1. No category

Det
spirer!
Fargerik
plakat
2/2015. 22. årgang
Graver fram
vikingskattene
Insekter
lurer fugler
Vakre alger
Tømmer tanken
på 20 sekunder
Planter sanser ting på flere
måter, og kan både bevege seg
og drive krigføring mot fiender
og rivaler. Nå har forskerne
funnet ut at planter kan høre
vibrasjonene fra insekter som
gnafser på dem.
Du tror kanskje at planter bare står
stille og vokser, og finner seg i alt som
skjer med dem? Vi har visst lenge at
planter reagerer på vind, berøring
og lyder. Forskere fra Columbiauniversitetet i Missouri lurte på hva
slags lyder plantene egentlig lyttet
etter.
TEKST: IRENE INMAN TJØRVE
Gnaging fra mark
de bare stillhet. Etterpå slapp de løs
kålmark på alle plantene og lot dem
beite litt på tre blader på hver plante.
Plantene fikk deretter et døgn eller
to til å reagere på angrepet, og så ble
bladene innhøstet.
Kjemisk forsvar
Forskerne lot en kålmark få gnage litt
på bladene til en vårskrinneblom og
tok opp lyden av knaskingen. Så spilte
de opptaket for en gruppe vårskrinneblommer gjennom ørsmå høyttalere
som bare spiller vibrasjoner og ikke
hørbar lyd. For en annen gruppe spilte
Det viste seg at bladene fra plantene
som hadde hørt lydopptak av knasking, inneholdt mer sennepsolje og
andre kjemiske stoffer som planten
forsvarer seg med. Insekter liker
ikke disse stoffene og vil ikke beite
når smaken blir for sterk. Forskerne
prøvde også å utsette plantene for
andre typer vibrasjoner, som vind eller
andre insektlyder. Heller ikke dette
fikk plantene til å skjerpe det kjemiske
forsvaret, slik som knaskingen gjorde.
Plantene merket tydelig forskjell på
beiting og andre vibrasjoner.
Forsvar mot skadedyr
Nå jobber forskerne med å finne ut
akkurat hvordan plantene sanser
vibrasjonene. Ved å forstå hvordan
planter sanser og reagerer på lyder
rundt seg, kan vi finne nye måter å
hjelpe dem med å forsvare seg mot
skadedyr.
Forskerne lot kålmark få gnage på
bladene til vårskrinneblommer for
å se hvordan plantene reagerte.
FOTO: PICTUREPOINT.NO
Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle
elever og lærere i 1.–7. klasse. Vitenskapsmagasinet
Nysgjerrigper er en viktig del av tilbudet og utgis
fire ganger årlig. Prosjektleder for Nysgjerrigper er
Kate A. Furøy.
Redaktør: Terje Stenstad
Redaksjon: Trude Hauge
Kate A. Furøy
Marit Møllhausen
Utgiver: Norges forskningsråd
Ansvarlig redaktør: Jorunn Voll
Design og illustrasjon: www.melkeveien.no
Trykk: 07-Gruppen Opplag: 90 000
Språkkonsulent og nynorsk oversettelse:
Abonnement
Du eller klassen din kan abonnere på bladet Nysgjerrigper.
Bestill årsabonnement på nysgjerrigper.no/innmelding.
Aud Søyland
Telefon Nysgjerrigper: 22 03 75 56
Telefon Forskningsrådet: 22 03 70 00
Internett: www.nysgjerrigper.no
E-post: [email protected]
ISSN: 0808-2073
Forsidebilde: Kongsgården på Avaldsnes.
Pris per år for privatpersoner: 100 kr.
Du mottar Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig.
I første sending får du en velkomstpakke med små overraskelser.
ØMERKE
ILJ
T
M
241
393
Trykksak
Pris per år for skolemedlemskap:
1–30 blader, 4 ganger årlig: 150 kr
31–60 blader, 4 ganger årlig: 300 kr
… og så videre!
FOTO: KIB MEDIA
Midtsideplakat: Rødøyet trefrosk.
FOTO: PICTUREPOINT.NO
2
FOTO: COLOURBOX.COM
v
i
l
e
Plantenes hemmelig
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 564, 1327 Lysaker
Plantenes hemmelige liv
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Innhold
Tem
a
m vikingforskning
er o
sid
ARTIKLER
Plantenes hemmelige liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2
Lav i høyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4
8
Sagaen om Olav den hellige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Gullets makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kongen med manken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kongsgården i Karmsundet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Vakre og viktige alger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Glad galopp eller trist trav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Insekter lurer fugler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Dritgammal do . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Likar ikkje jugl likevel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Puff med popkorn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Tømmer tanken på 20 sekunder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
6
10
12
12
19
22
24
30
30
31
32
4
Lav i høyden
19
Vakre alger
EKSPERIMENTER
Eksperimentverkstaden: Det spirer! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6
Eksperimentplakat: Løvetannspiraler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
ALLTID I NYSGJERRIGPER
Plakat: Rødøyet trefrosk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Visste du at? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Finn 5 feil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Mattegrubleri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kryssord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Konkurranse: Tegn en forsker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
innhold
Mattegrubleri
16
22
26
27
28
28
29
29
27
Finn 5 feil!
26
Lesekroken er et tverrfaglig undervisningsopplegg
innen strategisk lesing av fagtekster.
Last ned fra: nysgjerrigper.no/lesekroken. Til denne
utgaven er det lagd undervisningsopplegg på bokmål til
teksten «Sagaen om Olav den hellige» og på nynorsk til
bladet som helhet.
3
I 1947 fant en svensk lavforsker en ukjent lavart på
toppen av Galdhøpiggen. Fortsatt har ingen funnet
denne laven noe annet sted.
