1. No category

Kjøring
Innledning

Banebygging handler mye om å ha innsikt og forståelse i hvordan hest og vogn fungerer
ute i terrenget , slik at vi kan gi utøverne en god utfordring og glede i sporten vår.
Det er også viktig at banebygger tenker på publikum når vi bygger baner og trasser.
Det er her viktig å ha klare skiller mellom klassene slik at Lett klasse ikke kjører en
Middels bane, da utfordringene til hest og kusk kan bli for store. Dette kan fort bli et
problem i maratonhinderet, der det i Lettklasse er uerfaren hester eller kusker som ikke er
trent for den utfordringen dem blir utsatt for kan gi skader på hester og folk.
Når vi er ute å bygger baner er det viktig å sette sikkerheten for deltagere , publikum og
funksjonærers i høysetet slik at man kan unngå skader. Dette gjelder i trassene ,
sikkerhetssone og ikke minst ut av hinder i maraton der farten kan være høy. Men også
der hestene ferdes til og fra banene og stallen.
Ofte går trassene på offentlig vei . Da må kuskene følge trafikkreglene og det kan være
behov for vakter utplassert på strekkene for å sikre sikkerheten for ekvipasjene.
Som Banebygger er det viktig å holde seg oppdatert på alle endringer som kommer i KR I
og KR IX. Det kan komme endringer eller korrigeringer hvert år.
VI BYGGER FOR UTØVERNE.
Om kjørebanebygger i KR I og KR IX
KR IX
§ 973 – Kjørebanebygger (KB)
1. Navnet på banebygger bør angis i proposisjonene i hht KR I § 142.7
2. I en kombinert konkurranse behøver ikke banebyggeren være den samme for B- og C-konkurransene.
3. Banebyggeren er ansvarlig for banestrekning og merking av bane, bygging av hinder samt måling av banen.
4. Når banebyggeren har forvisset seg om at banen er helt klar, skal dette rapporteres til TD.
5. TD kan først gi tillatelse til start av konkurransen når banebyggeren har rapportert at alt er klart. Deretter har
overdommeren ansvaret for gjennomføringen av konkurransen.
6. Kun banebyggeren og dennes medhjelpere har rett til å endre på eller arbeide på noen del av banen. Om en
kusk eller en person med tilhørighet til en ekvipasje på noen måte påvirker eller prøver å påvirke banen,
medfører dette eliminering av ekvipasjen.
7. KB kan også være KD under C-konkurranser t.o.m. L- stevne.
KR I
§ 164 – Banebyggere
Ved alle stevner i sprang, feltritt og kjøring (unntatt ved kun dressurprøve) skal det være til-strekkelig autorisert
banebygger i funksjon. Banebyggerne skal konstruere de baner, og even-tuelt klargjøre de løyper etc., som det
skal konkurreres på, ut fra KRs bestemmelser og god praksis. Banebyggerne har også ansvar for konstruksjon av
de hindrene som stilles til rådighet på oppvarmingsbaner. Stevnearrangøren skal stille nødvendig mannskap
under ledelse av ba-nemester til banebyggerens disposisjon.
Innholds fortegnelse.

1. Banebyggers ansvar og plikter.
2. Stevnekategorier.
3. Dressur .
4. Maraton.
5. Presisjon.
6. Autorisasjon av Banebyggere.
Banebyggers ansvar og plikter

 Det er av stor betydning at Banebygger er med å utforme stevne
invitasjonen . Slik at de forhold som omhandler banene er innenfor
reglementene.
 Besiktigelse av stevneplassen og anlegg. Dette skal gjøres i god tid før
stevnet starter og banebygger skal tegne banen og kart.
 Hinder materiell . Hva finnes av hindermateriell og hva må lages.
 Oppvarmings bane til Dressur og Presisjon er viktig å få på plass under
planleggingen av stevnet og senest under Besiktigelse av stevneplassen.
 Kart og tegninger skal være klart før stevnet starter.
 Sette opp Dressur reil.
 Merking av trasser og hinder.
 Bygge hinder med straffesone.
 Oppmåling av trasse.
 Reparasjons team under konkurransen.
 Bygge , merke og måle opp Presisjonsbanen.
Stevnekategorier:
Dressur (A-konkurranse)

Banebygger har ansvar for oppsetting og merking av dressur banene på et kjørestevne.
Oppsetting av Reil:
Her er det viktig å få riktig vinkel fra starten.
Det kan være greit å starte med en av langsiden og rette av denne først med en lang snor
eller tau som ikke er elastisk.
Konstruer en 90* vinkel i enden av reilen ( det kan gjøres ved å måle seg opp 8m langs
langsiden og markere et punkt. Ta så å fest et målebånd i samme ende som du målte deg ut
ifra på langsiden og mål deg 6m ut på kortsiden og lag en bue. Ta så et måle bånd og mål
deg ned fra 8m merke mot 6m buen med et målebånd på 10m. Der målebåndets 10 meters
merke møter 6m buen vil da bli en 90* vinkel.
Kontroller diagonalene slik at disse er like når banen er ferdig oppsatt.
Mål opp avstandene på alle bokstaver og plasser markørene slik at bokstavene er synlige fra
begge sider 1m fra reilen. Det bør også være en markering på reilen der bokstaven er
plassert , gjerne en bred teip ca. 5cm bred.
Skisse med bokstav plassering og avstander mellom bokstavene se de kommende sider
Konstruksjon av 90*vinkel

Man trenger et tau/snor på over 100m og gjerne et målebånd på
50m eller mer under bygging av dressur banen.
6m
10m
8m
Mål på dressur baner.

Mål på dressur baner.

