1. No category

Notat
Dato 15.02.2015
Revidert -
Til:
Kopi:
Øyer kommune v/ Bente Moringen
NVE v/ Kristin Hasle Haslestad
Vestsia Eiendom AS v/ Stig Plukkerud
Oppdrag:
Tor Christensen/Tore Nesje-Haugli
140016 REGULERINGSPLAN SÆTERBERGET I ØYER
KOMMUNE
Vedr:
VURDERING AV FLOMFARE OG OVERVANNSHÅNDTERING
Fra:
Structor Lillehammer AS
Fåberggata 116
2615 Lillehammer
www.structor.no
Vår ref: TNHLIL
Telefon: 932 49 744
1. Bakgrunn
Det er utarbeidet forslag til reguleringsplan for område Sæterberget i Øyer kommune. Det er mottatt
kommentar fra NVE på utsendt varsel om oppstart av reguleringsarbeidet. NVE har ikke gitt merknad til
saken, kun besvart varselet med et standardsvar og henstilt om bruk at tilgjengelig digitalt kartverktøy
som NVE Atlas, Skrednett mm og generell vurdering av flomfare og anmodning om å prøve å unngå
direkte inngrep i vassdrag.
Det er mottatt merknad til varselet også fra Liesmorka Utmarkslag SA hvor de har opplyst om en
etablert overvannsgrøft/terrenggrøft som ved flomsituasjon sommeren 2013 og 2014 medførte at
vannet gikk over grøftekanten og vannet tok uønskede retninger og medførte økt vannmengde
nedstrøms. I ettertid skyldes dette trolig at grøftekant var blitt nedkjørt under hogst med hogstmaskin.
Dette notatet redegjør for eksisterende situasjon i planområdet og planer for håndtering av
overvannsavrenning fra feltet.
2. Dagens situasjon
Regulert område, Sæterberget, ligger inntil gjeldende reguleringsplan Lisætra 2.
Ca. 500m sør for feltet ligger elva Mosåa og ca 1km nordøst for regulert område ligger elva Søre
Bryhnsåa. Det er ingen klart definerte naturlige hovedbekk(er)/vassdrag som renner gjennom dette
regulerte området, men i sørøst er det et dalsøkk hvor det er etablert ei overvannsgrøft/terrenggrøft.
Relevant ift dette er også merknad fra Liesmorka Utmarkslag SA som påpeker overrenning fra en bekk i
planområdet. Denne bekken består i hovedsak i ovennevnte overvannsgrøft / terrenggrøft som
begynner inne i planområdet og leder vann ut mot Mosåa. Denne er registrert ved befaring og inntegnet
på kartbilagene.
Denne har sitt utspring i øvre del av reguleringsplanen Sæterberget og fører vann ut av området,
gjennom det tidligere regulerte området i sørøst og fram til kryssing av Lie-Hornsjøvegen for deretter ut
i Mosåa/Mosdalen. Fra tidligere tider kan terrengformasjonen nedstrøms tyde på at overvannet, som nå
ledes via den etablerte overvannsgrøfta/terrenggrøfta har fulgt dalsøkket nedover mot Lisgardene.
Nedbørfeltet til overvannsgrøfta strekker seg inn i gjeldende regulert område ovenfor (nordøst). Det er
heller ikke her noen tydelige naturlige vassdrag gjennom området. I dette feltet er det allerede etablert
hovedadkomstveger og det skal ikke være etablert stikkrenner gjennom adkomstvegene som har
direkte avrenning mot Sæterberget ifølge tiltakshaver. Adkomstvegene avskjærer nedbørfeltet og leder
overflatevann ned mot Lie-Hornsjøvegen og videre ut mot Mosåa/Mosdalen. Dette gir et mindre
1/9
Ref: O:\14016 Reguleringsplan Lisetra\7-PROD\DOK\4-Overvannsvurdering\Notat_overvann Sæterberget_versjonX.docx
Structor Lillehammer AS
NO 913 254 449
nedbørfelt for utbyggingsområdet Sæterberget. Nordvest for arealene som har avrenning mot
overvannsgrøfta er det en del mindre dalsøkk som samler vann og leder dette spredt ut av området i
retning sørvest.
Området er skogkledd med skrånende terreng med noe mindre «rygger» og mindre dalsøkk retning
nordvest.
Se kartutsnitt nedenfor og vedlagte plan.
Oversiktsplan – førsituasjon
3. Utbygging av området Sæterberget og ivaretagelse av overflatevann
Områdene skal bygges ut til fritidsbebyggelse med tilhørende infrastruktur. I reguleringsbestemmelsene
er tillatt bebygd areal på tomtene begrenset til 15-20% av tomtens areal. På hver tomt skal det
etableres min. 1,5 parkeringsplass pr. bruksenhet. Alle takflater skal ha torv eller skifer. Veger vil ikke
ha fast dekke.
