Vi gir mennesker hjelp til å velge livet Dessverre er det altfor mange vi aldri hører noe fra Selvmordsforebygging hos fastlegen Ingen å miste – selvmordsforebygging hos fastlegen Denne brosjyren er ment som en hjelp til deg som fastlege i møte med pasienter med selvmordsrisiko. Samtidig gjennomføres det tiltak i kommunene og de ulike tjenestene under spesialisthelsetjenesten. Dette er en del av prosjektet Selvmordsforebygging i Rogaland og kampanjen Velg å leve. I gjennomsnitt tar 530 personer livet sitt hvert år i Norge; rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn. Fra 2008-2012 var selvmordsraten i Norge på 10,8/100 000 innbyggere. I Rogaland er det i gjennomsnitt 45 per år, 10,5/100 000. Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Den vanligste metoden er henging, etterfulgt av forgiftning, skyting og drukning. Selvmord blant barn under 15 år er sjeldent. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. FOR MANGE ER DET EN UTVEI – IKKE EN LØSNING Over 60 prosent av de som tar livet sitt, har vært i kontakt med fastlegen i løpet av siste måned. Bedre kunnskap blant helsepersonell om selvmord og selvmordstanker kan kanskje forebygge selvmord. DET ER IKKE FARLIG Å SPØRRE Selvmord er en sjelden hendelse som er vanskelig å forutse, men mulig å forebygge. Det er viktig å spørre aktivt om selvmordstanker og -planer når det foreligger risikofaktorer. HVORDAN IDENTIFISERE SELVMORDSPROBLEMATIKK UNDER KONSULTASJONER • Psykisk lidelse. Depresjon, psykose, rusavhengighet. • Ulike personlighetsforstyrrelser hos både kvinner og menn • Selvskading • Rusmiddelmisbruk • Tidligere selvmordsforsøk • Brudd i relasjon • Selvmord i familien • Tap av selvaktelse/ærekrenkelse • Manglende nettverk • Nettmobbing/mobbing Selvmordsrisiko vurderes best ved å stille spesifikke spørsmål direkte til pasienten. Slike spørsmål medfører ikke økt selvmordsrisiko. HAR PASIENTEN SELVMORDSTANKER ELLER PLANER? Hvor på skalaen fra passive dødsønsker til konkrete selvmordsplaner befinner pasienten seg? Kommer selvmordstankene bare av og til, eller er de til stede hele tiden? Imperative hallusinasjoner? Hører pasienten stemmer som forteller at han/hun skal skade seg selv eller andre? Har pasienten tankekjør med negativt og suicidalt innhold. Tidligere selvmordsforsøk? Tidspunkt? Antall? Alvorlighetsgrad? Sterke følelser? Håpløshet? Selvforakt? Raseri? Forlatthet? Avmakt? I hvilken grad holder pasienten ut slike følelser? Mestringsevne? Hvordan har pasienten mestret belastninger tidligere? Kartlegging av nettverk. Pårørende, venner, behandlere. Konkrete planer eller forberedelser? Har personen skrevet avskjedsbrev? Bestemt seg for metode? Tilgang til selvmordsmidler? TILTAK Fjern selvmordsmidler! Støttende samtale Godta de intense følelsene, reaksjonene og skuffelsene. Støtt opp under alternative løsninger. Innleggelse? Ved akutt alvorlig selvmordsfare der pasienten ikke kan vente på time ved DPS, må pasienten vurderes frivillig innlagt som øyeblikkelig hjelp i psykiatrisk avdeling. Dersom pasienten motsetter seg helsehjelp, må vedkommende legges inn under tvungent psykisk helsevern. Ved kronisk forhøyet selvmordsfare kan sykehusinnleggelse være kontraindisert, men vær oppmerksom på at kronisk suicidalitet også kan bli akutt, og skal da behandles som all annen akutt suicidalitet. Konferer med psykiater/psykologspesialist dersom du er i tvil. Henvisning? Er pasienten villig til å ta imot hjelp, kan pasienten henvises til akuttvurdering ved DPS. Ring DPS-et for konkret avtale. Tiltaksplan. Dersom pasienten ikke er i behov for akuttinnleggelse eller akutt vurdering ved DPS, må det lages en plan for de neste dagene. Kontakt familie eller venner. Gi tydelig beskjed om at pasienten kan og må ringe, eller oppsøke legevakt eller fastlegen på nytt hvis situasjonen blir verre og uutholdelig. Referanse www.lvh.no (legevakthåndboken) reload.no, Centrum trykkeri HELSE STAVANGER HF Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) Akutt ambulant team (AAUT) 906 59 810, hverdager 08.00 - 15.30. Sandnes DPS, AAT, 51 68 34 77 / 952 36 010, hele døgnet. Stavanger DPS, AAT, 51 51 45 45 / 957 45 203 alle dager 09.00 - 21.00. Sola DPS, AAT, 51 51 53 49 / 995 26 967, hverdager 09.00 - 21.00, helger 12.00 - 19.00. Jæren DPS, 51 77 69 40, hele døgnet. Dalane DPS, AAT, 948 77 521, hele døgnet. Ryfylke DPS Strand, ambulant team, 979 51 957, hverdager 07.30 - 15.00. Ryfylke DPS Randaberg, ambulant team, 948 23 810, hverdager 08.00 - 15.30. TIPS 51 51 59 59, hverdager kl. 08.00 - 15.00. HELSE FONNA Haugaland / Karmøy DPS 907 61 525, hverdager 08.00 - 20.30. Kirkens SOS 815 33 300 - vi er der alltid! Kontakttelefoner, tilbud om kurs og annen informasjon finner du på www.velgåleve.no Bak ethvert selvmord ligger et ønske om å leve Januar 2015 AMBULANTE TEAM DPS-ENE