Konsekvensutredning
Kommuneplanens arealdel 2014 - 2026 Konsekvensutredning Kortversjon 09.04.2014 Innledning Plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredning (2009) krever at kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes. En konsekvensutredning skal beskrive virkninger for miljø og samfunn for alle nye utbyggingsområder og vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. I tillegg skal de samlede virkningene av alle endringene vurderes Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel, ble fastsatt 14.3.2013. Planprogrammet trekker opp de viktigste rammene for revisjonsarbeidet og kommunens utfordringer og muligheter. Her skisseres konsekvensutredningen som et arbeid som skal gjennomføres i tre faser (se kap. om metode). Denne kortversjonen gir en redegjørelse for metode, hvilke områder som er vurdert og en oppsummering av vurderingen av alle enkeltområdene i tabellform. Til slutt gis en vurdering av de samlede virkningene av alle endringene. Den fullstendige versjonen av konsekvensutredningen viser alle vurderingene som er gjort for hvert enkelt innspill (se dokument Konsekvensutredning fullstendig versjon, datert 09.04.2014). Innspill til kommuneplanens arealdel Det er kommet inn 113 innspill med forslag om arealbruksendringer til kommuneplanens arealdel. Innspillene er hovedsakelig ønsker om boligformål. Det er kommet inn 92 innspill om boligformål, ett kombinert bolig/næring, seks innspill om fritidsbebyggelse, åtte om næringsformål og seks om andre formål. Innspillene er vist i kartoversikt på siste side. Numrene på kartet kan finnes igjen i vurderingen av innspillene. Metode Konsekvensutredningen består av ulike utredningsfaser der forslag til arealbruksendringer, den langsiktige arealstrategien og planen som helhet konsekvensutredes. Konsekvensutredningen gjennomføres i tre faser. Fase 1 – grovsiling. Overordnet vurdering av private forslag om arealbruksendringer til boligformål. Hensikten er å sile ut de forslagene som åpenbart er i strid med overordnede/regionale føringer for arealplanleggingen og Skien kommunes strategi for framtidig arealbruk. Fase 2 – siling av enkeltområder. Detaljert vurdering av enkeltområdene, forslag om arealbruksendringer. Hensikten er å sile ut konfliktfylte områder, dvs. områder med stor negativ konsekvens. Her vurderes alle innspillene som er vurdert å komme videre fra fase 1, samt kommunens egne forslag til formålsendringer. Fase 3 – vurdering av de samlede endringene. Beskrivelse av de samlede konsekvensene av forslag til ny arealdel sett opp mot mål, strategier og ønsket utvikling. 1 Fase 1 Grovsiling Hensikten med grovsilingen er å skille ut de forslagene som åpenbart er i strid med nasjonale/regionale føringer for arealplanleggingen og Skien kommunes strategi for framtidig arealbruk. Det er kun laget silingskriterier og gjennomført en grovsiling av innspillene som gjelder boligformål, da det er flest av disse. Framtidige boliger bør støtte opp om et eksisterende lokalsamfunn som har skole eller andre fellesfunksjoner i dag. Dette er de definerte lokalsentrene Åfoss og Skotfoss, samt Venstøp, Melum, Svanvik og Kilebygda. Noen av områdene har også et visst kollektivtilbud. Nye boligområder bør ikke ha en større avstand enn akseptabel gangavstand, dvs 1 km. Det foreslås seks nye soner for spredt boligbygging; Jønnevall, Fjelldalen, Høgli, Findal og Lien. I tråd med nasjonale føringer er det valgt å føre en restriktiv holdning til å bygge ned dyrka mark. Etter råd fra Grenland Landbrukskontor bør det være en buffer på 15 m fra dyrka mark til bebyggelse. Det tillates ikke utbygging i nedslagsfeltene for drikkevannskildene da det kan føre til forurenset vann. Hovedvannkildene i Skien kommune er Norsjø/Fjærekilen (for hele kommunen), Flekkeren (for Svanstul hytteområde, Mjøvann (for Porsgrunn kommune), Flåte (for Bamble kommune) og Skisjø (for Siljan kommune). I tillegg har Skien reservevannkildene Ulvsvann og Ørnstjern, samt en lokal vannkilde (for spredtbygde boliger og fritidsboliger), Kilevannet. Metode grovsiling av private innspill: boligbebyggelse Tema Strategi for fremtidig arealbruk Bybåndsavgrensing lokalsenter, def. i ATP Grenland (Åfoss, Skotfoss) Datagrunnlag ATP Grenland 2014 - 2015 Kommunens kartverk Forslag til nye soner for spredt boligbygging tettsted; lokalsamfunn, skole, avstand 1 km (Venstøp, Bergan/Melum, Svanvik, Kilebygda) soner for spredt boligbygging Jordvern Dyrka mark, 15 m buffer til bebyggelse Arealressurskart, kommunens kartverk Grenland landbrukskontor Restriksjonsområde nedslagsfelt for drikkevannskilde Kommunens kartverk Vann- og avløpsenheten 2 Forslag som er vurdert og forkastet i prosessen Tabellen viser de 50 innspillene om boligformål som er i strid med en eller flere av kriteriene ovenfor og derfor ikke går videre til fase 2. Innspillene er vist i illustrasjon med nummer (oversiktskart s. 3). Innspill nr (se kart) Gnr/bnr Beliggenhet Grunneier Formål dekar 4 Jønnevall, Kulten Løvenskiold LNF 153,8 11/1 5 13/2,7 Ås, Hoppestad Per Nordbø LNF 1,4 6 13/2,7 Ås, Hoppestad Per Nordbø LNF 2,3 7 124/3 Glenna Per Roger Tvedt LNF 2 8 12/5 Hoppestad Trond Sem LNF 15,4 LNF 0,6 11 129/1 Baugerød Jon Christian Baugerød 17 55/1,3 Limi Trond Hagen LNF 27,8 18 56/10 Nordre Grini, Østgården Per Myhra LNF 137,3 19 121/6,10 Sem Tonje Høgberg LNF 55,8 20 118/5 Åmot Sverre Puttekås LNF 4,7 21 137/71 Kikut Sverre Puttekås LNF 52,3 23 5/60 Århus Arne Due LNF 0,9 24 5/16 Mælagata Anne Matre Ballestad LNF 0,8 25 57/31 Gjerpen gartneri Leif E. Matiesen LNF 10,5 26 57/9 Søndre Grini, Børsjesjø Margit Dale Brauti LNF 17,4 27 2/122 Gulset Gerda Nærbø LNF 15 Begrunnelse Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Området ligger i tilknytning til eksisterende barneskole på venstøp. Innmarksbeite. 15 m buffer til dyrka marka gir svært lite areal igjen. Dyrka mark på eiendommen som er avsatt til byggeområde foreslås tatt ut. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Området ligger som en kile med dyrka mark på begge sider. 15 m buffer. Det vil bli svært lite areal igjen. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Dyrka mark som tidligere gartneri. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. På dyrka mark Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med dyrka mark/nedslagsfelt for drikkevann. Berører delvis dyrka mark, 3 15 m buffer. Lite og bratt areal igjen. 30 31 32 33 34 37 43 44 45 46 117/16 278/1 274/8 279/5 277/8 213/12,1 3,14 115/2 115/2 63/15 63/15, 63/339 Sneltvedt Dolva Dolva Dolva Hegnakåsa Åfoskås Sneltvedt Sneltvedt Else Natedal/Egil Aaltvedt Gisle Valen Gisle Valen Anne Lene Ellingsen Ragnar Hansen Marie Andreassen Jorunn Stensåsen Jorunn Stensåsen Bratsberg Dag Jensen Bratsberg Dag Jensen / Tor Isak Gulseth LNF LNF Off. bygning nåværende LNF LNF LNF LNF LNF LNF LNF 3,4 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging 32,4 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. I konflikt med nedslagsfelt for drikkevann. 5,5 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. I konflikt med nedslagsfelt for drikkevann. 13,7 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. I konflikt med nedslagsfelt for drikkevann. 3,9 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. I konflikt med nedslagsfelt for drikkevann. 2,5 Området ligger i tilknytning til lokalsamfunn på Åfoss. Grense for nedslagsfelt for drikkevann er utvidet av VA-enheten og omfatter nå denne eiendommen 2,1 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging 1,8 Utenfor bybåndet. På dyrka mark. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. 21 Utenfor bybåndet. På dyrka mark. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. 43,3 49 215/3 Fjærekilen, Norsjø Nils Cato Bøe LNF 1,6 50 215/3 Fjærekilen, Norsjø Nils Cato Bøe LNF 1,2 51 215/3 Fjærekilen, Norsjø Nils Cato Bøe LNF 1,1 52 63/537 Askhaug, Skogen Berit Skauen 53 64/14 og 64/32 Doktorstykket Skogen Ann Kristin Follaug LNF LNF 1,6 59,7 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. Utenfor bybåndet. Innenfor nedslagsfelt for drikkevann i Fjærekilen. Utenfor bybåndet. Innenfor nedslagsfelt for drikkevann i Fjærekilen. Utenfor bybåndet. Innenfor nedslagsfelt for drikkevann i Fjærekilen. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. Delvis innenfor bybåndet. På dyrka mark. 4 54 64/3 Follaug Birthe Follaug Pedersen 55 64/18 Gunnarsvei Torgeir Aarhus Friområde/LNF 10,9 57 64/1 Follaug, Bølehøgda Erik Jensen LNF LNF 129 65,6 109/4 Myra Ragnvald Melaas 63 221/641 Bjørntvedtvegen Jens Haukenes LNF LNF 25,4 Nedre Pollen, Skotfoss J.Halvorsen, G.R. Jacobsen LNF 11 85 220/10 Klosterkollen Ole E. Bjørge LNF 47,1 86 65/264 Hoels gartneri LNF 7,6 87 2/1 og 2/4 Yngvar Olsen Solveg Kaasin og Fredrik A. Borch m.fl. 91 91 92 96 96 96 Mange Mange 79/12 134/1 134/1 134/1 Bratsberg Espen Eie Østre og Søndre Borgeåasen Tor Eia på vegne av mange Østre og Søndre Borgeåasen Tor Eia på vegne av mange Gjerpensdalen Åmot Åmot Åmot Bjørn Helge Follaug Tom Børre Stensland Tom Børre Stensland Tom Børre Stensland Innenfor bybåndet. På dyrka mark Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsenter eller område for spredt boligbygging. Delvis på dyrka mark. 283/17 63/7 Utenfor bybåndet. På dyrka mark. 36 84 90 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging 58 Gulset Delvis innenfor bybåndet. På dyrka mark. Framtidig gravog urnelund 93,5 LNF LNF LNF 2,6 111,4 30,3 På dyrka mark. Utenfor bybåndet. På dyrka mark. Innenfor bybåndet. På dyrka mark som allerede er avsatt til grav- og urnelund. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbyging. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. På dyrka mark. LNF LNF LNF LNF 1,9 61,6 13,1 58,1 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging 5 96 134/1 Åmot Tom Børre Stensland 97 41283 Gulset, Kreppamyr/ Limitjern Løvenskiold 110 75/1 Åkre Ruth Karin Holta LNF LNF LNF 16,7 365,9 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn/sone for spredt boligbygging 20 Området ligger på dyrka mark. Framtidige byggeområder for bolig i gjeldende arealdel Det er også foretatt en vurdering av de framtidige byggeområdene for bolig som ligger inne i gjeldende arealdel. Områdene er vurdert etter de samme kriteriene som private innspill til arealbruksendringer. Områder som allerede er regulert eller hvor reguleringsarbeid allerede er satt i gang beholdes, områder som er utbygd gjøres om til eksisterende byggeområde for bolig (totalt er dette 26 områder). Nedenfor vises de 12 områdene som det foreslås å beholde helt eller delvis i ny arealdel. Numrene viser til plankart i gjeldende arealdel. Omr.nr gjeldende arealdel 13 Beliggenhet Svanvik 14 Kilebygdavegen 19 Kubrusvingen 1 26 Åfoss, Hentiåsen 27 Grunneier Jannicke og Jan Furumo Vold og Nenset Bruk AS dekar 9 1,7 I tilknytning til Melum skole. Inntil dyrka mark. 123,6 Åfossvingen Runar Ellingsen, Arnulf Møller Gjærum Inger Teie broby, Hilde Teie Wærstad Gro Elida Waskaas 34 Pollen Andre Edland 10,6 Området ligger i tilknytning til Åfoss lokalsamfunn. Ikke på dyrka mark eller i nedslagsfelt for drikkevann. Arealet ligger på dyrka mark, men er lite og inneklemt blant boligbebyggelse. Åfoss er et lokalsenter som skal styrkes. Reguleringsplanarbeid pågår 35 Dalsbygdvegen Andre Edland 38 I tilknytning til Skotfoss lokalsamfunn. Ikke i konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. 38 Vadrette øst Jan Arvid Dalen, Skien kommune 16 Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. Bratt terreng. Krisesenteret foreslås vist som tjenesteyting, eksisterende bygg med tomt til brattkanten foreslås vist som kombinert bolig/næring 48 Venstøphøgda 1 Lene og Vigdis Sønstebø 2,8 Utenfor bybåndet. Mer enn 1000 meter fra Venstøp skole, men arealet er lite og inneklemt. Kan ses som en fortetting av eksisterende som bør utnyttes. Eksisterende låve er allerede fradelt. 28 11,8 Begrunnelse I tilknytning til Svanvik skole. Berører ikke dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. I tilknytning til Svanvik skole. Berører ikke dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. 6 60 Limi vest Annelies LimiTschanz 12,6 I tilknytning til Venstøp skole. Ikke i konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. 61 Limi øst 69 I tilknytning til Venstøp skole. Delvis på dyrka mark. Skien kommune har inngått avtale med grunneierne om finansiering av g/s-vei i Venstøpbakken, derfor bør området beholdes 78 Skogplassane 2 Steinar Limi, Annelies LimiTschanz, Rolf Gløsmyr, JM Norge AS Ole E Bjørge 21 Innenfor bybåndet. Det foreslås at liten del på dyrka mark tas ut. To av områdene ligger innenfor bybåndet. Ved å legge til grunn en tetthet på 2 boliger/dekar, kan dette gi et potensial på ca 74 nye boliger. Tettheten utenfor bybåndet forventes å være lavere. Med en tetthet på 0,7 boliger/dekar, vil de 12 områdene som beholdes utenfor bybåndet kunne gi et potensial på ca 230 nye boliger. Nedenfor vises de 30 områdene som det foreslås å ta ut av planen helt eller delvis. Mange av områdene tas ut av hensyn til dyrka mark, totalt ca 300 dekar byggeområde. Fire av disse ligger innenfor bybåndet. Omr.nr gjeldende arealdel 1 Beliggenhet Ånnerød Grunneier H.M.Haugen, A. Sjøblom Omnes, Karl Erik Lunde, Kai Enger, Olav Thon m.fl. dekar 79 Begrunnelse Flere delområder. Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. Berører dyrka mark. 2 Rugtvedt Margit Wiik, Lilly Skauby, Olav Sveinsson 14 Berører dyrka mark. 7 Tollnes 2 Inger Johanne Svendsen 36 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. Reguleringsplan for deler av området beholdes 15 Stavdal, Bjørbekktjenn Oddvar Lindgren 25,3 Gjøres om til sone for spredt boligbygging som områdene rundt. Avklart i diff. forvaltningsplan for Herrevassdraget 16 StavdalStavdalvege n Oddvar Lindgren 21,4 Gjøres om til sone for spredt boligbygging som områdene rundt. Avklart i diff. forvaltningsplan for Herrevassdraget 17 Stavdal, Bjørvekkvn Øyvind Erikstad 28,1 Gjøres om til sone for spredt boligbygging som områdene rundt. Avklart i diff. forvaltningsplan for Herrevassdraget 18 Stavdal, Stavdalvn/ Bjørbekkvn Tove E Haugan, Jon Henrik Høiset 21 Gjøres om til sone for spredt boligbygging som områdene rundt. Avklart i diff. forvaltningsplan for Herrevassdraget 20 Kubrusvingen 2 Karl Øyvind Øverås 7,2 I tilknytning til Melum skole. På dyrka mark. 25 Åfoss, Ramberget Skien kraftproduksjon 12,5 Området ligger i tilknytning til Åfoss lokalsamfunn. Ikke på dyrka mark eller i nedslagsfelt for drikkevann. Det ubebygde området ligger i et kupert terreng, og det vil bli vanskelig å tilpasse ny bebyggelse uten å gjøre store landskapsinngrep. 7 Det foreslås å legge inn de fradelte områdene som eksisterende boligområde og fjerne resten. 30 Bervikåsen Ruth Øverby, Sven-Tore Stensrud 141,8 Utenfor bybåndet. Innenfor Åfoss skolekrets, men vil ikke styrke lokalsamfunnet der pga beliggenhet. En stor feltubygging så tett på bybåndet vil føre til at bybåndsgrensen strekkes og strategien om å nå 80 %-målet svekkes. Området ligger i sone for spredt boligbygging. Innenfor nedslagsfelt for Fjærekilen. 31 Tingstad Arne Eivind Borgeraas, Liv Berit G Mohn 48,9 33 Løveid Ingeborg og Lars Omdal, Leif Johansen, Marte V Eidsvold, Pål Dahl Halvorsen, Hans Steinar Berget 26,6 40 Hynivegen vest 44 Hoppestad-vegen Knut Taraldsen 15 46 Petersplassen Ronald Knutsen, Trond Vale 52 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. 47 Venstøphøgda 2 Helge Nærum 10 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. På dyrka mark. 54 Hoppestad 2 Trond Sem 6,6 Utenfor bybåndet. På dyrka mark. 55 Åshammeren vest Erik Aas, Trond Sem, Vebjørn Nykås 31,7 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. Delvis på dyrka mark. 56 Åshammeren øst Vebjørn Nykås 4,7 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. 58 Jønnevald nord Skien kommune, Løvenskiold 128 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn. Gjøre om deler til sone for spredt 58 Jønnevald nord 103 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn. Gjøre om deler til sone for spredt 65 Lagmannshøgda Skien Tomteselskap, Barbro Øverland, Knut Neri Tovsland Inger K Midtbø, Holtas HH Familielegat 9 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. 67 Follaug 2,5 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. 70 Valebø Kervel Fabrikken, Anette Kristiansen Ingeborg Marie Brenne 19 Innenfor sone for spredt boligbygging. Ikke i konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. 71 Høyåsvegen Tor Kristian Authen 1,1 Innenfor bybåndet. Ikke i konflikt med dyrka mark eller nedslagsfelt for drikkevann. Området er veldig bratt, vanskelig å få til atkomst Området ligger utenfor bybåndet og ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt bygging. Ta med bebygd innenfor eksisterende boligområde. Innenfor bybåndet. Området er delvis regulert, dette beholdes. Resten ligger på dyrka mark og foreslås tatt ut. Utenfor bybåndet. I tilknytning til Venstøp skole. På dyrka mark. 8 72 Århus nord Per Blegen Lauritsen 17,6 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. 