EØS-tillegget
NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 25 22. årgang 30.4.2015 2015/EØS/25/01 Kommisjonsforordning (EF) nr. 123/2009 av 10. februar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til vilkårene for forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone og vilkårene for å innvilge unntak for dyr fra utførselsforbudet fastsatt i rådsdirektiv 2000/75/EF ........................................................... 1 2015/EØS/25/02 Rådsdirektiv 2008/120/EF av 18. desember 2008 om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin .................................................................................................................... 5 2015/EØS/25/03 Kommisjonsvedtak av 9. januar 2009 om endring av vedtak 2008/655/EF med hensyn til godkjenning av visse medlemsstaters nødvaksinasjonsplaner mot blåtunge og om fastsettelse av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007 og 2008 (2009/19/EF) ....................................................................................................................... 14 2015/EØS/25/04 Kommisjonsvedtak av 18. mars 2009 om endring av vedtak 2008/185/EF med hensyn til krav til dyrehelse ved handel med svin mellom medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies (2009/248/EF) ................................. 16 2015/EØS/25/05 Kommisjonsvedtak av 20. mars 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av delstatane Nordrhein-Westfalen og RheinlandPfalz (Tyskland) (2009/255/EF) .......................................................................................... 17 2015/EØS/25/06 Kommisjonsvedtak av 23. april 2009 om endring av vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at visse administrative regionar i Italia er offisielt frie for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose, at visse administrative regionar i Polen er offisielt frie for enzootisk bovin leukose, og at Polen og Slovenia er offisielt frie for bovin tuberkulose (2009/342/EF) ............................ 21 2015/EØS/25/07 Kommisjonsvedtak av 26. mai 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av Tyskland (2009/422/EF) .............................................. 27 2015/EØS/25/08 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1087/2009 av 12. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, ender og oppfôringskalkuner (innehaver av godkjenningen: Danisco Animal Nutrition, rettssubjekt: Finnfeeds International Limited) ......................................................................................................... 31 2015/EØS/25/09 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1088/2009 av 12. november 2009 om godkjenning av ny bruk av et enzympreparat av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594) som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser, oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe (innehaver av godkjenningen: DSM Nutritional Products Ltd., representert ved DSM Nutritional Products Sp. Z.o.o.) ............ 33 2015/EØS/25/10 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1091/2009 av 13. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger (innehaver av godkjenningen: Aveve NV) ...............................................................................................36 2015/EØS/25/11 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1096/2009 av 16. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS 109.713) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, om godkjenning av en ny bruk av dette preparatet som tilsetningsstoff i fôrvarer for ender (innehaver av godkjenningen: BASF SE) og om endring av forordning (EF) nr. 1458/2005 .................38 2015/EØS/25/12 Kommisjonsdirektiv 2007/68/EF av 27. november 2007 om endring av vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser .................................................................................................................41 2015/EØS/25/13 Kommisjonsforordning (EF) nr. 415/2009 av 20. mai 2009 om endring av direktiv 2007/68/EF om endring av vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser ...............................................45 2015/EØS/25/14 Kommisjonsforordning (EF) nr. 822/2009 av 27. august 2009 om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil, ditiokarbamater, fludioksonil, fluroksypyr, indoksakarb, mandipropamid, kaliumtrijodid, spirotetramat, tetrakonazol og tiram i eller på visse produkter ..............................................47 2015/EØS/25/15 Kommisjonsdirektiv 2008/128/EF av 22. desember 2008 om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer til bruk i næringsmidler .................................................................................88 2015/EØS/25/16 Kommisjonsdirektiv 2009/10/EF av 13. februar 2009 om endring av direktiv 2008/84/EF om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer .........................................................................132 2015/EØS/25/17 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/32/EF av 23. april 2009 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser .......................................................................149 2015/EØS/25/18 Kommisjonsdirektiv 2009/106/EF av 14. august 2009 om endring av rådsdirektiv 2001/112/EF med hensyn til fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum ...................................................................................................................................158 2015/EØS/25/19 Kommisjonsforordning (EF) nr. 450/2009 av 29. mai 2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler .....................161 2015/EØS/25/20 Kommisjonsforordning (EF) nr. 953/2009 av 13. oktober 2009 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov ........................................................................................................................170 2015/EØS/25/21 Kommisjonsforordning (EF) nr. 975/2009 av 19. oktober 2009 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler ....................................................................................................181 2015/EØS/25/22 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1050/2009 av 28. oktober 2009 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, acetamiprid, klomazon, cyflufenamid, emamektinbenzoat, famoksadon, fenbutatinoksid, flufenoksuron, fluopikolid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim, protiokonazol, pyridalyl, tiakloprid og trifloksystrobin i eller på visse produkter .........................................................187 2015/EØS/25/23 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov ......................................................................236 2015/EØS/25/24 Kommisjonsvedtak av 26. oktober 2009 om fritak for Det forente kongerike for visse plikter til å anvende rådsdirektiv 66/402/EØF med hensyn til Avena strigosa Schreb (2009/786/EF) ........................................................................................................................245 2015/EØS/25/25 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/64/EF av 13. juli 2009 om demping av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet) ...............246 2015/EØS/25/26 Kommisjonsforordning (EF) nr. 1107/2008 av 7. november 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse vedlegg I og IV til den tekniske utvikling ..............................................................................321 2015/EØS/25/27 Kommisjonsvedtak av 5. august 2009 om fastsettelse av krav til registrering av produsenter av batterier og akkumulatorer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF (2009/603/EF) ................................................................................325 2015/EØS/25/28 Kommisjonsdirektiv 2006/78/EF av 29. september 2006 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II til nevnte direktiv til den tekniske utvikling ............................................................................................................328 2015/EØS/25/29 Kommisjonsdirektiv 2009/129/EF av 9. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling ........................................................................................................330 2015/EØS/25/30 Kommisjonsdirektiv 2009/130/EF av 12. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling ........................................................................................................332 2015/EØS/25/31 Kommisjonsdirektiv 2009/134/EF av 28. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling ........................................................................................................336 2015/EØS/25/32 Kommisjonsrekommandasjon av 29. juni 2009 om tiltak for å bedre det felles markeds virkemåte (2009/524/EF) .......................................................................................................344 2015/EØS/25/33 Europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endring av direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir og direktiv 2002/47/EF om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med omsyn til samankopla system og gjeldsfordringar .................................................................354 2015/EØS/25/34 Kommisjonsforordning (EF) nr. 906/2009 av 28. september 2009 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier) .................................................361 2015/EØS/25/35 Kommisjonsforordning (EU) nr. 267/2010 av 24. mars 2010 om anvendelsen av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren .................................365 2015/EØS/25/36 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/104/EF av 16. september 2009 om minstekrav til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) ..............................372 2015/EØS/25/37 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/38/EF av 6. mai 2009 om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, for å informere og konsultere arbeidstakere ...........................................................................387 2015/EØS/25/38 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE) .................404 2015/EØS/25/39 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/101/EF av 16. september 2009 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige ......................................................418 2015/EØS/25/40 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/102/EF av 16. september 2009 på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper ...............................................................................427 2015/EØS/25/41 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. juni 2009 om opprettelse av en europeisk referanseramme for kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og opplæring (2009/C 155/01) .....................................................................................................................433 2015/EØS/25/42 Europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. juni 2009 om opprettelse av et europeisk system for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET) (2009/C 155/02) .....................................................................................................443 2015/EØS/25/43 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 923/2009 av 16. september 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1692/2006 om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo II) ...............................................................451 II EFTA-ORGANER 1. EFTA-statenes faste komité 2. EFTAs overvåkningsorgan 3. EFTA-domstolen III EU-ORGANER 1. Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER Nr.25/1 2015/EØS/25/01 EØS-KOMITEEN KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 123/2009 av 10. februar 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1266/2007 med hensyn til vilkårene for forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone og vilkårene for å innvilge unntak for dyr fra utførselsforbudet fastsatt i rådsdirektiv 2000/75/EF(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge(1), særlig artikkel 9 nr. 1 bokstav c), artikkel 11, artikkel 12 og artikkel 19 tredje ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved direktiv 2000/75/EF er det fastsatt kontrollregler og tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge, herunder regler for opprettelse av verne- og overvåkingssoner, gjennomføring av vaksinasjonsprogrammer og forbud mot at dyr forlater sonene. 2) I kommisjonsforordning (EF) nr. 1266/2007(2) er det fastsatt regler for bekjempelse og overvåking av blåtunge samt restriksjoner på forflytning av dyr innenfor og ut av en verne- og overvåkingssone (heretter kalt «restriksjonssone»). 3) I vedlegg III til nevnte forordning er det fastsatt vilkår for unntak fra utførselsforbudet som gjelder forflytning av mottakelige dyr samt deres sæd, egg og embryoer som fastsatt i direktiv 2000/75/EF. 4) I samsvar med uttalelse fra EFSAs vitenskapsgruppe for dyrs helse og velferd om smittebærere og vaksiner(3), vedtatt 27. april 2007, er vaksinasjon et egnet verktøy (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 40 av 11.2.2009, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74. (2) EUT L 283 av 27.10.2007, s. 37. (3) EFSA Journal (2007) 479, s. 1-29. for å bekjempe blåtunge og å unngå kliniske utbrudd, og dermed for å begrense gårdbrukeres tap. 5) Vaksinasjon av dyr mot blåtunge utgjør en betydelig endring av immunstatusen hos populasjonen av mottakelige arter. Medlemsstatene bør dokumentere fraværet av en eller flere generelle eller spesifikke serotyper av blåtungevirus som forekommer i en del av restriksjonssonen gjennom resultatene av de programmene for overvåking av blåtunge som er innført i henhold til forordning (EF) nr. 1266/2007. Disse overvåkingsprogrammene bør omfatte passiv klinisk overvåking og aktiv laboratoriebasert overvåking minst gjennom overvåking med kontrolldyr. 6) Laboratoriebasert overvåking med kontrolldyr bør ikke begrenses til bare en serologisk prøve, men kan også utføres med andre diagnosemetoder, for eksempel prøver for identifisering av agens. 7) Vaksinasjon bør ikke frarådes der virus ikke forekommer, og forebyggende vaksinasjon i restriksjonssoner uten virusforekomst bør ikke forhindres. I henhold til direktiv 2000/75/EF er imidlertid vaksinasjon mot blåtunge tillatt bare i vernesonen. I artikkel 7 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1266/2007 er det fastsatt at forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone der samme serotype eller serotyper av blåtungevirus forekommer, skal tillates av vedkommende myndighet under forutsetning av at dyrene som skal forflyttes, ikke viser kliniske tegn på blåtunge den dagen de transporteres, og der det vurderes at dyrene ikke utgjør en ytterligere risiko for dyrs helse. 8) Områder der det er foretatt vaksinasjon og der det ikke forekommer en eller flere spesifikke serotyper av blåtungevirus, utgjør en mindre risiko enn de andre områdene som inngår i restriksjonssonen der virus forekommer. Medlemsstatene bør derfor kunne avgrense de områdene innenfor vernesonen der det er foretatt vaksinasjon, og der en eller flere spesifikke serotyper av blåtungevirus ikke forekommer. Medlemsstater som har til hensikt å avgrense disse områdene, bør underrette Kommisjonen om dette og vedlegge alle opplysninger som dokumenterer at avgrensningen er berettiget. De øvrige medlemsstatene bør også underrettes om avgrensningen. Nr. 25/2 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 9) I henhold til artikkel 7 nr. 2 i nevnte forordning er det på visse vilkår tillatt å forflytte dyr fra en vernesone til en overvåkingssone. Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone, fra en del av sonen med virusforekomst til en del der det er foretatt vaksinasjon og virus ikke forekommer, bør være tillatt på lignende vilkår som de som gjelder ved forflytning av dyr fra en vernesone til en overvåkingssone innenfor samme restriksjonssone, for å begrense risikoen for spredning av virus til den delen av restriksjonssonen der det er foretatt vaksinasjon og virus ikke forekommer. De gjeldende regler for forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone der samme serotype eller serotyper av blåtungevirus forekommer, bør derfor endres. 10) Forflytning av dyr fra en del av en restriksjonssone der det er foretatt vaksinasjon og virus ikke forekommer til et område utenfor restriksjonssonen, er for tiden tillatt på de vilkår som gjelder ved forflytning av dyr fra en restriksjonssone med virusforekomst til et område utenfor restriksjonssonen. På bakgrunn av den relativt begrensede risikoen ved forflytning av dyr fra en del av en restriksjonssone der det er foretatt vaksinasjon og virus ikke forekommer, er det imidlertid hensiktsmessig å tillate forflytning på mindre strenge vilkår når det gjelder prøven for identifisering av virus som kreves for visse kategorier av vaksinerte dyr. Vedlegg III til forordning (EF) nr. 1266/2007 bør derfor endres. 11) Forordning (EØF) nr. 1266/2007 bør derfor endres. 12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I forordning (EØF) nr. 1266/2007 gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 7 gjøres følgende endringer: a) Nytt nr. 2a skal lyde: 30.4.2015 «2a. Medlemsstatene kan på grunnlag av resultatet av en risikovurdering, der det må tas hensyn til tilstrekkelige epidemiologiske data innsamlet på grunnlag av gjennomføringen av overvåking med kontrolldyr i samsvar med nr. 1.1.2.1 i vedlegg I, avgrense en del av en vernesone som en «restriksjonssone der det er foretatt vaksinasjon og der det ikke forekommer en eller flere spesifikke serotyper av blåtungevirus» (heretter kalt «område med mindre risiko»), på følgende vilkår: i) vaksinasjon foretas i denne delen av vernesonen mot en eller flere spesifikke serotyper av blåtungevirus, ii) den eller de spesifikke serotypene av blåtungevirus forekommer ikke i denne delen av vernesonen. En medlemsstat som har til hensikt å avgrense en del av en vernesone som et «område med mindre risiko», skal underrette Kommisjonen om dette. Underretningen skal ledsages av alle de nødvendige opplysninger og data for å berettige avgrensningen med hensyn til den epidemiologiske situasjonen i den berørte sonen, særlig med hensyn til det iverksatte programmet for overvåking av blåtunge. Medlemsstaten skal også straks underrette de øvrige medlemsstatene. Forflytning av dyr innenfor samme restriksjonssone, fra et område der samme serotype eller serotyper av blåtungevirus forekommer, til en del av den samme restriksjonssonen som er avgrenset som et «område med mindre risiko», kan bare tillates dersom a) dyrene oppfyller vilkårene fastsatt i vedlegg III, eller b) dyrene oppfyller andre tilfredsstillende dyrehelsegarantier på grunnlag av et positivt resultat av en risikovurdering av tiltak mot spredning av blåtungevirus og vern mot angrep fra smittebærere, som kreves av vedkommende myndighet på opprinnelsesstedet og er godkjent av vedkommende myndighet på bestemmelsesstedet, før dyrene forflyttes, eller c) dyrene er beregnet på umiddelbar slakting.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) Nr. 3 og 4 skal lyde: hvilken spesifikk serotype som forekommer i hvert epidemiologisk relevant geografisk område. «3.Opprinnelsesmedlemsstaten skal umiddelbart under-rette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dyrehelsegarantiene nevnt i nr. 2 bokstav b) eller nr. 2a bokstav b). ________ (*)Det antas at den normale årlige serokonverteringen i en smittesone er på 20 %. I Fellesskapet forekommer viruset imidlertid hovedsakelig i en periode på om lag seks måneder (fra slutten av våren til midt på høsten). Derfor er 2 % et forsiktig anslag over den forventede månedlige serokonverteringsraten.» 4. For dyr som er nevnt i nr. 1, 2 og 2a i denne artikkel, skal følgende utfyllende tekst tilføyes i tilsvarende helsesertifikater fastsatt i direktiv 64/432/EØF, 91/68/ EØF og 92/65/EØF eller nevnt i vedtak 93/444/EØF: «Dyr som oppfyller kravene i ..… (artikkel 7 nr. 1, artikkel 7 nr. 2 bokstav a), artikkel 7 nr. 2 bokstav b), artikkel 7 nr. 2 bokstav c), artikkel 7 nr. 2a bokstav a), artikkel 7 nr. 2a bokstav b) eller artikkel 7 nr. 2a bokstav c), angi det som passer) i forordning (EF) nr. 1266/2007.» 2. Vedlegg I nr. 1.1.2.1. skal lyde: Nr.25/3 3. I avsnitt A i vedlegg III gjøres følgende endringer: a) Nr. 5 bokstav b) skal lyde: «1.1.2.1. Overvåking med kontrolldyr: «b)De er blitt vaksinert med en inaktivert vaksine senest innen det antallet dager som kreves for at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for den vaksinen som er godkjent i vaksinasjonsprogrammet, og har med negativt resultat gjennomgått en prøve for identifisering av agens i henhold til OIEs landdyrhåndbok, utført minst 14 dager etter at immunbeskyttelsen skal begynne å virke i henhold til spesifikasjonene for den vaksinen som er godkjent i vaksinasjonsprogrammet; denne prøven for identifisering av agens er imidlertid ikke nødvendig for forflytning av dyr fra en del av en restriksjonssone som er avgrenset som et «område med mindre risiko» i samsvar med artikkel 7 nr. 2a i denne forordning.» – Overvåking med kontrolldyr skal bestå av et aktivt årlig program for prøvetaking av kontrolldyr, som har som mål å vurdere forekomsten av blåtungevirus i restriksjonssonen. Kontrolldyrene skal så langt som mulig være storfe. Dyrene skal befinne seg i områder i restriksjonssonen der det, etter at det er gjennomført en risikoanalyse der det er tatt hensyn til entomologiske og økologiske vurderinger, er påvist forekomst av smittebæreren, eller der det finnes egnede habitater som smittebæreren kan formere seg i. – Det skal tas prøver av kontrolldyrene minst én gang i måneden i den aktuelle smittebærerens aktivitetsperiode, dersom denne er kjent. Dersom disse opplysningene mangler, skal det tas prøver av kontrolldyrene minst én gang i måneden gjennom hele året. – Minste antall kontrolldyr per geografisk referanseenhet for overvåking av blåtunge skal være representativt og tilstrekkelig til å påvise en månedlig insidens(*) på 2 % med et konfidensintervall på 95 % i hver geografisk referanseenhet. – Laboratorieundersøkelser skal utformes slik at positive kartleggingsforsøk etterfølges av spesifikke serologiske/virologiske prøver rettet mot den eller de serotypene av blåtunge som er nødvendige for å kunne fastslå b) Tredje ledd skal lyde: «For drektige dyr skal minst ett av vilkårene fastsatt i nr. 5, 6 og 7 være oppfylt før sædoverføring eller paring, eller vilkåret fastsatt i nr. 3 skal være oppfylt. Dersom det utføres en serologisk prøve som fastsatt i nr. 3, skal prøven utføres tidligst sju dager før forflytningsdatoen.» Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Nr. 25/4 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 10. februar 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2008/120/EF Nr.25/5 2015/EØS/25/02 av 18. desember 2008 om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin (kodifisert utgave)(*) RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37, 6) Ulikheter som kan vri konkurransevilkårene, hindrer at den felles markedsordning for svin og svineprodukter virker på tilfredsstillende måte. 7) under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1) og ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 91/630/EØF av 19. november 1991 om fastsettelse av minstestandarder for vern av svin(2) er blitt betydelig endret en rekke ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres. 2) De fleste medlemsstater har ratifisert Den europeiske konvensjon om beskyttelse av dyr som holdes for landbruksformål (produksjonsdyr). Fellesskapet har også godkjent denne konvensjonen ved rådsbeslutning 78/923/EØF(4). 3) I rådsdirektiv 98/58/EF av 20. juli 1998 om vern av dyr som holdes for landbruksformål(5) er det fastsatt fellesskapsbestemmelser som gjelder alle produksjonsdyr når det gjelder krav til konstruksjon av husdyrlokaler, isolasjon, oppvarming og ventilasjon samt kontroll av utstyr og dyr. Disse spørsmålene må derfor behandles i dette direktiv når det skal fastsettes mer detaljerte krav. 4) Svin er som levende dyr oppført på listen over varer i traktatens vedlegg I. 5) Svineoppdrett er en del av virksomheten i landbruket. Denne virksomheten utgjør en inntektskilde for en del av landbruksbefolkningen. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 47 av 18.2.2009, s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) EUT C 146 E av 12.6.2008, s. 78. (2) EFT L 340 av 11.12.1991, s. 33. (3) Se vedlegg II del A. (4) EFT L 323 av 17.11.1978, s. 12. (5) EFT L 221 av 8.8.1998, s. 23. Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder for vern av avls- og oppfôringssvin for å sikre en rasjonell produksjonsutvikling. 8) Svin bør holdes i et miljø som møter deres behov for mosjon og utforskende atferd. Velferden til svin synes å forringes ved alvorlige plassbegrensninger. 9) Når svin holdes i grupper, bør det treffes passende regulerende tiltak for å sikre vern og for å bedre deres velferd. 10) Purker foretrekker å ha sosialt samspill med andre svin når de har bevegelsesfrihet i et omvekslende miljø. Det bør derfor være forbudt å holde purker permanent innesperret med begrenset plass. 11) Kupering av hale og klipping og filing av tenner kan på svin lett forårsake umiddelbar smerte og i noen tilfeller vedvarende smerte. Kastrasjon kan forårsake vedvarende smerte som forverres dersom vev rives over. Slike metoder skader derfor svins velferd, særlig når de utføres av ukvalifiserte og uerfarne personer. Det bør følgelig fastsettes regler som sikrer bedre metoder. 12) Det må opprettholdes en balanse mellom de ulike aspekter som skal tas i betraktning når det gjelder velferd, særlig helsemessige, økonomiske og sosiale aspekter samt miljøvirkning. 13) Det er nødvendig at offentlige myndigheter, produsenter, forbrukere og andre holdes underrettet om utviklingen på dette området. Kommisjonen bør derfor, på grunnlag av en rapport fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, aktivt fortsette den vitenskapelige forskningen for å finne fram til det eller de oppdrettssystemene som best ivaretar svinenes velferd. Det bør derfor fastsettes et foreløpig tidsrom som gjør det mulig for Kommisjonen å gjennomføre denne oppgaven. Nr. 25/6 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 14) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen(1). 15)Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg VIII del B — VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Ved dette direktiv fastsettes minstestandarder for vern av svin som holdes innelukket med henblikk på avl og oppfôring. Artikkel 2 30.4.2015 Artikkel 3 1. Medlemsstatene skal sikre at alle driftsenheter oppfyller følgende krav: a) For hver avvent gris eller hvert avls‑ eller oppfôringssvin som holdes i gruppe, unntatt ungpurker etter bedekning og avlspurker, skal det være et fritt gulvareal på minst: Levendevekt (kg) m2 Ikke over 10 0,15 Over 10, men ikke over 20 0,20 Over 20, men ikke over 30 0,30 Over 30, men ikke over 50 0,40 Over 50, men ikke over 85 0,55 Over 85, men ikke over 110 0,65 Over 110 1,00 I dette direktiv menes med: 1. «svin» svin i enhver alder som holdes for avl eller oppfôring, 2. «avlsråne» kjønnsmodent hanndyr av svin, beregnet på avl, 3. «ungpurke» kjønnsmodent hunndyr av svin som ikke har griset, 4. «avlspurke» hunndyr av svin etter første grising, 5. «purke med unger» hunndyr av svin fra perinatalperioden til avvenning av spedgrisene, 6. «avsinet drektig purke» avlspurke mellom avvenning og perinatalperioden, 7. «spedgris» svin fra fødsel til avvenning, 8. «avvent gris» avvent gris på inntil ti uker, 9. «avls‑ eller oppfôringssvin» svin fra ti ukers alder til det slaktes eller settes inn i avl, 10. «vedkommende myndighet» den vedkommende myndighet som definert i artikkel 2 nr. 6 i rådsdirektiv 90/425/EØF av 26. juni 1990 om veterinærkontroll og avlskontroll ved handel med visse levende dyr og produkter innenfor Fellesskapet med sikte på gjennomføring av det indre marked(2). (1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. (2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 29. b) For hver ungpurke etter bedekning og for hver avlspurke når ungpurker og/eller avlspurker holdes i gruppe, skal det minst være et samlet fritt gulvareal på henholdsvis 1,64 m2 og 2,25 m2. Når disse dyrene holdes i grupper på under seks dyr, skal samlet fritt gulvareal økes med 10 %. Når disse dyrene holdes i grupper på 40 dyr eller mer, kan det frie gulvarealet reduseres med 10 %. 2. Medlemsstatene skal sikre at gulvdekker oppfyller følgende krav: a) For ungpurker etter bedekning og drektige purker: en del av arealet som nevnt i nr. 1 bokstav b), tilsvarende minst 0,95 m2 per ungpurke og minst 1,3 m2 per avlspurke, må være sammenhengende fast gulv der høyst 15 % er avsatt til dreneringsåpninger. b) Når det brukes betongspaltegulv til svin som oppdrettes i grupper, i) må bredden på åpningen ikke være over: – 11 mm for spedgris, – 14 mm for smågris, – 18 mm for avls‑ eller oppfôringssvin, – 20 mm for ungpurker etter bedekning og avlspurker, 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) skal spaltebredden minst være: – 50 mm for spedgris og avvente griser, – 80 mm for avls‑ eller oppfôringssvin, ungpurker etter bedekning og avlspurker. 3. Medlemsstatene skal sikre at bygging av eller ombygging til anlegg der avlspurker og ungpurker er tjoret, er forbudt. Fra 1. januar 2006 skal det være forbudt å tjore avlspurker og ungpurker. 4. Medlemsstatene skal sikre at ungpurker og avlspurker holdes i gruppe i et tidsrom som begynner fra fire uker etter bedekning til én uke før forventet tidspunkt for grising. Bingen der gruppen holdes, skal ha sider med en lengde på over 2,8 m. Når det holdes færre enn seks dyr i en gruppe, skal bingen der gruppen holdes, ha sider med en lengde på over 2,4 m. Som unntak fra første ledd kan avlspurker og ungpurker som oppdrettes i driftsenheter med færre enn ti avlspurker, holdes enkeltvis i tidsrommet nevnt i første ledd, forutsatt at de lett kan vende seg i bingen. 5. Medlemsstatene skal sikre at avlspurker og ungpurker har permanent tilgang til rotemateriale som minst oppfyller de relevante kravene i vedlegg I, uten at kravene fastsatt i nevnte vedlegg berøres. 6. Medlemsstatene skal sikre at avlspurker og ungpurker som holdes i gruppe, fôres ved hjelp av et system som sikrer at hvert dyr får tilstrekkelig fôr selv når det er konkurrenter til fôret til stede. 7. Medlemsstatene skal sikre at alle avsinede drektige purker samt drektige purker og ungpurker gis tilstrekkelige mengder med fyldig fôr eller fôr med høyt fiberinnhold samt fôr med høyt energiinnhold, for å stille deres sult og av hensyn til deres behov for å tygge. 8. Medlemsstatene skal sikre at svin som skal holdes i gruppe og som er særlig aggressive, er blitt angrepet av andre svin eller er syke eller skadet, kan holdes midlertidig i egne binger. I dette tilfellet skal bingen som brukes, være stor nok til at dyret kan vende seg dersom dette ikke er i strid med særskilte råd fra veterinær. 9. Bestemmelsene i nr. 1 bokstav b), nr. 2, 4, 5 og siste punktum i nr. 8 får anvendelse på alle driftsenheter som er nylig bygd eller ombygd, eller som tas i bruk for første gang etter 1. januar 2003. Fra 1. januar 2013 får disse bestemmelsene anvendelse på alle driftsenheter. Bestemmelsene fastsatt i nr. 4 bokstav a) får ikke anvendelse på driftsenheter med færre enn ti avlspurker. Nr.25/7 Artikkel 4 Medlemsstatene skal sikre at vilkårene for svineoppdrett er i samsvar med de alminnelige bestemmelsene fastsatt i vedlegg I. Artikkel 5 Bestemmelsene i vedlegg I kan endres etter framgangsmåten nevnt i artikkel 11 nr. 2 for å ta hensyn til den vitenskapelige utvikling. Artikkel 6 Medlemsstatene skal sikre at: a) enhver som sysselsetter eller ansetter personer for å passe svin, påser at vedkommende har fått instruks og veiledning om de relevante bestemmelsene i artikkel 3 og i vedlegg I, b) egnede opplæringskurs er tilgjengelige. Slike opplæringskurs skal særlig vektlegge dyrenes velferd. Artikkel 7 1. Fortrinnsvis innen 1. januar 2005, og i alle tilfeller innen 1. juli 2005, skal Kommisjonen framlegge for Rådet en rapport utarbeidet på grunnlag av en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. Under utarbeidingen av rapporten skal det tas hensyn til sosioøkonomiske følger, dyrehelsemessige følger, miljøvirkning og forskjellige klimatiske forhold. Den skal også ta hensyn til utviklingen av teknikker og systemer for svineproduksjon og kjøttbearbeiding som kan bidra til å redusere behovet for kirurgisk kastrasjon. Om nødvendig skal rapporten ledsages av hensiktsmessige forslag til nytt regelverk om virkningene av forskjellige krav til gulvareal og gulvtyper på velferden til avvente griser og avls‑ eller oppfôringssvin. 2. Innen 1. januar 2008 skal Kommisjonen framlegge for Rådet en rapport utarbeidet på grunnlag av en uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. Rapporten skal særlig omfatte: a)virkningene av dyretettheten i forskjellige oppdrettssystemer, herunder gruppens størrelse og metoder for sammensetning av dyrene i grupper, på velferden til svin, herunder deres helse, b) virkningene av båsenes utforming og forskjellige gulvtyper på velferden til svin, herunder deres helse, idet det tas hensyn til forskjellige klimatiske forhold, Nr. 25/8 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) risikofaktorer i tilknytning til halebiting og anbefalinger med henblikk på å redusere behovet for halekupering, d)ytterligere utvikling av systemer for gruppehold for drektige purker, idet det tas hensyn både til patologiske, avlsmessige, fysiologiske og etologiske aspekter ved de ulike systemene og til deres virkning på helsen og miljøet samt til forskjellige klimatiske forhold, e) bestemmelse av plasskrav, herunder til bedekningsområdet for individuelt oppstallede voksne avlsråner, f) ytterligere utvikling av løsdriftssystemer for drektige purker og purker med unger, som møter purkenes behov uten å utgjøre en risiko for spedgrisenes liv, 30.4.2015 Artikkel 9 Dyr fra tredjestater må for å kunne bli importert til Fellesskapet ledsages av et sertifikat utstedt av vedkommende myndighet i den berørte tredjestaten, der det attesteres at de har fått en behandling som er minst like god som den som i henhold til dette direktiv skal gis dyr av fellesskapsopprinnelse. Artikkel 10 Veterinærsakkyndige fra Kommisjonen kan, dersom det er nødvendig av hensyn til den ensartede gjennomføringen av dette direktiv, foreta kontroll på stedet i samarbeid med vedkommende myndigheter. I slike tilfeller skal inspektørene selv iverksette de særlige hygienetiltak som er nødvendige for å utelukke enhver risiko for overføring av sykdommer. g)forbrukernes holdninger til og atferd med hensyn til svinekjøtt ved forskjellige grader av forbedring av dyrenes velferd, Medlemsstaten på hvis territorium det foretas kontroll, skal gi de sakkyndige all den bistand de trenger for å utføre sine oppgaver. Kommisjonen skal underrette vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten om resultatene av kontrollene. h) sosioøkonomiske følger av de ulike formene for oppdrett av svin og deres virkninger på Fellesskapets økonomiske partnere. Vedkommende myndighet i den berørte medlemsstaten skal treffe de tiltak som kan vise seg å være nødvendige for å ta hensyn til resultatene av kontrollen. Om nødvendig kan rapporten ledsages av passende forslag til nytt regelverk. Artikkel 8 Når det gjelder forbindelser med tredjestater, gjelder bestemmelsene i kapittel III i rådsdirektiv 91/496/EØF av 15. juli 1991 om fastsettelse av prinsippene for organisering av veterinærkontrollene av dyr som innføres til Fellesskapet fra tredjestater(1). 1. Medlemsstatene skal sikre at det utføres kontroller under vedkommende myndighets ansvar for å kontrollere at bestemmelsene i dette direktiv overholdes. Alminnelige regler for gjennomføringen av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 11 nr. 2. Disse kontrollene, som kan foretas i forbindelse med kontroller for andre formål, skal hvert år omfatte et statistisk representativt utvalg av de forskjellige oppdrettssystemene som brukes i hver medlemsstat. 2. Kommisjonen skal, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 11 nr. 2, fastsette et sett med regler som skal anvendes ved gjennomføringen av kontrollene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel. 3. Hvert annet år, innen siste virkedag i april og første gang innen 30. april 1996, skal medlemsstatene underrette Kommisjonen om resultatene av de kontrollene som er foretatt i løpet av de to foregående år i samsvar med denne artikkel, herunder det antall kontroller som er utført i forhold til antall driftsenheter på deres territorium. Artikkel 11 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen nedsatt i henhold til artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet(2), heretter kalt «Komiteen». 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. (1) EFT L 268 av 24.9.1991, s. 56. (2) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/9 Artikkel 12 Artikkel 14 Medlemsstatene kan, samtidig som traktatens alminnelige regler overholdes, på sitt territorium opprettholde eller innføre strengere bestemmelser om vern av svin enn dem som er fastsatt i dette direktiv. De skal underrette Kommisjonen om alle slike tiltak. Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 13 Direktiv 91/630/EØF, endret ved rettsaktene nevnt i vedlegg II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Artikkel 15 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 18. desember 2008. For Rådet M. BARNIER Formann Nr. 25/10 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I KAPITTEL I ALMINNELIGE VILKÅR I tillegg til de relevante bestemmelsene i vedlegget til direktiv 98/58/EF gjelder følgende krav: 1. I den delen av bygningen der det holdes svin, skal vedvarende støynivåer på 85 dBA eller mer unngås. Vedvarende eller plutselig støy skal unngås. 2. Svin skal oppholde seg i lys med en styrke på minst 40 lux i minst åtte timer per dag. 3. Grisebingene skal være bygd på en slik måte at dyrene – har tilgang til et liggested som er fysisk og temperaturmessig bekvemt samt tilstrekkelig drenert og rent, og som gjør det mulig for samtlige dyr å ligge samtidig, – kan hvile og reise seg på normal måte, – se andre svin; i uken før forventet tidspunkt for grising og under grisingen kan imidlertid avlspurker og ungpurker holdes ute av syne for artsfrender. 4. Uten at artikkel 3 nr. 5 berøres, skal svin ha permanent tilgang til tilstrekkelige mengder materiale som gir dem mulighet for undersøking og roting, for eksempel halm, høy, tre, sagflis, soppkompost, torv eller en blanding av disse, som ikke er skadelig for dyrenes helse. 5. Gulvene skal være jevne, men ikke glatte, for å hindre at svinene blir skadet, og de skal være slik utformet, bygd og vedlikeholdt at svin ikke får skader eller plager. De skal være tilpasset svinenes størrelse og vekt, og dersom det ikke er utlagt strø, danne en hard, jevn og stabil overflate. 6. Alle svin skal fôres minst én gang per dag. Dersom svinene fôres i gruppe og ikke fôres ved hjelp av appetittfôring eller et automatisk individuelt fôringssystem, skal hvert svin ha tilgang til fôr samtidig som de andre i gruppen. 7. Alle svin som er eldre enn to uker, skal ha permanent tilgang til en tilstrekkelig mengde friskt vann. 8. Alle framgangsmåter for inngrep som skjer for andre formål enn å gi behandling eller stille diagnose eller for å identifisere svin i samsvar med relevant regelverk, og som medfører skade på eller tap av en følsom del av kroppen eller endring av beinstrukturen, skal med følgende unntak være forbudt: – en ensartet reduksjon av hjørnetennene til spedgris ved sliping eller klipping innen sju dager etter fødselen, slik at det blir igjen en intakt glatt overflate. Avlsråners hjørnetenner kan reduseres i lengde dersom det er nødvendig for å hindre skader på andre dyr eller av sikkerhetsmessige grunner, – kupering av en del av halen, – kastrasjon av hanngris med andre midler enn overrivning av vev, – bruk av nesering bare når dyrene holdes i utendørs systemer for husdyrhold og i samsvar med nasjonal lovgivning. Verken kupering av halen eller reduksjon av hjørnetenner må utføres rutinemessig, men bare dersom det foreligger bevis på at det har oppstått skader på purkers spener eller på andre svins ører eller haler. Før disse inngrepene utføres, skal det være truffet andre tiltak for å hindre halebiting og andre uvaner, der det tas hensyn til miljø og dyretetthet. Av disse grunner skal utilfredsstillende miljøforhold eller systemer for husdyrhold endres. Framgangsmåtene beskrevet ovenfor skal bare utføres av en veterinær eller en person som har fått opplæring som fastsatt i artikkel 6 og har erfaring i å utføre vedkommende teknikker med egnede midler og under hygieniske forhold. Dersom kastrasjon eller kupering av haler utføres mer enn sju dager etter fødselen, skal den foretas bare av en veterinær og under bedøvelse, fulgt av forlenget analgesi. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KAPITTEL II SÆRLIGE BESTEMMELSER OM ULIKE KATEGORIER SVIN A. Avlsråner Rånenes binger skal være plassert og bygd på en slik måte at rånen kan snu seg, høre, lukte og se andre svin. En voksen avlsråne skal ha tilgang til et fritt gulvareal på minst 6 m2. Dersom bingene også brukes til naturlig bedekning, skal en voksen avlsråne ha tilgang til et fritt gulvareal på minst 10 m2. B. Avlspurker og ungpurker 1. Det skal treffes tiltak for å begrense aggresjon i grupper til et minimum. 2. Drektige purker og ungpurker skal om nødvendig behandles mot ekto‑ og endoparasitter. Dersom drektige purker og ungpurker blir plassert i fødebinger, skal de rengjøres grundig. 3. I uken før det forventede tidspunktet for grising skal avlspurker og ungpurker gis tilstrekkelige mengder med egnet bolbyggingsmateriale med mindre dette ikke er teknisk mulig med det systemet for bløtgjødsel som brukes i anlegget. 4. Det skal være et fritt areal bak avlspurka eller ungpurka for å lette en naturlig eller hjulpen grising. 5. Fødebinger der purkene går løse, skal være utstyrt med en innretning som beskytter spedgrisene, for eksempel tverrstenger. C. Spedgriser 1. En del av det samlede gulvarealet, tilstrekkelig til at dyrene kan hvile samtidig, skal være fast eller dekket med en matte, halm eller et annet egnet materiale. 2. Dersom det blir brukt fødebinger, må spedgrisene ha tilstrekkelig plass til å kunne die uten vanskeligheter. 3. Spedgriser må ikke avvennes fra purka før de er minst 28 dager gamle, med mindre det ellers vil gå ut over velferden eller helsen til mordyret eller spedgrisene. Spedgrisene kan imidlertid avvennes inntil sju dager tidligere dersom de flyttes til spesielle lokaler som er tømt og behørig rengjort og desinfisert før den nye gruppen kommer, og som er atskilt fra lokalene der purkene holdes, for å minimere overføring av sykdommer til spedgrisene. D. Avvente griser og avls‑ eller oppfôringssvin 1. Dersom svin holdes i gruppe, skal det treffes tiltak for å forhindre slagsmål som går utover normal atferd. 2. De bør holdes i grupper med så lite blanding som mulig. Dersom svin som ikke kjenner hverandre må blandes, bør dette gjøres mens de er så unge som mulig, fortrinnsvis før avvenning eller innen én uke etter avvenning. Når svin blandes, skal de ha tilstrekkelige muligheter til å unnslippe og gjemme seg for andre svin. 3. Når det vises tegn på alvorlig kamp, skal årsaken straks undersøkes og passende tiltak treffes, som å sørge for rikelig med halm til dyrene dersom det er mulig, eller annet materiale for utforsking. Dyr i faresonen eller særlig aggressive dyr skal holdes atskilt fra gruppen. 4. Bruk av beroligende midler for å lette blandingen skal bare skje i unntakstilfeller og bare etter at veterinær er rådspurt. _________ Nr. 25/11 Nr. 25/12 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med endringer (som nevnt i artikkel 13) Rådsdirektiv 91/630/EØF (EFT L 340 av 11.12.1991, s. 33.) Rådsdirektiv 2001/88/EF (EFT L 316 av 1.12.2001, s. 1.) Kommisjonsdirektiv 2001/93/EF (EFT L 316 av 1.12.2001, s. 36.) Rådsforordning (EF) nr. 806/2003 (EUT L 122 av 16.5.2003, s. 1.) bare vedlegg III nr. 26 DEL B Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (som nevnt i artikkel 13) Direktiv Frist for innarbeiding 91/630/EØF 1. januar 1994 2001/88/EF 1. januar 2003 2001/93/EF 1. januar 2003 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 91/630/EØF Dette direktiv Artikkel 1 og 2 Artikkel 1 og 2 Artikkel 3 innledende tekst — Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 4 bokstav a) Artikkel 3 nr. 4 første ledd Artikkel 3 nr. 4 bokstav b) Artikkel 3 nr. 4 annet ledd Artikkel 3 nr. 5 Artikkel 3 nr. 5 Artikkel 3 nr. 6 Artikkel 3 nr. 6 Artikkel 3 nr. 7 Artikkel 3 nr. 7 Artikkel 3 nr. 8 Artikkel 3 nr. 8 Artikkel 3 nr. 9 Artikkel 3 nr. 9 Artikkel 4 nr. 1 første ledd Artikkel 4 Artikkel 4 nr. 1 annet ledd — Artikkel 4 nr. 2 — Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 5a innledende tekst Artikkel 6 innledende tekst Artikkel 5a nr. 1 Artikkel 6 bokstav a) Artikkel 5a nr. 2 Artikkel 6 bokstav b) Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 9 Artikkel 10 Artikkel 10 Artikkel 11 Artikkel 11 nr. 1 — Artikkel 11 nr. 2 Artikkel 12 — Artikkel 13 — Artikkel 14 Artikkel 12 Artikkel 15 Vedlegg Vedlegg I — Vedlegg II — Vedlegg III Nr. 25/13 Nr. 25/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/03 av 9. januar 2009 om endring av vedtak 2008/655/EF med hensyn til godkjenning av visse medlemsstaters nødvaksinasjonsplaner mot blåtunge og om fastsettelse av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007 og 2008(*) [meddelt under nummer K(2008) 8966] (Bare den franske, nederlandske, tsjekkiske, danske, tyske, spanske, italienske, portugisiske og svenske teksten har gyldighet) (2009/19/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — 4) De berørte medlemsstatene har underrettet Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om forekomsten av sykdommen. Disse medlemsstatene har framlagt sine nye eller endrede nødvaksinasjonsplaner med angivelse av det omtrentlige antallet vaksinedoser som skal anvendes i 2007 og 2008 samt de beregnede kostnadene for å utføre disse vaksinasjonene. Kommisjonen har vurdert de nye planene som er framlagt av Østerrike og Sverige og de endrede planene som er framlagt av Danmark, Spania, Frankrike, Nederland og Portugal, ut fra både et veterinært og et økonomisk synspunkt, og har konstatert at planene etterkommer Fellesskapets gjeldende veterinærregelverk. Vaksinasjon av dyr mot blåtunge i de berørte medlemsstatene bør derfor godkjennes i samsvar med artikkel 9 nr. 2 i direktiv 2000/75/EF. 5) De støtteberettigede kostnadene begrenser seg for tiden til kostnader i påløpt i tidsrommet fra 1. november 2007 til 31. desember 2008. Nødvaksinasjonsplanene løper imidlertid til slutten av 2008. Gjennomføringen av vaksinasjonen i praksis bør derfor være avgjørende for om kostnadene er støtteberettigede. Tiltak som gjennomføres i nevnte tidsrom er berettiget til samfinansiering. 6) Vedtak 2008/655/EØF bør derfor endres. 7) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 2000/75/EF av 20. november 2000 om fastsettelse av særlige bestemmelser om tiltak for å bekjempe og utrydde blåtunge(1), særlig artikkel 9 nr. 2, under henvisning til rådsvedtak 90/424/EØF av 26. juni 1990 om visse kostnader på det veterinære området(2), særlig artikkel 3 nr. 3, 4 og 5 annet strekpunkt, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved kommisjonsvedtak 2008/655/EF av 24. juli 2008 om godkjenning av visse medlemsstaters nødvaksinasjonsplaner mot blåtunge og om fastsettelse av Fellesskapets finansielle bidrag for 2007 og 2008(3) ble Belgias, Tsjekkias, Danmarks, Tysklands, Spanias, Frankrikes, Italias, Luxembourgs, Nederlands og Portugals nødvaksinasjonsplaner godkjent, og det ble fastsatt et høyeste beløp for Fellesskapets finansielle bidrag. 2) Det har i andre halvår av 2008 vært utbrudd av blåtunge i flere medlemsstater. Blant annet var det for første gang forekomst av blåtunge av serotype 8 i Østerrike og Sverige. Nye utbrudd av blåtunge av serotype 8 ble konstatert i Danmark og Spania. I tillegg ble det konstatert ytterligere spredning av blåtunge av serotype 1 i Frankrike, Spania og Portugal. 3) Ettersom utbruddene i Østerrike og Sverige inntraff etter kunngjøringen av vedtak 2008/655/EF, framla de to medlemsstatene sine vaksinasjonsplaner for sent for fristen fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i nevnte vedtak. Bestemmelsene om foreløpige rapporter, herunder dem om reduksjon av Fellesskapets bidrag, bør derfor ikke få anvendelse på disse medlemsstatene. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 8 av 13.1.2009, s. 31, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 74. (2) EFT L 224 av 18.8.1990, s. 19. (3) EUT L 214 av 9.8.2008, s. 66. GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 I vedtak 2008/655/EF gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 1 skal første ledd lyde: «Vaksinasjonsplanene, som inneholder tekniske og finansielle bestemmelser, som Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Østerrike, Portugal og Sverige har framlagt, godkjennes for tidsrommet 1. november 2007‑ 31. desember 2008.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. I artikkel 2 nr. 1 skal første ledd lyde: «I forbindelse med gjennomføringen av nødtiltakene som er truffet for å bekjempe blåtunge i 2007 og 2008, skal Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland, Østerrike, Portugal og Sverige være berettiget til et særskilt bidrag fra Fellesskapet til nødvaksinasjonsplanene mot blåtunge nevnt i artikkel 1 som beløper seg til» 3. I artikkel 4 nr. 1 skal bokstav d) lyde: «d)en endelig årsrapport, i elektronisk format i samsvar med vedlegget, om de kostnadene som medlemsstaten har hatt i tidsrommet 1. november 2007‑31. desember 2008 og betalt før rapporten ble framlagt» 4. I artikkel 4 nr. 1 skal nytt ledd lyde: Nr.25/15 «Nr. 1 bokstav a) og b) og nr. 2 får imidlertid ikke anvendelse på planene som Østerrike og Sverige har framlagt.» Artikkel 2 Mottakere Dette vedtak er rett til Kongeriket Belgia, Republikken Tsjekkia, Kongeriket Danmark, Forbundsrepublikken Tyskland, Kongeriket Spania, Republikken Frankrike, Republikken Italia, Storhertugdømmet Luxembourg, Kongeriket Nederland, Republikken Østerrike, Republikken Portugal og Kongeriket Sverige. Utferdiget i Brussel, 9. januar 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen Nr. 25/16 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/04 av 18. mars 2009 om endring av vedtak 2008/185/EF med hensyn til krav til dyrehelse ved handel med svin mellom medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies [meddelt under nummer K(2009) 1687] (2009/248/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet(1), særlig artikkel 10 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) I direktiv 64/432/EØF fastsettes kriterier for godkjenning av en medlemsstat eller region som fri for visse smittsomme sykdommer, herunder pseudorabies. I henhold til nevnte direktiv skal dessuten alminnelige eller særlige tilleggsgarantier som kan kreves ved handel innenfor Fellesskapet med hensyn til disse medlemsstatene og regionene, fastsettes i samsvar med framgangsmåten angitt i det direktivet. 2) Vedlegg I til kommisjonsvedtak 2008/185/EF av 21. februar 2008 om tilleggsgarantier med hensyn til pseudorabies ved handel med svin innenfor Fellesskapet og om kriterier for hvilke opplysninger som skal gis om denne sykdommen(2) inneholder en liste over medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies og som ikke tillater vaksinasjon. 3) I vedtak 2008/185/EF fastsettes dessuten tilleggsgarantier med hensyn til denne sykdommen ved forflytning av svin mellom medlemsstater. Disse tilleggsgarantiene er knyttet til den status de berørte medlemsstatene eller regionene i medlemsstatene har med hensyn til sykdommen. 4) Erfaringen fra anvendelsen av disse garantiene har vist at det er nødvendig å klargjøre at det ikke er behov for tilleggsgarantier ved forflytning av svin mellom medlemsstatene eller regioner i medlemsstatene som er fri for pseudorabies og som ikke tillater vaksinasjon og som er oppført i vedlegg I til vedtak 2008/185/EF. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 73 av 19.3.2009, s. 22, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) EFT 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. (2) EUT L 59 av 4.3.2008, s. 19. 5) Vedtak 2008/185/EØF bør derfor endres. 6) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 I vedtak 2008/185/EF gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 1 skal innledende punktum lyde: «Avlssvin eller produksjonssvin som sendes til medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies og som er oppført i vedlegg I, må komme fra en medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er oppført i nevnte vedlegg eller oppfylle følgende tilleggsvilkår:» 2. I artikkel 2 skal innledende punktum lyde: «Slaktesvin som sendes til medlemsstater eller regioner i medlemsstater som er fri for pseudorabies og som er oppført i vedlegg I, må komme fra en medlemsstat eller en region i en medlemsstat som er oppført i nevnte vedlegg eller oppfylle følgende tilleggsvilkår:» Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 18. mars 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/17 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/05 av 20. mars 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av delstatane Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz (Tyskland) [meldt under nummeret K(2009) 1669] (Berre den franske og den tyske teksta er gyldige) (2009/255/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR — mellom Nordrhein-Westfalen og Rheinland-Pfalz som tidlegare var fritt for sjukdommen. Det er difor naudsynt å nytte planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i desse områda. 5) Vedtak 2003/135/EF bør difor endrast. 6) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa — med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001 om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest(1), særleg artikkel 16 nr. 1 og artikkel 20 nr. 2, og ut frå desse synsmåtane: 1) 2) Kommisjonen har vedteke kommisjonsvedtak 2003/135/ EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planane for utrydding av klassisk svinepest hjå viltlevande svin og for naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i dei tyske delstatane Niedersachsen, NordrheinWestfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland(2) som eitt av fleire tiltak for motkjemping av klassisk svinepest. Tyskland har gjeve Kommisjonen melding om den nyaste utviklinga av sjukdommen hjå viltlevande svin i visse område av delstatane Nordrhein-Westfalen og RheinlandPfalz. 3) Desse opplysningane tyder på at klassisk svinepest hjå viltlevande svin er utrydda i visse område av desse delstatane. Det er difor ikkje lenger naudsynt å nytte planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i desse områda. 4) Det er meldt frå om nye tilfelle av klassisk svinepest hjå viltlevande svin i eit område på begge sider av grensa- (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 75 av 21.3.2009, s. 24, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) TEF L 316 av 1.12.2001, s. 5. (2) TEU L 53 av 28.2.2003, s. 47. GJORT DETTE VEDTAKET: Artikkel 1 Vedlegget til vedtak 2003/135/EF vert bytt ut med teksta i vedlegget til dette vedtaket. Artikkel 2 Dette vedtaket er retta til Sambandsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike. Utferda i Brussel, 20. mars 2009. For Kommmisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen Nr. 25/18 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG «VEDLEGG 1. OMRÅDE SOM DET FINST UTRYDDINGSPLANAR FOR A. I delstaten Rheinland-Pfalz a) I distriktet Ahrweiler: kommunane Adenau og Altenahr. b) I Landkreis Vulkaneifel: i kommunen Obere Kyll tettstadene Birgel, Esch, Feusdorf og Jünkerath, i kommunen Hillesheim tettstadene Berndorf, Dohm-Lammersdorf, Hillesheim, Kerpen, Nohn, ObereheStroheich, Üxheim, Walsdorf og Wiesbaum, i kommunen Daun tettstaden Dreis-Brück, i kommunen Kelberg tettstadene Beinhausen, Bodenbach, Bongard, Borler, Boxberg, Brücktal, Drees, Gelenberg, Kelberg, Kirsbach, Neichen, Nitz, Reimerath og Welcherath. c) Distrikta Altenkirchen og Neuwied. d) I distriktet Westerwald: kommunane Bad Marienberg, Hachenburg, Ransbach-Baumbach, Rennerod, Selters, Wallmerod og Westerburg, kommunen Höhr-Grenzhausen nord for motorveg A48, kommunen Montabaur nord for motorveg A3 og kommunen Wirges nord for motorveg A48 og A3. e) I Landkreis Südwestpfalz: kommunen Kröppen søraust for L 483, kommunen Vinningen søraust for L 478 og L 484, kommunane Schweix, Hilst, Trulben, Eppenbrunn, Ludwigswinkel, Fischbach bei Dahn, Schönau (Pfalz), Hirschthal, Rumbach, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Niederschlettenbach, Nothweiler, Bobenthal og Erlenbach bei Dahn. B. I delstaten Nordrhein-Westfalen a) I distriktet Euskirchen: byen Bad Münstereifel, i byen Mechernich tettstadene Antweiler, Harzheim, Holzheim, Lessenich, Rißdorf, Wachendorf og Weiler am Berge, i byen Euskirchen tettstadene Billig, Euenheim, Euskirchen, Flamersheim, Kirchheim, Kuchenheim, Kreuzweingarten, Niederkastenholz, Palmersheim, Rheder, Roitzheim, Schweinheim og Stotzheim, i kommunen Nettersheim tettstadene Bouderath, Buir, Engelgau, Frohngau, Holzmühlheim, Pesch, Tondorf og Roderath, i kommunen Dahlem tettstaden Dahlem og kommunen Blankenheim, bortsett frå tettstaden Blankenheimer Wald. b) I Rhein-Sieg-Kreis: i byen Meckenheim tettstadene Ersdorf og Altendorf, i byen Rheinbach tettstadene Oberdrees, Niederdrees, Wormersdorf, Todenfeld, Hilberath, Merzbach, Irlenbusch, Queckenberg, Kleinschlehbach, Großschlehbach, Loch, Berscheidt, Eichen og Kurtenberg, i kommunen Swisttal tettstadene Miel og Odendorf, byane Bad Honnef, Königswinter, Hennef (Sieg), Sankt Augustin, Niederkassel, Troisdorf, Siegburg og Lohmar og kommunane Neunkirchen-Seelscheid, Eitorf, Ruppichteroth, Windeck og Much. c) I distriktet Siegen-Wittgenstein: i kommunen Kreuztal tettstadene Krombach, Eichen, Fellinghausen, Osthelden, Junkernhees og Mittelhees, i byen Siegen tettstadene Sohlbach, Dillnhütten, Geisweid, Birlenbach, Trupbach, Seelbach, Achenbach, Lindenberg, Rosterberg, Rödgen, Obersdorf, Eisern og Eiserfeld, kommunane Freudenberg, Neunkirchen og Burbach, i kommunen Wilnsdorf tettstadene Rinsdorf og Wilden. d) I distriktet Olpe: i byen Drolshagen tettstadene Drolshagen, Lüdespert, Schlade, Hützemert, Feldmannshof, Gipperich, Benolpe, Wormberg, Gelsingen, Husten, Halbhusten, Iseringhausen, Brachtpe, Berlinghausen, Eichen, Heiderhof, Forth og Buchhagen, i byen Olpe tettstadene Olpe, Rhode, Saßmicke, Dahl, Friedrichsthal, Thieringhausen, Günsen, Altenkleusheim, Rhonard, Stachelau, Lütringhausen og Rüblinghausen, kommunen Wenden. e) I Märkische Kreis: byane Halver, Kierspe og Meinerzhagen. f) I byen Remscheid: tettstadene Halle, Lusebusch, Hackenberg, Dörper Höhe, Niederlangenbach, Durchsholz, Nagelsberg, Kleebach, Niederfeldbach, Endringhausen, Lennep, Westerholt, Grenzwall, Birgden, Schneppendahl, Oberfeldbach, Hasenberg, Lüdorf, Engelsburg, Forsten, Oberlangenbach, Niederlangenbach, Karlsruhe, Sonnenschein, Buchholzen, Bornefeld og Bergisch Born. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende g) I byane Köln og Bonn: kommunane på den høgre sida av elva Rhinen. h) Byen Leverkusen. i) Rheinisch-Bergische Kreis. j) Oberbergische Kreis. 2. OMRÅDE DER DET VERT NYTTA NAUDVAKSINASJON A. I delstaten Rheinland-Pfalz a) I distriktet Ahrweiler: kommunane Adenau og Altenahr. b) I Landkreis Vulkaneifel: i kommunen Obere Kyll tettstadene Birgel, Esch, Feusdorf og Jünkerath, i kommunen Hillesheim tettstadene Berndorf, Dohm-Lammersdorf, Hillesheim, Kerpen, Nohn, ObereheStroheich, Üxheim, Walsdorf og Wiesbaum, i kommunen Daun tettstaden Dreis-Brück, i kommunen Kelberg tettstadene Beinhausen, Bodenbach, Bongard, Borler, Boxberg, Brücktal, Drees, Gelenberg, Kelberg, Kirsbach, Neichen, Nitz, Reimerath og Welcherath. c) Distrikta Altenkirchen og Neuwied. d) I distriktet Westerwald: kommunane Bad Marienberg, Hachenburg, Ransbach-Baumbach, Rennerod, Selters, Wallmerod og Westerburg, kommunen Höhr-Grenzhausen nord for motorveg A48, kommunen Montabaur nord for motorveg A3 og kommunen Wirges nord for motorveg A48 og A3. e) I Landkreis Südwestpfalz: kommunen Kröppen søraust for L 483, kommunen Vinningen søraust for L 478 og L 484, kommunane Schweix, Hilst, Trulben, Eppenbrunn, Ludwigswinkel, Fischbach bei Dahn, Schönau (Pfalz), Hirschthal, Rumbach, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Niederschlettenbach, Nothweiler, Bobenthal og Erlenbach bei Dahn. B. I delstaten Nordrhein-Westfalen a) I distriktet Euskirchen: byen Bad Münstereifel, i byen Mechernich tettstadene Antweiler, Harzheim, Holzheim, Lessenich, Rißdorf, Wachendorf og Weiler am Berge, i byen Euskirchen tettstadene Billig, Euenheim, Euskirchen, Flamersheim, Kirchheim, Kuchenheim, Kreuzweingarten, Niederkastenholz, Palmersheim, Rheder, Roitzheim, Schweinheim og Stotzheim, i kommunen Nettersheim tettstadene Bouderath, Buir, Engelgau, Frohngau, Holzmühlheim, Pesch, Tondorf og Roderath, i kommunen Dahlem tettstaden Dahlem og kommunen Blankenheim, bortsett frå tettstaden Blankenheimer Wald. b) I Rhein-Sieg-Kreis: i byen Meckenheim tettstadene Ersdorf og Altendorf, i byen Rheinbach tettstadene Oberdrees, Niederdrees, Wormersdorf, Todenfeld, Hilberath, Merzbach, Irlenbusch, Queckenberg, Kleinschlehbach, Großschlehbach, Loch, Berscheidt, Eichen og Kurtenberg, i kommunen Swisttal tettstadene Miel og Odendorf, byane Bad Honnef, Königswinter, Hennef (Sieg), Sankt Augustin, Niederkassel, Troisdorf, Siegburg og Lohmar og kommunane Neunkirchen-Seelscheid, Eitorf, Ruppichteroth, Windeck og Much. c) I distriktet Siegen-Wittgenstein: i kommunen Kreuztal tettstadene Krombach, Eichen, Fellinghausen, Osthelden, Junkernhees og Mittelhees, i byen Siegen tettstadene Sohlbach, Dillnhütten, Geisweid, Birlenbach, Trupbach, Seelbach, Achenbach, Lindenberg, Rosterberg, Rödgen, Obersdorf, Eisern og Eiserfeld, kommunane Freudenberg, Neunkirchen og Burbach, i kommunen Wilnsdorf tettstadene Rinsdorf og Wilden. d) I distriktet Olpe: i byen Drolshagen tettstadene Drolshagen, Lüdespert, Schlade, Hützemert, Feldmannshof, Gipperich, Benolpe, Wormberg, Gelsingen, Husten, Halbhusten, Iseringhausen, Brachtpe, Berlinghausen, Eichen, Heiderhof, Forth og Buchhagen, i byen Olpe tettstadene Olpe, Rhode, Saßmicke, Dahl, Friedrichsthal, Thieringhausen, Günsen, Altenkleusheim, Rhonard, Stachelau, Lütringhausen og Rüblinghausen, kommunen Wenden. Nr. 25/19 Nr. 25/20 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende e) I Märkische Kreis: byane Halver, Kierspe og Meinerzhagen. f) I byen Remscheid: tettstadene Halle, Lusebusch, Hackenberg, Dörper Höhe, Niederlangenbach, Durchsholz, Nagelsberg, Kleebach, Niederfeldbach, Endringhausen, Lennep, Westerholt, Grenzwall, Birgden, Schneppendahl, Oberfeldbach, Hasenberg, Lüdorf, Engelsburg, Forsten, Oberlangenbach, Niederlangenbach, Karlsruhe, Sonnenschein, Buchholzen, Bornefeld og Bergisch Born. g) I byane Köln og Bonn: kommunane på den høgre sida av elva Rhinen. h) Byen Leverkusen. i) Rheinisch-Bergische Kreis. j) Oberbergische Kreis.» __________________________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK Nr.25/21 2015/EØS/25/06 av 23. april 2009 om endring av vedtak 2003/467/EF med omsyn til fråsegna om at visse administrative regionar i Italia er offisielt frie for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose, at visse administrative regionar i Polen er offisielt frie for enzootisk bovin leukose, og at Polen og Slovenia er offisielt frie for bovin tuberkulose [meldt under nummeret K(2009) 2972] (2009/342/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR — med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, til vedtak 2003/467/EF, oppfyller krava i direktiv 64/432/ EØF, slik at begge desse regionane fullt ut kan verte godkjende som offisielt frie for bovin brucellose. 5) med tilvising til rådsdirektiv 64/432/EØF av 26. juni 1964 om dyrehelseproblemer ved handel med storfe og svin innenfor Fellesskapet(1), særleg vedlegg A avsnitt I nr. 4, vedlegg A avsnitt II nr. 7 og vedlegg D avsnitt I del E, og ut frå desse synsmåtane: 1) 2) I direktiv 64/432/EØF er det fastsett at ein medlemsstat eller ein del av ein medlemsstat kan verte godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose hjå storfebuskapar, på det vilkåret at visse krav i det nemnde direktivet er oppfylte. Listene over regionar i medlemsstatar som er godkjende som frie for bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose, er oppførte i kommisjonsvedtak 2003/467/EF av 23. juni 2003 om fastsetjing av status for storfebuskapar i visse medlemsstatar eller regionar i medlemsstatar som offisielt frie for tuberkulose, brucellose og enzootisk bovin leukose(2). 3) Italia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at provinsen Oristano i regionen Sardinia oppfyller krava i direktiv 64/432/EØF, slik at denne provinsen i Italia kan verte godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose. 4) Italia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at alle provinsane i regionen Marche og provinsen Cuneo, som er den siste provinsen i regionen Piemonte som enno ikkje er oppført i kapittel 2 i vedlegg II (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 104 av 24.4.2009, s. 51, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) TEF 121 av 29.7.1964, s. 1977/64. (2) TEU L 156 av 25.6.2003, s. 74. Italia har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at alle provinsane i regionen Sardinia oppfyller krava i direktiv 64/432/EØF, slik at denne regionen i Italia kan verte godkjend som offisielt fri for enzootisk bovin leukose. 6) Som følgje av vurderinga av den framlagde dokumentasjonen bør den provinsen og dei regionane som det gjeld, godkjennast som offisielt frie for høvesvis bovin tuberkulose, bovin brucellose og enzootisk bovin leukose i Italia. 7) Polen har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at alle krava i direktiv 64/432/EØF er oppfylte for heile territoriet, slik at denne medlemsstaten kan verte godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose. 8) Polen har òg lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at elleve administrative regionar (powiaty) i dei overordna administrative einingane (voivodskapa) Podlaskie og Pomorskie oppfyller krava i direktiv 64/432/ EØF, slik at desse regionane i Polen kan verte godkjende som regionar som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose. 9) Som følgje av vurderinga av den framlagde dokumentasjonen bør heile territoriet til Polen godkjennast som offisielt fritt for bovin tuberkulose, og regionane (powiaty) i Polen bør godkjennast som offisielt frie for enzootisk bovin leukose. 10) Slovenia har lagt fram for Kommisjonen dokumentasjon som syner at heile territoriet oppfyller krava i direktiv 64/432/EØF, slik at denne medlemsstaten kan verte godkjend som offisielt fri for bovin tuberkulose. Nr. 25/22 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11)Som følgje av vurderinga av den framlagde dokumentasjonen bør heile territoriet til Slovenia godkjennast som offisielt fritt for bovin tuberkulose. 30.4.2015 GJORT DETTE VEDTAKET: Artikkel 1 Vedlegg I, II og III til vedtak 2003/467/EF vert endra i samsvar med vedlegget til dette vedtaket. Artikkel 2 Dette vedtaket er retta til medlemsstatane. 12) Vedtak 2003/467/EF bør difor endrast. Utferda i Brussel, 23. april 2009. 13) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa — For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg I, II og III til vedtak 2003/467/EF vert det gjort følgjande endringar: 1. Vedlegg I skal lyde: «VEDLEGG I KAPITTEL 1 Medlemsstatar som er offisielt frie for tuberkulose ISO-kode Medlemsstat BE Belgia CZ Tsjekkia DK Danmark DE Tyskland FR Frankrike LU Luxembourg NL Nederland AT Austerrike PL Polen SI Slovenia SK Slovakia FI Finland SE Sverige KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for tuberkulose I Italia: – Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. – Regionen Emilio-Romagna. – Regionen Friuli-Venezia Giulia. – Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Como, Lecco og Sondrio. – Regionen Marche: provinsen Ascoli Piceno. – Regionen Piemonte: provinsane Novara, Verbania og Vercelli. – Regionen Sardinia: provinsen Oristano. – Regionen Toscana: provinsane Grossetto, Livorno, Lucca, Prato, Pisa, Pistoia og Siena. – Regionen Trentino-Alto Adige: provinsane Bolzano og Trento. – Regionen Veneto.» Nr. 25/23 Nr. 25/24 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. I vedlegg II skal kapittel 2 lyde: «KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatar som er offisielt frie for brucellose I Italia: – Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. – Regionen Emilia-Romagna: provinsane Bologna, Ferrara, Forli-Cesena, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna, Reggio Emilia og Rimini. – Regionen Friuli-Venezia Giulia. – Regionen Lazio: provinsen Rieti. – Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona. – Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Pavia, Sondrio og Varese. – Regionen Marche. – Regionen Piemonte. – Regionen Puglia: provinsen Brindisi. – Regionen Sardinia: provinsane Cagliari, Nuoro, Oristano og Sassari. – Regionen Toscana. – Regionen Trentino-Alto Adige: provinsane Bolzano og Trento. – Regionen Umbria: provinsane Perugia og Terni. – Regionen Veneto. I Portugal: – Det autonome området Azorane: øyane Pico, Graciosa, Flores og Corvo. I Det sameinte kongeriket: – Storbritannia: England, Skottland og Wales.» 3. I vedlegg III skal kapittel 2 lyde: «KAPITTEL 2 Regionar i medlemsstatane som er offisielt frie for enzootisk bovin leukose I Italia: – Regionen Abruzzo: provinsen Pescara. – Regionen Emilia-Romagna: provinsane Bologna, Ferrara, Forli-Cesena, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna, Reggio Emilia og Rimini. – Regionen Friuli-Venezia Giulia. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – Regionen Lazio: provinsane Frosinone og Rieti. – Regionen Liguria: provinsane Imperia og Savona. – Regionen Lombardia: provinsane Bergamo, Brescia, Como, Cremona, Lecco, Lodi, Mantova, Milano, Pavia, Sondrio og Varese. – Regionen Marche: provinsane Ancona, Ascoli Piceno, Macerata og Pesaro. – Regionen Molise. – Regionen Piemonte: provinsane Alessandria, Asti, Biella, Cuneo, Novara, Torino, Verbania og Vercelli. – Regionen Sardinia. – Regionen Toscana: provinsane Arezzo, Firenze, Grossetto, Livorno, Lucca, Massa-Carrara, Pisa, Pistoia, Prato og Siena. – Regionen Trentino-Alto Adige: provinsane Bolzano og Trento. – Regionen Umbria: provinsane Perugia og Terni. – Regionen Val d’Aosta: provinsen Aosta. – Regionen Veneto. I Polen: – Voivodskapet Dolnośląsk Powiaty: – Voivodskapet Lublin Powiaty: – Aleksandrowski, Chełmiński, Golubsko-Dobrzyński, Grudziądzki, Grudziądz, Toruński, Toruń, Wąbrzeski. Voivodskapet Łódź Powiaty: – Bialski, Biała Podlaska, Biłgorajski, Chełmski, Chełm, Hrubieszowski, Janowski, Krasnostawski, Kraśnicki, Lubartowski, Lubelski, Lublin, Łęczyński, Łukowski, Opolski, Parczewski, Puławski, Radzyński, Rycki, Świdnicki, Tomaszowski, Włodawski, Zamojski, Zamość. Voivodskapet Kujawsko-Pomorskie Powiaty: – Bolesławiecki, Dzierżoniowski, Głogowski, Górowski, Jaworski, Jeleniogórski, Jelenia Góra, Kamiennogórski, Kłodzki, Legnicki, Legnica, Lubański, Lubiński, Lwówecki, Milicki, Oleśnicki, Oławski, Polkowicki, Strzeliński, Średzki, Świdnicki, Trzebnicki, Wałbrzyski, Wałbrzych, Wołowski, Wrocławski, Wrocław, Ząbkowicki, Zgorzelecki, Złotoryjski. Bełchatowski, Brzeziński, Kutnowski, Łaski, Łęczycki, Łowicki, Łódzki, Łódź, Opoczyński, Pabianicki, Pajęczański, Piotrkowski, Piotrków Trybunalski, Poddębicki, Radomszczański, Rawski, Sieradzki, Skierniewicki, Skierniewice, Tomaszowski, Wieluński, Wieruszowski, Zduńskowolski, Zgierski. Voivodskapet Małopolskie Powiaty: Brzeski, Bocheński, Chrzanowski, Dąbrowski, Gorlicki, Krakowski, Kraków, Limanowski, Miechowski, Myślenicki, Nowosądecki, Nowotarski, Nowy Sącz, Oświęcimski, Olkuski, Proszowicki,Suski, Tarnowski, Tarnów, Tatrzański, Wadowicki, Wielicki. Nr. 25/25 Nr. 25/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – Voivodskapet Mazowieckie Powiaty: – Voivodskapet Opolskie Powiaty: – Buski, Jędrzejowski, Kazimierski, Kielecki, Kielce, Konecki, Opatowski, Ostrowiecki, Pińczowski, Sandomierski, Skarżyski, Starachowicki, Staszowski, Włoszczowski. Voivodskapet Warmińsko-Mazurskie Powiaty: – Będziński, Bielski, Bielsko-Biała, Bieruńsko-Lędziński, Bytom, Chorzów, Cieszyński, Częstochowski, Częstochowa, Dąbrowa Górnicza, Gliwicki, Gliwice, Jastrzębie Zdrój, Jaworzno, Katowice, Kłobucki, Lubliniecki, Mikołowski, Mysłowice, Myszkowski, Piekary Śląskie, Pszczyński, Raciborski, Ruda Śląska, Rybnicki, Rybnik, Siemianowice Śląskie, Sosnowiec, Świętochłowice, Tarnogórski, Tychy, Wodzisławski, Zabrze, Zawierciański, Żory, Żywiecki. Voivodskapet Świętokrzyskie Powiaty: – Gdańsk, Gdański, Gdynia, Lęborski, Sopot, Wejherowski. Voivodskapet Śląskie Powiaty: – Augustowski, Białostocki, Białystok, Bielski, Hajnowski, Sejneński, Siemiatycki, Sokólski, Suwalski, Suwałki, Wysokomazowiecki, Zambrowski. Voivodskapet Pomorskie Powiaty: – Bieszczadzki, Brzozowski, Dębicki, Jarosławski, Jasielski, Kolbuszowski, Krośnieński, Krosno, Leski, Leżajski, Lubaczowski, Łańcucki, Mielecki, Niżański, Przemyski, Przemyśl, Przeworski, Ropczycko-Sędziszowski, Rzeszowski, Rzeszów, Sanocki, Stalowowolski, Strzyżowski, Tarnobrzeg, Tarnobrzeski. Voivodskapet Podlaskie Powiaty: – Brzeski, Głubczycki, Kędzierzyńsko-Kozielski, Kluczborski, Krapkowicki, Namysłowski, Nyski, Oleski, Opolski, Opole, Prudnicki, Strzelecki. Voivodiskapet Podkarpackie Powiaty: – Białobrzeski, Garwoliński, Grójecki, Gostyniński, Grodziski, Kozienicki, Lipski, Płock, Płocki, Pruszkowski, Przysuski, Radom, Radomski, Sochaczewski, Szydłowiecki, Warszawski Zachodni, Zwoleński, Zyrardowski. Ełcki, Giżycki, Gołdapski, Olecki. Voivodskapet Wielkopolskie Powiaty: Jarociński, Kaliski, Kalisz, Kępiński, Kolski, Koniński, Konin, Krotoszyński, Ostrzeszowski, Słupecki, Turecki, Wrzesiński.» 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/27 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/07 av 26. mai 2009 om endring av vedtak 2003/135/EF med omsyn til planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i visse område av Tyskland [meldt under nummeret K(2009) 3953] (Berre den franske og den tyske teksta er gyldige) (2009/422/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR — 4) Vedtak 2003/135/EF bør difor endrast. med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, 5) Dei tiltaka som er fastsette i dette vedtaket, er i samsvar med fråsegna frå Det faste utvalet for næringsmiddelkjeda og dyrehelsa — med tilvising til rådsdirektiv 2001/89/EF av 23. oktober 2001 om fellesskapstiltak for bekjempelse av klassisk svinepest(1), særleg artikkel 16 nr. 1 og artikkel 20 nr. 2, og GJORT DETTE VEDTAKET: ut frå desse synsmåtane: 1) 2) Kommisjonen har vedteke kommisjonsvedtak 2003/135/ EF av 27. februar 2003 om godkjenning av planane for utrydding av klassisk svinepest hjå viltlevande svin og for naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i dei tyske delstatane Niedersachsen, NordrheinWestfalen, Rheinland-Pfalz og Saarland(2) som eitt av fleire tiltak for motkjemping av klassisk svinepest. Tyskland har gjeve Kommisjonen melding om den nyaste utviklinga av sjukdommen hjå viltlevande svin i visse område av delstaten Rheinland-Pfalz. 3) Det er gjeve melding om nye tilfelle av klassisk svinepest hjå viltlevande svin sør i Rheinland-Pfalz. Det er difor naudsynt å nytte planane for utrydding av og naudvaksinasjon mot klassisk svinepest hjå viltlevande svin i desse områda. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 137 av 3.6.2009, s. 42, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 38/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 1. (1) TEF L 316 av 1.12.2001, s. 5. (2) TEU L 53 av 28.2.2003, s. 47. Artikkel 1 Vedlegget til vedtak 2003/135/EF vert bytt ut med teksta i vedlegget til dette vedtaket. Artikkel 2 Dette vedtaket er retta til Sambandsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike. Utferda i Brussel, 26. mai 2009. For Kommmisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen Nr. 25/28 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG «VEDLEGG 1. OMRÅDE SOM DET FINST UTRYDDINGSPLANAR FOR A. I delstaten Rheinland-Pfalz a) I distriktet Ahrweiler: kommunane Adenau og Altenahr. b) I Landkreis Vulkaneifel: i kommunen Obere Kyll tettstadene Birgel, Esch, Feusdorf og Jünkerath, i kommunen Hillesheim tettstadene Berndorf, Dohm-Lammersdorf, Hillesheim, Kerpen, Nohn, ObereheStroheich, Üxheim, Walsdorf og Wiesbaum, i kommunen Daun tettstaden Dreis-Brück, i kommunen Kelberg tettstadene Beinhausen, Bodenbach, Bongard, Borler, Boxberg, Brücktal, Drees, Gelenberg, Kelberg, Kirsbach, Neichen, Nitz, Reimerath og Welcherath. c) Distrikta Altenkirchen og Neuwied. d) I distriktet Westerwald: kommunane Bad Marienberg, Hachenburg, Ransbach-Baumbach, Rennerod, Selters, Wallmerod og Westerburg, kommunen Höhr-Grenzhausen nord for motorveg A48, kommunen Montabaur nord for motorveg A3 og kommunen Wirges nord for motorveg A48 og A3. e) I Landkreis Südwestpfalz: i kommunen Pirmasens-Land tettstadene Kröppen søraust for L483, Vinningen søraust for L478 og L484, Schweix, Hilst, Trulben og Eppenbrunn, i kommunene Dahner Felsenland tettstadene Bobenthal, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Erlenbach bei Dahn, Fischbach bei Dahn, Hirschthal, Ludwigswinkel, Niederschlettenbach, Nothweiler, Rumbach og Schönau (Pfalz). f) I Landkreis Südwestpfalz: kommunane Thaleischweiler-Fröschen, Waldfischbach-Burgalben og Wallhalben. g) I distriktet Kaiserslautern: kommunane Bruchmühlbach-Miesau sør for motorveg A6, Kaiserslautern-Süd og Landstuhl. h) Byen Kaiserslautern sør for motorveg A6. B. I delstaten Nordrhein-Westfalen a) I distriktet Euskirchen: byen Bad Münstereifel, i byen Mechernich tettstadene Antweiler, Harzheim, Holzheim, Lessenich, Rißdorf, Wachendorf og Weiler am Berge, i byen Euskirchen tettstadene Billig, Euenheim, Euskirchen, Flamersheim, Kirchheim, Kuchenheim, Kreuzweingarten, Niederkastenholz, Palmersheim, Rheder, Roitzheim, Schweinheim og Stotzheim, i kommunen Nettersheim tettstadene Bouderath, Buir, Engelgau, Frohngau, Holzmühlheim, Pesch, Tondorf og Roderath, i kommunen Dahlem tettstaden Dahlem og kommunen Blankenheim, bortsett frå tettstaden Blankenheimer Wald. b) I Rhein-Sieg-Kreis: i byen Meckenheim tettstadene Ersdorf og Altendorf, i byen Rheinbach tettstadene Oberdrees, Niederdrees, Wormersdorf, Todenfeld, Hilberath, Merzbach, Irlenbusch, Queckenberg, Kleinschlehbach, Großschlehbach, Loch, Berscheidt, Eichen og Kurtenberg, i kommunen Swisttal tettstadene Miel og Odendorf, byane Bad Honnef, Königswinter, Hennef (Sieg), Sankt Augustin, Niederkassel, Troisdorf, Siegburg og Lohmar og kommunane Neunkirchen-Seelscheid, Eitorf, Ruppichteroth, Windeck og Much. c) I distriktet Siegen-Wittgenstein: i kommunen Kreuztal tettstadene Krombach, Eichen, Fellinghausen, Osthelden, Junkernhees og Mittelhees, i byen Siegen tettstadene Sohlbach, Dillnhütten, Geisweid, Birlenbach, Trupbach, Seelbach, Achenbach, Lindenberg, Rosterberg, Rödgen, Obersdorf, Eisern og Eiserfeld, kommunane Freudenberg, Neunkirchen og Burbach, i kommunen Wilnsdorf tettstadene Rinsdorf og Wilden. d) I distriktet Olpe: i byen Drolshagen tettstadene Drolshagen, Lüdespert, Schlade, Hützemert, Feldmannshof, Gipperich, Benolpe, Wormberg, Gelsingen, Husten, Halbhusten, Iseringhausen, Brachtpe, Berlinghausen, Eichen, Heiderhof, Forth og Buchhagen, i byen Olpe tettstadene Olpe, Rhode, Saßmicke, Dahl, Friedrichsthal, Thieringhausen, Günsen, Altenkleusheim, Rhonard, Stachelau, Lütringhausen og Rüblinghausen, kommunen Wenden. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende e) I Märkische Kreis: byane Halver, Kierspe og Meinerzhagen. f) I byen Remscheid: tettstadene Halle, Lusebusch, Hackenberg, Dörper Höhe, Niederlangenbach, Durchsholz, Nagelsberg, Kleebach, Niederfeldbach, Endringhausen, Lennep, Westerholt, Grenzwall, Birgden, Schneppendahl, Oberfeldbach, Hasenberg, Lüdorf, Engelsburg, Forsten, Oberlangenbach, Niederlangenbach, Karlsruhe, Sonnenschein, Buchholzen, Bornefeld og Bergisch Born. g) I byane Köln og Bonn: kommunane på den høgre sida av elva Rhinen. h) Byen Leverkusen. i) Rheinisch-Bergische Kreis. j) Oberbergische Kreis. 2. OMRÅDE DER DET VERT NYTTA NAUDVAKSINASJON A. I delstaten Rheinland-Pfalz a) I distriktet Ahrweiler: kommunane Adenau og Altenahr. b) I Landkreis Vulkaneifel: i kommunen Obere Kyll tettstadene Birgel, Esch, Feusdorf og Jünkerath, i kommunen Hillesheim tettstadene Berndorf, Dohm-Lammersdorf, Hillesheim, Kerpen, Nohn, ObereheStroheich, Üxheim, Walsdorf og Wiesbaum, i kommunen Daun tettstaden Dreis-Brück, i kommunen Kelberg tettstadene Beinhausen, Bodenbach, Bongard, Borler, Boxberg, Brücktal, Drees, Gelenberg, Kelberg, Kirsbach, Neichen, Nitz, Reimerath og Welcherath. c) Distrikta Altenkirchen og Neuwied. d) I distriktet Westerwald: kommunane Bad Marienberg, Hachenburg, Ransbach-Baumbach, Rennerod, Selters, Wallmerod og Westerburg, kommunen Höhr-Grenzhausen nord for motorveg A48, kommunen Montabaur nord for motorveg A3 og kommunen Wirges nord for motorveg A48 og A3. e) I Landkreis Südwestpfalz: i kommunen Pirmasens-Land tettstadene Kröppen søraust for L483, Vinningen søraust for L478 og L484, Schweix, Hilst, Trulben og Eppenbrunn, i kommunene Dahner Felsenland tettstadene Bobenthal, Bruchweiler-Bärenbach, Bundenthal, Erlenbach bei Dahn, Fischbach bei Dahn, Hirschthal, Ludwigswinkel, Niederschlettenbach, Nothweiler, Rumbach og Schönau (Pfalz). f) I Landkreis Südwestpfalz: kommunane Thaleischweiler-Fröschen, Waldfischbach-Burgalben og Wallhalben. g) I distriktet Kaiserslautern: kommunane Bruchmühlbach-Miesau sør for motorveg A6, Kaiserslautern-Süd og Landstuhl. h) Byen Kaiserslautern sør for motorveg A6. B. I delstaten Nordrhein-Westfalen a) I distriktet Euskirchen: byen Bad Münstereifel, i byen Mechernich tettstadene Antweiler, Harzheim, Holzheim, Lessenich, Rißdorf, Wachendorf og Weiler am Berge, i byen Euskirchen tettstadene Billig, Euenheim, Euskirchen, Flamersheim, Kirchheim, Kuchenheim, Kreuzweingarten, Niederkastenholz, Palmersheim, Rheder, Roitzheim, Schweinheim og Stotzheim, i kommunen Nettersheim tettstadene Bouderath, Buir, Engelgau, Frohngau, Holzmühlheim, Pesch, Tondorf og Roderath, i kommunen Dahlem tettstaden Dahlem og kommunen Blankenheim, bortsett frå tettstaden Blankenheimer Wald. b) I Rhein-Sieg-Kreis: i byen Meckenheim tettstadene Ersdorf og Altendorf, i byen Rheinbach tettstadene Oberdrees, Niederdrees, Wormersdorf, Todenfeld, Hilberath, Merzbach, Irlenbusch, Queckenberg, Kleinschlehbach, Großschlehbach, Loch, Berscheidt, Eichen og Kurtenberg, i kommunen Swisttal tettstadene Miel og Odendorf, byane Bad Honnef, Königswinter, Hennef (Sieg), Sankt Augustin, Niederkassel, Troisdorf, Siegburg og Lohmar og kommunane Neunkirchen-Seelscheid, Eitorf, Ruppichteroth, Windeck og Much. Nr. 25/29 Nr. 25/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) I distriktet Siegen-Wittgenstein: i kommunen Kreuztal tettstadene Krombach, Eichen, Fellinghausen, Osthelden, Junkernhees og Mittelhees, i byen Siegen tettstadene Sohlbach, Dillnhütten, Geisweid, Birlenbach, Trupbach, Seelbach, Achenbach, Lindenberg, Rosterberg, Rödgen, Obersdorf, Eisern og Eiserfeld, kommunane Freudenberg, Neunkirchen og Burbach, i kommunen Wilnsdorf tettstadene Rinsdorf og Wilden. d) I distriktet Olpe: i byen Drolshagen tettstadene Drolshagen, Lüdespert, Schlade, Hützemert, Feldmannshof, Gipperich, Benolpe, Wormberg, Gelsingen, Husten, Halbhusten, Iseringhausen, Brachtpe, Berlinghausen, Eichen, Heiderhof, Forth og Buchhagen, i byen Olpe tettstadene Olpe, Rhode, Saßmicke, Dahl, Friedrichsthal, Thieringhausen, Günsen, Altenkleusheim, Rhonard, Stachelau, Lütringhausen og Rüblinghausen, kommunen Wenden. e) I Märkische Kreis: byane Halver, Kierspe og Meinerzhagen. f) I byen Remscheid: tettstadene Halle, Lusebusch, Hackenberg, Dörper Höhe, Niederlangenbach, Durchsholz, Nagelsberg, Kleebach, Niederfeldbach, Endringhausen, Lennep, Westerholt, Grenzwall, Birgden, Schneppendahl, Oberfeldbach, Hasenberg, Lüdorf, Engelsburg, Forsten, Oberlangenbach, Niederlangenbach, Karlsruhe, Sonnenschein, Buchholzen, Bornefeld og Bergisch Born. g) I byane Köln og Bonn: kommunane på den høgre sida av elva Rhinen. h) Byen Leverkusen. i) Rheinisch-Bergische Kreis. j) Oberbergische Kreis.» ________________________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/31 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1087/2009 2015/EØS/25/08 av 12. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, ender og oppfôringskalkuner (innehaver av godkjenningen: Danisco Animal Nutrition, rettssubjekt: Finnfeeds International Limited)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) 2) 3) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning. I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet som er oppført i vedlegget til denne forordning. Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 forordning (EF) nr. 1831/2003. Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» av enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) som et tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, ender og oppfôringskalkuner. 4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («myndigheten») konkluderte i sin uttalelse av 17. juni 2009(2) med at enzympreparatet av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978) ikke har skadevirkninger på menneskers helse, dyrehelsen eller på miljøet, og at bruk av nevnte preparat forbedrer dyrenes ytelsesparametrer. Myndigheten anså ikke at det var behov for særlige krav om overvåking etter markedsføring. Den bekrefter også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. 5) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning. 6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Preparatet som er angitt i vedlegget og tilhører kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen «fordøyelsesfremmende stoffer», godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i vedlegget. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 12. november 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen _____________ (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 297 av 13.11.2009, s. 4, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 4. (1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. (2) The EFSA Journal (2009) 1154, s. 1, og The EFSA Journal (2009) 1156, s. 1. Navn på innehaver av godkjenningen Tilsetningsstoff Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse, analysemetode Dyreart eller dyregruppe EC 3.2.1.1 Alfa-amylase EC 3.4.21.62 Danisco Animal Endo-1,4Nutrition betaxylanase (rettssubjekt: Finnfeeds EC 3.2.1.8 International Limited) Subtilisin Endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978 Karakterisering av det aktive stoffet: Alfa-amylase 2000 U(3)/g Subtilisin (protease) 20000 U(2)/g Endo-1,4-betaxylanase 1500 U(1)/g Fast form: Preparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (ATCC PTA 5588), subtilisin framstilt av Bacillus subtilis (ATCC 2107) og alfa-amylase framstilt av Bacillus amyloliquefaciens (ATCC 3978), med en aktivitet på minst: Tilsetningsstoffets sammensetning: Oppfôringskalkuner Ender Oppfôringskyllinger — Høyeste alder Høyeste innhold Alfa-amylase 400 U Subtilisin 4000 U Endo-1,4betaxylanase 300 U Alpha-amylase 100 U Subtilisin 1000 U Endo-1,4betaxylanase 75 U Alfa-amylase 250 U Subtilisin 2500 U Endo-1,4betaxylanase 187,5 U Antall enheter aktivt stoff per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % Laveste innhold 4. Det skal utarbeides en egnet kontrollmetode. 3. Sikkerhetstiltak: åndedrettsvern, briller og hansker ved håndtering. 2. Til bruk i fôrblandinger med høyt innhold av andre polysakkarider enn stivelse (hovedsakelig betaglukaner og arabinoxylaner), f.eks. som inneholder over 40 % mais. 1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet og premiksen angis lagringstemperatur, holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet. Andre bestemmelser (1) 1 U endo-1,4-β-xylanase er den mengden enzym som frigjør 0,5 μmol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra kryssbundet xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,3 og 50 °C. (2) 1 U subtilisin er den mengden enzym som frigjør 1 μmol fenolforbindelse (tyrosinekvivalenter) fra et kaseinsubstrat per minutt ved pH 7,5 og 40 °C. (3) 1 U α-amylase er den mengden enzym som frigjør 1 μmol glukosidbindinger fra et vannuløselig kryssbundet stivelsespolymersubstrat per minutt ved pH 6,5 og 37 °C. 4a10 Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: fordøyelsesfremmende stoffer Tilsetningsstoffets identifikasjonsnummer VEDLEGG 3. desember 2019 Godkjenningsperiodens utløp Nr. 25/32 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/33 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1088/2009 2015/EØS/25/09 av 12. november 2009 om godkjenning av ny bruk av et enzympreparat av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594) som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser, oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe (innehaver av godkjenningen: DSM Nutritional Products Ltd., representert ved DSM Nutritional Products Sp. Z.o.o.)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og 5) Det er framlagt nye opplysninger til støtte for en søknad om at godkjenning skal omfatte avvente smågriser, oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») fastslo i sin uttalelse av 14. mai 2009(3) at enzympreparatet av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594) ikke har noen skadevirkning på dyrehelsen, menneskers helse eller miljøet, og at det gjør fosfor som inntas via fôrvarer, lettere fordøyelig. Myndigheten anså ikke at det var behov for særlige krav om overvåking etter markedsføring. Den bekrefter også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. ut fra følgende betraktninger: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning. 2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet som er oppført i vedlegget til denne forordning. Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003. 3) Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» av en ny bruk av enzympreparatet av 6-fytase, framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594), som tilsetningsstoff i fôrvarer for avvente smågriser, oppfôringssvin, oppfôringsfjørfe og eggleggende fjørfe. 4)Bruk av nevnte preparat ble godkjent for oppfôringskyllinger for et tidsrom på ti år ved kommisjonsforordning (EF) nr. 270/2009(2). (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 297 av 13.11.2009, s. 6, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 4. (1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. (2) EUT L 91 av 3.4.2009, s. 3. 6) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning. 7) Som følge av at det gis ny godkjenning i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, bør forordning (EF) nr. 270/2009 oppheves. 8) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Preparatet som er angitt i vedlegget og tilhører kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen «fordøyelsesfremmende stoffer», godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i vedlegget. (3) The EFSA Journal (2009) 1097, s. 1. Nr. 25/34 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 2 Forordning (EF) nr. 270/2009 oppheves. Artikkel 3 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 12. november 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen __________ 30.4.2015 Navn på innehaver av godkjenningen Tilsetningsstoff Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse, analysemetode Dyreart eller dyregruppe DSM Nutritional Products Ltd. representert ved DSM Nutritional Products Sp. Z.o.o. 6-fytase EC 3.1.3.26 Kolorimetrisk metode basert på vanadomolybdats reaksjon på uorganisk fosfat gjennom reaksjonen for 6-fytase på det fytatholdige substratet (natriumfytat) ved pH 5,5 og 37 °C., som beregnes i forhold til en standardkurve for uroganisk fosfat. Analysemetode(2) : (DSM 17594) 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae Karakterisering av det aktive stoffet: Flytende form: 20 000 FYT/g Fast form: 10 000 FYT(1)/g Preparat av 6-fytase framstilt av Aspergillus oryzae (DSM 17594) med en aktivitet på minst: Tilsetningsstoffets sammensetning: Eggleggende fjørfe Oppfôringsfjørfe Oppfôringssvin Smågriser (avvente) — Høyeste alder Høyeste innhold 600 FYT 1 500 FYT 1 500 FYT 1 500 FYT Antall enheter aktivt stoff per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % Laveste innhold 5. Sikkerhetstiltak: åndedrettsvern, briller og hansker ved håndtering. 4. Til bruk i fôrblandinger som inneholder mer enn 0,23 % fytinbundet fosfor. avvente smågriser og oppfôringssvin: 1 500-3 000 FYT eggleggende fjørfe: 600-1 500 FYT – – oppfôringsfjørfe: 1 500-3 000 FYT – 3. Anbefalt dose per kg fullfôr: 2. For smågriser (avvente) med en kroppsvekt på opptil 35 kg 1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet og premiksen angis lagringstemperatur, holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet. Andre bestemmelser (1) 1 FYT er den mengden enzym som frigjør 1 μmol uorganisk fosfat fra fytase per minutt ved reaksjonsvilkårene med en fytatkonsentrasjon på 5,0 mM ved pH 5,5 og 37 °C, og ved 30 minutters inkubasjon. (2) Nærmere opplysninger om analysemetodene finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives. 4a6 Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: fordøyelsesfremmende stoffer Tilsetningsstoffets identifikasjonsnummer VEDLEGG 1. desember 2019 Godkjenningsperiodens utløp 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/35 Nr. 25/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1091/2009 2015/EØS/25/10 av 13. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger (innehaver av godkjenningen: Aveve NV)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning. 2) I samsvar med artikkel 7 i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det inngitt en søknad om godkjenning av preparatet som er oppført i vedlegget til denne forordning. Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003. 3) Søknaden gjelder godkjenning i kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» av enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger. 4) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») fastslo i sin uttalelse av 13. mai 2009(2) at enzympreparatet av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) ikke har skadevirkninger på menneskers helse, dyrehelsen eller på miljøet, og at bruk av nevnte preparat gir en betydelig økning av kroppsvekten. Myndigheten anså ikke at det var behov for særlige krav om overvåking etter markedsføring. Den bekreftet også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. 5) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning. 6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Preparatet som er angitt i vedlegget og tilhører kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen «fordøyelsesfremmende stoffer», godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i vedlegget. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 13. november 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen ____________ (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 299 av 14.11.2009, s. 6, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 4. (1) OJ L 268, 18.10.2003, p. 29. (2) The EFSA Journal (2009) 1097, p. 1. Navn på innehaver av godkjenningen Tilsetningsstoff Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse, analysemetode Aveve NV EC 3.2.1.6 Endo-1,3(4)betaglukanase EC 3.2.1.8 Endo-1,4betaxylanase 2 kolorimetrisk metode basert på dinitrosalisylsyres reaksjon på reduserende sukker gjennom reaksjonen for endo-1,4-β-xylanase på et xylanholdig substrat, kolorimetrisk metode med måling av det vannløselige fargestoffet som frigis av endo1,4-betaxylanase fra hvetearabinoxylansubstrat kryssbundet med fargestoffet, –kolorimetrisk metode med måling av det vannløselige fargestoffet som frigis av endo1,3(4)-betaglukanase fra byggbetaglukansubstrat kryssbundet med fargestoffet. – Karakterisering av det aktive stoffet i fôret: –kolorimetrisk metode basert på dinitrosalisylsyres reaksjon på reduserende sukker gjennom reaksjonen for endo-1,3(4)-β-glukanase på et β-glukanholdig substrat. – Karakterisering av det aktive stoffet i tilsetningsstoffet: Analysemetode(3): endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)-betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) Karakterisering av det aktive stoffet: 1 40 000 XU( )/g og 9 000 BGU ( )/g med en aktivitet på minst: Preparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4)betaglukanase framstilt av Trichoderma reesei (MUCL 49754) Tilsetningsstoffets sammensetning: Oppfôringskyllinger Dyreart eller dyregruppe — Høyeste alder Høyeste innhold 900 BGU 4 000 XU Antall enheter aktivt stoff per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % Laveste innhold 3. Sikkerhetstiltak: åndedrettsvern, briller og hansker ved håndtering. 2. Til bruk i fôr med høyt innhold av andre polysakkarider enn stivelse (hovedsakelig betaglukaner og arabinoxylaner), f.eks. som inneholder over 30 % hvete, bygg, rug og/eller rughvete. 1. I bruksanvisningen for tilsetningsstoffet og premiksen angis lagringstemperatur, holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet. Andre bestemmelser 4. desember 2019 Godkjenningsperiodens utløp EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1 XU er den mengden enzym som frigjør 1 μmol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra xylan fra havreagner per minutt ved pH 5,0 og 50 °C. (2) 1 BGU er den mengden enzym som frigjør 1 μmol reduserende sukker (cellobioseekvivalenter) fra β-glukan fra bygg per minutt ved pH 4,8 og 50 °C. (3) Nærmere opplysninger om analysemetodene finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives. 4a9 Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: fordøyelsesfremmende stoffer Tilsetningsstoffets identifikasjonsnummer VEDLEGG 30.4.2015 Nr. 25/37 Nr. 25/38 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1096/2009 2015/EØS/25/11 av 16. november 2009 om godkjenning av et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS 109.713) som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger, om godkjenning av en ny bruk av dette preparatet som tilsetningsstoff i fôrvarer for ender (innehaver av godkjenningen: BASF SE) og om endring av forordning (EF) nr. 1458/2005(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1831/2003 av 22. september 2003 om tilsetningsstoffer i fôrvarer(1), særlig artikkel 9 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) 2) Forordning (EF) nr. 1831/2003 inneholder bestemmelser om godkjenning av tilsetningsstoffer i fôrvarer og om vilkår og framgangsmåter for å gi slik godkjenning. I henhold til artikkel 10 i nevnte forordning skal tilsetningsstoffer som er godkjent i henhold til rådsdirektiv 70/524/EØF(2), vurderes på nytt. Et enzympreparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS 109,713) ble midlertidig godkjent som tilsetningsstoff i fôrvarer for oppfôringskyllinger ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1458/2005(3). Dette tilsetningsstoffet ble deretter innført i fellesskapsregisteret over tilsetningsstoffer i fôrvarer som et eksisterende produkt, i samsvar med artikkel 10 nr. 1 i forordning (EF) nr. 1831/2003. 3) I samsvar med artikkel 10 nr. 2, sammenholdt med artikkel 7, i forordning (EF) nr. 1831/2003 ble det inngitt en søknad om ny vurdering av tilsetningsstoffet, og i samsvar med artikkel 7 i nevnte forordning, om godkjenning av ny bruk til ender, med anmodning om at tilsetningsstoffet klassifiseres i kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer». Søknaden ble ledsaget av de nødvendige opplysninger og dokumenter som kreves i henhold til artikkel 7 nr. 3 i forordning (EF) nr. 1831/2003. 4)Bruk av nevnte preparat ble godkjent for oppfôringskalkuner for et tidsrom på ti år ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1380/2007(4). (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 301 av 17.11.2009, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 39/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 4. (1) EUT L 268 av 18.10.2003, s. 29. (2) EFT L 270 av 14.12.1970, s. 1. (3) EUT L 233 av 9.9.2005, s. 3. (4) EUT L 309 av 27.11.2007, s. 21. 5) Av uttalelsen fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») av 17. juni 2009(5) framgår det at enzympreparatet av endo-1,4betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS 109.713) ikke har skadevirkninger på menneskers helse, dyrehelsen eller på miljøet. Myndigheten fastslo at bruken av nevnte preparat er sikker for oppfôringskyllinger og ender, og at det i betydelig grad kan forbedre dyrenes vektøkning og/eller forholdet mellom fôrinntak og vektøkning. Myndigheten mener at det ikke er behov for særlige krav om overvåking etter markedsføring. Den bekrefter også rapporten om analysemetoden av tilsetningsstoffet i fôrvarer som ble framlagt av Fellesskapets referanselaboratorium, som ble opprettet ved forordning (EF) nr. 1831/2003. 6) Vurderingen av preparatet viser at vilkårene for godkjenning fastsatt i artikkel 5 i forordning (EF) nr. 1831/2003 er oppfylt. Bruk av preparatet bør derfor godkjennes, som angitt i vedlegget til denne forordning. 7) Som følge av at det gis ny godkjenning i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, bør bestemmelsene om preparatet i forordning (EF) nr. 1458/2005 oppheves. 8) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Preparatet som er angitt i vedlegget og tilhører kategorien «avlstekniske tilsetningsstoffer» og den funksjonelle gruppen «fordøyelsesfremmende stoffer», godkjennes som tilsetningsstoff i fôrvarer på vilkårene fastsatt i vedlegget. Artikkel 2 I vedlegg II til forordning (EF) nr. 1458/2005 utgår raden som gjelder enzym nr. 62, endo-1,4-betaxylanase EC 3.2.1.8. (5) The EFSA Journal (2009) 1155, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 3 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 16. november 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen __________ Nr. 25/39 Navn på innehaver av godkjenningen Tilsetningsstoff Sammensetning, kjemisk formel, beskrivelse, analysemetode BASF SE Viskosimetrisk metode basert på redusert viskositet gjennom virkning av endo-1,4betaxylanase på det xylanholdige substratet (hvetearabinoxylan) ved pH 3,5 og 55 oC. Analysemetode(2): Endo-1,4-betaxylanase framstilt av Aspergillus niger (CBS 109.713) Karakterisering av det aktive stoffet: Flytende form: 5 600 TXU/ml Fast form: 5 600 TXU(1)/g Endo-1,4Tilsetningsstoffets sammensetning: betaxylanase Preparat av endo-1,4-betaxylanase framstilt EC 3.2.1.8 av Aspergillus niger (CBS 109.713) med en aktivitet på minst: Ender Oppfôringskyllinger Dyreart eller dyregruppe — Høyeste alder Høyeste innhold 560 TXU 560 TXU Antall enheter aktivt stoff per kg fullfôr med et vanninnhold på 12 % Laveste innhold (1) 1 TXU er den mengden enzym som frigjør 5 mikromol reduserende sukker (xyloseekvivalenter) fra hvetearabinoxylan per minutt ved pH 3,5 og 55 °C. (2) Nærmere opplysninger om analysemetodene finnes på Fellesskapets referanselaboratoriums nettsted: www.irmm.jrc.be/crl-feed-additives. 4a62 Kategori: avlstekniske tilsetningsstoffer. Funksjonell gruppe: fordøyelsesfremmende stoffer Tilsetningsstoffets identifikasjonsnummer VEDLEGG Godkjenningsperiodens utløp ender: 560-800 TXU Oppfôringskyllinger: 560-800 TXU 3. Til bruk i fôr med høyt innhold av andre polysakkarider enn stivelse (hovedsakelig betaglukaner og arabinoxylaner), f.eks. som inneholder over 40 % hvete. – – 2. Anbefalt dose per kg fullfôr: 1. I bruksanvisningen for 7. desember 2019 tilsetningsstoffet og premiksen angis lagringstemperatur, holdbarhetstid og pelleteringsstabilitet. Andre bestemmelser Nr. 25/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2007/68/EF Nr.25/41 2015/EØS/25/12 av 27. november 2007 om endring av vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — næringsmiddeltrygghet (EFSA). Disse søknadene gjelder stoffer som det ble gitt midlertidig unntak for ved direktiv 2005/26/EF. På grunnlag av uttalelsene fra EFSA og andre tilgjengelige opplysninger kan det fastslås at visse ingredienser eller stoffer som stammer fra ingrediensene oppført i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF, under nærmere bestemte omstendigheter ikke kan antas å forårsake bivirkninger hos mottakelige personer. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/ EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler(1), særlig artikkel 6 nr. 11 tredje ledd og artikkel 21, og 5) Disse ingrediensene eller stoffer som stammer fra dem, bør derfor fjernes permanent fra vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF. 6) Vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF bør derfor endres. 7) Direktiv 2005/26/EF bør oppheves 26. november 2007 på bakgrunn av fristen fastsatt i artikkel 6 nr. 11 annet ledd i direktiv 2000/13/EF. 8) For å unngå forstyrrelser på markedet må dette direktiv gjelde fra 26. november 2007. ut fra følgende betraktninger: 1) I vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF er det fastsatt en liste over næringsmiddelingredienser som alltid skal angis ved merking av næringsmidler, ettersom de kan forårsake bivirkninger hos mottakelige personer. 2) I henhold til direktiv 2000/13/EF kan ingredienser eller stoffer som stammer fra ingredienser oppført i vedlegg IIIa, unntas fra kravet om merking dersom det er fastslått vitenskapelig at de under nærmere bestemte omstendigheter ikke kan antas å forårsake bivirkninger. 4) Det er inngitt en rekke søknader om permanent unntak fra kravet om merking til Den europeiske myndighet for 9) Det var forventet at dette direktiv kunne vedtas og kunngjøres i god tid før 26. november 2007, slik at industrien skulle få tid til å tilpasse seg de nye reglene. Ettersom dette ikke har vært mulig, er det nødvendig med midlertidige tiltak for å lette anvendelsen av de nye reglene. Endringer i merkingsreglene vil påvirke industrien, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter, som behøver en tilpasningsperiode for å lette overgangen til nye merkingskrav. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 310 av 28.11.2007, s. 11, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 40/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 6. (1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/142/EF (EUT L 368 av 23.12.2006, s. 110). (2) EUT L 75 av 22.3.2005, s. 33. Direktivet endret ved direktiv 2005/63/EF (EUT L 258 av 4.10.2005, s. 3). 10) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — 3) Ved kommisjonsdirektiv 2005/26/EF(2) er det fastsatt en liste over næringsmiddelingredienser eller stoffer som til 25. november 2007 er midlertidig unntatt fra kravet om merking. Nr. 25/42 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 3 VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF erstattes med teksten i vedlegget til dette direktiv med virkning fra 26. november 2007. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 31. mai 2008 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom bestemmelsene og dette direktiv. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. 30.4.2015 Direktiv 2005/26/EØF oppheves 26. november 2007. Medlemsstatene skal tillate at næringsmidler som er brakt i omsetning eller merket før 31. mai 2009, og som etterkommer bestemmelsene i direktiv 2005/26/EF, markedsføres til lagrene er tømt. Artikkel 4 Dette direktiv trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 5 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 27. november 2007. For Kommisjonen Markos KYPRIANOU Medlem av Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG «VEDLEGG IIIa Ingredienser omhandlet i artikkel 6 nr. 3a, 10 og 11 1. Kornslag som inneholder gluten (dvs. hvete, rug, bygg, havre, spelthvete, kamut eller hybridiserte stammer av disse) og produkter framstilt av slike kornslag, unntatt a) glukosesiruper framstilt av hvete, herunder dekstrose(1), b) maltdekstriner framstilt av hvete(1), c) glukosesiruper framstilt av bygg, d) kornslag som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre alkoholholdige drikker. 2. Krepsdyr og produkter framstilt av krepsdyr. 3. Egg og produkter framstilt av egg. 4. Fisk og produkter framstilt av fisk, unntatt a) fiskegelatin som brukes som bærestoff for vitamin‑ eller karotenoidpreparater, b) fikegelatin eller fiskelim som brukes som klaringsmiddel i øl og vin. 5. Jordnøtter og produkter framstilt av jordnøtter. 6. Soyabønner og produkter framstilt av soyabønner, unntatt a) raffinert soyaolje og ‑fett(1), b) naturlige blandede tokoferoler (E306), naturlig D-alfatokoferol, naturlig D‑alfatokoferolacetat, naturlig D-alfatokoferylsyresuksinat fra soyabønner, c) fytosteroler og fytosterolestere framstilt av vegetabilske oljer fra soyabønner, d) fytostanolestere framstilt av vegetabilske steroler fra soyabønner. 7. Melk og produkter framstilt av melk (herunder laktose), unntatt: a) myse som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre alkoholholdige drikker, b)laktitol. 8. Nøtter, dvs. mandler (Amygdalus communis L.), hasselnøtter (Corylus avellana), valnøtter (Juglans regia), kasjunøtter (Anacardium occidentale), pekannøtter (Carya illinoiesis (Wangenh.) K. Koch), paranøtter (Bertholletia excelsa), pistasienøtter (Pistacia vera) og macadamianøtter (Macadamia ternifolia), og produkter framstilt av slike nøtter, unntatt a) nøtter som brukes til framstilling av destillater eller landbruksetanol til alkoholsterke drikker og andre alkoholholdige drikker. (1) Gjelder også produkter framstilt av disse, dersom den bearbeiding de har gjennomgått, ikke antas å øke den allergiframkallende evnen som EFSA har fastsatt for produktet de stammer fra. Nr. 25/43 Nr. 25/44 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 9. Selleri og produkter framstilt av selleri. 10. Sennep og produkter framstilt av sennep. 11. Sesamfrø og produkter framstilt av sesamfrø. 12. Svoveldioksid og sulfitt i konsentrasjoner på mer enn 10 mg/kg eller 10 mg/liter uttrykt som SO2. 13. Lupin og produkter framstilt av lupin. 14. Bløtdyr og produkter framstilt av bløtdyr.» ___________________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/45 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 415/2009 2015/EØS/25/13 av 20. mai 2009 om endring av direktiv 2007/68/EF om endring av vedlegg IIIa til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF med hensyn til visse næringsmiddelingredienser(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — merking i vinsektoren og, ettersom de får anvendelse fra 1. august 2009, fastsettes en overgangsperiode for å lette overgangen fra den foregående vinsektorlovgivningen, blant annet rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin(5) til forordning (EF) nr. 479/2008 slik at markedsdeltakerne gis mulighet til å oppfylle de nye kravene til merking. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/ EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler(1), særlig artikkel 21, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved kommisjonsdirektiv 2007/68/EF(2) opprettes en liste over næringsmiddelingredienser eller stoffer som er unntatt fra kravet om merking. 2) Ettersom endringen av reglene for merking berører industrien, hovedsakelig små og mellomstore bedrifter, som trenger en tilpasningsperiode for å gjøre overgangen til nye krav om merking friksjonsfri, inneholder direktiv 2007/68/EF midlertidige tiltak for å lette anvendelsen av de nye reglene, idet det tillates markedsføring av næringsmidler som er markedsført eller merket før 31. mai 2009, og som oppfyller kravene i kommisjonsdirektiv 2005/26/EF(3), inntil lagrene er tømt. 3) Ved rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, (EF) nr. 1782/2003, (EF) nr. 1290/2005, (EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og (EF) nr. 1493/1999(4) endres den måten markedet for vin i EU forvaltes på. I henhold til artikkel 129 nr. 1 bokstav e) i nevnte forordning får kapittel II, III, IV, V og VI i avdeling III, artikkel 108, 111 og 112 samt de tilsvarende bestemmelsene særlig i de berørte vedleggene, anvendelse fra 1. august 2009, med mindre annet fastsettes ved en forordning som vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 1. Det utarbeides for tiden gjennomføringsregler for nevnte forordning, som blant annet omfatter særlige regler for (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 125 av 21.5.2009, s. 52, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. (1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. (2) EUT L 310 av 28.11.2007, s. 11. (3) EUT L 75 av 22.3.2005, s. 33. (4) EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1. 4) Ettersom næringsdrivende i vinsektoren ville bli omfattet av to sett krav til merking, nemlig kravene i direktiv 2007/68/EF og kravene i gjennomføringsreglene for forordning (EF) nr. 479/2008, og ettersom overgangsperiodene ikke sammenfaller, idet næringsmidler som er markedsført eller merket før 31. mai 2009, og som etterkommer direktiv 2005/26/EF, i henhold til direktiv 2007/68/EF kan markedsføres inntil lagrene er tømt, bør det av hensyn til god forvaltningsskikk og for å unngå unødvendige byrder for myndighetene i medlemsstatene og for markedsdeltakerne, fastsettes en enkelt dato for anvendelsen av direktiv 2007/68/EF i vinsektoren og for gjennomføringsreglene vedtatt innenfor rammen av forordning (EF) nr. 479/2008. 5) Når det gjelder produkter som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, bør derfor utgangen av overgangsperioden i direktiv 2007/68/EF fastsettes til 31. desember 2010. 6) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 I artikkel 3 i direktiv 2007/68/EF tilføyes følgende nummer: «Som unntak fra nr. 2 i denne artikkel skal medlemsstatene tillate at vin som definert i vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 479/2008(*), som er markedsført eller merket før 31. desember 2010, og som oppfyller kravene i direktiv 2005/26/EF, markedsføres inntil lagrene er tømt.» ——————— (*) EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1. (5) EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1. Nr. 25/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 20. mai 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen ______________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 822/2009 Nr.25/47 2015/EØS/25/14 av 27. august 2009 om endring av vedlegg II, III og IV til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil, ditiokarbamater, fludioksonil, fluroksypyr, indoksakarb, mandipropamid, kaliumtrijodid, spirotetramat, tetrakonazol og tiram i eller på visse produkter(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 5 nr. 1 og artikkel 14 nr. 1 bokstav a), og ut fra følgende betraktninger: 1) For azoksystrobin, atrazin, klormekvat, cyprodinil, ditiokarbamater, indoksakarb, fluroksypyr, tetrakonazol og tiram er det fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005. For fludioksonil, mandipropamid og spirotetramat er det fastsatt grenseverdier for restmengder i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Det er ikke fastsatt noen særskilte grenseverdier for for rester av kaliumtrijodid, og stoffet er heller ikke oppført i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. 2) I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det skulle gis godkjenning for bruk på urter, bladbete, rødbete og spinat av et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet cyprodinil, ble det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt søknad om endring av de eksisterende grenseverdiene for restmengder i vedlegg II og III. 3) Når det gjelder mankozeb (ditiokarbamater), ble det inngitt en slik søknad for bruk på hvitløk. Når det gjelder indoksakarb, ble det inngitt en slik søknad for bruk på bringebær, bjørnebær og rosenkål. Når det gjelder fludioksonil, ble det inngitt en slik søknad for bruk på gulrøtter, rødbete, pastinakk, pepperrot, løk, havrerot, rotpersille, spinat og bladbete. Når det gjelder fluroksypyr, ble det inngitt en slik søknad for bruk på purre. Når det gjelder mandipropamid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på sareptasennep, blader og spirer av Brassica, spinat, portulakk og bladbete. Når det gjelder spirotetramat, ble det inngitt en slik søknad for bruk på sitrusfrukt, kjernefrukt, aprikoser, ferskener og druer. Når det gjelder tetrakonazol, ble det inngitt en slik søknad for bruk på aprikoser. __________________ (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 239 av 10.9.2009, s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. 4) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 og 4 i forordning (EF) nr. 396/2005 ble det inngitt søknader om importtoleranser for bruk av azoksystrobin på pasjonsfrukt, cyprodinil og fludioksonil på røtter til urteteer og krydder, fluroksypyr på te og kaffebønner, kaliumtrijodid på bananer, meloner og druer, og tiram på bananer. 5) Når det gjelder klormekvat, ble det av en medlemsstat inngitt en søknad om forlengelse av den eksisterende tidsbegrensede grenseverdien for restmengder i vedlegg II for pærer, på grunnlag av forekomsten av klormekvat i miljøet. 6) I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005 ble disse søknadene vurdert av de berørte medlemsstatene, og vurderingsrapportene ble oversendt Kommisjonen. 7) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder. Myndigheten oversendte disse uttalelsene til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem tilgjengelige for offentligheten(3). 8) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene av grenseverdiene for restmengder som søkerne hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av 27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering for disse stoffene gjennom konsum av alle næringsmidler som kan inneholde dem, eller kortvarig eksponering som følge av overdrevent konsum av de berørte produktene, viste at det er noen risiko for at akseptabelt daglig inntak (ADI) eller akutt referansedose (ARfD) overskrides. 9) Når det gjelder kaliumtrijodid, fastslo Myndigheten at oppføringen av dette stoffet i vedlegg IV er akseptabelt med hensyn til forbrukersikkerhet. 10) Når det gjelder atrazin, ble det for korn fastsatt en midlertidig grenseverdi for restmengder fram til 1. juni 2009, i påvente av at søkeren framlegger opplysninger som bekrefter det nøyaktige innholdet av restmengder. Nr. 25/48 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11) Søkeren har nylig framlagt slike opplysninger. Ettersom det ikke er påvist noen risiko for forbrukerne, bør gyldigheten av den midlertidige grenseverdien for restmengder forlenges med ett år for å gjøre det mulig for Myndigheten å vurdere disse opplysningene. 12) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser, og idet det tas hensyn til andre faktorer som er relevante for saken, oppfyller de endringer av grenseverdiene for restmengder som det er anmodet om, kravene i artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005. 30.4.2015 og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. 13) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres. Artikkel 2 14) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 27. august 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen _____________ 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/49 ______________ (1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1. (2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. (3) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på http://www.efsa.europa.eu: Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the setting of an import tolerance for azoxystrobin in passion fruits. EFSA Scientific Report (2008) 209, 1-25. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for fluroxypyr in leeks. EFSA Scientific Report (2008) 211, 1-17. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for thiram in bananas. EFSA Scientific Report (2008) 210, 1-29. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for indoxacarb in Brussels sprouts. EFSA Scientific Report (2009) 225, 1-27. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for lambda-cyhalothrin in currant (black, red and white). EFSA Scientific Report (2009) 226, 1-26. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for mandipropamid in several leafy vegetables. EFSA Scientific Report (2009) 229, 1-25. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit on the modification of the existing MRL for tetraconazole in apricots. EFSA Scientific Report (2009) 230, 1-25. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for chlormequat in pears. EFSA Scientific Report (2009) 232, 1-34. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for dithiocarbamates, expressed as CS2, in garlic. EFSA Scientific Report (2009) 237, 1-40. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for fludioxonil in various root vegetables. EFSA Scientific Report (2009) 238, 1-27. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for cyprodinil in various crops. EFSA Scientific Report (2009) 240, 1-26. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the inclusion of potassium tri-iodide in Annex IV of Regulation (EC) No 396/2005. EFSA Scientific Report (2009) 241, 1-20. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for spirotetramat in various fruit crops. EFSA Scientific Report (2009) 242, 1-29. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for fludioxonil in spinach and beet leaves (chard). EFSA Scientific Report (2009) 244, 1-23. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRL for cyprodinil in spinach. EFSA Scientific Report (2009) 245, 1-26. Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for indoxacarb in raspberries and blackberries. EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 246, 1-23. __________ Nr. 25/50 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II, III og IV til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg II gjøres følgende endringer: (a) radene for azoksystrobin, klormekvat, cyprodinil, ditiokarbamater, indoksakarb, fluroksypyr, tetrakonazol og tiram skal lyde: 30.4.2015 Sitroner (ekte sitron, sitron) Limetter Mandariner (klementiner, tangeriner og andre hybrider) Andre 0110030 0110040 0110050 0110990 Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter (filbertnøtter) 0120010 0120020 0120030 0120040 0120050 0120060 ii) Nøtter (med eller uten skall) Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) 0110020 0120000 Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo, ugli og andre hybrider) i)Sitrusfrukt 0110010 0110000 1. FRUKT, FRISK ELLER RÅ; NØTTER (2) (1) 0100000 Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Kodenummer Azoksystrobin 0,1(*) Klormekvat 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) Ditiokarbamater (ditiokarbamater uttrykt som CS2, herunder maneb, mankozeb, metiram, propineb, tiram og ziram) (7) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 5 5 5 5 5 5 5 (mz) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) Indoksakarb som summen av S- og R-isomerer (F) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (8) Tetrakonazol (F) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) Tiram (uttrykt som tiram) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 1 1 1 1 1 1 1 (3) Cypronidil (F)(R) Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Fluroksypyr (fluroksypyr, herunder dets estere, uttrykt som fluroksypyr) (R) Grenseverdier for restmengder tidligere definert i direktiv 86/362/EØF, 86/363/EØF og 90/462/EØF, som nevnt i artikkel 21 nr. 1 30.4.2015 Nr. 25/51 0,1(*) 0,05(*) Pinjekjerner Pistasienøtter Valnøtter Andre iii) Kjernefrukt 0120090 0120100 0120110 0120990 0130000 Japansk mispel Andre iv) Steinfrukt Aprikoser Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) Ferskener (nektariner og lignende hybrider) Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle) Andre 0130050 0130990 0140000 0140010 0140020 0140030 0140040 0140990 0151010 Borddruer a) Borddruer og vindruer 2 2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 5 5 0,5 2 2 1 2 1 (**) (**) 1 1 0,1 ft 0,05(*) 1 1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,05(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (4) 5 5 (ma, mz, me, pr, t, z) 0,05(*) 2(mz, me, t, z) 2 (mz, t) 2 (mz, me, pr, t, z) 2 (mz, t) 5 (**) (**) 5 5 5 5 (ma, mz, me, pr, t, z) 0,05(*) 0,1 (mz) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 2 2 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,02(*) 0,3 0,3 (**) (**) 0,3 0,3 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (8) 0,5 0,5 0,02(*) 0,05 0,1 0,02(*) 0,1 0,3(*) (**) (**) 0,3(*) 0,3(*) 0,3(*) 0,3(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 2 3 3 3 0,1(*) (**) (**) 0,1(*) 5 5 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0151000 v) Bær og småfrukter 0,05(*) Mispel 0130040 0150000 0,05(*) Kveder 0130030 0,05(*) Pærer (japanske pærer) 0130020 0,05(*) Epler (villepler) 0130010 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) Pekannøtter 0120080 0,1(*) (3) Macadamianøtter (2) 0120070 (1) Nr. 25/52 30.4.2015 0,05(*) 0,05(*) Solbær, hvitrips og rødrips Stikkelsbær (herunder hybrider med andre Ribes-sorter) Nyper Morbær (melbær) Azarolhagtorn (middelhavsmispel) Hyllebær (svartsurbær, rogn, azarolhagtorn, trollhegg (havtindved), hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) Andre vi) Forskjellige frukter a) Spiselig skall Dadler Fikener 0154030 0154040 0154050 0154060 0154070 0154080 0154990 0160000 0161000 0161010 0161020 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 (**) (**) (**) (**) 5 5 0,05(*) 0,05(*) 5 (**) (**) (**) (**) 5 5 (mz) 5 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 10 (t) 5 (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) 1 1 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 (**) (**) (**) (**) 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,5 0,02(*) 0,2 0,2 0,5 0,02(*) 0,2 0,2 0,5 (9) 0,02(*) 0,02(*) 2 (8) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 10 3 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 Tranebær 0,05(*) 5 0,05(*) 0154020 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 10 Blåbær (blåbær, tyttebær) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0154010 Andre 0153990 3 0,05(*) 10 5 5 (5) d) Andre småfrukter og bær Bringebær (vinbringebær) 0153030 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0154000 Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) 0153020 3 c) Bær fra halvbusker 0153000 Bjørnebær 2 b) Jordbær 0152000 0153010 2 (3) Vindruer (2) 0151020 (1) 30.4.2015 Nr. 25/53 Stjernefrukt (bilimbi) Daddelplommer Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær (grumichama), surinambær) Andre 0161050 0161060 0161070 0161990 Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) Andre 0162030 0162040 0162050 0162060 0162990 Avokadoer Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) Mango Papaya Granatepler Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), llama og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) Guava 0163010 0163020 0163030 0163040 0163050 0163060 0163070 c) Uspiselig skall, store Litchi (pulasan, rambutan, hårete litchi) 0162020 0163000 Kiwier 0162010 b) Uspiselig skall, små Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat)) 0161040 0162000 Bordoliven (2) 0161030 (1) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**’) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (5) (**) (**) 0,05(*) 7 (mz) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 (mz, me, t) 2 (mz) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 5 (mz, pr) (6) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) (8) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) (9) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,2 0,1(*) 0,01(*) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) 0,05(*) 0,2 0,2 2 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 4 (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,1(*) (4) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (3) Nr. 25/54 30.4.2015 Durian Surannona (guanabana) Andre 0163100 0163110 0163990 Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) Arrowrot Andre 0212030 0212040 0212990 Rødbeter Gulrøtter Knollselleri Pepperrot Jordskokk Pastinakk Rotpersille 0213010 0213020 0213030 0213040 0213050 0213060 0213070 c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Søtpoteter 0212020 0213000 Kassava (taro, eddo/japansk taro, tannia) 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (4) 2 2 0,05(*) 2 0,05(*) 2 1 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (5) 0,2 (mz) 0,2 (mz) 0,05(*) 0,2 (mz) 0,3 (ma, me, pr, t) 0,2 (mz) 0,5 (mz) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 (ma, mz, me, pr, z) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (7) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) (**) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,2 0,05(*) 0,2 0,3 0,2 0,05(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) b) Tropiske rot- og knollvekster 0212000 0212010 0,05(*) a) Poteter i) Rot- og knollvekster 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (3) 0211000 0210000 (2) 2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE Brødfrukt (jackfrukt) 0163090 0200000 Ananas 0163080 (1) 30.4.2015 Nr. 25/55 Kålrot Neper Andre 0213100 0213110 0213990 ii) Løk Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 0213090 Sjalottløk Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) Andre 0220030 0220040 0220990 Eggplanter (pepino) Okra Andre 0231030 0231040 0231990 Slangeagurker Sylteagurker Mandelgresskar (sommergresskar, mandelgresskar (patisson)) 0232010 0232020 0232030 b) Gresskarfamilien – spiselig skall Paprika (chilipepper) 0231020 0232000 Tomater (kirsebærtomater) a) Søtvierfamilien 0231010 0231000 iii) Fruktbærende grønnsaker Kepaløk (sølvløk) 0220020 0230000 Hvitløk 0220010 0220000 Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker og lignende sorter) (2) 0213080 (1) 1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1 1 1 0,05(*) 1 0,3 0,3 0,3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 0,05(*) (5) 0,05(*) 2 (mz, pr) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,05(*) 0,5 (mz) 3 (mz, me) 5 (mz, pr) 3 (pr, me, mz, ma) 0,05(*) 1 (ma, mz) 1 (ma, mz) 1 (ma, mz) 0,5 (mz) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 (mz) 0,05(*) (6) 0,2 0,2 0,2 0,2 0,02(*) 0,02(*) 0,5 0,3 0,5 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 (8) 0,2 0,2 0,2 0,2 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,1 0,1 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 1 1 1 2 2 2 2 2 2 0,05(*) 2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,2 0,2 (3) Nr. 25/56 30.4.2015 0,05(*) d) Sukkermais e) Andre fruktbærende grønnsaker 0234000 0239000 Rosenkål Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) Andre 0242010 0242020 0242990 c) Bladkål 0,3 b) Hodekål 0242000 5 0,3 0,3 0,3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 (5) 0,5 (mz) 0,05(*) 3 (mz) 2 (mz) 1 (mz) 0,05(*) 0,05(*) 1 1 1 1 1 (mz, pr, ma) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,02(*) 3 0,1 0,3 0,3 0,3 0,3 0,02(*) 0,02(*) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,2 (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0243000 0,5 Andre 0241990 0,5 Blomkål 0241020 0,5 0,5 Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) a) Blomsterkål 0,5 0241010 0241000 iv) Kål 0,05(*) Andre 0233990 0240000 0,5 Vannmeloner 0233030 0,5 Kjempegresskar (vintersquash) 0233020 0,5 0,5 1 (3) Meloner (hornmelon) c) Gresskarfamilien – uspiselig skall Andre (2) 0233010 0233000 0232990 (1) 30.4.2015 Nr. 25/57 Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) Karse Vårkarse Salatsennep, rucola (steinsennep) Sareptasennep Blader og spirer av Brassica spp. (Mizuna) Andre 0251030 0251040 0251050 0251060 0251070 0251080 0251990 Spinat (nyzealandsk spinat, nepeblader) Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt) Bladbete (mangold) (blader av rødbete) 0252010 0252020 0252030 b) Spinat og lignende (blader) Salat (hodesalat, rød lollosalat, isbergsalat, romanosalat) 0251020 0252000 Vårsalat (italiensk maissalat) a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea 0251010 0251000 v) Bladgrønnsaker og friske urter 0,2 d) Knutekål 0244000 0250000 5 Andre 0243990 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 5 0,05(*) 10(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 5 (mz, me, t) 1 (mz) 0,5 0,5 0,5 (6) 10 8 10 (**) (**) 10 (**) 10 10 10 10 10 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,02(*) 0,02(*) 2 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) (**) 0,02(*) 2 2 1 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,2 (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) 0,1(*) (**) 0,1(*) 2 2 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,05(*) 3 0,05(*) 3 (**) (**) 3 (**) 3 3 3 3 3 5 Grønnkål (bladkål, fôrkål) 0243020 5 (3) Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, petsai, åkerkål) (2) 0243010 (1) Nr. 25/58 30.4.2015 Estragon (isop) Andre vi) Belgfrukter (friske) 0256100 0256990 0260000 Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) Laurbærblader 0256090 0260040 Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) 0256080 Erter (med belg) (sukkererter) Timian (merian, oregano) 0256070 0260030 Rosmarin 0256060 Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) Salvie (vintersar, sommersar) 0256050 0260020 Persille 0256040 Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittbønner, langbønner) Bladselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea) 0256030 0260010 Gressløk 0256020 f)Urter 0256000 Kjørvel 0,2 e) Salatsikori 0255000 0256010 0,05(*) d) Brønnkarse 0254000 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,1 2 0,5 2 10 (**) (**) (**) (**) (**) 0,1 (mz) 1 (ma, mz) 0,1 (mz) 1 (ma, mz) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 10 (**) 0,05(*) 10 (**) 0,05(*) 10 0,05(*) 0,05(*) 5 (mz, me) 10 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 10 0,5 (mz) 0,3 (mz) 0,05(*) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 2 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 2 2 2 2 2 0,0,2(*) 0,02(*) 2 0,02(*) (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,5 0,2 1 3 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 3 3 3 3 3 0,05(*) 0,05(*) (3) c) Vinblader (vindrueblader) Andre (2) 0253000 0252990 (1) 30.4.2015 Nr. 25/59 Palmehjerter Andre viii) Sopp 0270090 0270990 0280000 Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) Linser 0300020 3. TØRKEDE BELGFRUKTER ix) Tang og tare 0300010 0300000 0290000 Andre Bambusskudd 0270080 0280990 Rabarbra 0270070 Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) Purre 0270060 0280020 Artisjokk 0270050 Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) 0,05(*) Fennikel 0270040 0280010 0,05(*) Hageselleri 0270030 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 10 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,2 0,2 0,2 (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,05(*) 0,1 (mz) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,5 (mz) 3 (ma, mz) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 (mz) 0,05(*) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,05(*) 0,1 0,02(*) 2 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (8) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,02(*) 0,05 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,1 0,1 0,1 (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 2 1 5 5 0,05(*) Kardon 0270020 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (3) Asparges (2) 0270010 vii) Stengelgrønnsaker (friske) Andre 0260990 0270000 Linser 0260050 (1) Nr. 25/60 30.4.2015 Andre 0300990 Linfrø Jordnøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø (rybs) Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø Saflortistel Agurkurt Dodre Hampefrø Ricinus Andre 0401020 0401030 0401040 0401050 0401060 0401070 0401080 0401090 0401100 0401110 0401120 0401130 0401140 0401150 0401990 i) Oljeholdige frø 0401010 0401000 4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER Lupiner 0300040 0400000 Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) (2) 0300030 (1) 0,05(*) 0,1(*) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 7 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 7 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,2 0,2 (5) 0,1(*) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,5 (ma, mz) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 (mz) (6) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (8) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,1(*) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,1 0,1 (3) 30.4.2015 Nr. 25/61 Hirse (stor busthirse, teff) Havre Ris Rug Sorghum Hvete (spelthvete, rughvete) Andre 0500040 0500050 0500060 0500070 0500080 0500090 0500990 0,1(*) (**) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) ii) Kaffebønner 0620000 0,05(*) 0,3 0,05(*) 0,3 5 0,3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (3) 0610000 6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO Mais 0500030 0600000 Bokhvete 0500020 Andre 0402990 Bygg Kapok 0402040 0500010 Oljepalmefrukt 0402030 5. KORN Palmenøtter (palmekjerner) 0402020 0500000 Oliven til produksjon av olivenolje ii) Oljeholdige frukter (2) 0402010 0402000 (1) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,5 0,05(*) 2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 3 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (5) (**) 0,1 0,1(*) 0,05(*) 1 0,05(*) 1 (ma, mz) 0,05(*) 2 (ma, mz) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 (ma, mz) 0,1(*) (**) (**) (**) 5 (pr, mz) (6) (**) 0,1(*) 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,1 0,1 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) (7) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) (8) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,05 0,1 0,05 0,05 0,05 0,1 0,05 0,05 0,05 0,1 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) (9) (**) 0,2(*) 0,2(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) 0,1(*) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) 0,1(*) 0,1(*) 0,05(*) 2 0,05(*) 2 0,05(*) 5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 2 0,1(*) (**) (**) (**) 0,1(*) 0,1(*) (4) Nr. 25/62 30.4.2015 (**) (**) Roseblader Sjasminblomster Lind Andre b) Blader 0631030 0631040 0631050 0631990 0632000 iv) Kakao (gjærede bønner) v)Johannesbrød 0650000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0640000 d) Andre urteteer Andre 0633990 0639000 Ginsengrot 0633020 c) Røtter 0633000 Vendelrot (**) Andre 0632990 0633010 (**) Maté 0632030 (**) Rooibosblader 0632020 (**) Jordbærblader 0632010 (**) (**) (**) (**) Hibiskus 0631020 (**) Kamilleblomster (**) a) Blomster 0631000 0631010 (**) (3) iii) Urtete (tørket) (2) 0630000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/63 Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) Vaniljestenger Tamarind Andre 0820040 0820050 0820060 0820070 0820080 0820990 Andre 0810990 Karve Muskatnøtt 0810090 0820030 Bukkhornkløver 0810080 Anispepper (kinesisk pepper) Fennikelfrø 0810070 0820020 Dillfrø 0810060 Allehånde Spisskummenfrø 0810040 0820010 Korianderfrø 0810040 ii) Frukt og bær Sellerifrø (løpstikkefrø) 0810030 0820000 Svartkarve 0810020 i)Frø 0810000 Anisfrø (**) 8. KRYDDER 0800000 0810010 20 7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver 0700000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 25 (pr) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,2(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (3) (2) (1) Nr. 25/64 30.4.2015 (2) Muskatblomme Andre 0870990 (**) vii) Frøkapper 0870000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0870010 (**) Andre 0860990 (**) Safran 0860010 (**) vi) Blomsterarr (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (3) 0860000 Andre v)Knopper 0850000 0850990 Andre 0840990 Kapers Pepperrot 0840040 0850020 Gurkemeie (kurkuma) 0840030 Kryddernellik Ingefær 0840020 0850010 Lakris 0840010 iv) Røtter eller jordstengler Andre 0830990 0840000 Kanel (kassia) iii) Bark 0830010 0830000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/65 Sukkerrør Sikorirøtter Andre 0900020 0900030 0900990 0,05(*) 0,05(*) Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1011020 1011030 1011040 1011050 1011990 1012000 1012010 1012020 1012030 1012040 1012050 1012990 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (4) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (5) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (7) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (8) 0,05 0,5 0,2 1 0,5 0,05 0,05 0,05 0,2 1 0,5 0,05 (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) Kjøtt 1011010 0,05(*) 0,05(*) a) Svin i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse (**) (**) (**) (**) (**) (3) 1011000 1010000 (2) 10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR Sukkerbete (rot) 0900010 1000000 9. SUKKERPLANTER 0900000 (1) Nr. 25/66 30.4.2015 Nyrer Spiselig slakteavfall Andre d) Geiter Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1013040 1013050 1013990 1014000 1014010 1014020 1014030 1014040 1014050 1014990 Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1015030 1015040 1015050 1015990 1016010 Kjøtt f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due Fett 1015020 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) (8) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,5 0,5 0,5 1 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 1 0,5 0,05 (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 1016000 Kjøtt 1015010 e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 0,05(*) Lever 1013030 1015000 0,05(*) Fett 1013020 0,05(*) Kjøtt 1013010 0,05(*) (3) c) Sauer (2) 1013000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/67 Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1016040 1016050 1016990 Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1017020 1017030 1017040 1017050 1017990 Geiter Hester Andre 1020030 1020040 1020990 iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel Sauer 1020020 1030000 Storfe 1020010 ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse Kjøtt 1017010 1020000 (2) g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) Lever 1016030 1017000 Fett 1016020 (1) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (3) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (5) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (6) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 0,02 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 (8) 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,05(*) 1 0,02(*) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) Nr. 25/68 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 (**) vii) Andre landdyrprodukter 1070000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) Midlertidig grenseverdi for restmengder som får anvendelse til 31. juli 2014. (**) vi) Snegler 1060000 Klormekvat (**) (**) v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) Andre 1030990 (**) 1050000 Vaktel 1030040 (**) (**) Gås 1030030 (**) 0,05(*) 0,01(*) (**) (4) (3) iv) Honning (dronninggelé, pollen) And 1030020 (2) 1040000 Kylling 1030010 (1) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02 (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05 (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/69 Nr. 25/70 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 b) fotnote 1, som gjelder atrazin i korn, skal lyde: «1) Midlertidige grenseverdier for restmengder gyldige til 1. juni 2010, i påvente av uttalelse fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet om opplysningene om restmengder. Etter denne datoen vil grenseverdien for restmengder være 0,1 mg/kg, med mindre den blir endret ved en forordning.» 2) I vedlegg III a) i del A skal radene for fludioksonil, mandipropamid og spirotetramat lyde: (1) (2) 0100000 0110000 Spirotetramat og dets 4 metabolitter BYI08330-enol, BYI08330-ketohydroksy, BYI08330-monohydroksy og BYI08330 enol-glukosid, uttrykt som spirotetramat (R) Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Mandipropamid Kodenummer Fludioksonil Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) (3) (4) (5) 0,01(*) 1 1. FRUKT, FRISK ELLER RÅ; NØTTER i)Sitrusfrukt 0110010 Grapefrukt (pompelmus, pomeloer, sweetie, tangelo, ugli og andre hybrider) 10 0110020 Appelsiner (bergamott, pomerans, chinotto og andre hybrider) 7 0110030 Sitroner (ekte sitron, sitron) 7 0110040 Limetter 7 0110050 Mandariner (klementiner, tangeriner og andre hybrider) 7 0110990 Andre 7 0120000 ii) Nøtter (med eller uten skall) 0120010 Mandler 0120020 Paranøtter 0120030 Kasjunøtter 0120040 Kastanjer 0120050 Kokosnøtter 0120060 Hasselnøtter (filbertnøtter) 0120070 Macadamianøtter 0120080 Pekannøtter 0120090 Pinjekjerner 0120100 Pistasienøtter 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0120110 Valnøtter 0120990 Andre 0130000 iii) Kjernefrukt 0130010 Epler (villepler) 0130020 Pærer (japanske pærer) 0130030 Kveder 0130040 Mispel 0130050 Japansk mispel 0130990 Andre 0140000 iv) Steinfrukt Nr. 25/71 (3) (4) (5) 5 0,01(*) 1 0,01(*) 0140010 Aprikoser 5 2 0140020 Kirsebær (søtkirsebær, surkirsebær) 5 0,1 (*) 0140030 Ferskener (nektariner og lignende hybrider) 7 2 0140040 Plommer (kreke, reineclaude, mirabelle) 0,5 0,1 (*) 0140990 Andre 0,05(*) 0,1 (*) 0150000 0151000 v) Bær og småfrukter a) Borddruer og vindruer 0151010 Borddruer 0151020 Vindruer 0152000 b) Jordbær 0153000 c) Bær fra halvbusker 0153010 Bjørnebær 0153020 Blåbringebær (loganbær, boysenbær og moltebær) 0153030 Bringebær (vinbringebær) 0153990 Andre 2 2 2 3 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) 5 0,05(*) 5 0,05(*) 0154000 d) Andre småfrukter og bær 0154010 Blåbær (blåbær, tyttebær) 3 0154020 Tranebær 1 0154030 Solbær, hvitrips og rødrips 3 Nr. 25/72 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 30.4.2015 (3) 0154040 Stikkelsbær (herunder hybrider med andre Ribessorter) 3 0154050 Nyper 1 0154060 Morbær (melbær) 1 0154070 Azarolhagtorn (middelhavsmispel) 1 0154080 Hyllebær (svartsurbær, rogn, azarolhagtorn, trollhegg (havtindved), hagtorn, søtmispel og andre bær fra trær) 2 0154990 Andre 1 0160000 vi) Forskjellige frukter 0161000 a) Spiselig skall 0161010 Dadler 0161020 Fikener 0161030 Bordoliven 0161040 Kumquat (marumi (rund kumquat), nagami (oval kumquat)) 0161050 Stjernefrukt (bilimbi) 0161060 Daddelplommer 0161070 Jambolan (javaplommer) (javaepler (vannepler), malayepler, rosenepler, eugeniabær (grumichama), surinambær) 0161990 Andre 0162000 0,05(*) b) Uspiselig skall, små 0162010 Kiwier 0162020 Litchi (pulasan, rambutan, hårete litchi) 0,05(*) 0162030 Pasjonsfrukt 0,05(*) 0162040 Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,05(*) 0162050 Stjerneepler 0,05(*) 0162060 Amerikansk kaki (Virginia-kaki) (svart sapot, hvit 0,05(*) sapot, grønn sapot, amarillosapot (gul sapot) og mammeysapot) 0162990 Andre 0163000 20 0,05(*) c) Uspiselig skall, store 0163010 Avokadoer 0,05(*) 0163020 Bananer (dvergbanan, pisang, eplebanan) 0,05(*) 0163030 Mango 0,05(*) 0163040 Papaya 0,05(*) (4) (5) 0,01(*) 0,1(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) Nr. 25/73 (3) 0163050 Granatepler 0163060 Cherimoya (nettannona, søteple (søtannona), llama 0,05(*) og andre mellomstore frukter av familien Annonceae) 0163070 Guava 0,05(*) 0163080 Ananas 0,05(*) 0163090 Brødfrukt (jackfrukt) 0,05(*) 0163100 Durian 0,05(*) 0163110 Surannona (guanabana) 0,05(*) 0163990 Andre 0,05(*) 0200000 0210000 (5) 0,01(*) 0,1(*) 3 2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster 0211000 a) Poteter 0212000 b) Tropiske rot- og knollvekster 0212010 Kassava (taro, eddo/japansk taro, tannia) 0212020 Søtpoteter 0212030 Jams (jamsbønne, meksikansk jamsbønne) 0212040 Arrowrot 0212990 Andre 0213000 (4) 1 0,05(*) c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0213010 Rødbeter 1 0213020 Gulrøtter 1 0213030 Knollselleri 0213040 Pepperrot 1 0213050 Jordskokk 0,05(*) 0213060 Pastinakk 1 0213070 Rotpersille 1 0213080 Reddiker (svart reddik, japansk reddik, små reddiker 0,05(*) og lignende sorter) 0213090 Havrerot (skorsonerrot, svartrot (spansk østersurt)) 0213100 Kålrot 0,05(*) 0213110 Neper 0,05(*) 0213990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 1 Nr. 25/74 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0220000 (2) Hvitløk 0220020 Kepaløk (sølvløk) 0220030 Sjalottløk 0220040 Pipeløk (pipeløk og lignende varianter) 0220990 Andre 0231000 (3) ii) Løk 0220010 0230000 30.4.2015 (4) (5) 0,01(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,3 0,05(*) iii) Fruktbærende grønnsaker a) Søtvierfamilien 0231010 Tomater (kirsebærtomater) 1 1 2 0231020 Paprika (chilipepper) 2 0,01(*) 2 0231030 Eggplanter (pepino) 1 1 2 0231040 Okra 0,5 0,01(*) 0,1(*) 0231990 Andre 0,5 0,01(*) 0,1(*) 0232000 b) Gresskarfamilien – spiselig skall 0232010 Slangeagurker 0232020 Sylteagurker 0232030 Mandelgresskar (sommergresskar, mandelgresskar (patisson)) 0232990 Andre 0233000 c) Gresskarfamilien – uspiselig skall 0,2 1 0,2 0,5 0,1 1 0,1 0,5 0,1 0,05(*) 0,3 0233010 Meloner (hornmelon) 0233020 Kjempegresskar (vintersquash) 0233030 Vannmeloner 0233990 Andre 0234000 d) Sukkermais 0,05(*) 0,01(*) 0239000 e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,05(*) 0,01(*) 0240000 0241000 0241010 iv) Kål 0,2 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) a) Blomsterkål Brokkoli (calabrese, kinesisk brokkoli, brokkolirybs) 1 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0241020 Blomkål 0241990 Andre 0242000 Nr. 25/75 (3) (4) (5) b) Hodekål 0242010 Rosenkål 0,3 0242020 Hodekål (spisskål, rødkål, savoykål, hvitkål) 0,5 0242990 Andre 0243000 0,1(*) c) Bladkål 2 0243010 Kinakål (indisk (kinesisk) sennepskål, pak choi, tai goo choi, pe-tsai, åkerkål) 0243020 Grønnkål (bladkål, fôrkål) 0243990 Andre 0244000 0250000 0251000 d) Knutekål 2 v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea 0251010 Vårsalat (italiensk maissalat) 0251020 Salat (hodesalat, romanosalat) 10 0,01(*) 0,1(*) isbergsalat, 10 5 0251030 Bredbladet endiv (villsikori, rød sikori, italiensk sikori (radicchio), krusendiv, sugar loaf) 10 0,1(*) 0251040 Karse 0,01(*) 0,1(*) 0251050 Vårkarse 0,01(*) 0,1(*) 0251060 Salatsennep, rucola (steinsennep) 10 0,1(*) 0251070 Sareptasennep 7 0,1(*) 0251080 Blader og spirer av Brassica spp. (Mizuna) 7 0,1(*) 0251990 Andre 0,01(*) 0,1(*) 0252000 rød lollosalat, b) Spinat og lignende (blader) 0,1(*) 0252010 Spinat (nyzealandsk spinat, nepeblader) 7 7 0252020 Portulakk (vinterportulakk, hageportulakk, vanlig portulakk, matsyre, salturt) 10 7 0252030 Bladbete (mangold) (blader av rødbete) 7 7 0252990 Andre 0,05(*) 0,01(*) Nr. 25/76 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 30.4.2015 (3) (4) (5) 0253000 c) Vinblader (vindrueblader) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 0254000 d) Brønnkarse 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 0255000 e) Salatsikori 0256000 f)Urter 0256010 Kjørvel 0256020 Gressløk 0256030 Bladselleri (blader av fennikel, koriander, dill, karve, løpstikke, kvann, spansk kjørvel og andre Apiacea) 0256040 Persille 0256050 Salvie (vintersar, sommersar) 0256060 Rosmarin 0256070 Timian (merian, oregano) 0256080 Basilikum (melisseblader, mynte, peppermynte) 0256090 Laurbærblader 0256100 Estragon (isop) 0256990 Andre 0260000 vi) Belgfrukter (friske) 0,1(*) 1 0260010 Bønner (med belg) (hagebønner (skolmbønner, brytbønner), prydbønner (runner beans), snittbønner, langbønner) 1 0260020 Bønner (uten belg) (bønnevikker, flageolettbønner, jackbønner, limabønner, vignabønner) 0,2 0260030 Erter (med belg) (sukkererter) 0,2 0260040 Erter (uten belg) (hageerter, grønnerter, kikerter) 0,05(*) 0260050 Linser 0,05(*) 0260990 Andre 0,05(*) 0270000 vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0270010 Asparges 0,05(*) 0270020 Kardon 0,05(*) 0270030 Hageselleri 0,05(*) 0270040 Fennikel 0,1 0270050 Artisjokk 0,05(*) 0270060 Purre 0,05(*) 0270070 Rabarbra 0,05(*) 10 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) 0,01(*) 0,1(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) Nr. 25/77 (3) 0270080 Bambusskudd 0,05(*) 0270090 Palmehjerter 0,05(*) 0270990 Andre 0,05(*) 0280000 viii) Sopp 0280010 Dyrket sopp (sjampinjong, østerssopp, shiitakesopp) 0280020 Viltvoksende sopp (kantarell, trøffel, morkel, steinsopp) 0280990 Andre 0290000 0300000 ix) Tang og tare 3. TØRKEDE BELGFRUKTER 0300010 Bønner (bønnevikker, hvite bønner (navy beans) flageolettbønner, jackbønner, limabønner, bondebønner, vignabønner) 0300020 Linser 0300030 Erter (kikerter, åkererter, fôrskolm) 0300040 Lupiner 0300990 Andre 0400000 0401000 4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER i) Oljeholdige frø 0401010 Linfrø 0401020 Jordnøtter 0401030 Valmuefrø 0401040 Sesamfrø 0401050 Solsikkefrø 0401060 Rapsfrø (rybs) 0401070 Soyabønner 0401080 Sennepsfrø 0401090 Bomullsfrø 0401100 Gresskarfrø 0401110 Saflortistel 0401120 Agurkurt 0401130 Dodre 0401140 Hampefrø 0401150 Ricinus (4) (5) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) Nr. 25/78 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0401990 0402000 (3) 0402020 Palmenøtter (palmekjerner) 0402030 Oljepalmefrukt 0402040 Kapok 0402990 Andre 5. KORN 0500010 Bygg 0,05(*) 0500020 Bokhvete 0,05(*) 0500030 Mais 0500040 Hirse (stor busthirse, teff) 0,05(*) 0500050 Havre 0,05(*) 0500060 Ris 0,05(*) 0500070 Rug 0,05(*) 0500080 Sorghum 0,05(*) 0500090 Hvete (spelthvete, rughvete) 0500990 Andre 0,01(*) 0,1(*) 0,02(*) 0,1(*) 0,1 0,2 0,05(*) 6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0610000 i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av 0,05(*) Camellia sinensis) 0620000 ii) Kaffebønner 0630000 iii) Urtete (tørket) 0631000 (5) ii) Oljeholdige frukter Oliven til produksjon av olivenolje 0600000 (4) Andre 0402010 0500000 30.4.2015 a) Blomster 0631010 Kamilleblomster 0631020 Hibiskus 0631030 Roseblader 0631040 Sjasminblomster 0631050 Lind 0631990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0632000 (2) b) Blader 0632010 Jordbærblader 0632020 Rooibosblader 0632030 Maté 0632990 Andre 0633000 c) Røtter 0633010 Vendelrot 0633020 Ginsengrot 0633990 Andre 0639000 d) Andre urteteer Nr. 25/79 (3) (4) 0,05(*) 1 0,05(*) 0640000 iv) Kakao (gjærede bønner) 0,05(*) 0650000 v)Johannesbrød 0,05(*) 0700000 7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og 0,05(*) 0,02(*) ikke-konsentrert pulver 0800000 8. KRYDDER 0810000 i)Frø 0810010 Anisfrø 0810020 Svartkarve 0810030 Sellerifrø (løpstikkefrø) 0810040 Korianderfrø 0810040 Spisskummenfrø 0810060 Dillfrø 0810070 Fennikelfrø 0810080 Bukkhornkløver 0810090 Muskatnøtt 0810990 Andre 0820000 ii) Frukt og bær 0820010 Allehånde 0820020 Anispepper (kinesisk pepper) 0820030 Karve 0820040 Kardemomme (5) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 10 0,1(*) Nr. 25/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0820050 Einebær 0820060 Svart og hvit pepper (langpepper, rosépepper) 0820070 Vaniljestenger 0820080 Tamarind 0820990 Andre 0830000 iii) Bark 0830010 Kanel (kassia) 0830990 Andre 0840000 iv) Røtter eller jordstengler 0840010 Lakris 0840020 Ingefær 0840030 Gurkemeie (kurkuma) 0840040 Pepperrot 0840990 Andre 0850000 v)Knopper 0850010 Kryddernellik 0850020 Kapers 0850990 Andre 0860000 vi) Blomsterarr 0860010 Safran 0860990 Andre 0870000 vii) Frøkapper 0870010 Muskatblomme 0870990 Andre 0900000 9. SUKKERPLANTER 0900010 Sukkerbete (rot) 0900020 Sukkerrør 0900030 Sikorirøtter 0900990 Andre 30.4.2015 (3) (4) (5) 0,05(*) 1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,1(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1000000 1010000 1011000 (2) 10. PRODUKTER AV ANIMALSK LANDDYR Nr. 25/81 (3) OPPRINNELSE (4) – 0,05(*) i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk 0,05(*) 0,02(*) fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin 1011010 Kjøtt 1011020 Fettfritt eller magert kjøtt 1011030 Lever 1011040 Nyrer 1011050 Spiselig slakteavfall 1011990 Andre 1012000 b) Storfe 1012010 Kjøtt 1012020 Fett 1012030 Lever 1012040 Nyrer 1012050 Spiselig slakteavfall 1012990 Andre 1013000 c) Sauer 1013010 Kjøtt 1013020 Fett 1013030 Lever 1013040 Nyrer 1013050 Spiselig slakteavfall 1013990 Andre 1014000 d) Geiter 1014010 Kjøtt 1014020 Fett 1014030 Lever 1014040 Nyrer 1014050 Spiselig slakteavfall 1014990 Andre (5) Nr. 25/82 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1015000 (2) Kjøtt 1015020 Fett 1015030 Lever 1015040 Nyrer 1015050 Spiselig slakteavfall 1015990 Andre Kjøtt 1016020 Fett 1016030 Lever 1016040 Nyrer 1016050 Spiselig slakteavfall 1016990 Andre g) Andre landbruksdyr (kanin, kenguru) 1017010 Kjøtt 1017020 Fett 1017030 Lever 1017040 Nyrer 1017050 Spiselig slakteavfall 1017990 Andre 1020000 ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker 0,05(*) 0,02(*) eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 1020010 Storfe 1020020 Sauer 1020030 Geiter 1020040 Hester 1020990 Andre 1030000 (4) f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due 1016010 1017000 (3) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 1015010 1016000 30.4.2015 iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten 0,05(*) 0,02(*) skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel (5) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) Nr. 25/83 (2) 1030010 Kylling 1030020 And 1030030 Gås 1030040 Vaktel 1030990 Andre (3) 1040000 iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,05(*) 1050000 v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,05(*) 1060000 vi) Snegler 0,05(*) 1070000 vii) Andre landdyrprodukter 0,05(*) (4) (5) (a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen.» b) i del B skal radene for cyprodinil og fluroksypyr lyde: Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Cyprodinil (F)(R) Fluroksypyr (fluroksypyr, herunder dets estere, uttrykt som fluroksypyr) (R) «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) (1) (2) (3) (4) 0130040 Mispel 1 0,05(*) 0130050 Japansk mispel 1 0,05(*) 0154050 Nyper 2 0,05(*) 0154060 Morbær 2 0,05(*) 0154070 Azarolhagtorn (middelhavsmispel) 2 0,05(*) 0154080 Hyllebær 2 0,05(*) 0161050 Stjernefrukt 0,05(*) 0,05(*) 0161060 Daddelplommer 0,05(*) 0,05(*) 0161070 Jambolan (javaplomme) 0,05(*) 0,05(*) 0162040 Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,05(*) 0,05(*) 0162050 Stjerneepler 0,05(*) 0,05(*) 0162060 Amerikansk kaki (Virginia-kaki) 0,05(*) 0,05(*) 0163060 Cherimoya 0,05(*) 0,05(*) 0163070 Guava 0,05(*) 0,05(*) 0163090 Brødfrukt 0,05(*) 0,05(*) Nr. 25/84 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 30.4.2015 (3) (4) 0163100 Durian 0,05(*) 0,05(*) 0163110 Surannona (guanabana) 0,05(*) 0,05(*) 0212040 Arrowrot 0,05(*) 0,05(*) 0251050 Vårkarse 10 0,05(*) 0251070 Sareptasennep 10 0,05(*) 0252020 Portulakk 10 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0253000 c) Vinblader (vindrueblader) 0256050 Salvie 10 0,05(*) 0256060 Rosmarin 10 0,05(*) 0256070 Timian 10 0,05(*) 0256080 Basilikum 10 0,05(*) 0256090 Laurbærblader 10 0,05(*) 0256100 Estragon 10 0,05(*) 0270080 Bambusskudd 0,05(*) 0,05(*) 0270090 Palmehjerter 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0290000 ix) Tang og tare 0401110 Saflortistel 0,05(*) 0,05(*) 0401120 Agurkurt 0,05(*) 0,05(*) 0401130 Dodre 0,05(*) 0,05(*) 0401150 Ricinus 0,05(*) 0,05(*) 0402020 Palmenøtter (palmekjerner) 0,05(*) 0,05(*) 0402030 Oljepalmefrukt 0,05(*) 0,05(*) 0402040 Kapok 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0620000 ii) Kaffebønner 0630000 iii) Urtete (tørket) 0631000 a) Blomster 0,05(*) 0631010 Kamilleblomster 0,05(*) 2 0631020 Hibiskus 0,05(*) 0,1(*) 0631030 Roseblader 0,05(*) 0,1(*) 0631040 Sjasminblomster 0,05(*) 0,1(*) 0631050 Lind 0,05(*) 0,1(*) 0631990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0632000 (2) b) Blader Nr. 25/85 (3) (4) 0,05(*) 0,1(*) 0632010 Jordbærblader 0,05(*) 0,1(*) 0632020 Rooibosblader 0,05(*) 0,1(*) 0632030 Maté 0,05(*) 0,1(*) 0632990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0633000 c) Røtter 1 0,1(*) 0633010 Vendelrot 1 0,1(*) 0633020 Ginsengrot 1 0,1(*) 0633990 Andre 1 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0639000 d) Andre urteteer 0640000 iv) Kakao (gjærede bønner) 0,05(*) 0,1(*) 0650000 v)Johannesbrød 0,05(*) 0,1(*) 0800000 8. KRYDDER 0810000 i)Frø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0810010 Anisfrø 0,05(*) 0,1(*) 0810020 Svartkarve 0,05(*) 0,1(*) 0810030 Sellerifrø 0,05(*) 0,1(*) 0810040 Korianderfrø 0,05(*) 0,1(*) 0810040 Spisskummenfrø 0,05(*) 0,1(*) 0810060 Dillfrø 0,05(*) 0,1(*) 0810070 Fennikelfrø 0,05(*) 0,1(*) 0810080 Bukkhornkløver 0,05(*) 0,1(*) 0810090 Muskatnøtt 0,05(*) 0,1(*) 0810990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0820000 ii) Frukt og bær 0,05(*) 0,1(*) 0820010 Allehånde 0,05(*) 0,1(*) 0820020 Anispepper (kinesisk pepper) 0,05(*) 0,1(*) 0820030 Karve 0,05(*) 0,1(*) 0820040 Kardemomme 0,05(*) 0,1(*) 0820050 Einebær 0,05(*) 0,1(*) 0820060 Svart og hvit pepper 0,05(*) 0,1(*) Nr. 25/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 30.4.2015 (3) (4) 0820070 Vaniljestenger 0,05(*) 0,1(*) 0820080 Tamarind 0,05(*) 0,1(*) 0820990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0830000 iii) Bark 0,05(*) 0,1(*) 0830010 Kanel 0,05(*) 0,1(*) 0830990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 1 0,1(*) 0840000 iv) Røtter eller jordstengler 0840010 Lakris 1 0,1(*) 0840020 Ingefær 1 0,1(*) 0840030 Gurkemeie (kurkuma) 1 0,1(*) 0840040 Pepperrot 1 0,1(*) 0840990 Andre 1 0,1(*) 0850000 v)Knopper 0,05(*) 0,1(*) 0850010 Kryddernellik 0,05(*) 0,1(*) 0850020 Kapers 0,05(*) 0,1(*) 0850990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0860000 vi) Blomsterarr 0860010 Safran 0,05(*) 0,1(*) 0860990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0870000 vii) Frøkapper 0,05(*) 0,1(*) 0870010 Muskatblomme 0,05(*) 0,1(*) 0870990 Andre 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0900000 9. SUKKERPLANTER 0900010 Sukkerbete (rot) 0,05(*) 0,05(*) 0900020 Sukkerrør 0,05(*) 0,05(*) 0900030 Sikorirøtter 0,05(*) 0,05(*) 0900990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1015000 (2) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler Nr. 25/87 (3) (4) 0,05(*) 1015010 Kjøtt 0,05(*) 0,05(*) 1015020 Fett 0,05(*) 0,05(*) 1015030 Lever 0,05(*) 0,05(*) 1015040 Nyrer 0,05(*) 0,5 1015050 Spiselig slakteavfall 0,05(*) 0,05(*) 1015990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 1017000 g) Andre landbruksdyr 1017010 Kjøtt 0,05(*) 0,05(*) 1017020 Fett 0,05(*) 0,05(*) 1017030 Lever 0,05(*) 0,05(*) 1017040 Nyrer 0,05(*) 0,05(*) 1017050 Spiselig slakteavfall 0,05(*) 0,05(*) 1017990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 1030020 And 0,05(*) 0,05(*) 1030030 Gås 0,05(*) 0,05(*) 1030040 Vaktel 0,05(*) 0,05(*) 1030990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 1040000 iv) Honning (dronninggelé, pollen) 0,05(*) 0,05(*) 1050000 v) Amfibier og krypdyr (froskelår, krokodiller) 0,05(*) 0,05(*) 1060000 vi) Snegler 0,05(*) 0,05(*) 1070000 vii) Andre landdyrprodukter 0,05(*) 0,05(*) ( ) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Angir bestemmelsesgrensen. (F) = Løselig i fett. (R) = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer:» a 3) I vedlegg IV, etter raden for «kaliumjodid» innsettes følgende rad: «kaliumtrijodid» __________________ Nr. 25/88 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 2015/EØS/25/15 KOMMISJONSDIREKTIV 2008/128/EF av 22. desember 2008 om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer til bruk i næringsmidler (kodifisert versjon)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 89/107/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet på konsum(1), særlig artikkel 3 nr. 3 bokstav a), og ut fra følgende betraktninger: 1) Kommisjonsdirektiv 95/45/EF av 26. juli 1995 om spesifikke renhetskriterier for fargestoffer til bruk i næringsmidler(2) er blitt betydelig endret flere ganger(3). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet konsolideres. 2) Det er nødvendig å fastsette renhetskriterier for alle fargestoffer som er nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/36/EF av 30. juni 1994 om fargestoffer til bruk i næringsmidler(4). 3) Det er nødvendig å ta hensyn til de spesifikasjonene og analysemetodene for fargestoffer som er fastsatt i Codex Alimentarius, utarbeidet av Den felles FAO-WHOekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA). 4) Tilsetningsstoffer i næringsmidler som framstilles ved produksjonsmetoder eller av utgangsmaterialer som i vesentlig grad skiller seg fra dem som er vurdert av Vitenskapskomiteen for næringsmidler, eller fra dem som er nevnt i dette direktiv, bør med tanke på en sikkerhetsvurdering framlegges for Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, idet det særlig legges vekt på renhetskriteriene. 5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 6 av 10.1.2009, s. 20, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. (1) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 27. (2) EFT L 226 av 22.9.1995, s. 1. (3) Se vedlegg II del A. (4) EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13. 6) Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser når det gjelder tidsfristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene angitt i vedlegg II del B — VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Renhetskriteriene nevnt i artikkel 3 nr. 3 bokstav a) i direktiv 89/107/EØF for fargestoffene nevnt i direktiv 94/36/EF, er angitt i vedlegg I til dette direktiv. Artikkel 2 Direktiv 95/45/EF, endret ved direktivene nevnt i vedlegg II del A, oppheves uten at medlemsstatenes forpliktelser når det gjelder tidsfristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene angitt i vedlegg II del B, berøres. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 22. desember 2008. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I A. ALMINNELIGE SPESIFIKASJONER FOR ALUMINIUMLAKKER AV FARGESTOFFER Definisjon Aluminiumlakker framstilles ved reaksjon av fargestoffer som oppfyller renhetskriteriene fastsatt i vedkommende spesifikasjonsmonografi, med aluminiumoksid i vandig miljø. Aluminiumoksidet er vanligvis ikke-tørket, nylig tilberedt materiale framstilt ved reaksjon mellom aluminiumsulfat eller -klorid og natrium- eller kalsiumkarbonat eller -bikarbonat, eller ammoniakk. Etter lakkdannelsen filtreres produktet, vaskes med vann og tørkes. Det ferdige produktet kan inneholde ikke-reagert aluminiumoksid. HCl-uoppløselige stoffer Ikke over 0,5 % Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % (nøytral væske) De spesifikke renhetskriteriene for de tilsvarende fargestoffene gjelder også B. SPESIFIKKE RENHETSKRITERIER E 100 KURKUMIN Synonymer CI naturlig gul 3, gurkemeie, diferoylmetan Definisjon Kurkumin framstilles ved løsemiddelekstraksjon av gurkemeie, dvs. malte jordstengler av naturlig forekommende sorter av Curcuma longa L. Ved krystallisasjon av ekstraktet framkommer et konsentrert kurkuminpulver. Produktet består hovedsakelig av kurkumin, dvs. det egentlige fargestoffet (1,7-bis(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion) og dets to demetoksyderivater i forskjellige forhold. Det kan forekomme mindre mengder av oljer og harpikser, som forekommer naturlig i kurkumin. Til ekstraksjon må bare følgende løsemidler brukes: etylacetat, aceton, karbondioksid, diklormetan, n-butanol, metanol, etanol og heksan. Klasse Dicinnamoylmetan Fargeindeksnummer 75300 EINECS 207-280-5 I1,7-bis(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion Kjemisk betegnelse II1-(4-hydroksyfenyl)-7-(4-hydroksy-3-metoksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5dion III 1,7-bis(4-hydroksyfenyl)hepta-1,6-dien-3,5-dion Kjemisk formel I C21H20O6 II C20H18O5 III C19H16O4 Molekylvekt I. 368,39 II. 338,39 Innhold Inneholder minst 90 % fargestoff i alt E1 cm1 % 1 607 ved ca. 426 nm i etanol Beskrivelse Oransjegult krystallinsk pulver Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 426 nm i etanol B.Smeltepunktsområde 179 °C–182 °C III. 308,39 Nr. 25/89 Nr. 25/90 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhetsgrad Løsemiddelrester Etylacetat Aceton n-butanol Metanol Etanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) ⎫ ⎪ ⎪ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ E 101 (i) RIBOFLAVIN Synonymer Laktoflavin Klasse Isoalloxacin EINECS 201-507-1 7,8-dimetyl-10-(D-ribo-2,3,4,5-tetrahydroksypentyl)benzo(g)pteridin2,4(3H,10H)-dion Kjemisk betegnelse 7,8-dimetyl-10-(1′-D-ribityl)isoalloxacin Kjemisk formel C17H20N4O6 Molekylvekt 376,37 Innhold Inneholder minst 98 % på tørrstoffbasis E1 cm1 % 328 ved ca. 444 nm i vandig løsning Beskrivelse Gult til oransjegult krystallinsk pulver med svak lukt Identifikasjon A.Spektrometri Forholdet A375/A267 er mellom 0,31 ⎫ og 0,33 Forholdet A444/A267 er mellom 0,36 ⎬ ⎭ og 0,39 i vandig løsning Maksimum ved ca. 444 nm i vann B. Spesifikk rotasjon [α]D20 mellom – 115° og – 140° i en 0,05 N natriumhydroksidløsning Renhetsgrad Tap ved tørking Ikke over 1,5 % etter tørking ved 105 °C i 4 timer Sulfataske Ikke over 0,1 % Ikke over 100 mg/kg (beregnet som anilin) Primære aromatiske aminer Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 101 (ii) RIBOFLAVIN-5′-FOSFAT Synonymer Riboflavin-5′-natriumfosfat Definisjon Disse spesifikasjonene gjelder riboflavin-5′-fosfat med mindre mengder av fritt riboflavin og riboflavindifosfat. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Klasse Isoalloxacin EINECS 204-988-6 Mononatrium Kjemisk betegnelse (2R,3R,4S)-5-(3′)10′-dihydro-7′,8′-dimetyl-2′,4′-diokso-10′-benzo[γ] pteridinyl)-2,3,4-trihydroksypentylfosfat, mononatriumsalt av 5′-monofosfatester av riboflavin Kjemisk formel For dihydratet: C17H20N4NaO9P·2H2O Vannfri: C17H20N4NaO9P Molekylvekt 541,36 Innhold Inneholder minst 95 % fargestoff i alt beregnet som C17H20N4NaO9P·2H2O E1 cm1 % 250 ved ca. 375 nm i vandig løsning Beskrivelse Gult til oransje krystallinsk hygroskopisk pulver med svak lukt og bitter smak Identifikasjon A.Spektrometri Forholdet A375/A267 er mellom 0,30 ⎫ og 0,34 Forholdet A444/A267 er mellom 0,35 ⎬ ⎭ og 0,40 i vandig løsning Maksimum ved ca. 444 nm i vann B. Spesifikk rotasjon [α]D20 mellom + 38° og + 42° i en 5 M HCl-løsning Renhetsgrad Tap ved tørking Ikke over 8 % (100 °C, 5 timer i vakuum over P2O5) for dihydratet Sulfataske Ikke over 25 % Uorganisk fosfat Ikke over 1,0 % (beregnet som PO4 på tørrstoffbasis) Andre fargestoffer Riboflavin (fritt): Ikke over 6 % Riboflavindifosfat: Ikke over 6 % Primære aromatiske aminer Ikke over 70 mg/kg (beregnet som anilin) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 102 TARTRAZIN Synonymer CI Food Yellow 4 Definisjon Tartrazin består hovedsakelig av trinatrium-5-hydroksy-1-(4-sulfonatofenyl)4-(4-sulfonatofenylazo)-H-pyrazol-3-karboksylat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av tartrazin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 19140 EINECS 217-699-5 Kjemisk betegnelse Trinatrium-5-hydroksy-1-(4-sulfonatofenyl)-4-(4-sulfonatofenylazo)-Hpyrazol-3-karboksylat Kjemisk formel C16H9N4Na3O9S2 Nr. 25/91 Nr. 25/92 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Molekylvekt 534,37 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 530 ved ca. 426 nm i vandig løsning Beskrivelse Lyst oransje pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 426 nm i vann B. Gul løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 1,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-hydrazinobenzensulfonsyre 4-aminobenzen-1-sulfonsyre 5-okso-1-(4-sulfofenyl)-2pyrazolin-3-karboksylsyre 4,4′-diazoaminodi(benzensulfonsyre) Tetrahydroksyravsyre Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Eter-oppløselige stoffer ⎫ ⎪ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 104 KINOLINGUL Synonymer CI Food Yellow 13 Definisjon Kinolingul framstilles ved sulfonering av 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion. Kinolingul består hovedsakelig av natriumsalter av en blanding av disulfonater (overveiende), monosulfonater og trisulfonater av ovennevnte forbindelser, andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av kinolingul gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Kinoftalen Fargeindeksnummer 47005 EINECS 305-897-5 Kjemisk betegnelse Dinatriumsalt av (hovedkomponent) Kjemisk formel C18H9N Na2O8S2 (hovedkomponent) Molekylvekt disulfonatene 477,38 (hovedkomponent) av 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Innhold Inneholder minst 70 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt Kinolingul skal ha følgende sammensetning: Av det samlede innhold av fargestoffer kreves at – minst 80 % er dinatrium-2-(2-kinolyl)indan-1,3-diondisulfonater – høyst 15 % er natrium 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dionmonosulfonater – høyst 7,0 % er trinatrium-2-(2-kinolyl)indan-1,3-diontrisulfonater E1 cm1 % 865 (hovedkomponent) ved ca. 411 nm i vandig eddiksyreløsning Beskrivelse Gult pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 411 nm i vandig eddiksyreløsning med pH 5 B. Gul løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 4,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 2-metylkinolin 2-metylkinolinsulfonsyre Ftalsyre ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ 2,6-dimetylkinolinsulfon-syre ⎪ ⎭ 2,6-dimetylkinolin Ikke over 0,5 % til sammen 2-(2-kinolyl)indan-1,3-dion Ikke over 4 mg/kg Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 110 PARAORANSJE Synonymer CI Food Yellow 3, Orange Yellow S Definisjon Paraoransje består hovedsakelig av dinatrium-2-hydroksy-1-(4sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av paraoransje gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 15985 EINECS 220-491-7 Dinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat Kjemisk betegnelse Nr. 25/93 Nr. 25/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kjemisk formel C16H10N2Na2O7S2 Molekylvekt 452,37 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 555 ved ca. 485 nm i vandig løsning ved pH 7 Beskrivelse Oransjerødt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 485 nm i vann ved pH 7 B. Oransje løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 5,0 % 1-(fenylazo)-2-naftalenol (Sudan I) Ikke over 0,5 mg/kg Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminobenzen-1-sulfonsyre 3-hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre 6-hydroksynaftalen-2sulfonsyre 7-hydroksynaftalen-1,3disulfonsyre 4,4′-diazoaminodi(benzensulfonsyre) 6,6′-oksydi(naftalen-2sulfonsyre) ⎫ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer ⎬ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg E 120 KOCHENILLE, KARMINSYRE, KARMINER Definisjon Karminer og karminsyre framstilles fra vandige, vandige alkoholiske eller alkoholiske ekstrakter av kochenille som består av tørkede hunner av insektarten Dactylopius coccus Costa. Det fargende stoffet er karminsyre. Det kan dannes aluminiumlakker av karminsyre (karminer), der det formodes at aluminium og karminsyre forekommer i molarforholdet 1:2. I handelsvarer finnes det fargende stoffet sammen med ammonium-, kalsium-, kalium- eller natriumkationer, hver for seg eller i kombinasjon, og det kan være overskudd av disse kationene. Handelsvarer kan også inneholde insektproteiner fra utgangsmaterialet og også eventuelt frie karminater eller en liten rest av frie aluminiumkationer. Klasse Antrakinon Fargeindeksnummer 75470 EINECS Kochenille: 215-680-6, karminsyre: 215-023-3, karminer: 215-724-4 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kjemisk betegnelse 7-β-D-glukopyranosyl-3,5,6,8-tetrahydroksy-1-metyl-9,10-dioksoantracen-2karboksylsyre (karminsyre); karmin er det hydrerte aluminiumkelatet av denne syren Kjemisk formel C22H20O13 (karminsyre) Molekylvekt 492,39 (karminsyre) Innhold Karminsyreholdige ekstrakter inneholder minst 2,0 % karminsyre; kelater inneholder minst 50 % karminsyre Beskrivelse Rødt til mørkerødt smuldrende fast stoff eller pulver. Ekstrakt av kochenille er vanligvis en mørkerød væske, men kan også foreligge som pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 518 nm i vandig ammoniakkløsning Maksimum ved ca. 494 nm i fortynnet salstyreløsning for karminsyre Renhetsgrad Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 122 AZORUBIN, KARMOSIN Synonymer CI Food Red 3 Definisjon Azorubin består hovedsakelig av dinatrium-4-hydroksy-3-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-1-sulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av azorubin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 14720 EINECS 222-657-4 Kjemisk betegnelse Dinatrium-4-hydroksy-3-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-1-sulfonat Kjemisk formel C20H12N2Na2O7S2 Molekylvekt 502,44 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 510 ved ca. 516 nm i vandig løsning Beskrivelse Rødt til rødbrunt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 516 nm i vann B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 2,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminonaftalen-1-sulfonsyre ⎫ 4-hydroksynaftalen-1sulfonsyre ⎬ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Nr. 25/95 Nr. 25/96 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 123 AMARANT Synonymer CI Food Red 9 Definisjon Amarant består hovedsakelig av trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-3,6-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/ eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av amarant gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 16185 EINECS 213-022-2 Kjemisk betegnelse Trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-3,6-disulfonat Kjemisk formel C20H11N2Na3O10S3 Molekylvekt 604,48 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 440 ved ca. 520 nm i vandig løsning Beskrivelse Rødbrunt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 520 nm i vann B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 3,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminonaftalen-1-sulfonsyre ⎫ ⎪ 3-hydroksynaftalen-2,7⎪ disulfonsyre ⎪ ⎪ 6-hydroksynaftalen-2sulfonsyre 7-hydroksynaftalen-1,3disulfonsyre 7-hydroksynaftalen-1,3-6trisulfonsyre Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Eter-oppløselige stoffer Arsen ⎬ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Ikke over 3 mg/kg 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 124 PONCEAU 4R, KOCHENILLERØD A Synonymer CI Food Red 7, kochenillerød A Definisjon Ponceau 4R består hovedsakelig av trinatrium-2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1naftylazo)naftalen-6,8-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/ eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av Ponceau 4R gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 16255 EINECS 220-036-2 Kjemisk betegnelse Trinatrium 2-hydroksy-1-(4-sulfonato-1-naftylazo)naftalen-6,8-disulfonat Kjemisk formel C20H11N2Na3O10S3 Molekylvekt 604,48 Innhold Inneholder minst 80 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 430 ved ca. 505 nm i vandig løsning Beskrivelse Rødlig pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 505 nm i vann B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 1,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminonaftalen-1-sulfonsyre ⎫ ⎪ 7-hydroksynaftalen-1,3⎪ disulfonsyre ⎪ ⎪ 3-hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre 6-hydroksynaftalen-2sulfonsyre 7-hydroksynaftalen-1,3-6trisulfonsyre Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Eter-oppløselige stoffer ⎬ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Nr. 25/97 Nr. 25/98 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 127 ERYTROSIN Synonymer CI Food Red 14 Definisjon Erytrosin består hovedsakelig av dinatrium-2-(2,4,5,7-tetraiodo-3-oksido6-oksoxanten-9-yl)benzoatmonohydrat og andre fargestoffer samt vann, natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av erytrosin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Xanten Fargeindeksnummer 45430 EINECS 240-474-8 Kjemisk betegnelse Dinatrium-2-(2,4,5,7-tetraiodo-3-oksido-6-oksoxanten-9-yl) benzoatmonohydrat Kjemisk formel C20H6I4Na2O5.H2O Molekylvekt 897,88 Innhold Inneholder minst 87 % fargestoff i alt beregnet som vannfritt natriumsalt E1 cm1 % 1 100 ved ca. 526 nm i vandig løsning ved pH 7 Beskrivelse Rødt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 526 nm i vann ved pH 7 B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Uorganiske jodider beregnet som natriumjodid Ikke over 0,1 % Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer (enn fluorescein) Ikke over 4,0 % Fluorescein Ikke over 20 mg/kg Andre organiske stoffer enn fargestoffer: Triiodoresorcinol Ikke over 0,2 % 2-(2,4-dihydroksy-3,5diiodobenzoyl) benzosyre Ikke over 0,2 % Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7-8 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) Aluminiumlakk Metoden basert på saltsyreuoppløselig stoff kan ikke anvendes. Den erstattes av en metode basert på høyst 0,5 % natriumhydroksid-uoppløselig stoff, og bare for dette fargestoffet. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 128 RØD 2G Synonymer CI Food Red 10, azogeranin Definisjon Rød 2G består hovedsakelig av dinatrium-8-acetamido-1-hydroksy-2fenylazonaftalen-3,6-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/ eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av rød 2G gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 18050 EINECS 223-098-9 Kjemisk betegnelse Dinatrium-8-acetamido-1-hydroksy-2-fenylazonaftalen-3,6-disulfonat Kjemisk formel C18H13N3Na2O8S2 Molekylvekt 509,43 Innhold Inneholder minst 80 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 620 ved ca. 532 nm i vandig løsning Beskrivelse Rødt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 532 nm i vann B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 2,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 5-acetamido-4hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre ⎫ ⎪ Ikke over 0,5 % til sammen ⎬ 5-amino-4-hydroksynaftalen⎪ 2,7-disulfonsyre ⎭ Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 129 ALLURARØD AC Synonymer CI Food Red 17 Definisjon Allurarød AC består hovedsakelig av dinatrium-2-hydroksy-1-(2-metoksy5-metyl-4-sulfonatofenylazo)naftalen-6-sulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av allurarød AC gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 16035 Nr. 25/99 Nr. 25/100 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EINECS 247-368-0 Kjemisk betegnelse Dinatrium-2-hydroksy-1-(2-metoksy-5-metyl-4-sulfonatofenylazo)naftalen-6sulfonat Kjemisk formel C18H14N2Na2O8S2 Molekylvekt 496,42 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 540 ved ca. 504 nm i vandig løsning ved pH 7 Beskrivelse Mørkerødt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 504 nm i vann B. Rød løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 3,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: Natriumsalt av 6-hydroksy-2- Ikke over 0,3 % naftalensulfonsyre 4-amino-5-metoksy-2metylbenzensulfonsyre Ikke over 0,2 % Ikke over 1,0 % Dinatriumsalt av 6,6-oksybis (2-naftalensulfonsyre) Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 131 PATENTBLÅ V Synonymer CI Food Blue 5 Definisjon Patentblå V består hovedsakelig av kalsium- eller natriumforbindelsen av indre salt av [4-(α-(4-dietylaminofenyl)-5-hydroksy-2,4-disulfofenylmetyliden)2,5-sykloheksadien-1-yliden]dietylammoniumhydroksid og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat og/eller kalsiumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Triarylmetan Fargeindeksnummer 42051 EINECS 222-573-8 Kjemisk betegnelse Kalsium- eller natriumforbindelsen av indre salt av [4-(α-(4-dietylaminofenyl)5-hydroksy-2,4-disulfofenyl-metyliden)-2,5-sykloheksadien-1-yliden]dietylammoniumhydroksid Kjemisk formel Kalsiumforbindelsen: C27H31N2O7S2Ca1/2 Natriumforbindelsen: C27H31N2O7S2Na 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Molekylvekt Kalsiumforbindelsen: 579,72 Natriumforbindelsen: 582,67 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 2 000 ved ca. 638 nm i vandig løsning ved pH 5 Beskrivelse Mørkeblått pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved 638 nm i vann ved pH 5 B. Blå løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 2,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 3-hydroksybenzaldehyd 3-hydroksybenzosyre ⎫ ⎪ 3-hydroksy-4-sulfobenzosyre ⎬ ⎪ N,N-dietylaminobenzen⎭ sulfonsyre Ikke over 0,5 % til sammen Leukobase Ikke over 4,0 % Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 5 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 132 INDIGOTIN, INDIGOKARMIN Synonymer CI Food Blue 1 Definisjon Indigokarmin består hovedsakelig av en blanding av dinatrium-3,3′diokso-2,2′bi-indolyliden-5,5′-disulfonat, og dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden5,7′-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av indigokarmin gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Indigoid Fargeindeksnummer 73015 EINECS 212-728-8 Kjemisk betegnelse Dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,5′-disulfonat Kjemisk formel C16H8N2Na2O8S2 Molekylvekt 466,36 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt Innhold av dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,7′-disulfonat: høyst 18 % E1 cm1 % 480 ved ca. 610 nm i vandig løsning Nr. 25/101 Nr. 25/102 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Beskrivelse Mørkeblått pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 610 nm i vann B. Blå løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Andre enn dinatrium-3,3′-diokso-2,2′-bi-indolyliden-5,7′-disulfonat: ikke over 1,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: Isatin-5-sulfonsyre 5-sulfoantranilsyre Antranilsyre Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Eter-oppløselige stoffer ⎫ ⎬ ⎭ Ikke over 0,5 % til sammen Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 133 BRILJANTBLÅ FCF Synonymer CI Food Blue 2 Definisjon Briljantblå FCF består hovedsakelig av dinatrium-α-(4-(N-etyl-3sulfonatobenzylamino)fenyl)-α-(4-N-etyl-3-sulfonatobenzylamino) sykloheksa-2,5-dienyliden)toluen-2-sulfonat og dets isomerer og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av briljantblå FCF gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Triarylmetan Fargeindeksnummer 42090 EINECS 223-339-8 Kjemisk betegnelse Dinatrium-α-(4-(N-etyl-3-sulfonatobenzylamino)fenyl)-α-(4-N-etyl-3sulfonatobenzylamino)sykloheksa-2,5-dienyliden)toluen-2-sulfonat Kjemisk formel C37H34N2Na2O9S3 Molekylvekt 792,84 Innhold Inneholder minst 85 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 1 630 ved ca. 630 nm i vandig løsning Beskrivelse Rødblått pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 630 nm i vann B. Blå løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 6,0 % 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 2-, 3- og Ikke over 1,5 % 4-formylbenzensulfonsyrer til sammen 3-((etyl)(4-sulfofenyl)amino) Ikke over 0,3 % metylbenzensulfonsyre Leukobase Ikke over 5,0 % Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % ved pH 7 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 140 (i) KLOROFYLL Synonymer CI Natural Green 3, magnesiumklorofyll, magnesiumfeofytin Definisjon Klorofyll framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, luserne og nesle. Ved fjerningen av løsemiddelet kan en del av eller hele det naturlige innholdet av koordinert magnesium forsvinne fra klorofyllet, slik at tilsvarende feofytiner dannes. De viktigste fargestoffene er feofytiner og magnesiumklorofyller. Ekstraktet som løsemiddelet er fjernet fra, inneholder andre pigmenter, f.eks. karotenoider, samt oljer, fett og voks fra utgangsmaterialet. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, diklormetan, karbondioksid, metanol, etanol, 2-propanol og heksan. Klasse Porfyrin Fargeindeksnummer 75810 EINECS Klorofyller: 215-800-7, klorofyll a: 207-536-6, klorofyll b: 208-272-4 De viktigste fargestoffene er: Kjemisk betegnelse Fytyl(132R,17S,18S)-3-(8-etyl-132-metoksykarbonyl-2,7,12,18-tetrametyl13′-okso-3-vinyl-13 1-13 2-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin-17-yl) propionat, (feofytin a), eller magnesiumkomplekset (klorofyll a) Fytyl(13 2R,17S,18S)-3-(8-etyl-7-formyl-13 2-metoksykarbonyl-2,12,18trimetyl-13′-okso-3-vinyl-131-132-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin17-yl)propionat, (feofytin b), eller magnesiumkomplekset (klorofyll b) Kjemisk formel Klorofyll a (magnesiumkompleks): C55H72MgN4O5 Klorofyll a: C55H74N4O5 Klorofyll b (magnesiumkompleks): C55H70MgN4O6 Klorofyll b: C55H72N4O6 Molekylvekt Klorofyll a (magnesiumkompleks): 893,51 Klorofyll a: 871,22 Klorofyll b (magnesiumkompleks): 907,49 Klorofyll b: 885,20 Innhold Inneholder minst 10 % klorofyller og deres magnesiumkomplekser i alt E1 cm1 % 700 ved ca. 409 nm i kloroform Nr. 25/103 Nr. 25/104 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Beskrivelse Voksaktig fast stoff der fargen varierer fra olivengrønn til mørkegrønn avhengig av innholdet av koordinert magnesium Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 409 nm i kloroform Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol Etanol 2-propanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg E 140 (ii) KLOROFYLLINER Synonymer CI Natural Green 5, natriumklorofyllin, kaliumklorofyllin Definisjon Alkalisaltene av klorofylliner framstilles ved forsåpning av et løsemiddelekstrakt av naturlig forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, luserne og nesle. Ved forsåpningen fjernes metyl- og fytolestergruppene, og syklopentenylringen vil delvis bli åpnet. Syregruppene danner salter med kalium og/eller natrium. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, diklormetan, karbondioksid, metanol, etanol, 2-propanol og heksan. Klasse Porfyrin Fargeindeksnummer 75815 EINECS 287-483-3 De viktigste fargestoffene i sur form er: Kjemisk betegnelse –3-(10-karboksylato-4-etyl-1,3,5,8-tetrametyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl) propionat (klorofyllin a) og –3-(10-karboksylato-4-etyl-3-formyl-1,5,8-trimetyl-9-okso-2-vinylforbin7-yl)propionat (klorofyllin b) Avhengig av hydrolysegraden kan syklopentenylringen være åpnet, slik at det dannes en tredje karboksylfunksjon. Det kan også forekomme magnesiumkomplekser. Kjemisk formel Klorofyllin a (sur form): C34H34N4O5 Klorofyllin b (sur form): C34H32N4O6 Molekylvekt Klorofyllin a: 578,68 Klorofyllin b: 592,66 Begge kan heves med 18 dalton dersom syklopentenylringen er åpnet. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Innhold Etter tørking av prøven ved ca. 100 °C i 1 time er det samlede innholdet av klorofylliner minst 95 % E1 cm1 % 700 ved ca. 405 nm i vandig løsning ved pH 9 E1 cm1 % 140 ved ca. 653 nm i vandig løsning ved pH 9 Beskrivelse Mørkegrønt til blåsvart pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 405 nm og ved ca. 653 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 9 Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol Etanol 2-propanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg E 141 (i) KLOROFYLL-KOBBERKOMPLEKS Synonymer CI Natural Green 3, kobberklorofyll, kobberfeofytin Definisjon Kobberklorofyller framstilles ved tilsetning av et kobbersalt til det stoffet som er framkommet ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, luserne og nesle. Produktet som løsemiddelet er fjernet fra, inneholder andre pigmenter, f.eks. karotenoider, samt fett og voks fra utgangsmaterialet. De viktigste fargestoffene er kobberfeofytiner. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, diklormetan, karbondioksid, metanol, etanol, 2-propanol og heksan. Klasse Porfyrin Fargeindeksnummer 75815 EINECS Kobberklorofyll a: 239-830-5, kobberklorofyll b: 246-020-5 [Fytyl(132R,17S,18S)-3-(8-etyl-132-metoksykarbonyl-2,7,12,18-tetrametyl13′-okso-3-vinyl-13 1-13 2-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin-17-yl) propionat], kobber (II) (kobberklorofyll a) Kjemisk betegnelse [Fytyl(13 2R,17S,18S)-3-(8-etyl-7-formyl-13 2-metoksykarbonyl-2,12,18trimetyl-13′-okso-3-vinyl-131-132-17,18-tetrahydrosyklopenta[at]-porfyrin17-yl)propionat], kobber (II) (kobberklorofyll b) Kjemisk formel Kobberklorofyll a: C55H72Cu N4O5 Kobberklorofyll b: C55H70Cu N4O6 Molekylvekt Kobberklorofyll a: 932,75 Kobberklorofyll b: 946,73 Innhold Inneholder minst 10 % kobberklorofyller i alt E1 cm1 % 540 ved ca. 422 nm i kloroform E1 cm1 % 300 ved ca. 652 nm i kloroform Nr. 25/105 Nr. 25/106 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Beskrivelse Voksaktig fast stoff der fargen varierer fra blågrønn til mørkegrønn avhengig av utgangsmaterialet Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 422 nm og ved ca. 652 nm i kloroform Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol Etanol 2-propanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Kobberioner Ikke over 200 mg/kg Ikke over 8,0 % av samlet mengde kobberfeofytiner Kobber i alt E 141 (ii) KLOROFYLLIN-KOBBERKOMPLEKS Synonymer Natriumkobberklorofyllin, kaliumkobberklorofyllin, CI Natural Green 5 Definisjon Alkalisalter av kobberklorofylliner framstilles ved å tilsette kobber til det produktet som framkommer ved forsåpning av et løsemiddelekstrakt av naturlig forekommende sorter av spiselig plantemateriale, gress, lusern og nesle; ved forsåpning fjernes metyl- og fytolestergruppene, og syklopentenylringen vil delvis bli åpnet. Etter tilsetning av kobber til de rensede klorofyllinene danner syregruppene salter med kalium og/eller natrium. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, diklormetan, karbondioksid, metanol, etanol, 2-propanol og heksan. Klasse Porfyrin Fargeindeksnummer 75815 EINECS Kjemisk betegnelse De viktigste fargestoffene i sur form er: 3-(10-karboksylato-4-etyl-1,3,5,8-tetrametyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl) propionat, kobberkompleks (kobberklorofyllin a) og 3-(10-karboksylato-4-etyl-3-formyl-1,5,8-trimetyl-9-okso-2-vinylforbin-7-yl) propionat, kobberkompleks (kobberklorofyllin b) Kjemisk formel Kobberklorofyllin a (sur form): C34H32Cu N4O5 Kobberklorofyllin b (sur form): C34H30Cu N4O6 Molekylvekt Kobberklorofyllin a: 640,20 Kobberklorofyllin b: 654,18 Begge kan heves med 18 dalton dersom syklopentenylringen er åpnet. Innhold Etter tørking av prøven ved ca. 100 °C i 1 time er det samlede innholdet av kobberklorofylliner minst 95 % E1 cm1 % 565 ved ca. 405 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 7,5 E1 cm1 % 145 ved ca. 630 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 7,5 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Beskrivelse Mørkegrønt til blåsvart pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 405 nm og ved ca. 630 nm i vandig fosfatbufferløsning ved pH 7,5 Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol Etanol 2-propanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Kobberioner Ikke over 200 mg/kg Ikke over 8,0 % av samlet mengde kobberklorofylliner Kobber i alt E 142 GRØNN S Synonymer CI Food Green 4, Brilliant Green BS Definisjon Grønn S består hovedsakelig av natrium N-[4-(dimetylamino)fenyl] (2-hydroksy-3,6-disulfo-1-naftalenyl)metylen]-2,5-sykloheksadien-1-yliden]N-metylmetanaminium og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av grønn S gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Triarylmetan Fargeindeksnummer 44090 EINECS 221-409-2 Natrium N-[4-[[4-(dimetylamino)fenyl](2-hydroksy-3,6-disulfo-1-naftalenyl)metylen]-2,5-sykloheksadien-1-yliden]-N-metylmetanaminium Kjemisk betegnelse Natrium 5-[4-dimetylamino-α-(4-dimetyliminosykloheksa-2,5-dienyliden) benzyl]-6-hydroksy-7-sulfonatonaftalen-2-sulfonat (alternativ kjemisk betegnelse) Kjemisk formel C27H25N2NaO7S2 Molekylvekt 576,63 Innhold Inneholder minst 80 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 1 720 ved ca. 632 nm i vandig løsning Beskrivelse Mørkeblått eller mørkegrønt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 632 nm i vann Nr. 25/107 Nr. 25/108 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende B. Blå eller grønn løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 1,0 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4,4′-bis(dimetylamino)benzhydrylalkohol Ikke over 0,1 % 4,4′-bis(dimetylamino)benzofenon Ikke over 0,1 % 3-hydroksynaftalen-2,7disulfonsyre Ikke over 0,2 % Leukobase Ikke over 5,0 % Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 150a KARAMELL Definisjon Karamell framstilles ved kontrollert varmebehandling av karbohydrater (nærende søtstoffer som er tilgjengelige i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose). Det kan benyttes syrer, baser og salter, unntatt ammoniumforbindelser og sulfitter, til å fremme karamelliseringen. EINECS 232-435-9 Beskrivelse Mørkebrunt til svart flytende eller fast stoff Renhetsgrad Farge bundet til DEAE-cellulose Ikke over 50 % Farge bundet til fosforylcellulose Ikke over 50 % Fargestyrke(1) 0,01-0,12 Nitrogen i alt Ikke over 0,1 % Svovel i alt Ikke over 0,2 % Arsen Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 25 mg/kg Tungmetaller (som Pb) (1) Fargestyrken defineres som absorbansen ved 610 nm av en 0,1 % (w/v) løsning av karamelltørrstoff i vann i en 1 cm kuvette. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 150b KARAMELL (KAUSTISK SULFITTPROSESS) Definisjon Karamell i henhold til kaustisk sulfittprosess framstilles ved kontrollert varmebehandling av karbohydrater (nærende søtstoffer som er tilgjengelige i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose)) med eller uten syrer eller baser, men under tilstedeværelse av sulfittforbindelser (svovelsyrling, kaliumsulfitt, kaliumbisulfitt, natriumsulfitt og natriumbisulfitt); det anvendes ingen ammoniumforbindelser. EINECS 232-435-9 Beskrivelse Mørkebrunt til svart flytende eller fast stoff Renhetsgrad Farge bundet til DEAE-cellulose Over 50 % Fargestyrke(1) 0,05-0,13 Ikke over 0,3 %(2) Nitrogen i alt Svoveldioksid Ikke over 0,2 %(2) Svovel i alt 0,3-3,5 %(2) Svovel bundet til DEAE-cellulose Over 40 % Absorbansforhold for farge bundet til DEAE-cellulose Absorbansforhold 19-34 Over 50 (A 280/560) Arsen Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 25 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 150c KARAMELL (AMMONIAKKPROSESS) Definisjon Karamell i henhold til ammoniakkprosessen framstilles ved kontrollert varmebehandling av karbohydrater (nærende søtstoffer som er tilgjengelige i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose)) med eller uten syrer eller baser, men under tilstedeværelse av ammoniumforbindelser (ammoniumhydroksid, ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumfosfat); det anvendes ingen sulfittforbindelser. EINECS 232-435-9 Beskrivelse Mørkebrunt til svart flytende eller fast stoff Renhetsgrad Farge bundet til DEAE-cellulose Ikke over 50 % Farge bundet til fosforylcellulose Over 50 % Fargestyrke(1) 0,08-0,36 Ammoniumnitrogen Ikke over 0,3 %(2) 4-metylimidazol Ikke over 250 mg/kg(2) 2-acetyl-4-tetrahydroksybutylimidazol Ikke over 10 mg/kg(2) (1) Fargestyrken defineres som absorbansen ved 610 nm av en 0,1 % (w/v) løsning av karamelltørrstoff i vann i en 1 cm kuvette. (2) Uttrykt på fargeekvivalentbasis, dvs. for et produkt med en fargestyrke på 0,1 absorbansenheter. Nr. 25/109 Nr. 25/110 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Svovel i alt Ikke over 0,2 %(2) Nitrogen i alt 0,7-3,3 %(2) Absorbansforhold for farge bundet til fosforylcellulose 13-35 Arsen Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 25 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 150d KARAMELL (AMMONIAKK-SULFITTPROSESS) Definisjon Karamell i henhold til ammoniakk-sulfittprosessen framstilles ved kontrollert varmebehandling av karbohydrater (nærende søtstoffer som er tilgjengelige i handelen, dvs. monomerene glukose og fruktose og/eller polymerer derav (f.eks. glukosesirup, sukrose og/eller invertsirup og dekstrose) med eller uten syrer eller baser, men under tilstedeværelse av både sulfitt- og ammoniumforbindelser (svovelsyrling, kaliumsulfitt, kaliumbisulfitt, natriumsulfitt, natriumbisulfitt, ammoniumhydroksid, ammoniumkarbonat, ammoniumhydrogenkarbonat, ammoniumfosfat, ammoniumsulfat, ammoniumsulfitt og ammoniumhydrogensulfitt). EINECS 232-435-9 Beskrivelse Mørkebrunt til svart flytende eller fast stoff Renhetsgrad Farge bundet til DEAE-cellulose Over 50 % Fargestyrke(1) 0,10-0,60 Ammoniumnitrogen Ikke over 0,6 %(2) Svoveldioksid Ikke over 0,2 %(2) 4-metylimidazol Ikke over 250 mg/kg(2) Nitrogen i alt 0,3-1,7 %(2) Svovel i alt 0,8-2,5 %(2) Nitrogen/svovel-forholdet i alkoholbunnfall 0,7-2,7 Absorbansforhold for alkoholbunnfall(3) 8-14 Absorbansforhold (A 280/560) Ikke over 50 Arsen Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 25 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 151 BRILJANTSVART BN, SVART PN Synonymer CI Food Black 1 ____________________ (1) Fargestyrken defineres som absorbansen ved 610 nm av en 0,1 % (w/v) løsning av karamelltørrstoff i vann i en 1 cm kuvette. (2) Uttrykt på fargeekvivalentbasis, dvs. for et produkt med en fargestyrke på 0,1 absorbansenheter. (3) Absorbansforholdet for alkoholbunngallet defineres som bunnfallets absorbans ved 280 nm dividert med dets absorbans ved 560 nm (1 cm kuvette). 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Definisjon Briljantsvart BN består hovedsakelig av tetranatrium-4-acetamido-5-hydroksy6-[7-sulfonato-4-(4-sulfonatofenylazo)-1-naftylazo]naftalen-1,7-disulfonat og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av briljantsvart BN gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Bisazo Fargeindeksnummer 28440 EINECS 219-746-5 Kjemisk betegnelse Tetranatrium-4-acetamido-5-hydroksy-6-[7-sulfonato-4-(4sulfonatofenylazo)-1-naftylazo]naftalen-1,7-disulfonat Kjemisk formel C28H17N5Na4O14S4 Molekylvekt 867,69 Innhold Inneholder minst 80 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 530 ved ca. 570 nm i vandig løsning Beskrivelse Svart pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 570 nm i vann B. Blåsvart løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 10 % (i forhold til fargeinnholdet) Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-acetamido-5hydroksynaftalen-1,7disulfonsyre 4-amino-5-hydroksynaftalen1,7-disulfonsyre ⎫ ⎪ ⎪ ⎪ Ikke over 0,8 % til sammen ⎬ 8-aminonaftalen-2-sulfonsyre ⎪ ⎪ 4,4′-diazoaminodi(benzen⎪ sulfonsyre) ⎭ Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % i nøytralt medium Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 153 VEGETABILSK KARBON Synonymer Vegetabilsk svart Definisjon Vegetabilsk karbon framstilles ved forkulling av plantemateriale som f.eks. tre, celluloseavfall, torv, kokosnøtt og annet skall. Utgangsmaterialet forkulles ved høy temperatur. Det består hovedsakelig av finfordelt karbon. Det kan også inneholde små mengder nitrogen, hydrogen og oksygen. Etter framstillingen kan det være absorbert fuktighet på produktet. Nr. 25/111 Nr. 25/112 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Fargeindeksnummer 77266 EINECS 215-609-9 Kjemisk betegnelse Karbon Kjemisk formel C Molekylvekt 12,01 Innhold Inneholder minst 95 % karbon beregnet på askefritt tørrstoff Beskrivelse Svart pulver uten lukt og smak Identifikasjon A.Løselighet Uløselig i vann og organiske løsemidler B.Forbrenning Brenner langsomt uten flamme når det er blitt rødglødende etter oppvarming Renhetsgrad Aske (i alt) Ikke over 4,0 % (glødetemperatur: 625 °C) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Tungmetaller (som Pb) Ikke over 40 mg/kg Polyaromatiske hydrokarboner Ekstraktet fra behandling av 1 g av produktet med 10 g ren sykloheksan i et apparat til vedvarende ekstraksjon, skal være fargeløst, og det skal ikke fluorescere kraftigere i UV-lys enn en løsning av 0,100 mg kininsulfat i 1 000 ml 0,01 M svovelsyre Tap ved tørking Ikke over 12 % (120 °C, 4 timer) Baseoppløselig stoff Filtratet fra koking av 2 g av prøven med 20 ml N natriumhydroksid og etterfølgende filtrering skal være fargeløst E 154 BRUN FK Synonymer CI Food Brown 1 Definisjon Brun FK består hovedsakelig av en blanding av: Inatrium-4-(2,4-diaminofenylazo)benzensulfonat IInatrium-4-(4,6-diamino-m-tolylazo)benzensulfonat III dinatrium-4,4′-(4,6-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat) IV dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat) V dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-5-metyl-1,3-fenylenbisazo)di (benzensulfonat) VI trinatrium-4,4′,4″-(2,4-diaminobenzen-1,3,5-trisazo)tri(benzensulfonat) og andre fargestoffer samt vann, natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene Beskrivelsen av brun FK gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt Klasse EINECS Azo (en blanding av mono-, bis- og trisazofargestoffer) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kjemisk betegnelse En blanding av: Inatrium-4-(2,4-diaminofenylazo)benzensulfonat IInatrium-4-(4,6-diamino-m-tolylazo)benzensulfonat III dinatrium-4,4′-(4,6-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat) IV dinatrium-4,4′-(2,4-diamino-1,3-fenylenbisazo)di(benzensulfonat) V d i n a t r i u m - 4 , 4 ′ - ( 2 , 4 - d i a m i n o - 5 - m e t y l - 1 , 3 - f e n y l e n b i s a z o ) di(benzensulfonat) VI trinatrium-4,4′,4″-(2,4-diaminobenzen-1,3,5-trisazo)tri(benzensulfonat) Kjemisk formel IC12H11N4NaO3S IIC13H13N4NaO3S IIIC18H14N6Na2O6S2 IVC18H14N6Na2O6S2 VC19H16N6Na2O6S2 VIC24H17N8Na3O9S3 Molekylvekt I314,30 II328,33 III520,46 IV520,46 V534,47 VI726,59 Innhold Inneholder minst 70 % fargestoff i alt Av den samlede mengden fargestoff skal innholdet av de enkelte komponentene ikke overstige følgende: I 26 % II 17 % III 17 % IV 16 % V 20 % VI 16 % Beskrivelse Rødbrunt pulver eller granulat Identifikasjon Oransje eller rødlig løsning Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 3,5 % Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminobenzen-1-sulfonsyre Ikke over 0,7 % m-fenylendiamin og 4-metyl- Ikke over 0,35 % m-fenylendiamin Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer, unntatt m-fenylendiamin og 4-metyl-mfenylendiamin Ikke over 0,007 % (beregnet som anilin) Nr. 25/113 Nr. 25/114 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 155 BRUN HT Synonymer CI Food Brown 3 Definisjon Brun HT består hovedsakelig av dinatrium-4,4′-(2,4-dihydroksy-5hydroksymetyl-1,3-fenylenbisazo)di(naftalen-1-sulfonat) og andre fargestoffer samt natriumklorid og/eller natriumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Beskrivelsen av brun HT gjelder natriumsaltet. Kalsium- og kaliumsaltet er også tillatt. Klasse Bisazo Fargeindeksnummer 20285 EINECS 224-924-0 Kjemisk betegnelse Dinatrium-4,4′-(2,4-dihydroksy-5-hydroksymetyl-1,3-fenylenbisazo) di(naftalen-1-sulfonat) Kjemisk formel C27H18N4Na2O9S2 Molekylvekt 652,57 Innhold Inneholder minst 70 % fargestoff i alt beregnet som natriumsalt E1 cm1 % 403 ved ca. 460 nm i vandig løsning ved pH 7 Beskrivelse Rødbrunt pulver eller granulat Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 460 nm i vann ved pH 7 B. Brun løsning i vann Renhetsgrad Vannuoppløselige stoffer Ikke over 0,2 % Andre fargestoffer Ikke over 10 % (ved TLC) Andre organiske stoffer enn fargestoffer: 4-aminonaftalen-1-sulfonsyre Ikke over 0,7 % Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (beregnet som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 160a (i) KAROTENER 1. Plantekarotener Synonymer CI Food Orange 5 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Definisjon Karotener framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av spiselige planter, gulrøtter, vegetabilske oljer, gress, luserne og nesle. Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav betakaroten er det viktigste. Det kan forekomme alfa- og gammakaroten og andre pigmenter. Stoffet kan i tillegg til fargepigmentene inneholde oljer, fettstoffer og voks som forekommer naturlig i utgangsmaterialet. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: aceton, metyletylketon, metanol, etanol, 2-propanol, heksan(9), diklormetan og karbondioksid. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 75130 EINECS 230-636-6 Betakaroten: C40H56 Kjemisk formel Molekylvekt Betakaroten: 536,88 Innhold Inneholder minst 5 % karotener (beregnet som betakaroten). For produkter framstilt ved ekstraksjon av vegetabilske oljer: minst 0,2 % i matfett E1 cm1 % 2 500 ved ca. 440-457 nm i sykloheksan Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved 440-457 nm og 470-486 nm i sykloheksan Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol 2-propanol Heksan Etanol Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Bly ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg Ikke over 5 mg/kg 2. Algekarotener Synonymer CI Food Orange 5 Definisjon Karotener kan også framstilles av naturlige stammer av algen Dunaliella salina, som dyrkes i de store saltsjøene i Whyalla i Sør-Australia. Betakaroten ekstraheres med en eterisk olje. Preparatet er en 20-30 % løsning i matolje. Trans/cis-isomerforholdet ligger i området 50/50 til 71/29. Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav betakaroten er det viktigste. Det kan forekomme alfakaroten, lutein, zeaxantin og betakryptoksantin. Stoffet kan i tillegg til fargepigmentene inneholde oljer, fettstoffer og voks som forekommer naturlig i utgangsmaterialet. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 75130 Betakaroten: C40H56 Kjemisk formel Molekylvekt Betakaroten: 536,88 Innhold Inneholder minst 20 % karotener (beregnet som betakaroten) E1 cm1 % 2 500 ved ca. 440-457 nm i sykloheksan Identifikasjon Spektrometri (1) Benzen høyst 0,05 % v/v. Maksimum ved 440-457 nm og 474-486 nm i sykloheksan Nr. 25/115 Nr. 25/116 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhetsgrad Naturlige tokoferoler i matolje Bly Ikke over 0,3 % Ikke over 5 mg/kg E 160a (ii) BETAKAROTEN 1. Betakaroten Synonymer CI Food Orange 5 Definisjon Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av betakaroten med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte preparater kan ha et annet trans/cis-isomerforhold. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 40800 EINECS 230-636-6 Kjemisk betegnelse ß-karoten, ß, β-karoten Kjemisk formel C40H56 Molekylvekt 536,88 Innhold Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som betakaroten) E1 cm1 % 2 500 ved ca. 440-457 nm i sykloheksan Beskrivelse Røde til brunligrøde krystaller eller krystallinsk pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved 453-456 nm i sykloheksan Renhetsgrad Sulfataske Ikke over 0,2 % Andre karotenoider enn betakaroten: ikke over 3,0 % av fargestoff i alt Andre fargestoffer Bly Ikke over 2 mg/kg 2. Betakaroten fra Blakeslea trispora Synonymer CI Food Orange 5 Definisjon Framstilles ved en gjæringsprosess der det brukes en blandet kultur av to kjønn (+) og (–) av naturlige stammer av soppen Blakeslea trispora. Betakaroten ekstraheres fra biomassen med etylacetat og krystalliseres, eller isobutylacetat etterfulgt av isopropylalkohol og krystalliseres. Det krystalliserte produktet består hovedsakelig av trans-betakaroten. På grunn av den naturlige prosessen består ca. 3 % av produktet av blandede karotenoider, som er spesifikke for produktet. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 40800 EINECS 230-636-6 Kjemisk betegnelse ß-karoten, ß, β-karoten Kjemisk formel C40H56 Molekylvekt 536,88 Innhold Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som betakaroten) E1 cm1 % 2 500 ved ca. 440-457 nm i sykloheksan Beskrivelse Røde til brunligrøde eller purpurfiolette krystaller eller krystallinsk pulver (fargen varierer avhengig av hvilket ekstraksjonsmiddel som er brukt, og krystalliseringsforholdene) Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved 453-456 nm i sykloheksan 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhetsgrad Løsemiddelrester Etylacetat ⎫ Etanol Isobutylacetat: Ikke over 1,0 % ⎬ ⎭ Ikke over 0,8 % til sammen eller hver for seg Isopropylalkohol: Ikke over 0,1 % Sulfataske Ikke over 0,2 % Andre karotenoider enn betakaroten: ikke over 3,0 % av fargestoff i alt Andre fargestoffer Bly Ikke over 2 mg/kg Mykotoksiner: Aflatoksin B1 Ingen Trikotecen (T2) Ingen Okratoksin Ingen Zearalenon Ingen Mikrobiologi: Mugg Ikke over 100/g Gjær Ikke over 100/g Salmonella Ingen i 25 g Ingen i 5 g Escherichia coli E 160b ANNATTOEKSTRAKTER, BIXIN, NORBIXIN Synonymer CI Natural Orange 4 Definisjon Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 75120 EINECS Annatto: 215-735-4, annattoekstrakt: 289-561-2; bixin: 230-248-7 Bixin: Kjemisk betegnelse 6′-metylhydrogen-9′-cis-6,6′-diapokaroten-6,6′-dioat 6′-metylhydrogen-9′-trans-6,6′-diapokaroten-6,6′-dioat Norbixin: 9′cis-6,6′-diapokaroten-6,6′-disyre 9′-trans-6,6′-diapokaroten-6,6′-disyre Kjemisk formel Bixin:C25H30O4 Norbixin:C24H28O4 Molekylvekt Bixin:394,51 Norbixin:380,48 Beskrivelse Rødligbrunt pulver, suspensjon eller løsning Identifikasjon Spektrometri Bixin: maksimum ved ca. 502 nm i kloroform Norbixin: maksimum ved ca. 482 nm i fortynnet KOH-løsning Nr. 25/117 Nr. 25/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende i) Løsemiddelekstrahert bixin og norbixin De f i n i s j o n Bixin framstilles ved ekstraksjon av skallene av frø fra annattotreet (Bixa orellana L.) med ett eller flere av følgende løsemidler: aceton, metanol, heksan, diklormetan eller karbondioksid, hvoretter løsemiddelet fjernes. Norbixin framstilles ved hydrolyse av ekstrahert bixin i vandig base. Bixin og norbixin kan inneholde andre stoffer som er ekstrahert fra annattofrøene. Bixinpulver inneholder flere fargede komponenter, hvorav den viktigste enkeltkomponenten er bixin, som kan forekomme både i cis- og trans-form. Det kan også forekomme produkter fra termisk nedbryting av bixin. Norbixinpulverets viktigste fargende stoff er hydrolyseproduktene av bixin i form av natrium- og kaliumsalter. Både cis- og trans-former kan forekomme. Innhold Bixinpulver inneholder minst 75 % karotenoider i alt beregnet som bixin Norbixinpulver inneholder minst 25 % karotenoider i alt beregnet som norbixin Bixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 502 nm i kloroform Norbixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 482 nm i KOH-løsning Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) ⎫ ⎬ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg ii) Baseekstrahert annatto Definisjon Vannløselig annatto framstilles ved ekstraksjon av skall av frø fra annattotreet (Bixa orellana L.) med vandig base (natrium- eller kaliumhydroksid). Det viktigste fargende stoffet i vannløselig annatto er norbixin som er et hydrolyseprodukt av bixin, i form av natrium- og kaliumsalter. Både cis- og trans-former kan forekomme. Innhold Inneholder minst 0,1 % karotenoider i alt beregnet som norbixin Norbixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 482 nm i KOH-løsning Renhetsgrad Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende iii) Oljeekstrahert annatto Definisjon Annattoekstrakter i olje, som løsning eller suspensjon, framstilles ved ekstraksjon av skall av frø fra annattotreet (Bixa orellana L.) med vegetabilsk matolje. Annattoekstrakt i olje inneholder flere fargede komponenter, hvorav den viktigste enkeltkomponenten er bixin, som kan forekomme både i cis- og trans-form. Det kan også forekomme produkter fra termisk nedbryting av bixin. Innhold Inneholder minst 0,1 % karotenoider i alt beregnet som bixin Bixin:E1 cm1 % 2 870 ved ca. 502 nm i kloroform Renhetsgrad Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 160c PAPRIKAEKSTRAKT, CAPSANTIN, CAPSORUBIN Synonymer Paprikaoleoresin Definisjon Paprikaekstrakt framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av paprika, som består av knuste fruktkapsler, med eller uten frø, av Capsicum annuum L., og inneholder de viktigste fargestoffene fra dette krydderet. De viktigste fargestoffene er capsantin og capsorubin. Det er kjent at paprika inneholder en rekke andre fargestoffer. Til ekstraksjon må bare følgende løsemidler brukes: metanol, etanol, aceton, heksan, diklormetan, etylacetat og karbondioksid. Klasse Karotenoid EINECS Capsantin: 207-364-1, capsorubin: 207-425-2 Capsantin: (3R, 3′S, 5′R)-3,3′-dihydroksy-β,k-karoten-6-on Kjemisk betegnelse Capsorubin: (3S, 3′S, 5R, 5R′)-3,3′-dihydroksy-k,k-karoten-6,6′-dion Kjemisk formel Capsantin: C40H56O3 Capsorubin: C40H56O4 Molekylvekt Capsantin: 584,85 Capsorubin: 600,85 Innhold Paprikaekstrakt: inneholder minst 7,0 % karotenoider Capsantin/capsorubin: inneholder minst 30 % karotenoider i alt E1 cm1 % 2 100 ved ca. 462 nm i aceton Beskrivelse Mørkerød tyktflytende væske Identifikasjon A.Spektrometri Maksimum ved ca. 462 nm i aceton B.Fargereaksjon Ved tilsetning av 1 dråpe svovelsyre til 1 dråpe prøve oppløst i 2-3 dråper kloroform dannes en kraftig blåfarge Renhetsgrad Løsemiddelrester Etylacetat Metanol Etanol Aceton Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg Nr. 25/119 Nr. 25/120 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Capsaicin Ikke over 250 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 160d LYKOPEN Synonymer Naturlig gul 27 Definisjon Lykopen framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av røde tomater (Lycopersicon esculentum L.), hvoretter løsemiddelet fjernes. Bare følgende løsemidler kan benyttes: diklormetan, karbondioksid, etylacetat, aceton, 2-propanol, metanol, etanol og heksan. Det viktigste fargestoffet i tomat er lykopen, men mindre mengder av andre karotenoidpigmenter kan også være til stede. I tillegg til de andre fargepigmentene kan produktet inneholde oljer, fettstoffer, voks og aromastoffer som forekommer naturlig i tomater. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 75125 Kjemisk betegnelse Lykopen, ψ,ψ-karoten Kjemisk formel C40H56 Molekylvekt 536,85 Innhold Inneholder minst 5 % fargestoff i alt E1 cm1 % 3 450 ved ca. 472 nm i heksan Beskrivelse Mørkerød tyktflytende væske Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 472 nm i heksan Renhetsgrad Løsemiddelrester Etylacetat Metanol Etanol Aceton Heksan 2-propanol Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Sulfataske Ikke over 0,1 % Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 160e BETA-APO-8′-KAROTENAL (C30) Synonymer CI Food Orange 6 ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Definisjon Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av β-apo-8′-karotenal med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte former framstilles av β-apo-8′-karotenal som samsvarer med disse spesifikasjonene, og omfatter løsninger eller suspensjoner av ß-apo-8′-karotenal i matfett eller matoljer, emulsjoner og pulvere som er dispergerbare i vann. Disse preparatene kan ha forskjellige cis/trans-isomerforhold. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 40820 EINECS 214-171-6 Kjemisk betegnelse β-apo-8′-karotenal, trans-β-apo-8′karotenaldehyd Kjemisk formel C30H40O Molekylvekt 416,65 Innhold Inneholder minst 96 % fargestoff i alt E1 cm1 % 2 640 ved ca. 460-462 nm i sykloheksan Beskrivelse Mørkfiolette krystaller med metallglans eller krystallinsk pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved 460-462 nm i sykloheksan Renhetsgrad Sulfataske Ikke over 0,1 % Andre karotenoider enn β-apo-8′-karotenal: Andre fargestoffer ikke over 3,0 % av fargestoff i alt Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 160f BETA-APO-8′-KAROTENSYRE-ETYLESTER (C30) Synonymer CI Food Orange 7, β-apo-8′-karotensyreester Definisjon Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av β-apo-8′karotensyre-etylester med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte former framstilles av β-apo-8′-karotensyre-etylester som samsvarer med disse spesifikasjonene, og omfatter løsninger eller suspensjoner av ß-apo-8′-karotensyre-etylester i matfett eller matoljer, emulsjoner og pulvere som dispergerbare i vann. Disse preparatene kan ha forskjellige cis/transisomerforhold. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 40825 EINECS 214-173-7 Kjemisk betegnelse β-apo-8′-karotensyre-etylester, etyl-8′-apo-ß-karoten-8′-oat Kjemisk formel C32H44O2 Molekylvekt 460,70 Innhold Inneholder minst 96 % fargestoff i alt E1 cm1 % 2 550 ved ca. 449 nm i sykloheksan Beskrivelse Røde til rødfiolette krystaller eller krystallinsk pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 449 nm i sykloheksan Nr. 25/121 Nr. 25/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhetsgrad Sulfataske Ikke over 0,1 % Andre karotenoider enn β-apo-8′-karotensyre-etylester: ikke over 3,0 % av fargestoff i alt Andre fargestoffer Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 161b LUTEIN Synonymer Blandede karotenoider, xantofyll Definisjon Lutein framstilles ved løsemiddelekstraksjon av naturlig forekommende sorter av spiselige frukter og planter, gress, luserne (alfalfa) og tagetes erecta. Det fargende stoffet er hovedsakelig karotenoider, hvorav lutein og dets fettsyreestere utgjør hoveddelen. Forskjellige mengder karoten kan også være til stede. Lutein kan inneholde fett, oljer og voks som forekommer naturlig i plantematerialet. Til ekstraksjon kan bare følgende løsemidler benyttes: metanol, etanol, 2-propanol, heksan, aceton, metyletylketon, diklormetan og karbondioksid. Klasse Karotenoid EINECS 204-840-0 Kjemisk betegnelse 3,3′-dihydroksy-d-karoten Kjemisk formel C40H56O2 Molekylvekt 568,88 Innhold Inneholder minst 4 % fargestoffer i alt beregnet som lutein E1 cm1 % 2 550 ved ca. 445 nm i kloroform/etanol (10 + 90) eller i heksan/etanol/ aceton (80 + 10 + 10) Beskrivelse Mørk gulbrun væske Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 445 nm i kloroform/etanol (10 + 90) Renhetsgrad Løsemiddelrester Aceton Metyletylketon Metanol Etanol 2-propanol Heksan Diklormetan: ikke over 10 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) ⎫ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 161g KANTAXANTIN Synonymer CI Food Orange 8 Definisjon Disse spesifikasjonene gjelder nesten alle trans-isomerer av kantaxantin med små mengder av andre karotenoider. Fortynnede og stabiliserte former framstilles av kantaxantin som samsvarer med disse spesifikasjonene, og omfatter løsninger eller suspensjoner av kantaxantin i matfett eller matoljer, emulsjoner og pulvere som dispergerbare i vann. Disse preparatene kan ha forskjellige cis/trans-isomerforhold. Klasse Karotenoid Fargeindeksnummer 40850 EINECS 208-187-2 Kjemisk betegnelse β-karoten-4,4′-dion, kantaxantin, 4,4′-diokso-β-karoten Kjemisk formel C40H52O2 Molekylvekt 564,86 Innhold Inneholder minst 96 % fargestoff i alt (uttrykt som kantaxantin) Beskrivelse E1 cm1 % 2 200 ved ca. 485 nm i kloroform ved 468-472 nm i sykloheksan ved 464-467 nm i petroleumseter Dypfiolette krystaller eller krystallinsk pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 485 nm i kloroform Maksimum ved 468-472 nm i sykloheksan Maksimum ved 464-467 nm i petroleumseter Renhetsgrad Sulfataske Ikke over 0,1 % Andre karotenoider enn kantaxantin: ikke over 5,0 % av fargestoff i alt Andre fargestoffer Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 162 RØDBETFARGE Synonymer Betanin Definisjon Rødbetfarge framstilles av røttene til naturlig forekommende rødbetesorter (Beta vulgaris L. var. rubra) ved pressing av knuste rødbeter eller vandig ekstraksjon av snittede rødbeter med påfølgende anriking av den aktive komponenten. Fargen består av forskjellige pigmenter som alle tilhører klassen betalain. Det viktigste fargende stoffet er betacyanin (rødt), hvorav betanin utgjør 75-95 %. Det kan forekomme små mengder av betaxantin (gult) og nedbrytingsprodukter av betalainer (lysebrune). I tillegg til fargepigmentene består saften eller ekstrakten av sukker, salter og/eller proteiner som forekommer naturlig i rødbeter. Løsningen kan konsentreres, og enkelte produkter kan raffineres for å fjerne mesteparten av sukkeret, saltene og proteinene. Klasse Betalain Nr. 25/123 Nr. 25/124 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EINECS 231-628-5 Kjemisk betegnelse (S-(R′,R′)-4-(2-(2-karboksy-5(β-D-glukopyranosyloksy)-2,3-dihydro-6hydroksy-1H-indol-1-yl)etenyl)-2,3-dihydro-2,6-pyridin-dikarboksylsyre; 1-(2-(2,6-dikarboksy-1,2,3,4-tetrahydro-4-pyridyliden)etyliden)-5-β-Dglukopyranosyloksy)-6-hydroksyindolium-2-karboksylat Kjemisk formel Betanin: C24H26N2O13 Molekylvekt 550,48 Innhold Inneholder minst 0,4 % rødfarge (uttrykt som betanin) E1 cm1 % 1 120 ved ca. 535 nm i vandig løsning ved pH 5 Beskrivelse Rød eller mørkerød væske, pasta, pulver eller fast stoff Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 535 nm i vann ved pH 5 Renhetsgrad Nitrat Ikke over 2 gram nitratanioner per gram rødfarge (se innhold) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 163 ANTOCYAN Definisjon Antocyan framstilles ved ekstraksjon av naturlig forekommende sorter av grønnsaker og spiselige frukter med sulfittholdig vann, syreholdig vann, karbondioksid, metanol eller etanol. Antocyan inneholder vanlige komponenter av utgangsmaterialet, dvs. antocyan, organiske syrer, garvesyrer, sukker, mineraler osv., men ikke nødvendigvis i samme forhold som i utgangsmaterialet. Klasse Antocyan EINECS 208-438-6 (cyanidin), 205-125-6 (peonidin), 208-437-0 (delfinidin), 211-4038 (malvidin), 205-127-7 (pelargonidin) 3,3′,4′,5,7-pentahydroksy-flavyliumklorid (cyanidin) Kjemisk betegnelse 3,4′,5,7-tetrahydroksy-3′-metoksyflavyliumklorid (peonidin) 3,4′,5,7-tetrahydroksy-3′,5′-dimetoksyflavyliumklorid (malvidin) 3,5,7-trihydroksy-2-(3,4,5,trihydroksyfenyl)-1-benzopyryliumklorid (delfinidin) 3,3′4′,5,7-pentahydroksy-5′-metoksyflavyliumklorid (petunidin) 3,5,7-trihydroksy-2-(4-hydroksyfenyl)-1-benzopyriliumklorid (pelargonidin) Kjemisk formel Cyanidin: C15H11O6Cl Peonidin: C16H13O6Cl Malvidin: C17H15O7Cl Delfinidin: C15H11O7Cl Petunidin: C16H13O7Cl Pelargonidin: C15H11O5Cl 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Molekylvekt Cyanidin: 322,6 Peonidin: 336,7 Malvidin: 366,7 Delfinidin: 340,6 Petunidin: 352,7 Pelargonidin: 306,7 Innhold E1 cm1 % 300 ved 515-535 nm i vandig løsning ved pH 3,0 for det rene pigmentet Beskrivelse Purpurrød væske, pulver eller pasta med en svak karakteristisk lukt Identifikasjon Spektrometri Maksimum i metanol med 0,01 % konsentrert HCl Cyanidin: 535 nm Peonidin: 532 nm Malvidin: 542 nm Delfinidin: 546 nm Petunidin: 543 nm Pelargonidin: 530 nm Renhetsgrad Løsemiddelrester Metanol Etanol ⎫ ⎬ ⎭ Svoveldioksid Ikke over 1 000 mg/kg per prosent pigment Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) Ikke over 50 mg/kg til sammen eller hver for seg E 170 KALSIUMKARBONAT Synonymer CI Pigment White 18, kritt Definisjon Kalsiumkarbonat framstilles av malt kalkstein eller ved utfelling av kalsiumioner med karbonationer. Klasse Uorganisk Fargeindeksnummer 77220 EINECS Kalsiumkarbonat: 207-439-9 Kalkstein: 215-279-6 Kjemisk betegnelse Kalsiumkarbonat Kjemisk formel CaCO3 Molekylvekt 100,1 Innhold Inneholder minst 98 % på tørrstoffbasis Beskrivelse Hvitt krystallinsk eller amorft pulver uten lukt og smak Identifikasjon Løselighet Praktisk talt uløselig i vann og i alkohol. Oppløses under luftutvikling i fortynnet eddiksyre, i fortynnet saltsyre og i fortynnet salpetersyre, og etter koking gir resultatløsningene positive tester for kalsium. Nr. 25/125 Nr. 25/126 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhetsgrad Tap ved tørking Ikke over 2,0 % (200 °C, 4 timer) Syreuløselige stoffer Ikke over 0,2 % Magnesium- og alkalisalter Ikke over 1,5 % Fluorid Ikke over 50 mg/kg Antimon (som Sb) Kobber (som Cu) Krom (som Cr) Sink (som Zn) ⎫ ⎪ ⎪ Barium (som Ba) Ikke over 100 mg/kg til sammen eller hver for seg Arsen ⎬ ⎪ ⎪ ⎭ Bly Ikke over 10 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 3 mg/kg E 171 TITANDIOKSID Synonymer CI Pigment White 6 Definisjon Titandioksid består hovedsakelig av rent anatas- og/eller rutiltitandioksid, som kan være overtrukket med små mengder aluminium- og/eller silisiumoksid for å forbedre produktets tekniske egenskaper. Klasse Uorganisk Fargeindeksnummer 77891 EINECS 236-675-5 Kjemisk betegnelse Titandioksid Kjemisk formel TiO2 Molekylvekt 79,88 Innhold Inneholder minst 99 % på aluminium- og silisiumoksidfri basis Beskrivelse Hvitt til svakt farget pulver Identifikasjon Løselighet Uløselig i vann og organiske løsemidler. Oppløses sakte i hydrogenfluorid og i varm, konsentrert svovelsyre Renhetsgrad Tap ved tørking Ikke over 0,5 % (105 °C, 3 timer) Glødetap Ikke over 1,0 % på grunnlag av innholdet av ikke-flyktige stoffer (800 °C) Aluminiumoksid og/eller silisiumdioksid Ikke over 2,0 % til sammen Stoffer som er løselige i 0,5 N HCl Ikke over 0,5 % beregnet på aluminium- og silisiumoksidfri basis, og for produkter som inneholder aluminium- og/eller silisiumoksid, ikke over 1,5 % på basis av handelsvaren Vannløselige stoffer Ikke over 0,5 % Kadmium Ikke over 1 mg/kg Antimon Ikke over 50 mg/kg ved fullstendig oppløsning Arsen Ikke over 3 mg/kg ved fullstendig oppløsning Bly Ikke over 10 mg/kg ved fullstendig oppløsning Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg ved fullstendig oppløsning Sink Ikke over 50 mg/kg ved fullstendig oppløsning 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 172 JERNOKSIDER OG -HYDROKSIDER Synonymer Gult jernoksid: CI Pigment Yellow 42 og 43 Rødt jernoksid: CI Pigment Red 101 og 102 Svart jernoksid: CI Pigment Black 11 Definisjon Jernoksider og jernhydroksider framstilles syntetisk og består hovedsakelig av vannfrie og/eller hydratiserte jernoksider. Fargeskalaen omfatter så vel gulfarger og rødfarger som brunfarger og svart. Jernoksider til bruk i næringsmidler skiller seg fra jernoksider til teknisk bruk ved relativt lavt innhold av forurensning fra andre metaller. Dette oppnås ved utvelging og kontroll av jernkilden og/eller omfanget av kjemisk rensing under framstillingen. Klasse Uorganisk Fargeindeksnummer Gult jernoksid: 77492 Rødt jernoksid: 77491 Svart jernoksid: 77499 Gult jernoksid: 257-098-5 Rødt jernoksid: 215-168-2 Svart jernoksid: 235-442-5 Gult jernoksid: hydratisert jernoksid, hydratisert jern(III)oksid Rødt jernoksid: vannfritt jernoksid, vannfritt jern(III)oksid Svart jernoksid: jern(II,III)oksid Gult jernoksid: FeO(OH)·H2O Rødt jernoksid: Fe2O3 Svart jernoksid: FeO·Fe2O3 EINECS Kjemisk betegnelse Kjemisk formel Molekylvekt 88,85:FeO(OH) 159,70:Fe2O3 231,55: FeO·Fe2O3 Innhold Gult ikke under 60 %, rødt og svart ikke under 68 % jern i alt, uttrykt som jern Beskrivelse Pulver av gul, rød eller svart farge Identifikasjon Løselighet Uløselig i vann og organiske løsemidler Løselig i konsentrerte mineralsyrer Renhetsgrad Vannløselige stoffer Ikke over 1,0 % Arsen Ikke over 5 mg/kg Barium Ikke over 50 mg/kg Kadmium Ikke over 5 mg/kg Krom Ikke over 100 mg/kg Kobber Ikke over 50 mg/kg Bly Ikke over 20 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Nikkel Ikke over 200 mg/kg Sink Ikke over 100 mg/kg ⎫ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎬ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎪ ⎭ Ved fullstendig oppløsning Nr. 25/127 Nr. 25/128 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E 173 ALUMINIUM Synonymer CI Pigment Metal, Al Definisjon Aluminiumpulver består av finfordelte partikler av aluminium. Ved malingen kan det eventuelt tilsettes vegetabilske matoljer og/eller vegetabilske fettsyrer av næringsmiddelkvalitet. Det kan ikke tilsettes andre stoffer til produktet enn vegetabilske matoljer og/eller vegetabilske fettsyrer av næringsmiddelkvalitet. Fargeindeksnummer 77000 EINECS 231-072-3 Kjemisk betegnelse Aluminium Kjemisk formel Al Atomvekt 26,98 Innhold Inneholder minst 99 % beregnet som Al på oljefri basis Beskrivelse Sølvgrått pulver eller tynne flak Identifikasjon Løselighet Uløselig i vann og i organiske løsemidler. Løselig i fortynnet saltsyre. Resultatløsningen gir positive tester for aluminium Renhetsgrad Tap ved tørking Ikke over 0,5 % (105 °C, konstant masse) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) E 174 SØLV Synonymer Argentum, Ag Klasse Uorganisk Fargeindeksnummer 77820 EINECS 231-131-3 Kjemisk betegnelse Sølv Kjemisk formel Ag Atomvekt 107,87 Innhold Inneholder minst 99,5 % Ag Beskrivelse Sølvfarget pulver eller tynne flak E 175 GULL Synonymer Pigment Metal 3, Aurum, Au Klasse Uorganisk Fargeindeksnummer 77480 EINECS 231-165-9 Kjemisk betegnelse Gull Kjemisk formel Au Atomvekt 197,0 Innhold Inneholder minst 90 % Au 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Beskrivelse Gullfarget pulver eller tynne flak Renhetsgrad Sølv Ikke over 7,0 % Kobber Ikke over 4,0 % E 180 LITOLRUBIN BK ⎫ ⎬ ⎭ Etter fullstendig oppløsning Synonymer Blykromatmolybdatsulfatrødt, rubinpigment, karmin 6B Definisjon Litolrubin BK består hovedsakelig av kalsium-3-hydroksy-4-(4-metyl-2sulfonatofenylazo)-2-naftalenkarboksylat og andre fargestoffer samt vann, kalsiumklorid og/eller kalsiumsulfat som de viktigste ufargede komponentene. Klasse Monoazo Fargeindeksnummer 15850:1 EINECS 226-109-5 Kjemisk betegnelse Kalsium-3-hydroksy-4-(4-metyl-2-sulfonatofenylazo)-2-naftalenkarboksylat Kjemisk formel C18H12CaN2O6S Molekylvekt 424,45 Innhold Inneholder minst 90 % fargestoff i alt E1 cm1 % 200 ved ca. 442 nm i dimetylformamid Beskrivelse Rødt pulver Identifikasjon Spektrometri Maksimum ved ca. 442 nm i dimetylformamid Renhetsgrad Andre fargestoffer Andre organiske stoffer enn fargestoffer: Ikke over 0,5 % 2-amino-5metylbenzensulfon-syre, kalsiumsalt Ikke over 0,2 % 3-hydroksy-2naftalenkarboksylsyre, kalsiumsalt Ikke over 0,4 % Ikke-sulfonerte primære aromatiske aminer Ikke over 0,01 % (uttrykt som anilin) Eter-oppløselige stoffer Ikke over 0,2 % av en løsning med pH 7 Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 10 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Ikke over 40 mg/kg Tungmetaller (som Pb) _____________ Nr. 25/129 Nr. 25/130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med oversikt over endringer (nevnt i artikkel 2) Kommisjonsdirektiv 95/45/EF (EFT L 226 av 22.9.1995, s. 1) Kommisjonsdirektiv 1999/75/EF (EFT L 206 av 5.8.1999, s. 19) Kommisjonsdirektiv 2001/50/EF (EFT L 190 av 12.7.2001, s. 14) Kommisjonsdirektiv 2004/47/EF (EUT L 113 av 20.4.2004, s. 24) Kommisjonsdirektiv 2006/33/EF (EUT L 82 av 21.3.2006, s. 10) DEL B Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (nevnt i artikkel 2) Direktiv 95/45/EF Tidsfrist for innarbeiding 1. juli 1996(1) 1999/75/EF 1. juli 2000 2001/50/EF 29. juni 2002 2004/47/EF 1. april 2005(2) 2006/33/EF 10. april 2007 ( ) I samsvar med artikkel 2 nr. 2 i direktiv 95/45/EF kan produkter som er markedsført eller merket innen 1. juli 1996, og som ikke er i samsvar med nevnte direktiv, likevel omsettes til lagrene er tømt. (2) I samsvar med artikkel 3 i direktiv 2004/47/EF kan produkter som er brakt i omsetning eller merket innen 1. april 2005, og som ikke er i samsvar med nevnte direktiv, omsettes til lagrene er tømt. 1 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III Sammenligningstabell Direktiv 95/45/EF Dette direktiv Artikkel 1 første ledd Artikkel 1 Artikkel 1 annet ledd — Artikkel 2 — — Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Vedlegg Vedlegg I — Vedlegg II — Vedlegg III Nr. 25/131 Nr. 25/132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/10/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/16 av 13. februar 2009 om endring av direktiv 2008/84/EF om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, bør de eksisterende spesifikasjonene for E234 nisin endres for å tilpasse definisjonen av og renhetskriteriene som er fastsatt for dette tilsetningsstoffet. ut fra følgende betraktninger: 3) Formaldehyd brukes som konserveringsmiddel ved framstilling av alginsyre, alginater og estere av alginsyre. Det er blitt opplyst at det kan forekomme rester av formaldehyd i de ferdige geleringsmidlene i mengder på opptil 50 mg/kg. På anmodning fra Kommisjonen har EFSA vurdert tryggheten ved bruk av formaldehyd som konserveringsmiddel ved framstilling og bearbeiding av tilsetningsstoffer til næringsmidler(5). I sin uttalelse av 30. november 2006 konkluderte EFSA med at den anslåtte eksponeringen for geleringsmidler som inneholder formaldehyd i mengder på 50 mg/kg tilsetningsstoff, ikke vil utgjøre noe trygghetsproblem. De eksisterende renhetskriteriene for E400 alginsyre, E401 natriumalginat, E402 kaliumalginat, E403 ammoniumalginat, E404 kalsiumalginat og E405 propylenglykolalginat bør derfor endres slik at grenseverdien for formaldehyd fastsettes til 50 mg/kg. 1) Ved kommisjonsdirektiv 2008/84/EF av 27. august 2008 om fastsettelse av spesifikke renhetskriterier for andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer(2) er det fastsatt renhetskriterier for tilsetningsstoffene nevnt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/2/EF av 20. februar 1995 om andre tilsetningsstoffer i næringsmidler enn fargestoffer og søtstoffer(3). 