CCLI:s Nyhetsbrev – Oktober 2015 – Norge

Foto: Kristian Ringen
CCLI:s Nyhetsbrev – Oktober 2015 – Norge
Siste nytt fra CCLI! Ny internasjonal logg! Ny design! Ny adresse til websiden! OLR er her! Mange nytilsluttede
copyrightinnehavere presenteres. Og til inspirasjon fins her en fin artikkel skrevet av Per Harling. På websiden
kan dere lese Pers artikkel samt artikkelen av den godt likte danske sangskriveren Maria Lundbak Hinge. Alle
tidligere artikler av Nordiske sangskrivere fins på http://eu.ccli.com/no
Med CCLI-lisensen kan deres menighet lovlig mangfoldiggjøre sanger til alle sine samlinger. CCLI-lisensen
gir adgang til å lagre digitalt, dele sangblad digitalt innen forsamlingen, projisere, trykke opp, kopiere sangene
til alle omfattede copyrightinnehavere. Det innebærer tusenvis sanger. Avgiftene som kommer inn til CCLI som
lisensavgifter går som royalty til alle tilsluttede copyrighteiere, hvis sanger menighetene rapporterer.
Så husk på å rapportere de sanger dere viser på veggen eller har i papirformat i menigheten.
Endelig – Ny sangrapport! OLR
Endelig er den nye Online Rapport (OLR) klar til å brukes for
CCLI Årslisens. OLR erstatter tidligere program (CopyReport4 &
papirlister). OLR oppdateres daglig og er lett tilgjengelig på alle datamaskiner, mobil eller lesebrett med internett oppkobling. Takket
være alle sangrapporter, kan CCLI betale ut riktig royalty til forlag
og sangskrivere. https://olr.ccli.com
Deres menighets tilgangskode for OLR kommer på deres nye
CCLI lisensbevis. Ta kontakt hvis dere ikke finner deres tilgangskode.
(Har dere sanger som er lagt inn i CopyReport4 fra tidligere? Send da
først inn disse sangene til CCLI innen dere begynner med OLR.)
Nytilsluttede copyrighteiere/forlag
Tusenvis av copyrighteiere er tilsluttet CCLI. Mer info om disse på:
eu.ccli.com/no/lister
Nå inngår også sangene som eies av disse forlag:
© Hilde Myrvik Bedsvaag – Alle Hildes sanger er nå med i CCLI,
direkt eller gjennom © Authentic Publishing. Over hele verden
synges f.eks. Hildes sang: ”Welcome Holy Spirit”.
© Benjamin Aleksander Osnes - Med sangene ”I Hans Kjærlighet”, ”Herlighetens Konge”, ”Din godhet tar aldri slutt” og ”King of
glory”. Lytt på http://benjaminosnes.com/ eller på YouTube.
© Kristina Norevi © Samtonia Music - Med f.eks. ”Kom med
Din frid”, ”Längtar efter mer av Dig” og ”Messias Jul Gospel” (Julemusikal). Sanger av bl.a. © Kristina Norevi, © Carin Hyving & Betel
Runemo finner du på: http://www.inspiredproductions.se/musik
© Stephan Christiansen – Noen av Stephans mest brukte
sanger er ”Herrens underbare navn”, ”Partytime” og nattverdssangen
Christian Copyright Licensing International
Bärnstensvägen 37
907 41 UMEÅ
Sverige
TEL: +46 90 190 110
EMAIL: [email protected]
HJEMMESIDE: eu.ccli.com/no
”Brutt for deg”. Mer info: www.stephanchristiansen.com
Ny velprodusert CD 2015 fra Stephan Christiansen: ”Lest We
Forget - in the Shadows of the Holocaust”, med sterke sanger
som Stephan skrev etter et besøk i konsentrasjonsleiren Auschwitz
i Polen.