Reil
Maraton (B-konkurranse)
KR IX
951 – Maratonbanen
1. a) En full maratonbane består av tre etapper, som benevnes A, D og E. I etappe A er gangarten
fri, i etappe D er gangarten skritt, i etappe E er gangarten fri med følgende unntak: Etter siste
hinder, men maks 500m fra mål, er gangarten skritt eller trav. Lengder og tempi for hver etappe:
se Tillegg 3 og 4.
b) Den totale lengden av banen skal ikke overstige 17 km inklusive korteste kjørbare vei i hinder.
Transportstrekninger mellom etappene regnes ikke med. E-etappen skal motsvare ca 1 km pr
hinder
2. Naturlige hinder i form av gjerdeåpninger, skarpe svinger, vann og bratte bakker kan legges inn
på alle etapper. Bakker bør unngås på skrittetappene.
3. På etappe E kan kunstige hinder komplettere naturlige hinder. Hinder omgis av en straffesone,
innenfor hvilken ekvipasjen straffes for kjørefeil og påløpt tid.
4. Optimaltiden på hver etappe skal kunne regnes ut i hele minutter, og distansene tilpasses dette.
5. START-skilt på hver etappe må plasseres slik at ekvipasjen kan starte fra holdt. Ved
avslutningen av hver etappe skal det være et MÅL-skilt. Etter ca. 50 meter plasseres STARTskiltet for neste etappe. Ved slutten av etappen D skal det være en passende plass for obligatorisk
pause.
6. Hele banen skal merkes med tydelige retningsmerker, som bør plasseres på høyere side av
kjøreveien, for eksempel svarte piler på gul bunn. På etappene A og E skal avstandsmarkeringer
settes ut for hver kilometer fra starten på etappen.
Maraton (B-konkurranse)
KR IX

7. Røde og hvite skilt (flagg) skal markere alle obligatoriske passeringer i banen, så som
start, mål, eventuelle ekstra passeringsporter (pliktporter) og inngang og utgang i
straffesoner rundt hindrene.
Ekstra passeringsporter skal nummereres fortløpende innenfor hver etappe og må være klart
synlige på en fornuftig avstand. Disse passeringsportene skal finnes nummerert på
banetegningen. Ekvipasjene må passere markeringene med rødt skilt på høyre side og hvitt
skilt på venstre side med det korrekte antall personer jf. §924 på vognen. Dersom en
feilpassering rettes opp før neste pliktport eller hinder passeres, straffes ekvipasjen kun med
den medgåtte tid. Enhver obligatorisk passering må respekteres overalt på banen, hvis ikke
medfører dette eliminering. Observatør skal notere at hver passeringsport passeres i riktig
retning, i riktig rekkefølge og med riktig antall personer på vognen.
Maraton (B-konkurranse)
KR IX

8. Inspeksjon av maratonbanen
a) Minst 7 dager før konkurransen må hele banen være tilgjengelig for inspeksjon og godkjenning av
teknisk delegat. Om det er upraktisk at kunstige hinder er bygd allerede ved inspeksjonen, må målsatte
skisser av disse hinder være tilgjengelig, samt en plan som markerer plasseringen i terrenget.
b) På stevnets første dag skal kart over banen og tegninger av hindrene med mål deles ut til dommere,
funksjonærer og deltagere. Kartet skal angi plassering av hindre og passeringsporter. Kartet og
hindertegningene skal være slik utformet at de gir et godt inntrykk av banen og hindrene og gjøre det
enkelt å følge løypa ute i terrenget.
c) Når banen er offisielt åpnet, kan deltagerne fritt inspisere banen når de ønsker det. Deltagerne må holde
seg til banens veier og spor i overensstemmelse med banetegning og banens passeringsporter, og rette seg
etter stevneledelsens bestemmelser om at deler av banen kan være stengt for motortrafikk.
d) Etappene er stengt for inspeksjon av deltagerne når den første ekvipasjen har startet på A-etappen.
Hinderne er stengt for inspeksjon av deltagerne når den første ekvipasjen har startet på E-etappen.
e) Uvedkommende kjøretøyer av ethvert slag er forbudt i straffesonene. NRYF kan gi dispensasjon for
funksjonshemmede fra forbud mot bruk av motoriserte og andre kjøretøyer.
9. Det skal være forsvarlig skille mellom publikum og ekvipasjene når den første deltageren har startet i
B-konkurransen.
Maraton (B-konkurranse)
KR IX

§ 952 – Maratonhinder
1. Antall hinder i ulike klasser, se § 922. Se også § 951.2–3.
2. Avstanden mellom hindrene skal være minst 200 m, og siste hinderet skal være minimum
300 m og maksimum 500 m fra mål på etappe E, såfremt ikke teknisk delegat godkjenner
unntak. Dersom TD godkjenner at mål E ligger mer en 500 meter fra siste hinder, skal det
merkes 500 meter til mål.
3. Et hinder består av forskjellige deler (stolper, vann, trær, sandbanker etc.) med en eller flere
obligatoriske porter. Hinder kan konstrueres hvis det ikke finnes naturlige deler, eller lages ved å
forstørre eller forsterke naturhinder. Hinderdeler som kan være farlige for hestene, må unngås.
Hvis banebyggeren bruker noe i hinderet som kan virke skremmende på hestene, må han lage en
passende alternativ vei som gir tilstrekkelig plass for hestene til å kunne fullføre hinderet uten å bli
skremt. Hinder må konstrueres av kraftig materiale, som ikke kan knekkes eller flyttes under
konkurransen, i en naturlig stil som passer til landskapet.
4. Konstruerte vannhindre må ikke være dypere enn 40 cm. For naturlig vann kan teknisk delegat
tillate en maksimal dybde på ca. 60 cm. Underlaget i alle vannhinder må være fast. Stolper og
gjerder må settes opp i åpne vannhinder for å hindre at hestene går ut i dypt vann.
Maraton (B-konkurranse)
KR IX

