OSA-sporet 201501

OSA-Sporet
Medlemsblad for Oslo Sporveiers Arbeiderforening
Nr 1 - mars 2015
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
OSA-Sporet
OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
Avdeling 029 av Fagforbundet ● www.osa-sporveien.no
2245
medlemmer
OSA-SPORET
Informasjonsorgan for Oslo
Sporveiers Arbeiderforening.
ANSVARLIG UTGIVER
Rune Aasen
Leder, OSA
REDAKTØR
Andreas Lauvstad
[email protected]
Tlf: 917 091 02
LAYOUT
Bente Hals Lauvstad
Tore Andreas Elton
REDAKSJONENS ADRESSE
Oslo Sporveiers Arbeiderforening
Økernveien 9, 0653 Oslo
[email protected]
EKSPEDISJONSTID
Mandag-fredag 08.00-15.00
Usignerte artikler står for
redaksjonens regning.
Vil du ha OSA-Sporet tilsendt på
e-post? send en mail til:
[email protected]
Redaksjonen avsluttet:
17. mars 2015
Trykkeri:
Borgerne
Forsidebilde:
Andreas Lauvstad
Leder:
Rune Aasen, tlf: 970 32 495 ● [email protected]
Nestleder 1:
Ola Floberg, tlf: 414 69 255 ● [email protected]
Nestleder 2:
Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected]
Sekretær:
Linda Sunde, tlf: 926 18 788 ● [email protected]
Kasserer:
Ole Jonny Sivertsen, tlf 913 93 270 ● [email protected]
Organisasjonssekretær:
Øystein Wiik ● [email protected]
KLUBBKONTORER
Sporvognsklubben
Tore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 ● [email protected]
Baneklubben
Kjell Leirflaten, tlf: 974 93 848 ● [email protected]
Personalklubben
Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected]
Bussarbeiderklubben
Marit Sauge, tlf: 458 10 034 ● [email protected]
Verkstedklubben
Per Martinsen, tlf: 415 18 780 ● [email protected]
Helgedagsbetjeningen
Stian Haldsrud, tlf: 995 74 987 ● [email protected]
UTVALGET FOR TILLITSVALGTE
Leder
Per Arne Nicolaysen, tlf: 979 72 077 ● [email protected]
HOVEDVERNEOMBUD
HVO - Konsern og Sporvogn
Geirr Delphin Cranner, tlf: 905 62 991 ● [email protected]
HVO - Verkstedene
Morten Waglen, tlf: 951 79 955 ● [email protected]
HVO - T-bane
Arild Johansen, tlf: 464 49 388 ● [email protected]
REDAKSJONEN
Andreas Lauvstad, tlf: 917 09 102 ● [email protected]
Tore Andreas Elton, tlf: 920 80 981 ● [email protected]
Bente Hals Lauvstad, tlf: 918 78 461 ● [email protected]
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Redaktørens
hjørne
Når dette skrives har vi nettopp lagt bak oss en
lang og konfliktfylt streik i flyselskapet
Norwegian. Beskyldningene og ordkrigen mellom
partene har pågått i mediene, og det kan i perioder
ha vært vanskelig å forstå hva konflikten egentlig
dreide seg om.
Arbeidsgiverne i Norwegian, med sjef Bjørn
Kjos i spissen, brukte mye energi på å framstille
sine egne piloter som bortskjemte og overbetalte
folk som ikke forsto seg på realitetene i
flybransjen. Men til tross for slike forsøk på
tåkelegging, som ikke akkurat kan sies å være
konfliktdempende, kom det etterhvert ganske klart frem hva som egentlig var
konfliktens kjerne: Pilotene ønsket en tariffavtale med «morselskapet» i konsernet,
Norwegian Air Shuttle, som i realiteten er pilotenes arbeidsgiver.
Sporveien er også et konsern, med datterselskaper som står for drift av trikk, T-bane,
buss, samt vedlikehold av vogner og infrastruktur. Hvis det samme skulle skje hos
oss, ville det innebære at vår felles tariffavtale (som er knyttet opp mot
«morselskapet») ikke hadde blitt videreført, og at førere, verkstedansatte osv. fikk
beskjed om å forhandle nye tariffavtaler med hvert sitt datterselskap. Dette ville nok
ha medført en arbeidskonflikt av Sporveishistoriske dimensjoner, men det er grovt
sett dette som var situasjonen for pilotene i Norwegian. Det de krevde var i hovedsak
videreføring av allerede eksisterende avtaler.
Når vi så vet at Bjørn Kjos de siste årene har etablert stadig nye baser i utlandet, med
piloter ansatt på kortsiktige kontrakter uten tariffavtale, burde det være lett å forstå at
de norske pilotene (som ble ansatt før Norwegian begynte sin internasjonale
ekspansjon og fant ut at de ikke vil forholde seg til fagforeninger) føler seg som en
«utrydningstruet art».
Men det er også større spørsmål som står på spill: Om Bjørn Kjos får lov til å knuse
pilotenes eksisterende avtaler og splitte dem på denne måten, er det all grunn til å tro
at flere arbeidsgivere vil følge etter. Dette er fagforeningsknusing på høyt nivå, og det
er viktig at arbeidstakerorganisasjonene (med LO i spissen) skjønner alvoret og tar i
bruk nødvendige virkemidler for å hindre en slik utvikling. Ellers er vi på vei tilbake
til 1800-tallets løsarbeidersamfunn, og det er det få som er tjent med!
INNHOLD
Ledern/Fritt ords pris
4
Aktuelle saker
5
Hus under hver
sommerlige busk
7
Massiv motstand
mot endringer i
Arbeidsmiljøloven
8
Pensjon i Norge
og Sporveien
10
Portrettet:
Per Martinsen
12
Klubbsidene
16
Manifet årskonferanse 2015
22
Konkurranse på jernbanen
23
Om produktivitetskommisjonen fra
Fagforbundet
24
Skiftarbeid påvirker
25
Refleksjoner fra et førerrom
26
OSA på politisk pub
27
Påske-quiz
28
Fra historien
29
Se meg, hør meg,
forstå meg…
30
OSA-Sporet
RUNE
AASEN
▪︎ Leder - OSA
Gratulerer Jan Erik Skog (se bilde
under) med Fritt Ord Prisen 2015. Det
er så fortjent og en skikkelig oppreisning for alt du har vært igjennom.
Grådige direktører får snart sin
rettmessige straff. Gutteklubben grei
ble tatt med buksene nede takket være
ditt mot og din rettferdighet! Tidligere
styreleder i Sporveien gadd ikke en
gang å ta signalene fra de ansatte
alvorlig. Det gjorde heller ikke
daværende samferdselsbyråd.
Kommunerapporten (11/09) om
mulige kritikkverdige forhold i
bussbransjen ble lagt i skuffen. Alle
sov.
LEDERN
Nr 1 - mars 2015
Fritt Ord prisen!
Det er svært betenkelig at det måtte
en gedigen korrupsjonssak i MAN i
Tyskland til før rapporten fra 2009
igjen ble dratt fram. Det var enda
verre enn vi trodde. Gutta fikk utbetalt
millioner i cash fra MAN. Ledere som
sto i bresjen for anbud og snakket om
kostnadskutt for at Unibuss skulle
overleve klarte ikke å motstå
fristelsen. Regning på terrasse, boliger
og Gud vet hva, ble sendt Unibuss.
Jeg fulgte rettsaken fra tilhørerbenken
sammen med Jan Erik, og det var rart
å se de tiltalte igjen. De hadde en litt
annen framtoning en tidligere er vel
rett å si.
OSA takker også Rødts Ingrid
Baltzersen og Erling Folkvord for all
støtte i saken. Den var uvurderlig!
Nåværende Sporveissjef Cato
Hellesjø har bedt Jan Erik om
unnskyldning og det har også
Samferdselbyråd Guri Melby gjort,
men det er to sentrale stortingspolitikere som vi ikke har hørt et pip i
fra. For sin egen skam skyld bør det
vel komme noe derfra også?
Gratulerer igjen Jan Erik. Hele
Sporveien har blitt en bedre bedrift
takket være deg.
7. mai er overrekkelsen i operaen. Vi
gleder oss!
OSA ønsker alle en fin vår!
Fritt Ords pris til Jan Erik Skog
I begynnelsen av mars ble det kjent at Fritt Ords pris for 2015 går til
Robin Schaefer og Jan Erik Skog. I forrige nummer av OSA-Sporet
omtalte vi Skogs utrettelige kamp gjennom mer enn 10 år for å varsle om
kritikkverdige forhold i Unibuss. Vi gratulerer hjertelig med prisen, og
siterer fra Fritt Ords begrunnelse:
Fritt Ords formålsparagraf:
«Stiftelsen Fritt Ords Pris 2015 tildeles varslerne Robin Schaefer og Jan
Erik Skog for deres modige innsats for å avdekke kritikkverdige forhold i
norsk arbeidsliv.
Stiftelsen Fritt Ords fremste
formål er å verne om og styrke
ytringsfriheten og dens vilkår i
Norge, særlig ved å stimulere den
levende debatt og den uredde
bruk av det frie ord.
Schaefer og Skog har varslet om alvorlige mangler i etterforskning av en
drapssak og om korrupsjon i offentlig sektor. De har hatt enkelte
støttespillere i sitt varslingsarbeid, men har fremfor alt møtt kraftig
motstand over lengre tid internt på sine arbeidsplasser. For begge har det
derfor krevd mot og vært en stor personlig belastning å bruke
ytringsfriheten.
Fritt Ord kan også støtte andre
sider ved norsk kultur, i første
rekke den del av kulturen som gjør
bruk av ordet.
Mye tyder på at det ikke er blitt lettere å være varsler i Norge de siste
årene. Takhøyden for kritikk og ytringer er lav mange steder i
samfunnslivet, og varslere møter oftere motstand og utfrysing enn
konstruktiv samarbeidsvilje.
I særlige tilfelle kan Fritt Ord
bidra til å fremme ytringsfriheten i
andre land.
-Fritt Ords håp er at Robin Schaefer og Jan Erik Skogs innsats vil bidra
til å løfte frem varslernes viktige rolle i samfunnet, og til at fremtidige
varslere blir møtt på en profesjonell måte. Derfor får de Fritt Ords Pris
2015, sier styreleder Georg Fr. Rieber-Mohn.
Fritt Ords bidrag skal være
utdelingen av Fritt Ords Pris og
Fritt Ords Honnør, og direkte
støtte til særskilte prosjekter –
etter søknad eller av eget tiltak.
4
Fritt Ords Pris er stiftelsens høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på 400
000 kroner, som deles mellom årets to mottagere. Med prisen følger Fritt
Ord-statuetten, signert Nils Aas. Prisutdelingen finner sted torsdag 7. mai
2015 kl. 19 i Den norske Opera & Ballett i Oslo.»
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
AKTUELLE SAKER
Nr 1 - mars 2015
Ny rettsrunde i Unibussaken
Det blir en ny rettsrunde for alle de
seks hovedtiltalte i korrupsjonssaken i
Unibuss, som vi omtalte i forrige
nummer av OSA-Sporet. Fem av de
dømte har anket, mens påtalemyndigheten har anket den sjette
dommen fordi den mener dommen ble
for mild.
De fleste anker fordi de mener
straffen er for streng eller fordi de
mener seg dømt for forhold de ikke
har utført.
Unibussaken regnes som en av
landets største korrupsjonssaker.