Utbyggingen forventes å medføre en raskere avrenning og større vannmengder. Overflatevannet vil
tilnærmet ha de samme retningene som før utbygging, men avskjærende veger i feltet ovenfor vil endre
noe på dette og en større mengde forventes å bli ledet langs veger og ut av direkte nedslagsfelt til det
2/9
regulerte Sæterberget før det når den etablerte overvannsgrøfta/terrenggrøfta nedstrøms planen for
Sæterberget. Deretter vil dette vannet ledes ut av området og mot Mosåa/Mosdalen.
Dette området er utenfor reguleringsområdet for Sæterberget.
Et mindre nedslagsfelt oppstrøms Sæterberget pga avskjærende veger er positivt for regulert område.
Plassering av stikkrenner kan være noe usikkert da dette kan endre seg over tid mht bl.a. erfaringer og
nye stikkrenner kan bli etablert. Vi har derfor valgt å redusere nedslagsfeltet noe, men ikke fullt ut.
Vi har beregnet vannmengder i nedslagsfeltet til overvannsgrøfta/terrenggrøft og til dalsøkk ut av
området som grunnlag for en overordnet vurdering av tiltak mot flomfare. Vi har også anslått økningen
av vannmengden fra utbyggingsområdet som følge av planlagt utbygging. Utsnittet viser
utbyggingsområdet Sæterberget og tilhørende nedslagsfelt:
Område med nedslagsfelt og avrenningsretninger
3/9
4. Beregning av overvannsmengder
Overvannsmengder er beregnet med den rasjonelle metode med 200 års gjentaksintervall.
Nedbørsdata fra Meteorologisk Institutt for Lillehammer er benyttet som grunnlag for beregningene. For
å ta høyde for klimaendringene er det i beregningene lagt til et klimapåslag på 20%.
For utbyggingsområdene er det forutsatt økning av avrenningskoeffisienten fra 0,3 før utbygging til 0,6
etter utbygging.
4.1 Vannmengder til pkt A (overvannsgrøft/terrenggrøft)
Nedslagsfeltet til vassdraget er vist på vedlagte tegning Y01.
Nedslagsfeltet før utbygging er vurdert til 13,6ha. Deler av dette nedslagsfeltet består av myrområder
som er regulert til friområde og følgelig medtatt med samme avrenningsfaktor før og etter utbygging og
gir ingen endring i vannmengden. Videre er øvre del av nedslagsfeltet, som består av gammel spredt
hyttebebyggelse, vurdert å få delvis ny avrenning ut av nedslagsfeltet pga avskjærende veger.
Beregninger gir en økning i overvannsmengden i punkt A til overvannsgrøft/terrenggrøft nedstrøms
utbyggingsområdet fra 0,28m³/s til 0,34m³/s, dvs en beskjeden økning på 0,06 m³/s,
med en tilrenningstid/konsentrasjonstid på 60min.
En vannmengde på 0,28 m3/s tilsvarer kapasiteten til ei stikkrenne med diameter 530mm, og en økning
til 0,34m3/s tilsvarer kapasiteten til ei stikkrenne med diameter 575mm. Overvannsgrøfta/terrenggrøft
vurderes å ha god kapasitet, men av erfaringer foreslås det gjennomført plastring av grøfta på utsatte
steder, bl.a. i yttersvinger og der grøftesidene er skadet som følge av kjøring med
hogstmaskin/lastbærer. Her tettes og plastres med egnet stein. Vurdering av steinstørrelser se kapittel
4.3.
Nedstrøms reguleringsområdet fortsetter overvannsgrøfta/terrenggrøfta gjennom tidligere regulert
område før den krysser Lie-Hornsjøvegen og går over i en bekk gjennom bratt skogsterreng ned til
Mosåa. Det er ingen infrastruktur i dette området på nedsiden av Lie-Hornsjøvegen, og begrenset fare
for flomskader. En viss økning av maksimal vannføring vurderes derfor å ikke ha store negative
konsekvenser. Ovenfor Lie-Hornsjøvegen foreslås stikkrennen vurdert nærmere om behov for rensk,
utvidelse av innløp og eventuelt oppgradering i byggefasen.
4.2 Vannmengder til punkt B, spredt utløpt til terreng
Resterende del av regulert område som ikke har eller får ny avrenning til overvannsgrøft/terrenggrøft
vil som i dag få en avrenning til naturlige dalsøkk og terreng. Nedslagsfeltet her er i størrelsesorden
6,3ha før utbygging og antas redusert til ca. 5,7 ha etter utbygging pga at interne veger som avskjærer
mindre deler av nedslagsfeltet. Med avrenningskoeffisienter på henholdsvis 0,3 før utbygging og 0,6
etter utbygging vil vi få en økning i vannføringen fra 0,13 m³/s til 0,23 m³/s.
En økning på 0,1 m3/s (100 l/s) vurderes som akseptabel uten ytterligere tiltak så lenge avrenningen
fordeles jevnt utover området nedstrøms feltet og skjer over en bredde på 400m som i dag.
