folkehelseoversikt for 2015
2015 FOLKEHELSEOVERSIKT Audnedal kommune November 2015 INNHOLD 1.0 HISTORIKK/BAKGRUNN ..................................................................................................................................... 3 2.0 ORGANISERING FOLKEHELSEARBEID................................................................................................................. 3 3.0 HELSEUTFORDRINGER 21. ÅRHUNDRE ............................................................................................................. 5 3.1 NORGE I VERDEN ........................................................................................................................................... 5 3.2 ET FRISKERE FOLK, MEN MED NYE UTFORDRINGER ..................................................................................... 6 3.3 ENSOMHET – DEN NYE FOLKESYKDOMMEN ................................................................................................. 7 3.4 MELD. ST. 26 (2014-2015) FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE – NÆRHET OG HELHET .......................... 7 4.0 HOVEDTREKK I AUDNEDAL KOMMUNE ............................................................................................................ 8 FOLKEHELSEBAROMETER 2015 ........................................................................................................................... 9 4.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING ................................................................................................................ 10 4.2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING ..................................................................................................................... 11 4.3 FØDSELS- OG DØDSRATER .......................................................................................................................... 11 4.4 ÉN-PERSON HUSHOLDNINGER .................................................................................................................... 11 4.5 ETNISK SAMMENSETNING ........................................................................................................................... 12 4.6 NETTO BEFOLKNINGSVEKST OG INN- OG UTFLYTTING ............................................................................... 12 4.7 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 12 5.0 OPPVEKST OG LEVEKÅR................................................................................................................................... 14 5.1 LEVEKÅR ...................................................................................................................................................... 14 5.2 BOLIG ........................................................................................................................................................... 14 5.3 ARBEIDSMARKED/NÆRING/PENDLING/UFØRE .......................................................................................... 15 5.3.1 ANDEL I ARBEID .................................................................................................................................... 15 5.3.2 PENDLING ............................................................................................................................................. 16 5.3.3 ANDEL ARBEIDSLEDIGE ........................................................................................................................ 16 5.3.4 UFØRE .................................................................................................................................................. 17 5.3.5 SYKEFRAVÆR ........................................................................................................................................ 18 5.3.6 SOSIALSTØNAD/BOLIGSOSIALE ORDNINGER ....................................................................................... 18 5.4 OPPVEKST .................................................................................................................................................... 18 5.4.1 SKOLE ................................................................................................................................................... 19 5.4.2 BARNEHAGE ......................................................................................................................................... 20 5.4.3 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE ........................................................................................... 21 5.4.4 FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING ............................................................................................... 21 5.5 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 23 6.0 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ ............................................................................................ 24 6.1 BIOLOGISK OG KJEMISK MILJØ .................................................................................................................... 24 6.1.1 VANNVERK ........................................................................................................................................... 24 6.1.2 FOREKOMST AV SMITTSOMME SYKDOMMER ..................................................................................... 24 6.1.3 RISIKO LEGIONELLA MM. ..................................................................................................................... 24 6.1.4 OMFANG AV STØY ................................................................................................................................ 24 6.1.5 OMFANG AV LUFTFORURENSNING ...................................................................................................... 25 6.1.6 OMFANG AV ANNEN FORURENSNING ................................................................................................. 25 6.1.7 INNEKLIMA BARNEHAGE/SKOLE/OFFENTLIGE BYGG ........................................................................... 25 6.2 FYSISK OG SOSIALT MILJØ ........................................................................................................................... 26 Audnedal kommune 1 6.2.1 SKOLEVEI .............................................................................................................................................. 26 6.2.2 GANG- OG SYKKELSTIER ....................................................................................................................... 26 6.2.3 KOLLEKTIVTILBUD OG TILGJENGELIGHET ............................................................................................. 27 6.2.4 OMFANG AV GRØNTAREALER ............................................................................................................. 27 6.2.5 VALGDELTAKELSE ................................................................................................................................. 28 6.2.6 KULTURTILBUD .................................................................................................................................... 29 6.3 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 29 7.0 SKADER OG ULYKKER....................................................................................................................................... 30 7.1 INNLEGGELSER I SOMATISK SYKEHUS ......................................................................................................... 30 7.2 INNLEGGELSER FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER ........................................................................................... 31 7.3 DRG PER DIAGNOSEGRUPPE ....................................................................................................................... 31 7.4 TRAFIKKULYKKER ......................................................................................................................................... 32 7.4 PERSONSKADER ........................................................................................................................................... 32 7.4.1 DRUKNINGSULYKKER........................................................................................................................... 32 7.4.2 PERSONSKADER BEHANDLET I SYKEHUS .............................................................................................. 33 7.5 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 33 8.0 HELSERELATERT ATFERD ................................................................................................................................. 34 8.1 FYSISK AKTIVITET GENERELT ....................................................................................................................... 34 8.2 OMFANG AV FYSISK AKTIVITET I SKOLEN .................................................................................................... 