TEKST: MAGNUS HOLM
Da den svenske lavforskeren Gunnar
Degelius fant en ny lavart på Galdhøpiggen, kalte han den for Lecidea
altissima. Altissima betyr «høyest»
på latin. Det passer bra på en lav som
bare er funnet på Norges høyeste fjell.
Trives fortsatt
Nylig tok forskere fra Naturhistorisk
museum og Norsk institutt for naturforskning turen opp på Galdhøpiggen
for å se nærmere på den sjeldne laven.
Selv om noe av laven er tråkket i stykker
av fotturister, trives den fortsatt på
fjellet!
På andre topper?
Lavforskerne Harald Bratli og Reidar
Haugan forteller at det ikke er helt
4
sikkert at den spesielle laven bare
vokser akkurat på Galdhøpiggen. Det
kan godt hende den finnes på andre
fjelltopper også – bare at ingen har
lett etter den på riktig sted.
Nytt navn
Etter å ha undersøkt laven nærmere
fant forskerne ut at den egentlig
tilhører slekten Miriquidica – ikke
Lecidea, slik Gunnar Degelius trodde.
Dermed må arten få nytt navn.
Miriquidica altissima blir det nye
navnet på Norges høyestvoksende lav.
Nyttig forskning
Turen til Galdhøpiggen er en del av
et stort forskningsarbeid. Målet er
å finne ut hvilke lavarter som fins
i Norge. Det kan være viktig, for
noen arter kan være nyttige for oss
mennesker. Noen kan spises, andre
kan brukes til farging av garn. Noen
inneholder til og med stoffer som kan
drepe bakterier. Men først og fremst
spiller laven en viktig rolle i naturen.
Mange lavarter tar for eksempel opp
nitrogen fra luften. Når laven dør og
råtner, kan andre planter bruke dette
nitrogenet. Sånn er det ofte i naturen.
Mange planter og dyr trenger hverandre for å overleve. Hvis vi mennesker
ødelegger for én art, kan det gå ut over
mange andre arter også. Skal vi ta vare
på den flotte norske naturen, må vi
vite hvilke arter vi har rundt oss.
Lav i høyden
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
FOTO: HARALD BRATLI/EINAR TIMDAL/NATURHISTORISK MUSEUM, UIO
Forsker Reidar
Haugan studerer
lav på Galdhøpiggen.
Hva er lav?
Lav er en plante som vanligvis er satt sammen av en sopp
og en alge. Soppen beskytter algene og tar opp vann
og mineraler fra luften. Algene lager sukker av sollyset.
Laven trenger dette sukkeret for å vokse.
I Norge har vi mye fjell hvor det kan vokse lav. Noen trives
i sola og vil helst ha det varmt og tørt. Andre vil heller ha
det mørkt og fuktig. Forskerne har funnet omtrent
2000 lavarter i Norge.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Lav i høyden
5
Våren er her! Det er tida då blad og knoppar spring ut og
alt blir litt grønare og lysare.
Her er nokre spireforsøk og planteforsøk du kan utføre uansett årstid.
TEKST: GRO WOLLEBÆK, LÆREBOKFORFATTAR OG RESSURLÆRAR FOR NYSGJERRIGPER
Lynspiring
Du
Ein st treng:
o r ly n
låspos
e
Frø
Litt tø
rkeru
E i t v i n l l pa p i r
da u g
Papp
til ei h e
usform
Teip
4. Teip posen fast på eit vindaugs-
glas. Posen skal henge slik at han
får så mykje lys som mogleg. Lag
eventuelt eit «hus» i papp rundt
posen, så blir han penare å sjå på.
Slik gjer du:
1. Finn ein bit
tørkerullpapir
(ca. 20 cm).
2. Fukt papiret
og legg
det i botnen
av posen.
3. Legg 1–3 frø oppå papiret
i posen.
Blås posen bitte litt opp
og lukk han godt igjen.
6
Kva skjer:
Inni posen får frøa fukt frå det våte
papiret. Sidan posen er lukka, held
dette vatnet seg inni posen. Sollyset
skin inn i posen og varmar han opp.
Vatnet vil fordampe og spreie seg
rundt i posen. Alle frø treng lys, vatn,
næring og karbondioksid (CO2) for å
spire. Posen blir akkurat som eit lite
drivhus, og frøet spirer.
EKSPERIMENTVERKSTaDEn: det spirer!
?
Undrespørsmål:
Kva trur du skjer
inni posen etter
to veker dersom du
ikkje opnar han?
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
EKSPERIMENTVERKSTADEN
Meir om spiring på
nysgjerrigper.no
Hinderløype
Du trenge: kartong
kk
or dri
Ein st appbitar
P
Teip
folie
niums
i
m
u
l
A
/tau
Strikk frø
nne
E i t bø
Jord
potte
e lita
Ei bitt ks
Sa
Slik gjer du:
1. Finn ein stor og tom
for spira og sjå kva som skjer. Inni
kartongen teipar du fast pappbitar.
(Sjå på bilda.) Bitane må ikkje vere
så store at dei tettar heile arealet i
kartongen. Det må vere ei opning
slik at spira kan kome forbi. Bruker
du ein 1 ½ liters mjølkekartong, er
bitar på cirka 9 x 5 cm fint.
5. Dekk heile utsida
2. Klipp opp ei av
sidene slik at du får
ei dør i kartongen.
3. Klipp også ut eit hol
i toppen av høgre
side av kartongen.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Tips!
Frøa som spirer
fortast og best,
heiter «Vita bønor»
og Kidneybønner.
Det er tørka bønner
som blir selde
i helsekostforretningar.
4. No skal du lage di eiga hinderløype
drikkekartong.
Vask og tørk han
godt inni.
• Besøk nettsidene våre og gå i arkivet til «Eksperimenter».
Under «Eksperimentverkstedet» finn du
«Spioner på frøet».
• Les om planten som blei vekt opp
etter 30 000 år! Søkjeord: «blomst».
av mjølkekartongen med
aluminiumsfolie.