73 Århus syd 12 Utenfor bybåndet. Ikke i tilknytning til lokalsamfunn eller sone for spredt boligbygging. Eksisterende boliger kan gjøres om til byggeområde 76 Skogplassane 5,5 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. Bebygde hus kan gjøres om til eksisterende byggeområde 77 Hynivegen 43 Innenfor bybåndet. På dyrka mark. 78 Skogplassane 2 Geir Normann, Kristin og Rolf Borge, Beate Olsen, Telemark landbruksselskap Hushovd utvikling, Ole E Bjørge Rita Dalsbotten, Heidi og Håvard Halvorsen, Ole Jakob Jensen, Bård Lindberg Ole E Bjørge 21 Innenfor bybåndet. Liten del på dyrka mark foreslås tatt ut. 9 Fase 2 Finsiling Konsekvensutredningen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av alle nye områder for utbygging og vesentlig endret arealbruk i eksisterende områder. Det er laget ett skjema for hvert innspill hvor nøkkelinformasjon vises og konsekvensene for miljø og samfunn vurderes. Virkningene av de enkelte arealinnspill er stilt opp i tabell med fargeinndeling som illustrerer konfliktgraden. Oppsummert er konfliktgraden vurdert slik: Ingen konflikt Tema som må tas hensyn til / følges opp i detaljregulering og byggesak Konflikt med temaet som ikke kan rettes opp ved en utbygging (statlige eller regionale føringer, eller lokale hensyn som ikke kan erstattes) Ikke relevant for innspillet Nærmere beskrivelse for hvert tema ses i tabellen nedenfor. For temaene under miljø er følgende metode benyttet: Verdi – vurdering av hvor verdifullt et tema eller miljø er Omfang – en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for det enkelte temaet eller miljøet, og graden av denne endringen Konsekvens – en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre Datagrunnlag Vurderingene er basert på nasjonale, regionale og lokale faglige databaser. Tema Miljø Naturmangfold Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Datagrunnlag (kilde) naturtyper utvalgte naturtyper prioriterte arter verneområder artsforekomster INON – inngrepsfrie naturområder jordbruk skogbruk (dyrkbar mark) 15 m buffersone nasjonalt viktige kulturlandskap Verdi og omfang WMS-tjeneste fra Miljødirektoratet (naturbase) http://geocortex. dirnat.no/silverlightviewer/?V iewer=Naturbase Konflikt med lokale interesser. Følges opp i detaljregulering Artskart (Artsdatabanken) Temakart 1B Naturverdier Lokal kartlegging tillegg (Biofokus/Asplan Viak) Konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Konflikt med lokale interesser som ikke kan rettes opp Arealressurskart Kjerneområder for landbruk Skien og Porsgrunn Grenland landbrukskontor Ortofoto SEFRAK-register Fredede kulturminner/Askeladden (Riksantikvaren) Ingen konflikt Ingen konflikt Følges opp i detaljregulering Konflikt med dyrka mark eller dyrkbar mark Ingen konflikt Konflikt med lokale interesser. Tiltak kan 10 NB!Registeret (Riksantikvaren) WMS-tjeneste fra Miljødirektoratet (naturbase) Kommunedelplan for kulturminnevern 2013 – 2024 Landskap Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv (folkehelse) Restriksjonsområder Samfunn Teknisk infrastruktur helhetlige kulturlandskap (jordbruk) terreng (helningsgrad) eksponering (nær- og fjernvirkning) rekreasjonsområder turveinett lysløype lekeplasser/friområder idretts- og nærmiljøanlegg Temakart 1A Landskap bynære områder Temakart 2 Viktige kulturlandskap Ortofoto og skråfoto Temakart 6 Viktige friluftsområder (23.5.2008) Hovedvegnett for sykkeltrafikk i Grenland (dato) Strategi for myke trafikanter (2013) Temarapport grønnstruktur (ATP Grenland) Kommunens kartverk basaltområde kalksteinsområde nedslagsfelt for drikkevann kantsoner vann og vassdrag (100-/50-/20metersbelte) RPR strandsone Kommunens kartverk NGU vann og avløp renovasjon trafikksikkerhet Vann- og avløpsenheten, Skien kommune Kommunens kartverk gjennomføres, følges opp i detaljregulering Konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Konflikt med lokale interesser som ikke kan erstattes Ingen konflikt Konflikt med landskapshensyn, men tiltak kan gjennomføres/inngrepet kan reduseres/følges opp i detaljregulering Konflikt med landskapshensyn som ikke kan erstattes Ingen konflikt Konflikt med lokale interesser. Tiltak kan gjennomføres, følges opp i detaljregulering Konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Konflikt med lokale interesser som ikke kan erstattes. Ingen konflikt Konflikt med lokale interesser. Tiltak kan gjennomføres, følges opp i detaljregulering Konflikt med nasjonale eller regionale interesser. Konflikt med lokale interesser som ikke kan erstattes. Tilfredsstillende infrastruktur i området Utbedringer/tiltak må gjennomføres. Følges opp med rekkefølgekrav Området kan ikke få tilfredsstillende infrastruktur Tjenestebehov skole barnehage Kommunens kartverk Kommunalområde for oppvekst Skole- og barnehagekapasiteten i området er god 11 Skole- og barnehagekapasiteten må økes. Kan følges opp med rekkefølgekrav Tilfredsstillende skole- og barnehagekapasitet kan ikke oppnås Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet kvikkleire skredfare flomfare flomveier radon, alunskifer steinsprang forurenset grunn høyspentledning ROS-analyse Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien (24.9.2013) NGU Forurenset grunn (SFT) Forurenset grunn (Skien) Flomveier > 50 000 m² Ingen konflikt Konflikt som kan rettes opp gjennom tiltak/oppfølging i detaljregulering Konflikt med fareområder/hensynssoner som ikke kan rettes opp 12 Eksempelskjema for fase 2 – siling av enkeltområder Nr navn gnr/bnr Dagens formål Foreslått formål Arealstørrelse Forslagsstiller Beskrivelse Oversiktskart som viser hvor området ligger Tema Miljø Naturmangfold Landbruk Kulturminner og kulturmiljø Landskap Nærmiljø, grønnstruktur og friluftsliv (folkehelse) Restriksjonsområder Samfunn Teknisk infrastruktur Tjenestebehov Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet Kart som viser formål i gjeldende kommuneplan/reguleringsplan Konsekvens Forklaring eksempel eksempel eksempel Samlet vurdering Konklusjon 13 Det er gjennomført en finsiling av 61 enkeltområder som gikk videre fra grovsilingen sammen med innspill om andre formål. I tillegg er det vurdert fire områder som kommunen selv foreslår. ØNSKER OM BOLIGFORMÅL Innspill nr Gnr/ bnr Beliggenhet Grunneier Dagens dekar Anbefalt formål formål 1 11/1 Jønnevallåsen Løvenskiol d LNF 105,9 Bygge- 2 54/56 Luksefjellvegen, Jønnevall Bedriftsad ministrasjo n as LNF 2,7 3 11/1 Løvenskiol d LNF 174,7 LNF 9 123/1 Tuftevegen, 9 Berberg Eldbjørg Berberg LNF 16,2 LNF 10 123/1 Tuftevegen, Berberg Gunn Skilbred LNF 28,2 LNF 12 132/1 Gravlivegen Jarle Karlsen Høimyr LNF 1,9 LNF sone for spredt 13 8/57 Harald Susaas LNF 21,2 Bolig for deler av området Jønnevall, Oterholt – Hammerbakken Venstøp, Svensjordet område for bolig for en begrenset del av området LNF Begrunnelse Det bør ikke legges opp til store feltutbygginger utenfor bybåndet. Kommunen vil legge offentlig vann- og avløpsledning nordover fra Åshammeren på sikt. En utbygging i området vil være avhengig av dette. Det foreslås å ta ut de framtidige byggeområdene på kommunens grunn som ligger inne i gjeldende arealdel og isteden legge inn en sone for spredt boligbygging langs Luksefjellvegen opp til Eriksrød. Rundt Oterholt er det naturlig å utvide eksisterende felt for å utnytte infrastrukturen. Det anbefales at det legges inn et begrenset byggeområde for bolig her. Strømlinjen har byggeforbudssone på 8 m på hver side av senterlinje. Det er ikke trygg skoleveg til Venstøp skole. Ved en utbygging av mange boliger i området som foreslått, bør det legges inn et rekkefølgekrav om etablering av g/sveg langs Luksefjellvegen fram til Tufte. Med et mindre felt kan g/s-vei til Åshammeren bør vurderes som rekkefølgekrav i reguleringsplan. Bekken som ligger i eiendomsgrensa er en viktig flomvei. Det vil være fare for bebyggelse ved kraftig nedbør. Det er 8 m byggeforbudssone på begge sider av senterlinje for strømlinje. Det kan ikke anbefales å avsette eiendommen til byggeområde. Halvparten av det foreslåtte arealet ligger innenfor byggeforbudssonen langs vassdrag. Det bør ikke legges opp til store feltutbygginger utenfor bybåndet. Nedbygging av kalksteinsgrunn bør holdes på et minimum. Det foreslås å ta ut de framtidige byggeområdene som ligger inne i gjeldende arealdel og isteden legge inn en sone for spredt boligbygging langs Luksefjellvegen opp til Eriksrød, samt en begrenset utvidelse av eksisterende boligfelt ved Oterholt. Det er ikke trygg skoleveg til Venstøp skole. Ved en utbygging av mange boliger i området som foreslått, bør det legges inn et rekkefølgekrav om etablering av g/s-veg langs Luksefjellvegen fram til Tufte. Utbygging i området kommer i konflikt med naturmangfold, landbruk og det nasjonalt viktige kulturlandskapet. En omdisponering til bolig kan ikke anbefales. Utbygging i området kommer i konflikt med det nasjonalt viktige kulturlandskapet, med naturmangfold, viktig rekreasjonsverdi og delvis dyrka mark. Det går også høyspentlinjer gjennom området med krav om sikkerhetsavstand. Området anbefales ikke omdisponert til boliger. En utbygging kommer i konflikt med naturtype naturbeitemark og nettstasjon for høyspent. Det foreslås å legge inn en sone for spredt boligbygging i området. Det kan søkes om spredt bygging annet sted innenfor sonen. Området ligger nært Venstøp skole og barnehage. En utbygging vil komme i konflikt med naturforhold, kulturminne (helleristning) for deler av området. Kalksteinsområde betyr at det er et potensiale for viktige naturverdier i området, dette bør undersøkes nærmere i detaljregulering. Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført i Venstøpbakken. Venstøphøgda er smal med en ÅDT på ca 400 og gj.snittshastighet 47 km/t. ÅDT ved skolen er ca 650, gj.snittshastighet 34 km/t 14 14 8/347 Venstøphøgda Nils Petter Killi LNF 7 Bolig 15 8/247 Venstøphøgda 84 Arai Holding LNF 3,1 Bolig 22 5/2,9 Hynivegen Ina Grubbe LNF og Halvor Ringhus 9,2 Bolig 28 2/18 Gulset, Hynivegen 104 Thomas Solli LNF 19 Bolig/ tjenesteyting for en del av området 29 3/23, 3/35 Falkum, Århus Løvenskiol d LNF 11,6 LNF 35 212/ 564 Åfoss Skien kraftprodu ksjon LNF 10,5 LNF (trafikktellinger gjennomført mars 2014). En utbygging i området vil føre til noe økt trafikk. Et anslag på 80 nye boliger i Venstøp-området kan føre til at ÅDT ved skolen øker med ytterligere 300. De fleste av boligene nord for Venstøp skole vil velge å kjøre Hoppestadvegen, slik at den økte trafikken i Venstøphøgda ikke blir like stor. Rekkefølgekrav om trafikksikkerhetstiltak i Venstøphøgda må opprettholdes. Området ligger nært Venstøp skole og barnehage. Eiendommen ligger ut i jordbrukslandskapet, men er allerede fradelt. En ombygging av eksisterende låve vil ikke gi noe større bygningsvolum i landskapet. Det må settes 15 byggegrense mot dyrka mark, arealet foreslås derfor redusert noe. Trafikksikkerhetstiltak, se innspill 13. Eiendommen er fradelt og arealet fylt opp slik at det ikke er naturlig å se tomta i sammenheng med dyrka marka mot øst. Det er sikret en tomtestripe fra Katteberget til jordbruksarealene nord for tomta. Eventuell bygging av en bolig nord for eksisterende vil være en gjentetting av allerede bebygd struktur langs Katteberget på begge sider. Omfanget er ikke stort slik at en utbygging ikke vil føre til særlig økt trafikk. Skolevei kan være gjennom boligområde vest for Venstøphøgda. Området ligger innenfor bybåndet. En utbygging vil ikke få store negative konsekvenser for miljøhensyn. I gjeldende arealdel ligger det krav om Århusbro før utbygging av nye områder. Dette må følges opp for området. Tilstrekkelig avstand til høyspent må sikres. Hensyn til kvikkleireskred må følges opp. Viktige hensyn langs Falkumelva som landskap, rekreasjonsområde og naturmangfold gjør at det er viktig å bevare dette kulturlandskapet, slik som det beskrives i innspillet. Arealet ligger i faresone for kvikkleireskred, dette må følges opp. Terrenget i nord er svært bratt og plassering av bebyggelse vil bli en utfordring. En reguleringsplan må håndtere dette. Det er en forutsetning for utbygging i området at strømlinjetrasé nord-sør graves ned. Framtidig trasé for Århusbro med veinett berører eiendommen lengst sør og legger beslag på dette arealet, samt området ved låven. Plassering av veinettet er usikkert. Tiltaket skal utredes i fase 1 i bypakka. Mulighetsstudie utarbeidet av Asplan Viak i 2009 viser den nordlige veiarmen med en annen plassering enn traseen i arealdelen viser. Det anbefales å legge denne traseen inn i plankartet. Området i sør berøres av rundkjøringen i sin helhet. Pga usikkerheten beslaglegger rundkjøringen 50 m til alle sider, jf samtale med Vegvesenet. Det foreslås å legge inn byggeområde for bolig/tjenesteyting langs Hynivegen, men dele området i to: 1) langs Hynivegen i nord fram til en avstand på 50 m til rundkjøringen. Dette forutsetter at alternativ med veiarmen nordover fjernes. Avklaring med Vegvesenet er nødvendig. 2) arealet videre sydover får en forutsetning om at Årshubro med tilhørende veinett avklares før noen byggetillatelser kan gis (rekkefølgekrav i bestemmelsene). Utbygging av området vil få store negative konsekvenser for naturmangfold, landskaps- og rekreasjonsverdier. Område ned mot Falkumelva må holdes fri for bebyggelse. Det anbefales at en utbygging trekkes lenger øst som forlengelse av eksisterende boligrekke innenfor byggeområde for bolig. Utbygging i området kommer i konflikt med allmennhetens interesser, rekreasjonsverdi og kantsone vann hvor det ikke er tillatt med utbyggingstiltak. Kupert terreng gir utfordringer med å tilpasse bebyggelsen i terrenget. 15 Skien kommune, innspill fra Kasper Grinrud Friomr åde 0,1 Bolig fram til brattkanten som vist i innspillet 300/4 Falkum 487 Ronny Hushovd Friomr åde 0,2 Bolig 39 300/1 Søndre 486 Falkum/ Lundedalen Skien Friomr kommune, åde innspill fra Mona og Nils Karlsen 0,2 Friområde 40 300/3 Søndre 727 Falkum/ Lundedalen Friområde 42 63/7, Frognerlia 9,154 ,233 Skien Friomr 0,4 kommune, åde innspill fra Mona og Nils Karlsen Espen Eie Friomr 10,9 åde/LN F 47 1/2 Strømdal Marikken Strømdal Friomr åde 18,7 Friområde 48 1/2 Strømdal Marikken Strømdal Friomr åde 6,5 Friområde 56 64/18 Follauglia Torgeir Aarhus LNF 7,7 LNF 36 212/ 504 38 Åfoss LNF/friom råde En utvidelse av tomta fram til brattkanten vil ikke få negative konsekvenser for. Oppfylling og planering av tomta ble utført ved tomtebytte mellom grunneier og Skien kommune. Som utgangspunkt omdisponerer ikke kommunen avsatte friområder med mindre det er samfunnsnyttige behov som tilsier det. Arealet fram til brattkanten oppfattes allerede som privatisert og friområde vil derfor i praksis ikke bli redusert. Plassering av uthus er godkjent av SK. Det er likevel mulig å kontakte kommunen om å få tillatelse til å rydde trær og villnis i skråningen. Friområdet går allerede noe inn på eiendommen. Stripe mellom omsøkte tomt og Blichfeldtgården er avsatt til boligformål og har ikke noen stor betydning som turtrasé/snarvei, da det er forbindelse 30 m nordover. En justering av friområdet slik at hele eiendommen blir byggeområde bolig og et tilleggsareal på 27 m² som ville blitt inneklemt, vil ikke gi noen negativ effekt på friområdet. Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere friområder med mindre det dreier seg om små justeringer. Friområder har en verdi for eksisterende boliger i nærområdet og som sammenhengende grøntdrag. Tomta er på 1292 m² i dag og har plass til garasje annet sted på tomta. Friområdet er en forlengelse av Ludvig Chr. gate i en rett linje ned til Lundedalen. Se 39. Lundedalen er avgrenset med en rett linje nord-syd og Skien kommune eier flere av eiendommene nordover. Det vil være uheldig å privatisere Lundedalen ved å utvide hagene østover. Innspillet har gått videre fra fase 1, fordi en liten del av området er innenfor bybåndet. Dette arealet er regulert til friområde. Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere friområder med mindre det dreier seg om små justeringer. Friområder har en verdi for eksisterende boliger i nærområdet og som sammenhengende grøntdrag. Friområder som egner seg til lek kan ikke omdisponeres før det finnes egnet erstatningsareal. Det bør derfor gjøres en grundigere helhetsvurdering av friområdene i kommunen før dette arealet kan omdisponeres. Kommunen har også tilstrekkelig boligareal ift ønsket befolkningsvekst. Området ligger dessuten innenfor det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Gjerpensdalen. Områdene er avsatt som friområde i arealdelen og delvis i reguleringsplan. Område 48 er også regulert til lekeplass. Friområder har en verdi for eksisterende boliger i nærområdet og som sammenhengende grøntdrag. Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere friområder med mindre det er små justeringer. Ved omdisponering av lekearealer og friområder egnet til lek skal det finnes fullverdig erstatningsareal. Kommunen har tilstrekkelig boligareal ift ønsket befolkningsvekst. Se innspill 47 Arealet er omklassifisert fra dyrka mark til innmarksbeite. Dette er likevel dyrkbar mark hvor jordloven gjelder og som ikke bør bygges ned. Det må legges en buffer på 15 m til bygg, og arealet som blir igjen blir svært lite. Sårbar art helt nord i området. 16 60 221/ 462 Lyngbakken Karin Eliassen Masseuttak/ bolig 5,7 Som dagens Området ligger rett vest for framtidig riksvegtrasé som ligger inne i fase 3 i bypakka. Det må settes av 50 m byggegrense langs veien. Store deler av det omsøkte arealet er en del av sandtaket på Nenset. Det er usikkert hvordan masseuttaket vil utvikle seg, men det antydes at det er sand for uttak i 20-30 år til. Etablering av nye boliger så nært et sandtak og framtidig riksveitrasé kan ikke anbefales. 