Politietterforskningen startet i 2011,
etter at en rekke ledere hos bussprodusenten MAN i Tyskland ble
dømt for korrupsjon. Da hadde
busselektriker Jan Erik Skog forsøkt å
varsle om kritikkverdige forhold i
Unibuss i over 10 år, uten å bli hørt. I
begynnelsen av mars ble det kjent at
Skog ble tildelt Fritt Ords pris for
2015 sammen med Robin Schaefer,
varsleren i Monika-saken, for deres
modige innsats for å avdekke
kritikkverdige forhold i norsk
arbeidsliv.
Nye trikker
Forprosjektet for anskaffelse av nye
trikker, samt oppgradering av infrastruktur og baser, skal være ferdig og
levere sin rapport til bystyret 1. mai.
Etter en ekstern kvalitetssikring skal
bystyret så fatte vedtak om anskaffelse
på bakgrunn av denne rapporten.
Dette skal etter planen finne sted i
tidsrommet august - oktober, og
deretter starter prosessen med å
innhente tilbud fra aktuelle vognprodusenter. Man tar sikte på å ha den
første vintertesten av to nye vogner
vinteren 2019/2020.
OSA hadde spørsmålet om kjøp av
nye trikker med vedlikeholdsavtale
oppe til behandling på medlemsmøte
23. februar. Kjøp med vedlikeholdsavtale innebærer privatisering av
verkstedsdriften, noe som er
problematisk på mange måter og vil
ha dramatiske konsekvenser for
Sporveiens egne verkstedansatte.
OSAs representanter i Trikkeprogrammet har sagt klart ifra fra
første stund at vår forening aldri kan
være med på dette. Medlemsmøtet
fattet følgende enstemmige vedtak:
«OSAs representanter i de
forskjellige gruppene trekker seg ut
av programmet hvis programstyret
anbefaler en løsning som innebærer
kjøp med vedlikeholdsavtale.»
Her skal trikkene kjøre, Bjørvika-panorama.
Foto: Andreas Lauvstad
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
5
OSA-Sporet
AKTUELLE SAKER
Salg av Flytoget utsattkun en midlertidig seier
Pressemelding:
Regjeringa har bedt Stortinget om fullmakt til å helt eller
delvis selge Flytoget. Det har den i første omgang ikke
fått. Norsk Lokomotivmanns-forbund og Norsk
Jernbaneforbund anser dette kun som kortvarig
utsettelse av saken fram til Jernbane-reformen skal
behandles.
Storsamfunnet har lagt ned store
ressurser for å etablere Flytoget. Nå
som selskapet går med overskudd vil
regjeringa selge det og overføre
verdiene til private, i verste fall til
store utenlandske investeringsfond,
uten annen interesse for norsk
jernbanedrift enn å hente ut størst
mulig overskudd.
Staten har ikke behov for kapital.
Inntektene vil bli satt inn på
Oljefondet og bli plassert i andre
selskaper på verdens børser, ikke
usannsynlig i selskaper med lavere
avkastning enn Flytoget. Flytoget er
allerede en langsiktig investering og
en trygg inntektskilde for den norske
stat. Selskapet skaper verdier for
fellesskapet som kan brukes til å
utvikle både Flytoget og annen norsk
jernbanedrift.
Flytoget er ikke underlagt offentlige
kjøp, og mottar ikke én krone i
subsidier. Men har en trafikkavtale
med staten som gir dem en monopol-
situasjon på trafikken fram til 2028.
Flytoget er definert som et kategori 1
selskap, et selskap staten eier kun for
å tjene penger.
I kategori 3 er selskaper som i tillegg
til forretningsmessige mål, også har
spesifikt definerte samfunnsoppgaver,
slik som NSB. Det naturlige ville vært
å plassere Flytoget i kategori 3, av
samme grunner som NSB.
Flytoget har et langt større
samfunnsoppdrag enn som statlig
inntektskilde. Flytoget har samme
samfunnsoppgaver som NSB når det
gjelder miljø, transport og arealdisponering til transportårer. Flytoget
er et viktig virkemiddel for miljøvennlig transport til Oslo Lufthavn.
Selskapet er veldrevet, punktlig og
fyller i dag sin samfunnsfunksjon på
en utmerket måte. Flytoget har også
vært på topp når det gjelder
kundetilfredshet i tre år på rad.
Ved spørsmål, kontakt:
Norsk Lokomotivmannsforbund:
• Forbundsleder Rolf Jørgensen, [email protected] - T: 91 67 99 98
• Leder i Lokomotivpersonalets Forening Oslo, Avd Flytoget: Jan Gundersen
[email protected] - T: 91600916
Nr 1 - mars 2015
Folketallet rundt Oslo forventes økt
med 30 prosent de neste 10 årene,
samtidig som kapasiteten på jernbanenettet i praksis allerede er fullt
utnyttet. Det blir derfor viktig med
samordning og en helhetlig løsning for
alle transportmidler inn og ut av
Osloregionen, slik at kapasiteten kan
utnyttes mest mulig effektivt. Her er
Flytoget et viktig instrument.
På grunn av trafikkavtalen kan et
salg av Flytoget til private føre til
høyere billettpriser. Flytoget koster i
dag 170 kroner for reisen OsloGardermoen, mens private Arlanda
Airport Express i Stockholm koster
260 svenske kroner for en tilsvarende
strekning.
Ved å beholde Flytoget oppnår
samfunnet:
• Et veldrevet kommersielt togselskap
og effektiv transport til Oslo Lufthavn
• En avkastning som kan pløyes
tilbake til videreutvikling av jernbane
i Norge
• Beholde den opparbeidede
kompetansen i Norge
• Beholde et politisk instrument for
miljøvennlig reise
• Billettpriser som er akseptable for
publikum
Ditt og mitt Flytog er ikke til salgs.
Flytoget har et viktig samfunnsoppdrag, tilhører felleskapet og bør
eies av det offentlige.
Bakgrunnsbilde av flytoget,
brukt under CC-lisens.
Foto: Cornelius Poppe
Norsk Jernbaneforbund:
• Nestleder Jane B Sæthre [email protected] T: 908 78 583
• Leder i Flytogforeningen i Norsk Jernbaneforbund, Lars Petter Holm,
[email protected] - T: 40496555
6
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Hus under hver
sommerlige busk
Jeg husker den sommeren jeg gikk ut av videregående,
jeg hadde jobbet i helgene i et internasjonalt renholdsbyrå, jeg hadde vasket gulv på sykehus. Jeg hadde sett
hvordan de gamle liksom visner bort, jeg hadde sett en
vakker svarthåret kvinne ligge med glødende øyne, en
dag jeg sto inne på rommet bak all den gule tapen var
senga plutselig tom. Ingen hadde fortalt meg at det
hadde betydd akutt smittefare, og at det var adgang
forbudt.
Plutselig smalt det over hodet mitt.
Jeg kikka opp, og forsto at stålkonstruksjonen hadde rast sammen, og
kun bommet på mine lange lokker
med noen centimeter. Jeg snudde meg
mot sjefen, men han hadde prestert
kunststykket å fordufte som dugg for
solen, i den sludden som nå formørket
himmelen. Jeg gikk rett inn på
kontoret hans. Han så opp fra
skrivebordet, og spurte: Gikk det bra?
Jeg ble målløs, jeg gikk.
kunne man møte en venninne og
bomme seg penger til en konsert, med
Donovan som oppvarmer. En gang ba
en jente som heller ikke hadde fått
jobb meg med hjem, til en gedigen
vestkantvilla de fikk leie billig av en
kjent kunstmesen, Stenersen tror jeg,
hun viste meg de surrealistiske bildene
hun malte på.
Jeg hadde vært effektiv, skulle jeg få
fullt betalt måtte jeg jobbe resten av
dagen på det indre reisverket, med de
andre, og bære mere kaldt stål. Da
fortalte de at sjefen hadde vært oppe i
fylla på lørdagskvelden og begynt å ta
ned stillaset, nedenfra, de hadde nekta
å ta den jobben. Det var derfor jeg var
der.
Underveis hadde hun gitt meg tips
om hvordan man klarte seg en
regnværsdag, hun gikk inn på
nærmeste restaurant og etterlyste sin
gjenglemte svarte paraply. Det var
verdifull læring, regnværsdagene ble
uvegerlig stadig flere.
Da arbeidsdagen var over og lønna
utbetalt, i cash selvsagt, spurte sjefen
om jeg ville komme tilbake dagen
etter. Hverken han eller gutta skjønte
hvorfor jeg takket nei. Jeg gikk
gjennom et stadig hvitere landskap til
nærmeste butikk, jeg kjøpte meg noen
Export, jeg trengte en liten oppstiver,
jeg trengte å tenke litt over livet, over
store eksistensielle spørsmål.
STEIN
APELAND
▪︎ Livsfilosof
Nå ønsket jeg frihet og ungdom og
grønne enger under høy sol. Jeg hadde
lest beatpoetene, jeg hadde hørt
sangene, jeg hadde klare bilder av hva
jeg ville. Jeg ville ta strøjobber når det
trengtes og klare meg med lite, jeg
ville jobbe som Factotum, gjøre litt av
hvert og lære verden å kjenne. Verden
var først og fremst et sted langt
bortafor arbeidslivet.
Heldigvis fantes det en grei løsning
rundt det, Dagsen lå nede i krysset
mellom Storgata og Hausmanngata, i
gamle og slitne bygninger. Om man
gikk inn i det innerste rommet så man
at de hadde et fast klientell som også
var ganske gammelt og slitent, med
enkelte litt tateraktige flottenfeiere
som unntak. De med mest initiativ
pleide å stikke bort til Schous når
utsalget åpna, de lempa poser med
Export inn gjennom vinduet.
Vi unge sto i det ytterste rommet,
klare for å kaste oss over alle gode
jobbtilbud. En sterk kar som
hjelpemann på bil? Armene fekta vilt i
været. Rydding på en industritomt?
Greit for meg. Av og til var det ikke
jobb, da bar det bare ut i byen. Der
En dag takket jeg ja til å ta ned et
stillas på en toetasjers under
konstruksjon oppe ved Lambertseter.
Jeg skjønte jo fort logikken, og
skrudde liksom motsatt av de som
hadde satt det opp. Eksempelvis
begynte jeg ovenfra, i silregnet.
Under et lite overheng på en fristilt
brakke sto stadig vekk en mann i hatt
og frakk og så på meg, sjefen, det
forsto jeg lite av. De andre arbeiderne
deltok ikke, de var knapt å se.
Stålrørene var ganske tunge i kulda,
armer og fingre verka, jeg jobba jo i
mine private klær, så jeg frøs litt. Men
jeg arbeidet meg jevnt og trutt
nedover.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
Jeg hadde i et glimt ant en mening i
det å ha fast fast ansettelse. Over jul
begynte jeg i Sporveien, men det er en
annen historie. Den handler om det
velregulerte arbeidsliv, der man har
gode tariffavtaler, der man følger lover
og regler. Der en stadig bedre
Arbeidsmiljølov sikret visse grunnleggende rettigheter, ikke minst for
oss som kunne velge å prioritere litt fri
tid - og grønne enger man kunne gå
barbeint gjennom, selv når ungdommen stadig ble et fjernere minne og jobbe i helga.
7
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Massiv motstand mot
endringer i Arbeidsmiljøloven
Den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven
(AML) medførte en massiv mobilisering på forskjellige
markeringer over hele landet. I Oslo møtte ca 15.000 opp
foran Stortinget for å vise sin motstand, til tross for
skikkelig surt, kaldt og vått vintervær. Stemningen var
god, men da arbeidsminister Robert Eriksson entret
scenen for å forsvare endringene svarte mange i
mengden med buing og med å vende ham ryggen.