5. Hinderporter markeres med par av røde og hvite markeringer (skilt) med rødt til høyre.
Porter som skal kjøres i en bestemt rekkefølge, markeres A, B, C osv. (maks. F). Porter som
skal kjøres i valgfri rekkefølge, markeres ikke med bokstaver. Ingen port kan være smalere
enn 2,50 m, og minst en vei gjennom hele hinderet skal være minimum 2,50 m bred.
Konstruerte hinderdeler skal være minst 1,30 m høye. Maksimal lengde for et hinder er 250
meter målt på kortest mulige kjørevei.
6. Rundt et hinder skal det være en straffesone på 20 m fra de nærmeste skilt som markerer
hinderet, unntatt der hvor naturlige eller permanent bygde innretninger virker naturlig som
avgrensning og TD godkjenner avvik. Straffesonen skal markeres med plastbånd e.l. som
ikke på noen måte hindrer ekvipasjene, men som tydelig markerer område stengt for
publikum. Markeringen skal omfatte en sikkerhetssone ved inn- og utkjøring, som bør være
10 m. Inn- og utganger til straffesonen markeres med obligatoriske skilt uten
bokstavpåtegning. Se skisse i Tillegg 5. Når noen del av ekvipasjen har kjørt inn i
straffesonen, kan straffepoeng gis ifølge § 954.3.
7. Hinder med nedrivbare deler av godkjent type (se Tillegg 6) er tillatt, opptil dobbelt så
mange nedrivbare deler som hinder. Utøver som river, straffes med 2 straffepoeng for hver
del som rives. Forsøk på å hindre at nedrivbar del faller, straffes på samme måte med 10
straffepoeng.
Maraton (B-konkurranse)
A-etappe

A-etappen er den første og her er gangarten fri.
Valget av trasse er en viktig del av banebyggers jobb , dette gjøres i samarbeid med arrangøren .
Mange steder kan det være forskjellige grunneiere og da er det viktig at arrangøren får dette
avklart på et tidlig stadium. Slik at banebygger ikke kommer i konflikt med grunneiere under
bygging.
Start markeres med røde og hvite skilt , rød på høyre side og hvit på venstre side. Skiltene
markeres med Start A.
Mål markeres på samme måte men her skal skiltene merkes Mål A eller Finish A.
A-etappen skal merkes med kilometers merker for hver kilometer (hvite skilt med sorte skrift).
Piler skal markere kjøreretningen (Sorte piler på Gul bakgrunn). Dersom det er flere a-etapper i
forskjellige klasser må klassene merkes (Gule skilt med sort tekst som markerer klassen) eller
man kan bruke sorte piler på en annen farget bakgrunn. Dersom man bruker en annen farge på
pilenes bakgrunn må dette komme godt fram for disse kuskene.
All merking er på høyre side av kjøreretningen og være godt synlig for kuskene.
Piler som skal viser retningen bør plassere ca. 10m før en sving og godt synlig på lang avstand
om det lar seg gjøre.
Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og oppover på
Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.
A-etappe
Denne etappen kan det enkelte steder være mye asfalterte veier som brukes , dette er
ikke optimalt da underlaget er hardt og gir økt belastning , og det kan komme i konflikt
med andre trafikanter dersom vegen er mye trafikkert.
Dersom det finnes områder av trassen som kan utgjøre en fare er det viktig å kunne
sperre av og eller markere dette på en forsvarlig måte. Man må også forsikre seg om at
det ikke er noen farlige hindringer i veien (slik som store hull i veibanen eller store stener
som kan være til fare for hestene).
Været kan ha stor innvirkning på trassen du har valgt , så dersom det regner mye må
man hele tiden passe på at underlaget ikke er til for stor belastning for ekvipasjene.
Dersom det er en trasse som inneholder mange bakker så kan det også være lurt å ikke
ha maksimal lengde på etappen.
Starten på etappen bør gå i et lett terreng slik at hestene får varmet opp , uten for store
belastninger.
Oppmåling av trassen bør gjøres så nøyaktig som mulig og gjerne 2 eller flere ganger.
Dette for å kunne utelukke avvik i målingen av trassen.
Nedtegning av kart kan gjøres manuelt eller elektronisk. Dette kommer an på hvilke
muligheter du har.
Kart kan du finne på sidene til den kommunen hvor stevnet skal foregå.
A-etappe
banelengde og tempo

Klasse
Maks
lengde
Tempo i
km/t
Hest
Tempo i
km/t
ponni
kat.1
Tempo i
km/t
ponni
kat.2
Tempo i
km/t
ponni
kat.3
Tempo i
km/t
ponni
kat.4
LC
3000m
11
11
11
10
9
LB
5000m
12
11
11
10
9
MB/MA 6000m
14
13
13
11,5
10,6
VB/VA
15
14
14
14
14
8000m
Tempo kat. 4 gjelder bare flerspent Par eller flere ponnier i en
ekvipasje.
A-etappe og D-etappe
eksempel på kart

Maraton (B-konkurranse)
D-etappe

D-etappen er en ren skritte etappe.
Trassen på D-etappen bør legges til et område som er flatt og har fast grunn. Asfalt eller
en fast grusvei er som regel det mest optimale. Da det er liten motstand for vognen og
hesten/ponnien ikke må trekke for mye. Dette for å kunne senke pulsen og respirasjonen
før Veterinær besiktigelsen etter D-etappen.
Start markeres med røde og hvite skilt merket START D. Røde skilt på høyre og hvite på
venstre.
Mål markeres med røde og hvite skilt markert Mål D eller Finish D. Rød på høyre side
og hvit på venstre.
Piler skal markere kjøreretningen (Sorte piler på Gul bakgrunn). Dersom det er flere Detapper i forskjellige klasser må klassene merkes (Gule skilt med sort tekst som markerer
klassen) eller man kan bruke sorte piler på en annen farget bakgrunn. Dersom man
bruker en annen farge på pilenes bakgrunn må dette komme godt fram for disse kuskene.
All merking er på høyre side av kjøreretningen.
Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og oppover på
Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.
D-etappe
banelengde og tempo

