1. No category

2015/2016
Håndbok for foreldre
på Nypvang skole og
SFO
SFO
Nypvang skole og SFO:
 Respekt - ansvar
 Engasjement
 Raushet - omsorg
KUNNSKAPSLØFTET
KUNNSKAPSLØFTER 2006
Målet for Kunnskapsløftet er at alle elever skal
utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse
man trenger for å kunne ta aktivt del i
kunnskapssamfunnet.
Norsk skole er en inkluderende skole der det skal være plass for alle. Alle skal få de
samme mulighetene til å utvikle sine evner. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre
tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på gode læringsmiljø som igjen er
med på å sikre bedre læring for alle elever.
1
TIL FORELDRE / FORESATTE SKOLEÅRET 2015-2016
Velkommen til nytt skoleår!
Jeg ser fram til et nytt skoleår der læring står i fokus og der elevene får være i utvikling
faglig og sosialt. Når barna kommer til skolen, går de inn i en hverdag der de legger mye
av grunnlaget for resten av livet. Læringsprosessen er en viktig del av oppveksten, og
det er vi voksne som skal sørge for at den er så god som overhodet mulig. Vi på Nypvang
skole ser fram til å samarbeide med dere om denne oppgaven!
Vårt store satsingsområde dette skoleåret er å fortsette arbeidet med
respektprogrammet. Vi ble med i prosjektet våren 2013. Respekt betyr å anerkjenne den
andre som verdifull. Dette kan igjen bidra til gjensidig vennskap og dermed en ekte
glede ved å hjelpe andre. Respektprogrammet har som mål å forebygge og redusere flere
typer problematferd, samt å fremme positiv atferd. Hovedsatsingen mot negativ atferd
er rettet mot mobbing, disiplinproblemer og konsentrasjonsproblemer. Sentrale former
for positiv atferd er innsats i skolearbeidet, vennlighet og hjelpsomhet overfor
medelever og voksne, kort sagt et læringsmiljø preget av respekt. Respektprogrammet
vektlegger bredde i involvering av aktører. Hele skolesamfunnet skal delta i arbeidet og
se en effekt av dette. Det vil si lærere, barne- og ungdomsarbeidere og andre assistenter,
skoleledelsen, elever og foreldre/foresatte. Dette skoleåret skal vi også gjennomføre en
skolebasert kompetanseheving innen Vurdering for læring. Til det siste får vi hjelp av
Høgskolen på Lillehammer.
Respekttiltak på Nypvang skole:





Alle voksne bruker gule respekt-vester under tilsyn ute
Vi håndhilser på alle elevene ved dagens start
Vi synger ukas sang hver uke + andre sanger
De voksne skal stå på trappa når det ringer inn
Vi har og bruker trafikklys i alle klasserom
Vi ønsker med dette heftet å gi informasjon om viktige sider ved skolens virksomhet.
Informasjon om skolen finnes ellers på skolens hjemmeside
Trondheim kommunes verdier er: KOMPETENT, ÅPEN OG MODIG. Intensjonen er at
dette skal være mer enn ord. Dette skal være verdier som skal komme til syne i det vi
ansatte på Nypvang skole tenker og gjør når vi er på jobb.
KOMPETENT; dyktig, ansvarlig, pålitelig, solid, trygg, troverdig
ÅPEN; tilgjengelig, utadvendt, oppmerksom, lyttende, ydmyk, raus
MODIG; offensiv, engasjert, utviklingsorientert, nyskapende, entusiastisk
Arnt-Inge Nilsen - rektor
2
STOPP! IKKE MOBB! T/M: FRODE SKÅLEVIK
Ref:
Stopp! Ikke mobb!
Dette her er kameraten min.
Ikke finn på noe tull.
Vennen min er god som gull.
Nå vil jeg bare si ifra.
En for alle - Alle for en.
Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt:
Her er mobbefritt!
Ingen liker å stå utenfor.
Vi trenger alle en venn.
Å vise empati
kan være vanskelig.
Men jeg vil være den
som er den lille forskjellen.
Og våger si i fra: Refr.
Alle har en gang stått utenfor
Kjent på en klump inni seg.
Så jeg vil være den
som er en ekte venn,
og våger å si fra
når ting ikke er bra.
Så derfor sier jeg: Refr
Bridge:
Gjør mot andre det du vil at
de skal gjøre mot deg.
Det er en god regel, synes
jeg.
Refr.
Her er en link til sangen: Stopp, ikke mobb.
3
ENHETSAVTALE 2015-2018 – NYPVANG SKOLE
Periodemål 2015-2018 for skoler
Med utgangspunkt i Kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020, delmål 1.1, 1.2, 2.1, og 3.1,
gjelder følgende mål for grunnskolen for 2015-2018:
1.
2.
3.
4.
Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter
Barn og unge har gode læringsmiljøer
Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene
Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert innsats i
et familieperspektiv
1. Barn og unge utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter
Tiltak (Hva skal vi gjøre?)
- Implementere allerede produsert leseplan for 1.-4.trinn.
- Utarbeide / redigere lokale læreplaner i alle fag.
- Drive tilpasset opplæring med utgangspunkt i kartleggingsprøvene på 1.-4.trinn
- Arbeid i nettverk med skolene Spongdal og Rye skal ha fokus på arbeid med
grunnleggende ferdigheter.
- Ha fokus på å variere arbeidsmåtene i undervisningen.
- Enheten skal ha fokus på å utnytte voksen - ressursene.
2. Barn og unge har gode læringsmiljøer
Tiltak (Hva skal vi gjøre?)
- Ha en utbredt bruk av og kompetanseheving innen konkretiseringsmateriell, databruk og
smartboardbruk.
- Bruke sosiometrisk undersøkelse en gang i halvåret på alle trinn for å kartlegge læringsmiljøet
på trinnene.
- De voksne på Nypvang skole skal opptre synlig og tydelig og alltid bruke gul vest under tilsyn.
- De voksne på Nypvang skole skal opptre som autoritative voksne.
- Fortsette med og utvikle arbeidet med Trivselsledere.
- Fortsette med institusjonaliseringen av Respekt-programmet ligger innunder her som et
overordnet tiltak for Nypvang skole.
4
3. Flere barn og unge får hjelp og støtte i de ordinære tilbudene
Tiltak (Hva skal vi gjøre?)
- Ha fokus på og videreutvikle arbeidet med tilpasset opplæring og vurdering for læring.
- Kjenne til prinsippene i vurdering for læring og ta dem i bruk i undervisningen.
- Ha fokus på et godt systematisk samarbeid mellom intern hjelpetjeneste på enheten og
fagteam i bydelen.
- Arbeide med tilpasset opplæring på tvers av trinn.
4. Samarbeidet med foresatte styrkes, herunder samhandling for å sikre koordinert
innsats i et familieperspektiv
Tiltak (Hva skal vi gjøre?)
-Gi tydelige og konrete tilbakemeldinger og kommunisere godt til foreldre / foresatte via:
1) Å utarbeide en lettleselig og informativ ukeplan.
2) Ha en tydelig og relevant kommunikasjon med hjemmene via e-post og telefon.
3) Bruke It`s learning mer aktivt både i kommunikasjon med hjemmene og i arbeidet med
elevene.
4) Gi konkrete tips om hva foreldre kan bidra med hjemme for å øke læringsutbyttet til sin elev.
Les for øvrig hele enhetsavtalen her.
5
OPPLÆRINGSLOVEN
Opplæringslova og forskrift til opplæringslova er de viktigste nasjonale
styringsredskapene for grunnskole og videregående opplæring. Lov og forskrift
omhandler rettigheter og plikter i forbindelse med opplæringa. Lov og forskrift angir de
plikter kommuner og fylkeskommuner har som ansvarlige for å oppfylle
elevenes rettigheter til grunnskoleopplæring og videregående opplæring.
Elever og foreldre har både rettigheter og plikter etter lov og forskrift.
Opplæringslova med forskrift regulerer også en del plikter for lærerne.
Her er en link til loven:
Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
KUNNSKAPSLØFTET (K06)
ER LÆREPLANVERKET FOR GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE
SKOLEN. KUNNSKAPSLØFTET ER EN FORSKRIFT TIL
OPPLÆRINGSLOVEN OG SÅLEDES ET JURIDISK BINDENDE
DOKUMENT.
Kunnskapsløftet innfører begrepet GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER.
Det skal legges vekt på følgende ferdigheter:
· Å kunne utrykke seg muntlig
· Å kunne lese
· Å kunne uttrykke seg skriftlig
· Å kunne regne
· Å kunne bruke digitale verktøy
· Å ha sosial kompetanse
K06 sier blant annet dette:
-Skolen er en del av en lang læringsprosess som starter i barnehagen og
6
ender med deltakelse i samfunns- og yrkesliv.
-Skolen skal gi likeverdig opplæring.
-Kunnskapssamfunnet åpner mange veier, men stiller nye krav til den
enkelte.
-Kunnskaper i språk, regning og bruk av digitale verktøy er nødvendig for å
møte utfordringer i samfunnet.
-En sentral oppgave for skolen er å lære elevene å omgås hverandre med
respekt i en skole som er tufta på demokratiske verdier.
-Læreplanen fastsetter mål for opplæringa i de enkelte fagene.
-Det er den enkelte skolen sin plikt å sette læreplanen ut i livet slik at hver
enkelt elev får best mulig utbytte av opplæringa ut fra sine
forutsetninger og de målene som er fastsatt i læreplanen for de ulike
fagene.
Selv om statlige føringer i stor grad bestemmer innholdet i skolen er det et
lokalt handlingsrom der politisk, administrativt og faglig nivå kan samhandle og
sette noen felles mål.
7
STORTINGSMELDING NR. 30 "KULTUR FOR LÆRING"
Hjemmets ansvar og skolens ansvar. I kapittel 10 uttrykkes følgende om rollefordelingen
mellom hjemmet og skolen:

De foresatte har oppdrageransvaret og skal sørge for at barna kan fylle opp sin
plikt til opplæring etter evne og forutsetninger.

De foresatte har ansvar for daglig omsorg.

De foresatte har ansvar for at barna møter forberedt på skolen, og med mat og
egnet påkledning.

De foresatte skal se til at barna gjør sine lekser, men skolen kan ikke forutsette at
de foresatte har kompetanse til å gi barna faglig hjelp.