4) Formaldehyd brukes for tiden ikke ved bearbeiding av tang til framstilling av E407 karragenan og E407a bearbeidet Eucheuma-tang. Det kan imidlertid forekomme naturlig i havalger og dermed forekomme som urenhet i det ferdige produktet. Det bør derfor fastsettes en grenseverdi for tilfeldig forekomst av dette stoffet i de berørte tilsetningsstoffene. under henvisning til rådsdirektiv 89/107/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tilsetningsstoffer som kan anvendes i næringsmidler beregnet på konsum(1), særlig artikkel 3 nr. 3 bokstav a), etter samråd med Vitenskapskomiteen for næringsmidler og Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og 2) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (heretter kalt «EFSA») konkluderte i sin uttalelse av 20. oktober 2006(4) med at nisin framstilt ved en endret prosess med bruk av et sukkerbasert medium, fra et helsevernsynspunkt er likeverdig med nisin framstilt ved den opprinnelige prosessen, der det brukes et melkebasert medium. På grunnlag av denne uttalelsen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 44 av 14.2.2009, s. 62, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. (1) EFT L 40 av 11.2.1989, s. 27. (2) EUT L 253 av 20.9.2008, s. 1. (3) EFT L 61 av 18.3.1995, s. 1. (4)http://www.efsa.europa.eu/en/science/afc/afc_opinions/ej314b_nisin.html 5) Guarkjernemel er tillatt brukt som tilsetningsstoff i næringsmidler i henhold til direktiv 95/2/EF. Det brukes særlig som fortykningsmiddel, emulgator og stabilisator. Kommisjonen har mottatt en anmodning om tillatelse til bruk av delvis depolymerisert guarkjernemel framstilt av naturlig guarkjernemel ved en av tre prosesser som omfatter varmebehandling, sur hydrolyse eller alkalisk oksidasjon, som tilsetningsstoff i næringsmidler. EFSA (5) Uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler, på anmodning fra Kommisjonen, om bruk av formaldehyd som tilsetningsstoff ved framstilling og bearbeiding av tilsetningsstoffer til næringsmidler. Spørsmål nr. EFSA Q-2005-032. http://www.efsa.europa.eu/EFSA/efsa_ locale-1178620753812_1178620766610.htm 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende har vurdert tryggheten ved bruk av tilsetningsstoffet og framholdt i sin uttalelse av 4. juli 2007(1) at delvis depolymerisert guarkjernemel er svært likt naturlig guarkjernemel med hensyn til det ferdige produktets sammensetning. EFSA konkluderte videre med at delvis depolymerisert guarkjernemel ikke utgjør noe trygghetsproblem når det brukes som fortykningsmiddel, emulgator eller stabilisator. I samme uttalelse anbefalte imidlertid EFSA at spesifikasjonene for E412 guarkjernemel tilpasses for å ta hensyn til det økte innholdet av salter og en mulig forekomst av uønskede biprodukter som kan oppstå i framstillingsprosessen. På grunnlag av EFSAs anbefalinger bør spesifikasjonene for guarkjernemel endres. 6) Det må vedtas spesifikasjoner for E504(i) magnesiumkarbonat, som ble tillatt brukt som tilsetningsstoff i næringsmidler ved direktiv 95/2/EF. 7) Data fra Den europeiske kalkforening tyder på at det ved framstilling av kalkprodukter av tilgjengelige råstoffer ikke er mulig å oppfylle gjeldende renhetskriterier for E526 kalsiumhydroksid og E529 kalsiumoksid når det gjelder innholdet av magnesium og alkalisalter. Ettersom magnesiumsalter ikke utgjør noe trygghetsproblem og samtidig som det tas hensyn til spesifikasjonene fastsatt i Codex Alimentarius utarbeidet av Den felles FAOWHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i fôrvarer (heretter kalt «JECFA»), bør grenseverdiene for magnesium og alkalisalter for E526 kalsiumhydroksid og E529 kalsiumoksid reduseres til de laveste oppnåelige verdiene, som fortsatt er lavere enn eller de samme som grenseverdiene fastsatt av JECFA. 8) Dessuten må det tas hensyn til grenseverdiene for bly som er fastsatt for E526 kalsiumhydroksid og E529 kalsiumoksid i Codex Alimentarius utarbeidet av JECFA. På grunn av det naturlig høye innholdet av bly i det råstoffet (kalsiumkarbonat) som utvinnes i visse medlemsstater, og som disse tilsetningsstoffene framstilles av, synes det imidlertid vanskelig å tilpasse blyinnholdet i dem til grenseverdiene fastsatt av JECFA. Derfor bør den nåværende grenseverdien for bly reduseres til den laveste oppnåelige verdien. 9) E 901 bivoks er godkjent som tilsetningsstoff i nærings-midler ved direktiv 95/2/EF. I sin uttalelse av 27. november 2007(2) bekreftet EFSA at det er (1) Uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler, på anmodning fra Kommisjonen, om bruk av delvis polymeriset guarkjernemel som tilsetningsstoff i næringsmidler. Spørsmål nr. EFSA-Q-2006-122. http:// www.efsa.europa.eu/EFSA/efsa_locale-1178620753812_1178638739757. htm (2) Bivoks (E 901) som overflatebehandlingsmiddel og bærestoff for aromaer. Vitenskapelig uttalelse fra vitenskapsgruppen for tilsetningsstoffer, aromaer, tekniske hjelpestoffer og materialer som kommer i kontakt med næringsmidler. Spørsmål nr. EFSA-Q-2006-021. http://www.efsa.europa. eu/EFSA/efsa_locale-1178620753812_1178672652158.htm Nr.25/133 trygt å bruke dette tilsetningsstoffet. EFSA påpekte imidlertid også at forekomsten av bly burde begrenses til laveste mulige nivå. Samtidig som det tas hensyn til de reviderte spesifikasjonene for bivoks fastsatt i Codex Alimentarius utarbeidet av JECFA, bør de eksisterende renhetskriteriene for E901 bivoks endres for å redusere grenseverdien for bly. 10) Vitenskapskomiteen for næringsmidler (heretter kalt «SCF») har foretatt en samlet vurdering av høyraffinert voks utvunnet av syntetiske hydrokarboner (syntetisk voks) og petroleum(3) og avgav 22. september 1995 en uttalelse om mineralske og syntetiske hydrokarboner. SCF mente at det var framlagt tilstrekkelige data til at det kunne fastsettes en generell ADI‑verdi (akseptabelt daglig inntak) for begge typer voks, dvs. voks utvunnet av petroleum og voks utvunnet av syntetiske hydrokarboner. Da renhetskriteriene for E905 mikrokrystallinsk voks ble fastsatt, ble voks basert på syntetiske hydrokarboner utelatt og kom ikke med i spesifikasjonene. Kommisjonen anser derfor at renhetskriteriene for E905 mikrokrystallinsk voks bør endres slik at de også omfatter voks utvunnet av syntetiske hydrokarboner. 11) E230 (bifenyl) og E233 (tiabendazol) er etter Fellesskapets regelverk ikke lenger tillatt å bruke som tilsetningsstoffer i næringsmidler. Disse stoffene ble fjernet fra listen over tillatte tilsetningsstoffer ved henholdsvis direktiv 2003/114/EF og direktiv 98/72/EF. Vedlegg I til direktiv 2008/84/EF bør derfor ajourføres, og spesifikasjonene for E230 og E233 bør utgå. 12) Det må tas hensyn til spesifikasjonene og analysemetodene for tilsetningsstoffer som er fastsatt i Codex Alimentarius utarbeidet av JECFA. Særlig må de spesifikke renhetskriteriene ved behov tilpasses grenseverdiene for de enkelte berørte tungmetallene. 13) Direktiv 2008/84/EF bør derfor endres. 14) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg I til direktiv 2008/84/EF endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv. (3)http://ec.europa.eu/food/fs/sc/scf/reports/scf_reports_37.pdf Nr. 25/134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Artikkel 2 Artikkel 3 1. Medlemsstatene skal innen 13. februar 2010 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 13. februar 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg I til direktiv 2008/84/EF gjøres følgende endringer: 1. Teksten om E 234 nisin skal lyde: «E 234 NISIN Definisjon Nisin består av flere nært beslektede polypeptider som dannes av visse naturlige stammer av Lactococcus lactis subsp.lactis under gjæring av et melke‑ eller sukkerbasert medium. EINECS-nummer 215-807-5 Kjemisk formel C143H230N42O37S7 Molekylvekt 3 354,12 Innhold Nisinkonsentrat inneholder ikke under 900 enheter per mg i en blanding av fettfritt melkeprotein eller gjæret melketørrstoff med et minsteinnhold av natriumklorid på 50 %. Beskrivelse Hvitt pulver Renhet Tap ved tørking Ikke over 3 % ved tørking til konstant vekt ved 102‑103 °C Arsen Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 1 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg» 2. Teksten om E 400 alginsyre skal lyde: «E 400 ALGINSYRE Definisjon Lineær glykuronan som hovedsakelig består av β-(1-4)-bundne D-mannuronsyre- og α-(1-4)-bundne L-guluronsyreenheter i pyranoseform. Hydrofilt, kolloidalt karbohydrat utvunnet av naturlige stammer av forskjellige arter av brunalger (Phaeophyceae) ved bruk av fortynnet alkalisk løsning. EINECS-nummer 232-680-1 Kjemisk formel (C6H8O6)n Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) Innhold Alginsyre avgir på tørrstoffbasis ikke under 20 % og ikke over 23 % karbondioksid (CO2), som tilsvarer ikke under 91 % og ikke over 104,5 % alginsyre (C6H8O6)n (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 200). Beskrivelse Alginsyre forekommer i trådet, kornet og granulert form og som pulver. Det er hvitt til gulbrunt og nesten uten lukt. Nr. 25/135 Nr. 25/136 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Identifikasjon A.Løselighet Uløselig i vann og organiske løsemidler, oppløses langsomt i løsninger av natriumkarbonat, natriumhydroksid og trinatriumfosfat. B. Utfellingsforsøk med kalsiumklorid Fem volumdeler av en 0,5 % løsning av prøven i 1 M natriumhydroksidløsning tilsettes 1 volumdel av en 2,5 % løsning av kalsiumklorid. Det dannes et fyldig geléaktig bunnfall. Med dette forsøket skilles alginsyre fra gummi arabicum, natriumkarboksymetylcellulose, karboksymetylstivelse, karragenan, gelatin, ghattigummi, karayagummi, johannesbrødkjernemel, metylcellulose og tragant. C. Utfellingsforsøk med ammoniumsulfat To volumdeler av en 0,5 % løsning av prøven i 1 M natriumhydroksidløsning tilsettes én volumdel av en mettet løsning av ammoniumsulfat. Det dannes ikke noe bunnfall. Med dette forsøket skilles alginsyre fra agar, natriumkarboksymetylcellulose, karragenan, pektinsyre, gelatin, johannesbrødkjernemel, metylcellulose og stivelse. D.Fargereaksjon Oppløs så fullstendig som mulig 0,01 g av prøven ved å riste den med 0,15 ml 0,1 N natriumhydroksid og tilsett 1 ml sur jern(III)sulfatløsning. Innen fem minutter utvikles en kirsebærrød farge som til slutt blir sterkt purpurrød. Renhet pH i en 3 % suspensjon Mellom 2,0 og 3,5 Tap ved tørking Ikke over 15 % (105 °C, 4 timer) Sulfataske Ikke over 8 % på tørrstoffbasis Natriumhydroksid (1 M løsning) Ikke over 2 % uløselig stoff på tørrstoffbasis Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 3. Teksten om E 401 natriumalginat skal lyde: «E 401 NATRIUMALGINAT Definisjon Kjemisk betegnelse Natriumsalt av alginsyre Kjemisk formel (C6H7NaO6)n Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Innhold Avgir på tørrstoffbasis ikke under 18 % og ikke over 21 % karbondioksid, som tilsvarer ikke under 90,8 % og ikke over 106 % natriumalginat (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 222). Beskrivelse Nesten luktfritt, hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver Identifikasjon Positiv prøve for natrium og alginsyre Renhet Tap ved tørking Ikke over 15 % (105 °C, 4 timer) Vannuløselig stoff Ikke over 2 % på tørrstoffbasis Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 4. Teksten om E 402 kaliumalginat skal lyde: «E 402 KALIUMALGINAT Definisjon Kjemisk betegnelse Kaliumsalt av alginsyre Kjemisk formel (C6H7KO6)n Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) Innhold Avgir på tørrstoffbasis ikke under 16,5 % og ikke over 19,5 % karbondioksid, som tilsvarer ikke under 89,2 % og ikke over 105,5 % kaliumalginat (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 238). Beskrivelse Nesten luktfritt, hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver Identifikasjon Positiv prøve for kalium og alginsyre Nr. 25/137 Nr. 25/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhet Tap ved tørking Ikke over 15 % (105 °C, 4 timer) Vannuløselig stoff Ikke over 2 % på tørrstoffbasis Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 5. Teksten om E 403 ammoniumalginat skal lyde: «E 403 AMMONIUMALGINAT Definisjon Kjemisk betegnelse Ammoniumsalt av alginsyre Kjemisk formel (C6H11NO6)n Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) Innhold Avgir på tørrstoffbasis ikke under 18 % og ikke over 21 % karbondioksid, som tilsvarer ikke under 88,7 % og ikke over 103,6 % ammoniumalginat (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 217). Beskrivelse Hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver Identifikasjon Positiv prøve for ammonium og alginsyre Renhet Tap ved tørking Ikke over 15 % (105 °C, 4 timer) Sulfataske Ikke over 7 % på tørrstoffbasis Vannuløselig stoff Ikke over 2 % på tørrstoffbasis Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 6. Teksten om E 404 kalsiumalginat skal lyde: «E 404 KALSIUMALGINAT Synonymer Kalsiumsalt av alginat Definisjon Kjemisk betegnelse Kalsiumsalt av alginsyre Kjemisk formel (C6H7Ca1/2O6)n Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) Innhold Avgir på tørrstoffbasis ikke under 18 % og ikke over 21 % karbondioksid, som tilsvarer ikke under 89,6 % og ikke over 104,5 % kalsiumalginat (beregnet ut fra en ekvivalentvekt på 219). Beskrivelse Nesten luktfritt, hvitt til gulaktig fiberholdig pulver eller granulert pulver Identifikasjon Positiv prøve for kalsium og alginsyre Renhet Tap ved tørking Ikke over 15,0 % (105 °C, 4 timer) Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Nr. 25/139 Nr. 25/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 7. Teksten om E 405 propylenglykolalginat skal lyde: «E 405 PROPYLENGLYKOLALGINAT Synonymer Hydroksypropylalginat 1,2-propandiolester av alginsyre Propan-1,2-diolalginat Definisjon Kjemisk betegnelse Propan-1,2-diolester av alginsyre; varierer i sammensetning etter graden av forestring og prosentdelen av frie og nøytraliserte karboksylgrupper i molekylet Kjemisk formel (C9H14O7)n (forestret) Molekylvekt 10 000-600 000 (typisk gjennomsnitt) Innhold Gir på tørrstoffbasis ikke under 16 % og ikke over 20 % karbondioksid. Beskrivelse Nesten luktfritt, hvitt til gulbrunt fiberholdig pulver eller granulert pulver Identifikasjon Positiv prøve for 1,2‑propandiol og alginsyre etter hydrolyse Renhet Tap ved tørking Ikke over 20 % (105 °C, 4 timer) Totalt innhold av 1,2‑propandiol Ikke under 15 % og ikke over 45 % Innhold av fri 1,2‑propandiol Ikke over 15 % Vannuløselig stoff Ikke over 2 % på tørrstoffbasis Formaldehyd Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 500 kolonier per gram 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 8. Teksten om E 407 karragenan skal lyde: «E 407 KARRAGENAN Synonymer Handelsvarer selges under forskjellige navn, for eksempel: Irish moss gelose Eucheuman (av Eucheuma spp.) Iridophycan (av Irididaea spp.) Hypnean (av Hypnea spp.) Furcellaran eller dansk agar (av Furcellaria fastigiata) Karragenan (av Chondrus og Gigartina spp.) Definisjon Karragenan framstilles ved vandig ekstraksjon av naturlige stammer av alger av familiene Gigartinaceae, Solieriaceae, Hypneaceae og Furcellariaceae av klassen Rhodophyceae (rødalger). Det skal ikke brukes andre organiske fellingsmidler enn metanol, etanol og 2‑propanol. Karragenan består hovedsakelig av kalium-, natrium-, magnesium- og kalsiumsalter av polysakkaridsulfatestere som ved hydrolyse gir galaktose og 3,6-anhydrogalaktose. Karragenan skal ikke hydrolyseres eller nedbrytes kjemisk på annen måte. Tilfeldig forekomst av formaldehyd som urenhet er tillatt opp til høyst 5 mg/kg. EINECS-nummer 232-524-2 Beskrivelse Gulaktig til fargeløst, grovt til fint pulver som er nesten luktfritt Identifikasjon Positive prøver for galaktose, anhydrogalaktose og sulfat Renhet Innhold av 2-propanol metanol, etanol, Ikke over 0,1 % hver for seg eller til sammen Viskositet for en 1,5 % løsning ved Ikke under 5 mPa.s 75 °C Tap ved tørking Ikke over 12 % (105 °C, fire timer) Sulfat Ikke under 15 % og ikke over 40 % på tørrstoffbasis (som SO4) Aske Ikke under 15 % og ikke over 40 % bestemt på tørrstoffbasis ved 550 °C Nr. 25/141 Nr. 25/142 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Syreuløselig aske Ikke over 1 % på tørrstoffbasis (uløselig i 10 % saltsyre) Syreuløselig stoff Ikke over 2 % på tørrstoffbasis (uløselig i 1 % v/v svovelsyre) Karragenan med lav molekylvekt Ikke over 5 % (molekylvektfraksjon under 50 kDa) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 2 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 300 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 9. Teksten om E 407a bearbeidet Eucheuma-tang skal lyde: «E 407a BEARBEIDET EUCHEUMA-TANG Synonymer PES (akronym for Processed Eucheuma Seaweed) Definisjon Bearbeidet Eucheuma-tang framstilles ved behandling med vandig alkalin (KOH) av naturlige stammer av algene Eucheuma cottonii og Eucheuma spinosum av klassen Rhodophyceae (rødalger) for å fjerne urenheter, og ved ferskvannsskylling og tørking for å oppnå produktet. Ytterligere rensing kan oppnås ved å vaske med metanol, etanol eller 2-propanol og deretter tørke. Produktet består hovedsakelig av kaliumsalter av polysakkaridsulfatestere som ved hydrolyse gir galaktose og 3,6-anhydrogalaktose. Natrium-, kalsium- og magnesiumsalter av polysakkaridsulfatestere er til stede i mindre mengder. Opptil 15 % algecellulose er også til stede i produktet. Karragenan i bearbeidet Eucheuma-tang skal ikke hydrolyseres eller nedbrytes kjemisk på annen måte. Tilfeldig forekomst av formaldehyd som urenhet er tillatt opp til høyst 5 mg/kg. Beskrivelse Gyllenbrunt til gulaktig, grovt til fint pulver som er nesten luktfritt Identifikasjon A. Positive prøver for galaktose, anhydrogalaktose og sulfat B.Løselighet Danner uklare, viskøse suspensjoner i vann. Uløselig i etanol. Renhet Innhold av 2-propanol metanol, etanol, Ikke over 0,1 % hver for seg eller til sammen Viskositet for en 1,5 % løsning ved Ikke under 5 mPa.s 75 °C 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tap ved tørking Ikke over 12 % (105 °C, fire timer) Sulfat Ikke under 15 % og ikke over 40 % på tørrstoffbasis (som SO4) Aske Ikke under 15 % og ikke over 40 % bestemt på tørrstoffbasis ved 550 °C Syreuløselig aske Ikke over 1 % på tørrstoffbasis (uløselig i 10 % saltsyre) Syreuløselig stoff Ikke under 8 % og ikke over 15 % på tørrstoffbasis (uløselig i 1 % v/v svovelsyre) Karragenan med lav molekylvekt Ikke over 5 % (molekylvektfraksjon under 50 kDa) Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 5 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 2 mg/kg Totalt kimtall Ikke over 5 000 kolonier per gram Gjær og mugg Ikke over 300 kolonier per gram E. coli Ikke påvist i 5 g Salmonella spp. Ikke påvist i 10 g» 10. Teksten om E 412 guarkjernemel skal lyde: «E 412 GUARKJERNEMEL Synonymer Gum cyamopsis Guargummi Definisjon Guarkjernemel er malt endosperm av frø fra naturlige stammer av guarplanten, Cyamopsis tetragonolobus (L.) Taub. (familien Leguminosae). Det består hovedsakelig av et hydrokollodialt polysakkarid med høy molekylvekt som er sammensatt av galaktopyranose- og mannopyranoseenheter kombinert ved glykosidbindinger, som kjemisk sett kan beskrives som galaktomannan. Melet kan være delvis hydrolysert ved enten varmebehandling, mild syrebehandling eller alkalisk oksidering, for å justere viskositeten. EINECS-nummer 232-536-0 Molekylvekt Består hovedsakelig av et hydrokollodialt polysakkarid med høy molekylvekt (50 000-8 000 000). Innhold Galaktomannaninnhold ikke under 75 % Beskrivelse Hvitt til gulhvitt, nesten luktfritt pulver Identifikasjon A. Positive prøver for galaktose og mannose B.Løselighet Løselig i kaldt vann Nr. 25/143 Nr. 25/144 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhet Tap ved tørking Ikke over 15 % (105 °C, 5 timer) Aske Ikke over 5,5 %, bestemt ved 800 °C Syreuløselig stoff Ikke over 7 % Protein (N × 6,25) Ikke over 10 % Stivelse Ikke påviselig med følgende metode: Til en 1:10-løsning av prøven tilsettes noen dråper jodløsning (ingen blåfarge dannes). Organiske peroksider Ikke over 0,7 meq aktivt oksygen/kg prøve Furfural Ikke over 1 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg Kadmium Ikke over 1 mg/kg» 11. Etter oppføringen E 503(ii) tilføyes følgende tekst om E 504(i): «E 504(i) MAGNESIUMKARBONAT Synonymer Hydromagnesitt Definisjon Basisk hydrert eller monohydrert magnesiumkarbonat eller en blanding av de to Kjemisk betegnelse Magnesiumkarbonat Kjemisk formel MgCO3.nH2O EINECS-nummer 208-915-9 Innhold Ikke under 24 % og ikke over 26,4 % Mg Beskrivelse Luktfri, lett, hvit, sprø masse eller svært lett, hvitt pulver Identifikasjon A.Løselighet Praktisk talt uløselig både i vann og etanol B. Positive prøver for magnesium og karbonat Renhet Syreuløselige stoffer Ikke over 0,05 % Vannløselige stoffer Ikke over 1 % Kalsium Ikke over 0,4 % 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Arsen Ikke over 4 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg» 12. Teksten om E 526 kalsiumhydroksid skal lyde: «E 526 KALSIUMHYDROKSID Synonymer Lesket kalk, hydratkalk Definisjon Kjemisk betegnelse EINECS-nummer Kalsiumhydroksid 215-137-3 Kjemisk formel Ca(OH)2 Molekylvekt 74,09 Innhold Ikke under 92 % Beskrivelse Hvitt pulver Identifikasjon A. Positive prøver for alkalier og kalsium B.Løselighet Svakt løselig i vann. Uløselig i etanol. Løselig i glyserol. Renhet Syreuløselig aske Ikke over 1,0 % Magnesium og alkalisalter Ikke over 2,7 % Barium Ikke over 300 mg/kg Fluorid Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 6 mg/kg» 13. Teksten om E 529 kalsiumoksid skal lyde: «E 529 KALSIUMOKSID Synonymer Brent kalk Definisjon Kjemisk betegnelse EINECS-nummer Kalsiumoksid 215-138-9 Nr. 25/145 Nr. 25/146 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kjemisk formel CaO Molekylvekt 56,08 Innhold Ikke under 95 % beregnet som kalsinert stoff Beskrivelse Luktfri, hard, hvit eller gråhvit kornete masse, eller hvitt til gråaktig pulver Identifikasjon A. Positiv prøve for alkalier og kalium B.Varmeutvikling når prøven fuktes med vann C.Løselighet Svakt løselig i vann. Uløselig i etanol. Løselig i glyserol Renhet Glødetap Ikke over 10 % (800 °C til konstant vekt) Syreuløselige stoffer Ikke over 1 % Barium Ikke over 300 mg/kg Magnesium og alkalisalter Ikke over 3,6 % Fluorid Ikke over 50 mg/kg Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 7 mg/kg» 14. Teksten om E 901 bivoks skal lyde: «E 901 BIVOKS Synonymer Definisjon Hvit voks, gul voks Gul bivoks utvinnes ved at cellene i vokstavlene til honningbien Apis mellifera L. smeltes med varmt vann og fremmedstoffene fjernes. Hvit bivoks oppnås ved å bleke gul bivoks EINECS-nummer Beskrivelse 232-383-7 (bivoks) Gulhvite (hvit voks) eller gulaktige til gråbrune (gul voks) stykker eller plater med finkornet og ikke-krystallinsk struktur, og med en behagelig, honninglignende lukt Identifikasjon A. Smeltepunktsområde Mellom 62 °C og 65 °C B. Spesifikk vekt Ca. 0,96 C.Løselighet Uløselig i vann Tungt løselig i alkohol Svært løselig i triklormetan og eter 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Renhet Syretall Ikke under 17 og ikke over 24 Forsåpningstall 87-104 Peroksidtall Ikke over 5 Glyserol og andre polyoler Ikke over 0,5 % (som glyserol) Ceresin, parafiner og visse andre Ingen vokser Fettstoffer, japansk voks, harpiks Ingen og såper Arsen Ikke over 3 mg/kg Bly Ikke over 2 mg/kg Kvikksølv Ikke over 1 mg/kg» 15. Teksten om E 905 mikrokrystallinsk voks skal lyde: «E 905 MIKROKRYSTALLINSK VOKS Synonymer Petroleumsvoks, hydrokarbonvoks, Fischer‑Tropsch‑voks, syntetisk voks, syntetisk parafin Definisjon Raffinerte blandinger av faste, mettede hydrokarboner utvunnet av petroleum eller syntetiske stoffer Beskrivelse Hvit til oransje, luktfri voks Identifikasjon A.Løselighet Uløselig i vann, svært tungt løselig i etanol B.Brytningstall nD100 1,434-1,448 Alternativt: nD120 1,426-1,440 Renhet Molekylvekt Ikke under 500 i gjennomsnitt Viskositet Ikke under 1,1 × 10-5 m2 s-1 ved 100 °C Alternativt: Ikke under 0,8 × 10-5 m2 s-1 ved 120 °C, dersom fast ved 100 °C Gløderest Ikke over 0,1 vektprosent Karbonantall ved 5 % destillasjonspunkt Ikke over 5 % molekyler med karbonantall under 25 Farge Består prøven Svovel Ikke over 0,4 vektprosent Arsen Ikke over 3 mg/kg Nr. 25/147 Nr. 25/148 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Bly Ikke over 3 mg/kg Polysykliske aromatiske forbindelser De polysykliske aromatiske hydrokarbonene, som framstilles ved ekstraksjon med dimetylsulfoksid, skal overholde følgende grenser for ultrafiolett absorpsjon: Nm Maksimal absorpsjon per cm veilengde 280-2890,15 290-2990,12 300-3590,08 360-4000,02 Alternativt ved 100 °C dersom fast PAC-metode i henhold til 21 CFR 175.250 Absorpsjon ved 290 nm i dekahydronaftalen ved 88 °C: Ikke over 0,01» 16. Teksten om E 230 og E 233 utgår. ___________________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/32/EF Nr.25/149 2015/EØS/25/17 av 23. april 2009 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser (omarbeiding)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR – RÅDET FOR DEN under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 95, 3) For å kunne oppnå fri omsetning av næringsmidler er det derfor nødvendig med en tilnærming av lovgivningene. 4) En lovgivning om ekstraksjonsmidler beregnet på bruk i næringsmidler bør i første rekke ta hensyn til kravene om vern av menneskers helse, men også til økonomiske og tekniske behov innenfor de grenser som settes for helsevern. under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 88/344/EØF av 13. juni 1988 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om bruk av ekstraksjonsmidler ved fremstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4). Ettersom det skal gjøres ytterligere endringer, bør direktivet av klarhetshensyn omarbeides. 2) Forskjeller mellom de nasjonale lovgivninger om ekstraksjonsmidler er til hinder for den frie omsetning av næringsmidler og kan føre til ulike konkurransevilkår og dermed få direkte innvirkning på det felles markeds virkemåte. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 141 av 6.6.2009, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. (1) EUT C 224 av 30.8.2008, s. 87. (2) Europaparlamentsuttalelse av 23. september 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 23. mars 2009. (3) EFT L 157 av 24.6.1988, s. 28. (4) Se vedlegg II del A. 5) En slik tilnærming må innebære at det blir utarbeidet én enkelt liste over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser. Generelle renhetskriterier bør også spesifiseres. 6) Ved bruk av et ekstraksjonsmiddel i samsvar med god framstillingspraksis bør alle eller de fleste rester av løsemidler fjernes fra næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen. 7) Under slike forhold kan utilsiktede, men teknisk uunngåelige rester eller derivater være til stede i det ferdige næringsmiddelet eller den ferdige næringsmiddelingrediensen. 8) Selv om det ut fra generelle hensyn ville være fordelaktig, er det ikke nødvendig å fastsette spesifikke grenseverdier for de stoffene som er oppført i del I i vedlegg I, og som er funnet akseptable med hensyn til forbrukerens sikkerhet, dersom de brukes i samsvar med god framstillingspraksis. 9) Av hensyn til vernet av folkehelsen må det fastsettes vilkår for bruk av andre ekstraksjonsmidler som er oppført i del II og III i vedlegg I, samt for tillatte rester i næringsmidler og næringsmiddelingredienser. 10) Det bør fastsettes spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler samt metoder for analyse og prøvetaking av ekstraksjonsmidler i og på næringsmidler. Nr. 25/150 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 11) Dersom det på grunnlag av nye opplysninger skulle vise seg at bruken av et ekstraksjonsmiddel som er omfattet av dette direktiv, kan føre til helsefare, bør medlemsstatene, i påvente av beslutning på fellesskapsplan, kunne midlertidig forby eller begrense bruken av eller redusere de fastsatte grensene for ekstraksjonsmidler. 12) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen(1). 13) Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å endre listen over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling av råstoffer og næringsmidler samt bestanddeler og ingredienser i næringsmidler, fastsette vilkår for bruk og grenseverdier for restmengder og vedta spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler og de analysemetoder som er nødvendige for å kontrollere samsvar med de generelle og spesifikke renhetskriteriene, samt metoder for analyse og prøvetaking av ekstraksjonsmidler i og på næringsmidler. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, blant annet ved å utfylle det med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, må de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 14) Av hensyn til effektivitet bør de normale fristene som gjelder for framgangsmåten med forskriftskomité, forkortes med sikte på vedtakelse av endringer i listen over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling av råstoffer og næringsmidler, samt bestanddeler og ingredienser i næringsmidler, fastsettelse av vilkår for bruk og grenseverdier for restmengder og vedtakelse av spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler. 15) I tilfeller der det av tvingende grunner, særlig knyttet til menneskers helse, ikke er mulig å overholde de normale fristene for framgangsmåten med forskriftskomité, bør Kommisjonen kunne anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i beslutning 1999/468/EF for å vedta endringer i listen over ekstraksjonsmidler som kan brukes ved framstilling av råstoffer og næringsmidler samt bestanddeler og ingredienser i næringsmidler, fastsette bruksvilkår og grenseverdier for restmengder og vedta spesifikke renhetskriterier for ekstraksjonsmidler samt vedta endringer i dette direktiv, dersom det fastslås at bruken av (1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. 30.4.2015 ett eller flere av stoffene oppført i vedlegg I eller nivået av én eller flere av bestanddelene omhandlet i artikkel 3 i et næringsmiddel kan sette menneskers helse i fare, selv om det oppfyller vilkårene fastsatt i dette direktiv. 16) De nye bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare komitéframgangsmåtene. Det er derfor ikke nødvendig for medlemsstatene å innarbeide dem. 17) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B – VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 1. Dette direktiv får anvendelse på ekstraksjonsmidler som blir brukt eller er beregnet brukt ved framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser. Dette direktiv får ikke anvendelse på ekstraksjonsmidler som brukes ved framstilling av tilsetningsstoffer i næringsmidler, vitaminer og andre tilsatte næringsstoffer, med mindre slike tilsetningsstoffer, vitaminer eller tilsatte næringsstoffer er oppført i vedlegg I. Medlemsstatene skal imidlertid påse at bruk av tilsetningsstoffer i næringsmidler, vitaminer og andre tilsatte næringsstoffer ikke fører til at næringsmidler inneholder rester av ekstraksjonsmidler som er farlige for menneskers helse. Dette direktiv berører ikke bestemmelser vedtatt innenfor rammene av mer spesifikke fellesskapsregler. 2. I dette direktiv menes med: a)«løsemiddel» ethvert stoff som kan løse opp et næringsmiddel eller en bestanddel som inngår i et næringsmiddel, herunder ethvert forurensende stoff som forekommer i eller på det aktuelle næringsmiddelet, b)«ekstraksjonsmiddel» et løsemiddel som brukes i en ekstraksjonsprosess under behandling av råstoffer, av næringsmidler eller av bestanddeler eller ingredienser av slike produkter, og som fjernes, men som kan resultere i en utilsiktet, men teknisk uunngåelig forekomst av rester eller derivater i næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal tillate at stoffene og materialene oppført i vedlegg I anvendes som ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser på de bruksvilkår og eventuelt innenfor de grenseverdier for restmengder som er angitt i vedlegget. Medlemsstatene kan ikke forby, begrense eller hindre omsetning av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser på grunn av bruk av ekstraksjonsmidler eller rester av ekstraksjonsmidler dersom disse overholder bestemmelsene i dette direktiv. 2. Medlemsstatene skal forby bruk av andre stoffer og materialer som ekstraksjonsmidler enn dem som er oppført i vedlegget, og de kan ikke utvide bruksvilkårene og grenseverdiene for restmengder utover det som er angitt i vedlegg I. 3. Vann som kan være tilsatt stoffer som regulerer et næringsmiddels surhetsgrad eller alkalitet, og andre næringsstoffer som har oppløsende egenskaper, er tillatt som ekstraksjonsmidler ved framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser. Artikkel 3 Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at stoffene og materialene som er oppført som ekstraksjonsmidler i vedlegg I, oppfyller følgende generelle og spesifikke renhetskriterier: a) De skal ikke inneholde toksikologisk farlige mengder av noe grunnstoff eller stoff. Nr.25/151 b) de analysemetodene som er nødvendige for å kontrollere at de generelle og spesifikke renhetskriteriene omhandlet i artikkel 3 blir overholdt, c) framgangsmåte for prøvetaking og metoder for kvalitativ og kvantitativ analyse av ekstraksjonsmidler som er oppført i vedlegg I og brukes i næringsmidler eller næringsmiddelingredienser, d) om nødvendig de spesifikke renhetskriteriene for ekstraksjonsmidler som er oppført i vedlegg I, særlig høyeste tillatte innhold av kvikksølv og kadmium i ekstraksjonsmidlene. Tiltakene som det vises til i første ledd bokstav b) og c), som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, blant annet ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 6 nr. 2. Tiltakene som det vises til i første ledd bokstav a) og d), som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, blant annet ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 6 nr. 3. Tiltakene omhandlet i første ledd bokstav a) og d) skal om nødvendig vedtas etter framgangsmåten for hastesaker omhandlet i artikkel 6 nr. 4. Artikkel 5 Artikkel 4 1. Dersom en medlemsstat som følge av nye opplysninger eller som følge av en revurdering av de eksisterende opplysninger foretatt etter at dette direktiv ble vedtatt, har nærmere angitte grunner for å fastslå at bruk i næringsmidler av et av stoffene oppført i vedlegg I eller at forekomsten i disse stoffene av én eller flere av de bestanddelene som er nevnt i artikkel 3, kan skade menneskers helse, selv om bestemmelsene i dette direktiv er overholdt, kan medlemsstaten på eget territorium midlertidig oppheve eller begrense anvendelsen av de aktuelle bestemmelsene. Den skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette og begrunne vedtaket. a) de endringene i vedlegg I som er nødvendige som følge av den vitenskapelige og tekniske utvikling på området bruk av løsemidler, bruksvilkår for dem og grenseverdier for restmengder, 2. Kommisjonen skal så snart som mulig gjennomgå de årsakene vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre komiteen omhandlet i artikkel 6 omhandlet i nr. 1, og skal deretter omgående avgi en rettelse og treffe egnede tiltak som kan erstatte tiltakene nevnt i nr. 1. b) De skal de ikke inneholde mer enn 1 mg arsen per kg eller mer enn 1 mg bly per kg, med forbehold for eventuelle unntak som følger av de spesifikke renhetskriteriene vedtatt i samsvar med artikkel 4 bokstav d). c) De skal oppfylle de spesifikke renhetskriteriene som er fastsatt i samsvar med artikkel 4 bokstav d). Kommisjonen skal vedta Nr. 25/152 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3. Dersom Kommisjonen anser at det er nødvendig å endre dette direktiv for å løse de vanskelighetene som er nevnt i nr. 1, og for å sikre vernet av menneskers helse, skal den vedta disse endringene. Disse tiltakene, som har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, skal vedtas etter framgangsmåten for hastesaker omhandlet i artikkel 6 nr. 4. 30.4.2015 a) varebetegnelse angitt i samsvar med vedlegg I, b) en klar angivelse om at stoffet er av en slik kvalitet at det kan brukes som ekstraksjonsmiddel ved framstilling av næringsmidler og næringsmiddelingredienser, c) en angivelse som gjør det mulig å identifisere varepartiet, En medlemsstat som har vedtatt beskyttelsestiltak, kan i et slikt tilfelle opprettholde dem inntil endringene trer i kraft på dens territorium. d) navn eller firma og adresse til produsent eller emballeringsbedrift eller til en forhandler etablert innenfor Fellesskapet, Artikkel 6 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, opprettet ved artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet(1). 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. e) nettomengden uttrykt i volumenheter, f) om nødvendig særlige vilkår for lagring og bruk. 2. Som unntak fra bestemmelsene i nr. 1 kan opplysningene i bokstav c) – f) oppgis bare i partiets handelsdokumenter, som skal framlegges før eller samtidig med leveransen. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og nr. 5 bokstav b) samt artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 3. Denne artikkel berører ikke mer detaljerte eller omfattende fellesskapsbestemmelser om mål og vekt eller om klassifisering samt emballering og merking av farlige stoffer og preparater. Fristene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c) og nr. 4 bokstav b) og e) i beslutning 1999/468/EF skal være henholdsvis to måneder, én måned og to måneder. 4. Medlemsstatene skal ikke fastsette mer detaljerte krav enn kravene i denne artikkel når det gjelder måten de fastsatte opplysningene skal gis på. 4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2, 4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at stoffene som er oppført i vedlegg I, og som er beregnet brukt som ekstraksjonsmidler til næringsmidler, kan omsettes bare når emballasjen, beholderne og etikettene er påført følgende opplysninger, som skal være lett synlige, lette å lese og ikke kunne fjernes: (1) EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Medlemsstatene skal imidlertid på eget territorium påse at salg av ekstraksjonsmidler forbys dersom opplysningene fastsatt i denne artikkel ikke blir gitt på et språk som er lett å forstå for kjøperne, med mindre kjøperne er sikret informasjon gjennom andre tiltak. Denne bestemmelse skal ikke være til hinder for at nevnte opplysninger gis på flere språk. Artikkel 8 1. Dette direktiv får også anvendelse på ekstraksjonsmidler som blir brukt eller er beregnet brukt ved framstilling av næringsmidler eller næringsmiddelingredienser som importeres til Fellesskapet. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Dette direktiv får ikke anvendelse på ekstraksjonsmidler eller næringsmidler beregnet på eksport fra Fellesskapet. Artikkel 10 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 11 Artikkel 9 Direktiv 88/344/EØF, som endret ved rettsaktene oppført i vedlegg II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Nr.25/153 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 23. april 2009. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING P. NEČAS President Formann Nr. 25/154 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I EKSTRAKSJONSMIDLER SOM ER TILLATT BRUKT VED BEHANDLING AV RÅSTOFFER OG NÆRINGSMIDLER SAMT BESTANDDELER OG INGREDIENSER I NÆRINGSMIDLER DEL I Ekstraksjonsmidler som kan brukes til alle formål i samsvar med god framstillingspraksis(1) Navn: Propan Butan Etylacetat Etanol Karbondioksid Aceton(2) Dinitrogenoksid ___________________ (1) Et ekstraksjonsmiddel anses å være brukt i samsvar med god framstillingspraksis dersom bruken fører til at det forekommer bare teknisk uunngåelige restmengder eller derivater som ikke utgjør noen fare for menneskers helse. (2) Det er forbudt å bruke aceton i raffinering av olje fra olivenpressrester. DEL II Ekstraksjonsmidler med angitte bruksvilkår Navn Heksan(1) Bruksvilkår (kortfattet beskrivelse av ekstraksjonen) Grenseverdier for restmengder i næringsmiddelet eller næringsmiddelingrediensen som er ekstrahert Framstilling eller fraksjonering av fett og 1 mg/kg i fett, olje eller kakaosmør olje samt framstilling av kakaosmør Tilberedning av avfettede proteinprodukter 10 mg/kg i næringsmidler som inneholder og avfettet mel avfettede proteinprodukter og avfettet mel 30 mg/kg i avfettede soyaprodukter som selges til sluttforbrukeren Tilberedning av avfettede kornkimer Metylacetat Etylmetylketon(2) 5 mg/kg i avfettede kornkimer Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 20 mg/kg i kaffe eller te bitterstoffer fra kaffe og te Framstilling av sukker fra melasse 1 mg/kg i sukker Fraksjonering av fett og oljer 5 mg/kg i fett eller olje Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 20 mg/kg i kaffe eller te bitterstoffer fra kaffe og te Diklormetan Fjerning av koffein, irriterende stoffer eller 2 mg/kg i brent kaffe og 5 mg/kg i te bitterstoffer fra kaffe og te Metanol Alle bruksområder 10 mg/kg Propan-2-ol Alle bruksområder 10 mg/kg (1) Heksan er en handelsvare som hovedsakelig består av asykliske mettede hydrokarboner med 6 karbonatomer, og som destilleres mellom 64 °C og 70 °C. Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt. (2) Innholdet av n-heksan i dette løsemiddelet skal ikke overstige 50 mg/kg. Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende DEL III Ekstraksjonsmidler med angitte bruksvilkår Navn Grenseverdier for restmengder i næringsmiddelet ved bruk av ekstraksjonsmidler ved tilberedning av aromaer fra naturlig aromagivende stoffer Dietyleter 2 mg/kg Heksan(1) 1 mg/kg Sykloheksan 1 mg/kg Metylacetat 1 mg/kg Butan-1-ol 1 mg/kg Butan-2-ol 1 mg/kg Etylmetylketon( ) 1 1 mg/kg Diklormetan 0,02 mg/kg Propan-1-ol 1 mg/kg 1,1,1,2-tetrafluoretan (1) Kombinert bruk av heksan og etylmetylketon er forbudt. 0,02 mg/kg Nr. 25/155 Nr. 25/156 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med liste over etterfølgende endringer (nevnt i artikkel 9) Rådsdirektiv 88/344/EØF (EFT L 157 av 24.6.1988, s. 28) Rådsdirektiv 92/115/EØF (EFT L 409 av 31.12.1992, s. 31) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/52/EF (EFT L 331 av 21.12.1994, s. 10) Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/60/EF (EFT L331 av 3.12.1997, s. 7) Europaparlaments- og rådsforordning nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1) Bare vedlegg III nr. 9 DEL B Frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (nevnt i artikkel 9) Direktiv Frist for innarbeiding 88/344/EØF 13. juni 1991 92/115/EØF a. 1. juli 1993 b. 1. januar 1994(1) 94/52/EF 7. desember 1995 97/60/EF a. 27. oktober 1998 b. 27. april 1999(2) (1) I samsvar med artikkel 2 nr. 1 i direktiv 92/115/EØF: «Medlemsstatene skal endre sine lover og forskrifter for å: — tillate handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv, senest 1. juli 1993, — forby handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, fra 1. januar 1994.» (2) I samsvar med artikkel 2 nr. 1 i direktiv 97/60/EF: «Medlemsstatene skal endre sine lover og forskrifter slik at de — innen 27. oktober 1998 tillater handel med produkter som er i samsvar med direktiv 88/344/EØF, som endret ved dette direktiv, — fra 27. april 1999 forbyr handel med produkter som ikke er i samsvar med direktiv 88/344/EØF, som endret ved dette direktiv. Handelen med produkter som er markedsført eller merket innen denne dato, og som ikke er i samsvar med direktiv 88/344/ EØF, som endret ved dette direktiv, kan likevel fortsette inntil lagrene er tømt.» 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III Sammenligningstabell Direktiv 88/344/EØF Dette direktiv Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 1 nr. 2 Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 3 — Artikkel 2 nr. 4 Artikkel 2 nr. 3 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 6 nr. 2 — Artikkel 6 nr. 3 — — Artikkel 6 nr. 2 — Artikkel 6 nr. 3 — Artikkel 6 nr. 4 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 — — Artikkel 9 — Artikkel 10 Artikkel 10 Artikkel 11 Vedlegg Vedlegg I — Vedlegg II — Vedlegg III Nr. 25/157 Nr. 25/158 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/106/EF 2015/EØS/25/18 av 14. august 2009 om endring av rådsdirektiv 2001/112/EF med hensyn til fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — 4) I Codex-standarden og AIJNs regelverk for god praksis fastsettes dessuten de laveste Brix-verdiene for en liste med fruktjuicer fra konsentrat. Ettersom disse verdiene gjør det lettere å kontrollere at minstekravene til kvalitet oppfylles, bør de tas i betraktning i den grad de tilsvarer de referanseverdiene som brukes i Fellesskapet. under henvisning til rådsdirektiv 2001/112/EF av 20. desember 2001 om fruktjuice og enkelte lignende produkter beregnet på konsum(1), særlig artikkel 7, 5) Direktiv 2001/112/EF bør derfor endres. og ut fra følgende betraktninger: 6) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, 1) For å forbedre den frie omsetning av fruktjuice og enkelte lignende produkter innenfor Fellesskapet er det i direktiv 2001/112/EF fastsatt særlige bestemmelser med hensyn til produksjon, sammensetning og merking av de berørte produktene. Disse bestemmelsene bør tilpasses til den tekniske utvikling og det bør tas hensyn til utviklingen innfor relevante internasjonale standarder, særlig Codexstandarden for fruktjuice og fruktnektar (Codex Stan 247-2005), som ble vedtatt av Codex Alimentariuskommisjonen på dens 28. møte 4.‑9. juli 2005, og til European Fruit juice Association (AIJN) sitt regelverk for god praksis. 2) Denne Codex-standarden inneholder særlig krav med hensyn til kvaliteten på og merkingen av fruktjuice og lignende produkter. AIJNs regelverk for god praksis inneholder også kvalitetskrav til fruktjuice fra konsentrat, og brukes internasjonalt som en referansestandard for selvregulering i fruktjuiceindustrien. Direktiv 2001/112/ EC bør så langt det er mulig bringes i samsvar med disse standardene. 3) I henhold til denne Codex-standarden skal det produktet som framstilles gjennom en rekonstituering av konsentrert fruktjuice betegnes som «fruktjuice fra konsentrat». Det tilsvarende kravet til merking på fellesskapsplan bør også bruke disse internasjonalt anerkjente betegnelsene. For å sikre ensartet merking i alle medlemsstater bør språkversjonene om nødvendig endres for å samsvare med ordlyden i Codex-standarden. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 212 av 15.8.2009, s. 42, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 41/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 8. (1) EFT L 10 av 12.1.2002, s. 58. VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I direktiv 2001/112/EF gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 3 nr. 6 skal «framstilt av konsentrat(er)» og «framstilt delvis av konsentrat(er)» erstattes med hhv. «fra konsentrat(er)» og «delvis fra konsentrat(er)». 2. I vedlegg I del I (Definisjoner) nr. 1 bokstav b) skal annet ledd lyde: «Produktet som er framstilt på denne måten, skal framvise organoleptiske og analytiske egenskaper som minst tilsvarer egenskapene hos en gjennomsnittsjuice framstilt av frukt av samme slag i samsvar med bokstav a). De laveste Brix-nivåene for fruktjuice fra konsentrat er angitt i vedlegg V.» 3. Vedlegg V, som fastsatt i vedlegget til dette direktiv, tilføyes som nytt vedlegg. Artikkel 2 Medlemsstatene skal innen 1. januar 2011 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den sjuende dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Nr.25/159 Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 14. august 2009. For Kommisjonen Mariann FISCHER BOEL Medlem av Kommisjonen Nr. 25/160 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG «VEDLEGG V Fruktens vanlige navn Botanisk navn Laveste Brix-grad for rekonstituert fruktjuice og rekonstituert fruktpuré Malus domestica Borkh. 11,2 Prunus armeniaca L. 11,2 Banan( ) Musa sp. 21,0 Solbær( ) Ribes nigrum L. 11,6 Grapefrukt(*) Vitis vinifera L. eller hybrider av denne Vitis labrusca L. eller hybrider av denne 15,9 Grapefrukt(*) Citrus x paradise Macfad. 10,0 Guava( ) Psidium guajava L. 9,5 Sitron( ) Citrus limon (L.) Burm.f. 8,0 Mangifera indica L. 15,0 Citrus sinensis (L.) Osbeck 11,2 Passiflora edulis Sims 13,5 Prunus persica (L.) Batsch var. Persica 10,0 Pyrus communis L. 11,9 Ananas comosus (L.) Merr. 12,8 Rubus idaeus L. 7,0 Prunus cerasus L. 13,5 Fragaria x ananassa Duch. 7,0 Citrus reticulata Blanco 11,2 Eple(*) Aprikos(**) ** * ** * Mango(**) Appelsin(*) Pasjonsfrukt( ) * Fersken( ) ** Pære(**) Ananas( ) * Bringebær( ) * Surkirsebær(*) Jordbær(*) Mandarin(*) Dersom en juice fra konsentrat er framstilt av en frukt som ikke er oppført på listen over, skal det laveste Brix-nivået for den rekonstituerte juicen være Brix-nivået for juicen av den frukten som er brukt til å framstille konsentratet. For produktene som er merket med en asterisk(*), som er framstilt som en juice, skal det fastsettes en laveste relativ densitet i forhold til vann ved 20/20 °C. For produktene merket med to asterisker(**), som er framstilt som en puré, skal det bare fastsettes en laveste ukorrigert Brix-grad (uten korrigering for syre). Når det gjelder solbær, guava, mango og pasjonsfrukt, får laveste Brix-grad anvendelse bare på rekonstituert fruktjuice og rekonstituert fruktpuré som er framstilt i Fellesskapet.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 450/2009 Nr.25/161 2015/EØS/25/19 av 29. mai 2009 om aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — stoffer som skal overholde fellesskapsbestemmelser og nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler og merking. Særlige regler bør fastsettes i et særlig tiltak. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF(1), særlig artikkel 5 nr. 1 bokstav h), i), l), m) og n), etter samråd med Den næringsmiddeltrygghet og europeiske myndighet 4) Denne forordning er et særlig tiltak i henhold til artikkel 5 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr. 1935/2004. Denne forordning bør fastsette de særlige reglene for aktive og intelligente materialer og gjenstander som skal få anvendelse i tillegg til de alminnelige kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 1935/2004 for sikker bruk av disse. 5) Det finnes mange forskjellige typer aktive og intelligente materialer og gjenstander. De stoffene som forårsaker den aktive og/eller intelligente funksjonen, kan finnes i en separat beholder, f.eks. en liten papirpose, eller stoffene kan inngå direkte i emballasjematerialet, f.eks. i plasten i en plastflaske. De stoffene som forårsaker den aktive og/eller intelligente funksjonen i disse materialene og gjenstandene (bestanddelene), bør vurderes i samsvar med denne forordning. De passive delene, som beholderen, emballasjen som denne beholderen pakkes i, og emballasjematerialet som stoffet inngår i, bør omfattes av de særlige fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som gjelder for slike materialer og gjenstander. 6) De aktive og intelligente materialene og gjenstandene kan bestå av ett eller flere lag, eller ha deler av ulike typer materialer, som plast, papir og papp eller belegg og lakk. Kravene som gjelder for disse materialene kan være enten helt eller delvis harmonisert eller ennå ikke harmonisert på fellesskapsplan. Reglene fastsatt i denne forordning får anvendelse med forbehold for fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som regulerer slike materialer. for ut fra følgende betraktninger: 1) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler (aktive og intelligente materialer og gjenstander) faller inn under forordningens virkeområde, og at alle forordningens bestemmelser om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler derfor også får anvendelse på disse materialene og gjenstandene. Andre fellesskapstiltak, som de tiltak som er fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet(2) og dets gjennomføringstiltak og rådsdirektiv 87/357/EØF av 25. juni 1987 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om produkter som medfører fare for forbrukernes helse eller sikkerhet fordi produktene gir inntrykk av å være noe annet enn det de er(3), får også anvendelse, der det er formålstjenlig, for slike materialer og gjenstander. 2) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter allmenne prinsipper for fjerning av forskjellene mellom medlemsstatenes lovgivning om materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. Artikkel 5 nr. 1 i nevnte forordning fastsetter at det skal vedtas særlige tiltak for grupper av materialer og gjenstander, og inneholder en nærmere beskrivelse av framgangsmåten for godkjenning av stoffer på fellesskapsplan når et særlig tiltak krever at det utarbeides en liste over godkjente stoffer. 3) Visse regler som gjelder for aktive og intelligente materialer og gjenstander er fastsatt i forordning (EF) nr. 1935/2004. Disse omfatter regler for avgitte aktive (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 135 av 30.5.2009, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 11. (1) EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4. (2) EFT L 11 av 15.11.2002, s. 4. (3) EFT L 192 av 11.7.1987, s. 49. 7) Hver enkelt stoff eller, om relevant, kombinasjonen av stoffer som utgjør bestanddelene, bør vurderes for å sikre at de er trygge og overholder kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 1935/2004. I noen tilfeller kan det være nødvendig å vurdere og godkjenne kombinasjonen av stoffer når stoffets aktive eller intelligente funksjon innebærer interaksjon mellom ulike stoffer som medfører en forbedring av funksjonen eller dannelse av nye stoffer som forårsaker den aktive og intelligente funksjonen. Nr. 25/162 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8) Forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at når de særlige tiltakene omfatter en liste over stoffer som er godkjent i Fellesskapet for bruk i framstillingen av materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler, bør slike stoffer gjennomgå en sikkerhetsvurdering før de godkjennes. 9) Den som ønsker å markedsføre aktive og intelligente materialer og gjenstander eller bestanddeler av slike, det vil si søkeren, bør legge fram alle opplysninger som er nødvendige for sikkerhetsvurderingen av stoffet eller eventuelt kombinasjonen av de stoffer som utgjør bestanddelen. 10) Sikkerhetsvurderingen av et stoff eller en kombinasjon av stoffer som utgjør bestanddelen, bør utføres av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (Myndigheten) etter at en gyldig søknad er inngitt i samsvar med artikkel 9 og 10 i forordning (EF) nr. 1935/2004. Med sikte på å informere søkeren om hvilke opplysninger som skal framlegges i forbindelse med sikkerhetsvurderingen, bør Myndigheten offentliggjøre nærmere retningslinjer for utarbeidelse og framlegging av søknaden. For at eventuelle begrensninger skal kunne gjøres gjeldende, må søkeren presentere en hensikts-messig analysemetode for påvisning og mengdebestemmelse av stoffet. Myndigheten bør vurdere om analysemetoden er egnet for å sikre at eventuelle foreslåtte begrensninger overholdes. 11)Sikkerhetsvurderingen av et bestemt stoff eller en kombinasjon av stoffer bør etterfølges av et risikohåndteringsvedtak om hvorvidt stoffet bør føres opp på fellesskapslisten over godkjente stoffer som kan benyttes i aktive og intelligente bestanddeler (fellesskapslisten). Vedtaket bør gjøres i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 23 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004 for å sikre et nært samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene. 12) Fellesskapslisten bør inneholde opplysninger om identitet, bruksvilkår, begrensninger og/eller spesifikasjoner for bruk av stoffet eller kombinasjonen av stoffer og om nødvendig av bestanddelene, materialene eller gjenstandene som stoffene er tilsatt eller inngår i. Stoffets identitet bør minst angis med navn og, om tilgjengelig og nødvendig, CAS-nummer, partikkelstørrelse, sammensetning eller andre spesifikasjoner. 13) Aktive materialer og gjenstander kan inneholde stoffer som bevisst er tilsatt og som er beregnet på å avgis til næringsmiddelet. Ettersom disse stoffene bevisst tilsettes 30.4.2015 næringsmidlene, bør de bare brukes under vilkårene fastsatt i de relevante fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser for bruk av slike stoffer i næringsmidler. I de tilfeller der fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser krever godkjenning av stoffet, bør stoffet og bruken av dette overholde kravene i godkjenningen i henhold til det særlige næringsmiddelregelverket, f.eks. regelverket om tilsetningsstoffer i næringsmidler. Tilsetningsstoffer og enzymer i næringsmidler kan også være podet eller fiksert i materialet og ha en teknologisk funksjon i næringsmiddelet. Slike anvendelser omfattes av regelverket om tilsetningsstoffer og enzymer i næringsmidler og bør derfor behandles på samme måte som avgitte aktive stoffer. 14)Intelligente emballasjesystemer gir brukeren opplysninger om næringsmiddelets tilstand og bør ikke avgi sine bestanddeler til næringsmiddelet. Intelligente systemer kan være plassert på utsiden av emballasjen og kan være skilt fra næringsmiddelet med en funksjonell barriere, som er en barriere i materialer og gjenstander beregnet på kontakt med næringsmidler som hindrer at stoffer migrerer gjennom barrieren over i næringsmiddelet. Ikke-godkjente stoffer kan brukes utenfor barrieren forutsatt at de oppfyller visse kriterier og at graden av migrasjon ikke overskrider en gitt påvisningsgrense. Idet det tas hensyn til næringsmidler til spedbarn og andre særlig mottakelige personer, samt vanskelighetene ved denne typen analyse der analysetoleransen er stor, bør det fastsettes en grenseverdi på 0,01 mg/kg i næringsmidler når det gjelder migrasjon av et ikke-godkjent stoff gjennom en funksjonell barriere. Nye teknologier for utvikling av stoffer med en partikkelstørrelse som utviser kjemiske eller fysiske egenskaper som vesentlig skiller seg fra de egenskaper større partikler har, f.eks. nanopartikler, bør i hvert enkelt tilfelle vurderes for risiko inntil flere opplysninger om slik ny teknologi foreligger. De bør derfor ikke omfattes av begrepet funksjonell barriere. 15) De særlige fellesskapstiltakene som omfatter den passive delen av et aktivt eller intelligent materiale, kan fastsette krav til materialets treghet, f.eks. en grense for samlet migrasjon som skal gjelde for plastmaterialer. Dersom en aktiv bestanddel som avgis, inngår i et materiale beregnet for kontakt med næringsmidler som faller inn under et særlig fellesskapstiltak, kan det være fare for at grensen for samlet migrasjon overskrides på grunn av avgivelse av det aktive stoffet. Ettersom den aktive funksjonen ikke er et iboende trekk ved det passive materialet, bør mengden avgitt aktivt stoff ikke medregnes i verdien for samlet migrasjon. 16) Artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at aktive og intelligente materialer og gjenstander som allerede er i kontakt med næringsmidler, skal være tilstrekkelig merket, slik at forbrukeren skal kunne identifisere deler som ikke er beregnet på konsum. Det 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/163 er absolutt nødvendig at slike opplysninger er konsekvent for å unngå at forbrukere villedes. Aktive og intelligente materialer og gjenstander bør derfor merkes med formålstjenlig ordlyd og om teknisk mulig med et symbol i de tilfeller der materialer eller artikler eller deler av disse kan oppfattes som beregnet på konsum. av stoffet eller av den kombinasjonen av stoffer som bestanddelen består av. Søkere bør derfor gis en frist på 18 måneder for innsending av opplysninger om aktive og intelligente materialer og gjenstander. I løpet av denne 18-månedersperioden bør det også være mulig å søke om godkjenning av nye stoffer eller kombinasjoner av stoffer. 17) Artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at materialer og gjenstander skal ledsages av en skriftlig samsvarserklæring som bekrefter at de er i samsvar med de regler som gjelder for dem. I samsvar med artikkel 5 nr. 1 bokstav h) og i) i nevnte forordning og med sikte på å styrke leverandørenes samordning og ansvar i hvert ledd av framstillingen bør de ansvarlige parter dokumentere overholdelse av de relevante reglene i en samsvarserklæring som gjøres tilgjengelig for deres kunder. Videre bør det i hvert ledd av framstillingen stilles underlagsdokumentasjon som underbygger samsvarserklæringen, til rådighet for tilsynsmyndighetene. 20) Myndigheten bør uten opphold vurdere alle søknader som gjelder eksisterende eller nye stoffer som utgjør de bestanddeler som det ble inngitt en gyldig søknad for i tide og i samsvar med myndighetens retningslinjer. 18) Artikkel 17 nr. 1 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002(1) pålegger driftsansvarlige for næringsmiddelforetak å verifisere at næringsmidler oppfyller de relevante krav i næringsmiddelregelverket. Artikkel 15 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 1935/2004 fastsetter at aktive materialer og gjenstander som ennå ikke er i kontakt med næringsmidler når de bringes i omsetning, skal ledsages av opplysninger om tillatt bruk, bruksområder og andre relevante opplysninger, som navn og største mengde av stoffet som avgis av den aktive bestanddelen, slik at driftsansvarlige for næringsmiddelforetak som benytter disse materialene og gjenstandene, kan oppnå samsvar med eventuelle andre relevante fellesskapsbestemmelser eller, i mangel av slike, nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler, herunder bestemmelser om merking av næringsmidler. For dette formål, og med forbehold for kravet om fortrolighet, bør driftsansvarlige for næringsmiddelforetak gis tilgang til relevante opplysninger som gjør dem i stand til å sikre at migrasjonen eller den tilsiktede avgivelsen fra de aktive og intelligente materialene og gjenstandene til næringsmidlene er i samsvar med de spesifikasjoner og restriksjoner som er fastsatt i fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler. 22)For å gi driftsansvarlige for næringsmiddelforetak tilstrekkelig tid til å tilpasse seg de nye reglene bør reglene for erklæring av samsvar og de særlige reglene for merking bare gjelde i seks måneder etter datoen for ikrafttredelse av denne forordning. 19) Ettersom flere aktive og intelligente materialer og gjenstander allerede er på markedet i medlemsstatene, bør det fastsettes bestemmelser som sikrer at overgangen til en framgangsmåte for godkjenning på fellesskapsplan går smidig og ikke forstyrrer det markedet som allerede finnes for disse materialene og gjenstandene. Søkere bør derfor gis tilstrekkelig tid til å skaffe til veie de opplysninger som trengs til sikkerhetsvurderingen (1) EFT L 31 av 1.2.2002, s.1 21) Etter at sikkerhetsvurderingen er fullført for alle stoffer som det er inngitt en søknad for som er gyldig i henhold til Myndighetens retningslinjer, bør Kommisjonen i løpet av den innledende 18-månedersperioden utarbeide en fellesskapsliste over godkjente stoffer. For å sikre rettferdige og like vilkår for alle søkere bør fellesskapslisten utarbeides i en enkelt omgang. 23) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: KAPITTEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 Formål Denne forordning fastsetter særlige krav til markedsføring av aktive og intelligente materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler. Disse særlige kravene berører ikke fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som får anvendelse på materialer og gjenstander som er tilsatt aktive eller intelligente bestanddeler eller der slike inngår. Artikkel 2 Virkeområde Denne forordning får anvendelse på aktive og intelligente materialer og gjenstander som bringes i omsetning i Fellesskapet. Nr. 25/164 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 3 Definisjoner I denne forordning menes med: a)«aktive materialer og gjenstander» materialer og gjenstander beregnet på å forlenge holdbarheten eller forbedre tilstanden til emballerte næringsmidler. De er konstruert for å inneholde bestanddeler som avgir eller tar opp stoffer til eller fra det emballerte næringsmiddelet eller miljøet rundt slike næringsmidler, b)«intelligente materialer og gjenstander» materialer og gjenstander som overvåker tilstanden til det emballerte næringsmiddelet eller miljøet rundt slike næringsmidler, 30.4.2015 c) er i samsvar med de særlige kravene fastsatt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1935/2004, d) er i samsvar med kravene til merking fastsatt i artikkel 15 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 1935/2004, e) er i samsvar med kravene til sammensetning fastsatt i kapittel II i denne forordning, f) er i samsvar med kravene til merking og erklæring fastsatt i kapittel III og IV i denne forordning. KAPITTEL II SAMMENSETNING AVSNITT 1 c)«bestanddel» et enkeltstoff eller en kombinasjon av enkeltstoffer som forårsaker den aktive og/eller intelligente funksjonen til et materiale eller en gjenstand, herunder produktene av en in situ-reaksjon i disse stoffene. Begrepet omfatter ikke passive deler som det materialet de tilsettes eller inngår i, d) «funksjonell barriere» en barriere som består av ett eller flere lag materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og som sikrer at det ferdige materialet eller den ferdige gjenstanden er i samsvar med artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 og med denne forordning, e) «avgivende aktive materialer og gjenstander» de aktive materialer og gjenstander som er konstruert for å inneholde bestanddeler som avgir stoffer til emballerte næringsmidler eller miljøet rundt slike næringsmidler, f) «avgitte aktive materialer» de stoffer som er beregnet på å avgis fra avgivende aktive materialer og gjenstander til emballerte næringsmidler eller miljøet rundt disse næringsmidlene, og som fyller en funksjon i næringsmidlene. Artikkel 4 Omsetning av aktive og intelligente materialer og gjenstander Aktive og intelligente materialer og gjenstander kan bare bringes i omsetning dersom de: a) er egnet for og effektive i forhold til det formål de er beregnet på, b) er i samsvar med de allmenne kravene fastsatt i artikkel 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004, Fellesskapsliste over godkjente stoffer Artikkel 5 Fellesskapsliste over stoffer som kan benyttes i aktive og intelligente bestanddeler 1. Bare stoffer som er oppført på fellesskapslisten over godkjente stoffer (heretter kalt «fellesskapslisten»), kan benyttes i bestanddeler i aktive og intelligente materialer og gjenstander. 2. Som unntak fra nr. 1 kan følgende stoffer benyttes i bestanddeler i aktive og intelligente materialer og gjenstander uten at de er oppført på fellesskapslisten: a) avgitte aktive stoffer, forutsatt at de er i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 9, b)stoffer som faller inn under virkeområdet for fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler, som er tilsatt eller inngår i aktive materialer og gjenstander ved hjelp av teknikker som poding eller fiksering for å ha en teknologisk funksjon i næringsmiddelet, forutsatt at de er i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 9, c) stoffer benyttet i bestanddeler som ikke er i direkte kontakt med næringsmidler eller miljøet rundt slike næringsmidler og som er atskilt fra næringsmidlene av en funksjonell barriere, forutsatt at de er i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 10 og at de ikke faller inn under noen av følgende kategorier: i) stoffer klassifisert som «arvestoffskadelige», «kreftframkallende» eller «reproduksjonstoksiske» i samsvar med kriteriene fastsatt i nr. 3.5, 3.6 og 3.7 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1272/2008(1), (1) EUT L 353 av 31.12.2008, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) stoffer som er bevisst konstruert med partikkelstørrelser som framviser funksjonelle fysiske og kjemiske egenskaper som skiller seg vesentlig fra stoffer med større partikkelstørrelse. Artikkel 6 Vilkår for oppføring av stoffer på fellesskapslisten For å kunne bli oppført på fellesskapslisten må stoffer som utgjør bestanddelene i aktive og intelligente materialer og gjenstander, oppfylle kravene i artikkel 3 og, der de kommer til anvendelse, artikkel 4 i forordning (EF) nr. 1935/2004 for tiltenkte bruksvilkår for aktive eller intelligente materialer eller gjenstander. Artikkel 7 Nr.25/165 4. Fellesskapslisten skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 10 og 11 i forordning (EF) nr. 1935/2004. 5. Når myndigheten anmoder om tilleggsopplysninger og søkeren unnlater å legge fram slike ytterligere opplysninger innen den fastsatte fristen, skal Myndigheten ikke vurdere stoffet for oppføring på fellesskapslisten ettersom søknaden ikke kan betraktes som gyldig. 6. Kommisjonen skal vedta fellesskapslisten etter at Myndigheten har avgitt sin uttalelse om alle stoffene i registeret som det er inngitt en gyldig søknad for i henhold til nr. 2 og 5. Innholdet i fellesskapslisten Fellesskapslisten skal angi a) stoffet/stoffenes identitet, b) stoffets/stoffenes funksjon, 7. For oppføring av nye stoffer på fellesskapslisten skal framgangsmåten fastsatt i artikkel 9, 10 og 11 i forordning (EF) nr. 1935/2004 anvendes. AVSNITT 2 Vilkår for bruk av stoffer som ikke skal oppføres på fellesskapslisten c)referansenummer, d)om nødvendig, bruksvilkår for stoffet/stoffene eller bestanddelen, e) om nødvendig, begrensninger og/eller spesifikasjoner for bruk av stoffet/stoffene, f) om nødvendig, vilkår for bruk av det materialet eller den gjenstanden som stoffet eller bestanddelen tilsettes eller inngår i. Artikkel 9 Stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a) og b) 1. Avgitte aktive stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav a) i denne forordning, og stoffer tilsatt eller inkorporert ved bruk av teknikker som poding eller fiksering nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav b) i denne forordning, skal brukes i fullt samsvar med relevante fellesskapsbestemmelser og nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler, og skal være i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og, der det er relevant, dens gjennomføringstiltak. Artikkel 8 Vilkår for opprettelse av fellesskapslisten 1. Fellesskapslisten skal utarbeides på grunnlag av søknader framlagt i henhold til artikkel 9 i forordning (EF) nr. 1935/2004. 2. Fristen for inngivelse av søknader skal være 18 måneder etter datoen for offentliggjøring av retningslinjene fra Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (Myndigheten) for sikkerhetsvurdering av stoffer benyttet i aktive og intelligente materialer og gjenstander. Myndigheten skal offentliggjøre disse retningslinjene senest seks måneder etter datoen for kunngjøring av denne forordning. 3. Kommisjonen skal gjøre tilgjengelig for offentligheten et register over alle stoffer som det er inngitt en gyldig søknad for i henhold til nr. 2. 2. Mengden avgitte aktive stoffer skal ikke medtas i måleverdien for samlet migrasjon i de tilfeller et fellesskapstiltak har fastsatt en samlet migrasjonsgrense for det materialet som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som bestanddelen inngår i. 3. Med forbehold for artikkel 4 nr. 1 og 3 i forordning (EF) nr. 1935/2004 kan mengden avgitte aktive stoffer overstige de særlige begrensningene som er fastsatt for vedkommende stoff i et særlig fellesskapstiltak eller nasjonalt tiltak om materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som bestanddelen inngår i, forutsatt at det er i samsvar med de fellesskapsbestemmelser som gjelder for næringsmidler eller, om slike bestemmelser ikke finnes, med nasjonale bestemmelser som gjelder for næringsmidler. Nr. 25/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 10 Stoffer nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav c) 1. Migrasjonen til næringsmidler av stoffer fra bestanddeler som ikke er i direkte kontakt med et næringsmiddel eller miljøet rundt næringsmiddelet, nevnt i artikkel 5 nr. 2 bokstav c) i denne forordning, skal ikke overstige 0,01 mg/kg, målt med statistisk sikkerhet ved hjelp av en analysemetode som er i samsvar med artikkel 11 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004(1). 30.4.2015 av slike materialer og gjenstander eller stoffer som er beregnet på framstilling av slike bestanddeler, ledsages av en skriftlig erklæring i samsvar med artikkel 16 i forordning (EF) nr. 1935/2004. 2. Erklæringen nevnt i nr. 1 skal utstedes av den driftsansvarlige for foretaket og skal inneholde de opplysninger som er fastsatt i vedlegg II. Artikkel 13 2. Grenseverdien fastsatt i nr. 1 skal alltid være uttrykt som konsentrasjon i næringsmiddelet. Den skal gjelde for en gruppe stoffer dersom de er strukturelt og toksikologisk beslektet, særlig isomerer eller stoffer med samme relevante funksjonelle gruppe, og skal omfatte eventuell avsmitting. KAPITTEL III Underlagsdokumentasjon Den driftsansvarlige skal på anmodning gjøre tilgjengelig for vedkommende nasjonale myndigheter relevant dokumentasjon som godtgjør at de aktive og intelligente materialene og gjenstandene samt de bestanddeler som er beregnet på framstilling av disse materialene og gjenstandene, oppfyller kravene i denne forordning. MERKING Artikkel 11 Ytterligere regler om merking 1. For at forbrukerne skal kunne identifisere deler som ikke er beregnet på konsum, skal aktive og intelligente materialer og gjenstander eller deler av disse, i de tilfeller de kan oppfattes som beregnet på konsum, merkes med a) ordlyden «IKKE TIL KONSUM», og Denne dokumentasjonen skal inneholde opplysninger om hvor egnede og effektive de aktive og intelligente materialene eller gjenstandene er, vilkårene for og resultatene av prøving eller beregninger eller andre analyser samt dokumentasjon på sikkerheten eller opplysninger som viser at kravene er oppfylt. KAPITTEL V SLUTTBESTEMMELSER Artikkel 14 b) symbolet gjengitt i vedlegg I i alle tilfeller der det er teknisk mulig. 2. Opplysningene som kreves i henhold til nr. 1, skal være lett synlige, lettleselige og skal ikke kunne fjernes. Opplysningene skal være trykt med en skriftstørrelse på minst 3 mm og overholde kravene fastsatt i artikkel 15 i forordning (EF) nr. 1935/2004. 3. Avgitte aktive stoffer skal betraktes som ingredienser i henhold til artikkel 6 nr. 4 bokstav a) i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/13/EF(2) og skal være underlagt bestemmelsene i nevnte direktiv. KAPITTEL IV SAMSVARSERKLÆRING OG DOKUMENTASJON Artikkel 12 Samsvarserklæring 1. I alle ledd av markedsføringen, unntatt på stedet for salg til sluttbrukere, skal aktive og intelligente materialer og gjenstander, uansett om de er i kontakt med næringsmidler eller ikke, eller bestanddeler som er beregnet på framstilling (1) EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1. (2) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 4 bokstav e) og artikkel 5 får anvendelse fra og med datoen da fellesskapslisten får anvendelse. Fram til den dato, og med forbehold for kravene fastsatt i artikkel 4 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1935/2004 og artikkel 9 og 10 i denne forordning, skal gjeldende nasjonale bestemmelser om sammensetningen av aktive og intelligente materialer og gjenstander fortsatt få anvendelse. Artikkel 4 bokstav f), artikkel 11 nr. 1 og 2 og kapittel IV får anvendelse fra 19. desember 2009. Fram til den dato, og med forbehold for kravene fastsatt i artikkel 4 nr. 5 og 6 i forordning (EF) nr. 1935/2004 og artikkel 11 nr. 3 i denne forordning, skal gjeldende nasjonale bestemmelser om merking og samsvarserklæring for aktive og intelligente materialer og gjenstander fortsatt få anvendelse. Omsetning av aktive og intelligente materialer og gjenstander merket i samsvar med artikkel 4 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1935/2004 fram til den dato artikkel 11 nr. 1 og 2 i denne forordning får anvendelse, skal tillates til lagrene er tømt. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Fram til den dato fellesskapslisten får anvendelse, skal avgitte aktive stoffer godkjennes og benyttes i samsvar med relevante fellesskapsbestemmelser som gjelder for næringsmidler, og skal overholde bestemmelsene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og dens gjennomføringstiltak. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 29. mai 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen ______________ Nr. 25/167 Nr. 25/168 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I SYMBOL __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II SAMSVARSERKLÆRING Den skriftlige erklæringen nevnt i artikkel 12 skal inneholde følgende opplysninger: 1. navn og adresse til den driftsansvarlige for det foretaket som utsteder samsvarserklæringen, 2. navn og adresse til den driftsansvarlige som framstiller eller importerer de aktive og intelligente materialene og artiklene eller bestanddelene beregnet på framstilling av slike materialer og gjenstander, eller stoffene beregnet på framstilling av bestanddelene, 3. identiteten til de aktive og intelligente materialene og artiklene eller bestanddelene beregnet på framstilling av slike materialer og gjenstander eller stoffer beregnet på framstilling av bestanddelene, 4. erklæringens dato, 5. bekreftelse på at det aktive eller intelligente materialet eller gjenstanden er i samsvar med kravene fastsatt i denne forordning, forordning (EF) nr. 1935/2004 og i særlige fellesskapstiltak som får anvendelse, 6. relevante opplysninger om de stoffer som utgjør bestanddelene og som er underlagt begrensninger i henhold til fellesskapsbestemmelser eller nasjonale bestemmelser om næringsmidler og denne forordning; om relevant, særlige renhetskriterier i henhold til relevant fellesskapsregelverk om næringsmidler, navnet på og mengden av stoffer som avgis av den aktive bestanddelen for å gjøre det mulig for driftsansvarlige for foretak som befinner seg i et senere ledd i omsetningskjeden, å sikre samsvar med disse begrensningene, 7. tilstrekkelige opplysninger om de aktive eller intelligente materialene eller gjenstandenes egnethet og effektivitet, 8. spesifikasjoner for bruken av bestanddelen, for eksempel. i) gruppen eller gruppene av materialer og gjenstander bestanddelen kan tilsettes eller inngå i, ii) vilkårene for bruk for å oppnå tilsiktet effekt, 9. spesifikasjoner for bruken av materialet eller gjenstanden, for eksempel: i) type næringsmiddel som er beregnet på å komme i kontakt med materialet eller gjenstanden, ii) varighet av og temperatur ved behandling og lagring i kontakt med næringsmiddelet, iii) forholdet mellom flaten som er i kontakt med næringsmiddelet og volumet som er brukt for å fastslå at materialet eller gjenstanden oppfyller kravene, 10. når en funksjonell barriere benyttes, bekreftelse på at det aktive eller intelligente materialet eller gjenstanden er i samsvar med artikkel 10 i denne forordning. Den skriftlige erklæringen skal gjøre det enkelt å identifisere de aktive og intelligente materialene og gjenstandene eller bestanddelene eller stoffene som omfattes av den, og den skal fornyes når vesentlige endringer i produksjonen medfører endringer i migrasjonen, eller når det foreligger nye vitenskapelige data. ____________ Nr. 25/169 Nr. 25/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 953/2009 30.4.2015 2015/EØS/25/20 av 13. oktober 2009 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning 2009/39/EF av 6. mai 2009 om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov(1), særlig artikkel 4 nr. 3, etter samråd med Den næringsmiddeltrygghet og europeiske myndighet for ut fra følgende betraktninger: 1) En rekke næringsstoffer, for eksempel vitaminer, mineraler og aminosyrer, kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov for å dekke slike behov hos de personer som slike næringsmidler er beregnet på, og/eller for å oppfylle rettslige krav fastsatt i særdirektiver vedtatt i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF. Listen over slike stoffer ble fastsatt ved kommisjonsforordning 2001/15/EF av 15. februar 2001 om stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov(2). Etter anmodning fra berørte parter er nye stoffer blitt vurdert av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, og listen bør derfor utfylles og ajourføres. Dessuten bør det innføres spesifikasjoner for visse vitaminer og mineraler for at de skal kunne identifiseres. 2) 4) Valget av stoffer bør hovedsakelig bygge på sikkerhet og deretter på biotilgjengelighet samt organoleptiske og teknologiske egenskaper. Med mindre annet er fastsatt i bestemmelser om særlige kategorier av næringsmidler, innebærer det faktum at et stoff står på listen over stoffer som kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, ikke at det er nødvendig eller ønskelig å tilsette stoffet i slike næringsmidler. Det er verken mulig i denne forordning å definere næringsstoffer som en særlig gruppe, eller på det nåværende tidspunkt å utarbeide en uttømmende liste over alle de kategorier av næringsstoffer som kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. 3) Utvalget av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov er svært stort, og de teknologiske framstillingsprosessene varierer. Utvalget av stoffer som trygt kan brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, bør derfor være så stort som mulig for de kategorier av næringsstoffer som er oppført i denne forordning. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 269 av 14.10.2009, s. 9, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 11. (1) EUT L 124 av 20.5.2009, s. 21. (2) EFT L 52 av 22.2.2001, s. 19. 5) Dersom det er ansett som nødvendig å tilsette et næringsstoff, er dette fastsatt i særlige regler i de relevante særdirektiver, eventuelt sammen med relevante mengdeangivelser. 6) Dersom det ikke finnes særlige regler, eller når det gjelder næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som ikke omfattes av særdirektiver, bør næringsstoffer brukes for å framstille produkter som er i samsvar med definisjonen av slike produkter og dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på. De berørte produktene må dessuten være trygge når de brukes i henhold til produsentens anvisninger. 7) Bestemmelsene om listen over næringsstoffer som kan brukes ved framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og av bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn, er fastsatt i kommisjonsdirektiv 2006/141/EF av 22. desember 2006 om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger og om endring av direktiv 1999/21/EF(3), og i kommisjonsdirektiv 2006/125/ EF av 5. desember 2006 om bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn(4). Det er derfor ikke nødvendig å gjenta disse bestemmelsene i denne forordning. 8) En rekke næringsstoffer kan også tilsettes for teknologiske formål som tilsetningsstoffer, fargestoffer, aromaer eller for andre lignende formål, herunder godkjente ønologiske framstillings- og behandlingsmåter i henhold til relevante deler av Fellesskapets regelverk. I denne forbindelse er det vedtatt spesifikasjoner for stoffene på fellesskapsplan. Disse spesifikasjonene bør få anvendelse på stoffene uansett for hvilket formål de brukes i næringsmidler. (3) EUT L 401 av 30.12.2006, s. 1. (4) EUT L 339 av 6.12.2006, s. 16. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 9) Inntil det vedtas renhetskriterier for de resterende stoffene på fellesskapsplan, og for å sikre et høyt nivå for vern av menneskers helse, bør allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organisasjoner eller organer, som Den felles FAO-WHO-ekspertgruppe for tilsetningsstoffer i næringsmidler (JECFA) og Den europeiske farmakopé (EUP), få anvendelse. Medlemsstatene bør få opprettholde nasjonale bestemmelser som fastsetter strengere renhetskriterier, uten at det berører bestemmelsene fastsatt i traktaten. 10) Visse næringsstoffer eller derivater av disse er identifisert som særlig nødvendige for framstilling av visse næringsmidler som inngår i gruppen av næringsmidler til spesielle medisinske formål, og eventuell bruk av disse bør begrenses til framstilling av slike produkter. 11)Av klarhetshensyn bør direktiv 2001/15/EF og kommisjonsdirektiv 2004/6/EF av 20. januar om unntak frå direktiv 2001/15/EF for å utsetje bruken av forbodet mot handel med visse produkt(1) oppheves og erstattes med denne forordning. Nr.25/171 oppført i vedlegget til denne forordning, tilsettes for særlige ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. Artikkel 3 Generelle krav 1. Bruken av stoffer som tilsettes for særlige ernæringsformål, skal føre til at det framstilles trygge produkter som dekker de særlige ernæringsbehovene til personene de er beregnet på, i samsvar med allment godtatte vitenskapelige data. 2. På anmodning fra vedkommende myndigheter nevnt i artikkel 11 i direktiv 2009/39/EF skal produsenten eller eventuelt importøren framlegge det vitenskapelige arbeid og de data som dokumenterer at bruken av stoffene er i samsvar med nr. 1. Dersom arbeidet allerede finnes i en offentliggjort publikasjon, er det tilstrekkelig med en henvisning til denne. Artikkel 4 12) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Virkeområde Denne forordning får anvendelse på næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, unntatt dem som omfattes av direktiv 2006/125/EF og direktiv 2006/141/EF. Særlige krav til stoffer oppført i vedlegget 1. Bruken av stoffer oppført i vedlegget til denne forordning skal være i samsvar med eventuelle særlige bestemmelser om disse stoffene som fastsettes i særdirektiver i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2009/39/EF. 2. Renhetskriterier som er fastsatt i Fellesskapets regelverk og som gjelder for stoffene oppført i vedlegget når de brukes ved framstilling av næringsmidler til bruk for andre formål enn dem som omfattes av denne forordning, skal også gjelde for disse stoffene når de brukes for formål som omfattes av denne forordning. Artikkel 2 Relevante stoffer 1. Av de stoffene som tilhører kategoriene oppført i vedlegget til denne forordning, kan bare de stoffene som er oppført i vedlegget og som er i samsvar med de eventuelle relevante spesifikasjonene, tilsettes for særlige ernæringsformål ved framstilling av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som omfattes av direktiv 2009/39/EF. 2. Uten at det berører europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 258/97(2) kan også stoffer som ikke tilhører kategoriene (1) EUT L 15 av 22.1.2004, s. 31. (2) EFT L 43 av 14.2.1997, s. 1. 3. For stoffer oppført i vedlegget som det ikke er fastsatt renhetskriterier for i Fellesskapets regelverk, skal allment godtatte renhetskriterier anbefalt av internasjonale organer gjelde inntil Fellesskapet vedtar slike kriterier. Nasjonale regler som fastsetter strengere renhetskriterier, kan beholdes. Artikkel 5 Oppheving Direktiv 2001/15/EF og direktiv 2004/6/EF oppheves med virkning fra 31. desember 2009. Nr. 25/172 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 6 Ikrafttredelse og anvendelse Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2010. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 13. oktober 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen ________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/173 VEDLEGG Stoffer som for særlige ernæringsformål kan tilsettes næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov I denne tabell menes med: – «diettnæringsmidler» næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, herunder næringsmidler til spesielle medisinske formål, men unntatt morsmelkerstatninger, tilskuddsblandinger, bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat til spedbarn og småbarn, – «næringsmidler til spesielle medisinske formål» næringsmidler til spesielle medisinske formål som definert i kommisjonsdirektiv 1999/21/EF av 25. mars 1999 om næringsmidler til spesielle medisinske formål(1). Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler Næringsmidler til spesielle medisinske formål Kategori 1. Vitaminer VITAMIN A retinol x retinylacetat x retinylpalmitat x betakaroten x VITAMIN D kolekalsiferol x kalsiferol x VITAMIN E D-alfa-tokoferol x DL-alfa-tokoferol x D-alfa-tokoferylacetat x DL-alfa-tokoferylacetat x D-alfa-tokoferylsyresuksinat x D-alfa-tokoferylpolyetylenglykol-1000-suksinat (TPGS) x VITAMIN K fyllokinon (fytomenadion) x menakinon(1) x VITAMIN B1 tiaminhydroklorid x tiaminmononitrat x VITAMIN B2 riboflavin (1) EFT L 91 av 7.4.1999, s. 29. x Nr. 25/174 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Bruksvilkår Stoff riboflavin-5’-natriumfosfat Diettnæringsmidler x NIACIN nikotinsyre x nikotinamid x PANTOTENSYRE Kalsium-D-pantotenat x Natrium-D-pantotenat x dekspantenol x VITAMIN B6 pyridoksinhydroklorid x pyridoksin-5’-fosfat x pyridoksindipalmitat x FOLACIN pteroylmonoglutaminsyre x kalsium-L-metylfolat x VITAMIN B12 cyanokobalamin x hydroksokobalamin x BIOTIN D-biotin x VITAMIN C L-askorbinsyre x natrium L-askorbat x kalsium L-askorbat x kalium L-askorbat x L-askorbyl 6-palmitat x Kategori 2. Mineraler KALSIUM kalsiumkarbonat x kalsiumklorid x kalsiumsalter av sitronsyre x Næringsmidler til spesielle medisinske formål 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/175 Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler kalsiumglukonat x kalsiumglyserofosfat x kalsiumlaktat x kalsiumsalter av ortofosforsyre x kalsiumhydroksid x kalsiumoksid x kalsiumsulfat x kalsiumbisglysinat x kalsiumsitratmalat x kalsiummalat x kalsium-L-pidolat x Næringsmidler til spesielle medisinske formål MAGNESIUM magnesiumacetat x magnesiumkarbonat x magnesiumklorid x magnesiumsalter av sitronsyre x magnesiumglukonat x magnesiumglyserofosfat x magnesiumsalter av ortofosforsyre x magnesiumlaktat x magnesiumhydroksid x magnesiumoksid x magnesiumsulfat x magnesium-L-aspartat x magnesiumbisglysinat x magnesium-L-pidolat x magnesiumkaliumsitrat x JERN jern(II)karbonat x jern(II)sitrat x jern(III)ammoniumsitrat x Nr. 25/176 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler jernglukonat x jern(II)fumarat x jern(III)natriumdifosfat x jernlaktat x jern(II)sulfat x jern(III)difosfat (jernpyrofosfat) x jern(III)sakkarat x jern (karbonyl + elektrolytisk + hydrogenredusert) x jernbisglysinat x jern-L-pidolat x KOBBER kobberkarbonat x kobbersitrat x kobberglukonat x kobbersulfat x kobberlysinkompleks x JOD kaliumjodid x kaliumjodat x natriumjodid x natriumjodat x SINK sinkacetat x sinkklorid x sinksitrat x sinkglukonat x sinklaktat x sinkoksid x sinkkarbonat x sinksulfat x sinkbisglysinat x Næringsmidler til spesielle medisinske formål 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/177 Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler MANGAN mangankarbonat x manganklorid x mangansitrat x manganglukonat x manganglyserofosfat x mangansulfat x NATRIUM natriumhydrogenkarbonat x natriumkarbonat x natriumklorid x natriumsitrat x natriumglukonat x natriumlaktat x natriumhydroksid x natriumsalter av ortofosforsyre x KALIUM kaliumhydrogenkarbonat x kaliumkarbonat x kaliumklorid x kaliumsitrat x kaliumglukonat x kaliumglyserofosfat x kaliumlaktat x kaliumhydroksid x kaliumsalter av ortofosforsyre x magnesiumkaliumsitrat x SELEN natriumselenat x natriumhydrogenselenitt x natriumselenitt x Næringsmidler til spesielle medisinske formål Nr. 25/178 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Bruksvilkår Stoff selenanriket gjær(2) Diettnæringsmidler Næringsmidler til spesielle medisinske formål x KROM (III) krom(III)klorid og heksahydrat av dette x krom(III)sulftat og heksahydrat av dette x MOLYBDEN (VI) ammoniummolybdat x natriummolybdat x FLUOR kaliumfluorid x natriumfluorid x BOR natriumborat x borsyre x Kategori 3. Aminosyrer L-alanin x L-arginin x L-asparaginsyre x L-citrulin x L-cystein x cystin x L-histidin x L-glutaminsyre x L-glutamin x glysin x L-isoleucin x L-leucin x L-lysin x L-lysinacetat x L-metionin x L-ornitin x L-fenylalanin x 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/179 Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler L-prolin Næringsmidler til spesielle medisinske formål x L-treonin x L-tryptofan x L-tyrosin x L-valin x L-serin x L-arginin-L-aspartat x L-lysin-L-aspartat x L-lysin-L-glutamat x N-acetyl-L-cystein x N-acetyl-L-metionin x i produkter beregnet på personer på over ett år Når det gjelder aminosyrer, kan eventuelt også natrium-, kalium-, kalsium- og magnesiumsalter samt hydroklorider av disse brukes. Kategori 4. Karnitin og taurin L-karnitin x L-karnitinhydroklorid x taurin x L-karnitin-L-tartrat x Kategori 5. Nukleotider adenosin-5’-fosforsyre (AMP) x natriumsalter av AMP x cytidin-5’-monofosforsyre (CMP) x natriumsalter av CMP x guanosin-5’-fosforsyre (GMP) x natriumsalter av GMP x inosin-5’-fosforsyre (IMP) x natriumsalter av IMP x uridin-5’-fosforsyre (UMP) x natriumsalter av UMP x Kategori 6. Kolin og inositol kolin x Nr. 25/180 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Bruksvilkår Stoff Diettnæringsmidler kolinklorid x kolinbitartrat x kolinsitrat x inositol x Næringsmidler til spesielle medisinske formål (1) Menakinon forekommer hovedsakelig som menakinon-7 og, i mindre omfang, menakonin-6. (2) Selenanriket gjær som er framstilt ved dyrking med forekomst av natriumselenitt som selenkilde, og som i den tørkede formen som markedsføres, inneholder høyst 2,5 mg Se/g. Den dominerende arten av organisk selen som forekommer i gjæren, er selenometionin (mellom 60 og 85 % av den samlede mengden ekstrahert selen i produktet). Innholdet av andre forbindelser med organisk selen, herunder selenocystein, skal utgjøre høyst 10 % av den samlede mengden ekstrahert selen. Innholdet av uorganisk selen skal vanligvis utgjøre høyst 1 % av den samlede mengden ekstrahert selen. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/181 2015/EØS/25/21 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 975/2009 av 19. oktober 2009 om endring av direktiv 2002/72/EF om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF(1), særlig artikkel 5 nr. 2, og tilsetningsstoffer, og disse bør nå oppføres på den eksisterende listen. 3) Direktiv 2002/72/EF bør derfor endres. 4) I henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2002/72/EF blir fellesskapslisten over tilsetningsstoffer i direktivets vedlegg III en positivliste fra 1. januar 2010. Følgelig bør det i overskriftene i direktivets vedlegg III ikke lenger henvises til en «ufullstendig» liste over tilsetningsstoffer. ut fra følgende betraktninger: 1) Ved kommisjonsdirektiv 2002/72/EF av 6. august 2002 om plastmaterialer og plastgjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler(2) er det fastsatt en fellesskapsliste over monomerer og andre utgangsstoffer som kan brukes ved framstilling av plastmaterialer og plastgjenstander. Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet («Myndigheten») har nylig gitt en positiv vitenskapelig vurdering av ytterligere monomerer og utgangsstoffer, og disse bør nå oppføres på den eksisterende listen. 2) Direktiv 2002/72/EF inneholder også en fellesskapsliste over tilsetningsstoffer som kan brukes ved framstilling av plastmaterialer og plastgjenstander. Myndigheten har nylig gitt en positiv vitenskapelig vurdering av ytterligere 5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II, III, IVa, V og VI til direktiv 2002/72/EF endres i samsvar med vedlegg I-IV til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 19. oktober 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen ___________ (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 274 av 20.10.2009, s. 3, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 11. (1) EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4. (2) EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18. Nr. 25/182 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG I I tabellen i del A i vedlegg II til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden: Ref-nr. CAS-nr. Betegnelse Restriksjoner og/eller spesifikasjoner (1) (2) (3) (4) «14627 0000117-21-5 3-klorftalsyreanhydrid SMG = 0,05 mg/kg (uttrykt som 3‑klorftalsyre) 14628 0000118-45-6 4-klorftalsyreanhydrid SMG = 0,05 mg/kg (uttrykt som 4‑klorftalsyre) 14876 0001076-97-7 1,4-sykloheksandikarboksylsyre SMG = 5 mg/kg Skal brukes bare til framstilling av polyestere 18117 0000079-14-1 Glykolsyre Bare til indirekte kontakt med næringsmidler, bak et lag av polyetylentereftalat (PET) 19965 0006915-15-7 Eplesyre Skal brukes bare som komonomer i alifatiske polyestere i en konsentrasjon på høyst 1 % på molbasis 21498 0002530-85-0 [3-(metakryloksy) propyl] trimetoksysilan SMG = 0,05 mg/kg Skal brukes bare som overflatebehandlingsmiddel i uorganiske fyllstoffer» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II I vedlegg III til direktiv 2002/72/EF gjøres følgende endringer: 1) Ordet «ufullstendig» i hovedoverskriften til vedlegg III og i overskriften til del A og B utgår. 2) I del A innsettes følgende rader i riktig nummerorden: Ref-nr. CAS-nr. Betegnelse (1) (2) (3) «30607 — Monokarboksylsyrer C2-C24, alifatiske, lineære, fra naturlige oljer og fettstoffer, litiumsalt Restriksjoner og/eller spesifikasjoner (4) SMG(T) = 0,6 mg/kg (uttrykt som litium)(8) 33105 SMG = 5 mg/kg(44) 0146340-15-0 Sekundære alkoholer, C12-C14, β-(2-hydroksyetoksy), etoksylerte 33535 0152261-33-1 α-alkener(C20-C24), kopolymer med maleinsyreanhydrid, reaksjonsprodukt med 4-amino2,2,6,6-tetrametylpiperidin Skal ikke brukes til gjenstander som kommer i kontakt med fete næringsmidler som testløsning D er fastsatt for Skal ikke brukes i kontakt med alkoholholdige næringsmidler 38550 0882073-43-0 Bis(4-propylbenzyliden) propylsorbitol SMG = 5 mg/kg (inklusive summen av dets hydrolyseprodukter) 40155 0124172-53-8 N,N’-bis(2,2,6,6-tetrametyl4-piperidyl)-N,N’diformylheksametylenediamin SMG = 0,05 mg/kg(1)(44) 49080 0852282-89-4 N-(2,6-diisopropylfenyl)-6[4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl) fenoksy]-1H-benzo[de] isokinolin-1,3(2H)-dion SMG = 0,05 mg/kg(39)(45)(46) 60027 62215 68119 — Hydrogenerte homopolymerer og/eller kopolymerer framstilt av 1-heksen og/eller 1‑okten og/eller 1-decen og/eller 1-dodecen og/ eller 1-tetradecen (molekylvekt: 440‑12 000) 0007439-89-6 Jern — Neopentylglykol, diestere og monoestere med benzosyre og 2-etylkapronsyre Skal brukes bare i polyetylentereftalat (PET) Skal ikke brukes til gjenstander som kommer i kontakt med fete næringsmidler som testløsning D er fastsatt for I samsvar med spesifikasjonene fastsatt i vedlegg V SMG = 48 mg/kg SMG = 5 mg/kg Skal ikke brukes til gjenstander som kommer i kontakt med fete næringsmidler som testløsning D er fastsatt for 72141 0018600-59-4 2,2’-(1,4-fenylen)bis[4H-3,1benzoksazin-4-on] SMG = 0,05 mg/kg (inklusive summen av dets hydrolyseprodukter) 76807 00073018-26-5 Polyester av adipinsyre med 1,3-butandiol, 1,2‑propandiol og 2-etyl-1-heksanol SMG = 30 mg/kg 77708 80077 — Polyetyleneglykoletere (EO = 1-50) av lineære og forgrenede primæralkoholer (C8-C22) 0068441-17-8 Polyetylenvokser, oksiderte SMG = 1,8 mg/kg I samsvar med spesifikasjonene fastsatt i vedlegg V SMG = 60 mg/kg Nr. 25/183 Nr. 25/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 80350 (2) (3) 0124578-12-7 Kopolymer av poly(12hydroksystearinsyre) og polyetylenimin (4) Skal brukes bare i polyetylentereftalat (PET), polystyren (PS), polystyren med høy slagfasthet (HIPS) og polyamid (PA) i en konsentrasjon på høyst 0,1 vektprosent I samsvar med spesifikasjonene fastsatt i vedlegg V 80480 80510 0090751-07-8; Poly(6-morfolin-1,3,5-triazin0082451-48-7 2,4-diyl)-[(2,2,6,6-tetrametyl-4piperidyl)imino)]-heksametylen[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl) imino)] SMG = 5 mg/kg(47) 1010121-89-7 Poly(3-nonyl-1,1-diokso-1tiopropan-1,3-diyl)-blockpoly(x-oleyl-7-hydroksy1,5-diiminooktan-1,8-diyl), prosessblanding med x = 1 og/eller 5, nøytralisert med dodecylbenzsulfonsyre Skal brukes bare som polymerisasjonshjelpestoff i polyetylen (PE), polypropylen (PP) og polystyren (PS) I samsvar med spesifikasjonene fastsatt i vedlegg V 91530 — Sulforavsyrealkyl (C4-C20) eller sykloheksyldiestere, salter SMG = 5 mg/kg 91815 — Sulforavsyremonoalkyl (C10-C16) SMG = 2 mg/kg polyetyleneglykolestere, salter 92200 0006422-86-2 Tereftalsyre, bis(2-etylheksyl) ester SMG = 60 mg/kg 92470 0106990-43-6 N,N’,N’,N’-tetrakis(4,6bis(N-butyl-(N-metyl-2,2,6,6tetrametylpiperidin-4-yl)amino) triazin-2-yl)-4,7-diazadekan1,10-diamin SMG = 0,05 mg/kg 92475 0203255-81-6 3,3’,5,5’-tetrakis(tert-butyl)2,2’-dihydroksybifenyl, syklisk ester med [3-(3-tert-butyl-4hydroksy-5-methylfenyl)propyl] oksyfosfonsyre SML = 5 mg/kg (uttrykt som summen av stoffets fosfitt- og fosfatform og hydrolyseprodukter) 93450 — Titandioksid, belagt med en kopolymer av n‑oktyltriklorosilan og [aminotris(metylenfosfonsyre), pentanatriumsalt] I samsvar med spesifikasjonene fastsatt i vedlegg V 94000 0000102-71-6 Trietanolamin SMG = 0,05 mg/kg (inklusive hydrokloridaddukten) 94425 0000867-13-0 Trietylfosfonoacetat Skal brukes bare i polyetylentereftalat (PET) 94985 — Trimetylolpropan, blandede triestere og diestere med benzosyre og 2-etylkapronsyre SMG = 5 mg/kg Skal ikke brukes til gjenstander som kommer i kontakt med fete næringsmidler som testløsning D er fastsatt for» 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/185 VEDLEGG III I vedlegg IVa til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden: Ref-nr. CAS-nr. Betegnelse «49080 852282-89-4 N-(2,6-diisopropylfenyl)-6-[4-(1,1,3,3-tetrametylbutyl)fenoksy]-1Hbenzo[de]isokinolin-1,3(2H)-dion 72141 0018600-59-4 2,2’-(1,4-fenylen)bis[4H-3,1-benzoksazin-4-on] 76807 0007308-26-5 Polyester av adipinsyre med 1,3-butandiol, 1,2‑propandiol og 2-etyl-1heksanol 92475 0203255-81-6 3,3’,5,5’-tetrakis(tert-butyl)-2,2’-dihydroksybifenyl, syklisk ester [3-(3-tert-butyl-4-hydroksy-5-methylfenyl)propyl]oksyfosfonsyre» med VEDLEGG IV I del B i vedlegg V til direktiv 2002/72/EF innsettes følgende rader i riktig nummerorden: Ref-nr. Øvrige spesifikasjoner «60027 Hydrogenerte homopolymerer og/eller kopolymerer framstilt av 1-heksen og/eller 1‑okten og/ eller 1-decen og/eller 1-dodecen og/eller 1-tetradecen (molekylvekt: 440‑12 000) Gjennomsnittlig molekylvekt på minst 440 dalton Viskositet ved 100 °C minst 3,8 cSt (3,8 x 10-6 m2/s) 77708 Polyetyleneglykoletere (EO = 1-50) av lineære og forgrenede primæralkoholer (C8-C22) Største tillatte restmengde av etylenoksid i materialet eller gjenstanden = 1 mg/kg 80350 Kopolymer av poly(12-hydroksystearinsyre) og polyetylenimin Framstilt ved reaksjon mellom poly(12-hydroksystearinsyre) og polyetylenimin 80480 Poly(6-morfolin-1,3,5-triazin-2,4-diyl)-[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)imino)]heksametylen-[(2,2,6,6-tetrametyl-4-piperidyl)imino)] Gjennomsnittlig molekylvekt på minst 2400 dalton Restinnhold av morfolin ≤ 30 mg/kg, av N,N’-bis(2,2,6,6-tetramethylpiperidin-4-yl)heksan1,6-diamin < 15000 mg/kg og av 2,4-diklor-6-morfolin-1,3,5-triazin ≤ 20 mg/kg 93450 Titandioksid, belagt med en kopolymer av n‑oktyltriklorosilan og [aminotris(metylenfosfonsyre), pentanatriumsalt] Innholdet av overflatebehandlingskopolymeren i det belagte titandioksidet er mindre enn 1 vektprosent» Nr. 25/186 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG V I vedlegg VI til direktiv 2002/72/EF gjøres følgende endringer: 1. Merknad 8 skal lyde: «(8) SMG(T) betyr i dette særlige tilfellet at summen av migrasjonen av stoffene oppført under Ref-nr. 24886, 62020, 30607, 38000, 42400, 64320, 66350, 67896, 73040, 85760, 85840, 85920 og 95725, ikke skal overstige restriksjonen. 2. Følgende merknader tilføyes: «(44) SMG kan bli overskredet når det gjelder polyolefiner. (45) SMG kan bli overskredet når det gjelder plast som inneholder over 0,5 vektprosent av stoffet. (46) SMG kan bli overskredet i kontakt med næringsmidler med høyt alkoholinnhold. (47)Ved kontakt med fete næringsmidler kan SMG bli overskredet når det gjelder polyetylen med lav tetthet (LDPE) som inneholder over 0,3 vektprosent av stoffet.» ________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1050/2009 Nr.25/187 2015/EØS/25/22 av 28. oktober 2009 om endring av vedlegg II og III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 med hensyn til grenseverdier for rester av azoksystrobin, acetamiprid, klomazon, cyflufenamid, emamektinbenzoat, famoksadon, fenbutatinoksid, flufenoksuron, fluopikolid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim, protiokonazol, pyridalyl, tiakloprid og trifloksystrobin i eller på visse produkter(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 396/2005 av 23. februar 2005 om grenseverdier for rester av plantevernmidler i eller på næringsmidler og fôrvarer av vegetabilsk og animalsk opprinnelse, og om endring av rådsdirektiv 91/414/EØF(1), særlig artikkel 14 nr. 1, og ut fra følgende betraktninger: 1) Grenseverdiene for rester av azoksystrobin, acetamiprid, famoksadon, fenbutatinoksid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim, tiakloprid og trifloksystrobin er fastsatt i vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005. Grenseverdiene for rester av klomazon, cyflufenamid, flufenoksuron, fluopikolid og protiokonazol er fastsatt i vedlegg III til forordning (EF) nr. 396/2005. Det er ikke fastsatt noen særskilte grenseverdier for rester av emamektinbenzoat og pyridalyl, og stoffene er heller ikke oppført i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 396/2005. 2) I forbindelse med vurdering, i samsvar med rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter(2), av hvorvidt det skulle gis godkjenning for bruk på bladbete og brokkoli av et plantevernmiddel som inneholder det aktive stoffet azoksystrobin, ble det i henhold til artikkel 6 nr. 1 i forordning (EF) nr. 396/2005 inngitt søknad om endring av de eksisterende grenseverdiene for restmengder. 3) Når det gjelder acetamiprid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på karse, spinat og urter unntatt persille. Når det gjelder klomazon, ble det inngitt en slik søknad for bruk på urter. Når det gjelder cyflufenamid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på havre. I forbindelse med denne søknaden er det også nødvendig å endre de eksisterende grenseverdiene for restmengder i animalske produkter, ettersom dette kornslaget brukes som fôr. Når det gjelder emamektinbenzoat, ble det inngitt en slik søknad for ________________ (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 290 av 6.11.2009, s. 7, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 11. bruk på kjernefrukt, ferskener og nektariner, borddruer og vindruer, jordbær, tomater, eggplanter, paprika, gresskarfamilien (spiselig og uspiselig skall), blomkål, brokkoli, hodekål, salat og andre salatplanter, bredbladet endiv, urter, friske bønner (med og uten belg), erter med belg og artisjokk. Når det gjelder famoksadon, ble det inngitt en slik søknad for bruk på blomster til urtete. Når det gjelder fenbutatinoksid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på tomater. Når det gjelder indoksakarb, ble det inngitt en slik søknad for bruk på småfrukter og bær unntatt stikkelsbær, rips og solbær. Når det gjelder ioksynil, ble det inngitt en slik søknad for bruk på rug og rughvete. I forbindelse med denne søknaden er det også nødvendig å endre de eksisterende grenseverdiene for restmengder i kjøtt, lever, nyrer og fett fra storfe, sauer og geiter, ettersom disse kornslagene brukes som fôr til disse dyrene. Når det gjelder mepanipyrim, ble det inngitt en slik søknad for bruk på mandelgresskar. Når det gjelder protiokonazol, ble det inngitt en slik søknad for bruk på hodekål og rosenkål. Når det gjelder pyridalyl, ble det inngitt en slik søknad for bruk på tomater, eggplanter, paprika, gresskarfamilien (uspiselig skall), salat og bomullsfrø. Når det gjelder tiakloprid, ble det inngitt en slik søknad for bruk på purre og pipeløk. Når det gjelder trifloksystrobin, ble det inngitt en slik søknad for bruk på hodekål, hageselleri, blåbær, salat, urter, bredbladet endiv og rosenkål. 4) I samsvar med artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005 ble det inngitt søknader om bruk av flufenoksuron på te, fluopikolid på paprika og trifloksystrobin på pasjonsfrukt. Godkjent bruk av flufenoksuron på tebusker i Japan medfører restmengder som overskrider den nåværende grenseverdien i vedlegg III. For å unngå handelshindringer for import av japansk te må det fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder. Godkjent bruk av fluopikolid på paprikaplanter i USA medfører restmengder som overskrider den nåværende grenseverdien i vedlegg III. For å unngå handelshindringer for import av amerikansk paprika må det fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder. Godkjent bruk av trifloksystrobin på pasjonsfrukt i Kenya medfører restmengder som overskrider den nåværende grenseverdien i vedlegg III. For å unngå handelshindringer for import av kenyansk pasjonsfrukt må det fastsettes en høyere grenseverdi for restmengder. 5) I samsvar med artikkel 8 i forordning (EF) nr. 396/2005 ble disse søknadene vurdert av de berørte medlemsstatene, og vurderingsrapportene ble oversendt Kommisjonen. Nr. 25/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6) Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, heretter kalt «Myndigheten», har vurdert søknadene og vurderingsrapportene, og undersøkte særlig risikoene for forbrukerne og, der det var relevant, for dyr, og har avgitt grunngitte uttalelser om de foreslåtte grenseverdiene for restmengder(3). Myndigheten oversendte disse uttalelsene til Kommisjonen og medlemsstatene og gjorde dem tilgjengelige for offentligheten. 7) Myndigheten fastslo i sine grunngitte uttalelser at alle opplysningskrav var oppfylt, og at endringene av grenseverdiene for restmengder som søkerne hadde anmodet om, var akseptable med hensyn til forbrukersikkerhet, på grunnlag av en vurdering av 27 spesifikke europeiske forbrukergrupper. Myndigheten tok hensyn til de nyeste opplysningene om stoffenes toksikologiske egenskaper. Verken livslang eksponering for disse stoffene gjennom inntak av alle næringsmidler som kan inneholde dem, eller kortsiktig eksponering som følge av overdrevet inntak av de berørte vekstene, viste at det er noen fare for at akseptabelt daglig inntak (ADI) eller den akutte referansedosen (ARfD) overstiges. I de tilfellene der Myndigheten anbefalte to grenseverdier for samme kombinasjon av pesticid og produkt som to forskjellige «risikohåndteringsalternativer», valgte Kommisjonen alltid den laveste grenseverdien i samsvar med betraktning 5 i forordning (EF) nr. 396/2005. For flufenoksuron og te var det på grunnlag av ytterligere opplysninger fra Frankrike om registrert bruk mulig å trekke den slutning at den nye grenseverdien for restmengder ikke medfører noen kronisk helserisiko. 30.4.2015 8) På grunnlag av Myndighetens grunngitte uttalelser, og idet det tas hensyn til andre faktorer som er relevante for saken, oppfyller de endringer av grenseverdiene for restmengder som det er anmodet om, kravene i artikkel 14 nr. 2 i forordning (EF) nr. 396/2005. 9) Forordning (EF) nr. 396/2005 bør derfor endres. 10) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, og verken Europaparlamentet eller Rådet har motsatt seg dem — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 Vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 endres i samsvar med vedlegget til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 28. oktober 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen _____________ 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ________________ (1) EUT L 70 av 16.3.2005, s. 1. (2) EFT L 230 av 19.8.1991, s. 1. (3) EFSAs vitenskapelige rapporter finnes på http://www.efsa.europa.eu «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of existing MRLs for azoxystrobin.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 283. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for acetamiprid.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 247. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for clomazone.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 265. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for cyflufenamid in oats.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 291. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for emamectin benzoate in various crops.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 290. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for famoxadone.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 274. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for fenbutatin oxide.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 268. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for flufenoxuron.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 267. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the setting of an import tolerance for fluopicolide on peppers.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 292. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for indoxacarb.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 275. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for ioxynil in several food commodities of animal origin.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 288. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for mepanipyrim.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 266. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for prothioconazole.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 261. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for pyridalyl.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 270. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for thiacloprid.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 256. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for trifloxystrobin.» EFSAs vitenskapelige rapport (2008) 212. «Reasoned opinion of EFSA prepared by the Pesticides Unit (PRAPeR) on the modification of the existing MRLs for trifloxystrobin.» EFSAs vitenskapelige rapport (2009) 273. ________________ Nr. 25/189 Nr. 25/190 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I vedlegg II og III til forordning (EF) nr. 396/2005 gjøres følgende endringer: 1) I vedlegg II skal kolonnene for azoksystrobin, acetamiprid, fenbutatinoksid, indoksakarb, ioksynil, mepanipyrim, tiakloprid og trifloksystrobin lyde: 30.4.2015 Appelsiner Sitroner Limetter Mandariner Andre 0110020 0110030 0110040 0110050 0110990 Mandler Paranøtter Kasjunøtter Kastanjer Kokosnøtter Hasselnøtter 0120010 0120020 0120030 0120040 0120050 0120060 ii) Nøtter (med eller uten skall) Grapefrukt 0110010 0120000 i) Sitrusfrukt 0110000 1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER (2) (1) 0100000 Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Kodenummer Acetamiprid (R) 0,01(*) 1 (3) Azoksystrobin 0,1(*) 1 (4) 0,05(*) 5 (5) Fenbutatinoksid (F) «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Indoksakarb som summen av S- og R-isomerer (F)(9) 0,05(*) 0,02(*) (6) Ioksynil, herunder dets estere, uttrykt som ioksynil (F) 0,05(*) (7) Mepanipyrim (mepanipyrim og dets metabolitt (2-anilin-4-(2-hydroksypropyl)-6-metylpyrimidin) uttrykt som mepanipyrim) 0,01(*) 0,01(*) (8) Tiakloprid (F) 0,02(*) 0,02(*) (9) Trifloksystrobin 0,02(*) 0,3 (10) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/191 Andre iv) Steinfrukt Aprikoser Kirsebær Ferskener Plommer Andre 0130990 0140000 0140010 0140020 0140030 0140040 0140990 0151010 Borddruer a) Borddruer og vindruer (2) 0,01(*) 0,01(*) 0,02 0,1 0,2 0,1 (**) (**) 0,1 (3) 2 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) (4) 2 0,05(*) (**) (**) 2 (5) 2 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,02(*) 0,3 0,3 (**) (**) 0,3 0,3 0,5 (6) (**) (**) (7) 3 0,01(*) (**) (**) 0,01(*) (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,1 0,3 0,3 0,3 (**) (**) 0,3 (9) 5 0,02(*) 0,2 1 1 1 (**) (**) 0,5 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0151000 v) Bær og småfrukter Japansk mispel 0130050 0150000 Mispel 0130040 iii) Kjernefrukt 0130000 Kveder Andre 0120990 0130030 Valnøtter 0120110 Pærer Pistasienøtter 0120100 0130020 Pinjekjerner 0120090 Epler Pekannøtter 0120080 0130010 Macadamianøtter 0120070 (1) Nr. 25/192 30.4.2015 Andre 0153990 Blåbær Tranebær Solbær, hvitrips og rødrips Stikkelsbær Nyper Morbær Azarolhagtorn (middelhavsmispel) Hyllebær Andre vi) Forskjellige frukter a) Spiselig skall Dadler Fikener 0154020 0154030 0154040 0154050 0154060 0154070 0154080 0154990 0160000 0161000 0161010 0161020 (2) 0154010 d) Andre småfrukter og bær Bringebær 0153030 0154000 Blåbringebær 0153020 c) Bær fra halvbusker 0153000 Bjørnebær b) Jordbær 0152000 0153010 Vindruer 0151020 (1) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (3) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 3 0,05(*) 3 2 (4) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 5 0,05(*) 5 1 (5) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) 1 3 1 3 0,5 (9) 1 0,01(*) 0,01(*) 2 (8) 1 (**) (7) 0,02(*) 0,5 0,02(*) 0,5 0,02(*) (6) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) 1 1 0,02(*) 2 0,02(*) 0,5 (10) 30.4.2015 Nr. 25/193 Stjernefrukt Daddelplommer Jambolan (javaplomme) Andre 0161050 0161060 0161070 0161990 Pasjonsfrukt Fikenkaktus (kaktusfrukt) Stjerneepler Amerikansk kaki (Virginia-kaki) Andre 0162030 0162040 0162050 0162060 0162990 Avokadoer Bananer Mango Papaya Granatepler Cherimoya Guava 0163010 0163020 0163030 0163040 0163050 0163060 0163070 c) Uspiselig skall, store Litchi 0162020 0163000 Kiwier (2) 0162010 b) Uspiselig skall, små Kumquat 0161040 0162000 Bordoliven 0161030 (1) (**) (**) 0,05(*) 0,2 0,2 2 0,05(*) 0,05 (**) (**) (**) 4 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (4) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 3 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (**) (**) (**) (5) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) 0,02(*) 0,5 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (**) (**) (**) (9) (**) (**) 0,02(*) 1 0,5 0,05 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 4 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) 0,3 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (3) Nr. 25/194 30.4.2015 Durian Surannona (guanabana) Andre 0163100 0163110 0163990 Jams Arrowrot Andre 0212030 0212040 0212990 Rødbeter Gulrøtter Knollselleri Pepperrot Jordskokk Pastinakk Rotpersille 0213010 0213020 0213030 0213040 0213050 0213060 0213070 c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete Søtpoteter 0212020 0213000 Kassava (**) 0,2 (**) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (5) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (6) 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (7) (**) 0,01(*) (**) (**) (**) (8) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,1 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (9) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,05 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,2 0,05(*) 0,2 0,3 0,2 0,05(*) (**) 0,05(*) b) Tropiske rot- og knollvekster 0212000 0212010 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (4) a) Poteter i) Rot- og knollvekster (**) (**) (**) (3) 0211000 0210000 (2) 2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE Brødfrukt 0163090 0200000 Ananas 0163080 (1) 30.4.2015 Nr. 25/195 Kålrot Neper Andre 0213100 0213110 0213990 ii) Løk Havrerot 0213090 Sjalottløk Pipeløk Andre 0220030 0220040 0220990 Eggplanter Okra Andre 0231030 0231040 0231990 (2) Slangeagurker Sylteagurker 0232020 0,3 0,01(*) 0,01(*) 0,1 0,3 0,1 0,01(*) (3) 1 2 0,05(*) 2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,2 0,2 (4) 0,05(*) 0,5 1 1 1 1 2 0,05(*) (5) 0,2 0,02(*) 0,02(*) 0,5 0,3 0,5 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 (6) 0,05(*) 0,05(*) 3 0,2 0,2 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 1 0,01(*) 1 0,01(*) (8) 0,3 0,02(*) 0,02(*) 0,5 1 0,5 0,02(*) 0,1 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) 0,2 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,5 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0232010 b) Gresskarfamilien – spiselig skall Paprika 0231020 0232000 Tomater a) Søtvierfamilien 0231010 0231000 iii) Fruktbærende grønnsaker Kepaløk 0220020 0230000 Hvitløk 0220010 0220000 Reddiker 0213080 (1) Nr. 25/196 30.4.2015 (2) Hodekål Andre 0242020 0242990 c) Bladkål Rosenkål 0242010 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 5 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 3 0,1 0,3 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 1 0,02(*) 0,2 0,05 0,1 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,5 0,02(*) 0,05 0,05 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,2 0,2 0,3 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0243000 0,3 b) Hodekål 0242000 0,05 0,5 Andre 0241990 0,5 Blomkål 0241020 1 Brokkoli 0241010 0,01(*) a) Blomsterkål iv) Kål 0241000 0240000 0,05(*) 0,01(*) e) Andre fruktbærende grønnsaker 0239000 0,01(*) 0,1 0,02(*) 0,01(*) d) Sukkermais 0234000 0,05(*) 0,02(*) 0,2 0,02(*) Andre 0,2 (9) 0233990 0,01(*) 0,01(*) 0,5 (8) Vannmeloner 0,05(*) (7) 0233030 0,1 (6) Gresskar 0,05(*) 0,05(*) 0,5 (5) 0233020 0,5 (4) Meloner 0,01(*) (3) 0233010 c) Gresskarfamilien – uspiselig skall Andre 0232990 0233000 Mandelgresskar 0232030 (1) 30.4.2015 Nr. 25/197 Bredbladet endiv Karse Vårkarse Salatsennep, rucola Sareptasennep Blader og spirer av Brassica spp. Andre 0251030 0251040 0251050 0251060 0251070 0251080 0251990 Spinat Portulakk Bladbete 0252010 0252020 0252030 b) Spinat og lignende (blader) Salat 0251020 0252000 Vårsalat a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea v) Bladgrønnsaker og friske urter 0251010 0251000 0250000 0,01(*) 0,5 (**) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) (**) 2 0,02(*) 1 (**) 0,02(*) (**) 0,02(*) 2 2 1 (**) (**) (**) 0,05(*) (7) (**) (**) (**) 0,01(*) (8) (**) 0,02(*) 2 2 (**) 3 (**) 2 2 2 2 0,05 (9) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) (**) 0,02(*) 10 10 0,02(*) 0,02(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) 3 0,01(*) 5 (**) 5 (**) 3 5 5 5 3 0,05(*) 0,02(*) 0,2 d) Knutekål 0244000 0,01(*) 0,02(*) Andre 0,2 0,2 (6) 0243990 (5) Grønnkål (4) 0243020 (3) Kinakål (2) 0243010 (1) Nr. 25/198 30.4.2015 0,01(*) e) Salatsikori f) Urter 0255000 0256000 3 0,01(*) Gressløk Bladselleri Persille Salvie Rosmarin Timian Basilikum Laurbærblader Estragon Andre vi) Belgfrukter (friske) Bønner (med belg) Bønner (uten belg) Erter (med belg) Erter (uten belg) 0256020 0256030 0256040 0256050 0256060 0256070 0256080 0256090 0256100 0256990 0260000 0260010 0260020 0260030 0260040 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 5 3 3 Kjørvel 0256010 3 0,01(*) d) Brønnkarse 0254000 (**) 0,01(*) (3) c) Vinblader (vindrueblader) Andre (2) 0253000 0252990 (1) 0,2 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) 0,02(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 2 0,02(*) 0,02(*) (**) 0,02(*) (6) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) 0,2 0,02(*) 0,02(*) 1 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 3 0,02(*) 0,02(*) (**) (9) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,5 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 10 0,02(*) 0,02(*) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,5 0,2 1 (**) (**) (**) (**) (**) (**) 3 0,2 0,05(*) (**) 0,05(*) (4) 30.4.2015 Nr. 25/199 viii) Sopp 0280000 0300010 Bønner 3. TØRKEDE BELGFRUKTER ix) Tang og tare 0,01(*) (**) 0,01(*) 0,1 (**) (**) (**) 0,05(*) 2 1 5 5 0,05(*) (**) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) (5) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) 0,02(*) 0,1 0,02(*) 2 0,02(*) 0,02(*) (6) 0,05(*) (**) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) 0,05(*) 3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) 0,01(*) (**) 0,01(*) (**) (**) 0,01(*) (8) 0,1 (**) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) (**) 0,02(*) 0,02(*) (**) (**) 0,02(*) 0,2 0,1 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (10) 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) (9) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0300000 0290000 Andre Andre 0270990 0280990 Palmehjerter 0270090 Viltvoksende sopp Bambusskudd 0270080 0280020 Rabarbra 0270070 Dyrket sopp 0,05(*) Purre 0270060 0280010 0,05(*) Artisjokk 0270050 (**) Fennikel 0270040 (**) Hageselleri 0270030 0,05(*) Kardon 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) 0270020 0,01(*) (3) Asparges (2) 0270010 vii) Stengelgrønnsaker (friske) Andre 0260990 0270000 Linser 0260050 (1) Nr. 25/200 30.4.2015 Lupiner Andre 0300040 0300990 Linfrø Jordnøtter Valmuefrø Sesamfrø Solsikkefrø Rapsfrø Soyabønner Sennepsfrø Bomullsfrø Gresskarfrø Saflortistel Agurkurt Dodre Hampefrø Ricinus Andre 0401020 0401030 0401040 0401050 0401060 0401070 0401080 0401090 0401100 0401110 0401120 0401130 0401140 0401150 0401990 i) Oljeholdige frø 0401010 0401000 (2) 4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER Erter 0300030 0400000 Linser 0300020 (1) 0,01(*) 0,05(*) (**) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (4) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (5) 0,05(*) (**) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,5 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (6) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (7) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) (8) 0,05(*) (**) 0,05(*) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (9) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) 0,01(*) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,02 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) (3) 30.4.2015 Nr. 25/201 Hirse Havre Ris Rug Sorghum Hvete Andre 0500040 0500050 0500060 0500070 0500080 0500090 0500990 (**) ii) Kaffebønner 0620000 (**) 0,1(*) 0,05(*) 0,3 0,05(*) 0,3 5 0,3 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 (**) (**) (**) 0,05(*) (4) i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0,1(*) 0,01(*) (**) (**) (**) 0,01(*) (3) (**) 0,1(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (5) (**) 0,05(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (6) (**) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) (**) (**) (**) 0,05(*) (7) (**) 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) (**) (**) (**) 0,01(*) (8) (**) 0,05(*) 0,05 0,1 0,05 0,05 0,05 1 0,05 0,05 0,05 1 0,05(*) (**) (**) (**) 0,02(*) (9) (**) 0,05(*) 0,02(*) 0,05 0,02(*) 0,05 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,3 0,05(*) (**) (**) (**) 0,3 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0610000 6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO Mais 0500030 0600000 Bokhvete 0500020 Andre 0402990 Bygg Kapok 0402040 0500010 Oljepalmefrukt 0402030 5. KORN Palmenøtter (palmekjerner) 0402020 0500000 Oliven til produksjon av olivenolje ii) Oljeholdige frukter (2) 0402010 0402000 (1) Nr. 25/202 30.4.2015 (**) (**) Roseblader Sjasminblomster Lind Andre b) Blader 0631030 0631040 0631050 0631990 0632000 (**) (**) iv) Kakao (gjærede bønner) v) Johannesbrød 0650000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0640000 d) Andre urteteer Andre 0633990 0639000 Ginsengrot 0633020 c) Røtter 0633000 Vendelrot (**) Andre 0632990 0633010 (**) Maté 0632030 (**) Rooibosblader 0632020 (**) Jordbærblader 0632010 (**) (**) (**) (**) Hibiskus 0631020 (**) Kamilleblomster (**) a) Blomster 0631000 0631010 (**) (3) iii) Urtete (tørket) (2) 0630000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/203 Kardemomme Einebær Svart og hvit pepper Vaniljestenger Tamarind Andre 0820040 0820050 0820060 0820070 0820080 0820990 Andre 0810990 Karve Muskatnøtt 0810090 0820030 Bukkhornkløver 0810080 Anispepper (kinesisk pepper) Fennikelfrø 0810070 0820020 Dillfrø 0810060 Allehånde Spisskummenfrø 0810040 0820010 Korianderfrø 0810040 ii) Frukt og bær Sellerifrø 0810030 0820000 Svartkarve 0810020 (**) i) Frø 0810000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 20 (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,02(*) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,1(*) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 30 (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 8. KRYDDER 0800000 Anisfrø 0,1(*) 7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0700000 0810010 (3) (2) (1) Nr. 25/204 30.4.2015 Andre 0830990 Muskatblomme Andre 0870990 (**) vii) Frøkapper 0870000 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0870010 (**) Andre 0860990 (**) Safran 0860010 (**) (**) vi) Blomsterarr Andre 0850990 (**) (**) (**) (**) 0860000 Kapers v) Knopper 0850000 0850020 Andre 0840990 Kryddernellik (**) Pepperrot 0840040 0850010 (**) Gurkemeie (kurkuma) 0840030 (**) Ingefær 0840020 (**) (**) (**) (**) (**) (3) Lakris (2) 0840010 iv) Røtter eller jordstengler Kanel 0830010 0840000 iii) Bark 0830000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/205 Sukkerrør Sikorirøtter Andre 0900020 0900030 0900990 a) Svin Kjøtt Fettfritt eller magert kjøtt Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre b) Storfe Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1011010 1011020 1011030 1011040 1011050 1011990 1012000 1012010 1012020 1012030 1012040 1012050 1012990 i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse 1011000 1010000 (2) 10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR Sukkerbete (rot) 0900010 1000000 9. SUKKERPLANTER 0900000 (1) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (4) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (5) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (6) 0,3 2,5 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 1 0,2 0,05 1,5 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,3 0,05 0,05 (**) (**) (**) (**) (**) (9) 0,05 (**) (**) (**) (**) (**) (8) 0,5 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 0,05(*) 0,2 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,1 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (3) Nr. 25/206 30.4.2015 Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre d) Geiter Kjøtt Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1013020 1013030 1013040 1013050 1013990 1014000 1014010 1014020 1014030 1014040 1014050 1014990 Fett Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1015020 1015030 1015040 1015050 1015990 1016010 Kjøtt f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due Kjøtt 1015010 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,1 0,05(*) 0,05(*) (3) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,01(*) (6) 0,3 2,5 0,3 2,5 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,3 1 0,05 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,05 1,5 0,2 0,05 0,01(*) 0,5 0,05(*) 0,01(*) 0,3 1 0,2 0,05 1,5 (9) 0,05 (**) (8) 0,5 (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 1016000 (2) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler Kjøtt 1013010 1015000 c) Sauer 1013000 (1) 30.4.2015 Nr. 25/207 Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1016040 1016050 1016990 Lever Nyrer Spiselig slakteavfall Andre 1017030 1017040 1017050 1017990 Sauer Geiter Hester Andre 1020020 1020030 1020040 1020990 iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel Storfe 1020010 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,05(*) 0,2 0,1 0,05(*) (3) 0,01(*) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) 0,05(*) 0,05(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) 0,02 0,02(*)(9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 (6) 0,01(*) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,05(*) 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) 0,01(*) 0,03 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0,3 0,05 (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 1030000 (2) ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse Fett 1017020 1020000 Kjøtt 1017010 g) Andre landbruksdyr Lever 1016030 1017000 Fett 1016020 (1) Nr. 25/208 30.4.2015 (**) (**) (**) (**) Andre iv) Honning v) Amfibier og krypdyr vi) Snegler vii) Andre landdyrprodukter 1030990 1040000 1050000 1060000 1070000 (9) (a) (*) (**) (F) (R) (**) Vaktel 1030040 (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (4) Grenseverdien for restmengder i fløte eller melk er 0,3 mg/kg. For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. Angir bestemmelsesgrensen. Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i del B i vedlegg III, gjelder for. = Løselig i fett. = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer: Acetamiprid — kode 1000000: acetamiprid og IM-2-1-metabolitt Fenbutatinoksid (F)» (**) (**) Gås 1030030 (**) And 1030020 (3) Kylling (2) 1030010 (1) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (5) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (6) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (7) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (8) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (9) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (**) (10) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/209 Nr. 25/210 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 2) I vedlegg III gjøres følgende endringer: a) I del A gjøres følgende endringer: i) Kolonnene for klomazon, cyflufenamid, flufenoksuron, fluopikolid og protiokonazol skal lyde: Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Klomazon Cyflufenamid (summen av cyflufenamid (Z-isomerer) og dets E-isomer) (R) Flufenoksuron (F) Fluopikolid Protiokonazol (Protiokonazol-destio) (R) «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) 0,01(*) 0,02(*) 0100000 0110000 1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukt 0110010 Grapefrukt 0110020 Appelsiner 0110030 Sitroner 0110040 Limetter 0110050 Mandariner 0110990 Andre 0120000 ii) Nøtter (med eller uten skall) 0120010 Mandler 0120020 Paranøtter 0120030 Kasjunøtter 0120040 Kastanjer 0120050 Kokosnøtter 0120060 Hasselnøtter 0120070 Macadamianøtter 0120080 Pekannøtter 0120090 Pinjekjerner 0120100 Pistasienøtter 0120110 Valnøtter 0120990 Andre 0,02(*) 0,3 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0130000 (2) iii) Kjernefrukt 0130010 Epler 0130020 Pærer 0130030 Kveder 0130040 Mispel 0130050 Japansk mispel 0130990 Andre 0140000 iv) Steinfrukt 0140010 Aprikoser 0140020 Kirsebær 0140030 Ferskener 0140040 Plommer 0140990 Andre 0150000 0151000 (3) Nr. 25/211 (4) (5) (6) 0,5 0,01(*) 0,5 0,01(*) v) Bær og småfrukter a) Borddruer og vindruer 2 0151010 Borddruer 1 0151020 Vindruer 2 0152000 b) Jordbær 0,05(*) 0,01(*) 0153000 c) Bær fra halvbusker 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0153010 Bjørnebær 0153020 Blåbringebær 0153030 Bringebær 0153990 Andre 0154000 d) Andre småfrukter og bær 0154010 Blåbær 0154020 Tranebær 0154030 Solbær, hvitrips og rødrips 0154040 Stikkelsbær 0154050 Nyper 0154060 Morbær 0154070 Azarolhagtorn (middelhavsmispel) 0154080 Hyllebær 0154990 Andre (7) Nr. 25/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0160000 vi) Forskjellige frukter 0161000 a) Spiselig skall 0161010 Dadler 0161020 Fikener 0161030 Bordoliven 0161040 Kumquat 0161050 Stjernefrukt 0161060 Daddelplommer 0161070 Jambolan (javaplomme) 0161990 Andre 0162000 Kiwier 0162020 Litchi 0162030 Pasjonsfrukt 0162040 Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0162050 Stjerneepler 0162060 Amerikansk kaki (Virginia-kaki) 0162990 Andre Avokadoer 0163020 Bananer 0163030 Mango 0163040 Papaya 0163050 Granatepler 0163060 Cherimoya 0163070 Guava 0163080 Ananas 0163090 Brødfrukt 0163100 Durian 0163110 Surannona (guanabana) 0163990 Andre 0210000 0211000 (5) (6) 0,05(*) 0,01(*) (7) c) Uspiselig skall, store 0163010 0200000 (4) b) Uspiselig skall, små 0162010 0163000 (3) 30.4.2015 2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster a) Poteter 0,02(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0212000 (2) Kassava 0212020 Søtpoteter 0212030 Jams 0212040 Arrowrot 0212990 Andre Rødbeter 0213020 Gulrøtter 0213030 Knollselleri 0213040 Pepperrot 0213050 Jordskokk 0213060 Pastinakk 0213070 Rotpersille 0213080 Reddiker 0213090 Havrerot 0213100 Kålrot 0213110 Neper 0213990 Andre ii) Løk Hvitløk 0220020 Kepaløk 0220030 Sjalottløk 0220040 Pipeløk 0220990 Andre 0231000 iii) Fruktbærende grønnsaker (6) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,02(*) a) Søtvierfamilien 0231010 Tomater 0,5 0,4 0231020 Paprika 0,5 1 0231030 Eggplanter 0,5 0,01(*) 0231040 Okra 0,05(*) 0,01(*) 0231990 Andre 0,05(*) 0,01(*) 0,2 0,2 0232000 (7) 0,01(*) 0,01(*) 0220010 0230000 (5) c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0213010 0220000 (4) b) Tropiske rot- og knollvekster 0212010 0213000 (3) Nr. 25/213 b) Gresskarfamilien – spiselig skall 0232010 Slangeagurker 0232020 Sylteagurker 0,05(*) 0,01(*) 0232030 Mandelgresskar 0,05(*) 0,01(*) Nr. 25/214 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0232990 0233000 (3) Andre 30.4.2015 (4) (5) (6) 0,05(*) 0,01(*) c) Gresskarfamilien — uspiselig skall 0,01(*) 0233010 Meloner 0,2 0233020 Gresskar 0,05(*) 0233030 Vannmeloner 0233990 Andre 0,05(*) 0234000 d) Sukkermais 0,05(*) 0239000 e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,05(*) 0240000 iv) Kål a) Blomsterkål 0241010 Brokkoli 0241020 Blomkål 0241990 Andre 0242000 0,2 0,01(*) 0241000 (7) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) b) Hodekål 0242010 Rosenkål 0,01(*) 0,1 0242020 Hodekål 0,2 0,1 0242990 Andre 0,01(*) 0,02(*) 0,1 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) 0243000 c) Bladkål 0243010 Kinakål 0243020 Grønnkål 0243990 Andre 0244000 0250000 0251000 d) Knutekål v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea 0,01(*) 0251010 Vårsalat 0,05(*) 0251020 Salat 0251030 Bredbladet endiv 0,05(*) 0251040 Karse 0,05(*) 0251050 Vårkarse 0,05(*) 1 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Nr. 25/215 (4) (5) 0251060 Salatsennep, rucola 0,05(*) 0251070 Sareptasennep 0,05(*) 0251080 Blader og spirer av Brassica spp. 0,05(*) 0251990 Andre 0,05(*) 0252000 b) Spinat og lignende (blader) 0252010 Spinat 0252020 Portulakk 0252030 Bladbete 0252990 Andre 0,01(*) 0,05(*) 0253000 c) Vinblader (vindrueblader) 0,01(*) 0,05(*) 0254000 d) Brønnkarse 0,01(*) 0,05(*) 0255000 e) Salatsikori 0,01(*) 0,05(*) 0256000 f) Urter 0,2 0,05(*) 0256010 Kjørvel 0256020 Gressløk 0256030 Bladselleri 0256040 Persille 0256050 Salvie 0256060 Rosmarin 0256070 Timian 0256080 Basilikum 0256090 Laurbærblader 0256100 Estragon 0256990 Andre 0260000 vi) Belgfrukter (friske) 0,01(*) 0260010 Bønner (med belg) 0,5 0260020 Bønner (uten belg) 0,05(*) 0260030 Erter (med belg) 0,05(*) 0260040 Erter (uten belg) 0,05(*) 0260050 Linser 0,05(*) 0260990 Andre 0,05(*) 0270000 vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,01(*) (6) (7) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0270010 Asparges 0,01(*) 0,02(*) 0270020 Kardon 0,01(*) 0,02(*) Nr. 25/216 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) 30.4.2015 (4) (5) (6) (7) 0270030 Hageselleri 0,01(*) 0,02(*) 0270040 Fennikel 0,01(*) 0,02(*) 0270050 Artisjokk 0,01(*) 0,02(*) 0270060 Purre 0,3 0,05 0270070 Rabarbra 0,01(*) 0,02(*) 0270080 Bambusskudd 0,01(*) 0,02(*) 0270090 Palmehjerter 0,01(*) 0,02(*) 0270990 Andre 0,01(*) 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0280000 viii) Sopp 0280010 Dyrket sopp 0280020 Viltvoksende sopp 0280990 Andre 0290000 0300000 ix) Tang og tare 3. TØRKEDE BELGFRUKTER 0300010 Bønner 0300020 Linser 0300030 Erter 0300040 Lupiner 0300990 Andre 0400000 0401000 0,01(*) 0,05(*) 0,1 0,05(*) 0,01(*) 0,01(*) 4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER i) Oljeholdige frø 0,05 0401010 Linfrø 0,01(*) 0401020 Jordnøtter 0,01(*) 0401030 Valmuefrø 0,01(*) 0401040 Sesamfrø 0,01(*) 0401050 Solsikkefrø 0,01(*) 0401060 Rapsfrø 0401070 Soyabønner 0,01(*) 0401080 Sennepsfrø 0,01(*) 0401090 Bomullsfrø 0,01(*) 0401100 Gresskarfrø 0,05 0,02 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) 0401110 Saflortistel 0,01(*) 0401120 Agurkurt 0,01(*) 0401130 Dodre 0,01(*) 0401140 Hampefrø 0,01(*) 0401150 Ricinus 0,01(*) 0401990 Andre 0,01(*) 0402000 ii) Oljeholdige frukter 0402010 Oliven til produksjon av olivenolje 0402020 Palmenøtter (palmekjerner) 0402030 Oljepalmefrukt 0402040 Kapok 0402990 Andre 0500000 5. KORN 0500010 Bygg 0500020 Nr. 25/217 (4) (5) (6) 0,01(*) (7) 0,02(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,1 0,3 Bokhvete 0,02(*) 0,02(*) 0500030 Mais 0,02(*) 0,02(*) 0500040 Hirse 0,02(*) 0,02(*) 0500050 Havre 0,1 0,05 0500060 Ris 0,02(*) 0,02(*) 0500070 Rug 0,05 0,1 0500080 Sorghum 0,02(*) 0,02(*) 0500090 Hvete 0,05 0,1 0500990 Andre 0,02(*) 0,02(*) 0600000 6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0610000 i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0620000 ii) Kaffebønner 0,05(*) 0630000 iii) Urtete (tørket) 0,05(*) 0631000 a) Blomster 0631010 Kamilleblomster 0631020 Hibiskus 0631030 Roseblader 0631040 Sjasminblomster 0631050 Lind 0631990 Andre 15 0,02(*) Nr. 25/218 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0632000 (2) (4) (5) (6) (7) b) Blader 0632010 Jordbærblader 0632020 Rooibosblader 0632030 Maté 0632990 Andre 0633000 c) Røtter 0633010 Vendelrot 0633020 Ginsengrot 0633990 Andre 0639000 (3) 30.4.2015 d) Andre urteteer 0640000 iv) Kakao (gjærede bønner) 0,05(*) 0650000 v) Johannesbrød 0,05(*) 0700000 7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikkekonsentrert pulver 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0800000 8. KRYDDER 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0810000 i) Frø 0810010 Anisfrø 0810020 Svartkarve 0810030 Sellerifrø 0810040 Korianderfrø 0810040 Spisskummenfrø 0810060 Dillfrø 0810070 Fennikelfrø 0810080 Bukkhornkløver 0810090 Muskatnøtt 0810990 Andre 0820000 ii) Frukt og bær 0820010 Allehånde 0820020 Anispepper (kinesisk pepper) 0820030 Karve 0820040 Kardemomme 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0820050 Einebær 0820060 Svart og hvit pepper 0820070 Vaniljestenger 0820080 Tamarind 0820990 Andre 0830000 iii) Bark 0830010 Kanel 0830990 Andre 0840000 Lakris 0840020 Ingefær 0840030 Gurkemeie (kurkuma) 0840040 Pepperrot 0840990 Andre 0850000 v) Knopper 0850010 Kryddernellik 0850020 Kapers 0850990 Andre (4) (5) (6) (7) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) vi) Blomsterarr 0860010 Safran 0860990 Andre 0870000 vii) Frøkapper 0870010 Muskatblomme 0870990 Andre 0900000 (3) iv) Røtter eller jordstengler 0840010 0860000 Nr. 25/219 9. SUKKERPLANTER 0900010 Sukkerbete (rot) 0900020 Sukkerrør 0900030 Sikorirøtter 0900990 Andre Nr. 25/220 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 1000000 10. PRODUKTER AV ANIMALSK OPPRINNELSE – LANDDYR 1010000 i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse 1011000 (3) 30.4.2015 (4) (5) (6) (7) 0,05(*) 0,03(*) 0,05(*) a) Svin 1011010 Kjøtt 0,05 1011020 Fettfritt eller magert kjøtt 0,05 1011030 Lever 0,2 1011040 Nyrer 0,05 1011050 Spiselig slakteavfall 0,05 1011990 Andre 1012000 b) Storfe 0,01(*) 1012010 Kjøtt 0,05 1012020 Fett 0,05 1012030 Lever 0,2 1012040 Nyrer 0,05 1012050 Spiselig slakteavfall 0,05 1012990 Andre 0,05 1013000 c) Sauer 1013010 Kjøtt 0,05 1013020 Fett 0,05 1013030 Lever 0,05 1013040 Nyrer 0,05 1013050 Spiselig slakteavfall 0,05 1013990 Andre 1014000 d) Geiter 0,01(*) 1014010 Kjøtt 0,05 1014020 Fett 0,05 1014030 Lever 0,05 1014040 Nyrer 0,05 1014050 Spiselig slakteavfall 0,05 1014990 Andre 0,01(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1015000 (2) (3) Nr. 25/221 (4) (5) (6) (7) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 1015010 Kjøtt 0,05 1015020 Fett 0,05 1015030 Lever 0,05 1015040 Nyrer 0,05 1015050 Spiselig slakteavfall 0,05 1015990 Andre 1016000 0,01(*) f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due 1016010 Kjøtt 0,05 1016020 Fett 0,05 1016030 Lever 0,05 1016040 Nyrer 0,05 1016050 Spiselig slakteavfall 0,01(*) 1016990 Andre 0,01(*) 1017000 g) Andre landbruksdyr 1017010 Kjøtt 0,05 1017020 Fett 0,05 1017030 Lever 0,05 1017040 Nyrer 0,05 1017050 Spiselig slakteavfall 0,01(*) 1017990 Andre 0,01(*) 1020000 ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 1020010 Storfe 1020020 Sauer 1020030 Geiter 1020040 Hester 1020990 Andre 1030000 iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 1030010 Kylling 1030020 And 1030030 Gås 1030040 Vaktel 0,03(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,03(*) 0,05(*) 0,05 Nr. 25/222 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) 30.4.2015 (4) (5) (6) (7) 1030990 Andre 1040000 iv) Honning 0,05 0,01(*) 1050000 v) Amfibier og krypdyr 0,05 0,01(*) 1060000 vi) Snegler 0,05 0,01(*) 1070000 vii) Andre landdyrprodukter 0,05 0,01(*) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. Angir bestemmelsesgrensen. = Løselig i fett. = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer: Cyflufenamid — kode 1000000: summen av cyflufenamid, E-isomeren og metabolitten 149-Fl (2,3-difluor-6-(trifluormetyl)benzamidin), uttrykt som cyflufenamid Protiokonazol — kode 1000000: Summen av protiokonazol-destio og dets glukuronidkonjugat, uttrykt som protiokonazol-destio» ii) Følgende kolonner for emamektinbenzoat og pyridalyl tilføyes: Kodenummer Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Pyridalyl «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) Emamektinbenzoat B1a, uttrykt som emamektin (a) (*) (F) (R) (1) (2) (3) (4) 0100000 0110000 1. FRUKT, FRISK ELLER FRYST; NØTTER i) Sitrusfrukt 0110010 Grapefrukt 0110020 Appelsiner 0110030 Sitroner 0110040 Limetter 0110050 Mandariner 0110990 Andre 0120000 ii) Nøtter (med eller uten skall) 0120010 Mandler 0120020 Paranøtter 0120030 Kasjunøtter 0120040 Kastanjer 0120050 Kokosnøtter 0120060 Hasselnøtter 0120070 Macadamianøtter 0120080 Pekannøtter 0120090 Pinjekjerner 0120100 Pistasienøtter 0120110 Valnøtter 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0120990 0130000 (2) Nr. 25/223 (3) Andre iii) Kjernefrukt 0130010 Epler 0130020 Pærer 0130030 Kveder 0130040 Mispel 0130050 Japansk mispel 0130990 Andre 0140000 iv) Steinfrukt 0,02 0140010 Aprikoser 0,01(*) 0140020 Kirsebær 0,01(*) 0140030 Ferskener 0,02 0140040 Plommer 0,01(*) 0140990 Andre 0,01(*) 0150000 0151000 v) Bær og småfrukter a) Borddruer og vindruer 0151010 Borddruer 0151020 Vindruer 0152000 b) Jordbær 0153000 c) Bær fra halvbusker 0153010 Bjørnebær 0153020 Blåbringebær 0153030 Bringebær 0153990 Andre 0154000 d) Andre småfrukter og bær 0154010 Blåbær 0154020 Tranebær 0154030 Solbær, hvitrips og rødrips 0154040 Stikkelsbær 0154050 Nyper 0154060 Morbær 0154070 Azarolhagtorn (middelhavsmispel) 0154080 Hyllebær 0154990 Andre 0160000 vi) Forskjellige frukter 0161000 a) Spiselig skall 0161010 Dadler 0161020 Fikener 0161030 Bordoliven 0161040 Kumquat 0,05 0,05 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) (4) Nr. 25/224 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0161050 Stjernefrukt 0161060 Daddelplommer 0161070 Jambolan (javaplomme) 0161990 Andre 0162000 Kiwier 0162020 Litchi 0162030 Pasjonsfrukt 0162040 Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0162050 Stjerneepler 0162060 Amerikansk kaki (Virginia-kaki) 0162990 Andre Avokadoer 0163020 Bananer 0163030 Mango 0163040 Papaya 0163050 Granatepler 0163060 Cherimoya 0163070 Guava 0163080 Ananas 0163090 Brødfrukt 0163100 Durian 0163110 Surannona (guanabana) 0163990 Andre 0210000 0,01(*) 0,01(*) 2. GRØNNSAKER, FRISKE ELLER FRYSTE i) Rot- og knollvekster 0211000 a) Poteter 0212000 b) Tropiske rot- og knollvekster 0212010 Kassava 0212020 Søtpoteter 0212030 Jams 0212040 Arrowrot 0212990 Andre 0213000 (4) c) Uspiselig skall, store 0163010 0200000 (3) b) Uspiselig skall, små 0162010 0163000 30.4.2015 c) Andre rot- og knollvekster unntatt sukkerbete 0213010 Rødbeter 0213020 Gulrøtter 0213030 Knollselleri 0213040 Pepperrot 0213050 Jordskokk 0213060 Pastinakk 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0213070 Rotpersille 0213080 Reddiker 0213090 Havrerot 0213100 Kålrot 0213110 Neper 0213990 Andre 0220000 ii) Løk 0220010 Hvitløk 0220020 Kepaløk 0220030 Sjalottløk 0220040 Pipeløk 0220990 Andre 0230000 0231000 Nr. 25/225 (3) (4) 0,01(*) 0,01(*) iii) Fruktbærende grønnsaker a) Søtvierfamilien 0231010 Tomater 0,02 1 0231020 Paprika 0,02 2 0231030 Eggplanter 0,01(*) 1 0231040 Okra 0,01( ) 0,01(*) 0231990 Andre 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,3 0232000 b) Gresskarfamilien – spiselig skall 0232010 Slangeagurker 0232020 Sylteagurker 0232030 Mandelgresskar 0232990 Andre 0233000 c) Gresskarfamilien — uspiselig skall * 0233010 Meloner 0233020 Gresskar 0233030 Vannmeloner 0233990 Andre 0234000 d) Sukkermais 0,01(*) 0,01(*) 0239000 e) Andre fruktbærende grønnsaker 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0240000 iv) Kål 0241000 a) Blomsterkål 0241010 Brokkoli 0241020 Blomkål 0241990 Andre 0242000 b) Hodekål 0242010 Rosenkål 0242020 Hodekål Nr. 25/226 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0242990 (2) c) Bladkål 0243010 Kinakål 0243020 Grønnkål 0243990 Andre 0250000 0251000 (3) (4) Andre 0243000 0244000 30.4.2015 d) Knutekål v) Bladgrønnsaker og friske urter a) Salat og andre salatplanter, herunder Brassicacea 0251010 Vårsalat 1 0,01(*) 0251020 Salat 1 3 0251030 Bredbladet endiv 0,2 0,01(*) 0251040 Karse 1 0,01(*) 0251050 Vårkarse 1 0,01(*) 0251060 Salatsennep, rucola 1 0,01(*) 0251070 Sareptasennep 1 0,01(*) 0251080 Blader og spirer av Brassica spp. 1 0,01(*) 0251990 Andre 1 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0252000 b) Spinat og lignende (blader) 0252010 Spinat 0252020 Portulakk 0252030 Bladbete 0252990 Andre 0253000 c) Vinblader (vindrueblader) 0,01(*) 0,01(*) 0254000 d) Brønnkarse 0,01(*) 0,01(*) 0255000 e) Salatsikori 0,01(*) 0,01(*) 0256000 f) Urter 1 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0256010 Kjørvel 0256020 Gressløk 0256030 Bladselleri 0256040 Persille 0256050 Salvie 0256060 Rosmarin 0256070 Timian 0256080 Basilikum 0256090 Laurbærblader 0256100 Estragon 0256990 Andre 0260000 vi) Belgfrukter (friske) 0260010 Bønner (med belg) 0260020 Bønner (uten belg) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0260030 Erter (med belg) 0260040 Erter (uten belg) 0260050 Linser 0260990 Andre 0270000 Nr. 25/227 (3) vii) Stengelgrønnsaker (friske) 0,01(*) 0270010 Asparges 0,01(*) 0270020 Kardon 0,01(*) 0270030 Hageselleri 0,01(*) 0270040 Fennikel 0,01(*) 0270050 Artisjokk 0,1 0270060 Purre 0,01(*) 0270070 Rabarbra 0,01(*) 0270080 Bambusskudd 0,01(*) 0270090 Palmehjerter 0,01(*) 0270990 Andre 0,01(*) 0280000 viii) Sopp 0280010 Dyrket sopp 0280020 Viltvoksende sopp 0280990 Andre 0290000 0300000 ix) Tang og tare 3. TØRKEDE BELGFRUKTER 0300010 Bønner 300020 Linser 0300030 Erter 300040 Lupiner 0300990 Andre 0400000 0401000 4. OLJEHOLDIGE FRØ OG FRUKTER (4) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) i) Oljeholdige frø 0401010 Linfrø 0,01(*) 0401020 Jordnøtter 0,01(*) 0401030 Valmuefrø 0,01(*) 0401040 Sesamfrø 0,01(*) 0401050 Solsikkefrø 0,01(*) 0401060 Rapsfrø 0,01(*) 0401070 Soyabønner 0,01(*) 0401080 Sennepsfrø 0,01(*) 0401090 Bomullsfrø 0,1 0401100 Gresskarfrø 0,01(*) 0401110 Saflortistel 0,01(*) 0401120 Agurkurt 0,01(*) 0401130 Dodre 0,01(*) Nr. 25/228 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 30.4.2015 (3) (4) 0401140 Hampefrø 0,01(*) 0401150 Ricinus 0,01(*) 0401990 Andre 0,01(*) 0402000 ii) Oljeholdige frukter 0402010 Oliven til produksjon av olivenolje 0402020 Palmenøtter (palmekjerner) 0402030 Oljepalmefrukt 0402040 Kapok 0402990 Andre 0500000 5. KORN 0500010 Bygg 0500020 Bokhvete 0500030 Mais 0500040 Hirse 0500050 Havre 0500060 Ris 0500070 Rug 0500080 Sorghum 0500090 Hvete 0500990 Andre 0600000 6. TE, KAFFE, URTETE OG KAKAO 0610000 i) Te (tørkede blader og stilker, gjærede og ugjærede, av Camellia sinensis) 0620000 ii) Kaffebønner 0630000 iii) Urtete (tørket) 0631000 a) Blomster 0631010 Kamilleblomster 0631020 Hibiskus 0631030 Roseblader 0631040 Sjasminblomster 0631050 Lind 0631990 Andre 0632000 b) Blader 0632010 Jordbærblader 0632020 Rooibosblader 0632030 Maté 0632990 Andre 0633000 c) Røtter 0633010 Vendelrot 0633020 Ginsengrot 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,02(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) 0633990 0639000 Nr. 25/229 (3) (4) Andre d) Andre urteteer 0640000 iv) Kakao (gjærede bønner) 0650000 v) Johannesbrød 0700000 7. HUMLE (tørket), herunder humle i form av pelleter og ikke-konsentrert pulver 0,02(*) 0,02(*) 0800000 8. KRYDDER 0,02(*) 0,02(*) 0810000 i) Frø 0810010 Anisfrø 0810020 Svartkarve 0810030 Sellerifrø 0810040 Korianderfrø 0810040 Spisskummenfrø 0810060 Dillfrø 0810070 Fennikelfrø 0810080 Bukkhornkløver 0810090 Muskatnøtt 0810990 Andre 0820000 ii) Frukt og bær 0820010 Allehånde 0820020 Anispepper (kinesisk pepper) 0820030 Karve 0820040 Kardemomme 0820050 Einebær 0820060 Svart og hvit pepper 0820070 Vaniljestenger 0820080 Tamarind 0820990 Andre 0830000 iii) Bark 0830010 Kanel 0830990 Andre 0840000 iv) Røtter eller jordstengler 0840010 Lakris 0840020 Ingefær 0840030 Gurkemeie (kurkuma) 0840040 Pepperrot 0840990 Andre 0850000 v) Knopper 0850010 Kryddernellik 0850020 Kapers Nr. 25/230 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0850990 0860000 (2) 0860990 Andre 0870000 vii) Frøkapper 0870010 Muskatblomme 0870990 Andre 9. SUKKERPLANTER 0900010 Sukkerbete (rot) 0900020 Sukkerrør 0900030 Sikorirøtter 0900990 Andre 1010000 1011000 (4) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) vi) Blomsterarr Safran 1000000 (3) Andre 0860010 0900000 30.4.2015 10. PRODUKTER LANDDYR AV ANIMALSK OPPRINNELSE – i) Kjøtt, bearbeidet kjøtt, slakteavfall, blod, animalsk fett, ferskt, kjølt eller fryst, saltet, i saltlake, tørket, røkt eller bearbeidet til mel, andre bearbeidede produkter, f.eks. pølser, og næringsmidler framstilt av disse a) Svin 1011010 Kjøtt 1011020 Fettfritt eller magert kjøtt 1011030 Lever 1011040 Nyrer 1011050 Spiselig slakteavfall 1011990 Andre 1012000 b) Storfe 1012010 Kjøtt 1012020 Fett 1012030 Lever 1012040 Nyrer 1012050 Spiselig slakteavfall 1012990 Andre 1013000 c) Sauer 1013010 Kjøtt 1013020 Fett 1013030 Lever 1013040 Nyrer 1013050 Spiselig slakteavfall 1013990 Andre 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 1014000 (2) Kjøtt 1014020 Fett 1014030 Lever 1014040 Nyrer 1014050 Spiselig slakteavfall 1014990 Andre Kjøtt 1015020 Fett 1015030 Lever 1015040 Nyrer 1015050 Spiselig slakteavfall 1015990 Andre Kjøtt 1016020 Fett 1016030 Lever 1016040 Nyrer 1016050 Spiselig slakteavfall 1016990 Andre Kjøtt 1017020 Fett 1017030 Lever 1017040 Nyrer 1017050 Spiselig slakteavfall 1017990 Andre ii) Melk og fløte, ikke konsentrert og ikke tilsatt sukker eller søtningsmiddel, smør og annet fett fra melk, ost eller ostemasse 1020010 Storfe 1020020 Sauer 1020030 Geiter 1020040 Hester 1020990 Andre 1030000 0,01(*) 0,01(*) 0,01(*) g) Andre landbruksdyr 1017010 1020000 0,01(*) f) Fjørfe – kylling, gås, and, kalkun og perlehøns – struts, due 1016010 1017000 (4) e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 1015010 1016000 (3) d) Geiter 1014010 1015000 Nr. 25/231 iii) Fugleegg, ferske, konserverte eller kokte, egg uten skall og eggeplommer, ferske, tørkede, dampkokte eller kokt i vann, formede, fryste eller på annen måte konserverte, også tilsatt sukker eller annet søtningsmiddel 1030010 Kylling 1030020 And 1030030 Gås Nr. 25/232 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 30.4.2015 (2) (3) (4) 1030040 Vaktel 1030990 Andre 1040000 iv) Honning 0,01(*) 0,01(*) 1050000 v) Amfibier og krypdyr 0,01(*) 0,01(*) 1060000 vi) Snegler 0,01(*) 0,01(*) 1070000 vii) Andre landdyrprodukter 0,01(*) 0,01(*) (a) For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. (*) Kombinasjon av pesticid og kodenummer som grenseverdien for restmengder som fastsatt i vedlegg III del B, gjelder for.» b) I del B skal kolonnene for acetamiprid, famoksadon, fenbutatinoksid, indoksakarb og trifloksystrobin lyde: (2) (3) (4) Trifloksystrobin Famoksadon (1) Indoksakarb som summen av S- og R-isomerer (F) Grupper av og eksempler på enkeltprodukter som grenseverdiene for restmengder gjelder for(a) Fenbutatinoksid (F) Kodenummer Acetamiprid (R) «Pesticidrester og grenseverdier for restmengder (mg/kg) (5) (6) (7) 0130040 Mispel 0,1 0,02( ) 2 0,3 0,5 0130050 Japansk mispel 0,1 0,02( ) 2 0,3 0,5 0154050 Nyper 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 1 0,02(*) 0154060 Morbær 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 1 0,02(*) 0154070 Azarolhagtorn (middelhavsmispel) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 1 0,02(*) 0154080 Hyllebær 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 1 0161050 Stjernefrukt 0,01( ) 0,02( ) 0,05( ) 0,02( ) 0,02(*) 0161060 Daddelplommer 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0161070 Jambolan (javaplomme) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0162040 Fikenkaktus (kaktusfrukt) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0162050 Stjerneepler 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0162060 Amerikansk kaki (Virginia-kaki) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0163060 Cherimoya 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0163070 Guava 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0163090 Brødfrukt 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0163100 Durian 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0163110 Surannona (guanabana) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) * * * * * 2 * 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) (2) (3) Nr. 25/233 (4) (5) (6) (7) 0212040 Arrowrot 0,01( ) 0,02( ) 0,05( ) 0,02( ) 0,02(*) 0251050 Vårkarse 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0251070 Sareptasennep 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0252020 Portulakk 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 2 0,02(*) 0253000 c) Vinblader (vindrueblader) * * * * 0256050 Salvie 3 0,02(*) 0,05(*) 2 10 0256060 Rosmarin 3 0,02( ) 0,05( ) 2 10 0256070 Timian 3 0,02(*) 0,05(*) 2 10 0256080 Basilikum 3 0,02(*) 0,05(*) 2 10 0256090 Laurbærblader 3 0,02(*) 0,05(*) 2 10 0256100 Estragon 3 0,02(*) 0,05(*) 2 0270080 Bambusskudd 0,01( ) 0,02( ) 0,05( ) 0,02( ) 0,02(*) 0270090 Palmehjerter 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0290000 ix) Tang og tare * * * * * 10 * 0401110 Saflortistel 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0401120 Agurkurt 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0401130 Dodre 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0401150 Ricinus 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0402020 Palmenøtter (palmekjerner) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,05(*) 0402030 Oljepalmefrukt 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,05(*) 0402040 Kapok 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0620000 ii) Kaffebønner 0,1(*) 0630000 iii) Urtete (tørket) 0,1(*) 0631000 a) Blomster 0,1(*) 2 0631010 Kamilleblomster 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0631020 Hibiskus 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0631030 Roseblader 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0631040 Sjasminblomster 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0631050 Lind 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0631990 Andre 0,1(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0632000 b) Blader 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0632010 Jordbærblader 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0632020 Rooibosblader 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0632030 Maté 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0632990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0633000 c) Røtter 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0633010 Vendelrot 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0633020 Ginsengrot 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) 0633990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 10 0,05(*) Nr. 25/234 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0639000 (2) d) Andre urteteer 30.4.2015 (3) (4) 0,1( ) * (5) (6) (7) 0,05( ) 0,1( ) 10 0,05(*) * * 0640000 iv) Kakao (gjærede bønner) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0650000 v) Johannesbrød 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0800000 8. KRYDDER 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810000 i) Frø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810010 Anisfrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810020 Svartkarve 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810030 Sellerifrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810040 Korianderfrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810050 Spisskummenfrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810060 Dillfrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810070 Fennikelfrø 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810080 Bukkhornkløver 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810090 Muskatnøtt 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0810990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820000 ii) Frukt og bær 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820010 Allehånde 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820020 Anispepper (kinesisk pepper) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820030 Karve 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820040 Kardemomme 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820050 Einebær 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820060 Svart og hvit pepper 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820070 Vaniljestenger 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820080 Tamarind 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0820990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0830000 iii) Bark 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0830010 Kanel 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0830990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0840000 iv) Røtter eller jordstengler 0840010 Lakris 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0840020 Ingefær 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0840030 Gurkemeie (kurkuma) 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0840040 Pepperrot 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0840990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0850000 v) Knopper 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0850010 Kryddernellik 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0850020 Kapers 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0850990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende (1) 0860000 (2) vi) Blomsterarr Nr. 25/235 (3) (4) 0,1( ) * (5) (6) 0,05( ) 0,1( ) 0,05( ) 0,05(*) * * (7) * 0860010 Safran 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0860990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0870000 vii) Frøkapper 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0870010 Muskatblomme 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0870990 Andre 0,1(*) 0,05(*) 0,1(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0900000 9. SUKKERPLANTER 0900010 Sukkerbete (rot) 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,05 0900020 Sukkerrør 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0900030 Sikorirøtter 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0900990 Andre 0,01(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,02(*) 0,02(*) 0,05(*) 0,05(*) 1015000 e) Hester, esler, muldyr eller mulesler 1015010 Kjøtt 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1015020 Fett 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 1015030 Lever 0,1 0,05( ) 0,05( ) 0,01(*) 1015040 Nyrer 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1015050 Spiselig slakteavfall 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1015990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 0,05(*) 0,05(*) 1017000 * g) Andre landbruksdyr * 1017010 Kjøtt 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1017020 Fett 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,3 1017030 Lever 0,1 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1017040 Nyrer 0,2 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1017050 Spiselig slakteavfall 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1017990 Andre 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,01(*) 1030020 And 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02 1030030 Gås 0,05(*) 0,05(*) 0,05(*) 0,02 1030040 Vaktel 0,05( ) 0,05( ) 0,05( ) 0,02 1030990 Andre 0,05( ) 0,05( ) 0,05( ) 0,02 * * * * * * 1040000 iv) Honning 0,02 1050000 v) Amfibier og krypdyr 0,02 1060000 vi) Snegler 0,02 1070000 vii) Andre landdyrprodukter 0,02 ( ) (*) (F) (R) a For en fullstendig liste over produkter av vegetabilsk og animalsk opprinnelse som det er fastsatt grenseverdier for, vises det til vedlegg I. Angir bestemmelsesgrensen. = Løselig i fett. = Definisjonen av restmengde er forskjellig for følgende kombinasjoner av pesticid og kodenummer: Acetamiprid — kode 1000000: Acetamiprid og IM-2-1 metabolitt» Nr. 25/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/39/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/23 av 6. mai 2009 om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (omarbeiding)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN 3) Tilnærmingen av nasjonale lovgivninger forutsetter at det utarbeides en felles definisjon, fastsettes tiltak som beskytter forbrukerne mot bedrageri med hensyn til disse produktenes art og at det vedtas regler som skal overholdes ved merking av de aktuelle produkter. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 4) Produktene som omfattes av dette direktiv, er næringsmidler som er spesielt sammensatt og framstilt for å dekke særlige ernæringsbehov hos de personer de hovedsakelig er ment for. Det kan derfor være nødvendig å tillate unntak fra de allmenne eller særlige bestemmelsene som gjelder for næringsmidler, for å oppfylle dette spesielle ernæringsmessige målet. under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 89/398/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4). Ettersom det skal gjøres ytterligere endringer, bør direktivet av klarhetshensyn omarbeides. 2)Forskjeller mellom nasjonale lovgivninger om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov kan hindre fri omsetning av disse, skape ulike konkurransevilkår og dermed ha direkte innvirkning på det indre markeds virkemåte. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 124 av 20.5.2009, s. 21, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 42/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold) og vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 11. (1) EUT C 211 av 19.8.2008, s. 44. (2) Europaparlamentsuttalelse av 23. september 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 30. mars 2009. (3) EFT L 186 av 30.6.1989, s. 27. (4) Se vedlegg II del A. 5) Selv om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som er gjenstand for særlige bestemmelser, effektivt kan overvåkes på grunnlag av de allmenne reglene for overvåking av alle typer næringsmidler, er dette ikke alltid tilfelle for de næringsmidler det ikke finnes slike særlige bestemmelser for. 6) For disse kan de vanlige overvåkingstiltakene som kontrollorganene har til rådighet, i visse tilfeller ikke være tilstrekkelig for å kunne kontrollere om næringsmidlene faktisk besitter de spesielle ernæringsmessige egenskapene som er tillagt dem. Det er derfor nødvendig å sikre at personer som har ansvar for å bringe slike næringsmidler i omsetning, bistår kontrollorganet i utførelsen av dets oppgaver. 7) Særlige bestemmelser som får anvendelse på visse grupper næringsmidler, bør fastsettes i særdirektiver. 8) Det bør fastsettes en framgangsmåte som tillater at næringsmidler som er et resultat av teknologiske nyvinninger, bringes midlertidig i omsetning slik at bransjens forskningsresultater kan utnyttes i påvente av at det aktuelle særdirektiv endres. Av hensyn til vernet av forbrukernes helse bør imidlertid markedsføringstillatelse bare gis etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 9) Ettersom det ikke er klart hvorvidt det er tilstrekkelig grunnlag for å vedta særlige bestemmelser for grupper av næringsmidler beregnet for personer med forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes), bør Kommisjonen tillates å vedta eller foreslå de relevante bestemmelser på et senere tidspunkt, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 10) På fellesskapsplan er det fortsatt mulig å harmonisere reglene som gjelder for andre grupper næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, for å ivareta forbrukervernet og fritt varebytte for slike næringsmidler. 11) Utarbeiding av særdirektiver for gjennomføring av de grunnleggende prinsippene i fellesskapsreglene og endringer av disse, er gjennomføringstiltak av teknisk art. For å forenkle og framskynde framgangsmåten bør det være Kommisjonen som vedtar disse. Nr.25/237 anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker fastsatt i artikkel 5a nr. 6 i beslutning 1999/468/EF for å vedta og endre listen over stoffer som brukes for særlige ernæringsformål og andre stoffer som er beregnet på å tilsettes i næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, samt renhetskriterier for disse stoffene og om nødvendig vilkårene for bruk av dem, og for å vedta endringer av dette direktiv eller særdirektiver når det er fastslått at et næringsmiddel til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov utgjør en fare for menneskers helse til tross for at det er i samsvar med det relevante særdirektiv. 15) De nye bestemmelsene i dette direktiv gjelder bare komitéframgangsmåtene. Det er derfor ikke nødvendig for medlemsstatene å innarbeide dem. 16) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene angitt i vedlegg II del B — 12) De tiltak som er nødvendige for gjennomføring av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er gitt Kommisjonen(1). VEDTATT DETTE DIREKTIV: 13) Særlig bør Kommisjonen gis myndighet til å vedta visse særdirektiver, en liste over stoffer som brukes for særlige ernæringsformål og andre stoffer som er beregnet på å tilsettes i næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, samt renhetskriterier for stoffene og om nødvendig vilkårene for bruk av dem, bestemmelser som gjør det mulig å angi på vanlige næringsmidler at de er egnet til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, særlige bestemmelser for næringsmidler til personer med forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes), regler for bruk av begreper vedrørende reduksjon eller fravær av natrium eller salt eller fravær av gluten som kan brukes for å beskrive produktene, samt vilkår for hvordan det ved merking, presentasjon og reklame kan vises til en diett eller til en gruppe personer. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv eller å utfylle det med nye ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 2. Med næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov menes næringsmidler som på grunn av sin spesielle sammensetning eller framstillingsprosess skiller seg klart fra vanlige næringsmidler, og som er egnet til det angitte ernæringsformål og som markedsføres på en slik måte at det framgår at de egner seg for nevnte formål. 14) Der det av tvingende grunner ikke er mulig å overholde de normale fristene for framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll, bør Kommisjonen kunne Artikkel 2 (1) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Artikkel 1 1. Dette direktiv omhandler næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov. 3. Et næringsmiddel til bruk ved særlige ernæringsbehov skal dekke særlige ernæringsbehov a) hos visse kategorier personer med forstyrrelser i fordøyelse eller stoffskifte, b) hos visse kategorier personer som befinner seg i en spesiell fysiologisk tilstand, og som derfor kan ha fordel av et kontrollert inntak av visse stoffer i næringsmidler, eller c) hos friske spedbarn og småbarn. 1. Produktene nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav a) og b) kan karakteriseres som «til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov» eller «kostholdsprodukt». Nr. 25/238 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Ved merking og presentasjon av og reklame for vanlige næringsmidler skal følgende være forbudt: a)bruken av uttrykkene «til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov» eller «kostholdsprodukt», alene eller sammen med andre ord, som betegnelse på disse næringsmidlene, b) all annen merking eller presentasjon som kan gi inntrykk av at det dreier seg om et av produktene nevnt i artikkel 1. I henhold til de bestemmelser som skal vedtas av Kommisjonen, kan det for vanlige næringsmidler som egner seg til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, likevel angis at de har denne egenskap. Bestemmelsene kan inneholde nærmere regler for hvordan denne opplysningen skal gis. Tiltakene som det vises til i annet ledd, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Artikkel 3 1. Produktene nevnt i artikkel 1 skal være av en slik art eller sammensetning at de egner seg for de spesielle ernæringsformål de er beregnet på. 2. Produktene nevnt i artikkel 1 skal også være i samsvar med alle obligatoriske bestemmelser som gjelder for vanlige næringsmidler, med unntak av de endringer som er foretatt i nevnte produkter for å bringe dem i samsvar med definisjonene i artikkel 1. 30.4.2015 f) bestemmelser om merking, presentasjon og reklame, g) prøvetakings- og analysemetoder som er nødvendige for å kontrollere om det er samsvar med bestemmelsene i særdirektivene. Særdirektivene skal vedtas – når det gjelder bokstav e), i samsvar med framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 95, – når det gjelder de andre bokstavene, av Kommisjonen. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Bestemmelser som kan få innvirkning på folkehelsen, skal vedtas etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet. 2. For å tilrettelegge for at næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som er et resultat av vitenskapelige og teknologiske framskritt, raskt skal kunne bringes i omsetning, kan Kommisjonen, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, godkjenne markedsføring i en toårsperiode av næringsmidler som ikke er i samsvar med reglene om sammensetning fastsatt i særdirektivene for grupper av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov nevnt i vedlegg I. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Artikkel 4 1. De særlige bestemmelser som får anvendelse på de grupper av næringsmidler til bruk ved særlige ernæringsmessige behov som er angitt i vedlegg I, skal vedtas ved særdirektiver. Særdirektivene kan særlig omfatte a) vesentlige krav til produktenes art og sammensetning, b) bestemmelser om råstoffenes kvalitet, Om nødvendig kan Kommisjonen i beslutningen om godkjenning tilføye regler for merking ved endring av sammensetning. 3. Kommisjonen skal vedta en liste over stoffer med særlige ernæringsformål, f.eks. vitaminer, mineralsalter, aminosyrer og andre stoffer som er beregnet på å tilsettes i næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov, samt renhetskriterier for disse stoffene og om nødvendig vilkårene for bruk av dem. c) krav til hygiene, d) endringer som er tillatt i henhold til artikkel 3 nr. 2, e) en liste over tilsetningsstoffer, Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/239 I de tilfeller der det av tvingende årsaker er nødvendig med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker nevnt i artikkel 15 nr. 4. reklamering for produktene, skal produktene ikke tillegges egenskaper som forebygging, behandling eller helbredelse av sykdom hos mennesker eller skape inntrykk av slike egenskaper. Artikkel 5 I ekstraordinære, klart definerte tilfeller kan det fastsettes unntak fra første ledd. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Unntakene kan opprettholdes til framgangsmåten er gjennomført. Kommisjonen skal vedta regler for bruk av begreper vedrørende reduksjon eller fravær av natrium eller salt (natriumklorid, bordsalt) eller fravær av gluten som kan brukes for å beskrive produktene nevnt i artikkel 1. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. 2. Nr. 1 skal ikke være til hinder for spredning av nyttige opplysninger eller anbefalinger som utelukkende er beregnet på personer med kvalifikasjoner innen medisin, ernæring eller farmasi. Artikkel 6 Før 8. juli 2002 skal Kommisjonen, etter samråd med Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om hvorvidt det er ønskelig å utarbeide særlige bestemmelser for næringsmidler beregnet på personer med forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes). Ut fra konklusjonene i denne rapporten skal Kommisjonen enten: a) fortsette arbeidet på de aktuelle særlige bestemmelsene eller b)legge fram, i samsvar med framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 95, eventuelle egnede forslag til endringer av dette direktiv. Tiltakene nevnt i bokstav a), som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Artikkel 7 Kommisjonen kan vedta vilkår for hvordan det ved merking, presentasjon og reklame kan vises til en diett eller til en gruppe personer som et produkt nevnt i artikkel 1 er beregnet på. Disse tiltakene, som er utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å supplere det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. Artikkel 8 1. Ved merking av produktene nevnt i artikkel 1 og ved merkingens utforming samt ved presentasjon av samt Artikkel 9 1. Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt reklamering for næringsmidler(1) får anvendelse på produktene nevnt i artikkel 1 i dette direktiv, på vilkårene fastsatt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel. 2. Produktets varebetegnelse skal følges av opplysninger om produktets særlige ernæringsmessige egenskaper. Når det gjelder produktene nevnt i artikkel 1 nr. 3 bokstav c), skal disse opplysningene imidlertid erstattes av opplysninger om hvilket formål produktet er beregnet på. 3. Merking av produkter som det ikke er vedtatt noe særdirektiv for i samsvar med artikkel 4, skal også omfatte opplysninger om a)de ulike delene av den kvalitative og kvantitative sammensetningen eller den spesielle framstillingsprosessen som gir produktet dets særlige ernæringsmessige egenskaper, b) energiinnholdet uttrykt i kJ og kcal og innholdet av karbohydrater, protein og fett per 100 g eller per 100 ml av det markedsførte produkt og der det er hensiktsmessig, per angitt mengde av produktet slik det foreslås konsumert. Dersom energiinnholdet er under 50 kJ (12 kcal) per 100 g eller 100 ml av det markedsførte produkt, kan opplysningene imidlertid erstattes enten av opplysningen «energiinnhold under 50 kJ (12 kcal) per 100 g» eller av opplysningen «energiinnhold under 50 kJ (12 kcal) per 100 ml». (1) EFT L 109 av 6.5.2000, s. 29. Nr. 25/240 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 4. Særlige krav til merking av de produkter som det er vedtatt et særdirektiv for, skal fastsettes i nevnte direktiv. Kommisjonen skal offentliggjøre opplysningene i Den europeiske unions tidende. Artikkel 10 3. Nærmere regler for gjennomføringen av nr. 2 kan vedtas i samsvar med framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 15 nr. 2. 1. Produktene nevnt i artikkel 1 skal bringes i omsetning bare i ferdigpakket tilstand og slik at emballasjen dekker dem fullstendig. 2. Medlemsstatene kan likevel fastsette unntak fra nr. 1 for detaljhandelen, forutsatt at opplysningene nevnt i artikkel 9 i så tilfelle følger produktet når det legges fram for salg. 4. Hvert tredje år, første gang før 8. juli 2002, skal Kommisjonen oversende Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av denne artikkel. Artikkel 12 Artikkel 11 1. For å muliggjøre en effektiv offentlig kontroll av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som ikke kommer inn under noen av gruppene oppført i vedlegg I, får følgende særlige bestemmelser anvendelse: a) Når et av produktene nevnt over bringes i omsetning for første gang, skal produsenten, eller importøren dersom produktet er framstilt i en tredjestat, gi opplysning om dette til vedkommende myndighet i den medlemsstaten der produktet er markedsført, ved å oversende en modell av merkingen som er anvendt for produktet, b) Når samme produkt deretter bringes i omsetning i en annen medlemsstat, skal produsenten eller eventuelt importøren gi vedkommende myndighet i denne medlemsstat den samme opplysning, sammen med en henvisning til den myndighet som mottok første underretning, c) Om nødvendig skal vedkommende myndighet ha fullmakt til å kreve at produsenten eller eventuelt importøren framlegger det vitenskapelige materiale og de data som viser at produktet er i samsvar med artikkel 1 nr. 2 og 3 samt de opplysninger som er nevnt i artikkel 9 nr. 3 bokstav a). Dersom materialet finnes i en lett tilgjengelig publikasjon, skal det være tilstrekkelig å vise til denne publikasjonen. 2. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen identiteten til vedkommende myndigheter i henhold til nr. 1, samt eventuelle andre nyttige opplysninger om disse. 1. Medlemsstatene skal ikke forby eller begrense handelen med produkter nevnt i artikkel 1 som er i samsvar med dette direktiv og eventuelle direktiver som er vedtatt i henhold til dette direktiv, med begrunnelse i produktenes sammensetning, produksjonsforhold, presentasjon eller merking. 2. Nr. 1 skal ikke berøre nasjonale bestemmelser som kommer til anvendelse i mangel av direktiver vedtatt i henhold til dette direktiv. Artikkel 13 1. Dersom en medlemsstat ut fra nærmere angitte grunner fastslår at et næringsmiddel til bruk ved spesielle ernæringsmessig behov, og som ikke kommer inn under noen av gruppene oppført i vedlegg I, ikke er i samsvar med artikkel 1 nr. 2 og 3 eller at det utgjør en fare for menneskers helse, og næringsmiddelet likevel omsettes fritt i en eller flere medlemsstater, kan medlemsstaten på sitt territorium midlertidig oppheve eller begrense handelen med dette produktet. Medlemsstaten skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om dette og begrunne vedtaket. 2. Kommisjonen skal så snart som mulig undersøke de grunner vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 15 nr. 1; deretter skal den omgående avgi en uttalelse og treffe egnede tiltak. 3. Dersom Kommisjonen anser at det nasjonale tiltaket må oppheves eller endres, skal den iverksette framgangsmåten med forskriftskomité nevnt i artikkel 15 nr. 2 med sikte på å vedta egnede tiltak. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 14 1. Dersom en medlemsstat som følge av nye opplysninger eller en ny vurdering av eksisterende opplysninger foretatt etter at et av særdirektivene ble vedtatt, har særlige grunner til å fastslå at et næringsmiddel til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov utgjør en fare for menneskers helse selv om det er i samsvar med det aktuelle særdirektiv, kan medlemsstaten midlertidig oppheve eller begrense anvendelsen av de aktuelle bestemmelser på sitt territorium. Medlemsstaten skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om dette og begrunne vedtaket. 2. Kommisjonen skal så snart som mulig undersøke de grunner vedkommende medlemsstat har gitt, og rådspørre medlemsstatene i komiteen nevnt i artikkel 15 nr. 1; deretter skal den omgående avgi en uttalelse og treffe egnede tiltak. 3. Dersom Kommisjonen anser at det er nødvendig å endre dette direktiv eller særdirektivene for å løse de vanskeligheter som er nevnt i nr. 1, og for å sikre vernet av menneskers helse, skal den vedta disse endringene. Disse tiltakene, som har til formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 15 nr. 3. I de tilfeller der det av tvingende årsaker er nødvendig med hastesaksbehandling, kan Kommisjonen anvende framgangsmåten for behandling av hastesaker nevnt i artikkel 15 nr. 4. I slike tilfeller kan den medlemsstaten som har truffet beskyttelsestiltak, opprettholde dem inntil endringene er vedtatt. Artikkel 15 1. Kommisjonen skal bistås av Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen som er nedsatt i henhold til artikkel 58 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002(1). 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. (1) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1). Nr.25/241 Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. 4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1, 2, 4 og 6 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Artikkel 16 Direktiv 89/398/EØF, som endret ved rettsaktene oppført i vedlegg II del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Artikkel 17 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 18 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 6. mai 2009. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J. KOHOUT President Formann Nr. 25/242 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I A. Grupper av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som det ved særdirektiver skal fastsettes særlige bestemmelser for(1) 1. morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger, 2. bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat for spedbarn og småbarn, 3. næringsmidler til bruk i kalorifattige dietter med sikte på vekttap, 4. næringsmidler til spesielle medisinske formål, 5. næringsmidler til bruk ved krevende muskelaktivitet, særlig for idrettsutøvere. B. Grupper av næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov som det ved særdirektiv(1) skal fastsettes særlige bestemmelser for, avhengig av utfallet av framgangsmåten beskrevet i artikkel 6: næringsmidler for personer som lider av forstyrrelser i karbohydratstoffskiftet (diabetes). _____________ (1) Et særdirektiv som vedtas, berører ikke produkter som allerede er på markedet. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/243 VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med liste over påfølgende endringer (nevnt i artikkel 16) Rådsdirektiv 89/398/EØF (EFT L 186 av 30.6.1989, s. 27.) Europaparlaments- og rådsdirektiv 96/84/EF (EFT L 48 av 19.2.1997, s. 20.) Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/41/EF (EFT L 172 av 8.7.1999, s. 38.) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1.) Bare nr. 15 i vedlegg III DEL B Tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse (nevnt i artikkel 16) Direktiv Frister for innarbeiding Tillatelse til handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv Forbud mot handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv 89/398/EØF — 16. mai 1990(1) 16. mai 1991(1) 96/84/EF 30. september 1997 — — 1999/41/EF 8. juli 2000 8. juli 2000( ) 2 8. januar 2001(2) (1) I samsvar med artikkel 15 i direktiv 89/398/EØF: «1. Om nødvendig skal medlemsstatene endre sine lover og forskrifter slik at de – innen 16. mai 1990 tillater handel med produkter som er i samsvar med dette direktiv, – fra 16. mai 1991 forbyr handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Nr. 1 skal ikke berøre nasjonale bestemmelser som i mangel av direktivene nevnt i artikkel 4 kommer til anvendelse for visse grupper næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsbehov.» (2) I samsvar med artikkel 2 i direktiv 1999/41/EF: «Medlemsstatene skal innen 8. juli 2000 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Tiltakene skal anvendes slik at – produkter som er i samsvar med dette direktiv, tillates fra 8. juli 2000, – handel med produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, forbys fra 8. januar 2001. Disse tiltakene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de offentliggjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.» Nr. 25/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 89/398/EØF Dette direktiv Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 2 bokstav a) Artikkel 1 nr. 2 Artikkel 1 nr. 2 bokstav b) Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i), ii) og iii) Artikkel 1 nr. 3 bokstav a), b) og c) Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 1 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 første ledd Artikkel 2 nr. 3 Artikkel 2 nr. 2 annet og tredje ledd — Artikkel 2 nr. 2 fjerde ledd Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 nr. 1 Artikkel 4 nr. 1 Artikkel 4 nr. 1a Artikkel 4 nr. 2 Artikkel 4 nr. 2 Artikkel 4 nr. 3 Artikkel 4a Artikkel 5 Artikkel 4b Artikkel 6 Artikkel 5 Artikkel 7 Artikkel 6 Artikkel 8 Artikkel 7 Artikkel 9 Artikkel 8 Artikkel 10 Artikkel 9, innledende ordlyd Artikkel 11 nr. 1, innledende ordlyd Artikkel 9 nr. 1, 2 og 3 Artikkel 11 nr. 1 bokstav a), b) og c) Artikkel 9 nr. 4 første og annet punktum Artikkel 11 nr. 2 Artikkel 9 nr. 4 tredje punktum Artikkel 11 nr. 3 Artikkel 9 nr. 5 Artikkel 11 nr. 4 Artikkel 10 Artikkel 12 Artikkel 11 Artikkel 13 Artikkel 12 Artikkel 14 Artikkel 13 nr. 1 og 2 Artikkel 15 nr. 1 og 2 Artikkel 13 nr. 3 — — Artikkel 15 nr. 3 og 4 Artikkel 14 og 15 — — Artikkel 16 og 17 Artikkel 16 Artikkel 18 Vedlegg I Vedlegg I Vedlegg II — — Vedlegg II og III 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/245 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/24 av 26. oktober 2009 om fritak for Det forente kongerike for visse plikter til å anvende rådsdirektiv 66/402/EØF med hensyn til Avena strigosa Schreb. [meddelt under nummer K(2009) 8038] (Bare den engelske teksten har gyldighet) (2009/786/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — 5) under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 66/402/EØF av 14. juni 1966 om markedsføring av såkorn(1), særlig artikkel 23a, GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 under henvisning til anmodningen fra Det forente kongerike og ut fra følgende betraktninger: 1) 2) I henhold til direktiv 66/402/EØF kan Kommisjonen, på visse betingelser, frita en medlemsstat for visse plikter i forbindelse med markedsføring av såkorn, fastsatt i nevnte direktiv. Det forente kongerike har anmodet om å bli fritatt for sine plikter med hensyn til Avena strigosa Schreb. 3) Frø av nevnte art blir vanligvis ikke oppformert eller markedsført i Det forente kongerike. Dyrking av Avena strigosa Schreb. har videre svært liten økonomisk betydning for nevnte stat. 4) Så lenge disse omstendighetene forblir uendret, bør den berørte medlemsstat fritas for plikten til å anvende bestemmelsene i direktiv 66/402/EØF på de berørte materialer. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 281 av 28.10.2009, s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 43/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 14. (1) EFT 125 av 11.7.1966, s. 2309/66. Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for frø og formeringsmateriale innen jordbruk, hagebruk og skogbruk — Det forente kongerike fritas for plikten til å anvende direktiv 66/402/EØF, med unntak av artikkel 14 nr. 1, på arten Avena strigosa Schreb. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Utferdiget i Brussel, 26. oktober 2009. For Kommisjonen Androulla VASSILIOU Medlem av Kommisjonen Nr. 25/246 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/64/EF 2015/EØS/25/25 av 13. juli 2009 om demping av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet) (kodifisert utgave)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/37/EF av 26. mai 2003 om typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare trukne maskiner, samt deres systemer, deler og tekniske enheter(5), og fastsetter tekniske krav til demping av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet). Disse tekniske kravene gjelder tilnærmingen av medlemsstatenes lovgivning for at den framgangsmåten for EF-typegodkjenning som ble innført ved direktiv 2003/37/EF, skal kunne få anvendelse på alle typer traktorer. De bestemmelsene om jordbruks- og skogbrukstraktorer, tilhengere og utskiftbare trukne maskiner, samt deres systemer, deler og tekniske enheter som er fastsatt i direktiv 2003/37/EF, får derfor anvendelse på dette direktiv. under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2), og ut fra følgende betraktninger: 1) 3) Dette direktiv skal ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser angående fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene angitt i vedlegg XII del B — Rådsdirektiv 75/322/EØF av 20. mai 1975 om demping av radiostøy fra jordbruks- og skogbrukstraktorer (elektromagnetisk kompatibilitet)(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet kodifiseres. VEDTATT DETTE DIREKTIV: 2) Direktiv 75/322/EØF er et av særdirektivene etter den EF-typegodkjenningsrutine som ble innført i henhold til rådsdirektiv 74/150/EØF av 4. mars 1974 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer med hjul, erstattet (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 216 av 20.8.2009, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 44/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 15. (1) EUT C 44 av 16.2.2008, s. 34. (2) Europaparlamentsuttalelse av 19. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT), og rådsbeslutning av 22. juni 2009. (3) EFT L 147 av 9.6.1975, s. 28. (4) Se vedlegg XII del A. Artikkel 1 I dette direktiv menes med: «kjøretøy» ethvert kjøretøy som definert i artikkel 2 bokstav d) i direktiv 2003/37/EF. (5) EUT L 171 av 9.7.2003, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 2 1. Medlemsstatene kan ikke elektromagnetisk kompatibilitet Nr.25/247 – kan nekte salg og ibruktaking av nye elektriske eller elektroniske delenheter som deler eller tekniske enheter, med –nekte å gi EF-typegodkjenning typegodkjenning av en kjøretøytype, begrunnelse eller i nasjonal – nekte å gi EF-typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for en type del eller teknisk enhet, – forby at kjøretøyer registreres, selges eller tas i bruk, – forby at deler eller tekniske enheter selges eller tas i bruk, dersom kjøretøyene, delene eller de tekniske enhetene oppfyller kravene i dette direktiv. 2.Medlemsstatene – kan ikke gi EF-typegodkjenning av kjøretøyer, EFtypegodkjenning av deler eller EF-typegodkjenning av tekniske enheter, og – kan nekte å gi nasjonal typegodkjenning av en kjøretøytype, del eller teknisk enhet dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt. 3. Nr. 2 får ikke anvendelse på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold til rådsdirektiv 77/537/EØF av 28. juni 1977 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer for bruk i jordbruks- og skogbrukstraktorer med hjul(1) eller senere utvidelser av disse godkjenningene. dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt. 5. Med forbehold for nr. 2 og 4 skal medlemsstatene når det gjelder reservedeler, fortsatt gi EF-typegodkjenning og tillate salg og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som er beregnet brukt på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold til direktiv 75/322/EØF eller direktiv 77/537/ EØF og, når det er relevant, senere utvidelser av disse godkjenningene. Artikkel 3 Dette direktiv er et «annet fellesskapsdirektiv» i henhold til artikkel 1 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/108/ EF av 15. desember 2004 om tilnærming av medlemsstatenes lover om elektromagnetisk kompatibilitet(2). Artikkel 4 De endringene som er nødvendige for å tilpasse kravene i vedlegg I-XI til den tekniske utviklingen, skal vedtas etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 20 nr. 3 i direktiv 2003/37/ EF. Artikkel 5 Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 6 4. Medlemsstatene Direktiv 75/322/EØF, endret ved rettsaktene oppført i vedlegg XII del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene angitt i vedlegg XII del B. – skal anse samsvarssertifikater som ledsager nye kjøretøyer i samsvar med direktiv 2003/37/EF, som ugyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i nevnte direktiv, og Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg XIII. (1) EFT L 220 av 29.8.1977, s. 38. (2) EUT L 390 av 31.12.2004, s. 24. Nr. 25/248 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 7 30.4.2015 Artikkel 8 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Det får anvendelse fra 1. januar 2010. Utferdiget i Brussel, 13. juli 2009. For Europaparlamentet For Rådet H.- G. PÖTTERING E. ERLANDSSON President Formann 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/249 LISTE OVER VEDLEGG VEDLEGG I VEDLEGG II KRAV SOM SKAL OPPFYLLES AV KJØRETØYER OG ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE DELENHETER MONTERT I ET KJØRETØY Tillegg 1 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer: Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m Tillegg 2 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer: Avstand mellom antenne og kjøretøy: 3 m Tillegg 3 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer: Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m Tillegg 4 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer: Avstand mellom antenne og kjøretøy: 3 m Tillegg 5 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter Tillegg 6 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter Tillegg 7 Eksempel på EF-typegodkjenningsmerke Opplysningsdokument nr. … i henhold til vedlegg I til direktiv 2003/37/EF i forbindelse med EF-typegodkjenning av en jordbruks- eller skogbrukstraktor med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF) Tillegg 1 Tillegg 2 VEDLEGG III Opplysningsdokument nr. … i forbindelse med EF-typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF) Tillegg 1 Tillegg 2 VEDLEGG IV MØNSTER: EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT «KJØRETØY» Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til direktiv 2009/64/EF VEDLEGG V MØNSTER: EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT DELENHET» «ELEKTRISK/ELEKTRONISK Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet i henhold til direktiv 2009/64/EF VEDLEGG VI METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER Tillegg 1 Figur 1 PRØVINGSOMRÅDE FOR TRAKTOR Figur 2 ANTENNENS PLASSERING I FORHOLD TIL TRAKTOREN VEDLEGG VII METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER VEDLEGG VIII METODE FOR PRØVING AV KJØRETØYERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING Tillegg 1 Tillegg 2 Tillegg 3 VEDLEGG IX Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETER Tillegg 1 Tillegg 2 VEDLEGG X Avgrensning delenheter av prøvingsområdet for elektriske/elektroniske Figur 1 Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet prøvingsoppstilling (sett ovenfra) Figur 2 Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet – loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETER Nr. 25/250 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG XI METODE(R) FOR PRØVING AV ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING Tillegg 1 Figur 1 150 mm stripline-prøving Figur 2 150 mm stripline-prøving Figur 3 800 mm stripline-prøving Figur 4 800 mm stripline-dimensjoner Tillegg 2 Tillegg 3 Tillegg 4 VEDLEGG XII Eksempel på BCI-prøvingsoppstilling Figur 1 TEM-celleprøving Figur 2 TEM-celledimensjoner Figur 3 Typiske TEM-celledimensjoner Prøving av elektrisk/elektronisk delenhets immunitet i fritt felt Figur 1 Prøvingsoppstilling (sett ovenfra) Figur 2 Loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan DEL A: Opphevet direktiv med oversikt over endringer DEL B: Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse VEDLEGG XIII Sammenligningstabell _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/251 VEDLEGG I KRAV SOM SKAL OPPFYLLES AV KJØRETØYER OG ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE DELENHETER MONTERT I ET KJØRETØY 1. VIRKEOMRÅDE 1.1. Dette direktiv får anvendelse på elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøyer som omfattes av artikkel 1. Det får også anvendelse på elektriske eller elektroniske tekniske enheter beregnet på montering i kjøretøyer. 2. DEFINISJONER 2.1. I dette direktiv menes med: 2.1.1. «Elektromagnetisk kompatibilitet» et kjøretøys eller en dels eller teknisk enhets evne til å virke tilfredsstillende i sitt elektromagnetiske miljø uten å forårsake uakseptable elektromagnetiske forstyrrelser for noen gjenstand i dette miljøet. 2.1.2. «Elektromagnetisk forstyrrelse» ethvert elektromagnetisk fenomen som kan redusere yteevnen til et kjøretøy, en del eller en teknisk enhet. En elektromagnetisk forstyrrelse kan være elektromagnetisk støy, et uønsket signal eller en endring i selve spredningsmediet. 2.1.3. «Elektromagnetisk immunitet» et kjøretøys eller en dels eller teknisk enhets evne til å virke uten at yteevnen reduseres, under påvirkning av nærmere angitte elektromagnetiske forstyrrelser. 2.1.4. «Elektromagnetisk miljø» samtlige elektromagnetiske fenomener som forekommer på et gitt sted. 2.1.5. «Referansegrenseverdi» det produksjonssamsvar viser til. 2.1.6. «Referanseantenne» i frekvensområdet 20-80 MHz, en symmetrisk dipol som er en halvbølgedipol med utlignet resonans ved 80 MHz, og i frekvensområdet over 80 MHz, en symmetrisk halvbølgedipol med resonans utlignet etter den målte frekvensen. 2.1.7. «Bredbåndet elektromagnetisk stråling» stråling som har større båndbredde enn båndbredden til et gitt måleapparat eller en gitt mottaker. 2.1.8. «Smalbåndet elektromagnetisk stråling» stråling som har mindre båndbredde enn båndbredden til et gitt måleapparat eller en gitt mottaker. 2.1.9. «Elektrisk/elektronisk system» én eller flere elektriske og/eller elektroniske innretninger eller sett av innretninger sammen med alle tilhørende elektriske forbindelser som utgjør en del av et kjøretøy, men som ikke er beregnet på å bli typegodkjent atskilt fra kjøretøyet. 2.1.10. «Elektrisk/elektronisk delenhet» en elektrisk og/eller elektronisk innretning eller sett av innretninger som er beregnet på å være en del av et kjøretøy, sammen med tilhørende elektriske forbindelser og ledninger, som betjener én eller flere spesialiserte funksjoner. En elektrisk/elektronisk delenhet kan på anmodning fra produsenten godkjennes enten som «del» eller som «teknisk enhet» (se artikkel 4 nr. 1 bokstav c) i direktiv 2003/37/EF). 2.1.11. «Kjøretøytype» med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, kjøretøyer som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som: 2.1.11.1. motorrommets samlede størrelse og utforming, 2.1.11.2. den alminnelige innretningen av elektriske og/eller elektroniske deler og deres ledningsnett, nominelle nivået som grenseverdiene for typegodkjenning og Nr. 25/252 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.1.11.3. det materialet som kjøretøyets karosseri eller (eventuell) ytterkledning hovedsakelig er laget av (for eksempel stål, aluminium eller glassfiber); forekomst av paneler i andre materialer endrer ikke kjøretøytypen, forutsatt at hovedmaterialet i karosseriet er uforandret; slike avvik skal imidlertid meldes. 2.1.12. «Type elektrisk/elektronisk delenhet» med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet, elektriske/ elektroniske delenheter som ikke skiller seg fra hverandre på vesentlige punkter som: 2.1.12.1. den funksjonen som den elektriske/elektroniske delenheten betjener, 2.1.12.2. eventuelt den alminnelige innretningen av elektriske og/eller elektroniske deler. 3. SØKNAD OM EF-TYPEGODKJENNING 3.1. Godkjenning av en kjøretøytype 3.1.1. Søknaden om godkjenning av en kjøretøytype med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2003/37/EF skal innsendes av kjøretøyprodusenten. 3.1.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i vedlegg II. 3.1.3. Kjøretøyprodusenten skal utarbeide en oversikt over alle planlagte kombinasjoner av relevante elektriske/ elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter for kjøretøyet samt over forskjellige karosseriformer(1), forskjellige materialvarianter for karosseriet(1), det elektriske ledningsnettets innretning, motorvarianter, versjoner med høyre-/venstrestyring og versjoner med forskjellig akselavstand. Relevante elektriske/elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter for kjøretøyer er de som kan avgi betydelig bred- eller smalbåndet stråling, og/eller de som inngår i førerens direkte kontroll (se nr. 6.4.2.3) av kjøretøyet. 3.1.4. Et representativt kjøretøy skal velges ut fra denne oversikten med henblikk på å prøves, i gjensidig forståelse mellom produsenten og vedkommende myndighet. Dette kjøretøyet skal representere kjøretøytypen (se tillegg 1 til vedlegg II). Valget av kjøretøy skal baseres på de elektriske/elektroniske systemene som tilbys av produsenten. Ett eller flere kjøretøyer kan velges ut fra denne oversikten med henblikk på å prøves dersom det er gjensidig enighet mellom produsenten og vedkommende myndighet om at kjøretøyet inneholder forskjellige elektriske/elektroniske systemer som kan ha betydelig innvirkning på kjøretøyets elektromagnetiske kompatibilitet sammenlignet med det første representative kjøretøyet. 3.1.5. Valget av kjøretøy(er) i samsvar med nr. 3.1.4 er begrenset til kombinasjoner av elektriske/elektroniske kjøretøysystemer beregnet på faktisk produksjon. 3.1.6. Produsenten kan supplere søknaden med en rapport fra prøvinger som er blitt utført. Alle slike innsendte data kan brukes av godkjenningsmyndigheten med henblikk på utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet. 3.1.7. Dersom den tekniske instansen som er ansvarlig for typegodkjenningsprøvingen, selv foretar prøvingen, skal et kjøretøy stilles til rådighet som er representativt for den typen som skal godkjennes, i samsvar med nr. 3.1.4. 3.2. Godkjenning av en type elektrisk/elektronisk delenhet 3.2.1. Søknaden om godkjenning av en type elektrisk/elektronisk delenhet med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet i henhold til artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2003/37/EF skal innsendes av kjøretøyprodusenten eller produsenten av den elektriske/elektroniske delenheten. 3.2.2. Et mønster for opplysningsdokumentet er gitt i vedlegg III. 3.2.3. Produsenten kan supplere søknaden med en rapport fra prøvinger som er blitt utført. Alle slike innsendte data kan brukes av godkjenningsmyndigheten med henblikk på utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet. 3.2.4. Dersom den tekniske instansen som er ansvarlig for typegodkjenningsprøvingen, selv foretar prøvingen, skal en prøve av det elektriske/elektroniske delenhetsystemet som er representativt for den typen som skal godkjennes, stilles til rådighet, eventuelt etter samråd med produsenten om for eksempel mulige variasjoner i utførelse, antall deler og antall følere. Dersom den tekniske instansen anser det nødvendig, kan den velge en ytterligere prøve. (1)Eventuelt. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.2.5. Prøven(e) skal være merket med produsentens handelsnavn eller varemerke samt typebetegnelsen på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes. 3.2.6. Enhver eventuell bruksrestriksjon skal påpekes. Alle slike restriksjoner skal tas med i opplysningsdokumentet angitt i vedlegg III, og/eller i EF-typegodkjenningsdokumentet angitt i vedlegg V. 4. TYPEGODKJENNING 4.1. Framgangsmåter for typegodkjenning 4.1.1. Typegodkjenning av et kjøretøy Kjøretøyprodusenten kan velge mellom følgende alternative framgangsmåter for typegodkjenning av et kjøretøy. 4.1.1.1. Godkjenning av et anlegg i et kjøretøy Et anlegg i et kjøretøy kan typegodkjennes direkte ved at bestemmelsene fastsatt i nr. 6, følges. Dersom en kjøretøyprodusent velger denne framgangsmåten, kreves ingen atskilt prøving av elektriske/elektroniske systemer eller delenheter. 4.1.1.2. Godkjenning av en kjøretøytype ved prøving av individuelle elektriske/elektroniske delenheter En kjøretøyprodusent kan oppnå typegodkjenning av kjøretøyet ved å dokumentere for godkjenningsmyndigheten at alle de relevante (se nr. 3.1.3) elektriske/elektroniske systemene eller delenhetene er blitt individuelt godkjent i samsvar med dette direktiv og er blitt montert i samsvar med eventuelle vilkår fastsatt her. 4.1.1.3. En produsent kan, dersom vedkommende ønsker det, oppnå typegodkjenning i henhold til dette direktiv dersom kjøretøyet ikke har noe utstyr av den typen som er underlagt prøvinger med hensyn til immunitet og stråling. Kjøretøyet skal ikke ha noen systemer som angitt i nr. 3.1.3 (immunitet), og ikke noe utstyr for elektrisk tenning. Slike godkjenninger krever ikke prøving. 4.1.2. Typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet Typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet kan gis for montering enten i alle kjøretøytyper eller, etter søknad fra produsenten, i én eller flere bestemte kjøretøytyper. Elektriske/elektroniske delenheter som inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyer, vil vanligvis oppnå typegodkjenning i forbindelse med en kjøretøyprodusent. 4.2. Tildeling av typegodkjenning 4.2.1. Kjøretøy 4.2.1.1. Dersom det representative kjøretøyet oppfyller kravene i dette direktiv, skal det gis EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/37/EF. 4.2.1.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i vedlegg IV. 4.2.2. Elektrisk/elektronisk delenhet 4.2.2.1. Dersom det eller de representative elektriske/elektroniske delenhetsystemene oppfyller kravene i dette direktiv, skal det gis EF-typegodkjenning i samsvar med artikkel 4 i direktiv 2003/37/EF. 4.2.2.2. Et mønster for EF-typegodkjenningsdokumentet er gitt i vedlegg V. 4.2.3. Ved utarbeiding av dokumentene nevnt i nr. 4.2.1.2 eller 4.2.2.2, kan vedkommende myndighet i den medlemsstaten som gir godkjenningen, benytte en rapport utarbeidet av et godkjent eller anerkjent laboratorium, eller i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. 4.3. Endringer av typegodkjenninger 4.3.1. I tilfelle endring av en typegodkjenning gitt i henhold til dette direktiv, får bestemmelsene i artikkel 5 nr. 2 og 3 i direktiv 2003/37/EØF anvendelse. 4.3.2. Endring av en typegodkjenning av kjøretøy som følge av at en elektrisk/elektronisk delenhet tilkommer eller erstattes Nr. 25/253 Nr. 25/254 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4.3.2.1. Dersom en kjøretøyprodusent har oppnådd typegodkjenning av et anlegg i et kjøretøy og i tillegg eller i stedet ønsker å montere et elektrisk/elektronisk system eller en elektrisk/elektronisk delenhet som allerede er godkjent i henhold til dette direktiv, og som vil bli montert i samsvar med vilkårene knyttet til dette, kan typegodkjenningen av kjøretøyet endres uten ytterligere prøving. Det nye elektriske/elektroniske systemet eller den nye elektriske/elektroniske delenheten skal anses som en del av kjøretøyet med hensyn til produksjonssamsvar. 4.3.2.2. Dersom den eller de nye elektriske/elektroniske delene ikke er godkjent i henhold til dette direktiv, og dersom det anses å være nødvendig med prøvinger, skal kjøretøyet i sin helhet anses å oppfylle kravene dersom det kan godtgjøres at den eller de nye eller endrede delene oppfyller de relevante kravene i nr. 6, eller det i en sammenlignende prøving kan godtgjøres at den nye delen ikke ugunstig påvirker kjøretøytypens samsvar. 4.3.2.3. Typegodkjenningen av kjøretøyet blir ikke ugyldig ved at kjøretøyprodusenten monterer standard privat utstyr eller kontorutstyr, unntatt mobilt kommunikasjonsutstyr(1) som oppfyller kravene i direktiv 2004/108/EF, i samsvar med utstyrs- og kjøretøyprodusentens anbefalinger, eller skifter ut eller demonterer slikt utstyr. Dette utelukker ikke at kjøretøyprodusenten kan montere kommunikasjonsutstyr etter egnede retningslinjer utarbeidet av kjøretøyprodusenten og/eller produsenten(e) av slikt kommunikasjonsutstyr. Kjøretøyprodusenten skal dokumentere (dersom prøvingsmyndigheten ber om det) at kjøretøyets ytelse ikke påvirkes negativt av slike radiosendere. Dette kan skje i form av en erklæring om at sendeeffekten og anlegget er slik at dette direktivs immunitetsnivå gir tilstrekkelig beskyttelse når det bare dreier seg om sending, det vil si unntatt sending i forbindelse med prøvingene angitt i nr. 6. Dette direktiv tillater ikke bruk av radiosendere når andre krav gjelder for slikt utstyr eller bruken av det. En kjøretøyprodusent kan nekte montering i sitt kjøretøy av standard privat utstyr eller kontorutstyr som oppfyller kravene i direktiv 2004/108/EF. 5. MERKING 5.1. Alle elektriske/elektroniske delenheter som er i samsvar med en type som er godkjent i henhold til dette direktiv, skal være påført et EF-typegodkjenningsmerke. 5.2. EF-typegodkjenningsmerket skal bestå av et rektangel med bokstaven «e» innskrevet, fulgt av identifikasjonsnummeret til den medlemsstaten som har innvilget EF-typegodkjenningen: 1 for Tyskland, 2 for Frankrike, 3 for Italia, 4 for Nederland, 5 for Sverige, 6 for Belgia, 7 for Ungarn, 8 for Den tsjekkiske republikk, 9 for Spania, 11 for Det forente kongerike, 12 for Østerrike, 13 for Luxembourg, 17 for Finland, 18 for Danmark, 19 for Romania, 20 for Polen, 21 for Portugal, 23 for Hellas, 24 for Irland, 26 for Slovenia, 27 for Slovakia, 29 for Estland, 32 for Latvia, 34 for Bulgaria, 36 for Litauen, 49 for Kypros, 50 for Malta. Nær rektangelet skal det firesifrede løpenummeret (om nødvendig med innledende nuller) – heretter kalt «basisgodkjenningens nummer» – som er beskrevet i del 4 av typegodkjenningsnummeret vist på EFtypegodkjenningsdokumentet som er utstedt for den aktuelle typen innretning (se vedlegg V), være påført, samt to foranstående sifre som angir løpenummeret som er tildelt seneste viktige tekniske endring av direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv, som gjaldt på det tidspunktet da EF-typegodkjenningen ble gitt. 5.3. EF-typegodkjenningsmerket skal være påført den viktigste delen av den elektriske/elektroniske delenheten (for eksempel den elektroniske styreenheten) på en slik måte at det er lett leselig og ikke kan slettes. 5.4. Et eksempel på EF-typegodkjenningsmerket er vist i tillegg 7. 5.5. Det kreves ingen merking for elektriske/elektroniske systemer montert i kjøretøytyper som er godkjent i samsvar med bestemmelsene i dette direktiv. 5.6. Merker på elektriske/elektroniske delenheter i samsvar med nr. 5.3 trenger ikke være synlige når den elektriske/elektroniske delenheten er montert i kjøretøyet. (1) For eksempel radiotelefon eller CB-radio. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6. SPESIFIKASJONER 6.1. Alminnelige spesifikasjoner 6.1.1. Et kjøretøy (og dets elektriske/elektroniske system(er) eller elektriske/elektroniske delenheter) skal være slik utformet, bygd og montert at kjøretøyet under normale bruksforhold oppfyller kravene i dette direktiv. 6.2. Spesifikasjoner for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer med elektrisk tenning 6.2.1. Målemetode Den elektromagnetiske strålingen frambrakt av et kjøretøy som er representativt for sin type, skal måles ved hjelp av metoden beskrevet i vedlegg VI ved én av de definerte antenneavstandene. Valget skal gjøres av kjøretøyprodusenten. 6.2.2. Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer 6.2.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VI med en avstand mellom kjøretøy og antenne på 10,0 ± 0,2 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 34 dB mikrovolt/m (50 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz og 34-45 dB mikrovolt/m (50-180 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 1 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 45 dB mikrovolt/m (180 mikrovolt/m). 6.2.2.2. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VI med en avstand mellom kjøretøy og antenne på 3,0 ± 0,05 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 44 dB mikrovolt/m (160 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz og 44-55 dB mikrovolt/m (160-562 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 2 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 55 dB mikrovolt/m (562 mikrovolt/m). 6.2.2.3. På et kjøretøy som er representativt for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene. 6.3. Spesifikasjoner for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer 6.3.1. Målemetode Den elektromagnetiske strålingen frambrakt av et kjøretøy som er representativt for sin type, skal måles ved hjelp av metoden beskrevet i vedlegg VII ved én av de definerte antenneavstandene. Valget skal gjøres av kjøretøyprodusenten. 6.3.2. Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer 6.3.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VII med en avstand mellom kjøretøy og antenne på 10,0 ± 0,2 m, skal referansegrenseverdiene for stråling være 24 dB mikrovolt/m (16 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz og 24-35 dB mikrovolt/m (16-56 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 3 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 35 dB mikrovolt/m (56 mikrovolt/m). 6.3.2.2. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VII med en avstand mellom kjøretøy og antenne på 3,0 ± 0,05 m, skal referansegrenseverdien for stråling være 34 dB mikrovolt/m (50 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz og 34-45 dB mikrovolt/m (50-180 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 4 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 45 dB mikrovolt/m (180 mikrovolt/m). 6.3.2.3. På et kjøretøy som er representativt for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdien. 6.3.2.4. Uten hensyn til grenseverdiene fastsatt i nr. 6.3.2.1, 6.3.2.2 og 6.3.2.3 i dette vedlegg, skal kjøretøyet anses å overholde grenseverdiene for smalbåndet elektromagnetisk stråling dersom signalstyrken målt ved kjøretøyets radioantenne på det innledende trinnet beskrevet i vedlegg VII nr. 1.3, er mindre enn 20 dB mikrovolt/m (10 mikrovolt/m) i frekvensområdet 88-108 MHz, og ytterligere prøvinger kreves ikke. Nr. 25/255 Nr. 25/256 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.4. Spesifikasjoner for kjøretøyers immunitet mot elektromagnetisk stråling 6.4.1. Prøvingsmetode Et kjøretøy som er representativt for sin type, skal prøves med hensyn til immunitet mot elektromagnetisk stråling etter metoden beskrevet i vedlegg VIII. 6.4.2. Referansegrenseverdier for kjøretøyers immunitet 6.4.2.1. Dersom prøvinger utføres etter metoden beskrevet i vedlegg VIII, skal referanseverdien for feltstyrken være 24 volt/m effektivt i minst 90 % av frekvensbåndet 20-1 000 MHz, og 20 volt/m effektivt i hele frekvensbåndet 20-1 000 MHz. 6.4.2.2. Et kjøretøy som er representativt for sin type, skal anses å oppfylle immunitetskravene dersom det under prøvingene utført i samsvar med vedlegg VIII, og kjøretøyet utsettes for en feltstyrke uttrykt i volt/m på 25 % over referansenivået, ikke forekommer noen unormal endring i omdreiningshastigheten til kjøretøyets drivhjul, ingen ytelsesforringelse som vil kunne forvirre andre trafikanter, og ingen forringelse av førerens direkte kontroll av kjøretøyet som vil kunne merkes av føreren eller andre trafikanter. 6.4.2.3. Førerens direkte kontroll av kjøretøyet skjer for eksempel ved hjelp av styring, bremsing eller regulering av motorturtall. 6.5. Spesifikasjoner for bredbåndet elektromagnetisk forstyrrelse fra elektriske/elektroniske delenheter 6.5.1. Målemetode Den elektromagnetiske strålingen som frambringes av en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal måles etter metoden beskrevet i vedlegg IX. 6.5.2. Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter 6.5.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg IX, skal referansegrenseverdiene for stråling være 64-54 dB mikrovolt/m (1 600-500 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz; denne grensen faller logaritmisk (lineært) for frekvenser over 30 MHz, og 54-65 dB mikrovolt/m (500-1 800 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75-400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 5 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 65 dB mikrovolt/m (1 800 mikrovolt/m). 6.5.2.2. På en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal de målte verdiene uttrykt i dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene. 6.6. Spesifikasjoner for smalbåndet elektromagnetisk forstyrrelse fra elektriske/elektroniske delenheter 6.6.1. Målemetode Den elektromagnetiske strålingen som frambringes av en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal måles etter metoden beskrevet i vedlegg X. 6.6.2. Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter 6.6.2.1. Dersom målingene utføres etter metoden beskrevet i vedlegg X, skal referansegrenseverdiene for stråling være 54-44 dB mikrovolt/m (500-160 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 30-75 MHz; denne grensen faller logaritmisk (lineært) for frekvenser over 30 MHz, og 44-55 dB mikrovolt/m (160-560 mikrovolt/m) i frekvensbåndet 75-400 MHz; denne grensen øker logaritmisk (lineært) for frekvenser over 75 MHz som vist i tillegg 6 til dette vedlegg. I frekvensbåndet 400-1 000 MHz holder grenseverdien seg konstant på 55 dB mikrovolt/m (560 mikrovolt/m). 6.6.2.2. På en elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal den målte verdien uttrykt i dB mikrovolt/m (mikrovolt/m), være minst 2,0 dB (20 %) under referansegrenseverdiene. 6.7. Spesifikasjoner for elektriske/elektroniske delenheters immunitet mot elektromagnetisk stråling 6.7.1. Prøvingsmetode(r) En elektrisk/elektronisk delenhet som er representativ for sin type, skal prøves med hensyn til immunitet mot elektromagnetisk stråling etter den eller de metodene som er valgt blant metodene beskrevet i vedlegg XI. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.7.2. Referansegrenseverdier for elektriske/elektroniske delenheters immunitet 6.7.2.1. Dersom prøvinger utføres etter metodene beskrevet i vedlegg XI, skal referansenivåene for immunitetsprøving være 48 volt/m for 150 mm stripline-prøvingsmetoden, 12 volt/m for 800 mm stripline-prøvingsmetoden, 60 volt/m for TEM-celleprøvingsmetoden, 48 mA for prøvingsmetoden med strømtilførsel og 24 volt/m for frifelt-prøvingsmetoden. 6.7.2.2. På den elektriske/elektroniske delenheten som er representativ for sin type ved en feltstyrke eller strømstyrke uttrykt i passende lineære enheter 25 % over referansegrenseverdien, skal den elektriske/ elektroniske delenheten ikke vise noen funksjonssvikt som vil forårsake ytelsesforringelse som vil kunne forvirre andre trafikanter, eller forårsake noen forringelse av førerens direkte kontroll av et kjøretøy utstyrt med systemet, som vil kunne merkes av føreren eller andre trafikanter. 7. PRODUKSJONSSAMSVAR 7.1. Produksjonssamsvar med hensyn til et kjøretøys, en dels eller en teknisk enhets elektromagnetiske kompatibilitet skal kontrolleres på grunnlag av dataene i EF-typegodkjenningsdokumentet/-dokumentene oppført i vedlegg IV og/eller vedlegg V. 7.2. Dersom et kjøretøy, en del eller en teknisk enhet fra serien kontrolleres med hensyn til samsvar, skal produksjonen anses å oppfylle kravene i dette direktiv med hensyn til bredbåndet og smalbåndet elektromagnetisk stråling dersom de målte verdiene ikke overstiger referansegrenseverdiene fastsatt i henholdsvis nr. 6.2.2.1, 6.2.2.2, 6.3.2.1 og 6.3.2.2, med mer enn 2 dB (25 %). 7.3. Dersom et kjøretøy, en del eller en teknisk enhet fra serien kontrolleres med hensyn til samsvar, skal produksjonen anses å oppfylle kravene i dette direktiv med hensyn til immunitet mot elektromagnetisk stråling dersom kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten ikke framviser noen forringelse når det gjelder den direkte kontrollen av kjøretøyet som kan merkes av føreren eller andre trafikanter når kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten befinner seg i den tilstanden som er definert i vedlegg VIII nr. 4 og er utsatt for en feltstyrke, uttrykt i volt/m, på inntil 80 % av referansegrenseverdiene fastsatt i nr. 6.4.2.1 i dette vedlegg. 8. UNNTAK 8.1. Dersom et kjøretøy, et elektrisk/elektronisk system eller en elektrisk/elektronisk delenhet ikke omfatter en elektronisk oscillator med en driftsfrekvens på over 9 kHz, skal kjøretøyet, systemet eller enheten anses å være i samsvar med nr. 6.3.2 eller 6.6.2 i dette vedlegg og med vedlegg VII og X. 8.2. Kjøretøyer som ikke har elektriske/elektroniske systemer eller elektriske/elektroniske delenheter som inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet, trenger ikke prøves for immunitet og skal anses å være i samsvar med nr. 6.4 i dette vedlegg og med vedlegg VIII. 8.3. Elektriske/elektroniske delenheter som ikke inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet, trenger ikke prøves for immunitet og skal anses å være i samsvar med nr. 6.7 i dette vedlegg og med vedlegg XI. 8.4. Elektrostatisk utladning For kjøretøyer utstyrt med dekk, kan kjøretøyets karosseri/understell anses å være en elektrisk isolert konstruksjon. Betydelige elektrostatiske krefter i tilknytning til kjøretøyets ytre miljø opptrer bare i det øyeblikk en person setter seg inn i eller går ut av kjøretøyet. Ettersom kjøretøyet står stille i disse øyeblikkene, anses ingen typegodkjenningsprøving å være nødvendig med hensyn til elektrostatisk utladning. 8.5. Ledningsbårne transiente forstyrrelser Siden det under normal kjøring ikke finnes noen elektriske forbindelser til kjøretøyet utenfra, genereres det ikke ledningsbårne transiente forstyrrelser i forbindelse med det ytre miljøet. Ansvaret for å sikre at utstyret kan tåle ledningsbårne transiente forstyrrelser inne i kjøretøyet, for eksempel på grunn av skiftende last og innbyrdes påvirkning mellom systemer, påhviler produsenten. Ingen typegodkjenningsprøving anses å være nødvendig for ledningsbårne transiente forstyrrelser. ______________ Nr. 25/257 Nr. 25/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.2.2.1 __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer Avstand mellom antenne og kjøretøy: 3 m Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.2.2.2 __________ Nr. 25/259 Nr. 25/260 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 3 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer Avstand mellom antenne og kjøretøy: 10 m Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.3.2.1 ___________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 4 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra kjøretøyer Avstand mellom antenne og kjøretøy: 3 m Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.3.2.2 ___________ Nr. 25/261 Nr. 25/262 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 5 Referansegrenseverdier for bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.5.2.1 ___________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 6 Referansegrenseverdier for smalbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter Frekvens i MHz — logaritmisk skala Se vedlegg I nr. 6.6.2.1 __________ Nr. 25/263 Nr. 25/264 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 7 Eksempel på EF-typegodkjenningsmerke Den elektriske/elektroniske delenheten med EF-typegodkjenningsmerket vist ovenfor, er en innretning som er blitt typegodkjent i Tyskland (e1) under basisgodkjenningens nummer 0148. De to første sifrene (02) angir at innretningen oppfyller kravene i direktiv 75/322/EØF, som endret ved direktiv 2000/2/EF. Tallene er brukt bare som eksempel. ____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II Opplysningsdokument nr. … i henhold til vedlegg I til direktiv 2003/37/EF i forbindelse med EF-typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF) Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres på et ark i A4-format eller brettet til den størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. Dersom systemene, delene eller de tekniske enhetene har elektronisk styrte funksjoner, må det gis funksjonsspesifikasjoner. 0. Allment 0.1. Merke (varemerke registrert av produsenten): 0.2. Type (angi eventuelle varianter og versjoner): 0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet: 0.3.1. Produsentskilt (plassering og festemåte): 0.4. Kjøretøygruppe: 0.5. Produsentens navn og adresse: 0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes navn og adresse(r): 1. Kjøretøyets allmenne spesifikasjoner Fotografi(er) og/eller tegninger av et representativt kjøretøy: 1.2. Motorens plassering og montering: 3. Motor 3.1.2. Representativ motors type og handelsbetegnelse (påført motoren eller identifisert på annen måte): 3.1.4. Produsentens navn og adresse: 3.1.6. Virkemåte/arbeidsprinsipp: – elektrisk tenning/kompresjonstenning(1) – direkte/indirekte innsprøyting() – firetakts/totakts(1) 3.2.1.6. Antall sylindrer og sylinderoppstilling: 3.2.1.9. Største dreiemoment … min–1 3.2.3. Drivstofftilførsel: 3.2.3.1. Matepumpe: Trykk(2) eller karakteristikkdiagram … kPa 3.2.3.2. Innsprøytingssystem: 3.2.4.2.1.Systembeskrivelse: Nr. 25/265 Nr. 25/266 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3.2.5. Elektronisk styrte funksjoner: Systembeskrivelse: 3.11. Elektrisk anlegg: 3.11.1. Nominell spenning: ..., positiv/negativ kopling til jord(1) 3.11.2. Generator: 3.11.2.1. Type: 3.11.2.2. Nominell effekt VA: 4. Kraftoverføring 4.2. Type (mekanisk, hydraulisk, elektrisk osv.): 4.2.1. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler: 6. Hjuloppheng (eventuelt) 6.2.2. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler: 7. Styring 7.2.2.1. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler: 7.2.6. Eventuelle innstillingsmuligheter og innstillingsmåte for styreinnretningens betjeningsinnretning: 8. Bremser 8.5. For traktorer med blokkeringsfritt bremsesystem: beskrivelse av systemets virkemåte (herunder eventuelle elektroniske deler), blokkdiagram over det elektriske systemet, diagram over de hydrauliske eller pneumatiske kretsløpene: 9. Synsfelt, vinduer, vindusviskere og speil 9.2. Frontrute og andre ruter: 9.2.3.4. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler i betjeningsmekanismen for sidevinduer: 9.3. Vindusviskere: Teknisk beskrivelse: 9.4. Speil (spesifiser for hvert enkelt speil): 9.4.6. Kort beskrivelse av eventuelle elektriske/elektroniske deler i justeringssystemet: 9.5. Avisings- og avduggingsanlegg: 9.5.1. Teknisk beskrivelse: 10. Veltevern, beskyttelse mot været, seter, lasteplattformer 10.3. Seter og fotstøtter: 10.3.1.4. Plassering og hovedkjennetegn: 10.3.1.5.Justeringssystem: 10.3.1.6. Forskyvnings- og låsesystem: 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10.5. Radiostøydemping: 10.5.1. Beskrivelse og tegninger/fotografier av utformingen av og bestanddelene i den delen av karosseriet som utgjør motorrommet, og de delene av kupeen som ligger nærmest dette: 10.5.2. Tegninger eller fotografier av plasseringen av metalldelene montert i motorrommet (f.eks. varmeanlegg, reservehjul, luftfilter, styreinnretning osv.): 10.5.3. Oversikt over radiostøydempende utstyr, med tegning: 10.5.4. Opplysninger om nominell verdi av likestrømsmotstandene, og for eventuelle motstandstennkabler, den nominelle motstanden per meter: 11. Lys- og lyssignalinnretninger 11.3. Kort beskrivelse av eventuelle andre elektriske/elektroniske deler enn lamper: 12. Forskjellig 12.8. Beskrivelse av elektronisk utstyr i kjøretøyet som brukes til drift og betjening av redskap som er montert på kjøretøyet eller trekkes: ___________ (1) Stryk det som ikke passer. (2) Angi toleranse. ____________ Nr. 25/267 Nr. 25/268 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Beskrivelse av kjøretøyet som er valgt til å representere typen: Karosseritype: Høyre- eller venstrestyrt: Akselavstand: Valgfrie deler: _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Relevant(e) prøvingsrapport(er) som produsenten eller godkjente/anerkjente laboratorier har framlagt for utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet. ____________ Nr. 25/269 Nr. 25/270 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III Opplysningsdokument nr. … i forbindelse med EF-typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet (direktiv 2009/64/EF) Følgende opplysninger skal eventuelt gis i tre eksemplarer og følges av en innholdsfortegnelse. Eventuelle tegninger skal være i passende målestokk, være tilstrekkelig detaljerte og leveres i A4-format eller brettet til den størrelsen. Eventuelle fotografier skal være tilstrekkelig detaljerte. Dersom systemene, delene eller de tekniske enhetene har elektronisk styrte funksjoner, må det gis opplysninger om ytelse. 0. ALLMENT 0.1. Merke (produsentens firma): 0.2. Type og alminnelig(e) handelsbetegnelse(r): 0.5. Produsentens navn og adresse: 0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler og tekniske enheter: 0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse(r): 1. DENNE ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETEN SKAL GODKJENNES SOM DEL/TEKNISK ENHET(1) 2. EVENTUELLE BRUKSBEGRENSNINGER OG VILKÅR FOR MONTERING: ____________ (1) Stryk det som ikke passer. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Beskrivelse av den elektriske/elektroniske enheten som er valgt til å representere typen: _______ Nr. 25/271 Nr. 25/272 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Relevant(e) prøvingsrapport(er) som produsenten eller godkjente/anerkjente laboratorier har framlagt for utarbeiding av EF-typegodkjenningsdokumentet. __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV MØNSTER (Største format: A4 (210 × 297 mm)) EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT «KJØRETØY» MYNDIGHETENS STEMPEL Melding om: –EF-typegodkjenning(1) – utvidelse av EF-typegodkjenning(1) – nektelse av EF-typegodkjenning(1) – tilbakekalling av EF-typegodkjenning(1) av en kjøretøytype i henhold til direktiv 2009/64/EF. EF-typegodkjenningsnummer: Begrunnelse for utvidelse: AVSNITT I 0.1. Merke (produsentens firma): 0.2. Type og alminnelig(e) handelsbetegnelse(r): 0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet / delen / den tekniske enheten(1)(2): 0.3.1. Merkingens plassering: 0.4. Kjøretøy: 0.5. Produsentens navn og adresse: 0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse(r): AVSNITT II 1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tillegget 2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene: 3. Prøvingsrapportens dato: 4. Prøvingsrapportens nummer: 5. Eventuelle merknader: Se tillegget 6. Sted: 7. Dato: 8. Underskrift: 9. Innholdsfortegnelsen for den opplysningspakken som er levert godkjenningsmyndigheten, og som utleveres på anmodning, er vedlagt. (1) Stryk det som ikke passer. (2) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den type kjøretøy, del eller teknisk enhet som omfattes av dette typegodkjenningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel ABC??123??). Nr. 25/273 Nr. 25/274 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til direktiv 2009/64/EF 1. Tilleggsopplysninger 1.1. Særlige innretninger i henhold til vedlegg VI til dette direktiv (eventuelt): (for eksempel …) 1.2. Det elektriske anleggets nominelle spenning: ... V, positiv/negativ kopling til jord 1.3. Karosseritype: 1.4. Liste over elektroniske systemer som er montert i det eller de kjøretøyene som er prøvd, ikke begrenset til punktene i opplysningsdokumentet (se tillegg 1 til vedlegg II): 1.5. Godkjent/anerkjent laboratorium (i henhold til dette direktiv) som er ansvarlig for prøvingene: 5. Merknader: (for eksempel gyldig for både høyre- og venstrestyrte kjøretøyer) ___________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG V MØNSTER (Største format: A4 (210 × 297 mm)) EF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT «ELEKTRISK/ELEKTRONISK DELENHET» MYNDIGHETENS STEMPEL Melding om: –EF-typegodkjenning(1) – utvidelse av EF-typegodkjenning(1) – nektelse av EF-typegodkjenning(1) – tilbakekalling av EF-typegodkjenning(1) av en type del / teknisk enhet(1) i henhold til direktiv 2009/64/EF. EF-typegodkjenningsnummer: Begrunnelse for utvidelse: AVSNITT I 0.1. Merke (produsentens firma): 0.2. Type og alminnelig(e) handelsbetegnelse(r): 0.3. Typebetegnelse, dersom det er merket på kjøretøyet / delen / den tekniske enheten(1)(2): 0.3.1. Merkingens plassering: 0.4. Kjøretøy: 0.5. Produsentens navn og adresse: 0.7. Plassering av og festemåte for EF-typegodkjenningsmerket for deler og tekniske enheter: 0.8. Monteringsanleggets/-anleggenes adresse(r): AVSNITT II 1. Eventuelle tilleggsopplysninger: Se tillegget 2. Teknisk instans som er ansvarlig for prøvingene: 3. Prøvingsrapportens dato: 4. Prøvingsrapportens nummer: 5. Eventuelle merknader: Se tillegget 6. Sted: 7. Dato: 8. Underskrift: 9. Innholdsfortegnelsen for den opplysningspakken som er levert godkjenningsmyndigheten, og som utleveres på anmodning, er vedlagt. (1) Stryk det som ikke passer. (2) Dersom typebetegnelsen inneholder tegn som ikke er relevante for beskrivelsen av den type kjøretøy, del eller teknisk enhet som omfattes av dette typegodkjenningsdokumentet, skal slike tegn angis i dokumentasjonen med symbolet «?» (for eksempel ABC??123??). Nr. 25/275 Nr. 25/276 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg til EF-typegodkjenningsdokument nr. … om typegodkjenning av en elektrisk/elektronisk delenhet i henhold til direktiv 2009/64/EF 1. Tilleggsopplysninger 1.1. Det elektriske anleggets nominelle spenning: ... V 1.2. Denne elektriske/elektroniske delenheten kan brukes på enhver kjøretøytype med følgende begrensninger: 1.2.1. Eventuelle monteringsvilkår: 1.3. Denne elektriske/elektroniske delenheten kan bare brukes på følgende kjøretøytyper: 1.3.1. Eventuelle monteringsvilkår: 1.4. Følgende særskilte prøvingsmetode(r) og følgende frekvensbånd er benyttet for å bestemme immuniteten (angi nøyaktig hvilken av metodene fra vedlegg XI som er benyttet): 1.5. Godkjent/anerkjent laboratorium (i henhold til dette direktiv) som er ansvarlig for prøvingen: 5. Merknader: _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG VI METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, får anvendelse bare på kjøretøyer. 1.2. Måleutstyr Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR). I dette vedlegg skal det benyttes en kvasitoppdetektor til å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling, eller dersom det brukes en toppdetektor, skal det benyttes en passende korreksjonsfaktor, avhengig av tenningsfrekvensen. 1.3. Prøvingsmetode Denne prøvingen er beregnet på måling av bredbåndet elektromagnetisk stråling fra systemer med gnisttenning og elektriske motorer (elektriske trekkmotorer, motorer i varme- eller avisingsanlegg, drivstoffpumper, vannpumper osv.) som er fast montert i kjøretøyet. To alternative avstander for referanseantenner er tillatt: 10 eller 3 m fra kjøretøyet. I begge tilfellene skal kravene i nr. 3 være oppfylt. 2. RESULTATER Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m) i båndbredden 120 kHz. Dersom den faktiske båndbredden B (uttrykt i kHz) på måleapparatet avviker fra 120 kHz, skal de avleste verdiene i µV/m omregnes til båndbredden 120 kHz ved å multiplisere med faktoren 120/B. 3. MÅLESTED 3.1. Målstedet skal være et plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater innenfor en sirkel med en radius på minst 30 m målt fra et punkt midtveis mellom kjøretøyet og antennen (se figur 1 i tillegg 1). 3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, kan befinnes seg på målestedet, men bare innenfor det tillatte området vist i figur 1 i tillegg 1. Det er tillatt å ha andre måleantenner innenfor måleområdet, i en avstand på minst 10 m fra både den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves, forutsatt at det kan godtgjøres at prøvingsresultatene ikke påvirkes av dette. 3.3. Det kan benyttes lukkede prøvingsanlegg dersom det kan godtgjøres at det er sammenheng mellom resultatene derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i figur 1 i tillegg 1 enn kravet til avstand mellom antennen og kjøretøyet og til antennens høyde. For slike anlegg må heller ikke strålingen fra omgivelsene kontrolleres før eller etter prøvingen som angitt i nr. 3.4. 3.4. Omgivelser For å sikre at det ikke forekommer støy eller signaler utenfra av en styrke som er tilstrekkelig til å påvirke målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Dersom kjøretøyet er på plass når målingen fra omgivelsene finner sted, vil det være nødvendig å sikre at eventuell stråling fra kjøretøyet ikke påvirker målingene fra omgivelsene i betydelig grad, for eksempel ved å fjerne kjøretøyet fra prøvingsområdet, ta ut tenningsnøkkelen eller kople ut batterier. Ved begge målingene skal støyen eller signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i henholdsvis vedlegg I nr. 6.2.2.1 eller 6.2.2.2, bortsett fra for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene. Nr. 25/277 Nr. 25/278 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 4. KJØRETØYETS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Motor Motoren skal gå med normal driftstemperatur og girkassen skal være i fristilling. Dersom dette av praktiske grunner ikke er mulig, kan produsenten og prøvingsmyndighetene i fellesskap bli enige om alternative løsninger. Det skal sikres at innretningen som gir egnet motorturtall under prøvingen, ikke påvirker den elektromagnetiske strålingen. Ved hver måling skal motorens turtall være: Målemetode Motortype Kvasitopp Topp Elektrisk tenning Motorturtall Motorturtall Én sylinder 2 500 o/min ± 10 % 2 500 o/min ± 10 % Flere sylindrer 1 500 o/min ± 10 % 1 500 o/min ± 10 % 4.2. Prøving skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på kjøretøyet eller innen ti minutter etter at slik nedbør har stanset. 5. ANTENNETYPE, PLASSERING OG RETNING 5.1. Antennetype Enhver antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. Metoden beskrevet i CISPRpublikasjon nr. 12, 3. utgave, tillegg A, kan brukes til å kalibrere antennen. 5.2. Målehøyde og -avstand 5.2.1. Høyde 5.2.1.1. Prøving i 10 m avstand Antennens fasemidtpunkt skal være 3,00 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på. 5.2.1.2. Prøving i 3 m avstand Antennens fasemidtpunkt skal være 1,80 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på. 5.2.1.3. Ingen av antennens mottakende deler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på. 5.2.2. Måleavstand 5.2.2.1. Prøving i 10 m avstand Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 10,0 ± 0,2 m. 5.2.2.2. Prøving i 3 m avstand Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 3,00 ± 0,05 m. 5.2.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser, skal ingen av antennens mottakende deler befinne seg mindre enn 1,0 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det må ikke finnes noe absorberende materiale mellom den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/279 5.3. Antennens plassering i forhold til kjøretøyet Antennen skal plasseres vekselvis på venstre og høyre side av kjøretøyet, parallelt med kjøretøyets symmetriplan i lengderetningen og på linje med motorens midtpunkt (se figur 1 i tillegg 1), og på linje med kjøretøyets midtpunkt, som defineres som det punktet på kjøretøyets hovedakse som har samme avstand til forakselens og bakakselens midtpunkt. 5.4. Antennens retning I hvert av målepunktene skal det avleses verdier med antennen i både vannrett og loddrett polarisasjon (se figur 2 i tillegg 1). 5.5. Avleste verdier Den høyeste av de fire målingene gjort i samsvar med nr. 5.3 og 5.4 for hver enkeltfrekvens, skal anses som måleresultatet for den aktuelle frekvensen. 6. FREKVENSER 6.1. Målinger Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. For å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i dette vedlegg, skal prøvingsmyndigheten foreta prøvinger i inntil 13 frekvenser i dette området, for eksempel 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz. Dersom grenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette skyldes kjøretøyet og ikke støy fra omgivelsene. 6.1.1. Grenseverdiene gjelder i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. 6.1.2. Målingene kan gjennomføres med kvasitoppdetektor eller toppdetektor. Grenseverdiene angitt i vedlegg I nr. 6.2. og 6.5, gjelder for kvasitoppdetektorer. Dersom det benyttes toppmåling, legges det til 38 dB for 1 MHz båndbredde, eller det trekkes fra 22 dB for 1 kHz båndbredde. 6.2. Toleranser Enkeltfrekvens (MHz) Toleranse (MHz) 45, 65, 90, 120, 150, 190 og 230 ± 5 280, 380, 450, 600, 750 og 900 ± 20 Toleransene gjelder for de oppgitte frekvensene og har som hensikt å unngå forstyrrelser fra sendinger på eller nær de nominelle enkeltfrekvensene under målingen. _______________ Nr. 25/280 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Figur 1 PRØVINGSOMRÅDE FOR TRAKTOR (Plant område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 2 ANTENNENS PLASSERING I FORHOLD TIL TRAKTOREN ________ Nr. 25/281 Nr. 25/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG VII METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA KJØRETØYER 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, får anvendelse bare på kjøretøyer. 1.2. Måleutstyr Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR). I dette vedlegg skal det benyttes en middelverdidetektor eller en toppdetektor til måling av smalbåndet elektromagnetisk stråling. 1.3. Prøvingsmetode 1.3.1. Formålet med denne prøvingen er å måle smalbåndet elektromagnetisk stråling, for eksempel fra mikroprosessorbaserte systemer eller en annen smalbåndskilde. 1.3.2. Som et første trinn skal strålingsnivået i FM-frekvensbåndet (88-108 MHz) måles ved kjøretøyets radioantenne med det utstyret som er angitt i nr. 1.2. Dersom nivået angitt i vedlegg I nr. 6.3.2.4 ikke overskrides, skal kjøretøyet anses å oppfylle kravene i dette vedlegg innenfor dette frekvensbåndet, og det er ikke nødvendig å gjennomføre en fullstendig prøving. 1.3.3. Ved gjennomføringen av den fullstendige prøvingen er to alternative antenneavstander tillatt: 10 eller 3 m fra kjøretøyet. I begge tilfellene skal kravene i nr. 3 i dette vedlegg være oppfylt. 2. RESULTATER Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m). 3. MÅLESTED 3.1. Målstedet skal være et plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater innenfor en sirkel med en radius på minst 30 m målt fra et punkt midtveis mellom kjøretøyet og antennen (se figur 1 i tillegg 1 til vedlegg VI). 3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, kan befinnes seg på målestedet, men bare innenfor det tillatte området vist i figur 1 i tillegg 1 til vedlegg VI. Det er tillatt å ha andre måleantenner innenfor prøvingsområdet, i en avstand på minst 10 m fra både den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves, forutsatt at det kan godtgjøres at prøvingsresultatene ikke påvirkes av dette. 3.3. Det kan benyttes lukkede prøvingsanlegg dersom det kan godtgjøres at det er sammenheng mellom resultatene derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i figur 1 i tillegg 1 til vedlegg VI enn kravet til avstand mellom antennen og kjøretøyet og til antennens høyde. For slike anlegg må heller ikke strålingen fra omgivelsene kontrolleres før eller etter prøvingen som angitt i nr. 3.4 i dette vedlegg. 3.4. Omgivelser For å sikre at det ikke forekommer støy eller signaler utenfra av en styrke som er tilstrekkelig til å påvirke målingen, skal målinger fra omgivelsene foretas før og etter selve prøvingen. Det vil være nødvendig å sikre at eventuell stråling fra kjøretøyet ikke påvirker målingene fra omgivelsene i betydelig grad, for eksempel ved å fjerne kjøretøyet fra prøvingsområdet, ta ut tenningsnøkkelen eller kople ut batterier. Ved begge målingene skal støyen eller signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i henholdsvis vedlegg I nr. 6.3.2.1 eller 6.3.2.2, bortsett fra for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4. KJØRETØYETS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Kjøretøyets elektroniske systemer skal være i normal drift og kjøretøyet skal stå stille. 4.2. Tenningen skal være slått på. Motoren skal ikke være i drift. 4.3. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på kjøretøyet eller innen ti minutter etter at slik nedbør har stanset. 5. ANTENNETYPE, PLASSERING OG RETNING 5.1. Antennetype Enhver antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. Metoden beskrevet i CISPR-publikasjon nr. 12, 3. utgave, tillegg A, kan brukes til å kalibrere antennen. 5.2. Målehøyde og -avstand 5.2.1. Høyde 5.2.1.1. Prøving i 10 m avstand Antennens fasemidtpunkt skal være 3,00 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på. 5.2.1.2. Prøving i 3 m avstand Antennens fasemidtpunkt skal være 1,80 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på. 5.2.1.3. Ingen av antennens mottakende deler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på. 5.2.2. Måleavstand 5.2.2.1. Prøving i 10 m avstand Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 10,0 ± 0,2 m. 5.2.2.2. Prøving i 3 m avstand Den vannrette avstanden fra antennens spiss eller fra et annet passende punkt som er bestemt under kalibreringen beskrevet i nr. 5.1, til kjøretøyets utvendige flate skal være 3,00 ± 0,05 m. 5.2.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser, skal ingen av antennens mottakende deler befinne seg mindre enn 1,0 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det må ikke finnes noe absorberende materiale mellom den mottakende antennen og kjøretøyet som prøves. 5.3. Antennens plassering i forhold til kjøretøyet Antennen skal plasseres vekselvis på venstre og høyre side av kjøretøyet, parallelt med kjøretøyets symmetriplan i lengderetningen og på linje med motorens midtpunkt (se figur 2 i tillegg 1 til vedlegg VI). 5.4. Antennens retning I hvert av målepunktene skal det avleses verdier med antennen i både vannrett og loddrett polarisasjon (se figur 2 i tillegg 1 til vedlegg VI). Nr. 25/283 Nr. 25/284 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5.5. Avleste verdier Den høyeste av de fire målingene gjort i samsvar med nr. 5.3 og 5.4 for hver enkeltfrekvens, skal anses som måleresultatet for den aktuelle frekvensen. 6. FREKVENSER 6.1. Målinger Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. Dette området skal deles inn i 13 frekvensbånd. I hvert bånd foretas måling ved én frekvens for å kontrollere at strålingen ligger innenfor pålagte grenser. For å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i dette vedlegg, skal prøvingsmyndigheten foreta prøving ved én slik frekvens i hvert av disse 13 frekvensbåndene: 30-50, 50-75, 75-100, 100-130, 130-165, 165-200, 200-250, 250-320, 320-400, 400- 520, 520-660, 660-820, 820-1 000 MHz. Dersom grenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette skyldes kjøretøyet og ikke bakgrunnsstøy. __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG VIII METODE FOR PRØVING AV KJØRETØYERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, får anvendelse bare på kjøretøyer. 1.2. Prøvingsmetode Formålet med denne prøvingen er å påvise immuniteten mot forringelse i den direkte kontrollen av kjøretøyet. Kjøretøyet skal utsettes for elektromagnetiske felter som beskrevet i dette vedlegg. Kjøretøyet skal overvåkes under prøvingen. 2. RESULTATER For prøvingen beskrevet i dette vedlegg, skal feltstyrken uttrykkes i volt/m. 3. MÅLESTED Prøvingsanlegget skal være i stand til å frambringe feltstyrker i frekvensområdene definert i dette vedlegg. Prøvingsanlegget skal oppfylle (nasjonale) juridiske krav med hensyn til stråling fra elektromagnetiske signaler. Det skal sikres at kontroll- og overvåkingsutstyret ikke påvirkes av strålingsfeltene på en slik måte at prøvingene blir ugyldige. 4. KJØRETØYETS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Kjøretøyet skal være ulastet, med unntak av nødvendig prøvingsutstyr. 4.1.1. Motoren skal drive drivhjulene normalt med en konstant hastighet som tilsvarer 75 % av kjøretøyets høyeste hastighet, dersom det ikke foreligger noen teknisk grunn til at produsenten velger en annen hastighet. Kjøretøyets motor skal være belastet med et passende dreiemoment. Dersom det er nødvendig, kan drivakslene frakoples (for eksempel for kjøretøyer med mer enn to aksler), forutsatt at de ikke driver deler som kan forårsake forstyrrelser. 4.1.2. Frontlyktene skal ha nærlyset tent. 4.1.3. Lyktene for venstre eller høyre retningslys skal være i funksjon. 4.1.4. Alle andre systemer som påvirker førerens kontroll over kjøretøyet, skal være i drift som i kjøretøyets normale driftstilstand. 4.1.5. Kjøretøyet skal ikke være elektrisk tilknyttet prøvingsområdet, og det skal ikke opprettes noen forbindelse til kjøretøyet fra noe utstyr, unntatt det som kreves i nr. 4.1.1 eller 4.2. Dekkenes kontakt med prøvingsområdets underlag skal ikke anses som en elektrisk forbindelse. 4.2. Dersom det finnes elektriske/elektroniske systemer som inngår i den direkte kontrollen av kjøretøyet, og som ikke virker under forholdene beskrevet i nr. 4.1, kan produsenten inngi en rapport eller annen tilleggsdokumentasjon til prøvingsmyndigheten som viser at kjøretøyets elektriske/elektroniske system oppfyller kravene i dette direktiv. Slik dokumentasjon skal inngå i typegodkjenningsdokumentene. 4.3. Ved overvåkingen av kjøretøyet skal det bare benyttes utstyr som ikke skaper forstyrrelser. Kjøretøyets utvendige del og kupé skal overvåkes for å avgjøre om kravene i dette vedlegg er oppfylt (for eksempel ved bruk av videokamera). Nr. 25/285 Nr. 25/286 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4.4. Kjøretøyet skal normalt vende mot en fast antenne. Dersom de elektroniske styreenhetene og tilhørende ledninger hovedsakelig befinner seg i kjøretøyets bakre del, skal imidlertid prøvingen normalt utføres med kjøretøyet vendt bort fra antennen. For lange kjøretøyer (dvs. unntatt personbiler og lette nyttekjøretøyer) som har elektroniske styreenheter og tilhørende ledninger hovedsakelig mot midten av kjøretøyet, kan det fastsettes et referansepunkt (se nr. 5.4) på kjøretøyets høyre eller venstre sideflate. Dette referansepunktet skal ligge på kjøretøyets midtpunkt i lengderetningen, eller på et punkt langs kjøretøyets side valgt av produsenten og vedkommende myndighet i fellesskap, etter vurdering av de elektroniske systemenes plassering og ledningsnettets utforming. Slike prøvinger kan finne sted bare dersom kammerets fysiske utforming tillater det. Antennens plassering skal angis i prøvingsrapporten. 5. FELTGENERATORENS TYPE, PLASSERING OG RETNING 5.1. Type feltgenerator 5.1.1. Det skal velges type(r) feltgenerator(er) som gir den ønskede feltstyrken i referansepunktet (se nr. 5.4) ved de aktuelle frekvensene. 5.1.2. Feltgeneratoren(e) kan være en antenne/antenner eller en overføringslinje (TLS). 5.1.3. Enhver feltgenerators konstruksjon og retning skal være slik at det produserte feltet polariseres fra 20 til 1 000 MHz vannrett eller loddrett. 5.2. Målehøyde og -avstand 5.2.1. Høyde 5.2.1.1. Antennens fasemidtpunkt skal ikke være mindre enn 1,5 m over det planet kjøretøyet står på, eller ikke mindre enn 2,0 m over det planet kjøretøyet står på dersom høyden på kjøretøyets tak overstiger 3 m. 5.2.1.2. Ingen av antennens strålingsdeler skal befinne seg mindre enn 0,25 m fra det planet kjøretøyet står på. 5.2.2. Måleavstand 5.2.2.1. Tilnærmet reelle driftsvilkår oppnås best ved å plassere feltgeneratoren så langt unna kjøretøyet som praktisk mulig. Denne avstanden vil typisk være mellom 1 og 5 m. 5.2.2.2. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg, skal ingen av feltgeneratorens strålingsdeler befinne seg mindre enn 1,0 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det skal ikke finnes noe absorberende materiale mellom senderantennen og kjøretøyet som prøves. 5.3. Antennens plassering i forhold til kjøretøyet 5.3.1. Feltgeneratorens strålingsdeler skal ikke være nærmere kjøretøyets utvendige karosseriflate enn 0,5 m. 5.3.2. Feltgeneratoren skal plasseres på kjøretøyets midtlinje (symmetriplan i lengderetningen). 5.3.3. Ingen del av en overføringslinje, unntatt det planet som kjøretøyet står på, skal befinne seg nærmere noen del av kjøretøyet enn 0,5 m. 5.3.4. Enhver feltgenerator som er plassert over kjøretøyet, skal befinne seg midt over kjøretøyet og i minst 75 % av kjøretøyets lengde. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5.4. Referansepunkt 5.4.1. Med referansepunkt menes i dette vedlegg det punktet der feltstyrken skal fastsettes, og det skal bestemmes slik: 5.4.1.1. minst 2 m i vannrett retning fra antennens fasemidtpunkt, eller minst 1 m i loddrett retning fra overføringslinjens strålingsdeler, 5.4.1.2. på kjøretøyets midtlinje (symmetriplan i lengderetningen), 5.4.1.3. i en høyde på 1,0 ± 0,05 m over det planet kjøretøyet står på, eller 2,0 ± 0,05 m dersom kjøretøyer i modellserien har en minste takhøyde på over 3,0 m, 5.4.1.4. ved stråling forfra, enten: – 1,0 ± 0,2 m inne i kjøretøyet, målt fra skjæringspunktet mellom frontruten og motorpanseret (punkt C i tillegg 1), eller – 0,2 ± 0,2 m fra midtlinjen til traktorens foraksel målt mot traktorens midtpunkt (punkt D i tillegg 2), idet den verdien velges som plasserer referansepunktet nærmest antennen, 5.4.1.5. ved stråling bakfra, enten: – 1,0 ± 0,2 m inne i kjøretøyet, målt fra skjæringspunktet mellom frontruten og motorpanseret (punkt C i tillegg 1), eller – 0,2 ± 0,2 m fra midtlinjen til traktorens bakaksel målt mot traktorens midtpunkt (punkt D i tillegg 2), idet den verdien velges som plasserer referansepunktet nærmest antennen. 5.5. Dersom det velges å utsette den bakre delen av kjøretøyet for stråling, skal referansepunktet fastsettes som i nr. 5.4. Kjøretøyet skal da stå med fronten vendt bort fra antennen og plasseres som om det var blitt snudd 180° rundt sitt midtpunkt, det vil si slik at avstanden fra antennen til kjøretøyets nærmeste utvendige karosseridel forblir den samme. Dette er vist i tillegg 3. 6. PRØVINGSKRAV 6.1. Frekvensområde, varighet, polarisasjon Kjøretøyet skal utsettes for elektromagnetisk stråling i frekvensområdet 20-1 000 MHz. 6.1.1. For å kontrollere at kjøretøyet oppfyller kravene i dette vedlegg, skal kjøretøyet prøves ved inntil 14 enkeltfrekvenser i dette området, for eksempel: 27, 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz. Utstyrets reaksjonstid under prøvingen skal vurderes og prøvingens varighet skal være tilstrekkelig til at utstyret under prøvingen kan reagere under normale forhold. Uansett skal den ikke være under to sekunder. 6.1.2. Det skal benyttes én polarisasjonsmåte for hver frekvens — se nr. 5.1.3. 6.1.3. Alle andre prøvingsparametrer skal være som definert i dette vedlegg. 6.1.4. Dersom et kjøretøy ikke består prøvingen i nr. 6.1.1, må det kontrolleres om svikten skjedde under relevante prøvingsforhold og ikke skyldes forekomst av ukontrollerte felter. Nr. 25/287 Nr. 25/288 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7. PRODUKSJON AV NØDVENDIG FELTSTYRKE 7.1. Prøvingsmetode 7.1.1. Den såkalte substitusjonsmetoden skal benyttes for å opprette de nødvendige prøvingsfeltnivåene. 7.1.2. Kalibreringsfase For hver prøvingsfrekvens skal feltgeneratoren tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den nødvendige feltstyrken i referansepunktet (som definert i nr. 5) uten at kjøretøyet er til stede i prøvingsområdet, og dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Prøvingsfrekvensene skal ligge i området 20-1 000 MHz. Kalibreringen skal begynne ved 20 MHz og fortsette ved stadig høyere trinn som ikke er større enn 2 % av foregående frekvens, opp til 1 000 MHz. Disse resultatene skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten. 7.1.3.Prøvingsfase Kjøretøyet skal deretter bringes inn i prøvingsanlegget og plasseres i samsvar med kravene i nr. 5. Feltgeneratoren skal tilføres den nødvendige effekten definert i nr. 7.1.2, for hver frekvens definert i nr. 6.1.1. 7.1.4. Uansett hvilken parameter som ble valgt i nr. 7.1.2 for å bestemme feltet, skal den samme parameteren benyttes for å fastsette feltstyrken under prøvingen. 7.1.5. Feltgeneratoren og dens innretning under prøvingen skal oppfylle de samme spesifikasjonene som ble benyttet i forbindelse med framgangsmåten i nr. 7.1.2. 7.1.6. Feltstyrkemåler Det skal brukes en egnet kompakt feltstyrkemåler for å bestemme feltstyrken under substitusjonsmetodens kalibreringsfase. 7.1.7. I substitusjonsmetodens kalibreringsfase skal feltstyrkemålerens fasemidtpunkt være plassert i referansepunktet. 7.1.8. Dersom det benyttes en kalibrert mottakerantenne som feltstyrkemåler, skal verdiene avleses i tre innbyrdes ortogonale retninger og den tilsvarende isotrope verdien anses som feltstyrken. 7.1.9. For å ta hensyn til forskjellige kjøretøygeometrier kan det være nødvendig å fastsette en rekke antenneplasseringer eller referansepunkter for et gitt prøvingsanlegg. 7.2. Feltstyrkens utbredelse 7.2.1. I substitusjonsmetodens kalibreringsfase (før et kjøretøy tas inn på prøvingsområdet) skal feltstyrken i minst 80 % av kalibreringstrinnene være minst 50 % av den nominelle feltstyrken på følgende steder: a) for alle feltgeneratorer, 0,5 ± 0,05 m på hver side av referansepunktet på en linje som går gjennom referansepunktet i samme høyde som referansepunktet, og vinkelrett på kjøretøyets symmetriplan i lengderetningen, b) for overføringslinjer, 1,50 ± 0,05 m på en linje som går gjennom referansepunktet i samme høyde som referansepunktet og langs linjen til symmetriplanet i lengderetningen. 7.3. Kammerets resonans Uten hensyn til vilkåret nevnt i nr. 7.2.1, skal prøvinger ikke gjennomføres ved kammerets resonansfrekvenser. 7.4. Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres 7.4.1. Kurvens største utslag Prøvingssignalets største utslag skal være det samme som for en ikke-modulert sinusbølge hvis effektiv-verdi i volt/m er definert i vedlegg I nr. 6.4.2 (se tillegg 3 til dette vedlegg). 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7.4.2. Prøvingssignalets bølgeform Prøvingssignalet skal være en sinusbølge med radiofrekvens, amplitudemodulert ved en sinusbølge på 1 kHz med en modulasjonsgrad m på 0,8 ± 0,04. 7.4.3. Modulasjonsgrad Modulasjonsgraden m defineres slik: m = (kurvens største utslag – kurvens minste utslag)/(kurvens største utslag + kurvens minste utslag). __________ Nr. 25/289 Nr. 25/290 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Nr. 25/291 Nr. 25/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 3 Egenskaper ved prøvingssignalet som skal genereres ________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IX METODE FOR MÅLING AV BREDBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE DELENHETER 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter som siden kan monteres i kjøretøyer som er i samsvar med vedlegg VI. 1.2. Måleutstyr Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR). I dette vedlegg skal det benyttes en kvasitoppdetektor til å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling, eller dersom det brukes en toppdetektor, skal det benyttes en passende korreksjonsfaktor, avhengig av forstyrrelsens pulsfrekvens. 1.3. Prøvingsmetode Formålet med denne prøvingen er å måle bredbåndet elektromagnetisk stråling fra elektriske/elektroniske delenheter. 2. RESULTATER Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m) i båndbredden 120 kHz. Dersom den faktiske båndbredden B (uttrykt i kHz) på måleapparatet avviker fra 120 kHz, skal de avleste verdiene i µV/m omregnes til båndbredden 120 kHz ved å multiplisere med faktoren 120/B. 3. MÅLESTED 3.1. Målestedet skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR) (se tillegg 1). 3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, skal befinne seg utenfor grensen vist i tillegg 1. 3.3. Det kan benyttes lukkede prøvingsanlegg dersom det kan godtgjøres at det er sammenheng mellom resultatene derfra og et godkjent utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i tillegg 1 enn kravet til avstand mellom antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og til antennens høyde (se figur 1 og 2 i tillegg 2). 3.4. Omgivelser For å sikre at det ikke forekommer støy eller signaler utenfra av en styrke som er tilstrekkelig til å påvirke målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Ved begge disse målingene skal støyen eller signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i vedlegg I nr. 6.5.2.1, bortsett fra for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene. 4. DEN ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETENS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand. 4.2. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, eller innen ti minutter etter at slik nedbør har stanset. Nr. 25/293 Nr. 25/294 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4.3. Prøvingsforberedelse 4.3.1. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens ledningsnett skal plasseres på støtter 50 ± 5 mm over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale. Dersom noen del av den elektriske/elektroniske delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen plasseres på en fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne. Fundamentplaten skal være en metallplate med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste dimensjon avhenger av størrelsen på den elektriske/ elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet for fordeling av den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være koplet til jord. Fundamentplaten skal befinne seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag og være parallell med dette. 4.3.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene. Strømforsyningsledningene skal plasseres langs, og innen 100 mm fra kanten på fundamentplaten/bordet nærmest antennen. 4.3.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens monteringsspesifikasjoner, og ingen ekstra jordforbindelser skal tillates. 4.3.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende konstruksjoner, som veggene i et avskjermet rom (med unntak av fundamentplaten/bordet under prøvingsobjektet), skal være 1,0 m. 4.4. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et 5 µH/50 Ω kunstig nett som skal være elektrisk tilknyttet fundamentplaten. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes på ± 10 % av enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets porter, skal være mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen. 4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige, skal lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm. Alle ledninger skal termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. Dersom det kreves annet utstyr for normal drift av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal det kompenseres for dets del av den strålingen som måles. 5. ANTENNETYPE, PLASSERING OG RETNING 5.1. Antennetype Enhver lineært polarisert antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. 5.2. Målehøyde og -avstand 5.2.1. Høyde Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten. 5.2.2. Måleavstand Den vannrette avstanden fra fasemidtpunktet, eller eventuelt antennens spiss, til kanten av fundamentplaten skal være 1,00 ± 0,05 m. Ingen av antennens deler skal befinne seg nærmere fundamentplaten enn 0,5 m. Antennen skal plasseres parallelt med et plan som er vinkelrett på fundamentplaten og går gjennom den kanten av fundamentplaten som størstedelen av ledningene ligger langs. 5.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser, skal ingen av antennens mottakende deler befinne seg mindre enn 0,5 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det må ikke finnes noe absorberende materiale mellom den mottakende antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/295 5.3. Antennens retning og polarisasjon Ved målepunktet skal det avleses verdier med antennen i både loddrett og vannrett polarisasjon. 5.4. Avleste verdier Den høyeste av de to avleste måleverdiene (i samsvar med nr. 5.3) for hver enkeltfrekvens skal anses som måleresultatet for den aktuelle frekvensen. 6. FREKVENSER 6.1. Målinger Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. En elektrisk/elektronisk delenhet anses for med høy grad av sannsynlighet å overholde de fastsatte grenseverdiene i hele frekvensområdet dersom den overholder de fastsatte grenseverdiene ved følgende 13 frekvenser: 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz. Dersom referansegrenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette skyldes den elektriske/elektroniske delenheten og ikke bakgrunnsstøy. 6.1.1. Grenseverdiene gjelder i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. 6.1.2. Målingene kan gjennomføres med kvasitoppdetektor eller toppdetektor. Grenseverdiene angitt i vedlegg I nr. 6.2. og 6.5, gjelder for kvasitoppdetektorer. Dersom det benyttes toppmåling, legges det til 38 dB for 1 MHz båndbredde eller det trekkes fra 22 dB for 1 kHz båndbredde. 6.2. Toleranser Enkeltfrekvens (MHz) Toleranse (MHz) 45, 65, 90, 120, 150, 190 og 230 ±5 280, 380, 450, 600, 750 og 900 ± 20 Toleransene gjelder for de oppgitte frekvensene og har som hensikt å unngå forstyrrelser fra sendinger på eller nær de nominelle enkeltfrekvensene under målingen. ___________ Nr. 25/296 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Avgrensning av prøvingsområdet for elektriske/elektroniske delenheter Plant, åpent område fritt for elektromagnetisk reflekterende flater 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Figur 1 Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet – prøvingsoppstilling (sett ovenfra) Nr. 25/297 Nr. 25/298 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 2 Elektromagnetisk stråling fra en elektrisk/elektronisk delenhet – loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan ____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG X METODE FOR MÅLING AV SMALBÅNDET ELEKTROMAGNETISK STRÅLING FRA ELEKTRISKE/ ELEKTRONISKE DELENHETER 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter. 1.2. Måleutstyr Måleutstyret skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR). I dette vedlegg skal det benyttes en middelverdidetektor eller en toppdetektor til måling av smalbåndet elektromagnetisk stråling. 1.3. Prøvingsmetode 1.3.1. Formålet med denne prøvingen er å måle smalbåndet elektromagnetisk stråling som kan komme fra mikroprosessorbaserte systemer. 1.3.2. Innledningsvis (de første to-tre minuttene) kan det etter at en polarisasjon av antennen er valgt, foretas gjennomsøking av frekvensområdet bestemt i nr. 6.1, ved bruk av en frekvensspektrumanalysator for å påvise frekvenser med maksimal stråling. Dette kan være til hjelp ved valg av de frekvensene som prøvingene foretas ved (se nr. 6). 2. RESULTATER Måleresultatene skal uttrykkes i dB mikrovolt/m (µV/m). 3. MÅLESTED 3.1. Målestedet skal oppfylle kravene i publikasjon nr. 16-1 (93) fra Den internasjonale spesialkomité for radiostøy (CISPR) (se tillegg 1 til vedlegg IX). 3.2. Måleutstyret, målehytten eller kjøretøyet som utstyret er plassert i, skal befinne seg utenfor grensen vist i tillegg 1 til vedlegg IX. 3.3. Det kan benyttes lukkede prøvingsanlegg dersom det kan godtgjøres at det er sammenheng mellom resultatene derfra og et utendørs målested. Lukkede prøvingsanlegg må ikke oppfylle andre dimensjonskrav i tillegg 1 til vedlegg IX enn kravet til avstand mellom antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og til antennens høyde (se figur 1 og 2 i tillegg 2 til vedlegg IX). 3.4. Omgivelser For å sikre at det ikke forekommer støy eller signaler utenfra av en styrke som er tilstrekkelig til å påvirke målingen, skal målinger foretas før og etter selve prøvingen. Ved begge disse målingene skal støyen eller signalene utenfra være minst 10 dB under referansegrenseverdiene fastsatt i vedlegg I nr. 6.6.2.1, bortsett fra for tilsiktede smalbåndssendinger i omgivelsene. 4. DEN ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETENS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand. 4.2. Måling skal ikke foretas når det faller regn eller annen nedbør på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, eller innen ti minutter etter at regn eller annen nedbør har stanset. Nr. 25/299 Nr. 25/300 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4.3. Prøvingsforberedelse 4.3.1. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens ledningsnett skal plasseres på støtter 50 ± 5 mm over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale. Dersom noen del av den elektriske/elektroniske delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen plasseres på en fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne. Fundamentplaten skal være en metallplate med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste dimensjon avhenger av størrelsen på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet for fordeling av den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være koplet til jord. Fundamentplaten skal befinne seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag og være parallell med dette. 4.3.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene. Strømforsyningsledningene skal plasseres langs, og innen 100 mm fra kanten på fundamentplaten/bordet nærmest antennen. 4.3.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens monteringsspesifikasjoner, og ingen ekstra jordforbindelser skal tillates. 4.3.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende konstruksjoner, som veggene i et avskjermet rom (med unntak av fundamentplaten/bordet under prøvingsobjektet), skal være 1,0 m. 4.4. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et 5 µH/50 Ω motstand kunstig nett som skal være elektrisk tilknyttet fundamentplaten. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes på ± 10 % av enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets porter, skal være mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen. 4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige, skal lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm. Alle ledninger skal termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. Dersom det kreves annet utstyr for normal drift av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal det kompenseres for dets del av den strålingen som måles. 5. ANTENNETYPE, PLASSERING OG RETNING 5.1. Antennetype Enhver lineært polarisert antenne kan brukes, forutsatt at den kan kalibreres mot referanseantennen. 5.2. Målehøyde og -avstand 5.2.1. Høyde Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten. 5.2.2. Måleavstand Den vannrette avstanden fra fasemidtpunktet, eller eventuelt antennens spiss, til kanten av fundamentplaten skal være 1,00 ± 0,05 m. Ingen av antennens deler skal befinne seg nærmere fundamentplaten enn 0,5 m. Antennen skal plasseres parallelt med et plan som er vinkelrett på fundamentplaten og går gjennom den kanten av fundamentplaten som størstedelen av ledningene ligger langs. 5.2.3. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg som er avskjermet mot elektromagnetiske radiofrekvenser, skal ingen av antennens mottakende deler befinne seg mindre enn 0,5 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra det lukkede anleggets vegg. Det må ikke finnes noe absorberende materiale mellom den mottakende antennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves. 5.3. Antennens retning og polarisasjon Ved målepunktet skal det avleses verdier med antennen i både loddrett og vannrett polarisasjon. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5.4. Avleste verdier Den høyeste av de to avleste måleverdiene (i samsvar med nr. 5.3) for hver enkeltfrekvens skal anses som måleresultatet for den aktuelle frekvensen. 6. FREKVENSER 6.1. Målinger Målinger skal foretas i hele frekvensområdet 30-1 000 MHz. Dette området skal deles inn i 13 frekvensbånd. I hvert bånd foretas måling ved én frekvens for å kontrollere at strålingen ligger innenfor pålagte grenser. For å kontrollere at den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, oppfyller kravene i dette vedlegg, skal prøvingsmyndigheten foreta prøving ved én slik frekvens i hvert av disse 13 frekvensbåndene: 30-50, 50-75, 75-100, 100-130, 130-165, 165-200, 200-250, 250-320, 320-400, 400- 520, 520-660, 660-820, 820-1 000 MHz. Dersom referansegrenseverdien overskrides under prøvingen, skal det foretas undersøkelser for å fastslå at dette skyldes den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, og ikke bakgrunnsstøy. 6.2. Dersom det under første fase, som kan være foretatt etter metoden beskrevet i nr. 1.3, konstateres at den smalbåndede elektromagnetiske strålingen for et bånd som er angitt i nr. 6.1, ligger minst 10 dB under referansegrenseverdien, skal den elektriske/elektroniske delenheten anses å oppfylle kravene i dette vedlegg med hensyn til det aktuelle frekvensbåndet. __________ Nr. 25/301 Nr. 25/302 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG XI METODE(R) FOR PRØVING AV ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETERS IMMUNITET MOT ELEKTROMAGNETISK STRÅLING 1. ALLMENT 1.1. Prøvingsmetoden(e) beskrevet i dette vedlegg, kan få anvendelse på elektriske/elektroniske delenheter. 1.2. Prøvingsmetoder 1.2.1. Elektriske/elektroniske delenheter kan etter produsentens valg oppfylle de kravene som hvilken som helst kombinasjon av prøvingsmetodene omhandlet nedenfor fastsetter, forutsatt at hele frekvensområdet angitt i nr. 5.1, er omfattet. – Stripline-prøving: se tillegg 1 – Prøving med strømtilførsel: se tillegg 2 – TEM-celleprøving: se tillegg 3 – Prøving i fritt felt: se tillegg 4 1.2.2. Som følge av stråling fra elektromagnetiske felter under disse prøvingene, skal all prøving foretas i et avskjermet område (TEM-cellen er et avskjermet område). 2. RESULTATER For prøvingene beskrevet i dette vedlegg, skal feltstyrken uttrykkes i volt/m og tilført strøm i milliampere. 3. MÅLESTED 3.1. Prøvingsanlegget skal være i stand til å frambringe det nødvendige prøvingssignalet i frekvensområdene definert i dette vedlegg. Prøvingsanlegget skal oppfylle (nasjonale) juridiske krav med hensyn til stråling fra elektromagnetiske signaler. 3.2. Måleutstyret skal plasseres utenfor kammeret. 4. DEN ELEKTRISKE/ELEKTRONISKE DELENHETENS TILSTAND UNDER PRØVINGENE 4.1. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen være i normal driftstilstand. Den skal plasseres som angitt i dette vedlegg, med mindre individuelle prøvingsmetoder krever en annen plassering. 4.2. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et kunstig nett (5 µH/50 Ω) som skal være elektrisk tilknyttet jord. Den elektriske tilførselsspenningen skal opprettholdes på ± 10 % av enhetens nominelle driftsspenning. Eventuell rippelspenning, målt ved det kunstige nettets porter, skal være mindre enn 1,5 % av den nominelle driftsspenningen. 4.3. Alt annet utstyr som kreves for driften av den elektriske/elektroniske delenheten under prøvingen, skal være på plass under kalibreringen. Avstanden mellom annet utstyr og referansepunktet skal under kalibreringen være minst 1 m. 4.4. For å sikre at det oppnås reproduserbare resultater når prøvinger og målinger gjentas, skal signalgeneratorutstyret og dets utførelse overholde de samme spesifikasjonene som ved den tilsvarende kalibreringsfasen (nr. 7.2, 7.3.2.3, 8.4, 9.2 og 10.2). 4.5. Dersom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves består av mer enn én enhet, skal forbindelseskablene helst være de ledningene som er beregnet på å brukes i kjøretøyet. Dersom disse ikke er tilgjengelige, skal lengden mellom den elektroniske styreenheten og det kunstige nettet være 1 500 ± 75 mm. Alle ledninger skal termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5. FREKVENSOMRÅDE OG VARIGHET 5.1. Målinger skal foretas i frekvensområdet 20-1 000 MHz. 5.2. For å kontrollere at den eller de elektriske/elektroniske delenhetene oppfyller kravene i dette vedlegg, skal prøvingene foretas ved inntil 14 enkeltfrekvenser i dette området, for eksempel: 27, 45, 65, 90, 120, 150, 190, 230, 280, 380, 450, 600, 750 og 900 MHz. Utstyrets reaksjonstid under prøvingen skal vurderes og prøvingens varighet skal være tilstrekkelig til at utstyret under prøvingen kan reagere under normale forhold. Uansett skal den ikke være under to sekunder. 6. EGENSKAPER VED PRØVINGSSIGNALET SOM SKAL GENERERES 6.1. Kurvens største utslag Prøvingssignalets største utslag skal være det samme som for en ikke-modulert sinusbølge hvis effektiv-verdi er definert i vedlegg I nr. 6.4.2 (se tillegg 3 til vedlegg VIII). 6.2. Prøvingssignalets bølgeform Prøvingssignalet skal være en sinusbølge med radiofrekvens, amplitudemodulert ved en sinusbølge på 1 kHz med en modulasjonsgrad m på 0,8 ± 0,04. 6.3. Modulasjonsgrad Modulasjonsgraden m defineres slik: m = (kurvens største utslag — kurvens minste utslag)/(kurvens største utslag + kurvens minste utslag) 7. STRIPLINE-PRØVING 7.1. Prøvingsmetode Denne prøvingsmetoden består i at ledningsnettet som forbinder delene i en elektrisk/elektronisk delenhet med hverandre, utsettes for felter med en bestemt styrke. 7.2. Måling av feltstyrken i stripline-kretsen Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal stripline-kretsen tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den nødvendige feltstyrken i prøvingsområdet uten den elektriske/elektroniske delenheten, og dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Disse resultatene skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten. Under denne prosessen skal feltsondens hode befinne seg under den aktive lederen, sentrert i langsgående, tverrgående og loddrett retning. Huset med sondens elektroniske deler skal befinne seg så langt fra stripline-lengdeaksen som mulig. 7.3. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves 7.3.1. 150 mm stripline-prøving Prøvingsmetoden gir mulighet for dannelsen av homogene felter mellom en aktiv leder (stripline-impedans 50 Ω) og en fundamentplate (den ledende overflaten til prøvingsbordet), der en del av ledningene kan føres inn. Den eller de elektroniske styreenhetene til den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal plasseres på fundamentplaten, men utenfor striplinen med en av sine kanter parallelt med striplinens aktive leder. Den skal være 200 ± 10 mm fra en linje på fundamentplaten som går rett under kanten på den aktive lederen. Avstanden mellom den aktive lederens kanter og enhver ytre enhet som benyttes til måling, skal være minst 200 mm. Den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsdel skal være plassert vannrett mellom den aktive lederen og fundamentplaten (se figur 1 og 2 i tillegg 1). Nr. 25/303 Nr. 25/304 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7.3.1.1. Minstelengden for ledningsnettet, som også skal omfatte strømforsyningsledningen til den elektroniske styreenheten og være plassert under striplinen, skal være 1,5 m med mindre ledningsnettet i kjøretøyet er kortere enn 1,5 m. I dette tilfellet skal ledningsnettets lengde tilsvare den lengste av ledningene i kjøretøyet. Eventuelle avgreininger skal plasseres vinkelrett på striplinens lengdeakse. 7.3.1.2. Alternativt skal ledningsnettets fulle lengde, herunder lengden på den lengste av eventuelle avgreininger, være 1,5 m. 7.3.2. 800 mm stripline-prøving 7.3.2.1. Prøvingsmetode Striplinen består av to parallelle metallplater med en avstand på 800 mm. Utstyret som prøves, plasseres sentralt mellom platene og utsettes for et elektromagnetisk felt (se figur 3 og 4 i tillegg 1). Denne metoden kan anvendes til prøving av komplette elektroniske anlegg, herunder følere, aktuatorer, styreenheter samt ledningsnett. Den er egnet til utstyr med et største mål som er mindre enn én tredel av avstanden mellom platene. 7.3.2.2. Plassering av striplinen Striplinen skal anbringes i et avskjermet rom (for å hindre stråling utover) og plasseres i en avstand av 2 m fra vegger og eventuelle metalloverflater for å hindre elektromagnetisk refleksjon. Det kan benyttes materiale som absorberer radiostråling for å dempe slik refleksjon. Striplinen skal være plassert på ikke-ledende støtter minst 0,4 m over underlaget. 7.3.2.3. Kalibrering av striplinen Det skal plasseres en feltmålesonde innenfor den midtre tredel i langsgående, loddrett og tverrgående retning av rommet mellom de parallelle platene uten anlegget som skal prøves. Det tilhørende måleutstyret skal plasseres på utsiden av det avskjermede rommet. Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal stripline-kretsen tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den nødvendige feltstyrken ved antennen. Dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter direkte knyttet til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger, med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten. 7.3.2.4. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves Hovedstyreenheten skal plasseres innenfor midtre tredel i langsgående, loddrett og tverrgående retning av rommet mellom de parallelle platene. Den skal hvile på en støtte laget av ikke-ledende materiale. 7.3.2.5. Hovedledninger og tilknyttede føler-/aktuatorledninger Hovedledninger og eventuelle føler-/aktuatorledninger skal gå loddrett fra styreenheten til toppen av fundamentplaten (dette bidrar til å gi best mulig forbindelse med det elektromagnetiske feltet). Deretter skal de følge undersiden av platen til en av de frie kantene, der de skal runde kanten og følge oversiden av fundamentplaten til tilkoplingene for striplinens strømforsyning. Ledningene skal deretter strekkes til det tilhørende utstyret, som skal være plassert i et område utenfor det elektromagnetiske feltets påvirkning, for eksempel på det avskjermede rommets underlag, 1 m fra striplinen i dennes lengdeakse. 8. PRØVING AV EN ELEKTRISK/ELEKTRONISK DELENHETS IMMUNITET I FRITT FELT 8.1. Prøvingsmetode Denne prøvingsmetoden gjør det mulig å prøve kjøretøyets elektriske/elektroniske anlegg ved å utsette en elektrisk/elektronisk delenhet for elektromagnetisk stråling fra en antenne. 8.2. Beskrivelse av prøvingsbenken Prøvingen skal gjennomføres på et prøvingsbord i et halvveis ekkofritt rom. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8.2.1. Fundamentplate 8.2.1.1. For prøving av immunitet i fritt felt skal den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og dens ledningsnett plasseres på støtter 50 ± 5 mm over et bord av tre eller et lignende ikke-ledende materiale. Dersom noen del av den elektriske/elektroniske delenheten er beregnet på å være elektrisk tilknyttet kjøretøyets metallkarosseri, skal imidlertid denne delen plasseres på en fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne. Fundamentplaten skal være en metallplate med en tykkelse på minst 0,5 mm. Platens minste dimensjon avhenger av størrelsen på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, men skal gi mulighet for fordeling av den elektriske/elektroniske delenhetens ledningsnett og deler. Fundamentplaten skal være koplet til jord. Fundamentplaten skal befinne seg i en høyde på 1,0 ± 0,1 m over prøvingsanleggets underlag og være parallell med dette. 8.2.1.2. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal være plassert og tilkoplet i henhold til kravene. Strømforsyningsledningene skal plasseres langs, og innen 100 mm fra kanten på fundamentplaten/bordet nærmest antennen. 8.2.1.3. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal forbindes med jord i samsvar med produsentens monteringsspesifikasjoner, og ingen ekstra jordforbindelser skal tillates. 8.2.1.4. Minsteavstanden mellom den elektriske/elektroniske delenheten som prøves og alle andre ledende konstruksjoner, som veggene i et avskjermet rom (med unntak av fundamentplaten/bordet under prøvingsobjektet), skal være 1,0 m. 8.2.1.5. Fundamentplaten skal ha et areal på minst 2,25 m2, der den korteste siden er minst 750 mm lang. Fundamentplaten skal være tilknyttet kammeret med jordingsledninger slik at likestrømmotstanden ikke overstiger 2,5 milliohm. 8.2.2. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves For større utstyr montert på et metallprøvingsstativ, skal stativet anses som en del av fundamentplaten i forbindelse med prøvingen og være tilsvarende elektrisk tilknyttet. Prøveeksemplarets framsider skal plasseres minst 200 mm fra kanten av fundamentplaten. Alle ledere og ledninger skal befinne seg minst 100 mm fra kanten av fundamentplaten, og avstanden til denne (fra det laveste punktet i ledningsnettet) skal være 50 ± 5 mm over fundamentplaten. Den elektriske/elektroniske delenheten skal under prøvingen tilføres strøm fra et kunstig nett (5 µH/50 Ω). 8.3. Feltgeneratorens type, plassering og retning 8.3.1. Type feltgenerator 8.3.1.1. Det skal velges type(r) feltgenerator(er) som gir den ønskede feltstyrken i referansepunktet (se nr. 8.3.4) ved de aktuelle frekvensene. 8.3.1.2. Feltgeneratoren(e) kan bestå av én eller flere antenner eller være en plateantenne. 8.3.1.3. Enhver feltgenerators konstruksjon og retning skal være slik at det produserte feltet polariseres fra 20 til 1 000 MHz vannrett eller loddrett. 8.3.2. Målehøyde og -avstand 8.3.2.1. Høyde Antennens fasemidtpunkt skal være 150 ± 10 mm over fundamentplaten den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, står på. Ingen av antennens strålingsdeler skal befinne seg nærmere prøvingsanleggets underlag enn 250 mm. 8.3.2.2. Måleavstand 8.3.2.2.1.Tilnærmet reelle driftsvilkår oppnås best ved å plassere feltgeneratoren så langt unna den elektriske/ elektroniske delenheten som praktisk mulig. Denne avstanden vil typisk være mellom 1 og 5 m. 8.3.2.2.2. Dersom prøvingen foretas i et lukket anlegg, skal ingen av feltgeneratorens strålingsdeler befinne seg mindre enn 0,5 m fra noe materiale som absorberer radiofrekvenser, og ikke mindre enn 1,5 m fra anleggets vegg. Det skal ikke finnes noe absorberende materiale mellom senderantennen og den elektriske/elektroniske delenheten som prøves. Nr. 25/305 Nr. 25/306 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8.3.3. Antennens plassering i forhold til den elektriske/elektroniske delenheten 8.3.3.1. Feltgeneratorens strålingsdeler skal ikke være nærmere kanten av fundamentplaten enn 0,5 m. 8.3.3.2. Feltgeneratorens fasemidtpunkt skal befinne seg på et plan som: a) er vinkelrett på fundamentplaten, b) skjærer fundamentplatens kant utfor midten av ledningsnettets hoveddel, og som c) er vinkelrett på fundamentplatens kant og hoveddelen av ledningsnettet. Feltgeneratoren skal plasseres parallelt med dette planet (se figur 1 og 2 i tillegg 4). 8.3.3.3. Alle feltgeneratorer som er plassert over fundamentplaten eller den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, skal dekke hele delenheten som prøves. 8.3.4. Referansepunkt Med referansepunkt menes i dette vedlegg det punktet der feltstyrken måles, og det skal bestemmes slik: 8.3.4.1. minst 1 m i vannrett retning fra antennens fasemidtpunkt, eller minst 1 m i loddrett retning fra plateantennens strålingsdeler, 8.3.4.2. på et plan som: a) er vinkelrett på fundamentplaten, b) er vinkelrett på den kanten av fundamentplaten som hoveddelen av ledningsnettet ligger langs, c) skjærer fundamentplatens kant utfor midten av ledningsnettets hoveddel, og som d) faller sammen med midtpunktet til hoveddelen av de ledningene som ligger langs den av fundamentplatens kanter som er nærmest antennen, 8.3.4.3. 150 ± 10 mm over fundamentplaten. 8.4. Produksjon av nødvendig feltstyrke: prøvingsmetode 8.4.1. Den såkalte substitusjonsmetoden skal benyttes for å opprette de nødvendige prøvingsfeltnivåene. 8.4.2. Substitusjonsmetoden Ved hver enkelt ønsket prøvingsfrekvens skal feltgeneratoren tilføres tilstrekkelig effekt til å produsere den nødvendige feltstyrken i referansepunktet (som definert i nr. 8.3.4 i prøvingsområdet uten den elektriske/ elektroniske delenheten), og dette nivået for tilført effekt, eller en annen parameter som er direkte knyttet til den tilførte effekten som er nødvendig for å bestemme feltet, skal måles og resultatene registreres. Disse resultatene skal brukes ved typegodkjenningsprøvinger med mindre det oppstår endringer i innretninger eller utstyr som gjør det nødvendig å gjenta framgangsmåten. 8.4.3. Avstanden mellom annet utstyr og referansepunktet skal under kalibreringen være minst 1 m. 8.4.4. Feltstyrkemåler Det skal brukes en egnet kompakt feltstyrkemåler for å bestemme feltstyrken under substitusjonsmetodens kalibreringsfase. 8.4.5. Feltstyrkemålerens fasemidtpunkt skal befinne seg i referansepunktet. 8.4.6. Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, som kan omfatte en ekstra fundamentplate, skal deretter bringes inn i prøvingsanlegget og plasseres i samsvar med kravene i nr. 8.3. Dersom det brukes en ytterligere fundamentplate, skal den befinne seg høyst 5 mm fra benkens fundamentplate og være elektrisk tilknyttet denne. Feltgeneratoren skal tilføres den nødvendige effekten definert i nr. 8.4.2, for hver frekvens definert i nr. 5. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 8.4.7. Uansett hvilken parameter som ble valgt i nr. 8.4.2 for å bestemme feltet, skal den samme parameteren benyttes for å bestemme feltstyrken under prøvingen. 8.5. Feltstyrkens utbredelse 8.5.1. Under substitusjonsmetodens kalibreringsfase (før en elektrisk/elektronisk delenhet som skal prøves, tas inn i prøvingsområdet), skal feltstyrken ikke være under 50 % av den nominelle feltstyrken 0,5 ± 0,05 m til hver side for referansepunktet på en linje som er parallell med kanten på fundamentplaten nærmest antennen, og som går gjennom referansepunktet. 9. TEM-CELLEPRØVING 9.1. Prøvingsmetode TEM-cellen (TEM = Transverse Electromagnetic Mode) skaper homogene felter mellom den indre lederen (skilleveggen) og huset (fundamentplaten). Den brukes til prøving av elektriske/elektroniske delenheter (se figur 1 i tillegg 3). 9.2. Feltstyrkemåling i en TEM-celle 9.2.1. Det elektriske feltet i TEM-cellen skal bestemmes ved bruk av ligningen: |E| = (√(P × Z))/d E = elektrisk felt (V/m) P = strøm som tilføres cellen (W) Z = cellens impedans (50 Ω) d = avstanden (i m) mellom øverste vegg og skilleveggen. 9.2.2. Alternativt skal en egnet feltstyrkeføler plasseres i øvre halvdel av TEM-cellen. I denne delen av TEMcellen har den eller de elektroniske styreenhetene liten påvirkning på prøvingsfeltet. Feltstyrkefølerens utgangssignal skal bestemme feltstyrken. 9.3. TEM-cellens dimensjoner For å opprettholde et homogent felt i TEM-cellen og oppnå repeterbare måleresultater skal prøvingsobjektet ikke være større enn én tredel av cellens innvendige høyde. Anbefalte mål for TEM-cellen er gitt i figur 2 og 3 i tillegg 3. 9.4. Ledninger for strømforsyning, signaler og styring TEM-cellen skal festes til en plate med en koaksial bøssing og forbindes med kortest mulig ledninger til en pluggforbindelse med tilstrekkelig antall pinner. Strømtilførsels- og signalledningene fra pluggforbindelsen i celleveggen skal være direkte forbundet med prøvingsobjektet. De eksterne delene som følere, strømforsynings- og styreelementer kan tilknyttes: a) en avskjermet ytre enhet, b) et kjøretøy i nærheten av TEM-cellen, eller c) direkte til den avskjermede koplingstavlen. Det skal benyttes avskjermede kabler til å knytte TEM-cellen til den ytre enheten eller kjøretøyet dersom kjøretøyet eller den ytre enheten ikke er plassert i det samme eller tilstøtende avskjermede rommet. 10. PRØVING MED STRØMTILFØRSEL 10.1. Prøvingsmetode Dette er en immunitetsprøvingsmetode som utføres ved å indusere strøm direkte inn i ledningsnettet ved hjelp av en strømtilførselssonde. Tilførselssonden består av en koplingstang som den elektriske/elektroniske delenhetens kabler passerer gjennom. Immunitetsprøving kan deretter foretas ved å variere frekvensen for de induserte signalene. Nr. 25/307 Nr. 25/308 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, kan monteres på en fundamentplate som i nr. 8.2.1, eller i et kjøretøy i samsvar med kjøretøyets konstruksjonsspesifikasjon. 10.2. Kalibrering av strømtilførselstangen før prøvingen foretas Strømtilførselstangen skal monteres i en kalibreringsjigg. Mens hele prøvingsfrekvensområdet gjennomsøkes, skal den effekten som er nødvendig for å oppnå strømstyrken angitt i vedlegg I nr. 6.7.2.1, overvåkes. På denne måten kalibreres før prøvingen tilført strøm mot indusert strømstyrke, og samme effekt kan dermed tilføres strømtilførselstangen når den er tilknyttet den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, via kablene brukt under kalibreringen. Det bør bemerkes at det er den strømmen som tilføres strømtilførselstangen, som er den tilførte effekten. 10.3. Montering av den elektriske/elektroniske delenheten som prøves For en elektrisk/elektronisk delenhet som er montert på en fundamentplate i henhold til nr. 8.2.1, skal alle ledninger termineres så realistisk som mulig, fortrinnsvis med reelle belastninger og aktuatorer. For elektriske/elektroniske delenheter montert på både fundamentplate og i kjøretøy, skal strømtilførselstangen etter tur plasseres omkring hver enkelt tilførselsledning i en avstand på 150 ± 10 mm fra hver enkelt kopling til elektroniske styreenheter, instrumentmoduler eller aktive følere på den elektriske/elektroniske delenheten som prøves, som vist i tillegg 2. 10.4. Ledninger for strømforsyning, signaler og styring For en elektrisk/elektronisk delenhet som prøves, som er montert på en fundamentplate i samsvar med nr. 8.2.1, skal den elektroniske hovedstyreenheten tilknyttes via kabelgruppe til et kunstig nett. Kabelen skal løpe parallelt med og minst 200 mm fra kanten av fundamentplaten. Denne kabelen skal inneholde strømtilførselsledningen som benyttes til å knytte kjøretøyets batteri til denne elektroniske styreenheten og en eventuell strømreturledning dersom en slik benyttes i kjøretøyet. Avstanden fra den elektroniske styreenheten til det kunstige nettet skal enten være 1,0 ± 0,1 m eller lik lengden av den kabelgruppen som benyttes i kjøretøyet mellom den elektroniske styreenheten og batteriet, dersom denne er kjent, avhengig av hvilken som er kortest. Dersom det benyttes en kjøretøykabelgruppe, skal dens avgreininger føres langs fundamentplaten, men vinkelrett bort fra dens kant. I andre tilfeller skal spredningspunktet til den elektriske/elektroniske delenhetens andre ledninger være det kunstige nettet. ___________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 1 Figur 1 150 mm stripline-prøving Nr. 25/309 Nr. 25/310 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 2 150 mm stripline-prøving 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 3 800 mm stripline-prøving 1=Fundamentplate 2 = Hovedledninger og føler-/aktuatorledninger 3=Treramme 4=Tilførselsplate 5=Isolator 6=Prøvingsobjekt Nr. 25/311 Nr. 25/312 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 4 800 mm stripline-dimensjoner __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 2 Eksempel på BCI-prøvingsoppstilling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 = = = = = = = = = = = = Innretning som prøves RF-målesonde (valgfri) RF-tilførselstang Kunstig nett Filter for avskjermet rom Strømkilde Grensesnitt for innretning som prøves: stimulerings- og overvåkingsutstyr Signalgenerator Bredbåndsforsterker RF 50 Ω retningskopler RF-strømmåler eller tilsvarende Spektrumanalysator eller tilsvarende (valgfri) Nr. 25/313 Nr. 25/314 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 3 Figur 1 TEM-celleprøving 1 = Ytre leder, avskjerming 2 = Indre leder (skillevegg) 3 = Isolasjon 4 = Inngang 5 = Isolasjon 6 = Dør 7 = Forbindelsespluggpanel 8 = Strømforsyning til prøvingsobjekt 9 = 50 Ω avslutningsmotstand 10 = Isolasjon 11 = Prøvingsobjekt (største høyde: én tredel av avstanden mellom cellens bunn og skilleveggen) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/315 Figur 2 Konstruksjon av rektangulær TEM-celle Figur 3 Tabellen nedenfor viser de dimensjonene som er nødvendige for konstruksjon av en celle med angitte øvre frekvensgrenser: Øvre frekvens (MHz) Cellens formfaktor W: b Cellens formfaktor L/W Plateavstand b (cm) Skillevegg S (cm) 200 1,69 0,66 56 70 200 1,00 1,00 60 50 Typiske TEM-celledimensjoner _____________ Nr. 25/316 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tillegg 4 Figur 1 Prøving av elektrisk/elektronisk delenhets immunitet i fritt felt Prøvingsoppstilling (sett ovenfra) 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Figur 2 Prøving av elektrisk/elektronisk delenhets immunitet i fritt felt Loddrett snitt sett fra siden gjennom prøvingsbenkens plan ___________ Nr. 25/317 Nr. 25/318 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG XII DEL A Opphevede direktiver med oversikt over endringer (nevnt i artikkel 6) Rådsdirektiv 75/322/EØF (EFT L 147 av 9.6.1975, s. 28) Rådsdirektiv 82/890/EØF (EFT L 378 av 31.12.1982, s. 45) Bare når det gjelder henvisningen til direktiv 75/322/EØF i artikkel 1 nr. 1 Europaparlaments- og rådsdirektiv 97/54/EF (EFT L 277 av 10.10.1997, s. 24) Bare når det gjelder henvisningen til direktiv 75/322/EØF i artikkel 1 første strekpunkt Kommisjonsdirektiv 2000/2/EF (EFT L 21 av 26.1.2000, s. 23) Bare artikkel 1 og vedlegg Kommisjonsdirektiv 2001/3/EF (EFT L 28 av 30.1.2001, s. 1) Bare artikkel 2 og vedlegg II Punkt I.A.13 i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003 (EUT L 236 av 23.9.2003, s. 57) Rådsdirektiv 2006/96/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81) Bare når det gjelder henvisningen til direktiv 75/322/EØF i artikkel 1 og punkt A.12 i vedlegget DEL B Oversikt over tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse (nevnt i artikkel 6) Direktiv Tidsfrist for innarbeiding Anvendelsesdato 75/322/EØF 21. november 1976 — 82/890/EØF 21. juni 1984 — 97/54/EF 22. september 1998 2000/2/EF 31. desember 2000( ) — 2001/3/EF 30. juni 2002 — 2006/96/EF 31. desember 2006 — 23. september 1998 1 ( ) I samsvar med artikkel 2 i direktiv 2000/2/EF: «1. Fra 1. januar 2001 kan medlemsstatene ikke med begrunnelse i elektromagnetisk kompatibilitet: – nekte å gi EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning av en kjøretøytype, – nekte å gi EF-typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for en type del eller teknisk enhet, – forby at kjøretøyer registreres, selges eller tas i bruk, – forby at deler og tekniske enheter selges eller tas i bruk, dersom kjøretøyene, delene eller de tekniske enhetene oppfyller kravene i direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv. 2. Fra 1. oktober 2002 kan medlemsstatene: – ikke lenger gi EF-typegodkjenning av kjøretøy, EF-typegodkjenning av deler eller EF-typegodkjenning av tekniske enheter, og – nekte å gi nasjonal typegodkjenning, av en kjøretøytype, del eller teknisk enhet dersom kravene i direktiv 75/322/EØF, endret ved dette direktiv, ikke er oppfylt. 3. Nr. 2 får ikke anvendelse på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold til rådsdirektiv 77/537/EØF(*), eller på senere utvidelser av disse godkjenningene. 4. Fra 1. oktober 2008: – skal medlemsstatene anse samsvarssertifikater som følger nye kjøretøyer i samsvar med bestemmelsene i direktiv 74/150/EØF, for ikke lenger å være gyldige i henhold til artikkel 7 nr. 1 i nevnte direktiv, og 1 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – kan medlemsstatene nekte salg og ibruktaking av nye elektriske eller elektroniske delenheter som deler eller tekniske enheter, dersom kravene i dette direktiv ikke er oppfylt. 5. Med forbehold for nr. 2 og 4 skal medlemsstatene når det gjelder reservedeler, fortsatt gi EF-typegodkjenning og tillate salg og ibruktaking av deler eller tekniske enheter som er beregnet brukt på kjøretøytyper som er godkjent før 1. oktober 2002 i henhold til direktiv 75/322/EØF eller direktiv 77/537/EØF og, når det er relevant, senere utvidelser av disse godkjenningene. ____________ (*) EFT L 220 av 29.8.1977, s. 38.» __________ Nr. 25/319 Nr. 25/320 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG XIII SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 75/322/EØF Direktiv 2000/2/EF Artikkel 1 Dette direktiv Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 4 Artikkel 3 Artikkel 5 Artikkel 4 Artikkel 6 nr. 1 — Artikkel 6 nr. 2 Artikkel 5 — Artikkel 6 — Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Vedlegg I Vedlegg I Vedlegg IIA Vedlegg II Vedlegg IIB Vedlegg III Vedlegg IIIA Vedlegg IV Vedlegg IIIB Vedlegg V Vedlegg IV Vedlegg VI Vedlegg V Vedlegg VII Vedlegg VI Vedlegg VIII Vedlegg VII Vedlegg IX Vedlegg VIII Vedlegg X Vedlegg IX Vedlegg XI — Vedlegg XII — Vedlegg XIII 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/321 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1107/2008 2015/EØS/25/26 av 7. november 2008 om endring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2003/2003 om gjødsel for å tilpasse vedlegg I og IV til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv (EF) nr. 2003/2003 av 13. oktober 2003 om gjødsel(1), særlig artikkel 31 nr. 1 og 3, og 5) For bedre tilgang til de agronomiske og miljømessige fordelene ved nitrifikasjonshemmere eller ureasehemmere, bør bruken av disse hemmerne tillates for de fleste nitrogengjødseltyper, og flere typer av hemmere bør tillates. 6) En liste over godkjente nitrifikasjonshemmere og ureasehemmere bør derfor innføres i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003. 7) Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 inneholder detaljerte beskrivelser av analysemetodene som skal brukes til å måle næringsinnholdet i EF-gjødsel. Når det gjelder jodkonsentrasjonen, må disse beskrivelsene endres for at korrekte analyseverdier skal kunne oppnås. 8) Forordning (EF) nr. 2003/2003 bør derfor endres. ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til artikkel 3 i forordning (EF) nr. 2003/2003 kan en gjødsel som tilhører en gjødseltype oppført i vedlegg I til nevnte forordning og som oppfyller vilkårene fastsatt der, betegnes som «EF-gjødsel». 2) Ammoniumsulfat og kalsiumnitrat (kalksalpeter) er oppført som gjødseltyper i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003. Kombinasjoner av disse to gjødseltypene kan imidlertid ikke betegnes som «EF-gjødsel». Ettersom kombinasjoner av ammoniumsulfat og kalsiumnitrat (kalksalpeter) er brukt med hell i to medlemsstater, bør slike kombinasjoner anerkjennes som «EF-gjødsel» slik at de blir lettere tilgjengelig for gårdbrukere i hele Fellesskapet. 3)Mange av hovednæringsstoffgjødseltypene som inneholder nitrogen som er oppført i vedlegg I har en tendens til å frigi nitrogenet for fort til at avlingene kan dra full nytte av det, noe som kan føre til at overflødig nitrogen eventuelt kan skade miljøet. 4) Når det gjelder de to EF-gjødseltypene som er oppført i vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003, kan tilsetning av dicyandiamid, som er et av flere stoffer som er kjent som nitrifikasjonshemmere, hindre slik mulig skade på miljøet. Andre EF-gjødseltyper kan inneholde nitrogen i en annen form som nitrifikasjonshemmere ikke er virkningsfulle på. For disse andre typene kan ureasehemmere være en vellykket løsning. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 299 av 8.11.2008, s. 13, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 45/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 17. (1) EFT L 304 av 21.11.2003, s. 1. 9) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 32 i forordning (EF) nr. 2003/2003 — VEDTATT DENNE FORORDNING: Artikkel 1 1. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 endres i samsvar med vedlegg I til denne forordning. 2. Vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 endres i samsvar med vedlegg II til denne forordning. Artikkel 2 Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Nr. 25/322 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 7. november 2008. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/323 VEDLEGG I I vedlegg I til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I tabell A.1 skal oppføringen for gjødseltype 4 «ammoniumsulfat» lyde: «4 Ammoniumsulfat Kjemisk framstilt produkt 19,7 % N med ammoniumsulfat som hovedbestanddel, ev. med Nitrogen uttrykt som totalt opptil 15 % kalsiumnitrat nitrogen. (kalksalpeter). Høyeste innhold av nitratnitrogen 2,2 % N ved tilsatt kalsiumnitrat (kalksalpeter). Ved markedsføring i form av en kombinasjon av ammoniumsulfat og kalsiumnitrat (kalksalpeter) skal betegnelsen inneholde ordene «med opptil 15 % kalsiumnitrat (kalksalpeter)». Ammoniumnitrogen Totalt nitrogen ved tilsatt kalsiumnitrat (kalksalpeter)» 2) I tabell A.1 skal oppføringene for gjødseltype 16 og 17 samt fotnote (a) utgå. Type 18 blir type 16: 3) Nytt avsnitt F skal lyde: «F. Nitrifikasjonshemmere og ureasehemmere Ureasehemmerne og nitrifikasjonshemmerne som er oppført i tabell F.1 og F.2 under, kan tilføres de nitrogengjødseltypene som er oppført i avsnitt A.1, B.1, B.2, B.3, C.1 og C.2 i vedlegg I på følgende vilkår: 1) Minst 50 % av gjødselens totale nitrogeninnhold består av de nitrogenformene som er angitt i kolonne 3. 2) de tilhører ikke de gjødseltypene som er oppført i kolonne 4. Typebetegnelsen på gjødsler som er tilført en av de nitrifikasjonshemmerne som er oppført i tabell F.1, skal inneholde ordene «med nitrifikasjonshemmer ([nitrifikasjonshemmerens typebetegnelse])». Typebetegnelsen på gjødsler som er tilført en av de ureasehemmerne som er oppført i tabell F.2, skal inneholde ordene «med ureasehemmer ([ureasehemmerens typebetegnelse])». Den ansvarlige for markedsføringen skal framlegge så utførlige tekniske opplysninger som mulig med hver emballasje eller følgedokumentene ved levering i bulk. Opplysningene skal særlig gjøre brukeren i stand til å fastslå bruksperiode og anvendelsesmengde for avlingen den er beregnet på. Nye nitrifikasjonshemmere eller ureasehemmere kan oppføres i hhv. tabell F.1 eller F.2 etter en vurdering av de tekniske dataene som er framlagt i samsvar med de retningslinjer som skal utarbeides for disse sammensetningene. F.1. Nitrifikasjonshemmere Nr. 1 Minste og største innhold av hemmere i vektprosent av totalt nitrogen i form av ammoniumnitrogen og ureanitrogen EF-gjødseltyper som hemmeren ikke kan brukes på 3 4 Ureasehemmerens typebetegnelse og sammensetning Minste og største innhold av hemmere i vektprosent av totalt nitrogen i form av ureanitrogen. EF-gjødseltyper som hemmeren ikke kan brukes på 2 3 4 Nitrifikasjonshemmerens typebetegnelse og sammensetning 2 Dicyandiamid ELINCS nr. 207-312-8 1 Beskrivelse av nitrifikasjonshemmere som kan brukes i blandinger Opplysninger om tillatt blandingsforhold 5 Minst 2,25 Høyst 4,5 F.2. Ureasehemmere Nr. 1 1 N-(n-butyl) tiofosfortriamid Minst 0,09 (NBPT) Høyst 0,20» ELINCS nr. 435-740-7 Beskrivelse av ureasehemmere som kan brukes i blandinger Opplysninger om tillatt blandingsforhold 5 Nr. 25/324 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II I avsnitt B i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 2003/2003 gjøres følgende endringer: 1) I merknaden til nr. 4.11 i metode 2.3.2 skal andre, tredje og fjerde ledd lyde: «Titrering med 0,05 mol/l jodløsning (I2) med en stivelsesløsning som indikator. 1 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2) tilsvarer 0,01128 g SnCl2·2H2O. Minst 80 % av det samlede tinninnholdet i løsningen som er framstilt på denne måten må være i toverdig form. Ved titrering skal det brukes minst 35 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2).» 2) I merknaden til nr. 4.11 i metode 2.6.1 skal andre, tredje og fjerde ledd lyde: «Titrering med 0,05 mol/l jodløsning (I2) med en stivelsesløsning som indikator. 1 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2) tilsvarer 0,01128 g SnCl2·2H2O. Minst 80 % av det samlede tinninnholdet i løsningen som er framstilt på denne måten må være i toverdig form. Ved titrering skal det brukes minst 35 ml 0,05 mol/l jodløsning (I2).» _______________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/325 KOMMISJONSVEDTAK 2015/EØS/25/27 av 5. august 2009 om fastsettelse av krav til registrering av produsenter av batterier og akkumulatorer i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/EF meddelt under nummer K(2009) 6054) (2009/603/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — 4) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 18 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/12/EF(2) — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, GJORT DETTE VEDTAK: under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/66/ EF av 6. september 2006 om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og om oppheving av rådsdirektiv 91/157/ EØF(1), særlig artikkel 17, og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved direktiv 2006/66/EF er det fastsatt at produsenter av batterier og akkumulatorer skal registreres. For å unngå å pålegge disse produsentene en unødvendig administrativ byrde må det fastsettes saksbehandlingskrav som gjelder i hele Fellesskapet. 2) Det bør angis hvilke opplysninger produsenter av batterier og akkumulatorer skal gi når de søker om registrering, samtidig som overlapping med krav som gjelder andre framgangsmåter i forbindelse med registrering, unngås. 3) Eventuelle registreringsgebyrer bør være forholdsmessige og beregnes på grunnlag av kostnadene, for å unngå unødvendige administrasjonskostnader for de berørte produsentene. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 206 av 8.8.2009, s. 13, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 46/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 18. (1) EUT L 266 av 26.9.2006, s. 1. Artikkel 1 Krav til registrering Produsenter av batterier og akkumulatorer skal registreres på papir eller elektronisk hos de nasjonale myndigheter eller hos nasjonale produsentansvarsorganisasjoner som er godkjent av medlemsstatene, heretter kalt «registreringsorganene». Framgangsmåten for registrering kan utgjøre en del av en annen framgangsmåte for produsentregistrering. Produsenter av batterier og akkumulatorer skal måtte registrere seg bare én gang i en medlemsstat, når de på yrkesmessig grunnlag for første gang markedsfører batterier og akkumulatorer i denne medlemsstaten, og de skal få et registreringsnummer ved registreringen. Artikkel 2 Opplysninger som skal gis av produsentene Produsenter av batterier og akkumulatorer skal gi registreringsorganene de opplysningene som er oppført i vedlegget. (2) EUT L 114 av 27.4.2006, s. 9. Nr. 25/326 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Ved registrering som omhandlet i artikkel 1 annet ledd skal produsentene av batterier og akkumulatorer ikke være forpliktet til å gi andre opplysninger enn dem som er oppført i vedlegget. vedtak, underretter vedkommende registreringsorgan om dette senest en måned etter endringen. Artikkel 3 Avregistrering Registreringsgebyrer Dersom en produsent slutter å være produsent i en medlemsstat, skal produsenten avregistrere seg ved å underrette vedkommende registreringsorgan om sin nye situasjon. Registreringsorganene kan kreve registreringsgebyrer, forutsatt at disse er beregnet på grunnlag av kostnadene og er forholdsmessige. Registreringsorganer som krever registreringsgebyrer, skal underrette vedkommende nasjonale myndigheter om metoden for beregning av disse gebyrene. Artikkel 5 Artikkel 6 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 5. august 2009. Artikkel 4 Endring av registrerte opplysninger Medlemsstatene skal sikre at produsentene ved endring av opplysningene som er gitt i samsvar med vedlegget til dette For Kommisjonen Stavros DIMAS Medlem av Kommisjonen 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG OPPLYSNINGER SOM SKAL GIS VED REGISTRERING 1. Produsentens navn og eventuelle varenavn som produsenten bruker i sin virksomhet i medlemsstaten. 2. Produsentens adresse eller adresser: postnummer og poststed, gatenavn og gatenummer, land, Internett-adresse (URL) og telefonnummer, samt eventuelt produsentens kontaktperson, telefaksnummer og e-postadresse. 3. Angivelse av hvilken type batterier og akkumulatorer som produsenten markedsfører: bærbare batterier og akkumulatorer, industribatterier og ‑akkumulatorer eller bilbatterier og ‑akkumulatorer. 4. Opplysning om hvordan produsenten oppfyller sitt ansvar: gjennom en individuell eller kollektiv ordning. 5. Datoen for søknaden om registrering. 6. Produsentens nasjonale identifikasjonsnummer, inklusive produsentens europeiske registreringsnummer for avgift eller nasjonale registreringsnummer for avgift (valgfritt). 7. Erklæring om at de framlagte opplysningene er korrekte. _____________ Nr. 25/327 Nr. 25/328 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSDIREKTIV 2006/78/EF 2015/EØS/25/28 av 29. september 2006 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg II til nevnte direktiv til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter(1), særlig artikkel 8 nr. 2, etter samråd med Vitenskapskomiteen for kosmetiske produkter og for varer som ikke er næringsmidler beregnet på forbrukere, og 3) I samsvar med artikkel 22 nr. 1 i forordning (EF) nr. 999/2001 får bestemmelsene i del A i vedlegg XI til nevnte forordning anvendelse inntil datoen for et vedtak i samsvar med artikkel 5 nr. 2 eller 4 i nevnte forordning, og etter den datoen får artikkel 8 i og vedlegg V til nevnte forordning anvendelse. 4) Direktiv 76/768/EØF bør derfor endres. 5) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter — VEDTATT DETTE DIREKTIV: ut fra følgende betraktninger: Artikkel 1 1) 2) Animalske biprodukter som er kategori 1-materiale eller kategori 2-materiale i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1774/2002 av 3. oktober 2002 om hygieneregler for animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum(2), skal ikke inngå i produksjonslinjen for et teknisk produkt, f.eks. et kosmetisk produkt. De restriksjonene med hensyn til utgangsmaterialer som dermed gjelder for kosmetiske produkter framstilt i Fellesskapet, bør utvides til å omfatte importerte produkter. Ettersom det spesifiserte risikomaterialet definert i vedlegg V til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 999/2001 av 22. mai 2001 om fastsettelse av regler for å forebygge, bekjempe og utrydde visse typer overførbar spongiform encefalopati(3) er kategori 1-materiale i henhold til forordning (EF) nr. 1774/2002, er henvisningen til nevnte vedlegg i posten med referansenummer 419 i vedlegg II til direktiv 76/768/EØF ikke lenger nødvendig. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 271 av 30.9.2006, s. 56, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 47/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 19. 1 ( ) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2006/65/EF (EUT L 198 av 20.7.2006, s. 11). (2) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 208/2006 (EUT L 36 av 8.2.2006, s. 25). (3) EFT L 147 av 31.5.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1041/2006 (EUT L 187 av 8.7.2006, s. 10). I vedlegg II til direktiv 76/768/EØF skal posten med referansenummer 419 lyde: «419. Kategori 1-materiale og kategori 2-materiale som definert i henholdsvis artikkel 4 og 5 i europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1774/2002(*), samt bestanddeler framstilt av dette. ____________ (*) EFT L 273 av 10.10.2002, s. 1.» Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 30. mars 2007 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene og en sammenligningstabell som viser sammenhengen mellom disse bestemmelsene og bestemmelsene i dette direktiv. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den tredje dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 29. september 2006. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident _______________________ Nr. 25/329 Nr. 25/330 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/129/EF 2015/EØS/25/29 av 9. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — 4) SCCS har på Kommisjonens anmodning klargjort at en ekstrapolering til andre fluorforbindelser som er oppført i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, i henhold til uttalelse SCCNFP/0653/03 og SCCP/0882/05 bare kan foretas med hensyn til fluorose. Når det gjelder henvisningen til fluorforbindelser i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF som ble innført ved direktiv 2007/53/EF, anså imidlertid SCCS at betegnelsene «fluor» og «fluorid» var likeverdige og ensbetydende. 5) Av hensyn til rettssikkerheten er det nødvendig å klargjøre at merkingskravet gjelder alle de 20 fluorforbindelsene som er oppført i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/ EØF, og ikke bare dem som inneholder fluorid. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter(1), særlig artikkel 8 nr. 2, etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbruksvarer og ut fra følgende betraktninger: 1) Fluorforbindelser er for øyeblikket omfattet av referansenummer 26–43 og referansenummer 47 og 56 i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF. Den høyeste tillatte konsentrasjonen i tannpasta viser til innholdet av grunnstoffet fluor (0,15 % beregnet som F, dvs. 1 500 ppm). 2) Vitenskapskomiteen for forbruksvarer, som er erstattet med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (heretter kalt «SCCS»)(2), fastslo i sin uttalelse SCCP/0882/08 at den høyeste tillatte konsentrasjonen på 0,15 % (1 500 F- ppm) fluorid ifølge tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon ikke utgjør noen sikkerhetsrisiko for barn under seks år. Opplysningene som ble brukt, kom fra undersøkelser som hovedsakelig handler om natriumfluorid. 3) På grunnlag av SCCSs vitenskapelige konklusjoner ble det i kommisjonsdirektiv 2007/53/EF av 29. august 2007 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling(3) fastsatt at de gjeldende fluorforbindelsene skal være omfattet av et krav om at tannpastaer som inneholder fluorid, skal ha en trykt advarsel på etiketten. Dette kravet gjelder innholdet av fluorid og ikke grunnstoffet fluor. Dermed er ikke alle fluorforbindelser som er oppført i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, omfattet av det innførte merkingskravet. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 267 av 10.10.2009, s. 18, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 48/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 20. (1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. (2) Komiteens navn ble endret ved kommisjonsbeslutning 2008/721/EF (EUT L 241 av 10.9.2008, s. 21). (3) EUT L 226 av 30.8.2007, s. 19. 6) Derfor bør den obligatoriske merkingen på tannpastaer som inneholder fluorforbindelsene som er oppført i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, vise til innholdet av fluor og ikke til innholdet av fluorid. Direktiv 76/768/ EØF bør derfor endres. 7) For å få til en smidig overgang bør medlemsstatene ikke forby markedsføring av produkter som er i samsvar med dette direktiv før anvendelsesdatoen for direktivet. 8) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter — VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 15. april 2010 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. De skal anvende disse bestemmelsene fra 15. oktober 2010. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Nr.25/331 Artikkel 4 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 5 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 9. oktober 2009. Artikkel 3 Medlemsstatene skal ikke forby markedsføring av tannpasta som før datoen fastsatt i artikkel 2 nr. 1 annet ledd er merket i samsvar med bestemmelsene som innarbeider dette direktiv i nasjonal lovgivning. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident ___________ VEDLEGG I kolonne «f» som tilsvarer referansenummer 26–43, 47 og 56 i del 1 i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF, skal teksten etter første punktum lyde: «For tannpasta med forbindelser som inneholder fluor i en konsentrasjon på 0,1–0,15 % beregnet som F, med mindre det allerede er angitt at den er uegnet for barn (f.eks. med «bare til bruk for voksne»), er følgende merking obligatorisk: «For barn opptil seks år: brukes i doser på størrelse med en ert, og tennene pusses under tilsyn av en voksen for at svelging i størst mulig grad skal unngås. Ved inntak av fluor fra andre kilder bør tannlege eller lege konsulteres.»» _________________________ Nr. 25/332 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2009/130/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/30 av 12. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter(1), særlig artikkel 8 nr. 2, etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet og ut fra følgende betraktninger: 1) Etter offentliggjøringen av en vitenskapelig undersøkelse i 2001 med tittelen «Use of permanent hair dyes and bladder cancer risk» konkluderte Vitenskapskomiteen for kosmetiske produkter og for varer som ikke er næringsmidler beregnet på forbrukere, nå Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet (heretter kalt «SCCS»)(2), med at de potensielle risikoene gav grunn til bekymring. Den anbefalte at Kommisjonen treffer ytterligere tiltak for å kontrollere bruken av stoffer i hårfargingsmidler. 2) SCCS anbefalte dessuten en samlet strategi for risikovurdering av stoffer som brukes i hårfargingsmidler, herunder krav til prøving av disse stoffenes potensielle genotoksisitet/arvestoffskadelighet. 3) På grunnlag av uttalelser fra SCCS ble Kommisjonen, medlemsstatene og de berørte parter enige om en samlet strategi for lovregulering av stoffer som brukes i hårfargingsmidler, som krever at industrien framlegger (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 268 av 13.10.2009, s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 48/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 20. (1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. (2) Komiteens navn ble endret ved kommisjonsbeslutning 2008/721/EF (EUT L 241 av 10.9.2008, s. 21). saksmapper med vitenskapelige data om slike stoffer, slik at de kan vurderes av SCCS. 4) Stoffene p-fenylendiamin (PPD) og toluen-2,5-diamin (PTD) omfattes for øyeblikket av generisk oppføring 8 og 9 i del 1 i vedlegg III til rådsdirektiv 76/768/EØF. SCCS klassifiserte disse stoffene som ekstreme allergener som i stor utstrekning bidrar til forekomsten av hudallergier hos forbrukere av hårfargingsprodukter. Risikovurderingen av de framlagte tilleggsdataene om PPD og PTD og SCCSs endelige beslutninger om sikkerheten til disse stoffene, kan fortsatt være et godt stykke unna. Som et forebyggende tiltak for å redusere risikoen for allergier for hårfargingsmidler blant forbrukerne bør den høyeste tillatte konsentrasjonen av PPD og PTD umiddelbart senkes til det nivået som industrien har framlagt sikkerhetsdokumentasjon for. 5) Ettersom stoffene PPD og PTD for øyeblikket omfattes av generiske oppføringer i del 1 i vedlegg III, bør de gis særskilte referansenumre med lavere tillatte høyeste konsentrasjoner. 6) Ved kommisjonsdirektiv 2008/88/EF(3) ble bruken av hydrokinon i oksiderende hårfargingsmidler forbudt ved at det gjeldende bruksområdet utgikk fra kolonne «c» under referansenummer 14 i del 1 i vedlegg III. Av klarhetshensyn bør den tillatte konsentrasjonen på 0,3 % i kolonne «d» og den obligatoriske bruksanvisningen og advarselsmerkingen i kolonne «f» bokstav a) under referansenummer 14, også utgå. 7) Direktiv 76/768/EØF bør derfor endres. 8) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter — (3) EUT L 256 av 24.9.2008, s. 12. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres som angitt i vedlegget til dette direktiv. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 15. april 2010 vedta og offentliggjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. De skal anvende bestemmelsene i vedlegget fra 15. juli 2010. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Nr.25/333 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 4 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 12. oktober 2009. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident Nr. 25/334 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG I direktiv 76/768/EØF gjøres følgende endringer: I del 1 i vedlegg III gjøres følgende endringer: a) Under referansenummer 8 kolonne «b» erstattes «p-fenylendiamin og dets nitrogensubstituerte derivater og salter samt nitrogensubstituerte derivater av o-fenylendiamin(5), med unntak av de derivatene som er oppført andre steder i dette vedlegg og under referansenummer 1309, 1311 og 1312 i vedlegg II», med følgende: «Nitrogensubstituerte derivater av p-fenylendiamin og deres salter samt nitrogensubstituerte derivativer av o-fenylendiamin(5), med unntak av de derivatene som er oppført andre steder i dette vedlegg og under referansenummer 1309, 1311 og 1312 i vedlegg II.» b) Nytt referansenummer 8a tilføyes etter referansenummer 8: Begrensninger Referansenummer Stoff a b «8a p-fenylendiamin og dets salter(5) CAS-nr. 106-50-3 EINECS-nr. 203-404-7 p-fenylendiamin HCl CAS-nr. 624-18-0 EINECS-nr. 210-834-9 Bruksområde Høyeste tillatte konsentrasjon i det ferdige kosmetiske produktet Andre begrensninger og krav c d e Fargestoff i oksiderende hårfargingsmidler a) privat bruk b) yrkesmessig bruk Obligatorisk bruksanvisning og advarselsmerking f a) og b) Etter a) Kan forårsake blanding under allergi. Inneholder oksidasjonsfenylendiaminer. forhold skal Må ikke brukes den høyeste til farging av konsen-trasjoøyevipper eller nen som brukes øyebryn. på hår, ikke overstige 2 % b) Bare til beregnet som yrkesmessig fri base. bruk. Inneholder fenylendiaminer. Kan forårsake allergi. Bruk egnede hansker.» p-fenylendiaminsulfat CAS-nr. 16245-77-5 EINECS-nr. 240-357-1 c) I kolonne «b» under referansenummer 9 skal «Metylfenylendiaminer og deres nitrogensubstituerte derivater og salter(1), med unntak av stoffer under referansenummer 364, 1310 og 1313 i vedlegg II», erstattes med følgende: «Metylfenylendiaminer og deres nitrogensubstituerte derivater og salter(1), med unntak av stoffet under referansenummer 9a i dette vedlegg og stoffene under referansenummer 364, 1310 og 1313 i vedlegg II». 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/335 d) Nytt referansenummer 9a tilføyes etter referansenummer 9: Begrensninger Referansenummer Stoff a b «9a Toluen-2,5-diamin og dets salter(1) CAS-nr. 95-70-5 EINECS-nr. 202-442-1 Toluen-2,5-diaminsulfat Bruksområde Høyeste tillatte konsentrasjon i det ferdige kosmetiske produktet Andre begrensninger og krav c d e Fargestoff i oksiderende hårfargingsmidler a) privat bruk b) yrkesmessig bruk Obligatorisk bruksanvisning og advarselsmerking f a) og b) Etter Se referansenummer 9 blanding under kolonne f.» oksidasjonsforhold skal den høyeste konsentrasjonen som brukes på hår, ikke overstige 4 % beregnet som fri base. CAS-nr. 615-50-9 EINECS-nr. 210-431-8 e) Under referansenummer 14 kolonne «d» og kolonne «f» bokstav a) skal den høyeste tillatte konsentrasjonen på 0,3 % i det ferdige kosmetiske produktet, utgå. _____________________________ Nr. 25/336 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 KOMMISJONSDIREKTIV 2009/134/EF 2015/EØS/25/31 av 28. oktober 2009 om endring av rådsdirektiv 76/768/EØF om kosmetiske produkter for å tilpasse vedlegg III til nevnte direktiv til den tekniske utvikling(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 76/768/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om kosmetiske produkter(1), særlig artikkel 8 nr. 2, etter samråd med Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet og ut fra følgende betraktninger: 1) Vitenskapskomiteen for forbruksvarer, som har skiftet navn til Vitenskapskomiteen for forbrukersikkerhet(2), konkluderte i «Memorandum on hair dye substances and their skin sensitising properties», som ble offentliggjort 29. mars 2007, at kontaktallergier forårsaket av hårfargingsmidler er et stadig økende helseproblem for forbrukerne og samfunnet, og at det ofte forårsaker akutt og alvorlig dermatitt. En person som er sensibilisert overfor et hårfargingsstoff som brukes i hårfargingsmidler, kan til slutt utvikle hudallergi mot stoffet. 2) For at forbrukerne skal få bedre informasjon om skadevirkninger av hårfarging og for å redusere risikoen for sensibilisering overfor hårfargingsmidler blant forbrukerne bør oksiderende hårfargingsmidler og visse ikke-oksiderende hårfargingsmidler som inneholder ekstremt og sterkt sensibiliserende stoffer, merkes med ytterligere advarsler. Den obligatoriske bruksanvisningen og advarselsmerkingen fastsatt for de ulike hårfargingsstoffene i kolonne «f» i vedlegg III til direktiv 76/768/EØF bør derfor endres. 3) Direktiv 76/768/EØF bør derfor endres. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 282 av 29.10.2009, s. 15, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 48/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 20. (1) EFT L 262 av 27.9.1976, s. 169. (2) Komiteens navn ble endret ved kommisjonsbeslutning 2008/721/EF (EUT L 241 av 10.9.2008, s. 21). 4) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for kosmetiske produkter — VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg III til direktiv 76/768/EØF endres i samsvar med vedlegget til dette direktiv. Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 1. mai 2010 vedta og kunngjøre de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart oversende Kommisjonen teksten til disse bestemmelsene. Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 3 Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at kosmetiske produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, ikke bringes i omsetning etter 1. november 2011 av produsenter i Fellesskapet eller av importører etablert i Fellesskapet. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at kosmetiske produkter som ikke er i samsvar med dette direktiv, ikke selges eller avsettes til sluttforbrukere i Fellesskapet etter 1. november 2012. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 4 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 5 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 28. oktober 2009. For Kommisjonen Günter VERHEUGEN Visepresident ________________ Nr. 25/337 Nr. 25/338 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG 1. I del 1 i vedlegg III gjøres følgende endringer: a) Under referansenummer 8 og 8a erstattes teksten «Kan forårsake allergi» i kolonne f bokstav a) og b) med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) Under referansenummer 9 skal teksten i kolonne f lyde: «a) Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Må ikke brukes til farging av øyevipper eller øyebryn. b) Bare til yrkesmessig bruk. Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Bruk egnede hansker.» c) Under referansenummer 9a skal teksten i kolonne f lyde: «a) « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Må ikke brukes til farging av øyevipper eller øyebryn. b) Bare til yrkesmessig bruk. Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. Inneholder fenylendiaminer (toluendiaminer). Bruk egnede hansker.» d) Under referansenummer 8a og 9a tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a) og b): «Blandingsforholdet er angitt på etiketten». Nr. 25/339 Nr. 25/340 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende e) Under referansenummer 16 erstattes teksten i kolonne f «Kan forårsake allergi» med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» f) Under referansenummer 22 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a) nr. 1 og 2: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» g) Under referansenummer 202 og 203 erstattes teksten i kolonne f bokstav a) «Kan gi allergisk reaksjon» med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende h) Under referansenummer 193 and 205 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a): « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» 2. I del 2 i vedlegg III gjøres følgende endringer: a) Under referansenummer 3 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f bokstav a) og b) med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» b) Under referansenummer 4, 20, 26, 32, 34, 35, 36, 37, 38, 39 og 44 tilføyes følgende tekst i kolonne f: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, Nr. 25/341 Nr. 25/342 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» c) Under referansenummer 5, 6, 12, 19, 21, 22, 25 og 33 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» d) Under referansenummer 10, 11 og 16 erstattes teksten «Kan gi allergisk reaksjon» i kolonne f bokstav a) med: « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» e) Under referansenummer 10, 11 og 16 kolonne f skal bokstav b) utgå. f) Under referansenummer 27, 48 og 56 kolonne f skal ny bokstav a) og b) lyde: «a) Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna. b) Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» g) Under referansenummer 31, 49, 50 og 55 tilføyes følgende tekst i kolonne f bokstav a): « Hårfargestoffer kan framkalle alvorlige allergiske reaksjoner. Les og følg bruksanvisningen. Dette produktet er ikke beregnet på personer under 16 år. Midlertidige tatoveringer med svart henna kan øke risikoen for allergi. Farg ikke håret dersom – du har utslett i ansiktet eller følsom, irritert og skadd hodebunn, – du tidligere har hatt en reaksjon etter å ha farget håret, – du tidligere har hatt en reaksjon på en midlertidig tatovering med svart henna.» ___________________________ Nr. 25/343 Nr. 25/344 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON 30.4.2015 2015/EØS/25/32 av 29. juni 2009 om tiltak for å bedre det felles markeds virkemåte (2009/524/EF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP — 4) I evalueringen av det felles marked foreslo Kommisjonen derfor en rekke konkrete tiltak for å sikre at borgere og foretak fortsatt kan dra nytte av de økonomiske fordelene som det felles marked gir(2). som viser til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 211, og som tar følgende i betraktning: 1) Et velfungerende felles marked er vesentlig for å skape sysselsetting og vekst og for å fremme økonomisk stabilitet. Jo mer virkningsfullt det felles marked er, desto mer vil det bedre forretningsklimaet og dermed stimulere foretak til å investere og skape arbeidsplasser, og desto mer vil det øke forbrukernes tillit og etterspørsel. I økonomiske nedgangstider er det derfor avgjørende å ha et velfungerende felles marked som kan bidra til et oppsving i den europeiske økonomien. 5) Medlemsstatenes og Kommisjonens tiltak bør utfylle hverandre. En metode basert på samordning og samarbeid – som et partnerskap mellom Kommisjonen og medlemsstatene – med et felles mål om bedre innarbeiding, anvendelse og håndheving av reglene for det felles marked, er avgjørende for å sikre at det felles marked virker tilfredsstillende. Partnerskapsmetoden i lys av denne rekommandasjon er mer omfattende enn det samarbeidet som allerede er opprettet på en rekke innsatsområder innenfor det felles marked. Den krever at det opprettes og opprettholdes et nærmere samarbeid i og mellom medlemsstatene og med Kommisjonen, på alle områder som er relevante for det felles marked. Den forutsetter også at medlemsstatene påtar seg et delt ansvar for og dermed en mer aktiv rolle i forvaltningen av det felles marked. 2) En forutsetning for et velfungerende felles marked er at fellesskapsregler som påvirker det felles markeds virkemåte (heretter kalt «reglene for det felles marked»), innarbeides, anvendes, håndheves og overvåkes på riktig måte samt harmoniseres på en tilfredsstillende måte. 6) 3) I forbindelse med samråd og analyser utført under forarbeidet med kommisjonsmeldingen «Et felles marked for Europa i det 21. århundre» (heretter kalt «evalueringen av det felles marked»)(1) ble det avdekket flere mangler som viser at det felles marked ennå ikke fungerer så godt som det burde. Innenfor mange områder og sektorer gjenstår fortsatt mye arbeid. Borgere og foretak er ofte ute av stand til å utnytte de mange mulighetene i det felles marked fordi reglene ikke anvendes og håndheves på riktig måte. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 176 av 7.7.2009, s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 49/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 22. (1) KOM(2007) 724 endelig av 20.11.2007. Ved evalueringen av det felles marked, særlig under de påfølgende drøftingene med medlemsstatene, ble det påpekt at visse områder er avgjørende for å oppnå et velfungerende felles marked, herunder å sikre samordning i saker som gjelder det felles marked, bedre samarbeidet i og mellom medlemsstatene og med Kommisjonen, bedre innarbeidingen av reglene for det felles marked, overvåke markeder og sektorer for å avdekke eventuelle mangler i det felles markeds virkemåte, bedre anvendelsen av reglene for det felles marked, styrke håndhevingen av reglene for det felles marked og fremme problemløsing, fremme en løpende vurdering av nasjonal lovgivning samt informere borgere og foretak om deres rettigheter i det felles marked. (2) Fellesskapets BNP økte med 2,15 %, det ble skapt 2,75 millioner ekstra arbeidsplasser i tidsrommet 1992-2006, og handel innenfor Fellesskapet økte med 30 % mellom 1995 og 2005 (SEK(2007) 1521 av 20.11.2007). 30.4.2015 7) 8) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Denne rekommandasjon bygger i stor grad på løsninger som allerede er innført i visse medlemsstater, og som har vist seg å fungere i de berørte medlemsstatene. Det er opp til medlemsstatene selv å velge hvilken praksis som er best egnet til å sikre gjennomføringen av denne rekommandasjon, med hensyn til hva som vil være mest virkningsfullt i lys av forholdene i den berørte medlemsstaten, i og med at framgangsmåter og typer praksis som er virkningsfulle i én medlemsstat, ikke nødvendigvis er like virkningsfulle i en annen. Forskning viser at medlemsstatene bør bedre den interne samordningen i saker som gjelder det felles marked, ettersom kompetansen for tiden er spredt mellom flere nasjonale myndigheter(1). Siden anvendelsen av regler for det felles marked kan omfatte mange ulike nasjonale, regionale og lokale myndigheter i hver medlemsstat, bør det fremmes et effektivt samarbeid dem imellom. Medlemsstatene bør derfor sikre og styrke en samordningsfunksjon for det felles marked innenfor den nasjonale forvaltningen, og denne funksjonen kan variere avhengig av særlige nasjonale forvaltningsstrukturer og tradisjoner. De myndighetene som er ansvarlige for å ivareta denne funksjonen, bør ha det overordnede ansvaret for å planlegge, overvåke og evaluere gjennomføringen av denne rekommandasjon. 9) Et tett samarbeid over landegrensene mellom medlemsstatenes vedkommende myndigheter i saker som gjelder det felles marked, gjør det mulig å bygge opp gjensidig tillit og har stor betydning for riktig anvendelse av reglene for det felles marked. Medlemsstatene bør treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at nett eller elektroniske informasjonssystemer på tvers av landegrensene som Kommisjonen har opprettet (f.eks. informasjonssystemet for det indre marked (IMI), RAPEX(2), RASFF(3) eller samarbeidsnettet for forbrukervern), er i drift, ved å innføre passende ordninger, deriblant tildeling av ressurser. 10) Det indre markeds resultattavler har vist at det fremdeles er behov for å bedre punktligheten og kvaliteten ved innarbeiding av direktiver om det felles marked. Selv om kommisjonsrekommandasjon av 12. juli 2004 om innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktiver som påvirker det indre marked(4) (heretter kalt «kommisjonsrekommandasjonen av 2004») i stor grad er blitt gjennomført, og selv om dette har medført en betydelig bedring i innarbeidingsgraden, er det fortsatt visse deler av nevnte rekommandasjon som kan anvendes mer effektivt. I denne rekommandasjon blir det minnet om at det fortsatt er nødvendig å vedta og ytterligere utvikle tiltak som ble anbefalt i kommisjonsrekommandasjonen av 2004, som fortsatt fungerer som referanse for de forvaltningene i medlemsstatene som arbeider med innarbeiding. Denne rekommandasjon bygger (1) Kommisjonens arbeidsdokument om verktøy for en modernisert politikk for det felles marked (SEK(2007) 1518 av 20.11.2007). (2) Hurtigvarslingssystem for farlige produkter som ikke er næringsmidler. (3) Hurtigvarslingssystem for næringsmidler og fôr. (4) EUT L 98 av 16.4.2005, s. 47. Nr.25/345 også på kommisjonsmeldingen «Et resultatorientert Europa – anvendelse av fellesskapsretten»(5), og på kommisjonsmeldingen «Gjennomgåelse av Lamfalussyframgangsmåten – styrking av den tilsynsmessige tilnærmingen»(6). 11) Markedsovervåking er nødvendig for å identifisere de sektorene der markedene ikke virker tilfredsstillende for forbrukere og foretak, og for å innrette politikken for det felles marked mot disse områdene. Markedsovervåking bør derfor bli en integrert del av utformingen og overvåkingen av politikken for det felles marked (f.eks. gjennom resultattavlen for forbrukermarkedene). Samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatenes myndigheter om markedsovervåking og datainnsamling vil heve kvaliteten på dataene og analysen til bruk på nasjonalt plan og fellesskapsplan og gjøre det lettere å komme til enighet i saker som gjelder det felles marked. Medlemsstatene oppfordres til å delta i Kommisjonens markedsovervåkingsarbeid og til å utføre lignende arbeid på nasjonalt plan, tilpasset nasjonale forhold. 12)Flere nasjonale undersøkelser har understreket betydningen av opplæring for å bistå tjenestemenn, herunder dommere, på nasjonalt, regionalt og lokalt plan i forvaltningen, slik at de på riktig måte kan innarbeide, anvende og håndheve reglene for det felles marked. I den forbindelse er det viktig å sikre at det alltid tas hensyn til disse reglene og til virkningen på Fellesskapets eksterne konkurranseevne generelt når nasjonal lovgivning utarbeides. Betydningen av opplæring ble ytterligere bekreftet i en nylig gjennomført undersøkelse og resolusjon fra Europaparlamentet om de nasjonale dommernes rolle og i europaparlamentsresolusjonen av 2005 om konkurranserett(7), samt i en rådsresolusjon som nylig ble vedtatt(8). Tjenestemenn bør også få veiledning om fellesskapsretten generelt og særlig om reglene for det felles marked. 13) En effektiv håndheving av reglene for det felles marked og passende tiltak for å løse problemer som borgere og foretak støter på, er av avgjørende betydning for å hjelpe borgere og foretak med å dra fordel av de frihetene som garanteres ved traktaten. Ved å bygge videre på det samarbeidet som allerede er oppnådd på området problemløsing, særlig gjennom SOLVIT(9), bør medlemsstatene, med støtte (5) KOM(2007) 502 endelig av 5.9.2007. (6) KOM(2007) 727 endelig av 20.11.2007. (7) Europaparlamentsresolusjon om de nasjonale dommernes rolle i det europeiske rettssystemet (INI/2007/2027 av 9.7.2008), Europaparlamentsresolusjon om Kommisjonens rapport om konkurransepolitikk 2004 (INI/2005/2209 av 20.3.2006). (8) Resolusjon vedtatt av Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer forsamlet i Rådet, 14757 av 28. oktober 2008. (9) Kommisjonsmelding til Rådet, Europaparlamentet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen kalt «Effektiv problemløsing i det indre marked (SOLVIT)» (KOM(2001) 702 endelig av 27.11.2001). Nr. 25/346 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 fra Kommisjonen, gjøre problemløsingsordningene mer effektive – enten ved nasjonale domstoler eller gjennom utenrettslige ordninger – for å sikre en effektiv klageadgang. Det er viktig å se nærmere på de forholdene som er årsak til eventuelle problemer. mellom de myndighetene som er ansvarlige for saker som gjelder det felles marked på nasjonalt, regionalt og lokalt plan, og som kan fungere som et referansepunkt for det felles marked i forvaltningen, 14) Det er viktig med en løpende overvåking og vurdering av nasjonal lovgivning siden dette gir mulighet til å kontrollere hvor effektivt reglene for det felles marked anvendes i praksis, og til å avdekke eventuelle bestemmelser som hindrer borgere og foretak i å utnytte reglene fullt ut. Arbeid av denne typen bør utføres mer systematisk i alle medlemsstater. 2) å tilrettelegge for et aktivt samarbeid mellom de forvaltningsmyndighetene som er ansvarlige for saker som gjelder det felles marked i de ulike medlemsstatene, og med Kommisjonen, gjennom tildeling av tilstrekkelige ressurser, 15)Nylig gjennomførte Eurobarometer-undersøkelser(1) samt henvendelser rettet til Kommisjonens informasjonsog problemløsingstjenester viser at det er nødvendig å gi mer informasjon til borgere og foretak om deres rettigheter i det felles marked for at de skal kunne utøve disse rettighetene i praksis. Videre bør det bli mulig for borgere og foretak å få hjelp når de utøver rettighetene. For dette formål bør medlemsstatene, med støtte fra Kommisjonen og i samarbeid med berørte parter når det er hensiktsmessig, sørge for å gi praktiske opplysninger og råd om spørsmål som berører borgere og foretak som ønsker å oppholde seg, studere, arbeide, opprette selskaper eller levere varer eller tjenester i en annen medlemsstat. 16) I vedlegget til denne rekommandasjon fastsettes tiltak som medlemsstatene bør treffe for å gjennomføre denne rekommandasjon, og i tillegg er det en oversikt over eksisterende praksis i visse medlemsstater som disse tiltakene bygger på. Selv om visse tiltak til å begynne med kan innebære kostnader, antas det at de vil føre til innsparinger, for eksempel ved at nasjonal forvaltningspraksis forenkles, og de bør på lang sikt føre til en bedre virkemåte for det felles marked og dermed være til fordel for både forbrukere og foretak. 