Veiledning for banebyggere i kjøring

Veiledning for
banebyggere i
kjøring
Av Odd Rune Vikheim
2013
Lover og regler – for
sikkerhetens skyld
 Hvordan
bygger vi sikre og gode baner
innenfor Norges Rytterforbunds generelle
konkurransereglement KRI, og
grenreglementet for kjøring, KRIX.
 Denne veiledningen har ikke status som
reglement, og det er det til en hver tid
gjeldende reglementet man skal forholde
seg til. Dette finner du på www.rytter.no
Egenskaper









For å bli en bra banebygger må en:
Ha en brennende interesse for sporten.
Være interessert i for kultur og natur.
Inneha kunnskap om gjeldende reglementer.
Tenke sikkerhet hele veien.
Bruke fantasien.
Være tålmodig.
Organisere mannskap på en tydelig og konstruktiv
måte.
Vise ydmykhet ovenfor sporten, alle medhjelpere,
arrangører, kusker og ikke minst hesten.
Gøy for alle
 Hugs
at de du bygger til har lagt ned mye
tid i trening, penger på utstyr og brenner
for sporten. Både for å oppnå gode
resultater, og å ha det kjekt som
ekvipasje. Hestene og kuskene trives aller
best når de får kjøre gode, trygge og
varierte baner.
Hva er en banebygger?
 På
dette kurs skal vi gå gjennom
banebyggerens ansvar, og retningslinjer
for å bygge en kombinert
kjørekonkurranse. Vi skal også ta for oss
hvordan en forbereder maratonetapper
kombinert med hinder og plassering av
disse, og hvordan vi bygger lette og
vanskelige baner.
Dressur
 BANEN
: Banebygger har ansvar for at
dressurbanen er bygd på riktig måte, med
rett mål mellom bokstavene, og med
hensiktsmessig plassering av dommere.
Dette betyr imidlertid ikke at man skal stå
alene med en haug railer kvelden før
stevnet.
Banemål
 Miniklasse:
Sjå eige miniklassehefte
 Lett /middels/vanskelig klasse: 40x80 (40x
100m)
 Innendørs og små baner fra 20x 40 M kan
og nå benyttes med sine eigne program.
Vinkler og bokstaver




Det viktigste er 10 meter fra hjørne til K,H,M og
F.
E og B midt på langsidene.
A og C midt på kortsidene. Dette er felles for
alle baner. Om banen ikke er permanent,
men settes ut for hver gang, er det viktig at
alle hjørner har 90 graders vinkel.
Det er viktig å lese nøye i stevneinvitasjonen
og få ut rett størrelse og markering på
banene.
Dressur - bokstavplassering
 Bokstavene
skal plasseres opptil en meter
fra reilen, godt synlige.
 Marker punktet på railen med en 5 cm
bred stripe med sort eller rød tape.
 Dette er et godt hjelpemiddel for
dommeren, samt at punktet er markert
om noe skulle skje med skiltet slik dette blir
flyttet utilsiktet
Rail og vinkler
 Railen
skal om mulig ha jevn og god
kvalitet. Har en lite rail må en prioritere
hjørne og bokstaver. Om en bruker laser
for å sette opp rail sparer en mye arbeid i
forhold til band og snor, og hjørna blir
rette med en gang.
Arbeidsmiljø for dommere





Banen skal om mulig plasseres i nordlig-sydlig
retning.
Tenk på solen når du plasserer C, der
hoveddommer sitter, og eventuelle sidedommere.
Forsøk å unngå bråk, forstyrrelse og trafikk i
nærheten av banen. Skilt, markeringer, bannere
og logoer skal være forsvarlig festet.
Avstand fra banen til dommer bør helst være 5m.
Publikum gjerne 20 m.
Publikum skal ikke komme så nær dommerne at
disse forstyrres.
Maraton.




Som banebygger er det viktig å kunne KR, og vite
hvor en finner fram til de regler og opplysninger vi
trenger.
Som banebygger er det viktig at du har god
kontakt med arrangør og
konkurranseorganisasjon, så du får være med når
stevnet planlegges og stevneinvitasjonen skrives.
Du må så tidlig mulig få rede på hvilke klasser som
skal avvikles, hvilke strekker og etapper som skal
kjøres, og antall hinder som skal klargjøres.
Ikke vent – ta kontakt med arrangøren selv
KONKURRANSEARENAEN.




