1. No category

~l~RlrItR UIUIII I~V tijtVt-INSIIILJIIbj
TIL FREMME AV MISJONSKUNNSKAP 00 MISJONSORANSI(INO
I
Grilug ‘Danlycit
MISJONSTAN KENS
GJENNOMBRUDD I NORGE
BIND I
MISJONSAPPELLENS TID
1800—1830
‘VITH
A
SUMMARY
IN
ENGLISH
Forord.
• Jrn~nTu1M
OSLO
1947
D
asiden,
arbeidet
med
denne
ble påbegynt
for mer
enn 15ikke
~r
hadde
tiden
forutavhandling
for Det norske
misjonsselskaps
stiftelse
vært gjenstand for en samlet historisk behandling ennå. Det forelå
omtrent ikke annet enn noen korte avsnitt hos Thrap og innlednings
kapitlet hos Sonimez felt. Det var derfor en nærliggende oppgave å
gjennomgå det rikholdige materiale til vår Inisjonshistorie i dette
tidsrom i norske og utenlandske arkiver foruten i samtidig trykte
kilder som aviser og misjonsblad. Særlig var et bes k i misjons
arkivene i Basel, Herrnhutog Kjøbenhavn sommeren i 32 givende.
Ved utreisen til Madagaskar samme år måtte studiene legges bort,
og jeg hiåtte nøye meg med å meddele enkelte trekk av vår misjons
historie i denne tid i kortere artikler. Imidlertid utkom Hoidts store
biografi av N. J. lIolm i 1937, for en vesentlig del bygd på det samme
brevmateriale som eg hadde gjennom ått
arkavet i Herrnhut. Det
unne synes som om dette ville gjøre mitt arbeid med Holms brev over
flødig, men ved lesningen av Holdts bok ble det straks klart at så
ikke var tilfelle. Selv om Holdt kaster atskillig lys over Holms
innsats for misjonen, kunne misjonssynspunktet ikke komme fullt til
sin rett i en alminnelig biografi. Det var fremdeles behov for en
undersøkelse av Holms arbeid i dets inisjonshistoris~e sanlmenheng.
Da behovet for en samlet fremstilling av vår misjonshistorie før
misjonsselskapets stiftejse fremdeles var tilstede, fortsatte jeg mine
studier så vidt anledning gas etter min tilbakekomst fra Madagaskar
sommeren 1939.
~
det tidsrom som jeg lenge hadde arbeidet med. Den fremstilling No,ne
her gir, var imidlertid vesentlig bygd på trykt& kilder, og forfatterens
grunnsyn som var i overensstemmelse med bestemte strømninger
innen ~)onsselskapets ledelse, Øvet innflytelse på behandlingen av
det foreliggende materiale. Behovet for en behandling av vår misjons
historie ut fra førstehånds kildestoff var derfor ikke blitt mindre
enn før.
5
45
Da det foreliggende arbeid er resultat av mange års studier ganske
uavhengig av de aktuelle arbeider som er utkommet i de siste âr,
har jeg ikke ansett det nødvendig å henvise til dem, uten der hvor jeg
bygger på dem. Mitt arbeid er ikke bestemt av et på forhånd antatt
grunnsyn, men er så langt det har vært mulig bestemt av Ønsket om
å la det foreli ende kildemateriale være avgjørende for frenistillin en.
Jeg føler trang til å takke alle dem som på forskjellig vis har
fremmet mitt arbeid med denne bok. Helt fra min studietki av har
professor dr. theol. Andreas Seierstad fulgt mitt arbeid med oppmunt—
ringer og råd. En sfE~iEpo~ var professor dr. theol. gluf Kolsruds
oppfordring til å gi arbeidet form av en avhandling og den adgang
han åpnet meg til sine private samlinger av haugianerbrev.
En særlig takk skylder jeg professor dr. theol. Einar_Molland for
hans gjennomlesning av manuskriptet og utrettelige hjelp und~?tryk
ning og utgivelse.
Som bflag til denne avhandling følger en liste over de mange institu
sjoner og enkeltpersoner som har åpnet meg adgang til sine’samlinger
av arkivmateriale. Jeg ber dem ta imot min takk for den imøtekom
menhet og tillit de har vist meg. Det må være meg tillatt særskilt å
nevne hr. arkivdirektØr V/. Betterrnann i Herrnhut, hr. sekretær
A. Leuschrier i Basel og avdøde misjonær Schleseh i lCjøbenhavn for
den elskverdighet de viste meg under mitt besØk i misjonsarkivene,
frØken Titti Cappelen og hr. foriagsbokhandler J. W. Cappelen for den
store samling av brevavs,cifter cc har st~h til m~n disposisjon, og
dr. philos E. Birkeli i Stavanger for adgang til hans samling av arkiv
saker vodrørendeEtavanger Missionsforening. Jeg retter også min
takk til bestyrere og funksjonærer ved de arkiver og biblioteker jeg
har benyttet, og i særlig grad til personalet ved Universitetsbiblioteket,
for den utrettelige hjeipsomhet de til enhver tid har vist meg.
Til slutt retter jeg min takk til .Egede-Instituttet til fremme av
misjonskunnskap og misjonsgrnnsking~ fordi det har Ønsket å påta seg
utgivelsen av denne avhandling som den fØrste i serien av dets viten
skapelige publikasjoner, til dosent 0. G. Mykiebust som har gjort meg
den tjeneste â oversette English Summary for meg, og til cand, theol.
H. Chr. Mamen og frue som har påtatt seg utarbeidelsen av persor
registret.
Oslo i mai 1946.
Erling Danbolt.
-
NDRB
Nl{KjI
NKP
Forkortelser.
ADE.
AMZ
Ber. Stav. mf.
BFBS
BLsv.
B-lvI
BMArk.
B-S
Capbr.
Cath. Ene.
CCSL
CMS
DBL
DMB
DM5
OMS Ark.
DNB
DRE
On
Dødsf. i Brg.
EBSamL
Ene. Brit.
F. K. og K
Frk. T. 0. prot.
Grande Ene.
Holm-Hh.
juF
JwC.
Kh. Sarnl.
LK LMS
MA
MAI!
MfM
Mgbl.
MoG
NBL
394
Aligemeine Deutsehe Biographie.
Allgemeine Missions Zeitschrift.
Beretning fra Stavanger Missions Forening.
British and Forei~~Jj~leSoeiet.
Biographiskt Lexicon öfver namnkunniga svenska mån.
Baseler Magasinet (Magazin für die neueste Geschichte
der evangelischen Missions- und Bibel-Geseflschaften).
Baseler-misjonens arkiv~
(Baseler)Sammlungen fOr Liebhaber christlicher Wahr
heit und Gottseligkeit.
Cappeiens brev i BMArk.
The Catholic Encyclopedia.
l-Iandskrift fra Seebergianerne i Østfold, (Claus Tolvsen
etc.) ved 5. J. Opstad. I 0. K. SamI.
Cburch Missionary Society.
Dansk Biografisk Lexikon..
Dansk Missions Blad.
Det danske Missions Selskab.
DMS’s arkiv.
Dictionary of National Biography utg. av Sidney Lee.
Dansk Religions Blad.
Dansk Theologisk Tidsskrift.
DØdsfall i Bergen ved A. M. Wiesener.
Dr. filos. E. Birkelis samlinger.
The encyclopædia Britannica.
For Kirke og Kultur.
Frk. Titti Cappelens avskriftsprotokoller.
La grande Eneyclopcdie utg. av Berthelot etc. Paris.
l4olms brev til l-terrnhut i MAH.
journal de 1’Unité des Fréres.
Forlagsbokhandler .1. W. Cappelen, Oslo.
Kirkehistorislce Samlinger (Dansk).
Kirke-Leksikon for Norden.
Luthersk Kirketidende.
The London Missionary Society.
NMS’ arkiv, Stavanger.
Misjonsarkivet i Herrnhut (Arehiv der BrUder-Unit~t).
Maanedsskrift for Missionsvenner.
Morgenbladet.
Meddelelser om Grønland, utg. af Komniissionen for Le
delsen af de geologiske og geografiske Undersøgelser I
GrØnland, Kj Øbenhavn.
Norsk Biografisk Leksikon.
NMB
NMS
NMT
NNBW
NoMT
Nord. K T.
NSacra
Nfl
0. K. SamL
PhP
RA
RGG
Rigst.
SPCK
SPG
St. Art
TfKK
ThTdF
ThTev. Iuth. K.
flK
UAC
UB
--
100 Mps.
-
Nyt dansk Religions Blad.
Norsk historisk Kjeldeskrift-Institutt.
Norsk Kirke Tidende (utg. av B. Müus).
Norsk Missions Tidende.
Norsk Missions Blad.
Det norske Missions-Selskab.
Nordisk Missions Tidsskrift.
Nieuw ncderlandsch Biografisch Woordenboek.
Norsk Misjons Tidsskrift.
Nordisk Kirke-Tidende (utg. av Lindberg).
Norvegia Sacra Aarbok til kunnskap om den norske kirke
i fortid og nutid.
Norsk teologisk tidsskrift.
Professor Oluf Kolsruds samlinger.
Personalhistorisk Tidsskrift.
Riksarkivet, Oslo.
Die Religion in Geschichte und Gegenwart, 2. utg.
Den norske Rigstidende.
Society for Prornoting Christian Knowledge.
Society for Propagation of the Gospel in foreign Parts.
Statsarkivet (0 Oslo. B Bergen, T Trondheim).
Tidsskrift for Kirke-KrØnike og christelig Theologie utg.
av W. A. Wexels.
Theologisk Tidsskrift for den danske Folkekirke.
Theologisk Tidsskrift for den evangelisk-lutherske Kirke
i Norge.
Tidsskrift for Teologi og Kirke.
Unitäts Aeltesten Conferenz (i Barby, siden Herrnhut).
Universitetsbiblioteket, Oslo.
For salmebøker gjelder følgende forkortelser:
K
P
G
3
L
hR
Hu
H
~ c- ~--~
Kingos salmebok.
Pontoppidans salmebok.
Guldbergs salmebok.
Johnsens salmebok.
Landstads salmebok.
Landstads reviderte salmebok.
Hauges Utkast.
Hauges salmebok.
Hauges 100 Missions—Psalnler.
1.
2.
3.
4.
5.
I
ARVEN FRA ELDRE TID
Hans Egede og GrØnlandsmisjonen
Thomas von Westen og Finnernisjonen
Den eMre misjonsbevegelses litterære innslag i Norge
I-Ierrnhutiske misjonsinnslag i Norge
Misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok
17
44
62
71
II
EN NY MISJONSTID I EMNING
1. Nye strØmninger i utenlandsk misjonsliv. Bibel- og misjonsselskaps
bevegelsen
89
2. Politisk og kristelig nyorientering i Norge
100
3. Misjonstanker hos vekkelsens fcsrer Hans Nielsen Hauge
10?
III
MISJONSBEVEGELSENS FØRSTE INNSLAG I NORG
(1800—1823)
1. Spredte misjonsimpulser før 1820
2. Bibelselskapsbevegelsen og misjonen
1.
2.
3.
4.
Iv
BEGYNNENDE NORSK MISJONSAKTIVITET (18
1825)
Biskop Bugge og Norges første rnisjonsblad
B. F RØnne Misjonsinteresse biant haugianerne
Sosietctsforstander N. J. HoIm o hans f rste år i Christiania
En norsk inisjonselev i Base — J. W. Cappel n
115
ba
165
176
v
LANDSOMPAnENDE MISJONSAPPELL (1828—1830)
1. Cappelens misjonsrejse i Norge i 1826
2. Carl von BOlow og Stavanger Missionsforenlng
U
til
211
Side
3. årene
Norsk Missions-Blad. Holms arbeid for misjoneft i slutten av 18204. Cappelens arbeid for Baselermisjonen i 1827—28. Hans tilbaketreden
5. Arbeidet for Baselermisjonen i slutten av 1820-årene
6. Omslag i avisenes stilling til misjonen
English Summary
221
233
243
259
266
RILAG
Basetermisjonens venner
Hjemmel og henvisninger
Utrykte kilder
Trykte kilder og anfØrt litteratur
Bokfortegnelser
Forkortelser
Analytisk register
Personregister
Rettelser
0
275
291
366
369
388
394
397
411
437
Innledning.
I
do siste hundre
år har norsk
misjonsliv
vokst land
seg til
sterkt.
Hundrevis
av misjonærer
er dradd
ut fra vårt
alle
verdenscleler. Unge kristne kirker er reist der hedenskapet fØr
rådde grunnen. Og her hjemme er misjonsvirksomheten blitt en
integrerende del av norsk kristenliv.
Norsk misjonsvirksomhet har skapt en omfattende litteratur.
Den er blitt til ut fra praktiske behov. Derfor omfatter den fØrst
og fremst arbeider av mer populær art, prekener og oppbyggelige
betrakninger, skildringer og beretninger fra misjonsmarkene. Men
de praktiske behov på misjonsmarkene har også drevet til viten
skapelig arbeid, særlig til studier i språk og folk-bro hvor menn
som Dahle, Bodding og andre har levert arbeider av blivende verd.
Allerede meget tidlig gjorde behovet for en misjonshistori 1<
litteratur seg gjelden
gsåJjpr det raktiske behov som
et drivende Hans Egedes «Omstændelig Relation» fra 1738
er den førs e historiske fremstilling av samtidig misjonsarb~id,
klassisk i sitt slag. iden er e. s
en re e is ons -e ar eider
m v re misjonsmarker, men de er alle mer eller mindre bestemt
av praktiske hensyn. Det er ikke historie i egentlig forstand, men
samtidsskildringer som bygger på et nokså tilfeldig materiale.
Arbeidet på norske misjonsmarker er ennå så ungt, at behovet for
en solid historisk behandling ut fra førstehåndskflder ikke har
meldt seg med særlig styrke. Vi har derfor ingen iremstillinger av
norske misjonsmarkers historie, som gjør krav på ~ kalles viten
skapelige.
Når det gjelder den alminnelige misjotshistorie, er forholdet
omtrent det samme. Gjennom Gustav Warnecks arbeid for å skape
en anerkjent misjonsvitenskap er kravene til den alminnelige
misjonshjstorje blitt skjerpet. Selv gikk han i spissen med sin:
«Aoriss einer Geschichte der protestantischen Missionen» som
utkom i 10 stadig omarbeidede utgaver (1882—1913). Et nyere
forsØk er gjort av den betydelige amerikanske misjonshistoriker
K. 5. Latourette, som i 1937 begynte å utgi ~A History of th~
.
9
-
.
~
.
Expansion of Christianity», en samlet oversikt over misjonsarbeidet
land. Latouret~~Eygger på et overveldende materia e på en
hel rekke forskjellige språk, og behandler det med overlegen dyk
tighet og forsiktig vurdering. Han hever misjonshistorjen opp i aet
vitenskapelige plan, idet han stiller de samme fordringer til flØy—
aktighet og kritisk vurdering som historisk forskning ellers.
Likevel er det et spørsmål om det i dét misjonshjstorisk~ studium
er mulig å nå til den samme stringens som i kirkehistorien. I studiet
av enkelte selskapers eller misjonsmarkers historie er det selvsagt
mulig. Men når det gjelder å gi en samlet fremstilling av misjonen
i alle verdensdeler, utfØrt av en mengde forskjellige selskaper, der
det er umulig for én mann å beherske hele det omfattende primære
kildemateriale, der savnes et sekundært materiale av tilstrekkelig
vitenskapelig gehalt. Mens en i kirkehistorien som i den alminne
lige historieskrivning, kan bygge de større oversiktsarbeider på
store mengder av solide førstehåndsstudjer artikler og monografier,
og derigjennom nå en høy grad av historisk pålitelighet, savner
en noe lignende i misjonsvitenskapen. De forskjellige misjonstids
skrifter sØker å avhjelpe dette savn. Særlig har Warnecks «Åflga
meine Missions-Zeftschrift» betydd meget her. Men misjonshisto
FVeflflevelfo~’~”torel henvist til å bygge på et meget tilfeldg
materiale av halvt oppbyggelig litteratur. Selv misjonsselskapenes
~ av det praktisk-oppbygge..
te. at de ikke egner se om run
rivnin
Et klassisk eksempel i så måte er beretningene fra den Dansk—
Halleske misjon på 1700-tallet. De gir et ganske falskt bilde av
i&onens utvikling. Og de er dessverre ikke enestående.
Den a minne ige misjonshistories rivning s ar a ts i en mege
vanskelig stilling, idet det materiale den er henvist til å arbeide
med, for en stor del savner den karakter av pålitelighet som gjør
det mulig å heve den opp i det vitenskapelige plan.
I vårt land har den alminnelige misjonshistorie vakt atskillig
interesse. Men nesten alt det som er utkommet har vært av popu
lær art.
I de senere år har Oscar Handeland utgitt bidrag til en større
alminnelig misionshistEWj~ norsk. ongens Eudbærere». (Hittil
er 6 bind utkommet.) Handeland haTE r garr en enes e vei som
er mu i. nar man vil gi n palit lig fremstilling, og samlet s g
om enkelte avsnitt av misjonshistorien, eller om enkelte misjonær—
personli:heter som det foreligger større monografier eller biografier
om, slik at det er grunnlag for en bredere behandling.
Når det gjelder misjonens historie i vårt eget land, er muligheten
-
i--
--
--
-.--..---
------
.
Tiflj
-
-
for en vitenskapelig behandling tilstede. Men interessen for denne
gren av kirkehistorien har ikke vært stor. Det er derfor ikke
meget som foreligger av norsk misjonshistorje.
et
rste forsdc
okså langt tilbak
I 1787 utga Hans
Hammond «Den nordiske Missions_Historie», en meget omfattende
fremstilling av Thomas von Westens arbeid for finnemisjonen.
Hammond legger fram en mengde kildemateriale av stor verdi, 0
leverer et f
sin tid .5
•c. i. ter d kti
arbeid,
en det
s Jemmes av en sterkt polemisk tone, og oppfyller ikke de krav
s.m må stilles til en objektiv his oris frernstilljn•
~e første forsøk på flehandle emner fra norsk misjonshistori~
ut fra nåtidens fordringer til et historisk studium, gjøres av Daniel
Thrap. I «Thomas von Westen og Finne_Missjonen» 1882 og cTI~e_
ii~j3~en efter Thomas v. Westen» 1890, kaster han nytt lys over
finnemisjonens historie. En del av hans senere arbeider som «Wil
helm Andreas Wexels. Livs- og Tidsbillede, 1905 og «Brødremenig..
heden i Norge» 1908, belyser enkelte mindre avsnitt av vår misjons
historie, særlig N. J. Holms arbeid for misjonen i 1320-årene.
olms arbeid for misjonen er senere blitt behandlet i d n store
biografi av Jens Holdt: «Niels Johannes Holm 1778—1845. Et
Blad af BrØdremenighedens Historie» ‘37. Både Thrap og Holdt
~i~;~n~tet arkivmateriale fra Herrnhut som grunnlag for frem
For d~siste hundre år av vår misonshistorie er ti ingen noe
annerledes. Det foreligger en del populær i torieskr’vning også for
dette tidsrom, og en del misjonærbiogi-a ier er utkomm-t. Men det
er her som med ~ ellers. De praktisk- behov har
vært bestemmende, og det har vært vanskelig å finne plass for et
inngående historisk studium uten sidehensyn til den organisasjon
saken gjaldt. Når Det norske misjonsselska i 1865 for brste ang
utga sin historie, Halfdan E. Sommerfelts .Den Norske Zulumis
sion», var det fordi .e var behov or en innføring i selskapets
aktuelle arbeid. Sommerfeits bok behandler de første 20 år av
misjonsselskapet5 h’storie. Dette tidsrom var da boken utkom,
ennå ikke kommet på avstand, slik at historisk vurdering var mulig.
Det er mer slmtidsskildrjng enn egentlia historieskrivning vi her
har med å gjØre. Denne begrensning tatt i b traktning, gir Sommer
felts bok en god innføring i selskapets første virksomhet.
Først i de senere år har norske misjonsselskaper sett behovet
for en egentlig historisk behandling av virksomheten i hjemland~,
og det er utkommet en del jubileumsbøker som behandler de enkelte
selskapers historie, Handeland: «Det norske lutherske Kinamisjons
10
Il
—fl———
.
.
.
Forbund ennom 50 år», 1941, 0: J. Nome: «Demrin•stid i Norge.
ra misjonsinteresse t~ mis~onsselska.»
• _—.~Da
porsr.
mi&onsselskaps• historie i norsk kirkeliv» I—II 1943. Disse arbei—
der bygger på et omfattende studium av vedkommende selskapers
arkiver, og de gir verdifulle bidrag til norsk misjonshistorie i forrige
århundre. Men de er bestemt av hensynet til det selskap hvis
historie de skildrer. Særlig i behandlingen av misjonsselskapets
historie har aktuelle synsmåter og strømninger innen selskapet
farget fremstillingen, slik at den ikke alltid er blitt like objektiv.
Det er forståelig at et jubileumsskrift blir preget av hensynet fl
bestemte interesser innen den organisasjon det behandler, men det
svekker dets verd som historisk arbeid. Misjonshistorien må som
all annen historie, arbeide uten bihensyn til denne eller hin side,
og så langt som mulig sØke å nå fram til en objektiv bedØmmelse
av de foreliggende kilder. Forskerpersonligheten vil nok gjØre seg
gjeldende her som ellers, men det er forskerens plikt å være på
vakt overfor seg selv, så han ikke lar sine sympatier eller antipatier
virke bestemmende på den historiske fremstilling. Også innen
misjonshistorien trenger man de store utsyn og den filosofisk sko—
lerte vurderina av de strømninger som har gjort seg gjeldende ned
gjennom ti en. Men denne vurdering må, som i alt historisk arbeid,
bygge på et grundig og nøkternt forarbeid av kildestudium.
Målet for nærværende arbeid er å følge misjonstankens vekst
i vårt land i begynnelsen av forrige århundre, fra den store misjons
vekkelse begynte ute i Europa kort før århundreskiftet 1800, til
den satte frukt i en selvstendig norsk misjonsvirksomhet i 1840—
år ne: Når jeg har valt titelen: «Misjonstankens gjennombrudd i
Nor..~ er det fordi dette tidsrom er en særlig gjennombruddstid for
misjonstanken i vårt land, selv om også andre perioder av vår
misjonshistorie med full rett kan karakteriseres som gjennom
bruddstider. Opptageisen av Grønlandsmisjonen på 1700-tallet var
litt av en gjennombruddstid for nye tanker, og senere i vår misjons
historie møter en gjennombrucidstider av forskjellig art og omfang,
som i 1860-årene, da flere nye misjonsmarker opptas, eller i 1890—
årene da Chinamisjonen samlet så stor interesse. En kan vel
også med atskillig rett si at misjonstanken ikke til denne dag har
brutt igjennom som den burde i vårt land. Likevel står den første
halvdel av forrige århundre i en særstilling. De nye misjonstanker
som er født av den store misjonsvekkelse i England, bryter seg ve
på denne tid, og slår omsider så sterkt igjennom at de skaper en
selvstendig norsk misjon.
Skal en forstå hvordan dette kunne være mulig, må en først
,
12
—______
underspke hvilken mottagelighet det var for misjon tanken i vart
land i begynnelsen av forri0e arhundre. Vi begynner derfor med
et avsnitt om «Arven fra eldre tid». Her undersøker vi først hvordan
misjonstanken slar igjennom hos baneb teren for norsk misjons
arbeid? Hans Egede, og peker på lin~en fr E edes o v. Westens
arbeid ned gjennom arhundret til den nye misjonstid begynner.
Videre spker vi a få et bilde av den innflytelse den eldre misjons
bevegelse i utlandet har hatt i vårt land gjennom utbredelsen av
misjonslitteratur, Etter en oversikt over den åvirknin Br
e—
meni heten har øvet ~ennom de norske sosieteter, gjennomgår vi
så misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok.
Etter at vi på denne måte har skaffet oss rede på de misjons
tanker som allerede hadde vunnet hjemstavnsrett i vårt land, og
den mottagelighet det var for nye tanker, behandler vi i det neste
avsnitt det nye som kommer til ved århundreskiftet, den store
misjonsvekkelse og den bevegelse den forårsaker i de forskjellige
land, og den politiske og kristelige nyorientering i vårt eget land
ved atskillelsen fra Danmark, opprettelsen av Universitetet og det
teologiske fakultet og vekkelsen ved Hans Nielsen Hauge. Til slutt
gjennomgås i dette avsnitt misjonstanker hos vekkjsens
rer
H. N. Hauge, idet hans holdning var av avgjørende betydning for
de haugianske venner.
Vår misjonshistorie fra omkring århundreskiftet til misjonssel
skapets stiftelse i 1842 faller naturli i to deler. Den første tiden
til omkring 1830
ka er vi misjonsappe ens tid. Fra 1830
årene begynner mis~onsforeningsbevegelsens tid som fører fram
til stiftelsen av misjonsselskape~~
Det er misjonsappellens tid vi behandler i dette bind. Den fal er
i tre tydeli e avsnitt. I tiden f r 182 er forbindelsen med utlandet
ennå nokså sparsom, særlig fØr 1814 da krigen isolerte landet. Det
er derfor bare spredte innslag av den nye misjonsbevegelse som
når vårt land i denne tid. Men fra 1814 begynner bibelselskaps
bevegelsen å få inngang, og den betyr meget for misjonen.
Det neste klart avgrenste tidsrom er den første halvdel av 1820
årene. I denne t:d m er man en begynnen e norsk misjonsakti
vitet. Biskop Bugge utgir det første misjonsblad i landet, den
danske prest B. P. Rønne Øver atskillig innf yte se i Norge og får
særlig inngang for misjonstank~~ hos Hauge og hans venner, sosie
tetsforstander Holm kommer til Christiania og tar opp sitt årelange
arbeid for misjonen, og en ung norsk student, J. W. Cappelen, drar,
grepet av misjonskafl~~ til misjonsskolen i Basel for b utdannet
—
—
13
v
Ved Cappelens tilbakekomst til Norge i 1826 som Baselermisjonens
utsending begynner et nytt avsnitt av vår misjonshistorie, tiden
fra 1826 til omkring 1830. Dette tidsrom karakteriseres ved den
landsomfattende misionsappell gjennom Cappelens store reise i
1826, Bülows rbeid
r- o Vestlandet med opprett I en av
Stavan r Mi
nsforenin
Holms arbei
or misjonen og hans
utgivelse av Norsk Missions-Blad, og det arbeid for Baselermisjonen
som ble utfØrt av de komiteer Cappelen hadde opprettet. På denne
tid merker man også et tydelig oms ag i avisenes holdning overfor
misjonen, et vitnesbyrd om at dens stilling også utad er blitt en
annen enn tidligere.
Som det fremgår av dette er særlig det tredje decennium av
lSOO-tallet en avgjørende tid for misjonstankens gjennombr~d~ i
vårt land. Den følgende tid karakteriseres sterkest ved den for—
eningsbevegelse som nå vokser seg sterk og som fører fram til
stiftelsen av et landsomfattende misjonsselskap. Dette tidsrom vil
bli behandlet i det følgende bind.
.
il’
—
~~ø~e4’—
Z2Lc~
~
—
I. .Arven fra eldre tid.
Side 15—45.
•
1. Hans Egede og Gronlandamisjonen.
Side 17—37.
Fra Egede til den nye misjonstid. — Misjonssituasjonen omkr. år
1700, Trankebarmisjonen og Misjonskollegiet. — Egedes kali og første
memorial 1710. — Påvirkning fra Spener og Scriver. — Fra li. MiLlIer.