17) Framdriften med hensyn til gjennomføringen av denne rekommandasjon bør overvåkes i nært samarbeid mellom Kommisjonen og medlemsstatene, herunder gjennom drøftinger i Den rådgivende komité for det indre marked (IMAC) på grunnlag av standardverdier for referansemåling og indikatorer. For at Kommisjonen skal kunne foreta en vurdering av virkningene av denne rekommandasjon fire år etter offentliggjøringen i Den europeiske unions tidende, bør medlemsstatene tre år etter offentliggjøringen framlegge rapporter for Kommisjonen om tiltak som er truffet for å gjennomføre rekommandasjonen — ANBEFALER MEDLEMSSTATENE 1) å sikre og styrke en samordningsfunksjon for det felles marked for å fremme en effektiv samordning hos og (1)http://ec.europa.eu/internal_market/strategy/index_en.htm#061204 3) å treffe alle de tiltak som er nødvendige for å bedre innarbeidingen av direktiver som påvirker det felles marked, 4) å støtte Kommisjonens arbeid med markedsovervåking og datainnsamling i den forbindelse ved aktivt å bidra til dette arbeidet på fellesskapsplan og, dersom det er relevant, ved å utføre lignende arbeid på nasjonalt plan, 5) å sikre at nasjonale myndigheter og tjenestemenn har tilstrekkelig kunnskap om fellesskapsretten generelt og særlig om reglene for det felles marked, slik at de er i stand til å anvende reglene for det felles marked effektivt og, dersom det er relevant, ta hensyn til reglene når de utarbeider og innfører ny nasjonal lovgivning, 6) å tilrettelegge for og oppmuntre til raske og effektive løsninger på problemer som borgere og foretak støter på når de utøver sine rettigheter med hensyn til det felles marked, generelt ved å treffe tiltak for å bedre håndhevingen av reglene for det felles marked, og særlig ved å sikre at det nasjonale rettsvesenet har tilstrekkelig kunnskap om fellesskapsretten, herunder reglene for det felles marked, samt ved å gi tilstrekkelig støtte til problemløsingsordninger, 7) å regelmessig evaluere og vurdere nasjonal lovgivning for å sikre at reglene for det felles marked overholdes fullt ut, og samtidig gjennomgå eventuelle dispensasjoner eller unntak som er fastsatt i gjeldende regler for det felles marked, 8) å fremme tilgjengeligheten av praktiske opplysninger om saker som gjelder det felles marked for foretak og borgere, 9) å gjennomgå de tiltak og den praksis som er fastsatt i vedlegget og, med hensyn til nasjonale institusjonelle tradisjoner, vedta den praksis som vil eller kan forventes å føre til en bedring i det felles markeds virkemåte, og som er best egnet til å gjennomføre denne rekommandasjon, 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10) å samarbeide med Kommisjonen og andre medlemsstater om å overvåke gjennomføringen av denne rekommandasjon, underrette Kommisjonen jevnlig om tiltak som treffes for å gjennomføre denne rekommandasjon, og sende en sluttrapport til Kommisjonen tre år etter at denne rekommandasjon er offentliggjort i Den europeiske unions tidende. Utferdiget i Brussel, 29. juni 2009. For Kommisjonen Charlie McCREEVY Medlem av Kommisjonen ___________ Nr. 25/347 Nr. 25/348 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG Tiltak og praksis for å bedre det felles markeds virkemåte 1. TILTAK FOR Å SIKRE BEDRE SAMORDNING I SAKER SOM GJELDER DET FELLES MARKED Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) gi en ny eller eksisterende myndighet innenfor den nasjonale forvaltningen ansvaret for å samordne saker som gjelder det felles marked, b) sikre samordning mellom departementer og offentlige organer i saker som gjelder det felles marked, c) sikre samordning mellom departementer og offentlige organer på den ene siden og regionale og lokale myndigheter på den andre siden samt innbyrdes mellom regionale myndigheter og innbyrdes mellom lokale myndigheter, d) sikre at relevante departementer og offentlige organer samt andre institusjoner tar hensyn til reglene for det felles marked, e) vurdere å samle ansvarsområdene for flere oppgaver som er knyttet til det felles marked under samme myndighet, idet det tas hensyn til organiseringen av den nasjonale forvaltningen, f) planlegge, overvåke og evaluere gjennomføringen av denne rekommandasjon. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Ansvar for samordning i saker som gjelder det felles marked – Visse offentlige organer ivaretar allerede noe som tilnærmet er en samordningsfunksjon for det felles marked. De samarbeider tett med andre myndigheter om saker som gjelder det felles marked, sikrer at nasjonal lovgivning er forenlig med reglene for det felles marked og har ansvaret for en rekke oppgaver i forbindelse med det felles marked. Samarbeid mellom departementer – Tverrdepartementale arbeidsgrupper for saker som gjelder det felles marked, samler representanter for de relevante myndighetene. Vertikal samordning – Det finnes særskilte nett, for eksempel på området offentlig innkjøp eller markedstilsyn, som kobler sammen regionale og lokale myndigheter. Disse nettene har felles databaser eller nettsteder. – Regionale og lokale representanter deltar i tverrdepartementale grupper i emner som er av interesse for dem. Politisk synlighet – Det gjennomføres regelmessige drøftinger på politisk nivå av saker som gjelder det felles marked, for eksempel i underkomiteer i det nasjonale ministerrådet. – Det nasjonale parlament deltar aktivt i analysen av saker som gjelder det felles marked, for eksempel ved å utarbeide rapporter eller foreta undersøkelser. Forenlighet – Et offentlig organ sikrer at nasjonal lovgivning er forenlig med reglene for det felles marked, blant annet ved å granske utkastene til nasjonal lovgivning. Samle oppgaver knyttet til det felles marked – Visse offentlige organer har ansvaret for en rekke oppgaver som er knyttet til det felles marked, for eksempel SOLVIT, IMI, meldinger i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF(1) og rådsforordning (EF) nr. 2679/98(2) samt samordning av opprettelsen av felles kontaktpunkter i henhold til lovgivningspakken om varer. (1) Direktiv av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter (EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37). (2) Forordning av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene (EFT L 337 av 12.12.1998, s. 8). 2. TILTAK SOM BEDRER SAMARBEIDET MELLOM MEDLEMSSTATER OG MED KOMMISJONEN Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) på permanent grunnlag sørge for relevant opplæring i språk, IT og andre emner samt øke bevisstheten om de eksisterende nettene og om de relevante reglene for vern av opplysninger, slik at Fellesskapets nett (f.eks. informasjonssystemet for det indre marked (IMI), RAPEX, RASFF, samarbeidsnettene for forbrukervern, samt andre nett) blir fullstendig driftsklare på nasjonalt plan, 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) organisere – for eksempel gjennom eksisterende nett – utveksling av tjenestemenn som er ansvarlige for saker som gjelder det felles marked, mellom nasjonale forvaltninger, c) sikre at det aktive samarbeidet mellom myndigheter som er ansvarlige for saker som gjelder det felles marked i ulike medlemsstater, er en del av den nasjonale forvaltningskulturen, d) treffe organisatoriske tiltak for å sikre at medlemsstatene er i stand til å svare raskt på Kommisjonens anmodninger om opplysninger om anvendelsen av reglene for det felles marked på nasjonalt plan, særlig i lys av EUs forsøksprosjekt(1) og framgangsmåter ved overtredelser. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Samarbeid mellom nasjonale myndigheter – De nordiske og baltiske statene samarbeider nært om markedstilsyn, gjennomføring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/123/EF av 12. desember 2006 om tjenester i det indre marked(1) og om andre saker som gjelder det felles marked. – Nasjonale myndigheter samarbeider på områdene offentlig innkjøp (f.eks. gjennom nettet for offentlig innkjøp) og markedstilsyn. Nasjonale markedstilsynsmyndigheter på området forbruksvaresikkerhet (ikke næringsmidler) samarbeider nært via PROSAFE-nettet, og informasjonssystemet ICSMS forenkler markedstilsynet med tekniske produkter. Utveksling mellom forvaltningsmyndigheter – Nasjonale konkurransemyndigheter er involvert i utveksling av nasjonale tjenestemenn innenfor rammen av Det europeiske konkurransenett. – Flere nasjonale markedstilsynsmyndigheter og myndigheter med ansvar for å håndheve forbrukervernlovgivning, deltar i utvekslinger av tjenestemenn innenfor rammen av nettet for forbrukersikkerhet i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF(2) og europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 2006/2004(3). Støtte i form av økonomiske og menneskelige ressurser –Det er utpekt separate arbeidsgrupper som skal opprette informasjonssystemet for det indre marked (IMI), og de har fått tilstrekkelige menneskelige og økonomiske ressurser til å utvikle IMI i sine medlemsstater. Opplæring – Etter at representanter for de nasjonale myndighetene har fulgt Kommisjonens opplæring, lærer de opp andre medlemmer av IMI-nettet på nasjonalt plan. En slik praksis fungerer best når opplæringsrollen inngår i tjenestemennenes stillingsbeskrivelse. (1) EUT L 376 av 27.12.2006, s. 36. (2) EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4. (3) EUT L 364 av 9.12.2004, s. 1. 3. TILTAK FOR Å BEDRE INNARBEIDINGEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) forberede seg effektivt og i god tid til innarbeidingen, anvendelsen og håndhevingen av direktivene for det felles marked på nasjonalt plan, b) sikre at alle berørte tjenestemenn samarbeider nært med hverandre, og at alle tjenestemenn med ansvar for innarbeiding og anvendelse av et direktiv på nasjonalt plan også deltar i forhandlingene om direktivet, c) bedre samarbeidet mellom den nasjonale forvaltningen og nasjonale, regionale og desentraliserte parlamenter og de regionale og lokale myndighetene som er involvert i innarbeidingen, og om nødvendig gi dem alle relevante opplysninger om forhandlingene og innarbeidingsprosessen, (1) Prøvingsfasen i EUs forsøksprosjekt, som har som formål å sikre hurtigere svar på forespørsler og klager med hensyn til riktig tolkning og gjennomføring av fellesskapsretten gjennom en mer uformell arbeidsmetode mellom Kommisjonen og medlemsstatene, ble lansert i april 2008 i samarbeid med 15 medlemsstater. Nr. 25/349 Nr. 25/350 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende d) når det er nødvendig, informere berørte parter under innarbeidingsprosessen om forslag til regelverk for det felles marked som kan være av interesse for foretak og borgere, e) unngå utfyllende bestemmelser som ikke er nødvendige for å innarbeide et direktiv(1), f) forenkle dialogen med Kommisjonen om innarbeidingen av direktiver om det felles marked ved hjelp av flere ulike midler, herunder sammenligningstabeller, som har som mål å gjøre nasjonal lovgivning mer oversiktlig og brukervennlig. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Forberedelser i god tid – Nasjonale konsekvensanalyser utarbeides når Kommisjonen framlegger et direktiv. De omfatter en detaljert analyse av konsekvensene for den berørte medlemsstaten og eventuelle konsekvenser av innarbeidingen eller anvendelsen. De ajourføres løpende gjennom hele innarbeidingsprosessen. Kontinuitet – Det er et nært samarbeid mellom tjenestemenn som er involvert i forhandling, innarbeiding og håndheving av direktiver. Behovet for slik kontinuitet understrekes i nasjonale retningslinjer for innarbeiding. Samarbeid med parlamenter – Informasjon om utviklingen med hensyn til innarbeiding av fellesskapsdirektiver sendes på et tidlig tidspunkt og regelmessig til nasjonale parlamenter, blant annet gjennom en kvartalsvis resultattavle om innarbeiding. Samarbeid med regionale og lokale myndigheter – Tjenestemenn fra regionale eller desentraliserte myndigheter er involvert i arbeidet til tverrdepartementale samordningsgrupper for innarbeiding. – Det organiseres opplæring i og konferanser om innarbeidingsprosessen for offentlig forvaltning på alle nivåer og for ikke-statlige organisasjoner. Kommunikasjon med berørte parter – Offentligheten har tilgang til en forenklet innarbeidingsdatabase via Internett. Informasjon om utviklingen i innarbeidingen gjøres tilgjengelig på departementenes nettsteder, og en liste over direktiver som ikke er blitt innarbeidet i tide, offentliggjøres på Internett. – Nasjonale myndigheter er forpliktet til å utarbeide en veiledning for borgerne om nye innarbeidingsbestemmelser minst tolv uker før de trer i kraft. Unngå «unødvendige tilleggskrav» – Det er innført særlige framgangsmåter for å håndtere og kontrollere risikoen for at det tilføyes åpenbart unødvendige tiltak når direktiver innarbeides, for eksempel at en utpekt regjeringskomité foretar en systematisk kontroll av utkast til nasjonal innarbeiding som går lenger enn kravene i direktivet. Sammenlignings-tabeller – Sammenligningstabeller brukes til informasjon og analyse. 4. TILTAK FOR Å OVERVÅKE MARKEDER OG SEKTORER BEDRE MED HENBLIKK PÅ Å AVDEKKE EVENTUELLE MANGLER I DET FELLES MARKEDS VIRKEMÅTE Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) samle inn kvalitative og kvantitative opplysninger om markeder eller sektorer som overvåkes, for eksempel fra markedsanalyser som utføres av akademikere, rådgivere eller berørte parter, eller fra nasjonale statistikkontorer og klagebehandlingsorganer, b) kartlegge lokale informasjonskilder og gjøre det lettere for lokale berørte parter å engasjere seg i markedsovervåkingsprosessen, for eksempel ved å organisere lokale samråd eller møter mellom Kommisjonen og viktige lokale berørte parter, c) delta i særlige sider ved overvåkingsarbeidet, som konkurranseanalyse, vurdering av regelverket eller innsamling av opplysninger for å måle hvordan markedene virker for forbrukerne (f.eks. gjennom regelmessig innsamling av gjennomsnittspriser på sammenlignbare forbruksvarer og -tjenester, klassifisering av forbrukerklager og utvikling av passende indikatorer for å måle kvaliteten på håndhevingen). (1) Uten at det berører innarbeidingen av bestemmelser som fastsetter minstekrav i direktiver, som er et resultat av delt kompetanse i henhold til EF-traktaten (særlig traktatens artikkel 137). 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Innsamling av opplysninger – Medlemsstatene gir Kommisjonen opplysninger om markedene og sektorene som overvåkes (f.eks. innenfor rammen av markedsovervåkingen av detaljhandelen). Særlige sider ved overvåkingen – Det foretas overvåking også fra et forbrukersynspunkt (f.eks. offentliggjøres årlig en indeks over forbrukernes situasjon der 57 markeder sammenlignes med hverandre, og disse metodene brukes også i andre medlemsstater) eller et konkurransesynspunkt (f.eks. overvåking av en nasjonal detaljhandelssektor ut fra et konkurransesynspunkt). Overvåking på nasjonalt plan – Det er foretatt en forsøksanalyse i nært samarbeid med Kommisjonen for å undersøke om Kommisjonens metoder kan brukes på nasjonalt plan, og for å gi en rettesnor for videre grundige analyser i medlemsstatene. 5. TILTAK FOR Å BEDRE ANVENDELSEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak med hensyn til tjenestemenn som er ansvarlige for å anvende reglene for det felles marked: a) sørge for opplæring i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene for det felles marked når de tiltrer en stilling, b) opprette løpende programmer for opplæring på arbeidsplassen i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene for det felles marked, c) sørge for praktisk veiledning og rådgivning med hensyn til reglene for det felles marked og anvendelsen av dem. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Opplæring – Det gis obligatorisk opplæring i fellesskapsretten for tjenestemenn. Fellesskapsretten er for eksempel en obligatorisk del av forberedelsene for å få adgang til en karriere innen offentlig forvaltning. Det holdes obligatoriske seminarer om offentlig forvaltning, herunder en innføring i fellesskapssaker. Løpende opplæring på arbeidsplassen – Det gis opplæring i saker som gjelder Fellesskapet og det felles marked gjennom opplæringsmoduler på nettet. Det utarbeides regelmessige nyhetsbrev og holdes konferanser eller regelmessige kurs innenfor den nasjonale forvaltningen. – Det finnes særlige opplæringsprogrammer for tjenestemenn om det indre marked. Praktisk veiledning og rådgivning – En særskilt veiledning om det indre marked hjelper nasjonale tjenestemenn med å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter. I tillegg utarbeides det detaljerte retningslinjer om gjensidig godkjenning etter vedtakelsen av lovgivningspakken om varer. – En utpekt brukerstøtte håndterer spørsmål fra tjenestemenn om det felles marked. – En forklarende veiledning om hvordan en rettsakt skal forstås og tolkes, offentliggjøres på de nasjonale departementenes nettsteder for å gi særlige opplysninger om anvendelsen. Utdanning og prøver i fellesskapsretten og reglene for det felles marked – Fellesskapsretten er en obligatorisk del av jusstudiet. – Tjenestemenn må bestå en eksamen som omfatter fellesskapsretten og reglene for det felles marked for å kunne tiltre en stilling i offentlig forvaltning. 6. TILTAK FOR Å STYRKE HÅNDHEVINGEN AV REGLENE FOR DET FELLES MARKED OG FREMME PROBLEMLØSINGSORDNINGER 1) Utenrettslige problemløsingsordninger Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) sikre at oversiktlige, enkle og økonomisk overkommelige framgangsmåter er tilgjengelige for borgere og foretak med hensyn til alternativ tvisteløsning, b) delta i og aktivt bidra til at de problemløsingsordningene som finnes på fellesskapsplan, for eksempel SOLVIT og EUs forsøksprosjekt, virker i praksis og videreutvikles, særlig ved å stille tilstrekkelige ressurser til rådighet, Nr. 25/351 Nr. 25/352 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) gi borgere og foretak tilstrekkelige opplysninger – på nettsteder som gjelder det felles marked – om eksisterende problemløsingsordninger på nasjonalt plan og på fellesskapsplan, d) løse de underliggende årsakene til de problemene som fører til at problemløsingsordninger brukes. 2) Nasjonalt rettsvesen Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) sørge for grunnleggende opplæring i fellesskapsretten generelt og særlig i reglene for det felles marked for dommere som tiltrer en stilling, samt løpende programmer for opplæring på arbeidsplassen, herunder gjennom det europeiske nettet for juridisk opplæring(1), som organiserer og finansierer utveksling av dommere, b) sikre enkel tilgang til fullstendige og ajourførte opplysninger om de delene av Fellesskapets regelverk og rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol som gjelder det felles marked, herunder gjennom Fellesskapets framtidige e-justisportal(2), som vil fungere som et elektronisk tilknytningspunkt for opplysninger om europeiske justissaker, og som adgang til europeisk domstolsbehandling, c) oppfordre nasjonale domstoler til å samle inn og gjøre tilgjengelig opplysninger om viktige nasjonale dommer på området for det felles marked, særlig nasjonale dommer om anvendelse av foreløpige rettsavgjørelser fra De europeiske fellesskaps domstol. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Alternative tvisteløsningsordninger – Det finnes et nett av små domstoler for sivile saker, beregnet på små tvister, slik at avgjørelser kan treffes på en raskere, mer effektiv og billigere måte. Det omfatter rettslig og utenrettslig tvisteløsning. Deltaking i Fellesskapets – Når samarbeidet med en vedkommende nasjonal myndighet ikke har alternative tvisteløsningsordninger vært tilfredsstillende, tar SOLVIT-sentrene saken til et høyere nivå i forvaltningen som en andre utvei for å finne en løsning. Informasjon om alternative tvisteløsningsordninger – SOLVIT fremmes gjennom et nærmere samarbeid med grupper av berørte parter og ved at det sendes ut faktablad til dem. Opplæring – Justisdepartementet organiserer særlige kurs for dommere i reglene for det felles marked. – Opplæringsprogrammer i fellesskapsretten er obligatoriske for dommere under utdanning. Enkel tilgang til opplysninger Utveksling av viktige nasjonale dommer som gjelder anvendelsen av reglene for det felles marked – Sammendrag av Fellesskapets rettspraksis til bruk i rettsvesenet utarbeides av en særlig enhet i et nasjonalt departement som er spesialisert på regler for det felles marked. – Sammendrag av viktige dommer offentliggjøres i en rettstidende. – Nasjonale domstoler er forpliktet til å rapportere viktige dommer som gjelder fellesskapsretten og foreløpige rettsavgjørelser, og disse offentliggjøres i et nyhetsbrev. 7. TILTAK FOR Å FREMME EN LØPENDE VURDERING AV NASJONAL LOVGIVNING Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) utvikle en systematisk metode for å overvåke og evaluere nasjonal lovgivning om gjennomføring av regler for det felles marked med henblikk på å avdekke eventuell inkonsekvens når det gjelder anvendelsen, herunder gjennom samråd med berørte parter, tilbakemeldinger gjennom de eksisterende problemløsingsordningene osv., b) når det er mulig, gjennomgå gjeldende nasjonale regler og forvaltningspraksis for å identifisere bestemmelser som kan hindre borgere og foretak i å få fullt utbytte av mulighetene i det felles marked, og ved behov tilpasse de nasjonale rammereglene, (1)http://www.ejtn.net/www/en/html/index.htm (2) Den europeiske e-justisportalen skal lanseres 14. desember 2009. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) treffe organisatoriske tiltak for å sikre nøye overvåking av rettspraksisen ved De europeiske fellesskaps domstol, og i den forbindelse regelmessig vurdere om nasjonal lovgivning og forvaltningspraksis er forenlig med reglene for det felles marked. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Evaluering av gjennomføringen – Utarbeiding i ettertid av konsekvensanalyserapporter og revisjoner for å overvåke gjennomføringen av direktiver om det felles marked. – Utarbeiding av en systematisk framgangsmåte for samråd med berørte parter for å drøfte hvordan (og om) utvalgte pakker med innbyrdes sammenhengende regler for det felles marked gjennomføres, og hvilken virkning de har for foretak og borgere. Gjennomgåelse av nasjonale – Omfattende gjennomgåelse av nasjonal lovgivning på området fritt regler og framgangsmåter varebytte og fri bevegelighet for tjenester. Kontroll av av Domstolens rettsavgjørelser virkningene – foreløpige Nasjonale myndigheter analyserer systematisk om nasjonal lovgivning bør endres etter de seneste dommene i Domstolen. 8. TILTAK FOR Å INFORMERE BORGERE OG FORETAK BEDRE OM DERES RETTIGHETER I DET FELLES MARKED Medlemsstatene oppfordres til å treffe følgende tiltak: a) fremme og øke bevisstheten om Fellesskapets informasjonstjenester(1) innenfor den nasjonale forvaltningen og eksternt på nasjonalt, regionalt og lokalt plan i henhold til Kommisjonens arbeid, særlig om bistandstjenestene for det felles marked (SMAS), b) sikre økt samordning mellom nasjonale kontaktpunkter som er ansvarlige for Fellesskapets informasjonstjenester, c) gjøre praktiske opplysninger om rettigheter og plikter med hensyn til det felles marked tilgjengelige på andre språk og lett tilgjengelige på et nettsted, og innføre tydelige krysshenvisninger mellom alle relevante nasjonale portaler og fellesskapsportaler med opplysninger om det felles marked, særlig gjennom portalen «Ditt Europa», d) organisere opplysningskampanjer og -programmer om det felles markeds fordeler og muligheter. Eksisterende praksis i visse medlemsstater med hensyn til de foreslåtte tiltak Fremming av Fellesskapets informasjonstjenester – Målrettede opplysninger til de mest berørte gruppene er tilgjengelig via Internett, brosjyrer, flygeblader, seminarer og holdningskampanjer. Samordning av Fellesskapets – En samordningsgruppe samler kontaktpunktene for Europe Direct, informasjonstjenester på nasjonalt Enterprise Europe Network, Eurojus, Det europeiske nett av plan forbrukersentre (ECC Net) og FIN-NET. Lett tilgjengelig informasjon – En stor mengde informasjon og råd om det felles marked for utenlandske borgere og foretak og for borgere som vil reise utenlands, er tilgjengelig på horisontale portaler for e-forvaltning, på nasjonale nettsteder med fokus på fellesskapssaker eller på særlige nettsteder rettet mot foretak eller borgere. – Det er planer om en nasjonal informasjonskilde på nettet for det felles marked. Den skal sponses av én statlig myndighet og vedlikeholdes av alle de andre berørte myndighetene. Opplysningskampanjer – Det utarbeides et opplysningsprogram for det felles marked som vil omfatte publikasjoner, kurs og åpne foredrag, med henblikk på å informere borgere og foretak om mulighetene i det felles marked. (1) For eksempel Europe Direct, Citizens’ Signpost Service, Ditt Europa, EURES, Det europeiske nett av forbrukersentre, Enterprise Europe Network. Nr. 25/353 Nr. 25/354 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EF) nr. 2009/44/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/33 av 6. mai 2009 om endring av direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir og direktiv 2002/47/EF om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med omsyn til samankopla system og gjeldsfordringar(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET EUROPEISKE UNIONEN HAR — FOR DEN med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 95, med tilvising til framlegget frå Kommisjonen, med tilvising til fråsegna frå Den europeiske sentralbanken(1), med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og sosialutvalet(2), etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten(3), og ut frå desse synsmåtane: 1) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 98/26/EF(4) vart det innført ei ordning der endeleg oppgjer for overføringsordrar og avrekning i tillegg til fullbyrding av trygd vert sikra for både innanlandske og utanlandske deltakarar i betalingssystem og oppgjerssystem for verdipapir. 2) I vurderingsrapporten frå Kommisjonen av 7. april 2006 om direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer vart det slått fast at direktiv 98/26/EF generelt sett verkar godt. I rapporten vart det streka under at visse vesentlege endringar kan vere på veg innanfor betalingssystem og oppgjerssystem for verdipapir, og det vart òg slått fast at direktiv 98/26/EF bør gjerast klarare og enklare. 3) Den viktigaste endringa er likevel det aukande talet på koplingar mellom system som på tidspunktet då utkastet til direktiv 98/26/EF vart utarbeidd, nesten utelukkande var verksame på eit nasjonalt og uavhengig plan. Denne endringa er eit av resultata av europaparlaments- og (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 146 av 10.6.2009, s. 37, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 50/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle tjenester) og vedlegg XII (Fri bevegelighet for kapital), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 23. (1) TEU C 216 av 23.8.2008, s. 1. (2) Fråsegn gjeven 3. desember 1990 (enno ikkje offentleggjord i TEU). (3) Europaparlamentsfråsegn av 18. desember 2008 (enno ikkje offentleggjord i TEU), og rådsavgjerd av 27. april 2009. (4) TEF L 166 av 11.6.1998, s. 45. rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter(5) og dei europeiske åtferdsreglane for klarering og oppgjer. Med sikte på tilpassing til denne utviklinga bør omgrepet «samverkande system» og ansvaret til dei systemansvarlege gjerast klarare. 4) Ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/EF(6) vart det skapt ei rettsleg ramme i Fellesskapet for bruk av finansiell trygdgjeving på tvers av landegrensene, og dermed vart dei fleste formelle krava som tidlegare galdt for avtaler om finansiell trygdgjeving, oppheva. 5)Den europeiske sentralbanken har vedteke å godkjenne bruken av gjeldsfordringar som trygd i kredittransaksjonar i eurosystemet frå 1. januar 2007. For å få størst mogleg økonomisk verknad av bruken av gjeldsfordringar har Den europeiske sentralbanken tilrådd ei utviding av verkeområdet for direktiv 2002/47/EF. I vurderingsrapporten frå Kommisjonen av 20. desember 2006 om direktivet om avtaler om finansiell trygdgjeving (2002/47/EF) vart dette spørsmålet teke opp, og rapporten slutta seg til fråsegna frå Den europeiske sentralbanken. Bruken av gjeldsfordringar vil auke omfanget av tilgjengeleg trygd. Dessutan vil ei ytterlegare harmonisering på området betalingssystem og oppgjerssystem for verdipapir medverke til like konkurransevilkår for kredittinstitusjonane i alle medlemsstatane. Dersom bruken av gjeldsfordringar som trygd vert gjord endå enklare, vil òg forbrukarar og debitorar tene på dette, ettersom bruken av gjeldsfordringar som trygd i siste instans kan føre til sterkare konkurranse og meir tilgjengeleg kreditt. 6) For å lette bruken av gjeldsfordringar er det viktig å oppheve eller forby administrative reglar som t.d. meldings- og registreringsplikt, som i praksis vil gjere det umogleg å overdra gjeldsfordringar. For ikkje å bringe trygdinnehavarane i ein vanskeleg situasjon bør likeins debitorar på ein gyldig måte kunne gje avkall på motrekningsretten sin overfor kreditorar. Med den same grunngjevinga bør det òg vere mogleg for debitor å gje avkall på bankløyndomsreglar fordi det elles kan vere vanskeleg for trygdinnehavaren å få tilstrekkelege opplysningar til å kunne gjere ei korrekt vurdering av verdien til dei underliggjande gjeldsfordringane. Desse føresegnene bør ikkje røre ved europaparlamentsog rådsdirektiv 2008/48/EF av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler(7). (5) TEU L 145 av 30.4.2004, s. 1. (6) TEF L 168 av 27.6.2002, s. 43. (7) TEU L 133 av 22.5.2008, s. 66. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7) Medlemsstatane har ikkje nytta høvet i artikkel 4 nr. 3 i direktiv 2002/47/EF til ikkje å godkjenne trygdinnehavaren sin rett til tileigning. Den nemnde føresegna bør difor opphevast. 8) Direktiv 98/26/EF og 2002/47/EF bør difor endrast. 9) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtala om betre regelverksutforming(1) vert medlemsstatane oppmoda til, både for sitt eige føremål og i interessa til Fellesskapet, å utarbeide og offentleggjere eigne tabellar som i størst mogleg grad viser samanhengen mellom dette direktivet og innarbeidingstiltaka — VEDTEKE DETTE DIREKTIVET: Artikkel 1 Endringar av direktiv 98/26/EF I direktiv 98/26/EF vert det gjort følgjande endringar: 1) Synsmåte 8 vert oppheva. 2) Ny synsmåte 14a) skal lyde: «14a) Nasjonale rette styresmakter eller tilsynsstyresmakter bør sikre at dei som er ansvarlege for dei systema som utgjer dei samverkande systema, i størst mogleg grad er vortne samde om felles reglar for tidspunktet for innføring i dei samverkande systema. Nasjonale rette styresmakter eller tilsynsstyresmakter bør sikre at reglane for tidspunktet for innføring i eit samverkande system vert samordna så langt det er mogleg og naudsynt, for å unngå rettsleg uvisse ved eventuelt mishald i eit deltakande system.» 3) Ny synsmåte 22a) skal lyde: «22a) Med omsyn til samverkande system kan mangel på samordning om kva reglar som gjeld på tidspunktet for innføring og for det ugjenkallelege aspektet, utsetje deltakarar i eit system eller jamvel den systemansvarlege sjølv, for ringverknader av mishald i eit anna system. For å unngå systemrisiko er det ønskjeleg å fastsetje at dei systemansvarlege i samverkande system samordnar reglane for tidspunktet for innføring og det ugjenkallelege aspektet i dei systema som dei har ansvaret for.» (1) TEU C 321 av 31.12.2003, s. 1. Nr.25/355 4) I artikkel 1 vert det gjort følgjande endringar: a) I bokstav a) vert ordet «ECU» bytt ut med ordet «euro», b) I bokstav c) skal andre strekpunktet lyde: «— transaksjonar som sentralbankane i medlemsstatane eller Den europeiske sentralbanken utfører i eigenskap av å vere sentralbankar.» 5) I artikkel 2 vert det gjort følgjande endringar: a) I bokstav a) vert det gjort følgjande endringar: i) første strekpunktet skal lyde: «— mellom tre eller fleire deltakarar, ikkje medrekna den systemansvarlege, eit eventuelt oppgjersføretak, ein eventuell sentral motpart, ein eventuell klareringssentral eller ein eventuell indirekte deltakar, som har felles reglar og standardiserte framgangsmåtar for klarering, gjennom ein sentral motpart eller ikkje, eller utføring av overføringsordrar mellom deltakarane,» ii) følgjande ledd vert sett inn: «Ei ordning som er innført mellom samverkande system, utgjer ikkje eit system.» b) I bokstav b) skal første og andre strekpunktet lyde: «— ein kredittinstitusjon slik det er definert i artikkel 4 nr. 1 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/ EF av 14. juni 2006 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding) (*), medrekna dei institusjonane som er oppførte i artikkel 2 i det nemnde direktivet, — eit verdipapirføretak slik det er definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter(**), bortsett frå dei institusjonane som er oppførte i artikkel 2 nr. 1 i det nemnde direktivet, ________________ (*) TEU L 177 av 30.6.2006, s. 1. (**)TEU L 145 av 30.4.2004, s. 1.» c) I bokstav f) vert det gjort følgjande endringar: i) første leddet skal lyde: «f) «deltakar» ein institusjon, ein sentral motpart, eit oppgjersføretak, ein klareringssentral eller ein systemansvarleg.» Nr. 25/356 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende ii) tredje leddet skal lyde: «For føremåla med dette direktivet kan ein medlemsstat avgjere at ein indirekte deltakar kan reknast som deltakar dersom systemrisikoen rettferdiggjer det. Når ein indirekte deltakar vert rekna som deltakar på grunn av systemrisiko, avgrensar ikkje dette ansvaret til den deltakaren som den indirekte deltakaren nyttar til å sende overføringsordrar gjennom systemet.» d) Bokstav g) skal lyde: «g)«indirekte deltakar» ein institusjon, ein sentral motpart, eit oppgjersføretak, ein klareringssentral eller ein systemansvarleg som har gjort ei avtale med ein institusjon som tek del i eit system som utfører overføringsordrar, som gjer det mogleg for den indirekte deltakaren å sende overføringsordrar gjennom systemet dersom den systemansvarlege kjenner den indirekte deltakaren.» e) Bokstav h) skal lyde: «h) «verdipapir» alle dei instrumenta som er nemnde i del C i vedlegg I til direktiv 2004/39/EF,» f) I bokstav i) skal første strekpunktet lyde: «— ein instruks frå ein deltakar om å stille ein pengesum til rådvelde for ein mottakar ved å gjere ei postering på kontoen til ein kredittinstitusjon, ein sentralbank, ein sentral motpart eller eit oppgjersføretak, eller ein instruks som inneber overtaking eller oppfylling av ein betalingsskyldnad slik det er definert i reglane for systemet, eller» g) Bokstav l) skal lyde: «l) «oppgjerskonto» ein konto hjå ein sentralbank, eit oppgjersføretak eller ein sentral motpart som vert nytta til plassering av midlar eller verdipapir, og til oppgjer av transaksjonar mellom deltakarane i eit system,» h) Bokstav m) skal lyde: «m)«trygd» alle omsetjelege eigedelar, medrekna, utan avgrensingar, finansiell trygdgjeving slik det er nemnt i artikkel 1 nr. 4 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/47/ EF av 6. juni 2002 om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse(*), som vert stilte til rådvelde som pant (medrekna pengar som vert stilte til rådvelde som pant), som attkjøpsavtale eller som 30.4.2015 ein liknande avtale eller på annan måte, for å tryggje rettane og skyldnadene som kan følgje i samband med eit system, eller som vert stilte til rådvelde for sentralbankane i medlemsstatane eller for Den europeiske sentralbanken, _______________ (*) TEF L 168 av 27.6.2002, s. 43.» i) Følgjande nye bokstavar n)-p) skal lyde: «n)«bankdag» eit tidsrom som omfattar oppgjer som vert gjennomførte både dag og natt, og som omfattar alle hendingar gjennom heile verksemdssyklusen til eit system, o) «samverkande system» to eller fleire system der dei systemansvarlege har gjort ei avtale med kvarandre om utføring av overføringsordrar på tvers av systema, p)«systemansvarleg» den eininga eller dei einingane som har det rettslege ansvaret for drifta av eit system. Ein systemansvarleg kan òg verke som oppgjersføretak, sentral motpart eller klareringssentral.» 6) I artikkel 3 vert det gjort følgjande endringar: a) Nr. 1 skal lyde: «1. Overføringsordrar og avrekning skal ha rettsverknad og vere bindande for tredjemann, òg i tilfelle der det er innleidd insolvenshandsaming mot ein deltakar, på det vilkåret at overføringsordrane vart lagde inn i systemet før ei insolvenshandsaming slik det er definert i artikkel 6 nr. 1, vart innleidd. Dette skal òg gjelde i tilfelle der det er innleidd insolvenshandsaming mot ein deltakar (i det aktuelle systemet eller i eit samverkande system) eller mot den systemansvarlege for eit samverkande system som ikkje er ein deltakar. Dersom overføringsordrane vert lagde inn i systemet etter at det vart innleidd insolvenshandsaming, og dei vert utførte på den bankdagen, slik det er definert i reglane for systemet, då denne handsaminga vert innleidd, skal dei berre ha rettsverknad eller vere bindande for tredjemann dersom den systemansvarlege kan prove at han på tidspunktet då desse overføringsordrane vart ugjenkallelege, verken hadde kjennskap til eller burde ha hatt kjennskap til at det var innleidd insolvenshandsaming.» b) Nytt nr. 4 skal lyde: «4. Når det gjeld samverkande system, skal kvart system i sine eigne reglar fastsetje tidspunktet for innføring i systemet sitt, på ein slik måte at det i størst mogleg grad vert sikra at reglane for alle aktuelle samverkande system vert samordna for dette føremålet. Med mindre det er uttrykkjeleg fastsett i reglane for alle dei systema som inngår i det samverkande systemet, skal reglane til eitt system for tidspunktet for når ein overføringsordre er gått inn, ikkje verte påverka av reglane til andre system som det samverkar med.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7) Artikkel 4 skal lyde: «Artikkel 4 Medlemsstatane kan fastsetje at innleiing av insolvenshandsaming mot ein deltakar eller ein systemansvarleg for eit samverkande system ikkje skal vere til hinder for at midlar eller verdipapir som er disponible på oppgjerskontoen til deltakaren, kan nyttast til å innfri skyldnadene hans i systemet eller i eit samverkande system på den bankdagen då insolvenshandsaminga vert innleidd. Medlemsstatane kan òg fastsetje at ein kredittfasilitet som ein slik deltakar har fått tildelt innanfor systemet, mot ei disponibel og reell trygd vert nytta til å innfri dei skyldnadene som deltakaren har i systemet eller i eit samverkande system.» 8) I artikkel 5 skal nytt ledd lyde: «Når det gjeld samverkande system, skal kvart system i sine eigne reglar fastsetje tidspunktet for når ein overføringsordre vert ugjenkalleleg på ein slik måte at det i størst mogleg grad vert sikra at reglane for alle aktuelle samverkande system vert samordna for dette føremålet. Med mindre det er uttrykkjeleg fastsett i reglane for alle dei systema som inngår i det samverkande systemet, skal reglane til eitt system for tidspunktet for når ein overføringsordre vert ugjenkalleleg, ikkje verte påverka av reglane til andre system som det samverkar med.» 9) Artikkel 7 skal lyde: «Artikkel 7 Ei insolvenshandsaming skal ikkje ha tilbakeverkande kraft på dei rettane og skyldnadene som ein deltakar har som følgje av eller i samband med deltaking i eit system før tidspunktet for innleiing av insolvenshandsaminga slik det er definert i artikkel 6 nr. 1. Dette skal mellom anna gjelde med omsyn til rettane og skyldnadene til ein deltakar i eit samverkande system, eller til ein systemansvarleg for eit samverkande system som ikkje er ein deltakar.» 10)Artikkel 9 skal lyde: «Artikkel 9 1. Dei rettane til trygd som ein systemansvarleg eller ein deltakar har fått tildelt innanfor ramma av eit system eller eit samverkande system, og dei rettane til trygd som sentralbankane i medlemsstatane eller Den europeiske sentralbanken har fått tildelt, skal ikkje påverkast av insolvenshandsaming mot a)deltakaren (i det aktuelle systemet eller i eit samverkande system), b) den systemansvarlege for eit samverkande system som ikkje er deltakar, Nr.25/357 c) ein motpart til sentralbankane i medlemsstatane eller for Den europeiske sentralbanken, eller d) tredjemann som stilte trygda. Slik trygd kan verte realisert for å oppfylle desse rettane. 2. Dersom verdipapir, medrekna rettar til verdipapir, vert stilte som trygd for deltakarar, systemansvarlege eller sentralbankar i medlemsstatane eller Den europeiske sentralbanken slik det er gjort greie for i nr. 1, og retten deira til desse verdipapira eller den retten som ein eventuell fullmektig, agent eller tredjemann har som handlar på deira vegner, er oppført i samsvar med lovgjevinga i eit register, på ein konto eller i ein verdipapirsentral i ein medlemsstat, skal dei rettane som desse einingane har som trygdinnehavararar med omsyn til desse verdipapira, vere underlagde lovgjevinga i denne medlemsstaten.» 11) Artikkel 10 skal lyde: «Artikkel 10 1. Medlemsstatane skal avgjere kva system og høvesvise systemansvarlege som skal omfattast i verkeområdet for dette direktivet, og melde frå til Kommisjonen om dette og om kva styresmakter som dei har oppnemnt i samsvar med artikkel 6 nr. 2. Den systemansvarlege skal opplyse den medlemsstaten som har lovgjevinga som han er underlagd, om kven som er deltakarar i systemet, medrekna eventuelle indirekte deltakarar, og om eventuelle endringar med omsyn til desse. I tillegg til dei opplysningane som er nemnde i andre leddet, kan medlemsstatane krevje at system som høyrer inn under deira jurisdiksjon, skal underleggjast krav om tilsyn eller godkjenning. Alle som har ei rettkomen interesse, kan krevje opplysningar av ein institusjon om kva system han tek del i, og om kva hovudreglar som gjeld for verkemåten til desse systema. 2. Eit system som vert rekna som system før dei nasjonale føresegnene som gjennomfører europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endring av direktiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir og direktiv 2002/47/EF om avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse, med omsyn til samankopla system og gjeldsfordringar(*) tek til å gjelde, skal framleis reknast som system for føremåla med dette direktivet. Nr. 25/358 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Ein overføringsordre som vert lagd inn i systemet før dei nasjonale føresegnene som gjennomfører direktiv 2009/44/ EF, tek til å gjelde, men som vert utført etter dette tidspunktet, skal reknast som ein overføringsordre for føremåla med dette direktivet. _______________ (*) TEU L 146 av 10.6.2009, s. 37.» Artikkel 2 Endringar av direktiv 2002/47/EF I direktiv 2002/47/EF vert det gjort følgjande endringar: 30.4.2015 b) I nr. 2 bokstav c) skal punkt i)-iv) lyde: «i) en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2006/48/EF, herunder institusjonene oppført i artikkel 2 i nevnte direktiv, ii) et verdipapirforetak som definert i artikkel 4 nr. 1 punkt 1) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/39/EF av 21. april 2004 om markeder for finansielle instrumenter(*), 1) Synsmåte 9 skal lyde: «9) For å begrense administrasjonsbyrden for parter som anvender finansiell sikkerhet innenfor dette direktivs virkeområde, bør det eneste gyldighetskravet som nasjonal lovgivning stiller med hensyn til finansiell sikkerhet, være at sikkerhetshaveren eller en person som opptrer på sikkerhetshaverens vegne, kontrollerer den finansielle sikkerheten uten at metoder for sikkerhetsstillelse der sikkerhetsstilleren også har rett til å bytte ut sikkerheten eller trekke tilbake overskytende sikkerhet, utelukkes. Dette direktiv bør ikke hindre medlemsstatene i å kreve at en gjeldsfordring overdras ved oppføring i en liste over fordringer.» 2) Synsmåte 20 skal lyde: «20) Dette direktiv berører ikke anvendelsen eller virkningen av avtalevilkårene for finansielle instrumenter eller gjeldsfordringer som stilles som finansiell sikkerhet, for eksempel rettigheter, plikter eller andre forhold i utstedelsesvilkårene for slike instrumenter og eventuelle andre rettigheter og plikter og andre forhold som gjelder mellom utstedere og innehavere av slike instrumenter eller mellom debitor og kreditor for slike gjeldsfordringer.» 3) Ny synsmåte 23 skal lyde: «23) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes rett til å innføre regler for å sikre effektive avtaler om finansiell sikkerhetsstillelse overfor tredjemann med hensyn til gjeldsfordringer.» 4) I artikkel 1 vert det gjort følgjande endringar: a) Nr. 2 bokstav b) skal lyde: «b) en sentralbank, Den europeiske sentralbank, Den internasjonale oppgjørsbank, en multilateral utviklingsbank som definert i vedlegg VI del 1 avsnitt 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/48/EF av 14. juni 2006 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon (omarbeiding)(*), Det internasjonale valutafond og Den europeiske investeringsbank, _____________ (*) EUT L 177 av 30.6.2006, s. 1.» iii) en finansinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 5 i direktiv 2006/48/EF, iv) et forsikringsforetak som definert i artikkel 1 bokstav a) i rådsdirektiv 92/49/EØF av 18. juni 1992 om samordning av lover og forskrifter om direkte forsikring med unntak av livsforsikring (tredje direktiv om annen forsikring enn livsforsikring)(**), og et forsikringsforetak som definert i artikkel 1 nr. 1) bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/83/EF av 5. november 2002 om livsforsikring(***), ________________ (*) EUT L 145 av 30.4.2004, s. 1. (**) EFT L 228 av 11.8.1992, s. 1. (***) EFT L 345 av 19.12.2002, s. 1.» c) Nr. 4 bokstav a) skal lyde: «a) Den finansielle sikkerhet som stilles, skal bestå av kontantinnskudd, finansielle instrumenter eller gjeldsfordringer.» d) I nr. 4 skal ny bokstav c) lyde: «c) Medlemsstatene kan utelukke fra dette direktivs virkeområde gjeldsfordringer der debitor er en forbruker som definert i artikkel 3 bokstav a) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/48/EF av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler(*), eller en svært liten eller liten bedrift som definert i artikkel 1 og artikkel 2 nr. 2 og 3 i vedlegget til kommisjonsrekommandasjon 2003/361/EF av 6. mai 2003 om definisjonen av svært små, små og mellomstore bedrifter(**), med mindre disse gjeldsfordringenes sikkerhetshaver eller sikkerhetsstiller er en av institusjonene nevnt i artikkel 1 nr. 2 bokstav b) i dette direktiv. ________________ (*) EUT L 133 av 22.5.2008, s. 66. (**) EUT L 124 av 20.5.2003, s. 36.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende e) I nr. 5 vert det gjort følgjande endringar: Nr.25/359 6) I artikkel 3 vert det gjort følgjande endringar: i) I andre leddet skal nytt punktum lyde: «Med hensyn til gjeldsfordringer er oppføring i en liste over fordringer som sendes skriftlig eller i en juridisk sidestilt form til sikkerhetshaveren, tilstrekkelig for å identifisere gjeldsfordringen og dokumentere at fordringen er stilt som finansiell sikkerhet mellom partene.» ii) Følgjande ledd vert lagt til etter andre leddet: «Uten at det berører annet ledd, kan medlemsstatene fastsette at oppføring i en liste over fordringer som sendes skriftlig eller i en juridisk sidestilt form til sikkerhetshaveren, også er tilstrekkelig for å identifisere gjeldsfordringen og dokumentere at fordringen er stilt som finansiell sikkerhet overfor debitor eller tredjemann.» 5) I artikkel 2 vert det gjort følgjande endringar: a) I nr. 1 vert det gjort følgjande endringar: a) I nr. 1 skal følgjande nye ledd lyde: «Uten at det berører artikkel 1 nr. 5, skal medlemsstatene i forbindelse med at gjeldsfordringer stilles som finansiell sikkerhet, ikke gjøre inngåelse, gyldighet, sikring mot tredjemann, prioritet, fullbyrdelse eller lovlighet som bevismateriale, betinget av at det utføres en formell handling som registrering eller underretning til debitor for den gjeldsfordringen som er stilt som sikkerhet. Medlemsstatene kan likevel kreve at det utføres en formell handling som registrering eller underretning med henblikk på sikring mot tredjemann, prioritet, fullbyrdelse eller lovlighet som bevismateriale overfor debitor eller tredjemann. Kommisjonen skal innen 30. juni 2014 underrette Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt bestemmelsen i dette nummer fremdeles er relevant.» i) Bokstav b) og c) skal lyde: «b) «avtale om finansiell sikkerhetsstillelse i form av overdragelse av eiendomsrett», en avtale, herunder gjenkjøpsavtaler, der en sikkerhetsstiller overdrar full eiendomsrett eller full tilgang til den finansielle sikkerheten til en sikkerhetshaver med det formål å sikre eller på annen måte dekke innfrielsen av relevante finansielle forpliktelser, c) «avtale om finansiell sikkerhetsstillelse i form av pantsetting», en avtale der en sikkerhetsstiller stiller finansiell sikkerhet som pant til eller til fordel for en sikkerhetshaver, og der sikkerhetsstilleren beholder full eller kvalifisert eiendomsrett til eller full tilgang til den finansielle sikkerheten når panteretten er etablert,» ii) Ny bokstav o) skal lyde: «o) «gjeldsfordringer», pengefordringer på grunnlag av en avtale der en kredittinstitusjon som definert i artikkel 4 nr. 1 i direktiv 2006/48/EF, herunder institusjonene oppført i artikkel 2 i nevnte direktiv, yter kreditt i form av et lån.» b) Nytt nr. 3 skal lyde: «3. Uten at det berører rådsdirektiv 93/13/EØF av 5. april 1993 om urimelige vilkår i forbrukeravtaler(*) og nasjonale bestemmelser om urimelige avtalevilkår, skal medlemsstatene sikre at debitorer skriftlig eller i juridisk sidestilt form, på gyldig måte kan gi avkall på i)sin motregningsrett overfor gjeldsfordringens kreditorer og overfor personer som kreditor har overdratt, pantsatt eller på annen måte overført gjeldsfordringen til som sikkerhet, og ii) sine rettigheter som følger av bankhemmelighetsregler som ellers ville hindret eller begrenset den muligheten gjeldsfordringens kreditor har til å gi opplysninger om gjeldsfordringen eller debitor med sikte på bruk av gjeldsfordringen som sikkerhet. _________________ (*) EFT L 95 av 21.4.1993, s. 29.» 7) I artikkel 4 vert det gjort følgjande endringar: b) I nr. 2 skal andre punktumet lyde: «En eventuell rett for sikkerhetsstilleren til å bytte ut eller trekke tilbake overskytende finansiell sikkerhet, eller, med hensyn til gjeldsfordringer, rett til inntil videre å motta provenyet av disse, berører ikke det forhold at den finansielle sikkerheten anses som stilt overfor sikkerhetshaveren som nevnt i dette direktiv.» a) I nr. 1 skal ny bokstav c) lyde: «c) gjeldsfordring ved salg eller tilegnelse eller ved motregning av verdien mot, eller anvendelse av denne verdien til å innfri, relevante finansielle forpliktelser.» Nr. 25/360 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) I nr. 2 skal bokstav b) lyde: «b)partene har avtalt verdifastsettelsen av de finansielle instrumentene og gjeldsfordringene i avtalen om finansiell sikkerhetsstillelse i form av pantsetting.» c) Nr. 3 vert oppheva. 8) I artikkel 5 skal nytt nr. 6 lyde: Dei skal setje i verk desse føresegnene frå 30. juni 2011. Når desse føresegnene vert vedtekne av medlemsstatane, skal dei ha ei tilvising til dette direktivet, eller det skal visast til direktivet når dei vert kunngjorde. Medlemsstatane fastset korleis tilvisinga skal gjerast. 2. Medlemsstatane skal sende Kommisjonen teksta til dei viktigaste internrettslege føresegnene som dei vedtek på det området som dette direktivet omfattar. Artikkel 4 «6. Denne artikkel får ikke anvendelse på gjeldsfordringer.» 9) Etter artikkel 9 skal ny artikkel 9a lyde: 30.4.2015 Ikraftsetjing Dette direktivet tek til å gjelde 20. dagen etter at det er kunngjort i Tidend for Den europeiske unionen. «Artikkel 9a Artikkel 5 Direktiv 2008/48/EF Adressatar Bestemmelsene i dette direktiv berører ikke direktiv 2008/48/EF.» Artikkel 3 Dette direktivet er retta til medlemsstatane. Utferda i Strasbourg, 6. mai 2009. Innarbeiding i nasjonal lovgjeving 1. Medlemsstatane skal innan 30. desember 2010 vedta og kunngjere dei lovene og forskriftene som er naudsynte for å rette seg etter dette direktivet. Dei skal straks melde frå til Kommisjonen om dette. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J. KOHOUT President Formann 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 906/2009 Nr.25/361 2015/EØS/25/34 av 28. september 2009 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR — Det er imidlertid nødvendig å foreta visse endringer for å fjerne henvisninger til den opphevede rådsforordning (EØF) nr. 4056/86 av 22. desember 1986 om fastsettelse av nærmere regler for anvendelse av traktatens artikkel 85 og 86 på sjøtransport(4), som gav linjerederier mulighet til å fastsette priser og kapasitet. Endringer er også nødvendige for å sikre større samsvar med andre gjeldende gruppeunntaksforordninger for horisontalt samarbeid, samtidig som det tas hensyn til gjeldende markedspraksis innenfor linjefart. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 246/2009 av 26. februar 2009 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(1), særlig artikkel 1, etter offentliggjøring av utkast til denne forordning(2), etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved forordning (EF) nr. 246/2009 gis Kommisjonen myndighet til gjennom en forordning å anvende traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier om felles drift av linjefart (konsortier), som på grunn av samarbeidet de medfører mellom de deltakende rederiene, kan begrense konkurransen i det felles marked og påvirke handelen mellom medlemsstater, og som følgelig kan komme inn under forbudet i traktatens artikkel 81 nr. 1. 2) Kommisjonen har benyttet sin myndighet ved å vedta kommisjonsforordning (EF) nr. 823/2000 av 19. april 2000 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden mellom rederier som driver linjefart (konsortier)(3), som opphører å gjelde 25. april 2010. På grunnlag av Kommisjonens erfaringer så langt er det konkludert med at et gruppeunntak for konsortier fortsatt er berettiget. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 256 av 29.9.2009, s. 31, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 51/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) og vedlegg XIV (Konkurranseregler), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 25. (1) EUT L 79 av 25.3.2009, s. 1. (2) EUT C 266 av 21.10.2008, s. 1. (3) EFT L 100 av 20.4.2000, s. 24. 3) Konsortiumavtaler kan variere i betydelig grad, fra de sterkt integrerte som krever at medlemmene foretar omfattende investeringer for eksempel i form av kjøp eller befraktning av skip med det uttrykkelige formål å opprette konsortiet og felles driftssentre, til fleksible avtaler om utveksling av andeler av lastmengde (slot). I denne forordning menes med konsortiumavtale én eller flere særskilte, men innbyrdes tilknyttede avtaler mellom rederier som driver linjefart, som regulerer partenes felles tjeneste. Avtalenes juridiske form er mindre viktig enn den underliggende økonomiske realitet at partene yter en felles tjeneste. 4) Gruppeunntak bør begrenses til avtaler som med tilstrekkelig sikkerhet kan antas å oppfylle vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3. Det kan likevel ikke formodes at konsortier som ikke er omfattet av denne forordning, faller inn under virkeområdet for traktatens artikkel 81 nr. 1 eller, dersom de gjør det, at de ikke oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 81 nr. 3. Når partene i slike konsortier vurderer om deres avtale er forenlig med traktatens artikkel 81, kan de ta hensyn til særtrekkene ved markeder med små fraktmengder, eller til situasjoner der markedsandelsgrensen er overskredet som følge av at konsortiet omfatter en liten transportør uten større ressurser som bare i ubetydelig grad øker konsortiets samlede markedsandel. 5) Konsortier, som definert i denne forordning, bidrar vanligvis til å forbedre produktiviteten og kvaliteten på linjefarttjenestene som tilbys, fordi de fremmer rasjonalisering av de deltakende rederiers virksomhet (4) EFT L 378 av 31.12.1986, s. 4. Nr. 25/362 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende og kan gi stordriftsfordeler med hensyn til bruk av skip og havneanlegg. De bidrar dessuten til å fremme den tekniske og økonomiske utvikling ved å tilrettelegge for og oppmuntre til økt bruk av containere og mer effektiv utnytting av skipskapasiteten. Et viktig kjennetegn ved et konsortium som har som formål å opprette og drive en felles tjeneste, er at det kan foreta kapasitetstilpasninger i henhold til svingningene i tilbud og etterspørsel. Det er derimot lite sannsynlig at uberettiget begrensning av kapasitet og salg samt felles fastsettelse av fraktrater eller markeds- og kundedeling fører til større effektivitet. Unntaket fastsatt i denne forordning bør derfor ikke få anvendelse på konsortiumavtaler som omfatter slik virksomhet, uavhengig av partenes markedsmakt. 6) 7) En rimelig andel av de fordelene som følger av den økte effektiviteten, bør komme transportbrukerne til gode. Brukerne av konsortienes skipsfartstjenester kan dra nytte av de produktivitetsforbedringene konsortiene kan oppnå. Fordelene kan blant annet bestå i hyppigere og bedre tilpassede seilinger og anløp, forbedrede ruteplaner samt bedre kvalitet på og bedre tilrettelegging av tjenestene som følge av bruk av mer moderne skip og utstyr, herunder havneanlegg. Brukerne kan imidlertid dra full nytte av konsortiene bare dersom det er tilstrekkelig konkurranse i de markedene der konsortiene driver virksomhet. Dette vilkåret bør anses som oppfylt når et konsortium holder seg under en bestemt markedsandelsgrense og derfor kan antas å være utsatt for effektiv konkurranse, faktisk eller potensiell, fra transportører som ikke er medlemmer av konsortiet. Ved vurderingen av det relevante markedet bør det ikke bare tas hensyn til direkte trafikk mellom konsortiets anløpshavner, men også til eventuell konkurranse fra annen linjefart fra havner som kan være et alternativ til de havnene konsortiet benytter, samt eventuell konkurranse fra andre transportmidler. 8) Det bør ved denne forordning ikke gis unntak for avtaler som inneholder konkurransebegrensninger som ikke er absolutt nødvendige for å nå de mål som berettiger unntaket. For dette formål bør særlig alvorlige konkurransebegrensninger knyttet til fastsettelse av priser til tredjemann, begrensning av kapasitet eller salg samt deling av markeder eller kunder unntas fra virkeområdet for denne forordning. Utover de former for virksomhet som er uttrykkelig unntatt ved denne forordning, bør bare tiltak som er direkte knyttet til driften av konsortiet og som er nødvendige for og står i forhold til gjennomføringen av det, omfattes av denne forordning. 9) Markedsandelsgrensen og de andre vilkårene som er fastsatt i denne forordning, samt utelukkelsen av visse former for atferd fra dens virkeområde, bør normalt sikre 30.4.2015 at avtalene som gruppeunntaket gjelder for, ikke gir de berørte foretakene muligheten til å fjerne konkurransen for en vesentlig del av det relevante markedet. 10) For å vurdere om et konsortium oppfyller vilkåret om markedsandel, bør konsortiummedlemmenes markedsandeler legges sammen. Ved beregning av hvert enkelt medlems markedsandel bør det tas hensyn til medlemmets fraktvolum innenfor og utenfor konsortiet. I det sistnevnte tilfellet bør det dessuten tas hensyn til det samlede volum et medlem transporterer innenfor et annet konsortium eller i forbindelse med en tjeneste som dette medlemmet yter på selvstendig grunnlag, enten med egne skip eller med skip som tilhører tredjemann, i henhold til avtaler om for eksempel befraktning av andeler av lastmengde (slot). 11)Fordelene ved gruppeunntaket bør dessuten være avhengig av at hvert enkelt konsortiummedlem har rett til å tre ut av konsortiet, forutsatt at medlemmet gir et rimelig oppsigelsesvarsel. For sterkt integrerte konsortier bør det imidlertid kunne fastsettes en lengre oppsigelsesfrist og en lengre innledende bindingsperiode av hensyn til de store investeringene som kreves for å opprette konsortiene, og den omfattende omorganiseringen som det medfører at et medlem trer ut. 12) I særlige tilfeller der avtalene som omfattes av denne forordning, likevel har virkninger som ikke er forenlige med traktatens artikkel 81 nr. 3, kan Kommisjonen trekke tilbake gruppeunntaket med hjemmel i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurransereglene fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82(1). Av særlig betydning i den forbindelse er de negative virkningene som kan skyldes forbindelser mellom konsortiet og/eller dets medlemmer og andre konsortier og/eller linjerederier i det samme relevante markedet. 13) Når avtaler har virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 81 nr. 3 på en medlemsstats territorium, eller en del av det, som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked, kan dessuten medlemsstatens konkurransemyndighet trekke tilbake gruppeunntaket for dette territoriet i henhold til forordning (EF) nr. 1/2003. 14) Denne forordning er ikke til hinder for anvendelsen av traktatens artikkel 82. 15) Forordning (EF) nr. 823/2000 opphører å gjelde, og det bør derfor vedtas en ny forordning om fornyelse av gruppeunntaket — (1) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDTATT DENNE FORORDNING: Nr.25/363 1. felles drift av linjefart, som omfatter en eller flere av følgende former for virksomhet: KAPITTEL I VIRKEOMRÅDE OG DEFINISJONER Artikkel 1 Virkeområde Denne forordning får anvendelse bare på konsortier som driver internasjonal linjefart fra eller til en eller flere havner i Fellesskapet. Artikkel 2 Definisjoner I denne forordning menes med 1. «konsortium» en avtale eller flere innbyrdes tilknyttede avtaler mellom to eller flere rederier som driver internasjonal linjefart med transport utelukkende av gods, i ett eller flere fartsområder, med det formål å samarbeide om felles drift av en sjøtransporttjeneste for å forbedre de tjenester hvert enkelt medlem kan tilby når det ikke deltar i et konsortium, med sikte på å rasjonalisere virksomheten ved hjelp av tekniske, driftsmessige og/eller forretningsmessige ordninger, 2. «linjefart» regelmessig godstransport på en eller flere bestemte ruter mellom havner etter ruteplaner og på datoer som er offentliggjort på forhånd, og som er tilgjengelig, også leilighetsvis, for transportbrukere mot betaling, a)samordning og/eller fastsettelse i fellesskap av ruteplaner og anløpshavner, b) utveksling, salg eller kryssbefraktning av lastekapasitet eller andeler av lastmengder (slots) på skip, c) felles bruk (pooling) av skip og/eller havneanlegg, d) bruk av ett eller flere felles driftskontorer, e) levering av containere, understell og annet utstyr og/ eller kontrakter om leie, leasing eller kjøp av slikt utstyr, 2. kapasitetstilpasninger i henhold til svingninger i tilbud og etterspørsel, 3. felles drift eller bruk av havneterminaler og tilknyttede tjenester (f.eks. lektertransport eller lastoperasjoner), 4.enhver annen virksomhet tilknyttet de former for virksomhet som er nevnt i nr. 1–3, og som er nødvendig for gjennomføringen av dem, for eksempel: a) bruk av et elektronisk datautvekslingssystem, 3.«transportbruker» ethvert foretak (f.eks. avskiper, lastmottaker eller speditør) som har inngått eller har til hensikt å inngå en kontraktsmessig avtale med et konsortiummedlem om godstransport, b) en forpliktelse hos konsortiets medlemmer til i det eller de relevante markeder å benytte skip som er tildelt konsortiet, og til å avholde seg fra å befrakte kapasitet på skip tilhørende tredjemann, 4. «tjenestens begynnelse» den datoen det første skipet settes i trafikk i tjenesten. c) en forpliktelse for konsortiets medlemmer til å avholde seg fra å tildele eller befrakte kapasitet til andre rederier i det eller de relevante markeder, med mindre dette er godkjent på forhånd av konsortiets øvrige medlemmer. KAPITTEL II UNNTAK Artikkel 3 Avtaler som gis unntak I henhold til traktatens artikkel 81 nr. 3 og på de vilkår som er fastsatt i denne forordning, erklæres det at traktatens artikkel 81 nr. 1 ikke får anvendelse på følgende former for konsortiumvirksomhet: Artikkel 4 Særlig alvorlige begrensninger Unntaket fastsatt i artikkel 3 får ikke anvendelse på et konsortium som direkte eller indirekte, alene eller kombinert med andre faktorer under partenes kontroll, har som formål 1. å fastsette priser ved salg av linjefarttjenester til tredjemann, Nr. 25/364 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. å begrense kapasitet eller salg, unntatt kapasitetstilpasningene nevnt i artikkel 3 nr. 2, 30.4.2015 KAPITTEL III 4. Dersom en av grensene fastsatt i nr. 1 og 3 i denne artikkel overskrides, får unntaket i artikkel 3 fortsatt anvendelse i et tidsrom på seks måneder fra utløpet av det kalenderåret overskridelsen fant sted. Tidsrommet skal forlenges til tolv måneder dersom overskridelsen skyldes at et rederi som ikke er medlem av konsortiet, har trukket seg ut av markedet. VILKÅR FOR UNNTAK Artikkel 6 Artikkel 5 Andre vilkår Vilkår i forbindelse med markedsandel For å kunne omfattes av unntaket i artikkel 3 skal konsortiet gi medlemmene rett til å tre ut av konsortiet uten økonomiske eller andre sanksjoner, for eksempel en forpliktelse til ikke lenger å utøve transportvirksomhet i det eller de relevante markedene, uansett om det gis mulighet til å gjenoppta virksomheten etter utløpet av en bestemt frist. Retten til å tre ut skal være betinget av en oppsigelsesfrist på høyst seks måneder. Konsortiet kan imidlertid fastsette at oppsigelsesvarselet kan gis først etter et innledende tidsrom på høyst 24 måneder fra avtalens ikrafttredelsesdato eller fra tjenestens begynnelse, dersom dette skjer senere. 3. å fordele markeder eller kunder. 1. For at konsortiet skal kunne omfattes av unntaket i artikkel 3, kan den samlede markedsandelen for medlemmene i konsortiet i det relevante markedet der det driver virksomhet, ikke overstige 30 % beregnet etter samlet transportert godsmengde i frakttonnasje eller 20-fotsekvivalenter. 2. For å fastsette et konsortiummedlems markedsandel skal det tas hensyn til den samlede godsmengde medlemmet transporterer i det relevante markedet, uavhengig av om transporten skjer a) innenfor det aktuelle konsortiet, b) innenfor et annet konsortium som det aktuelle medlemmet deltar i, eller For sterkt integrerte konsortier kan den lengste oppsigelsesfristen forlenges til tolv måneder, og konsortiet kan fastsette at oppsigelsen kan gis først etter et innledende tidsrom på høyst 36 måneder fra avtalens ikrafttredelsesdato eller fra tjenestens begynnelse, dersom dette skjer senere. KAPITTEL IV SLUTTBESTEMMELSER c) utenfor et konsortium på medlemmets egne eller på tredjemanns skip. 3. Unntaket i artikkel 3 får fortsatt anvendelse dersom markedsandelen nevnt i nr. 1 i denne artikkel overskrides med høyst en tidel i et tidsrom på to kalenderår på rad. Artikkel 7 Ikrafttredelse Denne forordning trer i kraft 26. april 2010. Den får anvendelse til 25. april 2015. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 28. september 2009. For Kommisjonen Neelie KROES Medlem av Kommisjonen ________________ 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 267/2010 Nr.25/365 2015/EØS/25/35 av 24. mars 2010 om anvendelsen av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren(*) EUROPAKOMMISJONEN HAR — – felles dekning av visse risikotyper, under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, – erstatningsoppgjør, under henvisning til rådsforordning (EØF) nr. 1534/91 av 31. mai 1991 om anvendelse av traktatens artikkel 85 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren(1), særlig artikkel 1 nr. 1 bokstav a), b), c) og e), – prøving og godkjenning av sikkerhetsutstyr, og etter offentliggjøring av utkast til forordning, – registre over og opplysninger om forhøyde risikoer. etter samråd med Den rådgivende komité for konkurransesaker og ut fra følgende betraktninger: 1) Ved forordning (EØF) nr. 1534/91 gis Kommisjonen myndighet til gjennom en forordning å anvende artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte(2) på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren, der formålet er samarbeid om – fastsettelse av felles risikopremietariffer på grunnlag av felles statistikk eller antall forsikringstilfeller, – fastsettelse av felles standardforsikringsvilkår, (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 83 av 30.3.2010, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 52/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranseregler), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 27. 1 ( ) EFT L 143 av 7.6.1991, s. 1. (2) Med virkning fra 1. desember 2009 har artikkel 81 i EF-traktaten blitt artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte. De to artiklene er innholdsmessig identiske. I denne forordning skal henvisninger til artikkel 101 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte forstås som henvisninger til artikkel 81 i EF-traktaten der det er relevant. 2) I henhold til forordning (EØF) nr. 1534/91 har Kommisjonen vedtatt forordning (EF) nr. 358/2003 av 27. februar 2003 om anvendelse av traktatens artikkel 81 nr. 3 på visse grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden i forsikringssektoren(3). Forordning (EF) nr. 358/2003 utløper 31. mars 2010. 3) Forordning (EF) nr. 358/2003 gir ikke unntak for avtaler om erstatningsoppgjør og registre over og opplysninger om forhøyde risikoer. Kommisjonen anså at den ikke hadde tilstrekkelig erfaring med å behandle enkeltsaker til å kunne benytte den myndighet den er tillagt etter forordning (EØF) nr. 1534/91 på disse områdene. Denne situasjonen har ikke endret seg. Selv om forordning (EF) nr. 358/2003 gav unntak fra fastsettelse av standardforsikringsvilkår og prøving og godkjenning av sikkerhetsutstyr, bør denne forordning ikke gjøre det, ettersom Kommisjonens vurdering av hvordan forordning (EF) nr. 358/2003 har virket, viste at det ikke lenger var nødvendig å inkludere slike avtaler i en sektorspesifikk gruppeunntaksforordning. I den grad disse to kategorier av avtaler ikke er særegne for forsikringssektoren og, som vurderingen viste, kan medføre konkurranseproblemer, er det mer hensiktsmessig at de er underlagt egenvurdering. (3) EUT L 53 av 28.2.2003, s. 8. Nr. 25/366 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4) Etter en offentlig høring som ble innledet 17. april 2008, vedtok Kommisjonen 24. mars 2009 en rapport til Europaparlamentet og Rådet om hvordan forordning (EF) nr. 358/2003(1) har virket («rapporten»). I rapporten og det tilhørende arbeidsdokument («arbeidsdokumentet») ble det foreslått foreløpige endringer til forordning (EF) nr. 358/2003. Den 2. juni 2009 holdt Kommisjonen et samrådsmøte med berørte parter, herunder representanter for forsikringssektoren, forbrukerorganisasjoner og nasjonale konkurransemyndigheter, om funnene og forslagene i rapporten og arbeidsdokumentet. 5) Denne forordning bør sikre en effektiv beskyttelse av konkurransen og samtidig gi fordeler for forbrukerne og tilfredsstillende rettssikkerhet for foretak. I arbeidet med å nå disse målene bør det tas hensyn til Kommisjonens erfaring på dette området og resultatene av samrådene som førte fram til vedtakelsen av denne forordning. 6) I henhold til forordning (EØF) nr. 1534/91 skal Kommisjonens unntaksforordning bestemme de grupper av avtaler, beslutninger og samordnet opptreden den får anvendelse på, angi hvilke restriksjoner eller bestemmelser som kan eller ikke kan forekomme i avtaler, beslutninger og samordnet opptreden, angi hvilke bestemmelser avtaler, beslutninger og samordnet opptreden skal inneholde, og angi eventuelle andre vilkår som må være oppfylt. 7) Det er likevel hensiktsmessig å fortsette framgangsmåten fastsatt i forordning (EF) nr. 358/2003 med å legge vekt på å bestemme de grupper av avtaler som er unntatt opptil et visst nivå for markedsandel, og å angi de restriksjoner eller bestemmelser som slike avtaler ikke kan inneholde. 8) Fordelen gitt ved gruppeunntak fastsatt i denne forordning bør begrenses til de avtaler som med tilstrekkelig sikkerhet kan antas å oppfylle vilkårene fastsatt i traktatens artikkel 101 nr. 3. Ved anvendelsen av traktatens artikkel 101 nr. 3 ved forordning er det ikke nødvendig å bestemme hvilke avtaler som kan komme inn under traktatens artikkel 101 nr. 1. Samtidig er det ingen formodning om at avtaler som ikke omfattes av denne forordning, enten omfattes av traktatens artikkel 101 nr. 1 eller ikke oppfyller vilkårene i traktatens artikkel 101 nr. 3. Ved den (1) KOM(2009) 138. 30.4.2015 individuelle vurdering av avtaler i henhold til traktatens artikkel 101 nr. 1 må det tas hensyn til flere faktorer, særlig markedsstrukturen på det relevante marked. 9) Samarbeid mellom forsikringsforetak eller mellom sammenslutninger av foretak med henblikk på sammenstilling av opplysninger (som også kan omfatte statistiske beregninger) for å beregne gjennomsnittskostnaden ved dekning av en gitt risiko i fortiden eller, når det gjelder livsforsikring, dødelighetstabeller eller tabeller over sykdoms-, ulykkes- og uførhetshyppighet, kan gi bedre kunnskap om risikoer og gjøre det lettere for de enkelte foretak å vurdere dem. Dette kan lette markedsadgangen og dermed komme forbrukerne til gode. Det samme gjelder felles undersøkelser av ytre omstendigheters sannsynlige innvirkning på forsikringstilfellenes hyppighet eller omfang, eller på lønnsomheten av ulike typer investeringer. Det må likevel sikres at slikt samarbeid bare unntas i den grad det er nødvendig for å nå disse mål. Det bør derfor særlig fastsettes at avtaler om bruttopremier ikke er unntatt. Bruttopremier kan faktisk være lavere enn de beløp som framgår av de aktuelle sammenstillinger, tabeller eller undersøkelser, ettersom forsikringsgiverne kan benytte inntektene fra sine investeringer til å redusere sine premier. Sammenstillingene, tabellene og undersøkelsene bør dessuten være ikke-bindende og tjene bare som referanse. Utveksling av opplysninger som ikke er nødvendig for å nå målene i denne betraktning, bør ikke omfattes av denne forordning. 10) Jo smalere kategorier som benyttes for statistikk over kostnaden ved dekning av en gitt risiko i fortiden, desto mer spillerom har forsikringsforetak til å differensiere sine bruttopremier når disse beregnes. Felles sammenstillinger av kostnaden ved risikoer i fortiden bør derfor unntas, forutsatt at den tilgjengelige statistikk er så detaljert og variert som det er forsikringsteknisk hensiktsmessig. 11) Både forsikringsforetak som er aktive på vedkommende geografiske marked eller produktmarked og foretak som har planer om å gå inn på markedet, har behov for tilgang til slike felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser. På samme måte kan tilgang til slike sammenstillinger, tabeller og undersøkelser være nyttig for forbrukerorganisasjoner eller kundeorganisasjoner. Forsikringsforetak som ennå ikke er aktive på vedkommende marked samt forbruker- eller kundeorganisasjoner, må gis tilgang til slike sammenstillinger, tabeller og undersøkelser på vilkår som er rimelige, overkommelige og ikke innebærer forskjellsbehandling når de sammenholdes med vilkårene for de forsikringsforetak som allerede finnes på vedkommende marked. Slike vilkår kan for eksempel være at et forsikringsforetak som ennå ikke finnes på markedet, forplikter seg til å framlegge statistiske opplysninger om forsikringstilfeller dersom foretaket skulle beslutte å gå inn på markedet, og kan også omfatte medlemskap i den sammenslutning av forsikringsgivere som har ansvar for å foreta sammenstillingene. Et unntak 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/367 fra kravet om å gi tilgang for forbrukerorganisasjoner og kundeorganisasjoner bør være mulig ut fra hensynet til den offentlige sikkerhet, for eksempel der opplysningene knytter seg til sikkerhetssystemer for kjernekraftverk eller svakheter i flomsikringssystemer. karakter er så vesentlig endret at det ikke er mulig på forhånd å vite hvilken tegningskapasitet som er nødvendig for å dekke risikoen. 12) Påliteligheten av felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser øker med mengden statistikk de bygger på. Forsikringsgivere med høye markedsandeler kan selv generere tilstrekkelig statistikk til å kunne foreta pålitelige sammenstillinger, men dette kan være vanskelig for de som har lave markedsandeler, og enda vanskeligere for nyinntredere. Det at slike felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser bygger på opplysninger fra samtlige forsikringsgivere på et marked, herunder de store, vil i prinsippet fremme konkurransen fordi det hjelper små forsikringsgivere og letter nyetableringen. Tatt i betraktning dette særtrekk ved forsikringssektoren er det ikke hensiktsmessig å sette markedsandelsgrenser som vilkår for unntak for slike felles sammenstillinger, tabeller og undersøkelser. 17) For risikoer som ikke er nye, kan koassuransegrupper og koreassuransegrupper som innebærer en konkurransebegrensning, i visse særlige tilfeller medføre fordeler som kan berettige et unntak i henhold til traktatens artikkel 101 nr. 3, selv om de kunne erstattes av to eller flere konkurrerende forsikringsforetak. De kan for eksempel gjøre det mulig for deltakende foretak å skaffe den nødvendige erfaring i vedkommende forsikringssektor, eller de kan gi kostnadsbesparelser eller reduserte bruttopremier gjennom felles gjenforsikring på gunstige vilkår. Ethvert unntak bør imidlertid begrenses til avtaler som ikke gir de berørte foretakene muligheten til å utelukke konkurransen for en vesentlig del av de relevante produktene. Forbrukerne kan dra full nytte av grupper bare dersom det er tilstrekkelig konkurranse i de markedene der gruppene driver virksomhet. Dette vilkåret bør anses som oppfylt når markedsandelen til en gruppe holder seg under en bestemt grense og derfor kan antas å være utsatt for faktisk eller potensiell konkurranse fra foretak som ikke deltar i gruppen. 13)Koassuransegrupper eller koreassuransegrupper kan, i visse særlige tilfeller, være nødvendig for å gjøre det mulig for deltakende foretak i en gruppe å tilby forsikring eller gjenforsikring for risikoer som de kanskje kunne tilby bare utilstrekkelig dekning for dersom gruppen ikke fantes. Slike grupper fører vanligvis ikke til konkurransebegrensning i henhold til artikkel 101 nr. 1, og de er dermed ikke forbudt etter denne. 14)Koassuransegrupper eller koreassuransegrupper kan gi forsikringsgivere og gjenforsikrere mulighet til å tilby forsikring eller gjenforsikring av risikoer selv om gruppen går utover det som er nødvendig for å sikre at en slik risiko er dekket. Slike grupper kan imidlertid innebære konkurransebegrensninger, blant annet i form av standardisering av forsikringsvilkår og til og med av dekningsbeløp og premier. Det bør derfor fastsettes under hvilke omstendigheter slike grupper kan omfattes av unntaket. 15) For helt nye risikoer er det ikke mulig på forhånd å vite hvilken tegningskapasitet som er nødvendig for å dekke risikoen, eller om to eller flere slike grupper side om side kan tilby denne formen for forsikring. En gruppe som tilbyr koassuranse eller koreassuranse av slike nye risikoer, kan derfor unntas for et begrenset tidsrom uten en markedsandelsgrense. Et tidsrom på tre år bør være nok for å innhente tilstrekkelige data om forsikringstilfeller fra tidligere perioder, slik at det kan vurderes om det er behov for en gruppe. 16) Risikoer som ikke eksisterte tidligere, bør anses som nye risikoer. I unntakstilfeller kan en risiko anses som en ny risiko dersom en objektiv analyse viser at risikoens 18)Denne forordning bør derfor gi unntak til alle koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som har eksistert i mer enn tre år, eller som ikke opprettes med henblikk på å dekke en ny risiko, forutsatt at den samlede markedsandelen for de deltakende foretakene ikke overskrider visse grenser. Grensen for koassuransegrupper bør være lavere ettersom koassuransegrupper kan innebære ensartede forsikringsvilkår og bruttopremier. For å vurdere om en gruppe oppfyller vilkåret om markedsandel, bør de deltakende foretakenes totale markedsandeler legges sammen. Markedsandelen til hvert deltakende foretak er basert på dets samlede bruttopremieinntekt både innenfor og utenfor gruppen på samme relevante marked. Disse unntakene bør likevel bare få anvendelse dersom vedkommende gruppe oppfyller de øvrige vilkår fastsatt i denne forordning, som skal holde konkurransebegrensningene mellom de deltakende foretakene i gruppen på et minstenivå. I slike tilfeller vil det være nødvendig med en individuell analyse for å avgjøre hvorvidt vilkårene fastsatt i denne forordning er oppfylt. 19) For å lette inngåelsen av avtaler, som for noen avtalers del kan innebære betydelige investeringsbeslutninger, bør denne forordnings gyldighetstid fastsettes til sju år. Nr. 25/368 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 20) I henhold til artikkel 29 nr. 1 i rådsforordning (EF) nr. 1/2003 av 16. desember 2002 om gjennomføring av konkurranseregler fastsatt i traktatens artikkel 81 og 82(1) kan Kommisjonen trekke tilbake fordelen gitt ved denne forordning dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntakene i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3. 30.4.2015 i) har myndighet til å utøve mer enn halvparten av stemmerettighetene, eller ii) har myndighet til å utnevne mer enn halvparten av medlemmene i kontrollorganet, styret eller de organer som rettslig representerer foretaket, eller iii) har rett til å lede foretakets forretninger, 21) I henhold til artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1/2003 kan en medlemsstats konkurransemyndighet trekke tilbake fordelen gitt i denne forordning med hensyn til medlemsstatens territorium, eller en del av det, dersom den i et bestemt tilfelle fastslår at en avtale som unntakene i denne forordning får anvendelse på, likevel har virkninger som er uforenlige med traktatens artikkel 101 nr. 3 på medlemsstatens territorium, eller en del av det, og som har alle kjennetegn på et særskilt geografisk marked. 22) For å fastslå om fordelen gitt ved denne forordning bør trekkes tilbake i henhold til artikkel 29 i forordning (EF) nr. 1/2003, er de konkurransebegrensende virkningene som kan oppstå som følge av forbindelser mellom en koassuransegruppe eller koreassuransegruppe og/eller dens deltakende foretak og andre grupper og/eller deres deltakende foretak på samme relevante marked, av særlig betydning — b) foretak som overfor en avtalepart direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a), c) foretak der et foretak nevnt i bokstav b) direkte eller indirekte har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a), d) foretak der en avtalepart sammen med ett eller flere av foretakene nevnt i bokstav a), b) eller c) eller foretak der to eller flere av de sistnevnte foretak i fellesskap har de rettigheter eller den myndighet som er nevnt i bokstav a), e) foretak der de rettigheter eller den innflytelse som er nevnt i bokstav a), i fellesskap innehas av VEDTATT DENNE FORORDNING: i) avtaleparter eller deres respektive tilknyttede foretak nevnt i bokstav a)-d), eller KAPITTEL I DEFINISJONER Artikkel 1 Definisjoner I denne forordning menes med 1. «avtale» en avtale, en beslutning truffet av en sammenslutning av foretak eller en samordnet opptreden, 2. «deltakende foretak» foretak som er parter i avtalen, og deres respektive tilknyttede foretak, ii) en eller flere av avtalepartene eller ett eller flere av deres tilknyttede foretak nevnt i bokstav a)-d) og en eller flere tredjemenn, 4. «koassuransegrupper» grupper opprettet av forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere eller fullmektiger, med unntak av ad hoc-koassuranseavtaler på tegningsmarkedet, der en viss del av en gitt risiko dekkes av en ledende forsikringsgiver, og den resterende del av risikoen dekkes av andre forsikringsgivere som inviteres til å dekke denne resterende del, og som a) i navnet til og på vegne av alle deltakerne forplikter seg til å tegne forsikring for en bestemt risikokategori, eller 3. «tilknyttede foretak» a) foretak der en avtalepart direkte eller indirekte (1) EFT L 1 av 4.1.2003, s. 1. b) i eget navn og for egen regning overdrar tegning og administrasjon av forsikring av en bestemt risikokategori til et av forsikringsforetakene, en felles megler eller et felles organ opprettet for dette formål, 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 5. «koreassuransegrupper» grupper opprettet av forsikringsforetak enten direkte eller gjennom meglere eller fullmektiger, eventuelt med bistand fra ett eller flere reassuranseforetak, med unntak av ad hockoreassuranseavtaler på tegningsmarkedet, der en viss del av en gitt risiko dekkes av en ledende forsikringsgiver, og den resterende del av risikoen dekkes av andre forsikringsgivere som inviteres til å dekke denne resterende del for å a)gjensidig gjenforsikre alle eller deler av deres forpliktelser innen en bestemt risikokategori, b)ved leilighet overta samme risikokategori i gjenforsikring i navnet til og på vegne av alle deltakere, Nr.25/369 i) beregning av gjennomsnittskostnaden ved dekning av en gitt risiko i fortiden (heretter kalt «sammenstillinger»), ii)utarbeiding av dødelighetstabeller og tabeller over sykdoms-, ulykkes- og uførhetshyppighet i forbindelse med forsikring som omfatter et kapitaliseringselement (heretter kalt «tabeller»), b) felles gjennomføring av undersøkelser av den sannsynlige virkning av generelle omstendigheter som ligger utenfor de berørte foretaks innflytelse, enten for framtidige forsikringstilfellers hyppighet eller omfang for en gitt risiko eller risikokategori eller for lønnsomheten til ulike typer investeringer (heretter kalt «undersøkelser»), og distribusjon av resultatene av slike undersøkelser. Artikkel 3 Vilkår for unntak 6. «nye risikoer» 1. Unntaket fastsatt i artikkel 2 bokstav a) får anvendelse forutsatt at sammenstillingene eller tabellene a) risikoer som ikke eksisterte tidligere, og hvis dekning krever utvikling av et helt nytt forsikringsprodukt uten noen utvidelse, forbedring eller erstatning av et eksisterende forsikringsprodukt, eller b) i unntakstilfeller risikoer av en slik karakter at en objektiv analyse viser at den er så vesentlig endret at det ikke er mulig på forhånd å vite hvilken tegningskapasitet som er nødvendig for å dekke risikoen, a) er basert på innsamlede data om like eller sammenlignbare risikoer fra et antall risikoår valgt som observasjonstidsrom, som er tilstrekkelige til å danne et grunnlag for statistisk behandling, og som gjør det mulig å tallfeste særlig i) antall forsikringstilfeller i løpet av det aktuelle tidsrom, ii) antall enkeltrisikoer forsikret i hvert risikoår i det valgte observasjonstidsrommet, 7. «bruttopremie» den pris som faktureres kjøperen av en forsikringspolise. iii) samlet utbetalt eller påløpt erstatningsbeløp til dekning av forsikringstilfeller som har oppstått i løpet av nevnte tidsrom, KAPITTEL II FELLES SAMMENSTILLINGER, TABELLER OG UNDERSØKELSER Artikkel 2 Unntak I henhold til traktatens artikkel 101 nr. 3 og bestemmelsene i denne forordning får traktatens artikkel 101 nr. 1 ikke anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere foretak i forsikringssektoren med hensyn til a) felles sammenstilling og distribusjon av opplysninger som er nødvendig for følgende formål: iv)samlet forsikringssum for hvert risikoår i det valgte observasjonstidsrommet, b)omfatter en så detaljert fordeling av de tilgjengelige statistiske data som er forsikringsteknisk nødvendig, c) ikke på noen måte omfatter tillegg for sikkerhetsmargin, inntekter fra reserver, administrasjonseller forretningskostnader eller fiskale eller parafiskale avgifter, og heller ikke tar hensyn til inntekter fra investeringer eller forventet overskudd. Nr. 25/370 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2. Unntakene fastsatt i artikkel 2 får anvendelse forutsatt at sammenstillingene, tabellene eller resultatene av undersøkelsene 30.4.2015 og gjenforsikringsforetak for felles dekning av en særskilt risikokategori i form av koassuranse eller koreassuranse. Artikkel 6 a) ikke gjør det mulig å identifisere de berørte forsikringsforetak eller forsikringstakere, Anvendelse av unntaket og markedsandelsgrenser b) sammenstilles og distribueres med angivelse av at de er ikke-bindende, 1. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som opprettes utelukkende med det formål å dekke nye risikoer, får unntaket fastsatt i artikkel 5 anvendelse i tre år regnet fra datoen da gruppen ble opprettet, uansett dens markedsandel. c) ikke inneholder noen angivelse av nivået på bruttopremier, d)gjøres tilgjengelige på vilkår som er rimelige, overkommelige og uten forskjellsbehandling for alle forsikringsforetak som anmoder om en kopi, herunder forsikringsforetak som ikke opererer på det geografiske marked eller produktmarked som sammenstillingene, tabellene eller resultatene av undersøkelsene viser til, 2. For koassuransegrupper eller koreassuransegrupper som ikke faller inn under virkeområdet for nr. 1, får unntaket fastsatt i artikkel 5 anvendelse så lenge denne forordning er i kraft, forutsatt at den samlede markedsandelen for de deltakende foretakene ikke overskrider a) 20 % av det relevante marked for koassuransegrupper, b) 25 % av det relevante marked for koreassuransegrupper. e)gjøres tilgjengelig på vilkår som er rimelige, overkommelige og uten forskjellsbehandling for forbrukerorganisasjoner eller kundeorganisasjoner som av berettigede grunner anmoder om tilgang til dem på særlige og nøyaktige vilkår, unntatt i tilfeller hvor unntak fra offentlighet er objektivt begrunnet ut fra hensynet til offentlig sikkerhet. 3. Ved beregning av markedsandelen til et deltakende foretak på det relevante marked skal det tas hensyn til a) markedsandelen til det deltakende foretaket i den aktuelle gruppen, Artikkel 4 Avtaler som ikke omfattes av unntaket Unntakene fastsatt i artikkel 2 får ikke anvendelse når de deltakende foretak blir enige om, forplikter seg til eller pålegger andre foretak ikke å bruke andre sammenstillinger eller tabeller enn dem som er nevnt i artikkel 2 bokstav a), eller ikke å avvike fra resultatene av undersøkelsene som er nevnt i artikkel 2 bokstav b). KAPITTEL III FELLES DEKNING AV VISSE RISIKOTYPER b) markedsandelen til det deltakende foretaket i en annen gruppe som den deltar i, på samme relevante marked som den aktuelle gruppen, og c) markedsandelen til det deltakende foretaket på samme relevante marked som den aktuelle gruppen, men uten deltakelse i noen gruppe. 4. Ved anvendelsen av markedsandelsgrensen fastsatt i nr. 2 får følgende regler anvendelse: Artikkel 5 Unntak I henhold til traktatens artikkel 101 nr. 3 og bestemmelsene i denne forordning får traktatens artikkel 101 nr. 1 ikke anvendelse på avtaler inngått mellom to eller flere forsikringsforetak med hensyn til opprettelse og drift av grupper av forsikringsforetak eller av forsikringsforetak a) Markedsandelen skal beregnes på grunnlag av bruttopremieinntektene; dersom data om bruttopremieinntektene ikke er tilgjengelige, kan anslag som bygger på andre pålitelige markedsopplysninger, herunder opplysninger om forsikringsdekning eller forsikringsverdi, brukes til å fastsette markedsandelen for det aktuelle foretaket. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) Markedsandelen skal beregnes på grunnlag av opplysninger for foregående kalenderår. 5. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a) i utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger over dette nivå uten å overskride 25 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse i to sammenhengende kalenderår etter det året da grensen på 20 % første gang ble overskredet. 6. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav a) i utgangspunktet ikke er på over 20 %, men senere stiger til over 25 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse i ett kalenderår etter det året da nivået på 25 % første gang ble overskredet. 7. Anvendelsen av nr. 5 og 6 kan ikke kombineres slik at et tidsrom på to kalenderår overskrides. 8. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b) i utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger over dette nivå uten å overskride 30 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse i to sammenhengende kalenderår etter det året da grensen på 25 % første gang ble overskredet. 9. Dersom markedsandelen nevnt i nr. 2 bokstav b) i utgangspunktet ikke er på over 25 %, men senere stiger til over 30 %, får unntaket fastsatt i artikkel 5 fortsatt anvendelse i ett kalenderår etter det året da nivået på 30 % første gang ble overskredet. 10. Anvendelsen av nr. 8 og 9 kan ikke kombineres slik at et tidsrom på to kalenderår overskrides. Artikkel 7 Vilkår for unntak Nr.25/371 b) gruppens regler ikke pålegger noe deltakende foretak i gruppen å forsikre eller gjenforsikre gjennom gruppen en risiko av den type som dekkes av gruppen, og ikke hindrer noe deltakende foretak i gruppen i helt eller delvis å forsikre eller gjenforsikre en risiko av den typen som dekkes av gruppen, utenfor gruppen, c) gruppens regler ikke begrenser gruppens eller de deltakende foretaks virksomhet til forsikring eller gjenforsikring av risikoer som forekommer i et bestemt område av Den europeiske union, d) avtalen ikke begrenser produksjon eller salg, e) avtalen ikke fører til oppdeling av markeder eller kunder, og f) de deltakende foretak i en koreassuransegruppe ikke gjør avtale om bruttopremier som de anvender for direkte forsikring. KAPITTEL IV SLUTTBESTEMMELSER Artikkel 8 Overgangsperiode Forbudet fastsatt i traktatens artikkel 101 nr. 1 får ikke anvendelse i tidsrommet fra 1. april 2010 til 30. september 2010 med hensyn til avtaler som allerede var trådt i kraft 31. mars 2010 og som ikke oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i denne forordning, men som oppfyller vilkårene for unntak fastsatt i forordning (EF) nr. 358/2003. Artikkel 9 Unntaket fastsatt i artikkel 5 får anvendelse forutsatt at a) hvert deltakende foretak har rett til å trekke seg ut av gruppen etter en rimelig oppsigelsesfrist uten å pådra seg sanksjoner, Gyldighetstid Denne forordning trer i kraft 1. april 2010. Den opphører å gjelde 31. mars 2017. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater. Utferdiget i Brussel, 24. mars 2010. For Kommisjonen José Manuel BARROSO President _____________ Nr. 25/372 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/104/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/36 av 16. september 2009 om minstekrav til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF) (kodifisert utgave)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN i direktiv 89/391/EØF får derfor i sin helhet anvendelse på arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet, uten at det berører strengere eller mer spesifikke bestemmelser i dette direktiv. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 137 nr. 2, 3) Traktatens artikkel 137 nr. 2 fastsetter at Rådet i direktivs form kan vedta minstekrav med sikte på særlig å forbedre arbeidsmiljøet, for å beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet. 4) I henhold til nevnte artikkel skal slike direktiver unngå å pålegge administrative, økonomiske og rettslige byrder som er av en slik art at de kan hemme etablering og utvikling av små og mellomstore bedrifter. under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og ut fra følgende betraktninger: 1) Rådsdirektiv 89/655/EØF av 30. november om minimumskrav til sikkerhet og helse i forbindelse med arbeidstakernes bruk av arbeidsutstyr i arbeidet (annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør nevnte direktiv kodifiseres. 2) Dette direktiv er et særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen(5). Bestemmelsene (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 260 av 3.10.2009, s. 5, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 53/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen,arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 28. 1 ( ) EUT C 100 av 30.04.2009, s. 144. (2) Europaparlamentsuttalelse av 8. juli 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 13. juli 2009. (3) EFT nr. L 393 av 30.12.1989, s. 13. (4) Se vedlegg III del A. (5) EFT nr. L 183 av 29.06.1989, s. 1. 5) Bestemmelser som vedtas i henhold til traktatens artikkel 137 nr. 2, skal ikke hindre noen medlemsstat i å opprettholde eller innføre strengere tiltak for å beskytte arbeidsmiljøet, så lenge de er forenlige med traktaten. 6) Overholdelse av minstekravene som er utformet for å sikre et høyere nivå for helse og sikkerhet i forbindelse med bruken av arbeidsutstyr, er vesentlig for å ivareta arbeidstakernes helse og sikkerhet. 7) Forbedring av arbeidstakernes sikkerhet, hygiene og helse er en målsetting som ikke bør underordnes rent økonomiske hensyn. 8) Arbeid i høyden innebærer en særlig alvorlig risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet, især når det gjelder fall fra høyder og andre alvorlige arbeidsulykker, som står for en stor andel av alle ulykker, særlig dødsulykker. 30.4.2015 9) EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Dette direktiv utgjør et konkret ledd i gjennomføringen av det det indre markeds sosiale dimensjon. 10) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/ EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for infor masjonssamfunnstjenester(1) er medlemsstatene pålagt å underrette Kommisjonen om ethvert utkast til tekniske forskrifter som gjelder maskiner, utstyr og installasjoner. 11) Dette direktiv er det best egnede middel til å nå de ønskede mål og går ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå målene. Nr.25/373 c) «faresone» ethvert farlig område inne i og/eller omkring arbeidsutstyr, der en utsatt arbeidstakers helse og sikkerhet er utsatt for risiko, d) «utsatt arbeidstaker» enhver arbeidstaker som helt eller delvis befinner seg i en faresone, e) «operatør» den eller de arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret. KAPITTEL II ARBEIDSGIVERENS PLIKTER 12)Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg III del B — VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 Formål 1. Dette direktiv, som er annet særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF, fastsetter minstekrav til helse og sikkerhet i forbindelse med arbeidstakeres bruk av arbeidsutstyr i arbeidet, slik dette er definert i artikkel 2. 2. Bestemmelsene i direktiv 89/391/EØF får fullt ut anvendelse på hele det område som er nevnt i nr. 1, med forbehold for strengere eller mer spesifikke bestemmelser i dette direktiv. Artikkel 3 Alminnelige plikter 1. Arbeidsgiveren skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at det arbeidsutstyr som er stilt til rådighet for arbeidstakere i bedriften eller virksomheten, egner seg for det arbeid som skal utføres, eller er korrekt tilpasset formålet og kan brukes av arbeidstakerne uten skade for deres helse eller sikkerhet. Ved valg av arbeidsutstyr som arbeidsgiveren har til hensikt å bruke, skal det tas hensyn til de spesielle arbeidsforhold og arbeidets særpreg og de farer for arbeidstakernes helse og sikkerhet som finnes i foretaket eller virksomheten, særlig på den enkelte arbeidsplass, og til all annen fare som måtte oppstå ved bruk av det aktuelle arbeidsutstyr. 2. Når det ikke er mulig å sikre fullt ut at arbeidstakerne kan bruke arbeidsutstyret uten risiko for helse og sikkerhet, skal arbeidsgiveren treffe egnede tiltak for å begrense risikoen mest mulig. Artikkel 4 Artikkel 2 Regler for arbeidsutstyr Definisjoner 1. Med forbehold for artikkel 3 skal arbeidsgiveren anskaffe og/eller bruke I dette direktiv menes med a) «arbeidsutstyr» alle maskiner, apparater, redskaper eller installasjoner som brukes i arbeidet, b)«bruk av arbeidsutstyr» enhver arbeidsoperasjon som innebærer bruk av arbeidsutstyr, som for eksempel igangsetting og stans av utstyret, bruk, transport, reparasjon, endringer, vedlikehold og service, herunder blant annet renhold, (1) EFT L 204 av 21.07.1998, s. 37. a) arbeidsutstyr som, dersom det for første gang er stilt til rådighet for arbeidstakerne i foretaket eller virksomheten etter 31. desember 1992, er i samsvar med i) bestemmelsene i alle relevante fellesskapsdirektiver som kommer til anvendelse, ii)minstekravene som er fastsatt i vedlegg I, i den utstrekning ingen andre fellesskapsdirektiver kommer til anvendelse eller bare delvis kommer til anvendelse, Nr. 25/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) arbeidsutstyr som, dersom det allerede er stilt til rådighet for foretakets eller virksomhetens arbeidstakere innen 31. desember 1992, senest fire år etter nevnte dato er i samsvar med de minstekrav som er fastsatt i vedlegg I, c) med forbehold for bokstav a) i) og som unntak fra bokstav a) ii) og bokstav b), særskilt arbeidsutstyr omfattet av kravene i vedlegg I nr. 3 som, dersom det allerede er stilt til rådighet for foretakets eller virksomhetens arbeidstakere innen 5. desember 1998, senest fire år etter nevnte dato er i samsvar med de minstekrav som er fastsatt i vedlegg I. 30.4.2015 3. Resultatene av kontrollene må registreres og være tilgjengelige for de berørte myndigheter. De skal oppbevares i et passende tidsrom. Når arbeidsutstyr brukes utenfor foretaket, skal det følges av dokumentasjon på at den seneste kontrollen er foretatt. 4. Medlemsstatene skal bestemme nærmere regler for slike kontroller. Artikkel 6 2. Arbeidsgiveren skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at arbeidsutstyret, så lenge det brukes, ved tilstrekkelig vedlikehold holdes i en slik stand at det er i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 bokstav a) eller b), alt etter hvilken bestemmelse som skal gjelde. 3. Medlemsstatene skal, etter samråd med partene i arbeidslivet og under hensyn til nasjonal lovgivning og/eller praksis, fastsette nærmere regler som gjør det mulig å oppnå et sikkerhetsnivå som tilsvarer målene omhandlet i vedlegg II. Arbeidsutstyr som medfører spesiell risiko Når det er sannsynlig at bruk av arbeidsutstyr kan medføre spesiell risiko for arbeidstakeres helse og sikkerhet, skal arbeidsgiveren treffe nødvendige tiltak for å sikre at a) bruken av arbeidsutstyret forbeholdes de personer som har fått i oppgave å bruke det, b) de berørte arbeidstakere skal spesielt ha som oppgave å utføre reparasjoner, endringer, vedlikehold eller service. Artikkel 5 Artikkel 7 Kontroll av arbeidsutstyret Ergonomi og helsevern på arbeidsplassen 1. Arbeidsgiveren skal påse at dersom arbeidsutstyrets sikkerhet avhenger av installasjonsvilkår, skal det gjennomgå en innledende kontroll (etter installasjon og før det tas i bruk første gang) og en kontroll etter hver montering på en ny anleggsplass eller et nytt arbeidssted, foretatt av kvalifiserte personer i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis, for å sikre at arbeidsutstyret er riktig installert og virker forskriftsmessig. Ved anvendelse av minstekrav til helse og sikkerhet skal arbeidsgiveren fullt ut ta i betraktning arbeidsstasjonen og arbeidstakernes arbeidsstilling når de bruker arbeidsutstyret, samt ergonomiske prinsipper. 2. For å sikre at helse- og sikkerhetsvilkårene opprettholdes, og at forringelse som kan føre til farlige situasjoner, påvises og avhjelpes i god tid, skal arbeidsgiveren påse at arbeidsutstyr som utsettes for påvirkninger som kan forårsake slik forringelse, gjennomgår a) periodiske kontroller og eventuelt periodisk prøving foretatt av kvalifiserte personer i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis, b) spesialkontroller foretatt av kvalifiserte personer i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis hver gang det har forekommet uvanlige hendelser som kan ha skadelige virkninger på arbeidsutstyrets sikkerhet, som endringer, ulykker, naturfenomener eller lange perioder uten aktivitet. Artikkel 8 Informasjon til arbeidstakerne 1. Med forbehold for artikkel 10 i direktiv 89/391/EØF skal arbeidsgiveren treffe de nødvendige tiltak for å sikre at arbeidstakerne har fullgod informasjon til rådighet og eventuelt skriftlige rettledninger for det arbeidsutstyr som brukes i arbeidet. 2. Informasjonen og de skriftlige rettledningene skal som et minimum inneholde tilstrekkelige opplysninger om helse og sikkerhet i forbindelse med a) bruksbetingelser for arbeidsutstyr, b) forutsigbare uregelmessigheter som kan oppstå, c) konklusjoner som kan trekkes etter eventuelle erfaringer med bruk av arbeidsutstyret. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Arbeidstakerne skal gjøres kjent med farer de utsettes for, det arbeidsutstyr som finnes på arbeidsplassen, samt enhver relevant endring som berører arbeidsutstyr i umiddelbar nærhet av deres arbeidsplass, selv om de ikke direkte bruker utstyret selv. Nr.25/375 a) vedtakelse av direktiver om teknisk harmonisering og standardisering av arbeidsutstyr og/eller b) tekniske framskritt, endringer i internasjonale regler eller spesifikasjoner eller ny kunnskap om arbeidsutstyr. 3. Informasjonen og de skriftlige rettledningene må kunne forstås av de berørte arbeidstakerne. Artikkel 12 Artikkel 9 Sluttbestemmelser Opplæring av arbeidstakere Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen teksten til de internrettslige bestemmelser som de har vedtatt eller vedtar på det området dette direktiv omhandler. Med forbehold for artikkel 12 i direktiv 89/391/EØF skal arbeidsgiveren treffe de nødvendige tiltak for å sikre at a) arbeidstakere som har fått i oppgave å bruke arbeidsutstyret, får tilstrekkelig opplæring, også om den risiko slik bruk kan medføre, b) de arbeidstakere som er nevnt i artikkel 6 bokstav b), får fullgod spesialopplæring. Artikkel 10 Konsultasjon av arbeidstakerne og deres medbestemmelse Arbeidstakerne og/eller deres representanter skal konsulteres og deres medbestemmelse utøves i samsvar med artikkel 11 i direktiv 89/391/EØF i saker som omfattes av dette direktiv og dets vedlegg. KAPITTEL III Artikkel 13 Direktiv 89/655/EØF, endret ved direktivene oppført i vedlegg III del A, oppheves, uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg III del B. Henvisninger til det opphevede direktiv skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg IV. Artikkel 14 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. FORSKJELLIGE BESTEMMELSER Artikkel 11 Endring av vedleggene 1. Tilføyelse til vedlegg I av supplerende minstekrav til særskilt arbeidsutstyr, nevnt i nr. 3 i vedlegg I, skal vedtas av Rådet i samsvar med den framgangsmåte som er fastsatt i traktatens artikkel 137 nr. 2. 2. Rent tekniske endringer av vedleggene skal vedtas i samsvar med den framgangsmåte som er fastsatt i artikkel 17 nr. 2 i direktiv 89/391/EØF, som følge av Artikkel 15 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 16. september 2009. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK C. MALMSTRÖM President Formann Nr. 25/376 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I MINSTEKRAV (omhandlet i artikkel 4 nr. 1 bokstav a) ii) og bokstav b)), 1. Innledende bemerkning De forpliktelser som er fastsatt i dette vedlegg, kommer til anvendelse i henhold til dette direktiv og når den tilsvarende risiko foreligger i forbindelse med det aktuelle arbeidsutstyret. I den utstrekning følgende minstekrav får anvendelse på arbeidsutstyr som er i bruk, kreves ikke nødvendigvis samme tiltak som de grunnleggende krav som stilles til nytt arbeidsutstyr. 2. Generelle minstekrav for arbeidsutstyr 2.1. Betjeningssystemer for arbeidsutstyr må, når de berører sikkerheten, være klart synlige og identifiserbare og, når det er nødvendig, hensiktsmessig merket. Betjeningssystemene skal plasseres utenfor faresoner, unntatt for visse betjeningssystemer når det er nødvendig, og slik at betjeningen av dem ikke kan medføre noen ekstra fare. De må ikke frambringe noen risiko som følge av utilsiktet bruk. Om nødvendig skal operatøren fra hovedbetjeningsstedet kunne forsikre seg om at det ikke befinner seg noen personer i faresonene. Dersom dette er umulig, skal det før start automatisk utløses et sikkerhetssystem, for eksempel et auditivt og/eller visuelt varslingssignal. En utsatt arbeidstaker skal ha tid og mulighet til hurtig å unngå fare forårsaket av start eller stopp av arbeidsutstyret. Betjeningssystemene skal være sikre, og ved valg av slike systemer skal det tas behørig hensyn til svikt, feil og begrensninger som kan forventes i forbindelse med planlagt bruk. 2.2. Det skal ikke la seg gjøre å starte arbeidsutstyret uten ved tilsiktet bruk av et betjeningssystem som er bestemt for dette formål. Det samme skal gjelde – ny igangsetting etter en stans, uansett årsaken til stansen, – styring av en vesentlig endring i driftsforholdene (f.eks. hastighet, trykk osv.), med mindre en slik ny start eller endring ikke innebærer noen risiko for utsatte arbeidstakere. Dette krav gjelder ikke ny start eller endring i driftsforhold som følge av den normale sekvens i en automatisk arbeidssyklus. 2.3. Alt arbeidsutstyr skal være utstyrt med et betjeningssystem som gjør det mulig å stanse hele utstyret på en forsvarlig måte. Hver arbeidsstasjon skal være utstyrt med et betjeningssystem som, avhengig av farens art, kan stanse enten hele eller bare deler av arbeidsutstyret, slik at utstyret er sikkert. Stoppordren til utstyret skal ha prioritet fremfor startordren. Når arbeidsutstyret eller de farlige deler av det er stanset, skal energitilførselen til de aktuelle aktuatorer være avbrutt. 2.4. Arbeidsutstyret skal være utstyrt med en nødstopp når det er nødvendig, alt etter hvilke farer som er forbundet med arbeidsutstyret og hvor lang tid det normalt tar å stanse det. 2.5. Arbeidsutstyr som medfører risiko som følge av fallende gjenstander eller utslynging, skal være utstyrt med egnede sikkerhetsinnretninger som står i forhold til risikoen. Arbeidsutstyr som medfører fare på grunn av utslipp av gass, damp, væske eller støv, skal være utstyrt med egnede oppsamlings- og/eller utsugingsinnretninger i nærheten av farekildene. 2.6. Når det er nødvendig med tanke på arbeidstakernes helse og sikkerhet, skal arbeidsutstyret og dets enkelte deler stabiliseres ved fastspenning eller på annen måte. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.7. Når det er fare for sprengning av eller brudd på deler av arbeidsutstyret, og dette kan medføre betydelig fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet, skal det treffes egnede vernetiltak. 2.8. Når det er fare for mekanisk kontakt med arbeidsutstyrets bevegelige deler og slik kontakt kan føre til ulykker, skal disse delene være utstyrt med skjermer eller innretninger som hindrer adgang til faresonene, eller som stanser de farlige delenes bevegelse før det gis adgang til faresonene. Skjermene og verneinnretningene – skal ha en robust konstruksjon, – skal ikke forårsake noen ekstra fare, – skal ikke lett kunne flyttes eller settes ut av funksjon, – skal være plassert i tilstrekkelig avstand fra faresonen, – skal ikke hindre oversikten over utstyrets arbeidssyklus mer enn nødvendig, – skal gjøre det mulig å foreta helt nødvendig arbeid for å montere eller erstatte deler og for vedlikehold, idet adgangen begrenses til det område der arbeidet skal utføres og, om mulig, uten at skjermene eller verneinnretningene blir flyttet. 2.9. De områder eller punkter der arbeidsutstyr brukes eller vedlikeholdes, skal være forsvarlig opplyst i forhold til det arbeid som skal utføres. 2.10. Deler av arbeidsutstyr med høy eller svært lav temperatur skal om nødvendig være avskjermet for å hindre at arbeidstakere berører eller kommer for nær dem. 2.11. Varslingsinnretninger på arbeidsutstyr skal være klare og entydige og lette å oppfatte og forstå. 2.12. Arbeidsutstyr skal bare brukes til de arbeidsprosesser og under de forhold som det egner seg for. 2.13. Det skal være mulig å utføre vedlikeholdsarbeid når utstyret er stanset. Dersom dette ikke lar seg gjøre, skal det kunne treffes egnede vernetiltak for å foreta vedlikeholdsarbeidet eller for å foreta dette arbeidet utenfor faresonene. Dersom en maskin er utstyrt med en vedlikeholdsjournal, skal denne holdes oppdatert. 2.14. Alt arbeidsutstyr skal være utstyrt med lett identifiserbare innretninger som kan avskjære utstyret fra alle dets energikilder. Det er en forutsetning for ny tilkopling at det ikke lenger foreligger noen fare for de berørte arbeidstakere. 2.15. Arbeidsutstyr skal være påført de advarsler og merker som er nødvendige for å sikre arbeidstakernes sikkerhet. 2.16. Arbeidstakere skal kunne bevege seg og oppholde seg i full sikkerhet overalt der det er nødvendig for å utføre produksjons-, regulerings- og vedlikeholdsarbeid. 2.17. Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at arbeidstakerne er vernet mot brann i eller overoppheting av arbeidsutstyret og mot utslipp av gass, støv, væske, damp eller andre stoffer som produseres, brukes eller lagres i arbeidsutstyret. 2.18. Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det ikke er noen eksplosjonsrisiko for arbeidsutstyret eller for stoffer som produseres av, brukes av eller lagres i arbeidsutstyret. 2.19. Alt arbeidsutstyr skal være innrettet slik at det verner utsatte arbeidstakere mot risiko for direkte eller indirekte kontakt med elektrisitet. Nr. 25/377 Nr. 25/378 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3. Supplerende minstekrav for særskilt arbeidsutstyr 3.1 Minstekrav for mobilt arbeidsutstyr, herunder motordrevet utstyr 3.1.1. Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, skal være slik utrustet at farene for arbeidstakerne reduseres under forflytningen. Disse farer skal også omfatte risikoen for at arbeidstakere kommer i kontakt med hjul eller larveføtter, eller at de blir fanget av disse. 3.1.2. Dersom en utilsiktet blokkering av delene i en kraftoverføring mellom mobilt arbeidsutstyr og dets tilbehør eller tilhenger kan medføre særlige farer, skal slikt arbeidsutstyr utstyres eller endres for å hindre at kraftoverføringsdelene blokkeres. Dersom slik blokkering ikke kan unngås, skal alle mulige tiltak treffes for å unngå skadelige virkninger for arbeidstakerne. 3.1.3. Dersom deler i kraftoverføringen mellom mobile arbeidsutstyrsenheter kan tilsøles eller skades ved sleping på bakken, skal dette utstyret være forsynt med fester. 3.1.4. Mobilt arbeidsutstyr med arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, skal være slik utformet at de farer som er forbundet med at utstyret velter under faktiske bruksforhold, begrenses – ved en vernekonstruksjon som skal sikre at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, – ved en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller – ved en annen innretning med tilsvarende virkning. Disse vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret. Disse vernekonstruksjonene kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velting umulig. Dersom det er fare for at en arbeidstaker som ikke selv fører utstyret, kan bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det installeres et festesystem for disse arbeidstakerne. 3.1.5. Gaffeltrucker som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal være tilpasset eller utstyrt for å begrense faren for velt, f.eks. – ved installasjon av et hus for føreren, – ved en konstruksjon som hindrer at gaffeltrucken velter, – ved en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring mellom bakken og visse deler av gaffeltrucken for arbeidstakere som ikke selv fører utstyret, dersom gaffeltrucken velter, eller – 3.1.6. ved en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de kan bli knust av deler av gaffeltrucken ved velt. Motordrevet utstyr som under forflytning kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår: a) det skal ha innretninger som hindrer at det kan startes av uvedkommende, b) det skal ha egnede innretninger som begrenser følgene av en kollisjon, dersom utstyret omfatter flere enheter som er montert på skinner og er i bevegelse samtidig, 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende c) det skal finnes en innretning for bremsing og stans av utstyret. I den grad hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for bremsing og stans av utstyret i tilfelle svikt i hovedinnretningen, d) dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at sikkerheten kan garanteres, skal det installeres tilstrekkelige hjelpeinnretninger for å bedre sikten, e) arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med belysning tilpasset det arbeidet som skal utføres, og må gi tilstrekkelig sikkerhet for arbeidstakerne, f) arbeidsutstyr som utgjør en brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til gjenstander som taues eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er tilgjengelig tilstrekkelig nær bruksstedet, g) fjernstyrt arbeidsutstyr skal stanse automatisk straks det beveger seg ut av kontrollområdet, h) fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan medføre fare for påkjøring eller fastklemming, skal ha innretninger som beskytter mot denne faren, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som begrenser faren for påkjøring. 3.2. Minstekrav for arbeidsutstyr til løfting av last 3.2.1. Når arbeidsutstyr til løfting av last er permanent montert, skal dets styrke og stabilitet under bruk være sikret, under hensyn særlig til lasten som skal løftes, og belastningene i konstruksjonenes opphengs- eller festepunkter. 3.2.2. Maskineri til løfting av last skal være tydelig merket med en angivelse av dets nominelle belastning og eventuelt være forsynt med en plate som angir den nominelle belastningen for hver enkelt driftstilstand. Tilbehør til løfting skal være slik merket at det er mulig å identifisere de egenskaper som er nødvendig for sikker bruk. Arbeidsutstyr som ikke er beregnet på løfting av personer, men som kan bli brukt til dette ved en feiltakelse, skal være tydelig merket på en egnet måte med henblikk på dette. 3.2.3. Permanent montert arbeidsutstyr skal være slik montert at faren reduseres for at lasten a) treffer arbeidstakere, b) utilsiktet beveger seg ukontrollert eller faller fritt, c) frigjøres utilsiktet. 3.2.4. Arbeidsutstyr til løfting eller flytting av arbeidstakere skal være slik utformet at a) egnede innretninger forhindrer faren for at heisstolen, dersom en slik finnes, kan falle ned, b) det ikke er fare for at brukeren selv kan falle ned fra heisstolen, dersom en slik finnes, c) det ikke er fare for at brukeren kan knuses, fastklemmes eller støtes, særlig på grunn av utilsiktet kontakt med gjenstander, d) arbeidstakere som er stengt inne i heisstolen i tilfelle et uhell, ikke utsettes for fare og kan frigjøres. Dersom faren nevnt i bokstav a) ikke kan unngås ved hjelp av en sikkerhetsinnretning på grunn av stedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal det monteres en kabel med forhøyet sikkerhetsfaktor som skal kontrolleres hver virkedag. _____________ Nr. 25/379 Nr. 25/380 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II BESTEMMELSER OM BRUK AV ARBEIDSUTSTYR (omhandlet i artikkel 4 nr. 3) Innledende bemerkning Dette vedlegg kommer til anvendelse i dette direktiv og når den tilsvarende risiko foreligger i forbindelse med det aktuelle arbeidsutstyret. 