De foresatte skal holde seg informert om sine barns skolesituasjon.

De foresatte har best kjennskap til sine barn og bør derfor gi skolen del i denne
for at skolen skal kunne ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring.

De foresatte skal være kjent med skolens regelverk og bidra til at barna
respekterer dette.

Skolen har det faglige ansvaret for opplæringen, og lærerne har den faglige og
pedagogiske kompetansen.

Skolen skal klargjøre skolens mål, innhold og arbeidsformer og hvilke rettigheter
og plikter elever og foresatte har.

Skolen skal dokumentere og informere de foresatte om elevens læring og
utvikling.

Skolen skal bidra til utvikling av elevenes sosiale ferdigheter og skape et godt
skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Skolen skal støtte de foresatte i deres oppdragelse av barna.

Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid med hjemmene.

Skolen skal lytte til de foresatte og samarbeide med dem i skolens utvikling av
innhold og virksomhet.

Lærere skal være informert om den enkelte elevs situasjon og jevnlig informere
de foresatte om elevens skolesituasjon, trivsel og læringsutvikling.
Les gjerne hele meldingen her:
Kultur for læring
8
SAMARBEIDSPARTNERE
Rådmann
Direktør Rådgiver
Skole - hjem
Nypvang
skole
Barne- og
familietjenesten
Tiltak forvaltning
Fagteam
Helsesøster
Skoleteamet
Link til skoleteamet
9
ELEVSYN NYPVANG SKOLE
Lærer gjennom ulike sanser
og har ulike læringsstiler.
Trenger daglig variasjon
med lek, læring og fysisk
aktivitet.
Har behov for voksne som
setter tydelige grenser.
Bli tatt på alvor og skal
møtes med respekt og tillit.
Elevsyn
Nypvang skole
Har behov for å tilhøre en
gruppe og trenger trygge
rammer og god omsorg.
Mestrer på sitt eget nivå og
har krav på å få lære ut fra
sine egne forutsetninger.
10
FOKUSOMRÅDER
For skoleåret 2015 – 2016 har vi fokus på RESPEKTPROGRAMMET.
Hva innebærer respektprogrammet i praksis?
Respekt er et skoleutviklingsprogram som kan hjelpe skoler med å utvikle det faglige og
psykososiale læringsmiljøet og redusere uønsket atferd.
Prinsippet i Respekt er å oppnå målbar endring i elevatferd gjennom å utvikle lærernes
og ledelsen sin handlingskompetanse. Utvikling av kunnskap og ferdigheter i
klasseledelse er en bærebjelke i programmet. Ei viktig målsetting er utvikling av
kollektivt autoritative voksne.
Arbeid i forhold til mobbing, konsentrasjonsvansker og disiplinvansker er også primære
innsatsområder. Dette er problem som ofte er en stor del av skolehverdagen, og disse
problemene har negative effekter både for enkeltpersoner og for grupper. Resultatet er
mindre trivsel og dårligere læringsutbytte.
Respekt-programmet handler om bredde. I tillegg til å jobbe mot flere typer
problematferd, involverer programmet mange aktører: både lærere, assistenter,
skoleledelse, elever og foreldre. Bredde vises og gjennom innsats på flere nivå:
skolenivå, klasse, gruppenivå og individnivå.
Respekt-programmet består av kurs, veiledning og eget arbeid på skolen. For at
Nypvang skole skal lykkes med arbeidet, er det viktig at vi setter av tid jevnlig (ukentlig)
og at trykket hele tiden blir holdt oppe av alle involverte aktører.
Siden starten våren 2013 har personalet på Nypvang skole vært gjennom kursene «God
start», «klasseledelse, konsentrasjon og disiplin», «mobbing» og «skole-hjem
samarbeid». Skoleåret 14/15 deltok personalet på kursene «emosjonelle vansker» og
«tunge atferdsvansker og intervensjoner». Skoleåret 15/16 vil vi bli fulgt opp av
læringssenteret i Trondheim kommune.
Du kan lese mer om respektprogrammet i linkene under:
Informasjon om respektprogrammet
Klasseledelse og adferdsvansker
Implementering av skoleomfattende arbeid
Emosjonelle vansker
Respektprogrammet
Samarbeid mellom hjem og skole
Problemadferd i skolen
11
RESPEKTPLAKAT FOR ELEVER
12
TILPASSET OPPLÆRING
Trondheim kommune definerer tilpasset opplæring slik:
Tilpassa opplæring er systematisk arbeid for at alle skal oppleve læring og mestring
– ut fra sine faglige, personlige og sosiale forutsetninger – innenfor fellesskapet.
For å lykkes med tilpasset opplæring på Nypvang skole gjennomfører vi:








Stasjonsundervisning
Veiledet lesing 1. – 4. trinn
Læringsstrategier
LUS
Lesegrupper
Arbeidsplaner
Differensiert hjemmearbeid (hjemmearbeidet skal være innenfor elevens
mestringssone).
Andre metoder.
Kartleggingsverktøy på Nypvang skole:
Nasjonale prøver (Norsk, engelsk og regning)
Kartleggingsprøver (Norsk og regning)
LUS
Carlsten
Alle teller
M-prøven
Det er kontaktlærer som gjennomfører og registrerer resultatene på
kartleggingsprøvene.
Foreldrene skal kjenne til resultatet på kartleggingsprøvene til sitt barn.
Alle resultater fra prøvene gjennomgås av kontaktlærer, rektor og spesial pedagogisk
koordinator for videre arbeid med bedre måloppnåelse.
13
VURDERING FOR LÆRING
Underveisvurdering kan styrke elevers læring dersom
både lærer og elev bruker vurderingsinformasjon til å
justere og tilpasse opplæringen underveis. Dette kalles
vurdering for læring. Målene er satt ut fra
kompetansemålene i kunnskapsløftet.
På Nypvang skole er dette en del av skolehverdagen. Vi setter mål for øktene og
vurderer sammen med elevene. Lærerne må alene eller sammen med elevene utarbeide
klare vurderingskriterier som elevene kjenner.
Lærerens oppgave er å veilede eleven underveis til å utvikle bevisste valg og vise nye
muligheter. Underveis vurderer vi arbeidet fortløpende for at eleven skal nå målene som
er satt. UDIR
14
UTESKOLE
Det jeg hører, det glemmer jeg.
Det jeg ser, husker jeg og det jeg gjør, forstår jeg.
HVA ER UTESKOLE?




Uteskole forståes som en pedagogisk arbeidsmåte som i hovedsak foregår utenfor
klasserommet.
Det er forventet at uteskole skal være en arbeidsmåte for å kunne nå de ulike målene
innenfor kunnskapsløftet.
Uteskole er en tverrfaglig arbeidsmåte.
Uteskole er ikke nødvendigvis å ha undervisningen ute i naturen, men også bruke
lokalmiljøet i bygda.
HVORFOR UTESKOLE?







Barn er ikke passive mottakere av kunnskap, de er erobrere.
Aktive sanseinntrykk er viktige for barn, og det er i møte med mellom barns «indre
verden» og den «ytre verden utvikling skjer.
Elevenes oppmerksomhet styrer aktivitet og sansing, uten denne oppmerksomheten
skjer det ikke læring.
Barn som kjeder seg er ikke oppmerksomme på samme måte.
Når barn skal være oppdagere og erobrere, er det viktig at læreren ikke lager for stramt
program for undervisning ute.
Barn skaper i dag mye av sitt bilde av omverden gjennom annenhåndserfaring som
ikke er selvopplevd.
Uteskole er skole i aktivitet, og er viktig for den allmenne fysiske helsegevinsten.
Hvor mye tid ønsker vi å bruke?
Alle timer er ment som et minimum. Det er opp til hver enkelt pedagog hvordan man ønsker å
bruke uteskole som en undervisningsmetode. Det er også hensikten at man kan samle sammen
timer, til en dag hvis dette er hensiktsmessig.



1 – 2 trinn: Minimum 2 timer per uke.
3- 5 trinn: Minimum 1,5 timer per uke.
5 – 7 trinn: Minimum 1 time per uke.
15
TRIVSELSREGLER FOR NYPVANG SKOLE OG SFO
 På Nypvang skole tar vi vare på hverandre!
 Digitale ”duppeditter” brukes ikke i skoletida uten tillatelse fra voksen. Den kan
ligge avslått/lydløs i sekken til senere bruk. Hvis de blir brukt uten tillatelse tas
den inn og må hentes ved skoledagens slutt av eleven.
 Vi er på skoleområdet i skoletida. Ingen kan gå bak gapahuken uten følge av en
voksen.
 Ingen elever skal være på takene.
 Det er ikke lov å balansere eller hoppe over gjerdene.
 Vi har egne regler for bruk av sparkesykler i skoletiden.
 Vi anbefaler at det kan sykles til og fra skolen fra og med 5. trinn dersom
foresatte tillater det.
 Det er påbudt med hjelm ved bruk av skateboard og skøyter.
 Skaterampen er kun for de med skateboard eller sparkesykler
 Det er tillat med snøballkasting på oppsatte mål.
 ”Kongen på haugen” foregår på anviste hauger for hvert trinn.
 Farlig og voldsom lek/oppførsel stoppes.
 Farlige gjenstander beslaglegges.
 Alle elever er ute i utetida. Lærerne sørger for at de går ut før han/hun forlater
rommene.
 Godteri/tyggis bruker vi ikke på skolen.
 Det er ikke lov å oppholde seg i trappene på paviljongen.
 Ta kontakt med en ”gul-vest” dersom du har behov for det.
 Brudd på ordensreglementet vil føre til sanksjoner i henhold til Trondheim
kommunes forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Trondheim
kommune, Sør-Trøndelag §5
Vi viser i tillegg til de kommunale ordensreglene.
3 viktige formål med bruken av regler

Å bidra til å skape trygghet og forutsigbarhet for elevene.

Elevene og deres foresatte skal vite hva som forventes av elevene på skolen.