Pass på at du får
eit hol i toppen av
kartongen. Her
skal det kome inn
lys til frøet.
6. Plant eit frø i jord og set den vesle
potta inn under pappbiten som er
lengst nede.
7. Vatne godt.
8. Lukk døra på kartongen og
fest henne med ein strikk
eller eit tau. Prøv å gjere
kartongen så tett
som mogleg. Det
skal berre kome inn
lys til frøet frå holet
i toppen.
Kva skjer:
Set mjølkekartongen på ein varm og lys stad. Inni kartongen er det no mørkt. Frøet har fått vatn og næring og vil
begynne å spire. Sidan det berre kjem lys inn i toppen av
kartongen, vil spira strekkje seg mot lyset. Pappbitane du
har sett opp, vil hindre spira på vegen. La spira vekse og
gro. Lukk opp døra berre når du må vatne.
EKSPERIMENTVERKSTaDEn: det spirer!
7
TEMA VIKINGTIDEN
Sagaen om Olav den
I år er det 1000 år siden Olav
Haraldsson startet reisen rundt
i Norge for å la seg velge til
konge. Her er historien om
Olav den hellige.
TEKST: TERJE STENSTAD
Allerede som 12-åring dro Olav
Haraldsson på vikingtokt. Han var
med over hele Nord-Europa, og før
han fylte 15 år, var han høvding for en
hær av vikinger som herjet i Frankrike
og England. Olav var middels høy og
tettvokst, håret lysebrunt og huden
lys. Ansiktet var bredt og øynene vakre og vennlige, men
skumle å se til når han ble
sint. Olav var mektig god til å kaste
spyd og skyte med pil og bue.
Døpt eller drept
Under krigstjeneste i Frankrike ble
Olav omvendt til kristendommen.
Da han overtok tronen som Norges
konge i 1016, hadde landet falt tilbake
til de hedenske gudene etter at Olav
Tryggvason hadde kristnet landet
med makt.
Målet til Olav var å kristne hele landet
igjen. Han bygde kirker og rev ned
hedenske gudebilder. Olav greide å
overtale mange til å bli kristne, men
de som ikke lot seg omvende frivillig,
måtte velge mellom å bli drept
eller døpt. De som forsøkte å
sette seg opp mot ham, kunne få
tungen skåret over eller øynene
stukket ut. Noen ble levende begravd.
Drevet vekk
Bøndene i Trøndelag og på Østlandet
holdt lengst på de gamle gudene.
Mange var redde for avlingen og husdyrene sine dersom de sluttet å ofre til
Odin og gudene hans. Jarlene og storbøndene var de som satte seg sterkest
imot Olavs gjerning. I 1028 stod de så
sterkt mot kongen at han ble drevet ut
av landet og helt inn i Russland. Her
ble kong Olav i to år før han samlet en
liten hær og dro i retning Norge.
Slaget på Stiklestad
29. juli 1030 stod Olav Haraldsson
r
e
l
l
e
t
r
o
f
e
n
e
a
g
a
S
ti
folke til
m
o
ene
aene
l l i n g i f r a s a g e på
e
t
r
fo
rv
vd
ge av
re le
enne
Man tiden kj re. Snor 100 år
r
n
g
er
vikin eren Sno t mer en utt. Det er,
t
d
l
t
ll
forfa og ble fø den tok s an forte
i
h
d
t
t
n
g
l
Isla t vikin ert at a
a
k
etter ikke sik
r
o
f
t.
der
lt san
e
h
r
e
8
Sagaen om Olav den hellige
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Det er nesten
950 år siden vikingtiden
tok slutt. Fortsatt fascinerer
historiene om våre forfedre
og holder mange forskere
i arbeid. De finner stadig ut
noe nytt som hjelper oss
å forstå historien.
VIKINGTIDEN TEMA
hellige
klar til kamp på Stiklestad. Han hadde
bare klart å samle 3600 mann. Motstanderne hadde fire ganger så mange
krigere. Det ble et blodig slag.
Torstein Knarresmed het han som
klarte å få det første hugget i kongen.
Med øksa si traff han kongen i låret,
like over det ene kneet. Hugget var så
kraftig at kongen kastet sverdet og ba
til Gud om hjelp. I neste øyeblikk stod
Tore Hund foran kongen med spydet
hevet. Tore stakk spydet under brynja
og opp i magen hans. Så kom enda et
hugg, denne gangen i halsen. Kong Olav
segnet om og døde. Slaget var tapt.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Olav den hellige
Liket av kong Olav ble begravd i sanden
ved Nidelva i Trondheim. Etter kort
tid fortalte folk at det skjedde undere
ved graven. Etter tolv måneder og fem
netter ble kongens levninger gravd opp.
Det luktet ikke som i en vanlig grav:
en vakker duft steg opp. Kinnene til
kongen var røde som hos en levende
mann, og man kunne tydelig se
at hår og negler hadde vokst
nesten som om han hadde vært
Sagaen om Olav den hellige
i live hele tiden. Dette overbeviste
biskopen, den nye kongen og hele
folket om at kong Olav var hellig.
Legemet ble bisatt i Klemenskirken og
lagt i et vakkert skrin. Slik ble kongen
til Olav den hellige, og etter hvert
reiste folk fra hele Norden og Europa
for å besøke graven hans. Selv om han
tapte slaget på Stiklestad, la han for
alvor grunnlaget for å samle Norge
til ett rike da han forsøkte å innføre
kristendommen.
9
TEMA VIKINGTIDEN
Gullets makt
Det er ingen hemmelighet at
vikingene var glade i å pynte
seg, i hvert fall de som hadde
råd til det. Nå viser forskerne
fram noen av skattene.
En gruppe forskere ved Kulturhistorisk museum jobber med arkeologiske
smykker og klær. Denne sommeren
åpner de en utstilling i Oslo der de
viser fram flere av smykkene og historiene rundt disse.