© Rebecka Ekerby – F.eks. sangen ”Min glädje, min lycka”
http://RebeckaEkerby.se
Pingst Sveriges nye CD ”Bara Jesus”: Sangskriverne er direkte
tilsluttet CCLI, eller via © David Media
© Samuel Hector
© Andreas Forsberg
© Tommy Sjöström
© Sarah Lundbäck Bell
© Mathias Danielsson
© Wilhelm Svensson
© Raul Armando Sanchez Campiran
© Vilhjálmur Hendrik Karlsson – fra Island
Disse sangskrivere fra den nye CD’n ”Bara Jesus” fantes allerede i
CCLI: © Ida Möller © Linn Mårdstam © Jonatan Brandström
© Bengt Johansson
Dessuten 3 helt nytilsluttede norske sangskrivere:
© Maria Elise Martinson
© Eivind Rudi Thorsen
© Svein Arild Stallemo
Ny Blogg fra CCLI – Worshipfuel
Sjekk gjerne i bloggen ”Worshipfuel” som CCLI i USA startet
vinteren 2015.
http://worshipfuel.com/
PER HARLING
Per er en kjær sangskriver og prest fra Sverige. Hans mange salmer,
sanger og viser synges rundt om i hele Norden og i mange land rundt
om ellers i verden. Pers eget forlag heter Tonvis Produktion. Husk på
å rapportere Per Harlings sanger i deres årlige sangrapport hvis dere
har benyttet dem. Per Harlings aller mest brukte sang heter på svensk
”Du är helig, Du är hel” (Sangen er oversatt til rundt 15 språk).
Det synger om Gud
– av Per Harling
Det har alltid sunget om Gud. Kirken har gått syngende
gjennom historien. Hva er det med denne kirkens
sang som skiller seg fra andre sanger i vårt samfunn?
Her er et forsøk på svar.
Kirkens sang er lovsang
Grunntonen i den kristne nedarvede sangen er jubel – tross alt. Det er
påskedagens lyse jubelrop mot bakgrunnen og erfaringen fra langfredagens
mørke og smerte. Det er morgengryets sang mens det ennå er mørkt. Det
er befrielsens sanger. Det er sangen vi deler med den himmelske hærskaren. Det er sanger fylt av takknemlighetens toner. Det er sanger som
bærer en visjon om godhetens seier. Det er vårens sanger i tider av høst.
Og lovsangen viser mange uttrykk i dagens kirke, ett som en høytlydende lovsang i de i verden stadig sterkere karismatiske forsamlingene, ett
som en rolig a capella-sang i stemmer ved Taizégudstjenester, eller som
gammel gregoriansk sang i verdens klostre, ett som kraftfull salmesang til
orgelakkompagne-ment. Kirkens sang er lovsang – tross alt.
Kirkens sang er klagesang
Like viktig som det er med en befriende latter å få synge ut sin lovsang for
livets seier, like viktig er det å få gi mulighet til gråt og klage i og gjennom
sangens toner. Bibelens egen sangbok – Salmenes bok – er et godt eksempel. Der stiger om og om igjen spørsmålene, ustadigheten, vreden og
oppgittheten opp av nødens dyp. Til og med en hel bok i Bibelen har fått
gi navn til dette: Klagesangene/Forkynneren. Når livets smerte treffer den
enkelte, når katastrofen skjer og et helt samfunn slås ned av sorg, så skal
ord og toner finnes som hjelper oss til høylytt å få klaga, spørre og sørge.
Også langfredagserfaringene har sine sanger. Kirkens sang er klagesang
som en hjelp til å forstå og tolke livets mørke i lyset av Guds nærvær.
Kirkens sang er en sang med historiske røtter
Forsamlingssangens viktigste kilde har gjennom historien vært salmeboken. Den er på mange måter et unikt dokument i dagens samfunn. Ikke
innen noe annet samfunnsområde fins noe som kan sammenlignes med
salmebokens stilling når det gjelder gjengivelser av historiske erfaringer.
I salmeboken samles det enkelte menneskes samlede tanker, erfaringer,
smerte, sorg, glede og lovsang fra 300-tallet fram til våre dager. Det er
unikt - og gripende. Når forsamlingen bryter ut i sang blir man således
også del av en felles historie, del av et uendelig stort fellesskap av forfedre
CCLI-lisensen gagner både din menighet,
og de kristne sangskriverne
og formødre, del av et mønster, ord for ord, tone for tone, som gjentas
gjennom historien helt ned til de aller første kristnes sanguttrykk. Våre
kirkers vegger er impregnert av disse sanger, av dem som har gått foran
oss i tro og tvil, i glede og sorg. Vi feirer ikke gudstjeneste i et tidsmessig
vakuum. Vi feirer gudstjeneste med dem som har vært, med dem som er
og med dem som skal komme. Kirkens sang er en sang med dype historiske
røtter.