Regler skal inngå som et viktig element i skolens arbeid med læring av sosiale
ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom voksen / elev og
elevene imellom.
Revidert 21.08.15
16
ORDENSREGLER TRONDHEIM KOMMUNE
FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I
GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM KOMMUNE
I INNLEDNING
§ 1. HJEMMEL
Med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr.61 om grunnskolen og den videregående opplæring
(opplæringsloven) og i medhold av bystyrevedtak av 15. juni 2006, fastsettes forskrift om felles
ordensreglement for skolene i Trondheim.
§2 FORMÅL
Trondheimskolen skal være preget av samarbeid, trivsel, respekt og medansvar.
Ordensreglementet er et virkemiddel for å nå denne målsettingen og for å sikre at
skolesamfunnet skal være en lærings- og arbeidsplass der alle trives og får muligheten til å gjøre
en god jobb.
§ 3 VIRKEOMRÅDE
Ordensreglementet omfatter alle grunnskoler. Reglementet kan ikke fravikes.
I tillegg skal den enkelte skole lage utfyllende ordensregler tilpasset skolens behov. Rektor
fastsetter disse etter høring i skolens ulike organer.
Ordensreglementet gjelder for alle aktiviteter i skolens regi, uavhengig av sted.
Ordensreglementet gjelder også skoleveien.
II REGLER OG SANKSJONER
§ 4 GENERELL OPPFØRSEL
Som elev har du både rettigheter og plikter:
1. DU HAR KRAV PÅ :





at alle behandler deg på en ordentlig måte
at andre viser deg respekt og lar dine eiendeler være i fred
at du skal være fri for fysisk, psykisk og verbal plaging / mobbing
at du får et godt lærings- og skolemiljø
at lærere og ansatte griper inn og reagerer mot mobbing
2. DU HAR PLIKT TIL Å :




