SAKSFRAMLEGG - Klæbu Kommune
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roald Klausen Arkivsaksnr-dok.nr: 15/705-1 Arkiv: M18 Innføring av vannmålere i Klæbu kommune-forskriftsendring og gjennomføringsmodell Rådmannens innstilling 1. Formannskapet legger ut forslag til endring av forskrift om vann- og avløpsgebyrer 2010, vedlegg 1, til høring og offentlig ettersyn i 6 uker. 2. Gebyrregulativet for 2016 endres i tråd med forskrift SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer 2010 med forslag til endringer 2. Saksframlegg 2011. 3. Saksprotokoll 2010. Saksopplysninger Forskrift om vann- og avløpsgebyrer 2010, se vedlegg 1, ble vedtatt i kommunestyret av 17.9.2009 i sak 57/09 med virkning fra 1.1.2010. Endringer ble innbakt i forskriften etter saksframlegg i 2011, se vedlegg 2. Endringene er et resultat av en gjennomgåelse vedtatt i saksprotokoll av 2010, se vedlegg 3. Sentralt i saken fra 2009 er en henvisning til at vannmålere skulle innføres obligatorisk fra 1.1.2015 med hjemmel i gjeldende forskrift § 8.3. Fra 1.1.2010 skulle en starte denne prosessen med innføring av vannmålere. Da kunne en velge å betale etter faktisk forbruk. Vedtaket fra 2011 er ikke gjennomført i den grad det var tiltenkt. Det er kun borettslag, næring og nybygg som det er gjennomført for. Per i dag er det i underkant av 300 abonnenter som velger å betale etter faktisk forbruk. I forskriften er det bestemt at gebyret skal være todelt, en abonnementsdel og en forbruksdel. I gebyrregulativet er dette ikke gjennomført helt i tråd med intensjonen i forskriften. I gebyrregulativet er gebyret for de som får gebyr målt ut fra størrelse på bolig ikke oppdelt i en abonnementsdel og en forbruksdel, men enten ett gebyr for bolig under 70 m2 eller ett for bolig over 70 m2. Det vil si at abonnementsdelen som var forutsatt å gjelde i forskriften ikke er praktisert i gebyrregulativet for de med stipulert forbruk. Det er i forbindelse med saksforberedelsen innhentet noe informasjon fra Melhus og Trondheim kommuner. Vurdering Formålet med innføring av vannmåler er en plikt, jf. § 1 i vedtatt forskrift, til å betale for det vannet som blir levert, og samtidig en mulighet til å betale for reelt forbruk. Det gir forbrukeren mulighet til å påvirke vann- og avløpsutgiftene noe, men ikke alt. Klæbu kommunes vann- og avløpsfellesskap har faste driftsutgifter som må dekkes uavhengig av forbruk. Disse utgiftene dekkes av abonnementsdelen. På sikt vil innføring av vannmålere medføre en reduksjon av totalmengde vann levert til abonnentene. For noen kommuner som har lykkes, utgjør besparelsen for husholdningene 2030 %. I snitt utgjør husholdningsforbruket i Norge (2007) ca 41 % (197 liter per person per døgn), mens lekkasjer er 44 % (213 liter per person per døgn). 15 % er annet, industri med mer. I Klæbu kommune er tallene tilsvarende de nasjonale tallene. Klæbu kommunes VA-fellesskap betaler for vannet, først for opphenting, så for overføringsystemer ledninger, strøm og pumpestasjoner, for drift og vedlikehold av dette 24 timer i døgnet 365 dager i året. Derfor er det viktig av rent økonomiske årsaker at en reduserer forbruket. For miljøet betyr reduserte vannmengder som skal renses, redusert belastning på naturen. Med bakgrunn i innhentede erfaringer fra Melhus som har innført obligatorisk vannmåler for abonnenter, viser de til at det kan være arbeidskrevende administrativt, med oppfølging av gitte pålegg, samt i den utførelsesmessige delen av dette, med innkjøp og montering og utskifting av vannmålere. I Trondheim er det et fåtall som ikke har vannmåler, selv med frivillig innføring. Det er et resultat av at det ble lønnsomt å installere vannmåler hvis en samtidig reduserte forbruket. Bakgrunnen for dette er at det ble innført i forskrift