Klasse
Maks
lengde
Km/t
Hest
Km/t
ponni
kat.1
Km/t
ponni
kat.2
Km/t
ponni
kat.3
Km/t
ponni
kat.4
LC
500M
5,5
5,5
5,5
4
4
LB
5001000M
6
5,7
5,7
5,4
4
MB/MA 8001000M
7
5,7
5,7
5,4
4,5
VB/VA
7
6
6
6
6
8001000M
Tempo kat. 4 gjelder bare flerspent Par eller flere ponnier i en ekvipasje.
Maraton (B-konkurranse)
E-etappe

E-etappen er den mest utfordrende delen i B-konkurransen. Her vil det ligge
mange utfordringer for banebygger når det gjelder utforming av trasse og hinder.
1. Klasse inndeling.
2. Det er ikke bare hindrene som er en utfordring men også trasevalget.
3. Vi starter oftest med å finne plasser der det er mulig å plassere hindrene før vi
prøver oss frem med den siste delen av trase valget. Noen steder ligger alt til
rette for oss , andre steder må vi i samarbeid med arrangøren finne disse.
4. Noen kriterier for banen:
E-etappe
1. Klasse inndeling.
Klasse inndelingen går fra Miniklasse til Vanskelig A.
Miniklasse er en klasse for Introduksjon til grenen kjøring og tilpasset nye kusker og
hester.
Den kan brukes som eget stevne eller klasse på et vanlig kjørestevne. Åpen for kusker
og/eller hester som ikke har startet klasser på høyere nivå enn Lett og alle får
deltakersløyfe!
Ellers er klassene delt inn i følgene:
Lett C-LC
Lett B –LB
Middels B-MB
Middels A-MA
Vanskelig B-VB
Vanskelig A-VA
Klassene har forskjellige lengder på alle etappene etter kunnskaps nivået til kusk og
hest. I tillegg er vanskelighets graden på hindrene være en utfordring. Hindrene i lett
klasse må være lette å forsere ellers vil ikke klassen være lette nok i forhold til en
middels klasse. Kjøreveiene må ligge på et nivå som ligger innenfor den samme dressur
klassen . Da dressuren er utgangs punktet for vanskelig hets graden i alle klassene.
E-etappe

2.Valg av trasse.
Her er det viktig å ha en god dialog mellom arrangør og grunneiere på stevneplassen.
Det er lett å komme i konflikt dersom man ikke forbereder seg godt nok. Derfor er viktig
å forsikre seg om at alle berørte grunneiere er kontaktet og at arrangøren har inngått
avtaler før byggingen er satt i gang.
Dersom det er områder som er spesielt utsatt for vær og vind. Blir det viktig å følge med
på utviklingen på stedet , og gjøre forebyggende arbeid der som det er nødvendig. Dette
for ikke å belaste grunneier eller hestene for unødvendig , slitasje på grunn av dårlige
bunn forhold. Utbedringene bør være gjort før trassen bygges og av arrangøren for
stevnet.
Mange og lange bakker kan være en stor utfordring for hestene/ponniene , og som ikke
er trent i slike forhold. Dette er forhold som man må ta hensyn til under bygging av
trassen , da hestene kan komme fra hele landet på et stevne. Noen kommer fra flat
bygdene i Østfold der bakken er forholdsvis slakke og til noen fra fjell bygdene på vest
landet der hestene klatrer hele tiden under trening. Da vil det være stor forskjell på
hvordan hestene takler bratte bakker. Det er også viktig i forhold til at hestene skal ha
igjen noe energi igjen til hindrene.
Dersom man har valgt en trasse som er krevende for hestene/ponniene bør man korte litt
ned på lengden for å kompensere for terrenget.
E-etappe

E-etappen merkes på samme måte som A-etappe , med kilometers merker og sorte
piler på gul bunn. Men her kommer også hinder som man må markere. Gule skilt
med (til H1) i sort skrift og med pil i retning mot hinderet. Det kan i noen tilfeller
være nødvendig med flere slike skilt til et hinder. De må stå synlig til ca. 10m før
man tar av mot hinderet.
Det er bedre å ha for mange skilt som viser retningen , en et for lite.
Der det er kryss som må passeres flere ganger i forskjellige retninger er det viktig å
ha klar sikt og eventuelt plassere en vakt i dette krysset , som kan stoppe eventuelle
farer. Her er det også viktig å ha en godt synlig merking.
Det er viktig å unngå møtene ekvipasjer i trassene , da dette fort kan utgjøre en fare
når ekvipasjene er i stor fart. Det er heller ikke ideelt at ekvipasjene kjører side om
side hvis det ikke er skilt med et gjære.
Pliktporter kan brukes i alle etappene der det er nødvendig. Disse merkes (PP1) og
oppover på Røde og hvite skilt der rødt er på høyre side og hvit på venstre.
E-etappe

