1. No category

STEINAR OPSTAD
Kjærlighetstapene
Dikt & aforismer
Når tårene engang er oppbrukt,
forsvinner også trangen til Gud.
E. M. CIORAN
I
LIVET OG DIKTET
Det fins ingen virkelighet som står over en annen.
I en ideell verden fins ingen idealer og overhodet
ingen gud.
Munkens liv leves i en tykk og fotsid kappe. Poetens
liv må være nakent og leves i hud og hår, tegn og syner.
Det var den vinteren jeg gikk til messe. Hver gang
fikk jeg for meg at jeg så Kristus. Fra vesper og de
gudeviede søstrenes sang vendte jeg hjemover med
tårer i øynene. Men det jeg tenkte nesten like mye på
som selve mysteriet var at dette tør jeg ikke å fortelle
til noen. Under messen begjærte jeg Kristus like
intenst som en naken kropp, og jeg gråt på samme
måte som etter et dypt og skjellsettende samleie.
I ungdommen spyttet jeg på korset og svertet alle
former for hellighet. Men jeg ble like rystet av å
vanære guddommen som jeg tidligere ble i mine
inderligste øyeblikk i kirken. I ettertid ser jeg at mitt
besvær med Gud må ha formet meg like mye som
familien, samfunnet og litteraturen.
I perioder har jeg fornektet alt og mistet så vel
poesien som politikken av syne. Jeg har vært besatt av
Gud som fravær, ikke som lyset som gjør hvert måltid
synlig.
Diktene har lidd under dette slik feilernærte
unger lider.
Pascal skriver at mennesket «fører en indre samtale
med seg selv, som det er viktig å holde styr på» og at
«Dårlig omgang forderver gode seder».[*]
Det var en tid da jeg så fort jeg hørte min egen
stemme i en samtale ble fylt av forakt, delvis fordi jeg
ikke kjente meg selv igjen og delvis fordi jeg kjente
meg selv altfor godt igjen.
Noter
[*]Sitat fra s. 99 i Tanker (overs. Hall Bjørnstad, Pax Forlag
2007)