–10år LEVE nytt –Nr.1Juni2010 Jubileumstale i Oslo Rådhus fredag 4. juni 2010 Ordfører, gode kollegaer, gode venner, mine damer og herrer. La meg først få lov på vegne av LEVE å takke Oslo Kommune ved ordføreren for dine fine og ikke minst inspirerende ord til det arbeidet som LEVE har utført iløpet av 10 år. Vi takker også for invitasjonen hit til byens storstue både med bespisning og omvisning, noe mange har takket ja til. Og dette til tross for – vet jeg – at storstuen vanligvis ikke åpnes for så unge jubilanter som LEVE. Men først et et lite bakteppe for etableringen av jubilanten. I 1999 opphørte Handlingsplanen mot selvmord etter en seks års prosjektperiode og videre et oppfølgingsprosjekt som ble etablert igjen fra 2000. Bakrunnen for etableringen av dette massive løftet fra myndighetens side var de svært høye selvmordstallene fra slutten av 80 årene og tidlig på 1990 tallet. Enkelte år var det faktisk over 700 selvmord pr.år. I de siste årene har antallet blitt redusert og ligger litt i overkant av 500 selvmord pr.år. Under evalueringen av denne Handlingsplanen på slutten av 90-årene var det bred faglig enighet om at man ikke hadde hatt nok fokus på tiltak og programmer for etterlatte. Man visste at etterlatte var en risikoutsatt gruppe høyere enn normalbefolkningen for suicidialitet og selvmord. Noe som vi dessverre som organisasjon har opplevet ved flere anledninger, senest for 3 uker siden hvor vi mistet en av våre sentrale tillittsmenn her i Oslo i selvmord. LEVE ble så etablert og startet sitt arbeid i desember 1999 med praktisk talt blanke ark etter et initiativ fra sentrale personer i fagmiljøene i Bergen og Oslo. Iløpet av disse 10 årene har jeg lyst til å trekke frem og vektlegge 2 satsnings- og arbeidsområder som har vært viktige og helt sen- trale for LEVE som organisasjon. Organisasjonsbyggingen Organisasjonsbygging er som jeg pleier å si – alt det som mange forbinder med det daglige, litt kjedelige arbeidet, men som faktisk er selve grunnmuren i etablering og drift av en frivillig organisasjon. Det innebærer valg av styrende organer, avholde styremøter med klare vedtak og protokoller, arrangere landsmøter i.h.t. våre vedtekter, rapportering og evaluering innen gitte tidsfrister til bevilgende myndigheter og andre finansieringskilder, og ikke minst arbeide for å videreføre disse prinsippene om drift og ansvarlighet av en organisasjon ut i distriktene til våre fylkeslag. Dette er noe våre politiske partier er spesielt gode til. Iløpet av disse årene er LEVE blitt representert i alle landets fylker og vi kan med rette kalle oss en landsforening. Men det er som med alle frivillige orgnisasjoner – det er krevende å holde en organisasjon i drift og man må være forberedt på at det vil bli bølgedaler underveis. Og slik har det også vært for LEVE. Og det som er spesielt for oss er at mange av våre tillittskvinner og -menn selv er etterlatte og har tatt på seg store løft og belastninger, hvor man kanskje ikke var kommet langt nok i bearbeingen av eget tap og sorg og må derfor på relativ kort varsel tre ut av sine verv. Og når man da i tillegg arbeider uten gode økonomiske rammebetingerlser vil vi oppleve store variasjoner i driften av våre fylkeslag. Men når det først er sagt, så må jeg bruke denne anledningen til å takke hundrevis av våre tillitsvalgte som har lagt ned imponerende innsats for organisasjonen og kanskje mer enn vi kunne forvente. Det andre feltet er økonomi og finansiering. Kanskje litt kjedelig det også, men desto viktigere. Økonomi Mye kan og blir gjort uten spesielle økonomiske midler, men på et eller annet tidspunkt i en organisasjons liv, må det til en bedret og mer forutsigbar økonomi for å løfte organisasjonen videre fra et semiprofesjonelt nivå og kunne øke graden av profesjonalitet i hele organisasjonen. De faste og forutsigbare tilskudd fra det offentlige er