Trøndelag. LO varsler at kampen på
langt nær er over. Få dager etter
streiken gikk LO-leder Gerd Kristiansen
på talerstolen under Trondheimskonferansen og gjorde det klart at
dette kom til å få konsekvenser også
under neste års hovedtariffoppgjør. Vi er tydelige på at det som blir tatt
ifra oss gjennom lovveien, kommer
tilbake i tariffoppgjørene, sa Gerd
Kristiansen til Klassekampen.
Dessverre ser det ikke ut til at
politikerne har lært noe av det som
skjedde i 2005, da Bondevik IIregjeringens forslag om endringer i
AML førte til stor mobilisering på
venstresiden og var en viktig grunn til
at vi fikk den rødgrønne regjeringa. Få
dager etter streiken gikk arbeidsministeren ut i media og sa at han
mente at flertallet av de streikende
ikke hadde skjønt hva de streiket mot,
og at han håpet på å få endringene
vedtatt i Stortinget før påske.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr
Støre sa i sin tale foran Stortinget
under demonstrasjonen at de vil
reversere endringene når de kommer
til makten. På spørsmål om dette kun
gjaldt punktet om midlertidige
ansettelser svarte Ap-representant
Anette Trettebergstuen (i arbeids- og
sosialkomitéen) følgende i Dagbladet
12. februar:
ANDREAS
LAUVSTAD
▪︎ Redaktør OSA-Sporet
Oppmøtet var også stort andre steder
i landet. Hele 3.000 møtte opp i
Erikssons hjemby, Verdal. Totalt er det
anslått at ca 50.000 personer deltok på
markeringer rundt omkring i landet.
Dette er et uttrykk for massiv folkelig
motstand mot midlertidige ansettelser
og andre svekkelser av AML.
Flere store byer
og kommuner har
varslet at de
fortsatt kommer til
å følge de nåværende reglene
om midlertidige
ansettelser, uansett
om Stortinget
vedtar Erikssons
forslag. Dette er
blant annet vedtatt
i fylkestinget i
Troms,
i
Tr o n d h e i m
kommune og i
fylkestinget i Sør-
- Når vi får sjansen, skal vi endre
loven slik at det igjen blir en sterk
vernelov som både ivaretar folks
behov for fleksibilitet og sikkerhet. Vi
skal snakke med partene og lytte til
arbeidstakerorganisasjonene om hvor
de mener loven bør styrkes og endres,
slik vi gjorde i 2005 da vi reverserte
Bondevik-regjeringens endringer.
12. mars ble det kjent at regjeringspartiene Høyre og FRP hadde kommet
til enighet med støttepartiene Venstre
og KrF, som dermed sikrer flertall i
Stortinget. I enigheten er det kun
beskjedne endringer i forhold til
Erikssons opprinnelige forslag.
OSAs Erik Gudmundstuen passer på fanen foran Stortinget.
Foto: Andreas Lauvstad
8
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Her er fagbevegelsens viktigste ankepunkt mot de foreslåtte endringene i AML:
Faste ansettelser
Forslag om økt adgang til midlertidige ansettelser og økt innleie av arbeidskraft gir flere løsarbeidere og
utrygge arbeidsplasser, gjør det lettere å kvitte seg med folk og unngå faste ansettelser og gjør det vanskelig
for enda flere å få boliglån. Permitteringsloven er allerede endret og dette har ført til flere oppsigelser.
Regulert og normal arbeidstid
H/Frp-regjeringa foreslår økt adgang til lengre arbeidsdager, forverring av hjemmevaktordningen og mer
daglig og ukentlig overtid. I tillegg skal forbundenes godkjenningsordning for ekstreme og helseskadelige
arbeidstidsordninger fjernes. Resultatet blir økt fare for å gjøre feil på jobben, økt risiko for arbeidsulykker og
ulykkeshendelser som rammer tredjeperson, økte helseplager og flere uføre.
Seriøst arbeidsliv
Innleid arbeidskraft er nesten aldri fast ansatt med lønn mellom oppdrag. Arbeids- og sosialdepartementet
foreslår å fjerne fagforeningers søksmålsrett ved ulovlig innleie og vil svekke likebehandling av faste ansatte og
innleid arbeidskraft. Resultatet blir økt bruk av leiefirma. Bygg- og anleggsbransjen viser at desto flere useriøse
bedrifter, desto lavere produktivitet, mer sosial dumping og flere arbeidsulykker.
Søndagsfri
H/Frp-regjeringa vil ha mer søndagsåpent. Der rammer i første omgang varehandelsansatte, dernest
renholdere, vektere og ansatte innen transport og lager. Arbeidsgivere, varehandelansatte og flertallet av
brukerne er imot mer søndagsåpent som vil gi økte kostnader, dyrere varer og økte miljøutslipp. Kalenderen
kan ikke bare ha hverdager. Søndag må beholdes som en kollektiv fridag for flest mulig.
Rettferdig pensjonsalder
H/Frp-regjeringa vil fjerne dagens ordning der de som fyller 70 år kan avslutte arbeidslivet på en verdig måte.
Grensen foreslås endret til 72 eller 75 år. Det åpnes opp for å begrense adgangen til bedriftsinterne
aldersgrenser der arbeidsforholdet opphører ved fylte 67 år. Resultatet gir økt alder for opphør av
arbeidsforholdet for noen og økning i sykefravær, uførhet og arbeidsløshet for andre.
Et stort folkehav utenfor Stortinget demonstrerer mot endringer i Arbeidsmiljøloven.
Foto: Andreas Lauvstad
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
9
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Pensjon i Norge
og Sporveien
Hva er en pensjonist?
På spansk er ordet for pensjonist
«jubilados» og på engelsk er ordet
som blir brukt «retired»
Pensjon er tema i mange sektorer denne våren, så også i
Sporveien. Vi prøver her å gi ett enkelt sammendrag av
de viktigste endringene som er gjort fra 2005 til i dag.
Pensjon er komplisert! Og individuelt.
OLA
FLOBERG
▪︎ 1. Nestleder OSA
Den norske pensjonsreformen er i
full gang, og det hele starta i 2001 da
Stoltenberg I regjeringen nedsatte
Pensjonskommisjonen (https://
no.m.wikipedia.org/wiki/
Pensjonskommisjonen). Kommisjonen
ble leda av Sigbjørn Johnsen (AP) og
bestod av både stortingspolitikere og
uavhengige eksperter. Reformen er
beregna ferdig sluttført og implementert
i 2025 når det aller første årskullet blir
fullt ut berørt av nytt regelverk.
Hovedprinsippene for en pensjonsreform blei fatta i 2005 av Stortinget
(vedtak nr. 254), med krav til
regjeringen om å komme med forslag
og vurderinger til enkelte endringer.
Dette var tida når Bjarne Håkon
Hanssen (AP) var arbeidsminister
(2005-2008) og sto knallhardt på
arbeidslinja.
Vedtaket omfatta at besteårsregelen
(20 beste år) skulle erstattes med
alleårsregel. Dette betyr at alle får
pensjon fra første krone de tjener.
Ingen tvil om at lavtlønnsgruppene
taper på dette (?).
I pensjonsforliket i 2005 ble det
bestemt at også offentlig
tjenestepensjon skal levealderjusteres
og omfattes av nye regler for
regulering av pensjon.
I lønnsoppgjøret 2009 i offentlig
sektor blei resultatet at dagens regler
for offentlig tjenestepensjon og AFP i
offentlig sektor skulle
videreføres.
I 2011 kom vedtaket
om «fleksibelt uttak» av
pensjon. Dette betyr at
alle kan begynne å ta ut
folketrygd (alderspensjon) fra de er 62 år.
Og eventuelt jobbe for
fullt ved siden av!
Levealdersjusteringen
ble vedtatt å gjelde for
pensjoner som tas ut fra
og med 2011.
10
SPK har denne ordlyden om
pensjon:
«Pensjon er pengane du skal leve
av som pensjonist, ei form for
lønn.»
Fri fra arbeid, med penger nok til å
leve ett greit liv, kanskje?
Levealderjustering er et viktig
prinsipp i pensjonsreformen. Levealderjustering betyr at den enkelte må
arbeide lenger for samme pensjon når
b e f o l k n i n g a s l e v e a l d e r ø k e r.
Alternativt kan du ta ut lavere pensjon
tidligere (spre over flere år).
Levealderjustering av uføres
pensjoner er det bråk om fordi uføre
ikke kan velge å stå lenger i jobb.
Samtidig er over 40 prosent av
befolkningen uføre ved pensjonsalder.
Full skjerming betyr at uførepensjonistene får bedre pensjon enn
andre alderspensjonister.
Indeksering er en årlig justering av
pensjonene og omfatter absolutt alle
pensjonister, helt uavhengig av når de
blei det eller blir det.
Dette er en årlig løpende justering av
pensjonene for å ta hensyn til pris- og
lønnsveksten i samfunnet. Justeringen
skal skje ved at den årlige pensjonen
oppjusteres med lønnsveksten minus
0,75 prosentenheter.
Hvis lønnsveksten fra 2015 til 2016
ventes å bli 3,25 prosent, vil alle
pensjoner i 2012 bli oppjustert med
2,5 prosent (3,25 - 0,75 = 2,5).
Hvis prisveksten blir 1,5 prosent i
samsvar med Norges Banks mål vil
kjøpekraften på alle pensjoner i dette
eksemplet stige med 1 prosent.
Justeringa skal derfor sikre at alle
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
pensjonistene får en andel av
velstandsveksten som skjer fra år til
år. Motsatt: hvis lønnsveksten er
lavere og kanskje prisstigninga høyere
blir pensjonen underregulert.
0,75 poengs reduksjon av
utbetalingene fra folketrygden pr. år,
betyr at dersom en skulle oppebære el.
leve i 10 år, blir kjøpekrafta redusert
med nærmere 10 % det 10 året
(pensjon 300.000 - 10 % = 270.000).
Alt dette betyr at den offentlige
tjenestepensjonen vi har er utvanna.
Hittil har Sporveien (under gitte
forutsetninger) garantert 70 % av
sluttlønn til deg som pensjonist - livet
ut.
Temaet pensjon har det vært
kontinuerlig bråk om, blant annet i
styret i Sporveien. Byrådet sendte for
ei stønn tilbake brev til alle
aksjeselskapene i kommunen. Det blei
bedt om overgang til innskuddsbasert
pensjon.
Nr 1 - mars 2015
Enkelt forklart om innskuddspensjon
er at Sporveien setter inn en avtalt
prosent av lønna til pensjon. Det blir
da bygd opp en sum du kan ta ut som
pensjon fra du er 62 år. Varighet på de
åra du tar ut penga kan være
forskjellig, men er minimum 10 år.
Du kan jobbe ved siden av (og fortsatt
tjene opp pensjon).
avtalen før 1. april 2015.
For de gruppene i Sporveien som har
særaldergrense, blir denne borte i en
innskuddsbasert ordning.
Følg med på mer info etter hvert.
Vi ser nå at både folketrygda og
offentlig tjenestepensjon vil gi en
dårligere pensjon for en del av våre
grupper. Vi skal fortsatt stå opp for
best mulig vilkår for de som blir
pensjonister. Det krever politisk vilje!
Nåværende regjering har foreslått ny
aldersgrense for pensjon til 70 og
seinere 72. Det lover ikke godt for de i
Sporveien som har tøffe turnuser og
slitsomme jobber.
Vi er i forhandlinger med Sporveien
om ny pensjonsordning. De vil lande
Vedtaket fra medlemsmøtet 23.
februar er grunnlaget vårt:
• Beholde (låse) nåværende kasse
(vilkår) for alle dagens ansatte
• Endring av pensjonsordningen
forutsetter enighet mellom partene.