TEKST: TERJE STENSTAD
Vakre spenner
Vikingene brukte tykke ullkapper
som ble holdt sammen av vakre
nåler. Både menn og kvinner
hadde kostbare skrin der de
oppbevarte vakre kjeder, armbånd og amuletter. Verdisakene
hadde bilder av fabeldyr
eller utsøkte mønstre.
– I noen av gravene fra vikingtiden har
arkeologene funnet smykker som er
flere hundre år eldre enn selve graven,
forteller forsker Ingunn Røstad.
– Dette er store, vakre spenner som
rike kvinner ble begravd med, og som
kanskje har gått i arv gjennom mange
slektsledd, fortsetter hun.
Spennene har en rund skive eller
«knapp» på toppen og kalles ryggknappspenner (se bildet rett over).
De er utstyrt med røde granater som
skinner og gløder.
Mektige kvinner
Forskerne mener at disse smykkene
etterlikner smykket til gudinnen
Frøya. Frøya var glad i smykker, og
sagaene forteller at fire dverger smidde
det magiske smykket «Brisingamen»
til gudinnen.
Her ser du gullskatter
og pyntegjenstander
fra vikingtiden.
Kulturhistorisk
museum viser nå
fram disse skattene.
10
Gullets makt
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
VIKINGTIDEN TEMA
FOTO: KULTURHISTORISK MUSEUM, UIO
Se smykkene i utstillingen
«Ta det personlig – historier om personlig
utsmykning» på Historisk museum
i Oslo. Utstillingen åpner 12. juni og står
i et helt år. Gratis inngang for alle unge
nysgjerrigperer.
Ingunn Røstad, Marianne Vedeler og Hanne Aannestad
er ekte vikingforskere!
– Vi tror også at kvinnene som fikk
med seg en slik spenne i graven, hadde
en spesiell rolle i samfunnet. Kanskje
var noen prestinner? sier Ingunn.
som forskerne har funnet fra vikingtiden, er ringer til å ha rundt halsen
eller armen. Den største gullringen
veier over ett kilo. ­
Smykker for menn
– Vi tror ringene ble brukt som
smykker selv om de største må ha vært
upraktiske å gå med, forteller Hanne
Aannestad, en av de andre forskerne
som jobber med dette. – Men ringer
av sølv og gull er aldri funnet i graver
sammen med andre smykker. Ringene
er bare funnet sammen med andre
skatter, fortsetter hun. – Ringene var nemlig ikke bare
smykker, men ble også
brukt til å betale med.
Mennene hadde også sine smykker. I
Olav Tryggvasons saga fortelles det
om en høyreist og vakker mann som
er på besøk hos kongen. Han er kledd
i en rød kappe av ull. På hodet har han
en silkelue med gullbroderier og rundt
pannen et gullbånd. På en av fingrene
sitter en solid ring i ekte gull.
Ett kilos gullring
Mye av gullet og sølvet
Vikingene mente også at ringene
kunne ha magisk kraft. I vikingenes
gudetro har Odin den magiske gullringen «Draupnir». Hver natt dryppet
det åtte nye gullringer fra den.
Magiske krefter
– Sverdet var ikke bare et farlig våpen,
men også et viktig smykke. Høvdinger
og mektige krigere fikk med seg sverdet sitt i graven. Noen var utsmykket
med gull og sølv. Vikingene trodde den
vakre utsmykningen kunne gi krigeren
magiske krefter, avslutter Hanne.
Hvem var vikingene?
Vikingene var sjørøvere av verste slag. De plyndret, herjet og drepte
over hele Europa, og holdt det gående fra året 793 til 1066.
Men folk flest bodde fredelig sammen i Norge i vikingtiden. Samlet
man 100 mennesker, var det bare to eller tre av dem som hadde vært
på vikingtokt.
Folket var inndelt i tre klasser. Enten var man jarl, fri mann eller trell.
Trellene var slaver, og det var de som måtte arbeide hardest i vikingtiden.
Og på toppen satt kongen.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Gullets makt
11
TEMA VIKINGTIDEN
Kongen med
manken
Harald Hårfagre het Norges
første konge. Drømmen om
en vakker prinsesse og hele
kongedømmet fikk ham til å
la håret gro i ti år.
TEKST: TERJE STENSTAD
Da han fylte 15 år, dro Harald Hårfagre
ut på vikingtokt. Etter åtte år ute kom
han tilbake til Norge og begynte sakte,
men sikkert å ta makt over landet.
Harald tok ett kongedømme av gangen.
Forelsket i prinsesse
Underveis forelsket han seg i en ung og
vakker prinsesse. Hun het Gyda og var
prinsesse i Hordaland. Harald sendte
bud for å få henne, men hun takket
friskt og freidig nei, og ga beskjed om
at hun ikke ville ha hvilken som helst
slags småkonge til mann. Nei, han fikk
komme tilbake når han var blitt kongen
av Norge! Harald sverget at han verken
skulle klippe eller kjemme håret sitt før
han hadde tatt hele Norge. Håret måtte
gro i nesten ti år.
Hele kongeriket
Kongsgården
I Snorres saga fortelles det om Harald Hårfagre og hans
kongsgård ved Karmsundet. Gjennom to somre har forskere
gravd fram en kongsgård på Avaldsnes – nettopp ved
Karmsundet! Professoren som leder arbeidet, utelukker ikke
at dette er gården der Harald Hårfagre regjerte i vikingtiden.
TEKST: TERJE STENSTAD
Syver Smukkestad
og Andreas Skredsvik
graver fram spor etter
en bygning som stod
her mange hundre år
før vikingtiden.
Det siste og avgjørende slaget stod
ved Hafrsfjord i Rogaland rundt året
890. Det ble et voldsomt sjøslag
mellom kong Haralds hær og
sjøkongene som til vanlig
herjet langs norskekysten.