3. Plassering av hinder kan vøre en stor utfordring der det ikke finnes hinder fra før. På
nye stevneplasser kan da utfordringen være ekstra stor og oppgaven krevende.
Plasseringen av hindret kan kreve mye arbeid som da oftest gjøres av arrangørens
dugnadsgjeng , det samme gjelder byggingen av selve hindret. Det er da viktig at
hinderet blir bygd etter KR sine spesifikasjoner. Bygging av hinder tar vi for oss senere.
Det må være så god plass at der er mulig å kunne holde hesten i gang på utsiden av
hinderet , dersom hinderet ikke er klart for neste ekvipasje. Det vil si utenfor straffe
sonen som omgir hinderet.
På de stedene der det er bygd hinder fra før , er det viktig å gå gjennom disse for å sikre
seg at hindrene er hele og ikke skadet . Og at bunnen i hinderet er greit å kjøre på. Det
kan være seg løse planker eller skruer og spiker som står ut av plankene. Der hindrene
blir brukt i trening må man gjerne fylle etter grus eller sand på hinder bunnen.
Der man må fjerne vegetasjon er det viktig at dette gjøres med tillatelse fra grunneier.
E-etappe kart

E-etappe

Noen kriterier for bygging av E-etappe:
Det skal være ca. 1 hinder per kilometer.
2. Avstanden mellom hindene skal være minst 200m.
3. Siste hinder skal være minst 300m og maks 500m fra mål dersom ikke TD godkjenner
unntak. Dersom avstanden til Mål er mer en 500m . Skal det settes opp et skilt som
angir 500m til Mål.
4. Alle konstruerte hinder skal være over 130cm høye.
5. Inn og ut av hinder skal merkes med røde og hvite skilt. Rødt til høyre og hvit til
venstre i kjører retningen.
6. Alle hinder må merkes med hinder nr. Som H1 , H2 , H3 ets.
7. Alle porter i hindret skal merkes med bokstavene A til F med røde og hvite skilt.
Rødt til høyre og hvit til venstre i kjører retningen.
8. Ingen hinder skal være lenger en 250m den korteste veien.
9. Kunstige vannhinder skal ikke være dypere en 40cm. Naturlig vann opp til 60cm.
10. Det skal være en straffesone på 20meter fra ytterste port i hinderet.
11. Ingen porter kan ha en åpning på mindre en 2,5m.
1.
E-etappe
Banelengde og tempo

Klasse
Maks
lengde
Hest
km/t
Ponni
kat.1
km/t
Ponni
kat.2
km/t
Ponni
kat.3
km/t
Ponni
kat.4
km/t
LC
3500
10
10
10
9
8
LB
5000
11
11
11
10
9
MB/MA 7000
13
12
12
10,5
9,6
VB/VA
14
13
13
13
13
9000
E-etappe
Banelengde og tempo

Km/t
11
m/min 183
12
13
14
15
16
17
18
19
200
217
233
250
267
283
300
317
Optimaltid er uttrykk for den laveste hastighet, uttrykt i meter pr.
min., jf. spesifikasjonene for aktuell klasse og etappe, dvs. den
lengste tid ekvipasjen får bruke på aktuell etappe uten å få
straffepoeng. Optimaltiden utregnes slik: F.eks. hastighet 250 m/min,
banelengde 5625 meter. 5625 : 250 = 22,50 (minutter).
Distanse i meter : km/t X 3,6 : 60 = tiden
Distanse i meter : m/min = tiden
E-etappe
hinder

Et hinder kan være av en naturlig karakter slik som Trær ,Vann , bakker , ets eller i en
kombinasjon av disse.
Et konstruert hinder kan bestå av store rundballer , Traktor dekk , Lysstolper , kasser ,
ets. Konstruerte hinder må ha en høyde på over 130cm.
Et hinder kan også bestå av naturlige deler og konstruerte deler.
Bygging av hinder er en del av oppgaven til en banebygger . Dette starter gjerne som en
skisse på et ark , der figurene er plassert i forhold til hverandre med oppmålte avstander.
Man velger ut hvilke materiale man skal bruke og hvilke festematteriel man skal bruke.
Her er det viktig å bruke solide materialer så hinderet kan tåle store påkjennelser.
Konstruksjonen må også være av en slik karakter at det ikke er til fare for hestene og
folk.
Festemateriellet må også ha en kraftig konstruksjon gjerne gjennomgående bolter eller
kraftige franske skruer. Spiker bør unngås da disse er lett å rive ut og kan skade hestene.
Man kan i noen hinder også ha rivbare deler , det vil si deler som faller ned dersom
hesten eller vogna berører den delen av hinderet. Dette kan være lurt å legge dette inn i
de hindrene som det er stor sjans for at hesten eller vogna vill treffe hinder delen. Rivbare
deler skal markeres på hinder tegningen.
E-etappe
hinder

Bunnforholdene er også viktig der man plaserer et hinder , tåler bakken den påkjennelsen
det er å bli tråkket opp over tid. Eller må man bygge opp en bunn i hinderet. Noen
jordtyper er av en slik karakter at det fort vil bli vanskelig å kjøre der , slik som rødjord
og leire.
Dersom man bruker sand som dekke i et hinder , må det ikke være et for tykt lag av sand.
For sand gir en stor motstand for julene på vogna.
Det beste å forbedre bunnen i et hinder er å ha på Grus med steinmel i (grus 0-8)dette er
en grusblanding som over tid gir en ganske fast bunn i hindret.
I naturlige hinder kan det være mange ting man må tenke på , markering av røtter som
stikker opp , grener som henger ned på kuskene , fjerning av steiner , fjerning av gamle
kvister , ets. Det er ikke alltid lett å avgjøre om bunnen i hinderet vil tåle belastningen da
bør men legge på et lite lage med dekke opp på bakken.
Når man bygger bane er det også viktig å se gjennom gamle hinder for å fjerne gamle
kvister og steiner som kommer opp av bakken. Og eventuelt fylle på mer masse i bunnen
på hinderet.
Det kan også være viktig å forsterke inn og ut gangen av et hinder , alle hestene passerer
der så det blir fort tråkket opp.
E-etappe
hinder