For å sjekke ut din pensjonsopptjening i folketrygda, gå til nav.no.
Denne siden har oversikt over alle
opptjeningsåra dine og estimerer
framtidig pensjon når du tar ut på 62
og 67.
For å sjekke ut tjenestepensjonen i
Sporveien må du kontakte Oslo
pensjonsforsikring (opf.no). Det er de
som forvalter pensjonen vår. Ring ned
eller besøk dem og be om en
serviceberegning.
PS. OPF har også billige lån!
Skjermbilde fra www.opf.no.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
11
OSA-Sporet
PORTRETTET
Nr 1 - mars 2015
Portrettet:
4052 - Per Martinsen
Per Martinsen (66) er et kjent navn for mange i Sporveien.
Han har siden 2004 vært leder av Verkstedklubben i OSA,
en stor klubb med egne plasstillitsvalgte på Majorstua,
Grefsen og Holtet, i tillegg til Ryen, hvor Per jobber og har
kontor. Hans daglige arbeid er som mekaniker, hvor han
blant annet skrur på motorer til SL95-trikkene, men han
bruker like mye tid på klubbkontoret siden han er frikjøpt
ca. 50% som tillitsvalgt.
ANDREAS
LAUVSTAD
▪︎ Redaktør OSA-Sporet
Jeg kjenner Per som en engasjert
person med et klart politisk standpunkt og godt humør - en ypperlig
representant for de verkstedansatte. I
tillegg til å være klubbleder er han
også engasjert i partiet Rødt, han har
vært styremedlem i Østkanten Bluesklubb og er aktiv i kampen for å
bevare de offentlige pensjonene - for
bare å nevne noe. Nå skal han snart gå
av med pensjon, og vi møtte Per på
OSA-kontoret på Ryen en solfylt
marsdag for en prat om politikk,
fortid, nåtid og fremtid.
- Jeg er oppvokst på Tøyen, med
Einar Gerhardsen i bakgården og
diverse statsråder som nærmeste
nabo, sier Per. - Jeg var leikekamerat
med ungene til enkelte statsråder, og
gikk på skole sammen med noen av
dem. Først på Tøyen, og deretter på
Vahl skole.
- Min første jobb fikk jeg som 14åring, med å levere telegram for
Telegrafverket. Etter realskolen slutta
jeg på skolen, og hadde flere jobber
før jeg dro i militæret. Videregående
12
tok jeg deretter som privatist på Oslo
Språkskole. Jeg tok engelsklinja på ett
år, og det var veldig intensivt! Planen
var egentlig å begynne å studere igjen,
men det ble aldri noe av - jeg ville
heller jobbe og tjene penger. Så da
begynte jeg å jobbe på en bensin-
stasjon, hvor jeg etter hvert ble
bestyrer, inntil jeg kom i krangel med
sjefen. Etter et år hjemme med sønnen
min, begynte jeg på NEBB (Norsk
Elektrisk & Brown Boveri) hvor de
produserte generatorer og trafoer til
vannkraft-, skips- og oljeindustrien.
- Jeg begynte på NEBB i 78, forteller
Per. Dette var i en tid hvor mange
AKP’ere jobba i industrien og søkte
posisjoner i klubber og foreninger.
Dette skjedde ikke uten sverdslag, og
Lund-kommisjonen har seinere i
tillegg avdekket omfattende overvåkning både på arbeidsplasser og
privat.
- Jeg jobbet som mekaniker, og tok
fagbrevet på jobben, samtidig som jeg
var i fullt arbeid. Der var jeg i 10 år.
Da ville bedriften legge ned virksomheten i Oslo og slå seg sammen med
Nasjonal Industri, som var en
konkurrerende bedrift i Drammen.
Nedleggelsen skjedde etter store
kamper.
- Rett før nedleggelsen fikk jeg en
ryggproplaps, og ble sjukmeldt et helt
år. Da ble det yrkesretta attføring som
det kaltes den gangen, og jeg tok
forberedende gjennom informatikkstudiet på Blindern. Jeg liker ikke å
lese faglitteratur, og sleit fælt. Etter to
år med sjukmelding og arbeidsavklaringspenger måtte jeg velge om
jeg ville tilbake til den gamle jobben
min. Jeg hadde da blitt bra i ryggen,
og bunnen hadde ramla ut av
jobbmarkedet i IT-bransjen. Da gikk
jeg tilbake til arbeidsgiver, som hadde
flytta til Drammen. Alt i alt har jeg 25
år som mekaniker i vannkraftbransjen.
Det var en flott tid, det var her jeg
hørte hjemme.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
PORTRETTET
Nr 1 - mars 2015
- Men etterhvert ble store deler av
produksjonen flytta utenlands, som det
meste annen industri. Det ble
etterhvert slutt på produksjonen av
generatorer i Norge, Alstom hadde
kjøpt opp bedriften, og nytt materiell
skulle produseres på Alstoms fabrikk i
Spania. Vi som jobbet i Norge skulle
fortsatt være fast ansatte, med fast
lønn, men uten noe fast arbeidssted. Vi
skulle sitte hjemme og vente på en
telefon om hvilke oppdrag vi skulle
reise ut på. Da begynte jeg å se meg
om etter en annen jobb, og søkte hos
Sporveien og vurderte også jernbanen.
Det ble Sporveien.
- Jeg begynte i Sporveien i oktober
2003, og etter bare to måneder ble jeg
valgt inn som sekretær i Verkstedklubben. Da tidligere klubbformann
Jan Nesberg trakk seg fra vervet sitt
og gikk av med pensjon ble jeg
klubbleder, og har vært det siden.
- Selv om jeg var klubbformann i en
kort periode i den forrige jobben min i
Drammen, så har det å være klubbleder i Sporveien vært utrolig lærerikt.
Jeg innså etter hvert at jeg tross alt var
ganske fersk i gamet. Det jeg var god
på var å være uredd i møte med
ledelsen, men jeg hadde aldri tidligere
holdt store møter - medlemsmøter og
slikt. Det har jeg lært meg her, og det
har vært veldig ålreit.
- Å være klubbleder her handler om
å behandle de individuelle sakene. De
store sakene, lønnsforhandlinger o.l.,
behandles jo sentralt i OSA. Her tar vi
de lokale sakene. Personalsaker, saker
mot NAV, osv. Klubben har omlag 30
tillitsvalgte, inkludert verneombud,
spredt rundt på de forskjellige
plassene - Ryen, Grefsen, Majorstua
og Holtet. Vi forsøker å delegere slik
at lokale saker behandles av de lokale
tillitsvalgte, mens klubbledelsen tar de
større sakene. Men mange saker
kommer uansett hit til meg.
Du er politisk engasjert som medlem
av Rødt. Hvorfor mener du dette
partiet representerer interessene til
folk flest?
- Jeg ønsker meg et annet samfunn,
som ikke er drevet av kapitalismen.
Det eneste partiet eller bevegelsen
som har en politikk som går i den
r etn in g e n o g s o m f a k t i s k h a r
representasjon og en viss makt og
innflytelse, er Rødt. Erling Folkvord
har vært inne på Stortinget, og Rødt er
representert i mange kommuner rundt
omkring i landet. Selv om rødfargen
har blitt litt for utvanna med årene Rødt har blitt litt for rosa!
- Rødt er også gode til å ta tak i saker
som angår «mannen i gata». Saker
som de andre partiene ikke er
interessert i. Jeg tror folk flest har
veldig stor tillit til de aller fleste Rødtpolitikere, i kommuner og nærmiljøer.
De forholder seg til vanlige folk, og
når de tar tak i en sak så står de på.
FRP bruker slagordet «for folk flest»,
men jeg mener det er Rødt som er
partiet for folk flest. FRP har vist sine
sanne farger etter at de kom i
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
regjering, og mange grupper som har
vært med på å stemme dem inn har
selv blitt angrepet av partiet etter at de
kom i posisjon. For eksempel uføre.
- Jeg har stått på stand for Rødt i
hver valgkamp de senere åra. Jeg
oppfordrer alle som stemmer rødgrønt
til å prøve å stå på stand for det partiet
de støtter. Du får snakka med veldig
mye folk, og det er en veldig morsom
oppgave. Det er hyggelig å stå på
stand nede i byen og dundre løs mot
det blå regimet vi har i Oslo. I gamle
dager ble vi nesten spytta etter når vi
sto og solgte Klassekampen - slik er
det ikke lenger!
- Vi ser at angrepene på arbeidsfolks
rettigheter blir stadig hardere, både
her til lands og i land nær oss. Vi ser
det i Hellas og Spania, hvor en hel
generasjon har falt utenfor arbeidslivet. I Portugal har kun 6 % av den
13
OSA-Sporet
arbeidende befolkning tariffavtale!
Det hele er uttrykk for en langvarig
krise i kapitalismen. Her hjemme ser
vi hvordan Norwegian-ledelsen holder
på overfor sine ansatte - det er en
veldig skummel sak! Om de får lov til
dette, kan man jo tenke seg at det
samme systemet fort kan innføres i
Sporveien. Førerne kan ende opp i en
pool i et datterselskap, uten tilknytning til konsernet - så kan de sitte
der og vente på telefon om de får lov
til å jobbe.
Hvordan ser du på framtida for
Sporveien?
- Jeg er redd for at Sporveien blir
privatisert. Vi ser på overgang til
innskuddspensjon for nyansatte, vi er
med på Best 2015 - og dermed blir vi
også stadig mer egna for salg.
Samtidig må jeg berømme OSAledelsen som har håndtert spørsmålet
Per arbeider med en motor fra en
SL-95. Den ser ut som en skatt fra
havet ifølge hovedpersonen selv.
Alle foto: Andreas Lauvstad
14
PORTRETTET
om konkurranseutsetting av Sporveien
på en kløktig måte. Det lå jo an til
dette både i 2006 (konkurranseutsetting av MX-vedlikeholdet,
red.anm.) og i 2011. I 2011 kom
tidligere samferdselsbyråd Kallmyr
(FRP) med beskjed om at deler av
Sporveien skulle privatiseres. Dette
var nok et valgkamputspill, men det
foreligger fortsatt et bystyrevedtak om
at trikk og T-banedriften skal
konkurranseutsettes. Så har man klart
å få til en avtale med Venstre, som har
hatt samferdselsbyråden etter 2011,
om å gå inn på Best 2015programmet, som også har medført en
skjerming mot privatisering fram til
nå.
- OSA-ledelsen fortjener hyllest for
at de har klart å manøvrere i dette
vanskelige politiske landskapet. De
har klart å samarbeide med Venstre,
som faktisk sitter ved makta, og har
fått gjennomslag, sammen med
Nr 1 - mars 2015
ledelsen i Sporveien. Det har vært et
vellykket samarbeid, og jeg tror dette
er ganske unikt. Venstre er i bunn og
grunn et fagforeningsfiendtlig parti,
hvor liberalismen ligger til grunn for
deres holdning til fagbevegelsen. Her
har man likevel klart å få til et
samarbeid som fungerer svært bra - og
ledelsen i OSA skal ha honnør for det!
- Så skal det også nevnes at
Venstrepolitikerne i Oslo har hatt et
pragmatisk forhold til Sporveiens
framtid og gjentatte ganger har sagt at
de ikke ønsker privatisering for enhver
pris, og det virker som de mener det.
- Men jeg er bekymret for framtida.