relativt små til tross for at området fra mange hold er karakterisert som et stort nasjonalt helseproblem – et utsagn vi som organisasjon klart kan slutte oss til. Når vi så vet at det fra år til annet er dobbelt så mange selvmord i Norge som antallet dødsofre i trafikken og når man også vet at de som definerer seg som etterlatte etter ett selvmord kan være fra 10 til 20 personer så snakker vi om flere tusen etterlatte hvert år som lever med en traumatisk og ikke minst en langvarig sorg å bearbeide Dette betyr igjen at gruppen av etterlatte teller tusenvis av mennesker i Norge. De sentrale myndigheter har stilt opp med midler gjennom Helsedirektoratet til LEVEs sentrale arbeid og til en del av våre prosjekter. Men dette er midler som er lite forusigbare og som gjør planleggingen av mer langsiktig karakter vanskelig. Det som imidlertid også er en stor utfordring er arbeidet ute i fylkene, hvor vi ofte opplever å falle mellom flere stoler. Fylkesmannens og fylkeskommunens midler til frivillige organisasjoner er svært begrenset og når vi søker om tilskudd fra kommunene i et fylke blir vi ofte avvist fordi vi er et fylkeslag av en landsomfattende organisasjon og derfor ikke er stønadsberettiget. I de nye helseregionene skulle man vel tro at vi ville være tilskuddsberettigede, men her møter vi også stengte dører i den forstand at fordi vi bare er et fylkesorgan og ikke et regionledd. Nå har LEVE riktignok utviklet et godt samarbeid med de relativt nye regionale sentrene for vold,traumer og selvmordsforebygging de såkalte RVTsene, men dette er tross alt mest på tilbudssiden (brosje/informassjonsmatriell, kurs, samlinger etc.) og i hovedsak om forebygging, og det gir ikke noe utslag av økonomiske midler til driften av organisasjonen. For noen uker siden hadde vi et møte med vår Helsestatsråd Strøm-Erichsen om mer langsiktig og forutsigbar finansiering av LEVE og hvor det ble gitt en bred orientering om selvmord som et stort nasjonalt helseproblem. Et positivt møte som vi ennå ikke har fått noe konkret svar fra eller på, men hvor vi håper at det vil komme et sentralt politisk løft når det gjelder økonomi og finansiering. For øvrig er vårt fylkeslag i Oslo i den heldige situasjonen at Oslo både er et fylke og en kommune og hvor kommunen i flere år har vært positive og rause med tilskuddene til LEVE OSLO. Det takker vi for. Vi har i løpet av disse 10 årene vært med på å sette dette alvorlige helseproblemet på dagsorden, og bidratt til at det er noe mindre stigma og større åpenhet rundt selvmord. Etterlatte rundt om i Norge har fått støtte og hjelp i en vanskelig livssituasjon og har fattet håp om bedre livskvalitet. 2 LEV E nytt –Nr1Juni2010 TiåretteretableringenavLEVE:Hvordankan etterlattebidratilåforebyggeselvmord? Av Lars Mehlum, professor dr. med og leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning- og forebygging LEVE har rundet 10-årsmerket og det gir grunn til både å feire og glede seg over alt som er oppnådd gjennom disse årene – og til tanker om fremtiden. I mitt foredrag under jubileet pekte jeg på noen utfordringer som LEVE står overfor og som det sannsynligvis vil være nyttig for organisasjonen å drøfte i tiden etter jubileet når strategier for videre organisasjonsutvikling skal utformes. LEVE har mer enn 1000 medlemmer. Det er ikke et lite tall og alle som er med i organisasjonen bidrar på ulikt vis til at LEVE kan ha et positivt bidrag i samfunnet. Samtidig kan det være tankevekkende å sammenlikne LEVEs medlemstall med tallene for slike organisasjoner som Kreftforeningen (100 000 medlemmer) og Nasjonalforeningen (45 000). Disse foreningene har også svært mange faste givere som bidrar med store deler av organisasjonenes budsjetter, som er på hundrevis av millioner per år. Ca 20 000 får kreft per år i Norge og om lag 15 000 får hjerteinfarkt, så dette er viktige folkesykdommer. Men hvert