34 8.3 RØYKING BLANT UNGE ................................................................................................................................ 35 8.4 SKOLEMAT ................................................................................................................................................... 35 8.5 SKJENKESTEDER ........................................................................................................................................... 36 8.6 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 36 9.0 HELSETILSTAND ............................................................................................................................................... 37 9.1 FORVENTET LEVEALDER ............................................................................................................................ 37 9.2 SOMATISK HELSE ....................................................................................................................................... 37 9.2.1. HJERTE- OG KARSYKDOMMER ............................................................................................................ 38 9.2.2 KREFT.................................................................................................................................................... 38 9.2.3 DIABETES .............................................................................................................................................. 39 9.2.4 SYKDOMMER I LUFTVEIENE ................................................................................................................. 39 9.2.4 MUSKEL-OG SKJELETTLIDELSER ............................................................................................................ 40 9.2.5 INNLEGGELSER SOMATISK SYKEHUS ETTER DIAGNOSE ....................................................................... 41 9.3 TRIVSEL OG HELSE I SKOLEN........................................................................................................................ 41 9.4 TANNHELSETILBUDET/TANNHELSETILSTANDEN ......................................................................................... 42 9.4 PSYKISK HELSE ............................................................................................................................................. 43 9.4.1 PSYKISKE SYMPTOMER OG LIDELSER P01-P29 OG P70-P99 (ICPC) .......................................................... 44 9.4.2 ANGST OG DEPRESJON, AFFEKTIVE OG DEPRESSIVE LIDELSER, ANGSTLIDELSER .................................... 45 9.5 OPPSUMMERING......................................................................................................................................... 45 11.0 KILDER ........................................................................................................................................................... 47 Audnedal kommune 2 1.0 HISTORIKK/BAKGRUNN Ny lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft i 2012. Formålet med loven er blant annet å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og jevner ut sosiale helseforskjeller. Gjennom folkehelseloven har landets kommuner og fylkeskommuner fått ansvar for å ha oversikt over helsetilstanden og faktorer som påvirker helsen. Oversikten skal legges til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunen. Som et ledd i dette arbeidet publiserer Folkehelseinstituttet årlige folkehelseprofiler - en unik rapport for hver enkelt kommune og hvert fylke. En stortingsmelding om folkehelse ble lagt fram våren 2013 (St. meld. nr. 34 (2012-2013). Den har 3 hovedmål for folkehelsearbeidet: Norge skal være et av de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller. Et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen. Folkehelsemeldingen vektlegger behovet for å forebygge sykdom og å fremme helse i alle sektorer i samfunnet – «Health in All Policy». (Kilde: fhi.no) 2.0 ORGANISERING FOLKEHELSEARBEID Kommunens prioriterte satsingsområder, strategier, mål og tiltak må ses i sammenheng med endrede rammevilkår for folkehelsearbeidet. Kommunene skal drive et systematisk folkehelsearbeid og gjøre tiltak for å imøtekomme folkehelseutfordringer. Samtidig hjemler folkehelseloven krav om internkontroll, som i praksis betyr at kommunens ledelse er ansvarlig for at det systematiske folkehelsearbeidet blir ivaretatt. Herunder at kravene er tilstrekkelig kjent, at oppgavene er definert, at de som skal utføre oppgavene har nødvendig kompetanse og ellers andre forutsetninger for å gjennomføre aktivitetene. I tillegg skal det være betryggende rutiner for forbedring dersom oppgavene ikke blir ivaretatt som forutsatt. Viktigste satsingsområder og strategier i et langtidsperspektiv for å møte «nye» folkehelseutfordringer knyttet til sosiale helseforskjeller, psykisk helse og levevaner vil være en offensiv satsing rettet mot foreldre, barn og unge. Mye av grunnlaget for god psykisk og fysisk helse, samt gode levevaner legges tidlig i barneårene. Foreldre har hovedansvar for barns oppvekstforhold, og er en viktig ressurs i arbeidet med å fremme barns helse. Samtidig har helsestasjon, barnehager og skoler en helt sentral rolle i dette arbeidet, og kan bidra til å styrke foreldrenes forutsetninger for å fremme barns helse og gode levevaner, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn. Audnedal kommune 3 Følgende personer har vært i Folkehelsegruppa som har jobbet med Folkehelseoversikten: Kommuneoverlege Ann-Margret Haaland, Rådmann Kjell Olav Hæåk, Kommunalleder for Helse, sosial, og omsorg Tom Valand, Kommunalleder for Oppvekst Even Schau, Kommunalleder for økonomi, HMS, teknisk og service Kristine Valborgland, Flyktningkonsulent Hege Lovise Lundgreen, Enhetsleder for Audnedal Helse Irlin Frigstad og Folkehelsekoordinator Siri Senumstad/Cecilie Christine Hunt. I tillegg har folkehelsekoordinator samarbeidet tett med folkehelsekoordinatorene i Åseral, Hægebostad og Marnardal. Audnedal kommune 4 3.0 HELSEUTFORDRINGER 21. ÅRHUNDRE 3.1 NORGE I VERDEN Langt liv Norske barn født i 2014 kan forvente å leve til de er 80,0 år (menn) og 84,1 år (kvinner), en økning på 20-25 år i løpet av de siste 100 årene. Forventet antall friske leveår (HLY) ved fødselen etter kjønn og utvalgte land, (2012). Helseutgifter Norge bruker om lag 9 prosent av BNP på helsetjenester; omtrent samme andel som gjennomsnittet av OECDlandene. 85 prosent av de totale helseutgiftene i Norge finansieres av det offentlige, en andel som er høyere enn OECD-gjennomsnittet på 72 prosent. Norge har de nest høyeste helseutgiftene per innbygger etter USA, og ligger om lag 75 prosent over gjennomsnittet for OECD-landene. Vi røyker mindre Mens halvparten av norske menn (16-74 år) røykte daglig i 1973, røyker bare 14 prosent av mennene i 2014. Andelen dagligrøykere blant kvinner har også gått ned, fra 32 til 13 prosent i samme periode. 9 prosent av den norske befolkningen (16-74 år) brukte snus daglig i 2014. Høyest andel brukere er det blant unge menn (23 prosent). Audnedal kommune 5 Men vi drikker mer I 1998 drakk 11 prosent av befolkningen (16 år eller eldre) alkohol to ganger i uken eller oftere. I 2012 var andelen økt til 19 prosent; 24 prosent blant menn og 14 prosent blant kvinner. Bare 6 prosent av den voksne befolkningen drakk imidlertid så mye at de følte seg beruset en gang i uken eller mer. Nordmenn blir tyngre En av tre nordmenn er overvektige eller har fedme. En av ti lider av fedme. Flere menn enn kvinner er overvektige. Men andelen med fedme (BMI>30) ligger lavt sammenliknet med andre europeiske land. God tilgang på leger Til sammenlikning med andre europeiske land har vi god tilgang på leger. Nesten alle i Norge har en fastlege, og vi konsulterer ham eller henne 2,6 ganger i året i gjennomsnitt. Luftveissykdommer (inkludert ørebetennelser) og psykiske problemer er to av de vanligste grunnene til å konsultere en fastlege. (Kilde: Statistisk sentralbyrå) 3.2 ET FRISKERE FOLK, MEN MED NYE UTFORDRINGER Selv om den norske befolkningens helse generelt er god, og alle grupper i det sosioøkonomiske hierarkiet har fått bedre helse de siste tiårene, er det gruppene øverst på den sosiale rangstigen som har hatt den beste utviklingen. På tross av at levestandarden i befolkningen har økt, er det fortsatt forskjeller mellom utdanningsgruppene. De med best utdanning og økonomi har best helse. Sykdomspanoramaet var ved inngangen til det 21. århundret preget av ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, KOLS og diabetes. Teknologiske framskritt og utvikling innen medisinsk behandling har siden 1970-årene hatt stor betydning for overlevelse av enkeltsykdommer, spesielt hjerte- og karsykdommer. Arbeidet for å bedre befolkningens helse har vært sentral i utviklingen av den norske velferdsstaten. Lover og regler, universelle velferdsordninger, ernæring og hygiene, utdanning og