— Fra Chr. Gerber. — Egedes annet memorial 1711. — Apologien 1715.
— Reise
til Bergen, memorial og opprop 1718. — Re’se til KjØben
havn og nytt forslag 1719. -.-- Bergensoppholdet, tidligere m~sjonsimpuls
i Bergen ved Ziegenbalgs besØk i 1715. — Egedes avreise. — Skrifter
efter hjemkomsten, Kort Beretning 1737. — Omstændelig Relation 1738.
— Forholdet
til Herruhuterne. — Grønlandsmisjonens frrtsette~se. —
Misjonsprester som blev prester i Norg . — Trekk av misjonsinteresse
blant lekfolk, misjonsgudscjeneste i Va se 1740. — Chr. 5. I-Iieltnes’
legat 1780. — Interesse blandt handelsfo k på GrØnla d.
GrØnlands
misjonens fremtidssikt. — Norske ,nisjo ærer på Grønland 1721—1816.
2. Thomas von Westen og finnemisjonen.
Side 38—43.
Finnemisjonens forhistoricj. — Misjonskollegiets opprop angående
Finnmarken. — Syvstjcrnens forslag og v. Westens beskikkelse til å lede
arbeidet. — v. Westens personlighet og arbeidsmåte. — v. Wcstens
.‘Leges og Monita. 1723. — v. Westens misjonsreiser til Finnmarken og
Nordland. — v. Westens dØd 1727. — M’sjonens fortsettelse, biskopenes
stilling. — Seminarium lapponicum og sproglige arbeicler. — Leem
understreker arbeidets misjonsart. — Misjonsarbeidets stilling utover
i århundret. — MØte med den nye misjonstid. — Betydning for denne.
3. Den eldre misjonsbevegelses litterære innslag i Norge.
Side 44—61.
Misjonslitteraturen som bindeledd mellom forskjellige misjonsgene
rasjoner — og mellom. Inisjonsmark og hjemmemenighet. — Utenlandsk
misjonslitteratur når Norge meget tidlig. — Bokkataloger som kildemateriale.
399
Misjo,~slitteratUr fra 1600-tallet: Grotius — Hoornbeek — Baldæus —
v. Leibniz — Arnold — Arnkiel.
Misjonslitteratur fra 1700-tallet, Trankebarmisione)t Årlige beret
nm ger — la Croze — Niekamp — Liiderwaldt — Baade.
GrønlandsmisiOflen Egedes håndskrevfle relationer — Hans Egedes,
Paul Egedes og Niels Egedes skrifter — Glahn, Lund, Dalager — litte
ratur på grønlandsk — GrØnlandslitteratV~r fra før misjonens tid.
BrødremisjOnefl Brev og dagbøker — tidsskrifter — fl. Cranz —
Oldendorp — 50-årsskrift, Loskiel — Spangenberg.
Fmnnemis5onen: Friis, HØgstrØm — Jessen — Leem — Haramoncl —
bØker på lappisk etc.
Almen misjonslitteratur Bock — v. Mosheim / Michaelis — andre
bØker — bØker om rnuhammedaflerr1ision.
Mis~onsteori: Brasen — Lüderwaldt — Ruge, Nannestad, Munthe,
StrØm. — Mis~onsrontan: Pontoppidans Menoza.
Katolsk misjonslitteratur Nouveaux Méinoires, Lettres édifiantes, du
Halde — Alberoni, Labat, Guyon — Tiefentaller — litteratur om Para
guay — resultat av undersøkelsen.
4. HerznhutiSke misjonsinnsiag i Norge.
Side 62—73.
Grev Zmnzendorf og menigheten i Herrullut. — I-Ierrnhutiske menir
heter og sosieteter. — Grev Zmnzendorfs besØk i KjØbenhavn 1731, BrØ
dreinisjonen begynner. — KjØbenhavnersOsietetets ,nisjonspreg. —
Nordmenn i sosietetet i KjØbenhIaVn. — iconvcntikelplakatefl og byene
mot hcrrnhtuterfle. — BrØdresosicteter dennes i Norge. — SosieteteneS
struktur. — Nedgang. — Misjonens plass i sosietetene. — Forbindelse
med utenlandske sosieteter. — Besøk av herrn1Lutermi5ion(Cre1~ i Norge
(18 utreisende, fl. Nitschmann). — Oldendorps besØk hos 5. BugrJC. —
P. 0. Bugges oppvekst. — Hans postille av 1791. — F. T. Knudsen ønsker
å bli misjoncer. — Misjonslittcratur blant herrnhuterne i Norge (Ger
ner, Hesselberg). — Norske i herrnhutcrmenigheter i Amerika, forbin
delse ,ned mndianermisionen. — En nordmann på misjonsskipet «Irene..
—
Norske herrnhuterlnisjonærer, Johanne 1-Ieyd Schmick. — Peter
Paulsen. — Johannes Hasbop. — BrØdremenighetens inisjonstroskap en
mntpuls.
9. Misjonstankens plass i gudstjeneste og salmebok.
Side 74—85.
Eldre misjonsvirksomhet sØker forbindelse med lekfolket — Misjo
nens plass i kirkebønnen, Kirkeordmnansen av 1537, kirkerituaZet 1685,
N. L. 1687, MisjonsbØnnefl av 1115 — den forklares fra. prekestolen. —
Biskop Smed forteller ,nisjonærefl Ziegenbalg om det. — Sønnen får
400
ny ordlyd etter at fmnnemisjonen er begynt. — Også grØnlellderne tas
med i bØnnen. — Ny form 1731. — Forordning om kirkebønnen 1736
— SØnnen står i alterbok og salmebøker i 150 ar, men formeit foreldes
— Misjonstekster. — Salmeboke’ns betydning for misjonen. — Misjons
tanker i salmer fra 1600-tallet — i Kingos salmebok — i Guldbergs
salmebok — i Evangelisk-ChriStelig salmebok — Misjonens plass i pre
kenen ved århundreskiftet. — J. N. Brun. — H. Strøm — Misjonens
plass i gudstjenesten gir en viss misjonskunnskap.
IL En ny misjonstid i enining.
Side 87—116.
1. Nye strømnirtger i utenlandsk misjonsliv. Bibel- og
misjonsselskapsbevegelsen.
Side 89—99.
Revolusjon og humanitetsicjealer, oppdagelser, oppfinnelser. — ReU
giØs nedgang. — Vekkelse, methodisrgen, Evangelical Revival. — Kam
pen om slavehandelen — kampen om misjonsfrihet i India. — Vekkel
sen skaper ansvarsbevissthct og misjonstrang. — William Carey. —
Careys Enquiry. — Baptistmisjonsselskapet stiftes. — Carey og Tran
kebarmisjonen. — De eldre selskaper SPCK og SPG. — Eclectic Sa
eiety. ~L. Evangelical Magazine, Bogue og Haweis. — LIVIS stiftes. —
CMS stiftes. — Missionary Register. — Selskaper stiftes i Skottland. —
Det britiske Bibelselskap stiftes. — Bibelselskaper på kontinentet. —
Henderson og Paterson i Danmark. — Den dansk-halleslce misjon og
Brødremisjonen fortsetter. — Deutsche Christentftumsgesellschaft —
Jdnickes misjonsskole. — Baselernisjonen. — Baselermagasinet. —
Andre tyske selskaper, Berlin I, Rhinske, Nordtyske, Leipzig, Herr
mannsburg. — Sverige, Pro Fide et Christianisimo, Evangeliska 51111skapet. — tJnderrijttelser om Evangelii Framgång, Uriel. — C. Rahmn,
Swenska Missions-Sällskapet i Gøtheborg, i Stockholm.
Misjonsselska pene og kirken, før og nå — den enkeltes misjonsfor
pliktelse skaper private tiltak — selskapene blir frie arbeidsmicfler for
kirken — Misjonsvekkelsen bæres fram av både prester og lekfolk —
misjonærinnvielse og ordinasjon — misjonsvennene bærer misjonen —
det konfesjonelle trer tilbake — misjonærutdannelsen — misjonsskolene
— Delte meninger om organisasjonsspØrsmålet, lekmannsbevegelsen og
det konfesjonelle preger kampen om misjonen.
2. Politisk og kristelig nyorientering i Norge.
Side 100—106.
Den religiØse tilstand i Norge ved århundreskiftet 1800. — Opplys
ningen brer seg. — En del av prestene holder fast på den gamle tro. —
J. N. Brun, Cammerineyer, StrØm, Hertzberg, Sverdrup. — Opplysnin
gens misjonstanker, Abei, Le ganger. — Kristendoraskunnskap og eldre
vekkelser, opplysningsteinkene brer seg, men seireT ikke. — Haugian
402
ismen, Hauges og vekkelsens kristendomspreg. — Vekkelsen i Hauges
fengslingstid, dens utbredelse, sosial oppdrift i den haugianske venne
flokk. — Selvstendiggjørelsen i 1814, Økonomisk krise, utvikling i ret
ning av det moderne de?nokrati — Flere aviser. — Universitetet opp
rettes — Teologien ved Universitetet bryter med rasjonalismen. —
Grundtvig leder opposisjonen mot rasjonalismen — hans «kirkelige
Anskuelse.. — Grundtvigs venner i Norge nØler med å anta hans «An
skuelse,. — Weæels blir Grundtvigs disipel og fører for grundtvigian
ismen i Norge. — Wexels’ betydning for studentene. — Arbeidet med
kirkelige forfatningsspørsmål, — Den politiske, sosiale, Økonomiske og
kulturelle nyorientering skaper nye muligheter for kirkens arbeid, for
vekkelsen og for misjonen.
3. Misjonstanker hos vekkelsens fører Hans Nielsen Hauge.
Side 107—116.
Hauges misjonstanker før og etter møtet med den nye misjonstid:
Før fengselstiden: Betragtning over Verdens Daarlighed, ForsØg til
en Afhandling om Guds Viisdom. — Den christelige Lære 1800. — Sam
men!atning. — BØn for den ehristen Kirke 1804.
Sau ges fengselstid: Påvirkning fra opplysningen — misjonstanker i
len gselsskriftene — mulig kjennskap til det nye misjonsarbeid. — Reli
gieuse Sange 1815. — Betydningen av Hauges misjonstanker for van
nene.
0
m.
Misjonsvekkelsens første innslag i Norge
1800—1820.
Side 117—141.
1. Spredte misjonsimpulser før 1820.
Side 119—129.
Kampen om slavehandelen innleder den nye inisjonstid:
Slavespørsmålet i de danske kolonier, MCller, Tillemann, Rask, RØ
mer, Pontoppidan — Isert — Kraft — Bastholm.
Den nye misjonslitteratur når vårt land: Urlsperger, Pro Fide, Wil
son etc. — la Trobe, Campbell, Martyn etc. — Sir Thomas Aciand og
familien Collett. — MØllers Theologisk Bibliothek. — Baseler Samm
lungen.
Det danske Selskab: Evangelisk Magazin. — Christeligt Maaneds
skrift. — Forbindelse med Norge — ,ned P. Nielsen i Drammen — med
Seebergianerne — senere medlemmer i Norge, Holm, G. Kielland, 8. D.
SchiØtz.
Seebergianerne i Østfold: oppkovtst og særpreg — misjonsinnslag.
— Cl. Tolvsen. — Tolvsens brev til Hauge 1817. — Simen Jensen Op
stad — Sammenfatning.
2. Bibelselskapsbevegelsen og misjonen.
Side 130—141.
Bibelselskapets betydning for misjonen, dets rapporter. — N. l-Iertz
berg, brev til Bibelselskapet — hans opprop om Bibelsaken — han leser
engelsk misjonslitteratur.
Det norske Bibeiselskap: Grev Rosenblad — første komité — inn
bydelsc — selskapet stiftes — professor Hersleb den bærende kraft —
misjonen omtales i Innbydelsen — den leses opp i kirkene — Bibelsel
skapets beretninger, Kort Fremstilling. — Peter Treschows besØk. —
Deinboll peker på oppgaven blant lappene — selskapet stØtter 5. Kildal
og Stockfleth — Stockfleths ordinasjon.
Misjonsbetonte prelcener ved reformasjonsjubileet i 1817. Garmann
— Pavels — Schultz. — Bibelselskapets ledende menn, Brun, Bugge,
Bech.
Pavels og misjonen — han står fadder ved proselyttdåp i Bergen —
svar til Deinboll i Morgenbladet.
N. 5. Schultz’ prekener — p’rekensarszlingen 1823 — ny samling.
Selskab til kristelig Oplysnings Fremme iblandt Norges Finner 1825.
IV. Begynnende norsk niisjonsalctivitet. 1820—1825.
Side 143—188.
1. Biskop Bugge og Norges første misjonsblad.
Side 145—154.
Bugge vender tilbake til sin barndoms tro — Forbindelse med grei’
Rosenblad. — P. Treschows besøk — misjonslitteratur i Bugges biblio
tek. — Efterretninger om Evangelii Fremgang: Det oversettes fra
svensk — Avhengighet og selvstendighet i forhold til det svenske blad
— Bibelselskaps- og misjonsstoff — Bidrag fra Bugge selv, og fra andre
kilder — Om arbeidet for misjonen i hjemlanclene, misjonsbØsser,
Baselermisjonen. — Betydningen av Efterretninger — Utgi’velse, opp
lag og utbredelse. — Bugges bibellesninger. — Holms besØk i Trondhjem 1822, forsøk på å danne sosietet strander. — Bugges forbindelse
med RØnne, han formidler misjonsbidrag. — Fl. M. Sand — Misjons
møter nyttårskveld — Betydningen av Bugges virksomhet for misjonen.
2. B. F. Rømte. Misjonsinteresse blaiü haugianere.
Side 155—164.
RØnnes utvikling — hans bibelhistorie 1820. — Traktatselskapet i
Lyngby — dets traktater — norske kommisjonærer for traktatene, Beretninger om Guds Riges Fremgang og Dansk Religionsblad.
I Drammen: 1’. Nielsen.
I Stavanger: 5. E. Svendsen — 5. D. SchiØtz.
I Christiania: Hartraann — GrØndahl. — Misjonstraktaten: Den om
vendte Negerslave 1825.
I Bergen: F. A. Pütter — 0. T. SvanØe om misjonsbøsser i Bergen
1823 — Helland sender kirkeklokke til Grønland fra Pütter, vil tømme
bØssene når Cappelen kommer.
I Christiansand: 0. P. Moe — opprop fra RØnne i Christansands
Adressecontoirs Efterretninger. — Moes misjons-.Skilderier..
II. N. Elauge og misjonen: Forbindelse med Bülou, og Holm. —
Flauge stØter på RØnnes traktater — han gripes av hedningenes nØd. —
Haugianerne i Trondhjem samler misjonsbidrag. — Iver Iversen Mo
holt. — Hauge anbefaler de misjonsbØsser vennene i Bergen bruker. —
Haugianerne i Østfold arbeidet for misjonen. — Hauges kirkehistorie
1822 — dens omtale av misjonen — påvirkning fra RØnne? — betyd
ning. — Holm misfornøyd — forskjell i kirkesyn deler misjonsvennene.
404
405
0
RØnnes videre forbindelse med Norge. — 14. A. GjØr og den fØrste
kjente kirkekollekt til misjonen. — Bugge, SehiØtz, Haugvalstad. —
RØnnes betydning for norsk misjonsliv.
V. Landsomfattende misjonsappell. 1826—1830.
Side 189—265.
3. Sosietetsforstander N. J. Holm og hans første år i
Christiania.
Side 165—1 75.
De norske brødresosieteter ved århundreskiftet 1800. — N. J. Hol,n
— oppvekst og opptagelse i BrØdremenighteten — utelukkelse — lærerarbeid — ny opptagelse — virksomhet i England — Opphold i Chri
stiania: sosietetets tilstand og rrtedlemstall. — Holms konflikt med
det — hans innsats for sosietetet og utenfor — hans Økonomiske kår
— sosietetets faste
orden — Forbindelser utad: forhold til Hauge og
haugianerne — forhold til Weæels — vennskap og motsetningsforliold
— studentenes forhold til Fiolin og Wexels — Holm får tillatelse til å
holde åpne møter søndags ettermiddag — nye medlemmer i sosietetet
— studenter på møtene. — Otto Tank — Gabriel Kielland. — Holms
taler på sØndagsmøtene: han taler misjonens sak og samler bidrag
innen sosietetet — Oversetter Nachrichten til sirkulasjon blant vennene
utenbys — tenker på å utgi dem. — Hauge abonnerer, men anbefaler
det ikke. .— Hoim og Weæels samarbeider med GrØndahl om •Beret
ninger om Ordets TJdbredelse og Virkning i vore Tider. — subskrip
tionsplanen — foreta gendet strander .2— Sammenfatning.
4. En norsk misjonselev i Basel
—
J. W. Cappelen.
Side 176—188.
Cappelens korte, men betydningsfulle virke. — Cappelen stØter på
RØnnes traktater. — Cappelens oppvekst, han leser til artium hos pre
sten Arup i Ullensaker — tar opp traktatspredninq sammen med
Wright — slår til lyd for misjonsbØssene — utgir skrifter — får mi
sjonskall og skriver til RØnne — omtaler Wrights misjonskall — skriver
til familien om sine planer — opptas i Basel — tar artium og slår til
lyd for misjonen blant sine kamerater — forbindelser i Christiania —
Reiser til Basel over Gøteborg og Kjøbenhavn — opptas i 2nen klasse
—beskriver livet på skolen — religiØs krise — Lcnrernes bedømmelse
av ham — studie planen — Litterccrt arbeid: traktater og oppbygge
lige skrifter — misjonsskrifter. — Blumhardts misjonshistorie. — Leon
hardts misjonshistorie — Forbindelse med Norge — overveielser an gå
ende et norsk misjonsselskap. — Wrights fortsettelse av Cappelens
m.isjonsarbeid i Ullensaker. — Wrights interesse for lappene — hans
arbeid med misjonsbØsser og med småskrif ter. — Tanks arbeid for
misjonen i Fredrikshald. — Oversikt over Cappelens forbindelser i
Sverige og Norge på denne tid.
406
1. Cappelens misjonsreise i Norge 1826.
Side 191—210.
Guineamisjonen blir aktuell. — Cappelen danner bindeledd mellom
Basel og Danmark. — Baselerkomiteens planer om misjon på Guinea
kysten, forsøk på forbindelse me~ Nlisjonskollegiet — planene kjennes
i Norge, rykter om at G. Kielland vil bli misjonær. — Cappelen melder
seg til misjonstjeneste hvor som helst — bestemmes for Gullkysten —
mulig forbindelse med den danske prestestilling i kolonien — men
også mulig at det blir i engelsk koloni. — Cappelen ønsker å besøke
Norge fØr utreisen. — Major Richelieu stØtter mnisjons planene. — Cap
pelen tilbyr seg å lede forhandlinger i KjØbenhavn — hans tilbud antas
— instruks for forhandlingene og for arbeidet for å stifte misjonsfor
eninger i Holstein, Danmark og Norge. — Cappelen i KjØbenhavn:
kronprinsen tilbyr ham prestestilling på Gulikysten, Baselerkomiteen
ikke uvillig — hjelpekomité dannes i Kjøbenhavn, regjeringen gir til
latelse til misjonen. — Cappelen søker opplysninger om akraspåket —
utgir en oversettelse av Bluinhardts misjonshistorie: Det evangeliske
Missionsværks Fremgang — bokens verdi som innføring i misjonsar
beidet — den deles ut til giverne. Cappelen til Norge: vil stifte et norsk
misjonsselskap. — Han besøker Tanks på RØd og bestiller tømmer til
en kirke til Grønland — kommer til Christiania og begynner straks stt
arbeid for misjonen — danner den første mnisjonskomité med Wexels,
GrØndahl og Nielsen som medlemmer — den stiftes i Holms have. —
Holm beklager senere at han ikke ble med i komiteen — komiteen
dannet etter mønster fra Basel, og allsidig sammensatt. — Wexels den
ledende mann — hans prekener 1820 og andaktsbok 1826. — Cappelens
misjonsopprop. — Christianiakomniteens anbefaling — omtalen av Gui
nea-mnisjonen i oppropet — det kvitteres for gavene — oppropet står i
avisene. — Cappelen til Trondhjem, det dannes komitå — oppropet står
i avisen i Trondhjem. — Cappelens opphold i Trondhjem og forbindel
ser der — hans bedømmelse av forholdene. — En kvinneforening stiftes
i Trondhjem. — ICvinneforeninger for Eugeniastiftelsen. — Cappelen
bestiller Det evangeliske Missionsværks Fremgang til utdeling blant
giverne — han reiser til Christiansund, danner komitå der — videre
gjennom Gudbrandsdalen — besØker haugianerne i Christiania og Dram
men — videre til Skien — ordner innsamlingen i Skien, Gjerpen, Pors
grunn og Langesund. — Til Christiansand, komité der — biskop Munch
407
___________________________________
-
.~
—~
——.-—-.— .-- .
G
interessert. — Sirkulære til prestene. — 0. P. Moe den bærende kraft i
Christiansand — oppropet i avisen der. — Til Stavanger, komité der —
resultat av innsamlingen der — forbindelse mellom Stavanger misjons
forening og innsamlingen til Baselermisjonen — gavelisten til Basel fra
1839 peker tilbake. — Haugvalstad blir grepet av raisjonen. — Cappelen
reiser tilbake over Egersund, Flekkefjord, Farsund, Mandal. — Over
sikt over bidrag inntil 5. oktbr. 1826. — Til Skien og tilbake til Chri
stiansand, reise planer — besøker forstander Ran på Vanse —
Vestlandstur. — Cappelen foreslår å fortsette arbeidet i Norge og Sve
rige — komiteen innvilger det, men forhandlingene i KjØbenhavn er
hovedsaken. — Cappelen får ordre om å reise til KjØbenhavn — komi
teen behandler atter Guineaplanene, Cappelen skal formidle forbin
delsen mellom Europa og Afrika. — Cappelen atter i KjØbenhavn, nytt
opplag av Det evang. Missionsværks Fremgang, oversettelse av Arnds
Sande Christendom. — Tilbake til Basel — det som kom inn til Rasel i
1826 — betydningen av Cappelens reise.
2. Cari von Bülow og Stavanger Missionsforening.
Side 211—220.
BiUows oppvekst. — Hauge om samtalen med Bülow — han støtter
Bülows planer om et traktatselskap. — Biilow kommer i forbindelse
med The Continental Society — reiser atter til Norge som utsending
fra Continental Society — hans virksomhet vekker oppsikt — hans
kritikk av norske forhold — konflikt mdd norsk lovgivning — forhold
til prestene — forhold til han gianerne — haugianeran Grendahls be
dØmmelse at’ BiLlow. — BUlov, besøker SvanØe og Helland. — Bülow
og 0. P. Moe — forhold til de sterkttroende og til brØdrevennene. —
Holms kritikk av Bülow. — Dans omtale av hans besØk. — Bülow og
brødrevennene i Stavanger. — Bülows arbeid for å stifte hjelpeforenin
ger for Continental Society. — Han gianeren Seglem skriver til 0. P.
Moc om Bülows planer. — Cappelen stØtter hans arbeid med å stifte
hjelpeforening. — Bülow begynner med månedlige misjonsmØter i Sta
vanger — han stif ter Stavanger Missionsforening. — Haugianere og
brØdrevenner stiller seg forskjellig overfor Bülow. — Stavanger Mf.s
lover — dens første styre. — Bülow reiser til England, vender tilbake
til Norge — konflikt med Øvrigheten, utvisning. — Kielland og Svend
sen bryter med Bülow. — Bülov., trer tilbake fra styret, foreningen
innstilles — den kommer i gang igjen i 1828. — Sammenfatning.
3. Norsk Missions-Blad. Holms arbeid for ndsjonen i
slutten av 1820-årene.
Side 221—232.
Norsk Missions-Blad begynner — dets opplag — dets preg og innhold
i de første år. — Holm Ønsker å understreke vanskelighetene i misjons
arbeidet — han viser forsiktighet overfor prester og haugianere —
408
bladet er avhengig av deres støtte — hvordan det kom i stand — for
handlinger med Wexels — dets Økonomiske grunnlag. — Wexels og
hans venner stØtter det. — GrØndahl avertere* det — han unngar å
nevne brØdremisjonen, som bidrag gjennom bladet går til — kvittanser.
i bladet — forholdet til Baselerkomiteen, hvis bidrag øker. — Hohn an
moder Baselerkomiten om å overlate noe av bidra gene til brødremisjo
nen. — Wexels er imot det. — det går igjennom i komiteen. — Baseler
komiteen bekjentgjør det. — Holms forhold til Baselinnsamlingen. —
Holms bidrag til Herrnhut — bidrag fra biskop Bugges møter nyttårs
kveld. — Studentene og Holm. — Holms forfatterskap, Retzius’ postille
— støtte fra han gianerne — misjonstankens plass i postillen. — Salme
boken Harpen — dens avsnitt for misjonssaliner — misjonssalmer av
Holm. — betydningen av dem — Harpens utbredelse. — Sammenfatning.
4. Cappelens arbeid for Baselermisjonen i 1827—28.
Side 233—242.
Cappelen er atter i Basel. — Han innkalleg i komiteen og innvies til
misjonær. — Instruks for Cappelens arbeid i Norden — mulighetene for
å gjennomføre planene — anbefalingsskrivelser til Christiania og Sta
vanger, samt misjonsvenner langs reiseruten — forhandlinger med
tyske misjonsvenner om handeisselskap for misjonen. — Cappelert i
Kjøbenhavn. — Han kommer til Norge — hans første arbeid — han
preker i Langesund — kommer i forbindelse med haugianerne i Chri
stiania — med Weæels og Hol,n, Eugeniastiftelsen — tar anneneksamen
og begynner på teologien — arbeider for misjonen, besØker prestene
Vogt og Ottesen. — Reiser til Bergen — godt mottatt av Helland, Iversen og Mohn — det dan.nes komitå — opprop i avisen — haugianerne
i Bergen slutter opp om misjonen. — Cappelens hjemreise fra Bergen
— han
opptrer som forlegger av Weæels’ bok mot Treschow. — Det
åndelige liv i Basel og i Christiania. — Cappelen kjenner seg ensom,
er syk og taper frimodigheten, oppgir misjonsplanene. — Cappelens
forretningssans, bokhandel-planene dukker opp — han skriver til Basel
om dem — får avslag — svarer komiteen at han ikke har misjonskall
— bryter med Basel og begynner bokhandel — slukes av forretnings
livet — det vekker kritikk — hans innsats for misjonen likevel av stor
betydning.
5. Arbeidet for Baselerniisjonen i slutten av 1820-årene.
Side 243—258.
Bascl misjonsselskaps forhåpninger om et norsk misjonsselskap til
stØtte for dets arbeid. Komiteer over hele landet fører Cappel ens ar
beid videre. — Christianiakomiteen: Avertissement om de to bøsser
hos Wexels — det er antagelig forfattet av Wexels — de to bØsser vitner
om ansvarsbevissthet både for hedninger og for nØdlidende hjemme —
barn innbys å være med — det som kom inn på bØssene — opp409
fordringen vekker innsigelse — komiteen averterer •En liden Gave for
BØrn, — den hilses velkommen i Intelligentssedlerne — den utbres av
Wexels’ og Holms venner. — Forholdet mellom HoIm og Wexels. —
Wexels trer i forbindelse med Grundtvig. — Han besøker Danmark i
1827 — treffer Grundtvig og påvirkes av hans syn på herrnhuterne. —
Wexels’ syn på herrnhutgrne på denne tid. — Treschows bok: Chri
stendorrimens Aand kommer ut. — Wexels tar til gjenmcele med støtte
av Holm og Cappelen — striden fikk indirekte betydning for misjonen.
