1. No category

28
FREDAG
Fredag 6. november 2015
KLASSEKAMPEN
GUD
Prest i
Moderne
hjertet
[TIDER[
[TING[
[LIVET[
[SVAR[
Få prester har hatt en mer turbulent yrkesbane
enn Helge Hognestad. Nå gjør han opp
status
egen gudstro.
Defornære
TEKST: ASTRID HYGEN MEYER, HAMAR
FOTO: MONICA LARSEN VEGSTEIN, HAMAR
D
et kan nok tenkes at
hjertet mitt stanset fordi
jeg gikk mot meg selv. At
det var en slags advarsel,
sier Helge Hognestad og
blir taus et øyeblikk.
– En advarsel? Om hva?
– Om at jeg ikke lyttet til hjertet.
– Hvordan da?
– Jeg hadde jo sluttet å være prest
ti år tidligere. Det var ingen medi­
sinsk årsak til at jeg fikk den hjerte­
stansen. Det er ingen problemer med
hjerter i slekta. Ingenting. Det
skjedde helt brått.
– Og du tenker at du hadde gitt deg
som prest for tidlig? Du hadde ikke
lyttet til hjertet?
– Ja, ikke sant. Dette vet jeg jo
ikke. Men jeg tenker ofte på det slik.
At det var en utmattelse, også, etter
flere år der jeg hadde gått mot meg
selv. Og en advarsel: Nå må du
jammen lytte til hjertet ditt. Det var
først etter dette at jeg kom fram til at
jeg vil være prest igjen.
Helge Hognestad, nå pensjonert
prest og tidligere statsstipendiat,
sitter på en kafé på Hamar og smiler
litt. Vi er de eneste gjestene i det
romslige lokalet. Det er formiddags­
stille, og episoden Hognestad tenker
tilbake på, foregikk for over 20 år
siden. Den er én av flere livs­
omveltende hendelser i prestens liv.
Ti år tidligere, i 1984, hadde han, på
grunn av sin radikale, kontroversi­
elle teologi, blitt presset til å si fra
seg sin stilling i Høvik kirke. I stedet
hadde han tatt imot et tilbud om å bli
statsstipendiat.
I 1994 var han så på meditasjons­
kurs på Stabekk i Bærum, og
plutselig segnet han om. Hjertet
hadde sluttet å slå. I 40 minutter sto
det stille.
– Da jeg våknet på Bærum syke­
hus, sa legene til meg: Her har
høyere makter stått deg bi.
– Tenker du det?
– Ja, det er jeg nokså sikker på.
Et sovende gudsrike
Om det var høyere makter som sto
Helge Hognestad bi den gangen, så
er det ikke nøyaktig Kirkas Gud
Hognestad tenker på. Mens Kirka lar
det kristne gudsbegrepet forholde
seg til Gud som en person, er Hogne­
stad uenig.
– Det er en forestilling som er
skapt av mennesker, det, sier han
mildt.
I mer enn 35 år har den radikale
teologen forsøkt å bevege Kirka i en
annen retning, bort fra dogmene,
bort fra troen på Jesu fysiske opp­
standelse og syndsforlatelsen. I
Moderne tider
HELGE
HOGNESTAD
Spørsmål
Alder: 75.
Sivilstatus: Gift. To barn og sju barnebarn
fra et tidligere ekteskap.
Yrke: Prest og dr. theol, pensjonert.
Hvor er du nå i livet? Jeg innser at jeg har
ikke all verdens tid igjen. Jeg er der i livet
at jeg prøver å samle meg i mitt indre. Jeg
prøver å gi meg selv mye stillhet og tid,
refleksjon.
PÅ SPARKET
Hva slags musikk hører du på?
– Jeg hører på klassisk musikk. Jeg har
også en dragning mot den ortodokse kirka,
særlig sangen deres. Hver ortodoks påske
reiser jeg til Kiev for å delta i guds­
tjenester.
Hva er din favorittfilm?
– Jeg har ingen favorittfilm.
Hvilken bok har gjort størst inntrykk
på deg?