år dør om lag 500 personer i Norge ved selvmord, det skjer årlig nærmere 5000 innleggelser i somatisk sykehus pga selvmordsforsøk, ca 50% av alle akuttinnleggelser i psykiatrisk avdeling skjer med bakgrunn i suicidalitet, tusenvis av ungdommer utfører årlig selvskadehandlinger uten å komme i kontakt med noe hjelpeapparat. Og titusenvis av mennesker etterlates eller berøres ved suicidal atferd i vårt land. Suicidal atferd er altså et problem og en trussel mot folks liv, helse og velferd som ikke står tilbake i omfang for de tidligere nevnte somatiske folkesykdommene. Ut fra dette burde LEVE avgjort hatt flere medlemmer, større budsjetter og mer slagkraft enn i dag. Frivillig innsats er meget viktig i det forebyggende arbeidet! I LEVEs formålsparagraf heter det at organisasjonen skal Iverksette forebyggende tiltak for slik å redusere antall selvmord og selvmordsforsøk. Videre skal LEVE synliggjøre og tilrettelegge for økt bruk av etterlatte som ressurs i sorgstøtte og i det selvmordsforebyggende arbeidet gjennom foreningens egne aktiviteter og tilbud. Enhver som ønsker å støtte LEVE sitt arbeid eller engasjere seg i både forebyggende arbeide og arbeidet for etterlatte ved selvmord, kan være medlem av foreningen. Jeg tror at i de neste 10 år vil det være en viktig utfordring for LEVE å satse sterkere på det selvmordsforebyggende arbeidet i tillegg til støttetiltak for etterlatte. Mange etterlatte som har fått god hjelp og som er kommet et godt stykke i sin sorgprosess begynner å orientere seg på nytt i livet og ser etter nye måter å leve livet sitt slik det nå er blitt etter det smertefulle tapet. Denne nyorienteringen og ønsket om å komme videre i livet er helt nødvendig og sterkt ønskelig. For mange vil sorgstøttearbeid og arbeid opp mot etterlatte ikke på sikt være noe de ønsker å bli værende i – de trenger å gå videre. Men for noen av dem vil muligheter til å få delta i frivillig innsats for å hindre at selvmord skal ramme andre være en meningsfull alternativ mulighet. Jeg tror mange vil ønske å bidra på en slik måte innenfor rammen av et større og bredere orientert LEVE. Hvilke uløste oppgaver i selvmordsforebygging kan LEVE bidratilåløse? I mitt foredrag under jubileet trakk jeg fram noen eksempler og forslag til arenaer der frivillig innsats er viktig. Det gjelder tiltak overfor eldre mennesker som opplever ensomhet og sosial isolasjon med økt psykisk sykelighet og selvmordsfare som mulig konsekvens. Her trenger vi ny, kreativ, bred og engasjert innsats. Det gjelder de mange unge menneskene som selvskader. Det gjelder minoriteter som opplever et sterkt stigma ved å være suicidal eller mottaker av psykiske helseverntjenester som et hinder for å få hjelp. Det gjelder de mange suicidale som lider under mangelen på kontinuitet i hjelpeapparatet. Og det gjelder de mange uløste spørsmålene vi står overfor i utvikling og effektvurdering av behandlingstiltak og intervensjoner. Her trenger mer faglig utviklingsarbeid og forskning og en viktig frivillig oppgave er det å skaffe til veie økonomiske midler til slikt arbeid, i tråd med hva or- ganisasjoner som Kreftforeningen og Nasjonalforeningen har gjort i mange år. Visjon2050 Jeg ser for meg ved LEVES 50 års jubileum i 2050 at forekomsten av selvmord er blitt kraftig redusert i Norge. Dette er blitt mulig blant annet fordi at det er blitt selvsagt at selvmordstruede skal ha like høy kvalitet på behandling og støtte som andre med alvorlige lidelser og tilstander. Dette er også blitt mulig fordi kunnskapene i befolkningen om førstehjelp ved selvmordsfare er blitt like mye allemannseie som kunnskaper om førstehjelp ved hjertestans eller pustebesvær. I 2050 ser jeg også for meg at holdningene til selvmord i befolkningen har endret seg i positiv retning i form av å være mer preget av engasjement, empati og kunnskap. Alle som berøres av selvmordsproblematikken