kunnskapsutvikling har hatt stor betydning i denne utviklingen. I tillegg har en offentlig helsetjeneste av god kvalitet vært viktig for å oppnå god helse. I et historisk lys er det likevel endringer knyttet til samfunnsforhold og velferd som har hatt størst betydning for folkehelsen. Det er først og fremst forholdene utenfor helsetjenesten som skaper folkehelse. Målet om et friskere folk er oppnådd, men ved inngangen til det 21. århundret har vi nye utfordringer med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til globalisering, livsstil og levevaner, som igjen har sammenheng med de sosioøkonomiske, kulturelle og miljømessige betingelsene i samfunnet. (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 6 3.3 ENSOMHET – DEN NYE FOLKESYKDOMMEN Fire av ti unge og eldre nordmenn er ensomme. De risikerer et dårligere liv og en tidligere død. Nå slår helseministeren ensomhets-alarm, står det i en artikkel publisert på VG.no i april 2015. Å være ensom gir større fare for psykiske helseutfordringer, og har faktisk innvirkning på den somatiske helsen – som hjerte- og karsykdommer, diabetes og andre livsstilsykdommer. Dette har sammenheng med at personene det er snakk om, ofte er mindre aktive og har en mer usunn livsstil, forklarer Høie. I april 2015, la regjeringen frem Folkehelsemeldingen. Denne har som hovedintensjon å forebygge ensomhet. Ensomhet løses ved at mennesker møtes og blir kjent, sier helseministeren. Medisinen mot det store folkehelseproblemet er altså å skape møteplasser, ifølge regjeringen. (Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/helse-og-medisin/ensomhet-er-like-farlig-som-aa-roeyke/a/23427858/ ) Et økende problem på landsbasis er at færre en tidligere fullfører videregående opplæring. Som del av en reportasje om forskningsfunn skolepolitikere bør merke seg, skriver Gemini om en studie som sier at nettopp sosiale relasjoner er med å avgjøre om eleven vil fullføre videregående skole. 30 prosent av ungdommene som dropper ut av videregående skole oppgir ensomhet som årsak. Dette er viktig kunnskap å ta med seg videre i utarbeiding av tiltak mot frafall i Videregående skole. (Kilde: http://www.aftenposten.no/meninger/sid/--Ensomhet-storste-arsak-til-frafall-i-videregaende-skole- 8139871.html) 3.4 MELD. ST. 26 (2014-2015) FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE – NÆRHET OG HELHET Stortingsmeldingen av 7. mai 2015 sier at utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er mange og av ulik karakter. De er knyttet til brukerorientering, ledelse, rekruttering, kompetanse, organisering og arbeidsformer, tilgjengelighet, finansieringsordninger, roller og ansvar gitt de ulike yrkesgruppene gjennom utdanning og regelverk. Det er også utfordringer knyttet til endringer i demografi, med flere eldre og flere innvandrere, og i selve sykdomsbildet. I tillegg kommer mangelfulle IKT-systemer og for lite data som kan benyttes til styring, tjenesteutvikling, kvalitetsarbeid og forskning. På noen områder er det kapasitetsutfordringer og for dårlig tilgjengelighet. Personellressursene utnyttes ikke optimalt. Det legges ikke nok vekt på forebygging. Tjenestene er ikke tilstrekkelig proaktive og har ikke med populasjonsperspektivet i planleggingen. Det gis for lite opplæring i mestring i samarbeid med pasient og pårørende. Tjenestene er siloorganisert og ses ikke i sammenheng som en nødvendig helhet, og med behov for tett koordinering. Det er også store bærekraftutfordringer. Dagens tjeneste er i for liten grad utformet til å møte dagens og morgendagens behov. Veksten i behov for tjenester kan overgå muligheten for å utdanne og rekruttere personell og samfunnets evne til å betale. De samlede ressursene i hele samfunnet må utnyttes bedre. Økt internasjonalisering av markedet for personell, tjenestetilbydere, pasienter og brukere stiller store krav til innovasjon og endring i tjenestene i årene fremover. Fremtidens tjenester må derfor ha nødvendig fleksibilitet og omstillingsevne. (…) Samtidig er det viktig å påpeke at helse- og omsorgstjenesten ikke bare er en utgiftspost i offentlige budsjetter. Sektoren bidrar vesentlig til verdiskapning i tillegg til befolkningens helse og velferd. Audnedal kommune 7 4.0 HOVEDTREKK I AUDNEDAL KOMMUNE 2015 Noen hovedtrekk for Audnedal kommune: I aldersgruppen 45 år og eldre er andelen som bor alene lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Høyere andel uføretrygdede mellom 18 – 44 år og i hele gruppen fra 18 – 66 år enn Vest-Agder og landsgjennomsnittet. Flere nye tilfeller av lungekreft enn landsgjennomsnittet (ses også i forhold til DRG poeng). Høyere forekomst av muskel og skjelettlidelser enn landet som helhet (ses også i forhold til DRG poeng). (Kilde: Folkehelseprofil 2015, fhi.no) Audnedal kommune 8 FOLKEHELSEBAROMETER 2015 Som vi kan se fra tabellen under er andelen unge uføretrygdede er høy i kommunen (9). I tillegg er det en høyere andel personer med muskel- og skjelett lidelser enn ellers i landet (27). Videre kan man se ut i fra dette barometeret at det er få barn av enslige foreldre (10). Andre indikatorer som utpeker seg er at forekomsten av psykiske lidelser er betraktelig lavere enn landet for øvrig (24) (25). (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 9 4.1 BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Antall innbyggere (Kilde: ssb.no) Innbyggere fordelt på aldersgrupper (andel av totalt innbyggertall) 2004 År Geografi Alder Audnedal 0-17 år Måltall 2014 Kjønn andel (prosent) kjønn samlet 26,7 26,7 15-24 år andel (prosent) kjønn samlet 14,5 14,1 25-44 år andel (prosent) kjønn samlet 24,6 25,4 45-64 år andel (prosent) kjønn samlet 22,2 22,7 65-74 år andel (prosent) kjønn samlet 7,1 8,6 75-79 år andel (prosent) kjønn samlet 3,1 2,8 80 år + andel (prosent) kjønn samlet 6,1 4,5 (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 10 4.2 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVING Forventet befolkningsendring, i prosent (%) av totalbefolkning (Kilde: fhi.no) Årstall 2020 2025 2030 2040 Geografi Alder alle Audnedal aldre 100 100 100 100 0-14 år 20,91 20,53 20,13 19,28 15-24 år 14,06 13,1 13,01 12,63 25-44 år 23,48 24,46 23,6 22,1 45-64 år 25,24 25,21 25,28 24,33 65-74 år 9,04 8,77 9,5 11,41 75-79 år 3,05 3,69 3,46 4,17 80 år+ 4,22 4,24 5,01 6,1 4.3 FØDSELS- OG DØDSRATER Antall fødte og døde År 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Fødte 18 22 27 18 23 24 28 20 Døde 18 10 22 16 19 16 16 12 (Kilde: ssb.no, fhi.no) 4.4 ÉN-PERSON HUSHOLDNINGER Antall aleneboende, 45 år +, i prosent År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet 25,9 25,8 25,8 25,6 25,6 25,6 Audnedal 19,5 18,7 18,9 18,4 18,4 20,6 (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 11 4.5 ETNISK SAMMENSETNING Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, i prosent År 2009 Hele landet Audnedal 2010 2011 2012 2013 2014 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 14,9 3,2 4,4 4,5 5,2 5,4 6,6 (Kilde: fhi.no) 4.6 NETTO BEFOLKNINGSVEKST OG INN- OG UTFLYTTING Netto befolkningsvekst, i prosent År Audnedal 2007 2008 1,13 2009 1,05 2010 2,45 2011 -0,6 1,75 2012 2013 2,31 0,87 Netto inn- og utflytting, i prosent År Audnedal 2008 2009 3,1 18,8 2010 2011 -6,6 14,9 2012 18,1 2013 1,7 (Kilde: fhi.no) 4.7 OPPSUMMERING Audnedal kommune viser mange positive trekk når det gjelder befolkningen. Kommunen har gode fødselstall, og de fleste år er det flere som flytter inn, enn ut. Befolkningsveksten er relativt stabil. Audnedal kommune har gode tall for tilflytning, både fra inn- og utland. Høy tilflytning kan føre til andre og ytterligere folkehelseutfordringer enn de man er kjent med fra tidligere, særlig relatert til sosial ulikhet. Sammenlignet med landet vårt for øvrig har Audnedal en høy andel innbyggere fra 0-17 år. Sammenlignet med landet er det få én-personhusholdninger, og lav andel innvandrere. Kommunen skal ta imot 14 nye flyktninger i 2015, og 15 i 2016 i tillegg til familiegjenforeninger. Kommunen har fått forespørsel om å ta i mot 15 flyktninger i 2017 og i 2018. Det er en økning i andel innvandrere i kommunen. Men betraktelig lavere enn landet for øvrig. Audnedal kommune 12 Fram mot år 2040 er det forventet en svak økning i personer over 65 år, og en svak nedgang i personer under 65 år. Endringene i befolkningssammensetning er forventet å bli mindre enn på landsbasis, men det er verdt å merke seg endringene likevel. Personer i aldersgruppen 65 – 80 + år vil øke i tiårene fremover. Andelen personer i aldersgruppen 0 – 24 år (barn og unge) vil få en nedgang i årene frem mot 2040. Fra 2015 og frem mot 2040 reduseres andelen i alderen 20 – 66 år (arbeidsfør alder) fra 11,8 personer pr. 80 – åring til 8,9 personer pr. 80 – åring. En økning i andel eldre vil skape et økt behov for tjenester. Sett i forhold til nedgangen i andelen yrkesaktive personer, vil dette medføre at tjenestene må tilrettelegges og ytes på andre måter enn i dag for å opprettholde tjenestetilbudet. Personer