1. Alminnelige bestemmelser for alt arbeidsutstyr 1.1. Arbeidsutstyr skal installeres, plasseres og brukes på en slik måte at farene for brukerne av arbeidsutstyret og for andre arbeidstakere reduseres, f.eks. ved å sikre at det er tilstrekkelig rom mellom arbeidsutstyrets bevegelige deler og faste eller bevegelige deler i omgivelsene, og at alle former for kraft eller stoffer som brukes eller produseres, kan tilføres eller fjernes på en sikker måte. 1.2. Montering eller demontering av arbeidsutstyr skal skje under sikre forhold, særlig ved å påse at eventuelle instruksjoner gitt av produsenten overholdes. 1.3. Arbeidsutstyr som kan bli truffet av lyn i forbindelse med bruk, skal være beskyttet av innretninger eller egnede midler mot virkningene av lynet. 2. Bestemmelser om bruk av mobilt utstyr, herunder motordrevet utstyr 2.1. Motordrevet arbeidsutstyr skal føres bare av arbeidstakere som har fått god opplæring i sikker føring av slikt utstyr. 2.2. Dersom arbeidsutstyret er i bevegelse i et arbeidsområde, skal passende trafikkregler utarbeides og overholdes. 2.3. Det skal treffes organisatoriske tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer innenfor operasjonsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet kan utføres riktig bare med arbeidstakere til fots til stede, skal det treffes egnede tiltak for å hindre at de blir skadd av utstyret. 2.4. Det er tillatt å ta med arbeidstakere på mekanisk drevet mobilt arbeidsutstyr bare dersom det finnes sikkerhetsinnretninger for dette formål. Dersom det må utføres arbeid under forflytningen, skal hastigheten eventuelt tilpasses. 2.5. Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor kan ikke brukes i arbeidsområder med mindre det kan garanteres at det finnes tilstrekkelige mengder luft som ikke representerer noen helse- eller sikkerhetsfare for arbeidstakerne. 3. Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til løfting av last 3.1.Generelt 3.1.1. Arbeidsutstyr som er mobilt eller kan demonteres, og som er beregnet på å løfte last, skal brukes på en slik måte at arbeidsutstyrets stabilitet sikres under bruk under alle forutsigelige forhold, idet det tas hensyn til underlagets art. 3.1.2. Personer skal løftes bare ved hjelp av arbeidsutstyr og tilbehør beregnet på dette formål. Med forbehold for artikkel 5 i direktiv 89/391/EØF kan arbeidsutstyr som ikke er særskilt utformet med henblikk på å løfte personer, unntaksvis brukes til dette formål, forutsatt at det er truffet egnede tiltak for å ivareta sikkerheten i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis som fastsetter egnet overvåking. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Mens arbeidstakere befinner seg på arbeidsutstyr beregnet på løfting av last, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakere som løftes, skal ha pålitelige kommunikasjonsmidler til rådighet. Bergingen av dem i tilfelle fare skal være planlagt på forhånd. 3.1.3. Det skal treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last, med mindre det er nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres effektivt. Last skal ikke flyttes over ubeskyttede arbeidsplasser der det vanligvis oppholder seg arbeidstakere. Dersom dette likevel er nødvendig for at arbeidet skal kunne utføres på en hensiktsmessig måte, skal det fastlegges og anvendes egnede rutiner. 3.1.4. Løftetilbehør skal velges slik at det står i forhold til den last som skal håndteres, og til gripepunkter, festetalje og værforhold, samt under hensyn til festestroppenes virkemåte og kapasitet. Sammenstillinger av løftetilbehør skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over deres egenskaper, dersom de ikke demonteres etter bruk. 3.1.5. Løftetilbehør skal lagres på en måte som sikrer at det ikke skades eller forringes. 3.2. Arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last 3.2.1. Dersom to eller flere enheter av arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last er installert eller montert på et arbeidssted på en slik måte at deres arbeidsområder overlapper, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at de forskjellige lastene eller arbeidsutstyrsdelene støter sammen. 3.2.2. Når det brukes mobilt arbeidsutstyr til løfting av ikke-styrt last, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt eller eventuelt forflytter seg eller glir. Det skal foretas kontroller for å sikre at tiltakene gjennomføres riktig. 3.2.3. Dersom en operatør av arbeidsutstyr beregnet på å løfte ikke-styrt last ikke kan følge lasten hele veien, enten direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr som gir den nødvendige informasjonen, skal det utpekes en signalperson som skal rettlede ham, og det skal treffes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt med last som kan sette arbeidstakere i fare. 3.2.4. Arbeidet skal være slik organisert at fastgjøring eller løsing av last som gjøres for hånd av en arbeidstaker, kan skje på en sikker måte, særlig ved at arbeidstakeren direkte eller indirekte styrer arbeidsoperasjonen. 3.2.5. Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres med henblikk på å verne arbeidstakernes sikkerhet. Særlig skal det, dersom en last samtidig må løftes av to eller flere enheter av arbeidsutstyr beregnet på løfting av ikke-styrt last, fastlegges og anvendes en rutine for å sikre at operatørene koordinerer arbeidet tilfredsstillende. 3.2.6. Dersom arbeidsutstyr beregnet på løfting av ikke-styrt last ikke kan holde lasten i tilfelle helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes egnede tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for de farer dette innebærer. Hengende last må ikke forlates uten tilsyn med mindre adgangen til faresonen er hindret og lasten er sikkert opphengt og fastgjort. 3.2.7. Utendørs bruk av arbeidsutstyr beregnet på løfting av ikke-styrt last skal opphøre når meteorologiske forhold forverres slik at utstyret ikke lenger virker sikkert og arbeidstakerne utsettes for fare. For å unngå enhver fare for arbeidstakerne skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyr velter. Nr. 25/381 Nr. 25/382 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4. Bestemmelser om bruk av arbeidsutstyr til midlertidig arbeid i høyden 4.1. Alminnelige bestemmelser 4.1.1. Dersom det i henhold til artikkel 6 i direktiv 89/391/EØF og artikkel 3 i dette direktiv ikke er mulig å utføre midlertidig arbeid i høyden på en sikker måte og under egnede ergonomiske forhold fra en passende overflate, velges det arbeidsutstyr som er best egnet til å sikre og opprettholde trygge arbeidsforhold. Kollektive vernetiltak skal prioriteres framfor personlige vernetiltak. Arbeidsutstyret skal være dimensjonert for arbeidet som skal utføres, og for forutsigbare belastninger, slik at arbeidstakerne kan forflytte seg uten risiko. Den mest hensiktsmessige atkomstveien til midlertidige arbeidsplasser i høyden velges ut fra hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, atkomstveiens høyde og hvor lenge den er i bruk. Den valgte atkomstvei skal også kunne brukes til evakuering i en nødsituasjon. Forflytning mellom atkomstvei og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer må ikke medføre ytterligere risiko for fall. 4.1.2. Bruk av stiger som arbeidsplattform ved utføring av arbeid i høyden skal begrenses til omstendigheter der annet og sikrere arbeidsutstyr ikke vil være hensiktsmessig, nr. 4.1.1. tatt i betraktning, fordi risikoen er liten og enten fordi bruk av stigen er kortvarig eller fordi det foreligger forhold på arbeidsplassen som arbeidsgiveren ikke kan endre. 4.1.3. Bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal bare tillates når det av risikovurderingen framgår at arbeidet kan utføres på en sikker måte, og når det ikke vil være hensiktsmessig å bruke annet, sikrere arbeidsutstyr. På bakgrunn av risikovurderingen og særlig når arbeidets varighet og de ergonomiske belastningene tilsier det, skal det skaffes til veie et arbeidssete med egnet utstyr. 4.1.4. Avhengig av hvilken type arbeidsutstyr som velges på bakgrunn av det foregående, skal det fastslås hvilke tiltak som er egnet til å minimere risikoen arbeidstakere utsettes for ved bruk av denne typen utstyr. Ved behov skal det monteres sikringsinnretninger mot fall. Disse innretningene må være utformet på en slik måte, og være så sterke, at de kan hindre eller stoppe fall og i størst mulig grad hindre at arbeidstakere skades. Kollektive fallsikringsinnretninger kan opphøre bare på atkomststeder med stiger eller trapper. 4.1.5. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave er nødvendig å midlertidig fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes effektive sikkerhetstiltak som kompenserer for dette. Arbeidsoppgaven kan ikke utføres før slike tiltak er iverksatt. Når den bestemte arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig fullført, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen. 4.1.6. Midlertidig arbeid i høyden kan utføres bare når værforholdene ikke utgjør en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse. 4.2. Særlige bestemmelser om bruk av stiger 4.2.1. Stiger skal oppstilles slik at de er stødige under bruk. Bærbare stiger skal hvile på et stabilt, bæredyktig og fast underlag av passende størrelse slik at trinnene forblir vannrette. Stiger som henger, skal festes på en sikker måte og, med unntak av taustiger, på en slik måte at de ikke kan forskyve seg eller begynne å svinge. 4.2.2. Bærbare stiger skal hindres fra å skli under bruk enten ved å sikre stigens bærende ben ved de nedre eller øvre endeklossene eller ved å bruke en sklisikker innretning, eller på andre måter som er like effektive. Ved atkomst fra stige skal stigen være tilstrekkelig mye høyere enn atkomstnivåets høyde, med mindre det er iverksatt andre tiltak som gjør at arbeidstakerne kan holde seg fast på en sikker måte. Stiger som er satt sammen av flere deler, og skyvestiger skal brukes slik at de ulike delene ikke kan forskyves i forhold til hverandre. Mobile stiger skal sikres før de tas i bruk. 4.2.3. Stiger skal brukes slik at arbeidstakerne hele tiden har et sikkert grep og står støtt. Særlig når arbeidstakere må bære noe mens de står på stige, er det viktig at de fremdeles kan ha et sikkert grep. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 4.3. Særlige bestemmelser om bruk av stillaser 4.3.1. Dersom dimensjonsberegningen for det aktuelle stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal det gjøres en styrke- og stabilitetsberegning, med mindre stillaset monteres i henhold til en allment anerkjent standardmodell. 4.3.2. Avhengig av det valgte stillasets kompleksitet skal en kvalifisert person utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan utformes som en generell plan, med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset. 4.3.3. De bærende delene i stillaset skal sikres mot utglidning, enten ved at de festes til underlaget, utstyres med en sklisikker innretning eller på andre, like effektive måter sikres, og den belastede overflaten skal ha tilstrekkelig bæreevne. Det skal treffes tiltak for å sikre at stillaset er stabilt. Utilsiktet forflytning av rullestillaser ved arbeid i høyden skal forhindres ved hjelp av egnede innretninger. 4.3.4. Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører, og bidra til at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Stillasgulvene skal monteres slik at de enkelte bestanddelene ikke kan forskyve seg ved normal bruk. Det skal ikke forekomme noen farlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette, kollektive fallsikringsinnretningene. 4.3.5. Når enkelte deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal disse delene merkes med varselskilt i henhold til de nasjonale bestemmelser som gjennomfører rådsdirektiv 92/58/EØF av 24. juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen (niende særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)(1), og på en egnet måte avgrenses fysisk for å hindre atkomst til det farlige området. 4.3.6. Montering, demontering eller store endringer av stillaser skal skje bare under tilsyn av en kvalifisert person og av arbeidstakere som har fått passende spesialopplæring i arbeidet som skal utføres, herunder om spesielle risikoer i samsvar med artikkel 9, og særlig med hensyn til a) forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, b) sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av det aktuelle stillaset, c) tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander, d) sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til det aktuelle stillaset, e) tillatte belastninger, f) all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre. Personen som har tilsynet og de berørte arbeidstakerne skal ha tilgang til monterings- og demonteringsplanen nevnt i nr. 4.3.2. og eventuelle instruksjoner i den. 4.4. Særlige bestemmelser om bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger Ved bruk av tau som atkomstvei og for å innta arbeidsstillinger skal følgende vilkår være oppfylt: a) Systemet skal omfatte minst to tau med separate fester. Det ene tauet brukes til atkomst, nedstigning og støtte (arbeidstau) og det andre til sikkerhet (sikkerhetstau). (1) EFT nr. L 245 av 26.08.1992, s. 23. Nr. 25/383 Nr. 25/384 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) Arbeidstakerne skal være utstyrt med og bruke en egnet sele, som skal være festet til sikkerhetstauet. c) Arbeidstauet skal være utstyrt med en innretning for sikker opp- og nedstigning samt et automatisk låsesystem som hindrer brukeren i å falle dersom vedkommende mister kontrollen over bevegelsene sine. Sikkerhetstauet skal ha bevegelig fallsikringsutstyr som følger arbeidstakerens bevegelser. d) Verktøy og annet utstyr som arbeidstakerne bruker, skal være sikret til arbeidstakernes seler eller arbeidssete eller på en annen, egnet måte. e) Arbeidet skal planlegges og overvåkes grundig slik at arbeidstakere kan få øyeblikkelig hjelp i en nødsituasjon. f) De berørte arbeidstakerne skal i henhold til bestemmelsene i artikkel 9 få egnet spesialopplæring i arbeidet som skal gjøres, særlig med henblikk på framgangsmåter under redningsarbeid. I unntakstilfeller, dersom risikovurderingen tilsier at bruken av to tau vil gjøre arbeidet farligere, kan bruk av ett tau tillates, forutsatt at det er iverksatt egnede sikkerhetstiltak som garanterer sikkerheten i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis. _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III DEL A Opphevet direktiv med påfølgende endringer (omhandlet i artikkel 13) Rådsdirektiv 89/655/EØF (EUT L 393 av 30.12.1989, s. 13) Rådsdirektiv 95/63/EF (EUT L 335 av 30.12.1995, s. 28) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/45/EF (EUT L 195 av 19.07.2001, s. 46) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/30/EF (EUT L 165 av 27.6.2007, s. 21) Bare henvisningen i artikkel 3 nr. 3 i direktiv 89/655/EØF DEL B Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (omhandlet i artikkel 13) Direktiv Tidsfrist for innarbeiding 89/655/EØF 31. desember 1992 95/63/EF 4. desember 1998 2001/45/EF 19. juli 2004(1) 2007/30/EF 31. desember 2012 (1) Når det gjelder gjennomføringen av nr. 4 i Vedlegg II til direktiv 89/655/EØF, skal medlemsstatene ha rett til å gjøre bruk av en overgangsperiode på høyst to år regnet fra 19. juli 2004, for å ta hensyn til ulike situasjoner som kan oppstå som følge av den praktiske gjennomføringen av direktiv 2001/45/EF, særlig i små og mellomstore bedrifter. Nr. 25/385 Nr. 25/386 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG IV Sammenligningstabell Direktiv 89/655/EØF Dette direktiv Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 4a nr. 1 Artikkel 5 nr. 1 Artikkel 4a nr. 2 første og annet strekpunkt Artikkel 5 nr. 2 bokstav a) og b) Artikkel 4a nr. 3 Artikkel 5 nr. 3 Artikkel 4a nr. 4 Artikkel 5 nr. 4 Artikkel 5 første og annet strekpunkt Artikkel 6 bokstav a) og b) Artikkel 5a Artikkel 7 Artikkel 6 nr. 1 Artikkel 8 nr. 1 Artikkel 6 nr. 2 første ledd første, annet og tredje strekpunkt Artikkel 8 nr. 2 første ledd bokstav a), b) og c) Artikkel 6 nr. 2 annet ledd Artikkel 8 nr. 2 annet ledd Artikkel 6 nr. 3 Artikkel 8 nr. 3 Artikkel 7 første strekpunkt Artikkel 9 bokstav a) Artikkel 7 annet strekpunkt Artikkel 9 bokstav b) Artikkel 8 Artikkel 10 Artikkel 9 nr. 1 Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 9 nr. 2 første og annet strekpunkt Artikkel 11 nr. 2 bokstav a) og b) Artikkel 10 nr. 1 — Artikkel 10 nr. 2 Artikkel 12 — Artikkel 13 — Artikkel 14 Artikkel 11 Artikkel 15 Vedlegg I Vedlegg I Vedlegg II Vedlegg II — Vedlegg III — Vedlegg IV 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/38/EF Nr.25/387 2015/EØS/25/37 av 6. mai 2009 om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, for å informere og konsultere arbeidstakere (omarbeiding)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR – RÅDET FOR DEN under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 137, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og ut fra følgende betraktninger: 1) Det skal foretas en rekke vesentlige endringer i rådsdirektiv 94/45/EF av 22. september 1994 om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere(3). Av klarhetshensyn bør direktivet omarbeides. 2) I henhold til artikkel 15 i direktiv 94/45/EF har Kommisjonen i samråd med medlemsstatene og partene i arbeidslivet på europeisk plan foretatt en revisjon av direktivets virkemåte og særlig undersøkt om tersklene for antall ansatte er passende, med sikte på, om nødvendig, å legge fram egnede endringsforslag. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 122 av 16.5.2009, s. 28, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 54/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen,arbeidsrett og lik behandling av menn og kvinner), se EØStillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 29. (1) Uttalelse avgitt 4. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT). (2) Europaparlamentsuttalelse av 16. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 17. desember 2008. (3) EFT L 254 av 30.9.1994, s. 64. 3) Etter samråd med medlemsstatene og partene i arbeidslivet på europeisk plan la Kommisjonen 4. april 2000 fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om anvendelsen av direktiv 94/45/EF. 4) I samsvar med traktatens artikkel 138 nr. 2 har Kommisjonen konsultert partene i arbeidslivet på fellesskapsplan om hvordan eventuelle fellesskapstiltak på dette området kan utformes. 5) Kommisjonen mente etter denne konsultasjonen at fellesskapstiltak var ønskelig, og den konsulterte på nytt partene i arbeidslivet på fellesskapsplan om innholdet i det planlagte forslaget i samsvar med traktatens artikkel 138 nr. 3. 6) Etter denne andre konsultasjonsfasen har arbeidslivet ikke underrettet Kommisjonen ønsker å iverksette framgangsmåten som til inngåelse av en avtale, som fastsatt i artikkel 138 nr. 4. partene i om at de kan føre traktatens 7) Det er nødvendig å modernisere fellesskapsregelverket for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene for å sikre at arbeidstakeres rettigheter til informasjon og konsultasjon over landegrensene kan utøves på en effektiv måte, for å øke andelen europeiske samarbeidsutvalg som opprettes, og samtidig legge til rette for å videreføre eksisterende avtaler, for å løse de problemene som har oppstått i forbindelse med den praktiske anvendelsen av direktiv 94/45/EF, og utbedre mangelen på rettsikkerhet som noen av direktivets bestemmelser eller fraværet av visse bestemmelser medfører, og for å sikre bedre samordning av fellesskapsrettsaktene om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. 8) I henhold til traktatens artikkel 136 skal Fellesskapet og medlemsstatene særlig ha som mål å fremme dialogen mellom partene i arbeidslivet. 9) Dette direktiv er en del av fellesskapsrammen som har til hensikt å støtte og utfylle medlemsstatenes tiltak på området informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. Denne rammen bør redusere de byrder som pålegges foretak og virksomheter til et minstemål, og samtidig sikre at de rettigheter som er gitt, kan utøves på en effektiv måte. Nr. 25/388 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10) Det indre markeds virkemåte innebærer en prosess med foretakssammenslutninger, fusjoner over landegrensene, overtakelser og fellesforetak, og det vil dermed oppstå foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater. For å sikre en harmonisk utvikling av den økonomiske virksomhet må foretak og foretaksgrupper som driver virksomhet i flere medlemsstater, informere og konsultere representanter for de arbeidstakere som berøres av deres beslutninger. 11) De framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller praksis, er ofte ikke tilpasset den tverrnasjonale struktur i det foretak som tar beslutninger av betydning for disse arbeidstakerne. Dette kan føre til ulik behandling av arbeidstakere som berøres av beslutninger som treffes i ett og samme foretak eller i en og samme foretaksgruppe. 12) Det må vedtas hensiktsmessige bestemmelser for å sikre at arbeidstakere i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, informeres og konsulteres på behørig vis når beslutninger som berører dem, tas i en annen medlemsstat enn den de er sysselsatt i. 13) For å sikre at arbeidstakere i foretak eller i foretaksgrupper som driver virksomhet i flere medlemsstater, informeres og konsulteres på behørig vis, er det nødvendig å opprette et europeisk samarbeidsutvalg eller innføre andre egnede framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene. 14) Retningslinjene for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere må fastsettes og gjennomføres på en slik måte at dette direktivs bestemmelser får den tilsiktede virkning. Informasjon til og konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg bør derfor gjøre det mulig for samarbeidsutvalget å avgi en uttalelse til foretaket til rett tid, uten at foretakets evne til å tilpasse seg trekkes i tvil. Bare ved en dialog på det plan der retningslinjer utarbeides, og ved at arbeidstakerrepresentantene deltar aktivt, er det mulig å foregripe og håndtere endring. 15) Arbeidstakerne og deres representanter må garanteres informasjon og konsultasjon på relevant ledelsesog representasjonsnivå, avhengig av hvilket tema som drøftes. For å oppnå dette må det europeiske samarbeidsutvalgs ansvarsområde og innsatsområde være atskilt fra de nasjonale representasjonsorganenes og være begrenset til tverrnasjonale spørsmål. 16) For å avgjøre om et spørsmål er av tverrnasjonal art, bør det tas hensyn både til omfanget av dets mulige virkninger og hvilket ledelses- og representasjonsnivå det omfatter. 30.4.2015 Saker som berører hele foretaket eller foretaksgruppen eller minst to medlemsstater, skal derfor anses som tverrnasjonale. Dette omfatter saker som, uavhengig av antall medlemsstater som berøres, er av betydning for den europeiske arbeidsstyrken med hensyn til omfanget av sakens mulige virkninger, eller som innbefatter overføring av virksomhet mellom medlemsstater. 17) Det er nødvendig å definere begrepet «foretak som utøver kontroll», som gjelder bare dette direktiv, uten at det berører definisjonene av «foretaksgruppe» og «kontroll» i andre rettsakter. 18) Ordningene for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i foretak eller foretaksgrupper som har virksomhet i to eller flere medlemsstater, må omfatte alle virksomhetene eller eventuelt alle foretakene i foretaksgruppen som ligger i medlemsstatene, uansett om foretaket eller det foretak i foretaksgruppen som utøver kontroll, har sin hovedadministrasjon på eller utenfor medlemsstatenes territorium. 19) I samsvar med prinsippet om partenes uavhengighet er det arbeidstakerrepresentantene og ledelsen i foretaket eller i det foretak i en foretaksgruppe som utøver kontroll, som inngår avtale om hvilken form for europeisk samarbeidsutvalg eller andre framgangsmåter for informasjon og konsultasjon som skal innføres, og om samarbeidsutvalgets sammensetning, oppgaver, arbeidsmåte, framgangsmåter og finansieringskilder, slik at dette kan tilpasses deres egen særskilte situasjon. 20) I samsvar med nærhetsprinsippet er det medlemsstatene som skal bestemme hvem som er arbeidstakerrepresentanter, og som særlig skal fastsette, dersom de finner det hensiktsmessig, en likevektig representasjon av forskjellige kategorier av arbeidstakere. 21) Det er nødvendig å klargjøre begrepene informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere, i samsvar med definisjonene i de nyeste direktivene på dette området og de definisjonene som anvendes på nasjonalt plan, med sikte på å gjøre dialogen på tverrnasjonalt plan mer effektiv, samordne dialogen på nasjonalt og tverrnasjonalt plan og sikre nødvendig rettsikkerhet ved anvendelsen av dette direktiv. 22) Definisjonen av «informasjon» må ta hensyn til målet om å gi arbeidstakerrepresentantene mulighet til å gjennomføre en hensiktsmessig undersøkelse, noe som innebærer at informasjonen må legges fram på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som er hensiktsmessig, uten å forsinke beslutningsprosessen i foretakene. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 23) Definisjonen av «konsultasjon» må ta hensyn til målet om at arbeidstakerrepresentantene skal ha mulighet til å avgi en uttalelse som vil være nyttig i beslutningsprosessen, noe som innebærer at konsultasjonen må skje på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som er hensiktsmessig. 24) Dersom et foretak eller det foretak i en foretaksgruppe som utøver kontroll, har sin hovedadministrasjon utenfor medlemsstatenes territorium, må bestemmelsene om informasjon og konsultasjon fastsatt i dette direktiv gjennomføres av foretakets representant i en medlemsstat, som eventuelt utpekes til dette, eller, i mangel av en slik representant, av den virksomhet eller det kontrollerte foretak som sysselsetter flest arbeidstakere i medlemsstatene. 25) Et foretaks eller en foretaksgruppes ansvar for å formidle den informasjon som er nødvendig for at forhandlinger skal kunne innledes, må spesifiseres på en slik måte at arbeidstakerne blir i stand til å fastslå hvorvidt foretaket eller foretaksgruppen som de arbeider i, er et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og opprette de kontakter som er nødvendige for å kunne utarbeide en anmodning om at forhandlinger innledes. 26)Det særlige forhandlingsorgan må representere arbeidstakere fra de ulike medlemsstatene på en likevektig måte. Arbeidstakerrepresentantene må være i stand til å samarbeide for å kunne definere sine synspunkter i forbindelse med forhandlinger med hovedadministrasjonen. 27) Den rolle som anerkjente fagforeninger kan spille ved forhandling og reforhandling av de avtaler som danner grunnlaget for de europeiske samarbeidsutvalgene, gjennom å støtte de arbeidstakerrepresentantene som uttrykker ønske om slik støtte, må anerkjennes. For å sette dem i stand til å overvåke opprettelsen av nye europeiske samarbeidsutvalg og fremme beste praksis, skal vedkommende fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner som er anerkjent som parter i europeisk arbeidsliv, underrettes om at forhandlinger innledes. Anerkjente vedkommende europeiske fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner er de organisasjonene for partene i arbeidslivet som Kommisjonen konsulterer i henhold til traktatens artikkel 138. En oversikt over disse organisasjonene ajourføres og offentliggjøres av Kommisjonen. 28)Avtalene om opprettelse og drift av europeiske samarbeidsutvalg må inneholde metoder for endring, oppsigelse og reforhandling av avtalene ved behov, særlig når foretakets eller foretaksgruppens sammensetning eller struktur endres. Nr.25/389 29) I slike avtaler må det fastsettes retningslinjer for samordning av informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere på nasjonalt og tverrnasjonalt plan som er tilpasset særlige forhold i foretakene eller foretaksgruppene. Retningslinjene må utformes slik at de tar hensyn til ansvarsområdene og innsatsområdene til organene for arbeidstakerrepresentasjon, særlig når det gjelder å foregripe og håndtere endring. 30) Der det er nødvendig, må slike avtaler inneholde bestemmelser om opprettelse og drift av en særskilt komité for å gjøre det mulig å samordne og effektivisere det europeiske samarbeidsutvalgs ordinære virksomhet, og for at informasjon og konsultasjon skal kunne skje så raskt som mulig under ekstraordinære omstendigheter. 31) Arbeidstakerrepresentantene kan beslutte ikke å søke om at det opprettes et europeisk samarbeidsutvalg, eller de berørte parter kan vedta andre framgangsmåter for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene. 32) Det bør fastsettes visse sekundære krav som skal gjelde dersom partene treffer beslutning om det, dersom hovedadministrasjonen avviser å innlede forhandlinger, eller dersom slike forhandlinger ikke har ført til en avtale. 33) For at arbeidstakerrepresentantene skal kunne utføre sine oppgaver og for å sikre at det europeiske samarbeidsutvalg er formålstjenlig, må de rapportere til de arbeidstakerne de representerer og få den opplæring de trenger. 34) Det bør fastsettes at arbeidstakerrepresentantene, når de utfører sine oppgaver innenfor rammen av dette direktiv, skal nyte samme vern og ha lignende garantier som arbeidstakerrepresentantene har i henhold til lovgivning og/eller praksis i den stat de er sysselsatt i. De må ikke være gjenstand for noen form for forskjellsbehandling som følge av den legitime utøvelsen av sin virksomhet, og de må nyte godt av et passende vern mot oppsigelse og andre sanksjoner. 35)Medlemsstatene må treffe egnede tiltak i tilfelle bestemmelsene i dette direktiv ikke overholdes. 36) I samsvar med allmenne prinsipper i fellesskapsretten bør administrative eller rettslige framgangsmåter samt sanksjoner som er virkningsfulle, virker avskrekkende og står i forhold til overtredelsen, komme til anvendelse i tilfeller av brudd på de forpliktelser som følger av dette direktiv. Nr. 25/390 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 37) Av hensyn til effektivitet, sammenheng og rettssikkerhet er det behov for en samordning av direktivene og de nivåene for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere som er fastsatt i fellesskapsretten og i nasjonal lovgivning og/eller praksis. Forhandlinger om framgangsmåtene for å samordne informasjonen innenfor det enkelte foretak eller den enkelte foretaksgruppe må prioriteres. Dersom det ikke foreligger avtaler om dette, og dersom det planlegges beslutninger som sannsynligvis vil medføre vesentlige endringer i organiseringen av arbeidet eller i kontraktsforhold, må prosessen foregå både på nasjonalt og europeisk plan på en slik måte at den tar hensyn til ansvarsområdene og innsatsområdene til organene for arbeidstakerrepresentasjon. Dersom det europeiske samarbeidsutvalg avgir en uttalelse, bør dette ikke berøre hovedadministrasjonens myndighet til å gjennomføre nødvendige konsultasjoner innen de frister som er fastsatt i nasjonal lovgivning og/eller praksis. Nasjonal lovgivning og/eller praksis bør eventuelt tilpasses for å sikre at det europeiske samarbeidsutvalg ved behov kan motta informasjon før eller samtidig med de nasjonale organer for arbeidstakerrepresentasjon, men må ikke svekke det generelle nivået for vern av arbeidstakere. 38) Dette direktiv berører ikke framgangsmåtene for informasjon og konsultasjon omhandlet i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/14/EF av 11. mars 2002 om fastsettelse av en generell ramme for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i Det europeiske fellesskap(1) og de særlige framgangsmåtene nevnt i artikkel 2 i rådsdirektiv 98/59/EF av 20. juli 1998 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om masseoppsigelser(2) og artikkel 7 i rådsdirektiv 2001/23/ EF av 12. mars 2001 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, virksomheter eller deler av foretak eller virksomheter(3). 39) Det bør gis særskilt behandling til foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, der det per 22. september 1996 foreligger en avtale som gjelder for alle arbeidstakere om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene. 40) Dersom strukturen i foretaket eller foretaksgruppen endres vesentlig, for eksempel gjennom fusjon, overtakelse eller deling, må de(t) eksisterende europeiske samarbeidsutvalg tilpasses. Denne tilpasningen må fortrinnsvis gjennomføres i henhold til bestemmelsene (1) EFT L 80 av 23.3.2002, s. 29. (2) EFT L 225 av 12.8.1998, s. 16. (3) EFT L 82 av 22.3.2001, s. 16. 30.4.2015 i gjeldende avtale, dersom slike bestemmelser tillater at den nødvendige tilpasningen foretas. Dersom dette ikke er tilfellet og det framsettes en anmodning som fastslår behovet for tilpasning, innledes det forhandlinger om en ny avtale, der medlemmene i eksisterende europeiske samarbeidsutvalg deltar. For at informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere skal være mulig i en ofte avgjørende periode med omstruktureringer, må de(t) eksisterende europeiske samarbeidsutvalg kunne fortsette sin virksomhet, kanskje med tilpasninger, til en ny avtale er inngått. Når en ny avtale er inngått, må de tidligere opprettede samarbeidsutvalgene oppløses og avtalene om opprettelse av dem sies opp, uten hensyn til avtalenes bestemmelser om gyldighet eller oppsigelse. 41) Med mindre denne klausulen om tilpasning får anvendelse, bør gjeldende avtaler kunne fortsette, for å unngå obligatorisk reforhandling når dette er unødvendig. Det bør fastsettes at så lenge avtaler inngått før 22. september 1996 i henhold til artikkel 13 nr. 1 i direktiv 94/45/EF eller i henhold til artikkel 3 nr. 1 i direktiv 97/74/EF(4) fortsatt gjelder, bør de forpliktelser som følger av dette direktiv, ikke få anvendelse på dem. Videre innføres det ved dette direktiv ikke en generell forpliktelse til å reforhandle avtaler som er inngått i henhold til artikkel 6 i direktiv 94/45/EF mellom 22. september 1996 og 5. juni 2011. 42) Uten at det berører partenes mulighet til å beslutte noe annet, må det europeiske samarbeidsutvalg som opprettes i mangel av en avtale mellom partene, for å oppfylle målet med dette direktiv, informeres og konsulteres om foretakets eller foretaksgruppens virksomhet for å kunne vurdere en mulig innvirkning på arbeidstakernes interesser i minst to forskjellige medlemsstater. For dette formål må foretaket eller det foretak som utøver kontroll, ha plikt til å gi de utpekte arbeidstakerrepresentantene generelle opplysninger som berører arbeidstakernes interesser, og særlig opplysninger om sider ved foretakets eller foretaksgruppens virksomhet som berører arbeidstakernes interesser. Det europeiske samarbeidsutvalg må kunne avgi uttalelse etter dette møtet. 43) De utpekte arbeidstakerrepresentantene må snarest mulig informeres og konsulteres om visse vedtak som har særlig betydning for arbeidstakernes interesser. (4) Rådsdirektiv 97/74/EF av 15. desember 1997 om utviding av direktiv 94/45/ EF om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, og i konserner som omfatter foretak i flere medlemsstater, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakere, til å omfatte Det sameinte kongeriket Storbritannia og Nord-Irland (EFT L 10 av 16.1.1998, s. 22). 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 44)Innholdet i de sekundære kravene som gjelder i mangel av en avtale og som tjener som referanse i forhandlingene, må klargjøres og tilpasses utviklingen i behov og praksis i forbindelse med informasjon og konsultasjon over landegrensene. Det bør skilles mellom områder der det må informeres, og områder der det europeiske samarbeidsutvalg også må konsulteres, noe som innebærer muligheten for å få et begrunnet svar på eventuelle uttalelser. For at samarbeidsutvalget skal kunne påta seg den nødvendige rollen som koordinator og håndtere ekstraordinære omstendigheter på en effektiv måte, må samarbeidsutvalget kunne ha inntil fem medlemmer og kunne møtes jevnlig. 45)Ettersom formålet med dette direktiv, som er å styrke retten til informasjon og konsultasjon for arbeidstakere i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet. 46) Dette direktiv er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Dette direktiv har særlig som mål å sikre at arbeidstakernes eller deres representanters rett til informasjon og konsultasjon til rett tid på hensiktsmessig nivå respekteres fullt ut i de tilfeller og under de omstendigheter som er fastsatt i felleskapsretten og i nasjonal lovgivning og praksis (artikkel 27 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter). 47) Forpliktelsen til å innarbeide dette direktiv i nasjonal lovgivning bør begrenses til de bestemmelsene som utgjør en vesentlig endring sammenlignet med tidligere direktiver. Forpliktelsen til å innarbeide de bestemmelsene som ikke er endret, følger av de tidligere direktivene. 48) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming(1) oppfordres medlemsstatene til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne tabeller, som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og innarbeidingstiltakene. 49) Dette direktiv berører ikke medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse av direktivene oppført i vedlegg II del B — (1) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1. Nr.25/391 VEDTATT DETTE DIREKTIV: AVSNITT I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 Formål 1. Formålet med dette direktiv er å bedre arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater. 2. For dette formål skal det opprettes et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere i hvert foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i hver foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, når det anmodes om dette etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 5 nr. 1, med det formål å informere og konsultere arbeidstakere. Retningslinjene for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere skal fastsettes og gjennomføres slik at de virker effektivt og gjør det mulig for foretaket eller foretaksgruppen å treffe beslutninger på en effektiv måte. 3. Informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere skal skje på relevant ledelses- og representasjonsnivå, avhengig av hvilket tema som drøftes. For å oppnå dette skal det europeiske samarbeidsutvalgs ansvarsområde og omfanget av framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere omhandlet i dette direktiv, være begrenset til tverrnasjonale saker. 4. Saker skal anses som tverrnasjonale når de berører hele foretaket som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller hele foretaksgruppen som omfatter foretak i flere medlemsstater, eller minst to virksomheter eller foretak i foretaket eller foretaksgruppen, som ligger i to forskjellige medlemsstater. 5. Når en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c), omfatter ett eller flere foretak eller en eller flere foretaksgrupper som er foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) eller c), skal det uten hensyn til artikkel 2 opprettes et europeisk samarbeidsutvalg på foretaksgruppenivå, med mindre annet er bestemt i avtalene nevnt i artikkel 6. 6. Med mindre det i avtalene nevnt i artikkel 6 er fastsatt et bredere virkeområde, skal de europeiske samarbeidsutvalgs myndighet og ansvarsområde og omfanget av framgangsmåtene for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere som innføres for å virkeliggjøre målet nevnt i nr. 1, når det gjelder et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, omfatte alle virksomheter som ligger i medlemsstatene og, når det gjelder en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, alle foretak i foretaksgruppen som ligger i medlemsstatene. Nr. 25/392 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7. Medlemsstatene kan fastsette at dette direktiv ikke skal få anvendelse på besetning i handelsflåten. Artikkel 2 Definisjoner 1. I dette direktiv menes med: a) «foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater» et foretak med minst 1 000 arbeidstakere i medlemsstatene og minst 150 arbeidstakere i hver av minst to medlemsstater, b)«foretaksgruppe» en foretaksgruppe som består av et foretak som utøver kontroll, og av de kontrollerte foretak, c) «foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater» en foretaksgruppe som oppfyller følgende vilkår: –den sysselsetter medlemsstatene, minst –den omfatter minst medlemsstater, 1 to 000 foretak arbeidstakere i i 30.4.2015 hovedadministrasjonen eller ethvert annet mer egnet ledelsesnivå, på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som gjør det mulig for arbeidstakerrepresentantene innen rimelig tid å avgi en uttalelse på grunnlag av de opplysningene de har fått om de foreslåtte tiltakene som konsultasjonen gjelder, uten at dette berører ledelsens ansvar, som det kan tas hensyn til i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, h) «europeisk samarbeidsutvalg» det utvalg som opprettes i samsvar med artikkel 1 nr. 2 eller bestemmelsene i vedlegg I, med sikte på å informere og konsultere arbeidstakerne, i)«særlig forhandlingsorgan» organ som opprettes i samsvar med artikkel 5 nr. 2 for å forhandle med hovedadministrasjonen om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller innføring av en framgangsmåte for å informere og konsultere arbeidstakere i samsvar med artikkel 1 nr. 2. forskjellige og – minst ett foretak i foretaksgruppen sysselsetter minst 150 arbeidstakere i én medlemsstat og minst ett annet foretak i foretaksgruppen sysselsetter minst 150 arbeidstakere i en annen medlemsstat, d) «arbeidstakerrepresentanter» representanter for arbeidstakerne i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis, e) «hovedadministrasjon» hovedadministrasjonen for foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, eller, dersom det dreier seg om en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, det foretak som utøver kontroll, f) «informasjon» arbeidsgiverens formidling av opplysninger til arbeidstakerrepresentantene for at de skal kunne sette seg inn i saken og undersøke den; informasjonen skal formidles på et tidspunkt, på en måte og med et innhold som gjør det mulig for arbeidstakerrepresentantene å foreta en grundig vurdering av de mulige virkningene og, ved behov, forberede seg til konsultasjoner med vedkommende organ i et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, g)«konsultasjon» etablering av en dialog og utveksling av synspunkter mellom arbeidstakerrepresentantene og 2. I dette direktiv skal terskelen for antall ansatte fastsettes på grunnlag av det gjennomsnittlige antall arbeidstakere, herunder arbeidstakere på deltid, som har vært ansatt i de to foregående år, beregnet i henhold til nasjonal lovgivning og/ eller praksis. Artikkel 3 Definisjon av begrepet «foretak som utøver kontroll» 1. I dette direktiv menes med «foretak som utøver kontroll» et foretak som kan utøve en dominerende innflytelse på et annet foretak («det kontrollerte foretak») i kraft av for eksempel eierskap, finansiell deltaking eller de regler det er underlagt. 2. Med mindre det motsatte bevises, forutsettes evnen til å utøve dominerende innflytelse å foreligge når et foretak direkte eller indirekte i forhold til et annet foretak a) eier størstedelen av foretakets tegnede kapital, b) kontrollerer flertallet av stemmene knyttet til andeler utstedt av foretaket, eller c)kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets administrasjons-, ledelses‑ eller kontrollorgan. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 3. I nr. 2 skal de rettigheter et foretak som utøver kontroll har med hensyn til avstemning og utnevning, omfatte rettighetene til ethvert annet kontrollert foretak og til enhver person eller ethvert organ som opptrer i eget navn, men på vegne av det foretak som utøver kontroll, eller ethvert annet kontrollert foretak. 4. Uten hensyn til nr. 1 og 2 er et foretak ikke et «foretak som utøver kontroll» over et annet foretak det har eierandeler i, når det dreier seg om et foretak nevnt i artikkel 3 nr. 5 bokstav a) eller c) i rådsforordning (EF) nr. 139/2004 av 20. januar 2004 om tilsyn med foretakssammenslutninger(1). 5. Det foreligger ikke dominerende innflytelse når det bare er tale om at en person som har fullmakt, utfører sine oppgaver i henhold til en medlemsstats lovgivning om avvikling, konkurs, insolvens, betalingsstans, akkord eller lignende framgangsmåter. 6. Den lovgivning som gjelder for å fastsette om et foretak er et «foretak som utøver kontroll», skal være lovgivningen i den medlemsstat som foretaket hører inn under. Dersom foretaket ikke hører inn under en medlemsstats lovgivning, anvendes lovgivningen i den medlemsstat der foretakets representant eller, i mangel av en slik representant, hovedadministrasjonen for det foretak i foretaksgruppen som sysselsetter flest arbeidstakere, befinner seg. 7. Dersom det i tilfelle lovkonflikt ved anvendelse av nr. 2 er to eller flere foretak i en foretaksgruppe som oppfyller ett eller flere av kravene fastsatt i samme nr. 2, skal det foretak som oppfyller kravet fastsatt i nr. 2 bokstav c), anses som det foretak som utøver kontroll, med mindre det bevises at et annet foretak kan utøve en dominerende innflytelse. AVSNITT II OPPRETTELSE AV ET EUROPEISK SAMARBEIDSUTVALG ELLER EN FRAMGANGSMÅTE FOR INFORMASJON TIL OG KONSULTASJON MED ARBEIDSTAKERE Artikkel 4 Ansvar for opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere 1. Hovedadministrasjonen har ansvar for å tilrettelegge vilkårene og skaffe midlene som er nødvendige for opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for informasjon og konsultasjon, som nevnt i artikkel 1 nr. 2, i et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater. (1) EUT L 24 av 29.1.2004, s. 1. Nr.25/393 2. Dersom hovedadministrasjonen ikke ligger i en medlemsstat, skal hovedadministrasjonens representant i en medlemsstat, som eventuelt utpekes, ha ansvaret nevnt i nr. 1. Dersom en slik representant ikke finnes, skal ledelsen i den virksomhet eller i det foretak i foretaksgruppen som sysselsetter flest arbeidstakere i en medlemsstat, ha ansvaret nevnt i nr. 1. 3. I dette direktiv skal representanten eller representantene eller, i mangel av slike representanter, ledelsen nevnt i nr. 2 annet ledd, anses som hovedadministrasjonen. 4. Ledelsen i hvert foretak i en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og hovedadministrasjonen, eller den administrasjon som anses for å være hovedadministrasjonen i henhold til nr. 2 annet ledd, i et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, skal ha ansvar for å innhente og formidle til de parter som berøres av anvendelsen av dette direktiv, den informasjon som kreves for å innlede forhandlinger som nevnt i artikkel 5, og særlig informasjon som gjelder foretakets eller foretaksgruppens struktur og arbeidstakere. Denne forpliktelsen skal særlig gjelde informasjon om antall arbeidstakere som nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) og c). Artikkel 5 Særlig forhandlingsorgan 1. For å virkeliggjøre målet nevnt i artikkel 1 nr. 1, skal hovedadministrasjonen innlede forhandlinger om opprettelse av et europeisk samarbeidsutvalg eller en framgangsmåte for informasjon og konsultasjon på eget initiativ eller på skriftlig anmodning fra minst 100 arbeidstakere eller deres representanter i minst to foretak eller virksomheter i minst to forskjellige medlemsstater. 2. For dette formål skal det opprettes forhandlingsorgan etter følgende retningslinjer: et særlig a) Medlemsstatene skal fastsette hvordan medlemmene av det særlige forhandlingsorgan skal velges eller utpekes på deres territorium. Medlemsstatene skal fastsette at arbeidstakere i foretak og/eller virksomheter der det av årsaker som ikke skyldes arbeidstakerne, ikke finnes arbeidstakerrepresentanter, selv har rett til å velge eller utpeke medlemmer til det særlige forhandlingsorgan. Nr. 25/394 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Annet ledd skal ikke berøre nasjonal lovgivning og/eller praksis der det fastsettes terskler for opprettelse av organer for arbeidstakerrepresentasjon. En ny anmodning om å innkalle det særlige forhandlingsorgan kan tidligst framsettes to år etter nevnte beslutning, med mindre de berørte parter fastsetter et kortere tidsrom. b) Medlemmene av det særlige forhandlingsorgan skal velges eller utpekes i forhold til det antall arbeidstakere det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, sysselsetter i hver medlemsstat, slik at hver medlemsstat har ett medlem per gruppe av arbeidstakere sysselsatt i vedkommende medlemsstat som utgjør 10 % av antall arbeidstakere sysselsatt i alle medlemsstater sett under ett, eller per del av en slik gruppe. 6. Utgifter i forbindelse med forhandlingene nevnt i nr. 3 og 4 skal dekkes av hovedadministrasjonen, slik at det særlige forhandlingsorgan kan utføre sine oppgaver på en hensiktsmessig måte. c) Hovedadministrasjonen og den lokale ledelse samt vedkommende europeiske arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner skal underrettes om sammensetningen av det særlige forhandlingsorgan og om at forhandlinger innledes. 3. Det særlige forhandlingsorgan skal sammen med hovedadministrasjonen ha til oppgave ved skriftlig avtale å fastlegge det eller de europeiske samarbeidsutvalgs virkeområde, sammensetning, myndighet og mandatperiode eller retningslinjene for gjennomføring av en framgangsmåte for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. 4. Med sikte på inngåelse av en avtale i samsvar med artikkel 6 skal hovedadministrasjonen innkalle til et møte med det særlige forhandlingsorgan. Det skal underrette de lokale ledelser om dette. Før og etter ethvert møte med hovedadministrasjonen skal det særlige forhandlingsorgan ha rett til å møtes uten at representanter for hovedadministrasjonen er til stede, og det skal i den forbindelse ha tilgang til alle nødvendige kommunikasjonsmidler. Ved forhandlingene kan det særlige forhandlingsorgan be om bistand fra sakkyndige etter eget valg, herunder representanter for vedkommende anerkjente fagforeninger på fellesskapsplan. På anmodning fra det særlige forhandlingsorgan kan slike sakkyndige og fagforeningsrepresentanter være til stede som rådgivere på forhandlingsmøter. 5. Det særlige forhandlingsorgan kan med minst to tredeler av stemmene beslutte ikke å innlede forhandlinger i samsvar med nr. 4 eller å avbryte forhandlinger som allerede er påbegynt. En slik beslutning skal stanse framgangsmåten med sikte på å inngå avtalen nevnt i artikkel 6. Når det er truffet en slik beslutning, får bestemmelsene i vedlegg I ikke anvendelse. I samsvar med dette prinsippet kan medlemsstatene fastsette budsjettregler for driften av det særlige forhandlingsorgan. De kan særlig fastsette at utgiftene til bare én sakkyndig skal dekkes. Artikkel 6 Avtalens innhold 1. Hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan skal forhandle i en samarbeidsånd med sikte på å komme fram til en avtale om de nærmere retningslinjer for gjennomføring av den informasjon og konsultasjon som er omhandlet i artikkel 1 nr. 1. 2. Uten at det berører avtalepartenes uavhengighet, skal det i avtalen nevnt i nr. 1, som er inngått skriftlig mellom hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan, fastsettes a) hvilke foretak i den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, eller virksomheter i det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, som omfattes av avtalen, b)sammensetningen av det europeiske samarbeidsutvalg, antall medlemmer og fordeling av plasser, samtidig som det, når det er mulig, tas hensyn til behovet for likevektig representasjon av arbeidstakere med hensyn til oppgaver, arbeidstakerkategori, kjønn og mandatperiode, c) det europeiske samarbeidsutvalgs oppgaver og framgangsmåten for informasjon og konsultasjon samt retningslinjer for samordning av informasjon til og konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg og nasjonale organer for arbeidstakerrepresentasjon, i samsvar med prinsippene fastsatt i artikkel 1 nr. 3, d) sted for samt hyppighet og varighet av det europeiske samarbeidsutvalgs møter, e) der det er nødvendig, sammensetning, framgangsmåte for utnevning, oppgaver og saksbehandlingsregler for den særskilte komiteen som nedsettes innenfor det europeiske samarbeidsutvalg, 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende f) de finansielle og materielle ressursene som skal stilles til rådighet for det europeiske samarbeidsutvalg, g) avtalens ikrafttredelsesdato og varighet, retningslinjer for endring og oppsigelse av avtalen og i hvilke tilfeller avtalen skal reforhandles og framgangsmåte for reforhandling av avtalen, herunder, om nødvendig, ved endringer i strukturen i foretaket med virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgruppen med foretak i flere medlemsstater. Nr.25/395 2. De sekundære krav nevnt i nr. 1, slik de er vedtatt i medlemsstatenes lovgivning, skal oppfylle bestemmelsene i vedlegg I. AVSNITT III FORSKJELLIGE BESTEMMELSER Artikkel 8 Fortrolige opplysninger 3. Hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan kan skriftlig vedta å opprette en eller flere framgangsmåter for informasjon og konsultasjon i stedet for å opprette et europeisk samarbeidsutvalg. I avtalen skal det fastsettes hvordan arbeidstakerrepresentantene skal ha rett til å møtes for å utveksle synspunkter på de opplysninger de mottar. Disse opplysningene skal særlig dreie seg om tverrnasjonale spørsmål som i betydelig grad påvirker arbeidstakernes interesser. 4. Avtalene nevnt i nr. 2 og 3 skal ikke omfattes av de sekundære krav i vedlegg I, med mindre avtalene inneholder andre bestemmelser. 5. For å inngå avtalene nevnt i nr. 2 og 3 skal det særlige forhandlingsorgan treffe sin beslutning med et flertall av sine medlemmer. 1. Medlemsstatene skal fastsette at medlemmene av det særlige forhandlingsorgan og av det europeiske samarbeidsutvalg, samt de sakkyndige som eventuelt bistår dem, ikke skal tillates å røpe opplysninger som de uttrykkelig har mottatt som fortrolige opplysninger. Det samme gjelder for arbeidstakerrepresentantene innenfor rammen av en framgangsmåte for informasjon og konsultasjon. Denne forpliktelse skal gjelde også etter utløpet av mandatperioden, uansett hvor personene nevnt i første og annet ledd befinner seg. 2. Hver medlemsstat skal i særskilte tilfeller og på de vilkår og innenfor de grenser som er fastsatt i den nasjonale lovgivning, fastsette at hovedadministrasjonen som befinner seg på medlemsstatens territorium, ikke er forpliktet til å formidle opplysninger som er av en slik art at de ut fra objektive kriterier ville være alvorlig til hinder for driften av eller skade de berørte foretak. Artikkel 7 Sekundære krav 1. For å virkeliggjøre målet nevnt i artikkel 1 nr. 1 skal de sekundære krav fastsatt i lovgivningen i den medlemsstat der hovedadministrasjonen ligger, få anvendelse – når hovedadministrasjonen og det særlige forhandlingsorgan beslutter det, – når hovedadministrasjonen avviser å innlede forhandlinger innen en frist på seks måneder fra tidspunktet for anmodningen nevnt i artikkel 5 nr. 1, eller – når partene innen en frist på tre år fra tidspunktet for denne anmodningen ikke har vært i stand til å inngå en avtale slik det er fastsatt i artikkel 6, og når det særlige forhandlingsorgan ikke har truffet den beslutning som er omhandlet i artikkel 5 nr. 5. En medlemsstat kan gjøre et slikt fritak betinget av en forutgående administrativ eller rettslig tillatelse. 3. Hver medlemsstat kan fastsette særlige bestemmelser for hovedadministrasjonen i foretak som er etablert på dens territorium, og som direkte og hovedsakelig arbeider med et ideologisk siktemål som gjelder informasjon og meningsytring, forutsatt at slike særlige bestemmelser allerede finnes i den nasjonale lovgivning på datoen for vedtakelsen av dette direktiv. Artikkel 9 Det europeiske samarbeidsutvalgs virkemåte og framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere Hovedadministrasjonen og det europeiske samarbeidsutvalg skal arbeide i en samarbeidsånd med gjensidig respekt for begge parters rettigheter og forpliktelser. Nr. 25/396 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Det samme gjelder for samarbeidet mellom hovedadministrasjonen og arbeidstakerrepresentantene innenfor rammen av en framgangsmåte for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. Artikkel 10 Arbeidstakerrepresentantenes rolle og vern 1. Uten at det berører andre organer eller organisasjoners myndighet på området, skal medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg ha de nødvendige midler til å utøve de rettigheter som følger av dette direktiv, til i fellesskap å representere interessene til arbeidstakere i et foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater. 2. Med forbehold for artikkel 8 skal medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg underrette arbeidstakerrepresentantene i virksomhetene eller i foretakene i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, eller, i mangel av slike representanter, samtlige arbeidstakere om innholdet i og utfallet av framgangsmåten for informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere gjennomført i samsvar med dette direktiv. 3. Medlemmene av det særlige forhandlingsorgan, medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg og arbeidstakerrepresentantene, som utfører sine oppgaver etter framgangsmåten nevnt i artikkel 6 nr. 3, skal nyte godt av det samme vern og ha lignende garantier som arbeidstakerrepresentantene har i henhold til nasjonal lovgivning og/eller praksis i den stat de er sysselsatt i. Dette gjelder særlig deltaking i møter i det særlige forhandlingsorgan eller i det europeiske samarbeidsutvalg eller ethvert annet møte innenfor rammen av avtalen nevnt i artikkel 6 nr. 3, og betaling av lønninger til de medlemmer som er ansatt i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater, eller i foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, ved nødvendig fravær i forbindelse med at de utfører sine oppgaver. 4. I den grad det er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver som representanter i et internasjonalt miljø, skal medlemmene av det særlige forhandlingsorgan og det europeiske samarbeidsutvalg gis opplæring uten tap av lønn. 30.4.2015 fastsatt i dette direktiv, uansett om hovedadministrasjonen ligger på medlemsstatens territorium eller ikke. 2. Medlemsstatene skal treffe egnede tiltak dersom direktivet ikke overholdes; de skal særlig sørge for at det finnes administrative eller rettslige framgangsmåter som gjør det mulig å håndheve overholdelsen av forpliktelsene i dette direktiv. 3. Medlemsstatene skal, når de anvender artikkel 8, fastsette administrative eller rettslige framgangsmåter for klagebehandling som arbeidstakerrepresentantene kan anvende når hovedadministrasjonen krever fortrolighet eller ikke gir opplysninger i samsvar med nevnte artikkel. Disse framgangsmåtene kan omfatte framgangsmåter som har til formål å sikre fortrolig behandling av de aktuelle opplysningene. Artikkel 12 Forholdet mellom dette direktiv og nasjonale bestemmelser 1. Informasjon til og konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg skal samordnes med informasjon til og konsultasjon med de nasjonale organene for arbeidstakerrepresentasjon, idet det tas behørig hensyn til det enkelte organs myndighet og innsatsområde og de prinsipper som er fastsatt i artikkel 1 nr. 3. 2. Retningslinjene for samordning av informasjon til og konsultasjon med det europeiske samarbeidsutvalg og nasjonale organer for arbeidstakerrepresentasjon skal fastsettes i avtalen omhandlet i artikkel 6. Avtalen skal ikke berøre bestemmelsene i nasjonal lovgivning og/eller praksis om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere. 3. Dersom slike retningslinjer ikke er avtalefestet, skal medlemsstatene sikre at informasjonsog konsultasjonsprosessen gjennomføres i det europeiske samarbeidsutvalg samt i de nasjonale organene for arbeidstakerrepresentasjon i tilfeller der beslutningene som planlegges, sannsynligvis vil medføre vesentlige endringer i organiseringen av arbeidet eller i kontraktsforhold. Overholdelse av dette direktiv 4. Dette direktiv berører ikke de framgangsmåter for informasjon og konsultasjon som er omhandlet i direktiv 2002/14/EF, og heller ikke de særlige framgangsmåter som er omhandlet i artikkel 2 i direktiv 98/59/EF og artikkel 7 i direktiv 2001/23/EF. 1. Hver medlemsstat skal sørge for at ledelsen i virksomheter i foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater og ledelsen i foretak som utgjør en del av en foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater og som ligger på medlemsstatens territorium, deres arbeidstakerrepresentanter eller eventuelt arbeidstakerne selv, oppfyller forpliktelsene 5. Gjennomføringen av dette direktiv skal ikke berettige noe tilbakeskritt i forhold til den nåværende situasjon i den enkelte medlemsstat og med hensyn til det alminnelige vern av arbeidstakere på det området der direktivet kommer til anvendelse. Artikkel 11 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/397 Artikkel 13 Artikkel 15 Tilpasning Rapport Dersom strukturen endres vesentlig i det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og enten i mangel av bestemmelser fastsatt i gjeldende avtaler eller i tilfelle konflikt mellom de relevante bestemmelser i to eller flere gjeldende avtaler, skal hovedadministrasjonen innlede forhandlinger som omhandlet i artikkel 5 på eget initiativ eller på skriftlig anmodning fra minst 100 arbeidstakere eller deres representanter i minst to foretak eller virksomheter i minst to forskjellige medlemsstater. Senest 5. juni 2016 skal Kommisjonen legge fram for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité en rapport om gjennomføringen av dette direktiv, og om nødvendig legge fram egnede forslag. Minst tre medlemmer av det eksisterende europeiske samarbeidsutvalg eller av hvert av de eksisterende europeiske samarbeidsutvalgene skal være medlemmer av det særlige forhandlingsorgan, i tillegg til de medlemmer som velges eller utpekes i henhold til artikkel 5 nr. 2. Under forhandlingene skal de(t) eksisterende europeiske samarbeidsutvalg fortsette sin virksomhet i henhold til eventuelle retningslinjer som er tilpasset gjennom avtale mellom medlemmene av de(t) europeiske samarbeidsutvalg og hovedadministrasjonen. Artikkel 14 Gjeldende avtaler 1. Uten at det berører artikkel 13 skal forpliktelsene som følger av dette direktiv, ikke gjelde for foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater, der a) det enten allerede er inngått en eller flere avtaler som gjelder for alle arbeidstakere om informasjon til og konsultasjon med arbeidstakere over landegrensene i samsvar med artikkel 13 nr. 1 i direktiv 94/45/EF eller artikkel 3 nr. 1 i direktiv 97/74/EF, eller der slike avtaler er tilpasset på grunn av endringer i strukturen i foretakene eller foretaksgruppene eller b) en avtale i samsvar med artikkel 6 i direktiv 94/45/EF er inngått eller revidert mellom 5. juni 2009 og 5. juni 2011. Den nasjonale lovgivning som gjelder på det tidspunkt avtalen undertegnes eller revideres, skal fortsette å gjelde for de foretak eller foretaksgrupper som er nevnt i første ledd bokstav b). 2. Når avtalene nevnt i nr. 1 utløper, kan partene i disse avtalene i fellesskap beslutte å fornye dem. Dersom dette ikke skjer, får bestemmelsene i dette direktiv anvendelse. Artikkel 16 Innarbeiding 1. Medlemsstatene skal senest 5. juni 2011 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme artikkel 1 nr. 2, 3 og 4, artikkel 2 nr. 1 bokstav f) og g), artikkel 3 nr. 4, artikkel 4 nr. 4, artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og c), artikkel 5 nr. 4, artikkel 6 nr. 2 bokstav b), c), e) og g) og artikkel 10, 12, 13 og 14 samt vedlegg I nr. 1 bokstav a), c) og d) og nr. 2 og 3, eller sikre at partene i arbeidslivet ved avtale har innført de nødvendige bestemmelser senest på denne dato, og medlemsstatene skal i tillegg treffe alle nødvendige tiltak slik at de til enhver tid kan garantere de resultater som er fastsatt ved dette direktiv. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. De skal også inneholde en opplysning om at henvisninger i gjeldende lover og forskrifter til direktivet som oppheves ved dette direktiv, skal forstås som henvisninger til dette direktiv. Medlemsstatene skal fastsette nærmere regler for henvisningen og angi hvordan nevnte opplysning skal formuleres. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 17 Oppheving Direktiv 94/45/EF, som endret ved direktivene oppført i vedlegg II del A, oppheves med virkning fra 6. juni 2011 uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg II del B. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Artikkel 18 Ikrafttredelse Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Nr. 25/398 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 Artikkel 1 nr. 1, 5, 6 og 7, artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e), h) og i), artikkel 2 nr. 2, artikkel 3 nr. 1, 2, 3, 5, 6 og 7, artikkel 4 nr. 1, 2 og 3, artikkel 5 nr. 1, 3, 5 og 6, artikkel 5 nr. 2 bokstav a), artikkel 6 nr. 1, artikkel 6 nr. 2 bokstav a), d) og f) og artikkel 6 nr. 3, 4 og 5, artikkel 7, 8, 9 og 11 samt vedlegg I nr. 1 bokstav b), e) og f) og nr. 4, 5 og 6, skal gjelde fra 6. juni 2011. Artikkel 19 Adressater Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 6. mai 2009. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING J. KOHOUT President Formann ___________ 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I SEKUNDÆRE KRAV (nevnt i artikkel 7) 1. For å virkeliggjøre målet fastsatt i artikkel 1 nr. 1 og i tilfellene omhandlet i artikkel 7 nr. 1 skal opprettelsen, sammensetningen og ansvarsområdet til et europeisk samarbeidsutvalg være underlagt følgende regler: a) Det europeiske samarbeidsutvalgs myndighet skal fastsettes i samsvar med artikkel 1 nr. 3. Det europeiske samarbeidsutvalg skal særlig informeres om struktur, økonomisk og finansiell situasjon, forventet utvikling av virksomheten, produksjon og salg med hensyn til foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller foretaksgrupper som omfatter foretak i flere medlemsstater. De europeiske samarbeidsutvalg skal særlig informeres og konsulteres om sysselsettingssituasjonen og den sannsynlige utvikling, investeringer, vesentlige endringer i organisasjonen, innføring av nye arbeidsmetoder eller nye produksjonsprosesser, produksjonsoverføringer, fusjoner, reduksjon av størrelsen på eller nedlegging av foretak, virksomheter eller vesentlige deler av dem samt masseoppsigelser. Konsultasjonen skal gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerrepresentantene kan ha møter med hovedadministrasjonen og få et begrunnet svar på eventuelle uttalelser. b) Det europeiske samarbeidsutvalg skal være sammensatt av arbeidstakere fra det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, som velges eller utpekes av arbeidstakerrepresentantene eller, i mangel av slike, alle arbeidstakerne. Medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg skal velges eller utpekes i samsvar med nasjonal lovgivning og/eller praksis. c) Medlemmene av det europeiske samarbeidsutvalg skal velges eller utpekes i forhold til det antall arbeidstakere det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, sysselsetter i hver medlemsstat, slik at hver medlemsstat har ett medlem per gruppe av arbeidstakere sysselsatt i vedkommende medlemsstat som utgjør 10 % av antall arbeidstakere sysselsatt i alle medlemsstater sett under ett, eller per del av en slik gruppe. d) For å sikre at det kan samordne sin virksomhet, skal det europeiske samarbeidsutvalg blant sine medlemmer velge en særskilt komité som skal bestå av høyst fem medlemmer, og som skal ha mulighet til å utføre sine oppgaver regelmessig. Utvalget fastsetter sin forretningsorden. e) Hovedadministrasjonen og ethvert annet mer egnet ledelsesnivå skal underrettes om sammensetningen av det europeiske samarbeidsutvalg. f) Fire år etter at det europeiske samarbeidsutvalg er opprettet, skal det undersøke om det skal innledes forhandlinger med sikte på å inngå avtalen nevnt i direktivets artikkel 6, eller om de sekundære krav vedtatt i samsvar med dette vedlegg skal opprettholdes. Artikkel 6 og 7 får tilsvarende anvendelse dersom det vedtas å forhandle om en avtale i samsvar med direktivets artikkel 6, og i så fall skal uttrykket «det særlige forhandlingsorgan» erstattes med «det europeiske samarbeidsutvalg». 2. Det europeiske samarbeidsutvalg skal ha rett til å ha møte med hovedadministrasjonen en gang i året for på grunnlag av en rapport utarbeidet av hovedadministrasjonen å bli informert og konsultert om utviklingen i virksomheten til det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og om framtidsutsiktene. De lokale ledelser skal underrettes om dette. 3. I tilfelle ekstraordinære omstendigheter eller beslutninger som i vesentlig grad berører arbeidstakernes interesser, særlig i forbindelse med flytting, nedlegging av foretak eller virksomheter eller masseoppsigelser, skal den særskilte komité eller, dersom en slik ikke finnes, det europeiske samarbeidsutvalg ha krav på å bli underrettet. Den skal på anmodning ha rett til å møte hovedadministrasjonen eller ethvert annet mer egnet ledelsesnivå i det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, som har myndighet til å treffe selvstendige beslutninger, med sikte på å bli informert og konsultert. Nr. 25/399 Nr. 25/400 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Dersom det holdes møte med den særskilte komité, skal også de medlemmer av det europeiske samarbeidsutvalg som er valgt eller utpekt av virksomhetene og/eller foretakene som er direkte berørt av disse omstendighetene eller beslutningene, ha rett til å delta. Dette informasjons- og konsultasjonsmøtet skal finne sted snarest mulig på grunnlag av en rapport utarbeidet av hovedadministrasjonen eller av ethvert annet egnet ledelsesnivå i det foretak som omfatter virksomhet i flere medlemsstater eller i den foretaksgruppe som omfatter foretak i flere medlemsstater, og som det kan avgis uttalelse om etter møtet eller innen rimelig tid. Dette møtet skal ikke berøre hovedadministrasjonens særlige rettigheter. Framgangsmåtene for informasjon og konsultasjon under ovennevnte omstendigheter skal gjennomføres uten at det berører artikkel 1 nr. 2 og artikkel 8. 4. Medlemsstatene kan fastsette regler for ledelsen av informasjons- og konsultasjonsmøtene. Før møtene med hovedadministrasjonen skal det europeiske samarbeidsutvalg eller den særskilte komité, som eventuelt er utvidet i samsvar med nr. 3 annet ledd, ha rett til å møtes uten at den berørte administrasjon er til stede. 5. Det europeiske samarbeidsutvalg eller den særskilte komité kan bistås av sakkyndige etter eget valg, forutsatt at det er nødvendig for at den skal kunne utføre sine oppgaver. 6. Driftsutgiftene til det europeiske samarbeidsutvalg skal dekkes av hovedadministrasjonen. Den berørte hovedadministrasjon skal stille nødvendige finansielle og materielle midler til rådighet for medlemmene i det europeiske samarbeidsutvalg, slik at de kan utføre sine oppgaver på en passende måte. Hovedadministrasjonen skal, med mindre noe annet er avtalt, særlig dekke utgifter til tilrettelegging av møtene og tolking samt oppholds- og reiseutgifter for medlemmer av det europeiske samarbeidsutvalg og den særskilte komité. I samsvar med disse prinsippene kan medlemsstatene fastsette budsjettregler for driften av det europeiske samarbeidsutvalg. De kan særlig fastsette at utgiftene til bare én sakkyndig skal dekkes. __________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med påfølgende endringer (nevnt i artikkel 17) Rådsdirektiv 94/45/EF (EFT L 254 av 30.9.1994, s. 64) Rådsdirektiv 97/74/EF (EFT L 10 av 16.1.1998, s. 22) Rådsdirektiv 2006/109/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 416) DEL B Tidsfrister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (nevnt i artikkel 17) Direktiv Tidsfrist for innarbeiding 94/45/EF 22.9.1996 97/74/EF 15.12.1999 2006/109/EF 1.1.2007 Nr. 25/401 Nr. 25/402 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III Sammenligningstabell Direktiv 94/45/EF Dette direktiv Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 1 nr. 2 Artikkel 1 nr. 2 første punktum — Artikkel 1 nr. 2 annet punktum — Artikkel 1 nr. 3 og 4 Artikkel 1 nr. 3 Artikkel 1 nr. 5 Artikkel 1 nr. 4 Artikkel 1 nr. 6 Artikkel 1 nr. 5 Artikkel 1 nr. 7 Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e) Artikkel 2 nr. 1 bokstav a)‑e) — Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) Artikkel 2 nr. 1 bokstav f) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) Artikkel 2 nr. 1 bokstav g) og h) Artikkel 2 nr. 1 bokstav h) og i) Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 2 nr. 2 Artikkel 3 Artikkel 3 Artikkel 4 nr. 1, 2 og 3 Artikkel 4 nr. 1, 2 og 3 Artikkel 11 nr. 2 Artikkel 4 nr. 4 Artikkel 5 nr. 1 og nr. 2 bokstav a) Artikkel 5 nr. 1 og nr. 2 bokstav a) Artikkel 5 nr. 2 bokstav b) og c) Artikkel 5 nr. 2 bokstav b) Artikkel 5 nr. 2 bokstav d) Artikkel 5 nr. 2 bokstav c) Artikkel 5 nr. 3 Artikkel 5 nr. 3 Artikkel 5 nr. 4 første ledd Artikkel 5 nr. 4 første ledd — Artikkel 5 nr. 4 annet ledd Artikkel 5 nr. 4 annet ledd Artikkel 5 nr. 4 tredje ledd Artikkel 5 nr. 5 og 6 Artikkel 5 nr. 5 og 6 Artikkel 6 nr. 1 og nr. 2 bokstav a) Artikkel 6 nr. 1 og nr. 2 bokstav a) Artikkel 6 nr. 2 bokstav b) Artikkel 6 nr. 2 bokstav b) Artikkel 6 nr. 2 bokstav c) Artikkel 6 nr. 2 bokstav c) Artikkel 6 nr. 2 bokstav d) Artikkel 6 nr. 2 bokstav d) — Artikkel 6 nr. 2 bokstav e) Artikkel 6 nr. 2 bokstav e) Artikkel 6 nr. 2 bokstav f) Artikkel 6 nr. 2 bokstav f) Artikkel 6 nr. 2 bokstav g) Artikkel 6 nr. 3, 4 og 5 Artikkel 6 nr. 3, 4 og 5 Artikkel 7 Artikkel 7 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Direktiv 94/45/EF Dette direktiv Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 9 — Artikkel 10 nr. 1 og 2 Artikkel 10 Artikkel 10 nr. 3 — Artikkel 10 nr. 4 Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 11 nr. 2 Artikkel 4 nr. 4 Artikkel 11 nr. 3 Artikkel 11 nr. 2 Artikkel 11 nr. 4 Artikkel 11 nr. 3 Artikkel 12 nr. 1 og 2 — — Artikkel 12 nr. 1‑5 — Artikkel 13 Artikkel 13 nr. 1 Artikkel 14 nr. 1 Artikkel 13 nr. 2 Artikkel 14 nr. 2 — Artikkel 15 Artikkel 14 Artikkel 16 — Artikkel 17 — Artikkel 18 Artikkel 16 Artikkel 19 Vedlegg Vedlegg I Nr. 1 innledende ordlyd Nr. 1 innledende ordlyd Nr. 1 bokstav a) (delvis) og nr. 2 annet ledd (delvis) Nr. 1 bokstav a) (delvis) Nr. 1 bokstav b) Nr. 1 bokstav b) Nr. 1 bokstav c) (delvis) og nr. 1 bokstav d) Nr. 1 bokstav c) Nr. 1 bokstav c) (delvis) Nr. 1 bokstav d) Nr. 1 bokstav e) Nr. 1 bokstav e) Nr. 1 bokstav f) Nr. 1 bokstav f) Nr. 2 første ledd Nr. 2 Nr. 3 Nr. 3 Nr. 4 Nr. 4 Nr. 5 — Nr. 6 Nr. 5 Nr. 7 Nr. 6 — Vedlegg II og III Nr. 25/403 Nr. 25/404 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2007/2/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/38 av 14. mars 2007 om opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN integrering er det nødvendig å oppnå en viss samordning mellom brukere og leverandører av slik informasjon, slik at informasjon og kunnskap fra ulike sektorer kan sammenstilles. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 175 nr. 1, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter samråd med Regionkomiteen, etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251, på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 17. januar 2007(2), og 2) I det sjette miljøhandlingsprogrammet, som ble vedtatt ved europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1600/2002/ EF av 22. juli 2002(3), kreves det at alt må gjøres for å sikre at Fellesskapets miljøpolitikk blir utformet på en integrert måte, idet det tas hensyn til regionale og lokale forskjeller. En rekke problemer med tilgjengelighet, kvalitet, organisering, tilgang og deling når det gjelder geografisk informasjon må løses for å oppnå målene i nevnte program. 3) Problemene med tilgjengelighet, kvalitet, organisering, tilgang og deling når det gjelder geografisk informasjon er felles for et stort antall områder innenfor politikk og informasjon og finnes på ulike nivåer innenfor offentlige myndigheter. For å løse disse problemene kreves det tiltak med sikte på utveksling og deling av, tilgang til og bruk av samvirkende geodata og geodatatjenester mellom offentlige myndigheter på alle nivåer og på tvers av ulike sektorer. Det bør derfor opprettes en infrastruktur for geografisk informasjon i Fellesskapet. ut fra følgende betraktninger: 4) 1) Fellesskapets miljøpolitikk skal bidra til et høyt vernenivå, idet det tas hensyn til de ulike forholdene i de ulike regionene i Fellesskapet. Videre er informasjon, herunder geografisk informasjon, nødvendig for å utarbeide og gjennomføre denne politikken og annen fellesskapspolitikk, som i samsvar med traktatens artikkel 6 skal integrere miljøvernkrav. For å få til en slik Infrastrukturen for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (INSPIRE) bør være til hjelp ved beslutninger om politikk og virksomhet som kan ha en direkte eller indirekte miljøvirkning. 5) (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 108 av 25.4.2007, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 31. 1 ( ) EUT C 221 av 8.9.2005, s. 33. 2 ( ) Europaparlamentsuttalelse av 7. juni 2005 (EUT C 124 E av 25.5.2006, s. 116), Rådets felles holdning av 23. januar 2006 (EUT C 126 E av 30.5.2006, s. 16) og Europaparlamentets holdning av 13. juni 2006 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Rådsbeslutning av 29. januar 2007 og Europaparlamentets regelverksresolusjon av 13. februar 2007 (ennå ikke offentliggjort i EUT). INSPIRE bør bygge på de infrastrukturene for geografisk informasjon som er opprettet av medlemsstatene og som er gjort forenlige med felles gjennomføringsregler og utfylles med tiltak på fellesskapsplan. Disse tiltakene bør sikre at de infrastrukturene for geografisk informasjon som er opprettet av medlemsstatene, er forenlige og kan benyttes i fellesskapssammenheng og på tvers av landegrensene. (3) EFT L 242 av 10.9.2002, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6) Infrastrukturene for geografisk informasjon i medlemsstatene bør utformes slik at det sikres at geodata blir lagret, gjort tilgjengelige og vedlikeholdt på det mest hensiktsmessige nivå, at det er mulig å sammenstille geodata fra ulike kilder i hele Fellesskapet på en enhetlig måte og dele dem mellom flere brukere og bruksområder, at geodata som er innsamlet av offentlige myndigheter på ett nivå, kan deles mellom andre offentlige myndigheter, at geodata blir gjort tilgjengelige på vilkår som ikke på en urimelig måte begrenser utstrakt bruk av slike data, og at det er enkelt å finne tilgjengelige geodata, vurdere om de er egnet for formålet og få kjennskap til vilkårene for bruken av dem. 7) Det er en viss overlapping mellom den geografiske informasjonen som omfattes av dette direktiv og den informasjonen som omfattes av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/4/EF av 28. januar 2003 om offentlig tilgang til miljøinformasjon(1). Dette direktiv berører ikke anvendelsen av direktiv 2003/4/EF. 8)Dette direktiv berører ikke anvendelsen av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/98/EF av 17. november 2003 om viderebruk av informasjon fra offentlig sektor(2), som inneholder mål som utfyller målene i dette direktiv. 9)Dette direktiv berører eller eiendomsretten til immaterialrettigheter. Nr.25/405 96/61/EF om integrert forebygging og begrensning av forurensning (IPPC)(4) og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 2152/2003 av 17. november 2003 om overvaking av skogar og av vekselverknader med miljøet i Fellesskapet (Forest Focus)(5), innenfor rammen av fellesskapsfinansierte programmer (for eksempel Corine Land Cover, det europeiske transportpolitiske informasjonssystemet), eller bygge på initiativer tatt på nasjonalt eller regionalt plan. Dette direktiv vil ikke bare utfylle slike initiativer ved å sørge for en ramme som gjør det mulig for dem å virke sammen, men også bygge på tidligere erfaringer og initiativer snarere enn å gjenta arbeid som allerede er gjort. 12) Dette direktiv bør få anvendelse på geodata som oppbevares av eller på vegne av offentlige myndigheter og på offentlige myndigheters bruk av geodata når de utfører sine offentlige oppgaver. På visse vilkår bør dette direktiv imidlertid også få anvendelse på geodata som oppbevares av andre fysiske eller juridiske personer enn offentlige myndigheter, forutsatt at disse fysiske eller juridiske personene anmoder om det. 13) I dette direktiv bør det ikke stilles krav til innsamling av nye data eller til rapportering av slik informasjon til Kommisjonen ettersom slike forhold allerede er underlagt annet miljøregelverk. ikke forekomsten av offentlige myndigheters 10) Opprettelsen av INSPIRE vil utgjøre en betydelig økt merverdi for, og vil også nyte godt av, andre fellesskapsinitiativer som rådsforordning (EF) nr. 876/2002 av 21. mai 2002 om opprettelse av fellesforetaket Galileo(3) og kommisjonsmelding til Europaparlamentet og Rådet om global overvåking av miljø og sikkerhet (GMES): Oppbygging av en GMES-kapasitet innen 2008 — (handlingsplan (2004–2008). Medlemsstatene bør vurdere å benytte de data og tjenester som følger av Galileo og GMES etter hvert som de blir tilgjengelige, særlig de som er knyttet til tid- og stedfestingsreferanser fra Galileo. 14) Gjennomføringen av de nasjonale infrastrukturene bør skje gradvis, og derfor bør de geodatatemaene som omfattes av dette direktiv, gis ulik prioritet. Ved gjennomføringen bør det tas hensyn til i hvilket omfang geodata er nødvendige til ulik bruk på ulike politiske områder, til prioriteringen av tiltak i henhold til fellesskapspolitikk som har behov for harmoniserte geodata og til de framskritt som allerede er gjort i harmoniseringsarbeidet i medlemsstatene. 15) Tap av tid og ressurser som skyldes søking etter eksisterende geodata eller avklaring av om de kan benyttes til et bestemt formål, er en av de viktigste hindringene for full utnytting av tilgjengelige data. Medlemsstatene bør derfor sørge for beskrivelser av tilgjengelige geodatasett og -tjenester i form av metadata. 11) Mange initiativer tas på nasjonalt plan og på fellesskapsplan for å samle inn, harmonisere eller organisere formidling eller bruk av geografisk informasjon. Slike initiativer kan være opprettet ved fellesskapsregelverk, som kommisjonsvedtak 2000/479/EF av 17. juli 2000 om gjennomføring av et europeisk register over forurensende utslipp (EPER) i henhold til artikkel 15 i rådsdirektiv 16) Ettersom det store mangfoldet av formater og strukturer som anvendes for å organisere og få tilgang til geodata i Fellesskapet hindrer en effektiv utforming, gjennomføring, overvåking og vurdering av de delene av Fellesskapets regelverk som direkte eller indirekte påvirker miljøet, (1) EUT L 41 av 14.2.2003, s. 26. (2) EUT L 345 av 31.12.2003, s. 90. (3) EUT L 138 av 28.5.2002, s. 1. (4) EFT L 192 av 28.7.2000, s. 36. (5) EUT L 324 av 11.12.2003, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF) nr. 788/2004 (EUT L 138 av 30.4.2004, s. 17). Nr. 25/406 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende bør det sørges for gjennomføringstiltak som letter bruken av geodata fra ulike kilder i medlemsstatene. Slike tiltak bør utformes slik at geodatasett blir samvirkende, og medlemsstatene bør påse at alle data eller opplysninger som er nødvendige for å oppnå en slik samvirkning, er tilgjengelige på vilkår som ikke begrenser deres bruk for dette formål. Gjennomføringsreglene bør om mulig bygge på internasjonale standarder og bør ikke føre til for store kostnader for medlemsstatene. 17) Nettjenester er nødvendige for deling av geodata mellom offentlige myndigheter på ulike nivåer i Fellesskapet. Slike nettjenester bør gjøre det mulig å finne, omforme, se på og laste ned geodata og å aktivere tjenester for geodata og e-handel. Nettjenestene bør virke i samsvar med felles avtalte spesifikasjoner og minstekriterier for ytelse for å sikre at de infrastrukturene som opprettes av medlemsstatene kan virke sammen. Nettet av tjenester bør også omfatte en teknisk mulighet for at offentlige myndigheter kan gjøre sine geodatasett og -tjenester tilgjengelige. 18)Visse geodatasett og -tjenester som er relevante for fellesskapspolitikk som direkte eller indirekte påvirker miljøet, oppbevares og drives av tredjemann. Medlemsstatene bør derfor gi tredjemann mulighet til å bidra til de nasjonale infrastrukturene, forutsatt at dette ikke svekker sammenhengen i og brukervennligheten til de geodata og geodatatjenester som omfattes av disse infrastrukturene. 19) Erfaringer i medlemsstatene har vist at det er viktig for en vellykket gjennomføring av en infrastruktur for geografisk informasjon at et minste antall tjenester blir gjort gratis tilgjengelige for allmennheten. Medlemsstatene bør derfor minst gjøre gratis tilgjengelige tjenester for å søke etter og, på visse særlige vilkår, vise geodatasett. 20) For å lette integreringen av de nasjonale infrastrukturene i INSPIRE bør medlemsstatene sørge for tilgang til sine infrastrukturer gjennom en geoportal for Fellesskapet drevet av Kommisjonen, og dessuten gjennom alle tilgangspunkter medlemsstatene selv bestemmer seg for å drive. 21) For å gjøre informasjon fra offentlige myndigheter på ulike nivåer tilgjengelig bør medlemsstatene fjerne praktiske hindringer som offentlige myndigheter stilles overfor på nasjonalt, regionalt og lokalt plan når de utfører offentlige oppgaver som kan ha en direkte eller indirekte miljøvirkning. 30.4.2015 22) Offentlige myndigheter må ha lett tilgang til relevante geodatasett og -tjenester når de utfører sine offentlige oppgaver. Slik tilgang kan hindres dersom den er avhengig av individuelle ad hoc-forhandlinger mellom offentlige myndigheter hver gang det er behov for tilgang. Medlemsstatene bør treffe nødvendige tiltak for å unngå slike praktiske hindringer for deling av data, for eksempel ved å benytte forhåndsavtaler mellom offentlige myndigheter. 23) Når en offentlig myndighet gir en annen offentlig myndighet i samme medlemsstat geodatasett og -tjenester som er nødvendige for å oppfylle rapporteringspliktene i henhold til Fellesskapets miljøregelverk, bør de berørte medlemsstatene stå fritt til å bestemme om slike geodatasett og -tjenester skal være underlagt noen form for avgift. Ordningene for deling av geodatasett og -tjenester mellom statlig og annen offentlig forvaltning og fysiske eller juridiske personer som utfører offentlige forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning, bør ta hensyn til behovet for å ivareta offentlige myndigheters økonomiske levedyktighet, særlig de som er pålagt å sikre inntekter. I alle tilfeller bør eventuelle avgifter ikke overstige kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon og formidling samt en rimelig avkastning på investeringen. 24) Levering av nettjenester bør skje i fullt samsvar med prinsippene om vern av personopplysninger i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger(1). 25) Rammene for deling av geodata mellom offentlige myndigheter som ved dette direktiv pålegges en plikt til å dele slike data, bør være nøytrale med hensyn til slike offentlige myndigheter i en medlemsstat, men også med hensyn til slike offentlige myndigheter i andre medlemsstater og Fellesskapets institusjoner. Ettersom Fellesskapets institusjoner og organer ofte har behov for å integrere og vurdere geografisk informasjon fra alle medlemsstatene, bør de kunne få tilgang til og benytte geodata og geodatatjenester på harmoniserte vilkår. 26) For å stimulere utviklingen av verdiøkende tjenester hos tredjemann til gagn for både offentlige myndigheter og allmennheten, må det bli lettere å få tilgang til geodata som strekker seg over forvaltningsmessige eller nasjonale grenser. 27)En effektiv gjennomføring av infrastrukturer for geografisk informasjon krever samordning av alle som har interesse av at det opprettes slike infrastrukturer, enten som bidragsytere eller som brukere. Det bør derfor (1) EFT L 281 av 23.11.1995 s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1). 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende opprettes egnede samordningsstrukturer som omfatter de ulike forvaltningsnivåene og tar hensyn til fordeling av myndighet og ansvar i medlemsstatene. 28) For å dra nytte av den nyeste utviklingen og faktiske erfaringer med infrastrukturer for informasjon bør de tiltakene som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv støttes av internasjonale standarder og standarder vedtatt av europeiske standardiseringsorganer etter framgangsmåten fastsatt i europaparlamentsog rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter(1). 29)Ettersom Det europeiske miljøbyrå, opprettet ved rådsforordning (EØF) nr. 1210/90 av 7. mai 1990 om opprettelse av Det europeiske miljøbyrået og det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon(2), har som oppgave å gi Fellesskapet objektiv, pålitelig og sammenlignbar miljøinformasjon på fellesskapsplan, og blant annet har som mål å bedre utvekslingen av politisk relevant miljøinformasjon mellom medlemsstatene og Fellesskapets institusjoner, bør Byrået bidra aktivt til gjennomføringen av dette direktiv. 30) I samsvar med nr. 34 i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming(3) oppfordres medlemsstatene til, for eget formål og i Fellesskapets interesse, å utarbeide og offentliggjøre egne tabeller som så langt det er mulig viser sammenhengen mellom dette direktiv og innarbeidingstiltakene. 31) De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette direktiv, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen(4). 32) Kommisjonen bør særlig gis fullmakt til å tilpasse beskrivelsen av eksisterende datatemaer omhandlet i vedlegg I, II og III. Ettersom disse tiltakene er allmenne og har som formål å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 33)Kommisjonen bør også gis fullmakt til å vedta gjennomføringsregler for tekniske ordninger for samvirkingsevne og harmonisering av geodatasett og -tjenester, regler for vilkår for tilgang til slike sett og tjenester samt regler for nettjenestenes tekniske spesifikasjoner og plikter. Ettersom dette er allmenne (1) EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved tiltredelsesakten av 2003. (2) EFT L 120 av 11.5.1990, s. 1. Forordningen sist endret ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1641/2003 (EUT L 245 av 29.9.2003, s. 1). (3) EUT C 321 av 31.12.2003, s. 1. (4) EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11). Nr.25/407 tiltak som har som formål å utfylle dette direktiv med nye, ikke-grunnleggende bestemmelser, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. 34)Forberedelsen av beslutninger om gjennomføringen av dette direktiv og av framtidig utvikling av INSPIRE krever løpende overvåking av gjennomføringen av direktivet samt regelmessig rapportering. 35) Ettersom målet for dette direktiv, å opprette INSPIRE, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene på grunn av de tverrnasjonale sidene og det generelle behovet for å samordne vilkårene for tilgang til, utveksling og deling av geografisk informasjon i Fellesskapet og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktiv ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet — VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL I ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 1 1. Formålet med dette direktiv er å fastsette alminnelige regler for opprettelse av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskap (heretter kalt INSPIRE), til bruk for Fellesskapets miljøpolitikk samt for politikk eller virksomhet som kan ha en miljøvirkning. 2. INSPIRE skal bygge på infrastrukturer for geografisk informasjon som er opprettet og drives av medlemsstatene. Artikkel 2 1. Dette direktiv berører ikke anvendelsen av direktiv 2003/4/EF og 2003/98/EF. 2. Dette direktiv berører ikke forekomsten av eller eiendomsretten til offentlige myndigheters immaterialrettigheter. Artikkel 3 I dette direktiv menes med: 1. «infrastruktur for geografisk informasjon» metadata, geodatasett og geodatatjenester, nettjenester og -teknologier, avtaler om deling, tilgang og bruk samt samordnings- og Nr. 25/408 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende overvåkingsordninger, -prosesser og -framgangsmåter, som opprettes, drives eller gjøres tilgjengelig i samsvar med dette direktiv, 2. «geodata» data med direkte eller indirekte referanse til et bestemt sted eller geografisk område, 30.4.2015 Artikkel 4 1. Dette direktiv skal omfatte geodatasett som oppfyller følgende vilkår: a) De er knyttet til et område der en medlemsstat har og/eller utøver jurisdiksjon. 3. «geodatasett» en identifiserbar samling av geodata, b) De foreligger i et elektronisk format. 4.«geodatatjenester» operasjoner som kan utføres ved hjelp av et dataprogram på geodata i geodatasett eller på tilknyttede metadata, 5. «geografisk objekt» en abstrakt framstilling av et virkelig fenomen knyttet til et bestemt sted eller geografisk område, 6. «metadata» informasjon som beskriver geodatasett og geodatatjenester og som gjør det mulig å finne, registrere og bruke slike data, 7.«samvirkingsevne» muligheten til å sammenstille geodatasett og få tjenester til å samvirke, uten gjentatte manuelle inngrep, på en slik måte at resultatet er sammenhengende og verdien av datasettene og -tjenestene økes, 8. «geoportalen INSPIRE» et nettsted eller tilsvarende som gir tilgang til tjenestene nevnt i artikkel 11 nr. 1, 9. «offentlig myndighet» a) en statlig eller annen offentlig forvaltning, herunder offentlige rådgivende organer, på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan, b) enhver fysisk eller juridisk person som utfører offentlige forvaltningsoppgaver i henhold til nasjonal lovgivning, herunder særskilte oppgaver, særskilt virksomhet eller særskilte tjenester i forbindelse med miljøet, og c) enhver fysisk eller juridisk person som har offentlig ansvar eller utfører offentlige oppgaver, eller som yter offentlige tjenester i forbindelse med miljøet under tilsyn av et organ eller en person som omfattes av bokstav a) eller b). Medlemsstatene kan fastsette at når organer eller institusjoner utøver dømmende eller lovgivende myndighet, skal de ikke anses som offentlig myndighet for dette direktivs formål, 10.«tredjemann» enhver fysisk eller juridisk person som ikke er en offentlig myndighet. c) De oppbevares av eller på vegne av i) en offentlig myndighet, er framstilt eller mottatt av en offentlig myndighet, eller forvaltes eller ajourføres av nevnte myndighet og er omfattet av myndighetens offentlige oppgaver, ii) en tredjemann som har fått tilgang til nettet i samsvar med artikkel 12. d) De er knyttet til ett eller flere av temaene som er oppført i vedlegg I, II eller III. 2. I tilfeller der flere identiske eksemplarer av de samme geodatasettene oppbevares av eller på vegne av ulike offentlige myndigheter, får dette direktiv anvendelse bare på den referanseversjonen som de ulike eksemplarene stammer fra. 3. Dette direktiv skal også omfatte geodatatjenester som gjelder dataene i geodatasettene omhandlet i nr. 1. 4. I dette direktiv kreves det ikke at det samles inn nye geodata. 5. Når det gjelder geodatasett som oppfyller vilkårene i nr. 1 bokstav c), men som tredjemann har immaterialrettigheter til, kan den offentlige myndighet treffe tiltak i henhold til dette direktiv bare med samtykke fra nevnte tredjemann. 6. Som unntak fra nr. 1 skal dette direktiv omfatte geodatasett som oppbevares av eller på vegne av en offentlig myndighet på laveste forvaltningsnivå i en medlemsstat bare dersom medlemsstaten har lover eller forskrifter som krever at slike data samles inn eller formidles. 7. Beskrivelsen av eksisterende datatemaer i vedlegg I, II og III kan tilpasses etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3 for å ta hensyn til de økende behovene for geodata til støtte for fellesskapspolitikk som påvirker miljøet. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/409 KAPITTEL II KAPITTEL III METADATA SAMVIRKINGSEVNEN TIL GEODATASETT OG -TJENESTER Artikkel 5 Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal sikre at det framstilles metadata for geodatasett og -tjenester som tilsvarer de datatemaene som er oppført i vedlegg I, II og III, og at slike metadata holdes à jour. 2. Metadata skal omfatte informasjon om a)geodatasettenes samsvar med gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1, b) vilkår for tilgang til og bruk av geodatasett og -tjenester og eventuelt tilhørende avgifter, c) geodatasettenes kvalitet og gyldighet, d) offentlige myndigheter med ansvar for å opprette, forvalte, vedlikeholde og distribuere geodatasett og -tjenester, e)begrenset offentlig tilgang samt grunnene til slik begrensning, i samsvar med artikkel 13. 3. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å sikre at metadataene er fullstendige og av en kvalitet som er tilstrekkelig til å oppfylle formålet i henhold til artikkel 3 nr. 6. 4. Gjennomføringsreglene for denne artikkel skal vedtas innen 15. mai 2008 etter framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 22 nr. 2. Reglene skal ta hensyn til relevante, gjeldende internasjonale standarder og brukerkrav, særlig med hensyn til metadata for gyldighet. Artikkel 6 Medlemsstatene skal framstille metadata omhandlet i artikkel 5 i samsvar med følgende tidsplan: a) senest to år etter datoen for vedtakelse av gjennomføringsregler i samsvar med artikkel 5 nr. 4 med hensyn til geodatasett som tilsvarer temaene oppført i vedlegg I og II, b)senest fem år etter datoen for vedtakelse av gjennomføringsregler i samsvar med artikkel 5 nr. 4 med hensyn til geodatasett som tilsvarer temaene oppført i vedlegg III. 1. Gjennomføringsregler som omfatter tekniske ordninger for samvirkingsevnen til og, når det er mulig, harmoniseringen av geodatasett og -tjenester, utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3. Relevante brukerkrav, foreliggende initiativer og internasjonale standarder for harmonisering av geodatasett samt gjennomførbarhet og nytteog kostnadsvurderinger skal tas hensyn til ved utarbeiding av gjennomføringsreglene. Dersom organisasjoner opprettet i henhold til folkeretten har vedtatt relevante standarder for å sikre samvirkingsevnen til eller harmoniseringen av geodatasett og -tjenester, skal disse standardene innarbeides, og det skal eventuelt vises til gjeldende tekniske bestemmelser i de gjennomføringsreglene som er nevnt i dette nummer. 2. Som grunnlag for utarbeiding av gjennomføringsreglene fastsatt i nr. 1 skal Kommisjonen foreta analyser for sikre at reglene er gjennomførbare og står i forhold til sannsynlige kostnader og forventet nytte, og skal dele resultatene av slike analyser med komiteen nevnt i artikkel 22 nr. 1. Medlemsstatene skal på anmodning gi Kommisjonen de opplysninger som er nødvendige for å foreta slike analyser. 3. Medlemsstatene skal sikre at alle nylig innsamlede og sterkt omstrukturerte geodatasett samt tilhørende geodatatjenester er tilgjengelige i samsvar med gjennomføringsreglene nevnt i nr. 1 innen to år etter at de er vedtatt, og at andre geodatasett og -tjenester som fremdeles er i bruk, er tilgjengelige i samsvar med gjennomføringsreglene innen sju år etter at de er vedtatt. Geodatasett skal gjøres tilgjengelige i samsvar med gjennomføringsreglene enten ved tilpasning av eksisterende geodatasett eller ved omformingstjenestene nevnt i artikkel 11 nr. 1 bokstav d). 4. Gjennomføringsreglene nevnt i nr. 1 skal omfatte definisjon og klassifisering av geografiske objekter som er relevante for geodatasett som gjelder temaene oppført i vedlegg I, II eller III, og på hvilken måte disse geodataene er georeferert. 5. Representanter for medlemsstatene på nasjonalt, regionalt og lokalt plan samt andre fysiske eller juridiske personer som har interesse av vedkommende geodata i kraft av sin rolle i infrastrukturen for geografisk informasjon, herunder brukere, produsenter, tilbydere av verdiøkende tjenester eller Nr. 25/410 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 samordningsorganer, skal gis mulighet til å delta i forberedende drøftinger om innholdet i gjennomføringsreglene omhandlet i nr. 1 før de tas opp til vurdering av komiteen nevnt i artikkel 22 nr. 1. for overholdelse av gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1, blir gjort tilgjengelig for offentlige myndigheter eller tredjemann på vilkår som ikke begrenser bruken av dem for dette formål. Artikkel 8 2. For å sikre at geodata som gjelder et geografisk objekt som strekker seg over grensen mellom to eller flere medlemsstater, er sammenhengende, skal medlemsstatene, der dette er hensiktsmessig, ved felles overenskomst fastsette beskrivelse og stedfesting av slike felles objekter. 1. Når det gjelder geodatasett som svarer til ett eller flere av temaene oppført i vedlegg I eller II, skal gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1 oppfylle de vilkår som er fastsatt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel. KAPITTEL IV 2. Det skal fastsettes gjennomføringsregler for følgende sider ved geodata: a) en felles ramme for entydig identifisering av geografiske objekter med anvendelse av identifikasjonsopplysninger i nasjonale systemer for å sikre samvirkingsevne, b) forholdet mellom geografiske objekter, c) de viktigste egenskapene og tilhørende flerspråklige tesauruser som normalt kreves for politikk som kan ha en miljøvirkning, d) informasjon om geodataenes tidsdimensjon og e) ajourføringer av dataene. 3. Gjennomføringsreglene skal utformes slik at det sikres sammenheng mellom opplysninger som gjelder samme sted, eller mellom opplysninger som gjelder samme objekt, framstilt i ulike målestokker. 4. Gjennomføringsreglene skal utformes slik at det sikres at opplysninger fra ulike geodatasett er sammenlignbare med hensyn til de sidene som er nevnt i artikkel 7 nr. 4 og i nr. 2 i denne artikkel. Artikkel 9 Gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1 skal vedtas i samsvar med følgende tidsplan: a) senest 15. mai 2009 med hensyn til de geodatasett som svarer til temaene oppført i vedlegg I, og b) senest 15. mai 2012 med hensyn til de geodatasett som svarer til temaene oppført i vedlegg II eller III. Artikkel 10 1. Medlemsstatene skal sikre at all informasjon, herunder data, koder og tekniske klassifiseringer, som er nødvendig NETTJENESTER Artikkel 11 1. Medlemsstatene skal opprette og drive et nett av følgende tjenester for geodatasett og -tjenester som det er utarbeidet metadata for i samsvar med dette direktiv: a) søketjenester som gjør det mulig å søke etter geodatasett og -tjenester på grunnlag av innholdet i tilsvarende metadata samt vise innholdet i metadataene, b) visningstjenester som gjør det mulig å vise, navigere i, zoome inn eller ut, panorere eller legge oppå hverandre visbare geodatasett samt vise tegnforklaring og alt relevant innhold i metadata, c) nedlastingstjenester som gjør det mulig å laste ned kopier av geodatasett eller deler av slike sett og, når det er mulig, få direkte tilgang, d)omformingstjenester som gjør det mulig å omforme geodatasett for å oppnå samvirking, og e) tjenester som gjør det mulig å aktivere geodatatjenester. Disse tjenestene skal ta hensyn til relevante brukerkrav og skal være enkle å bruke, stilles til rådighet for allmennheten og være tilgjengelige via Internett eller andre egnede former for telekommunikasjon. 2. Når det gjelder tjenestene omhandlet i nr. 1 bokstav a), skal minst følgende kombinasjon av søkekriterier kunne benyttes: a)nøkkelord, b) klassifisering av geodata og -tjenester, c) kvalitet og gyldighet for geodatasett, 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende d) grad av samsvar med gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1, e) geografisk sted, f) vilkår for tilgang til og bruk av geodatasett og -tjenester og g) offentlige myndigheter med ansvar for å opprette, forvalte, vedlikeholde og distribuere geodatasett og -tjenester. 3. Omformingstjenestene omhandlet i nr. 1 bokstav d) skal kombineres med de andre tjenestene i nevnte nummer på en slik måte at alle disse tjenestene kan drives i samsvar med gjennomføringsreglene fastsatt i artikkel 7 nr. 1. Artikkel 12 Medlemsstatene skal sikre at offentlige myndigheter gis teknisk mulighet til å kople sine geodatasett og -tjenester til det nettet som er omhandlet i artikkel 11 nr. 1. Denne tjenesten skal også på anmodning gjøres tilgjengelig for tredjemann, forutsatt at vedkommendes geodatasett og -tjenester er i samsvar med gjennomføringsreglenes krav, særlig med hensyn til metadata, nettjenester og samvirkingsevne. Artikkel 13 1. Som unntak fra artikkel 11 nr. 1 kan medlemsstatene begrense offentlig tilgang til geodatasett og -tjenester gjennom tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav a), dersom slik tilgang kan få negative følger for internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet eller nasjonalt forsvar. Som unntak fra artikkel 11 nr. 1 kan medlemsstatene begrense offentlig tilgang til geodatasett og -tjenester gjennom tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b)–e), eller til e-handelstjenestene omhandlet i artikkel 14 nr. 3, dersom slik tilgang kan få negative følger for a) fortroligheten i de offentlige myndigheters saksbehandling, når slik fortrolighet er fastsatt i lovgivningen, b)internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet eller nasjonalt forsvar, c) behandlingen av saker ved domstolene, enhver persons mulighet til å få en rettferdig rettergang eller en offentlig myndighets mulighet til å etterforske en sak av strafferettslig eller disiplinær art, d)fortrolige forretnings- eller industriopplysninger når slik fortrolighet er fastsatt i nasjonal lovgivning eller i fellesskapsretten for å verne rettmessige økonomiske interesser, herunder offentlighetens interesse av å bevare fortrolighet ved behandling av statistiske og skattemessige opplysninger, Nr.25/411 e)immaterialrettigheter, f) fortrolige personopplysninger og/eller dokumenter med personopplysninger om en fysisk person når vedkommende ikke har gitt samtykke til at opplysningene utleveres, når slik fortrolighet er fastsatt i nasjonal lovgivning eller fellesskapsretten, g) en persons interesser eller vernet av en person som frivillig har framlagt den ønskede informasjonen uten å være eller kunne gjøres rettslig forpliktet til det, med mindre vedkommende har gitt samtykke til at informasjonen utleveres, h) vernet av miljøet som informasjonen gjelder, for eksempel sjeldne arters habitat. 2. Grunnene for å begrense tilgang som omhandlet i nr. 1 skal fortolkes restriktivt, idet det i hvert enkelt tilfelle tas hensyn til allmennhetens interesse av at slik tilgang gis. I hvert enkelt tilfelle skal allmennhetens interesse av en eventuell utlevering avveies mot interessen som ivaretas ved at det settes begrensninger eller vilkår for slik tilgang. Medlemsstatene kan ikke i henhold til nr. 1 bokstav a), d), f), g) og h) begrense tilgang til informasjon om utslipp til miljøet. 3. Innenfor denne rammen og ved anvendelsen av nr. 1 bokstav f) skal medlemsstatene sørge for at kravene i direktiv 95/46/EF blir overholdt. Artikkel 14 1. Medlemsstatene skal sikre at tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav a) og b) er gratis tilgjengelige for allmennheten. 2. Som unntak fra nr. 1 kan medlemsstatene tillate at en offentlig myndighet som leverer en tjeneste som omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b), kan kreve avgifter når slike avgifter sikrer vedlikeholdet av geodatasett og tilsvarende datatjenester, særlig når det dreier seg om svært store mengder av hyppig ajourførte data. 3.Data som gjøres tilgjengelige gjennom de visningstjenestene som er omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b), kan være i en form som hindrer at de viderebrukes for kommersielle formål. 4. Dersom offentlige myndigheter krever avgifter for tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 bokstav b), c) eller e), skal medlemsstatene sørge for at e-handelstjenester er tilgjengelige. Slike tjenester kan omfattes av ansvarsfraskrivelse, lisenser for internettilgang eller om nødvendig, ordinære lisenser. Nr. 25/412 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 15 1. Kommisjonen skal opprette og drive geoportalen INSPIRE på fellesskapsplan. 2. Medlemsstatene skal sørge for tilgang til tjenestene omhandlet i artikkel 11 nr. 1 gjennom geoportalen INSPIRE omhandlet i nr. 1. Medlemsstatene kan også sørge for tilgang til disse tjenestene gjennom egne tilgangspunkter. Artikkel 16 30.4.2015 Geodatasett og -tjenester som medlemsstatene leverer til Fellesskapets institusjoner og organer for å oppfylle sin rapporteringsplikt i henhold til Fellesskapets miljøregelverk, skal ikke avgiftsbelegges. 4. Ordningene for deling av geodatasett og -tjenester fastsatt i nr. 1, 2 og 3 skal være åpne for offentlige myndigheter omhandlet i artikkel 3 nr. 9 bokstav a) og b) i andre medlemsstater og for Fellesskapets institusjoner og organer når de utfører offentlige oppgaver som kan ha en miljøvirkning. Gjennomføringsregler som er utformet for å endre ikkegrunnleggende bestemmelser i dette kapittel ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3 og skal særlig fastsette 5. Ordningene for deling av geodatasett og -tjenester fastsatt i nr. 1, 2 og 3 skal være åpne på gjensidig og likeverdig grunnlag for organer opprettet ved internasjonale avtaler som Fellesskapet og medlemsstatene er parter i, når de utfører oppgaver som kan ha en miljøvirkning. a) tekniske spesifikasjoner for tjenestene omhandlet i artikkel 11 og 12 og minstekrav til disse tjenestenes yteevne, idet det tas hensyn til gjeldende rapporteringskrav og anbefalinger vedtatt innenfor rammen av Fellesskapets miljøregelverk, eksisterende e-handelstjenester og teknologisk utvikling, og 6. Når ordningene for deling av geodatasett og -tjenester fastsatt i nr. 1, 2 og 3 blir gjort tilgjengelige i samsvar med nr. 4 og 5, kan slike ordninger være tilknyttet bruksvilkår i henhold til nasjonal lovgivning. b) kravene omhandlet i artikkel 12. KAPITTEL V DELING AV DATA Artikkel 17 1. Alle medlemsstater skal treffe tiltak for deling av geodatasett og -tjenester mellom sine offentlige myndigheter som omhandlet i artikkel 3 nr. 9 bokstav a) og b). Disse tiltakene skal sette nevnte offentlige myndigheter i stand til å få tilgang til geodatasett og -tjenester, og til å utveksle og bruke slike sett og tjenester, når de utfører offentlige oppgaver som kan ha en miljøvirkning. 2. Tiltakene omhandlet i nr. 1 skal ikke medføre begrensninger som vil kunne skape praktiske hindringer for deling av geodatasett og -tjenester på brukstidspunktet. 3. Medlemsstatene kan tillate at offentlige myndigheter som leverer geodatasett og -tjenester, lisensierer disse til offentlige myndigheter eller institusjoner og organer i Fellesskapet som bruker slike geodatasett og -tjenester, og/eller krever betaling fra dem. Slike avgifter og lisenser må være fullt ut forenlige med det allmenne målet om å lette deling av geodatasett og -tjenester mellom offentlige myndigheter. Når det kreves avgifter, skal de holdes på det laveste nivå som kreves for å sikre nødvendig kvalitet og levering av geodatasett og -tjenester, sammen med en rimelig avkastning på investeringen, samtidig som kravene til selvfinansiering for offentlige myndigheter som leverer geodatasett og -tjenester, eventuelt oppfylles. 7. Som unntak fra denne artikkel kan medlemsstatene begrense deling når dette vil kunne sette behandling av saker ved domstolene, offentlig sikkerhet, nasjonalt forsvar eller internasjonale forbindelser i fare. 8. Medlemsstatene skal gi Fellesskapets institusjoner og organer tilgang til geodatasett og -tjenester på harmoniserte vilkår. Gjennomføringsregler for disse vilkår, utformet for å endre ikke-grunnleggende bestemmelser i dette direktiv ved å utfylle det, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll omhandlet i artikkel 22 nr. 3. Disse gjennomføringsreglene skal fullt ut overholde prinsippene i nr. 1–3. KAPITTEL VI SAMORDNING OG UTFYLLENDE TILTAK Artikkel 18 Medlemsstatene skal sikre at det på alle myndighetsnivåer utformes egnede strukturer og ordninger for å samordne bidragene fra alle som har interesse av deres infrastrukturer for geografisk informasjon. Disse strukturene skal samordne bidragene fra blant annet brukere, produsenter, tilbydere av verdiøkende tjenester og samordningsorganer når det gjelder identifisering av relevante datasett, brukerbehov, informasjon om gjeldende praksis og tilbakemelding om gjennomføringen av dette direktiv. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Artikkel 19 1. Kommisjonen skal ha ansvar for å samordne INSPIRE på fellesskapsplan og skal for dette formål bistås av relevante organisasjoner og særlig av Det europeiske miljøbyrå. 2. Alle medlemsstatene skal utpeke et kontaktpunkt, vanligvis en offentlig myndighet, som skal ha ansvar for kontakten med Kommisjonen med hensyn til dette direktiv. Dette kontaktpunktet skal støttes av en samordningsstruktur, idet det tas hensyn til fordelingen av myndighet og ansvar i medlemsstatene. Artikkel 20 I gjennomføringsreglene omhandlet i dette direktiv skal det tas behørig hensyn til standarder vedtatt av europeiske standardiseringsorganer etter framgangsmåten fastsatt i direktiv 98/34/EF samt internasjonale standarder. KAPITTEL VII SLUTTBESTEMMELSER Artikkel 21 1. Medlemsstatene skal kontrollere gjennomføringen og bruken av sine infrastrukturer for geografisk informasjon. Medlemsstatene skal gjøre resultatene av denne kontrollen tilgjengelige for Kommisjonen og for allmennheten på varig grunnlag. Nr.25/413 Artikkel 22 1. Kommisjonen skal bistås av en komité. 2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder. 3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1–4 og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8. Artikkel 23 Kommisjonen skal senest 15. mai 2014 og deretter hvert sjette år framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av dette direktiv, blant annet på grunnlag av rapporter fra medlemsstatene i samsvar med artikkel 21 nr. 2 og 3. Rapporten skal om nødvendig ledsages av forslag til fellesskapstiltak. Artikkel 24 1. Medlemsstatene skal innen 15. mai 2009 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. 2. Senest 15. mai 2010 skal medlemsstatene oversende Kommisjonen en rapport som omfatter kortfattede beskrivelser av Når disse bestemmelsene vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. a) hvordan tilbydere og brukere av geodatasett og -tjenester i offentlig sektor samt formidlingsorganer blir samordnet, av forholdet til tredjemann og hvordan kvalitetssikringen er organisert, 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det området dette direktiv omhandler. b) bidragene fra offentlige myndigheter eller tredjemann for å samordne infrastrukturen for geografisk informasjon og få den til å virke, c) opplysninger om bruken av infrastrukturen for geografisk informasjon, Artikkel 25 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 26 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. d) avtaler mellom offentlige myndigheter om deling av data, e) kostnadene og nytten ved gjennomføring av dette direktiv. 3. Hvert tredje år, og første gang senest 15. mai 2013, skal medlemsstatene oversende Kommisjonen en rapport med ajourførte opplysninger om punktene omhandlet i nr. 2. 4. Nærmere regler for gjennomføring av denne artikkel skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité omhandlet i artikkel 22 nr. 2. Utferdiget i Strasbourg, 14. mars 2007. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING G. GLOSER President Formann Nr. 25/414 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV A), ARTIKKEL 8 NR. 1 OG ARTIKKEL 9 BOKSTAV A) 1. Koordinatbasert referansesystem Systemer for entydig stedfesting av geografisk informasjon som et sett av koordinater (x, y, z) og/eller lengde og bredde og høyde, basert på et geodetisk horisontalt og vertikalt datum. 2. Geografiske rutenettsystemer Harmonisert rutenett med flere oppløsninger, et felles utgangspunkt og standardisert plassering og størrelse på rutene. 3.Stedsnavn Navn på områder, regioner, steder, byer, forsteder, tettsteder og annen bebyggelse, eller andre geografiske eller topografiske objekter av offentlig eller historisk interesse. 4. Administrative enheter Lokale, regionale og nasjonale forvaltningsenheter som deler opp områder der medlemsstater har og/eller utøver jurisdiksjon, skilt fra hverandre ved administrative grenser. 5.Adresser Stedfesting av eiendommer på grunnlag av adresseidentifikatorer, vanligvis veinavn, husnummer og postnummer. 