behandle andre på en ordentlig måte
vise andre respekt og la deres og skolens eiendeler være i fred
ikke plage, sjikanere eller mobbe noen, hverken fysisk, psykisk eller verbalt
arbeide for et godt lærings- og skolemiljø
3. FARLIGE GJENSTANDER .
Det er ikke tillatt å ta med eller bære kniv, våpen eller andre gjenstander som kan skade en selv
eller andre.
17
4. RUSMIDLER.
Det er forbudt å være ruset, bruke, oppbevare, omsette eller være i besittelse av tobakk
(snus/skrå), alkohol, narkotika eller andre rusmidler.
5.0 MOBBING OG ANNEN VOLDELIG ADFERD .
Voldelig adferd eller trusler om vold skal ikke aksepteres i Trondheimskolen. Mobbing er fysiske
og / eller psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. Dette
regnes som vold.
5.1 Kjønnsrelatert trakassering
Forskjellsbehandling, fysisk eller psykisk angrep på grunn av kjønn er ikke tillatt.
Kjønnsrelatert, herunder også seksualisert trakassering, er et problem parallelt med
mobbing som ikke tillates i Trondheimsskolen.
5.2 Rasisme
Negative fordommer og generaliserende oppfatninger om etniske grupper, og
diskriminering, dvs. nektelser av lik behandling på etnisk grunnlag, er ikke akseptabelt.
5.3 Religiøs trakassering
Negativ forskjellsbehandling eller mobbing i forhold til religiøs tilknytning er ikke tillatt.
6. JUKS
Ved juks eller forsøk på juks i forbindelse med skolearbeid, kan rektor selv fastsette at arbeidet
annuleres og/eller benytte annet refselsestiltak.
7. SYMBOLBRUK.
Det er ikke tillatt å bruke symboler for rusmidler eller noe som kan virke støtende, på klær,
smykker, plakater o.lign.
§ 5 SANKSJONER – TILTAK VED BRUDD PÅ ORDENSREGLENE
1. KONTROLL
Ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av § 4, pkt 3 og/eller pkt 4 kan skolens ledelse
foreta en ytre kontroll av elevenes eiendeler, f.eks. sekker og vesker, samt oppbevaringssteder
som disponeres av elevene, f.eks. garderobeskap, bokskap o.lign.
2. REFSELSESTILTAK
Før alvorlige refselsestiltak iverksettes, har eleven krav på å forklare seg muntlig overfor den /
de som skal fatte vedtaket. Eleven har i møte med skolen rett til å ta med seg en person.
3. STRAFFBARE FORHOLD
Dersom det foreligger mistanke om straffbare forhold, skal skolen be om politiets bistand til å
gjennomføre kontroll eller andre tiltak.
Dette gjelder forhold som tyveri, skadeverk, vold, trusler, tvang, narkotika, rasistiske utsagn og
handlinger, seksuell trakassering, sjikane på grunn av religion eller livssyn o.lign.
Elevens foreldre / foresatte skal så vidt mulig varsles muntlig samtidig som politiet anmodes om
bistand. Foreldre / foresatte skal uansett varsles skriftlig om at det er søkt om politiets bistand.
Straffbare forhold skal anmeldes til politiet.
18
Dersom den fornærmede er en elev, avgjør eleven / foreldre / foresatte om forholdet skal
anmeldes.
4. ERSTATNINGSANSVAR
Ved bevisst skade eller skadeverk på skolens eiendom og utstyr kan eleven, i tillegg til å bli ilagt
sanksjoner etter reglementet her, også bli erstatningsansvarlig, jf. skadeerstatningslovens §1-1.
Foreldre er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens § 1-2, for tiden inntil kr. 5000.
Det samme gjelder ved tap eller ødeleggelse av bøker og annet utstyr.
Skolen skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers / ansattes eiendeler.
5. BRUDD PÅ ORDENSREGLENE KAN MEDFØRE FØLGENDE TILTAK:
a.
b.
c.
d.
Muntlig irettesettelse
Muntlig melding til foreldre / foresatte
Skriftlig melding til foreldre / foresatte
Gjenstander som blir brukt på en farlig, provoserende eller krenkende måte kan bli
inndratt. Inndratte gjenstander kan leveres tilbake til foreldre / foresatte.
Ulovlige gjenstander overleveres politiet
Ulovlige rusmidler overleveres politiet
e. Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller
eiendeler (rydde søppel, fjerne tagging, vaske o.l.)
f. Beskjed om å møte utenom vanlig skoletid.
g. Midlertidig eller permanent gruppetilhørighet. Foreldre / foresatte informeres.
h. Utestengning av enkeltelever fra spesielle arrangement og aktiviteter.
i. Individuelt undervisningsopplegg.
6. BORTVISNING:
Ved bruk av vold og/eller trusler, særlig provoserende adferd eller andre grove brudd på
ordensreglementet, kan elever på 8.-10. klassetrinn vises bort fra undervisningen i inntil tre
dager. Elever på 1.-7.klassetrinn kan vises bort fra undervisningen for enkelttimer og resten av
dagen.
Rektor selv vedtar bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne til eleven. Før det blir gjort
vedtak, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refselsestiltak. Eleven skal gis mulighet til
å forklare seg muntlig.
Foreldre / foresatte til elevene skal varsles før bortvisning iverksettes for resten av dagen på 1.7. klassetrinn, og før bortvisning for hele dager på 8.-10. klassetrinn, jf opplæringsloven § 2-10.
7. FLYTTING AV ELEV TIL ANNEN SKOLE
”Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan
skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å
flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak”, jf opplæringslovens
§ 8-1, 3avsnitt.
Rådmannen tar avgjørelse i slike saker.
8. UGYLDIG FRAVÆR
Den enkelte skole fastsetter regler for fravær i sitt ordensregelement.
19
Dersom eleven er borte fra skolen mer enn tre dager, skal hjemmet kontakte skolen.
III SAKSBEHANDLING
1. GENERELT
Saksbehandling ved brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringslovens
§ 2-9, samt saksbehandlingsregelene i forvaltningsloven, herunder kap. III – kap. VI ved
enkeltvedtak.
2. KUNNGJØRING
Reglementet for orden og oppførsel, både det kommunale og det lokale, gjøres kjent for elever,
foreldre / foresatte og ansatte hvert år ved skoleårets begynnelse.
IV IKRAFTREDELSE
Denne forskriften trer i kraft 15. juni 2006.
SKADE PÅ BARNETS/ELEVENS EIENDELER
Trondheim Kommune har ingen forsikringsordning som dekker barns ødelagte eiendeler
mens de er på skolen/barnehagen. Skader som oppstår ved uhell eller gjennom at barnet selv
opptrer uvørent, må dekkes av barnet selv og dets foresatte. Dette gjelder også hvor andre
barn er involvert i uhellet.
Hvis kommunen skal erstatte skade på briller, yttertøy eller annet som blir ødelagt må
skolen/barnehagen ha opptrådt klanderverdig, og det er svært få tilfeller hvor kommunen har
måttet erstatte skader på elevenes/barnas eiendeler.
Oppstår det tilfeller hvor et eller flere barn er innblandet eller har forårsaket til at noe blir
ødelagt er dette et privatrettslig forhold mellom de involverte barna og deres foresatte og
skolen kan ikke trekkes inn som part i slike tvister. Blir et annet barn holdt ansvarlig for
skaden er foresatte til dette barnet ansvarlig for å dekke inntil kr. 5.000-, jfr.
Skadeerstatningsloven §1-2 i tillegg til at også barnet kan holdes ansvarlig avhengig av alder
og modenhet.
20
SOM ELEV HAR DU BÅDE RETTIGHETER OG PLIKTER:
1. DU HAR KRAV PÅ:





at alle behandler deg på en ordentlig måte
at andre viser deg respekt og lar dine eiendeler være i fred
at du skal være fri for fysisk, psykisk og verbal plaging / mobbing
at du får et godt lærings- og skolemiljø
at lærere og ansatte griper inn og reagerer mot mobbing
2. DU HAR PLIKT TIL Å :




behandle andre på en ordentlig måte
vise andre respekt og la deres og skolens eiendeler være i fred
ikke plage, sjikanere eller mobbe noen, hverken fysisk, psykisk eller verbalt
arbeide for et godt lærings- og skolemiljø
NYPVANG SKOLE OG SFO HAR EN HANDLINGSPLAN MOT MOBBING
SKOLENS MÅL:





Skolen skal ved forbyggende tiltak forhindre at elever blir utsatt for mobbing.
Skolens rutiner skal avdekke at mobbing foregår.
Skolen skal følge opp mobber og mobbeoffer.
Skolens rutiner skal sikre en god dokumentasjon
Skolens rutiner skal sikre et best mulig samarbeid med foreldre.
Hva mener vi med mobbing:
Erlend Moen definerer i sin bok fra 2014 «Slik stopper vi mobbing – en håndbok som: Med
mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mello offer og
plager(e), og episodene gjentas over tid.
Negative handlinger er noe en person gjør med hensikt for å skade en annen, og slike
handlinger kan grupperes som følger:
Verbale utrykk: håning, stygge uttalelser, trusler osv.
Fysiske uttrykk: slag, spark, klyping, å holde noen fast mot denne personens vilje, negativt
kroppsspråk osv.
Psykisk utmattelse: utestegning fra fellesskapet, ryktespredning, baktaling, ignorering osv.
21
RÅD OG UTVALG
Formålsparagrafen i Lov om grunnskolen” uttrykker det slik:
”Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei
kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og
kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik ai dei kan bli gagnlege og sjølvstendige
menneske i heim og samfunn.”
Samarbeidet mellom skole og hjem baserer seg på gjensidig tillit og respekt for
hverandres oppgaver og betingelser, åpenhet for andres synspunkter, presis og riktig
informasjon alle veier, og et grunnleggende ansvar for inngåtte avtaler. I dette
samarbeidet skal foreldrene og de ansatte i skole og SFO utnytte hverandres sterke sider
og utveksle synspunkter, slik at barnas opplæring og oppvekst får høyeste prioritet.
Nypvang skole skal ha et skolemiljø som oppleves som godt og positivt både av elevene,
foreldrene og skolens personale. Samarbeidet mellom hjem og skole skal være basert på
åpen og god kommunikasjon, samt aktiv foreldremedvirkning.
Denne medvirkningen kommer blant annet gjennom nedsatte råd og utvalg.
BRUKERRÅD
Brukerrådet består av 3 valgte foreldre, (der den ene er leder i foreldrearbeidsutvalget)
2 elever (elevrådsleder og nestleder), 2 representanter fra de ansatte samt rektor.
Rektor har ikke stemmerett i Brukerrådet.
Brukerrådet gir sine råd til rektor som er
ansvarlig for personalet og enhetens
økonomiske drift. Når endelig beslutning
skal fattes i ulike saker, skal rådene fra
Brukerrådet tillegges stor vekt. Dersom
rektor ikke følger rådene, skal det
begrunnes skriftlig.
Skolemiljøutvalg
Dette er et utvalg som er bestemt opprettet av departementet. Medlemmene i
Brukerrådet vil utgjøre sammensetningen av skolemiljøutvalget. Saker som skal opp i
dette utvalget vil bli tatt opp i forkant av Brukerrådsmøter.
22
Foreldrerådet
Alle foreldre med barn ved skolen er medlemmer av skolens foreldreråd. Foreldrerådet
skal fremme fellesinteressene til foreldrene og medvirke til at foreldre og elever tar
aktiv del i arbeidet for å skape et godt skolemiljø. Det skal arbeides for et godt
samarbeide mellom skole og hjem, legge til rette for trivsel og positiv utvikling blant
elevene og skape kontakt mellom skolen og lokalmiljøet.
Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU)
Hvert trinn ved skolen velger en forelder med vara til å representere trinnet i FAU.
Representantene velges for 2 år. FAU konstituerer seg selv. Arbeidsutvalget tar opp
saker som angår skolesamfunnet. FAU skal stimulere til foreldreengasjement og sikre
samarbeidet mellom skole og hjem. FAU kan nedsette arbeidsgrupper som jobber med
konkrete saker eller gjennomgående saker over tid.
Trinnkontakter
Alle trinn velger sine trinnkontakter- blant foreldrene. Minimum 4 pr. trinn med vara
som velges for 1 år. Trinnkontaktene skal samarbeide med lærerne på trinnet, blant
annet med å lage en aktivitetsplan for trinnet. Samtidig skal trinnkontaktene være
bindeleddet mellom FAU og foreldre.
23
FYSISK AKTIVITET
Fysisk aktivitet er både en kilde til trivsel og god helse. Fysisk
aktivitet er viktig for barns vekst og motorisk utvikling, i tillegg til
at lek med andre barn har betydning for sosial og emosjonell
utvikling.
På Nypvang skole har elevene mulighet til bevegelse og fysisk
aktivitet hver dag i minimum 15 minutter. Trivselsprogrammet
blir brukt som tilbud til fysisk aktivitet, høst, vår og sommer. Det er
aktiviteter som landhockey, ulike ballspill, hoppetau o.s.v. På vinter
har vi aktiviteter som akebakke, skøyter og ski. I tillegg har elevene
aktivitetsdager utover hele året. Hver vinter arrangerer vi
vinterfestivaluke, der vi har fysiske aktiviteter 4 av 5 dager.
TRIVSELSLEDERE
De er igangsettere på aktiviteter. Får med barn som står utafor i leken og skal være gode
