Utgave 4 – oktober 2015 Lunden - hva skjer nå? Beboer flytter: En reise til nytt hjem Dette skjer i innsatsgruppene De skal bytte arbeidsplass Foto: Reidar Helliesen Tekst: Astrid Dragland Det er mange omrokkeringer av personell og pasienter på Lunden senter for demensomsorg. Vi har stilt lederen på senteret, Inger Myhre Amundsen, spørsmål som mange gjerne vil ha svar på. – Hvilke pasientgrupper skal være på Lunden fra oktober 2015 og så lenge Lunden er i drift? – Fra oktober 2015 og så lenge vi er i drift, er det tenkt at Lunden skal ta i mot personer med demens som trenger heldøgnsomsorg og vil ha stort utbytte av et fellesskap med andre pasienter. De vil møte et kompetent personale som vil legge til rette for at den enkelte skal trygges, oppleve færrest mulig tap, men kjenne mestring og gode øyeblikk. Lunden får tre bofellesskap, to med tolv pasienter hver og ett med ni pasienter. Vi har store utfordringer når det gjelder de pasientene som trenger tilrettelegging i stell og pleie. Det vil si de som må stelles i seng, trenger bruk av forflyttingshjelpemidler og bruker rullestol. Fasilitetene er som kjent ikke av nyere dato, men i Lundens fjerde avdeling, som skal bli en ren pleieavdeling, tar vi i bruk seks plasser for disse pasientene. – Hva er det viktigste fokuset du som leder på Lunden har? – Jeg har alltid hatt en enkel filosofi som i alle år har båret frukter: «Har personalet det bra, så har pasientene og pårørende det bra.». Kompetansen de ansatte har, respekten de har for hverandre, yrkesstolthet, ansvaret de tar og ikke minst at vi er løsningsorienterte er bære-bjelker. Vi har utfordringer som alle andre og tro ikke at alt på Lunden er rosenrødt. Jeg tror likevel at de fleste av mine ansatte vil si de har og har hatt en god arbeidsplass og et givende yrke. – Hvordan vil du ivareta de nye beboere og medarbeidere som flytter fra Kamfjord til Lunden? – Hvordan er det for deg å lede medarbeidere i en omorganisering? – Jeg kjenner meg godt sjøl og har vært leder i mange år. Måten jeg leder avdelingen på fortsetter slik resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg vil gjøre mitt for at både beboere, pårørende og medarbeidere skal føle seg velkommen. Jeg er opptatt av å se hver enkelt og har stor tillit til mine medarbeidere. På Lunden er det stor takhøyde og et inkluderende arbeidsmiljø. Jeg ønsker at personalet skal få benytte sin kompetanse og at beboere og pårørende skal føle seg trygge og ivaretatt. «Bare jeg får dem i hus» er et uttrykk jeg bruker mye om dagen. – Det har vært mye fram og tilbake. Hadde man bare kunnet se inn i «glasskula» og forutse hendelser som endrer prosessen, hadde mye vært lettere. Det er vanskelig å nå ut til alle med nok informasjon, samt utfordrende å se alle personlige behov og ønsker kontra drift. Men jeg vet at valget med å flytte personalet og vår kompetanse til Kamfjordhjemmet, der de møter personell med samme kompetanse, er riktig og vil bli til det beste. Pasienten skal alltid settes i fokus. Det er og har vært en vanskelig oppgave, og til tider har jeg følt meg veldig mislykket. Det innrømmer jeg. Foto og tekst: Reidar Helliesen Ruslende med sin rullator kommer han inn på sitt værelse for siste gang. Velstelt, munter og høflig er mannen som setter seg ned i godstolen sin. I dag skal Per Odberg få et nytt værelse, et nytt hjem og flyttes til et annet bo- og behandlingssenter. Han er uanfektet av alt oppstyret rundt ham, og