6.Eiendomsteiger Områder definert i eiendomsregistre eller tilsvarende. 7.Transportnett Vei-, jernbane-, luft- og sjøtransportnett samt tilhørende infrastruktur. Omfatter forbindelser mellom ulike nett. Omfatter også det transeuropeiske transportnett som definert i europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett(1) samt framtidige revisjoner av nevnte vedtak. 8. Hydrografi Hydrografiske elementer, herunder havområder og alle andre vannforekomster og elementer knyttet til disse, herunder nedbørfelter og delnedbørfelter. Der det er hensiktsmessig i henhold til definisjonene i europaparlamentsog rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk(2) og i form av nett. 9. Vernede områder Områder utpekt eller forvaltet innenfor rammen av internasjonal lovgivning, Fellesskapets regelverk og medlemsstatenes lovgivning for særlige bevaringsformål. ____________ (1) EFT L 228 av 9.9.1996, s. 1. Vedtaket sist endret ved rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1). (2) EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1. Direktivet sist endret ved vedtak nr. 2455/2001/EF (EFT L 331 av 15.12.2001, s. 1). 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV A), ARTIKKEL 8 NR. 1 OG ARTIKKEL 9 BOKSTAV B) 1.Høyde Digitale høydemodeller for land-, is- og havoverflate. Omfatter høydeforhold på land, batymetri og kystlinje. 2.Arealdekke Jordens fysiske og biologiske overflate, herunder kunstige overflater, landbruksarealer, skoger, (delvis) naturlige områder, våtmarksområder, vannmasser. 3.Ortofoto Georefererte bildedata av jordens overflate fra satellitt eller flybårne sensorer. 4.Geologi Geologi beskrevet ut fra sammensetning og struktur. Omfatter berggrunn, vannførende sjikt og geomorfologi. ____________ Nr. 25/415 Nr. 25/416 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III GEODATATEMAER OMHANDLET I ARTIKKEL 6 BOKSTAV B) OG ARTIKKEL 9 BOKSTAV B) 1. Statistiske enheter Enheter for formidling eller bruk av statistiske opplysninger. 2.Bygninger Geografisk stedfesting av bygninger. 3.Jordarter Jordsmonn og underliggende jordarter beskrevet i henhold til dybde, tekstur, struktur og innhold av partikler og organisk materiale, steininnhold, erosjon, eventuelt gjennomsnittlig helning og forventet vannlagringskapasitet. 4.Arealbruk Område beskrevet i henhold til nåværende og framtidig planlagt funksjon eller sosioøkonomiske formål (f.eks. boliger, industri, forretning, landbruk, skogbruk og fritid). 5. Menneskers helse og sikkerhet Geografisk fordeling av dominans av sykdommer (allergier, kreft, sykdom i åndedrettsorganene osv.), opplysninger om virkninger på menneskers helse (biologiske markører, nedsatt fruktbarhet, epidemier) eller velvære (trøtthet, stress osv.) som er direkte (luftforurensning, kjemikalier, nedbryting av ozonlaget, støy osv.) eller indirekte (næringsmidler, genmodifiserte organismer osv.) knyttet til kvaliteten på miljøet. 6. Allmennyttige og offentlige tjenester Omfatter anlegg for allmennyttige tjenester som kloakksystemer, avfallshåndtering, energi- og vannforsyning, administrative og sosiale offentlige tjenester som offentlig forvaltning, sivilforsvarsanlegg, skoler og sykehus. 7. Anlegg for miljøovervåking Plassering og drift av anlegg for miljøovervåking, herunder observasjon og måling av utslipp, av miljøtilstanden og av andre økosystemparametrer (biologisk mangfold, økologiske vilkår for vegetasjon osv.) som gjennomføres av eller på vegne av offentlige myndigheter. 8. Produksjons- og industrianlegg Anlegg for industriproduksjon, herunder installasjoner som omfattes av rådsdirektiv 96/61/EF av 24. september 1996 om integrert forebygging og begrensning av forurensning(1) og vannutvinningsanlegg, gruver, opplagsplasser. 9. Anlegg for landbruk og akvakultur Landbruksutstyr og produksjonsanlegg (herunder vanningssystemer, drivhus og staller). 10. Befolkningsfordeling — demografi Geografisk fordeling av mennesker, herunder befolkningskarakteristika og sysselsettingsnivå, gruppert etter rutenett, region, administrativ enhet eller andre analyseenheter. 11. Områder med særskilt forvaltning, restriksjoner eller regulering samt rapporteringsenheter Områder som forvaltes, reguleres eller benyttes for rapportering på internasjonalt, europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Omfatter fyllplasser, områder med restriksjoner rundt drikkevannskilder, nitratfølsomme områder, regulerte leder til sjøs eller på større innlands vannveier, områder for avfallsdumping, områder med støyrestriksjoner, områder med tillatelse til prospektering og gruvedrift, nedbørfeltdistrikter, relevante rapporteringsenheter og områder med kystsoneforvaltning. (1) EFT L 257 av 10.10.1996, s. 26. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 166/2006 (EUT L 33 av 4.2.2006, s. 1). 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 12. Områder med naturbetingede farer Sårbare områder beskrevet i henhold til naturbetingede farer (alle atmosfæriske, hydrologiske, seismiske og vulkanske fenomener samt branner som på grunn av stedet der de forekommer, omfang og hyppighet kan få alvorlige følger for samfunnet) f.eks. flom, jordras og setninger, snøskred, skogbranner, jordskjelv, vulkanutbrudd. 13. Atmosfæriske forhold Fysiske forhold i atmosfæren. Omfatter geodata basert på målinger, på modeller eller på en kombinasjon av disse samt målested. 14. Meteorologisk-geografiske forhold Værforhold og målinger av disse; nedbør, temperatur, evapotranspirasjon, vindhastighet og -retning. 15. Oseanografiske geografiske forhold Fysiske forhold i havene (strøm, saltinnhold, bølgehøyder osv.). 16. Havområder Fysiske forhold i hav og saltholdige sjøer, inndelt i regioner og underregioner med felles kjennetegn. 17. Biogeografiske områder Områder med relativt homogene økologiske forhold med felles kjennetegn. 18. Habitater og biotoper Geografiske områder som kjennetegnes ved særlige økologiske forhold, prosesser, strukturer og (livsnødvendige) funksjoner som er det fysiske grunnlaget for de organismene som lever der. Omfatter områder på land og i vann som kjennetegnes ved geografiske, abiotiske og biotiske særtrekk, uansett om de er helt eller delvis naturlige. 19. Artsfordeling Geografisk fordeling av forekomster av dyre- og plantearter, gruppert etter rutenett, region, administrativ enhet eller andre analyseenheter. 20. Energiressurser Energiressurser, herunder hydrokarboner, vannkraft, bioenergi, sol, vind osv., dersom det er relevant med dybde-/ høydeopplysninger om utbredelsen av ressursen. 21. Mineralressurser Mineralressurser, herunder malm, industrimineraler osv., dersom det er relevant med dybde-/høydeopplysninger om utbredelsen av ressursen. __________________________________ Nr. 25/417 Nr. 25/418 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/101/EF 30.4.2015 2015/EØS/25/39 av 16. september 2009 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige (kodifisert utgave)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44 nr. 2 bokstav g), under henvisning til det alminnelige program for oppheving av restriksjoner på etableringsadgangen(1), særlig avdeling VI, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(2), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og ut fra følgende betraktninger: 1) Første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige(4) er blitt betydelig endret flere ganger(5). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet kodifiseres. 2) Samordningen av de nasjonale bestemmelser om offentlighet, om gyldigheten av forpliktelser inngått av aksjeselskaper eller selskaper med begrenset ansvar og (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 258 av 1.10.2009, s. 11, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 56/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 33. 1 ( ) EFT 2 av 15.1.1962, s. 36/62. (2) EUT C 204 av 9.8.2008, s. 25. (3) Europaparlamentsuttalelse av 17. juni 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 13. juli 2009. (4) EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8. (5) Se vedlegg I del A. om selskapenes ugyldighet er spesielt viktig, særlig for å sikre vern av tredjemanns interesser. 3) Slik offentlighet må gjøre det mulig for tredjemann å gjøre seg kjent med de dokumenter som ligger til grunn for selskapet, og å få visse opplysninger som angår det, særlig om identiteten til de personer som har myndighet til å forplikte selskapet. 4) Uten at det berører grunnleggende krav og formaliteter fastsatt i medlemsstatenes nasjonale lovgivning bør selskaper kunne velge å inngi sine obligatoriske dokumenter og opplysninger enten på papir eller elektronisk. 5) Berørte parter bør kunne få kopi av slike dokumenter og opplysninger på papir eller elektronisk fra registeret. 6) Medlemsstatene bør kunne beslutte om de skal gi ut det nasjonale kunngjøringsbladet der de skal offentliggjøre obligatoriske dokumenter og opplysninger, på papir eller elektronisk, eller om offentliggjøringen skal foretas med tiltak som gir tilsvarende virkning. 7) Tilgangen til selskapsopplysninger på tvers av landegrensene bør lettes ved å tillate frivillig registrering av dokumentene og opplysningene på andre språk, i tillegg til den obligatoriske offentliggjøring på et av de språk som er tillatt i selskapets medlemsstat. Tredjemann som handler i god tro, bør kunne stole på disse oversettelsene. 8) Det bør presiseres at de obligatoriske opplysningene fastsatt i dette direktiv skal stå på alle brev og bestillingsblanketter som anvendes av selskapet, uansett om de er i papirform eller det benyttes et annet medium. I lys av den teknologiske utvikling bør det også fastsettes at disse opplysningene skal angis på selskapets nettsted. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 9) Vern av tredjemann bør sikres ved bestemmelser som i størst mulig utstrekning begrenser grunnene til at forpliktelser inngått i selskapets navn er ugyldige. 10) For å skape rettssikkerhet i forholdet mellom selskapet og tredjemann og mellom selskapsdeltakerne er det nødvendig å begrense tilfellene av ugyldighet og en ugyldighetserklærings tilbakevirkende kraft og å fastsette en kort frist for tredjemanns innsigelse mot en slik erklæring. Nr.25/419 – i Irland: Companies incorporated with limited liability, – i Hellas: ανώνυμη εταιρία, εταιρία περιωρισμένης ετερόρρυθμη κατά μετοχές εταιρία, ευθύνης, – i Spania: 11)Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene oppført i vedlegg I del B — la sociedad anónima, la sociedad comanditaria por acciones, la sociedad de responsabilidad limitada, – i Frankrike: VEDTATT DETTE DIREKTIV: KAPITTEL 1 société anonyme, société en commandite par actions, société à responsabilité limitée, société par actions simplifiée, VIRKEOMRÅDE – i Italia: Artikkel 1 Samordningstiltakene fastsatt i dette direktiv får anvendelse på medlemsstatenes lover og forskrifter om følgende selskapsformer: società per azioni, società in accomandita per azioni, società a responsabilità limitata, – i Kypros: – i Belgia: naamloze vennootschap, société anonyme, commanditaire vennootschap op aandelen, société en commandite par actions, personenvennootschap met beperkte aansprakelijkheid, société de personnes à responsabilité limitée, – i Bulgaria: акционерно дружество, дружество с ограничена отговорност, командитно дружество с акции, – i Tsjekkia: společnost s ručením omezeným, akciová společnost, – i Danmark: aktieselskab, kommanditaktieselskab, anpartsselskab, – i Tyskland: die Aktiengesellschaft, die Kommanditgesellschaft auf Aktien, die Gesellschaft mit beschränkter Haftung, δημόσιες εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση, ιδιωτικές εταιρείες περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση, – i Latvia: akciju sabiedrība, sabiedrība ar ierobežotu atbildību, komanditsabiedrība, – i Litauen: akcinė bendrovė, uždaroji akcinė bendrovė, – i Luxembourg: société anonyme, société en commandite par actions, société à responsabilité limitée, – i Ungarn: részvénytársaság, korlátolt felelősségű társaság, – i Malta: – i Estland: aktsiaselts, osaühing, kumpannija pubblika/public limited liability company, kumpannija privata/private limited liability company, Nr. 25/420 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – i Nederland: 30.4.2015 a) stiftelsesdokumentet og vedtektene, dersom vedtektene er inntatt i et eget dokument, naamloze vennootschap, besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid, b) endringer i dokumentene nevnt under bokstav a), herunder forlengelse av selskapets virksomhetsperiode, – i Østerrike: die Aktiengesellschaft, die Gesellschaft mit beschränkter Haftung, – i Polen: spółka z ograniczoną odpowiedzialnością, komandytowo-akcyjna, spółka akcyjna, c) etter hver endring av stiftelsesdokumentet eller vedtektene, det endrede dokuments fullstendige tekst med den ordlyd det har etter endringene, spółka d) oppnevnelse av, fratredelse for samt opplysninger om identiteten til personer som i egenskap av lovbestemt selskapsorgan eller som medlemmer av et slikt organ – i Portugal: a sociedade anónima de responsabilidade limitada, a sociedade em comandita por acções, a sociedade por quotas de responsabilidade limitada, – i Romania: societate pe acțiuni, societate cu răspundere limitată, societate în comandită pe acțiuni, i) har fullmakt til å representere selskapet overfor tredjemann og i rettergang; det må gjennom offentliggjøringen framgå hvorvidt de personer som har fullmakt til å representere selskapet, kan gjøre det alene eller må gjøre det i fellesskap, ii) deltar i selskapets ledelse, tilsyn eller kontroll, – i Slovenia: delniška družba, družba z omejeno odgovornostjo, komaditna delniška družba, – i Slovakia: e) minst hvert år, størrelsen på den tegnede kapital dersom stiftelsesdokumentet eller vedtektene nevner en autorisert kapital, med mindre enhver forhøyelse av den tegnede kapital krever vedtektsendring, akciová spoločnosť, spoločnosť s ručením obmedzeným, – i Finland: yksityinen osakeyhtiö/privat osakeyhtiö/publikt aktiebolag, aktiebolag, julkinen f) de regnskapsdokumenter for hvert regnskapsår som skal offentliggjøres i henhold til rådsdirektiv 78/660/EØF(1), 83/349/EØF(2), 86/635/EØF(3) og 91/674/EØF(4), g) enhver endring i selskapets forretningskontor, – i Sverige: aktiebolag, h) selskapets oppløsning, – i Det forente kongerike: Companies incorporated with limited liability. KAPITTEL 2 OFFENTLIGHET Artikkel 2 Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak slik at den påbudte offentlighet for selskapene nevnt i artikkel 1 omfatter minst følgende dokumenter og opplysninger: i) rettsavgjørelse som fastslår selskapets ugyldighet, (1) Fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer (EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11). 2 ( ) Sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper (EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1). (3) Rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper (EFT L 372 av 31.12.1986, s. 1). (4) Rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper (EFT L 374 av 31.12.1991, s. 7). 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/421 j) oppnevnelse av og opplysninger om identiteten til de personer som skal forestå avviklingen, samt den myndighet som er tillagt dem, med mindre myndigheten framgår uttrykkelig og utelukkende av lov eller selskapets vedtekter, 4. En fullstendig eller delvis kopi av dokumenter eller opplysninger nevnt i artikkel 2 skal være tilgjengelig etter søknad. Søknader kan inngis til registeret på papir eller i elektronisk form etter søkerens valg. k)avviklingens avslutning og sletting i registeret i de medlemsstater der dette medfører rettsvirkninger. Kopier omhandlet i første ledd skal kunne fås fra registeret på papir eller elektronisk etter søkerens valg. Dette gjelder for alle dokumenter og opplysninger som allerede er inngitt. Medlemsstatene kan imidlertid bestemme at alle eller visse typer dokumenter og opplysninger som er inngitt på papir senest 31. desember 2006, ikke skal kunne fås elektronisk fra registeret dersom det har gått et bestemt tidsrom mellom den dato da de ble inngitt og datoen for inngivelse av søknad til registeret. Dette tidsrommet kan ikke være kortere enn ti år. Artikkel 3 1. I hver medlemsstat skal det i et sentralt register, handelsregister eller foretaksregister opprettes en saksmappe for hvert selskap som er registrert der. 2. I denne artikkel menes med «elektronisk» at opplysningene sendes fra avsenderstedet og mottas på bestemmelsesstedet ved hjelp av utstyr for elektronisk behandling (herunder digital komprimering) og lagring av data, og i sin helhet overføres, rutes og mottas via tråd, radio, optiske midler eller andre elektromagnetiske midler på en måte som fastsettes av medlemsstatene. 3. Alle dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 2, skal legges i saksmappen eller innføres i registeret, og det saksforhold som er gjenstand for innføring i registeret, skal i alle tilfeller framgå av saksmappen. Medlemsstatene skal sørge for at selskapene og andre personer og organer som er pliktige til å inngi meldinger eller medvirke til det, kan inngi elektronisk alle dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 2. Dessuten kan medlemsstatene pålegge alle selskaper eller visse kategorier selskaper å inngi alle eller visse typer av slike dokumenter og opplysninger elektronisk. Alle dokumenter og opplysninger nevnt i artikkel 2 som inngis, uansett om det skjer på papir eller elektronisk, skal legges i saksmappen eller innføres i registeret i elektronisk form. For dette formål skal medlemsstatene sørge for at alle slike dokumenter og opplysninger som inngis på papir, konverteres til elektronisk form av registeret. Dokumenter og opplysninger nevnt i artikkel 2 som er inngitt på papir fram til og med 31. desember 2006, trenger ikke konverteres rutinemessig til elektronisk form av registeret. Medlemsstatene skal likevel sørge for at de konverteres til elektronisk form av registeret etter at det er mottatt en søknad om offentliggjøring i elektronisk form inngitt i samsvar med de tiltak som er vedtatt for å gjennomføre nr. 4. Gebyrene for å få en fullstendig eller delvis kopi av alle slike dokumenter og opplysninger som er nevnt i artikkel 2, enten på papir eller elektronisk, skal ikke overstige administrasjonskostnadene. Papirkopiene som utleveres, skal bekreftes å være «rett kopi», med mindre søkeren gir avkall på slik bekreftelse. De elektroniske kopiene som oversendes, skal ikke bekreftes å være «rett kopi», med mindre søkeren uttrykkelig ber om det. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at bekreftelsen av elektroniske kopier garanterer både at deres opprinnelse er ekte og at deres innhold er fullstendig, ved hjelp av minst én avansert elektronisk signatur som definert i artikkel 2 nr. 2 i europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/93/ EF(1). 5. Dokumentene og opplysningene nevnt i nr. 3 skal offentliggjøres i det nasjonale kunngjøringsbladet som medlemsstaten angir for dette formål, enten ved fullstendig eller delvis gjengivelse eller som en henvisning til dokumentet som er lagt i saksmappen eller innført i registeret. Det nasjonale kunngjøringsbladet som angis for dette formål, kan være i elektronisk form. Medlemsstatene kan beslutte å erstatte offentliggjøring i det nasjonale kunngjøringsbladet med et tiltak med tilsvarende virkning, som minst må innebære at det brukes et system som sikrer at de offentliggjorte opplysningene er tilgjengelige i kronologisk rekkefølge gjennom en sentral elektronisk plattform. (1) Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/93/EF av 13. desember 1999 om en fellesskapsramme for elektroniske signaturer (EFT L 13 av 19.1.00, s. 12). Nr. 25/422 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6. Selskapet kan påberope seg dokumentene og opplysningene overfor tredjemann først etter at de er offentliggjort i samsvar med nr. 5, med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente til dem. For transaksjoner som har funnet sted før den 16. dag etter offentliggjøringen, kan dokumentene og opplysningene likevel ikke påberopes overfor tredjemann dersom vedkommende godtgjør at det var umulig for ham/henne å ha kjennskap til dem. 7. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å unngå uoverensstemmelse mellom det som offentliggjøres i henhold til nr. 5 og innholdet i registeret eller saksmappen. Ved uoverensstemmelse kan ikke den teksten som er offentliggjort i henhold til nr. 5, påberopes overfor tredjemann; tredjemann kan imidlertid påberope seg den offentliggjorte teksten, med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente til teksten som er lagt i saksmappen eller innført i registeret. Tredjemann kan dessuten alltid påberope seg dokumenter og opplysninger der formalitetene for offentlighet ennå ikke er oppfylt, med mindre mangelen på offentlighet medfører at dokumentene eller opplysningene ikke får virkning. Artikkel 4 1. Dokumenter og opplysninger som skal offentliggjøres i henhold til artikkel 2, skal opprettes og inngis på et av de språk som er tillatt etter språkreglene som gjelder i den medlemsstat der saksmappen nevnt i artikkel 3 nr. 1 er opprettet. 2. I tillegg til den obligatoriske offentliggjøringen nevnt i artikkel 3 skal medlemsstatene tillate at dokumenter og opplysninger nevnt i artikkel 2 offentliggjøres frivillig i samsvar med artikkel 3 på et hvilket som helst av Fellesskapets offisielle språk. Medlemsstatene kan fastsette at oversettelsen av slike dokumenter og opplysninger skal være bekreftet. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å lette tredjemanns tilgang til oversettelser som er offentliggjort frivillig. 3. I tillegg til den obligatoriske offentliggjøringen nevnt i artikkel 3 og den frivillige offentliggjøringen som tillates i henhold til nr. 2 i denne artikkel, kan medlemsstatene tillate 30.4.2015 at de aktuelle dokumenter og opplysninger offentliggjøres i samsvar med artikkel 3 på et hvilket som helst annet språk. Medlemsstatene kan fastsette at oversettelsen av slike dokumenter og opplysninger skal være bekreftet. 4. Ved uoverensstemmelse mellom dokumenter og opplysninger offentliggjort på registerets offisielle språk og oversettelsen som er offentliggjort frivillig, kan sistnevnte ikke påberopes overfor tredjemann. Tredjemann kan likevel påberope seg oversettelser som er offentliggjort frivillig, med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente til den versjonen som var gjenstand for obligatorisk offentliggjøring. Artikkel 5 Medlemsstatene skal fastsette at brev og bestillingsblanketter, uansett om de er i papirform eller det benyttes et annet medium, angir følgende: a) de opplysninger som er nødvendige for å identifisere registeret der saksmappen nevnt i artikkel 3 er opprettet, og selskapets registreringsnummer i registeret, b) opplysninger om selskapets juridiske form, om selskapets forretningskontor og eventuelt om at selskapet er under avvikling. Dersom selskapskapitalen er nevnt i disse dokumentene, skal tegnet og innbetalt kapital angis. Medlemsstatene skal fastsette at selskapets nettsteder minst skal inneholde opplysningene som er nevnt i første ledd, og om nødvendig opplysninger om tegnet og innbetalt kapital. Artikkel 6 Hver medlemsstat skal bestemme hvem som har ansvar for at formalitetene for offentlighet blir iakttatt. Artikkel 7 Medlemsstatene skal fastsette passende sanksjoner minst for det tilfellet at a) regnskapsdokumentene ikke offentliggjøres som fastsatt i artikkel 2 bokstav f), 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) de obligatoriske opplysningene nevnt i artikkel 5 utelates på forretningsdokumentene eller på selskapets eventuelle nettsted. KAPITTEL 3 GYLDIGHETEN AV SELSKAPETS FORPLIKTELSER Artikkel 8 Dersom det er handlet i selskapets navn mens det er under stiftelse og før det har fått rettsevne, og selskapet ikke overtar de forpliktelser som er oppstått som følge av dette, hefter de personer som har handlet for forpliktelsene, solidarisk og med ubegrenset ansvar, med mindre annet er avtalt. Artikkel 9 Dersom formalitetene for offentlighet er iakttatt med hensyn til de personer som i egenskap av organ har fullmakt til å representere selskapet, kan mangler ved deres oppnevnelse ikke påberopes overfor tredjemann, med mindre selskapet godtgjør at tredjemann kjente til manglene. Artikkel 10 1. Selskapet forpliktes overfor tredjemann ved de handlinger som er foretatt av selskapets organer, selv om handlingene ikke omfattes av selskapets formål, med mindre handlingene innebærer en overskridelse av den myndighet som organene er tillagt eller kan tillegges etter loven. Medlemsstatene kan likevel bestemme at selskapet ikke forpliktes ved handlinger som ikke omfattes av selskapets formål, dersom selskapet godtgjør at tredjemann kjente til at handlingen ikke var omfattet av formålet eller etter omstendighetene ikke kunne være uvitende om det; offentliggjøring av vedtektene skal ikke i seg selv utgjøre tilstrekkelig bevis for dette. 2. De begrensninger i fullmaktene til selskapets organer som følger av vedtektene eller av en beslutning truffet av vedkommende organer, kan ikke påberopes overfor tredjemann, selv om de er blitt offentliggjort. 3. Dersom nasjonal lovgivning fastsetter at fullmakten til å representere selskapet, som unntak fra lovgivningens alminnelige regel på området, ved vedtektsbestemmelse kan tillegges en enkelt person eller flere personer som opptrer i fellesskap, kan lovgivningen fastsette at en slik vedtektsbestemmelse kan påberopes overfor tredjemann, forutsatt at den gjelder den alminnelige fullmakten til å representere selskapet; spørsmålet om en slik vedtektsbestemmelse kan gjøres gjeldende overfor tredjemann, skal være underlagt bestemmelsene i artikkel 3. Nr.25/423 KAPITTEL 4 SELSKAPETS UGYLDIGHET Artikkel 11 I alle medlemsstater der lovgivningen ikke påbyr en forebyggende kontroll utført av forvaltningsmyndighet eller rettsmyndighet i forbindelse med selskapets stiftelse, skal stiftelsesdokumentet og selskapsvedtektene samt endringer i dokumentene notarialbekreftes. Artikkel 12 Medlemsstatenes lovgivning kan fastsette reglene om selskapers ugyldighet bare i samsvar med følgende bestemmelser: a) ugyldighet skal erklæres ved rettsavgjørelse, b) ugyldighet kan erklæres bare i følgende tilfeller: i) når stiftelsesdokumentet mangler eller formalitetene i forbindelse med den forebyggende kontroll eller notarialbekreftelsen ikke er iakttatt, ii) når selskapets formål er ulovlig eller strider mot den offentlige orden, iii)når stiftelsesdokumentet eller vedtektene mangler opplysninger om selskapets navn, innskudd, størrelsen på den tegnede kapital eller selskapets formål, iv) når internrettslige bestemmelser om minsteinnbetaling av selskapskapitalen ikke er overholdt, v) når alle stiftere mangler evne til å forplikte seg, vi) når antall stiftere er under to, i strid med den nasjonale lovgivning som gjelder for selskapet. Bortsett fra disse ugyldighetstilfellene kan et selskap ikke av noen grunn erklæres for ikke-eksisterende, absolutt ugyldig, relativt ugyldig eller ugyldig. Artikkel 13 1. Adgangen til å påberope seg en rettsavgjørelse om ugyldighet overfor tredjemann avgjøres etter bestemmelsene i artikkel 3. Dersom den nasjonale lovgivning gir tredjemann adgang til innsigelse, må innsigelsen framsettes innen seks måneder etter at rettsavgjørelsen ble offentliggjort. Nr. 25/424 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 2. Ugyldighet medfører at selskapet avvikles på samme måte som ved oppløsning. f) og artikkel 3‑5 og 7 i lys av erfaringene med anvendelsen av disse, deres formål og den teknologiske utvikling på det aktuelle tidspunktet. 3. Ugyldigheten skal i seg selv ikke berøre gyldigheten av forpliktelser inngått av eller overfor selskapet, med forbehold for virkningene av at selskapet er under avvikling. Artikkel 16 4. Hver medlemsstats lovgivning kan fastsette bestemmelser om virkningene av ugyldigheten i forholdet mellom selskapsdeltakerne. 5. Innehavere av andeler eller aksjer plikter fortsatt å innbetale tegnet kapital som ennå ikke er innbetalt, i den utstrekning forpliktelsene overfor kreditorene krever det. KAPITTEL 5 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Artikkel 14 Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler. Artikkel 15 Kommisjonen skal senest 1. januar 2012 framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport, eventuelt sammen med et forslag om endring av bestemmelsene i artikkel 2 bokstav Direktiv 68/151/EØF, endret ved de rettsakter som er oppført i vedlegg I del A, oppheves, men uten at dette berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning av direktivene angitt i vedlegg I del B. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg II. Artikkel 17 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 18 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 16. september 2009. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK C.. MALMSTRÖM President Formann 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I DEL A Opphevet direktiv med endringer (nevnt i artikkel 16) Rådsdirektiv 68/151/EØF (EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8) Punkt III.H i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1972 (EFT L 73 av 27.3.1972, s. 89) Punkt III.C i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1979 (EFT L 291 av 19.11.1979, s. 89) Punkt II.D i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1985 (EFT L 302 av 15.11.1985, s. 157) Punkt XI.A i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1994 (EFT C 241 av 29.8.1994, s. 194) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/58/EF (EUT L 221 av 4.9.2003, s. 13) Punkt 1.4.A i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003 (EUT L 236 av 23.9.2003, s. 338) Rådsdirektiv 2006/99/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 137) Bare punkt A.1 i vedlegget DEL B Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning (nevnt i artikkel 16) Direktiv Frist for innarbeiding 68/151/EØF 11. september 1969 2003/58/EF 30. desember 2006 2006/99/EF 1. januar 2007 Nr. 25/425 Nr. 25/426 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 68/151/EØF Dette direktiv Artikkel 1 Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 2 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 1 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 3 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 3 nr. 4 Artikkel 3 nr. 5 Artikkel 3 nr. 5 Artikkel 3 nr. 6 Artikkel 3 nr. 6 første og annet ledd Artikkel 3 nr. 7 første og annet ledd Artikkel 3 nr. 7 Artikkel 3 nr. 7 tredje ledd Artikkel 3 nr. 8 Artikkel 3 nr. 2 Artikkel 3a Artikkel 4 Artikkel 4 Artikkel 5 Artikkel 5 Artikkel 6 Artikkel 6 Artikkel 7 Artikkel 7 Artikkel 8 Artikkel 8 Artikkel 9 Artikkel 9 Artikkel 10 Artikkel 10 Artikkel 11 Artikkel 11 innledende tekst Artikkel 12 innledende tekst Artikkel 11 nr. 1 Artikkel 12 bokstav a) Artikkel 11 nr. 2 innledende tekst Artikkel 12 bokstav b) innledende tekst Artikkel 11 nr. 2 bokstav a)‑f) Artikkel 12, bokstav b) i)‑vi) Artikkel 12 Artikkel 13 Artikkel 13 første, annet og tredje ledd — Artikkel 13 fjerde ledd Artikkel 14 Artikkel 14 Artikkel 18 — Artikkel 15 — Artikkel 16 — Artikkel 17 — Vedlegg I — Vedlegg II 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF Nr.25/427 2015/EØS/25/40 av 16. september 2009 på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper (kodifisert utgave)(*) EUROPAPARLAMENTET OG EUROPEISKE UNION HAR — RÅDET FOR DEN gyldigheten av et selskaps forpliktelser, et selskaps ugyldighet, årsregnskaper og konsoliderte regnskaper, som kommer til anvendelse på alle kapitalselskaper. Annet rådsdirektiv 77/91/EØF av 13. desember 1976 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser når det gjelder stiftelsen av åpne aksjeselskaper og sikring og endring av deres kapital, med det formål å gjøre slike garantier likeverdige(8), tredje rådsdirektiv 78/855/EØF av 9. oktober 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om fusjon av åpne aksjeselskaper(9) og sjette rådsdirektiv 82/891/EØF av 17. desember 1982 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om deling av åpne aksjeselskaper(10), om henholdsvis stiftelse og kapital samt fusjoner og delinger, kommer imidlertid bare til anvendelse på allmennaksjeselskaper. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 44, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(2) og ut fra følgende betraktninger: 1) Tolvte rådsdirektiv 89/667/EØF av 21. desember 1989 om private enpersonsaksjeselskaper(3) er blitt betydelig endret flere ganger(4). Av klarhetshensyn og av praktiske årsaker bør direktivet kodifiseres. 2) 3) Visse garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 48 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, bør samordnes med det formål å gjøre garantiene likeverdige i hele Fellesskapet. 4) Det er nødvendig med et juridisk virkemiddel som gjør det mulig å begrense den enkelte virksomhetsutøvers ansvar i hele Fellesskapet, med forbehold for de av medlemsstatenes lovgivninger som i unntakstilfeller krever at virksomhetsutøveren er ansvarlig for sitt foretaks forpliktelser. 5) Et privat aksjeselskap kan være et enpersonsaksjeselskap allerede ved stiftelsen eller bli det ved at alle aksjene samles på én hånd. I påvente av samordning av nasjonale bestemmelser om konsernlovgivning kan medlemsstatene fastsette visse særbestemmelser og sanksjoner for de tilfeller der en fysisk person er eneste deltaker i flere selskaper, eller der et enpersonsaksjeselskap eller en hvilken som helst annen juridisk person er eneste deltaker i et selskap. Det eneste formål med denne adgangen er å ta hensyn til forskjellene som finnes i visse nasjonale lovgivninger. For dette formål kan medlemsstatene i spesielle tilfeller fastsette begrensninger i adgangen til å opprette enpersonsaksjeselskaper eller innføre ubegrenset ansvar for den eneste deltakeren. Det står medlemsstatene fritt å fastsette regler for å møte den risiko som et enpersonsaksjeselskap kan utgjøre fordi det bare har én deltaker, særlig for å sikre at tegnet kapital blir innbetalt. 6) Dersom alle aksjer har blitt samlet på én hånd, bør dette, så vel som den eneste deltakerens identitet, offentliggjøres i et register som er tilgjengelig for allmennheten. På dette området finnes første rådsdirektiv 68/151/EØF av 9. mars 1968 om samordning av de garantier som kreves i medlemsstatene av selskaper som definert i traktatens artikkel 58 annet ledd for å verne selskapsdeltakeres og tredjemanns interesser, med det formål å gjøre garantiene likeverdige(5), fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om årsregnskapene for visse selskapsformer(6) og sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) om konsoliderte regnskaper(7), om henholdsvis offentlighet, (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 258 av 1.10.2009, s. 20, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 56/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXII (Selskapsrett), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 33. 1 ( ) EUT C 77 av 31.3.2009, s. 42. 2 ( ) Europaparlamentsuttalelse av 18. november 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 13. juli 2009. (3) EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40. (4) Se vedlegg I del A. (5) EFT L 65 av 14.3.1968, s. 8. (6) EFT L 222 av 14.8.1978, s. 11. (7) EFT L 193 av 18.7.1983, s. 1. (8) EFT L 26 av 31.1.1977, s. 1. (9) EFT L 295 av 20.10.1978, s. 36. (10) EFT L 378 av 31.12.1982, s. 47. Nr. 25/428 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7) Vedtak som gjøres av eneste deltaker i egenskap av generalforsamling, bør nedtegnes skriftlig. 8) Avtaler som inngås mellom eneste deltaker og selskapet vedkommende representerer, bør også være skriftlige, i den utstrekning disse avtalene ikke gjelder løpende transaksjoner som er avtalt under normale forhold. 9) Dette direktiv bør ikke berøre medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelsen av direktivene oppført i vedlegg II del B — 30.4.2015 2. Medlemsstatene kan unnlate å anvende nr. 1 på løpende transaksjoner som er avtalt på vanlige vilkår. Artikkel 6 Når en medlemsstat tillater at et allmennaksjeselskap kan være et enpersonsaksjeselskap i henhold til artikkel 2 nr. 1, får dette direktiv anvendelse. Artikkel 7 Samordningstiltakene fastsatt ved dette direktiv får anvendelse på medlemsstatenes lover og forskrifter som gjelder for selskapsformene oppført i vedlegg I. En medlemsstat kan unnlate å tillate stiftelse av enpersonsaksjeselskaper når dets lovgivning gir den enkelte virksomhetsutøver mulighet til å opprette et foretak med ansvar som er begrenset til en sum som er forbeholdt en bestemt virksomhet, forutsatt at det for slike foretak er fastsatt garantier som tilsvarer dem som kreves i henhold til dette direktiv eller andre fellesskapsbestemmelser som kommer til anvendelse på selskapene nevnt i artikkel 1. Artikkel 2 Artikkel 8 1. Et selskap kan ha en eneste deltaker allerede ved stiftelsen eller få det ved at alle aksjene samles på én hånd (enpersonsaksjeselskap). Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området dette direktiv omhandler. 2. I påvente av samordning av nasjonale bestemmelser om konsernlovgivning kan medlemsstatene fastsette særbestemmelser eller sanksjoner for de tilfeller der: Artikkel 9 VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 a) en fysisk person er eneste deltaker i flere selskaper, eller b) et enpersonsaksjeselskap eller en hvilken som helst annen juridisk person er eneste deltaker i et selskap. Artikkel 3 Når et selskap blir et enpersonsaksjeselskap ved at alle aksjer samles på én hånd, skal opplysninger om dette forhold så vel som den eneste deltakerens identitet enten arkiveres i saksmappen eller innføres i registeret i henhold til artikkel 3 nr. 1 og 2 i direktiv 68/151/EØF eller innføres i et register som er tilgjengelig for allmennheten og føres av selskapet. Artikkel 4 1. Eneste deltaker skal utøve den myndighet som er tillagt selskapets generalforsamling. 2. Vedtak som gjøres av eneste deltaker på området nevnt i nr. 1, skal innføres i en protokoll eller nedtegnes skriftlig. Artikkel 5 1. Avtaler som inngås mellom eneste deltaker og selskapet vedkommende representerer, skal innføres i en protokoll eller nedtegnes skriftlig. Direktiv 89/667/EØF, som endret ved de rettsakter som er nevnt i vedlegg II del A, oppheves, uten at det berører medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til fristene for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelsen av direktivene oppført i vedlegg II del B. Henvisninger til det opphevede direktivet skal forstås som henvisninger til dette direktiv og leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg III. Artikkel 10 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 11 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Strasbourg, 16. september 2009. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK C. MALMSTRÖM President Formann 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I Selskapsformer nevnt i artikkel 1 – i Belgia: ‘société privée à responsabilité limitée/besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid’, – i Bulgaria: ‘дружество с ограничена отговорност, акционерно дружество’, – i Tsjekkia: ‘společnost s ručením omezeným’, – i Danmark: ‘anpartsselskaber’, – i Tyskland: ‘Gesellschaft mit beschränkter Haftung’, – i Estland: ‘aktsiaselts, osaühing’, – i Irland: ‘private company limited by shares or by guarantee’, – i Hellas: ‘εταιρεία περιορισμένης ευθύνης’, – i Spania: ‘sociedad de responsabilidad limitada’, – i Frankrike: ‘société à responsabilité limitée’, – i Italia: ‘società a responsabilità limitata’, – i Kypros: ‘ιδιωτική εταιρεία περιορισμένης ευθύνης με μετοχές ή με εγγύηση’, – i Latvia: ‘sabiedrība ar ierobežotu atbildību’, – i Litauen: ‘uždaroji akcinė bendrovė’, – i Luxembourg: ‘société à responsabilité limitée’, – i Ungarn: ‘korlátolt felelősségű társaság, részvénytársaság’, – i Malta: ‘kumpannija privata/Private limited liability company’, – i Nederland: ‘besloten vennootschap met beperkte aansprakelijkheid’, – i Østerrike: ‘Aktiengesellschaft, Gesellschaft mit beschränkter Haftung’, Nr. 25/429 Nr. 25/430 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – i Polen: ‘spółka z ograniczoną odpowiedzialnością’, – i Portugal: ‘sociedade por quotas’, – i Romania: ‘societate cu răspundere limitată’, – i Slovenia: ‘družba z omejeno odgovornostjo’, – i Slovakia: ‘spoločnosť s ručením obmedzeným’, – i Finland: ‘osakeyhtiö/aktiebolag’, – i Sverige: ‘aktiebolag’, – i Det forente kongerike: ‘private company limited by shares or by guarantee’. ________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II DEL A Opphevet direktiv med endringer (nevnt i artikkel 9) Rådsdirektiv 89/667/EØF (EFT L 395 av 30.12.1989, s. 40) Punkt XI.A i vedlegg I til tiltredelsesakten av 1994 (EFT C 241 av 29.8.1994, s. 194) Punkt 4.A i vedlegg II til tiltredelsesakten av 2003 (EUT L 236 av 23.9.2003, s. 338) Rådsdirektiv 2006/99/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 137) Bare punkt A.4 i vedlegget DEL B Liste over frister for innarbeiding i nasjonal lovgivning og anvendelse (nevnt i artikkel 9) Direktiv Frist for innarbeiding 89/667/EØF 31. desember 1991 2006/99/EF 1. januar 2007 Anvendelsesdato 1. januar 1993 for selskaper som allerede eksisterte 1. januar 1992 Nr. 25/431 Nr. 25/432 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG III SAMMENLIGNINGSTABELL Direktiv 89/667/EØF Dette direktiv Artikkel 1 innledende tekst Artikkel 1 Artikkel 1 strekpunkt 1‑27 Vedlegg I Artikkel 2‑7 Artikkel 2‑7 Artikkel 8 nr. 1 — Artikkel 8 nr. 2 — Artikkel 8 nr. 3 Artikkel 8 — Artikkel 9 — Artikkel 10 Artikkel 9 Artikkel 11 — Vedlegg I — Vedlegg II — Vedlegg III 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON Nr.25/433 2015/EØS/25/41 av 18. juni 2009 om opprettelse av en europeisk referanseramme for kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og opplæring (2009/C 155/01)(*) EUROPAPARLAMENTET EUROPEISKE UNION — OG RÅDET FOR DEN 2) Det europeiske råd satte på sitt møte i Barcelona i 2002 som mål å gjøre Europas utdannings- og opplæringssystemer til en kvalitetsreferanse for hele verden innen 2010. under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 149 nr. 4 og artikkel 150 nr. 4, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2), 3) I Lisboa-møtets integrerte retningslinjer for vekst og sysselsetting 2005-2008 oppfordres medlemsstatene til å utvikle rimelige, lett tilgjengelige systemer for livslang læring som kan møte de stadig endrende behovene til den kunnskapsbaserte økonomien og det kunnskapsbaserte samfunnet. Det er nødvendig med en tilpasning og kapasitetsoppbygging innen utdanningsog opplæringssystemene for å øke deres relevans på arbeidsmarkedet. De utdannings- og opplæringspolitiske målene som er satt, bør derfor i økende grad utfylle de økonomiske og arbeidsmarkedspolitiske målene, for at man skal kunne kombinere sosial utjevning og konkurranseevne. etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og 4) ut fra følgende betraktninger: 1) Overgangen til en kunnskapsbasert økonomi (Det europeiske Råds møte i Lisboa i 2000) krever modernisering og kontinuerlig forbedring av systemene for yrkesrettet utdanning og opplæring («VET») som svar på de raske endringene i økonomien og samfunnet, slik at de kan bidra til å øke mulighetene til sysselsetting og sosial integrasjon og gi bedre tilgang til livslang læring for alle, herunder vanskeligstilte personer. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT C 155 av 8.7.2009, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 57/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 35. (1) EUT C 100 av 30.4.2009, s. 136. (2) EUT C 325 av 19.12.2008, s. 48. (3) Europaparlamentsuttalelse av 18. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 11. mai 2009. Etter Rådets resolusjon av 19. desember 2002 om fremme av et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet utdanning og opplæring(4) («København-prosessen»), og som et resultat av det påfølgende samarbeidet mellom Kommisjonen, medlemsstatene, partene i arbeidslivet, EØS-EFTA og søkerstatene om prioriteringen av kvalitetssikring, er det utviklet en felles ramme for kvalitetssikring («CQAF») som tar hensyn til eksisterende erfaring og «god praksis» i de ulike deltakerstatene. 5) I samsvar med Rådets og Kommisjonens felles foreløpige rapport fra 2004 til Det europeiske råd om arbeidsprogrammet for utdanning og opplæring 2010(5) (4) EFT C 13 av 18.1.2003, s. 2. (5) EUT C 104 av 30.4.2004, s. 1. Nr. 25/434 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 bør den felles rammen for kvalitetssikring for yrkesrettet utdanning og opplæring (som del av oppfølgingen av København-erklæringen) og utviklingen av «et omforent sett av standarder, framgangsmåter og retningslinjer for kvalitetssikring»(1) (i forbindelse med Bologna-prosessen og som del av arbeidsprogrammet om målsettingene for utdannings- og opplæringssystemene) være av høyeste prioritet for Europa. beskrivelser og indikatorer. Overvåkingsprosessene, herunder en kombinasjon av interne og eksterne evalueringsordninger, skal i nødvendig omfang defineres av medlemsstatene for å identifisere de sterke sidene ved ulike systemer, prosesser og framgangsmåter samt områder som kan forbedres. Rammen bør dessuten omfatte bruken av målingsverktøy for å kunne dokumentere effektivitet. 6) Rådet (utdanning) godkjente i mai 2004(2) prinsippet om en felles ramme for kvalitetssikring og inviterte medlemsstatene og Kommisjonen til å fremme dette, innen deres respektive kompetanseområder, på frivillig basis sammen med relevante berørte parter. 11) Rammen bør anvendes på systemet for og tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring samt ved tildeling av kvalifikasjoner. Den gir en systematisk tilnærming til kvalitet ved å omfatte og knytte sammen de relevante nivåene og aktørene. Rammen bør legge særlig vekt på overvåking og kvalitetsforbedring ved å kombinere intern og ekstern evaluering, gjennomgang og forbedringsprosesser, understøttet av målinger og kvalitativ analyse. Rammen bør danne grunnlaget for videreutvikling gjennom samarbeid på europeisk, nasjonalt, regionalt og lokalt plan. 7) Det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring(3) fastsatte en europeisk plattform som gjorde det mulig å komme med egnet oppfølging til Rådets konklusjoner av 2004 og Helsinkikommunikeet, og la forholdene til rette for bærekraftig samarbeid mellom statene. 8) I 2006 understreket Helsinki-kommunikeet behovet for å videreutvikle og innføre felles europeiske verktøy særlig rettet mot yrkesrettet utdanning og opplæring, ved å bygge på prinsippene som ligger til grunn for en felles ramme for kvalitetssikring, som omhandlet i Rådets konklusjoner av mai 2004 om kvalitetssikring innen yrkesrettet utdanning og opplæring, for å fremme en kultur for kvalitetsforbedring og videre deltakelse i det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring. 9) Denne rekommandasjonen oppretter en europeisk referanseramme for kvalitetssikring («rammen») som et referanseinstrument for å hjelpe medlemsstatene med å fremme og overvåke kontinuerlig forbedring av deres systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring basert på felles europeiske referanser, som bygger på og videreutvikler den felles rammen for kvalitetssikring. Denne rammen bør bidra til kvalitetsforbedring innen yrkesrettet utdanning og opplæring og til økt klarhet og konsekvens mellom medlemsstatene i utviklingen av politikken knyttet til yrkesrettet utdanning og opplæring, noe som igjen fremmer gjensidig tillit, arbeidstakeres og elevers mobilitet og livslang læring. 10)Rammen bør omfatte en kvalitetssikrings- og forbedringssyklus som består av planlegging, gjennomføring, evaluering/vurdering og gjennomgang/ revisjon av yrkesrettet utdanning og opplæring, understøttet av felles kvalitetskriterier, veiledende (1) Kommunikeet «Realising the European Higher Education Area» fra konferansen for ministre med ansvar for høyere utdanning som ble avholdt i Berlin 19. september 2003. 2 ( ) Rådets konklusjoner vedrørende kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring, 28. mai 2004. (3) Det europeiske nettverket for kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring ble opprettet i oktober 2005 av Kommisjonen etter en positiv uttalelse fra Den rådgivende komiteen for yrkesrettet opplæring. Dets medlemmer er utpekt av medlemsstatene, søkerstatene, EFTA-EØS-statene og organisasjonene til partene i arbeidslivet i Europa i samsvar med en eksplisitt framgangsmåte. 12) Gjennom å sørge for konkrete midler til å støtte en kultur for evaluering og kvalitetsforbedring på alle plan, bidrar denne rekommandasjonen til bruk av kunnskapsbaserte prinsipper og praksis som et grunnlag for en mer effektiv og rettferdig politikk, i samsvar med konklusjonen til Rådet og representantene for medlemsstatenes regjeringer i 2006 om effektivitet og rettferdighet i europeiske utdannings- og opplæringssystemer(4). 13)Denne rekommandasjonen fastsetter en ramme for identifisering, støtte og utveksling av beste praksis, ikke bare på nasjonalt, men også på lokalt og regionalt plan i alle relevante nett, herunder nettet for den europeiske referanserammen for kvalitetssikring. 14) Denne rekommandasjonen tar hensyn til de felles prinsippene for kvalitetssikring innen utdanning og opplæring i vedlegg III til europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 23. april 2008 om fastsetjing av den europeiske ramma for kvalifikasjonar for livslang læring(5) («EQF»). Rammen bør derfor støtte gjennomføringen av EQF, særlig kvaliteten på sertifiseringen av læringsutbyttet. Den bør også støtte gjennomføringen av andre europeiske virkemidler, for eksempel det europeiske systemet for studiekvalifikasjoner for yrkesrettet utdanning og opplæring og de felles europeiske prinsipper for identifisering og validering av ikke-formell og uformell læring. 15) I og med at denne rekommandasjon ikke er bindende, er den forenlig med nærhetsprinsippet nevnt i traktatens artikkel 5 ettersom dens målsetting er å støtte og utfylle medlemsstatenes tiltak ved å tilrettelegge for ytterligere samarbeid mellom disse for å bidra til økt klarhet om (4) EUT C 298 av 8.12.2006, s. 3. (5) EUT C 111 av 6.5.2008, s. 1. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende yrkesrettet utdanning og opplæring samt fremme mobilitet og livslang læring. Den bør gjennomføres i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis. Denne rekommandasjonen er i overensstemmelse med forholdsmessighetsprinsippet i nevnte artikkel ettersom den ikke erstatter eller definerer nasjonale kvalitetssikringssystemer. Rammen fastsetter ikke noe særskilt kvalitetssikringssystem eller noen særskilt tilnærmingsmåte, men setter opp felles prinsipper, kvalitetskriterier, veiledende beskrivelser og indikatorer som kan være til hjelp ved vurdering og forbedring av eksisterende systemer og gjennomføring av yrkesrettet utdanning og opplæring. 16) Referanseindikatorene som er foreslått i vedlegg II, er ment å støtte evalueringen og kvalitetsforbedringen av systemer for og/eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, og å tjene som en «verktøykasse» der de ulike brukerne kan velge de indikatorene de anser som mest relevante for kravene i de respektive kvalitetssikringssystemene. Når det gjelder deres art og formål, bør de holdes atskilt fra de indikatorer og referanseverdier som er omhandlet i Rådets konklusjoner av 25. mai 2007 om en enhetlig ramme av indikatorer og referanseverdier for overvåking av framgangen fram mot Lisboa-målene for utdanning og opplæring(1). 17) Dersom denne rammen benyttes og videreutvikles av medlemsstatene, kan den hjelpe dem til å forbedre ytterligere og videreutvikle sine systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring, støtte strategier for livslang lærling, fremme integreringen av det europeiske arbeidsmarkedet og gjennomføringen av EQF samt fremme en kultur for kvalitetsforbedring på alle plan, og samtidig respektere det rike mangfoldet av nasjonale utdanningssystemer. 18) Denne rekommandasjonen bør bidra til å modernisere utdanningsog opplæringssystemer, forbedre opplæringens effektivitet ved å forsøke å sikre at personer ikke forlater opplæringen uten kvalifikasjoner, forbedre det innbyrdes forholdet mellom utdanning, opplæring og sysselsetting, bygge broer mellom formell, ikke-formell og uformell læring og utvide tildelingen av kvalifikasjoner på grunnlag av oppnådd erfaring — ANBEFALER AT MEDLEMSSTATENE 1. benytter og videreutvikler den europeiske referanserammen for kvalitetssikring («rammen»), kvalitetskriterier, veiledende beskrivelser og referanseindikatorer som fastsatt og ytterligere beskrevet i vedlegg I og II, til ytterligere å forbedre og videreutvikle de respektive systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring, støtte (1) EUT C 311 av 21.12.2007, s. 13. Nr.25/435 strategier for livslang lærling og gjennomføringen av EQF og den europeiske kvalitetserklæring for mobilitet samt fremme en kultur for kvalitetsforbedring og nyskaping på alle plan. Det bør legges ekstra vekt på overgangen fra yrkesrettet utdanning og opplæring til høyere utdanning, 2. hver for seg og senest 18. juni 2011 utarbeider en tilnærming som har som mål å forbedre kvalitetssikringssystemer på nasjonalt plan der dette er hensiktsmessig, og å gjøre best mulig bruk av rammen ved å involvere partene i arbeidslivet, regionale og lokale myndigheter samt alle andre relevante berørte parter i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, 3. deltar aktivt i nettet for den europeiske referanserammen for kvalitetssikring («rammenettet») som et grunnlag for videreutvikling av felles prinsipper, referansekriterier og indikatorer, retningslinjer og verktøy for kvalitetsforbedring innen yrkesrettet utdanning og opplæring på nasjonalt, regionalt og lokalt plan etter behov, 4. oppretter, der det ikke allerede finnes, et nasjonalt referansepunkt for kvalitetssikring for yrkesrettet utdanning og opplæring som er knyttet til de særskilte strukturene og kravene i hver medlemsstat, og som i samsvar med nasjonal praksis bringer sammen eksisterende relevante organer og involverer partene i arbeidslivet og alle berørte parter på nasjonalt og regionalt plan for å sikre at initiativene følges opp. Disse referansepunktene bør – holde en lang rekke berørte parter informert om virksomheten til rammenettet, – gi aktiv støtte til gjennomføringen av rammenettets arbeidsprogram, – ta konkrete initiativer for å fremme videreutvikling av rammen i en nasjonal sammenheng, – støtte egenevaluering som et utfyllende og effektivt middel til kvalitetssikring som tillater måling av positivt resultat og identifisering av forbedringsområder med hensyn til gjennomføringen av rammenettets arbeidsprogram, – sikre at informasjon blir formidlet til berørte parter på en effektiv måte, 5.foretar en gjennomgang av gjennomføringsprosessen hvert fjerde år – disse gjennomgangene skal innarbeides i hver andre nasjonale framdriftsrapport som utarbeides som ledd i den framtidige strategiske rammen for europeisk samarbeid innen utdanning og opplæring – på grunnlag av referansekriterier som skal defineres i henhold til rammenettet i samarbeid med Kommisjonen og medlemsstatene, Nr. 25/436 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende OG BIFALLER KOMMISJONENS HENSIKT Å 1. støtte medlemsstatene i utføringen av de oppgaver som er nevnt foran, særlig gjennom å legge forholdene til rette for samarbeid og gjensidig læring, gjennom prøving og utvikling av veiledningsmateriale og gjennom å gi informasjon om kvalitetsutviklingen innen yrkesrettet utdanning og opplæring i alle medlemsstatene, 2.fremme og sammen med medlemsstatene delta i rammenettet, og på den måten bidra til den politiske utviklingen på dette område gjennom konkrete forslag og initiativer der dette er hensiktsmessig, 3.sikre oppfølging av gjennomføringen av denne rekommandasjonen ved å framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport hvert fjerde år om den erfaring som er oppnådd og om konsekvenser for framtiden, herunder, om 30.4.2015 nødvendig, en gjennomgang av denne rekommandasjon utført i samarbeid med medlemsstatene og med deltakelse fra de ulike berørte parter, 4. foreta, på grunnlag av den nevnte rapporten og i samarbeid med medlemsstatene, en evaluering av gjennomføringen av denne rekommandasjonen og, om nødvendig, en revisjon av denne. Utferdiget i Brussel, 18. juni 2009. For Europaparlamentet H.-G. PÖTTERING President For Rådet ŠTEFAN FÜLE Formann 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende INNLEDNING TIL VEDLEGGENE Denne rekommandasjon oppretter en europeisk referanseramme for kvalitetssikring («rammen») som omfatter en kvalitetssikrings- og forbedringssyklus (planlegging, gjennomføring, evaluering/vurdering og gjennomgang/revisjon) basert på et utvalg kvalitetskriterier, beskrivelser og indikatorer som får anvendelse på kvalitetsstyring både på systemnivå og tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring. Målet er ikke å innføre nye standarder, men å støtte medlemsstatenes anstrengelser og samtidig beholde mangfoldet i deres tilnærmingsmåter. Rammen bør heller betraktes som en «verktøykasse» der de ulike brukerne kan velge de beskrivelser og indikatorer de anser som mest relevante for kravene i de respektive kvalitetssikringssystemene. De foreslåtte beskrivelsene (vedlegg I) og indikatorene (vedlegg II) er bare angitt som en veiledning og kan velges og anvendes av brukerne av rammen i samsvar med alle eller deler av deres krav og eksisterende strukturer. De kan anvendes på yrkesrettet grunnopplæring («IVT») og/eller yrkesrettet etter- og videreopplæring («CVT»), avhengig av de relevante individuelle egenskapene til hver enkelt medlemsstats system for og type tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring. De skal utelukkende benyttes på frivillig basis, idet det tas hensyn til deres potensielle tilleggsverdi, og i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis. De bør anses verken som referanseverdier eller som et middel til å rapportere om eller trekke sammenligninger mellom kvaliteten på og effektiviteten til ulike nasjonale systemer. Ansvaret for overvåking av kvaliteten på disse systemene ligger fullt og helt hos medlemsstatene. __________ Nr. 25/437 Nr. 25/438 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I DEN EUROPEISKE REFERANSERAMMEN FOR KVALITETSSIKRING: KVALITETSKRITERIER OG VEILEDENDE BESKRIVELSER(1) Dette vedlegg inneholder forslag til felles kvalitetskriterier og veiledende beskrivelser som kan være til støtte for medlemsstatene, når de måtte anse dette som hensiktsmessig, ved gjennomføringen av rammen(2). Kvalitetskriterier Planlegging gjenspeiler en strategisk visjon som deles av relevante berørte parter og som omfatter eksplisitte mål/ målsettinger, handlinger og indikatorer Veiledende beskrivelser på systemnivå for yrkesrettet utdanning og opplæring Veiledende beskrivelser på tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring Mål/målsettinger innen yrkesrettet utdanning Europeiske, nasjonale og regionale mål/ og opplæring beskrives for mellomlang og målsettinger for politikken knyttet til lang sikt og knyttes til europeiske mål. yrkesrettet utdanning og opplæring gjenspeiles i de lokale målene som er fastsatt av tilbydere Relevante berørte parter deltar i fastsettingen av yrkesrettet utdanning og opplæring. av mål og målsettinger innen yrkesrettet utdanning og opplæring på ulike nivåer. Eksplisitte mål/målsettinger fastsettes og overvåkes. Mål fastsettes og overvåkes gjennom særlige indikatorer (suksesskriterier). Det gjennomføres løpende samråd med relevante berørte parter for å identifisere Det er opprettet ordninger og framgangsmåter særlige lokale/individuelle behov. for å identifisere opplæringsbehov. Ansvarsområder innen kvalitetsstyring og Det er utarbeidet informasjonsretningslinjer kvalitetsutvikling er eksplisitt fordelt. for å sikre best mulig spredning av kvalitetsresultat/kvalitetsutbytte, idet det tas Personalet involveres i planleggingen på et hensyn til nasjonale/regionale krav til vern av tidlig tidspunkt, herunder med hensyn til personopplysninger. kvalitetsutvikling. Det er definert standarder og retningslinjer Tilbydere av yrkesrettet utdanning og for godkjenning, validering og sertifisering opplæring planlegger samarbeidsinitiativer av enkeltpersoners kompetanser. med andre tilbydere. Relevante berørte parter deltar i arbeidet med å analysere lokale behov. Tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring har tatt i bruk et eksplisitt og tydelig kvalitetssikringssystem. I samråd med berørte parter utarbeides det gjennomføringsplaner som omfatter eksplisitte prinsipper. Det opprettes gjennomføringsplaner i samarbeid med partene i arbeidslivet, tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring og andre relevante berørte parter på de ulike nivåene. Ressurser blir på en hensiktsmessig måte tilpasset/tilordnet internt for å oppnå de mål som er fastsatt i gjennomføringsplanene. Relevante og inkluderende partnerskap støttes eksplisitt for å gjennomføre de planlagte Gjennomføringsplaner tar hensyn til de tiltakene. ressurser som kreves, brukernes kapasitet og de verktøyer og retningslinjer som er Den strategiske planen for personalets kompetanseutvikling beskriver behovet for nødvendige for å gi støtte. opplæring hos lærere og instruktører. Retningslinjer og standarder er utarbeidet for Personalet gjennomgår jevnlig opplæring og gjennomføring på ulike nivåer. utvikler samarbeidet med relevante eksterne Gjennomføringsplaner omfatter særlig støtte berørte parter for å støtte kapasitetsbygging rettet mot opplæring av lærere og instruktører. og kvalitetsforbedring samt øke ytelsen. Ansvarsområdene til tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring i gjennomføringsprosessen er eksplisitt beskrevet og tydeliggjort. Det er utarbeidet en nasjonal og/eller regional ramme for kvalitetssikring som omfatter retningslinjer og kvalitetsstandarder på tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring for å fremme kontinuerlig forbedring og selvregulering. (1) Definisjonene som får anvendelse i denne rekommandasjon, er basert på Cedefops «Glossary on Quality in Training» (arbeidsdokument, november 2003). (2) Et ytterligere sett av utvalgte kvalitetsindikatorer er beskrevet i detalj i vedlegg II. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Kvalitetskriterier Veiledende beskrivelser på systemnivå for yrkesrettet utdanning og opplæring Evaluering av utbytte og Det er utarbeidet en evalueringsmetode som prosesser utføres jevnlig omfatter intern og ekstern evaluering. og støttes av målinger. Berørte parters involvering i overvåkingsog evalueringsprosessen er avtalt og tydelig beskrevet. Veiledende beskrivelser på tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring Egenvurdering/egenevaluering blir jevnlig utført i henhold til nasjonale og regionale bestemmelser/rammer eller på initiativ fra tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring. Evaluering og gjennomgang omfatter De nasjonale/regionale standardene og prosesser og resultater/utbytte av utdanning, prosessene for kvalitetsforbedring og herunder vurdering av læringstilfredshet samt kvalitetssikring er relevante og står i forhold personalets ytelse og tilfredshet. til behovene i sektoren. Evaluering og gjennomgang omfatter Systemer er underlagt selvevaluering, intern fyllestgjørende og effektive ordninger for gjennomgang eller ekstern gjennomgang involvering av interne og eksterne berørte etter behov. parter. Det er innført systemer for tidlig varsling. Det er innført systemer for tidlig varsling. Det er anvendt ytelsesindikatorer. Relevant, jevnlig og enhetlig datainnsamling finner sted for å måle graden av suksess og identifisere områder med behov for forbedring. Det er utarbeidet egnede metoder for datainnsamling, f.eks. spørreskjemaer og indikatorer/målemetoder. Gjennomgang Framgangsmåter, ordninger og virkemidler Elevenes tilbakemeldinger om deres for å foreta gjennomganger blir definert på individuelle læringserfaring og om læringsalle plan. og undervisningsmiljøet blir samlet inn. Sammen med tilbakemelding fra lærerne blir Prosesser blir jevnlig gjennomgått, og dette benyttet til å utforme ytterligere tiltak. handlingsplaner for endring blir utarbeidet. Informasjon om resultatene av gjennomgangen Systemer blir justert tilsvarende. Informasjon blir gjort vidt og offentlig tilgjengelig. om resultatene av evalueringen blir gjort offentlig tilgjengelig. Framgangsmåter for tilbakemelding og gjennomgang er en del av en strategisk læringsprosess i organisasjonen. Resultater/utbytte av evalueringsprosessen blir diskutert med relevante berørte parter, og hensiktsmessige handlingsplaner blir utarbeidet. Nr. 25/439 Nr. 25/440 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.4.2015 VEDLEGG II ET REFERANSESETT AV UTVALGTE KVALITETSINDIKATORER FOR VURDERING AV KVALITET I YRKESRETTET UTDANNING OG OPPLÆRING I dette vedlegg foreslås det et omfattende sett av utvalgte kvalitetsindikatorer som kan benyttes til å støtte evalueringen og kvalitetsforbedringen av systemet for og/eller tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring. Settet av indikatorer vil bli utviklet videre gjennom europeisk samarbeid på tosidig og/eller flersidig grunnlag ved å bygge på europeiske data og nasjonale registre. Når det gjelder deres art og formål, bør de holdes atskilt fra de indikatorer og referanseverdier som er omhandlet i Rådets konklusjoner av 25. mai 2007 om en enhetlig ramme av indikatorer og referanseverdier for overvåking av framgangen fram mot Lisboa-målene for utdanning og opplæring. Videre inneholder ikke indikatortabellen samlede indikatorer på nasjonalt nivå i tilfeller der disse mangler eller er vanskelige å få tak i. Samlingen av slike indikatorer på nasjonalt nivå kan utføres på et senere tidspunkt på grunnlag av en felles avtale mellom medlemsstatene, Kommisjonen og nettet for den europeiske referanserammen for kvalitetssikring. Indikator Type indikator Politikkens formål Overordnede indikatorer for kvalitetssikring Nr. 1 Kvalitetssikringssystemers relevans for tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring: a) Andel av tilbydere av yrkesrettet utdanning Kontekstindikator / og opplæring som anvender interne inndataindikator kvalitetssikringssystemer, enten definert i lovgivningen eller på eget initiativ. Fremme en kultur for kvalitetsforbedring på tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring. b) Andel av akkrediterte tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring. Gjøre kvaliteten på opplæringen mer gjennomsiktig. Øke den gjensidige tilliten ved opplæring. Nr. 2 Investering i opplæring av lærere og instruktører: a) Andel av lærere og instruktører som deltar i Inndataindikator / videreopplæring. prosessindikator b) Midler som er investert. Fremme læreres og instruktørers engasjement i kvalitetsutviklingsprosessen innen yrkesrettet utdanning og opplæring. Forbedre den yrkesrettede utdanningen og opplæringens evne til å tilpasse seg endrede krav i arbeidsmarkedet. Øke kapasiteten for individuell læring. Forbedre elevenes resultater. Indikatorer som støtter kvalitetsmålene for utdannings- og opplæringspolitikken Nr. 3 Deltakelsesgrad i programmer for yrkesrettet utdanning og opplæring: Antall deltakere i programmer for yrkesrettet Inndataindikator / utdanning og opplæring[1], fordelt på type prosessindikator / program og individuelle kriterier[2]. utdataindikator Få fram grunnleggende informasjon på systemnivå og tilbydernivå for yrkesrettet utdanning og opplæring om tiltrekningskraften til yrkesrettet utdanning og opplæring. Gi rettet støtte for å øke tilgang til yrkesrettet utdanning og opplæring, herunder for vanskeligstilte grupper. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Indikator Type indikator Nr. 25/441 Politikkens formål Nr. 4 Fullføringsgrad i programmer for yrkesrettet utdanning og opplæring: Antall personer som har fullført/avbrutt Prosessindikator programmer for yrkesrettet utdanning og / utdataindikator / opplæring, fordelt på type program og individuelle resultatindikator kriterier. Få fram grunnleggende informasjon om utdanningsmessige resultater og kvaliteten på opplæringsprosessene. Beregne andelen av de som slutter i forhold til deltakelsesgraden. Støtte fullføring som en av hovedmålsettingene for kvalitet innen yrkesrettet utdanning og opplæring. Støtte tilpasset opplæring, herunder for vanskeligstilte grupper. Nr. 5 Andel som kommer i arbeid etter programmer for yrkesrettet utdanning og opplæring: a) Situasjonen for elever i yrkesrettet utdanning Resultatindikator og opplæring på et bestemt tidspunkt etter fullføring av opplæringen, fordelt på type program og individuelle kriterier[3]. b) Andelen av elever som er kommet i arbeid på et bestemt tidspunkt etter fullføring av opplæringen, fordelt på type program og individuelle kriterier. Nr. 6 Utnyttelse av arbeidsplassen: oppnådde ferdigheter Støtte muligheter til sysselsetting. Forbedre den yrkesrettede utdanningen og opplæringens evne til å tilpasse seg endrede krav i arbeidsmarkedet. Støtte tilpasset opplæring, herunder for vanskeligstilte grupper. på a) Informasjon om den sysselsetting som den Resultatindikator enkelte har fått etter fullføring av opplæringen, fordelt på type opplæring og individuelle (blanding av kvalitative og kvantitative data) kriterier. b) Grad av tilfredshet hos enkeltpersoner og arbeidsgivere med hensyn til oppnådde ferdigheter/kompetanser. Øke muligheter til sysselsetting. Forbedre den yrkesrettede utdanningen og opplæringens evne til å tilpasse seg endrede krav i arbeidsmarkedet. Støtte tilpasset opplæring, herunder for vanskeligstilte grupper. Kontekstinformasjon Nr. 7 Kontekstindikator Arbeidsløshetsgrad[4] i henhold til individuelle kriterier. Bakgrunnsinformasjon for beslutningstaking på systemnivå for yrkesrettet utdanning og opplæring. Nr. 8 Utbredelse av utsatte grupper: a) I prosent av deltakere innen yrkesrettet Kontekstindikator utdanning og opplæring klassifisert som vanskeligstilte grupper (i en definert region eller et nedslagsområde), fordelt på alder og kjønn. b)Gjennomføringsgrad hos vanskeligstilte grupper, fordelt på alder og kjønn. Bakgrunnsinformasjon for beslutningstaking på systemnivå for yrkesrettet utdanning og opplæring. Støtte tilgang til yrkesrettet utdanning og opplæring for vanskeligstilte grupper. Støtte tilpasset opplæring for vanskeligstilte grupper. Nr. 25/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Indikator Type indikator 30.4.2015 Politikkens formål Nr. 9 Ordninger for å identifisere opplæringsbehov i arbeidsmarkedet: a) Informasjon om ordninger som er opprettet Kontekstindikator / for å identifisere endrede behov på ulike plan. inndataindikator (kvalitativ informasjon) b) Dokumentasjon på ordningenes effektivitet. Forbedre den yrkesrettede utdanningen og opplæringens evne til å tilpasse seg endrede krav i arbeidsmarkedet. Støtte muligheter til sysselsetting. Nr. 10 Ordninger som benyttes til å fremme bedre tilgang til yrkesrettet utdanning og opplæring: a) Informasjon om eksisterende ordninger på Prosessindikator ulike plan. (kvalitativ informasjon) b) Dokumentasjon på ordningenes effektivitet. Fremme tilgang til yrkesrettet utdanning og opplæring, herunder for vanskeligstilte grupper. Støtte tilpasset opplæring. ( ) For yrkesrettet grunnopplæring: Det er nødvendig med en periode på 6 uker med opplæring før en elev regnes som deltaker. For livslang lærling: Prosentandel av befolkningen som deltar i formelle programmer for yrkesrettet utdanning og opplæring. (2) I tillegg til grunnleggende informasjon om kjønn og alder kan det anvendes andre sosiale kriterier, f.eks. elever som slutter for tidlig på skolen, høyeste utdanningsnivå, innvandrere, funksjonshemmede, arbeidsløshetens varighet. (3) For yrkesrettet grunnopplæring: Herunder informasjon om situasjonen til elever som hopper av. (4) Definisjon i henhold til ILO og OECD: Enkeltpersoner i alderen 15-74 uten arbeid, som aktivt søker arbeid og er klar til å begynne arbeid. 1 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSREKOMMANDASJON Nr.25/443 2015/EØS/25/42 av 18. juni 2009 om opprettelse av et europeisk system for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring (ECVET) (2009/C 155/02)(*) EUROPAPARLAMENTET EUROPEISKE UNION — OG RÅDET FOR DEN under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 149 nr. 4 og artikkel 150 nr. 4, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1), under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2), etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251(3) og ut fra følgende betraktninger: 1) Utvikling og godkjenning av borgernes kunnskaper, ferdigheter og kompetanser er viktig for deres personlige og faglige utvikling samt for konkurranseevnen, sysselsettingen og den sosiale utjevningen i Fellesskapet. Man bør derfor legge forholdene til rette for tverrnasjonal mobilitet for arbeidere og elever og bidra til en bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i det europeiske arbeidsmarkedet. Deltakelse i grenseløs livslang lærling for alle samt overføring, godkjenning og samling av enkeltpersoners læringsutbytte som er oppnådd i formelle, ikke-formelle og uformelle sammenhenger, bør derfor fremmes og forbedres på fellesskapsplan. 2) Det europeiske råds møte i Lisboa i 2000 konkluderte med at økt klarhet for kvalifikasjoner bør være et hovedelement i arbeidet med å tilpasse utdanningsog opplæringssystemer i Fellesskapet til kravene i kunnskapssamfunnet. Videre understreket Det europeiske råds møte i Barcelona i 2002 betydningen av økt klarhet og bedre godkjenningsmetoder innen yrkesrettet utdanning og opplæring («VET»). (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT C 155 av 8.7.2009, s. 11, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 57/2010 av 30. april 2010 om endring av protokoll 31 til EØS-avtalen om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 35. (1) EUT C 100 av 30.4.2009, s. 140. (2) EUT C 325 av 19.12.2008, s. 48. (3) Europaparlamentets holdning av 18. desember 2008 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og Rådets beslutning av 11. mai 2009. 3) Systemer for yrkesrettet utdanning og opplæring, et av hovedområdene for livslang lærling, er direkte knyttet til allmenn og høyere utdanning og til sysselsettings- og sosialpolitikken i den enkelte medlemsstat. På grunn av den sektorovergripende innvirkningen fremmer disse systemene ikke bare den europeiske økonomiens konkurranseevne og oppfyllelsen av arbeidsmarkedets behov, men også sosial utjevning, likhet og borgernes deltakelse og engasjement. 4) Rådets resolusjon av 19. desember 2002 om fremme av et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet utdanning og opplæring(4) («København-prosessen») og Rådets og Kommisjonens felles foreløpige rapport av 2004 om gjennomføringen av arbeidsprogrammet om utdanning og opplæring 2010(5) legger vekt på betydningen av et system for overføring av studiekvalifikasjoner for yrkesrettet utdanning og opplæring, mens Rådets og Kommisjonens felles framdriftsrapport av 2008(6) legger vekt på behovet for å trappe opp arbeidet med å forbedre kvaliteten på den yrkesrettede utdanningen og opplæringen og gjøre den mer attraktiv. 5) I konklusjonene til Rådet og representantene for regjeringene i medlemsstatene som kom sammen i Rådet 15. november 2004, om de framtidige prioriteringene av et bedre europeisk samarbeid innen yrkesrettet utdanning og opplæring, prioriterte man utvikling og gjennomføring av et europeisk system for overføring av studiekvalifikasjoner for yrkesrettet utdanning og opplæring, slik at elevene skal kunne bygge på resultatene fra utdanningsløpet når de beveger seg mellom systemene for yrkesrettet utdanning og opplæring. 6) Formålet med denne rekommandasjon er å danne et europeisk system for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring («ECVET») som skal legge forholdene til rette for overføring, godkjenning og samling av vurdert læringsutbytte hos enkeltpersoner som ønsker å oppnå en kvalifikasjon. Dette vil bedre den generelle forståelsen av borgernes læringsutbytte og dette læringsutbyttets klarhet, tverrnasjonale mobilitet og overførbarhet på tvers av og eventuelt innen medlemsstater i et grenseløst område for livslang lærling, og det vil dessuten bedre mobiliteten og overførbarheten til kvalifikasjoner på nasjonalt plan mellom ulike sektorer av økonomien og innen arbeidsmarkedet. I tillegg vil det bidra til utviklingen og utvidelsen av det europeiske samarbeidet innen utdanning og opplæring. (4) EFT C 13 av 18.1.2003, s. 2. (5) EUT C 104 av 30.4.2004, s. 1. (6) EUT C 86 av 5.4.2008, s. 1. Nr. 25/444 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 7) ECVET bør være basert på de prinsipper og tekniske spesifikasjoner som er fastsatt i vedlegg II. Videre bør ECVET bygge på de felles prinsippene for kvalitetssikring som er fastsatt i Rådets konklusjoner av 28. mai 2004 om kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring og i europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. juni 2009 om opprettelse av en europeisk referanseramme for kvalitetssikring av yrkesrettet utdanning og opplæring(1). 8) ECVET får anvendelse på alt læringsutbytte som i prinsippet kan oppnås gjennom ulike utdannings- og læringsløp på alle plan innen den europeiske rammen for kvalifikasjoner for livslang lærling («EQF»), og som deretter overføres og godkjennes. Denne rekommandasjon bidrar derfor til de videre målsettingene om å fremme livslang lærling og å øke arbeideres og elevers sysselsettingsevne, åpenhet med hensyn til mobilitet og sosiale integrasjon. Den legger særlig til rette for utvikling av fleksible og individualiserte løp og også for godkjenning av læringsutbyttet som oppnås gjennom ikke-formell og uformell læring. 9) Klare prinsipper for kvalitetssikring, utveksling av informasjon samt utvikling av partnerskap mellom institusjoner som utsteder kvalifikasjoner, tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring og andre relevante berørte parter bør hjelpe til å bygge gjensidig tillit og legge forholdene til rette for gjennomføringen av denne rekommandasjon. 10) Denne rekommandasjon bør fremme kompatibilitet, sammenlignbarhet og komplementaritet for systemer for studiekvalifikasjoner som benyttes innen yrkesrettet utdanning og opplæring og for Det europeiske system for overføring av studiekvalifikasjoner («ECTS»), som benyttes innen høyere utdanning, for dermed å bidra til større utveksling mellom ulike nivåer av utdanning og opplæring, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis. 11)Valideringen av vurdert ikke-formelt og uformelt læringsutbytte bør fremmes i samsvar med Rådets konklusjoner av 28. mai 2004 om felles europeiske prinsipper for identifisering og validering av ikke-formell og uformell læring. 12) Denne rekommandasjon utfyller europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 23. april 2008 om fastsetjing av den europeiske ramma for kvalifikasjonar for livslang læring(2), som anbefaler at medlemsstatene fremmer tette forbindelser mellom EQF og eksisterende eller framtidige europeiske systemer for overføring av studiekvalifikasjoner innen høyere utdanning og yrkesrettet utdanning og opplæring. Mens hovedmålsettingen for EQF er å øke klarheten, sammenlignbarheten og overførbarheten (1) Se side 1 i denne utgaven av Den europeiske unions tidende. (2) EUT C 111 av 6.5.2008, s. 1. 30.4.2015 for oppnådde kvalifikasjoner, er ECVET rettet mot å tilrettelegge for overføring, godkjenning og samling av den enkeltes læringsutbytte på deres vei mot å oppnå en kvalifikasjon. 13) Denne rekommandasjon tar hensyn til europaparlamentsog rådsvedtak 2241/2004/EF av 15. desember 2004 om en enhetlig fellesskapsramme for å skape klarhet i kvalifikasjoner og kompetanser (Europass)(3) og europaparlamentsog rådsrekommandasjon av 18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innen Fellesskapet for utdannings- og opplæringsformål: Den europeiske kvalitetserklæring for mobilitet(4). 14) Denne rekommandasjon bør legge forholdene til rette for at vedkommende lokale og regionale myndigheter blir involvert i arbeidet med å knytte nasjonale eller andre rammer og systemer for kvalifikasjoner til ECVET, når det er hensiktsmessig. 15)Denne rekommandasjon bør ikke berøre europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september 2005 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner(5), hvor både relevante nasjonale myndigheter og vandrearbeidere gis rettigheter og plikter. Bruk av ECVET bør ikke påvirke tilgangen til arbeidsmarkedet i de tilfeller der yrkeskvalifikasjoner er blitt godkjent i samsvar med direktiv 2005/36/EF. Videre innebærer ECVET ikke noen ny rett for borgerne til automatisk å få godkjenning av enten læringsutbytte eller poeng. 16) Innføringen og gjennomføringen av ECVET er frivillig, i henhold til traktatens artikkel 149 og 150, og kan derfor bare skje i samsvar med eksisterende nasjonal lover og forskrifter. 17) Ettersom målene for denne rekommandasjon, som er å støtte og utfylle medlemsstatenes virksomhet, legge forholdene til rette for samarbeid mellom medlemsstatene, øke klarhet samt fremme mobilitet og livslang lærling, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne rekommandasjon ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene, ettersom den ikke erstatter eller definerer nasjonale kvalifikasjonssystemer, kvalifikasjoner eller nasjonale studiekvalifikasjoner, ikke fastsetter særlig læringsutbytte eller en enkeltpersons kompetanser, og ikke har som mål eller krever enten fragmentering eller harmonisering av kvalifikasjonssystemer — (3) EUT L 390 av 31.12.2004, s. 6. (4) EUT L 394 av 30.12.2006, s. 5. (5) EUT L 255 av 30.9.2005, s. 22. 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/445 ANBEFALER AT MEDLEMSSTATENE OG BIFALLER KOMMISJONENS HENSIKT Å 1. fremmer det europeiske systemet for studiekvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring («ECVET»), som fastsatt i vedlegg I og II, på alle plan innen den europeiske rammen for kvalifikasjoner for livslang lærling («EQF») med hensyn til kvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring, for å legge forholdene til rette for tverrnasjonal mobilitet og godkjenning av læringsutbytte innen yrkesrettet utdanning og opplæring samt for grenseløs livslang lærling, 1. støtte medlemsstatene i utføringen av oppgavene nevnt i nr. 1‑6 og i anvendelsen av prinsippene og de tekniske spesifikasjonene i ECVET som fastsatt i vedlegg II, særlig ved å tilrettelegge for prøving, samarbeid, gjensidig læring, fremming og igangsetting av informasjons- og samrådstiltak og samtidig sikre tilgang til veiledningsmateriell for alle interesserte borgere, 2. skaper de nødvendige betingelser og eventuelt treffer tiltak slik at det fra 2012 – i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis og på grunnlag av forsøk og prøving – er mulig for ECVET å bli gradvis anvendt på kvalifikasjoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring på alle plan innen EQF og benyttet med det formål å overføre, godkjenne og samle enkeltpersoners læringsutbytte oppnådd i formelle og eventuelt ikke-formelle og uformelle sammenhenger, 3. støtter utviklingen av nasjonale og europeiske partnerskap og nett som omfatter institusjoner og myndigheter med ansvar for kvalifikasjoner og diplomer, tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring, partene i arbeidslivet og andre relevante berørte parter som beskjeftiger seg med å utprøve, gjennomføre og fremme ECVET, 4. sikrer at berørte parter og enkeltpersoner innen yrkesrettet utdanning og opplæring har tilgang til informasjon om og veiledning for bruken av ECVET, og samtidig tilrettelegger for utveksling av informasjon mellom medlemsstatene. Dessuten sikrer at anvendelsen av ECVET på kvalifikasjoner blir offentliggjort på en tilfredsstillende måte av vedkommende myndigheter, og at tilknyttede Europass-dokumenter utstedt av vedkommende myndigheter inneholder eksplisitt, relevant informasjon, 5. anvender, i samsvar med nasjonal lovgivning og praksis, de felles prinsippene for kvalitetssikring innen yrkesrettet utdanning og opplæring fastsatt i Rådets konklusjoner av 28. mai 2004 om kvalitetssikring i yrkesrettet utdanning og opplæring ved bruk av ECVET, særlig i forbindelse med vurdering, validering og godkjenning av læringsutbytte, 6.sikrer at det foreligger fungerende ordninger for samordning og overvåking på relevante plan, i samsvar med lovgivningen, strukturene og kravene i hver enkelt medlemsstat, for å garantere kvalitet, klarhet og konsekvens i de initiativer som treffes for å gjennomføre ECVET, 2.utvikle brukerveiledninger og verktøy samt tilpasse relevante Europass-dokumenter i samarbeid med medlemsstatene, nasjonale og europeiske sakkyndige og brukere, utvikle sakkunnskap for å forbedre kompatibilitet og komplementaritet for ECVET og ECTS, som benyttes innen høyere utdanning, i samarbeid med sakkyndige og brukere innen yrkesrettet utdanning og opplæring og høyere utdanning på europeisk og nasjonalt plan, og jevnlig legge fram informasjon om utviklingen av ECVET, 3. fremme og sammen med medlemsstatene delta i et europeisk ECVET-nett som omfatter relevante berørte parter innen yrkesrettet utdanning og opplæring og nasjonale vedkommende institusjoner, for å spre og støtte ECVET innen medlemsstatene og etablere en bærekraftig plattform for utveksling av informasjon og erfaringer mellom medlemsstatene, og innenfra dette nettet etablere en ECVET-brukergruppe for å bidra til ajourføring av brukerhåndboken og til kvaliteten på og den generelle sammenhengen i samarbeidsprosessen for gjennomføringen av ECVET, 4. overvåke og følge opp de tiltak som treffes, herunder resultatene av forsøk og prøving, og, etter en vurdering og evaluering av tiltakene utført i samarbeid med medlemsstatene, framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport innen 18. juni 2014 om erfaringene gjort og følger for framtiden, herunder, om nødvendig, en gjennomgang og tilpasning av denne rekommandasjon, som omfatter ajourføring av vedleggene og veiledningsmateriell, i samarbeid med medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 18. juni 2009. For Europaparlamentet For Rådet H.-G. PÖTTERING ŠTEFAN FÜLE President Formann Nr. 25/446 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG I DEFINISJONER I denne rekommandasjon menes med a) «kvalifikasjon» et formelt resultat av en vurderings- og valideringsprosess, som oppnås når en vedkommende institusjon fastslår at en enkeltperson har oppnådd et læringsutbytte i henhold til en viss standard, b) «læringsutbytte» en oversikt over hva en elev kan, forstår og er i stand til å gjøre etter en avsluttet læringsprosess, og som defineres som kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, c) «enhet for læringsutbytte» (enhet) en bestanddel av en kvalifikasjon, som består av et sammenhengende sett kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kan vurderes og valideres, d) «poeng for læringsutbytte» (poeng) et sett med læringsutbytter for en enkeltperson som er vurdert, og som kan samles mot en kvalifikasjon eller overføres til andre læringsprogrammer eller kvalifikasjoner, e) «vedkommende institusjon» en institusjon som har ansvar for å utforme og tildele kvalifikasjoner eller godkjenne enheter eller andre funksjoner knyttet til ECVET, for eksempel fordeling av ECVET-poeng for kvalifikasjoner og enheter, vurdering, validering og godkjenning av læringsutbytte, i henhold til reglene og praksisene i deltakende stater, f) «vurdering av læringsutbytte» metoder og prosesser som benyttes til å slå fast i hvilken grad en elev faktisk har oppnådd bestemte kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, g) «validering av læringsutbytte» prosessen med å bekrefte at et vurdert læringsutbytte som en elev har oppnådd, svarer til særlige utbytter som kan kreves for en enhet eller en kvalifikasjon, h) «godkjenning av læringsutbytte» prosessen med å attestere offisielt oppnådd læringsutbytte ved tildeling av enheter eller kvalifikasjoner, i) «ECVET-poeng» en numerisk framstilling av læringsutbyttets samlede vekt i en kvalifikasjon og den relative vekten av enheter i forhold til kvalifikasjonen. _____________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II ECVET – PRINSIPPER OG TEKNISKE SPESIFIKASJONER ECVET er en teknisk ramme for overføring, godkjenning og eventuelt samling av enkeltpersoners læringsutbytte med sikte på å oppnå en kvalifikasjon. ECVET-verktøy og ‑metoder omfatter beskrivelsen av kvalifikasjoner i form av enheter for læringsutbytte med tilhørende poeng, en overførings- og samlingsprosess samt utfyllende dokumenter som læringsavtaler, resultatoversikter og ECVET-brukerhåndbøker. ECVET er ment å tilrettelegge for godkjenning av læringsutbytte i samsvar med nasjonal lovgivning og i forbindelse med mobilitet, med det formål å oppnå en kvalifikasjon. Det bør bemerkes at ECVET ikke innebærer noen ny rett for borgerne til automatisk å få godkjenning av verken læringsutbytte eller poeng. Anvendelsen av ECVET for en gitt kvalifikasjon er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter i medlemsstatene og er basert på følgende prinsipper og tekniske spesifikasjoner: 1. Enheter for læringsutbytte En enhet er en bestanddel av en kvalifikasjon og består av et sammenhengende sett kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kan vurderes og valideres med en rekke tilhørende ECVET-poeng. En kvalifikasjon omfatter i prinsippet flere enheter og består av hele settet av enheter. En elev kan på denne måten oppnå en kvalifikasjon ved å samle de nødvendige enhetene, oppnådd i ulike stater og i ulike sammenhenger (formelle og eventuelt ikke-formelle og uformelle), og samtidig overholde nasjonal lovgivning om samling av enheter og godkjenning av læringsutbyttet. Enhetene som utgjør en kvalifikasjon, bør være – tydelig og forståelig beskrevet med henvisning til de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser de inneholder, – bygget opp og organisert på en sammenhengende måte med hensyn til den overordnede kvalifikasjonen, – bygget opp på en måte som tillater forsvarlig vurdering og validering av det læringsutbyttet som enheten omfatter. En enhet kan være spesifikk for en enkelt kvalifikasjon eller felles for flere kvalifikasjoner. Det spiller ingen rolle hvor eller hvordan det forventede læringsutbyttet som definerer en enhet, er oppnådd. En enhet må derfor ikke forveksles med en bestanddel av et formelt utdannings- eller opplæringsprogram. Reglene og framgangsmåtene for å definere kjennetegn for enheter for læringsutbytte og for å kombinere og samle enheter for en gitt kvalifikasjon er fastsatt av vedkommende institusjoner og partnere som er involvert i opplæringsprosessen, i samsvar med nasjonale eller regionale regler. Spesifikasjonene for en enhet bør inneholde – den allmenne betegnelsen på enheten, – den allmenne betegnelsen på kvalifikasjonen (eller kvalifikasjonene) som enheten er knyttet til, der dette er relevant, – en henvisning til kvalifikasjonen i henhold til EQF-nivå og, der det er hensiktsmessig, NQF-nivå (den nasjonale rammen for kvalifikasjoner), sammen med de ECVET-studiekvalifikasjonspoeng som er tilknyttet kvalifikasjonen, – læringsutbyttet som inngår i enheten, – framgangsmåtene og kriteriene for vurdering av dette læringsutbyttet, Nr. 25/447 Nr. 25/448 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – de ECVET-poengene som er tilknyttet enheten, – enhetens gyldighetsperiode, der dette er relevant. 2. Overføring og samling av læringsutbytte, ECVET-partnerskap Innen ECVET blir enheter for læringsutbytte som er oppnådd i én sammenheng, etter en positiv vurdering overført til en annen sammenheng. I denne andre sammenhengen blir de validert og godkjent av vedkommende institusjon som del av kravene til kvalifikasjonen som denne personen ønsker å oppnå. Enheter for læringsutbytte kan deretter samles med henblikk på denne kvalifikasjonen, i samsvar med nasjonale eller regionale regler. Framgangsmåter og retningslinjer for vurdering, validering, samling og godkjenning av enheter for læringsutbytte er utformet av relevante vedkommende institusjoner og partnere som er involvert i opplæringsprosessen. Overføring av studiekvalifikasjoner basert på ECVET og anvendt på læringsutbytte oppnådd i en formell læringssammenheng bør fremmes gjennom å opprette partnerskap og nett som omfatter vedkommende institusjoner, der hver av disse på sitt eget område har myndighet til å tildele kvalifikasjoner eller enheter eller til å gi studiekvalifikasjoner for oppnådd læringsutbytte for videre overføring og validering. Opprettelsen av partnerskap har som mål å – skape en generell ramme for samarbeid og nettverksbygging mellom partnerne, fastsatt i programerklæringer som har som mål å opprette gjensidig tillit, – bistå partnerne i utformingen av særlige ordninger for overføring av studiekvalifikasjon for elever. Programerklæringen bør bekrefte at partnerne – aksepterer hverandres status som vedkommende institusjoner, – aksepterer hverandres kriterier og framgangsmåter for kvalitetssikring, vurdering, validering og godkjenning som tilfredsstillende med hensyn til overføring av studiekvalifikasjoner, – kommer til enighet om vilkårene for driften av partnerskapet, for eksempel målsettinger, varighet og ordninger for revisjon av programerklæringen, – kommer til enighet om sammenlignbarheten for de aktuelle kvalifikasjonene når det gjelder overføring av studiekvalifikasjoner, ved hjelp av de referansenivåene som er fastsatt av EQF, – identifiserer andre aktører og vedkommende institusjoner som kan bli involvert i denne prosessen, samt deres funksjoner. For å anvende ECVET på læringsutbytte oppnådd i en ikke-formell og uformell læringssammenheng eller utenom rammen av en programerklæring, bør vedkommende institusjon som har myndighet til å tildele kvalifikasjoner eller enheter eller til å gi studiekvalifikasjoner, etablere framgangsmåter og ordninger for identifisering, validering og godkjenning av dette læringsutbyttet gjennom tildeling av tilknyttede enheter og tilhørende ECVET-poeng. 3. Læringsavtaler og personlige resultatoversikter For å overføre studiekvalifikasjoner som omfatter to partnere og en bestemt mobil elev, blir det inngått en læringsavtale mellom de to vedkommende institusjonene involvert i opplærings- og valideringsprosessen og eleven, innen rammen av en programerklæring. Avtalen bør – skille mellom vedkommende «opprinnelsesinstitusjon» og «mottakende institusjon»(1), – spesifisere de særlige vilkårene for en mobilitetsperiode, for eksempel elevens identitet, mobilitetsperiodens varighet, forventet læringsutbytte og tilhørende ECVET‑poeng. (1) «Opprinnelsesinstitusjon» er den institusjonen som skal validere og godkjenne læringsutbyttet som eleven har oppnådd. «Mottakende institusjon» er en institusjon som gir opplæring for det aktuelle læringsutbyttet og vurderer det oppnådde læringsutbyttet. 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Læringsavtalen bør fastsette at dersom eleven har oppnådd forventet læringsutbytte og dette er blitt vurdert positivt av «mottakende institusjon», bør «opprinnelsesinstitusjonen» validere og godkjenne læringsutbyttet som del av kravene til en kvalifikasjon, i samsvar med de regler og framgangsmåter som er fastsatt av vedkommende institusjon. Overføring mellom partnere kan få anvendelse på læringsutbytte oppnådd i formelle og eventuelt i ikke-formelle og uformelle sammenhenger. Overføringen av studiekvalifikasjoner for oppnådd læringsutbytte skjer derfor i tre trinn: – «Mottakende institusjon» vurderer det oppnådde læringsutbyttet og tildeler eleven studiekvalifikasjoner. Det oppnådde læringsutbyttet og de tilknyttede ECVET-poengene registreres i en elevs «personlige resultatoversikt»(1). – «Opprinnelsesinstitusjonen» validerer studiekvalifikasjonene som en egnet oversikt over elevens resultater. – «Opprinnelsesinstitusjonen» godkjenner deretter læringsutbyttet som eleven har tilegnet seg. Denne godkjenningen resulterer i tildelingen av enheter og tilknyttede ECVET-poeng i samsvar med «opprinnelsessystemets» regler. Validering og godkjenning av vedkommende «opprinnelsesinstitusjon» er avhengig av en positiv vurdering av læringsutbyttet fra vedkommende «mottakende institusjon», i samsvar med de avtalte framgangsmåtene og kvalitetssikringskriteriene. 4. ECVET-poeng ECVET-poeng gir utfyllende informasjon om kvalifikasjoner og enheter i numerisk format. De har ingen verdi uavhengig av det oppnådde læringsutbyttet for den bestemte kvalifikasjonen de viser til, og de gjenspeiler de enheter som er oppnådd og samlet. For å muliggjøre en felles tilnærmingsmåte for bruken av ECVET-poeng, benyttes en konvensjon der 60 poeng blir tildelt for forventet læringsutbytte i løpet av ett år med formell, fulltids yrkesrettet utdanning og opplæring. I ECVET består tildelingen av poeng vanligvis av to faser: ECVET-poeng blir først tildelt en kvalifikasjon under ett og deretter til enhetene den består av. For en gitt kvalifikasjon benyttes en formell læringssammenheng som referanse, og på grunnlag av denne konvensjonen blir det samlede antallet poeng tildelt vedkommende kvalifikasjon. Fra denne summen blir ECVET-poeng fordelt på hver enkelt enhet i samsvar med deres relative vekt innen kvalifikasjonen. For kvalifikasjoner som ikke har noe formelt utdanningsløp som referanse, kan ECVET-studiekvalifikasjonspoeng tildeles gjennom en estimering som sammenligner med en annen kvalifikasjon som har en formell referansesammenheng. For å fastslå kvalifikasjonenes sammenlignbarhet bør vedkommende institusjon vise til tilsvarende EQF-nivå eller, om mulig, NQF‑nivå, eller til likheten i læringsutbyttet på et nært tilknyttet yrkesområde. Den relative vekten av en enhet for læringsutbytte i forhold til kvalifikasjonen bør fastsettes i samsvar med følgende kriterier eller en kombinasjon av disse: – den relative betydningen av læringsutbyttet som utgjør enheten for deltakelse på arbeidsmarkedet, enheten for progresjon til andre kvalifikasjonsnivåer eller enheten for sosial integrering, – kompleksiteten til, omfanget av og mengden av læringsutbyttet i enheten, – de anstrengelser som er nødvendige for at en elev skal tilegne seg de kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som kreves for enheten. Den relative vekten av en gitt enhet som er felles for flere kvalifikasjoner, uttrykt i ECVET-poeng, kan variere fra en kvalifikasjon til en annen. Tildeling av ECVET-poeng er normalt en del av utformingen av kvalifikasjoner og enheter. De beregnes av vedkommende institusjon som har ansvar for utforming og vedlikehold av kvalifikasjonen eller som er særlig bemyndiget til denne oppgaven. I stater der det allerede foreligger et nasjonalt poengsystem, oppretter relevante vedkommende institusjoner ordninger for konvertering av nasjonale studiekvalifikasjonspoeng til ECVET-poeng. (1) En personlig resultatoversikt er et dokument som viser nærmere opplysninger om elevens vurderte læringsutbytte, enheter og tildelte ECVET-poeng. Nr. 25/449 Nr. 25/450 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Oppnåelsen av en kvalifikasjon eller en enhet utløser tildeling av tilhørende ECVET-poeng, uavhengig av den faktiske tiden som er gått med for å oppnå dem. Normalt medfører overføring av en enhet også overføring av de tilknyttede ECVET-poengene, slik at de blir medregnet når de overførte læringsutbyttene blir godkjent i samsvar med nasjonale eller regionale regler. Det er opp til vedkommende institusjon å eventuelt vurdere på nytt de ECVET-poengene som det skal tas hensyn til, så lenge reglene og metodene som er fastsatt for dette formål, er klare og bygger på prinsipper for kvalitetssikring. Enhver kvalifikasjon og tilknyttede enheter som er oppnådd gjennom ikke-formell eller uformell læring og har et formelt utdanningsløp som referanse, har de samme ECVET-poengene som referansen, siden det samme læringsutbyttet er oppnådd. _____________________________ 30.4.2015 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 923/2009 Nr.25/451 2015/EØS/25/43 av 16. september 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1692/2006 om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo II)(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET EUROPEISKE UNIONEN HAR — FOR DEN mogleg for transportørar på vegar med mykje opphoping å velje andre transportmåtar. Marco Polo-programmet er difor eit grunnleggjande element i den noverande transportpolitikken. med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, særleg artikkel 71 nr. 1 og artikkel 80 nr. 2, 2) med tilvising til framlegget frå Kommisjonen, med tilvising til fråsegna frå Det europeiske økonomi- og sosialutvalet(1), Dersom det ikkje vert gjort målmedvitne tiltak, vil den samla godstransporten på veg i Europa auke med over 60 % innan 2013. For Den europeiske unionen vil dette svare til ein forventa vekst per år på 20,5 milliardar tonnkilometer i internasjonal godstransport på veg fram til 2013, noko som vil få negative følgjer i form av tilleggsutgifter til veginfrastrukturen, ulukker, opphoping, ureining på lokalplan og på verdsplan, miljøskadar og ei mindre påliteleg forsynings- og logistikkjede. etter samråd med Regionutvalet, etter den framgangsmåten som er fastsett i artikkel 251 i traktaten(2), og ut frå desse synsmåtane: 1) I den førebels vurderinga av 22. juni 2006 av kvitboka om transport, som vart offentleggjord av Kommisjonen i 2001, «Hald Europa i rørsle — Berekraftig mobilitet for kontinentet vårt», vert det lagt vekt på potensialet til Marco Polo-programmet, som vart skipa ved europaparlamentsog rådsforordning (EF) nr. 1382/2003 av 22. juli 2003 om tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Poloprogrammet)(3), som ei finansieringskjelde som gjer det (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EUT L 266 av 9.10.2009, s. 1, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 58/2010 av 30. april 2010 om endring av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter, se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 37 av 15.7.2010, s. 36. (1) Fråsegn gjeven 24. mars 2009 (enno ikkje offentleggjord i TEU). (2) Europaparlamentsfråsegn av 23. april 2009 (enno ikkje offentleggjord i TEU), og rådsavgjerd av 27. juli 2009. (3) TEU L 196 av 2.8.2003, s. 1. 3) For å kunne handtere denne veksten, må nærskipsfart, jarnbanar og innlandsvassvegar utnyttast betre enn i dag, og transport- og logistikksektoren må oppmuntrast til å kome med fleire kraftige initiativ, medrekna tørrhamner og andre plattformer som kan gjere transport med ulike transportsystem lettare, for å fremje nye metodar og bruk av tekniske nyvinningar innanfor alle transportmåtar og forvaltinga av dei. 4) Det er eit mål for Den europeiske unionen å styrkje miljøvennlege transportmåtar, utan omsyn til om dette målet fører til ein spesifikk overgang frå godtstransport på veg til andre transportmåtar. 5) I samsvar med forordning (EF) nr. 1692/2006(4) skulle Kommisjonen gjennomføre ei evaluering av Marco Polo II-programmet (heretter kalla «programmet»), og om naudsynt gjere framlegg om endring av programmet. (4) TEU L 328 av 24.11.2006, s. 1. Nr. 25/452 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6) I ei ekstern evaluering av resultata av Marco Poloprogrammet vart det vurdert at programmet ikkje ville nå måla sine med omsyn til overgang til andre transportmåtar, og det vart gjeve nokre tilrådingar for å gjere programmet meir effektivt. 7) Kommisjonen har analysert verknadene av dei tiltaka som det vart gjort framlegg om i den eksterne evalueringa, og andre tiltak med sikte på å betre effektiviteten av programmet. Denne analysen viste at det er naudsynt med ei rekkje endringar av forordning (EF) nr. 1692/2006 for å lette deltakinga for små og svært små føretak, senke grensene for kva tiltak som kan få støtte, auke finansieringsnivået og forenkle framgangsmåtane for gjennomføring og administrasjon av programmet. 8) Deltakinga i programmet av små og svært små føretak bør aukast ved å tillate einskilde føretak å søkje om finansiering og ved å senke grensene for kva framlegg frå transportføretak på innlandsvassvegar som kan få støtte. 9) Grensene for kva framlegg om finansiering som kan få støtte, bør senkast og uttrykkjast som overførte tonnkilometer per år, bortsett frå når det gjeld tiltak for felles læring. Desse grensene bør utreknast for heile gjennomføringsperioden til dei tiltaka som er nemnde i vedlegget, utan at det vert fastsett nokon årleg gjennomføringsgrad. Det bør ikkje vere noko ytterlegare behov for ei spesifikk grense som skal gjelde for tiltak for å unngå vegtrafikk, og det bør fastsetjast ei minste tidsavgrensing for denne typen tiltak, for tiltak med katalyserande verknad og for tiltak som gjeld motorvegar til sjøs. 10)Finansieringsnivået bør aukast ved å innføre ein definisjon av «gods», med sikte på å inkludere transportdelen i utrekninga av overgangen til andre transportmåtar, og ved unntaksvis å tillate lenging av den tida som tiltak med forseinkingar i startfasen skal gjelde for. Aukinga av finansieringsnivået frå 1 euro til 2 euro etter dei framgangsmåtane som er fastsette i vedlegg I til forordning (EF) nr. 1692/2006, bør speglast av i teksta i det endra vedlegget. 11) For å gjere gjennomføringa av programmet enklare, bør vedlegg II til forordning (EF) nr. 1692/2006 om finansieringsvilkår for utfyllande infrastruktur opphevast. Vidare bør utvalsframgangsmåten for den årlege utveljinga av tiltak som skal få støtte, gå ut. 12) Det bør innførast eit meir presist samband mellom programmet og det transeuropeiske transportnettet (heretter kalla «TEN-T»), der ramma for motorvegar til sjøs vert fastsett, og der miljøaspektet vert utvida til å omfatte dei samla eksterne kostnadene til tiltaka. 30.4.2015 13) Forordning (EF) nr. 1692/2006 bør difor endrast. 14) For å sikre at tiltaka i denne forordninga skal kunne gjennomførast på ein mest mogleg føremålstenleg og snøgg måte, bør denne forordninga ta til å gjelde så snart som råd etter at ho er vedteken — VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 1692/2006 vert det gjort følgjande endringar: 1. I artikkel 2, skal ny bokstav p) lyde: «p) «gods», for utrekninga av «tonnkilometer» som vert overførte frå vegtransport, det godset som vert transportert, transporteininga innanfor ulike transportsystem, det veggåande køyretøyet, medrekna tomme transporteiningar innanfor ulike transportsystem, og tomme veggåande køyretøy i tilfelle der desse vert overførte frå vegane.» 2. Artikkel 4 nr. 1 skal lyde: «1. Tiltak skal leggjast fram av føretak eller konsortium som er etablerte i medlemsstatar eller deltakarstatar, slik det er fastsett i artikkel 3 nr. 3 og 4.» 3. I artikkel 5 vert det gjort følgjande endringar: a) Nr. 1 bokstav b) skal lyde: «b) tiltak for motorvegar til sjøs: innanfor Den europeiske unionen skal slike tiltak vere i samsvar med kjenneteikna til det prioriterte tiltaket for motorvegar til sjøs slik det er definert innanfor ramma av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 1692/96/EF av 23. juli 1996 om fellesskapsretningslinjer for utviklingen av et transeuropeisk transportnett(*), __________________ (*) TEF L 228 av 9.9.1996, s. 1.» 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende b) Nr. 2 skal lyde: d) Miljøvinstane som dei framlagde tiltaka kan ha, og vinstane som tiltaka kan ha med omsyn til reduksjon av eksterne kostnader, medrekna korleis dei kan medverke til å redusere negative miljøverknader som følgjer av nærskipsfart, jarnbanetransport og transport på innlandsvassvegar. Det vil verte lagt særleg vekt på prosjekt som går ut over rettsleg bindande miljøkrav. «2. Dei særlege finansieringsvilkåra og andre krav til dei ulike tiltaka er fastsette i vedlegget.» 4. Artikkel 7 skal lyde: e) Den samla berekrafta til tiltaka. «Artikkel 7 Statsstøtte Finansiell støtte frå Fellesskapet til tiltak som er omfatta av programmet, skal ikkje vere til hinder for at dei same tiltaka kan få statsstøtte på nasjonalt, regionalt eller lokalt plan, på det vilkåret at slik støtte kan samordnast med dei ordningane for statsstøtte som er fastsette i traktaten, og ligg innanfor dei samla grensene som er fastsette for kvar type tiltak som er fastsett i vedlegget.» 5. Artikkel 8 skal lyde: «Artikkel 8 Framlegging av tiltak Tiltak skal leggjast fram for Kommisjonen i samsvar med dei nærmare reglane som er fastsette i medhald av artikkel 6. Framlegga skal innehalde alle dei opplysningane som er naudsynte for at Kommisjonen skal kunne velje ut tiltak i samsvar med dei kriteria som er fastsette i artikkel 9. Dersom det er naudsynt, skal Kommisjonen gje hjelp til søkjarar for å lette søknadsprosessen deira, t.d. gjennom ein direktekopla brukarstøttefunksjon.» Avgjerda om tildeling av finansiell støtte skal takast av Kommisjonen etter at han har meldt frå til det utvalet som er nemnt i artikkel 10. Kommisjonen skal melde frå til støttemottakarane om avgjerda si.» 7. I artikkel 14 vert det gjort følgjande endringar: a) Nr. 2 skal lyde: «2. Kommisjonen skal leggje fram for Europaparlamentet, Rådet, Det europeiske økonomiog sosialutvalet og Regionutvalet ei melding om dei resultata som er oppnådde gjennom Marco Poloprogrammet i tidsrommet 20032010. Kommisjonen skal gjere dette før han utarbeider framlegget til eit tredje Marco Polo-program, og skal ta omsyn til konklusjonane i meldinga når han utarbeider dette framlegget.» b) Nytt nr. 2a skal lyde: 6. Artikkel 9 skal lyde: «Artikkel 9 Utveljing av tiltak som kan få finansiell støtte Tiltaka som er lagde fram, skal evaluerast av Kommisjonen. Ved utveljinga av tiltak som kan få finansiell støtte i medhald av programmet, skal Kommisjonen ta omsyn til følgjande: a) Dei måla som er nemnde i artikkel 1. b) Dei vilkåra som er fastsette i den aktuelle kolonnen i vedlegget. c) Medverknaden frå tiltak som tek sikte på å redusere opphoping på vegane. Nr.25/453 «2a. Den meldinga som er nemnd i nr. 2, skal særleg dreie seg om følgjande: – verknaden av denne forordninga slik ho er endra ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 923/2009 av 16. september 2009 om endring av forordning (EF) nr. 1692/2006 om innføring av det andre «Marco Polo»programmet for tildeling av finansiell støtte frå Fellesskapet for å fremje eit meir miljøvennleg godstransportsystem (Marco Polo II)(*), – røynslene som Det utøvande kontoret for konkurranse og nyskaping har gjort med omsyn til programforvalting, – behovet for, på grunnlag av tryggleik, miljøprestasjon og energieffektivitet, å skilje mellom transportmåtar med omsyn til finansieringsvilkår, Nr. 25/454 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende – effektiviteten til tiltak for å unngå vegtrafikk, – behovet for å ta omsyn til særtrekka ved innlandsvassvegane og dei små og mellomstore føretaka i denne sektoren, t.d. ved eit særskilt program for innlandsvassvegar, – behovet for å innføre hjelp på grunnlag av etterspurnad i gjennomføringsfasen, samstundes som det vert teke omsyn til behova til små og svært små transportføretak, – høvet til å utvide programmet til nabostatar, og – høvet til å tilpasse programmet vidare til medlemsstatar som er øyar og øygrupper. – sannkjenning av økonomisk nedgang som ein særskild grunn til å lengje dei tidsromma som tiltaka varer, – senking av grensene for kva produktspesifikke tiltak som kan få støtte, _____________ (*) TEU L 266 av 9.10.2009, s. 1.» 8. Artikkel 15 skal lyde: – høve til å opplyse om måla for minstegrenser for finansiering av framlagde tiltak med omsyn til energieffektivitet og miljøføremoner i tillegg til overførte tonnkilometer, – det føremålstenlege ved å ta med transporteininga i definisjonen av termen «gods», «Artikkel 15 Oppheving Forordning (EF) nr. 1382/2003 vert oppheva med verknad frå 14. desember 2006. – tilgangen på fullstendige årlege oversikter over samfinansierte tiltak, – høve til å sikre samsvar mellom programmet, handlingsplanen for logistikk og TEN-T ved å gjere eigna tiltak for å samordne tildelinga av fellesskapsmidlar, særleg til motorvegar til sjøs, – høvet til å kunne gje støtte til kostnader som har kome på i ein tredjestat, dersom tiltaket vert gjort av føretak frå ein medlemsstat, 30.4.2015 Kontraktar som gjeld tiltak innanfor ramma av forordning (EF) nr. 1382/2003, skal framleis vere underlagde føresegnene i den nemnde forordninga inntil dei vert driftsmessig og finansielt avslutta.» 9. Vedlegg I til forordning (EF) nr. 1692/2006 vert bytt ut med teksta i vedlegget til denne forordninga. 10.Vedlegg II til forordning (EF) nr. 1692/2006 vert oppheva. Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Strasbourg, 16. september 2009. For Europaparlamentet For Rådet J. BUZEK C. MALMSTRÖM President Formann ___________ 1. Finansieringsvilkår Type tiltak B. Motorvegar til sjøs Artikkel 5 nr. 1 bokstav b) C. Overgang til andre transportmåtar Artikkel 5 nr. 1 bokstav c) D. Unngå vegtrafikk Artikkel 5 nr. 1 bokstav d) E. Felles læring Artikkel 5 nr. 1 bokstav e) b) Tiltaket med katalyserande b)Tiltaket for motorvegar til b) Tiltaket for overgang til andre b) Tiltaket for å unngå vegtrafikk b) Tiltaket for felles læring skal vere verknad skal vere nyskapande sjøs skal vere nyskapande på transportmåtar skal ikkje føre skal vere nyskapande på nyskapande på europeisk plan. på europeisk plan med omsyn europeisk plan med omsyn til til konkurransevriding på dei europeisk plan med omsyn til å til logistikk, teknologi, metodar, logistikk, teknologi, metodar, relevante marknadene, særleg integrere produksjonslogistikk i utstyr, produkt, infrastruktur utstyr, produkt, infrastruktur eller mellom andre transportmåtar enn transportlogistikken. eller tenesteyting. tenesteyting. Det vil òg verte teke rein vegtransport eller innanfor omsyn til høg kvalitet på tenester, kvar einskild transportmåte, på forenkla framgangsmåtar og ein slik måte at det er i strid med inspeksjonar, oppfylling av dei felles interessene. tryggleiksstandardar, god tilgang til hamner, effektivt samband med innlandet og fleksible og effektive hamnetenester. a)Ein realistisk forretningsplan a) Ein realistisk forretningsplan skal a)Ein realistisk forretningsplan a)Ein realistisk forretningsplan a) Tiltaket for felles læring skal føre skal vise at tiltaket med vise at tiltaket for motorvegar skal vise at tiltaket for overgang skal vise at tiltaket for å til ei betring i dei kommersielle katalyserande verknad vil nå dei til sjøs vil nå dei fastsette måla til andre transportmåtar vil nå dei unngå vegtrafikk vil nå dei tenestene på marknaden, og skal fastsette måla innan ein frist på innan ein frist på 60 månader, fastsette måla innan ein frist på fastsette måla innan ein frist på særleg fremje og/eller leggje 60 månader, og vil vere lønsamt og vil vere lønsamt etter denne 36 månader, og vil vere lønsamt 60 månader, og vil vere lønsamt til rette for at vegtrafikk skal etter denne fristen. fristen. etter denne fristen. etter denne fristen. unngåast eller for å få til ein overgang frå vegtransport til nærskipsfart, jarnbanetransport og transport på innlandsvassvegar gjennom betre samarbeid og deling av sakkunne. Tiltaket skal vare i høgst 24 månader. A. Katalyserande verknad Artikkel 5 nr. 1 bokstav a) FINANSIERINGSVILKÅR OG KRAV I SAMSVAR MED ARTIKKEL 5 NR. 2 «VEDLEGG VEDLEGG 30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 25/455 Type tiltak B. Motorvegar til sjøs Artikkel 5 nr. 1 bokstav b) C. Overgang til andre transportmåtar Artikkel 5 nr. 1 bokstav c) D. Unngå vegtrafikk Artikkel 5 nr. 1 bokstav d) E. Felles læring Artikkel 5 nr. 1 bokstav e) e)Tiltaket med katalyserande e) Tiltaket for motorvegar til sjøs verknad må ikkje føre til skal omfatte ein realistisk plan konkurransevriding på dei der det er fastsett konkrete relevante marknadene, særleg etappar for korleis måla for mellom andre transportmåtar enn tiltaket skal nåast, og der rein vegtransport eller innanfor behovet for styringsstøtte frå kvar einskild transportmåte, på Kommisjonen er identifisert. ein slik måte at det er i strid med dei felles interessene. d) Tiltaket med katalyserande d) Det er venta at tiltaket for d) Når tiltaket for overgang til andre transportmåtar krev at det verknad skal omfatte ein motorvegar til sjøs skal føre til realistisk plan der det er fastsett ein reell, målbar og berekraftig vert nytta tenester frå tredjemann som ikkje er part i tilskotsavtala, konkrete etappar for korleis overgang frå godstransport på skal søkjaren leggje fram prov på måla for tiltaket skal nåast, og veg til nærskipsfart, transport at dei aktuelle tenestene er valde der behovet for styringsstøtte frå på innlandsvassvegar eller ut etter ein framgangsmåte som Kommisjonen er identifisert. jarnbanetransport som er høgare enn den veksten som er venta er oversiktleg, objektiv og sikrar innanfor godstransport på veg. lik handsaming. d) Tiltaket for å unngå vegtrafikk skal omfatte ein realistisk plan der det er fastsett konkrete etappar for korleis måla for tiltaket skal nåast, og der behovet for styringsstøtte frå Kommisjonen er identifisert. d) Tiltaket for felles læring skal omfatte ein realistisk plan der det er fastsett konkrete etappar for korleis måla for tiltaket skal nåast, og der behove
© Copyright 2024