får derfor god støtte av profesjonelle og frivillige hjelpere. I 2050 har LEVE rundet 50 000 medlemmer og er blitt en «tung» organisasjon som blir regnet med og som arbeider på bred front for alle som blir berørt av selvmordsproblemene. Men er ikke dette overoptimistisk da, vil noen spørre. Da vil jeg svare med å henvise til noen ord av Desmond Tutu og hevde at optimisme ikke er det rette ordet her. Men håp! “I’m not optimistic, no. I’m quite different. I’m hopeful. I am a prisoner of hope”. Desmond Tutu, 2010 LEVE nytt–Nr1Juni2010 3 LEVE-priser FINNBORGERSEN Foto: Svend Them-Enger. Tema: LEVE 10 ÅR Et felles måt for LEVEs sentralstyre er at LEVE skal være en sunn, frisk og omsorgsfull organisasjon som gjør en forskjell for mennesker som har opplevd at noen de er glad i har tatt sitt eget liv. Der har Finn spilt en avgjørende rolle og latt andre spille sine avgjørende roller. Finn har vært krystallklar på at organisasjonen må tilretteleggers slik at verv og roller kan byttes ut, men LEVE ville ikke vært den samme uten Finn Borgersen. I 10 år har han ringt, snakket, reist , møtt, grublet, bekymret seg, tenkt, vurdert, grått, ledd, vært sint og vært glad. Finn har sådd og høstet. Som styreleder i LEVE har Finn gjort en stor forskjell. LARSMEHLUM Foto: Svend Them-Enger. Tema: TI ÅR ETTER ETABLERINGEN AV LEVE: HVORDAN KAN ETTERLATTE BIDRA TIL Å FOREBYGGE SELVMORD? Lars Mehlum, professor dr. med og leder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging, og er medstifter av Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Mehlum har tidligere arbeidet i en årrekke i klinisk psykiatri, og har stått sentralt i utviklingen av den nasjonale strategien for selvmordsforebygging i Norge siden starten i 1993. Mehlum er involvert som rådgiver i nasjonale strategier for selvmordsforebygging i en rekke land. Redaktør for Suicidologi samt medredaktør av Suicide & Life-Threatening Behaviour og Archives of Suicide Research. Publisert en rekke forskningsarbeider, fagbøker og artikler. Mottatt flere priser. Foto: Svend Them-Enger. KARIDYREGROV Tema: ETTER SELVMORDET – OG VEIEN VIDERE Kari Dyregrov er sosiolog, dr. philos og arbeider som forsker ved Folkehelseinstituttet i Oslo i teamet for selvmordsforskning, og ved Sorgsenteret, Senter for Krisepsykologi, Bergen. Hun har gjennomført en rekke forskningsprosjekt på voksne og barn/unge og selvmord, krise og sorg. Dyregrov tok initiativet til, og var med på å bygge opp Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, og satt 5 år i Sentralstyret. I 2007 fikk hun den internasjonale Farberowprisen for sitt arbeid med sorg og etterlatte ved selvmord, og avsluttet samme år sitt postdoktorarbeid med boken «Sosial nettverksstøtte ved brå død». På Folkehelseinstituttet deltar hun i et stort prosjekt for å forstå årsakssammenhenger rundt selvmord og er med å utarbeide veilederen fra Helsedirektoratet «Tiltak for etterlatte ved selvmord», som er beregnet på kommunene. Herifra arbeider hun også med prosjektet Omsorg for etterlatte ved brå død i samiske områder. Dyregrov foreleser innen- og utenlands, har publisert bøker og en rekke artikler og bokkapitler om selvmord, brå død og kriser. Hennes siste bok «Etter selvmordet – veien videre» kom ut i 2010. 4 LEV E nytt –Nr1Juni2010 Jubileums konferansen 2010 Gamle Logen gir en verdig ramme til en flott jubileumskonferanse. Foto: Svend Them-Enger. Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet Bjørn Guldvåg åpner jubileumskonferansen og understreker viktigheten av Leves arbeid i årene som har vært. Helsedirektoratet inviterte til videre samarbeid i årene som kommer. Foto: Svend Them-Enger. Stein Husebø, senterleder ved Verdighetssenteret snakker på en varm måte om hva vi kan lære av barn. Datteren Solveigs historie grep oss alle. Gry Lunde får et bidrag til klatreutstyr og stående applaus for sitt engasjement og allsidige jobbing i LEVE. Foto: Svend Them-Enger. Eline Medbøe som leder Minneteppeprosjektet forteller levende om det flotte prosjektet som tar form av etterlatte landet rundt. Foto: Svend Them-Enger. Foto: Svend Them-Enger. Olav Gunnar Ballo får oss til å le og gråte med sitt sterke foredrag om sin Kaja. Under festmiddagen meldt han seg inn i LEVE og donerte royalty fra Ariel foto av datteren på kr 30000,- til LEVE. Foto: Svend Them-Enger. Styreleder Finn Borgersen oppsummerer 10 år i LEVE på en fin måte til glede for nye og gamle medlemmer og fagfolk. Foto: Svend Them-Enger. LEVE nytt–Nr1Juni2010 5 Manuela Ramin-Osmundsen, tidligere barne-og likestillingsminister, forteller om hvordan hun kom ut av krisen og hvordan hun valgte å leve istedenfor å overleve. Foto: Svend Them-Enger. Per Isdal fra Alternativ til vold holder et gripende foredrag om sammenhengen mellom vold og selvmord. Foto: Svend Them-Enger. Lars Weiseth fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gir en god faglig oversikt over ulike reaksjoner ved brå og voldsom død. Foto: Svend Them-Enger. Rikke Rindahl Bendiksen loset oss støtt og informativt gjennom hele konferansen. Foto: Svend Them-Enger. Wenche Medbøe fra Det Norske Teater forteller et indisk eventyr om en trost som klarte det umulige fordi kjærligheten var så sterk. Foto: Svend Them-Enger. Michael de Vibe fra Kunnskapssenteret engasjerer forsamlingen med sitt foredrag om å være tilstede i eget liv. Foto: Svend Them-Enger. 6 LEV E nytt –Nr1Juni2010 Det er staselige gjester i Rådhuset den 4 . juni 2010. Foto: Svend Them-Enger. En beveget Finn Borgersen hilser ordfører og forsamlingen og vi minnes Herman van Eggelen. Foto: Svend Them-Enger. Foto: Svend Them-Enger. Vår mann Jarle Mortensen fikk Ordfører Fabian Stang til å invitere LEVE til mottakelse i Rådhuset. Foto: Svend Them-Enger. Ordfører Fabian Stang ønsker LEVE velkommen og berømmer oss for det nødvendige og omfattende arbeid etterlatte gjør i hele landet. Foto: Svend Them-Enger. LEVE nytt–Nr1Juni2010 7 Generalsekretærens spalte LEVE er nasjonal arrangør av Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september og denne internasjonale dagen markeres i september og oktober rundt om i hele landet. Sammen med representanter fra fagmiljøet, går etterlatte ved selvmord sammen for å spre informasjon og kunnskap om selvmordsforebygging og etterlattes situasjon, og det vil bli en rekke større, lokale arrangementer. Nærmere informasjon om disse, se fylkeslagenes sider under www.leve.no . Året motto for Verdensdagen er «Mange mennesker, mange steder: La oss sammen jobbe for å forhindre selvmord verden over» og banneret kan lastes ned via IASPs nettsider (the International Association for Suicide Prevention): www.iasp.info. I tråd med dette globale perspektive på selvmord, arrangerer LEVE en nasjonal markering i Oslo. Fagkonferansen «Selvmordsforebygging i et flerkulturelt Norge» 10. september har en rekke aktuelle og spennende foredragsholdere. Markeringen arrangeres med støtte fra Helsedirektoratet og Fritt Ord. P R O G R A M O V E R S I K T: Sara Azmeh Rasmussen Norsk-syrisk med muslimsk bakgrunn, skribent og samfunns- 8:00 Registrering 8:30 Konferansestart 8:35 Sara Azmeh Rasmussen 9:15 Marianne Opaas Marianne Opaas er psykolog ved NKVTS (Nasjonalt Kunnskaps- ”Kriser og traumer i et flyktningeperspektiv” senter om vold og traumatisk stress). Heidi Hjelmeland Heidi Hjelmeland ”Selvmordsforebygging i et flerkulturelt Norge” Heidi Hjelmeland er professor ved Institutt for sosialt arbeid Judith Van der Weele og helsevitenskap ved NTNU, med en bistilling ved Nasjonalt 10:15 11:15 ”Alliansebygging med etniske minoriteter – vanlige utfordringer for norske utdannete hjelpere” debattant. Sara er transperson. På kvinnedagen i fjor, brant hun et slør for å protestere mot det hun mener er diskriminerende koder i det religiøse