—
Tresehows misjonssyn. — Christianiakomiteen og Missions-Bjadet
— komiteen offentlig gjør gavelister, i 1827, i 1828, i 1829 — en del av
gavene går nå til brødremisjonen — gavelisten i 1832 — trekk av komi
teens videre arbeid. — Trondhjernskonzjteen. den nedlegger arbeidet
i 1832. — Bergenskomiteen. hva den fikk inn — givere i Hardanger
— givere i Bergen og deres senere arbeid for misjonen — antall hau
gianere, og medlemmer av Bergens religiøse Tractatselskab — senere
forbindelse med Det danske Missionssclskab — Christiansandskomiteen:
det som kom inn — givere blant embetsstanden — haugianernes inter
esse for saken — bidrag fra Sørlandet — arbeidet videre framover. —
Stavangerkomi~e~n• det som kom inn. — Pen geforhold og misjonsinn
tekter gjennom Baselerkomiteene: regnskapsoversikt. — Hva gavelistene
forteller om giverne. — Mange av dem var senere med i misjonsarbei
det — feratedelen er prester eller teologer — en stor del av dem finnes
igjen i det senere misjonsarbeid — forholdet mellom den eldre og den
yngie prestegenerasjoiz. — Andre embetsmenn blant giverne — lekfolket blant giverne, over fjerdedelen. haugianere — halvdelen av dem
er med i det senere misjonsarbeid — enkelte framtredende brØdrevenner blant giverne — en del kvinner blant giverae — misjonsvennene
i 1820-årene danner begynnelsen til det senere cmisjonsfolk..
6. Omslag i avisenes stilling til misjonen.
Side 259—365.
Avisenes preg i 1&20-årene: atskillig misjonsstoff i avisene i be
gynnelsen av 1820-årene — det er underholdningsstoff — et par eksem
pler: .Menneskeæderie, — om søstrene Schultz’ ridderdukke. — Omslag
i avisenes holdning etter angrepet på Wexels for de to bØsser — kritikk
i Magazin for Politik, Historie og Literatur — en innsen der i Morgen
bladet advarer mot .cindkomne evangeliske Missionairers Underviis
ning. etc. — Angrep i Morgenbladet 1828 opptatt fra Icjøbenhavns Skil
derie etter tyske tidsskrifter. — I Danmark svarer flØnne i Dansk
Religionsblad. — Viator svarer i Morgenbladet. — Viator er muligens
Wexels. — Det velviiliqe lnisjonsstoff blir borte fra avisene, skarpt
angrep i Drammens Tidende i 1830. — Omsiaget i avisenes holdning
vitner om en forandring i misjonens stilling i landet.
410
.
.
4. Herrnhutiske misjonsinnsiag i Norge.
I
Orev
HanZinzendorf’
er den dype (1700—60)
fromhets mann.
er enHan
hØvding
er deni
ildnende
misjonshistori
begei t
n.
rings mann. Han er de vidtfavnende planers mann. Helt fra sin
tidligste barndom var han preget av inderlig fromhet. Allerede i
gutteårene la han de store planer og ildnet sine kamerater til dåd.
Det var i Halle han mØtte misjonen fØrst og fremst gjennom tran
kebarmisjonæren Plütsehaus besØk i 1713.2 Sammen med vennen
Friedrich von Wattewifle besluttet han i 1715 å arbeide for å bringe
evangeliet til hedningene, særlig dem som ingen andre ville gå til.~
Til virkelighet ble grev Zinzendorfs planer gjennom den forbin
delse han fikk med flyktninger fra Mfthren som slo seg ned på
hans gods og anla kolonien Fl er r n h ut i 1722. Det var en broket
blanding av forviste som her fant sitt tilholdssted, og det så ut som
det hele skulle ende i kaos. Men gjennom sin sterke personlighets
innsats oppnådde grev Zinzendorf i 172V å smelte de uensartede
elementer sammen til en menighet, Brødre menighet en.
Og da den fra 1732 begynte sitt verdensomspennende misjonsarbeid,
ble det framfor alt dette som kom til å gi BrØdremenigheten dens
preg og holde den sammen i en aldri sviktende kjærlighet til de
1avests~ående folkeslag, som bare kunne I reises ved ordet om Frel
serens dØd på korsets tre.
Det stod blest om grev Zinzendorfs navn i årene framover. Han
ville skape en overkirkelig menighet som omfattet alle konfesjoner.
Det fØrte til forviklinger på alle kanter. Hans fØlelsesbetonte for
kynnelse vakte atskillige betenkeligheter. Særlig i begynnelsen av
1740-årene
den tid som siden av brpdrene selv fikk navnet
«Sigtningstiden’
stod BrØdremenigheten i fare for å utarte. Det
kom i sving et usmakelig religiØst fçileri hvis utslag lå nær opp til
det blasfemiske,5 med uttrykk som «Jesu sØte lille sidehull. og
lignende.6 Men da Zinzendorf så faren, tok han opp kampen mo
den, og menigheten overvant krisen.7
Ut fra Herrnhut dannet det seg etter hvert en rekke dattermenigheter rundt i Europa. De viktigste er Barby og Niesky, Gna
—
—
62
.
denfrei, Herrenhaag, Marienborn osv, i Tyskland, Zeist i Hofland
og menigheten i London. I Nord-Amerika ble herrnhuterbyen
Bethlehem anlagt i l742.~. Danmark fikk sin brødremenighetsby i
Christianfeld i 1772Y I disse byer var alt ordnet så nær opp til
mønstret i Herrnhut som mulig. I «brødrehuset. bodde de «ledige
BrUder», de ugifte menn, sammen og dannet en «Bande» eller et
«Kor». De arbeidet sammen i de forskjellige verksteder og hadde
felles møter med undervisning, oppbyggelsestaler og sang. Le
‘ledige søstre» hadde et lignende «Sdsterhus» og enkene et «enkehus», som var organisert på samme vis. Der var internatskoler og
andre institusjoner. Til stadighet holdtes gudstjenester og møter
innen de forskjellige grupper. Det ble lest beretninger fra de andre
menigheter i Europa og fra misjonsmarkene. AvdØde brØdres og
sØstres levnetslØp ble lest opp. De var formet etter et fast skjena
og inneholdt mer om deres åndelige livsfØrsel og forbindelse med
menigheten enn om deres ytre livsskjebne.
Også utenfor de organiserte menigheter var det kretser som
sluttet seg sammen og søkte sin oppbyggelse etter herrnhutisk mØn
ster. De hadde forbindelse med Herrnhut og fikk sin åndelige
næring derfra. Men de tradte ikke ut av sin kirke for å danne egne
menigheter. De npyde seg med å sØke sin oppbyg0else i den lille
krets, mens de gikk til alters i den sognekirke de tilhØrte. Slike
småkretser kaltes sosieteter,’° og var oftest ledet av en arbeider
som var utsendt fra Herrnhut, en «diasporaarbeider.. Ofte var
sosietetene dannet i forståelse med prester som stod brødrene nær.
Ved grev Zinzendo,’fs besøk i Kjdbenhavn til Christian VI.s
kroning i 1731 nådde herrnhutismen Danmark.1’ Det ble atskil’ig
rpre omkring den nye bevegelsen, men den slo snart rot, og ~et
dannet seg et sosietet KjØbenhavn.’2
Under oppholdet i KjØbenhavn mØtte Zinzendorf kammerneger
Anton fra St. Thonlas. Det ga støtet til brødremisjonens begyn
nelse.’3 Anton ble med til Herrnhut for å fortelle menigheten om
negerslavenes kår, og beretningen om at Egedes misjon på GrØnland
skulle oppgis, la grønlendernes sak inn på hjertene.14
Allerede noen år tidligere, i 1727, skal Zinzendorf ha tilbudt
kong Christian VI hjelp fra brødrene til misjonen pa Grønland, og
han talte nå med kongen om saken.’5 Ut fra herrnhutisk histoiie
skrivning har man derfor i alminnelighet gått ut fra at det var
Zinzendorfs innflytelse som ble bestemmende for kongen,16 men d~’t
er mer sannsynlig at det er Egedes energiske henstillinger til kongen
samme år, som har vært avgjØrende for ham.lOb
I Herrnhut var misjonsinteressen for alvor vakt. De første
63
t
a1LS”~~
1,0
misjonærer Leonhard Dober og David Nitschmanfl drog til St.
Thomas i 1732.’~ Året etter drog tre mann til Grønland, fetrene
Mathæus og Christian Stach og Christian David)3
Utsendingene både til Vestindia og Grønland måtte reise over
Kjøbenhavn. Senere måtte også misjonærene til Trankebar og
Nikobarene’° og til Gullkystefl2° reise samme vei. Dette gjorde
kjøbenhavflersosietetet til et særlig misjonssosietet.2’ Lederen for
brødrenes kor kaltes også misjonsagent.22 Med den livlige forbin
delse Kjøbenhavn, som hovedstad, hadde med vårt land, tør dette
være av ikke liten interesse.
Eiere nordmenn spilte en fremtredende rolle i sosietetet i KjØbenhavn.
SMedes var Michael Grøger (f. 1714) leder av de ugifte brødres kor fra
1745 til 1762. Deretter var han leder av hele sosietetet (1762_84).23 Fra
1778 til 1783 var Ole Bacher24 (1725—91), tidligere forstander i Bergen og
Christiania. .Agent for Missionen og leder for de Vakte. i Kjøbenhavfl.
Den 13. januar 1741 utstedtes KonventikkeiPlakaten. Den var ikke
ment som et forbud mot de friere samlinger, men ville verne om
dem og sette dem under prestens tilsyn.25 For herrnhuterne ble den
derfor ikke så farlig som den siden ble for haugianerne. Men det
kom i 1740-årene en rekke andre lover som var direkte rettet mot
herrnhuterne.
Ved forordning av 20. november 174420 ble prester som hadde besøkt
~ utelukket fra geistlige embeter. Forordning av 29.
januar 174527 bestemte at folk som utvandret til herrnhutiske menigheter
skulle miste arveretten og deres eiendom inndras. Et reskript av 9. desem
ber 174623 forbød å ansette herrnhutiske huslærere. Først i 1771 ble disse
bestemmelser opphevet.20 og det ble tillatt å anlegge menighetsbYen Chri
stiansfeld. Men til tross for de strenge bestemmelser var det mange som
sluttet seg til ~rØdremenigheten både i Danmark og i Norge.
Allerede i slutten av 1730-årene begynte herrnhuterfle å gjøre
5~g.gjeldendeiNor~e. Denav Cathrine Freymann3° (1708
—91) innkalte G e r t H a n s en, vakte ikke liten bevegelse i
Christiania og Vestfold i l737—38.~’ Det første sosietet som er
organisert er vel det i Bergen som fikk egen forstander fra Herrnhut
i 1740.32 Det hadde sin fremste støtte i prestene Jens Rennord
(1702—70), Lyder Fasting (1714—63) og Joswa Schaffner (1716—
73). Sosietetet i Drammen var dannet av folk som var vakt særlig
ved presten Hans Stud (d. 1729), stiftsprost Anders Hoff i Christi
ania, Chr. Leth i Sandeherred, Gerner og Thumann i Våle og
Tidemand i Larvik.33 Gert Hansens besøk i Drammen og omegn
vinteren 1737—38 betØd meget. Egen forstander fikk sosietetet
fØrst i 1746 da Erieh Brau, en parykkmaker fra Christiania, ble
sendt dit fra Herrnhut.34
64
•
•
•
i Christiania var det på denne tid neppe noe ordnet sosietet.35 De
som var påvirket av Brødremenigheten samlet seg om presten Johan
nes Green,”° som fra 1742 var res, kap. til Aker der han ble til sin død
i 1771, den siste tid som sogneprest. Han holdt samlinger i sitt hus
foruten i kirken. FØrst etter hans død fikk brødrene i Christiania
egen forstander i Ole Backer, som ledet sosietetet fra 1771 til 1776.
I siste halvdel av århundret fikk herrnhutismen også inngang
på Vanse gjennom presten Søren Bugge38 (1721—94), og her fikk
den sin største utbredelse. Men i den første tid iallfall syns Dram
mens-sosietetet å ha vært det sterkeste med flere av byens fremste
familier som Arbo, Treschow, Krum og Cappelen blant sine med
lemmer3° og med stØtte av prester som brødrene Peder Nyeborg
Hesselberg1° (1725—1804) og Hans Iver Hesseiberg4’ (1733—1800).
Drammens-sosietetet hadde også forbindelse med venner i Larvik
og Holmestrand. Mot slutten av århundret spores også herrnhutisk
påvirkede kretser i Østfold.42
Brødresositetene i Norge var tett sluttede småkretser av vakte
som kjente Herrnhut som sitt åndelige hjem. Sosietetsmedlemmene
var ikke medlemmer av Brødremenigheten, men de kjente seg like
vel som en menighet i skarp motsetning til den kirkemenighet som
omga dem. Prekenen var sterkt følelesesbetont med hovedvekten
på Jesu blodige død, og mindre
til dels for liten
vekt på livets
rettferdighet. I de små forhold ble sosietetene ofte preget av en
viss smålig kritikk både av egne medlemmer og av utenforstående.
Enhver som ikke hørte sosietetet til og underkastet seg dets strenge
tukt, ble ansett som et «naturlig menneske».’3 Mecilemmenes svak
heter som til dels var lett synlige, ga anledning til atskillig kritikk
fra omgivelsene.~~
Men det var også kristelig kraft i de herrnhutiske kretser fordi
evangeliet var klart grepet som et fritt nådetilbud i Kristus. Det
virket lØsende for mange i en tid da loven hadde lett for å skygge
for nåden. Mot slutten av århundret kom rasjonalismen mer og
mer til makten. Den fikk også inngang i Brødremenigheten som
kom inn i en nedgangstid.43 Her i landet var nedgangen sterkt
merkbar. Bergens-sosietetet ble opphevet allerede i 1784,10 Dram
mens-sosietetet i 1810.47 I Christiania var det så vidt det hang
sammen over århundreskiftet, men sosietetet fikk sin fornyelse
ved N. J. Holm i 1820-årene. På Vanse var det prestene Spren og
P. 0. Bugge som var de bærende krefter i brødrekretsen til fram
mot århundreskiftet. Sositetetet fikk ikke egen forstander før
H. P. Bau kom dit i 1805,48 og det holdt seg til han forlot landet
i 1830 da det ble opphevet.48
—
5
—
65
G
.
Det indre liv i brødresosietetene her i landet på 1700-tallet
kjenner man lite til. Vi vet derfor ikke så meget om misjonens
plass i disse sosieteter. Men det hØrte alle sosieteter til at det ble
lest beretninger fra Herrnhut, «Nachrichten aus der Brüderge
meine. som også ga meddelelser fra Brødremenighetens misjons
marker.5° Det er også skjedd her i landet. Allerede ved oppret
telsen av sosietetet i Drammen i 1746 begynte forstander Brau
å lese opp «Efterretninger fra Menigheder..~’ At det også er
misjonsetterretninger det gjelder, fremgår av Nils Justen Hieh
manns seivbiografi fra hans tid som medlem av sosietetet i Dram
men i 1740-årene.~2 Han forteller her: «Jeg havde fri Adgang til
deres Samlinger, Selskaber, Liebes—Mahler (Kjærlighetsmåltider),
Syngestunder og forelæsninger af Breve og Relationer fra adskil
lige Steder: Herrnhut, Hernhag, Herndyk, Klein
velke, Rusland, GrØnland, Pensylvanien, Enge
land, Danmark, Sverige ete.r~ Grønland ogPennsylvania
var viktige misjonsmarker og Rusland var mål for herrnhutiske
misjonsbestrebelser i 1730—40—årone.~~
I 1806 var det strid mellom sosietetene i Christiania og Drammen om
hvem som skulle betale etterretningene fra Herrnhut, og enden ble at de
skulle dele utgiftene, mens Vanse skulle slippe å betale noe.55 Derav ser
man at meddelelsene fra Herrnhut har vært lest i sosietetene også på
denne tid.
Misjonen hadde også en bred plass i de herrnhutiske salmebØker,
og i kirkeiltaniet som grev Zinzendorf hadde innført. Her er Luthers
«Es wollt uns Gott genödig seyn’ tatt opp som ledd i misjonsbØn—
nen.5° Det var naturlig for Brødremenigheten å gi misjonen en plass
i liturgien. Denne spilte nemlig en stor rolle i Herrnhut, hvor egne
liturgiske sammenkomster hØrte til den faste orden.5’
Man må ut fra dette kunne regne med at de norske sosieteter har
.
med herrnhutermenighetene i Tyskland. Denne forbindelse ga også kontakt
med det misjonsliv som preget brødremenighetene
I
i
Flere ganger besøker misjonærer fra Brødrernenigheten vårt
land.°~
Det første misjonærbesøk har nærmest kuriositetsinteresse skjønt det vel
var det tallrjkeste. Et selskap på hele 18 .misjonssøsken. på vei til VestIndia overvintret nemlig fra desember 1733 til mars 1734 i en havn nær
Lindesnes .Tremmesund. Men det er uvisst om de har fått noen forbindelse
med stedets folk. Det var en broket flokk som ikke får noe særlig godt
skussinål i misjonshistorien6a
I 1746 besøkte biskop David Nitschniann (1694—1772) sosietetene i
NorgeoG Han hadde vært Leonhard Dobers ledsager da denne i 1732 drog
til St. Thomas som Brødremenighetens første misjonær,67 Senere hadde han
som biskop visitert misjonen i Vestindia og besøkt indianermenigheter i
Nord-Amerika 68 Når en misjonspion~~ som Nitschmann besøkte de norske
sosieteter, må det ha betydd noe også for kjennskapet til brødrenes misjons
arbeid,
Varig betydning syns et misjonsbesØk en del år senere å ha fått.
Da C. G. A. Oldendorp i 1766 drog til Vestindia for å skrive brØdre
misjonens historie på St. Thomas, St. Croix og St. Jan,°9 ble han
liggende over flere måneder i Norge antagelig fordi skipet han
reiste med måtte gå i vinterhavn på Sørlandet. Han oppholdt seg
da, visstnok fra desember 1766 til februar eller mars l767,~° hos
presten Søren Bugge som på denne tid var personalkapeflan i Holt,
der han bodde på sin gård Solberg. Her fikk Oldendorp og hans
reisefelle Auerbach en «broderlig. mottagelse. De fikk anledning
til å avlegge et vitnesbyrd om sin tro her og der i Holt, og de skriver
til Crøger i KjØbenhav~ at broder Bugge så en styrelse i at de var
kommet til ham, og mente både hans egen familie og andre ville
få velsignelse av det.’1
i Tyskland, Holland og England, bekrefter det. Det var mange
norske horrnhuter som drog til utlandet,58 og det var hyppige besøk
fra utlandet både av utvandrede norske og andre.
SØren Bugge flyttet 11767 til Vanse som han hadde hatt vente—
brev på i en del år.’2 Gjennom ham ble «halve Listerland. herrn—
hutisk.’~
Selv om Bugge allerede tidligere hørte til i brødrenes krets, syns
Oldendorps besØk å ha betydd meget for ham. En kan vel også
regne med at det har lagt ham misjonen nær.
I Bugges hjem på Vanse var det den senere biskop Peder Olivarius
Bugge74 (1764—1849) vokste opp.
Allerede i 1740 besøkte Bergens-legen dr. TUrck fierrnhut.6° Året etter
utvandret Cathrine Freymann dit.60 Hun besøkte siden Norge l760~~62.~i
Prost Gerner som i 7 år hadde oppholdt seg i Brgdremenigheten i Tyskland
bodde siden i 30 år i TØnsberg, fra 1754 til sin dØd I 1786.62 En mann som
Hans Wilhelm Bugge hadde vært I Herrnhut og andre brØdremenigheter I
mange år — fra 1756—72 — før han ble forstander i Bergen.O3 Slik kunne
en regne opp det ene eksempel etter det andre på den livlige forbindelse
Oldendorps besøk har han ikke kunnet ha noen erindring om, han var
bare to år den gang. Men da han i 1775 kom til Bergen for å gå på skole
der og bo hos onkelen, sosietetsforstander fl. W. Bugge, stod denne nettopp
på reisefot for å besøke Herrnhut, og Peder Olivarius ble med.75 For en
gutt på 12 år måtte det være en opplevelse å komme ut på en slik reise.
Man vet ikke meget om hans opplevelser ut over det at han ble forestilt
for Zinzendo~js etterfølger August Gottlieb Spangenberg (1704—92), som
fulgt brØdremisjonens arbeid i Vestindia og på GrØnland, blant
Nord-Amerikas indianere og Surinames siaver. Den livlige forbin
delse der var mellom de norske sosieteter og brØdremenighetene
66
67
ga ham sin velsignelse.TO Men et mØte med Herrnhut var også et mØte
med misjonen.
Det var fØrst langt senere
fra 1820-årene
at P. 0. Bugge
trer fram som en varm misjonsforkjemper. Men inntrykkene fra
barndomshjemmet har nok ikke derfor vært uten betydning for
ham. Vi møter misjonstanker hos ham også før den nye misjonstid
begynte, i den prekensamling han utga i 1791.~~ Den var skrevet i
herrnhutisk ånd for den menighet på Vanse han nettopp var
utnevnt til.
Direkte omtale av misjonsarbeidet finnes vel bare en gang i
postillen, i prekenen på 10. søndag etter trefoldighet om Jesu gråt
over Jerusalem, Luk. 19,41—48. Bugge minner her om hvordan
de steder der de fØrste kristne menigheter vokste opp, har tapt
evangeliet .da derimod Evangelii Lys er forplantet til vore og andre
Lande, og nu igjen paa nogle Aar begynde at tændes og udbrede sit
klare Skin iblandt de vildeste hedenske Folkeslag»Y8 Dette er
skrevet flere år før den nye misjonstid begynte. Bugge sikter altså
til det eldre misjonsarbeid. Det er vel brØdremisjonen han
—
—
tenker på.
Også ellers i postillen går tanken utover til hedningene. SØndag Septua
gesima taler Bugge om dem som «arbeide paa Jesu Riges Udbredelse i Ver
den..~~ På sØndag mellom nyttår og helligtrekongérs dag heter det som
Jesu flukt til Egypt: «I Særdeleshed kan de Jesu Vidner, der ofte maae
forlade Huus og Hjem, Forældre og BØrn, for at forkynde Naaden i Christo,
have den saligste Vederqvægelse deraf, naar de erindre, at Frelseren og
var landflygtig for deres skyld..80 I prekenen over Johs. 16, 10—23 på tredje
søndag etter påske sier Bugge om disiplene at «de saae nu ikke allene
deres Synders Forladelse og Salighed i hans dyre Forsoning, men de
kiendte ham, som alle Menneskers Frelsere, og bleve derfor ved denne
Overbeviisning forunderlig styrkede og opmuntrede til at gaae ud i Ver
den. for at forkynde hans overvættes Naades Rigdom for alle Folk og md
byde alle til at komme for at tage Naade for Naade i Jesu Fylde..8i Et
annet sted, i prekenen på 13. sØndag etter trefoldighet. taler Bugge om de
meget store fortrin vi har «fremfor saa mange tusinde at vore Med-Forløste, der endnu leve i et vildt Hedenskabs Morke. .82
Postillen var fra Bugges side ikke så lite av en ir.nrömmelse over
for det herrnhutiske lekfolk han stod overfor. På samme tid som
han utga annen utgave av den med ubetydelige forandringer i
j795,83 tok han den teologiske doktorgrad i Göttingen på en sterkt
rasionalistisk avhandling.84 Det var to sider av hans personlighet
som her kom til uttrykk. I hjertet var han herrnhuter, i sin teo—
logiske tenkning rasjonalist. Denne spaltning i personligheten overvant han ikke før over tyve år senere, da han nådde fram til å
fange hele sin personlighet inn under troens lydighet.65
68
Men var postillen litt av en innrømmelse overfor tilhØrerne, da
forteller den ikke bare at misjonen hadde en plass både i Bugges
sinn og i hans forkynnelse i Vanse-tiden, den forteller også hvor
nær det lå overfor herrnhutisk pregede tilhØrere å ta misjonen med.
Hvor nær misjonen lå tilhØrernes hjerter, det ser man hos en
mannsom Fredrik Tobias Knudsen86 (1785—1870), som
allerede på denne tid, i slutten av 1790-årene, gikk med et sterkt
ønske om å bli misjonær.87 Det ble det ikke noe av. Men sønnen,
Hans Christian Knudsen, tok misjonskjærligheten i arv og ble en
av Norges første misjonærer i den nye misjonstid.
Vi har allerede sett at den herrnhutiske misjonslitteratur vant ikke så
liten utbredelse i Norge. At den først og fremst fant vei til brødrekretsene,
tØr være selvsagt. Og det er forbausende hvor raskt nye misjonsbØker
nådde hit opp. Prost Gerner i TØnsberg kunne således allerede i 1772, da
han skrev sin selvbiografi,58 benytte ikke bare Cranz’s -Historie von
Grönland..89 som var utkommet sju år tidligere (i 1765), men også hans
‘Alte und neue BrUder-Historie.00 som var utkommet året før (i 1771).
I en note som må være skrevet like før boken kom ut i 1777, kan Gerner
berette om anlegget av stasjonen Lichtenau på Grønland i 1774,01 så han
ma ha fulgt misjonsarbeidet fra år til år.
Også en menneskealder senere er det vitnesbyrd om at herrnhutisk
misjonslitteratur ble lest av norske brØdrevenner. Presten P. N. Hesselberg
i Drammen, som Thrap sier var .maaske den dygtigste at alle de herrn
huttiske Prester i Norge i det lBde Aarhundrede.92 skrev i 1802 et brev til
venner i Østfold, der han henviser til «den Bog jeg laante Eder om Ne
gerne i Vestindien og benytter den som tilknytningspunkt for sine for
maninger.°~ Den bok det gjelder, må vel være den danske oversettelse av
Oldendorps .Geschichte der Mission der evang. Brüder auf den caraibischen
Inseln’. Som vi senere skal se. hadde den krets Hesseiberg her henvender
seg til — Seebergianerne i Østfold — også forbindelse med Det danske
Selskab som formidlet impulser fra det nyvakte misjonsliv i England.
Da BrØdremenigheten hadde fått en utlØper i Nord-Amerika ved
anlegget av Bethlehem i 1742, var det mange som fant veien over
havet for å slå seg ned i den nye menighet. Bethlehem i Pennsyl
vania lå den gang midt i indianernes land. Den ble derfor i særlig
grad en misjonsmenighet,94 der indianerne under de urolige for
hold søkte tilflukt.
Blant de utvandrere som slo seg ned i Bethlehem, var det også en del
norske. Der kom de i nær berØring med indianermisjonen. Det gjelder
særlig de to som var med å anlegge kolonien Wachau eller Betbabara.
Denne koloni ble nemlig anlagt for å få inngang blant Cherokeserne.05
Det var i 1753 12 ledige brØdre ble sendt av sted for å bryte land i Wachau.00
En av lederne var den norske tømmermann Erik IngebretsenOT (f. 1722).
Som lege var nordmannen Hans Martin Kalber1ahn~5 (f. 1722) med til
Wachau. Han var en dyktig lege som betød meget for den nye koloni. Både
han og Ingebretsen døde i en tyfusepidemi i 1759.