Nå kan det se ut som nyansatte må
over på innskuddspensjon. Men man
skal huske på at det foreligger vedtak i
bystyret om at alle AS'er i kommunen
skal ha innskuddsbasert pensjon. Så
har man klart å tøye denne strikken
veldig langt før det nå blir gjennomført. Jeg er helt imot
det, jeg skulle gjerne
tatt den kampen men det var helt
umulig å få gehør
for dette på
medlemsmøtet i
februar som
b e h a n d l e t
p e n s j o n s spørsmålet.
Forslaget til
vedtak gikk jo ut
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
PORTRETTET
Nr 1 - mars 2015
på at OSA kan gå med på en ordning
som ivaretar ordningen for dagens
ansatte, men som innebærer at
nyansatte går over på
innskuddspensjon.
- Jeg mener det er rom i offentlig
sektor å forhandle fram løsninger
innafor de offentlige tjenestepensjonsordningene som kompenserer for
tapene man får gjennom pensjonsreformen.
Men Per er ikke bare opptatt av
politikk og fagforeningsarbeid. Han er
også glad i musikk, og er kjent for sitt
engasjement i Østkanten Bluesklubb.
- Jeg falt for den klubben, fordi det er
den eneste bluesklubben i hele verden
som har vedtekstfesta at de skal feire
1. mai og 8. mars som festdager. Da
arrangerer de spesielle konserter, blant
annet med folk fra Operaen som
synger Internasjonalen. Det har vært
en nyttig erfaring å være med på å
arrangere slike konserter.
- Jeg var en periode styremedlem i
bluesklubben, jeg sjekka billetter i
døra på Herr Nilsen (utested ved
Tinghuset, red.anm.) når det var
konserter, var av og til sekretær, osv.
Men det ble litt mye i lengden, så jeg
trakk meg. Men det var moro!
- Mange vet ikke at OSA er medlem
av Østkanten Bluesklubb. Alle ansatte
i Sporveien får rabatt på konserter hos
Herr Nilsen eller andre steder som er
tilsluttet Norsk Bluesunion.
Du begynner å nærme deg pensjonsalder - hvordan ser framtida ut for Per
Martinsen?
- Jeg skal gå av 1. april neste år, men
i praksis går jeg av i februar fordi jeg
må avvikle ferien i oppsigelsestida.
Da er jeg 67 og et halvt, og har
oppfylt pensjonsreformens krav om å
stå lenger på grunn av levealderjusteringa. For mitt årskull (1948)
innebærer dette at jeg må jobbe 6
måneder ekstra for at utbetalinga fra
Folketrygden ikke skal bli redusert.
Jeg har ikke full opptjening i
Sporveiens tjenestepensjonsordning.
Dette halve året ekstra vil bety en
ekstra tusenlapp i måneden som
pensjonist.
- Hva skal jeg finne på når jeg går av?
Jeg vil fortsatt være politisk engasjert
i Rødt, gjennom partilaget som er et
felles lag mellom jernbanen og
Sporveien. Jeg er den eneste
representanten fra Sporveien der, jeg
skulle ønske det var flere. Senest i går
hadde vi lagsmøte, hvor jeg orienterte
om historien rundt oppsplittinga og
forsøkene på konkuranseutsetting av
Sporveien. Dette er jo svært aktuelt
for jernbaneansatte for tida, med
regjeringens trusler om konkurranseutsetting og oppsplitting av dem.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
- Jeg sitter også i faglig utvalg i
Palestina-komitéen. Jeg har ikke vært
veldig aktiv der, men jeg vil gjerne bli
det - men har ikke funnet tid hittil. I
2011 var jeg med på en tur i regi av
Fagforbundet som gjorde sterkt
inntrykk. Det er så jævlig å se disse
tingene «live» - alle har jo sett dette
på TV, men virkeligheten er noe annet.
Dette ønsker jeg å engasjere meg mer
i. Det er kjempebra at Stein
Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse
(tidligere OSA-leder, red.anm.) er
engasjert i dette.
- Ellers har jeg noen herlige
barnebarn som jeg ønsker å være mye
sammen med. Båt og motorsykkel jeg
vil holde på med om sommeren, og
jeg er veldig glad i å gå på ski om
vinteren. Og så skal jeg lage middag
til samboeren min når hun kommer
hjem fra skift i helsevesenet! Jeg tror
ikke jeg kommer til å kjede meg!
15
OSA-Sporet
NYTT FRA KLUBBENE
Nr 1 - mars 2015
Lederskifte i klubben
Helgedagsbetjeningens klubb
STIAN
HALDSRUD
▪︎ Leder H-betjeningens klubb
For lesere av OSA-Sporet som ikke
tilhører «trafikken» er kanskje
helgedagsbetjeningen en litt sær
gruppe mennesker som man kanskje
ikke vet så veldig mye om. Kort
fortalt arbeider vi fortrinnsvis lørdag
og søndag to av tre helger med den
tredje fri. Vår historikk som
trafikkbetjening i egen forening
strekker seg langt tilbake, mens vår
organiserte hverdag som egen
forening fant sted i 1946. Vi har altså
eksistert svært lenge. Begrunnelsen
bak vår kategori er å sikre den
fulltidsansatte vognbetjeningen fri de
fleste helger. Vi finnes på trikk, buss
og bane. Videre har vi våre egne
særbestemmelser i overenskomsten
(gjelder ikke Unibuss) som er
fremforhandlet og forsvart gjennom
flere tiår. Dette gjør at vi skiller oss ut
fra andre deltidsansatte andre steder
som ikke har de samme rammene
rundt sitt arbeidsforhold.
Vår gamle forening (Helgedagsbetjeningens Forening) og nå klubb
vektlegger informasjon til våre
medlemmer. Vi holder oss derfor med
eget blad (HBF-Nytt) som utkommer
med noen nummer årlig, samt at vi
hvert år oppdaterer og utgir en ny
utgave av «H-boken» (Håndbok for
helgedagsbetjeningen) hvor vi
informerer om våre plikter og
rettigheter. Her kan man lese om lønn,
utregning av denne, våre arbeidstider
og mye mer – rett og slett det
helgedagsbetjeningen trenger å vite
helt grunnleggende om sitt
ansettelsesforhold i Sporveien.
Håndboken er blitt en liten klassiker,
og utkommer i femte utgave
sommeren 2015. Vi er også aktive på
sosiale medier. Alt dette, sammen med
16
at vi tillitsvalgte hver helg er ute i
trafikken, gjør at vi opprettholder en
god kontakt med våre medlemmer.
Helgedagsbetjeningens klubb
avholdt torsdag 18. desember sitt
årsmøte med påfølgende julebord i
Sangerhallen på Majorstuen. Det
varmet et hjerte å se at over 50
medlemmer fant veien dit i
førjulsmaset. Dette er ny rekord for
vår del – vi har dog tradisjonelt ligget
høyt på fremmøte. I prosent er dette
altså knallsterkt.
Årsmøtet markerte også at en epoke
var slutt med Stein som leder. Etter 17
år som leder av Helgedagsbetjeningens Forening, og nå klubb,
var det duket for et bytte.
Undertegnede tok over stafettpinnen,
og samtidig fikk vi inn tre nye
medlemmer i styret. Det er dermed
kontinuitet hvor nye og gamle krefter
fortsetter jobben for å sikre
helgedagsbetjeningens kår. Styret i vår
klubb består etter dette av følgende:
Leder:
7157 Stian Haldsrud - T-bane/Sporvogn
Nestleder:
946 Thomas Stave - Sporvogn
Sekretær:
7364 Mads Eriksen - T-bane
Styremedlem:
4294 Steve Morkenstubbe - Sporvogn
Styremedlem:
826 Marianne Egeberg - Sporvogn
Styremedlem:
7783 Stian Skaalbones - T-bane
Styremedlem:
952 Hussain Butt - Sporvogn
Vi har de siste årene hatt en liten
overvekt av banefolk i styret, men nå
er flertallet i favør av sporvogn. Dette
har allikevel ikke så mye å si, for
ingen kan minnes sist det ble votert i
et styremøte…
Helgedagsbetjeningens klubb har nå
i ett års tid fungert som en del av Oslo
Sporveiers Arbeiderforening (OSA). I
året som er gått har vi forsøkt å finne
vår plass og justert vår arbeidsform.
De helt store endringene er det ikke,
og i hvert fall ikke for medlemmene.
Klubben har alt ansvaret for
personalsaker og kontakten med
medlemmer. Vi har ikke egen
økonomi, men får de ressurser som er
nødvendige fra OSA. Det er business
as usual.
En utfordring vi dog har i dette nye
landskapet er at vi med sammenslåingen med OSA mistet noe av
oversikten med vår medlemsmasse. Vi
fører ikke lenger vårt eget medlemsregister - dette ajourføres nå av OSA
sentralt. Dette bøter heller ikke særlig
på det reelle problemet, siden
«Fane2», Fagforbundets medlemsdatabase, ikke skiller mellom ansattkategori og klubbtilhørighet. Men det
er langt fra noen krise. Vi har god
oversikt over hvem medlemmene er
uansett, men det hører med til dagens
orden at folk slutter, konverterer til
fulltid osv. uten at dette fanges opp
umiddelbart. Det tas nå grep rundt
dette, og vi håper at det innen kort tid
vil være mulig å systematisere
medlemmene i OSA etter klubbtilhørighet.
Tilbud til lesere av
OSA-Sporet:
Stian Haldsrud har så langt utgitt
tre av fire bøker om T-banens
historie. Bøkene «Banen og byen»,
«Østvognene» og «Vestvognene»
kan nå kjøpes med
«sporveisrabatt» av forfatteren. Det
er penger å spare i stedet for å
kjøpe i butikk. De tre første kan
kjøpes samlet for 750 kroner ved
kontakt på
[email protected]
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
NYTT FRA KLUBBENE
Nr 1 - mars 2015
Luftslottbyggerne er løs!
Baneklubben
Gjennom mange år har jeg hatt forskjellige roller i
tjenesteplanbyggingen innen T-banen. Som leder av
plankomiteen på HKB, som leder av HKB-gruppe av
OSBF, som HVO og som leder av T-baneklubben. Mye rart
har jeg sett og mye rart har jeg vært med på å godta. Mye
rart har jeg sikkert også gjort.
KJELL
LEIRFLATEN
▪︎ Klubbleder Baneklubben
Bedriften har hatt mange forskjellige
ledere for denne prosessen gjennom
disse årene, og mange ganger har jeg
revet meg i håret over elendige
tjenesteplaner. Nå har dette endret
seg! Nå river vi oss i håret over
manglende tjenesteplaner, over
elendige tjenesteplaner, over ulovlige
tjenesteplaner og over prosessene for å
lage tjenesteplanene. Denne endringen
har skjedd i løpet av kort tid.
Det siste året har plankontoret
gjentatte ganger dokumentert at de
ikke er seg sitt ansvar bevisst, og
Plansjefen er mer opptatt av å finne
syndebukker enn å ta inn over seg at
at produktet ikke holder mål. Da er det
ikke forunderlig at man sliter med å
komme videre. Samme Plansjef har
kommet med utspill på kjøretidene
våre. Sammen med Analysesjefen har
man kommet med utspill på hvordan
vi skal regne ut kjøretidene våre.
Måten de gjør dette på er at de tar
utgangspunkt i en måneds registreringer
i ATP-systemet vårt, altså signalskjøtene ved endene av plattformene,
ser på raskeste framføring mellom
disse punktene i løpet av måneden,
legger til gjennomsnittlig stasjonsopphold, og mener at dette er gir
svaret på hvordan kjøretiden bør være!
