6 Legeringer og fasediagrammer
Legeringer og fasediagrammer © Frey Publishing 1 29.09.2015 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har tilnærmet lik kjemisk sammensetting over alt. Det finnes en definert grense mellom en fase og omgivelsene. 2 29.09.2015 Smeltekurve for vann Is, vann og damp er tre faser av H2O 29.09.2015 3 Tenk deg en bøtte med vann som blir stående ute en kald vinternatt. Vannet fryser til is. Et termometer viser at temperaturen i isen er -20 °C. 1. Tar vi bøtta inn i varmen, stiger temperaturen jevnt, siden vi tilfører isen varme. Etter en stund er det en blanding av is og vann i bøtta. Da viser termometeret 2. 0 °C, som er smeltepunktet til is. Isen fortsetter å smelte så lenge vi tilfører varme. Temperaturen holder seg konstant helt til all isen har smeltet. 3. Fortsetter vi å tilføre vannet varme, stiger temperaturen inntil vannet koker. Da viser termometeret 100 °C. 4. Mer varmetilførsel fører til mer damp. Setter vi lokk på bøtta, får vi en beholder med en blanding av vann og damp. Temperaturen holder seg på 100 °C så lenge det er både damp og vann i beholderen. 5. Fortsetter å tilføre dampen varme etter at alt vannet har fordampet, stiger temperaturen til dampen. Kjøler vi av dampen igjen, reverseres prosessen. Når beholderen igjen inneholder en blanding av vann og damp, viser termometeret 100 °C. Ved fortsatt avkjøling, blir det issørpe i beholderen. Igjen viser termometeret 0 °C, som er frysepunktet til vann. Fortsatt avkjøling fører til at alt vannet fryser til is. Størkningsdiagram for et rent metall Rene metaller størkner på tilsvarende måte som vann fryser til is. I et delvis smeltet rent metall regnes smeltet metall som en fase og størknet metall som en annen fase Et smeltet metall kalles ei smelte i støperisammenheng. Når metaller størkner, er det en overgang fra smelte til fast fase. Faseovergangen starter med at det kimdannes ørsmå krystaller i smelta . Deretter vokser krystallene inntil hele smelta er brukt opp (størknet). 4 29.09.2015 Drivkraften i størkningprosessen Når temperaturen i en smelte synker til like under smeltepunktet, begynner størkninsprosessen fordi energien lagret i fast stoff er mindre enn energien lagret i smelta. Energiforskjellen kalles fri energi Gibbs frie energi: Entalpi – varme G = h - TS Drivende kraft: Minimum Gibbs fri energi Konsekvens: Vann fryser ikke ved 0 ºC og fordamper ikke ved 100 ºC Det skjer heller ikke noe i smelta før det har foregått en viss underkjøling 5 29.09.2015 Underkjøling av vann Vann kan eksistere under frysepunktet uten å fryser til is. Et eksempel på det er underkjølt regn, det vil si regndråper med lavere temperatur enn 0 °C. Når dråpene treffer bakken, krystalliserer de momentant. Det kan vises at vann krever underkjøling ned til -40 °C dersom det skal dannes is uten å ha en flate 6 å krystallisere på. 29.09.2015 Legeringer Metaller blir nesten aldri brukt i ren form. Så godt som alle metallene rundt oss er legeringer En legering er en sammensmeltet eller sammensintret stoffblanding som inneholder minst ett metall og har metalliske egenskaper 7 29.09.2015 Løselighet Olje og vann er ikke løselige i hverandre Vann og alkohol er fullstendig løselige i hverandre. Det samme er nikkel og kobber Salt er bare delvis løselige i vann. Dersom vi heller mye salt i et vannglass, får vi to faser; saltvann og salt. Blander vi mer enn 30 % sink i kobber, får vi to faser; en kobberfase som inneholder 30 % sink og overskytende sink. 8 29.09.2015 Betingelser for fullstendig blandbarhet - legeringer Fullstendig blandbarhet fordrer lik gitterstruktur, omtrent lik atomstørrelse og like elektrokjemiske egenskaper. Gitteret inneholder begge atomslagene Den ferdige legeringen inneholder bare en fase 9 29.09.2015 Størkningsdiagram for to fullstendig blandbare metaller Hva skjer når vi kjøler av en legering med 60 % kobber og 40 % nikkel fra flytende tilstand til romtemperatur? Rent kobber størkner ved 1083 °C. Rent nikkel størkner ved 1453 °C. I legeringen begynner størkningen ved 1282 °C. Hele smelta er brukt opp ved 1211 °C. I motsetning til rene metaller har legeringer et temperaturområde der det både eksisterer smelte og fast fase. Vi sier at legeringer har et størkningsintervall eller smelteintervall. Størkningsintervallet for legeringen er mellom 1282 °C og 1211 °C. Når temperaturen er lavere