For å lette forbindelsen med niisjonsmarkene i Nord-Amerika og fl
69
Grønland bygde Brødremenigheten et misjonsskip •Irene..0° Besetningen
på ni mann bestod av bare ‘brødre.. En av dem var nordmannen Peter
Petersen (f. 1728), som dØde i Bethlehem i 1750.100
Av de norske som utvandret til Amerika på denne tid, var det en
som ble misjonærhustru blant indianerne. Det var J o h an n e
Ing er H e y d, født i Larvik 1721.101 Det må vel være gjennom
sosietetet i Drammen hun er dradd inn i brødresamfunnet og har
funnet veien til en brødremenighet i utlandet. I 1752 kom hun til
Bethlehem med et utvandrerfølge.i°C Hun ble gift med indianer—
misjonæren Johann Jacob Schmick som var teologisk kandidat fra
Königsberg.’°~ Schmick var kommet til Amerika i 1751104 og var
en meget dyktig misjonær som gjorde en stor innsats i indianer
misjonen. Han var en av de få misjonærer som lærte et indianer
språk (mohikansk), slik at han kunne preke på det, og han oversatte skriftstykker og diktet salmer påmohikansk.lO5
Fru Schmjck nevnes nesten alltid sammen med sin mann. Gjennom et
langt misjonærliv var de gang på gang i livsfara på grunn av indianer
krigene som raste i årevis og la den ene stasjon etter den annen Øde. Først
arbeidet de i Gnadenhtjtten, men den måtte oppgis i 1755.106 Så var de i
Bethlehemlo7 og arbeidet blant indianerne som måtte være der under
krigen. Siden var de i den nye indianerby Nain til den også måtte oppgis
i 1763.108 Hele indianermenigheten måtte nå dra til nærheten av Phila
delphia der den var anvist plass av regjeringen. Under de vanskeligste
forhold betjente Schmicksloo den med evangeliet i denne prøvsomme tid,
sammen med David Zeisberger. Da de slapp derfra i 1765 og Friedens
hUtten ble anlagt, fulgte Sehmicks også med dit,110 og arbeidet der til også
denne by måtte rømmes i 1772.111 Nå søkte de avskjed og slo seg ned i
Bethlehem.112 Men misjonærbehovet var stort, og de gjenopptok derfor
arbeidet i det nye Gnadenhütten året etterlfl og ble der til de måtte for
late det på grunn av krigen i 1777,”’ like før også denne by ble oppgitt.
Nâ slo de seg ned i Bethlehem. Schmick døde i 1778 og fruen i 1795.115
Under de stadige kriger og overfall fra hedenske indianere krevde mi—
sjonen den ytterste innsats av personlig mot og daglig offervilje, ikke bare
av de mannlige misjonærer, men også av misjonærfruene. Det tør vi derfor
også regne med for fru Schmieks vedkommende, selv om det er lite vi
ellers vet om henne.
Den misjonsimpuls som utgikk fra Herrnhut skulle også komme
til å drive to andre nordmenn ut som misjonærer i to andre var
densdeler, Peter Paulsen og Johannes Haslop. Begge fikk sitt kall
mens de var i brØdremenigheter i utlandet, så de er ikke gått ut
direkte fra vårt land. Men de var norske og hadde forbindelser
med hjemlandet. Deres familier og vel også venner innen sosiete
tene der de kom fra, har fulgt deres arbeid på misjonsmarken.
P et er P a u isen 116 er født i Christiania 8. august 1739117 og dØpt
den 12. august.’18 Han var sønn av Povel Pedersen og Magdalena Hansdatter. Faren hadde i 1738 tatt borgerskap som Øltapper og hØker, fra 1703
70
var han kjøpmann i Vaterland,119 Hvor tidlig han sluttet seg til brødrene
er uvisst.120 Peter fikk en streng oppdragelse. Han arbeidet i farens for
retning og lærte dessuten urmakeri. I 1760121 drog han til London for å
utdanne seg videre som urmaker. Her ble han kjent med herrnhuterne
og opptatt i Brødremenigheten,122 Han oppholdt seg så i brØdremenig
hetene i Ebersdorfl2a og Zeistl24 til han i 1772 vendte tilbake til London
igjen.125 Nå må han ha ineldt seg til misjonstjeneste, for i 1777 behandler
misjonsstyret (Unitäts Aeltesten Conferenz — U.A.C.) spørsmålet om hans
utsendelse.126 Det fører til at han i 1779 kalles til .Gehülfenschaft. i
Cairo.127 Han mottar kallet med glede og reiser til Niesky der han setter
sønnen Peter i internatskolen for gutter.128 Faren Paul Pedersen i Christi
ania har lovt å underholde ham der.129 På tilbakereisen blir Paulsen
ordinert til diakonuslao i Barby 21. august 1779.”S Og så drar de av sted,
tre mann i følge, med Paulsen som leder for reisefØlget.132
BrØdremenigheten hadde fra 1750-årene gjort flere forgjeves forsøk
på å sende misjonærer til Etiopia. Det var legen Hoeker som var utsett til
dette, og han ga seg ikke så lett. Han drog ut for tredje gang i 1768.133 Det
var nå meningen å slå seg ned i Cairo og få inngang der først, for derfra
å dra videre til Etiopia som hadde forbindelse med den koptiske kirke. Man
kunne ikke tenke på å vinne proselytter, men bare på å virke vekkende
på den koptiske kirke. Arbeidet var fullt av vanskeligheter, pesten herjet,
det var ikke alltid lett å tjene tilstrekkelig til underhold, og man risikerte
når som helst overfall og utpresning. Men den lille misjonærfiokk holdt
ut med troskap.
Da Paulsen kom til Egypt, ble de i alt seks misjonærerl34 som bodde
sammen og førte en spartansk ungkarshusholdning. De drev hver sitt hånd
verk, og Paulsen arbeidet som urmaker. Ved siden av håndverket søkte de å
Øve kristelig påvirkning på dem de kom i forbindelse med. Men det ble
mer og mer klart at det intet kunne utsettes slik som forholdene lå an,
og en synode i Berthelsdorf i 1782 besluttet å kalle misjonærene hjem.’15
Paulsen slo seg nå ned i Herrnhut som urmaker.laa Men helsen hadde
han satt til på misjonsmarken. Synet ble så svekket at han ikke kunne
drive sitt hândverk. Han led også av gallefeber. I 1795, den 15. november,
dØde han i Herrnhut.1~7
Paulsen var gift to ganger, første gang i Zeist i 1771 med Susanna
Catharine Gebhard, som døde i London i 1776. De hadde tre barn hvorav
bare den eldste, Peter, overlevde faren. Han ble gift påny i Herrnhut i
november 1786 med enken Maria Sophie Elisabeth Werwing f. Cunov, som
skjenket ham to barn, en gutt og en pike.138
Johannes Haslop er fØdt i Bergen den 3. mars 175l1~0 og døpt
i Nykirken 9. mars.140 Han var sønn av skipsklarerer Diderie Haslop
(1703—73) og Helene f. Weinwich. Faren hadde allerede i 1739 sluttet seg
til den lille krets av brØdrevenner i Bergen.141 Under et besøk i Herrn
haag i 1743 ble han opptatt i BrØdremenigheten der.142 Hjemme i Bergen
trakk han seg snart tilbake fra sosietetets møter på grunn av strid og kiv
han ville være utenfor, han ble «Anachoret..143 Når folk kritiserte brØdrene
i Bergen, unntok de alltid Haslop, for alle anså ham som en rettskaffen
mann, sier levnetslØpet i Herrnhut.
Barna fulgte i farens fotspor. Den eldste sØnnen Henrik slo seg ned i
England der han var medlem av BrØdremenigheten. Han var baker i
forskjellige menigheter, og så leder av brØdrenes bokhandel i London. Han
døde i Bedford I 1820.144 Diderikl4l (1743—1800) ble prest, først res, kap.
71
.
til Overhalden siden sogneprest til Veg~. Han var gift med en niese av
Grønlandsmisjonæren A. v. W. Sylow.
Johannes 1-laslop ble tidlig sendt til Amsterdam for å lære kiøpmannskap
Han var også en tid England li’; i 1771 var han nettopp hjemme på besøk
hos foreldrene da farens hus brant i den store brannen på Strandsiden 147
I 1776 meldte Haslop seg til U.A,c. til «Herrens Tjeneste. i$S
Brødre.
menighe~~~ gjorde man ikke forskjell på Herrens tjeneste hjemme og ute.
For Haslop ble det derfor ikke bare spørsmål om tjeneste på misjons..
marken U.A.c. foreslo ham ført til Neuwied 149 så til Sarepta.;zo Men
loddet svarte nei, Så ble det foreslått å sende ham til Ostindia men man
fikk to ganger tomt lodd.Isi 20. oktober 1778 var samme spørsmål oppe
igjen, og denne gang svarte loddet ja.15~ Mens Haslop ventet på utreisen,
arbeidet han i bokhandelen i Barbyjsa Det var i 1779, nettopp da Paulsen
ble ordinert der, U,A,C, tenkte også på å ordinere flaslop, men loddet
svarte nei,I5.l Men han fikk i oppdrag å lede reisefølget på fire mann,I5a
De reiste over Kjøbenhavn der de bodde hos forstander Backer,iso som
hadde bodd i ti år i Diderie Haslops hus i Bergen, da han var forstander
der.157 Den 30. november 1779 seilte de fra KjØbenha~~ Julaften drev
de inn til en uthavn 6 mil fra Bergen under en voldsom storm. Men de
søkte ikke inn til byen. De kom til Trankebar 25. augdst l78Q.~sa
Det var et prinsipp hos Zinzendorf at han ikke ville begynne misjon
der hvor annet arbeid allerede var i gang. Men to ganger fulgte han ikke
denne regel, og det ledet til strid. Det var i arbeidet på Grønland og i
Trankebar
I Trank~i,~ var det riktignok ikke meningen at brødrene skulle drive
misjon. Anlegget der skulle bare danne støttepunktinn for et arbeid på de
Nikobariske øyer nord for Sumatra Her hadde danskene prøvd å anlegge
en koloni i 1756, men uten helLiso Da den første flokk herrnhuter kom til
Trankebar 1760,101 var kolonien på Nikobarene oppgitt og ingen av dem
nådde over til de øyer de skulle begynne arbeid på før i 1768.102
Den første flokk misjon~r~~ brødrene sendte til Trankebar var på
14 mann.lca Året etter kom 13 personer tiLlo4 De anla .Brtidergarten,
like utenfor Trankebar dannet sin egen menighet der med ordning etter
herrnhutisk mønster, og drev sin hage og sitt håndverk for å oppholde livet.
Men det var ikke anledning til å drive noe misjonsarbeid I løpet av 30
år ble 73 misjonær~~ sendt ut til BrUdergarten 165
Arbeidet på Nikobare;1e kom i gang i 1768, og varte i knappe 20 år til
1787. Det ble en vanskelig misjonsma~~ som krevde mange offer,100 13
mann falt som offer for klimaetior Men det var enkelte som holdt ut i
lengre tid, Blasehke var der i 8 år, Armedinger i 9 og Liebiseb i 12 år,I6S
Likevel fikk de intet utrattet. De savnet forutsetninger for å lære språket
og var så opptatt av strevet med å oppholde livet at de ikke rakk mer.
Derfor fikk de ikke noen misjonære~~~ kontakt med befolkningenj.19
Haslops arbeid i BrUdergarten var ved siden av ~ å
utruste en brigg ‘Sehnau Nicobar, som brødrene hadde kjøpt til farten på
Nilcobarene til dens første reisen; Året etter gikk den en ny tur. Men
denne gang kom den ikke inn til Nikobarene, og ble oppbrakt av en fransk
kaper.172 I Trankebar var det vanskelige tider. Det var krig i landet.
Fyrsten av Tanjore, Hyder Ali, truet byen. I 1781 ble Brüdergarten plyndret
av hans bander, mens brødrene søkte ly i Trankebar 173
Da Haslops følge kom ut, var det 17 misjonærer i BrUdergaten, nå ble
de altså 21.171 De drev hver med sitt håndverk, for de skulle jo underholde
72
0
seg selv. Alle tjente ikke like meget, men de hadde felles kasse og felles
hushold;~ing, For å bevare helsen i tropene mente de tglig alkoho1nyt~j~~
var nødvendin 175 Alt dette skapte ~ og rivninger, I 1731 ble
lederen av kolenien avsatt for drikk.no Nå ble Haslop sammen med Staal
leder av den forretningsm~55~g~ drift av kolonien.177 Han ble også medlem
av eldstekonferansen da man ikke visste noen mer fortreffelig å foreslå,
sies det i U.A.C.s protokofl 178
I 1782 ble Brudergarten rammet av en alvorlig omgangssy~~ «der Mala
barisehe Lauf.. Tre misjon~r~~ og en innfødt døde etter et døgns sykdorn,
den 6.—?. september 170 De ble begravd dagen etter. Samme kveld ble
Haslop syk. Han døde neste dag 9. september 1782, etter en rekke krampe.
anfalj.lso
Det var et håpjøst ~ Raslop satte livet inn for. Men
han var trofast i sin misjonsgjer~i~g Han var en rett misjonær selv om det
arbeid han fikk å utføre ikke var direkte misjonsforkynflelse
Og han har fått et vakkert ettermæle som er ganske eiendommelig. Nesten
3 måneder etter hans død, den 17. desember 1782, behandlet U.A.c. i Barby
spørsmålet om hans ordinasjo~jsi Budskapet om hans død var ennå ikke
nådd hjem.182 Året før hadde loddet svart nei på ~
men denne gang svarte det ja, og skriftlig ordinasjon til diakonus ble
utferdiget og sendt. Ved samme anledning behandlet man også spørsmålet
om Haslops gifterm~~ — det ble jo også i ~ avgjort ved
lodd — men her svarte loddet nei.
De nordmenn som drog ut i brødremjsjonens tjeneste på 1700tallet, er ikke betydelige misjonærer hvis navn det står glans av i
misjonshjsto~j~~ Men de er arbeidere soni gjorde sin gjerning
med troskap på den post der de var satt, De viser at misjons_
impulsen fra Herrnhut også blant nordmenn skapte villighet til å
sette livet inn for Herrens sak.
I ~ var misjonen en kirkesak. Menighetslj~~t
var gjennomsyr~~ av misjonskjær~ig~~~ Og misjonsgjerni~g~~ var
båret av menigheten hjemm~~ Tross alle vanskeligheter og feilgrep
tross det tykkest~ hedenskap og det mest krevende klima
tross
det umulige krav om misjonære~~5 selvunderhold som gjorde en
stor del av dem til kolonister mer enn til misjonærer
tross svikt
i misjonærflo~~0~
tross slaveriets grusom~~~ og slaveeiernes
umenneskelighet
tross all den motgang som hopet seg opp og
truet med å knuse ~ holdt menigheten hjemme ut i
troskap. Og selv om enkelte ~ ikke førte fram,
vant arbeidet i det hele fremgang. Brødremenighetens misjons_
arbeid kom derfor til å virke inspirerende også utenfor brødrenes
krets. Derved forberedtes den nye misjonsti~ ute i Europa.
Også her i landet har misjonsimp~]5~~ fra Herrnhut allerede
tidlig inspirert til ~ og vært med ~ forberede den nye
misjons~~~ Og da den nye tid for alvor begynte i 1820-årene,
korn impulsen fra Herrnhut til å bety meget,
—
—
—
—
—
73
130 Pontoppidan 1765, Nordahl 1790, Speilberg 1793, Mohrmann 1803 og
Cramer 1804.
151 Cath. Ene. XII s. 699, Smi. Kalkar: Den christelige Mission blandt
Hedningerne I s. 208 n.
4. Herrnhutiske misjonsinnsiag i Norge.
Side 62.
1 Hirzel. St.: ‘Der Graf und die BrUder. 1937. Bergmann, L.: .Zinzendorfs
Indsats i Missionens Historie. 1935. H. Rørner: Grcfve Nilc. Ludvig v. Zin
zendorf, Stockh. 1913.
2 MUller, K.: .200 Jahre Ertidermission. I s. 7.
3 Ibidem. Schulze, A.: .Abriss einer Gesehichte der BrUdermission. s. 2 t.
4 Müller s. 10.
5 (Lundbye: Herrnhutismcn i Danmark s. 13.87. Bergmann s. 99 fl.
6 Lundbye siterer flg. sats fra kjøbenhavnersositetets diarier for 1748:
‘Vi have fundet det allerkæreste lille Sidehul, vort lille Favoritstykke at
Lammets lille Lig. riktig vidt oplukket og som Syndere og BØrn trøstelig
spist og drukket deraf af al vor Hjærtenslyst,. s. 85.
7 Etter Bettermann: .Theologie ti. Spraehe het Zinzendorf. ville Z. selv
gjennom disse uttrykk flytte frelsens grunn over fra den subjektive følelse
til Kristi forsoningsdød og dermed redde den lutherske rettferdiggjØrelses
lære. SmI. Holdt: Menighed og Gudstjeneste i herrnhutisk Belysning, særl.
s. 37 If. Men for de alm. rnenighetslemmer var det nok vanskelig â behandle
disse farlige symboler, som så lett kunne misforståes.
Side 63.
8 Schulze: Abr. s. 25.
9 F. C. Høy: Christiansfeld 1773—1923, s. 53.
10 Mdhne: Kort Beretning om den cv. BrØdremenighed og dens lndgang
i Norge. NKT 1856 sp. 344.
11 Heiberg: Fra den relig. Brydningstid i Aarene 1725—50. KhSaml. 5r,
3b. s. 435—67, særl. s. 455 fl. Mtiller 200 J. Er. m. I s. 11 f. Lundbye s. 28 fl.
Bergmann s. 25 ff.
12 Lundbye s. 70 fl. $ml. Heiberg: Kirkelige Brydninger i Aaret 1733,
KhSaml. Sr. Sb. 5. 509—75. s. 544.
13 Holdt: Menigh. og Gudstj. i herrnh. Belysn. hevder at .Missionsgernin
gen nok saa meget har sin Oprindelse hos Mæhrerne som hos Zinzendorf
personlig., s. 42.
14 Müller s. 12. Schulze s. 4. Her nevnes også to grønlendere som Z. skal
ha mdtt i Kbh., men de var etter Bobé: Hans Egede Grønlands Missionær og
Kolonisator (MoG 129.1 s. 204) avgått ved døden i 1729.
15 Penger: Bidrag til Hans Egedes Historie s. 111.
10 Ibidem. MUller s. 12. Sehulze s. 4.
16b Bobé: H. Egede s. 184. 204.
Side 64.
17 Müller: s. 19, Sehulze s. 5 fl.
18 MUller 5. 116, Schulze s. 5, Fenger s. 111.
310
10 H. RØmer: .Geschichte der Brüdermission auf den Nikobaren und des
‘BrUdergartens. l3ei Trankebar,. passim.
20 Ileiberg: Fra det københavnske Brødre-Societets Daghogsoptegnelser
1746—69 i KhSaml. 4 R 5 b. s. 655 fl. MUller: 200 J. I 5. 168.
21 Lundbye s. 83.
22 Ibidem.
23 Heiberg: Kbh. Br.-Soe. Dagb. s. 586 I. Lundbye s. 189.
24 Thrap: Brødremenigh. i Norge s. 37.54.
23 A. Seierstad: Kyrkjelegt Reformarbeid i Norig 5. 10 fl.
20 Lundbye 5. 140, Seierstad s. 155, Bang: Hans Nielsen Hauge og hans
Samtid s. 78.
27 J. Schmidt: Forordninger etc. l648—l8l3 s. 506. Bang og Seierstad ibi—
dem. (Lundbye s. 141 har 25. januar.>
26 Bang s. 78 Lundbye s. 143.
20 Lundbye s. 150 f. Seierstad 5. 155 n. 22. J. Holdt: Niels Johs. Holm s. 19.
30 C. Freymanns levnetslØp i JUF. 1838 s. 425 fl.
31 Jlang: li. N. Hauge 5. 75, Seierstad s. 153, sml. Thrap Erm. s. 9 I., 5. A.
Sørensen: Bidrag til Herrnhutismens Historie i Norge i N’fl’ 1904 5. 242 og
NSacra 1928 5. 3.
~‘2 Thrap: Brm. 5. 34.
ti Sørensen op.cit. NTT 1904 5. 241 I., NSacra 1928, s. 3.
34 Sørensen op.cit. NTT 1904 s. 242 og 255—65, NSacra 1928 s. 4.
Side 65.
Thrap: Erm. s. 53.
30 Ibidem. Bang fl. N. Hauge s. 81 fl., Seierstad s. 154.
Thrap: Brm. s. 53 I.
38 Ibidem s. 42, Thrap: Bidrag II s. 2 fl, Bang: H. N. Hauge s. 152.
39 Thrap: Brm. s. 10.
40 P. N. Hesselberg: Efterretninger angaaende StrØmsØe Bye, s. 127, Thrap:
Brm. passim.
41 Thrap: Brm. s. 15.
42 Seebergianerne. UB Ms. 4to 768 og fol 847. Bang: fl. N. H. s. 14 fl.
Heggtveit: Den norske Kirke i det I9de Aarh. I s. 107 fl.
43 Thrap: Brm. s. 18. Både Egede og Giertrud Rask var ‘naturlige Men
nesker., MUller 200 J. I. 5. 123, Penger: Bidr. GrØni. 11. Hist. s. 325.
44 Thrap: Erm s. 34, Diderie Haslops Ievnetsløp i MAH (se nedenfor side
71. Sml. Holm-Hh n. 65. 1. septbr. 1826 og n. 67 15. februar—6. mars 1827.
MAH.
‘5 Smi. Pr. Wedel: Herrahutismen. ThTdF. XIV 1899 s. 262 I.
40 Thrap: Brm. s. 42.
47 Ibidem 5. 29.
48 Ibidem s. 43.
49 Ibidem s. 52,
Side 66.
50 Schulze: Abr. s. 144. De ble utgitt i trykken fra 1819.
51 Sdrensen: Bidrag i NTI’ 1904 s. 242 og NSacra 1928 5. 4.
52 5. A. Sørensen: Bidrag til Herrnhutismens Historie i Norge (Uddrag af
Nils Justen Hichmanns Selvbiografi) NTT 1902 s. 238—SI og 314—45.
53 .Ibidem s. 323, smi. 5. 246.
~4 Schulze: Abr. s. 22, 35 fl.
311
0
Thrap: Brm. s. 27, 54, Holm-flh n. 67 15. februar—6. mars 1827 sier
P. Nielsen i Drammen har bedradd med Nachrichten helt siden 1801. MAI!.
50 MUller: 200 5. I s. 350 f.
37 Lundbye s. 132, EGG I SP. 1263. Smi. Gemein-Naohr. 1783 b 4 s. 207 il
om Trankebar, hvor liturgien var forsømt
58 Lundbye s. 141.
50 Thrap: Erm. s. 34.
60 Levnetsløp SUF 1838 s. 425 fl.
61 Ibidem.
62 Gerner: Nogle Mærkværdigheder s. 278. Sang: fl. N. I!. s. 01.
°3 ‘Thrap: Bidrag II s. 6 f.
Side 67.
84 I 1740-årene besøkte Ellas Østergreen Norge. Han var utsendt for å
begynne misjon blant lappene. men etter 2 års opphold i Finnmarken fant
han det overflødig, og drog sørover til Leksvik og siden til Christiania og
Drammen hvor han skapte atskillig røre blant sosietetsmedlemmene. I
herrnhutisk misjonshistorie ansees han som misjonær. Man får ikke inn
trykk av at hans opphold i Norge har vært båret av misjonstanker. (Schuize
s. 23, Millier 200 J. I s. 162, SØrensen N’IT 1904 s. 243 fL)
C3 MUller 200 5. I 5. 26 f.
60 Thrap: Erm. s. 34, SØrensen NTT 1904 s. 242 f, og NSacra 1928 s. 4.
67 Schulze Abr. s. 5.7, MWlcr 200 5. I s. 1822 f.
OS Schulze Abr. s. 24 f. 49, MUller 200 .1 I passim.
09 Schulze Abr. s. 77,146.
7° Heiberg: Fra det kbh. BrØdresoc. Dagb. l746—69 i Kh.Saml. 4 fl. 5 b.
s. 648,650 f.
71 Ibidem s. 651.
72 Thrap: Bidr. fl s. 4.
73 ‘Biskop Claus Pavels Autobiographi. s. ‘71, Thrap, Bra s. 42.
74 Thrap: Bidrag fl s. 1—212.
75 Ibidem s. 7.
Side 68.
76 Ibklem.
77 .Betragtninger over de aarlige Søn-og Helligdags Evangeller udgivrie
til Opbyggelse for de Eenfoldige., 1. utg. 1791, 2. utg. 1795. 3. utg. 1808. SmI.
Thrap: Bidr. fl s. 38 ff.
78 Iste utg. s. 548.
7° ibidem s. 167.
SO Ibidem s. 108. Denne passus er utelatt i 2. og 3. utg.
81 Ibidem s. 339.
82 Ibidem s. 574.
S~ Thrap: Bidr. II s. 39 f. I prekenen på 25 i e. Tre!. er det i 2. og 3. utg.
s. 761 et karakteristisk innskudd (sml. 1. utg. s. 719), hvor nødvendigheten
~ å bruke fornuften I trossaker understrekes sterkere enn før.
84 Thrap: Bidr. fl s. 42 fl.
~5 Ibidem s. 176 f.
Side 69.
80 F. T. Knudsen: .F . . . T . . . K
Christian Knudsens Levnedsbeskrlvelse
87 Ibidem s. 9.
312
.
.
.
.
.
og hans SØn Missionær Hans
88 I!. Gerner: Nogle Merkværdigheder som angaaer Henne Gerner
hans Vita og Fata . . . s. 281.
80 Ibidem s. 135.
00 Ibidem s. 272.
01 fl~idem s. 187 fl (her står feilaktig 1775).
92 Thrap: Brm. 5. 22.
93 Brev til Ole Halvorsen i Rakkestad 31. juli 1602. US Ms. 4to 768 og
Fot. 847 s. 180 f.
04 Loskiel mGeschichte der Mission der cv. Bråder unter den Indianern
in Nordamerika 1789 s. 228, Sehuize Abr. s. 25, MUller 200 5. I s. 210 f.
95 Müller s. 240.
96 Ibidem.
97 P. 5. Vig: Danske og norske i Brødrekirken i Nord-Amerika fra 1742.
i KhSaml. 5 R. 2 1,. g. 567.
08 Ibidem s. 570.
Side 70.
°0 MUller: 200 5. I s. 322.
100 Vig op.eit. s. 580.
lot Ibidem s. 569.
102 Ibidem.
103 Ibidem. Vig sier videre at S. døde i 1778. Han kaller ham Job. Sak.
Schmldt. Loskiels utfØrlige fremstilling av indiaaermisjonen fra 1739 (783s.)
som behandler dens historie årstall for årstall, nevner ikke noen nisJo—ær
av dette navn. Mens derimot Job. Jak. Schmick, som kalles studicsus da
han kom over i 1751, omtales hyppig. Fra 1755 nevnes hans hustru stadig
sammen med ham til de trådte tilbake i 1777, og bosatte seg i Bethlehem.
Dette tyder på at Sehmidt i KhSarnl. er en lett forståelig trykkfeil for
Schmick. De har begge samme fornavn, er begge indianermisjonærer i
samme tidsrom, begge studenter, begge ugifte da de kom over, og syns begge
å være gifte i 1750-årene, begge dØde omtrent på samme tid. Og det er ikke
plass til mer enn en, for i 1760 var det bare 4 misjonærer. (MOller 200 5.