Innfesting av hinder deler
E-etappe
hinder

Avrunding av hjørner i hinder deler
E-etappe
hinder

Hinder eksempel
E-etappe
hinder

Dekor av hinder
E-etappe
hinder

Dekor av hinder
E-etappe
hinder

Vann hinder
E-etappe
hinder

Naturlig vann hinder med konstruerte
deler.
Starum 2011
”Vann” H5
Inn/Ut?
Konstruert hinder.
Starum 2011
”Båt” H6
Inn/Ut?
D
A
E
A
C
E-etappe
hinder

Her er et eksempel på et
hinder som er innenfor
normene som ligger i KR IX.
Dette hinderet har en inngang
og en utgang.
Noen hinder kan ha samme
inn og utgang så lenge det er
plass til ventende ekvipasjer på
utsiden av hinderet.
Hinderet er markert med
straffesone og det inneholder
en konstruert del.
Presisjons Kjøring
C-konkurransen

Presisjons kjøring (C-konkurranse) er den siste delen av en komplett Maraton
konkurranse. Hensikten med C-konkurranse er å teste hestenes kondisjon, lydighet og
smidighet etter B-konkurransen, og kuskens dyktighet og kompetanse.
Portenes plassering og vinkling i presisjon kan avgjøre om banen er lett , middels eller
vanskelig. Dette er en stor utfordring der man har mange klasse og mange ombygginger av
banen. Noe som kan ta mye tid.
Det er viktig å ikke legge inn porter som kan være skremmende for hestene eller farlig å
kjøre.
Derfor er det viktig å ikke legge inn vanskelige momenter i lett klasse , men legge til rette
slik at kuskene får gode og logiske kjøreveier. Uerfaren kusker har en tendens til å kjøre
over evne i presisjon , så her må man være på vakt under byggingen.
Dersom banen er kupert er det viktig å ikke legge en port slik at det kan være fare for velt ,
les terrenget nøye før du plaserer portene. Og prøv å unngå at det vil bli krasse svinger i
ulendt terreng.
Dette er også den delen av konkurransen det er mest publikum samlet rundt hestene og
arenaen så man må passe på å ha klare skiller mellom publikum og deltagere.
Presisjons Kjøring
KR IX

C-konkurransen finner sted på en avgrenset bane, som helst skal være ca. 70 x 120 m eller
en tilnærmet lik flate. Dersom dette ikke er mulig, skal antall hinder reduseres i samsvar
med banens størrelse.
Ridehus eller utendørs ridebane på ca. 20x60 (80)m kan benyttes der det ikke er mulig å
finne annet passende område utendørs, men bare på D-stevne. Slik konkurranse virker
imidlertid ikke kvalifiserende eller oppklassende og gir ikke stevnepoeng.
Hvis banen ikke er avgrenset av naturlig eller permanent inngjerding, skal den av hensyn til
publikums sikkerhet avgrenses med plastbånd, flyttbar rail e.l. (ikke taugjerde).
Presisjons Kjøring
KR IX

§ 961 – Banen
1. I så vel feilbedømmelse (A) som tidsbedømmelse (C) må antall hinder ikke overstige 20.
For bedømmelse over to deler se også §960.8. I ridehus kan det legges opp til at ett og
samme hinder kan kjøres to ganger (samme eller motsatt vei). Hinderet skal merkes med
respektive nummer. se også §922. På utendørs bane skal banens totale lengde i begge
tilfeller være mellom 500 og 800 m. I miniklasse skal banen være mellom 300 og 500 m
med tilsvarende færre porter. Maksimumstiden i så vel grunnomgang som eventuell
omkjøring beregnes etter tempi angitt i tabellen i Tillegg 11 etter følgende formel:
Maksimumstiden = banelengde (m) x 60 avrundet til nærmeste hele sekund
tempo (m/min)
Ved kjøring på 20 x 60m bane er det ingen begrensninger på banelengden.
2. Startlinjen skal være høyst 40 m og minst 20 m fra det første hinderet. Mållinjen skal
være høyst 40 m og minst 20 m fra det siste hinderet, dette gjeller ikke for kjøring i ridehus.
Start- og mållinje skal være minimum 3 meter brede.
Presisjons Kjøring
KR IX

3. Banen må bygges slik at ekvipasjene har en sjanse til å holde det oppgitte tempo gjennom
hoveddelen av banen. Enkelthindre skal ikke plasseres nærmere hverandre enn 12 m (15 m for
firspann og tandem). Visse hinder og kombinasjon av hinder kommer uunngåelig til å senke
tempoet, men en slik banestrekning skal begrenses til en liten del av hele banen.
4. Det kan maksimalt være fire kombinasjonshinder i en bane utendørs og et innendørs.
5. Barnetegning med start og mål inntegnet for samtlige klasser skal foreligge ved stevnestart.
6. Banen skal være åpen for besiktigelse senest 60 minutter (senest 30 minutter for kjøring på
20x60/80 m) før start. Samtlige porter som skal benyttes, skal da være satt opp. Bare dersom banen
bygges om, er det ny visning for de(n) aktuell(e) klasse(r). Ytterligere besiktigelse kan ikke kreves.
All besiktigelse av banen skal skje til fots. På konkurransedagen kan kun kusker, lagledere og
trenere i pent antrekk besiktige banen, utenom OD, TD, dommere, banebyggere og nødvendige
funksjonærer.
7. Fremkjøringsplass med øvelseshinder bør være tilgjengelig, adskilt fra publikum. Steward skal
være tilstede så lenge fremkjøringsplassen er i bruk.
Presisjons Kjøring
KR IX