Her deltok berømte
slåsskjemper som Balke
Bæringsson, Åsmund Trefot,
Orm den rike og Hallvard fra
Vesterhavsøyene. Men Harald
Hårfagre seiret og ble Norges
konge. Og prinsesse Gyda holdt
ord, og ga ham sin hånd!
12
Kongsgården i Karmsundet
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
VIKINGTIDEN TEMA
Var det her på Avaldsnes Harald
Hårfagre hadde sin vikinggård?
Forskerne har gravd ut et stort
område og studerer nå funnene.
i Karmsundet
For fire år siden startet professor
Dagfinn Skre og forskere fra mange
land utgravningen. Nå studerer tjue
forskere funnene og skriver om alt
de har forsket på. De har funnet ut at
det bodde folk på Avaldsnes allerede
1600 år før Kristus. I en grav er det
funnet våpen, glass, spillebrikker og
bronsekar, pluss en gedigen gullring
som veide 600 gram. Forskernes
arbeid forteller om hvordan folk levde
på kongsgården i flere hundre år før
og gjennom vikingtiden.
Harald Hårfagres kongsgård?
– Det vi vet helt sikkert, er at stedet
var en kongsgård på begynnelsen
av 1000-tallet, forteller professoren.
– Det stod et stort gårdshus her
fram til 500-tallet, og deretter en
hall der kongen bodde med krigerne
sine. Det er det tidligste funnet av
en hall i Norge, fortsetter han. – På
600–700-tallet virker gården forlatt,
men fra 900-tallet er det igjen spor
etter vanlig gårdsdrift. Disse sporene
forteller ikke om en veldig herskapelig
gård. Men beskrivelsene fra Snorres
saga om Harald Hårfagres kongsgård
passer med funnene vi har gjort.
Fortsetter på neste side 
Dagfinn Skre er professoren
som har ledet utgravningene
av kongsgården.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Kongsgården i Karmsundet
Jessica Leigh McGraw har
vært med på utgravningene.
Her har hun funnet en
glassperle nær et ildsted.
13
Harald Hårfagre regjerte som konge i
Norge i tiårene omkring 900, forteller
Dagfinn Skre.
Skipsgraver
For hundre år siden fant arkeologer de
to eldste skipsgravene i Skandinavia
like ved Avaldsnes. Gravene er fra
rundt året 790, da vikingtiden startet.
Disse gravene er eldre enn de mer
kjente gravene med Osebergskipet og
LUFTFOTO: KIB MEDIA.
FOTO FRA UTGRAVNINGENE: KULTURHISTORISK MUSEUM
TEMA VIKINGTIDEN
Gokstadskipet, som er gravd fram i
Vestfold ved Oslofjorden.
– Men Osebergskipet må ha vært
bygd nettopp her i Karmsundet,
forteller Dagfinn. – En kollega av
meg har sammenliknet treverket i
Osebergskipet med trær som vokser
i området, og kommet fram til at treverket må stamme fra dette området.
Funn av våpen
Forskerne har også funnet en spydspiss fra starten av vikingtiden på
boplassen. Det er sjelden man finner
våpen der folk har bodd, så kanskje
forteller spydspissen at vikinger har
kjempet her.
Jessica Leigh McGraw
fotograferer stedet der
hun fant glassperlen.
Egil Lindhart Bauer
studerer jordlaget
under en gammel
åker.
14
Kongsgården i Karmsundet
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Du trenger:
Løvetannstilker
Vannbøtte, g jerne g jennomsiktig
Vann
mlene
tri
1. Plukk løvetannstilker og del
dem i to på langs – eller i fire
dersom stilken er kraftig.
et
l øv
2. S li p p nb
n e d i va n
ø t an
ten ns
.
3
.
F
ølg
m
ed
Hva skjer:
m
på hva so
sk
.
je r
Løvetannstilkene vil krølle seg sammen
og bli til fine spiraler. Det er fordi innsiden
av stilken suger til seg vann fortere enn den
andre siden, og utvider seg. Utsiden av
stilken suger ikke til seg vann like fort og
forandrer seg ikke. Dette g jør at
løvetannstilken krøller seg til fine
spiralkrøller når den kommer i vann.
TEKST: GRO WOLLEBÆK
TEKST: GRO WOLLEBÆK
Vakre og
viktige alger
De små og nærmest usynlige algene i havet gir
næring til det aller meste av livet under vann. Samtidig
har de en livsviktig funksjon for livet over vann. Algene
lager nemlig oksygen som vi trenger for å puste.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
FOTO: MIKAL HELDAL/EGIL S. ERICHSEN
ELEKTRONMIKROSKOPISK FELLESLABORATORIUM UIB
Alger kommer i mange størrelser og
varianter. Vi skiller mellom to typer
alger – makroalger og mikroalger.
Makroalgene er de store algene i
sjøen vi lett kan se, slik som tang og
tare. Mikroalgene er derimot så små
at vi må bruke et mikroskop for å se
dem. Ved Universitetet i Bergen har
forskeren Mikal Heldal tatt bilder og
studert én spesiell type mikroalge –
nemlig kalkalgen. Kalkalger finner vi
langs hele norskekysten, i overflaten
av vannet.
Mikroalger består av bare én celle.
Én celle
Mikroalgene består av bare én celle.
De kan leve alene, men det er ganske
vanlig at encellede vesener lever
sammen i kolonier. En koloni er et
slags samfunn. Skjellene rundt kalkalgen består av mineralet kalk. Denne
algen likner en korall.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Vakre og viktige alger
Når kalkalgene dør, synker de til
bunnen og går i oppløsning. Etter
millioner av år blir kalklagene
omdannet til kalkstein, som vi senere
kan se som marmor og hvite klipper
for eksempel langs kysten av England.