Bakgrunnen deres er at de mener
våre tarifferte tidsstudier i sitt vesen
forlenger kjøretidene! (Hadde denne
teorien vært riktig, ville jeg trolig
befunnet meg på min første runde på
Grorudbanen enda.) Dette, mener de,
bekreftes ved å sammenligne kjøretidene fra begynnelsen av 2000-tallet
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
med dagens. Historieløst! Det viser at
de ikke har peiling på hvordan
kjøretidene var bygget opp på den
tiden.
Et (morsomt?) poeng er at Analysesjefen var «prosesseier» da dagens
kjøretider ble lagt. Det var han som
overlot til Ruter å tolke de tidsstudiene vi hadde foretatt, og når
«tolkeren» ikke har tilstrekkelig
kunnskap om forholdene på
strekningene kan det fort gi noen
uheldige utslag. Slik ble det også her.
Det er ingen tvil om at kjøretidene bør
justeres på visse strekninger, men når
disse sjefene tar utgangspunkt i et
luftslott skapt ved skrivebordet,
vanskeliggjør dette arbeidet med å
optimalisere kjøretidene.
Mens man skryter av å ha spart
utrolig mye på førereffektiviteten ved
T-banen sitter noen sjefer ved
skrivebordene sine og tror de har
funnet opp hjulet. Dere er for sent ute!
Hjulet er her allerede! Ta en sveip
nedom Tøyen stasjon og ta en titt på
T-banen når den ruller forbi. Den
runde greia som ligger an mot
skinnene kaller vi hjul! Er det noe mer
dere lurer på så bare spør!
17
NYTT FRA KLUBBENE
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Utfordrende drift men også lyspunkter
Sporvognsklubben
Det pågår store arbeider for tiden som påvirker driften
vår, og nye prosjekter starter opp i nær fremtid. Det
opprettes enkeltspor mellom Ekebergparken og
Jomfrubråten helgen før påske, med en forventet varighet
på syv måneder. Sporet mellom Sandaker og Storo er
planlagt oppgradert, noe som kan bety at sporet blir helt
stengt i anleggsperioden. Strandgata blir åpnet for trafikk
fra 7. april, og det vil medføre at vi slutter å kjøre i
Kirkegata. Det vurderes også å starte opp full kjøring til
Bekkestua fra 7. april, men det er foreløpig ikke avklart.
FRODE
JENSSEN
▪︎ Plasstillitsvalgt Grefsen
Vi har hatt en tid preget av store
driftsavvik, noe som vil fortsette i
tiden fremover. De gledelige nyhetene
er dog at vogntilgjengeligheten har
ligget stabilt på et høyere nivå i den
senere tiden, noe som har medført at
vi har leid inn minimalt med buss for
trikk. Verkstedet har gjort en glitrende
jobb og fortjener all mulig honnør for
arbeidet de har lagt ned.
Enkeltsporet mellom Ekebergparken og Jomfrubråten er forventet
opprettet lørdag 28. mars, mot
tidligere oppstartsdato 7. april. Dette
er på grunn av at entreprenøren vil
gjennomføre en del arbeid i påsken, da
vi har et redusert rutetilbud.
Enkeltsporet vil driftes i ca. syv
måneder hvis alt går som planlagt. Det
er lagt inn to minutter ekstra kjøretid i
hver retning, samt et ekstra minutt
regulering på Ljabru.
Det er også lagt inn
langt mer hopping på
Holtet i perioden.
En linje 18 venter på avgangstid på Holtet.
Foto: Andreas Lauvstad
18
Det er planlagt full
oppgradering av sporet
mellom Sandaker og
Storo, noe som var
planlagt igangsatt
medio juni i år. Saken
ligger foreløpig hos
Planog
Bygningsetaten som
har innvendinger mot
planlagt ferdig løsning.
Vi vet derfor ikke om
arbeidet blir igangsatt
innenfor oppsatt
tidsplan. Sporet er planlagt stengt i
seks måneder, og at det opprettes en
vendesløyfe ved Nordpolen. Klubben
kommer tilbake med mer informasjon
i saken når vi får det.
Strandgata blir åpnet for trafikk 7.
april, noe som betyr at vi vil kjøre som
normalt østover fra denne datoen.
Kirkegata blir da stengt for trikk fra
samme dato.
Vi hadde flere eksempler på at ATP
slo seg på i sporvei uten at man fant
en konkret feilkilde til dette. Det
medførte at ATP på alle vogner ble
koblet ut så lenge vi ikke kjører til
Bekkestua. Det jobbes med å starte
opp kjøring til Bekkestua hele
driftsdøgnet fra 7. april, men som
nevnt ovenfor er dette foreløpig ikke
avklart. ATP-displayet er forøvrig
flyttet til A-stolpen på en testvogn,
noe det har vært mange positive
tilbakemeldinger på.
I begynnelsen av mai startes det opp
et pilotprosjekt med nytt billettsystem.
Pilotperioden skal vare i tre uker, og
det nye systemet installeres på to
vogner henholdsvis én SL 79 og én SL
95. Full implementering av
billettsystemet starter opp når
sommerferieplanen trer i kraft. Det vil
altså være en periode hvor vi kjører
med to billettsystemer, men vi håper at
det blir så kortvarig som mulig.
Det er altså mange prosjekter som
påvirker vår hverdag på vei, men det
er ikke uvant for oss. Det er uansett
godt å se at det bevilges store beløp
for å oppgradere vår infrastruktur.
Vogntilgjengeligheten er også meget
bra for tiden, så får vi håpe det
fortsetter slik. Buss for trikk er det
ingen som vil ha.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
NYTT FRA KLUBBENE
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Grønne kontorer
er mer effektive
Personalklubben
PER ARNE
NIKOLAYSEN
▪︎ Leder Personalklubben
I sporveien i dag har administrasjonsbygget på Tøyen og andre steder
innført åpne arbeidslandskaper inne.
Man har forlatt cellekontorer til fordel
for mer felles åpne kontorarbeidsmiljø. For noen på både godt
og vondt.
I «Arbetet» nr. 6, 2014 kan man lese
følgende:
Medarbeidere som arbeider i
«grønne» kontor, omgitt av vekster, ja,
blomster, er lykkeligere og mer
produktive enn mennesker i såkalt
Lean-baserte kontorer viser en ny
studie. Tanken med Lean-kontor er at
produksjonen blir mer effektiv og de
ansatte mindre distraherte om man har
så «rene» arbeidsflater og «rene»
vegger som mulig. Men en studie gjort
i Storbritannia og Nederland viser at
de som arbeider i kontorer omgitt av
vekster - planter trives bedre på jobb,
er mer konsentrert og har bedre
inneluft, enn de som jobber på Leankontor. Et kontor som har innredet
med planter mener man har 15 %
høyere produktivitet.
Studieutvalget informerer:
ANETTE
W. MICHELET
▪︎ Studieleder
Studieutvalget skal arrangere fase 1
kurset Grunnopplæring for nye
tillitsvalgte, og introduksjonskurs om
fagforeningen for nye medlemmer.
Begge kursene avholdes i mai.
Oppslag om innhold, dato, tid og sted
blir hengt opp på infotavlen til din
lokale klubb.
Studieutvalgets kalender våren 2015
Mai
Introduksjonskurs for nye medlemmer.
Mai
Fase 1: Grunnkurs for nye tillitsvalgte
September
Studietur til Lisboa
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
19
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
Jernbane
1. 1435 mm
2. Kristiania og Eidsvoll
3. Narvik
4. 7. juni 1962, Bodø
5. Bergen og Trondheim, Bybanen
og Gråkallbanen.
Personligheter
1. Mark Zuckerberg
2. Steve Jobs, Steve Wozniak og
Ronald Wayne
3. Larry Page og Sergey Brin
4. Camilla Collett
5. Frederick (Frank) Abberline
Musikk
1. Øya-festivalen
2. Rush
3. Rock am Ring
4. Phantom of the Opera
5. Radio City Music Hall
Fotball
1. Russland
2. 4 (2 i EM, 1 i VM og 1 i OL)
3. Bronse, OL i Berlin, 1936
4. Wembley stadium
5. Rungrado May Day Stadium,
Nord-Korea
20
Historie
1. 18. juni 1815
2. Gamle Aker kirke (ca. 1180)
3. Kong Olav Tryggvason
4. Heimskringla
5. 1905
Sporveien
1. Rangerer
2. 40 SL79 og 32 SL95
3. 100
4. Stortinget, -9 moh
5. Grefsen og Holtet
Svar på Påske-Quiz
www.ostkantenbluesklubb.no
Vi er kollektivt medlem av Østkanten Bluesklubb.
Møt opp på konserter og arrangementer til
medlemspris. Konserter (stort sett) på Herr Nilsen.
Østkanten Bluesklubb
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
INFO
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
OSAs kalender våren 2015
24. mars
Hovedstyremøte
5. april
Hovedstyremøte
1. mai
1. mai arrangement
7. mai
Hovedstyremøte
VIKTIG: Husk å melde ifra om flytting via medlemsportalen til
Fagforbundet. Dette for at forsikringer skal være gyldige
(https://medlem.fagforbundet.no)
Har du appene til LO-Favør? Last ned gratis i App Store eller Google Play.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
21
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Manifest
Årskonferanse 2015
ANDREAS
LAUVSTAD
▪︎ Sekretær Sporvognsklubben
OSA var godt representert på
årskonferansen til Manifest senter for
samfunnsanalyse, som fant sted 3.
mars. Konferansen ønsket å lansere
«Folkets produktivitetskommisjon»,
som en motvekt til den blå regjeringens
produktivitetskommisjon. Som det
heter i programmet: «Norske arbeidstakere er blant verdens mest
produktive på grunn av høyt
kunnskapsnivå, bruk av ledende
teknologi og gode arbeidsvilkår. Men
hvordan sikrer vi produktiviteten i
fremtiden?»
Med dette som utgangspunkt ble det
åpnet opp for innledere og debattanter
fra mange ulike aktører fra norsk
samfunnsliv. Et av flere viktige tema
var konkurranseutsetting av jernbanen. Her ble det vist en egenprodusert film som dokumenterte en
del av problemene som konkurranse-
22
utsetting medfører, og temaet ble
debattert med blant andre Grethe
Thorsen fra Norsk Lokmannsforbund, Arne Fosen (adm. dir. i
CargoNet), Marit Arnstad (parlamentarisk leder i Senterpartiet) og JohnRagner Aarseth (statssekretær fra
Høyre i Samferdselsdepartementet).
Aarseth fikk oppgaven med å
forsvare regjeringens politikk på dette
området, men argumentene hans
virket å være basert kun på teori og
med liten forståelse for hvordan
jernbanen faktisk fungerer. Han fikk
en tung oppgave. Regjeringen legger i
disse dager fram sin jernbanepakke,
og mediene er fulle av skriverier om at
NSB skal splittes opp og ikke lenger
eksistere i sin nåværende form. Det er
viktig at de problemstillingene som
kom opp under debatten hos Manifest
også kommer fram under
samfunnsdebatten, og at regjeringen er
villig til å lytte til alle argumenter før
de konkluderer - også de kritiske.
Andre viktige temaer på konferansen
var industripolitikk (hvor
det
ble
argumentert for
at ryktene om
norsk industris
død er sterkt
overdrevne),
arbeidsmiljølove
n og midlertidige
s t i l l i n g e r, o g
spørsmålet om
hva anbudskonkurranser
gjør
med
velferden vår.
Dyktige og
faglig tunge
innledere og
debattanter
presenterte et
Hva er Manifest?
Manifest senter for samfunnsalternativt syn til den blå politikken på
analyse (Manifest Analyse) skal sette
hvordan samfunnet bør bygges og hva
dagsorden i norsk politikk gjennom
vi må legge vekt på for å bevare en
et kunnskapsbasert, folkelig
god velferdsstat. En av dem var
opplysningsarbeid.