som bor alene er lavere enn landsgjennomsnittet, men det er en liten økning i antall aleneboende fra 2013 til 2014. Audnedal kommune 13 5.0 OPPVEKST OG LEVEKÅR 5.1 LEVEKÅR Inntekt per husholdning, Audnedal (rød) og Norge (rosa) (Kilde: regionplanagder.no) Inntektsnivået ligger høyere i Audnedal kommune enn landet for øvrig. Andel med lavinntekt (husholdningsnivå, med under 60 % av medianinntekt) År 2008 Hele landet Audnedal 2009 2010 2011 2012 10,2 9,5 9,4 9,6 10,1 6,7 9,2 7,8 7,5 7,5 (Kilde: fhi.no) 5.2 BOLIG Det er desidert flest eneboliger i kommunen. De siste årene har det blitt bygget noen leiligheter, og det er planlagt flere i årene som kommer. Det er i hovedsak snakk om to- og firemannsboliger, og det er satt av tomter i sentrumsområdene rundt Konsmo og Byremo. Leilighetene er tenkt for de eldre. Disse bygges med livsløpsstandard. I tillegg bygges det hele tiden nye eneboliger i kommunen. Nåværende bebyggelse er delvis i tettbygd strøk, og delvis spredt. Boligstandarden er for det meste god. Boligprisene er relativt lave i Audnedal. Det er god dekning på omsorgsboliger, samt boliger for psykisk utviklingshemmede. (Kilde: Teknisk avd.) Audnedal kommune 14 (Kilde: ssb.no) 5.3 ARBEIDSMARKED/NÆRING/PENDLING/UFØRE 5.3.1 ANDEL I ARBEID Audnedal har 504 sysselsatte menn (alle yrker) og 397 sysselsatte kvinner (alle yrker). 901 personer av en befolkning på 1750. Svært mange kvinner jobber deltid. Omkring 60 % av kvinnene er i deltidsarbeid. Dette taller har vært stabilt siden 2008. Det kan skyldes at den samlede inntekten er god, men det kan også sees i sammenheng med at de yngste barna på barneskolene har fri hver onsdag. Kun ca. 13 % av alle menn i arbeid jobber deltid. (Kilde: forskjellsnorge.no) Audnedal kommune 15 5.3.2 PENDLING Kommune Andel inn pendlere og ut pendlere. Prosent. År 2014. Inn pendlere som andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen Ut pendlere som andel av sysselsatte bosatt i kommunen Pendlingsbalansesom andel av sysselsatte med arbeidssted i kommunen 1027 Audnedal 31,9 48,3 -31,7 1034 Hægebostad 27,3 44,1 -30,1 1021 Marnardal 35,7 60,2 -61,3 1026 Åseral 49,1 33,8 23,1 (Kilde: kommuneprofilen.no) 5.3.3 ANDEL ARBEIDSLEDIGE Audnedal kommune 16 5.3.4 UFØRE Unge uføretrygdede, i prosent (18-44 år) 4.5 4 3.5 3 Audnedal 2.5 Vest Agder 2 Norge 1.5 1 0.5 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 Uføretrygdede, i prosent (18-66 år) 14 12 10 8 Audnedal Vest Agder 6 Norge 4 2 0 2008-2010 2009-2011 2010-2012 (Kilde: regionplanagder.no) Som vist over er andel uføretrygdede (inkl. unge uføre) høyere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for fylket. I følge tall rapportert fra NAV i juni 2015 er det 128 uføre i Audnedal kommune. Antall innbyggere er 1750 personer. Sammenliknet med innbyggertallet er andelen arbeidsuføre høy. Andelen uføre personer har ligget relativt stabilt siden 2011. (Kilde: forskjellsnorge.no) Audnedal kommune 17 5.3.5 SYKEFRAVÆR 5.3.6 SOSIALSTØNAD/BOLIGSOSIALE ORDNINGER Ettersom kommunen er en liten kommune med få innbyggere blir tallene fort gjennomsiktige. Tallene på andel personer med boligsosiale ordninger (inkl. bo veiledning, bostøtte) og, sosialstønad (inkl. nødhjelp) blir derfor ikke med i denne oversikten. Det vi vet er at svært få personer fikk sosialstønad fra NAV i 2014. Men at tallet har økt i 2014. 5.4 OPPVEKST Fra alderen 0 – 3 år: Helsestasjonen og barnehagen er viktige arenaer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. I tillegg er mange barn og foreldre en del av uorganiserte nettverk. Fra alderen 3 – 6 år: Barnehagen og uorganiserte arenaer for lek og aktivitet som nabolag og lekeplasser er viktig. Mange barn begynner også med organiserte fritidsaktiviteter. Fra alderen 6 - 16 år: Barna utvider omgangskretsen sin, og det blir mer vanlig å delta i organiserte fritidsaktiviteter. Barn tilbringer mye tid både på skolen og i skolefritidsordningen (SFO). I tillegg spiller skolehelsetjenesten og den pedagogisk-psykologiske tjenesten en viktig rolle i det forebyggende arbeidet. Fra alderen 16 - 19 år: De fleste går i videregående skole. I tillegg utvikler mange et selvstendig forhold til Audnedal kommune 18 organiserte og uorganiserte aktiviteter. Noen unge får også kontakt med arbeidslivet i denne perioden. (Kilde: fhi.no) 5.4.1 SKOLE Audnedal har to barnehager, to barneskoler, en ungdomsskole (interkommunal med Hægebostad) og en videregående skole. Barnehage og barneskole finnes på både Konsmo og Byremo, mens ungdomsskole og videregående skole er på Byremo. Antall elever Skole Skoleår Antall elever Byremo Videregående skole 2014 - 2015 122 Byremo Ungdomsskole 2014 - 2015 147 Byremo Barneskole 2014 - 2015 90 Konsmo Barneskole 2014 - 2015 86 Byremo Videregående skole 2015 - 2016 130 Byremo Ungdomsskole 2015 - 2016 141 Byremo Barneskole 2015 - 2016 86 Konsmo Barneskole 2015 - 2016 101 (Kilde: Skolene og skoleporten.no) Konsmo barneskole: Årlig elevundersøkelse i regi av UDIR Den er obligatorisk fra departementet sin side for alle 7. klassingene, men i Audnedal er den gjort obligatorisk for alle elever fra 5. – 7. klasse. Minimum 2 ganger årlig har kontaktlærer elevsamtale med hver enkelt elev. Her inngår diverse spørsmål som går på trivsel og mobbing. Egen lokal trivselsundersøkelse hver vår. Sosial Læreplan med målark for sosial kompetanse. Audnedal kommune 19 Byremo Ungdomsskole: Intern trivselsundersøkelse høst og vår. UDIR sin elevundersøkelse november hvert år. Ungdata (hvert 2.eller 3.år). Kosthold, rutiner i hjemmet, rus, psykiske lidelser, mobbing osv. Konsmo og Byremo Barnehager: Fyller ut helseskjema ved oppstart i barnehage (og ved evt. endringer). Brukerundersøkelse annethvert år. 5.4.2 BARNEHAGE I følge tall fra ssb.no er andel barn i barnehage fra alderen 1 – 5 år på 81,1 %. Barnehagetilbudet i Audnedal kommune håndteres av to barnehager; Byremo og Konsmo barnehage. Begge er kommunale barnehager. Barnehagene har to barneopptak i året. Audnedal kommune tilbyr barnehageplass til alle som søker; full barnehagedekning. Tabellen viser antall barn og plasser i barnehagene i tiden 2010 – 2014 (barn under 3 år teller to plasser). 2010 2011 2012 2013 2014 Antall barn Byremo 45 44 37 43 42 Antall plasser Byremo 60 54 47 59 56 Antall barn Konsmo 46 47 55 65 62 Antall plasser Konsmo 62 63 67 80 78 Bruken av barnehageplassen kan variere. Nedenfor ser vi oppholdstiden i barnehagene. Det er en tendens i Audnedal som sier at det blir flere barn under 3 år og at oppholdstiden øker; mer enn 33 timer i uka. 2011 2012 2013 2014 33 t eller mer 47,2 55,3 58,3 57,2 32 eller mindre 52,8 44,7 41,7 42,7 Audnedal kommune 20 Barnehagene i Audnedal kommune har i vedtektene stadfestet norm for ute- og inne-området. «Leke- og oppholdsareal skal som norm være 4 m2 pr barn over 3 år og 5, 3 m2 for barn under 3 år». Begge barnehagene har et inne og uteområde som p.t. er i henhold til normen. I løpet av 2015/16 vil Konsmo barnehagen bli bygd ut med to nye avdelinger, samt et uteområde som kan hus utebarnehagen. Barnehagene i Audnedal drivet et systematisk utviklingsarbeid som involverer barn, foresatte og ansatte. Brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, sykefravær/nærvær viser at begge barnehagene skårer meget høyt. 5.4.3 HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE Helsestasjonen er lokalisert i Audnedal Helsesenter på Konsmo. Denne er åpen tirsdag og torsdag fra 08:00 15:00. Mandag, onsdag og fredag etter avtale. De ansatte består av ledende helsesøster i 100 % stilling med ansvar for grunnskolen, helsesøster i 40 % stilling med ansvar for barn under skolealder, helsesøster i 50 % stilling med ansvar for Videregående skole. I tillegg har helsestasjonen jordmor i 30 % stilling. Hun har kontortid hver tirsdag og hver 3. uke har hun to dager i uken. Hver torsdag er også Helsestasjonslegen til stede. Helsesøster har fast kontortid på alle skolene. Konsmo barneskole: Mandag og fredag formiddag Byremo barneskole: Mandag og fredag formiddag Byremo ungdomsskole: Onsdag Byremo videregående skole: Mandag og onsdag Fra høsten 2015 ble tilbudet på Byremo Videregående skole utvidet til to faste dager i uken. 5.4.4 FRAFALL I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Frafall blant elever i Videregående opplæring er et økende problem på landsbasis. Lindesneslosen er et regionalt prosjekt som skal hjelpe ungdom som står i fare for å falle ut av skole eller jobb - eller som kanskje allerede har gjort det. Prosjektet skal sørge for at ungdom i målgruppen får individuell, tilpasset oppfølging. Den enkelte ungdom får en personlig "los", som kan kartlegge i forhold til karrierevalg, gi praktisk hjelp til å komme seg på skole eller jobb, samt følge opp etter behov. Dette er veldig positivt for elever fra Audnedal kommune. Audnedal kommune 21 Tall fra Vest Agder Fylkeskommune viser en økning i grad av gjennomføring, fra 71 % for de som gikk ut av 10 kl. i 2008 til 77 % for de som gikk ut