med et smil til sin kone traller det muntre toner ut fra stemmebåndet. Nå skal reisen begynne. Pleierne gir Per en klem og takker for tiden de har hatt sammen på Kamfjordhjemmet. Demenssykdommen har ikke slettet Pers dannede og høflige reflekser. Takk er et ord han ofte tar i sin munn. En siste klem. Et siste farvel. Musikk gir glede Per Odberg er avhengig av et botilbud som tilbyr døgnpleie. Omorganisering innebærer at flere pasienter og beboere skal flyttes mellom institusjonene Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter og Lunden senter for demensomsorg. Konen Anne Odberg følger sin mann i flytteprosessen. Det er hun som organiserer og tar ansvaret for hva som skal med på ferden. CD-spilleren står sentralt plassert på skatollet. Per og Anne liker godt å danse og delta i sang og musikk. –Kamfjordhjemmet har vært en plass Per har trivdes godt. Her har vi sammen spist søndagsmiddager og her har vi hatt mange sangstunder i regi av Kamfjordhjemmets Venner. Jeg kan ikke få rost de frivillige nok. De har gitt oss mye glede og musikk, sier Anne. Skatoll på flyttefot Anne har forståelse for prosessen som innebærer at pasienter må bytte hjem. Hennes nærvær til mannen sin under flytteprosessen mener hun vil gjøre reisen lettere. – Flyttingen går sikkert bra. Jeg har forstått det slik at beboere flyttes for at de som er på samme nivå skal være sammen. På Lunden gjør de det mer familiært. Det er derfor Per skal flyttes, sier Anne. Rommet på Lunden er mindre enn på Kamfjord. Anne er usikker på hva Per får plass til av møbler i sitt nye værelse. Skatollet, musikkspilleren og fjernsynet skal med. Men får de plass til det massive stuebordet? Ned en heis, inn i en bil og sammen med hjelpepleier Kari og kona Anne drar de til Lunden. Lunden senter for demensomsorg bader i sol denne ettermiddagen. På en dør pryder allerede navnet – Per Odberg. Vernepleier Ellen tar vennlig imot sin nye beboer. På en seng i et tomt rom sanser Per sine første inntrykk av sin nye hverdag. – Dette går sikkert bra. Jeg kjenner godt til Lunden, svarer Per. Tilbake til barndommens trakter Kun et steinkast fra Lunden senter for demensomsorg ligger Pers barndomshjem. Per har kommet tilbake til området han selv tilbrakte sine barneår og siden sitt voksne liv. Vernepleier Ellen spør om de ønsker en kopp kaffe. Om det ikke er for mye til bry, repliserer Per. “Lunden har et veldig godt rykte og et enestående personale har jeg hørt“ Anne Odberg – Lunden har et veldig godt rykte og et enestående personale har jeg hørt. Nå bor jeg kun 15 minutters gange fra Per, sier Anne. I tolv år styrte Per Sandefjord. Ordfører og høyesterettsadvokat er titler han kan feste til sitt bryst. Vi forstår det er en engasjert borger som nå er på flyttefot. – Per har godt humør og jeg tror det skal gå smertefritt. Mitt høyeste ønske er at han skal finne seg godt til rette og trives. Vi håper det blir sang og musikk-stunder også på Lunden. Per elsker å synge, sier Anne. Nye inntrykk Nye ansikter og nye rom møter Per. Er det her jeg skal bo? spør Per sin kone Anne. De har satt seg ned i dagligstuen og lar nye sanseinntrykk synke inn. De holder hverandre kjærlig. De har vært sammen om denne reisen til Lunden. Stedet og omgivelsene han kjenner så godt fra før. Det er en sliten mann vi ser med kaffekoppen i hånden. Kan jeg hvile meg litt, spør Per. Det kan du, svarer Anne og Ellen. Vi har møtt tre kollegaer på Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter. En