plagget. Marianne Opaas Folkehelseinstitutt. Judith Van der Weele 12:00 Lunsj Judith Van der Weele er psykologspesialist og spesialrådgiver 13:00 Inger Lise Lien stress og selvmordsforebygging). ved RVTS-Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk ”Skam og ære” 14:00 Unni Wikan ”Selvmord i krysskulturelt perspektiv” 15:00 Anne Silviken og Gro Berntsen ”Selvmordsproblematikk og – forebygging i samiske samfunn” Inger Lise Lien Inger Lise Lien er sosialantropolog og forsker ved NKVTS. Unni Wikan Unni Wikan er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo og har skrevet flere bøker, sist Om Ære (2008) hvor hun utforsker ulike sider ved det muslimske æresbegrepet. Konferansen finner sted på Thon Hotell Bristol Anne Silviken fredag 10. september kl 8:30 – 16:00. Anne Silviken jobber som psykolog ved PUT-Karasjok, Samisk Nasjonalt Kompetansesenter – psykisk helsevern (Helse- Påmelding kan gjøres på e-post: [email protected] Finnmark) og som forsker ved Senter for samisk helseforskning, (merk e-posten: Verdensdagen) eller på telefon til Gry Lunde Universitetet i Tromsø. ved LEVEs sekretariat: 22 36 17 00 / 411 40 559. Gro Berntsen Pris: 500,- for fagpersoner Gro Berntsen er spesialkonsulent ved RVTS-Nord (Regionalt 100,- for medlemmer i LEVE og studenter. ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg- Prisen inkluderer lunsj. ging), fagteam selvmordsforebygging. Påmeldingsfrist: 1. september. Det er med stolthet og glede jeg mottar hilsener fra fornøyde medlemmer som deltok på LEVEs 10 års jubileumskonferanse 3. og 4.juni på Gamle Logen i Oslo. Det var en staselig ramme rundt arrangementet og jubileet startet med styreleder Finn Borgersen på God Morgen Norge TV2, hvor han presenterte LEVE på en fin måte. Konferansen ble åpnet av Bjørn Guldvåg, assisterende direktør i Helsedirektoratet. Han berømmet LEVE for sitt arbeid og ønsket videre samarbeid velkommen. Konferansen var i all hovedsak lagt opp til at dag 1 Foto: Frode Hansen, VG. var viet etterlatte og LEVEs historie. Vår alles Finn dro linjene fra 1999 og fram til i dag på en utmerket måte. Stein Husebø rørte alles hjerter med sitt engasjerte foredrag om det å dø og om hans solstråle Solveig. Lars Mehlum delte sin kunnskap og hadde noen spenstige visjoner for LEVEs framtid. Se innlegg. Michael de Vibe fra Kunnskapssenteret tok oss med på en spennen de reise i øyeblikkets tilstedeværelse og metoder for å være tilstede i eget liv. Kari Dyregrov har et godt grep om feltet og delte sitt kunnskapsgrunnlag med oss. Hun fikk en LEVE Pris for sitt utrettelige engasjement for etterlatte. Olav Gunnar Ballo avrundet dagen med et gripende «vitnesbyrd» som ble meget godt mottatt av oss alle. Fredag morgen startet med et friskt og morsom eventyr fra India framført av Wenche Medbøe på en fantastisk levende måte. Eventyret handlet om kjærlighet og at ingen er for små til å nå sine mål. Deretter delte Lars Weiseth sine erfaringer og forskning om kriseforståelse og traume reaksjoner ved brå og uventet død. Per Isdals sterke foredag om vold og selvmord gjorde inntrykk. Hans fokusering på to tabuer som går sammen og sammenhengen mellom vold og selvmord er et viktig bidrag i et terapeutisk og forebyggende perspektiv. Eline Medbøe viste oss Minneteppe-prosjektet gjennom bilder og ord og vi forstår alle hvor viktig dette arbeidet er. Ta godt imot henne når hun reiser rundt i landet ! Manuela Ramin-Osmundsens foredrag avslutningsvis var en ærlig og flott beskrivelse av hennes oppvekst, avgang og valget om å leve istedenfor å overleve. Om å lede seg selv – mot alle odds kan være til hjelp for noen og enhver. Jeg fikk gleden av å dele ut LEVE prisen til vår Finn Borgersen for sitt engasjement for LEVE i 10 år. Talen finner dere på våre hjemmesider. Ordfører Fabian Stang tok oss imot i Rådhuset med taffelmusikk og tapas og noen edle tråper. Det