Fortsetter på neste side 
19
Viktige for klimaet
Alger som danner kalkskall, bruker
kalsium og karbondioksid (CO2) i
sjøvannet. Karbondioksid er en gass
som gjør at jorda holder bedre på
varmen og beskytter jordkloden slik
glasset i et drivhus gjør. Kalkalger er
derfor viktige for klimaet og veldig
interessante for klimaforskere.
Kalkalger er viktige for klimaet.
20
Vakre og viktige alger
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Mer om alger på nysgjerrigper.no
• Besøk nysgjerrigper.no og bruk søkeordet «alger».
• Les artikkelen «Alger blir solceller» – om hvordan
kiselalger er spesielt gode til å utnytte solstråler.
• Les om Hanne som forsket på tang og ble norgesmester.
• Artikkelen «Kuler med krutt» handler om hvordan norske
forskere har lagd små «medisinfabrikker» av alginat. Alginat
er stoffet som danner «skjelettet» i tang og tare.
grønnhvit. Grunnen til dette er at
skjellene fra algene påvirker lyset, slik
at vi ser vannet som grønnhvitt. Da
kan du være sikker på at det er algen
Emiliania huxleyi.
Algen Emiliania huxleyi gjør sjøen i
fjordene grønnhvite på forsommeren.
De fleste av disse kalkalgene finner
vi i fjordene våre i korte perioder. De
vokser opp og blir mange. Dette kaller
vi for algeoppblomstring, selv om det
ikke er snakk om blomster.
Enkelte alger lever av å spise
bakterier.
Plante eller dyr?
Algeoppblomstring
Om du flyr over fjordene på Vestlandet
tidlig i juni, vil du ofte se at sjøen er
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
De fleste alger er mikroskopiske
planter som lever av sollys og CO2.
Men noen kan også leve som dyr og
spise andre organismer, for eksempel
Vakre og viktige alger
bakterier. Det er derfor ikke lett å
skille mellom planter og dyr i den
mikroskopiske verden.
21
Glad galopp
eller trist trav?
Har du noen gang sett mus i bur? Da har du kanskje
oppdaget at musene ofte har et hjul som de løper i.
Brrzzzzz!
«
TEKST: INGRID SPILDE
Dyrene sprinter av sted så hjulet snurrer fort,
fort. Men hvorfor gjør de det? Kanskje de
syns det er moro. Men det kan også hende at
musene løper bare fordi de kjeder seg og ikke
trives.
Testet ville mus
Dette lurte noen nederlandske forskere
også på. Så de bestemte seg for å undersøke!
Forskerne satte opp kasser med løpehjul ute
i naturen, på steder der det var ville mus. De
ville musene har jo hele naturen å leke i. Kom
de da til å gidde å bruke hjulet?
Liker å løpe
Ja! Forskerne filmet mange mus som snurret
i vei. Noen av dyrene løp lenge, og noen tok
til og med flere omganger i hjulet. Nå tror
Visste du at …?
Misteltein var den første
planten i Norge som ble
fredet – det skjedde
allerede i 1956.
22
«
Forskerne filmet mus
som snurret i vei.
Ordet ski kommer fra det
gammelnorske
ordet «skid»,
som betyr
«kløyvd trestykke».
Glad galopp eller trist trav?/visste du at…?
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
ib
. D e f an t h e l d i g v i s u t a t
dyre
ne
l i ke
rå
løp
ei
hj
ul
!
For sk
e rne
v ill
e fi
nn
eu
to
m
m
us
r
r seg
FOTO: SHUTTERSTOCK
l
ur
e
øp
r
ba
o
ef
de
r di
de
k je
forskerne at mus rett og
slett liker å løpe i hjul.
Skal ha det godt
Ville mus i naturen
liker også å løpe i hjul.
t går an å
De
de
rette kutt.
e
tr
r med ba
re
Glad galopp eller trist trav?/visste du at…?
n rund kake
i
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
e
le
Gresshopper synger
ved å gni vingene
mot noen små tagger
på innsiden av lårene.
«
bite
«
8
Men hvorfor lurte forskerne
egentlig på dette? Folk som
driver med vitenskap, bruker av
og til mus i forskningen sin. Og
forskerne vil at disse musene
skal ha det så godt som
mulig. Derfor er det viktig
å vite om musene faktisk
liker det de holder på med
i burene sine.
23
«
«
Det fins lure-veps
i naturen.
Insekter lurer fugler
lu
er f
e
Blomst
Visste du at noen insekter kler seg ut?
De later som om de er noe annet enn de er.
TEKST: INGRID SPILDE
Det kan nemlig være lurt å kle seg ut. For hvis
du likner på en kvist eller et blad, blir det mye
lettere å gjemme seg i trærne. Og hvis du ser
ut som en veps, tror andre dyr at du kan stikke.
Dermed slipper du kanskje å ende
i magen på en fugl.
Blomsterfluen prøver
å likne vepsen. Ser du
forskjell på blomsterfluen på denne siden og
vepsen oppe på neste
side?
te
s
r
ø
t
s
er de
r
e
l
l
i
d
o
Krok
krypdyrene som lever i vår tid.
De kan bli opp til 10
meter lange.
24
De første
TV-ene viste
ikke farger,
bare svart
og hvitt.
Insekter lurer fugler/visste du at…?
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
FOTO: SHUTTERSTOCK
Veps
«
Fuglene holder seg
unna insekter med
sorte og gule striper.
«
Lure-veps
Det finnes faktisk flere typer lure-veps i
naturen. For eksempel blomsterfluene.
De har du sikkert sett i hagen. De minner
om ørsmå vepser som henger stille i luften.
Blomsterfluene kan ikke stikke i det hele tatt,
men likevel holder fuglene seg unna.
størrelse og fasong. Så hvorfor lar fugler seg
lure?