Få god oversikt over området. Ta gjerne med
lokalkjente for å få omvisning, hjelp og
opplysninger om området i alle fall første gangene
du er på en ny plass.
Når er 1. besiktning?
Få oversikt over hvor stevnekontor, parkeringer for
hest og publikum, samt publikumsområder skal
være, og bruk dette som utgangspunkt for hvor du
vil legge etapper og hindere.
Kart over området er en stor fordel å få av
arrangøren så tidlig som mulig. Det er mye til hjelp
for å få oversikt over anlegget og banene.
Bygging av hinder - materiell



Skal det bygges nye hinder, få på det rene
med en gang hvor mye materialer som
trengs, og kostnadsoverslag på dette.
Husk at om det må gjøres mye grunnarbeid
med graving og fylling med maskiner for å få
ett sikkert underlag koster dette arrangøren
mye penger, tid og arbeid.
Dette må gjøres i god tid før stevnet så
underlaget får satt seg ordentlig.
Sponsorer har mye gøy!
 Fins
det sponsorer, ha kontakt med disse
og få tak på reklamemateriell til å bygge
av, og hjelp til å bygge hinder.
Uforutsette ting –
«Force Majeure»





Tenk over hvilken tid på året arrangementet skal
kjøres.
Vær og føre kan skifte veldig mye mellom mars og
oktober.
En strekke som er tørr om sommeren kan være
kjørbar i teleløsingen eller etter i 14 dager med
høstregn.
Om en skal bruke strandområder, finn ut av flo og
fjøre og samarbeid med arrangør om å sette
starttidspunkt ut fra dette.
Viktig er det og at det fins tilkomstveier slik at
redningspersonell kan komme til om de trengs.
Adkomst - motorisert
 Grei
tilkomst med bil og utstyr på hvert
start og mål slik at mannskap har mulighet
for ly i solstek, regn eller vind.
 Viktig er det og at det fins tilkomstveier slik
at redningspersonell kan komme til om de
trengs.
Manuell eller elektronisk
tidtaking?
 Ved
bruk av elektronisk tidtakersystem må
en sette seg inn i dette og bygge etter
systemet sine egenskaper.
 Det er eget system hos GUK om utleie av
utstyret.
 Ligger på bilhenger. Kan fraktes rundt fra
arr. til arr.
 Brukes mest fra D-stevner og oppover
Pliktporter



Fins det mulighet for snarveier eller snupunkt
er det viktig at du setter opp piler og
pliktporter for å styre og lose ekvipasjene.
Skilt som det er obligatorisk å følge, kommer i
par. Ett rød til høyre og ett hvitt til venstre for
passeringspunktet.
Dei obligatoriske passeringene er blant annet
start og mål, inn og ut av hinder, bokstavene i
hinderne og pliktporter.
Skilting




Pilene skal ha samme farge og utseende hele
klassen.
Hjelpeskilt som piler, kilometerskilt og andre
opplysningsskilt er gjerne svart pil/skrift på hvit eller
gul bakgrunn. De står på høyre side av veien så
sant det er mulig.
Pliktporter og hinder nummereres, start og mål
merkes med etappe.
Ut av hinder og bakside av start og mål merkes
med samme skilting, bare med en diagonal strek
over teksten.
Merking på etappene




Prøv å bruke egne kilometerskilt for hver
klasse. Det blir lettere å huske avstander når
en bygger hindere, og lettere for ekvipasjene
å holde kontroll når en kjører.
Ikke vær redd for å bruke pliktporter for å
forlenge etappene og styre ekvipasjen sikkert
igjennom banen.
Piler og kilometerskilt bør og merkes med
hvilken klasse og etappe de hører til.
Bruk mange piler i stede for få!
E- strekkeplanlegging