61 221/4 Lyngbakken 62 Karin Eliassen Bolig/L NF 4,9 Som dagens Se innspill 61 62 221/ Dalene 1760, gartneri 2226 Bjørntvedt Framutvikling as tidig og Grønt erverv Holding as 28,1 Bolig 64 65/52 Bekkefaret Erik Einar Ballestad Bolig 65 72/19 Borg Idrettsfore idrettsanlegg ningen Borg Fram0, tidig friområ de Idretts- 11,2 anlegg Området utgjør tidligere Dalene gartneri som brant ned. Arealet er avsatt til erverv (næring) i gjeldende arealdel og kan ses i sammenheng med de framtidige næringsarealene i vest og langs Hulkavegen. Arealet i vest anbefales tilbakeført til LNF (se innspill 109). Det er derfor ikke like naturlig at Dalene-tomta er en del av dette næringsområdet lenger. En boligutvikling i området vil øke utbyggingspresset på kulturlandskapet rundt, men pga tidligere gartneridrift vil det være svært krevende å tilbakeføre arealet til dyrka mark. Området ligger attraktivt til for boligutvikling i et vakkert kulturlandskap og nærhet til skole, barnehage og lokalsenter. Det er gitt dispensasjon fra formål framtidig friområde til byggeområde for bolig gjennom vedtak i Teknisk Hovedutvalg i 2011. Etter klagesak ble saken godkjent av fylkesmannen. 66 73/4 Borge Signe Kleppen LNF 1,2 Bolig 67 73/4 Borge Signe Kleppen LNF 6,8 LNF 68 223/ 860 Bjørndalsjordet Arild Øvretveit Industri 2,7 Næring 69 223/2 Bjørndals1 jordet Hilde og Henry Knutsen Industri 4,7 Næring Bolig Idrettsforeningen Borg søker om å utvikle noe av sitt areal til bolig for å finansiere nye aktiviteter. Området ligger i bybåndet med umiddelbar nærhet til skole, idrettsanlegg og lokalsenter. Arealet (105), som er satt av til framtidig idrettsanlegg (eid av Signe Kleppen), ønskes tilbakeført til jordbruk (LNF). Idrettsforeningen mener det heller ikke er behov for dette arealet til idrettsformål lenger. En omdisponering til bolig kan anbefales. En utbygging av arealet vil være en naturlig forlengelse av eksisterende bebyggelse langs Enggravvegen, slik at den får tosidig bebyggelse og eksisterende infrastruktur kan benyttes. Arealet benyttes som hestehage og er dyrkbart. Arealet ligger sånn til rette at det vil være svært naturlig å forlenge husrekken slik at Engravvegen får tosidig bebyggelse og eksisterende infrastruktur kan benyttes. Det vil ikke være store negative konsekvenser for noen andre hensyn. Det er en bratt skrent opp til gårdsbebyggelsen og en bebyggelse her vil ikke komme i konflikt med den. Tilpasning til gårdsbebyggelsen og registrerte verdier for naturforhold følges opp i byggesaken. Størsteparten av området er klassifisert som dyrka mark, men dyrkes ikke i dag. I delen av området lengst sør vil en utbygging dessuten komme i konflikt med naturtype rik edelløvskog, samt naturforhold store verdier. En utbygging vil spise av dyrka marka og det vakre hagelandskapet. Det anbefales ikke å omdisponere området til boligbygging. Området er en del av et større næringsareal og må ses i sammenheng med dette. Det er eksisterende næringsvirksomhet på eiendommen mot vest. Næringsarealet ligger tett ved framtidig vegtrasé som ligger inne som tiltak i bypakka fase 3. Arealet anbefales opprettholdt som næring Området er en del av et større næringsareal og må ses i sammenheng med dette. Det er eksisterende næringsvirksomhet på eiendommen mot vest. Næringsarealet ligger tett ved framtidig vegtrasé som ligger inne som tiltak i bypakka fase 3. Arealet anbefales 17 opprettholdt som næring. 70 223/6 Kongerød 85,70 6,809 GREP Industri 12 Næring 83 283/4 Pollen, 32 Skotfoss Andre Edland LNF 22,4 LNF sone for spredt boligbyggi ng 88 221/ 29 Bjørntvedt Jon K. Sletteberg Framti dig erverv 680,8 Næring 94 236/2 Rønningen, Kilevannet Åshild K. Nøringset LNF sone D 29,4 LNF sone B/F/N 99 221/6 Bjørntvedt41 vegen Jens Haukenes LNF 21,4 LNF 100 216/1 Bervikåsen Magnar Larsen/ Bjørn Holand LNF 64 LNF 101 212/5 Ramberget 64 Hageby, Åfoss Skien kraftprodu ksjon/ Salutaris Eiendom AS LNF 39 LNF Området er del av et større næringsareal avsatt til industri. Kommunen har mangel på slike næringsarealer. Området ligger nært skole, barnehage, friområder og lokalsenter. Det er nylig gjennomført trafikksikkerhetstiltak (fartshumper), slik at trafikkfaren ved tungtransporten reduseres. Næringslivet opplever det som en forverring av infrastrukturforholdene for virksomhetene. 50 m byggegrense til høyspenttrase dekker halve området. Dagens virksomhet faller inn under formål næringsbebyggelse. En feltutbygging av området vil komme i konflikt med dyrka mark. Det foreslås isteden å legge inne en sone for spredt boligbygging langs Omdalvegen mot Dalsbygda. Ved søknad om oppføring av bolig må det dokumenteres at lokalisering ikke kommer i konflikt med dyrka mark, kulturmiljø og at tilfredsstillende vannog avløpsforhold og atkomstløsning er ivaretatt. Det kan søkes på grunnlag av denne kvoten. Kartlegging viser at kommunen har lite næringsarealer som er tilgjengelige på kort sikt. Størst er behovet for næringsarealer av typen Rødmyr. Områdene langs Hulkavegen vil være en naturlig forlengelse av Rødmyrområdet og bør ses i sammenheng med dette. Området ligger i LNF sone D2 hvor det er satt av kvote på maks 8 boliger og 7 hytter. Kilebygda er et lokalsamfunn med kirke, butikk og privat skole. Her er det satt av store områder med utbyggingsmuligheter for å støtte opp om lokalsamfunnet. En utbygging i Kilebygda bør skje innenfor dette området, samt som spredt innenfor den kvoten som er satt av i sone D2. Det anbefales ikke å omdisponere arealet til byggeområde for bolig. Det kan søkes om byggetillatelse eller reguleringsplan ved mer enn 2 boliger i henhold til det. Området 95 kan behandles direkte som fradelingssak etter gjeldende arealdel. En utbygging vil komme i konflikt med naturforhold og landbruk som gjør at området må reduseres betydelig. Det må også tas hensyn til turveg, kvikkleire og skolekapasitet. En omdisponering anbefales ikke. Området ligger innenfor Åfoss skolekrets, men er i praksis en utvidelse av eksisterende boligområde på Steinsrud som hører til Moflata skolekrets. Gangavstand til Åfoss skole vil være under 1 km dersom det etableres en atkomst over Bervikåsen. Å gå rundt langs Steinsrudvegen vil være dobbelt så langt. Området ligger utenfor bybåndet og over 2 km i luftlinje til Moflata skole. Området vil ikke være med på å støtte opp under lokalsenteret på Åfoss selv om det ligger innenfor denne kretsen. En utbygging her vil derfor ikke støtte opp under den arealstrategien som er valgt. Store feltutbygginger tett på bybåndet vil være med på å strekke bybåndsgrensen og svekke strategien om å oppnå 80 % innenfor. Framtidig byggeområde i gjeldende arealdel foreslås også tatt ut. Det anbefales ikke å legge inn områdene som byggeområde for bolig. Utbygging i området vil komme i konflikt med allmennhetens interesser, rekreasjonsverdi og naturforhold lengst ned mot Norsjø i øst og nord. Byggeforbudssone på 50 m langs høystpentlinje beslaglegger det meste av området øst for Rambergvegen. Arealet vest for Rambergvegen er en kupert ås med brant skrent mot vest som benyttes til klatreveggg. Det vil være svært vanskelig å tilpasse bebyggelse i dette området uten store terrenginngrep og eksponering. Det anbefales ikke å omdisponere området til boligbebyggelse. 18 Kjell O. Bjerke LNF 0,6 Bolig 63/35 Bratsberg 0 Harald Søtvedt m.fl. Friomr åde 0,5 Bolig 104 12/8 Ole Bjørn Hoppestad LNF 33 Bolig 106 223/6 Nybergåsen 38 A/S Bliss Friomr åde 0,7 Friområde 107 206/5 Inger og LNF HansMartin Lien 2,3 LNF sone for spredt 102 120/ 17 103 Lundsåsen Hoppestad Lia, Skjelbredveg en Det omsøkte området er fradelt som en del av større boligtomt, men er vist som LNF i arealdelen. Området ligger i det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Gjerpensdalen. En utvidelse av formålsgrensa vil likevel være en justering av eksisterende situasjon som ikke fører til negative konsekvenser for miljø og samfunn. Kommunen har vurdert omgjøring av tomta fra friområde til boligbebyggelse i brev 6.1.2003 mot et ertsatningsareal på 280 m² ved Sivert Urnes veg 34-38. Det ble da konkludert med at erstatningsarealet ikke var godt nok, men at det kunne vurderes på nytt gjennom regulering av framtidig boligområde mot øst. Reg.plan for Bratsberg – Sivert Urnesveg har regulert inn nærlekeplass fordelt på to friområder på 0,8 daa og 1 daa i en avstand på under 100 m fra omsøkte tomt. Samtidig er det en kommunal lekeplass 100 m rett vest for omsøkte tomt. I forslag til nye bestemmelser for uterom (lek- og uteoppholdsarealer) foreslås det følgende krav til småbarnslek: min 150 m² pr 25.boenhet med innenfor 100 m for eneboliger. Kommunen vurderer nå at de regulerte lekeplassene og kommunal lekeplass i vest kan regnes som fullverdig ersatningsareal for omsøkte lekeplass på 63/350 og at denne kan omdisponeres til boligformål. Området ligger i forlengelsen av boligområdet Venstøp Terrasse. Ikke i konflikt med nasjonale, regionale eller lokale hensyn. Kalksteinsområdet har stort biologisk potensiale, her kan det være viktige naturverdier selv om ikke de er registrert, dette må avdekkes i detaljregulering. Skolevei er trygg. Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført i Venstøpbakken. Venstøphøgda er smal med en ÅDT på ca 400 og gj.snittshastighet 47 km/t. ÅDT ved skolen er ca 650, gj.snittshastighet 34 km/t (trafikktellinger gjennomført mars 2014). En utbygging i området vil føre til noe økt trafikk. Et anslag på 80 nye boliger i Venstøp-området kan føre til at ÅDT ved skolen øker med ytterligere 300. De fleste av boligene nord for Venstøp skole vil velge å kjøre Hoppestadvegen, slik at den økte trafikken i Venstøphøgda ikke blir like stor. Kommunen er generelt restriktiv til å omdisponere friområder med mindre det dreier seg om små justeringer. Friområder har en verdi for eksisterende boliger i nærområdet og som sammenhengende grøntdrag. Friområder som egner seg til lek kan ikke omdisponeres før det finnes egnet erstatningsareal. Det bør derfor gjøres en grundigere helhetsvurdering av friområdene i kommunen før dette arealet kan omdisponeres. Kommunen har også tilstrekkelig boligareal ift ønsket befolkningsvekst. Det foreslås å legge inn en sone for spredt boligbygging i området med en kvote på xx boliger. Her må det ved tillatelser til tiltak blant annet tas hensyn til landskap, friluftsområder, kulturmiljø, samt atkomst- og vann- og avløpsforhold. Det kan søkes tillatelse etter denne kvoten. ØNSKER OM NÆRINGSFORMÅL Innspill Gnr/ nr bnr Beliggenhet Grunneier 72 58/96 Nylende Ønsket Anbefalt Formål formål dekar formål Jernbaneverket/ Jernba Næring 10,6 Næringsbebyggels Rom Eiendom neareal e Begrunnelse Dersom det ikke er behov for disse arealene til jernbane, vil det være naturlig å utvikle næringsarealet som en forlengelse av næringen i vest. 19 73 235/ 10 Bjorstaddalen Skien kommune Avfalls- Næring 12,6 behand + ling 20,3 Annen bebyggels e og anlegg/ næringsbe byggelse 74 9/2 Bjørndalen Løvenskiold LNF, Massereguler uttak t skjermi ngsbelt e 78,1 Masseuttak avgrenset som dagens 80 221/2 Rødmyr 6, 221/6 41 Jens Haukenes, John T Rømyr LNF Næring 90,9 Næring på deler av området/ forretning F5 81 228/1 Voll ,227/ 4 Inger Ødegård LNF Næring 36,9 LNF 98A 221/ 28 Vidar Trommedalen LNF Næring 38 Næring/ forretning F5 Rødmyr Jernbaneverket utreder behov for hensettingsspor ved Nylende stasjon. Det er foreløpig noe usikkert hvor mye areal det vil kreve. Dette kan avklares i høringsperioden. På arealet lenger sør (innspill 113) ligger Nylende trelasthandel. Virksomheten må flytte pga ny veitrasé. Omsøkte areal kan være en aktuell ny lokalisering for virksomheten. Området anbefales omdisponert til næringsbebyggelse og forretning med plasskrevende varer (se def i bestemmelsene) Bjorstaddalen er kommunens avfallshåndteringsanlegg. Det ligger til rette for at virksomheter som driver med ulik form for gjenvinning kan etablere seg i området. Det anbefales å legge inn formål næringsbebyggelse for det foreslåtte arealet kombinert med annen bebyggelse og anlegg (renovasjon) Innspillet dreier seg om en utvidelse av eksisterende masseuttak. Kartlegging av steinkvalitet (2001) viser at det i dette området er relativt god kvalitet på stein til anvendelse av byggeråstoff. Landskapsvurderinger viser at en utvidelse vil følge samme kote som eksisterende og at området ikke blir vesentlig mer eksponert for omgivelsene. Grundigere analyser om landskap og buffersone må belyses i en detaljregulering. Det må også gjøres en vurdering av krav til tiltak i Hynivegen. Kommunen har behov for mer næringsarealer av typen Rødmyr. Dette vil være en naturlig utvidelse av allerede etablert næringsområde og eksisterende infrastruktur kan benyttes. Området stiger bratt vestover mot Hvitsteintjern og kommer i konflikt med naturforhold og landskap (fjernvirkning), slik at området må reduseres. Rekken med tomter langs Trommedalsvegen er ca 70 m dype inkl. vei. Det anbefales å utvide næringsområdet ca 70 m vestover. Ny vei inn i området må ta en del av stigningen, slik at skjæringen i terrenget ikke blir for stor. Området ligger i sin helhet innenfor avgrensingen av rikspolitisk retningslinje for strandsone. Arealet inntil veien er dyrka mark. Omdisponering til næringsbebyggelse kan ikke anbefales. Kommunen har behov for mer næringsarealer av typen Rødmyr. Dette vil være en naturlig forlengelse/utvidelse av allerede etablert næringsområde hvor infrastrukturen kan benyttes. Utbygging kommer i konflikt med dyrka mark. Samtidig ligger dette jordbruksarealet inneklemt. Det vil være svært samfunnsnyttig å få sammenhengende næringsarealer istedenfor å måtte ta hull på nye områder. Gjennom en vurdering av framtidige utbyggingsområder i gjeldende arealdel 20 98 221/ 32 Rødmyr Vetle Odd Nilsen LNF Næring 24,5 Næring/ forretning F5 108 221/ 1758, 2178 Rødmyr Skien kommune LNF/ naturområd e Næring 24 Næring/ forretning F5 ØNSKER OM FRITIDSBEBYGGELSE Innspill Gnr/ nr bnr Beliggenhet Grunneier 75 233/ 130 Voll Bamble Bruk AS 76 237/2 Solheim, Kilevannet Leif Herman Valen 77 248/1 Tveit 78 282/8 Spirdalen Formål dekar LNF 9,8 LNF Anbefalt formål LNF 27,8 LNF Anniken LNF Stensrød og Stig Thingstad 104,5 LNF Hans Halvar Sørensen 24,1 (7 LNF del- LNF foreslås det å tilbakeføre i alt ca 300 dekar tilbake til LNF fordi de berører dyrka mark (200 dekar av dette er fulldyrka) Kommunen har behov for næringsarealer av typen Rødmyr. Dette arealet kan ses på som en utvidelse og forlengelse av området hvor eksisterende infrastruktur kan benyttes. Hensynene til landskap, friluftsliv og flomvei kan håndteres i detaljregulering. Det anbefales å omdisponere arealet til næringsbebyggelse. Det blir værende et smalt areal igjen mellom innspillet og det regulerte næringsarealet på Rødmyr. Det anbefales at dette også tas med. Området vil være en utvidelse av eksisterende næringsareal. Arealet er regulert som buffersone mot eksisterende boligbebyggelse. Det vil fortsatt være mer ca 70 m igjen til nærmeste bolig. Det vurderes at en utvidelse ikke vil få særlige negative konsekvenser. Området anbefales omdisponert til næringsbebyggelse og forretning med plasskrevende varer som i gjeldende kommunedelplan. Begrunnelse Området ligger i RPR for strandsonen (100 metersbeltet) med byggeforbud. En omdisponering til byggeområde kan ikke anbefales. Området ligger i sin helhet innenfor strandvernbelte definert i forvaltningsplan for Herrevassdraget hvor det er byggeforbud. Det er i tillegg bratt landskap i området. Omdisponering til byggeområde for fritidsbebyggelse kan ikke anbefales. Området ligger i en sone (D1) satt av til spredt boligog fritidsbebyggelse med kvote på inntil 12 boliger og 10 hytter. Det er ikke tatt av kvoten foreløpig. I arbeidet med differensiert forvaltningsplan for Herrevassdraget ble det gjort en grundig vurdering av hvilke områder som egner seg til utbygging. Dette området ble kategorisert som jordbruksområder med bebyggelse; bygda med spredt bebyggelse. En utbygging må ta hensyn til dette. Feltutbygging er ikke i tråd med dette prinsippet. Det er fem km til Melum skole og elever vil ha krav på fri skoleskyss. Det foreslås å ta ut eksisterende framtidige byggerområder for bolig lenger nord i Stavdal. Det anbefales derfor ikke å legge inn nye byggeområder som legger opp til boligfeltutbygging. Det anbefales heller ikke en feltubygging av hytter i området innenfor sonen hvor det er forutsatt spredt bygging. Temanotat fritidsbebyggelse (2007) har lagt kriterier for hvor ny hyttebygging i kommunen bør lokaliseres. På strekningen Dalsbygda-Vasdalen kan 21 områd er) 79 336/1 Solberg, Valebø Løvenskiold LNF 549 93 236/2 Rønningen, Kilevannet Åshild K. Nøringset LNF 29,1 + sone D 25,9 LNF LNF sone B/F/N det være aktuelt med spredte hytter eller mindre fortetting av eksisterende hyttefelt i Vasdalen. En fortetting bør skje blant eksisterende hytter, men bakenfor 100-metersbeltet. Det er flere eksisterende hytter på eiendommen tett ned mot Norsjø nordover til Vasdalen. Oppe på flata rett nord for området og ned til Vasdalen er det satt av en sone for spredt fritidsbebyggelse i gjeldende arealdel på bakgrunn av