Mariana Mazzucato, en italienskamerikansk professor i innovasjonManifest
skal dokumentere
søkonomiAnalyse
fra universitetet
i Sussex,
samfunnsproblemer,
analysere
England.
årsaker og lansere løsninger som
fremmer
deltakelse,
demokrati
og
Hun viste
hvordan
fellesskapsrettferdighet.
løsninger er avgjørende for langsiktig
www.manifestanalyse.no
og innovativ forskning. Nær all
banebrytende teknologi i for eksempel
Apple sine telefoner, er resultat av
offentlige forskningsinstitusjoner
verden over sin vilje til langsiktig
risiko. Mobilprodusenter har først og
fremst lykkes med å putte denne
avanserte teknologien inn i et pent og
funksjonelt design, og å selge det.
Ifølge Mazzucato er en sterk stat en
forutsetning, og ikke et hinder, for et
innovativt næringsliv.
Manifest Analyse har etablert seg som
en viktig stemme i den offentlige
debatten, som fremmer faglig tunge
argumenter og analyser til støtte for et
samfunn bygget på fellesskapsløsninger. Årskonferansen må være et
viktig bidrag i debatten om hvilket
samfunn vi skal ha i framtida - og da
ikke bare for folk som allerede hører
hjemme på venstresiden.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Konkurranse på
jernbanen
Hentet fra programheftet til
Manifest Årskonferanse 2015
De landene i Europa som har lykkes i
å få en fungerende jernbane, er de
hvor alt drives av ett enkelt selskap
som har ansvar for «hele
pakka» (infrastruktur, rutetilbud,
drift). Sveits er et slikt land, hvor det
sies at man kan stille klokka etter
jernbanen. I følge Benedikt Weibel,
som var sjef for det sveitsiske
jernbaneselskapet SBB fra 1993 til
2006, er det bare i Europa man er
opptatt av å splitte jernbanen ved å ha
et skille mellom infrastruktur og
togdrift.
- Dette er en fiks idé noen EUbyråkrater i Brüssel har kommet på.
Ingenting annet. En fiks idé om at
konkurranse vil styrke effektiviteten,
sier Weibel til Manifest.
- Hvis du ser deg rundt i verden, er
det ingen andre som driver med dette.
Selv om mange av jernbanesystemene
i Japan og USA er private, er de
likevel integrerte selskaper. Jernbanelinjene der er så lønnsomme at
infrastrukturen kan bygges og drives
uten subsidier fra staten.
I Europa er jernbanen avhengig av
offentlige subsidier, og Weibel har
ikke tro på at konkurranseutsetting gir
økt effektivitet.
- Et system der du setter togstrekninger ut på anbud er svært
sårbart. Hva skal staten for eksempel
gjøre dersom de private selskapene
som er satt til å kjøre bestemte
strekninger taper penger og legger ned
togtilbud? Da er det selvfølgelig staten
som blir bedt om å hoppe inn for å
redde dem. Uansett hvordan du snur
og vender på det, vil denne bransjen
alltid være avhengig av subsidier fra
det offentlige. For det første har du
investeringene i infrastrukturen.
Togselskapene betaler bare en brøkdel
av det det koster å bygge og drifte
infrastrukturen, for å få kjøre på
skinnene. For det andre betaler
myndighetene togselskapene for å
drive persontrafikk på ulike linjer,
gjennom såkalt offentlig kjøp. Det er
også offentlige subsidier. I en slik
struktur tror jeg ikke konkurranseutsetting gir så veldig mye mer
effektivitet, sier han.
- EU har siden 1991 hatt deling av
infrastruktur og togselskap som et
hovedmål, men de har aldri undersøkt
transaksjonskostnadene. I England,
der de var tidlig ute med å splitte opp
og privatisere, tjente advokatene
enorme summer på denne oppdelingen, sier Weibel.
Weibel mener også det legges for lite
vekt på kostnadene oppsplitting og
konkurranseutsetting fører med seg.
Weibel mener også oppsplitting kan
svekke jernbanekulturen.
- Dersom du deler opp jernbanen, er
det åpenbart at du får enorme
transaksjonskostnader, sier han.
Transaksjonskostnader er utgifter
man får ved å benytte seg av
markedet, som for eksempel når man
innhenter informasjon om priser og
tilbud eller skriver en kontrakt og
sikrer at den oppfylles.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
- Å dele opp jernbanen er bra for
advokater, men dårlig for systemet. Å
dele opp systemet betyr også at man
deler opp ansvaret. Dermed må
ansvarsforholdene reguleres gjennom
uendelig mange og svært komplekse
kontrakter, som hver er på over hundre
sider. Denne oppdelingen av ansvar er
en enorm kilde til uendelig konflikt,
sier sveitseren.
- Er både infrastruktur og tog
samlet i et integrert selskap, med én
ledelse med helhetlig ansvar, er det
enklere, fastslår han.
- SBBs mål er først og fremst å
opprettholde påliteligheten, og derfor
har selskapet en ekstremt dyktig
kriseorganisasjon. Da er en avhengig
av en gjennomgående kultur i hele
organisasjonen, der alle deler det
samme målet: Togene skal gå. Fra det
øyeblikket du deler opp organisasjonen, blir det vanskeligere, sier
Weibel.
23
OSA-Sporet
24
Nr 1 - mars 2015
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Skiftarbeid påvirker
PER ARNE
NICOLAYSEN
▪︎ 2. Nestleder OSA
En studie viser at skiftarbeid kan gi
dårligere hukommelse.
Arbeidstiden du jobber påvirker deg
mer enn du aner. Skiftarbeid kan
påvirke hjernen negativt. Spesielt
personer som jobber skift over flere år
er utsatt. Det fremgår av en stor
britisk forskningsstudie. Ifølge
Sveriges største arbeidsmiljø blad
«Arbetsliv» nr. 6 2014, så bør man
være oppmerksom på uheldige og
farlige konsekvenser ved skiftarbeid.
lignet den kognitive evnen hos
personer som arbeider skift med
personer som har jobbet skift tidligere,
men som siden har gått over i
arbeidstid som er mer normal, på
vanlig dagtid.
Overproduksjon av stresshormoner
samt D-vitaminmangel hos skiftarbeidere tror man ligger bak deres
dårligere kognitive evner, tror
forskerne. Dette er noe man trenger å
forske mer på, for å få klarere
forståelse.
Først etter flere års skiftarbeid
oppstår de kognitive vanskene i
henhold til studien. En god nyhet er
dog, at hjernen kan opphente seg om
man slutter å utføre skiftarbeid. Og
man kan få tilbake sine evner som
man hadde tidligere. Men det tar ca. 5
år å komme tilbake omtrent i slik
stand man var tidligere.
Forskeren ønsker å advare for den
sikkerhetsrisiko som kan oppstå ved å
utføre viktig arbeid for eksempel ved
redusert reaksjonsevne. Risiko som
ikke bare gjelder det enkelte individ,
men for samfunnet, da vi vet mye
farlig og høyrisikofylt arbeid utføres
natterstid.
At skiftarbeid påvirker og kan gi
søvnforstyrrelser samt gi sykdommer
som hjerte karlidelser og øke risikoen
for diabetes er etter hvert allment
kjent, blant folk som er opptatt
konsekvenser ved ulike arbeidstidsordninger.
Men nå viser en ny britisk studie,
som er publisert i MJ-British Medical
Jounal, at skiftarbeid kan gi kognitive
problemer som hukommelsesvansker
og dårligere reaksjonsevner. Studien
omfatter 3000 personer fra en rad
ulike bransjer. Forskeren har sammen-
Det er ikke alltid så enkelt å huske.
Illustrasjon: Lex McKee, brukt
uendret under CC-lisens.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
25
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Refleksjoner fra et førerrom
KENNETH
BAREKSTEN
▪︎ T-banefører
Snakket med en kamerat for ikke
lenge siden. «Jasså du, T-banesjåfør?»
«Javisst! Vi får folk på jobb, vi er
oljen i samfunnets maskineri», gliste
jeg. «At du til stadighet forsover deg
kan ikke klandres oss, kompis.»
«Hm», sa han, «det høres veldig flott
ut, men når jeg ser banen forsvinner
ned i tunnelen ved Majorstua tenker
egentlig mer på den som et termometer i samfunnets rumpe». Han lo
rått av sin egen morsomhet. Av en
eller annen grunn, sikkert fordi
metaforen var ganske eksplisitt, og litt
morsom, så satte utsagnet seg fast i
meg. Han har selvsagt rett, om enn i
en annen betydning enn den han
alluderte til.
Vi som er sjåfører får jo nettopp et
innblikk temperaturen og pulsen til
byen. Vi er der det skjer, når det skjer.
I hverdager og i helger banker den
stødig videre, kun opphisset av rushtid
og brennevin. Den førsokratiske
filosofen Heraklit, illustrerte livets
bevegelse med en analogi til elven.
«Livet er som en elv», sa han, «en kan
ikke stige ned til den samme elven to
ganger fordi både du og elven ville ha
forandret dere i mellomtiden». En kan
si det samme om byen, den sover
aldri. Ei heller står den stille. En by
må ha en viss basis. Tenker da spesielt
på et forstandig rettsvesen, et godt
helsetilbud, sosial velferd og et
kommunikasjons- og transportnettverk
som fungerer.
Staten, slik den blir beskrevet av
Platon, ser samfunnet som en organisk
natur, det vil si at alle delene, altså oss
individer, er å betrakte som deler av
helheten. Slik er det med byen også.
Samtidig så er den også nødt til å
bestå av alt det uønskede En by som
ikke har med skyggesiden er ikke en
by, men et prospektkort, et glansbilde
uten innhold eller bakside.
Den rusavhengige mannen med
knekk i knærne på Oslo S, har en like
stor rett til å kalle dette byen sin som
han som nipper kald Sancerre på
Tjuvholmen.
Ja, kanskje til
og med mer.
Han
har
opplevd byens
mangfold, på
godt og vondt.
Hans oppturer
og nedturer
befinner seg i
bybildet i
form
av
bygninger,
parker og
minnene om
disse da de,
for ham,
fremsto i en
Linje 3 på vei inn i tunellen på Majorstuen.
Foto: Andreas Lauvstad
26
annen prakt enn i dag. Er det ikke
plausiblelt å tenke seg at han noen
ganger passerer domkirkeplassen
smilende fordi han tenker på den
lykkelige dagen i juni - for et liv siden
- da han giftet seg? Eller da han ga
den søteste jenta i klassen et kyss på
kinnet, nederst i Frognerparken, og at
han fortsatt husker at hun luktet
jordbær?
På Tøyen stasjon her om dagen. I de
få sekundene det tok å avløse meg, så
utvekslet jeg og avløser noen fraser
om tjukk tåke på Frognerseteren før
jeg gikk mot matpakke og kaffe. «Jeg
husker tåka i treognitti», sier en som
slår følge bortover perrongen. «Da
hadde dattra mi og jeg campa ei uke
innover i marka og var skikkelig
slitne, men da vi kom opp til
Frognersetra for å ta banen ned, så
sprakk det opp helt plutselig, og vi
kunne se ned på byen der den lå bada i
deilig sol». Han så trist ut når han
snakket, men jeg spurte ikke om
hvorfor. «Okei», sa jeg bare, og så
nærmere på ham. Han hadde utseende
til en som har følt livets piskeslag.