Det er lurt å sjekke nivået på ekvipasjene
(stevnekategori)og årstid når du starter
planleggingen.
Er det tidlig i sesongen? Da kan det være lurt å
ikke gi hestene en for tøff start på årets
konkurransesesong, og heller la
vanskelighetsgraden stige utover i sesongen.
Om det kjøres bare E-etappe er det fornuftig å få
litt lengde før første hinder så hestene blir varme
nok før de skal i hinder.
Sjå maksimumslengder for klassene i reglementet,
og husk at du kan legge start et stykke fra stallene,
så de får litt oppvarming før start.
A-strekke(etappen)
 Tenk
på at reglementet angir en
maksimum lengde for hele maratonen (B),
samt maksimumslengder for alle etapper.
Det er bedre å korte ned A-etappen og
beholde lengden på E-etappen.
 Denne etappen kan inneholde vann,
bekker gjerdepasseringer og litt terreng,
tilpasset klassenivå. Helst bør den gå mest
mulig på godt underlag for hesten.
A- strekke (etappen) forts.
 Er
det lite plass for etappene kan en kjøre
frem og tilbake mellom pliktporter, men
dette krever god plass for møting og
passering.
 Piler og kilometerskilt er viktig, og må
være rett plassert.
D- strekke (etappe)






Kun skritt tillatt.
Fra 500 til 1000 meter, se i reglementet for å finne
minimums og maksimumslengdene for klassene du
skal bygge.
Flatt terreng. Hesten skal ikke være utslitt til Eetappen
Lett underlag for hest og vogn.
Minst mulig svinger
Etter D-etappens slutt bør en ha minst 50 meter til
pauseplass og veterinærkontroll, slik at hestene
ute i skrittetappen ikke blir unødig forstyrret.
Pauseområde
 Pauseplassene
skal være romslige og fine
så det er kjekt å stå der med flere
ekvipasjer.
 Gjerne nærme vann. Tenk på skygge på
solrike dager
E-etappen.
 Denne
etappen er den mest tidkrevende av
etappene, både å bygge og å kjøre.
 Det er viktig å huske at lengden inne i hinderne
teller inn i etappens lengde.
 Grovt regnet kjøres det 180-200 meter pr hinder. På
fem hinder blir det ca. 1000 meter.
 Om dette kommer i tillegg til en «makset» etappe,
er man på kant med reglementet.
E- etappen




Strekkene må tilpasses klassen og antall
hinder.
Mellom hinderne skal det være minst 200
meter, helst mer om det er mulig.
Lurt å lage lengre strekker etter to-tre hinder
for at hestene skal få litt hvile mellom
hinderne.
Husk at hestene ofte jobber anaerobt i
hinderet, og trenger tid på å få ned pulsen og
melkesyren.
E-etappen




Fra siste hinder og til mål skal det være 300
til 500 meter.
Strekker som går ut over reglementet skal
legges fram for TD/OD for diskusjon og
eventuelle endringer.
Ved lenger en 500 meter fra siste hinder til
mål, skal det merkes med skilt og godkjennes
av OD.
Under 300 meter til mål skal det godkjennes
av overdommer, og kun i nødsfall.
E-etappen



Skulle etappene bli lengre enn tillatt, eller
andre saker som strider mot KR, kom alltid i
hug at det går an å komme over eins med TD
Og OD om du har spesielle ting som må løses.
Målet på E-etappen bør ligge nær
sekretariatet slik at spesielle situasjoner kan
løses så fort som mulig. Det gjeld å få gjort slik
mens minnet er ferskt.
En person med dommerfunksjon/overdommer
bør være ved mål på E etappe
Bygging av Maratonhinder
 Det
fins tre typer hinder.
 Naturlige hinder
 kunstige hinder
 kombinasjon av disse.
Sikkerhet!





Det viktigste med bygging og konstruksjon er at det
er sikkert for hestene og kuskene
Hesten skal ha det bra i hinderet og ikke føle seg
innestengt. Hesten skal alltid se en vei ut!!! Kusken kan
en lure så mye en vil, siden kusken har meldt seg på
selv, men aldri hesten.
Materialene skal være solide, og skal ikke kunne
skade hestene. Alle utstikkende og kvasse deler på
fjernest/ beskyttes. Husk å se opp, greiner og annet
skal ikke være til fare eller hinder for hester og kusker.
Kjekt, men trygt å sjå på for på for publikum
og mange alternative veier.
Mange veier til ROM




