1. No category

Sidelinjeorgan
Sandskjell
Musling med hvitt, kraftig skall, opptil 15 cm lange. Lever ofte i
sand og mudderbunn i tidevannsonen ned til et par meters
dybde. De bruker foten til å grave seg ned, men flytter lite på
seg. Ånderørene er store, sammenvokste og opptil to ganger
skjellets lengde. Det ene røret brukes til å suge vann inn, så
filtrere ut næring og spytte vannet ut igjen av det andre.
Lukkemuskel
Makrell
Pelagisk, hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i
store stimer langs kysten. Makrellen har en muskuløs spoleformet kropp som er
perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen er karakteristisk mønstret i mørkeblått
over en grønn bakgrunn. Buken er hvit, sølvfarget. Makrellen kan bli opptil 70 cm
lang og veie 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g.
Korstroll
En pigghud med middels stor sentralskive med fem relativt tykke, jevnt
tilspissede armer. Er vanligvis oransje i fargen, men mørke grønne, nesten svarte
individer forekommer. Noen har også innslag av fiolett. De største individene kan komme
opp i 30 cm i diameter. Føden til korstrollet består i stor grad av blåskjell. Korstrollet åpner
blåskjellet ved hjelp av sugeføttene. Når muslingen er tilstrekkelig utmattet og åpnes
noe, vrenger sjøstjerna ut magesekken, og fører den inn i muslingen. Her skiller den ut
magesaft slik at muslingen brytes ned og kan suges opp.
Drøbakkråkebolle
Meget vanlig kråkebolle som blir opptil 8 cm i diameter. Skallet er gjerne
grønnfarget med grønnlige, rødlige eller fiolette pigger med hvit spiss.
Vanlig på hardbunn og grunt vann. Arten beiter på alger, men kan også ta
rur og andre dyr. Munnen befinner seg under kråkebollen og består av fem
kraftige kalktenner. Den kalles Aristoteles lykt. Gonadene (kjønnskjertler)
regnes som en delikatesse særlig i asiatiske land.
Vanlig strandsnegl
En av de vanligste sneglene langs norske
strender. Skallet kan variere i farge, ofte svart
eller mørk grå, av og til rød, oransje eller
hvit. Kan bli opptil 4 cm lang. Meget vanlig
på hardbunn i strandsonen. Lever av å raspe
alger fra underlaget. Regnes som utmerket
selskapsmat i en rekke europeiske land.
Nettsnegl
Kjennetegnes ved sitt karakteristiske gitter i skallstrukturen.
Opptil 3 cm lang og brunlig farge. Nettsnegl lever fra strandsonen
ned til 40 meteres dyp. Trives på sand- og mudderbunn. Sneglen
er en rovsnegl som gjerne spiser rester etter fisk eller knuste
muslinger.
Flerbørstemark
Frittlevende mangebørste ormer har karakteristiske ormelingnende kropper og
kan bli opptil 40 cm lange. De fleste har i overkant av 100 ledd med godt utviklede
børsteføtter. De er skrekkinngytende rovdyr med to kraftige kjever som det kan være
svært ubehagelig å stifte bekjentskap med. Hodet har fire små øyne, to små antenner
og fire par palper(tentakler). Meitemarken er en landlevende slektning.
Torsk
Brunspraglete med sølvgrå buk, markert skjeggtråd. Langstrakt kropp og stort hode.
Torsken kan bli opptil 1,8 m og 56 kg. Kysttorsken lever på grunt vann langs kysten.
Torsken er en generalist og tar nær sagt alt den kommer over av føde. Torsken er vår
viktigste kommersielle fiskeart.
Sjøørret
Sølvblank laksefisk med karakteristiske svarte prikker. Sjøretten er en rovfisk som spiser alt fra sild,
sil og brisling i vannsøylen til børstemark, reker og kutlinger på grunnere vann. Den er en anadrom
fiskeart. Det vil si at den foretar næringsvandring ut i havet ved en viss alder/størrelse, men vender
tilbake til fødeelva for å gyte. Sjøørreten er tallrik langs hele kyststripen og en meget populær sportsfisk.