– Akkurat nå leser jeg Hilary Mantel,
«Ulvetid». Den kombinerer en interesse
jeg har for historie med god litteratur.
stedet mener han, etter inspirasjon
fra både buddhisme, new age,
mindfulness og meditasjons­
teknikker, at kristendommen i stedet
bør vise oss vei mot noe dypere, mot
det indre senteret i oss selv. Det
guddommelige er snarere en slags
kraft, lik tyngdekraften, tenker
Hognestad. Det er et syn som har
gjort ham til en rød klut blant store
deler av den konservative pre­
stestanden. Da han ble innsatt som
prest i Høvik kirke i 1980, skjedde
det mot Oslo­biskop Andreas Aarflot
og sju andre biskopers vilje. Men
Hognestads tilhengerskare har
samtidig alltid vært stor.
Nå har han gitt ut boka «Ny tid –
ny åndelighet», som oppsummerer
synet på kristendommen som han
har forfektet i mange år.
– Du kaller boka di et åndelig
testamente?
– På mange vis er den det. Den er
en oppsummering av hva jeg står for.
Jeg mener Kirka holder fast i en
gammel oppfatning om at Jesus kom
for å sone for våre synder, som i
realiteten er en avsporing fra den
opprinnelige kristendommen. Det er
bare å gå til gudstjeneste og høre
liturgien: «Se i nåde til meg, syndige
menneske, som har krenket deg med
tanker, ord og gjerninger og kjenner
lysten til det onde i mitt hjerte.»
– Er vi ikke syndige?
– Jo, men det er viktig å se det som
at vi er underveis og i utvikling,
mener jeg. Det perspektivet mangler
Kirka. Det er ikke noe problem å
ramse opp alle syndene og begrens­
ningene våre – buddhismen sier at
mennesket er uvitende, aggressivt
og grådig. Og det stemmer jo: Vi tar
kortsiktige beslutninger, lager murer
og gjerder og karer til oss det vi kan.
Slik er mennesket på egonivå. Men
det jeg tror var Jesu budskap, og de
første kristnes budskap, er at
mennesket er mye mer enn ego –
mennesket har en side i seg som
ennå ikke er aktiv. Jesus kalte det for
gudsriket. Paulus kalte det for
Kristus – Kristus lever i meg, skrev
han. Vi har Jesus i oss, eller buddha,
eller hva du vil kalle det, men for de
fleste av oss, er denne delen sovende.
Slik jeg leser Bibelen, formidler den
et kall til å ta et skritt videre på
veien.
– Hvordan kan Kirka gjøre det?
– Ja, hva skal den gjøre? På en
eller annen måte mener jeg Kirka må
gå i seg selv og innse at det den
holder på med nå, ikke har livets rett.
Dypet i oss selv
Selv har Hognestad de siste årene
DRØMMENES BY: I mer enn 35 år har Helge Hog
der han blant annet arrangerer meditasjonsgud
arrangert flere meditasjonsguds­
tjenester i Storhamar kirke. Da har
han flyttet alle stolene i ring og så har
presten og menigheten vært
sammen i stillhet.
– Beveger du ikke Kirka bort fra
det kollektive og sosiale når menigheten skal lytte innover i seg selv i
stedet?
– Jeg forstår kritikken mot mind­
KLASSEKAMPEN
FREDAG
nestad forsøkt å bevege Kirka i en mer radikal retning. Selv har han beveget seg til Hamar,
stjenester.
fulness, og i noen tilfeller er den
berettiget. Men min erfaring er at når
du kommer i kontakt med det indre
dypet i deg, er du også i kontakt med
det kollektive. Du får en mer intuitiv
innsikt. Du ser sammenhenger og
kan handle mer adekvat. For selvet
er også kollektivt. Jesus, for eksempel, hadde kontakt med dette
området i seg, og for ham førte det til
«Det er et
godt drømmemiljø her på
Hamar»
HELGE HOGNESTAD
at han hjalp folk og kritiserte
lederskap.
– Du mener det ligger et politisk
potensial i det?
– I høyeste grad. Det vil føre til
politiske handlinger. Det er veldig få
politiske ledere som er i kontakt med
dette senteret i seg i dag, tror jeg.
