14
Levanger-Avisa - lørdag 31. januar 2015
Legger slekts
puslespillet
FILM: «Vinsjan på kaia» har hatt stor suksess - nå skal forestillingen filmes.
Foto: Leif Arne Holme
Nå blir det
Vinsjan-film
Etter hvert kan du sikre deg «Vinsjan»-suksessen
på dvd.
Verdal Teaterlag sin formidable
suksess «Vinsjan på kaia» fortsetter å gå for fulle hus i aulaen på
Verdal videregående. Siste forestilling går søndag 15. februar og
leder Jan Juberg kan fortelle at det
er rundt 100 billetter igjen til siste
rest.
– Av totalt 12.300 billetter, så
er det nå rundt 100 billetter vi har
igjen, hvor det er mest ledig på de
siste forestillingene.
Formidabel respons
Men om du ikke får sett stykket,
eller har lyst til å sikre deg stykket
til evig tid, kan muligheten nå
være på plass.
– Vi har snakket med Wowmedia, og i det tilbudet vi har fått
så er det 100 dvd-er til ensemblet
og folkene rundt oppsetningen.
Men responsen fra publikum har
vært formidabel, så det er stor
sannsynlighet for at vi også vil
selge opptaket til andre, sier Juberg.
Han presiserer at teaterlaget
ikke har tenkt å trykke opp et visst
opplag for salg, men at det er en
«stor sjanse» for at folk som ønsker seg en kopi kan henvende seg.
Viss risiko
Suksessen teaterlaget har opplevd
sammen med Arnulf Haga sitt selskap «Innspæll» har vært over all
forventning.
– Det ligger en viss risiko i å satse
så høyt som vi har gjort, men dette
er jo et drømmescenario for alle
involverte. Rett og slett langt over
alt vi forventet, stråler teatersjefen.
Juberg forteller at de har vektlagt
trivsel og følelsen av at man besøker et teater når man ankommer
skolen.
– Om du besøker naboen og ikke
trives, så spiller det ingen rolle
hvor god bløtkaken på bordet er.
Nå har vi heldigvis fått laget ei
riktig god kake også, ler han.
At det vil oppstå et tomrom når
siste forestillingen er ferdig, er
han sikker på.
– Når scenen rigges ned 15.
februar vil det helt sikkert kjennes
både litt godt og tomt. Mange har
brukt nesten hver dag siden juli på
dette, understreker han.
Lever videre
Juberg er uansett sikker på at teateroppsetningen vil leve videre.
– Vi har mottatt mange forespørsler om vi kan sette opp stykket andre steder, men vi er et amatørteater og har nok ikke kapasiteten. Vi gir gjerne rettighetene videre om noen vil sette opp stykket
andre steder, jeg er helt sikker på
at dette stykket vil leve etter Verdal Teaterlag sin oppsetning, sier
han.
SANDER SANDVIK
48 17 79 80 – [email protected]
Solbjørg ble ny leder for martnan
Og nå lover hun ei fakkelnatt med
ekte fakler. Onsdag ble Solbjørg
Eggen overfor kommunestyret
presentert som ny marsimartnaleder.
– I år blir det ekte fakkelnatt
med ekte fakler, sier Eggen og forteller om stort engasjement rundt
marsimartnan.
– Vi har 60 bodholdere i år og
nesten alle vil stå i oppvarmet telt,
sier Eggen. Hun forteller at det
blir satt opp to lavvoer og oppfordrer alle til å ta lunsj på Torvet
under marsimartnan. Der sørger
Leva-Fro for martnasmat.
– Kantina på rådhuset stenger
så alle må spise i lavvoen i stedet,
sier Eggen.
Jann Karlsen i marsimartnakomiteen forteller at det fortsatt ikke
er for sent å melde seg som martnasmaskot.
– Sju har meldt seg som mart-
Hilde Løvås søkte svar på hvor hennes tippoldemor
hentet sin styrke fra. Etter slektsforskning og noen
skrivekurs har hun blitt kjent med både familie og
kvinnehistorie.
Hun har nettopp avsluttet et skrivekurs i Innherred seniorforum
hvor Inga E. Næss har undervist ti
deltakere på Levanger bibliotek.
Kursholderen bruker å si «En bortfløyet tanke duger ikke».
– Hun mener at vi bør skrive
ned våre historier for ettertiden.
Historiene må skrives ned når vi
kommer på dem. Ellers blir de
glemt, forteller Bjørnhild Bremer i
Innherred seniorforum.
Ti personer fikk plass på det
viderekomne kurset, som gikk
over fire uker med tre samlinger.
– Mange er opptatt av at i disse
digitale tider vil mye historie forsvinne, som for eksempel brev
som før ble bevart, men som nå
blir borte med et tastetrykk. Ellers
er skriving en flott form for egenterapi, sier Bremer.
For skogningen Hilde Løvås
var det noe tilfeldig at hun begynte
å skrive om sin tippoldemor.
– Alle må jo ha sine prosjekt.