Sjøørreten kan bli opp mot 20 kg og over 1 meter lang.
HANN
HUNN
Eremittkreps
Denne arten beskytter bakenden av kroppen med et tomt
sneglehus. Derav navnet eremitt som betyr “eneboer” De
minste individene bruker ofte strandsnegl som rustning, mens
de større individene tar i bruk kongesnegl og neptunsnegl.
Eremittkrepsen er vanlig langs hele kysten. Vi finner den i fjæra
og ned til flere hundre meters dyp.
Havsalat
En av våre vanligste grønnalger som blir 10-20 cm høy.
Havsalaten tåler ikke tørrlegging særlig godt. Vanlig
fra lavvannsnivå ned til ca. 15 meters dyp. Liker seg i
beskyttede viker med næringsrikt vann. Havsalaten
spises både i Europa og Asia.
Posthornmark
Liten kalkrørsorm som
danner
rør som minner om et gammeldags posthorn.
Selve marken er 2-3 mm lang og har lyse,
grønnaktige tentakler. Posthornmarkene
vokser på brunalger, særlig sagtang og tare.
Hjerteskjell
Sett fra siden danner skallene et hjerteformet omriss. Skallene
er hvite eller brunaktige med tydelige ribber. Den er ca 5 cm i
diameter. Lever i tidevannsonen ned til noen få meters dyp.
Muslingen sitter bare 1-2 cm under overflaten, med to ånderør
så vidt stikkende opp av sanden. Hjerteskjellet spises i en rekke
europeiske land.
Strandkrabbe
Vår vanligste krabbe på grunt
vann. Strandkrabba har grønn
eller brunrød overside med mørke
marmoreringer. Undersiden er
lys gul. Skallbredde opp til 80
mm. Meget vanlig på grunt vann.
Finnes ofte under steiner i fjæra.
Den spiser nær sagt hva som helst
som måtte være tilgjengelig.
Strandkrabben regnes som
en delikatesse lenger sør i
Europa.
Rekeklo
Rødalge som lett kan pekes ut med
de karakteristiske gjentatte todelte
forgreningene. Grenspissene ender som
regel i to korte grener som danner en V,
eller krommet innover som en klo. Høyden
er vanligvis 5-20 cm. Fargen er mørkerød,
men blir avbleket i sterkt lys.
Strandreke
Dette krepsdyret kan bli opptil 6 cm langt. Skallet er
mer eller mindre gjennomsiktig med gulbrun eller
røde bånd eller flekker. Strandreka lever på grunt
vann mellom alger, ålegress, stein eller grus. De har en
forbløffende evn til å skifte farge etter omgivelsene.
Strandrekene spiser for det meste rester etter døde
planter eller dyr.
Fjærerur
Krepsdyret er bygd som en “boks” med lokk. Seks kalkplater med ytterligere
to plater som danner lokket i boksen. Bunnen av boksen er ikke forkalket og
er festet til underlaget med en tynn hinne. Fjæreruren trives best i den øverste
delen av fjæresonen. Der er den godt tilpasset et liv med tørrlegging og store
temperaturforskjeller. Ruren fanger planteplankton og små dyreplankton med
seks par togreinede vinkende føtter. Derfor kalles de også ”viftende engler”.
Alger
Lyr
Torskefisk med markert underbitt. Sidelinjen bøyer seg ned midt under
første ryggfinne. Lyren kan bli opptil 130 cm og 10 kg. Trives best over
hardbunn og finnes på grunt vann.
æra
Dyr i fj
Berggylt
Den største av våre leppefisker. Kroppsformen er kraftig,
med stor høyde i forhold til lengde. Store eksemplarer kan
bli opptil 60 cm og 3,5 kg. Fargen kan variere, men tydelige
marmoreringer. Vanlig fisk i tarebeltet om sommeren.
Kutling
12 arter i Norge. Liten fisk som oppholder seg på grunt vann. Den største av
kutlingartene er Svartkutlingen som kan bli opp mot 17 cm. Lever på sand,
leire eller mudderbunn, men kan også opptre på hardbunn blant alger. Fargen
varierer etter bunnforholdene.