Václav Havel var det kanskje. Han
uttalte på en konferanse for økonomer at man må lytte til menneskets
gåtefulle kraft. Og Nelson Mandela
var det nok også. Men stort sett er de
fleste politikere, også i Norge, veldig
lite åpne for det. De tror at alle
problemer skal løses rasjonelt og
gjennom ego. Men jeg tror ikke vi
kan løse klimakrisa uten å komme i
kontakt med dette dypere, for
eksempel. Der mener jeg Kirka har
en fantastisk oppgave. Vi må gå ut
fra at mennesket har Guds rike i seg,
at vi har kjærlighet og visdom i oss.
Veien å gå er å overgi egoet til dette
dypere i oss selv. Jesus på korset er
det arketypiske bildet på overgivelse.
– Er du selv i kontakt med dette
dypet i deg selv?
– Iblant synes jeg at jeg kjenner
det. I glimt. Jeg tror vi mennesker,
reint evolusjonsmessig, lever i en
periode hvor vi er klare for å møte
dette.
– Hva gjør du selv for å komme dit?
– Jeg gjør mange ting. Jeg sørger
for at det er noe stillhet i livet mitt.
Jeg sitter to ganger om dagen i
meditasjon. Og jeg har gått til
drømmeveiledning. Det er et godt
drømmemiljø her på Hamar. Jeg tror
budskapet i drømmene er bilder som
kommer fra dette visdomsområdet
inne i oss. Derfra har jeg fått mange
advarsler og hint og antydninger
gjennom årene.
– Har du et eksempel?
– Etter hjertestansen i 1994 ble jeg
veldig deprimert, som mange ofte blir.
Delete-knappen hadde blitt trykket
på, ikke sant. Jeg hadde ikke noe lyst
til å leve, og jeg var ikke glad for å ha
blitt reddet i det hele tatt. Alt var bare
så mørkt og tungt. Etter noen år søkte
jeg hjelp, og da begynte den ideen om
at jeg skulle bli prest igjen å komme
opp. Jeg gikk til biskop Aarflot, men
han sa det ville være uoverstigelige
hindringer i veien for at jeg skulle
kunne bli prest igjen.
– Og så hadde du en drøm?
– Ja. Jeg drømmer at jeg går til
Rosemarie Köhn, som var biskop her
på Hamar. Jeg husker at jeg gråter i
drømmen, er fortvilet. Men i drømmen lytter hun til meg. Så da tok jeg
kontakt med Rosemarie Köhn, og det
samme skjedde. Jeg ble lyttet til.
Dette var sommeren 1997. Like
Fredag 6. november 2015
29
«Jeg tror ikke
vi kan løse
klimakrisa
uten å komme i kontakt
med dette
dypere»
HELGE HOGNESTAD
etterpå fikk jeg et prestevikariat i
Trysil, og noe seinere ble jeg gjeninnsatt som prest her i Hamar
domkirke. De årene jeg har hatt som
prest her, har vært de beste årene i
mitt liv.
– Du har møtt mye motbør. Har du
noen gang vurdert å forlate kristendommen og melde overgang til – tja,
buddhisme, for eksempel?
– Nei, for meg er det kristendommen som gir mening. Det er den
kristne innsikten som for meg er den
beste til å forklare mitt liv, min
verden. Jeg er ikke i tvil om at andre
religioner også har viktige innsikter,
ikke minst buddhismen, men jeg
kjenner dem ikke slik jeg kjenner
kristendommen.
En indre fornyelse
Nå er Hognestad pensjonert. Det vil
si: Han skriver bøker, arrangerer
studiesirkler, deltar på møter,
innimellom tar han også på seg
kirkelige gjerninger, som begravelser eller bryllup. Dessuten er han
relativt nygift – for seks år siden
giftet han seg for tredje gang.
– Men jeg er 75 år, og jeg innser på
mange måter at jeg går inn for
landing. Jeg er klar over at jeg ikke
har så veldig mange år igjen, sier han.
– Hvordan merker du det?
– Jeg merker at jeg er stivere enn
før. Jeg jogger ikke så fort som jeg
gjorde. Jeg er ikke så utholdende.
Går ikke like fort på ski om vinteren.
Men det er rart. Jeg kjenner meg
veldig sprek, vital, ung. Paulus sier jo
et sted at selv om vårt ytre menneske
går til grunne, så blir vårt indre
menneske fornyet dag for dag.
– Og slik er det?
– Slik er det. Jeg kjenner en slik
indre fornyelse hele tida. Dag for
dag, sier Helge Hognestad.
[email protected]