i 2009. For prosjektet (Lindesneslosen) sin del er det minst like relevant at av de fem som hadde rett på VGO men ikke benyttet seg av den (m.a.o. registrert i Oppfølgings-tjenesten) i juni 2014, var det kun to ett år senere. Denne nedgangen er typisk for regionen som hele, men utypisk for landet ellers, i følge statistikeren i VAF. (Kilde: Lindesneslosen) Andel elever som har fullført og bestått VGO etter 5 år Kull 2005 – 2007 Kull 2008 -2013 Kull 2009 – 2014 Audnedal 80 71 77 Hægebostad 80 63 82 Marnardal 69 59 77 Åseral 81 56 71 Vest – Agder 71,3 73,5 74,1 (Kilde: Vest-Agder Fylkeskommune) Frafall i videregående skole, i prosent (Kilde: fhi.no) År 20072009 20082010 20092011 20102012 20112013 Hele landet 26 25,9 25,4 25,1 24,6 Audnedal 9,1 10,2 17,5 21,4 25,6 Audnedal kommune 22 5.5 OPPSUMMERING Inntektsnivået i Audnedal ligger en del høyere enn på landsbasis. Andelen med lavinntekt er vesentlig lavere. Da disse tallene er beregnet på husholdningsnivå (altså ikke individnivå), kan vi gå ut ifra at det henger sammen med et lavt antall aleneboende. Sannsynligvis skiller ikke kommunen seg fra landet i vesentlig grad på individnivå. Arbeidsledigheten i Audnedal er lav sammenliknet med landsgjennomsnittet og sykefraværet i Audnedal er ikke høyt sammenliknet med nabokommunene (sammenliknbare nabokommuner). Det er god tilgang på ulike typer boliger. Den siste tiden har det i større grad blitt bygget flermannsboliger, tilrettelagt for bl.a. eldre. Audnedal har høyere antall uføre i begge aldersgrupper (unge, og samlet), enn både Vest-Agder og Norge. Sykefraværet blant innbyggerne er omtrent på nivå med landsgjennomsnittet. Arbeidsledigheten her er noe lavere. Det at andelen unge uføre (18 – 44 år) øker er et problem vi ser over hele landet, men en spesielt stor økning ser vi i denne landsdelen. Lindesneslosen prosjektet jobber for å senke andelen unge uføre og unge på AAP (18 – 29 år). Barnehagedekningen er god, og tilrettelagt for at begge foreldre kan være i arbeid. I tillegg er skoletilbudet bra i kommunen. Det er lokalisert to barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole innenfor kommunens grenser. Andelen med videregående eller høyere utdanning er høyere enn landsnivået. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Frafall er en viktig folkehelseutfordring i hele landet. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. (Kilde: fhi.no) Andel av befolkningen i alderen 20 – 66 år som pendler ut av bostedskommunen har økt fra 36,80 prosent i 2009 til 39,90 prosent i 2014 i følge tall fra ssb.no. Det er en økning fra de foregående årene. (Kilde: forskjellsnorge.no) Audnedal kommune 23 6.0 FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ 6.1 BIOLOGISK OG KJE MISK MILJØ 6.1.1 VANNVERK I følge måltall fra fhi.no er kvaliteten på drikkevannet på 100 %. Dette gjelder både hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet. Ca. 2/3 av befolkningen er tilknyttet det offentlige vannverket. Mange av innbyggerne har vann fra egen brønn/borehull som ikke lar seg kontrollere. Prøver for radonforekomst viser for det meste lave verdier. Kommunen ligger i en sone med et generelt lavt radon nivå. Målinger i offentlige bygg er gode. Drikkevannsprøvene publiseres på kommunens hjemmeside. (Kilde: Teknisk avd.) 6.1.2 FOREKOMST AV SMITTSOMME SYKDOMMER I følge MSIS Årsstatistikk fra 2014 ser vi at forekomsten av smittsomme sykdommer i kommunen ikke er nevneverdig stor. Det er ikke bekymringsverdig og krever ikke ytterligere tiltak. Tall på AIDS, hivinfeksjon, prionsykdommer og tuberkulose kan kun hentes ut i kommuner med mer enn 10 000 innbyggere. I 2014 var det 6 tilfeller av Kikhoste blant innbyggerne. Til sammen var det 17 tilfeller av gruppe A-, B-sykdommer og Klamydia i Audnedal i 2014. Kun 5 av de 14 andre kommunene i Vest-Agder har færre tilfeller. Det vi ser flest tilfeller av både i Audnedal og på landsbasis er kjønnssykdommen Chlamydia. (Kilde: fhi.no) 6.1.3 RISIKO LEGIONELLA MM. Kommunen har svært få anlegg som utgjør en risiko for legionella. Teknisk avdeling har rutiner på dette. Det finnes et svømmebasseng som har åpent deler av året. (Kilde: Teknisk avd.) 6.1.4 OMFANG AV STØY I kommunen er det enkelte områder som er spesielt utsatt for støy. Det finnes to skytebaner her, men begge disse har såpass lav aktivitet at det ikke oppleves som et problem for de som bor i nærheten. Begge skytebaner ligger i nærheten av sentrum både på Konsmo og Byremo. På Konsmo bygges det nå en støyvoll. Fylkesvei 460 går tvers gjennom kommunen, og enkelte deler av denne er i rød støysone. Dette er områder med lite boliger, og veien er generelt ikke tungt trafikkert. Men kan til tider kjøre litt tungtrafikk på grunn av Konsmo fabrikker på Helle. Gjennom dette området, også forbi skolen på Konsmo var År Døgntrafikk (ÅDT) på 1200 – 1250 i 2014. Audnedal kommune (Kilde: vegvesen.no) 24 Konsmo har også en motorbane. Det ligger få boliger i nærheten av denne, og aktiviteten er lav. Kommunen har to sagbruk, et på Konsmo, og et på Byremo. Det på Konsmo ligger et stykke unna bebyggelse. Det på Byremo ligger nærmere bebyggelse, men har lav aktivitet. Det har tidligere vært klager på støy fra sagbruket på Byremo. Men ingen klager på Øydna Sagbruk på Byremo den siste tiden. Det ligger også to knuseverk i kommunen; ett på Byremo og ett på Konsmo. Det på Konsmo ligger langt fra bebyggelse, og benyttes i korte, intensive perioder. Det som er lokalisert på Byremo ligger ikke langt fra bebyggelse, men støyen er periodevis her også. På generelt grunnlag er det minimalt med klager på støy fra kommunens innbyggere. (Kilde: Teknisk avd.) 6.1.5 OMFANG AV LUFT FORURENSNING Når det gjelder luftforurensning er det ingen særskilte industriutslipp i kommunen. (Kilde: Teknisk avd.) 6.1.6 OMFANG AV ANNEN FORURENSNING I kommunen blir det i landbruksnæringen brukt natur og kunstgjødsel i perioder av året. Dette kan føre til litt avrenning til elv. Alt avløpsvann blir renset i renseanlegg. Det eksisterer to renseanlegg, som begge har god effekt. Slammet kjøres til Avfallsanlegget i Mandal. Det finnes noen spredte avløp, men det er strenge krav til dette. (Kilde: Teknisk avd.) 6.1.7 INNEKLIMA BARNEHAGE/SKOLE/OFFENTLIGE BYGG Det er lave verdier av radon i offentlige bygg. Etter tilsyn er det ingen avvik på støy og inneklima. Bygningsmassene er av god kvalitet. Det kommer inn lite klager på inneklima i offentlige bygg. Disse følges evt. opp med målinger. (Kilde: Teknisk avd.) Audnedal kommune 25 6.2 FYSISK OG SOSIALT MILJØ 6.2.1 SKOLEVEI Veibelysningen er prioritert inn mot skolene både på Byremo og Konsmo. Det er gang - og sykkelsti fra Konsmo til Helle. Grensen for å få gratis skyss til skolen er en avstand på 4 km fra hjem til skole. Det vil si at det er barn/unge som ikke har ikke gang – og sykkelsti hele veien til skolen. (Kilde: Teknisk avd.) Audnedal kommune er en kommune som tar trafikksikkerhet på alvor, og gjør sitt ytterste for at innbyggerne og skolebarna skal ha en sikker skolevei. 0-visjonen har vært på befaring med representanter fra kommunen, fylkeskommunen, Statens Vegvesen og AKT. 0-visjonen også vært delaktig i planarbeid. Dersom man leter, og setter fingeren på noe, kan man alltid finne strekninger som ulykker kan inntreffe. Altså at det kan bli ansett som en viss risiko. Der har kommunen gjort en meget bra jobb m.h.t. rekkefølgeprioriteringer. Men dette kan også gjelde holdninger og opplæring i hjemmet. Det er viktig at barna får med seg holdninger og kunnskaper hjemmefra, slik at barna er rustet til å møte skoleveien slik den pr. i dag er. Det finnes noen krysningspunkter, og noen strekninger som selvsagt kunne vært utbedret med lavere hastigheter, fartsdempere, gang/sykkelvei, bredere vei. Men trafikk er et samspill mellom trafikanter, det er også et spørsmål om økonomi, og igjen kommer den gode jobben og tenkningen til kommunen opp. På noen strekninger lar det seg ikke gjøre å for eksempel lage gang/sykkelvei, fotgjengerfelt osv. Det finnes også uforutsette hendelser, som snøvær. Mye snø i form av brøytekanter kan hindre sikten for både bilførere og myke trafikanter. Igjen kommer man inn på valgene man gjør som trafikant, enten man er kjørende eller gående. 0-visjonen har selv holdt kurs for ute arbeiderne på teknisk enhet angående rydding av snø og siktsoner. Bare det at noen huseiere av ulike årsaker ikke klipper hekken kan føre til at et krysningspunkt/strekninger kan være et potensielt risikoområde. (Kilde: 0-visjonen). 