temanotatet. En utbygging vil ta hull på nye områder og vil ikke være en fortetting slik lokaliseringskriteriene for nye hytter legger opp til. Det er svært bratt i området. Hyttefelt vil bli svært eksponert mot Norsjø og er ikke ønskelig. Store deler av de foreslåtte områdene ligger innenfor 100metersbeltet. Det anbefales ikke å legge inn byggeområde for fritidsbebyggelse. Temanotat fritidsbebyggelse (2007) har lagt kriterier for hvor ny hyttebygging i kommunen bør lokaliseres. En fortetting ved Valebø bør skje blant eksisterende hytter, men bakenfor 100metersbeltet. Rett nord for området, ved Valebø, er det satt av en sone for spredt bolig- og fritidsbebyggelse i gjeldende arealdel på bakgrunn av disse kriteriene. De omsøkte områdene ligger i svært bratt terreng og vil kreve store landskapsinngrep. En utbygging vil ta hull på nye områder og vil ikke være en fortetting slik lokaliseringskriteriene for nye hytter legger opp til. Hyttefelt vil bli svært eksponert mot Norsjø og er ikke ønskelig. Store deler av de foreslåtte områdene ligger innenfor 100metersbeltet. Det anbefales ikke å legge inn byggeområde for fritidsbebyggelse. Området ligger i LNF sone D2 hvor det er satt av kvote på maks 8 boliger og 7 hytter. Det er ikke tatt av kvoten foreløpig. Det sydligste området ligger i strandvernbeltet. I arbeidet med differensiert forvaltningsplan for Herrevassdraget ble det gjort en grundig vurdering av hvilke områder som egner seg til utbygging. Dette området ble kategorisert som jordbruksområder med bebyggelse; bygda med spredt bebyggelse. En utbygging må ta hensyn til det. Feltutbygging er ikke i tråd med dette prinsippet. Kilebygda er et lokalsamfunn med kirke, butikk og privat skole. Her er det satt av store områder med utbyggingsmuligheter for å støtte opp om lokalsamfunnet. En utbygging i Kilebygda bør skje innenfor dette området, samt som spredt innenfor den kvoten som er satt av i sonen. Det anbefales derfor ikke å legge inn nye byggeområder som legger opp til boligfeltutbygging. Det anbefales heller ikke en feltutbygging av hytter i området innenfor sonen hvor det er forutsatt spredt bygging. Det kan søkes om byggetillatelse eller reguleringsplan ved mer enn 2 boliger/hytter. ANDRE FORMÅL Innspill nr 71 Gnr/ bnr 221/ 1999 Beliggenhet Bjørndalen Grunneier Porsgrunn utvikling Formål Erverv Ønsket Anbefalt formål dekar formål Næring/ Lokal4,1 forretning senter Begrunnelse Arealene i Skien og Porsgrunn må ses i sammenheng. Senterstrukturen er fastlagt i med plass- ATP Grenland. Avsetting av nye lokalsentre vil krevende være i strid med planbestemmelsen i ATP og varer krever konsekvensanalyse hvor reisemotstand og sentrenes påvirkning på andre sentre skal utredes. Handelsanalyse viser at det mest attraktive for regionen og for kunder og drivere 22 Telemark Off. fylkeskommu bygnin ne g nåvære nde Signe Idrett Kleppen Gravlund Grav- og urnelund Jordbruk LNF 221/2 Bjørntvedt 9 Jon K Sletteberg Jordbruk LNF 111 217/6 Vindalsåsen 74 Grenland Reguler Barnebarnehagedri t hage ft AS friområ de 112 220/1 ved Grenland 200, Fritidsparken barnehage220/1 drift AS 201 89 75/2 Ekeli, Borgestad 105 75/14 Borg 109 Framti dig erverv Friområde Idrettsanlegg Reguler Barnet hage anlegg for idrett og sport er å konsentrere handelen i motsetning til å spre den. Det gjør det også enklere å tilrettelegge for et godt kollektivtilbud og et miljøvennlig transportmønster. Området ligger i en avstand på bare 1 km til Klyve lokalsenter i Skien og PP-senteret i Porsgrunn. Det er stor grunn til å tro at et nytt senter vil svekke disse sentrene. Det kan derfor ikke anbefales å legge et lokalsenter i dette området. Handel og andre funksjoner som helsesenter, opplevelsessenter bør lokaliseres i bysentrum, eller andre avsatte sentre, for å støtte opp under senterstrukturen. Den delen av området som ligger i Porsgrunn er allerede avsatt til forretning og har blant annet salg av campingvogner i dag. Arealet kan avsettes til næringsbebyggelse, samt forretning med plasskrevende varer (se def av tillatte varegrupper i bestemmelsene til arealdelen), som er unntatt den fastlagte senterstrukturen. Arealet er kjøpt opp av Skien kommune for å utvide Borgestad kirkegård. Området er en del av det flotte vernede landskapet rundt Borgestad gård. Kommunen har behov for mer areal til kistegraver. Området er en reserve til idrettsformål og er ikke opparbeidet. Arealet er dyrket i dag. Kommunen har et prinsipp om å bevare jordbruksarealer. Det foreslås å ta ut flere framtidige byggeområder for bolig, som ikke er regulert eller bebygd, pga dyrka mark. Det er innhentet uttalelse fra Borg IF som bekrefter at de ikke har behov for dette arealet til idrettsanlegget. Se også innspill 65. Det anbefales å tilbakeføre arealet til LNF. Området ligger som en del av et større sammenhengende, aktivt jordbrukslandskap i dag. I gjeldende arealdel er området avsatt til næring. Kommunen har behov for næringsarealer, men er samtidig mer restriktive til å ta dyrka mark. Arealet anbefales omdisponert til LNF. Området er avsatt til friområde i dag. Friområder er en kvalitet for boligene i området. Ved omdisponering til barnehage vil området bli inngjerdet. Kartlegging av barnehager fordelt på befolkning viser at det er i sentrumsområdene det er størst behov for nye barnehager. Det anbefales ikke å omdisponere arealet til formål tjenesteyting. Området er en del av Herkules idrettspark. Det lille skogholtet er en god buffer til boligområdene. En analyse av hvor det er dekning av barnehager ift befolkning i Skien viser at det er i sentrum det er størst behov for nye barnehager. En ny barnehage i området bør i tilfelle lokaliseres innenfor eksisterende byggeområder og ikke ta av det grønne. SKIEN KOMMUNES EGNE FORSLAG TIL ENDRINGER Gnr/ bnr 115/ 178 Beliggenhet Sneltvedt skole Grunneier Skien kommune Ønsket deka Formål formål r Offentlig Bolig 10,5 bygning Anbefalt formål Bolig og friområde Begrunnelse Skien kommune skal selge eiendommen. Lokalsamfunnet på Sneltvedt ønsker å beholde skolen som et grendehus. Kommunen har ikke økonomi til å bekoste drift av et grendehus, og det er heller ikke sannsynlig at private vil 23 67/98 Uthaugen , skole 67/49 , 67/ 183 Geiteryggen Skien kommune, S.Hernand ez og P. Rossbach Skien kommue Offentlig Bolig bygning LNF 6,4 Råstoff 128, utvinni 5 ng Bolig Råstoffutvinnin g investere i et slikt formål. Det er ikke mange år igjen av bindingen til tippemidler for uteområdene til skolen. Det anbefales at området omdisponeres til boligformål. Kommunen har også fått henvendelse med ønske om etablering av en form for trosutøvelse. Boligformålet kan kombineres med det. Det er regulert offentlig friområde/lekeplass under 100 m vest for skolebygningen. Rundt skolen er det opparbeidet leke- og aktivitetsarealer, samt en ballplass på ca 1,5 daa. Ballplassen med areal med skråningen i sør og arealene langs veien for mulig parkering til ballplassen bør beholdes som friområde. En omdisponering til boligformål vil ikke ha negative konsekvenser for miljø og samfunn. Eksisterende bolig omdisponeres til nåværende boligformål sammen med atkomsten til eiendommen. Geiteryggen er Telemarks største sandgrusforekomst (NGU 2007) av nasjonal betydning. Den er av god kvalitet og i denne delen og under flyplassen er ressursen spesielt tykk med stort volum. Flyplassen og motorsportbane opptar arealene for uttak av ressursene. Det foreslås derfor et uttaksområde rett øst for flyplassen som en reserve til Skyggestein. Forslag til avgrensning av masseuttak kommer i konflikt med geologisk naturverdi (breelvavsetning), dyrkbar mark og landskap store verdier. Geiteryggen er dannet som en brerandavsetning i havet da havnivået var mye høyere enn dagens. Det er bare deler av avsetningen som er bygd opp til havnivået på denne tiden. Fire områder er registrert og avgrenset som verneverdige (Jansen 1987). I disse områdene kan isbreens bevegelse leses gjennom grusavsetning på ulike stadier. Den naturverdien som blir berørt av forslag til nytt masseuttak er et myrområde hvor avsetningen ikke har bygd seg opp til havnivå slik det har i området ved Skyggestein som er ivaretatt gjennom reguleringsplan (kartlagt NINA rapport 2009). Avgrensningen er lagt ca 400 m fra boligene i øst og ca 100 m fra boligene i nord. 24 Vurdering av virkningene av planens samlede arealbruksendringer Kravet om vurdering av virkningene av planforslagets samlede arealbruksendringer innebærer at planforslagets enkeltområder ses i sammenheng. En slik samlet vurdering skal få fram et bilde av hva summen av arealbruksendringene i planforslaget vil bety for ulike miljø- og samfunnshensyn. Samlede