Dårlige kostymer
Ser bare striper
Men det er i grunnen litt rart. For mange av
blomsterfluene har skikkelig dårlige kostymer.
De har sorte og gule striper, men helt feil
Nå tror en gjeng med forskere at de kan ha
funnet svaret. De oppdaget nemlig at fuglene
slett ikke la merke til størrelse eller fasong. De
så bare stripene. Så lenge insektene hadde sorte
og gule striper, holdt fuglene seg unna. Og da
er det vel ingen vits med full vepsedrakt!
Likner du på en kvist, er det lettere å gjemme
seg i trærne. Som dette pinnedyret.
Den norske oya
Jan Mayen er
en vulkan.
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Insekter lurer fugler/visste du at…?
Heliumballonger
svever fordi helium
er lettere enn
luften rundt oss.
25
5
Finn feil
Løsning på side 29.
26
finn 5 feil
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Mattegrubleri
=
2+567=
FRÅ KENGURUKONKURRANSEN
99x66
1. Elise skriv ned eit reknestykke som er riktig.
4. Talet 35 har den eigenskapen at det er deleleg med
To av sifra skjuler ho med ein lapp.
sifferet som står på einarplassen, fordi 35 delt på 5 er lik 7.
Talet 38 har ikkje denne eigenskapen.
Det er det same sifferet under begge lappane.
Kor mange tal mellom 20 og 30 har denne eigenskapen?
a) 2
Kva for eit siffer er under lappane?
a) 2
b) 4
c) 5
d) 7
e) 9
b) 3
c) 4
d) 5
e) 7
5. Kristian har ti kuler som har ulik vekt. Dei veg 1 kg,
2 kg, 3 kg, 4 kg, 5 kg, 6 kg, 7 kg, 8 kg, 9 kg og 10 kg.
Alle kulene skal pakkast i tre esker slik at kvar eske veg
nøyaktig like mykje.
2. Ein spegel med form som eit
rektangel er blitt knust.
Kor mange måtar kan Kristian gjere dette på?
a) 1
b)
c)
d)
c) 3
d) 4
e) Det er ikkje mogleg
6. Idun teikna forskjellige figurar på seks
Kva for ein av bitane under manglar?
a)
b) 2
kvadratiske ark slik bildet viser.
Ho farga alle figurane lys blå.
6.
Idun teikna forskjellige figurar på seks kvadratiske.rark
esiv.slik
retseidvbildet
litbedkliilbsviser.
k6.
rilas ekkrasiteIdun
akrsditaavteikna
rkdaskvekssforskjellige
åkp
esraårpurgafiruefigurar
ggfiilleegjki6.
lslpå
reojkf seks
sarnokfIdun
iaekvadratiske
nt kniteikna
u
etdn
I udforskjellige
I ark
.6 slik
.6 bildet
figurar
viser.
på seks kvadratiske a
Ho farga alle figurane mørk grå.
Ho farga alle figurane mørk grå.
.årg .kårøgm
kHo
reønm
farga
areungafialle
ruegllfiafigurane
ealglaraafgorH
amørk
f oH grå.
Kor mange av desse figurane har like stor omkrets som omkretsen
til det arket dei er teikna på?
e)
a) 2
b) 3
c) 4
d) 5
e) 6
3. På avstand ser vi silhuetten av eit slott.
Kva for ein av delane nedanfor er ikkje med i silhuetten?
Løysingar:
nysgjerrigper.no/fasit
a)
b)
c)
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
d)
mattegrubleri
e)
Fleire oppgåver på:
matematikksenteret.no/kengurusiden
27
Quiz
AV TRUDE HAUGE
AV TERJE STENSTAD
Vet du svaret?
1
2
3
4
5
6
7
9
8
10
1. H
va kalles tiden mellom 793 og 1066
i Norden?
12
13
2. Hva var Olav den helliges egentlige navn?
3. I hvilket år ble Olav Haraldsson konge
i Norge?
24
7. Hva er en saga?
8. Hvorfor er alger viktig for livet over vann?
9. Hva er en latrine?
10. Hvor lang tid bruker en elefant på å tisse?
11. H
vor var det den svenske lavforskeren fant
lavarten Lecidea altissima?
12. H
vorfor fordamper ikke vannet inni
maiskornet når det blir varmet opp?
Løsninger: nysgjerrigper.no/fasit
28
26
25
27
30
29
31
5. H
va het prinsessen Harald Hårfagre forelsket
seg i?
6. H
vilken gudinne hadde det magisk smykket
«Brisingamen», ifølge sagaene?
19
22
21
28
4. Når sto slaget på Stiklestad?
18
17
20
23
15
14
16
11
32
33
34
35
37
36
Bortover
2Guttenavn
5 … og pese
8Fot på dyr med lange ører
10Rytmisk sportsgymnastikk (forkortelse)
12 Skalldyrene
15 Til å regne med
16 Ubestemt artikkel
17 Slutt
19 Lang rekke
20 Kyss, klapp og …
22 Jentenavn
23 Bruke øynene
24Stikkete pigg, for
eksempel på roser
26 Nils Simonsen
28Sted i Sel og sideelv til
Gudbrandsdalslågen
29 De sta dyret
31 Trine Rein
32 Himmellegemer
36 Fikk i arv
37 Til å ro med
quiz / kryssord
Nedover
1 Forferdelig udyr
2Treslag
3Skape mening av
bokstaver
4 Elektrisk (forkortelse)
5 Per Borten
6Undervannsfartøyet
7Fiskene
9 Hovedstad i Hellas
11 Hav
13Trær med nøtter som
mennesker ikke spiser
14 Klovnefisk
18 Vals er en …
21 Del av konkurranse
23 Rester etter ild
25 Butikk-kjede
27Fugl som kom med barn
i gamle dager?
