Utgave 4 – oktober 2015
Lunden
- hva skjer nå?
Beboer flytter:
En reise
til nytt hjem
Dette skjer i
innsatsgruppene
De skal bytte arbeidsplass
Foto: Reidar Helliesen Tekst: Astrid Dragland
Det er mange omrokkeringer av personell og pasienter på Lunden senter
for demensomsorg. Vi har stilt lederen på senteret, Inger Myhre Amundsen,
spørsmål som mange gjerne vil ha svar på.
– Hvilke pasientgrupper skal være på
Lunden fra oktober 2015 og så lenge
Lunden er i drift?
– Fra oktober 2015 og så lenge vi er i drift,
er det tenkt at Lunden skal ta i mot personer med demens som trenger heldøgnsomsorg og vil ha stort utbytte av et fellesskap
med andre pasienter.
De vil møte et kompetent personale som
vil legge til rette for at den enkelte skal
trygges, oppleve færrest mulig tap, men
kjenne mestring og gode øyeblikk.
Lunden får tre bofellesskap, to med tolv
pasienter hver og ett med ni pasienter. Vi
har store utfordringer når det gjelder de
pasientene som trenger tilrettelegging i
stell og pleie. Det vil si de som må stelles i
seng, trenger bruk av forflyttingshjelpemidler og bruker rullestol. Fasilitetene er
som kjent ikke av nyere dato, men i Lundens fjerde avdeling, som skal bli en ren
pleieavdeling, tar vi i bruk seks plasser for
disse pasientene.
– Hva er det viktigste fokuset du som
leder på Lunden har?
– Jeg har alltid hatt en enkel filosofi som i
alle år har båret frukter: «Har personalet det
bra, så har pasientene og pårørende det
bra.». Kompetansen de ansatte har, respekten de har for hverandre, yrkesstolthet, ansvaret de tar og ikke minst at vi
er løsningsorienterte er bære-bjelker.
Vi har utfordringer som alle andre og tro
ikke at alt på Lunden er rosenrødt. Jeg tror
likevel at de fleste av mine ansatte vil si de
har og har hatt en god arbeidsplass og et
givende yrke.
– Hvordan vil du ivareta de nye
beboere og medarbeidere som flytter
fra Kamfjord til Lunden?
– Hvordan er det for deg å lede medarbeidere i en omorganisering?
– Jeg kjenner meg godt sjøl og har vært
leder i mange år. Måten jeg leder avdelingen på fortsetter slik resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg vil gjøre mitt for at både
beboere, pårørende og medarbeidere skal
føle seg velkommen. Jeg er opptatt av å se
hver enkelt og har stor tillit til mine medarbeidere. På Lunden er det stor takhøyde og
et inkluderende arbeidsmiljø. Jeg ønsker at
personalet skal få benytte sin kompetanse
og at beboere og pårørende skal føle seg
trygge og ivaretatt. «Bare jeg får dem
i hus» er et uttrykk jeg bruker mye
om dagen.
– Det har vært mye fram og tilbake. Hadde man bare kunnet se inn i «glasskula» og
forutse hendelser som endrer prosessen,
hadde mye vært lettere. Det er vanskelig
å nå ut til alle med nok informasjon, samt
utfordrende å se alle personlige behov og
ønsker kontra drift. Men jeg vet at valget
med å flytte personalet og vår kompetanse
til Kamfjordhjemmet, der de møter personell med samme kompetanse, er riktig
og vil bli til det beste. Pasienten skal alltid
settes i fokus. Det er og har vært en vanskelig oppgave, og til tider har jeg følt meg
veldig mislykket. Det innrømmer jeg.
Foto og tekst: Reidar Helliesen
Ruslende med sin rullator kommer han inn på sitt værelse for siste gang.
Velstelt, munter og høflig er mannen som setter seg ned i godstolen sin.
I dag skal Per Odberg få et nytt værelse, et nytt hjem og flyttes til et annet
bo- og behandlingssenter.
Han er uanfektet av alt oppstyret rundt
ham, og med et smil til sin kone traller det
muntre toner ut fra stemmebåndet. Nå
skal reisen begynne.