Nedslagsfeltet er vist på vedlagte tegning Y-01
4/9
4.3 Vurdering av steinstørrelse ved plastring
Overvannsgrøft/terrenggrøft må sikres/plastres og vi har vurdert krav til steinstørrelse. Ved
dimensjonering av steinplastring er det lagt til grunn vannmengden vi beregnet i pkt A, som er utløpet
av nedslagsfelt ut av regulert område Sæterberget. Dette er lagt til grunn for krav til plastring av hele
bekkeløpet. Dette gir ensartet plastring av bekken gjennom hele regulert område.
For dimensjonering av plastring eller bunn- og sidesikring av bekkene, er det benyttet formler og
tabeller fra kap. 4.7.1, 4.7.2 og 4.13.3 i «Veileder for dimensjonering av erosjonssikringer av stein»
(NVE/Jensen og Tesaker, 4-2009).
Det foreslås sikring med rauset sprengt stein, som gir god friksjon og redusert vannhastighet kontra
plastring med steinblokker.
Bunnsikring
For beregning av sikring av bekkebunn med ensgradert sprengstein benyttes Robinsons formel som vist
i NVE 4-2009, kap. 4.7.1. Se vedlegg for beregning av steinstørrelser.
Følgende steinstørrelser anbefales:
Bunnsikring
Bunnsikring
Steinstørrelse ved brudd
Dimensjonerende steinstørrelse
Sikring med ensgradert sprengstein
D50 = 0,15 m
D50 = 0,18 m
Sikring med samfengt sprengstein
D65 = 0,14 m
D65 = 0,17 m
Sidesikring
Sideskråningene sikres med større stein da sidene er mindre stabile. Det benyttes korreksjonsfaktor 1,2
ved skråningshelning 1:2 ihht tabell 60. Dette gir følgende steinstørrelser for sidesikring:
Sidesikring
Steinstørrelse ved brudd
Dimensjonerende steinstørrelse
Sikring med ensgradert sprengstein
D50 = 0,18 m
D50 = 0,22 m
Sikring med samfengt sprengstein
D65 = 0,17 m
D65 = 0,20 m
Plastring med rauset ensgradert sprengstein forutsettes steinstørrelse D50 = 0,18 m for bunnsikring og
D50 = 0,22 m for sidesikring.
Sikring med rauset samfengt sprengstein forutsetter steinstørrelse D65 = 0,17 m for bunnsikring og
D65 = 0,20 m for sikring av sideskråningene.
5. Oppsummering
Reguleringsplan for Sæterberget har ingen klart definerte vassdrag, men en etablert
overvannsgrøft/terrenggrøft begynner innenfor planen. Den fortsetter ut av planen og gjennom nedre
del av gjeldende reguleringsplan Lisætra 2, videre ned til kryssing av Lie-Hornsjøvegen før en bekk
leder vannet ned til Mosåa/Mosdalen. Resterende del av regulert område får som i dag spredt og diffus
avrenning til terreng/flere dalsøkk.
Vannføringen i overvannsgrøfta/terrenggrøfta i pkt.A øker med marginale 0,06m 3/s, pga at veger i
gjeldende reguleringsplan avskjærer øvre deler av nedslagsfeltet.
5/9
Overvannsgrøfta/terrenggrøfta plastres på utsatte steder, bl.a. i yttersvinger og øvrige utsatte steder
hvor det er fare for erosjon/oversvømmelse.
Avrenningen fra de resterende arealer i reguleringsplanen skjer via diffus avrenning til terreng og
naturlige dalsøkk nedstrøms feltet over en bredde på 400m. Det er anslått en økning på 0,1m3/s etter
utbygging, som vurderes som akseptabel.
Oppsummert:
Før utbygging
13,6
Etter utbygging
9,05
Nedslagsfelt til pkt A (redusert) [ha]
Vannmengde til pkt A [m3/s]
4,08
0,28
5,06
0,34
Nedslagsfelt til spredt utløp til terreng [ha]
6,33
5,68
Nedslagsfelt til spredt utløp til terreng
(redusert) [ha]
Vannmengde – spredt utløp til terreng [m3/s]
1,90
3,41
0,13
0,23
Nedslagsfelt til pkt A [ha]
Overvannshåndtering i utbyggingsområdene
Det skal etableres infrastruktur i hyttefeltene med veger, kabeltraséer, vannforsyning og
avløpsledninger. Det blir ikke lagt hovedledninger for overvann, da det forutsettes at overvannet
håndteres lokalt på hver eiendom. Taknedløp skal føres til terreng og det legges inn i
reguleringsbestemmelsene at det skal benyttes torv på tak. Overvann føres i åpne grøfter langs vegene
med stikkrenner i krysningspunkt. Dette gir forsinket avrenning fra området i forhold til om overvannet
hadde blitt samlet opp i ledningsnett.
Med disse tiltakene vurderes at overvann fra området og fare for flomskader nedstrøms regulert område
være godt ivaretatt.
Med vennlig hilsen
Tore Nesje-Haugli
Structor Lillehammer AS
Vedlegg:
Beregninger overvannsmengder
Tegning Y01 med nedslagsfelt
6/9
Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt A
Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt B
7/9
Overvannberegninger for nedslagsfelt til pkt B
8/9
Vurdering av steinstørrelse ved plastring
9/9