6.2.2 GANG- OG SYKKELSTIER Gang- og sykkelstier finner man kun i sentrum av Konsmo og Byremo. De fleste strekninger er belyste, men veiene er flere steder smale. Områder som kan være en utfordring er strekningene Lyngbakken - Konsmo sentrum, Øvre Helle - Øydneskleiv, Øvre Øydna - Byremo sentrum, nordover fra Byremo skoler, og strekningen Refsnes – Selandsdalen. Reguleringsplanen legger til rette for utbygging av flere gang- og sykkelstier. I tillegg er krysset i sentrum av Konsmo det som har vært mest utsatt for kollisjoner. Det er regulert for rundkjøring. (Kilde: Teknisk avd.) Audnedal kommune 26 6.2.3 KOLLEKTIVTILBUD OG TILGJENGELIGHET Rutene i kommunen kjøres av AKT (Agder Kollektiv Transport). Lokalruter og bestillingsruter. Det kan være vanskelig for innbyggerne å benytte seg av kollektivtilbudet ettersom det er et noe dårlig tilbud. Det er svært få avganger i kommunen. Og de fleste kjøres kun når det er skole. Store avstander gjør det vanskelig å benytte seg av drosje. Det blir fort svært kostbart. I tillegg er det også en utfordring for innbyggerne å bruke sykkel eller beina for å komme seg rundt. Nettopp på grunn av de store avstandene. På grunn av et dårlig kollektivtilbud blir det en utfordring å benytte seg av de ulike tilbudene i kommunen, som bl.a. fotballtrening. Dette blir spesielt vanskelig for f. eks. innvandrere som ofte ikke har sertifikat eller egen bil. Dermed skaper dette igjen en utfordring knyttet til integrering i samfunnet. I Audnedal er det også en togstasjon. NSB har daglige avganger som går i retning Stavanger og i retning Kristiansand/Oslo. Avgangene er så ofte som ca. hver 2. time deler av døgnet. Utfordringen på stasjonen er at plattformen er for kort i forhold til enkelte togsett, og at det er høy avstand mellom plattformen og togets påstigningstrinn. Dette medfører at eldre og uføre har utfordringer med å benytte seg av dette tilbudet. 6.2.4 OMFANG AV GRØNTAREALER De fleste tilrettelagte grøntarealene ligger sentralt. I sentrum av Konsmo bygges det nå «Konsmo Parken». En utvidelse av badeplassen ved elva. Der vil det bli turstier, volleyball, fitnessanlegg med mer. Byremo har allerede et liknende område ved vannet, «Byremo Parken». Her kan innbyggerne bl.a. leie kano. I tillegg ligger også «Sundet friområde» i mellom Byremo og Konsmo. Videre er Audnedal en kommune som har store frilufts – og grøntområder. En langstrakt kommune med spredt bebyggelse. Barnevandrerstien er en kjent og tilrettelagt mulighet for å være fysisk aktiv. Byremosanden Audnedal kommune 27 6.2.5 VALGDELTAKELSE Ved Kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var valgdeltakelsen 76,098 % blant Audnedal kommunes befolkning. (Kilde: Kulturkonsulent) Audnedal kommune 28 6.2.6 KULTURTILBUD I Audnedal kommune er det over 80 lag og foreninger. Det finnes museum, bibliotek, kommunale idrettsbygg, frivillige lag og foreninger, idrettslag, barne- og ungdomsforeninger, musikk- og kulturskole, og frivillighetsentral m.m. I tillegg er det kino, mulighet for konserter og kunstformidling m.m. i nærliggende by kommuner som Kristiansand, Mandal og Lyngdal. 6.3 OPPSUMMERING Et godt og inkluderende nærmiljø er viktig for trivsel og helse. Muligheter for deltakelse i kultur, idretts- og friluftsliv er viktige faktorer som utgjør sosiale arenaer og påvirker helsen. Barn og unge benytter seg av disse tilbudene i ulik grad i forskjellige faser i livet. Kulturtilbudet i Audnedal er variert og godt. De fleste aldersgrupper har muligheter til å finne noe for å føle seg inkludert. Det er viktig for å forebygge den nye store folkesykdommen; Ensomhet. Men for at det skal være mulig å benytte seg av de ulike tilbudene, som fotballtrening, så er man avhengig av transport. Det er en langstrakt kommune med spredt bebyggelse. For dem som ikke har bil/sykkel/moped eller liknende er helt avhengig av kollektivtransport. NSB har flere avganger (hver 2.time). I tillegg arbeider kommunen for at Jernbaneverket skal prioritere utbedring av stasjonens plattform. Dette slik at det blir bedre tilrettelagt for bl.a. eldre og uføre. Buss v / AKT har svært få avganger i kommunen og kan gjøre det utfordrende å komme seg ut i samfunnet. Audnedal kommune 29 7.0 SKADER OG ULYKKER 7.1 INNLEGGELSER I SOMATISK SYKEHUS Som en kan se fra tabellen under har Audnedal kommune i 3. tertial 2014 hatt 69 innleggelser per 1000 innbyggere. Det er en økning på 8,5 % fra samme periode året før. Audnedal kommune 30 7.2 INNLEGGELSER FORDELT PÅ ALDERSGRUPPER Aldersgruppen 18 – 49 år har står for den høyeste andelen innleggelser i somatisk sykehus i 2014. 7.3 DRG PER DIAGNOSEGRUPPE DRG står for Diagnoserelaterte grupper. I stedet for antall opphold, brukes antall DRG-poeng som aktivitetsmål. (Kilde: Helsedirektoratet.no) Audnedal kommune 31 7.4 TRAFIKKULYKKER I perioden 2004 – 2014 har det vært 40 ulykker i trafikken. Sammenliknet med Marnardal, Åseral og Hægebostad er det flest ulykker i trafikken i Audnedal. I samme periode hadde Marnardal 36 ulykker, Åseral hadde kun 20 og Hægebostad hadde 25 ulykker. (Kilde: forskjellsnorge.no) 7.4 PERSONSKADER Trafikkulykker med personskade for årene 2012, 2013 og 2014 Kommune Mandal År Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde Antall lettere skadde 2012 31 0 3 46 2013 13 0 5 10 2014 19 1 4 19 Marnardal 2012 3 0 0 5 2013 4 1 0 4 2014 4 0 1 3 2012 0 0 0 0 2013 1 0 1 0 2014 2 0 0 4 2012 7 0 2 11 2013 3 0 1 2 2014 1 1 0 0 Lindesnes 2012 5 0 2 6 2013 9 2 2 9 2014 9 2 1 6 Åseral Audnedal 7.4.1 DRUKNINGSULYKKER Det har vært svært få drukninger i de fire kommunene Audnedal, Hægebostad, Marnardal og Åseral. Det er helst kjøretøyrelaterte og i noen tilfeller promillerelaterte hendelser. Det er ikke registrert noen tilfeller i forhold til selvmord de siste årene. Audnedal kommune (Kilde: kommuneoverlegen) 32 7.4.2 PERSONSKADER BEHANDLET I SYKEHUS 7.5 OPPSUMMERING Når det gjelder trafikkulykker, så er det i perioden 2005-2012 registrert 32 tilfeller. I et av disse tilfellene var det drept(e), i to tilfeller alvorlig skadde, i 28 tilfeller lettere skadde, og i ett tilfelle ingen skadde. De mest belastede strekningene er Byremo - Hålandskrysset, Ågedalstø – Valand og Konsmo – Helle. (Kilde: 0-visjonen) Sykdommer i muskler og ledd, kreftsykdommer og andre pasientgrupper utgjør de høyeste DRG poengene. Audnedal kommune har ikke høyere andel med personskader enn landet for øvrig. Audnedal kommune 33 8.0 HELSERELATERT ATFERD På kommunenivå finnes det lite statistikk på levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk, alkohol og rusmidler. I folkehelseprofilen finnes data på røykevaner og overvekt blant kvinner ved svangerskapets begynnelse. Dette kan si noe om levevaner i hele kommunens befolkning. Indikatorene under temaområdet helse og sykdom kan også indirekte giftinformasjon om levevaner i befolkningen. 8.1 FYSISK AKTIVITET GENERELT Tall på fysisk aktivitet blant den voksne befolkningen er krevende å innhente. Med en spørreundersøkelse blant innbyggerne kunne vi fått en indikasjon på det. Med tanke på den økte forekomsten av muskel og skjelettlidelser anser vi den som hensiktsmessig å innhente data på kosthold og fysisk aktivitet ettersom det ofte er en sammenheng mellom slike lidelser og graden av sunt kosthold og fysisk aktivitet. Det vi ønsker tall på er: Deltakelse i fysisk aktivitet. Både organisert og uorganisert. Og andelen av voksne og barn som er fysisk aktive minimum 30/60 min. pr. dag. 8.2 OMFANG AV FYSISK AKTIVITET I SKOLEN Fysisk aktivitet og trening i en eller annen form ukentlig eller mer, er vanlig for 73 % (79 % i Norge) av Ungdomsskole elevene i Audnedal. Det samme gjelder 71 % av elevene på Videregående (73 % i Norge). 53 % av ungdomsskole elevene og 44 % av elevene på VG1 rapporterer at de trener eller trimmer på egenhånd en gang i uken eller oftere. 40 % og 39 % deltar i idrett og trening på skolen utenom skoletiden, 26 % og 24 % trener eller konkurrerer i et idrettslag. 9 % (ungdomsskolen) og 29 % (VG1) trener på treningsstudio eller helsestudio ukentlig eller oftere. Dette er de nyeste tallene fra Ungdata undersøkelsen fra 2013. (Kilde: ungdata.no) Alle skolene i Audnedal ligger i nærhet til naturen, og har gode muligheter for aktivitet og friluftsliv. Både Konsmo og Byremo har idrettshall. Andelen elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss var i 2014 på 68,10 %. Dette skyldes i hovedsak de store avstandene i kommunen. Det vil si at mindre enn halvparten av elevene går og sykler til skolen. Audnedal kommune 34 8.3 RØYKING BLANT UNGE I følge en undersøkelse fra 2013 utført av Ungdata viser tallene at elever på Ungdomsskolen røyker og snuser lite sammenliknet med elever på landsbasis. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 82 i Ungdomsskolen og 75 i VGS. Trenden ser ut til å endre seg når elevene kommer på Videregående skole. Andelen som svarer på spørsmål om de røyker ukentlig er høyere enn landsgjennomsnittet. Men det er færre elever som bruker snus enn ellers i landet. Svært mange flere røyker og bruker snus når de kommer på Videregående skole. Dette er svar fra elever på VG1. NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen. Ungdata finansieres av Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Justis- og beredskaps- departementet. (Kilde: ungdata.no) 8.4 SKOLEMAT Folkehelsekoordinator har oppfordret alle skolene og barnehagene i kommunen til å rapportere på hva slags fokus de har på kostholdet. Dette tar vi med i oversikten. Ved ferdigstilling av denne oversikten er det kun en skole og en barnehage som hadde rapportert på det. FOKUS OG HOLDNING PÅ KOSTHOLD PÅ BYREMO BARNESKOLE Emnet kosthold har hvert år plass på foreldremøtet på høsten. Skolen oppfordrer til å ha sunn og god nistemat, og at de spiser frokost hver dag. De har fokus på felles måltider hjemme. Det blir fokusert mye på i faget Mat og Helse som er fordelt utover 6.og 7.kl. (3 t. annenhver uke). Skolen har tilbud om 3 sorter skolemelk, og mange benytter seg av dette tilbudet. Barna skal ha med seg niste på skolen. De som går på SFO får tilbud om frokost og ett måltid på ettermiddagen der. Skolen har med jevne mellomrom mat ute i åpne timer. (Eks. lager grønnsaksuppe på høsten, pinnebrød, pølser på bål, supper osv.) De har hatt tilbud om frukt tidligere, men ordningen falt bort siden det var veldig få som ønsket å benytte seg av det. Veldig mange, spesielt de minste har med seg frukt/grønnsaker/yoghurt i tillegg til nistematen. Det vurderes med visse mellomrom. SFO måltider er frokost og ett måltid ca. kl. 14.30. SFO har ett varmt måltid en dag i uka. På Byremo barneskole er det vanlig at alle har med seg nistemat. Har noen vært uheldig å glemme maten har skolen alltid en skive eller ett knekkebrød ekstra på SFO. Skolen ser at trenden er at de har gode nistepakker, gjerne med frukt/ grønnsaker. (Kilde: Rektor v /skolen) Audnedal kommune 35 FOKUS OG HOLDNING PÅ KOSTHOLD I KONSMO BARNEHAGE Konsmo barnehage har en bevisst holdning til hva som blir servert barna i barnehagen. I 2013 hadde barnehagen en grundig gjennomgang av måltidene der de tok utgangspunkt i «Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen», fra Sosial og Helsedirektoratet. Det førte til at de blant annet ble en «5 om dagen barnehage». Dette programmet førte igjen til at de ble enda mer bevisste på å servere mer frukt og grønt til alle måltidene. De serverer 3 måltider om dagen i Konsmo barnehage. Frokost, lunsj og ett måltid kl 14:00. Til frokost serveres havregrøt m/banan, blåbær etc. eller brødmat. Til lunsj server de stort sett brødmat. Av og til varm mat. For eksempel hjemmelaget suppe, fisk eller en enklere middag. Til kl 14:00 måltidet får barna ett grovt knekkebrød og ett stort fat med frukt og grønnsaker. Til brødmåltidene blir det også servert en tallerken med agurk, tomat, paprika etc. Barnehagen har egne «Retningslinjer for sunt kosthold og gode matvaner» som en kan finne på hjemmesiden deres. (Kilde: Enhetsleder v / barnehagen) 8.5 SKJENKESTEDER I Audnedal kommune finnes ingen skjenkesteder. Det er to utsalgssteder for alkohol. SPAR Konsmo og JOKER Byremo. Nærmeste Vinmonopol finnes i Mandal og Lyngdal. Åpningstidene for alkoholsalget på Konsmo er hverdager fra kl. 08:00 – 20:00, og lørdager fra kl. 08:00 – 18:00. På Byremo er det utsalg fra kl. 09:00 – 17:00 alle dager utenom fredag som har utsalg frem til kl. 19:00. 8.6 OPPSUMMERING Ut i fra de få tallene som nå foreligger kan en ikke se at de største utfordringene ligger her under dette punktet. Men ut i fra tallene på røyking i videregående skole så ser vi at det er viktig å fortsette tiltakene med røykeslutt v /Frisklivssentralen og redusere debutalder for røyking med informasjon fra skolens side. Høsten 2015 gjennomfører Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder fylke en folkehelseundersøkelse. Spørreundersøkelsen har fått navnet «Folkehelseundersøkelsen – helse og trivsel 2015» å gjennomføres i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Etter denne undesøkelsen forventer vi å få svar på bl.a. Deltakelse i uorganiserte og organiserte aktiviteter, stillesitting, mosjon og fysisk aktivitet, kosthold, røyking, snusbruk og alkoholbruk. En undersøkelse rettet mot den voksne befolkningen. Audnedal kommune 36 9.0 HELSETILSTAND 9.1 FORVENTET LEVEAL DER I Audnedal kommune er forventet levealder for kvinner 82,7 år, og for menn er det 76,7 år. Sammenliknet med landet for øvrig og Vest-Ager Fylke er det liten eller ingen forskjell. 9.2 SOMATISK HELSE Her vises forekomst av forebygg bare sykdommer (folkesykdommer) i befolkningen. Hensikten med å få oversikten over disse tallene er om det er bekymringsfulle nivå av visse sykdommer. Og om det finnes indikasjoner på en negativ utviklingstrend. I tillegg vises forekomsten av legemiddelbruk i noen sykdomsgrupper. Her kan vi få en indikasjon på forekomsten hvis det ikke finnes data på det. Det internasjonale Diagnosesystemet ICD er lagt til grunn for disse tallene. Audnedal kommune 37 9.2.1. HJERTE- OG KARSYKDOMMER Forekomst av Hjerte- og karsykdommer i Primærhelsetjenesten. Alle kjønn. (2011-2013) Sted: VestAgder Audnedal Marnardal Åseral Hægebostad Per 1000 106,5 Innbyggere: 81,6 122,1 88,2 108,6 Forekomst av Hjerte- og karsykdommer i Spesialisthelsetjenesten. Alle kjønn. (2011-2013) Sted: VestAgder Per 1000 17,1 Audnedal Marnardal Åseral 15,9 16,1 15,9 Hægebostad 18,5 Innbyggere: Brukere av legemidler mot Hjerte- og karsykdommer. Alle kjønn. (2011-2013) Sted: Per 1000 VestAgder 137,8 Audnedal Marnardal Åseral 131,6 158,9 127,4 Hægebostad 155 Innbyggere: (Kilde: fhi.no) 9.2.2 KREFT Forekomst nye tilfeller av Kreft. Alle kjønn. (2003-2012) Sted: Per 100 000 VestAgder 606,4 Audnedal Marnardal Åseral 606,3 579,9 689,9 Hægebostad 660,9 Innbyggere: Audnedal kommune 38 LUNGEKREFT Tall fra Folkehelsebarometeret viser at det er høy forekomst av nye tilfeller Lungekreft. . I 2015 er tallet på 73 %, mens fylkestallet er på 71 % og tallet på landsbasis er 55 %). Tall fra tidligere år viser at det er høy dødelighet på grunn av KOLS og Lungekreft i kommunen. (Kilde: fhi.no) 9.2.3 DIABETES Brukere av legemidler til behandling av Diabetes, alle kjønn, 0-74 år, (2011-2013) Sted: Per 1000 Vest-Agder Audnedal Marnardal Åseral Hægebostad 26,2 30,1 26,7 18,5 39,4 Innbyggere: Brukere av legemidler til behandling av Diabetes type 2, alle kjønn, 30-74 år, (2011-2013) Sted: Per 1000 VestAgder 30,9 Audnedal Marnardal Åseral 33,5 30,3 17,8 Hægebostad 36,6 Innbyggere: (Kilde: fhi.no) 9.2.4 SYKDOMMER I LUFTVEIENE Brukere av legemiddel mot KOLS og Astma (45-74 år). (2011-2013) (fhi.no) Sted: Per 1000 VestAgder 101,8 Audnedal Marnardal Åseral 100 103,2 106,4 Hægebostad 108,5 Innbyggere: Audnedal kommune 39 9.2.4 MUSKEL-OG SKJELETTLIDELSER Brukere med Muskel- og skjelettlidelser, (2011-2013), Primærhelsetjenesten Sted VestAgder Audnedal Marnardal Åseral Hægebostad Per 1000 innbyggere 270,2 282,7 300,6 281,1 286,4 Sykehusinnleggelse Muskel- og skjelettlidelser (2011-2013), Spesialisthelsetjenesten Sted VestAgder Audnedal Marnardal Åseral Hægebostad Per 1000 innbyggere 16,7 23,5 14,7 18,9 17,8 (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 40 9.2.5 INNLEGGELSER SOMATISK SYKEHUS ETTER DIAGNOSE Vi har dessverre ikke myndighet til å hente ut statistikk på innleggelser i sykehus for Audnedal kommune. Men nedenfor ser vi at Skader og forgiftninger (14 %) står for det hoveddelen av døgnoppholdene ved somatiske sykehus i Norge, sammen med Andre årsaker (28 %). Døgnopphold ved somatiske sykehus i Norge, etter hoveddiagnose. (2013). 9.3 TRIVSEL OG HELSE I SKOLEN Hvert andre år utføres en Ungdomsundersøkelse blant elever i Audnedal. Ungdata undersøkelsen som KoRus Sør er ansvarlig for å gjennomføre. Deltagende klassetrinn: 8.-10. klasse på ungdomsskolen + VG1 på videregående. I 2013 var Svarprosenten på Ungdomskolen 82 og 75 på Videregående skole. I tillegg utfører også UDIR (Utdanningsdirektoratet) en Elevundersøkelse for at elever skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Skolen er en av de viktigste arenaene i barn og unges oppvekst. De fleste elevene opplever positiv bekreftelse på egne evner, mens andre erfarer at de ikke mestrer og blir konfrontert med egen utilstrekkelighet i skolen. På spørsmål om skoletrivsel svarer flertallet at de trives nokså godt eller svært godt på skolen. Totalt trives 96 % av ungdomsskoleelevene og 100 % av elevene på VG1 «nokså godt» eller «svært godt» på skolen. På ungdomsskolen trives 31 % svært godt. Tilsvarende andel på videregående er 40 %. Det er flest på 10. trinn Audnedal kommune 41 som mistrives på skolen. Det er prosentvis litt flere elever som trives svært godt eller nokså godt i Audnedal (96 % og 100 %) sammenlignet med landet for øvrig (94 % og 95 %). Gjennomgående er de aller fleste ungdommene fornøyd med sine skoleprestasjoner. På ungdomsskolen er 79 % «passe fornøyd» med de karakterene de fikk, 12 % er «svært fornøyd» og 9 % er «ikke fornøyd». På videregående er de tilsvarende tallene 73 %, 17 % og 10 %. Flertallet av ungdommene både på ungdomstrinnene og på VG1 svarer at de er litt eller svært fornøyde med det norske samfunnet (70 % og 63 %), lokalmiljøet der de bor (72 % og 75 %), helsa si (62 % og 65 %) og skolen de går på (62 % og 65 %). Rundt halvparten er fornøyd med utseendet sitt (48 % og 53 %). I Ungdomskolen er andel som svarer «trives svært godt» eller «trives nokså godt» på