arbeidsplass de trives på. Nå skal de alle bytte arbeidsplass. Det har vekket blandede følelser. For to av dem ble det en overgang som startet med sjokk, tristhet og tårer. I dag ser vi smil i munnvikene. Usikkerheten for fremtiden har ingen klart å riste av seg, men de ser alle lysere på flyttingen til Lunden senter for demensomsorg. Foto og tekst: Reidar Helliesen En kollegial stemning preget av samhold, glede og yrkesstolthet preger de tre damene vi treffer på i kantinen på Kamfjordhjemmet. Deres yrkeshverdag skal snart endres. Pasientene skal sikres den beste faglige oppfølging i et tilpasset miljø, som betyr at noen av dem må flytte. Spesialkompetanse skal følge brukere og derfor må enkelte medarbeidere også bytte arbeidssted. Disse tre damene skal snart finne sin plass på Lunden bo- og behandlingssenter. Kun en av dem ønsket dette frivillig. – Jeg hadde nettopp kommet hjem fra ferie da lederen min fortalte det til meg. Jeg ble veldig overrasket og lei meg. Jeg trives så godt på Kamfjordhjemmet. Det var her jeg ville jobbe, forteller hjelpepleier, Shireen Abdulrahman. Usikkerhet blandet med optimisme De kjenner alle en spenning og usikkerhet for hva fremtiden vil bringe. Arbeidsmiljøet på Kamfjordhjemmet er noe de ikke har lyst til å miste. – Den største utfordringen er å miste det gode arbeidsmiljøet. Her har vi gode kollegaer. Jeg ble veldig lei meg og gråt mye. Jeg ble syk en periode da jeg fikk vite at jeg ikke lengre skulle få arbeide her. Lederen på Kamfjord tok ikke hensyn til mitt ønske om å få bli, jeg hadde jobbet på alle avdelinger på Kamfjord . Da jeg møtte lederen på Lunden senter for demensomsorg på informasjonsmøtet på Kamfjord ,fikk jeg en god opplevelse. Hun tok imot meg med åpne armer og ga meg en klem. Jeg tror Lunden blir en god arbeidsplass, sier Abdulrahman. Utryggheten har ikke gitt helt slipp. Hva som vil skje med dem når Lunden senter skal legges ned om noen år er et spørsmål de stiller seg selv. Da må de flyttes igjen og ingen vet hvilken arbeidsplass de da vil få. – Jeg føler fremtiden er utrygg og er skuffet. Det er ikke bra det de gjør med meg. Allikevel har jeg begynt å glede meg fordi det er en bra sjef på Lunden. Flere kjente kollegaer fra Kamfjord vil også bli med meg over til Lunden. Jeg skal klare meg, avslutter Abdulrahman. Frivillig overgang Sykepleier Hege Tengren er en av de som frivillig har ønsket å flytte arbeidsplass til Lunden senter for demensomsorg. – Her arbeider jeg mest som husmor og hjelpepleier. Jeg ønsker meg flere utfordringer som sykepleier enn det jeg har her. Derfor ønsket jeg flytting til Lunden. Den største utfordringen er turnusen. På Lunden har jeg en god turnus. Det blir spennende å se hvilken turnus jeg får på Lunden, forteller Tengren. Det er leder for senteret demensomsorg på Lunden, Inger Myhre Amundsen som får brannfaklene til å slukne og bringer frem lyset i tunnelen. Amundsens vesen har fått dem alle til å se mer positivt på flyttingen. – Jeg har ikke arbeidet med henne men har hørt mye positivt og har hørt hun er flink . Det var hyggelig å få en god klem da jeg møtte henne på informasjonsmøtet på Kamfjord ,sier Tengren. Stort informasjonsbehov Noe av det som har skapt mest bekymring er usikkerheten for fremtiden. De vil gjerne vite hva som skjer etter at Lunden legges ned. – Vi er alle mer positive nå til flyttingen, men også de andre kollegaene fikk sjokk i starten, forteller