Pleierne gir Per en klem og takker for tiden
de har hatt sammen på Kamfjordhjemmet.
Demenssykdommen har ikke slettet Pers
dannede og høflige reflekser. Takk er et
ord han ofte tar i sin munn. En siste klem.
Et siste farvel.
Musikk gir glede
Per Odberg er avhengig av et botilbud
som tilbyr døgnpleie. Omorganisering innebærer at flere pasienter og beboere skal
flyttes mellom institusjonene Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter og
Lunden senter for demensomsorg.
Konen Anne Odberg følger sin mann i flytteprosessen. Det er hun som organiserer
og tar ansvaret for hva som skal med på
ferden. CD-spilleren står sentralt plassert
på skatollet. Per og Anne liker godt å danse
og delta i sang og musikk.
–Kamfjordhjemmet
har vært en plass Per har
trivdes godt. Her har vi
sammen spist søndagsmiddager og her har vi
hatt mange sangstunder
i regi av Kamfjordhjemmets Venner. Jeg kan
ikke få rost de frivillige
nok. De har gitt oss mye
glede og musikk, sier
Anne.
Skatoll på flyttefot
Anne har forståelse
for prosessen som
innebærer at pasienter må bytte hjem.
Hennes nærvær til mannen sin under
flytteprosessen mener hun vil gjøre reisen
lettere.
– Flyttingen går sikkert bra. Jeg har
forstått det slik at beboere flyttes for at de
som er på samme nivå skal være sammen.
På Lunden gjør de det mer familiært.
Det er derfor Per skal flyttes, sier Anne.
Rommet på Lunden er mindre enn på Kamfjord. Anne er usikker på hva Per får plass
til av møbler i sitt nye værelse. Skatollet,
musikkspilleren og fjernsynet skal med. Men
får de plass til det massive stuebordet?
Ned en heis, inn i en bil og sammen med
hjelpepleier Kari og kona Anne drar de til
Lunden. Lunden senter for demensomsorg
bader i sol denne ettermiddagen. På en dør
pryder allerede navnet – Per Odberg. Vernepleier Ellen tar vennlig imot sin nye beboer.
På en seng i et tomt rom sanser Per sine
første inntrykk av sin nye hverdag.
– Dette går sikkert bra. Jeg kjenner godt
til Lunden, svarer Per.
Tilbake til barndommens trakter
Kun et steinkast fra Lunden senter for demensomsorg ligger Pers barndomshjem.
Per har kommet tilbake til området han selv
tilbrakte sine barneår og siden sitt voksne
liv. Vernepleier Ellen spør om de ønsker en
kopp kaffe. Om det ikke er for mye til bry,
repliserer Per.
“Lunden har et veldig godt rykte
og et enestående personale har jeg hørt“
Anne Odberg
– Lunden har et veldig godt rykte og
et enestående personale har jeg hørt.
Nå bor jeg kun 15 minutters gange fra Per,
sier Anne.
I tolv år styrte Per Sandefjord. Ordfører og
høyesterettsadvokat er titler han kan feste
til sitt bryst. Vi forstår det er en engasjert
borger som nå er på flyttefot.
– Per har godt humør og jeg tror
det skal gå smertefritt. Mitt høyeste
ønske er at han skal finne seg godt
til rette og trives. Vi håper det blir
sang og musikk-stunder også på
Lunden. Per elsker å synge, sier
Anne.
Nye inntrykk
Nye ansikter og nye rom møter Per.
Er det her jeg skal bo? spør Per sin
kone Anne. De har satt seg ned i
dagligstuen og lar nye sanseinntrykk synke inn. De holder hverandre kjærlig. De har vært sammen
om denne reisen til Lunden. Stedet og
omgivelsene han kjenner så godt fra før.
Det er en sliten mann vi ser med kaffekoppen i hånden. Kan jeg hvile meg litt, spør
Per. Det kan du, svarer Anne og Ellen.