Forsamlingssang er en undervisende sang
I salmenes historie har det alltid vært å finne et undervisende drag. ”… så
dere lærer og formaner hverandre med salmer og lovsanger og åndelige
viser …” skriver Paulus i de ofte siterte ordene fra Kolosserbrevet 3:16. Han
begynner med ordet lær. l løpet av lange tider da leseferdigheten i vårt
land var dårlig, fikk sangen bety mye i den kateketiske undervisningen.
Kortfattet, konsentrert bibelkunnskap var det mange i Sverige som lærte
seg ved hjelp av for eksempel de såkalte husforhørsvisene. Det undervisende draget i forsamlingssangen synes tydelig selv i dag i de områder i
verden hvor analfabetismen er stor. Den i sangens form gjenfortellende
bibelhistorie har i sitt gjentatte og rytmiske mønster en evne til å gripe
tak i og bli sittende på en måte som ikke alltid den oppleste opprinnelige
teksten har. Ikke sjelden brytes tid- og romgrensene i disse gjenfortalte
bibelhistorier, og forsamlingen får en aktiv rolle i det bibelske dramaet. På
første advent står vi der og synger vårt hosianna (Sv s 105) sammen med
folket utenfor Jerusalems porter totusen år tidligere. ”Når juldagsmorgon
glimmar jag vill till stallet gå”, synger vi i juletiden (Sv s 121). I hellige fastetider går vi opp til Jerusalem (Sv s 135). Ved et enkelt sunget drama lærer vi
oss det tidløse budskapet. Kirkens sang er en undervisende sang.
Kirkens sang er en sang i bønn
Mange av gudstjenestens sanger er av sådant slag at de stadig gjentas.
I Svenske kyrkans guds-tjenestetradisjon inngår den såkalte ordinære
messemusikken: Herre, forbarme deg (Kyrie eleison), Lovsangen (Gloria
og Laudamus), Hellig (Sanctus), O, Guds lam (Agnus Dei) og Lovprisningen
(Benedicamus). Alle disse sanger er bønner. Det fins en mottaker for dem.
Forsamlingen vender seg til et samlende Du. Musikkens dimensjon for
disse gamle, nedarvede bønneord er viktig. ”Den som synger ber dobbelt
opp”, mente kirkefaderen Augustin allerede på 400-tallet. Hva han antakelig mente, er at musikken gir vinger til de gjentatte ordene, vinger som
får dem til å bære såvel inni som utenpå. I hovedsak er nettopp bønnen
gudstjenestens viktigste språk. Bønnespråket sier noe om den felles troens
grunn. En god majoritet av salmebokens salmer – ikke minst de mest elskede – er skrevet i bønns form. En gammel latinsk sentens sier: ”lex orandi,
lex credendi”, slik som vi ber, slik tror vi. Kirkens sang er en sang i bønn.
Kirkens sang er en kollektiv sang
Forsamlingssang er i førsta rekke en kollektiv sang, noe man gjør sammen
i en gruppe. Gjennom sangenes rytme, tempo og til ordene følsomme
melodier gis et instrument til gruppen som skaper enhet på en måte som
få andre gruppeaktiviteter kan matche. Det skapes en taus overenskommelse i det å synge sammen om og ikke å være solister som konkurrerer
med hverandre. Snarere handler det om å jenke seg sammen, føre røstene
i sammen som når en tar hverandres hender, i en lyttende og lydhør
attityde i den hensikt å finne samme tempo, samme puls, ja, samme røst.
I en velsyngende forsamling kan dette skape til og med en opplevelse av å
være forenet ”i Kristi kropp”. Kirkens sang er en kollektiv sang.
Forsamlingssang er en stimulerende og oppmuntrende
sang
I de fleste salmene og sangene i kirken er jeg eller vi subjekt og Gud
objekt. Samtidig fins det en stor gruppe av salmer der såvel subjekt som
objekt er jeg eller vi. Det handler om den slags sang der vi f.eks. oppmuntrer hverandre til lovsang: ”Lova Gud i himmelshöjd” (Sv s 6), ”Lova Herren,
sol och måne” (Sv s 7). Minst like vanlig er den sangen der vi oppmuntrer
hverandre til et fordypende trosengasjement: ”Våga vara den du i Kristus
är” (Sv s 87), ”Herren lever, våga tro det” (Sv s 155), ”Var inte rädd” (Sv s
256). Naturligvis fins også salmer som oppmuntrer tll et sosialt engasjement eller et rettferdig liv: ”Det kan vi göra för rätt och för fred” (Sv s 591,
s o S 695), ”Dela med dig” (s o S 455), Alle disse formaninger er en viktig del
av forsamlingens bevisstgjøring i kampen for godhetens utbredelse i såvel
sjelens som verdens mørke. Det er sanger for det lille menneskets opprettelse. Overalt der uro og oppgitthet er som sterkest i verden, der står også
formaningens og oppmuntringens sanger ikke sjelden sterkest. Kanskje
forandrer ikke sangene verden, men de slutter aldri å gi håp i håpløse situasjoner, å gi mot i motløs sammenheng, å gi styrke til maktesløst liv og å gi
ord og tone til livets forundring. Kirkens sang er en oppmuntrende sang.