I s. 354,). Etter Loskiel s. 451 mä det foruten Zelsberger ha vært Schmick,
Maek og Grube.
‘°~ trkiel s. 367.
105 Ibidem s. 400.
106 Ibidem s 411,417.
107 Ibidem s. 428,433.
108 Ibidem 5. 451,452,471 f.
100 Ibidem 5. 474—94.
110 Ibidem s. 494, MUller 200 5. I 5. 230, Senft: Les missions Moraves s. 121.
111 Loskiel 5. 505.
112 Ibidem.
113 Ibidem 5. 611 f.
i14 Ibidem s. 656.
115 Vig op.cit. s. 569.
110 E. Danbolt: En av Norges første misjonærer, Peter Paulsen, rnisjonær
i Egypt fra 1779 til 1733, i Helg og HØitid, Dagens søndagstill. n. 4, 24. januar
1940 opptatt i Kristenfolket, n. 22—25, 1943.
117 Etter velvillig opplysning av hr. 1k. K. Müller, Klelnwelka, I brev av
7. april 1934. P. P.s levnetsiØp i MAI!, (lit 22. No 44,57).
118 ‘Kirkebok for Chr.a xi. 3, 1731—43. St. Ark. 0.
313
Side 71.
119 Christiania Borgerbog 1698—1799 s. 81. I Paulsens levnetsiøp i MAM
sies at han drev ‘Schiffsbau-Materjaljen-Handel..
120 Han kalles •broder. i 1779, Beehier: Die Herrnh. in Ag. s. 59, smi.
Thrap: Brm. 5. 30.
121 LevnetslØp i MAR.
121 Ibidem.
123 Fra 1768-70, ibidem.
124 Ibidem.
125 Ibidem.
126 Bechler 5. 59.
127 LevnetslØp.
128 Ibidem.
129 Bechler s. 59.
130 BrØdremenigh. har tre grader innen presteskapet, diakonus, presbyter
og biskop (som ikke leder noe bispedØmme, men har ordinasjonsmyndighet).
RØmer: Biografier over skand. Miss. I, Hans Wied i NMT 2. årg. 1892 s. 207 f.
131 Levnctsløp. SmI. Bechler s. 59.
132 Bechier s. 59 f.
1”3 Ibidem s. 26 fl.
I;’’ Ibidem s. 88.
nr, Ibidem s. 69.
i:~6 LevnetsiØp.
i:,; Jbidem.
135 Ibidem.
130 LevnetsiØp i Gemeinnachrichtcn XII 1784, I 4d. i MAH.
140 Kirkebok for Nykirken St. Ark. B.
141 Dideric Haslops levnetsiØp i Gemeinnaehr. 1773, Beilage XI, 1,20 i MAH.
Il Ibidem.
143 Ibidem.
1-I~q Henry Haslop, levnetsiØp, Diaria von Bedford oktbr. 1820, R 13 D
No 5d i MAH.
1-In Kirkebog for Nykirken 1743 St. Ark. B. Erlandsen: Biogr. Efterr. om
Geisti. i Tromsø St. s. 76.
Side 72.
140 LevnetsiØp.
‘47 D. H.s. og J. H.s levnetsløp. Bergens Adr.c. Efterr. april 1771.
158 Protokoll for UAC Barby 1776 Januar—Mars s. 438 24. februar. MAH.
119 Ibidem s. 520, 5; mars.
150 Ibidem 1777 april—juni s. 501 4. juni og 1778 januar—mars s. 156
23. januar.
151 Ibidem 1778 s. 124.
152 Ibidem s. 128, smi. s. 154, 317, 1779 s. 7.
151 Ibidem s. 64 13. januar 1779. Levnets1~p.
~“ UAC Baity 1779 s. 89 21. oktbr., s. 1W, 23. oktbr.
‘5~ Ibidem.
156 Extract aus dem Reise-Diario der Brr. Joh. Haslop, 3. G. Raabs, J. C.
Steinmann u. J. H. Kunz von Barby naeb Tranquebar vom 26. Okt. 1779 bis
25. Aug. 1780 i Gemeinnachr. 1781 B I 5. 537—555 MAH.
314
1~7 D. Haslops IevnetslØp, smi. 3. H.s levnetslØp. MAH. Thrap: BrM. s.
14.37 etc.
158 Reisedjarium. Smi. brev fra Haslop dat. Tranguebar 16. oktbr. 1780
i Gemeinnachr, 1781 B I 5. 537 l’vIAJ{.
1~0 li. RØmer: Geseb. der BrUderm. auf den Nikobaren ... s. 7.
100 PraM: De Nicobariske Øers Nærvær. Tilst. s. 66. MØhI: Breve fra
Indien s. 202. Misj. Poltzenhagen fra Trankebar (Dausk-Halleske misj.)
deltok i denne ekspedisjon og døde på Nikobarene. Fenger: Den Trankeb.
Mis.s Hist. s. 279.
161 Rømer s. 10, Elin SiIén. Christian Friedrich Schwartz, Konungaprästen
i Tanjore, s. 96 ff.
162 RØmer s. 27 ff.
I03 RØmer s. 9 f, sml. s. 74 f.
164 Ibidem s. 10 f., sml. s. 74 f.
163 Ibidem s. 74—76.
166 Ibidem s. 42 fl, smi. s. 76.
167 Ibidem s. 44, sml. s. 76.
168 Ihidem,
160 Ibidem s. 44 Li, 71 fL RØmer (s. 47.51) gjør oppmerksom på at de spen
nende beretninger en av ~ utga i 1812: Letters on the
Nicobar Islands, ikke stemmer overens med diariene. H.s fremstilling går
igjen bi. a. i fl. Florey; Dræt med Missionsgarnet, Drammen 1867. Et nytt
dansk kolonisasjonsforsøk i 1791 strandet også og kostet 11 mann livet.
deriblant nordmannen Henning Muneb Engelhardt, prest ved Zionskirken i
Trankebar, f. i Rendalen 1756. dØd på hjemreise fra Nikob. 9. april 1791.
Rømer s. 59, KLN. I s. 767, UØdsf. i Bergen 5. 64.
10 UAC Barby 1779 s. 119 23. oktbr. LevnetsiØp.
171 LevnetslØp. Rømer s. 40.
172 RØmer s. 40.
173 Gemeinnachr. Beylagen 1783 b. 4. s. 207 fL IV Von Ostindien, Tranq.
Diarien oktbr. 1780—januar 1782 MAH. RØmer s. 66.
174 RØmer s. 74 1.
S~de 73.
‘73 Ibidem s. 68.
176 Gemeinnachr. Beylagen 1783 b 4 5. 207 Li. SmI. RØmer s. 69.
177 Ibidem.
17~ Ibidem og UAC prot. Barby 1780 s. 217 18. oktbr.
170 Rømer s. 65.
180 Gem,Nachr. Beylage 1783.5. s. 182 If, Diarium Tranq. februar—oktbr.
1782. Smi. Rømer s. 65. I E. Danbolt: Misjon-evangeliets frie Idp, 17K 1935
s. 36 og Lutherdom og ytre misjon, i Vår Lutherske Arv, v. S. Normann 1937
s. 360 står feilaktig 9. oktober.
ISi UAC Barby 1782 oktbr.—desbr. s. 281 fl 17. desbr.
182 Det nådde Barby først 27. juni 1783. UAC Barby 1783 april—juni s. 832.
‘~~UAC Barby 1781 oktbr.—cjesbr. s. 22a
.
Utrykte kilder.
1. 1UISJONSARKIVET I HERRNHUT. (Archiv der Brüder-Unitüt) (MAH).
N. .1. flalms brev fra Christiania 1820—34 fl 19 F b 16 a Nr. 38—98).
3. Haslop. tevnetsløp (Gemeinnachrichten Xli 1784 I 4 d).
Protocolle der Unitüts Àeltestcn Conferenz, Barby 1776—1783.
Tranquebar, Diarien (Gemeinnachr. Beylagen 1783 b 4—5).
Diederich Haslop. Levnetsløp (Gem.nachr. Beylagen 1773 XI, 42te Woche
Stück I 20).
fl. P. Bau. Brev av 31. januar 1825 (fl 19 F b no 10).
Alfab. Cathal. der in den Diarien befindliehen Lebensläufe.
fl. M. Sand. Wöchentllche Nachrichten 1852.
Protocol der UAC 3839—40.
Arkivavskrifter ved hr. Arkivar Bettermann
3. flaslop. Brev av 16. oktbr. 1780 og Extract aus dem Reise-Diarlo
von Enrby nach Tranquebar 1779—1780 (Gem.nachr. 1781 1, 1 s. 537—
5.
6.
555~.
Elizabeth og Henry Hasiups levnetsløp (fl 13 D No 5 d apr. 1811 og oct,
1820).
P. Pattisen Levnetsløp (fl 22 No 44,57).
fl. 1’. Tinn. Inab ret ing for 1826 27 (fl 19 F b No 4).
Brev av 19. januar 1026 (fl 19 F b No 10,21).
E. M. og A. I. Bau. Korte levnetsiøp utarbeidet av hr. Arkivar Better
mann, Herrnhut.
Ein Zeugnis Ciber den I d. Br. Andr. Im. Bau. og
Zeugnis über Elias M. Bau (fl 15 A No 17 g 3).
2. MISJONSATtIUVET I BASEL (Arehiv der evangelisehen Missionsgesell
7.
schatt) (BMArk.).
BruderverzeiChniss nr. 1.
Protocol der Lehrerconferenz des MissionshauseS 1 a 1824—32.
Protoco31~ d...s Cornrnittees der evangelischen Missionsgesellschaft IX
1825. X 1826—27. XI 1827—29, XII 1830—34.
Allgemeine Copier BUcher 1826—33.
Missionare: J. W. von Cappelen. (Brev fra Cappelen i tiden 27 mai
1827—10. mai 18W etc.)
Arkivavskrifter ved hr. sekretær A. Lauschner:
Brev til og fra Cappe en (i brevmappe og kopibøker).
3. DET DANSKE MISSIONSSELSKABS ARKIV, Kjpbcnhavn (DMS Ark.).
Brev fra 3. W. Cappelen til B. F. RØnne i tiden 26. mars 1824—
20. mars 1829.
Forskjellige brev til RØnne fra Norge.
Brev fra Blumhnrdt til Cappelen 17. august 1826 (i overs.).
4. NORSK HISTORISK KSELDESKRWf- INSTITUTT (NHKjI)
8.
9.
10.
.
og PROFESSOR GUlF KOLSRUDS SAMLINGER (0. K. SamI.).
Professor 0. Kolsruds samlinger av haugianerbrev (A og B).
Avskrif ter av haugianerbrev utført ved NHKjI (Mag. Midtbøe og
c. th. ICvamen).
Haugianske brevbØker (Kj endsjord, Ridtlarid. 3. Ofstad. Sæbrekke,
Herstad etc.).
CCSL. Samling vedrørende Claus Tolvscn Lundestadplads etc. ved
5. 3. Opstad i Tune.
Professor 0. •Kolsruds avskrifter av brev i BFBS, London (Fra E. M.
Flood, N. B. Flood, 3. W. Cappelen og Otto Tank).
Stud, theol. Martin GrØndahls dagbok 1831—36. (Utl~nt fra firmaet
GrØndahi og SØn.)
RIKSARKIVET I OSLO (RA).
Daniel Thraps etterlatte papirer pakke 1—4.
Personaliapakker: 27 Cappelen. 35 Dybdahl, 40 N. B. Flood. 59a N. 3.
Holms levnetsiØp i avskrift fra Herrnhut, 68 Caspar, Gabriel og
3. Th. Kielland, 131 Otto Tank, 144 Wexels. 150 C. Wulff.
F. Sehiørn: Den norske Kirkes Embeder og Prester 1700—1900. Ms. in Fol.
H. H. Holm: Norsk Embedskalender 1815—86. Ms in Fol.
UNIVEItSITETSBIBLIOTEKETS MANUSKRWTSÆ~ILING (UB).
Dr. A. Chr. Bangs Dokumenter vedk. den seebergske Vækkelse og Herrn
hutismen i Smaalehnene (Ms 768 in qv.).
Ditto Avskrift av brev vedk. haugianerne og seebergianerne (Ms 347 Fol.)
Haugianske brevbøker. Mathisen, Torgerød etc. (Ms 642—681 in oct.).
3. L. Munthe: Tale ved en Negers Daab 1788 (Ms 16 in oct.).
fl. Ruge: Fornuftige Tanker om dydige Hedningers formodentlige Salig
gjØrelse . . . (Ms 20 in oct.).
fl. N. Hauge: Overbevisning om Vantroe og Overtroe med Oplysning at
Det antagne for Rettroe (Ms 1339 in qv.).
B. Svendsen: Christiania Stifts Præstehistorie (Ms 568 in qv.).
Bog-Catalog for Sdndfjords Læseselskab (Ms 1160 in oct.).
Stoelcfleth, N. 3. C. V.: Afsendte Breve, Indstillinger, AnsØgrflnger etc.
1833—39 (Ms 3313 in qv.).
M. Tyrholm: Ms. om Th. v. Westen (Ms. 260 in Fol.).
STATSARKWET I OSLO (St. Ark. 03.
Kirkebok for Chr.a nr. 3 l731—43.
Lysningsbok for Chr.a 1732—~~3
Kirkebok for Pr. hald nr. 2 i792—1812.
Kirkebok for Fr.hald nr. 13 18l5—34.
Kirkebok for Ullensaker nr. 12 1814—SS.
Kornmunionsprot. V. Frelser. Chr.a 1767—15, l823—26.
STATSARICIVET I BERGEN (St. Ark. B.).
Kirkebok for Korskirken 1708.
Kirkebok for Nykirken 1743, 45, 51, 52 og 1816.
Skifte etter Diderieh Haslop. Skifteprot. nr. 6 1773.
STATSARKIVET I TItONDREIM (St. Ark. Ti.
Kirkebok for Strinden 1758—1819.
Kirkebok for Bakke 1831—50.
DET NORSKE MISSONSSELSKAPS AJtKIV, STAVANGER (MA).
Forhandlingsprotocol far Det Norske Missionsselskabs Generallorsam
unger i 1842 ff.
Ankomne Breve 1842—46.
367
366
.... ..__,........_....~41
Trykte kilder og anført litteratur.
11. DET NORSKE MIsJOwSsEL5K~ BERGENS KRETSKONT0~
ProtocOl for Bergens ivlissioflS ~oreniflg 11842 fl.
Kvittanse for bidrag til Baselermi5io~wt~ fra 0. T. Svanøe, utstedt av
Christianiakomite~ ii. juli 1826. (I Familien Svanøes eie.)
12. KR1ST1AN5A~S
fllS3ONSF01~’NG
ved~~55~QflS.~Sagen.
UR. DOMPR0ST
KOBRO
~
~g ~~v~copibo~ for
(Christian
sand !vlf.s eldste protokoll. beg. 1841).
RegnskabSPr0to~D0l for Chr.safld Mf. 1849 fl.. med ~
13. DR. EMIL BIRKELI. STAVAN0~ (E. B. SamI.).
Brev fra Insp. nlurnhardt til venner i 5tavanger 14. mai 1827, gammel
oversettelse.
~eretaing om 5~~vangCr rnf. oplæst I Aarsmødet 7. Dee. 1835.
5. Dec. 1836. (lOde årsberetn. for 5tavanget Mf.)
14. HR. FOItLNGSB0MT
»LER J. IV. 0~spELEN, OSLO (.1. W. Ci.
Brev til .J. W. Cappelen i avskrif~
15. FRØKEN TLTTI CAPPEL~. OSLO (Frk. ‘2. C. prot.).
Avskrift5PL’0tok0l~ med brev fra 1. W .CapPelea fra 1816 og utover
til j8~o-årene.
16. VIKOR PRESTE0~»’ l1ARDANG~
ProtocOl for ~ i Vigøers præstegjeld 1846 fl.
Utskrift av kOpibOk for ICva1n prestegjeld ved hr. sogneprest Tafjord og
hr. stud, med A. Storaas.
17. VP.ÆJ RNGNIT1LD ANflREA55~. OSLO.
Avskrift av fru Hanna i4ærems ~~indringer.
18. fl~. RES. KAP. LJOSflE1T, lsRV~.
Larvik ~~5jonsforen1n~s protokoll.
19. B~. DR. THEOL. JENS HOLDT. BREDEBRO. DANMARK.
Brev av 14. mars 1944 med utskrift av brev fra N. i. Holm fra j834—35.
20. UR. SOGNEPREST LARS 3. DANBOLT. ROMEDAL.
Avskr~t av 0w. 3. MohflS LivShiSt0t~. skrevet at ham selv, i fru Mohn,
~ ~esenb~g~ eie.
I.
i
a. Trykt før 1850.
Aviser.
Bergens Adressecontoirs Efterretninget 1826—41.
Do. Extra-Tillæg 1830—32.
Den Bcrgenske Merkur 1833—39.
Christiansands Adressecontoirs Efterretninger 1826—43.
Drammens Tidende 1826—31.
Christiania Intelllgentssedler 1826.
Morgenbladet 1819—40.
Den norske Rigstidende 1819. 1821—42.
Stavanger Adresse Avis 1833—40.
Trondhjems Adressecontoirs Efterretninger 1826—32.
Nyeste Skilderie at Kjøbenhavn 1828.
Tidsskrifter.
Det norske Nationalbiad Hf 1—6, 1816.
Efterretninger om Evangelii Fremgang i alle Verdens-Dele, Trh. 1821—22.
Norsk Missions Blad, Chr.a 1827—51.
Maanedsskrift for Missionsvenner, Stavanger 1841—76.
Norsk Missions-Tidende. Trh. 1845—49, Stav. 1850—1945.
Magazin for Politik, Historie og Litteratur 1826.
Tids-Skrift for Kirke.Krønike og christelig Theologie 1—111 1834—39.
Religionsblad for Mcnigmand, utg. av 1’. w. Deinboll og A. T. Deinbofl 1846.
Underrättelser om Evangelii Framgång i Alla Werldsdelar I—Vil 1318—24.
Evangelisk Magazin for danske Sandhedselskere 1—111, Kbh. 1801—03,
IV Odense 1806.
Christeligt Maanedsskrift I 1807, II 1809.
Beretninger om Guds Riges Fremgang i Verdens forskjellige Egne, Udg.
at D.M.S. I—II 1824—26.
Dansk Religionsblad 1825—31.
Nyt dansk Rcligionsblad 1832—33.
Dansk Missions-Blad 1834—41.
Theologisk Bibliothek 1811—20.
Nyt theologisk Bibliotbek 1821—30.
Theologisk Maanedsskrift 1825—28.
Der Königl. Dänischen Missionarien aus Ost-Indien eingesandte ausftthr
liche Berichte, Halle 1710—70.
Neuere Geschiehte der Evangelisehen Missions-Anstalten ni Bekehruflg
der Heiden in Ostindien, Halle 1770—82.
Sammlungen f Ur Liebhaber christlicher Wahrheit und Gottseligkeit, Basel
1786—1825, 1836—59.
24
369
_______—
______
Ivlagazin für die neueste Geschichte der protestantisehen Missions- und
Bibelgesellschaften 1816—42.
Journal de i’Unité des Frères 1835—1913.
Missions-Blatt der Brüdergemeine 1831—50.
~~~s-flerCtfling for Det danske Missions-Selskab 1822—33.
Abel, S. G.: ~e1igionS-SpØrgSmaaIe for Gjerestads og Vegaardsheiens
Sognes Ungdom, samlede ved disse Steders Sognepræst SØren Georg A.
2det oppl. Kbh. 1807.
Arnkiel: AusfQhrliche Eröffnung / I Was es mit der Cimbrischen und
Mitternächtischell Völker / als Sachsen I Gotben I Wenden und Frescn
ibrem GötzendienSt / Haynen / Oraculen / Zaubereycfl / Eegrübnissefl
u. d. gi. von ubraltes her vor dnc BewandniSs gehabt / und was von der
selben Antiquitätefl noch hin und wieder zu finden sey. II Eine Erklühning /
was es Lik dnc Besehaffenheit mit dem in Ao. 1639 bey Tundern gefundenem
seitzahmen Wunder-HOrn / $0 höher als Gold geschüt~et wird / gehabt
haben möge. III Was die Cimbrischen und Mitternächtischefl Völcker vor
Gräber und Tbpffe I worinnen sie die Asche der verbrandten Cörpcr ver
wahret gehabt / und ibre gebrauchte seltzahme Grab~Schrifften. IV End
lich auch / wie diese Völcker aus dem I{cydenthunlb mit grosser Muhe
zum wahren Christiichen Glauben gebracht und bekehret worden. Worinnen
auch des ubralten Grøniands / und deren Einwohner ehemahliger zustand
und Bekebrung I angefahret und beschridbefl wird / welches Land sonst
anitzo nicht mehr zu finden ist. Dessgleichen / was sie von der Welt
Schöpffung und Regierung / von guten und bösen Engein u. d. gi. geglaubet.
Ein Werck / wornach von denen Liebhaberfl der Antiguitäten vor viden
Jahren sehr ist verlanget wordefl. In vier Theile beschrieben / und mit
vielen Kupffer-Sticken ~e1euchtiget. J-lamburg 1103.
(Arnold, Gottfrledj: Anderer Theil der Kirchen— und Ketzer_Historie von
Anno 1500 bis 1088. U. å.
Baldætis, Pli.: ~ahrhaftige AusfUhrliChe BeschreibUflg fler Bet’Uhmten
Ost-lndischefl Kusten Malabar und Coromandel Als aud: der Insel Zeylon
Samt deren angrbntzefldefl und untergeho igen Reichen / FürstentUhnier /
Liindern / Städten / vornehmstefl Naf en I Gebiiudefl I Pagaden I GewäCh—
sen I Thieren; der Einwohner Gestalt / Sitten / F.Ieidertraeht / Ilaushalt
ung I Ceremonien: So wol auch der ~erkwUrdigstefl Kriegshändei
Be
iagerungefl / Fcld- und Seeschlachtcfl / sonderlich zwischen den Portugesen
und Hollåndern / Handel- und Kautmannschafton Durchgeheflds verzieret
mit nenen Landknhrten und ~bbi1dungen der vornehmsten Städte I Fest—
ungen I Trachten / Thiere I Friichte / etc. so in India selbst nach dem
Leben gezeichnet / und folgends mit Fleiss zu Kupfer gebraeht: Benebst
einer Umständhchen und GrUndliehen ~~tjeckuflg der Abgötterey der
Ost-Indischen Heydefl, Malabaren, Benjanen, Gentiven, Bramines & c. So
~vai aus ihrem cigenen mit anhet’O gebrachten Vedam oder Gesetzbuch I
und urkündliChen Handgeschriften / als Gespriich und Beywohnung ihrer
vornehmsten Priester und Sehriftgelehrten / nachgespUret / erforschet /
und widerleget; zusamt den ~bbi1dtlngefl ibrer Götzen nach dero eigencn
Bildern gezeichnet und furgestellet. Amsterdam 1072.
Basthoini, E.: Historiske ~fterretninger til Kundskab om Mennesket I dets
vilde og raa Tilstand. Kbh. 1—111 1803, IV 1804.
Beretning Offi det norske Bibeiselskab 1—39 1816—55.
-
Beretning om det Norske Missions Seiskab med opfordring til Deltagelse
i samme. Stav. 1843 Lav Gjør. M. A. og Hansen, Al:
Bergh, Matbias: Udtog af Kongeriget Sverig~s Historie fra de ældste
Tider indtil Kong Gustav den Tredies Død i Aaret 1792. I Commission hos
.1. VI. Cappelen. Chr.a 1823.
Bericht am zehnten Jahres-Feste der evangelisehen Missions_Ge$ellsChaft
ni Basel vorgetragen Mittwoehs den 6 July 1825. Basei 1825.
Blumhardt, Gbr. G.: Fortschritte des evangeUschen Missionswerkes in dem
ersten Viertel des neunzehnten Jahrhunderts. Basei (1825). — (Særtr. av
B—M. lOde årg.) — Det evangeliske Missionsværks Fremgang fornemmelig
i de sidste 25 Ann Oversat at det Tydske at JØrgen W. Cappelen. Kbh. 1826.
Back, Fr. S.: Kurigefasste ~issionsgeschichte Oder ~erkwQrdige Nach
richten von den in neuern Zeiten angewandten Bcmdhungen die Heyden
zum Christlichen Qiauben ni bekehren. Aus den eigenen Schriften dieser
Lehrer zur Erbauung der Gemeinde Jesu ans Licht gestellet. Köaigsbcrg 1743.
Brun, Johan Nordahi: Johan Nordahi Bruns Hellige Taler (1797—98).
Andet opi. Chr.a 1836. — Anhang til Biskop Bruns Aargang at hellige Taler.
Bergen 1805.
[Bugge, P. 01: Betragtninger over de aarlige SØn- og Helligdags Evan
gelier udgivne til Qpbyggelse for de Benfoldige. Kbh. 1791. — 2den utg.
Kbh. 1795. — 3dje utg. Kbh. 1808.
Campbeil, John: Travels in South-Afriea undertaken at the request of
the London Ivlissionary Society; being a narrative of a second Journey in
Ute Interior of thnt Country. I—II London 1822.
~evnetsberetning om Afrikaner en ~~macqva-HØvding i Syd-Afrika. Det
trondhjemske religiøse Tractatselskabs SkrU ter nr. 24. (Trh. 1835.)
tCarvalllO E. Mcflo, Marquis de Pomball: Jesuiternes Republikk eller det
omstyrtede Paraguay. Hvilket indeholder en rigtig Fortælling om den Krig.
som disse Geistlige have vovet sig til å fØre imod Spaniens og Portugals
Monarker. Efter begge Kongelige Commissariers og de tvende Kroners
Fuldmægtige deres ~ og Paa det portugisiske Hoffes
Udtrykkelige Befaling ved Trykken udgivet. Oversat at det Tydske. SorØe
1758.
Gratis, David: Historie von Grönland. Barby 1767. — Alte und Neue
Bruder-Historie oder kurs gefasste Geschichte der Evangeli$Chen Bruder
Unität in den ältern Zeiten und insonderheit in dem gegenwärtigen Jahr
hundert. Barby 1771.
flalager, Lars: Grønlandske Relationer indeholdende Grønia3ndernes Liv
og Levnet, Deres Skikke og Vedtægter Samt Temperament og Superstitio
ner, Tillige nogle korte Reflectioner over Missionen; sammenskrevet ved
Friderichshaabs Colonie I Grønland, Anna 1752. Kbh.
Dannemarks og Norges Kirkeritual. Gitt 1685. Kbh. 1762. — Dannemarks
og Norges Kirkeritual. Chr.a 1825.
du Ilalde: Johann Baptista: AusführliChe ~~schreibung des Chinesischen
Reichs und der grossen TartareY Erster Theil, Aus dem Französischen mit
Fleiss übersetzet nebst vielen Kuptern. Mit einer Vorrede Sr. HochwUrden.
Herrn Abt Mosheilts, darin die neuesten Chinesischen Kirchengeschichte
erzählet werden. Rostock 1747.
Egede. Hans: Kort ~eretning om den Grøniandske Missions Beskaffenhed.
Kbh. 1737. — ~mstænde1ig og udfØrlig Relation Angaaende Den GrØnlandske
371
370
Missions Begyndelse og Fortsættelse. Samt Hvad ellers mere der ved
Landets Recognoscering, dets Beskaftenhed, og Indbyggernes Væsen og
Leve-Maude vedkommende, er befunden. Kbh. 1738.