Fisker
Et utvalg av marine arter du kan finne på Ommen
Fot
Bergnebb
Tilhører leppefiskene (Bergyltfamilien) og er blant de minste i
familien med 10-12 cm. Bunnfisk som lever på grunt vann. En av
våre vanligste bryggefisker. Kjennetegnes ved den svarte flekken
på haleroten. Føden består av små krepsdyr, muslinger og
snegler. Bergnebb og de andre leppefiskene brukes til avlusing
av laks i oppdrettsanlegg.
Trekantmark
Kalkrørsorm som bygger 5-12 cm rørformede hus. Husene
sitter vanligvis festet til et underlag i hele sin lengde, gjerne
på et blåskjell eller en stein. Røret har en markert kant, derav
navnet trekantmark. Tentaklene til marken er fjærformet,
rød eller rødbrun farge med gule eller hvite tverrbånd. Disse
bruker marken både til å fange næringspartikler i vannet med
og for å puste.
Blåskjell
Bløtdyr som tilhører muslingene. Opptrer i store mengder, og fester seg til de
fleste harde underlag med bysusstråder. Skallet har variabel form, og dypblå farge
med fiolett skjær. Blåskjellet er vanligvis opptil 10 cm langt, men kan bli hele
15 cm. Små individer kan vandre ved hjelp av foten ut til dypere vann
etter hvert som de vokser. Blåskjellene filtrerer vann for dyre- og
planteplankton. Populær skjellmat.
Vanlig fjærhinne
Vanlig Fjærehinne er en rødalge, men fargen er oftest brunaktig
purpur eller svakt olivengrønn. Bladene er rundaktige med en
diameter på 5-20 cm. De er festet til underlaget med et sentralt
festepunkt, og har ofte folder som revner av inn mot midten. I
Asia er algen en verdsatt grønnsak og mye brukt sammen med
fisk og ris i retter som f.eks. sushi.
Tarmgrønske
En meget vanlig grønnalge som trives godt i fjæreputter. Den
tåler store veksler i saltholdighet og temperatur. Tarmgrønsken
er ugrenet, med en bølget rand, 10-30 cm høy og 2-3 cm bred.
Gjelvtang
Arten kan lett forveksles med blæreløse former av
blæretang. De flate skuddene er gjentatt todelt
Japansk drivtang
og blir 20-40 cm lange. Midtribben blir
Brunalge som består av en liten flerårig festeskive
gradvis mindre fremtredende frem mot
og stamme, men blir som en tett busk og opptil
skuddspissene. I Indre Oslofjord er det en av
2 m lang i løpet av sommeren. Den har
de vanligste tangartene.
tallrike små, runde flyteblærer
som gir algen oppdrift slik at
den løftes mot lyset. Om
sommeren løsner de ettårige
Blæretang
skuddene slik at de kan drive
Brunalge som er lett å kjenne i gjen ved de parvise
av sted. Den hører opprinnelig
blærene som sitter på hver side av midtribben.
hjemme i Japan og Kina, men
Den blir mellom 20-70 cm lang. Blæretangen
kom inn i europeiske farvann
er svært formvariabel og kan på utsatte steder
med japansk østers på
også mangle blærer. Flyteblærene gjør at
1970-tallet. Algen sprer seg
algen kommer nærmere lyset.
raskt og er nå vanlig på Sør- og
Østlandet.
Grisetang
Brunalge med karakteristisk gulbrun til olivengrønn farge.
Den er mellom 0,5-1,5 m lang. Blærene sitter enkeltvis
oppover grenene med 5-8 cm avstand. Grisetangen
vokser i fjæra sammen med blæretang. Den sitter
fast til fjell eller store steiner oftest på
beskyttede stder.
Sagtang
Denne brunalgen blir vanligvis mellom 3060 cm høy og er brun eller gul i fargen.
Grenet alge med kraftig midtribbe og
den karakteristiske taggete randen.
Sagtang har ingen flyteblærer.
Vanlig langs hele kysten under
fjæresonen. Nye skudd er sunn
Oslofjordens Friluftsråd
og god kost.