Vi har møtt tre kollegaer på Kamfjordhjemmet bo- og behandlingssenter. En
arbeidsplass de trives på. Nå skal de alle bytte arbeidsplass. Det har vekket
blandede følelser. For to av dem ble det en overgang som startet med sjokk,
tristhet og tårer. I dag ser vi smil i munnvikene. Usikkerheten for fremtiden har
ingen klart å riste av seg, men de ser alle lysere på flyttingen til Lunden senter
for demensomsorg.
Foto og tekst: Reidar Helliesen
En kollegial stemning preget av samhold,
glede og yrkesstolthet preger de tre damene
vi treffer på i kantinen på Kamfjordhjemmet.
Deres yrkeshverdag skal snart endres. Pasientene skal sikres den beste faglige oppfølging
i et tilpasset miljø, som betyr at noen av dem
må flytte. Spesialkompetanse skal følge brukere og derfor må enkelte medarbeidere også
bytte arbeidssted. Disse tre damene skal snart
finne sin plass på Lunden bo- og behandlingssenter. Kun en av dem ønsket dette frivillig.
– Jeg hadde nettopp kommet hjem fra ferie
da lederen min fortalte det til meg. Jeg ble
veldig overrasket og lei meg. Jeg trives så godt
på Kamfjordhjemmet. Det var her jeg ville jobbe, forteller hjelpepleier, Shireen Abdulrahman.
Usikkerhet blandet med optimisme
De kjenner alle en spenning og usikkerhet for
hva fremtiden vil bringe. Arbeidsmiljøet på
Kamfjordhjemmet er noe de ikke har lyst til å
miste.
– Den største utfordringen er å miste det
gode arbeidsmiljøet. Her har vi gode kollegaer.
Jeg ble veldig lei meg og gråt mye. Jeg ble syk
en periode da jeg fikk vite at jeg ikke lengre
skulle få arbeide her. Lederen på Kamfjord tok
ikke hensyn til mitt ønske om å få bli, jeg hadde jobbet på alle avdelinger på Kamfjord .
Da jeg møtte lederen på Lunden senter for demensomsorg på informasjonsmøtet på Kamfjord ,fikk jeg en god opplevelse. Hun tok imot
meg med åpne armer og ga meg en klem.
Jeg tror Lunden blir en god arbeidsplass, sier
Abdulrahman.
Utryggheten har ikke gitt helt slipp. Hva som vil skje med dem
når Lunden senter skal legges ned om noen år er et spørsmål
de stiller seg selv. Da må de flyttes igjen og ingen vet hvilken
arbeidsplass de da vil få.
– Jeg føler fremtiden er utrygg og er skuffet. Det er ikke
bra det de gjør med meg. Allikevel har jeg begynt å glede
meg fordi det er en bra sjef på Lunden. Flere kjente kollegaer
fra Kamfjord vil også bli med meg over til Lunden. Jeg skal
klare meg, avslutter Abdulrahman.
Frivillig overgang
Sykepleier Hege Tengren er en av de som frivillig har ønsket å
flytte arbeidsplass til Lunden senter for demensomsorg.
– Her arbeider jeg mest som husmor og hjelpepleier. Jeg
ønsker meg flere utfordringer som sykepleier enn det jeg har
her. Derfor ønsket jeg flytting til Lunden. Den største utfordringen er turnusen. På Lunden har jeg en god turnus. Det
blir spennende å se hvilken turnus jeg får på Lunden, forteller
Tengren.
Det er leder for senteret demensomsorg på Lunden, Inger Myhre
Amundsen som får brannfaklene til å slukne og bringer frem
lyset i tunnelen. Amundsens vesen har fått dem alle til å se mer
positivt på flyttingen.
– Jeg har ikke arbeidet med henne men har hørt mye positivt og har hørt hun er flink . Det var hyggelig å få en god klem
da jeg møtte henne på informasjonsmøtet på Kamfjord ,sier
Tengren.
Stort informasjonsbehov
Noe av det som har skapt mest bekymring er usikkerheten
for fremtiden. De vil gjerne vite hva som skjer etter at Lunden
legges ned.
– Vi er alle mer positive nå til flyttingen, men også de andre kollegaene fikk sjokk i starten, forteller hjelpepleier
Elisabeth Elstad Olsen.