Egede, l’aul: Efterretninger om Grønland uddragne at en Journal holden
fra 1721 til 1788. Kbh. (1788).
Engelstoft, Chr. T.: Lithurgiens eller Alterbogens og Kirkeritualets Historie
i Danmark. 1840.
Evangelisk Christelig Psalmebog. 1843.
Fenger, i Ferd: Den Trankebarske Missions Historie. Kbh. 1843.
Forhandlinger paa Det bergenske religiØse Traetatselskabs Stiltelsesdag
tilhigemed Regnskabet, fra 17. Septbr. 1832 til 17. Septbr. 1833. Bergen (1833):
Garmann, .1. 8.: Taler holdne ved Reformationens Jubelfest 1817 i Vor
Frelsers Kirke og SØndagsskolen i Christiania (1817).
En ilden Gave for BØrn. Chr.a 1826.
Gcrber Christian: M. Christian Gerbers, Pastoris in Lockwitz boy Dreszden,
Unerkannte SUnden der Welt, sambt einen Bericht von den Sunden der
Mensehen nach ihrem Todle: Aus Gottes heiligen Wort der sicl:ern Welt
zu ibrer Bekehrung vor Augen gesteflet. Dresden 3. utg. 1699. 5. utg. 1708.
Gerner, henne: Nogle Merkværdigheder som anguaer Henne Gerner,
fordum Stifts-Provst i Siellands Stift, Provst i Sokkelunds-Herred, og
Sogne-Præst til von Frue-Meenighed i Kiçsbenhavn, hans Vita og Fata,
tilligemed nogle Efterretninger som løber md i samme Materie om de
Evangeliske Brødre at den Augsborgske Confession, Unitas Fratrum kaldet,
blant hvilke han syv Aar har opholdet sig, og om dem meldet, hvad han
selv har seet og hØrt, da han om det ene saavelsom det andet undertiden
har givet sine Tanker tilkiende, til Beviis for at der er Sandhed og 5aughed i Jesu Christo. Altsammen efter beste Indsigt og Samvittighed, for at
bestride Fordomme, gamle Misbruge, og onde Sædvaner, i en høy Alderaom
skrevet at ham selv, og til Trykken befordret. Andet forbedrede og
formerede Oplag. KiØbenhavn 1777.
(Glahn, fl. Ci: Anmærkninger over de tre første Bøger at Hr. David
Crantzes Historie om Grønland. Kbh. 1771.
Gremlahi, Miehel: Om Hans Nielsen Ilauges Liv, Virksomhed og dennes
Følger. Udg. efter Forfatterens Død ut C. L. Simonsen. Trh. 1840.
Grot, Ilugo: Om den Christen Troes Sandbed. Alle sine Jefn-Christne /
sær dennem som seile til Ost- oc Vest-Indien I til gaffn. Af det Latinske
ofversat oe mangestæds Forklaret Aff Th. Bartholin. Kbh. 1678.
Grotius, liugo: VI BØger om Den Christen Religions Sandhed: Med Fliid
oversatte at det Latinske, i vort Danske Tungemual ved Boy Klingenberg.
Kbh. 1747.
Guldbergs Psalmebog. Chr.sand 1836.
Guyon: Des Abts Guyon Geschichte von Ost-lndien Alter so wohl als
neuerer Zeiten. Drey Theile, aus dem Französischen dbersetzt. Frankt.
u. Leipz. 1772.
flammond, Hans: Den nordiske Missions-Historie i Nordlandene, Finmar
ken og Trundhiems Amt, til Lappers og Finners Omvendelse fra første
Begyndelse indtil hen udi Aaret 1727, da Lappernes og Finnernes Apostel
Hr. Thomas von Westen 5. S. Theologiæ Leetor, Notarius Capituli i Trund
hiem og Coilegii Missionis Vicarius, dØde, tihhigemed denne udØdelige Mands
372
Levnedsbeskrivelse, samt Anhang om de første Missionariis og andre Mis
sionens Medhielpere, uddragne at offentlige Brevskaber og egenhændige
Haandsknif ter. Kbh. 1787.
flauge, Hans Nicisen: Betragtning over Verdens Dearlighed forfattet i
5 Capitler. 4de opl. Kbh. 1800. — ForsØg til en Afhandling om Guds Viisdom,
forfattet i 7 Capitler, der indeholde om Guds Viisdom, Gjerninger og Villie;
hvorledes de onde Mennesker, der har været ulydige imod Gud og ikke
omvendt sig, — hvad Straf de faar i den evige Død, samt en Betragtning
om de Mennesker, der har rettet sig efter Guds Villie og er at Naade
bleven gjenfødte til det evige Liv, og tillige hvordan det kan ske. 3dje
opl. Kbh. 1800. — Den chnistelige Lære forklaret over Epistlerne og Evan
gelierne, som indeholde korte Grunde over deres Mærkværdighed, — der
overbeviser de hykkelske Bekjendere med de Vantro, som falsk trØste sig
ved Guds Naade i Chrfsto, — og lære hvorledes den annammes at de
oprigtig troende Jesu EfterfØlgere. I—II Kbh. 1800. — Religieuse Sange.
Chr.a 1815. — Beskrivelse over Hans Nielsen Hauges Reiser, vigtigste Hæn
delser og Tildragelser tilligemed en Forlælling om de forskjellige Religions
Partier han paa sine Reiser er bleven erkyndiget om, samt Et kort Hoved
Indhold at hans egne Religions-Begreber eller Troes-Bekjendelse. Beskre
von at ham selv. (1816) Ny Opi. Chicago 1378. — Betragtninger over enkelte
Fest- og Helligdages Texter. Chr.a 1820. — Betragtninger over nogle
bibelske Sprog. Chr.a 1820. — Huus-Postil eller en Samling af forskjellige
Forfatteres meest Luthers. Franckes og Pontoppidans Betragtninger over
Søn- og Fest-Dagenes, deels HØimesse- deels Aitensangs-Texter, samlede
til en Aargang og udgivne i den Hensigt, for derved at bet ordre og vedlige
holde christelig Huus-Andagt. I—II Chr.a 1822. — Udtog at Kirke-Historien.
Chr.a 1822.
hTesselberg, Peder Nyeborg: Efterretninger angaaende Strømsøe Bye, Ju—
risdietion. Kirke tilligemed Kirke-Fundaz, og Præster. Chr.a 1780.
[HoIm, N. Si: Harpen. en Psalme-Bog. Chr.a 1829.
htögström, Peder: Beskrivelse over de under Sverriges Krone liggende
Lapmarker indeholdende En kort Underretning saavel Om Landets Situation
og Beskaffenhed i Almindelighed, som Indbyggernes Tilstand og Huushold
ning, deres Sæder, Skikke og Levemaade. samt Lyder og Overtroe etc. At
det svenske oversat. Kbh. 1748.
Isert, Faul Erdrnann: Reise nneh Guinea und den Caraibisehen Inseln in
Columbien in Briefen an seine Freunie beschnieben. Kbh. 1788.
Jessen, Itrich Sohann: Kurtze Naehrieht von der Kanigliehen Dänisehen
Mission in dem Norwegischen Lappland, wie auch in Finrnarcken, den
Nondlanden und überhaupt an denen Orten im Stifte Druntheim wo sieh
Lappen und Finnen aufhalten i:
Dänische Bibliothee oder Sammlung Von Alten und Neuen Gelehrten
Saehen aus Dännemark. VI Stikk. 5. 601 ff. Copenh. 1745.
Sohnsen. Jens: Chnistelig Psalmebog, en Samling at gamle opbyggelige
Sange. til Brug ved Husandagt. Drammen 1846.
fKingo, ti.]: Den forordnede Nye Kirke-Psalme-Bog. Kbh. 17S8.
Knudsen, fl. 0.: Missionær H. C. Knudsens Hilsen fra Afrika til sine Ven
ner i Norge 1842 samt hans senere Skrivelse fra Store Namagra I!) i Sydafrika 1843. Chr.a 1843.
373
fl
-
--
Knudsen, V. Ta Hofraad og Professor Joh. Henr. Jungs BesØg i Herrenhut
Ugen før og efter Paaske 1803. Uddrag af hans Skrift: .den graa Mand.,
l4de Hæfte, Pag. 74 ff. Ovcrsættclse Og Missionær H. G. Knudsens Farvel
til Norge, sit elskede Fædreneland. Udgivet at V. T. K. Chr.a 1843.
Kong Christian den Femtis Norske Lov. Kbh. 1687.
Kort Efterretning om Nærværende Anstalt i Dannemark til Hedningernes
Omvendelse / at 11KM. till Dannemark / Norge / etc. Fridericus IV. Til
den Ende Et særdeles Collegium de cursu Evangelii Promovendo Den 10
Decembr. 1714 Allernaadigst har opretted I Hvilket Dem till almindelig
Opmuntring / som gierne 50cr }Iedningernes Salighed befordret / her mcd
af samme Vellmeent kundgjøres. Kbh. (1715).
Kort Fremstilling af det brittiske og flere udenlandske Eibelselskabers
Stiftelse og Fremgang. Anhang til det n. Bibolselsk.s Beretn. f. 1818. Chr.a
(1818).
Kraft, Jens: Fortælning af de Vilde Folks fornemmeste Indretninger,
Skikke og Meninger til Oplysning at det menneskeliges Oprindelse og
Fremgang i Almindelighed. SorØe 1760.
la Croze, M. V.: Histoirc du Christianisme des Indes. la Haye 1758.
Leem, Knud: Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal,
Levemaade og forrige Afgudsdyrkelsc, oplyst ved mange Keabberstykker:
med J. E. Gunneri Biskop over Trondhiems Stift, og S. 8. Theologiæ Doetor,
Anmærkninger; og E. J. Jessen-s, .Tustitz-Raad. General-Kirke-Inspector og
Canceuie-Sceretaire, Afhandling om de Norske Finners og Lappers He
denske Religion. Kbh. 1767.
Leganger, G. 141.: Lærebog i Jesu Religion lagt til Grund ved de Unges
Underviisning til Confirmation I Eidsvolds Menighed. Chr.a 1810.
Lelbniz, G. IV.: Novissima Sinica Histori.am nostri Temporis illustratura
in quibus Dc Christianismo publica nunc primum, autoriate propagato
missa in Europam relatio exhibetur, deque favore scientiarum Europæarum
ae moribus gentis & ipsius præsertim Monarehæ, tum & de bello Sinensium
cum Moscis ac pace constituta, multa haetenus ignota explieantur. Edente
G. G. L. Anno MDCXCVII.
Leonhardt: De evangeliske Missioner i vore Dage, et herlig og guddom
meligt Værk. I Udtog efter L. Traetat nr. 10 utg. av Stavanger religiØse
Traetat-Selsicab. Stiv. 1835.
Loskiel. Geor; fleinrieh: Geschichte der Mission der evangelischen ErUder
unter den Indianern in Nordamerika. Barby 1789. — For hjertet paa Vejen
til Evigheden. En oversættelse at JØrgen Thisted. Kbh. 1828.
Lüderwaldt, Joh. Balth.: Ausführliche Untersuehung von der Berufung
und Seligkeit der Heyden. I—II Wolfenbüttel 1754.
Michaelis, To. flenr.: Sonderbarer Lebens-Lauff Herrn Peter Heylings,
Aus LObec, Und dessen Reise nach Ethiopien Nebst zulängllehem Beriehte
Von der in selbigem Reiche zu Anfange des nächst-verwichenen Sæculi
entstandenen Religions-Unruhe. Aus des Sel.Hn.Geh.Rath Ludolfs Edirten
Sebriften und andern noch nieht gedruekten Documenten. zur gemeinen
Nachrieht herausgegeben. lialle 1724.
Monrad, fl. C.: Bidrag til en Skildring at Guinea-Kysten og dens Indbyg
gere, og til en Beskrivelse over de danske Colonier paa denne Kyst, sam
lede under mit Ophold i Afrika i Aarene 1805 til 1809. Kbh. 1822.
374
,-
—.
—,~
-~
—fl—-- -
ru.
Muneb, Edvard: Prædikener holdne paa Reformations-Fesjen i Gjerpen
Kirke den 3lte Oktober og den 2den November 1817. Chr.a 1818.
Miiller, Ileixrio: Evangelisehe Sehluss-Kette / und Krafft-Kern / Oder
Grundliche Ausslegung der gewöhnlichen Sonntags-Evàngeljen / worinnen
nieht allein der Buchstab / naeh dem Si~ des Geists / erkiäret / sondern
auch die Glaubens-Stärckung und Lebens-Besserung / aus den Krafft
Wörtern der Grund-Sprachen heraus gezogen / vorgetragen wird: In dffent
lichen Predigten vorgestellet / numehr aber auff sehr vieler Gott-liebenden
Herzen flehentliehes Anhalten zum Druek befördert / und mit einem drey
fachen Register versehen. Frankfurt 1672. — Fest-Evangelische Schluss
Kette / und Krafft-Kem / Oder Grundliehe Auslegung . . . 1673.
Miiller, IVilheim .Johann: Die africanisehe auf der Guineischen Gold-Cust
gelegcne Landsehaft PErU Warhafftig und fleissig / aus eigener acht
jhhriger Erfahrung / genauer Besiehtigung I und unablSssiger Erforsehung
beschrieben / aueh mit dienliehen Kupffern / und einem Fetuisehen Wörter
Buche geziert / Dureb W. 3. M. / von Hamburg bSrtig / Acht Jahr lang
gewesenen Prediger / der Ghristliehen Dennemärkjschen Afrieanischen
Gemeine. Nürnberg 1675.
Nannestad, Nieolai: Afhandjing om dydige Hedningers Salighed, I Anled
ning af det 15 Capitel af Belisarius. Sorøe 1708.
Den omvendte Negerslave. En sandfærdig Fortælling meddeelt at en
engelsk Præst 1803. Oversat fra Engelsk. Andet Oplag Chr.a 1827.
Niekamp, 3. I.,.: Kort forfattet Missions-Historie eller Historisk Udtog af
de fra Ost-Indien indkomne Evangeliske Missions-Beretninger fra Aar 1705
til 1736 Aars Udgang. Overs, av Paul Pletz. Kbh. 1755.
Oldendoep: C. G. A. Oldendorps Gesehiehte der Mission der evangelischen
Brüdcr auf den earaibischen Inseln S. Thomas. 5. Croix und 8. Jan. Barby
1777. — Fuldstændig Udtog af C. G. A. Oldendorps Missions-Historie om de
evangeliske BrØdres Mission paa de earaibiske Øer St. Thomas. St. Croix
og St. Jan, udgivet paa Tydsk i to Dele. Kbh. 1784.
Pavels. Glaus: Prædiken holden i Bergens Domkirke paa Jubelfesten den
31 October 1817. Chr.a (1817).
Pontoppidan, Erik: Den nye Psalmebog. Kbh. 1740. — Menoza, En Asi
atisk Printz, Som drog Verden omkring og søgte Christne, Særdeeles i
Indien, Spanien, Italien, Frankrig, Engelland, Holland, Tydskland og Dannemark, Men fandt lidet at det han søgte. Et Skrift, som indeholder den
Naturlige, saavel som den aabenbarede Religions uryggelige Grunde, og
advarer mod de fleeste Christnes kiendelige afveye, i Lærdom og Levnet.
1—Jil. Kbh. 1742—43. — Collegium Pastorale Practicum. Kr.a 1850.
Prabi, B.: De nieobariske Øers nærværende Tilstand samt Nytten for den
danske Handel at befolke samme. K~h. 1804.
Rask, 3,: En kort og sandfærdig Reise-Beskrivelse til og fra Guinca,
Sammcnskreven ved Hr. Johannes Rask, Fordun’t Præst paa Christiansborg
i Guinea, og siden i Rørstad i Nordland. Udgiven med Fortale at Friderie
Nannestad S:Th: og Prof: samt Biskop i Trondhjem, Trh. 1754.
Report et the British and Foreign Bible Society 1816—40..
[Retzlus, Lj: Livets sande Vei, aabnet for alle alvorligt Søgende i Jesu
Obristo som er Veien, Sandheden og Livet. Eenfoldige Betragtninger over
375
,aHe SØn— og Fest-Dages Evangelier, for største Delen udarbeidere efter en
i Sverrig under ovenstående Titel udgiven Postille. Chr.a 1828.
Rosen, D.: ~rindringCr fra mit Ophold paa de Nikobariske Øer, med en
kort Skildring af Øernes naturlige Beliggenhed, og deres Indbyggeres Eien
dommelighed. Kbh. 1839.
Rudelbach, .4. G.: Hans Egede <Christelig Biographie I s. 284 if). Kbh.
1848.
Rømer, L. F.: ~~lforIade1ig ~fterretning om Kysten Guinea uned forord
av E. pontoppidan). Kbh. 1760.
Rønne, 13. V.: flibelsk Historie med tilføiet ~fterretning om Guds Kirke
paa de Tider, om hvilke den hellige Skrivt ophører at fortælle. I—II. Kbh.
1820. — Samling at evangeliske fortællinger, Afhandlinger, Missions-Efter
retninger Osv. (Traktater.) Kbh. 1821—1830.
Sandberg, Chr. 3.: Meddelelser angående sværmeriske og seeteriske Vild
farelser i vort Fædreland. TfICJ( III 1839 s. 1 fL — yderligere Oplysninger
angaaende TraetatselSkabet og ~i~sioflsforeniflgen i Stavanger. TfKK III s.
209 iL
Sehultz, Niels Stockf!eth: Prædikener av Niels Stockfleth Schultz resi
derende Capellan ved vor Frue Kirke i Trondhiem. (1823.) AndeL Oplag
Chr.a 1835. — Prædikener til hver SØndag og Helligdag i Aaret av Præsten
Niels Stonkfleth Sehulta udgivne med en Fortale som indeholder Udsigt
over Forfatterens Levnet. af Peter Chr. T. Holtermann, Provst i Nordmøre.
I Trh. 1838. II Trh. 1840.
Seriver, Christian: Siæle-Skatt Deelt udi fem Deele, 1. Om Menneskenes
Siæls hcsye Værdighed, 2. dybe og beklagelige Syndefald. 3. Omvendelse og
fornyede Opreisning ved Christum, 4. gudelig helliget Levaet, 5. mangfol
digt slags Kors og Trøst udi Korset, 6. den salige iJdgang og Afslceed fra
Legemet, 7. dens Seierrige og Fryde-fulde Indgang til Himmelen, og 8. om
dens evigvarende fryd og Salighed derudi. Hvilket han allerførst sin anbe
troede Christelige Meenighed udi ordentlige Uge~PrædikenCr haver torestillet, men dernæst efter mange gudfrygtige Siæles .4nmodning til Trylckefl
tydeligere udført, og siden med en opbyggelig Fortale formeeret at 0. Joh.
Georg Pritio. Endelig tilsidst at det Tydske i det Danske Sprog oversat fàr
alle Gud-elskende Siæles almindelige Brug og Nytte. (Kbh. 1741) ~Y Udg.
v. ViIh. Beeh. Kbh. 1808.
[Sivertson, Syivesterl Haugianismen. dens Historie og Væsen, samt For
hold til Herrnhuttismen. fremstillet at En Sandhedsven. Chr.a 1833.
spangenberg, .4. G.: Om de evangeliske Brødres Arbeide iblandt Ned
ningerne. Oversat at det Tydske ved fl. Lassen. Odense 1784.
Stenersen, St. 3.: Den christne Kirkes Historie i Udtog. i—II. Chr.a 1823.
Stockfleth, Nils Vibe: Bidrag til Kundskab om Finnerne i Kongeriget
Norge I. Chr.a 1848.
Strdm, Hans: Tilskueren paa Landet. I—II. Kbh. 1775. — Praedikener
over alle SØn- og Festdages Evangelier til Andagtsøvelse for Almuen. til
ligemed en Tilskrift til Eger Menighed i Norge samt en tilføiet Anviisning
for Almuen til at kjende Gud at hans Gjerninger i Naturen. 3dje utg. I—II.
Chr.a 1839.
Tilleman, Ene: En liden og enfoldig 3eretning om Det Landskab Guinea
og dets Beskatfenhed. Kbh. 1691.
Timme, Er.: Kongelige f~~ordningC1’, aabne Breve og andre trykte An-
376
ordninger for Norge. Udkomne i Tidsrummet 1648—1814. I—TI. Chr.a 1841
—42.
Tractater utg. av Det religiøse Traetatselskab i Bergejl 1832 ff.
Traetater utg. av Det Christiansandske religiøse Traetatselskab 1832 ti.
Traetater utg. av Det Stavangerske rel. Tr.selsk. 1833 .ff~
Tractater utg. av Det trondbjemske reI. Traet.selsk. 1832 ff.
TresckoW, 14.: Christendommens Aand eller den evangeliske Lære Frimo
digen og upartisk beslcreven. Chr.a 1828.
de Valenti: HaandbOg til Brug i Aftenfritimerne eller f~~~~aften-Haafldb0g
for alle dem, som længes efter den sande Hvile, at Dr. de Valenti i Stadt
Sulza i 5~0~_HertugdØmmet Weimar. Andet forbedrede Oplag. Oversat fra
det Tydske. Kbh. 1825.
Vogt, Feter: Love, Anordninger, Kundgjørelser. aabne Breve, Resolutioner
mm. 1814 i f. I. Chr.a 1817.
~Vessel-Bcrg, Er. Aug.: Kongelige Reseripter, Resolutioner og Collegial
breve for Norge i Tidsrummet 1660—1813. I—II. Chr.a 1811—42.
Wexels, W. .4.: Prædikener ved Vilhelm Andreas Wexels ordineret Cate
chet ved vor Frelsers Menighed. Chr.a 1822. — AndagtsbOg for Menigmand.
Chrst 1826. — Tanker over og i Anledning af Hr. Statsraad Tresehows Bog
om: .Christendorflmens Aand eller den evangeliske Lære’, udgivne i Breve.
som et Gjenmæle mot bemeidte Bog. Chr.a 1828. — ~~mærkniflgCr om
Anhanget til Bogen om Christendommens Aand eller den evangeliske
Lære’. Chr.a 1829. — Udsigt over Pastor N. J. 0. V. Stoekfleths Virksomhed
i og for Finmarken. TfKK III 1839 5. 437 ff. — Det danske Missions_Selskab.
Ti KK III 1839 s. 536 ti. — ~hristelige Psalmer. Chr.a 1840.
Wiggcrs, ,Julins: Geschiehte der Evangelisehen Mission. I—II. Golha, Ham
burg l845—46.
Zigeurer, G.: Hvad er Aarsag til Christenhedens nærværende Fordær~
velse, baade i Lærdom og Levnet? Efter det Tydske (overs, av J. W. Cap
pelen). Chr sand 1826.
b. Trykt etter 1850.
Aligemeine Missions_ZeitScllFift. Monatshefte fOr geschichtliche und theo
retische Missionskunde. Utg. av G. Warneek (b. 1—38), J. Riehter og J. Var
neck (b. 39—50), 1874—1923. Gütersloh 1874—95 og Berlin 1896—1923.
Andersen, 3. Oskar: Fra Trankebarmissionens Begyndelsestid. Lidt Streji
lys over Forholdene i Moderlandet (Særtr. av NMT 1006). Aarhus 1906. —
Festskrift i Anledning af Det danske Missionsselskabs HundredeAars
Jubilteurn, I, RØnnes Liv. Kbh. 1821.
Anker, Ella: Sagatun. Hermann Ankers liv og virke. Oslo 1936.
Anshelm, Cari: Peter fjellstedt. I. Hans barndoms- och ungdomstid samt
utländska missionsverksamlet. Sth. 1930.
Aurenes, Ola: Josephines Stiftelse i 100 år. Stav. 1934.
Bader, Finn: Hans Nielsen Hauge og herrnhuternt inntil 1804. NTT 1945,
5. 226—40.
Bang, A. Gbr.: Hans Nielsen Hauge og hans samtid. Sdje opi. Kr.a 1910.
377
0
~,.
,\
Barfod: Henrik Christoffer Glahns avtobiografiske Optegnelser. Kh. SamI.
IV r 1 b, s. 758 ff. (1889—91).
Bcchler,Theodor: Bischof Spangenberg und die Anfänge einCr Missions
lehre. AMZ XXXII 1905, s. 109—26. — Die Herrnhuter in Ågypten. Evange
lisation und Mission der Herrnhuter BrUder in Agypten bil 18. Jahrhundert
und ihr Vorstoss nach Abessinien. Hefte zur Missionskunde nr. 32, Herrn
hut 1936.
Begtrnp. Holger: N. i’. 5. Grundtvigs Udvalgte Skrifter. 1—10 Kbh.
1904—09.
Belsheim, J.: Oversigt over Kirkens Salmesang. 2den utg. Kr.a 1889.
Berg, Adolph: Gamle Bergensbilleder fra 1850—70 aarene. Kr.a 1924.
Bergens Borgerbok 1752—1865. Utg. av A. M. Wiesener. Bergen 1917—23.
Bergrnann, Lorenz: Zinzendorfs Indsats i Missionens Historie. Kbh. 1935.
— Kirke og Mission i Abessinien.
NMT 1938.
Bettermann, Wilhelm: Theologie und Spraehe bei Zinzendorf. Gotha 1935.
Bibliotbeca Bergensis. Utgitt av Bergens Offentlige Bibliotek.. I, Bergenstrykk før 1900. Bergen 1926.
Eie, ISt: Geistlig Stat og Kalender for Kongeriget Norge, 2. utg. Kr.a 1885.
Biographiskt Lexicon öfver narnnkunnige svenske män. I—XXIIL Upp
sala m. fl. s. 1835—57.
Birkeli, Emil: En Ørkenvandrer. Norges første Afrika-missionær H. C.
Knudsen. Oslo 1925. — Misjonshistorie I. Oslo 1935. II. Oslo 1937.
Birkct-Smith, 5.: KjØbenhavns IJniversitets Matrikel 1—III. Kbh. 1894.
Bobé, Louis: Diplomatarium Groenlandicum 1492—1814. Aktstykker og
Breve til Oplysning om GrØnlands Besejling, Kolonisation og Missionering.
MeG 55,3. Kbh. 1936.— Slægten Egede. PhT IV b 3 hf. 34. årg. 1913. s. 268 ff.
— Hans Egede, Grønlands missionær og kolonisator.
MoG 129,1. Kbh. 1944.
Branclrtd. A.: Missionstankernes gjennernbrud.i de evangeliske kirker.
NTT b. III 1902. s. 25 ti. — Hersleb og Stenersen i deres forhold til Grundt
vig, på grunnlag av deres brevveksling. N’I’T 3 r. Il 1921, 5. 135 fl., nr 1922,
s. 82 ff., VII 1926, 5. 69 fL. IX 1928, 5. 147 fl.
Der Brüderbotschafter, årg. 1923. Bethlehem, USA.
~Bugge, V. itt]: Charakteristiske Træk at Biskop de. P. 0. Bugges Liv og
Virksomhed. Trh. 1851.
Bundgaard, Niels: Det danske Missionsselskabs Historie. I. Missionsmenig
heden i Danmark. Kbh. 1935.
Bückmann, IL: Die Stellung der lutherischen Kirehe des 16 und 17 Jahr
hunderts zur Heidenmission und die gemeinsamen Bestrebungen von Leib
nitz und A. H. Francke zu ihrer Belebung. Zeitchr. f. kirchl. Wissenschaft
u. k. Lehen. utg. av Chr. E. Luthardt. II. Arg. 1881. s. 362 fL
Bøgh, Johan: Bergens Hanndværkere i 300 aar. Fortegnelse in. in. over
Bergens Haandværkere fra ca. 1550 til Laugenes Ophævelse 1869. Vestland
ske Kunstinclustrimusæums aarbog for Aaret 1909. Bergen 1910.