§ 962 – Hinder
1. Det er ikke tillatt med noe hinder som gjør rygging nødvendig.
2. Hvert hinder må nummereres og være markert med rødt flagg til høyre og hvitt flagg til venstre,
plassert høyst 20 cm fra hver side av hinderdelene eller satt rett på kjeglene. I et
kombinasjonshinder må hver del ha røde og hvite markeringer og være merket A, B osv.
3. Alle hinder som består av ett par kjegler, er enkelthinder. Alle andre hinder er
kombinasjonshinder. Det kan ikke forekomme mer enn tre kombinasjonshinder på en bane.
4. Hinder med mindre enn 12 m (resp. 15 m) mellom markeringene, som «sikksakk», serpentin
osv., må alltid markeres som et kombinasjonshinder og kan bestå av høyst fire par
hindermarkeringer.
5. Deler av spranghinder bestående av stativ med bommer eller deler av en mur kan benyttes i
stedet for, eller som tillegg til, rivbare markeringer. Riving av noen del av disse hinder medfører
straffepoeng som for riving av et hinder.
Presisjons Kjøring
KR IX

6. Enkelthinder
a) Markeringene, kjeglene, må være av lik type og minst 30 cm høye og lagd av holdbart plastmateriale,
som f.eks. trafikk-kjegler. En ball skal plasseres i en nedsenkning på toppen av markeringen, slik at ballen
kun rives om markeringen berøres. Om ballen rives eller ekvipasjen ikke passerer mellom kjeglene, gis
straffepoeng. Ballene skal ha tilnærmet lik vekt og størrelse. Om andre typer av enkelthindre benyttes, må
dette angis i proposisjonene. Eksempel på enkelthinder i Tillegg 12.
b) Avstanden mellom markeringene (kjeglene) skal være ifølge § 922. Vognenes sporvidde fremgår av §
924. Kjeglenes plassering skal være markert på bakken slik at en kjegle (innerkjegle i sving) har en
konstant posisjon gjennom hele konkurransen. Markering på bakken gjøres slik at hinderets retning ikke
forandres i forholdet til andre hinder.
7. Kombinasjonshinder
a) Et kombinasjonshinder, bortsett fra serpentin og sikksakk, dobbel U og dobbel boks, kan bestå av høyst
tre par markeringer merket med bokstaver.
b) Et kombinasjonshinder kan konstrueres av valgfritt antall markeringer eller deler av spranghinder.
Hinderets deler må de være nedrivbare og med en høyde av mellom 40 og 60 cm. Kombinasjonshinderet
skal konstrueres slik at riv av en del ikke påvirker andre deler av kombinasjonen.
c) Andre kombinasjonshinder enn serpentiner, sikksakk, dobbel firkant og dobbel U kan ikke være lengre
enn 30 m målt langs midten på sporet. Hver gruppe av markeringer eller hinderdeler må henføres til noen
av bokstavmarkeringene. Tegningene i Tillegg 13 viser hvordan kombinasjonshindrene skal utformes.
Presisjons Kjøring
KR IX
8. Tillatte kombinasjonshinder
a) Vannhinder, med en bredde av minst 3 m og skrå sider og en vanndybde på mellom 20 og
40 cm med rivbare markeringer ved inn- og utkjøring, merket A og B, hvert par med
innbyrdes avstand på minst 2,5 m. Se Tillegg 16.
b) Trebro eller bro av lignende passende konstruksjon som godkjennes av TD, med
vifteformet innkjøring, høyst 20 cm over bakken, med en bredde av 3 m og en maksimal
lengde av 10 m. Planker eller gjerde på siden er frivillig. Par av rivbare markeringer
(kjegler) merket A og B skal plasseres ved inn- og utkjøring til broen, hvert par med
innbyrdes avstand på minst 2,5 m. Se Tillegg 16.
c) Serpentin av høyst fire stolper eller kjegler med fire rivbare markeringer på annenhver
side, merket A–D. Avstander og bredder fremgår av Tillegg 14.
d) En sikksakk består av inntil fire par markeringer satt med annenhver venstre og høyre
kjegle i en rett linje, der fronten, midten eller bakkanten av kjeglene kan danne senterlinje.
Avstander og bredder mm fremgår av Tillegg 15.
e) Hinder i form av en enkel eller dobbel «L», enkel eller dobbel «U», enkel eller dobbel
boks osv. Avstander og bredder fremgår av Tillegg 13.
f) Kombinasjonshinder kan ikke benyttes i omkjøringen.
9. Når vannhinder og trebro inngår, skal det stå i proposisjonene. Se også tillegg 16.
Presisjons Kjøring
Tempo

Tempo for maksimumstid m/min
Grunnomgang/omkjøring
Klasse
Hest
Enbett
Hest
Par
Hest
Firspann
Tandem
Ponni
Kat 1.
Ponni
Kat 2.
Ponni
Kat 3.
Ponni
Kat 4,
LC og LB
200/200
200/200
200/200
180/180
180/180
160/160
140/140
MB og MA
220/230
220/230
200/210
180/200
180/200
160/180
140/160
VB og VA
250/260
250/260
230/240
250/260
250/260
250/260
250/260
Tempo i ponni klassene gjelder for alle spanntyper med et unntak og det er
for Tandem VB og VA der tempoet er satt til 240/250.
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Et eksempel på baneteining i Presisjon
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Plassering av Kjegler
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Kombinasjoner
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Kombinasjoner
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Førde 2008
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Bro i presisjon
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Kombinasjon
Presisjons Kjøring
bygging av bane