hjelpepleier Elisabeth Elstad Olsen. Olsen savner mer informasjon og flere svar. Det er en utrygghet i å ikke vite. – Blir vi satt bakerst i køen eller har vi noen fortrinn? Står vi på lik linje med de andre ansatte på Lunden når omsorgsplassen en gang skal legges ned? Jeg savner å få flere svar, sier Olsen. Det er en stund siden de alle fikk vite at de skulle få en ny arbeidsplass. Fokuset har endret seg mer fra frustrasjon til nysgjerrighet og spenning. – Gode kollegaer og nye utfordringer er det jeg gleder meg mest til, avslutter Olsen. Foto: Reidar Helliesen Tekst: Astrid Dragland og Reidar Helliesen I seks måneder har det pågått ombyggingsarbeider på seks skyllerom på Nygård bo- og behandlingssenter. Skyllerommene fra 1970-tallet var trange og uhensiktsmessige. De nye skyllerommene er lyse, oversiktlige og funksjonelle i sin utforming. Skyllerommene har blitt større ved at man har bygget inn balkongene og utvidet første del av rommet. Avfallssystem Det har vært en lang prosess å konkludere hvilket avfallssystem som fremover skal brukes på Nygård bo- og behandlingssenter. Det ble valgt et søppel komprimerings system som fjerner luft i søppelsekkene. Systemet gir en svært plassbesparende effekt, u-lukten forsvinner, er enklere å håndtere og gir økonomiske besparelser. Støy og stengning av avløp Det har vært en krevende tid for pleiepersonalet å finne alternative løsninger for skyllerom. Fordi alle har bidratt positivt har det gått bra. Det har vært tidvis mye støy mens arbeidet har pågått, og dette har vært belastende. Spesielt utfordrende har det vært for beboere og pasienter. Arbeidet har tatt lengre tid enn beregnet fordi uforutsette hendelser har skjedd underveis, spesielt på rør- og avløp. Akutte hendelser med «stopp i vanntilførsel eller stenging av avløp» kan være utfordrende i en pleiehverdag, men også dette har avdelingene taklet greit. Det har vært viktig å få alt i forskriftsmessig stand, slik at driften slipper unødige stopp i ettertid. Det pågår arbeid i tre avdelinger i september. I november håper vi at alt arbeid er ferdig stilt. De tre første avdelingene ble ferdige i sommer og de er svært fornøyde med resultatene. Funksjonelt og rikholdig Blant de ting som de nye skyllerommene kan tilby er: håndvask med sensor, Stasjon for søppelbøtte, sprit og håndsåpe, vakumsøppelmaskin, bekkenskap med åpning på begge sider, fotpedal til å åpne dør til skyllerom, bekkenspyler, fatvasker, urinstix maskin, vaskemaskin og tørketrommel, tørkestativ og plass til avfall og tøyposer. Status i prosjektarbeidet med Lokalmedisinsk senter pr. 01.10.15 v/ prosjektkoordinator for «prosjekt sammen og på tvers mot fremtiden» Astrid Dragland Prosjektet består av en styringsgruppe (HS-sjefens ledergruppe), en hovedprosjektgruppe og 7 innsatsgrupper. Styringsgruppen har hatt et møte, og hovedprosjektgruppen har hatt 2 møter. De øvrige innsatsgruppene jobber som følger. «Informasjonsgruppen» jobber jevnt og trutt med «Endringsnytt» og informasjon via Facebook og Sandefjord kommunes hjemmeside. Foto: Reidar Helliesen «Innovasjon og IKT gruppen» har valgt et sykesignalanlegg som er innovativt og fremtidsrettet, noe som blir svært spennende å starte med. Det jobbes nå videre i mindre grupper med ulike områder. som berøres av prosessen med Lok.med.senter, og kan forventes sendt ut i november. Fremdriften i gruppens arbeid avhenger en del av det som blir avklart i organiseringsgruppen og må