Böttcher, Cari Julius: Germania Saera. Ein topographischer FUhrcr durch
die Kirchen- und Schulgeschichte deutscher Lande. Zugleieh ein Hilfsbuch
für Kirchengeschichtliche Ortskundc. I—II. Leipzig 1874.
Cantot, IViltiam: A History of the the British and Foreign Bible Society.
I—V. London 1904—lO.
Carey, 5. Pearce: William Carey. London B ed. 1934.
Carey, Willlam: An enquiry into the obligation et christians to use means
378
for the eonvcrsion of the heathen. A facsimile of the original edition issued
in 1792. (London) 1934.
Coneheron, 1’.: Syv trondhjemskc Præsters Bønskrif ter til Kirkestyrelsen
om Skjærpelse at Kirketugten og Oprettelse at en Kirkeret. Th.T. ev. luth.
K. III 1860 s. 385—445, IV 1861 s. 32—125.
Christiania Borgerbog 1698—1799. Utg. av Finne-GrØnn. Kr.a 1921.
Dable, Lars: Madagascar og dets Beboere. Kr.a I—II 1876—77.
Dahie, L. og Sørgensen 8. E.: Fesiskrift til Det Norske Missionsselskabs
Jubilæum i 1892. Tilbageblik paa et halvt Aarhundredes Hedningemission.
Stav. 1892.
DaMe, L. og Sverdrup, E.: Hauge och Haugianismen. Jönköping 1825.
Dalhoff, N.: Det britiske og udenlandske Bibelselskabs Virksomhed i Dan
mark. TItT d. F. Ny R 5 b 1902—03. 5. 177 fl.
Daliand, Olav: Veier og mål i nutidens misjonsvirksomhet. Oslo 1928.
Danbolt, Erling: Misjon-evangeliets frie løp. TTK 1934. 5. 242 ti., 1935,
s. 23 fl. — Lutherdom og ytre misjon. Vår lutherske arv. Et Festskrift til
400-års-jubileet for reformasjonens innfØrelse i Norge. Oslo 1937, 5. 348 If.
— En av Norges første misjonærer, Peter Paulsen, misjonær i Ægypten fra
1779 til 1783. Helg og HØitid, Dagens søndagstillegg nr. 4, 24. januar 1910. —
Et liundreårsminne i norsk misjonshistorie. Hans Martin Sand — misjonær
i Syd-Amerika 1840—52. LK 1940. s. 247 ti. — Når ble kvinneforeningen i
Lyngdal stiftet? LK 1940, 5. 358 ff. — Tradisjon og historie. Litt mer om
Lyngdal kvinneforening. LK 1940. s. 507 ff. — Det norske misjonsselskaps
100-års-jubilæum — et dobbeltjubilæum. LK 1942 s. 146 Et., 158 Et. — Fra
misjonstanlcens gjennombrudd i Norge. NMT 1942, s. 165 ti. — Det norske
misjonsselskaps forhistorie. NTT 1943, s. 22 ff. — Historieskrivning og histo
riediktning. NTT 1943, s. 239 tI. — Misjonæren Hans Egede. .Misjonens
Herre kaller., s. 78—95. Oslo 1946. — Otto Tank. En misjonær for 100
år siden. NoMT 1947 hf. 2.
Dansk Biografisk Leksikon, Grunnlagt av Bricka, utg. av P. Engelstoft og
Sv. Dahl. Kbh. 1933—44.
Departementstidende 1855.
Dunkcr, Conradine: Gamle Dage. Erindringer og Tidsbilleder. Kr.a 1909.
DØdsald i Bergen 1765—1850. Utg. av A. M. Wiesener. Bergen 1925.
Egede, Hans: Relationer fra Grønland 1721—1736 og Det gamle GrØnlands
nye Perlustration 1741. ucig. at Louis Bobé. MoG 54, Kbh. 1925.
Egede, Poni og Niels: Continuation af Hans Egedes Relationer fra Grøn
land samt Niels Egede: Beskrivelse over Grønland, ved H. Ostermann. MeG
120 Kbh. 1939.
Ehreneron-Mhlicr: Forfatterlexikon omfattende Danmark, Norge og Island
indtil 1814. I—IX 1924.—32.
Ekman, E. 3.: fllustreret Missionshistorie. I—II Bergen 1894—1895.
Erlandsen, A.: Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Trondhjems
Stift. Chr.a 1844—55. — Biographiske Efterretninger om Geistligheden i
Tromsø Stift. Chr.a 1857.
Faber, Harald: Danske og norske i London og deres Kirker. Kbh. 1915.
FausbØli, Th. fiauch: Slægthaandbogen, Tiflæg, til Personalhistoriske Sam
Unger. Kbh. 1900.
Penger, H. 1W.: Bidrag til Hans Egedes og den grØnlandske Missions Histo
rie 1721—1760. Kbh. 1879.
379
i
.4
-a -
Fiskaa. flaakon: Den norske presse fØr 1850. «Norsk Bladeierforening.
1910—1033. Festskrift Oslo 1935, s. 62 fL
Fleiseher, G. 3.: Rathsherr Phil]ipp Fleischer, den agnatiske descendents
gjennom 336 år 1600—1935, 200 år i Norge 1736—1936. Oslo 1937.
flood, Joks.: Grønland. Misjonshistorie i Fortælllnger. Chr.a 1873. —
Kort Skildring ni Sognepræst Boye Joachim Floods Liv og salige Død.
Særtr. av Maanedstid. i. d. indre Mission. Chr.a 1874.
Florey, R.: Dræt med Missionsgarflet. Drammen 1857.
Forfang, il..: Norsk Finnemissions historie. Trh. 2. opl. 1920.
Friis, Jakob: Prost Niels FrU? Dagbok og opptegnelser 1773—1814. Oslo
1911.
Gareis, R.: Geschichte der evangelischen Heidenmission mit besonderer
Ber~cksiehtigUng der deutschen, Constanz [1901J.
Gedde, V.: ~ fra Tyveaarene og Livet paa Akershus.
Hamar 1902.
Germann, W.: Ziegenbalg und Plütsehau. Die ~rflndungsjahre der Tran
kebarsehen Mission. Ein Beitrag zur Gesehichte des Pietismus nach hand—
sehriftlichen Quollen und bltesten Drueken. I. Erlangon 1868. II Urkunden.
Erlangen 1808. — Die Bedeutung A. fl. Franckes und des Hallesehen Wai
senhauses fOr die evang. Heklenrnission. AMZ 1898, 5. 241 fl.
Gidunes, 0. L.: Misjonsliv i Trondheim og Trøndelag gjennem 100 År.
[Trh.] 1936.
Glalin, 11. G.: Missionær i Grønland Henric Christopher Glahns Dagbøger
for Anrene 1763—64, 1766—67 og 1767—68 ved fl. Ostermann. Det grl. Sel—
sk.s 5kr. IV Kbh. 1921.
Grøssel, Wolfgang: ~issionsgedankefl in der lutherischen Kirehe Deutseh
lands im 17. jahrhundert. AMZ 1894, s. 335 fl. — Die Mission und die evan
gelische Kirehe im 17 Jahrhundert. Gotha 1897.
Gulbrandsen, Birger: llaugianerfle og Nattverden. TTK 1941, s. 131 fl.
Gundert, iL: Die Evangelisehe Mission, ihre Liinder, Völker und Arbeiten.
3te Aufi. Calw. 1894.
flalévy, Lik: A history of the englisch people in 1815. III Religion and
eulture. Pelican Baoks London 1938.
Halvorsen, 3. fl.: Norsk Forfatter-LexikOn. 1814—1880. I—VI. Kr.a 1885—
1903.
liandeland, Osear: Kongens Eudhærere I—VI. Bergen 1937—43. — Norsk
Hedninge.misjOn. Misjonskurset pr. brev. Kurs VII. u. å.
iTauge, Andr.: 100 Missions-Psalmer med et Tillæg indeholdende endeel
Psalmevers til Brug ved Bibellæsninger og andre ~~dagts-Forsamlinger.
Stav. 1852. — Psalmebog til Kirke- og fl~us-Andagt, et Udkast. 1863. —
Psalmebog for Kirke og Huus.
ilauge, fl. N.: Hans Nielsen Hauges udvalgte Skrifter. Uforandrede saale
des som han selv nedskrev dem. 2det Opi. Kr.a 1900.
flaugsted, Ejier: Katalog over Vahis Missionsbibliotek i Statsbibuioteket
i Aarhus. Kbh. 1942.
Heggtveit, fl. G.: Den norske Kirke i det nittende Aarhufldredo. I—II.
Chr.a 1905—20.
Heiberg, Knud: Fra det københavnske Brødre-Societets Dagbogsopteg
nelser 1746—69. KhSamI. 3 r 5 b, s. 584 fl., 628 fl. — Brødresocietetets For
hold til Grundtvigs Kamp mod Rationalismen oplyst ved Breve. KhSaml.
380
4 r 6 b, s. 209 ff., 424 fl. — Om Herrnhutismen paa Fyen. KhSaml. 5 r 3 b,
s. 234 fl. — Fra den religiØse Brydningstid i Aarene o. 1725—50. KhSaml.
5 r 3 li, s. 435 fL (1906). — Kirkelige Brydninger i Aaret 1733. (Ål Kr. H.s
Samlinger ved IL F. RØrdam). KhSaml. 5 r 5 b (1910); ~. 509 fl.
flenriksen, G.: Stavanger i svundne Dage. Stav. 1908.
Ilirzel, Stephan: Der Gra! und die Brtider. Die Geschichte einer Gemein
schaft. Leipz. 1937.
Historiske Skrifter tilegnede Ludv. Daae. Kr.a 1904.
fiolch, Oluf: Norsk salmediktning i annen halvdel av det 17. aarhundre
(ca. 1650—ca. 1715). N. Saera 1925, s. 46 fl.
Holdt, Jens: Niels Johannes Holm 1778—1845. Et Blad af Brødremenig
hedens Historie. Bibl. N. Sacræ XIV 1937. — Menighed og Gudstjeneste i
herrnhutisk Belysning. Publikationer fra Pastoralseminariet IX. Kbh. 1942.
Uorne, G. Silvester: The story of the L.M.S. 1795—1895. London 1894.
fløy, Frederik Christian: Christiansfeld 1773—1923. Chr.feld u. å.
Saeobsson, Nils: Svenskar och Indianer. Studier i svenskarnas insats i
den Udigare protestantisica missionens historia. Sth. 1922.
.TØrgensen, 5. IL: Missionslære, Et Udkast. Chr.a 1899.
ICalkar, Glir. fl.: Den ehristelige Mission blnndt Hedningerne. I—II. Kbh.
1879.
Kcilhau, Wilhclm: Det norske folks liv og historie VIII: Tidsrummet
1814 til omkring 1840. Oslo 1929.
Kent, Georg: 1-ivorvidt kan man tiUægge Hans Nielsen Hauge kirkehisto
risk Betydning? Chr.a [1884].
Kidiland, Å. Glir.: Stamtavle over Familien Kielland. Kr.a 1878.
Kielland, Gustava: Erindringer fra mit Liv. Kr.a 1902.
Kidlland, fijalinar Glir.: En gammel prests efterladte papirer. Breve fra og
til Gabriel Kirsebom Kielland sogneprest til Lyngdal. Kr.a 1922.
ICiklal, Arne: Slekten Kildal fra Otradalen. Oslo 1942.
Die lateinisehe Kirehenordnung König Christians III von 1537 nebst ande—
ren ljrkunden zur Schlcswig-Holsteinisehen Reformationsgesehichte. —
Schriften des Vereins f. Schleswig-flolsteinisehe Kirchengesch. 1 R. 18 Hi.
Kiel 1934.
Kirkehistoriske Samlinger, udgivne ni Selskabet for Danmarks Kirkehistorie, ved H. F. RØrdam, J. 0. Andersen og BjØrn Kornerup. I—VI
Rekke. Kbh.
Kirke-Leksikon for Norden utg. av Fr. Nielsen og J. Oskar Andersen.
1—1V Aarhus—København 1900—1929.
Kjeistrup, Frits flaakon: Nils flertzberg. Prest, Sogn og Srmfund.
Bergen 1946.
Kleinert, V.: Zur Geschichte des evangelischen Missionsliedes in Deutsch
land. AMZ. IX 1882, s. 529—47.
Kleiven, Ivar: Gamal bondekultur i Gudbrandsdalen, Lom og Skjaak. Kr.a
1915. — Fronsbygdin. Kr.a 1930.
KlØvstad, G. 0. og MØrdh, Å.: Sandeboka. Bygdebok for Sande i Vest
fold. Drammen 1930.
Knudsen, I’. T.: Fredrik Tobias Knudsen og hans SØn Missionær Hans
Christian Knudsens Levnedsbeskrivelse tilligemed endel historiske Frem
stillinger. Nedskrevet og udgivet ni F. T. Knudsen i hans 81. Aar. Chr.a 1867.
Koeb, L.: Den danske Teologi i Oplysningstiden og i Aarene 1801—1825.
381
Th.T. d. F. Ny R 7 b 1905—06, s. 97 fL, 449 fl. — Den danske mission i Grøn
land i slutningen af det lBde og begyndelsen at det lOde aarhundrede.
KhSamI. 5 r 5 b 1910, s. 454 fl.
Koch, L. J.: Salmedigteren Brorson. Kbh. 1931.
Kolsrud, Oluf: Smaating um Hans Hauge fraa arkivet i Herrnhut. lITT
1913, s. 245 ff. — Det norske Eibelselskab 1816—1916. 1 h. Chr.a 1916. —
Reformationsjubilæet i Norge 1817. Beretning og aktstykker. Norsk Teologi
til Reformations-jubilæet 1917. Tilli. til lITT 1917. — Hans Egede og Grøn
land. NSacra 1921, s. 76 fl. — Grundtvig og Noreg. Innlegg ved A. Skron
dals disputas 10. mai 1930. NTT 1930, s. 216 fl.
Kolsrud, 0. og Tunold, S.: Bispevisitasene i Trondhjems Stilt 1805—1841.
Optegnelser av Biskop dr. Peter Olivarius Bugge. NSacra 1936, g. 1 fl.
Kraft, Kathinka: Et og andet fra min Tid. Erindringer. Oslo 1938.
Krag-Itpnne, Cato: IEttegransking. Oslo 1943.
Krasner, G.: D. Konrad Mel, ein Missionsschriftsteller aus dem Anfang des
IS Jahrhunderts. AMZ IX 1882, g. 481—93.
Laberg, Jon: Luster. Bygd og Ætter. Bergen 1926.
Lainpe, i. II’.: Fortegnelse over de Kandidater, der ere dimitterede fra
Bergens harde Skole i Tidsrummet fra 1781—1825 med biografiske Oplys—
ninger. Bergen 1869. — Bergens Stifts Biskoper og Praaster efter Reforma
tionen. Biografiske Efterretninger. Efter hans dØd udg. at D. Thrap. I—II.
Kr.a 1895.
Lr,ncistad, M. fl.: Kirkesalmebog, efter offentlig Foranstaltning samlet og
udarbeidet. (1869). — M. B. Landstads Kirkesalrnebok revidert og forØket
av stiL tsprost Gustav Jensen med bistand av en komité (1924). Oslo 1926.
Landmark, lI.: Det Norske Missionssejskab, dets Oprindelse og historiske
Udvikling, dets Arbeidsmarker og dets Arbeidere. Kr.a 1889.
Lange, II. P.: Gå ut i all verden! Mørke og lys i misjonens historie. Oslo
1948.
Lassen, 1’. TI.: Beretning om Stiftsstaden Christiansand, dens Fortid og
Nutid. Chr.sand 1833.
Latourette, Eenneth Seott: A. History of The Expansion of Christianity
I—Vil. lI. York og London 1937—1945.
Lcdderhose, K. V.: Die Mission unter den freien Buschnegern in Surinam.
Ein BlId aus der Missionsgeschichte der Brfldergemeine fOr Jung und Alt.
Heidelberg 1854.
Lietzmann, Hans: Zeitrechnung. Samml. Göschen 1085. Leipzig 1934.
Lindeberg, G.: Den evangeliska missionen. Religionsvetenskapliga Skrif
ter n. 7, 4de utg. Stockholm 1945.
Lindhardt, P. G.: Trankebarmissionens Trængselsaar 1719—1722. Th. T.
d. 1’. 5 r b 8 1937, 5. 1 fl. — H. W. Ludolf, S.P.C.K. og Trankebarmissionen.
DTT 19+0. s. 1 ff. — Tranquebarmissionens Økumeniske Indsats. NMT
1941, s. 4 fl.
Lindstol, T.: Stortinget og Statsraadet 1814—1914. 1—1V. Kr.a 1914—iS.
Lose, E. V.: Kort Udsigt over den dansk-lutherske Missions Historie paa
St. Croix, St. Thomas og St. Jan. NIVIT lste årg. 1891, 5. I fl.
Ludwigs, Chr.: Det grundtvigianske Kirkefolk og hedningemissionen.
NMT 1915, s. 3 fl. — 1721—1921. Udgivet i Anledning av Tohundredaars
dagen for den grØnlandske Missions Begyndelse. Kbh. 1921.
Lundbye, JØrgen: Herrnhutismen i Danmark. Det attende Hundredaars
Indre Mission. Kbh. 1903.
382
LØgstrup, T.: Nordisk Missionshaandbog. Kbh. 1839.
onsselskabs Historie. Ny Udgave. Kbh. 1907.
—
Det danske Missi
Marthinussen, K., Ring, J. og Lorentzen, B.: Johan Nordahl Brun, presten
poeten, politikeren. Bergen 1945.
lflerkel, V. IL: G. W. v. Leibnitz und die Chinamission. Missionswissenseh.
Forsch. utg. av G. Mirbt nr. i. Leipz. 1920.
Meyer, Ola fl.: Fra norsk misjonslivs opståen. Foredrag. Oslo u. å.
Morgenbladet 1819—1894. Særattryk at Morgenbladets Jubilæumsnummer.
Nr. 1. Den Iste Januar 1894. Chr.a [18941.
Munch, A.: Barndoms og Ungdoms-Minder. Chr.a 1874.
Müller, K.: 200 Jahre Brfjdermissjon. I. Das erste Missionsjahrh, von
K. M. Herrnh. 1931.
Myhrebøe, Harkel Johnsen: Oplevelser og Erindringer mest fra en femti
aarig Lægmandsvirksomhed for Guds Rige. K.r.a 1882.
Myklebust, Olav Guttorm: Schreuders misjonsopprop i kirkehistorisk sikt.
NTT 1942, s. 193 If.
MØline, 3. IL: Kort Beretning om den evangeliske Brødremenighed og dens
Tndgang I Norge. lIKT. 1856 nr. 29—30.
Nachriehten aus der BrOdergemeine 1855.
Neijudam, Miehael: il. W. Ludolff, de engelske Societies og Danmark.
Th. T. d. V. 4 v 10 1929, s .97 Li. — Erik Pontoppidan. Studier og Bidrag til
Pietismens Historie. I—II. Kbh. 1930—1933.
Nesten, TI.: Ullensaker, en bygdebok utg. av en komité. Oslo 1927.
Nilsen, Halkild: Salmediktning og salinesamling i Norge i tiden fra 1814
til 1869. (Bortsett fra Landstads og A. Hauges salmeboksarbeide,) En kirkehistorisk og hymnologisk undersØkelse og vurdering. NSacra 1928, s. 43 fl.
Nilosen, Svein WislØff: Norges svar på Jesu erobringsordre. Kortfattet
norsk misjonshistorie. Oslo 1935.
Nissen, Kristian: Bidrag til Finmarkens kirkehistorie. I. Biskop Peder
Krogs beretning til kongen 26. mars 1709 om visitasreisen i Finmarken 1708.
NSacra 1922, g. 113 If.
Nome, John: Demringstid i Norge. Fra misjonsinteresse til misjonssel
skap. Stav. 1942. — Det norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv.
I. Fra stiftelsestiden til Schreuders Brudd. II. Fra syttiårene til nåtiden.
Stav. 1943.
Norendal, Ilermann: Salmediktning og salmesamling i Norge i tiden fra
1814 til 1869. (Bortsett fra Landstads og A. Hauges salmeboksarbeide,) En
kirkehistorisk og hymnologisk undersøkelse og vurdering. NSacra 1929,
s. 1 If.
Norman, G.: Mine Erindringer fra Norge. Meddelt af T. H. Aschehoug.
NHist. Tidsskr. IV R 5 b 1899, s. 181 fl.
Norske IJniversitets og Skole-Annaler. Udgivne at G. A. Holmboe. Chr.a
1834 fl.
Norskt Høgskuleblad 1899—l900.
Nygaard, Pr.: Kristenliv i Danmark gennem hundrede Aar. (1741—1840).
En gudelig Forsamlings Historie. Den fynske Opvækkelse. Kbh. 1897.
Oftedahi, Lars: BasunrØst og Harpetoner, samlet og udgit at . . . 12 udg.
Stav. 1877.
Olafsen, 0.: En norsk landsprests bogsarnling i den sidste halvdel at det
tide aarh. NTT 1904, s. 370 fl. — InteriØr fra en vestlandsk prestegaard I
383
0
7
1680-aarene. NSacra 1922. s. 108 ff. — Ulvik i Fortid og Nutid. En bygdebok. Utgitt av en dertil nedsat komité. I—II Norheimsund 1925.
Orci!ng, Hans N. fl.: Et skrift av Hans Nielsen Hauge fra hans fengselstid.
Oslo 1942.
Ostermann, Jioltiser: NordgrØnlands ældste kirkes historie. IChSumI. 5 r
5 b 1910, s. 236 ff. — Missionærer og Præster i Diskobugten. Bidrag til
GrØnlands præste- og kirkehistorie efter trykte og utrykte kilder. KhSaml.
5 r 6 b 1911. 5. 1 fl. — Den grØnlandske Missions og Kirkes Historie. Kbh.
1921. — Den norske grØnlandsprest provst JØrgen Sverdrup. Et arktisk livsog tidsbillede fra det l8de aarhundrede. Kr.a u. ~. — En norsk GrØnlands
rriissionær. JØrgen Sverdrup 1732—1810. NSacra 1931, s. 31ff. — Nordmænd
paa Grønland 1721—1814 I—lI. Oslo 1940.
Pascoe, G. F.: Two Hundred Ycars at the S.P.G.: An historical Account
of the Society for the Propagation at the Gospel in Foreign Parta, 1701—1900.
London 1901.
Pavels, G.: Biskop Claus Pavels Autobiographi, udgivet at C. P. Riis.
Chr.a 1866. — DagbØger for aarene 1812—13. Udg. I. den norske hist. Foren.
af Dr. L. Dane. Kr.a 1889. — Daghogs-Optegnelser. Udg. af C. P. Riis. II.
1815—16. Chr.a 1867. — DagbØger for Aarone 1817—22 udg. av n. hist. Foren.
v. Dr. L. Daae. I—II. Chr.a 1899, 1904.
Pedersen, Jobs.: Fra Brydningen mellom Orthodoksi og Pietisme. KØben
havns Kirkeliv 1704—1712. — Teologiske Studier nr. 7. ICbh. 1945.
Plitt-Hardeland: Gosehichte der lutherischen Mission nach den Vorträgen
des Prof. D. Plitt neu herausgegebcn und bis auf die Gegenwart fortgefUhrt
von Otto Hardeland. I—lI. Leipzig 1394—95.
Psahner til Brug ved Missionsmøder. 1873.
Rabary: Ny daty malaza na ny dian’i Jesosy teto Madagaskara. 1—111.
Tananarive 1930—31.
Die Religion in Geschichte und Gegenwart. 2te Aufi. Utg. av H. Gunkel
og L. Zscharnack TObingen 1927—32.
Richter, Julius: Ailgemeine Evangelische Missionsgeschiehte. I Jndische
Missionsgeschichte. GUt rsloh 1906. — III Afrika. Gütersloh 1922. — V Die
evangelisehe Mission in Nied rlndisch-lndien, Fem- und Südost-Asien,
Australien, Amerika. Gu -rsloh 1932.
Richter, Martin: Der Missionsgedanke ku evangelisehen Deutsehland des
18 Jahrhundert&, Missionswissensch. Forschungen herausgeg. v. d. Deutschen
Gesellsch. f. Miss. wissensch. durch Cari Mirbt. Leipzig 1928.
Rogaland historielags årshefter 1914—37.
Itothe, Wilhelm: Det danske Kirkeaar. Kbh. 1858.
Rynning, P. E.: Misjonssalmar i Noreg fyre 1842. NTT 1943 s. 218 fl.
Romer: Eiografier af skandinaviske missiomerer. I. Hans Wied. NMT
1892 s. 193 ff.
Rømer, flermann: Grefve Nik. Ludvig v. Zinzcndorf. Hans Lit och verk
samhet. Bemyndigad öfvershttning frSn tyske originalets andra upplaga.
Stockh. 1913. — Geschichte der Brildermission auf den Nikobaren und des
.BrUdergartens. bei Trankebar, aut Grunde des handschriftliehen Materials
ku tjnität-Archiv zu Herrnhut dargcstellt. Herrnhut 1921.
ittirdam, fl. F.: Dansk Mission paa Guldkysten. KhSaml. 3 r 5 b (1884—
86) s. 528. — De tidligste Spor nI Missionsbestræbelser hos os efter Refor
mationen. KhSaml. 4 r 1 b s. 157 fl. — Thomas von Westen. KhSaml.
4 r 6 b s. 153 If.
384
Sclzlatter, Wilhelrn: Gesehichte der Basler Mission 1815—1915 Mit beson
derer I3crQcksichtigung der ungedruekten Quellen. I—II!. Basel 1916.
Seblunk, M.: Die Weumission des Christentums. Ein Gang durch neun
zehn Jahrhunderte. Hamburg 1925.
Sehmitllin, 3.: Katholische Missionsgeschiehte, Steyl (1925).— Einführung
in die Missionswissenschaft, Missionswissenschaftliche Abhandlungen und
Texte. I. MUnster 1925.
Selimidt, 3. Aug. 5.: Forordninger, aabne Breve, Placater min, for Konge
riget Norge i Tidsrummet fra 1648—1813. Chr.a 1851.
Selinitler, Gari IV.: Slegten fra 1814. Kr.a 1911.
Schnlze, Adolf: Abriss einer Gesehichte der BrUdermission. Mit einem
Anhang, enthaltend eine ausfUhrliche Bibliographie zur Geschichte der
BrUderxnission, Herrnhut 1901. — 200 Jahre BrOdermission II Das zweite
Missions-Jahrhundert. Herrnhut 1932.
Seiersad. Andreas: Kyrkjelegt reformarbeid i Norig i nittande hundre
aaret, I. Bibl. N. Sacræ II 1923. — To uprenta skrifter av H. N. flauge.
TTK. 1940 5. 41 fl.
Seinier, Ludvig: Oplysningsmenn i den Norske Kirke. Et bidrag til for
staaelsen av oplysningsbevegejsens utvikling i Norge. Bibl. N. Sacræ III
1923.
Semmiugsen, Ingrid: Veien mot vest. Utvandringen fra Norge til Amerika
1825—1865. Oslo 1941.
Senft, E. A.: Les Missions Moraves actuollement existantes chez les
peuples païens. leur origine & leur développement. Neuchåtel 1890.
Silén, Elin: Christian Friedrich Schwartz, konungaprästen i Tanjore. Sth.