spørsmålet: Trives du på skolen? på 96 %. Her er Audnedal litt høyere enn landsgjennomsnittet. Når det kommer til spørsmål om mobbing svarer 8 % at de blir utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. Dette tallet er ikke signifikant høyere enn landet for øvrig. Men man ønsker selvfølgelig at det ligger på 0 %. Videre svarer 62 % av Ungdomsskole elevene at de er «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di? Dette er noe høyere enn på landsbasis hvor gjennomsnittlig 71 % har svart at de er svært/litt fornøyd med helsa. Av elevene som svarte på spørsmålet om trivsel på VG1, svarte 100 % at de trives på skolen. På spørsmål om mobbing svarer 8 % at de opplever det. Det er dobbelt så mange som landsgjennomsnittet. Men andelen elever på VG1 som opplever følelse av ensomhet og depressivt stemningsleie mye lavere enn landsgjennomsnittet. I Audnedal er 12 % plaget av ensomhet ved undersøkelsen i 2013, og 10 % hadde vært plaget med depressivt stemningsleie (tristhet, håpløshet, sliten osv.). (Kilde: Ungdata.no, 2013) 9.4 TANNHELSETILBUDET/TANNHELSETILSTANDEN Den Offentlige Tannhelsetjenesten (DOT) organiserer og driver tannlegevakten i Kristiansand. Vakten er åpen i helger og på høytids dager. Gjennom avtaler mellom DOT og Vest-Agder tannlegeforening bemannes vakten både fra av offentlige og privat tannhelsetjeneste. Det er godt samarbeid med privatpraktiserende tannleger. DOT kjøper tjenester til behandling av gruppen rus i enkelte deler av fylket. Dette gjelder også innbyggere i Audnedal kommune. Audnedal kommune har ingen privatpraktiserende tannleger. For 5-, 12- og 18-åringer (indikatorårskull) skal DOT i Vest-Agder ha bedre tannhelseresultater enn landsgjennomsnittet. Det skal igangsettes tiltak ved de klinikkene som har resultater under gjennomsnitt. DOT skal ha som mål å ha en god tilgjengelighet og faglig kvalitet, slik at alle pasientgrupper opplever at de har et godt tannhelsetilbud. Audnedal kommune (Kilde: vaf.no) 42 Tabell 1 Andel barn med feilfrie tenner (prosenttall), 2014 Tabell 1 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer Audnedal 95 % 85 % 43 % 19 % Åseral 92,3 % 100 % 67 % 7% Hægebostad 100 % 71 % 35 % 32 % Marnardal 93,3 % 69 % 55 % 18 % Tabell 2 Andel barn med fylling etter hull (gjennomsnittstall), 2014 Tabell 2 3-åringer 5-åringer 12-åringer 18-åringer Audnedal 0,3 0,9 1,4 3,1 Åseral 0,5 0,2 0,7 3 Hægebostad 0 1,3 1,5 4 Marnardal 0,3 0 1,2 3,9 (Kilde: regionplanagder.no) 9.4 PSYKISK HELSE Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) som ble vedtatt av Stortinget var en satsing med mål om en kvalitativ og kvantitativ bedre tjeneste for mennesker med psykiske lidelser. Verdigrunnlaget til planen var basert på et tjenestetilbud som skulle fremme uavhengighet, selvstendighet og evne til å mestre eget liv. Utbygging av kommunalt psykisk helsearbeid, ambulante team, tilpassede boliger og DPS, kampanjer for åpenhet og mot stigmatisering av psykiske lidelser var sentrale mål i planen. Samtidig med Opptrappingsplanen for psykisk helse, ble det også gjennomført en del andre relevante juridiske og administrative endringer. Foretaksreformen bidro til en organisatorisk tilnærming mellom spesialisthelsetjenesten for somatiske lidelser og psykiske lidelser. Rusreformen i 2004 innebar at staten ved de regionale helseforetakene overtok ansvaret for spesialiserte behandlingstiltak for mennesker med rusmiddelavhengighet. (Kilde: fhi.no) Audnedal kommune 43 9.4.1 PSYKISKE SYMPTOMER OG LIDELSER P01-P29 OG P70-P99 (ICPC) Kodeverket The International Classification of Primary Care (ICPC) er den internasjonale klassifikasjonen for primærhelsetjenesten. Primærhelsetjenesten, brukere, per 1000 innbygger (2011-2013) (Kilde: fhi.no) Brukere av psykisk helsetjeneste i kommunen er lavere enn fylket for øvrig. Og sammenliknet med nabokommunene er det ikke en høyere andel personer som har behov for hjelp knyttet til psykiske symptomer og lidelser. Fra og med høsten 2015 vil Audnedal kommune telle sine brukere av psykisk helsetjeneste inneværende år. Dette innebefatter også brukere med rusproblematikk. Disse tallene vil legges sammen med tre nabokommuner og gir oss da en indikasjon på en evt. økning av personer med psykiske lidelser og rusproblemer. Audnedal kommune 44 TELLING BRUKERE AV PSYKISK HELSETJENESTE 2015 (Pr. 10.09.2015) Audnedal, Marnardal, Åseral og Hægebostad Problemstilling som førte til tjenesteytelse Antall aktive brukere inneværende år Angstlidelser 21 Depresjon (depressive lidelser) 29 Alvorlig psykisk lidelse (eks: schizofreni, psykose) 32 Angstsymptomer 9 Depresjonssymptomer 34 Ruslidelser 19 144 TIL SAMMEN (Kilde: Psykisk helse i kommunene) 9.4.2 ANGST OG DEPRESJON, AFFEKTIVE OG DEPRESSIVE LIDELSER, ANGSTLIDELSER Primærhelsetjenesten, brukere, per 1000 innbygger (2011-2013) (Kilde: fhi.no) Innenfor hver av disse sykdomsgruppene ligger Audnedal lavere enn landsgjennomsnittet i forekomsten. 9.5 OPPSUMMERING Forventet levealder for kvinner er tilnærmet lik landet som helhet. Forventet levealder beregnes ut ifra dødelighetsrater de siste 15 årene. For menn er forventet levealder noe lavere enn landet for øvrig. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på sosiale helseforskjeller i kommunen målt som forskjell i forventet levealder mellom utdanningsgrupper. Andelen med psykiske symptomer og lidelser i alderen 15-29 år er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter Audnedal kommune 45 data fra fastlege og legevakt. Andel som legges inn på sykehus med hjerte- og karsykdom er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Denne indikatoren bør vurderes i sammenheng med andre indikatorer på hjerte- og karsykdom. Audnedal kommune har en høy andel sykehusinnleggelser knyttet til muskel – og skjelettlidelser sammenliknet med nabokommunene og fylket for øvrig. Brukere av legemidler til behandling av Diabetes er også høy. Både type I og type II. Sistnevnte en livsstilssykdom som kan forebygges med riktig kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Det er nøkkelen til mange helsemessige problemer. Hvilke tiltak bør og kan iverksettes for å forebygge ytterligere problematikk i befolkningen? Tall på overvekt hos barn og unge hentes inn fra helsesøster hvert år f.o.m. høsten 2015. Med foreldrenes tillatelse. Disse tallene legges sammen med tall fra tre andre nabokommuner slik at de ikke blir gjennomsiktige og ikke kan person identifiseres. Det vil gi oss en indikasjon på om overvekt hos barn og unge i kommunen er et problem og på sikt også si noe om det er et økende problem. Tallene fra Ungdata 2013 viser ikke svært bekymringsfulle tall sammenliknet med tall fra Norge. Mange ungdommer i Audnedal har en trygg og sunn oppvekst. Det som utpeker seg er følelsen av ensomhet. Hvor 18 % og 12 % av elevene oppgir å ha vært plaget av den siste uken. Men det er ikke en særlig utfordring kun for Audnedal. Det viser seg blant elever over hele landet. I følge Lindesneslosen kan en se en sammenheng mellom ensomhet og frafall i Videregående opplæring. Nedenfor ser en hva vi ønsker tall på, men ikke har mulighet til å innhente. Enten fordi de ikke finnes, eller vi ikke har myndighet til å innhente dem Forbruk av kreftmedisiner Forekomst av diabetes type 2 Forekomst av Astma/KOLS/Lungesykdom Forekomst av Lungebetennelse Brukere av legemidler til behandling av Muskel- og skjelettlidelser Høyde og vekt hos voksne Fysisk aktivitet hos voksne Trivsel og selvopplevd helse hos voksne Søvnvaner hos voksne Opplevelse av tilhørighet, ensomhet Kosthold Røyking blant befolkningen Tall på fallulykker i sykehjem I Audnedal kommune produseres det et eget dokument med oversikt over tiltak som er iverksatt og tiltak som vil iverksettes. Samt forslag til nye tiltak. Dette gjelder for samtlige av oversiktsdokumentets fem hoveddeler. Audnedal kommune 46 10.0 KILDER 1. Folkehelseinstituttet (fhi.no): Befolkningssammensetning og framskrevet befolkning, hentet fra http://khs.fhi.no/webview/ 2. Regionplan Agder 2020: Hentet fra http://regionplanagder.no/statistikkportal/ 3. Skoleporten, utdanningsdirektoratet - hentet fra: https://skoleporten.udir.no/ 4. Statistisk sentralbyrå: https://www.ssb.no/offentligsektor/kommunetall/kommunetabeller#Helse 5. Helsefakta – Norge i Verden: https://www.ssb.no/helse/artikler-ogpublikasjoner/_attachment/223379?_ts=14c940ff8e8 6. Folkehelseprofil 2015: http://khp.fhi.no/PDFVindu.aspx?Nr=1027&sp=1&PDFAar=2015 7. Folkehelse i Norge 1814 – 2014: http://www.fhi.no/publikasjoner-oghaandboker/folkehelserapporten/folkehelse-i-historien#eHandbook1106073 8. http://ndla.no/nb/node/20744 9. Forskjells Norge: www.forskjellsnorge.no 10. Vegvesenet: www.vegvesen.no 11. Ungdata: www.ungdata.no 12. Kommunens ansatte 13. Foto hentet fra kommunens folkehelsebarometer på fhi.no og kommunens hjemmeside. Audnedal kommune 47 Audnedal kommune 2015 Skrevet av: Cecilie Christine Hunt Audnedal kommune Dette er et offentlig dokument. 48
© Copyright 2024