Olsen savner mer informasjon og flere svar. Det er en utrygghet i å ikke vite.
– Blir vi satt bakerst i køen eller har vi noen fortrinn? Står vi
på lik linje med de andre ansatte på Lunden når omsorgsplassen en gang skal legges ned? Jeg savner å få flere svar, sier
Olsen.
Det er en stund siden de alle fikk vite at de skulle få en ny
arbeidsplass. Fokuset har endret seg mer fra frustrasjon til
nysgjerrighet og spenning.
– Gode kollegaer og nye utfordringer er det jeg gleder
meg mest til, avslutter Olsen.
Foto: Reidar Helliesen Tekst: Astrid Dragland og Reidar Helliesen
I seks måneder har det pågått ombyggingsarbeider på seks skyllerom på
Nygård bo- og behandlingssenter. Skyllerommene fra 1970-tallet var trange og
uhensiktsmessige. De nye skyllerommene er lyse, oversiktlige og funksjonelle
i sin utforming. Skyllerommene har blitt større ved at man har bygget inn
balkongene og utvidet første del av rommet.
Avfallssystem
Det har vært en lang prosess å konkludere
hvilket avfallssystem som fremover skal brukes
på Nygård bo- og behandlingssenter. Det ble
valgt et søppel komprimerings system som
fjerner luft i søppelsekkene. Systemet gir en
svært plassbesparende effekt, u-lukten forsvinner, er enklere å håndtere og gir økonomiske
besparelser.
Støy og stengning av avløp
Det har vært en krevende tid for pleiepersonalet å finne alternative løsninger for skyllerom.
Fordi alle har bidratt positivt har det gått bra.
Det har vært tidvis mye støy mens arbeidet
har pågått, og dette har vært belastende.
Spesielt utfordrende har det vært for beboere
og pasienter. Arbeidet har tatt lengre tid enn
beregnet fordi uforutsette hendelser har
skjedd underveis, spesielt på rør- og avløp.
Akutte hendelser med «stopp i vanntilførsel
eller stenging av avløp» kan være utfordrende i
en pleiehverdag, men også dette har avdelingene taklet greit. Det har vært viktig å få alt i
forskriftsmessig stand, slik at driften slipper
unødige stopp i ettertid.
Det pågår arbeid i tre avdelinger i september.
I november håper vi at alt arbeid er ferdig stilt.
De tre første avdelingene ble ferdige i sommer
og de er svært fornøyde med resultatene.
Funksjonelt og rikholdig
Blant de ting som de nye skyllerommene kan
tilby er: håndvask med sensor, Stasjon for
søppelbøtte, sprit og håndsåpe, vakumsøppelmaskin, bekkenskap med åpning på begge
sider, fotpedal til å åpne dør til skyllerom,
bekkenspyler, fatvasker, urinstix maskin, vaskemaskin og tørketrommel, tørkestativ og plass
til avfall og tøyposer.
Status i prosjektarbeidet med Lokalmedisinsk
senter pr. 01.10.15
v/ prosjektkoordinator for «prosjekt sammen og på tvers mot fremtiden» Astrid Dragland
Prosjektet består av en styringsgruppe
(HS-sjefens ledergruppe), en hovedprosjektgruppe og 7 innsatsgrupper. Styringsgruppen
har hatt et møte, og hovedprosjektgruppen har
hatt 2 møter.
De øvrige innsatsgruppene jobber
som følger.
«Informasjonsgruppen» jobber jevnt og trutt
med «Endringsnytt» og informasjon via Facebook og Sandefjord kommunes hjemmeside.
Foto: Reidar Helliesen
«Innovasjon og IKT gruppen» har valgt et sykesignalanlegg som er innovativt og fremtidsrettet, noe som blir svært spennende å starte
med. Det jobbes nå videre i mindre grupper
med ulike områder.
som berøres av prosessen med Lok.med.senter,
og kan forventes sendt ut i november. Fremdriften i gruppens arbeid avhenger en del av det
som blir avklart i organiseringsgruppen og må
derfor skje i takt med dette.
