette
rammer som ikke kan endres (naturvern,
miljø)?
• Eller skal vi overlate mest mulig til
markedet (bolig og arealutvikling)?
• Typisk norsk at kommunalt selvstyre ses
som viktig (konflikt fylkesmann-kommune)
Eksempel: Boligplanlegging
styrt av markedet eller???
• 1945- 82: Sterk offentlig styring (Husbanken,
bolibyggelag, kommunale tomteselskap,
husleieregulering)
• Eierlinjen styrer politikken mer og mer
• 1982- 2000: Deregulering, markedet tar over
• 1990- : Private overtar reguleringsplanlegging
• 1995- 2015: Sterk befolkningsvekst særlig i
byene – det bygges for lite.
• Fortettingsbehov- leiemarkedet for lite
• Behov for STYRING –eksempel Mindemyren)
1.Fundamentale endringer i
boligbehovet
Årlig befolkningsvekst i alder over 20 år og boligbygging
1950-2010 (basert på Nordahl 2013)
Fundamentale endringer I
• 70- og 80-åra var byspredningen og
langpendlingens tiår. Folk ville ha eneboliger
• 1990 -2012 fikk vi ‘reurbanisering’, STERK
BEFOLKNINGSVEKST særlig i de store
byene. 7000 nye boliger trenges i Oslo per år
for å holde tritt med veksten (4000 bygges
per år.)
• Sterkt underskudd framover på leiligheter i
byene. Livsformendring: ønske om
byleilighet og hytte / sydenbolig. Ikke
enebolig/hage!
Fundamentale endringer II
• Byenes vekst ikke mulig å stoppe med
distriktsutbygging! Norge er blitt et postindustrielt land
• TO-inntektsfamilier med
topputdannende kvinner gjør
bosetting i bysentra mest attraktivt.
Tidsklemma styrer byens liv!
• Studenter, enslige unge og
pensjonister med barn ute av reden,
søker sentrumsbolig
Fundamentale endringer III
• Innvandrere ønsker primært
bybolig.
• Aldersgruppen 65+ vil øke mest
og ønsker leiligheter sentralt
• Sosialklienter og hjemløse
samles i sentrum av de store
byene
De fundamentale endringene betyr
at:
• Boligbyggingen i de store byene bør økes
sterkt ved at kommunene igjen bruker
ekspropriasjon, kommunale tomteselskap for
å sikre god arealutvikling og fortetting i hele
byområdet.
• Det må bygges langt flere leiligheter sentralt
i de store byene.
• Bygging av studentboliger i regi av
Studentsamskipnadene må prioriteres langt
sterkere, minst 2000 nye boliger per år.
2.Byenes vekst og fortettingsbehov
• Økende boligetterspørsel og
befolkningsvekst blir mer og mer knyttet til de
sentrale bykommunene. Det er urealistisk at
personer med arbeid i byen flytter på landet!
• Fortetting ønskelig i ‘brune områder’, men
også ‘eplehagefortetting’ og vurdering av
grønne arealer nødvendig.
• Endring i arealutnyttelsen gjør fortetting i
overgangssonene mellom sentrum og
drabantbyer mulig. Et lappeteppe av private
interesser krever sterk offentlig styring
Fortettingsbehovet krever sterkere
styring
• Ekspropriasjon må vurderes for løsning
av de sprikende eierinteresser i større
sentrale fortettingsområder. I det minste
må det gjennomføres et
nettverkssamarbeid mellom kommunale
og private interesser hvor kommunen har
den overordnede styring.
• Bybaner som binder sammen og muliggjør
nye boligkonsentrasjoner opp mot
stoppestedene mellom sentrum og
forstedene må utbygges med statlig støtte.
Fire ideer om planlegging 2015
(Nils Aarsæther ).
•
•
•
•
Frigjeringsideen
Den kommunikative ideen
Den flytende-eksperimentelle ideen
Den ny-rasjonalistiske ideen
Frigjeringsideen: Friedmann
• Planlegging som lokalt utviklingsaktivitet forankret
i lærende og mobiliserende demokratiske
fellesskap.
• Friedmann (f. 1926) startet dette arbeidet med
Retracking America i 1973, endte opp med
Insurgencies i 2011.
• Om utopier genererte nedenfra, i de undertrykte
sine drømmer om en bedre livsverden
• Kan gjenfinnes i planarbeidet i Bærum kommune –
idealismen knytt til Fornebu som bydelssamfunn
Kommunikativ planlegging
• Inspirert av Jürgen Habermas sin teori om
kommunikativ rasjonalitet
• Oversatt til planlegging av Forester
(«Planning in the Face of Power, The
deliberate practitioner» )
• Primært et profesjonsfokus: Den
profesjonelle (helst: den geniale)
planleggeren som får løven og lammet til å
samarbeide.
Eksperimentell – sosial
planlegging
• Eksponering for, og langt på vei aksept av,
det kaotiske
• Jean Hillier / Torill Nyseth om «fluid
planning»
• Estetisk-kulturell involvering i samspill med
det anti-elitistiske gatenivået
• Fanget i ideen om bygata like før forfallet
setter inn…
• Prøvd ut, litt i Byutviklingens År (Tromsø) og
Svartlamoen / Nyhavna-prosessen i
Trondheim. Nøstet -Verftet-Klosteret i
Bergen?
Neo-rasjonalismen, til slutt
• Forestillingen om en levende offentlighet,
• Et lokaldemokrati som på vegner av
velgerne…
• Produserer visjoner og folkevalgte som tør å
prioritere
• Informert av reflektert, miljøkompetent
planpersonale og
• Der innbyggerne henger med
• Altså PBL 2009-10, - om den virker.
Litt litteratur – fire nyare bøker
• Friedmann, J.(2011): Insurgencies: Essays in
Planning Theory. London: Routledge.
• Kleven, T. (2011): Fra gjenreisning til
samfunnsplanlegging. Trondheim:Tapir
Akademisk forlag.
• Aarsæther, N. m.fl. red.(2012): Utfordringer
for norsk planlegging.Oslo: Cappelen-Damm
• Ringholm, T. m.fl. red. (2013): Innovative
kommuner. Oslo: Cappelen-Damm.