forbilder for de andre barna. De leker ”tre mann i vinden”, hopper langtau, spiller
landhockey og fotball osv. Kevin Fagerheim har ansvar for trivselslederprogrammet på
Nypvang skole.
24
LEKSEHJELP FOR ALLE ELEVER PÅ 4.-7. TRINN
Til skoleåret 2010-2011 vedtok Kunnskapsdepartementet at det skulle tilbys gratis leksehjelp til
alle elever som går på 1.-4. trinn. Det betyr at elevene har rett til å delta på denne hjelpen, men
den er ikke obligatorisk. Det er nå opp til kommunene å bestemme til hvilke trinn leksehjelpen
skal legges på. Skoleåret 2015-2016 blir leksehjelpen i Trondheim kommune lagt til 4.-7.trinn.
Tilbudet til alle på 4.-7.trinn er 30 minutter (fra kl. 11.00 - 11.30) tirsdag og onsdag.
Leksehjelpen starter i uke 36. Det skal være en nær tilknytning mellom skolearbeidet og
leksehjelpa, slik at leksehjelpa blir best mulig nyttig og relevant for eleven.
Det er fortsatt de foresatte som er ansvarlige for at leksene gjennomføres av
elevene. Nypvang skole ønsker å presisere dette spesielt i forhold til
leseopplæringa. Leseleksene vil vi at de foresatte gjennomfører med elevene.
Disse leksene krever en til en oppfølging. Det har ikke leksehjelpordninga
mulighet til å følge opp innefor de rammene som er gitt. Derfor blir det en
oppgave til de foresatte. Dette er en ferdighet som vi anser som så
grunnleggende og viktig for elevenes videre skolegang at vi vil ha dere
foresatte med på laget i denne prosessen.
I og med at leksehjelpen ikke er en del av grunnskoleopplæringa, vil ikke retten til
spesialundervisning gjelde innenfor ordningen.
Skoles ordensregler gjelder også for leksegruppea. Det skal være rolig på leksegruppa. Dersom
elever forstyrrer andre elever, vil hjemmet bli kontaktet.
25
SFO
Nypvang skolefritid er for barn på 1., 2., 3. og 4. trinn. Her kan de være før og etter
skoletid.
ÅPNINGSTID:
Skoledager: 07.15-08.30 og 13.30-16.45.
Skolefridager: 07.15-16.45. Da må alle barna møte på SFO til kl 10.00. De må også ha
med seg formiddagsmat og drikke til den. Resten ordner vi med.
Alle barn skal ha innesko og skifteklær i hylla si. På grunn av renhold må hyller med
ekstratøy tømmes og tas med hjem hver fredag.
AKTIVITETER
Vi driver med forskjellige aktiviteter som fotballskole,
sløyd, matlaging, kunst og håndverk, data,
tegning/form og farge og gymsal/bygdarom.
For 4. trinn har vi ridning og hestestell en gang i uken.
I skolens høst- og vinterferie flytter vi SFO`en til
Skogly. Dette gjør vi også første uka i sommerferien.
Vi har fokus på fysisk aktivitet.
OPPSIGELSE/ENDRING
Frist for oppsigelse er 1 måned.
Frist for endring av oppholdstype er 1 måned.
NB! Det er ikke lov å kjøre i skolegården så lenge SFO er åpen.
HVORDAN KOMME I KONTAKT MED OSS?
Mobil SFO Kjøkken: 952 63 540
Mobil SFO Paviljong: 952 63 908
Skolen 72546620
Telefon til daglig leder, Ragnhild Foss: 917 60 278
Mailadresse: [email protected]
26
SKOLESKYSS
Generelle regler
Elever i 1. klasse som bor over 2 km fra skolen har rett til skoleskyss.
Elever i 2. - 7. klasse som bor mer enn 4 km fra skolen har rett til skoleskyss.
Elever med trafikkfarlig skolevei har rett til skoleskyss.
De som ønsker å søke om skoleskyss, finner skjemaet på hjemmesiden:
www.trondheim.kommune.no/nypvang-skole
BUSS
Skysstilbudet for elevene fra Ringvålområdet er buss. Elevene er fordelt på to busser
og skal benytte den bussen de er oppsatt på. Hensikten med fordelingen er å få mest
mulig likt antall på hver buss, og at både foresatte og skolens personale skal vite
hvilken buss den enkelte elev benytter. Det er lagt vekt på sikkerhetsmessige forhold
for av- og påstigning ved fordeling.
Til skolen:
En A buss og en B buss.
Fra skolen:
Tirsdager og fredager: En buss kl. 13.40 og en buss kl. 14.35
Mandager, onsdager og torsdager: to busser kl. 13.40
De dagene det er kun en buss pr. avgang, kjører bussen både rute A
og rute B
Kjørerute A:
Lauglo, Ringvål Park, Ringvålhaugen, Ole Jørgensens vei,
Leinbakken og Mokorsen. (reverserte trasèer fra skolen)
Kjørerute B:
Fjøsvollan, elevene nord for Ringvålveien. Bussen snur ved Skogly
og kjører direkte til skolen via Leinbakkan. (reverserte trasèer fra
skolen)
DROSJE
Fra skolen:
Samme tider som skolebuss. Når det gjelder til skolen er det egne
tider fra år til år avhengig av hvem/hvor mange som har taxi og hvor
de bor. Foresatte har selv ansvar for å avbestille senest 30min før
henting, hvis eleven ikke skal benytte taxien.
Drosjen nås på tlf.: 07373
27
PRAKSISKOLE
Skolen er tilknyttet Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) avdeling for lærerutdanning og
barnevernspedagogstudiet. Det å være tilknyttet et høgskolemiljø fører til faglig påfyll
og refleksjon for både barn og voksne.
28
29