1924. — Kristendomens väg tiil folken. Missionshistoria, 2dra utg. Sth. 1933.
Simon, G.’. ~ zur Mohammedanermission ku Reformations—Zeitalter.
AMZ XXXXIV 1917 s. 129—46.
Sivertsen, Nils: Hans Nielsen Hauge og venesamfunnet. Oslo 1946.
Skaar, Johs. N.: Norsk Salmehistorie. I—II. Bergen 1879—80.
Skronclal, Anders: Grundtvig og Noreg. Kyrkje og Skule 1812—1872.
BibI. N. Sacræ VII 1929.
Slaattelid, R.: Wexels’s forhold til skrift og bekjendelse indtil 1834. NTT
Ny R G b 1915 s. 27 ff.. 193 I.
Solberg, 0.: Det bergenske handelskompani av 1721 og Grønlands Kolo
nisation. Nogen kildeundersdkelser. 5kr. utg. av Bergens hist. foren. nr. 23, /S
s. 5 If. Bergen 1917.
Sollied, Olaf: Artiumsbrev til Trondhjems Kathedralskoles Mesterlektie
1819—37. N. Slektsh. Tidsskr. VII 5. 131 ff.
Sollied, V. R. og Solberg, 0.: Bergenserne på Grønland i det 18. århundre.
I, Haabets koloni. Anlegg og beseiling 1721—1726. Oslo 1932.
Sommerfelt, Halfdan E.: Den norske Zulumission. Et Tilbageblik paa do
første 20 Aar at det Norske Missionsseiskabs Virksomhed. Chr.a 1865.
Stampe, L.: Friedrjch Böhniseh og den herrnhutiske Mission paa GrØn
land paa hans Tid. NMT 1945 s. 207—19. — Collegium de eursu Evangelio
promovendo. DTT 1946 s. 65—88.
Stavanger Borger-bojc ved A. Kielland. Stav. 1935.
Stecn, Sverre: Det norske folks liv og historie. B. VII: Tidsrummet 1770
til omkring 1814. Oslo 1933. — Hans Nielsen Rauge og bondereisingen.
NTT 1945 5. 241—54.
Steinberg, II, G.: Ons Suriname. De zending der evangelische Broeder
gemeente in nederlandsch Guyana. Gravenhage (1933).
25
385
Stoek, Lugene: The History of the Church Missionary Society its Environ
ment, its men and its Work. I—tIL London 1899.
Stockfleth, N. V.: tiagbog over mine Missionsreiser i Finmarken. Chr.a
1860.
StrUmpfel, 1’.: Johannes Jänieke. Eine Säkularerinnerung an die BegrUndig der ersten Missionssehule. AMZ 1900 s, 305 fl.
Sundkler, Bengt: Svenska Misionssäflskapet 1835—1876. Sth. 1937.
Sundt, Eilert: Egedes Dagbog i Udtog. Chr.a 1860.
Syendsen, fl. Blom: Norsk salmesang. I. Arven fra gammel tid. Bibi. N.
Sacræ Vifi 1935.
Sørensen, 5. A.: Bidrag til Herrnhutismens historie i Norge. (Uddrag af
Nils Justen Hichmans seivbiografi.) NTT b 3 1902 s. 238 ti, 311 fL — Bidrag
til Herrnhutismens historie i Norge. N’fl’ b 5 1904 s. 240 If. — At Nils Justen
Hichmans selvbiograti. NTT 1 7 1906 s. 120 If. — Bidrag til Herrnhutismens
historie i Norge. NSacra 1928 s. 1 ff.
Sprensen, ViIh.: Missionens Motiv, Maal og Midler, Grundtræk at Mis
sionslæren. København 1911.
Telletsen, 3. 0.: Fortegnelse over de akademiske Borgere ved Norges
Universitet 1813—1880, alfabetisk ordnet med tilfØlet Alder, Dimission,
Examenskaralcterer og nuværende Stillinw Chr,a 1881.
Tereentenary Handlist of English and Welsh Newspapers, Magazines &
Reviews. London 1920.
Thaulow, Chr.: Pnsonalhistorie for Trondhjem og Omegn. Trh. 1919.
Tho:nle, E. A.: Nogle Christiansnndske Præste-autobiografier, Meddelte
og ledsagede med Anmærkninger. 2. Hr. Niels Bloeb. PhT. b. 4 1883 s. 1 If.
Thorhallesen, Egil: Beskrivelse over missionerne i Grønlands søndre di
strikt. Hvilke han som vice-provst visiterede i aarene 1774—1775. Udg. v.
Louis Bobå. Det grl. Selsk.s 5kr. I. Kbh. 1914.
Thrap, Daniel: Thomas von vesten og Finne-Missjonen. Th.T. cv. luth. K.
Ny R VIII 1882, 5. 372 If. — Finnemissjonen efter Thomas v. Vesten. Bidrag
II. 5. 235 If. — Bidrag til den norske Kirkes Historie i det nittende aarhun—
drede. Kr.a I 1884, II 1890. — Knud SpØdervold og de Stærktroende. Kr.a
1892. — Eugenias Stiftelse. Beretning i Anledning af 75-aarsfesten 8. Novbr.
1902. Kr.a 1903. — Wilhelm Andreas Wexels, Livs- og Tidsbillede. Chr.a
Vidsk.-Selsk. Forh. 1905. Kr.a 1905. — Fra norske menigheder i 1820-aarene.
FK. og K. ICII 1906, s. 545 ff. — Brødremenigheden i Norge. Chr.a Vidsk.
Selsk. Forh. 1908. Kr.a 1908. — Seeberg og Hauge. NTT Ny fl. I, lite årg.
1910 s. 193—206. — BrØdresocietets Forstander paa Reise 1826. FK. og K.
XIX 1912, s. 405 fL
Tscbaekert: Leibniz’ Stellung zur Heidenmission. AMZ XXXII 1905,
5. 257—73.
Tveteraas, fl. L: Norske Tidsskrifter. Oslo 1940.
Tveteraas, IL: Hauges venner i Rogaland. Rogaland H1st. 1. årsh. 1924,
s. 72 If.
Vig, P. 5.: Danske og Norske i Brødrekirken i Nord-Amerika fra 1742.
KhSaml. 5 r 2 b, s. 560 fl. Kbh. (1903—OS). — Prinds Jørgen af Danmark.
Ibidem, s. 744 fl. — Ziegenbalgs TJdsendelse til Hedningerne og Betydningen
deraf i den nyere Tids Kirkehistorie, KhSam1. 5 v 3 b, s. 78 If (1905—O’fl.
Vikøy Kyrkja 1838—1938. Festskrift. Norheimsund 1938.
Vogt, Johanne, I. Collett: Statsraad Colletts Hus og hans Samtid. Kr.a 1903.
Warneck, Gustav: Abriss einer Gesehichte der protestantisehen Missionen
von der Reformation bis auf die Gegenwart. Ein Beitrag zur neueren
Kirchengeschichte, Gte Aufi. Berlin 1900. — Evangelisehe Missionslehre.
Ein missionstheoretischer Versuch. Gotha 1892—1903.
[Watnebrymi, G. 5.3: En 88 Aar gammel Bondes Selvbiografi samt Rede
gjørelse for sit kirkelige og politiske Standpunkt. Kr.a 1893.
Wcdel, Pr.: Herrnhutismen. ThTdF. XIV, 1899, s. 218 fl, 383 fl.
Wefring, 1%!, 3.: Minder fra mit Reiseliv. LK 5 R. 20—21 b. (Annet halvår
1896—første halvår 1897).
Wiegancl, Friedrich: Mathurin Ve;ssiàre La Croze als Verfasser der
ersten deutschen Missionsgeschichte. Beiträge zur Förd. Chr. Theologie utg.
av A, Sehlatter og H. Cremer. VI. årg. 1902,3 s. 267 fl.
Winsnes, A. IL: Johan Nordahi Brun, en monograf i. Kr.a 1919. — Niels
Tresehow, En Opdrager til menneskelighed. Oslo 1927.
Wolf, Niels Giessing: Optegneiser av N. G. W., Missionær i Grønland, ved
Sol ie Brun. KhSaml. 5 r 3 b 1906, s. 468 If.
Wurm, P.: Die Londoner Missionsgeseflschaft. AMZ 1900, 5. 399 ff.
Ylan Tsouan lÅn: Essai sur le I’. Du Halde et sa Description de la China
Thése. Fribourg 1937.
Øverbad, 0. A.: Fra Hans Egedes Ungdom. Historisk Skisse. Kr.a 1897.
Ullmann, Vilhelmine, f. Dunker: Fra Tyveaarene og lidt mere. Chr.a 1903.
Det kongelige Fredriks Universitet 1811—1911. Festskritt. I—II. Kr.a 1911.
Ussing, Henry: Evangeliets Sejrsgang ud over Jorden. En historisk over
sigt over den evangeliske Missions Udvikling. 3die Udg. Kbh. 1924.
Vahi, 3.: Lapperne og den lapske Mission. Kbh. 1866.
386
387
Å
-
0
Bokfortegnelser,
a. Tiden før
1850.
Bibliotlieca Herslehiana sive mdcx librorum Bibliothecæ vin Penillustris
ac Summe Venerabjljs Domini Petri Jierslebil etc. [1689—1757). Ilafniæ
1758.
Bibliotbeca Schønfeldiana sive Libni qvos, dum vixit, collegit Maxime
Reverencius D:nus Davides Nicolaus Selipufeldt [1715—1731) ad Ecclesiam
Teutonicam, qvæ Bergis est, Compastor, l3ergis 1782.
Bibliotheca vin clarissimj, Magister Johannis Winther [1711—91?) 1788.
Chr.a.
Bog-Catalog for Søndfjords Læseselskab, UB lVIs 1160 oct. (1834?).
Caneellierand Cari Deiclirnanns Samlinger af BØger, Naturalier, Mynter
med mere, Skjænket til offentlig Brug i Christiania. Chr.a 1790.
Catalog over Sacob staNs [1773—1844] Bibliothek. Chr.a 1845.
Catalog over afg. Assessor Ångels Bøger etc. Chr.a 1829.
Catalog over afg. Provst, Ridder P. fl. Baades [1737—1823) Bibliothek etc.
Chr.a 1824.
Catalog over Bøger efter afgangne Amtmand Bendeke etc. Chr.a 1829.
Catalog over afdøde Cateehet Bergs 11807—47) Bogsamling etc. Chr.a 1848.
Catalog over afdøde Overlærer G. Ilohrs [t 1832] efterladte B~ger etc.
Bergen 1832.
Catalog over afdøde Provst, Ridder 1’. 3. Brandts [1754—1836] efterladte
Bøgcr etc. Trh. 1838.
Catalog over afgangne Pastor Christiansens [1773—1830) Bogsamling etc.
Bergen 1830.
Catalog over afdøde Professor Herslebs [1784—18361 Bogsamling etc.
Chr.a 1837.
Catalog over afd. Statsraadjnde Kroglis Boes BØger etc. Trh. 1842.
Catalog over afd. Høiesterets-Assessor O,nsens 11761—1329] BØger etc
Chr.a 1829.
Catalog over Bøgerne i Madame sal. Petersens Leiebibliothejc. Chr.a 1841.
Catalog over afg. Statssecretajr Platous 1 1788—1833) Bogsamling. (Chr.a
1834?).
Catalog over BØger m. m. tilhørende 0. Tanks [1766—1832) & Co. Boe etc.
Chr.a 1831.
Catalog over afg. Capitain Terehelsens Bibliothek etc. Chr.a 1830.
Catalog over afg. Oberst Tidemands Bøger etc. Chr.a 1828.
Catalog over afd. Generalchirurg Thulstrups Bogsamling etc. Chr.a 1845.
Catalog over en Bogsamling tilhørende Provst (Nic.) Wergeland, Høieste
retsassessor Motzfeldts, Stiftsprovst Munchs in. fl. DØdsboer etc. Chr.a 1848.
Catalogus over Sal. Hr. Christopher BlIdspes [1715—49) efterladte Bpger.
Trh. 1750.
Catalogus Librorum b: in: Om: Petri Blichfcldt qvondam 5: Reg: Maj;
Dan: & Norv: in Tribunaji superiori aulico Norvegiæ Assessoris, & In
Satrapia Oplandensi Provincialis Judicii Præsidis ... (Chr.a) 1713.
Catalogus over aN. Hr. Christopher Brinchmans [1741—993 Bøger
Trh. 1800.
Catalogus over Afd. Sal. .Tohann Plate Brauns [1728—72] forhen værende
Sognc-præst . . . hans efterladte Bpger ... Bergen 1772.
Catalogus supeflectiljs librariæ qvam religvit Perillustris Quondam et
slimme venerabilis S. S. Theol. doct. et professor Sohannes Ernestus
Gurnierus [1718—73) . . . Nidrosja~ 1774.
Catalogus over aN. Sal. Hr. Hans Hammond [1733—92], songnepræst (»
til Rnchestad, Hans cftcrladte Bøgcr ... Chr.a 1794.
Catalogus over Velærværdige nu Salige Hr. Launidta Kie!strups (Kje
strup) [1704—63] forrige Sogne~præst j :~p~J Bøger. Trh..1~i63.
Catalogus Librorum Beati Domini Chnistophorj Nyrop [1630—1733], Epi—
seopi Qvondarn Christiansandens;s vigilantissimi . . . Chr.a 1733.
Catalogus over en Dccl gode Bpger og MSS i adskillige Sprog og Viden
skaber . . . som . . . blive bortsolgte i den af Hr. Erieh Pontoppidan [1693—
1764) hidindtil beboede . . . Gaard. Kbh. 1747.
Catalogus Librorurn qvos reliqvit Ericus Pontoppidan . . . Hafniæ 1705.
Catalogus over afgangne Provst i Nedenæs Provstie og Sogne-Præst i
Holts Præstegje)d i Christiansands Stift Hr. Hans Speilbergs [1713—92] efter—
Jadte Bogsamling . . . Chr.sand 1703.
Catalogus over . . . Geheimraad og Stiftsbefalingsmand Caspar Herman
von Storins Bibljothek ... Chr.a 1772.
Catalogus over Endeel Bøger af adskillige Videnskaber, men mest Theoto
giske. forrige Præst til Strindens Menigheder, Mag. Simon Woffes fl)
(Wolff) [1710—78), Stervboe tilhørende . . . Trh. 1778.
Catalogijs ~iben die BUeher die sieh suf der Bibliothek der hiesigcn
fleutsclien Kirchc bey ihrer Eröffnung befinden. Bergen 1783.
Fortegnelse over endeel Tegninger . . . samt Bøger . . . Hr. Statsraad,
Commandeur af Nordstjerne-or~en~~ Carsten Ankers [1747—1824) Boe til
hørende etc. Chr.a 1823.
Fontegnelse over afgangne Professor og Ridder Frid. G. Arentz’ [1736—
1825) Bogsamling etc. Bergen 1826.
Fortcgnelse over afdøde 0. Auberts [1809—38) Bogsamling etc. Chr.a 1839.
Fortegnelse over afdøde Kjøbmand Paul Bahusens eftenladte Bpger etc.
Tnh. 1793.
Fortegnelse over Bgger Justitsnaad og Sorenskriver Balles [1758—1821)
Stervboe tilhørende etc. Trh. 1821.
Fortegnelse over afdøde General-Major og Ridder Bangs Bpger etc.
Trh. 1826.
Fortegnelse over afdøde Assessor Andreas Bangs efterladte Bpger etc.
Trh. 1630.
Fortegnelse over Grosserer Otto Bejers Bogsamling etc. Trh. 1827.
Fortegnelse over afdçide Justitsraad, Præsident og Ridder Bendekes [1763
—1828?) efterladte Bøger etc. 1830.
Fortegnelse over afgangne Sognepræst til Ibbestads Præstegjeld i Senjens
388
389
Provstie i Finmarken, Provst G. Bergs [l764—18271 Bøger etc. Chr.a 1828.
Fortegnelse over BØger som Capitain Bli ch lader bortsælge etc. Chr.a 1817.
Fortegnelse over afd. Rector li. Boyes [1754—1839) Bogsamling etc. Trh.
(1839).
Fortegnelse over afdØde Hans Grpn Bulis (1758—1833) efterladte Bogsam
ung. Trh. 1834.
Fortegnelse ovér Præsten Hr. Owe Bulis [1785—90) etterladte BØger etc.
Trh. 1791.
Fortegnelse over afdØde Cantor Fridr. Bøschens [1771—1825) Samling at
BØger og Musikalier etc. Bergen 1825.
Fortegnelse over BØger afgangne Frue Cancellieraadinde Obristies Sterv
boe tilhørende etc. (Bergen) 1029.
Fortegnelse over afd. Privatlrerer J. 1V. Colbans BØger etc. (Trh.) 1834.
Fortognelse over afd. Herr General Auditeur Collins [1740—1802) efter—
ladte Bøger etc. Trh. 1802.
Fortegnelse over afd. Cancellieraad Cramers efterl. Bøger etc. Trh. 1804.
Fortegnelse over Johann Dahis Leiebibliothek etc. Chr.a 1845.
Fortegnelse over atd. Toldprocureur Ewensens (1728—90) efterl. Bøger etc.
Trh. 1790.
Fortegnelse over afgl. Raadmand Claus I’. Fastings efterladte og at ham
til offentlig Brug testamenterede Bogsamling. Bergen 1792.
Fortegnelse over afgangne Cance]lleraad, Doctor Frimans Bøger etc. Trh.
1826.
Fortcgnelse over Provst Frimanus [l746—1829] og Pastor .1. Angeils (1780—
1824] efterladte Bøger med Flere etc. (Trh. 1825.)
Fortcgnelse over afdØde Dcctor theologiæ og Stiftsprovst (C. F.) Hagerups
efterladte BØger etc. Trh. 1798.
Fortegnelse over BØgene i 1W. Hartmanns Leiebibliothek. Chr.a 1825.
Fortegnelse over afdçide Conferensraad V. E. fleltzens [1745—1825) Efter
ladenskaber etc. (Trh.? 1823.)
Fortegnelse over den afd. General-Krigs-Commissair flolms og Frues Boe
tilhørende Bogsarnling etc. Chr.sand 1834.
Fortegnelse over Generalmajor hans v. Horneinanns efter!. BØger etc.
Trh. 1816.
Fortcgnelse over afd. Provst Hvedings [1731—18021 efterl. Bogsamling etc.
Trh. 1802.
Fortegnelse over endel juridiske o. a. Bøgcr afdøde BankdirectØr og
Stiftsoverretsprocurator hversens Boe tilhørende etc. Trh. u. å. (1824?.)
Fortegnelse over afd. Bogholder Heinrich Klitzings Bøger etc. Trh. 1805.
Fortognelse over afd. Sorenskriver Knudssøns Boes BØgcr etc. Trh. 1828.
Fortegnelse over Hans Excellence General v. Kroghs [1732—1818] Sterboes
BØger etc. Trh. 1818.
Fortegn..bc over afdØde Oberste von Kroghs BØger etc. Trh. 1827.
Fortegnelse over afd. Pastor Lunds [1758—1820) Bogsamling etc. Trh. 1822.
Fortegne]se over endeel Bøger efter Hr. Laurits Lund [1717—45] etc.
Trh. 1765.
Fortegnelse ovcr Grosserer, Ridder Johan 1W. Lysholms Bogsamling etc.
Trh. 1826.
Fortegnelse over de BØger som Læseselskabet for Udenlandsk Literatur
har anskaffet i Aarene 1796—1800. Bergen 1800.
Fortegnelse over BØgerne i fl. Mennes Leie-Blbliothek. Trh. 1823.
Fortegnelse over Hr. Major v. Mlchaelsens BØger. Trh. 1810.
390
Fortegnelse over Otto U. Michelsens norske og danske Leiebibliothek i
Marts 1843. Bergen.
Fortegnelse over preussisk Consul V. F. Müllers Fallitboes Bogsamling etc.
Trh. 1818.
Fortegnelse over BØger, Musikalier og Korter tilhørende afdØde Overlærer G. A. MØllers [1785—1837) Boe med Flere etc. Trh. 1837.
Fortegnelse over endeel Bçsger efter afg. Herr Lars Glir. Nannestad [1740—
92). (Chr.a) 1793.
Fortegnelse over afdØde Biskop over Bergens Stift Dr. Jacob Nenmanns
[1772—1848) efterladte Bogsamling etc. Bergen 1848.
Fortegnelse over afg. Justiceraad og Præsident Nordahis [l727----88) efterl.
BØger etc. Trh. 1790.
Fortegnelse over afdØde KjØbrnand flybert Olseas Bogsamling m. m. Trh.
1834.
Fortegnelse over en atdØde Provst Jacob von der Lippe Parelius [1744—
18271 forhen tilhØrende Bogsamling etc. Trh. 1832.
Fortegnelse over at døde Etatsraad Rogarts BØger etc. Trh. 1833.
Fortegnelse over Pastor Schnabels [1751—1818) efterladte Bøger etc. Trh.
1830.
rortegnclse over endeel afclØde Fuldmægtig i Generalstabens Bureau
3. G. SchrØders Boe tilhØrende BØger etc. Chr.a 1824.
Fortegnelse over afdØde Pastor Schultz’ (1780—1832) Bogsamling. (Trh.
1832.)
Fortegnelse over Sal. Biskop Schønheyders [1742—1803] efterl. BØger
etc. Trh. 1803.
Fortegnelse over afdØde Pastor Sommerschulds [1790—1823) Bogsamling
etc. Trh. 1823.
Fortegnelse over afg. Provst Steenbuchs [1722—1800] efterl. Bogsamling.
Trh. 1800.
Fortegnelse over afd. Regimentschirurg Stüwens Bogsamling etc. u. å.
og sted.
Fortegnelse over endeel BØger, afd. Hospitals-Forstander Jens Henrich
Svaboes Sterboe tilh. etc. Trh. 1784.
Fortegnelse over afg. Biskop Sørenssens (1765—1845] Boes Bøger etc.
Chr.a 1846.
Fortegnelse over endeel BØger efter atg. Hr. Stifts-Provst Mag. Jacob
Thode [1692—1771) etc. Trh. 1772.
Fortegnelse over afd. Bergamtassessor Hans Tislefs efterl. BØger etc. Trh.
1789.
Fortegnelse over afd. Stiftsamtmand Grev Trampes Boes BØger etc. (Trh.)
1833.
Fortegnelse over afg. Statsraad Treschows (1751—18331 BØger etc. (Chr.a
1834).
Fortegnelse over endeel BØger etter afg. Provst Hr. Ebbe Carsten Tønder
[1726—85]. Trh. 1786.
Fortegnelse over endeel Bøger efter Sal. Hr. Niels Tønder [1700—65] etc.
Trh. 1766.
Fortegnelse over endeel veiconditionerede BØger i forskjellige Videnska
ber afgangne Klokker G. B. Vahls [1762—1832) DØdsboe tilhørende etc.
Bergen 1832.
Fortegnelse over afg. Kammerraad retter Andreas Wahls BØger etc.
Trh. 1809.
39’
—_w___~.~
~.
~.
-c
0
Fortegnelse over afdØde Peter Wcstrums Bogsamling etc. Trh. 1845.
Fortegnelse over atg. Pastor Peder Nordal Wibcs [1795—1827J Boes BØger
etc. Trh. 1829.
Fortegnelse over Sal. Stiftsprovst (fl. J.) Willes [1756—18081 BØger etc
Trh. 1811.
Fortegnelse over atg. Byefoged og Sorenskriver Peder Leth Øwres BØger
etc. Trh. 1803.
Fortegnelsc over endeel BØger, sælges torsd. 25. Novbr. (tilh. Kjøbm.
Carl Berntsen). Trh. 1824.
Fortegnelse over endeel gode BØger som ved Anetion bortsælges i Hans
Nissens Huus Mand. 17. April kl. 12. Uten år og sted.
Fortegnelse over Bøger som hos Commissair BØyesen bortsælges 18. Juli
kl. 2. Uten år og sted.
Fortegnelse over endeel BØger som sælges i juni Mnd. Uten år og sted.
Fortegnelse over endeel gode BØger sælges Mandag 17. Septbr. Trh. 1821.
Fortegnelse over BØger, sælges i Hans Nissens Gaard Mand. 24. Marts.
Uten år og sted.
Fortegnelse over endeel gode BØger som sælges i Andr. Holms Gaard
Ste April. (Trh. c. 1823.)
Fortegnelse over nogle BØger og Musicalier som ved Auction afhændiges
(m. blekk tilf: Organist Joh. TØflØvsen). Trh. 1822.
Fortegnelse over BØger i forskjellige Sprog og Videnskaber, samt Kaarter
og Skilderier . . . som . . . blive bortsolgte i Bergen i Januar Maaned 1836.
Bergen 1835.
Index Librorum qvos reliqvit Amplissimus & summe venerabilis Marcus
Fridericus Bang [1711—891 etc. Nidrosiæ 1790.
Katalog over atg. Hr. BØrre Henrich RachlØws [1733—461 BØger. Trh. 1786.
Love for det Bergenske Præsteselskab (oprettet i Aaret 1825) og Forteg
nelse over Selskabets Bogsamling. Bergen 1835.
b. Tiden etter 1850.
Catalog over Atlienæums BØger den Iste Marts 1860. (Chr.a.)
Catalog over endeel BØger tilhØrende atdØde Lærer P. Benthlen etc.
Chr.a (1354).
Catalog over de at afgangne Sens Christian Berg [1775—18521, forhen
Justitiarius i Agershuus Stifts Overret. Commandeur at St. Olats Orden og
Ridder at Nordstjerne-Ordenen, efterladte BØger, Manuskripter etc. Chr.a
1852.
Catalog over en betydelig og værdifuid Bogsamling, tilhØrende Proprie
ta$r Ridder Bicrmanns DØdsbo etc. Chr.a 1852.
Catalog over afdØde KjØbmand Steen flruuns efterladte Bogsamling etc.
Chr.a 1854.
Catalog over afd. Eiskob Dr. 1’. 0. flugges [1764—18491 Bogsamling etc.
(Med 2 supplementer.) Trh. 1850.
Catalog over det Beichmannske ]3ibliothek. Chr.a 1850.
Catalog over flere betydelige og værdifulde Bogsamllnger, tilh. Dødsboene
efter Major Hagemann, Bcrnt Mot, Bergraad Pctersen, Slotsintendant Lisa-
392
stow, Pastor Soheen samt fl. jurid., theol, og medic. Embedsmænd etc. Chr.a
1851.
Catalog over Boghandler Hartmanns Boes betydelige Bogsamling etc, og
Fortsettelse. Chr.a 1855 og 1856.
Catalog over afdØde HØiesteretsadvocat Iljeims Bogsamling. Chr.a 1852.
Catalog over Stil tsprovst Lieunghs [1782—1853] efterladte Bogsamllng etc.
Chr.a 1853.
Catalog over BØger, efter atd. c. j. 3. Moss [1776—1851]. Drammen 1851.
Catalog over de at Professor 3. Rathke [1769—18551 efterladte BØger etc.
Chr.a 1855.
Catalog over GenoralauditØr Stenersens efterladte Bogsamling. Chr.a 1854.
Fortegnelse over Bergens Athenæums Bogsamling 31. December 1857 med
tillæg. Bergen (1858 If.).
Fortegnelse over det Bergcnske Præsteselslcabs Bogsamling. Bergen 1851.
Katalog over Mariakirkens Atdeling i Bergens offentlige Eibliothek. Ber
gen 1891.
Katalog over en aldØde ToldinspektØr Lassens Boe tilhørende Bogsamling
etc. Chr.a 1857.