Kirkens sang er en trosbeskrivende sang
Forsamlingssangen gir uttrykk for kirkens tro. Folkets teologi formes av
hva vi synger. Mer og mer har det blitt slik. Gjennom sangene skaffer vi
oss våre gudsbilder. Et gudsbilde som gjennom flere hundreår var sterkt
framme, ble formulert slik: ”Vår Gud är oss en väldig borg, han är vårt
vapen trygga” (Sv s 237). I dag er det mange som aldri har sunget denne
lutherske portalsalme og dermed heller aldri relaterer Guds vesen til
verken borg eller våpen. Snarere har man lært seg et helt annet gudsbilde:
”Guds kärlek är som stranden och som gräset, är vind och vidd och ett
oändligt hem” (Sv s. 289). Ingen av disse gudsbilder er sannere enn noe
annet, men begge er teologi. Gjennom salmenes/sangenes allerede formulerte ord – og toner – får vi redskap til å orientere oss i troens merkelige
landskap, enten vi allerede er overbeviste kristne eller er mer famlende og
usikre i vår tro. Kirkens sang er en trosbeskrivende sang.
Kirkens sang er en verdensomspennende sang
Per Harling, prest, forfatter & tonesetter
Info om Per
Familie: Hustru Ingrid (i 44 år), to døtre, fire barnebarn
Interesser: Kirkens sanger, boklesning, sopplukking og familien
Favorittmusikk: All barokkmusikk, fr.a. mesteren Bach
Favorittblomst: Forglemmegei
Favorittsted: Hälsingestugan, vårt pusterom i verden
Synes om: Tro, håp, kjærlighet og avvæpnende humor
Synes ikke om: All form for fanatisme
Mest spredt av egne sanger: ”Du är helig” fins på opp mot 15
språk rundt om i verden
Livsmotto: Se, litt mer! Gi, litt mer! Be, litt mer! Smil, litt mer!
Christian Copyright Licensing International
CCLI’s kontor i Norge
Roberglia 25
3123 Tønsberg
TEL: +47 900 67 167
EMAIL: [email protected]
HJEMMESIDE: eu.ccli.com/no
Da jeg ble døpt på slutten av 40-tallet, så ble jeg døpt inn i en verdensomspennende kirke hvor 70 % besto av kristne boende på den nordlige siden
av jordkloden. I dag er situasjonen den motsatte. 60-70 % av alle kristne
bor i dag på den sørlige delen av vår planet. Det kristne ansiktet blir stadig
mindre et hvitt, velstående ansikt i nord og mer og mer et mørkhudet
ansikt preget av fattigdom i syd. Der kirken fins synger man. Den nye
sangen i dag blir således stadig mindre sang til orgel-akkompagnement
og mer og mer sang tll mange slags rytmer i den sørlige delen av verden.
Få andre foreteelser forener kristne over hele verden som nettopp sangen.
Ved gudstjeneste-besøk hvor som helst i verden så kan man – uansett
landets eget språk – kjenne seg igjen i et ”amen”, i et ”halleluja”, i et ”kyrie
eleison” eller i et ”gloria”. Kirken har sitt eget hjemmespråk som forener
kristne over jordkloden. Ordet ”halleluja” må for eksempel være verdens
mest tonsatte ord gjennom tidene. Når således den lokale forsamlingen på
søndagens gudstjeneste bryter ut i en velkjent salme eller bare i et enkelt
halleluja, så skaper det ikke bare et lokalt fellesskap, men et fellesskap som
handler om hundrevis av millioner mennesker over hele verden som mer
eller mindre samtidig bryter ut i samme ord og toner. Det er spennende og
berikende. Vi er ikke ensomme. Den kristne kirkens fellesskap er stort, nærmere bestemt drøyt to milliarder. Kirkens sang lyder således sterkt fra alle
jordens hjørner søndag som hverdag, uke etter uke, år etter år, århundrede
etter århundrede. Kirkens sang er en verdensomspennende sang.