«Unnskyld», sa han, «vakke meninga
å trenge meg på, blei bare så
overmanna av minnene om Setra og
tåka og datra mi og greier». Vi
fortsatte praten, og tok følge opp og
ut. «Hadet’a, jævla kult å prate
me’ræ.»
Fire brødskiver senere så slo det
meg. Han ønsket jo bare å være en
deltaker i bylivet. Delta i en normal
samtale i og om byen hans. En by der
en, på tvers av kulturelle og sosiale
posisjoner, kan nikke bekreftende til
hverandre over smarttelefoner eller
aviser om dritvær eller sol i livet eller
det utenfor kupévinduet. Om minnene
om Frognerseteren var gode eller
dårlig for han jeg snakket med, aner
jeg ikke - håper de var gode.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
OSA på politisk pub
Torsdag 12. mars ble det arrangert politisk pub i
Kulturhuset på Youngstorget om klimakampen i Oslo, og
OSA var representert i panelet ved nestleder Ola Floberg.
«Tenke globalt, handle lokalt» er et kjent utsagn. Hva bør
vi gjøre i Oslo?
ANDREAS
LAUVSTAD
▪︎ Redaktør OSA-Sporet
Det er bred enighet om at vi må flytte
godstransport fra vei til bane, både av
klima- og sikkerhetshensyn. Samtidig
selges sentrale tomter som er en
forutsetning for denne ideen. I
omleggingen til et klima- og ressursvennlig samfunn må vi bygge ut et
solid kollektivtilbud og infrastruktur
for transport av gods på sjø og bane.
I en by med høye tomtepriser og
sterke private interesser, står det en
kamp om byplanlegging og samfunnsbygging. Noen av stridspunktene er
kollektivtrafikk i offentlig eie og regi,
politisk styring over Alnabruterminalen og Oslo Havn.
Foruten Floberg besto panelet av
Erik Hagen, leder i næringspolitisk
avdeling i LO Oslo, Grethe Thorsen
fra Norsk Lokomotivmannsforbund og
Wiggo Vinje, tidligere klubbleder i
Tollpost Globe (Norsk Transportarbeiderforbund). Ordstyrer var
Asbjørn Wahl fra organisasjonen For
Velferdsstaten.
representert i publikum, og det ble en
interessant debatt hvor flere viktige
problemstillinger ble løftet frem. Flere
var opptatt av viktigheten av å tenke
helhetlig i planleggingsarbeidet, for
eksempel i forbindelse med
planlegging av jernbane og terminalløsninger. Det sies mye fint fra
politisk hold om viktigheten av å
flytte godstransport fra vei til
jernbane, men politikere blir ikke
populære av å for eksempel prioritere
utbygging av krysningsspor ute på
vidda framfor bedre veier. Men slike
grep må til - det ble nevnt at
Dovrebanen sto 50 dager i 2013, så
mye må gjøres med infrastrukturen!
Alt i alt en interessant debatt, og de
politiske representantene blant tilhørerne fikk en del gode saker å jobbe
videre med.
De politiske partiene på venstresiden,
fra Rødt til Arbeiderpartiet, var
POLITISK PUB i Oslo er et månedlig
møtested hvor tillitsvalgte og andre
interesserte møtes for å diskutere
arbeidsliv og politikk.
Tema og tidspunkt annonseres via
nyhetsbrev og Facebook. Vi tar
gjerne imot innspill til folk og tema.
Arrangører er LO i Oslo, For
Velferdsstaten, Manifest og De Facto.
F.v: Asbjørn Wahl, Erik Hagen, Ola Floberg, Grethe Torsen
og Wiggo Vinje.
Foto: Andreas Lauvstad
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
27
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Påske-quiz
Fasit finner du et annet sted i bladet
Jernbane
1. Hvilken sporbredde kjører trikk,
T-bane og jernbane på i Norge?
2. Mellom hvilke steder gikk den
første norske jernbanestreknig
med passasjerer?
3. Hvor ligger Norges nordligste
jernbanestasjon?
4. Når åpnet Nordlandsbanen, og
hvor ligger endestasjonen i nord?
Personligheter
1. Hvem grunnla Facebook?
2. Hvem grunnla Apple?
Musikk
1. Hvilken festival ble i fjor for
første gang arrangert på Tøyen?
4. Hva heter forfatteren av
«Amtmandens døtre»?
2. Hva er navnet på bandet som
regnes som et av de beste
progrock-bandene, og som de
siste årene har hatt blant annet
vaskemaskiner på scenen?
5. Han var den som ledet
etterforskningen rundt Jack the
Ripper?
3. Hva er navnet på musikkfestivalen som blir arrangert hvert
år på Nürburgring?
3. Hvem grunnla Google?
5. I tilegg til Oslo har 2 andre byer
i Norge trikk. Hvilke byer er dette,
og hva kalles trikken der?
4. Navnet på en kjent musikal som
foregår i et operahus i Paris?
5. Navnet på en verdenskjent
scene i New York, åpnet i 1932 og
ligger i Rockefeller center?
Fotball
1. Hvor skal VM for herrer
arrangeres i 2018?
2. Hvor mange EM- og VM- og
OL-gull har de norske damene?
3. Hva er herrelandlagets beste
resultat i EM-, VM- og OLsammeheng?
4. Stadion der England spiller sine
hjemmkaper?
5. Hva heter verdens største
fotballstadion, og hvor ligger den?
28
Historie
1. Når var slaget ved Waterloo?
2. Hva heter Oslos eldste kirke
som fremdeles er i bruk?
3. Hvem falt ved slaget ved
Svolder?
4. Hva heter boken som
inneholder Norges kongesagaer?
5. Hvilket år ble Norge
selvstendig?
Sporveien
1. Hva kalles de som flytter
vognene rundt på
vognhallsområdene?
2. Hvor mange SL79 og SL95 har
trikken?
3. Hvor mange stasjoner er i bruk
på T-banen i dag?
4. Hva er den lavest beliggende Tbanestasjonen?
5. Hvor har trikken vognhaller?
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
FRA HISTORIEN
Nr 1 - mars 2015
Historiske
tilbakeblikk
Vi fortsetter vårt dypdykk i
historien, og presenterer her et
par artikler fra Aftenpostens
arkiv.
Den øverste er fra 17. oktober
1974, og den nederste er fra 27.
februar 1975.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
29
OSA-Sporet
Nr 1 - mars 2015
Se meg, hør meg, forstå meg...
Trivsel og god atmosfære genererer trygghet, åpenhet og
arbeidsglede. Det bringer deg videre og skaper håp,
forventning og gode resultat. Slutt aldri å smile! Ditt smil
skaper kontakt og gode relasjoner, på alle nivå. Dette er
selvsagte grunnsteiner for god kollegial omgangsform og
godt samarbeid. Finner du de samme elementene i
kontakt og samarbeid med dine overordnede eller
ledere?
NORBERT ZIEGELER &
KRISTIN LUNDIN LARSEN
Arbeidsdagen består av utallige
utfordrende momenter og innøvde
rutiner. Utfordringer til personlig
glede, noen til skuffelser, eller rett og
slett til ergrelse og sinne. Det kan
være frustrerende opplevelser hvor du
overlates til deg selv, der og da, for å
finne løsninger. En fortrolig samtale
med en leder i etterkant savnes. En
dialog «på øyenivå». Dersom en leder
respektfullt lytter og får forklart, og
forstår selve kjernen i hendelsen, vil
de sammen kunne finne gode forslag
og gode løsninger.
Alle vet vi at kritikk og manglende
forståelse mennesker i mellom, fører
til misnøye og utrygghet, noe som
igjen fører til dårlig arbeidsforhold og
unødvendige sykemeldinger.
Et sitat av den sveitsiske forfatteren
Franz X Buehler: «For verden er du
kanskje ingen, - men du kan være
sikker på at for noen er du verden».
Relatert til vår bedrift: Et lite tannhjul
i det store maskineriet, - men svikter
det lille tannhjulet, så svikter hele
fremkommeligheten...
Et smil er en kort vei til kontakt
mellom mennesker, mer effektfullt
enn enhver sms eller rapport.
Rapportskriving - til, eller for hvem?
Hvor blir tilbakemeldinger eller
problemløsninger av? Bevare meg, nye skuffelser. Gi oss gode tilbakemeldinger eller gode problemløsninger! Belønningen blir en åpen
og velvillig arbeidsgjeng.
Om du savner den gode dialogen og
har behov for en enkel liten konkret
handling, finnes faktisk en god
inspirasjonskilde for alle trikkeførere i
forbifarten. Den finner du på John
Collets plass, (Abels hage) på linje 17
og 18, omkranset av frodige planter
om sommeren og snø om vinteren.
Uansett årstid anbefales en tur til den
lille paviljongen. Det er god anledning
for ledere også å hente inspirasjon der.
- Et godt mål og et fint sted å møtes til
en god dialog, noe våre kollegaer
Marianne, Alia og Sindre her, er
hjertens enige om.
Alia, Sindre og Marianne i Abels hage.
Foto: Norbert Ziegeler
30
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
OSA-Sporet
www.osaferie.no
Nr 1 - mars 2015
På osaferie.no er det nå klart for bestilling for 2015.
For å få medlemspris bruker du samme bookingkode som i fjor - 100.
Styret har beslutta å kun bruke ukesvis booking i juli - søndag til søndag alle stedene.
På Kjeholmen er det nå dusj/toalett i alle bestyrer-enhetene, Annekset og i 2. etasje
på Hovedhuset. Vi venter fortsatt på tillatelse til å bygge toaletthus, og satser på at
dette er på plass før sommeren.
Nytt i år er at båtgjester betaler døgnleie.
På Sagakollen bygges toaletthus/servicebygg før sommersesongen starter.
Gå inn på osaferie.no og bestill eller sjekk info.
MEDLEMSBLAD FOR OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING
31
Støtt Fagforbundets
barneby i Angola!
SOS-barnebyer er en internasjonal
humanitær organisasjon som arbeider for
å gi barn et trygt hjem. SOS-barnebyer
støtter familier slik at de kan skape et
godt oppvekstmiljø for barna sine, og gir
barn som trenger en ny familie, et nytt
hjem i en SOS-barneby.
barnehager, skoler og yrkesopplæringssentre. Over 300 000 barn og voksne
fpår hjelp gjennom SOS-barnebyers
familieprogram.
SOS-barnebyer sørger for utdanning og
helsetilbud, enten gjennom egne
programmer eller i samarbeid med
ansvarsfulle partnere. Målet er at barna
skal bli selvstendige voksne og en
ressurs for samfunnet sitt.
Fagforbundets barneby vil gi 120 barn et
trygt hjem og en god oppvekst. I tillegg
støtter SOS-barnebyer flere hundre barn
og deres familier i lokalsamfunnet
gjennom familieprogram, skole og
barnehage.
SOS-barnebyer har over 60 års erfaring
innen bar neomsorg og arbeider
uavhengig av nasjonalitet, kultur og
religion. SOS-barnebyer har i dag 508
SOS-barnebyer og totalt over 2000
programmer i 132 land over hele verden.
76 000 barn og unge har sitt hjem i en
barneby eller et ungdomshus, og 155
000 barn, unge og voksne går i SOS-
Fullt utbygd skal familieprogrammet gi
tilbud til 1200 personer. Målet er å gi
hjelp til selvhjelp slik at familiene etter
hvert kan greie seg selv.
✂ Klipp ut og lever til fagforeningsleder
Fagforbundets barneby er ferdigstilt og
ble åpnet høsten 2010.
Fylkene, OSA og administrasjonen har
tatt finansieringsansvar for drift av
familiehus, barnehage og skole.
Nå trenger vi deg med på laget.