«Byggruppen» jobber seg gjennom bygget i samarbeid med byggprosjektansvarlig
Cathrine Prestbøen. Mye er gjennomgått og
avklart, men det er fortsatt mange detaljer og
avklaringer som gjøres underveis. Byggearbeidet går foreløpig etter tidsskjema.
«Gruppen kjøkken og mat» har kun hatt ett
møte. Gruppen avventer noen avklaringer før
de kan jobbe videre.
Gruppen «organisering av tjenestetilbudet» har
hatt en del møter og diskutert seg gjennom
ledende prinsipper for den nye organisasjonen.
Det er avklart at Eli Hansen blir seksjonsleder
for Lokalmedisinsk senter fom. 01.01.16 og at
de avdelinger som skal flyttet dit blir organisert
under henne fra samme dato. Gruppen jobber
videre med ulike modeller for organisering.
«Gruppen kompetanse og personell» jobber med
å få frem en questback for de medarbeiderne
«Inventar og utstyrsgruppen» har startet sitt
arbeid med å beskrive inventar og utstyret. Det
er satt i gang undergrupper for å få involvert
mest mulig kompetanse for at beskrivelse av
behovene blir så bra som mulig.
Det er stor aktivitet og mye arbeid som ligger i
prosjektet. Det er svært viktig med alle de gode
innspillene som kommer fra alle involverte.
Brukere, tillitsvalgte, verneombud, personalavdeling, bedriftshelsetjeneste og berørte avdelinger er involvert i arbeidet, slik at prosessen
skal leve opp til Sandefjord kommunes verdier:
ansvarlighet, fleksibilitet og åpenhet.
Hva skal
barnet hete?
Trenger vi et
nytt navn på
Lokalmedisinsk
senter(LMS)?
Tekst: Eli Hansen og Astrid Dragland
Flere har tatt til ordet for at Lokalmedisinsk
senter – forkortet LMS, trenger et annet navn.
LMS-forkortelsen er allerede brukt i mange år
som betegnelse på Lærings- og mestringssentrene. Derav ligger mulighetene for sammenblanding godt til rette når LMS skal flytte inn i
LMS…..!
Det skal lages en sak til Helse- og sosialutvalget
hvor navn på Lokalmedisinsk senter skal diskuteres og avgjøres.
Vi inviterer derfor alle ansatte til å komme med
forslag til navn på senteret slik at vi kanskje kan
presentere et nytt og velklingende navn i saken. Forslagene kan sendes til reidar.helliesen@
sandefjord.kommune.no innen uke 44 dvs.
mandag 26.10.15.
Vi vet det er mange kreative ansatte i Sandefjord kommune – bruk kreativiteten og kom
med forslag. Et av disse vil bli lagt ved saken til
Helse- og sosialutvalget.
FAKTABOKS:
Navn: Gry Sollie
Stillingstittel:
Avdelingsleder
Ansvarsområde:
Kamfjordhjemmet
Tidligere bakgrunn:
Psykiatrisk sykepleier,
leder psykiatritjenesten bl.a. i Sandefjord
kommune,
Senior konsulent
Visma, HR avdeling
(Ressursstyring)
Vi har fått en ny leder på Kamfjordhjemmet.
Gry Sollie startet i mai. Vi har spurt henne noen
spørsmål som ansatte, pårørende og pasienter
gjerne vil ha svar på.
Hva er de viktigste lederegenskapene dine?
–
Jeg er tydelig, synlig, forutsigbar, målrettet, lojal og ivaretakende.
Hva vil du spesielt vektlegge i rollen som leder
på Kamfjord?
–
Kamfjordhjemmet skal fremdeles være ett godt sted å være for pasienter, pårørende og ansatte. Det er viktig at alle blir sett og at ansatte har tilstrekkelig ansvar, autonomitet og følelse av mestring.
Hvilken rolle har du selv i prosessen Kamfjordhjemmet og Lunden?
–
Jeg har ansvar for utarbeidelse av nye
bemannings planer og turnus. Mitt fokus er
ivaretagelse av pasienter, pårørende og
ansatte i flytte prosessen. Jeg vil kvalitetssikre at rett kompetanse blir plassert på rett sted.