Prøv å tegne hinderet slik at du får flere
alternativer til portene.
kjøresporten er vi velsignet med et stort
utvalg i typer hester og ekvipasjer.
Ved få eller ingen valgmuligheter kommer en
i skade for å diskriminere mange av disse.
Det er også kjedelig for kuskene, siden mye
av maraton avhenger av å legge opp veiene
best mulig for akkurat «sin hest».
Miniklasser



I miniklasser du ikke gi så mange alternativ.
Da kan du styre ekvipasjene ut på romslige
volter så de ikke blir presset og herjet med
igjennom hinderne.
Miniklasse er først og fremt utdannende for
hester og kusker, og fokuset må ligge på flyt
og harmoni i hinderne.
Erfaringsmessig ser en at uerfarne kusker
prøver alltid den korteste veien, selv om den
er kronglete og trang. Der kan du som
banebygger styre hesten mot romsligere veier
og traseer.
Straffesoner - regler
 Straffesonen
rundt hinderet skal være 20
meter fra nærmeste port eller til naturlige
avgrensninger. Om det ikke er mulig,
kontakt OD og TD for en løsning. Anvend
plastband for markering av sonene.
 Bruk ALDRI rep, tau, streng, elgjerdeband,
vaier og liknende til noe som helst av
sperringer og markeringer. Helst vil man
ikke ha slikt der hestene skal ferdes.
Mål på hinder
 Bredda
på portene og alle steder der
ekvipasjene må passere skal være minst
2,50 meter og delene av hinderet skal ha
en høyde på 1,30.
 Det finnes ingen bestemmelser på
hvordan hindrene skal se ut og hvilke
materialer som brukes.
En meter her og en meter der!
 Maksimumslengden
inne i et hinder er 250
meter.
 Pass på at du måler de lengste veiene i
hinder og ikke de korteste. Med målehjul
 Bygg aldri korridorhindre d.v.s. samme
gjennomfart for alle ekvipasjer.
 I miniklasse, der man kan styre en god
del.
A-B-C-D-E ELLER F?





Skiltene i eit hinder skal vera godt synlige
Gode store bokstaver framme og små bokstaver
på baksiden
Veldig lurt å bruka rødt og kvitt band og teip for å
markera på runde ting.
Er det fredede parker og forbudt å bruka stifter i
trer og faste ting som er veldig fint å bruka som
hinder.
En kan skrive en hel bok om hinder, men her er det
opp til banebyggeren sin store kreativitet og
oppfinnsomhet å bygge egne hinder.
Meter fra A til A?
Avstand mellom portene bør
varieres
 Mange
låser seg fast på at portene skal
være smale, min 2.50 meter. Det kan
være 20 meter mellom rød og kvit
bokstav for å gjere hinderne mer
utfordrende for kuskene og åpnere for
flere alternative kjøreveier. Veldig artig for
hest og publikum.
Der kan man
bygge mange fine hinder!
Naturlige
hindere
 Skogen!
 Ta
jobben med å rydda hinderet alvorlig.
 Rydd underlaget for steiner, kvister og kvasse
gjenstander.
 Vær nøye med trestammene, en liten kvistetapp
kan gjøre vel så stor skade som en gren.
 Rydd bort småkratt og kvisskvass så det blir et
oversiktelig og kjekt hinder for både hest og kusk.
Lett , lettere, vanskeligst!?
 Vanskelighetsgraden
i hinderne skal
bygges stigende.
 Har du 5 hinder skal det første være lett,
hinder 3 det vanskeligste og det femte og
siste skal være lett.
 Det skal alltid avsluttes med et lett hinder
som gir hesten en god opplevelse.
 Det er alltid vanskelig å bygge lette
hinder, og veldig lett å bygge vanskelige.
Ut av hinder






Bygg aldri ut-porten i nedoverbakke og mot
stallen i lette klasser.
Det må være oversiktlig å kjøre ut.
Ikke legg ut-porten rett i møtende strekke
Sjekk underlaget et stykke etter ut-porten. Får
hestene stoppet?
Ta hensyn til elektronisk tidtaking?
Mye kjekkere for publikum og sjå på at
ekvipasjene har det lett inn i hinderet og at
de ikke «beinflyr» ut av hinderet ute av
kontroll.
Naturlige hindere - Vann