Noen strikker, noen lager knivskaft, jeg hadde lyst å skrive, sier Hilde Løvås.
Hun bestemte seg for å skrive
om sin tippoldemor. Men hun
visste lite om henne. Derfor har
Løvås's skriveprosjekt innebært
mye slektsforskning.
– Jeg ønsket å få en fornemmelse av hennes liv. Hun var en
sterk og stolt kvinne og jeg ville
finne ut hvor hun hentet sin styrke
fra, sier Løvås som nå sitter med
en tekstsamling på 50 sider om
Maren Anna F. Lund.
Kvinnehistorie
Det Løvås ikke hadde ventet seg
var at teksten skulle handle en god
del om kvinnehistorie.
– Jeg har egentlig ikke så stor
interesse for historie, men under
arbeidet fant jeg så mye i kvinnehistorien som jeg følte måtte skrives ned. I folketellinger, bygdebøker og annet skriftlig materiale er
det mannen som er nevnt. Han
kjøper gården, han er gårdbruker
og oppsitter. Gårdkona står oppnevnt som hans kone. Men hun var
like viktig som mannen. De var
gjensidig avhengig av hverandre.
Å være husmor på en gård på midten av 1800-tallet var noe helt
annet og mer omfattende enn det
vi tenker på som husmor i dag,
forteller Løvås.
Gårdsarbeid
SJEF: Solbjørg Eggen er martnassjef 2015. Hun ble presentert i
kommunestyret sist onsdag.
nasmaskoter og over helge blir det
loddtrekning. De mellom 10 og 12
år kan melde seg fram til helga,
sier Karlsen.
MARTE SKJESOL
[email protected]
Hennes tippoldemor ble født på
gården Lund i Egge i 1843. Hun
døde i Levanger i 1928 og ble 84
år.
For å danne seg et bilde av Maren Annas rolle på gården og som
mor har Løvås benyttet boka
«Oppe først og sist i seng: Husarbeid i Norge fra 1850 til i dag» av
Anna Journ Avdem og Kari Melby.
– Ofte var det storesøsken eller
NYE OPPDAGELSER: Gjennom arbeidet fant Hilde Løvås dette bildet
av seg selv da hun ble døpt i 1956. Dåpskjolen sydde Nikoline, som er
Maren Annas datter, av sitt brudeslør. – Bildet er tatt i 1956. Til venstre
min mormor, Borghild Gilstad, f. Sunde. Til høyre min mor, Astrid Gilstad Løvås. Jeg visste ikke at jeg var døpt i dåpskjolen min oldemorsydde av sitt brudeslør, før jeg begynte med denne historien om Maren
Anna, sier Hilde Løvås.
eldre som hadde ansvaret for å
vogge og se etter barnet til neste
stell. Mora med sine gjøremål
både ute og inne hadde ikke tid til
å være i nærheten av barnet hele
tida, forteller Løvås.
I samme bok har hun lest om at
rundt 1850-tallet var det fortsatt en
stor grad av selvbergingssystem på
gårdene.
– Så langt råd var, måtte man
sikre framtida med det nødvendige
forrådet av mat, klær og nødvendig utstyr. Arbeidet ble gjort til
faste årstider og produkt skulle
ideelt være så stort at det varte til
neste års sesong. De som hadde
store nok ressurser til det, hadde
derfor store forråd av alle slag. I
og med at Lund var en relativt stor
gård, antar jeg at man på Lund
hadde et godt forråd, forteller Løvås.
Hun vet ikke om Maren Anna
gjorde fjøstjeneste eller ikke. Det
var vanlig at det var egen budeleie
på gårdene.
– Av boka «Oppe først og sist i
seng» går det fram at produktene
fra fjøset var i kvinnehender fra
fjøset til det ble satt på bordet.
Etter melkinga satte de melka i
bua eller på en annen kald plass,
og der sto den til fløten ble tykk.
Så skilte de melka fra rømmen.
Når det hadde samlet seg opp en
passelig stor mengde rømme, kunne husmora eller en annen kvinne i
husholdet ta fram enten den høye
stavkinna eller den nyere vindekinna og kinna smøret. Smøret salta
og lagra de i trekopper. Av melka
laga også kvinnene ost av forskjellige slag, forteller Løvås.
I slaktetida var det som regel
samarbeid mellom kvinner og
menn, før kvinnene overtok den
videre foredlingen av kjøttmaten.
Tresking kunne både kvinner,
menn og barn gjøre. Som regel var
det mennene som mol kornet.
Husmora godkjente om det var fint
nok for det var hun som skulle
bruke det videre. Det var kvinnenes ansvar å lage klær.
– I fjøset var det kvinnene som
hadde ansvar for alle dyra unntatt
hesten, sier Løvås og forteller at
kvinnene og mennene samarbeidet
mye i utearbeidet selv om de hadde hver sine faste oppgaver. Alt av
arbeid inne i husene var kvinnearbeid.
– Og vannbæring var et kapittel