Autorisasjon av Banebyggere.
KR I

Tillegg 5 - Regler for autorisasjon av teknisk personell
1. Generelle bestemmelser
1.1. Lisens
Lisensen foregår fortløpende i NRYFs arkivsystem. Forbundssekretariatet ajourholder registeret. I registeret skal
registreres:
a) deltagelse i kompetansegivende kurs
b) dato for autorisering og autorisasjonsgrad
Melding sendes til vedkommende og offentliggjøres i NRYFs informasjonsorganer.
Det påhviler autorisert personell selv å føre liste over sin praksis. Denne må sendes inn årlig og eventuelt når
opprykk skal vurderes. For dressurdommere se pkt. 4.4.
Det påhviler kursansvarlig å rapportere til forbundssekretariatet hvem som har gjennomgått kurs og eventuelt
resultat.
1.2. Autorisasjon
Teknisk personell må ha gyldig medlemskap i klubb tilsluttet NRYF.
NRYF oppnevner autorisasjonsmyndighet. Eventuell klage over avgjørelse truffet av autorisasjonsmyndighet
avgjøres endelig av Teknisk Komité (TK/R) etter nødvendig undersøkelse.
Forfremmelse i grad kan skje ved at autorisasjonsmyndigheten beslutter dette direkte, eller ved at samme instans
innvilger søknad. Med slike søknader må følge mest mulig fyldige og relevante, bekreftede opplysninger. Kravene
angitt for hver dommer-/banebyggerkategori må være oppfylt.
Autorisasjon av Banebyggere.
KR I

1.3. Bortfall av autorisasjon mv..
Autorisasjonsmyndigheten kan beslutte degradering eller helt oppheve autorisasjon på
faglig grunnlag eller ved manglende skikkethet. For liten eller utilfredsstillende praksis
eller mang-lende kursdeltagelse i henhold til kravene for autorisasjonsgraden i løpet av
de to siste kalenderår kan også medføre at vedkommende settes ned i grad (degraderes)
eller at autorisasjonen helt bortfaller. Saksbehandlingsregler er gitt i KR I Tillegg 9 og
10.
Ved manglende innrapportering av praksis i 2 år faller autorisasjonen automatisk bort,
og vedkommende må eventuelt søke autorisasjonsmyndigheten om fornyet
autorisasjon på samme eller lavere nivå.
1.4. Dispensasjon
Autorisasjonsmyndigheten avgjør dispensasjonsspørsmål. Med unntak for
dressurdommere og banebyggere er det unødvendig å søke dispensasjon for å fungere
én grad over egen autorisasjonsgrad i henhold til «Krav for å oppnå de enkelte
gradene» (se punkt 2-10), forutsatt at til-strekkelig høyt autorisert personell er til stede
som ansvarshavende. Slik dispensasjon er generelt gitt i disse regler.
Autorisasjon av Banebyggere.
KR I

1.5. Arrangering av kurs
NRYF oppnevner kurslærere og arrangerer «seminar» for autorisert
personell. I alle kompetansegivende kurs skal det undervises i det
generelle reglement og det aktuelle grenreglement. På sprang- og
dressurdommerkurs og sprangbanebyggerkurs skal det også undervises i
for-hold som er spesielle for feltridning (dressur- og sprangprøven). Også
kurs i utlandet kan være kompetansegivende, men vurderes i det enkelte
tilfelle på bakgrunn av tilfredsstillende dokumentasjon.
1.6. Aldersgrenser
Nedre aldersgrense for autorisasjon som dommer/banebygger er 18 år. For
dom-mer/banebyggeraspiranter er grensen 16 år, med unntak for dressur
og kjøring der aldersgren-sen er 18 år. Øvre aldersgrense er fylte 70 år.
Det kan ikke gis dispensasjon fra aldersgrense-ne, men etter oppnådd
aldersgrense kan personell fortsatt benyttes som medlem i appellkomité
frem til fylte 80 år.
Autorisasjon av Banebyggere.
KR I

10. Kjørebanebyggere (KB)
Kjørebanebyggerne har kompetanse i maraton og i presisjonskjøringen.
10.1. Betegnelse (grader) Kompetanse (til og med)
Kjørebanebyggeraspirant (KBA) LB, klubbstevne alle klasser
Kjørebanebygger I (KB I) L-stevner
Kjørebanebygger II (KB II) E-stevner
Kjørebanebygger IV (KB IV) Internasjonale stevner etter
(Int. Cand. Course Designer) FEIs reglement (FEI autoriserer)
Kjørebanebygger V (KB V) »
(Int. Course Designer)
Autorisasjon av Banebyggere.
KR I

 10.2. Krav for å oppnå de enkelte grader
KBA:
a) Være fylt 20 år.
b) Dokumentert erfaring fra arrangement av kjørestevne (f.eks.,. fungert som funksjonær i dommersekretariatet
ved dressurprøven, respektive maraton og presisjonskjøring, eller er-faring som konkurransekusk).
c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBAK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve.
KB I:
a) Innehatt KBA-grad i minst 1 år med gjennomført praksiskrav. Bygget minst 2 maratonbaner og 2 baner for
presisjonskonkurranse ved D-stevner eller høyere under kontroll av høyere autorisert banebygger.
b) Bygget minst 2 maratonbaner og 2 baner for presisjonskonkurranse LB, alternativt bygget tilsvarende i høyere
klasse under kontroll av høyere autorisert banebygger.
c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBIK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve.
KB II:
a) Innehatt KBI-grad i minst 1 år med gjennomført praksiskrav.
b) Vist seg kompetent gjennom omfattende praksis og faglig dyktighet.
c) Gjennomført kjørebanebyggerkurs (KBIIK) med godkjent teoretisk og praktisk prøve.
10.3. Krav for å opprettholde autorisasjonen
a) Bygge maraton- og presisjonsbane på høyeste stevnetype man er autorisert for ved minst 1 kjørestevne pr. år.
b) Delta på relevante kurs og fagseminar