derfor skje i takt med dette. «Byggruppen» jobber seg gjennom bygget i samarbeid med byggprosjektansvarlig Cathrine Prestbøen. Mye er gjennomgått og avklart, men det er fortsatt mange detaljer og avklaringer som gjøres underveis. Byggearbeidet går foreløpig etter tidsskjema. «Gruppen kjøkken og mat» har kun hatt ett møte. Gruppen avventer noen avklaringer før de kan jobbe videre. Gruppen «organisering av tjenestetilbudet» har hatt en del møter og diskutert seg gjennom ledende prinsipper for den nye organisasjonen. Det er avklart at Eli Hansen blir seksjonsleder for Lokalmedisinsk senter fom. 01.01.16 og at de avdelinger som skal flyttet dit blir organisert under henne fra samme dato. Gruppen jobber videre med ulike modeller for organisering. «Gruppen kompetanse og personell» jobber med å få frem en questback for de medarbeiderne «Inventar og utstyrsgruppen» har startet sitt arbeid med å beskrive inventar og utstyret. Det er satt i gang undergrupper for å få involvert mest mulig kompetanse for at beskrivelse av behovene blir så bra som mulig. Det er stor aktivitet og mye arbeid som ligger i prosjektet. Det er svært viktig med alle de gode innspillene som kommer fra alle involverte. Brukere, tillitsvalgte, verneombud, personalavdeling, bedriftshelsetjeneste og berørte avdelinger er involvert i arbeidet, slik at prosessen skal leve opp til Sandefjord kommunes verdier: ansvarlighet, fleksibilitet og åpenhet. Hva skal barnet hete? Trenger vi et nytt navn på Lokalmedisinsk senter(LMS)? Tekst: Eli Hansen og Astrid Dragland Flere har tatt til ordet for at Lokalmedisinsk senter – forkortet LMS, trenger et annet navn. LMS-forkortelsen er allerede brukt i mange år som betegnelse på Lærings- og mestringssentrene. Derav ligger mulighetene for sammenblanding godt til rette når LMS skal flytte inn i LMS…..! Det skal lages en sak til Helse- og sosialutvalget hvor navn på Lokalmedisinsk senter skal diskuteres og avgjøres. Vi inviterer derfor alle ansatte til å komme med forslag til navn på senteret slik at vi kanskje kan presentere et nytt og velklingende navn i saken. Forslagene kan sendes til reidar.helliesen@ sandefjord.kommune.no innen uke 44 dvs. mandag 26.10.15. Vi vet det er mange kreative ansatte i Sandefjord kommune – bruk kreativiteten og kom med forslag. Et av disse vil bli lagt ved saken til Helse- og sosialutvalget. FAKTABOKS: Navn: Gry Sollie Stillingstittel: Avdelingsleder Ansvarsområde: Kamfjordhjemmet Tidligere bakgrunn: Psykiatrisk sykepleier, leder psykiatritjenesten bl.a. i Sandefjord kommune, Senior konsulent Visma, HR avdeling (Ressursstyring) Vi har fått en ny leder på Kamfjordhjemmet. Gry Sollie startet i mai. Vi har spurt henne noen spørsmål som ansatte, pårørende og pasienter gjerne vil ha svar på. Hva er de viktigste lederegenskapene dine? – Jeg er tydelig, synlig, forutsigbar, målrettet, lojal og ivaretakende. Hva vil du spesielt vektlegge i rollen som leder på Kamfjord? – Kamfjordhjemmet skal fremdeles være ett godt sted å være for pasienter, pårørende og ansatte. Det er viktig at alle blir sett og at ansatte har tilstrekkelig ansvar, autonomitet og følelse av mestring. Hvilken rolle har du selv i prosessen Kamfjordhjemmet og Lunden? – Jeg har ansvar for utarbeidelse av nye bemannings planer og turnus. Mitt fokus er ivaretagelse av pasienter, pårørende og ansatte i flytte prosessen. Jeg vil kvalitetssikre at rett kompetanse blir plassert på rett sted.
© Copyright 2024