var et fantastisk syn å se LEVEs medlemmer festpyntet og med hevet hode bli kastet glans over av ordføreren. Festmiddagen tror jeg vi alle kommer til å huske lenge. Nils Petter Hauge sjarmerte oss gjennom kvelden og fikk pris for å ha vært med i LEVE fra tidenes morgen, lokalt og nasjonalt. Helge Stormoe ble takket for at han som eneste har vært fylkesleder i 10 år og Terese Grøm for sentral innsats i LEVE. Et annet høydepunkt var da Olav Gunnar Ballo ga LEVE en sjekk på kr 30 000,- som tilsvarer hans mottatte royalty på anvendelse for bilder tatt av Kaja. VG var der og dekket konferansen. LEVE har en stor rolle å spille for etterlatte. Og vi gir en stemme og skal være aktive i arbeidet for å sikre gode helsetjenester til etterlatte. Vår erfaringsbaserte kompetanse er viktig for det nødvendige forebyggende arbeid vi har å gjøre. Vi kalte konfernasen «Å LEVE LIVET». Det er nok av utfordringer å ta tak i framover. Vi gjør det sammen. God sommer til dere alle! Hilsen Lillian Erichsen Retur: LEVE–Landsforeningen foretterlattevedselvmord Storgata38,0182Oslo LEVE nytt–Nr1Juni2010 Leserens side LæreriktFriskOpp-kurs VIVATogLEVEhartidligeresammenarrangert«Førstehjelpvedselvmordsfare», etkursmangeiLEVEgjennomførte.Nå eroppfølgerkursetigang,enunikog gratismulighetforLEVEsmedlemmer. –Jegoppfordrerallesomtidligerehar tattførstehjelpskurset,tilåmeldeseg på,sierBeritMyreng,somdeltokpå FriskOppiTromsø27.mai. LEVE og undervisningsprogrammet VIVAT inviterer i år til FriskOpp, et vedlikeholds- – Dette er et kurs alle bør få kurs for tidligere deltakere på kurset med seg, av de som tidligere har VIVATs førstehjelpskurs, «Førstehjelp ved selvmordsfare». Vivatsier Berit Myreng om FriskOppkurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» kurset. Myreng deltok på er integrert i den nasjonale strategien for kompetansebygging i selvmordsfore- kurset i Tromsø 27. mai. bygging. Deltakerne lærer her å tyde faresignaler, og gripe inn i tilfeller med akutt selvmordsfare. Berit Myreng var en av de som tok dette førstehjelpskurset gjennom LEVE, og var derfor kvalifisert til å delta på FriskOpp-kurset. Myreng er etterlatt og tar videreutdanning innenfor psykisk helsearbeid. – Forventningene jeg hadde på forhånd var å få en liten oppdatering av det vi gikk gjennom ved førstehjelpskurset. Det er jo alltid ting som en glemmer underveis. For eksempel så vi samme film som ble vist den gang, og jeg oppdaget flere ting i filmen nå, enn første gangen jeg så den. Slikt er virkelig lærerikt, sier Berit Myreng, og understreker videre verdien av diskusjoner og problemstillinger som presenteres underveis og blir løst i plenum. – Det viktigste jeg fikk ut av dette kurset var diskusjoner med resten av gruppa. Lytte og høre hvordan de forskjellige opplevde dette i hverdagen. Det at jeg fikk muligheten til å dele mine erfaringer og tanker om hvordan det oppleves å være etterlatt, gjorde noe positivt med meg. De var lydhøre og tok meg godt imot, sier Berit Myreng. Nyttigkurs Vivat og faglig leder, Ann-Jorid Møller, er veldig fornøyd med for andre gang å være i en prosjektperiode sammen med LEVE. – Erfaringer fra LEVE sine medlemmer bringer en viktig dimensjon inn i kursene våre, sier Ann-Jorid Møller. Hun påpeker også at FriskOpp vedlikeholdskurs er nyttig enten du deltok på Førstehjelpskurset for flere år tilbake, eller om du forholdsvis nylig var kursdeltaker på 2 dagers kurset. – Lærestoffet har gjerne fått modne litt, og du har kanskje fått prøvd ut intervensjonsmodellen eller deler av den. Kurset gir deg dermed viktig vedlikehold av den kompetansen du har tilegnet deg i førstehjelp til mennesker i selvmordsfare, sier Møller. Påmelding Invitasjon og påmeldingsskjema har tidligere i år blitt sendt til LEVEs fylkeslag, men for å være sikre på at alle mottar invitasjonen, sendes den i tillegg ut per post. Noen fylkesmedlemmer har allerede