Vannhinder:
Konstruerte vannhinder bør ikke være mer enn 20
cm dype, og skal aldri være mer en 40 cm dype.
Det er gjerne med bare 10-15 cm vannhøyde at
man får mest vannsprut, og det er jo en
publikumsvinner.
Naturlige hinder ikke dypere en 60 cm.
Tenk alltid nøye på det ikke kjekt å se slitne hester
som kjemper seg fram i knedypt vann.
Vannhinderne bør ikke være det første eller siste
hinder i maraton.
Kunstige hindere




Halmballer, rundballer, tønner og kasser blir
mye brukt for å unngå å grave ned en masse
påler og stolper for å konstruere et hinder.
Desse må være trygge og solide.
Det er viktig å markere på bakken hvor disse
skal stå om de skulle bli flyttet på under
konkurransen.
Rundballene er ca1.20 m høye og tilfredsstiller
ikke høydekravene, men det er lite sannsynlig
at hester skader seg på dem. Prat da med
OD og TD for bruk av disse i hinder.
Rivbare deler
 Bidrar
til å øke vanskelighetsgraden
 Reduserer fart i hinder og lite herjing.
 Kan forhindre ulykker
 Kjegler og ball er fint å bruke som rivbar
del og kan settes på toppen av
rundballer.
 Trepinner med borrelås
 Golfballer i skåler.
 Må ikke falle ned på ekvipasjen.
Beskytte deler i hinder
 Vil
man beskytte noe i hinderet, som
utsmykking, svakere stolper, reklame eller
lignende kan man sette på rivbare deler
eller kle det inn med beskyttelse.
Rundballeplast er fint, bare husk å feste
endene godt.
Trender og tanker






Trenden på banebygging i dag er at det skal
være fart og flyt.
Ikke bygg hindere for å «felle og knekke hesten».
Utfordre kusken.
Det krever mye mer av banebyggeren å tenke ut
alternative veier og utfordringer for kusken.
Tenk på sikkerhet. Større fart, jo større risiko. Forsøk
å bygge mange ulike hinder på en konkurranse.
For kusken prøver å finne den raskeste og letteste
veien for sin hest.
Publikumsvennlig sport?
 Hvordan
vil du vise fram sporten?
 Vil du se en hest som skritter rundt for å
komme igjennom portene?
 Vill du se en hest som herjes med, fordi
det er trangt og teknisk?
 Skummende våte hester som blir pisket og
skreket til?
 En ekvipasje som koser seg i fin flyt og driv
gjennom hinderet.
Kuskene skal ha kart!




Bruk data. Google? Kommunale?
Dette må du få av arrangøren
Scanne inn kart og rediger på data. Da er det
lett å endre og å distribuere. Det blir en del
endringer  før det endelige resultatet er
ferdig.
Det er det samme når du tegner hinderet
Tegn på data, da er det lett å endre på
tegningene under planleggingsfasen. Det blir
mye mindre papir å holde orden på
Arrangøren trenger kart!
 Tegn
hindertegningene på data og
rediger om og legg inn tabeller til
funksjonerer i hinderne. Lett å distribuere
og lett å tyde etterpå.
 Eks: piskeslag, ikke lovlig hjelp, pisken i
hånden, pisken på vogna, feilkjøring?
 Rubrikker til å notere kjørte /passerte
porter.
Erfaring er viktig – finn deg en
lærer!

Maratonbanene er et stort og komplisert
arbeid. Det er utallige skilt og avstander som
må være korrekt målt og plassert. Følg med
en erfaren banebygger på ett par stevner før
du bygger på egenhånd, og ta lærdom av
dennes rutiner. Det er veldig mye og ha
oversikt over, og en erfaren banebygger har
gode maler for hvordan man går frem og i
hvilken rekkefølge man gjør oppgavene. Man
sparer seg mye arbeid ved å ikke finne opp
kruttet på nytt.
PRESISJON



Området for presisjonsbana må være flatt
med godt underlag uten store humper.
Det er en stor fordel at den er en god del
større enn en stor dressurbane. Sjekk
invitasjonen.
Da kan en lage en mye kjekkere bane og
oppnå gode lengder og mange forskjellige
veier og kombinasjoner. God plass er moro for
både banebygger og hester.
Plassering av porter