en omregningsfaktor for arealavhengig forbruk som var tilstrekkelig høy (for tiden 3 m3 per m2 bruksareal (BRA), slik at det ble noe rimeligere å betale etter faktisk forbruk. I Trondheim kunne en velge et leieforhold eller kjøp av vannmåler. I Melhus har de en tilsvarende ordning for leieforhold og for innkjøp. Investeringsdelen av en innkjøpsmodell for resterende abonnenter i Klæbu kommune vil være i størelsesorden 4-5 milllioner (gitt en enhetspris på ca. 2500-3 000 kroner per måler, inkludert installasjon). Det vil være forbundet med et visst driftsansvar, bytting av defekte målere, frostsprengte målere (og rør) som gir lekkasjer. I foreslått VA-forskrift er det (se § 9) listet opp krav som skal ivareta at dette blir montert og vedlikeholdt uten at Klæbu kommunes driftsavdeling må inn og gjøre arbeidet med montering. Uavhengig av om det blir tvungent eller frivillig å installere vannmåler, påregnes noe kontrollaktivitet der det er montert vannmåler. Administrativt er det derfor vurdert at det vil være en klar fordel om det kommunale ansvaret kan begrenses til kontroll av måleravlesning, mens det er frivillig å montere vannmåler. For at vannforbruket skal gå ned i husholdningene må det ligge en gevinst i montering av vannmåler. Etter dagens gebyrregulativ er det for en storfamilie vesentlig dyrere å betale etter målt vannforbruk enn for arealstyrt forbruk. Man har her ingen incitament i å montere vannmåler. Derfor bør det utarbeides en modell som gir forbrukeren større mulighet til å påvirke vann- og avløpsutgiften sin. Forslag til modell for innføring av vannmåler Modellen har til hensikt å sørge for en overgang til vannmåler basert på frivillighet. Man velger selv betaling etter vannmåler eller etter målt størrrelse på bolig. Utfordringen er å finne det riktige innslagspunktet for forbruk målt etter størrelse på bolig. I VA-sammenheng har vi som et utgangspunkt lagt til grunn et snitt på 2,7 personer per bolig. Legger en i tillegg til grunn størrelsen på gjennomsnittsboligen i Klæbu, har man grunnlaget for modellen. For arealberegnet forbruk benyttes areal hentet fra matrikkelen. Gebyrsatsen vil framgå av gebyrregulativet, første gang for 2016. Abonnementsavgiften foreslås å være den samme for alle. I fagmiljøet er det sagt at for å stimulere til en overgang til vannmåler og til vannbesparelse så bør ikke abonnementsandelen av avgiften utgjøre mer enn 20-40 %. Den samlede inntekt og utgift for VA-felleskapet skal balanseres i null over en femårsperiode slik at justeringer av dette nivået vil være en årlig prosess, med justeringer i gebyrregulativet hvert år. I tabellene under vises prinsippet med overgangen i gebyrregulativet slik at det blir harmonisert med forskriftsendringen. I dagens gebyrregulativ er abonnementsdelen sløyfet, vist i tabellen med rødt). Dagens modell 1 2 2 Størrelse på bolig (over eller under 70m ). Målt forbruk etter vannmåler Annen bebyggelse, virksomhet, etc. Abonnement abonnementsdel Modell 2016 1 2 Målt forbruk etter vannmåler Stipulert forbruk etter målt størrelse på bolig, virksomhet etc. *X kroner per m3 per m2 BRA Abonnement Abonnement *Bestemmes i gebyrregulativet Det anbefales at VA-forskriften, endringer markert ved blå farge og det som foreslås fjernet er markert med rødt, legges ut på høring i sin helhet. Noe er korrigert i VA-forskriften, lovverkhenvisninger m.m. Tidsplan: Det foreslås at revidert forskrift legges ut på høring i 6 uker før eventuelt vedtak i kommunestyret. Gjennomføres med virkning fra 1.1.2016 etter justering av gebyrregulativet. Økonomiske og administrative konsekvenser For VA-fellesskapet medfører ikke dette økt avgift totalt. For noen kan det medføre en økning, for enkelte en reduksjon. Tiltaket vil ikke medføre økt administrasjon.
© Copyright 2024