CCLI – Christian Copyright Licensing International er en lisensorganisasjon som ble etablert i 1988, og har tilbudt menigheter lisens i
Norge siden 1998.
CCLI er til for å gjøre det enklere for menigheter, kirker, og kristne organisasjoner å lovlig å kunne mangfoldiggjøre sanger/sangtekster
i sine gudstjenester og samlinger, og samtidig garantere at kristne sangskrivere og forlag får godtgjøring når deres sanger anvendes.
Fra CCLI’s Europakontor i Eastbourne, England, administreres alle våre lisenser for Europaregionen. Gjennom vårt Nordenkontor i
Umeå i Sverige, samt Nogeskontoret i Tønsberg utenfor Oslo, drifter vi det meste av kundeoppfølging (menigheter og copyrightinnehavere) i hele Skandinavia
CCLI kan tilby rådgiving og veiledning gjennom jungelen av det som omhandler copyright. Over hele verden har CCLI blitt en respektert aktør på området – både for kirker og musikkforlag/rettighetshavere.
CCLI´s lisenser finns nå tilgjengelig i Australia, Belgia, Botswana, Brasil, Danmark, Finland, Færøyene, Hong Kong, Island, Irland, Canada,
Korea, Lesotho, Luxemburg, Malaysia, Namibia, Nederland, Norge, Ny Zeeland, Malawi, Sveits, Singapore, Storbritania, Sverige, Swaziland, Sørafrika, Tyskland, USA, Zambia og Zimbabwe.
Over 208 000 kirker rundt om i verden har nå en ”CCL”, altså en ”Church Copyright Licence” – den kaller vi på norsk ”Menighetenes
Copyright Lisens” – eller CCLI-lisensen.
Det administreres nå nærmere 500 000 lisenser totalt gjennom CCLI. CCLI administerer rundt om i verden flere typer lisenser for
menighetene, hvorav 165 000 er i Europa. Eksempler på lisenser som tilbys er CCL, MRL, PPL, Filmlisens osv.
Tid for å søke om CCLI-lisens?
Takk for din hjelp!
Har dere ikke allerede en CCLI-lisens i deres menighet eller
gruppe? Velkommen med deres søknad om lisens!
CCLI årslisens gjelder i 12 måneder.
CCLI Arrangementslisens gjelder i opp til 14 dager, for
konferanser, leir, møteserier osv.
CCLI Blocklisens – Lisens for et helt kirkesamfunn (eller
lokale menigheter knyttet sammen i et felleskap). Hver
menighet får likevel sitt eget lisensbevis. Rabatt!
Online Report (OLR) er en nyhet og et stort skritt i riktig retning
for menigheter i rapporteringen på deres CCLI-lisens. Når dere nå
skal rapportere i OLR for menigheten, ønsker vi veldig at dere gir
oss beskjed hvis dere oppdager at noen sangtittel eller oversettingen mangler (eller er feil). De tekniske løsningene er nye
for oss, så vi er takknemlig for å få tilbakemeldinger for å få dette
så bra som mulig for dere. Mail til: [email protected] så oppdaterer vi
så fort vi kan.
Hvis du er CCLI-tilsluttet copyrightinnehaver, ønsker vi at du nå
begynner å maile over til oss dine sangtekster i Word eller text
format til [email protected]. Send først inn dine mest benyttede sanger,
slik at vi kan begynne å legge inn flere sangtekster. Dette vil
forbedre søkeresultatene (og tilgang til rett tekst) for menigheter
som søker etter sangtitler.
Til sist
Vi vil ønske dere Guds velsignelse!
Med vennlig hilsen
Elsa Rydin, CCLI:s Nordenkontor, Umeå
Asbjørn Kjølberg, CCLI:s kontor i Norge
Christian Copyright Licensing International
Bärnstensvägen 37
907 41 UMEÅ
Sverige
TEL:
TEL:
EMAIL:
HJEMMESIDE:
+46 90 190 110
+47 900 67 167
[email protected] [email protected]
eu.ccli.com/no