enn 1211 °C, eksisterer det bare fast fase. Fasen er blandkrystaller der nikkelatomer er fast løst i gitteret til kobber. Fasen kalles α. 10 29.09.2015 Fasediagram for legeringer Fasediagrammet viser hvilken tilstand en legering befinner seg i som funksjon av temperatur og sammensetting Ut fra fasediagrammet kan vi bestemme sammensettingen til de ulike fasene Vi bruker fasediagrammer for å forutse hvordan en legering vil bli og hvilke egenskaper vi kan forvente av den 11 29.09.2015 Hvordan et binært fasediagram for to fullstendig blandbare elementer kan konstrueres Dersom vi endrer den kjemiske sammensetningen, får vi forskjellige avkjølingskurver. I tabellen nedenfor finner du størkningsintervall for 9 ulike kobbernikkel - legeringer samt smeltepunktene til kobber og nikkel. Legering Nr Blandingsforhold Størkningsintervall °C 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 100 % Cu 90 % Cu 10 % Ni 80 % Cu 20 % Ni 70 % Cu 30 % Ni 60 % Cu 40 % Ni 50 % Cu 80 % Ni 40 % Cu 60 % Ni 30 % Cu 70 % Ni 20 % Cu 80 % Ni 10 % Cu 90 % Ni 100 % Ni 1143–1110 1195-1144 1241-1175 1282-1211 1321-1250 1355-1289 1385-1327 1410-1368 1431-1410 Smeltepunkt °C 1083 1453 12 29.09.2015 Fasediagram for NiCu 13 29.09.2015 Størkning – avkjøling av en Cu-Ni-legering med 40 % Ni til romtemperatur Ved temperaturen T1 er legeringen helt smeltet. Ved temperaturen T2 blir de første kimene dannet. Den kjemiske sammensettingen til det faste stovvet er 38 % Cu og 62 % Ni. Ved temperaturen T3 har kimene vokst og konsentrasjonen av Ni i det faste stoffet har avtatt. Den kjemiske sammensettingen til det faste stoffet er nå 48 % Cu og 52 % Ni. Konsentrasjonen av Ni i smelta har avtatt. Den er nå 34 %. Ved temperaturen T5 har hele 14 smelta størknet. 29.09.2015 Masseberegning med vektstangregelen Vi ser på den horisontale linjen mellom solidus og likvidus som en vektstang med vippepunkt på legeringens sammensetting. Skal vektstanga være i likevekt, gjelder: 𝑚𝐿 ∙ 𝑎 = 𝑚𝑓𝑎𝑠𝑡 𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 ∙ 𝑏 Videre gjelder: 𝑚𝐿 + 𝑚𝑓𝑎𝑠𝑡 𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 = 100 % Av ligningssystemet kan vi lage formlene: % 𝑓𝑎𝑠𝑡 𝑠𝑡𝑜𝑓𝑓 = % 𝑠𝑚𝑒𝑙𝑡𝑒 = 𝑎 𝑎+𝑏 𝑏 100 𝑎+𝑏 ∙ 100 –15 29.09.2015 Fasediagram for to metaller som ikke er blandbare 16 29.09.2015 Eutektisk legering 17 29.09.2015 Undereutektisk legering 18 29.09.2015 Grense for løselighet Rent vann er en fase, rent sukker er en fase. Sirup, som er en homogen blanding av sukker og vann, må også kunne karakteriseres som en fase Det finnes en grense for hvor mye sukker sirup kan løse Løseligheten øker når temperaturen øker Slike grenser finner vi igjen i en rekke legeringer 19 29.09.2015 Fasediagram for to metaller som er delvis løselige i hverandre Linjen ABC viser løseligheten av kobber i sølv Linjen FGH viser løseligheten av sølv i kobber 20 29.09.2015 21 29.09.2015 22 29.09.2015 23 29.09.2015 24 29.09.2015 25 29.09.2015 Faseomdanninger i fast tilstand Dersom en legering reduserer den frie energien ved å forandre fase, gjør den det. Drivende kraft: Reduksjon av fri energi G = H-TdS Den drivende kraften er proporsjonal med underkjølingen 26 29.09.2015 Diffusjon Faseomdanning i fast tilstand krever diffusjon Diffusjon er forflytting av atomer mellom fasene. Atomene vandrer fra områder med høy konsentrasjon til områder med lav konsentrasjon. Diffusjon tar tid. Små, interstitielt løste atomer diffunderer lettere enn store, substitusjonelt løste atomer 27 29.09.2015 Omdanningshastighet 28 29.09.2015 Utskilling starter i korngrensene 29 29.09.2015 Widmanstättenutskillinger Ved felles trekk i gitterstruktur vokser den nye fasen lettere i visse plan som smale skiver. 30 29.09.2015 Eutektoid omdanning Eutektoid betyr ”Som ligner eutektisk” Omdanningen ligner den eutektiske. Forskjellen er at her foregår omdanningen fra en fast fase til en annen 31 29.09.2015 Danning av eutektoide kolonier 32 29.09.2015 Proeutektoide utskillinger 33 29.09.2015 Oppsummering Fullstendig blandbare metaller danner blandkrystaller som inneholder begge atomslag Ikke blandbare metaller danner eutektiske legeringer Delvis blandbare metaller danner legeringer med blandkrystaller og eutektikum Strukturer som bråkjøles til romtemperatur kan bevares evig Eutektoid ligner eutektisk, men faseomdanningen skjer fra en fast fase til en annen 34 29.09.2015
© Copyright 2024