virkninger etter arealformål Boligområder Summen av alle planforslagets boligområder legger til rette for en boligvekst som kan møte målet om befolkningsvekst på over landsgjennomsnittet. Det foreslås å ta inn ni nye områder for bolig innenfor bybåndet, til sammen ca 66 dekar. Totalt ligger det et potensiale på ca 5000 nye boliger innenfor bybåndet gjennom byggeområder for bolig og transformasjonsområder og ca 18 000 nye boliger (teoretisk tall) gjennom fortetting i eksisterende boligområder. Det foreslås å ta inn seks nye boligområder utenfor bybåndet, til sammen ca 90 dekar. I tillegg legges det inn seks soner for spredt bygging. Samtidig foreslås det å ta ut 30 områder som ligger inne i gjeldende arealdel utenfor bybåndet, til sammen ca 500 dekar. En redusering av antall boligområder utenfor bybåndet vil øke trykket på utbyggingen innenfor bybåndet. På den måten kan kommunen oppnå ønsket fortetting og urbanisering i sentrum og langs kollektivlinjene. Dette bidrar til levende og attraktive byer, noe som igjen gir ringvirkninger for næringsutvikling og regionens totale attraktivitet. Samlet potensiale for nye boliger utenfor bybåndet er ca 20 prosent. Summen av alle utbyggingene i sentrumsområdet kan gi en vesentlig økning i antall elever på sikt. Grove anslag over utbyggingspotensialet viser at det kan komme drøyt 400 nye elever i Lunde barneskolekrets og ca 80 nye elever i Bratsbergkleiva barneskolekrets. Når det gjelder ungdomsskoler vil Menstad kunne få over ca 370 nye elever og Kongerød over 200. Menstad ungdomsskole har sprengt kapasitet og det må legges inn rekkefølgekrav om at det må være tilstrekkelig kapasitet før boliger kan tas i bruk. Dette kan enten skje gjennom å bygge ny skole, eller å forskyve kretsgrenser. Lunde barneskole er full, men vil ha kapasitet når trinn 2 av utbyggingen gjennomføres. Samtidig vil det være noen færre småbarnsfamilier som etablerer seg i sentrum, slik at elevtallene her antagelig kan reduseres noe. I Venstøp-området foreslås det å legge inn fire nye områder. Samtidig foreslås det å ta ut fem områder. Med det nye planforslaget kan det komme anslagsvis 80 nye boliger i Venstøp-området. Venstøphøgda er skolevei for en del elever. Venstøphøgda er smal med en ÅDT på ca 400 og gj.snittshastighet 47 km/t. ÅDT ved skolen er ca 650, gj.snittshastighet 34 km/t (trafikktellinger gjennomført mars 2014). En utbygging i området vil føre til noe økt trafikk. Et anslag på 80 nye boliger i Venstøp-området kan føre til at ÅDT ved skolen øker med ytterligere 300. De fleste av boligene nord for Venstøp skole vil velge å kjøre Hoppestadvegen, slik at den økte trafikken i Venstøphøgda ikke blir like stor. Trafikksikkerhetstiltak er gjennomført i Venstøpbakken. Dagens rekkefølgekrav om trafikksikkerhetstiltak i Venstøphøgda ved utbygging sør for skolen må opprettholdes. 25 Naturmangfold Det er ett område som kommer i konflikt med naturverdi av stor interesse, masseuttaksområde på Geiteryggen. Dette er en av tre områder med geologisk naturverdi (breelvavsetning) som viser isbreens bevegelse under istiden da havnivået stod høyere enn dagens. Det er bare deler av avsetningen som er bygd opp til havnivået på denne tiden. Naturområdet ved Skyggestein er området hvor havnivået kan leses tydelig. I naturområdet som blir berørt av forslag til nytt masseuttak har ikke avsetningen bygd seg opp til havnivået. Det kan være grunnlag for å si at dette området ikke er like viktig som de to andre. Geiteryggen er Telemarks største sand-grusforekomst (NGU 2007) av nasjonal betydning. Den er av god kvalitet og i denne delen og under flyplassen er ressursen spesielt tykk med stort volum. Flyplassen og motorsportbane opptar arealene for uttak av ressursene. Uttaksområde rett øst for flyplassen vil være en reserve til Skyggestein. Fritidsbebyggelse Ingen nye områder legges inn. Det ligger forholdsvis store muligheter i planen allerede. Næring Det er behov for mer næringsarealer i kommunen. Planforslaget foreslår utvidelse av Rødmyr vestover på ca 110 dekar, samt en utvidelse helt i nord på 24 daa. Et areal ved Nylende jernbanestasjon på ca 10 daa foreslås omdisponert til næring. Det foreslås en utvidelse av Bjørndalen masseuttak og et nytt uttaksområde på Geiteryggen. Prosjektet kartlegging av næringsarealer, som oppfølging av ATP Grenland, vil avdekke om det er behov for å sette av mer areal til næring framover. Samlede virkninger etter utredningstema Jordvern Konsekvensutredningen av enkeltområdene viser at planforslaget legger ut nye byggeområder på til sammen ca 30 dekar dyrka mark, et areal til bolig ved Borgestad på 1,2 dekar og et næringsområde ved Rødmyr/Trommedalen på ca 27 daa. Jordet er inneklemt og vil få næringsarealer på tre kanter. Samtidig foreslås det å ta ut framtidige byggeområder fra gjeldende arealdel på til sammen ca 200 daa fulldyrka mark. Alle andre innspill om arealbruksendringer på dyrka mark foreslås avvist. Summen av endringer i planforslaget er derfor svært positiv for landbruket. Landskap Det foreslås ingen nye områder i det nasjonalt viktige kulturlandskapet i Gjerpensdalen. I soner for spredt skal blant annet hensyn til kulturlandskap dokumenteres før tillatelse kan gis. Friluftsliv - En boligtomt får justert formålsgrense som tar 174 m² friområde - Ett friområde ved Ballestadhøgda foreslås omdisponert til boligområde (xx). Denne saken er allerede avgjort gjennom politisk vedtak. - Det foreslås å omdisponere en lekeplass på 0,5 daa til boligformål, her er det funnet tilfredsstillende erstatningsareal. 26 - - Det foreslås å omdisponere arealer ved idrettsanlegget til Borg IF til boligareal og LNF. Idrettsforeningen bekrefter at det ikke er behov for disse arealene til idrettsformål da det nylig er anlagt kunstgressbane og boligutvikling skal være med på å finansiere nye aktiviteter ved siden av kunstgressbanen. Det legges inn et friområde ved Gjerpen i tråd med utvikling av lysløype, turtrasé osv. Planforslagets totale konsekvenser for friluftsliv vurderes å ikke være negative. Konsekvenser av strategi for fremtidig arealbruk Energibruk og klima Innføring av en relativt stram bybåndsavgrensing og prioritering av utbygging i sentrumsnære områder vil føre til en mer effektiv areal- og transportbruk i kommunen. Dette vil bidra til reduserte klimagassutslipp fra transport og miljøvennlig energibruk i bygg ved tilrettelegging for fjernvarme. Grønnstruktur og friluftsliv Ved økt fortetting i bybåndet blir det svært viktig å ta vare på den viktigste grønnstrukturen og heve kvaliteten på grønne lunger, lekearealer og turveiene. Det er holdt en restriktiv holdning til friområdene, med kun forslag om små justeringer. Det bør gjøres en kartlegging av grønnstrukturen før neste revisjon, slik at de viktigste grøntdragene kan bevares. Landbruk Økt fokus på og stram regulering av utbygging innenfor bybåndet kan føre til økt utbyggingspress på dyrka marka her. Spesielt Bjørntvedt-området er et eksempel på det. Omdisponering av Dalene gartneri-tomta til boligformål vil kunne øke utbyggingspresset på de sammenhengende landbruksområdene på Bjørntvedt som også er klassifisert som kjerneområde for landbruk. Samtidig foreslås et større næringsareal på dyrka mark vest for Dalene-tomta tatt ut av planen. Boligbebyggelse kan lettere tilpasses landskapet i området. 27 Linddalen fjellet Vanebu Henningsdalen Kjerringfjell Repeknuten Moe lva Vestre GardHoppefjell vatna øvre ne Hogstad Sølverød Eikornrød Opdalen Valeseter Valebø Stulen Vale Mo Dansaren S Nisterud S 79 Skrehelle Solberg Middags- Bø Geitebu- Høyset va el 1 2 3 Skipsnes kollane varden Holte- Jønnevall 4 Ås sletta Fjelldalen 5 6 Bø Geitebu Stenstad Hei- Siljuknatt- vannet 7 8 Hoppe- hytta 74 Vasdalen stad 104 Skien Doksrød 9 12 10 11 21 Fossum Store 13 14 Ibsens 15 17 18 19 16 Venstøp 78 102 Åmot 97 Munken 26 25 24 re 22 30 72 Skotfoss hula Tveitan 28 113 29 83 Bergan Skien 27 Pollen Gulset 38 Mælum Aspum Løberg 45 Skyer 46 Bratsberg 103 100 37 Åfoss 33 32 48 100 Fjærekilen 31 42 90 39 40 47 101 35 36 S 43 44 87 84 Dal Vealøs Børse- Gjerpen sjø 23 Mikaels- Vestre 9696 96 2096 52 53 111 Dolva Gimsøy 34 Holmen 54 55 56 57 86 112 Geiteryggen Klovholt 85 Stavdal Solum Nyhus Bjørbekk 60 61 Nenset Høgebrun kurvemyr- 67 Nes 88 109 62 92 Borgestad 91 91 63 99 107 70 Søtveit Øya 68 69 71 Porsgrunn 106 Kilevann 65 105 66 110 89 Finndal Grenland Ballestad 80 59 98a 98b 77 58 va sel ien Sk 4950 51 Rambekk k 73 82 81 75 Eidanger 93 9495 93 Fjell Herøya 76 Solumskogen Kilebygd Herre Rognsbru Hellestveit Eikeli- FrierHerøya fjorden Rafnes fjellet Hellestveit- Mevann Rønningen Eidangerfjor vann Gisholt Skjelsvik Heistad
© Copyright 2024