Hvordan går det med ungdommene fra Utøya? Nøkler til endring Psykologikongressen 2015 3 & 4 september Tine K. Jensen Professor i psykologi Psykologisk Institutt – UiO Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 1 Ungdommene – Hvordan går det med dem? • Anna: Eksponering – Media • Petter: Skyld og Skam • Siri: Peri-traumatisk mestring - Sosialstøtte 2 Utøya studien - NKVTS For publikasjoner se: nkvts.no 3 2011 Intervju 1 4-5 mnd 2012 Intervju 2 14-15 mnd 2014 Intervju 3 30-31 mnd 325 på øya Response rate = 66% 285 på øya Response rate = 58% 261 på øya Response rate = 52% 463 foreldre 435 foreldre 377 foreldre Gjennomsnittsalder 19 år ved T1 4 Psykisk helse 5 PTSD 6.3 ganger høyere i de som overlevde på Utøya enn annen norsk ungdom Level of PTSD 6 Dyb, Jensen, Nygaard, Ekeberg, Diseth, Wentzel-Larsen, Thoresen (2014). Post-traumatic stress reactions in survivors of the 2011 massacre on Utøya Island, Norway Posttraumatisk stressplager (UCLA PTSD R.I.) Utvikling av Post traumatiske stress reaksjoner 4 3 2 1 0 T1 4-5 mnd T2 14-15 mnd T3 30-31 mnd 7 Angst og depresjon T1 Overlevende Sammenlignet med befolkningsutvalg 8 Peritraumatisk mestring Media Psykisk Helse Skyld og Skam Sosial støtte 9 Peri-traumatisk Mestring 10 Mestringsstrategier • Problemløsnings strategier – Eks: Jeg tenkte over hvilke muligheter jeg hadde før jeg handlet. • Positiv restrukturering – Eks: Jeg sa til meg selv at det ville gå bra. • Unngåelse - Eks: Jeg prøvde å ikke tenke på det som hendte. • Søke støtte - Eks. Jeg søkte trøst hos noen. 11 Oppsummering resultater • De brukte mange ulike strategier – gutter og jenter brukte like mange - Ingen aldersforskjeller • Jo høyere eksponering og stress under hendelsen jo flere strategier ble brukt • Gutter brukte mer problemløsningsstrategier (Jeg tenkte over hva jeg skulle gjøre) og jenter brukte mest emosjonsfokuserte strategier (søkte støtte) • Problem-løsning og positiv kognitiv restrukturering var positivt korrelert med mindre PTS reaksjoner. Jensen, T. K., Thoresen, S. & Dyb, G. (2014). Coping responses in the midst of terror: The July 22 terror attack at Utøya Island in Norway. 12 Scandinavian Journal of Psychology. Skyld og Skam 13 Skyld og Skam • Skyld og skam ikke uvanlig etter traumatiske hendelser (Aakvaag, 2014; Andrews, Brewin, Rose, & Kirk, 2000; Kubany et al., 1996; Street & Arias, 2001; Øktedalen, 2015). • Sammenheng mellom skyld og skam og psykiske helse ; F.eks. depresjon (Kim, Thibodeau, & Jorgensen, 2011), sosial angst (Gilbert, 2000) og PTSD (Kubany, 1994; Lee, Scragg, & Turner, 2001; Leskela, Dieperink, & Thuras, 2002; Øktedalen, 2015). 14 Skyld og Skam Aakvaag , Thoresen, Wentzel-Larsen, Røysamb, Dyb (2014). Journal of Traumatic Stress, 27, 618-621. 15 Sosial støtte 16 Sosialstøtte  God sosial støtte beskytter mot negative helsekonsekvenser etter traumer (Brewin, Andrews, & Valentine, 2000; Ozer Best, Lipsry, & Weiss, 2003; Thoits, 2011)  Negativ oppmerksomhet/støtte spesielt uheldig (Brewin & Holmes, 2003)  Barrierer mot å ta imot støtte (Arnberg, 2012; Thoresen et.al. 2014) 17 Barrierer Jeg unnlater å snakke med andre om det som plager meg: Mye eller veldig mye Fordi jeg er redd for at de er lei av å høre om det 12 % Fordi de har nok med sine egne problemer 14 % Fordi folk kan tro jeg er opphengt i det 11 % Fordi jeg vil ikke være til bry 11 % De som ikke var der kan ikke forstå 20 % Thoresen, S., Jensen, T. K., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2014) Social support barriers and mental health in terrorist attack survivors. Journal of Affective Disorders 18 Media 19 Eskil Pedersen bør gå av som leder i AUF • Media har en viktig funksjon, men kan være belastende (Becker-Blease et al. 2008; Sloan, 2000; Thoresen, et al. 2014) 20 Hvordan har hjelpen fungert? • Studier viser at mange ikke får hjelp etter katastrofer (Brewin et al. 2010) • Anbefalt pro-aktiv oppfølging etter UTØYA * ta kontakt vurder behov, * oppfølging over tid – en kontakt person, * målrettede intervensjoner 21 Kontakt 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Kontaktperson Spes.helsetj Udekket behov 4 - 5 mnd. 14-15 mnd. 30-31 mnd. 22 Perceived usefulness Kontakt Person Fastlege Andre i primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten 0% 20 % None 40 % 60 % Some 80 % 100 % High Vurdering av helsetjenester : Overlevendes nyttevurdering av ulike helsetjenester 5-15 mnd. etter Utøya (n=281). Stene & Dyb (2015). Health service utilization after terrorism: a longitudinal study23of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway 24 Prosjekt gruppe Grete Dyb, Associate professor/dr.med. (NKVTS/UiO) Kristin Alve Glad, cand. psychol. (NKVTS) Tine Jensen, Associate professor/ dr. psychol (UiO/NKVTS) Linda Holen Moen, MS special education (UiO) Siri Thoresen, dr. psychol (NKVTS) Lisa Govasli Nilsen, Mphil conflict studies (UiO) Trond Diseth, Professor /Chief consultant (OUS, UiO) Lise Eilin Stene, cand.med. Øivind Ekeberg, Professor/Chief consultant (OUS/UiO) Ingrid Bugge, cand.med. Åse Langballe, dr. polit. (NKVTS) Jon Magnus Haga, cand.med. Jon Håkon Schultz, dr. polit (NKVTS) Gertrud Sofie Hafstad, dr. psychol. Petra Filkukova, post.doc. Helene Flood Aakvaag, cand. psychol. Synne Øien Stensland, cand. med. 25 Takk for meg For publikasjoner: NKVTS.no 26