mottatt brevet, mens andre fylker vil få det tilsendt tidlig i august. Invitasjon og påmeldingsskjema ligger også tilgjengelig på LEVEs hjemmesider, www.leve.no. Følgende datoer arrangeres FriskOpp-kurs i løpet av høsten 2010: Lillesand, 16. september. Påmeldingsfrist 1. september. Bergen, 4. oktober. Påmeldingsfrist 17. september. Oslo, 16. oktober. Påmeldingsfrist 17. september. Ny dato for kurs i Trondheim vil lanseres senere. LEVE dekker kursavgift, reiseutgifter og eventuell overnatting for sine medlemmer. Redaksjoneltansvarlig: LillianErichsen Har du noen kommentarer til nyhetsbrevet – eller vil du bidra med egne innlegg: LEVE Storgata38,0182Oslo Merkkonvoluttenmed«LEVEnytt». E-post:[email protected] Tlf.:22361700 (merknytttlf.nr.) www.leve.no Layout: Prinfo Unique Trykk: printXpress www.uniquetrykk.no Fylkeskontakter FinnmarkFylkeslag Helge Stormo Per Larsensgt. 20,9950 Vardø Tlf: 78 95 70 46 / 78 98 75 20 [email protected] TromsFylkeslag Merethe Eidstø Kristiansen Stakkeveien 74 / 201, 9018 Tromsø Tlf. 48 19 40 39 [email protected] NordlandFylkeslag Hilde Fredheim Markvn. 14, 8310 Kabelvåg Tlf. 99 26 44 45 / 75 42 02 11 (jobb) Kontakt-telefon: 41 57 49 28 [email protected] / [email protected] NordTrøndelagFylkeslag Einar Johan Jakobsen Vennesborgvn. 17, 7670 Inderøy Tlf. 48 15 68 78 Kontakt-telefon: 90 98 89 03 [email protected] Sør Trøndelag Fylkeslag Laila Berg Nesset, Væretrøa 59 Kontakt-telefon: 93 64 28 22 7054 Ranheim Tlf. 93 00 41 79 [email protected] MøreogRomsdalFylkeslag Magny Landre Langhauan 3, 6320 Isfjorden Tlf. 47 29 72 47 [email protected] SognogFjordaneFylkeslag Sigurd Sande Skarstein, 6969 Straumsnes Tlf. 90 89 73 17 [email protected] HordalandFylkeslag Linda S. Amundsen Peer Gyntsvei 58 5142 Fyllingsdalen Tlf: 93 09 79 95 Kontakt-telefon: 97 77 10 74 [email protected] RogalandFylkeslag Sissel Kjersti Bjørke Mjølsnes, 4160 Finnøy Tlf. 90 18 34 10 Kontakt-telefon: 93 88 98 57 [email protected] Mitt dikt Usalige som spør, og dåre du som svarer! Der finnes ikke ord, som dødens dyp forklarer. Der er slett ingen natt og ingen mørkets port. Vi vet kun der er fred for den som har gått bort Arnulf Øverland Aust-AgderFylkeslag Erling Steen Sjøverstø, 4900 Tvedestrand Tlf. 41 02 86 88 [email protected] Vest-AgderFylkeslag Mona Krahl Johansen Tjønnelia 4, 4640 Søgne Tlf. 40 40 11 13 [email protected] TelemarkFylkeslag Janet Ververda Spirea, Praksis for psykisk helse Skiensgt. 18, 3912 Porsgrunn Tlf. 98 45 04 20 [email protected] VestfoldFylkeslag Bjørn Brekke Skiringssalveien 64, 3213 Sandefjord Tlf. 93 00 28 87 [email protected] BuskerudFylkeslag Hanne Haverstad Knudsen Spinnerigata 8, 3320 Vestfossen Tlf. 47 30 04 37 / 32 87 78 44 [email protected] OsloFylkeslag Valborg Sandvold Bertelsen Stasjonsveien 38 C, 0772 OSLO Tlf. 918 46 000 / 466 17 200 (jobb) [email protected] / [email protected] AkershusFylkeslag Hilde Hjelle Jørnstuv 2, 2050 Jessheim Tlf. 93 00 79 75 Kontakt-telefon: 41 24 23 91 [email protected] HedmarkFylkeslag Aud Aabakken Østgårdsvn 2, 2380 Brummundal Tlf. 90 65 48 74 Kontakt-telefon: 91 36 58 07 [email protected]; [email protected] OpplandFylke Inger Horn Holden Øverbyvegen 337, 2830 Raufoss Tlf. 61 19 57 18/922 09 996 Kontakt-telefon: 91 31 98 34 [email protected] Østfoldfylkeslag Lisbeth Olsen Bekkevoldveien 16, 1791 Tistedal Tlf. 97 60 27 82 [email protected] NyesentralstyremedlemmeriLEVE BenteBirkeland, fagperson. Jobber ved RVTS, Sykehuset Innlandet AnneKariEide, fageperson. Vernepleier, jobber i Bergen kommune. HenningHerrestad, fagperson. Jobber som koordinator i Fransiskushjelpen og er seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for selvmordsforskningog forebygging. MayCristinEidstøKristiansen, etterlatt. 22 år, opprinnelig fra Finnmark. Jobber i barnehage i Oslo TomAileS.Bientie, etterlatt. Student, tidligere ungdomsrepresentant i sentralstyret.