Bygg aldri start og mål i to forskjellige porter på
samme linje.
Presisjonsbanen må bygges med flid,
Avgjør hvem som blir vinner av konkurransen
Små marginer.
Bygg med like jamne høgre og venstresvinger
lett synlige nummerskilt og vei til de fleste portene.
Gå ut fra dressuren sin vanskelighetsgrad når du
legger svinger og kurver i presisjonsbanen.
Voltenes diameter bør ligge opp til eller over
diameterne i dressurprogrammene, og skal stå til
klassens nivå.
Merking av porter
 Viktig
å alltid markere indre kjegle, og ha
strek under den bevegelige kjeglen for å
unngå at banen vrir seg.
 Marker gjerne med spraymaling
Kombinasjoner – plassmangel?
 Sikk-sakk
er et fint hinder å bygge( se i
reglementet om forskjellige
kombinasjoner).
 Husk å tenke på plassen som
kombinasjonene trenger.
 Sett opp kombinasjonene først slik at du er
sikker på at du har plass nok.
 Slipper å oppdage at du har for liten
plass når det er en time igjen til start.
Kombinasjoner, bokser

ikke bygg bokser som L, U, dobbel U for da
må hestene ofte ned i skritt for å komme
igjennom, noe publikum og hester ikke synes
noe om. Det går også alltid lang tid å bygge
opp igjen om de blir revet ned.
Bruk
aldri et
kombinasjonshinder i en
omkjøring.
Omkjøringsbaner
 Omkjøring
skal være lett og enkel, cirka
halve banen uten kombinasjoner.
 Ikke lang vei fra siste port til målpassering.
 Ikke legge mål mot stallen.
 Skal være litt vanskeligere. Skal finne en
vinner!
OPPVARMING
 Glem
aldri en framkjøringsbane med minst
4- 5 hinder.
 Helst på samme underlag som
konkurransebanen
 Ikke langt fra konkurransebanen
 Innendørs kanskje puljevis oppvarming
UTSMYKKING
 Prøv
å utsmykke banen med blomster og
pyntegjenstander om det finnes
tilgjengelig.
 Har ikke som hensikt å skremme hesten
 Fins det sponsorer og reklame er det lurt
og gjøre seg flid med dette, og ta seg tid
til å utnytte dette på banen. Vær kreativ.
OPPMÅLING AV BANE
 Mål
banen samvittighetsfullt, og så snart
den er grovbygget.
 Det er for sent å gjøre noe med det når
det er 10 minutt til start og banen er 300
meter for lang.
BANETEGNING
 Banen
skal alltid være klar for kuskene en
time før start, og da skal det være
oppslag av tegninger og banelengder
tilgjengelig for kuskene.
 Arrangøren vil gjerne ha tegningen noen
dager før.
 Det skal det fremgå tydelig hvilke porter
som skal kjøres i de forskjellige klassene,
og eventuelle omkjøringsbaner.
PÅ TEGNEBRETTET
 Lær
deg å bygge bane på data.
 Det er veldig lett å justere mål og
distribuere etter behov.
 Power Point kan brukes for der kan en
scanne inn ting og redigere litt etterpå.
 Husk minnepennen!
 Husk å sjekke med arrangøren om
programmet du brukte er kompatibelt
med deres system.
Skisser og kart som må lages.










Kart over stevneområdet.
Merk opp på kartet forskjellige baner, framkjøringsbaner, stall, WC,
forskjellige parkeringer, sekretariat, plassering av hinder og etapper,
publikumsområder og veterinær.
MARATON
Vegkart med etapper, km-merking, pliktporter og pauseplasser.
Skisser over hindrene.
Liste over lengdene på alle etappene og minimums- og
optimaltidene på disse.
PRESISJON
Baneskisse.
Liste med maksimumstider til alle klasser og kategorier.
Banemannskap
 Se
til at alle funksjonærene vet jobben sin
og ikke forstyrrer ekvipasjene. Ha alltid en
flagger på start og mål.
 Målestaver
 Utnevn en banesjef!
 Snakk med ut/inslipper
 Vær i nærheten av
dommer/sekretær/speaker
Andre ting å tenke på:
 Brukes
elektronisk tidtaking sjå til at kabler
og lignende ikke er til hinder eller ligger i
veien for ekvipasjene.
 Banen bør være inngjerdet.