30 Spiser
33 Lars Teigen
34 I dette øyeblikk
35 Drikk
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Tegn en forsker
Lag en tegning av en forsker i arbeid. Du kan
også gjerne skrive litt om hva forskeren gjør.
Det kan være forskning på hva som helst!
1. premie
Konkurransen går gjennom hele året, og i hvert blad
kårer vi en vinner som får et mikroskop. For å bli med
i denne runden, må du sende oss tegningen din
innen 8. juni.
Trøstepremier: Bøker fra
bokserien «Nysgjerrig på...»
Johan (8) fra Skreia
Send teg
ningen på
e-post til
nys@fors
kningsrad
et.no elle
med vanli
r
g post til:
Nysgjerr
Norges fo
igper,
rskningsrå
d, Postbo
1327 Lys
k s 56 4 ,
aker. Merk
konvolutt
en/e-pos
«Tegn en
ten
forsker».
Husk å sk
rive navne
t og adre
Vi forbeh
ssen din.
older oss
retten til å
innsendte
bruke
bidrag inn
enfor
Nysgjerrig
per-prosje
k tet.
Emma, 4B på
Bærland skole
Vi fikk inn enormt mange fine tegninger i første
konkurranserunde. Vi deler derfor ut to mikroskop
denne gangen! Johan og Emma vinner hvert sitt
mikroskop for disse flotte tegningene.
Trøstepremie:
Jonas (6) fra Skutvik
Ingrid, 6B på
Flaktveit skole
Maren fra Bø skole
Martin, 3B på
Liland skole
U
O
H A R
Y
R E K
E I
K L
S E
O T T
T R
Æ
A R V
36
28
23
20
8
1
21
17
14
13
2
33
24
16
12
L E
E L
S
E N
E
E M
T O
A
P
PL
E T
32
31
Neste utgave av Nysgjerrigper får
du tilsendt i slutten av august.
3
4
P U S T E
A B B
O
T
Å
R S
E
T U S J
N D E
KØ
A N N E
NS
R N
E S E L E T
M
T
O
A N E T E R
K
Å RE
37
35
34
29
30
25
26
27
22
19
18
15
10
11
9
5
6
7
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
KONKURRANSE/LØSNINGER
29
iL kar ikkje
jugl likevel
Dritgammal do
TEKST: MAGNUS HOLM
I ei gate i Trondheim har kommunen skifta ut gamle
vassrøyr og kummar. Arkeologen Julian P. Cadamarteri
var med arbeidarane då dei grov rundt kummane.
Han skulle undersøkje kva dei fann nede i bakken, og
passe på at ingen verdifulle skattar vart øydelagde.
Cadamarteri fann verken gull eller diamantar. Berre
masse gammal drit.
TEKST: INGRID SPILDE
Utedo
I bakken ved den eine kummen skjulte det seg nemleg
ein eldgammal latrine. Det er ein slags utedo som i
gamle dagar også vart brukt som søppelplass. I doen
var det bitar av keramikk frå midten av 1700-talet. Her
gjekk altså folk på do for meir enn 250 år sidan.
Du har sikkert høyrt det: Skjorer elskar alt som er
blankt. Så snart dei får sjansen, stel dei smykke og sølv
og slikt som skin. Men er dei svarte og kvite fuglane
verkeleg så glade i glitter og gull som vi trur, eller er det
berre tomme rykte?
Halv meter med bæsj
Skinande saker
Keramikken var i bitar, men ikkje heilt øydelagd. Julian
Cadamarteri meiner det er fordi han har lege ganske
mjukt. Nedst i doen låg det nemleg framleis ein halv
meter med eldgammal bæsj!
Nyleg bestemte ein gjeng med engelske forskarar seg
for å undersøkje nettopp dette. Dei sette i gang ein test
med både skjorer i bur og skjorer i parken. Forskarane
la ut ein haug med blanke skruar og andre skinande
saker ved sida av eit fat med skjoremat. Ville fuglane
som kom for å ete, bli interesserte i juglet?
Verdifull drit
For arkeologane kan gamle latrinar vere ganske
spennande. Søppelet som vart kasta i doane, kan seie
mykje om korleis folk levde før i tida. Ved å undersøkje
bæsjen kan forskarane finne ut kva folk åt, og kva slags
sjukdommar dei hadde.
Kanskje kan gammal
drit vere verdifull
likevel?
30
Gav blanke
Ikkje det minste! Skjorene gav blanke i både skinande
skruar og annan stas. Nokre av fjørdottane vart til og
med redde for haugen med jugl. Kanskje er det berre
bløff at skjorene er så galne etter gull?
Det kunne i så fall forklare eit aldri så lite mysterium:
Viss skjorer er så glade i ting som tindrar, kvifor
hengjer vi då opp blanke CD-plater når vi vil skremme
fuglane bort?
Dritgammal do/ Likar ikkje jugl likevel
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Puff med
popkorn
Ekstra blad!
Med neste utgave av Nysgjerrigper
får du et ekstra blad tilsendt!
Det skal handle om
matforskning.
Er det ikke rart at små maiskorn
kan bli forvandlet til sprø og
luftige popkorn? Vi har funnet
svar hos en professor i kjemi.
TEKST: TRINE-LISE GJESDAL
nysgjerrigper – 2-2015, 22. årgang
Trykkoker
– Fuktigheten inni kjernen blir til
damp. Vanligvis fordamper vann,
men skallet er for hardt og sterkt til
at det er mulig. Istedenfor fungerer
maiskornet som en trykkoker. Det
indre trykket øker, og ved 175 grader
gir skallet etter, og sprekker. Og vi
Puff med popkorn
hører et «puff».
Men stoffet
– altså stivelsen –
inni kornet eksploderer ikke av den grunn.
Det ekspanderer istedenfor.
Det vil si at kornet utvider seg i
tynne, geléaktige bobler som smelter
sammen, forklarer kjemiprofessoren.
Han sammenlikner prosessen med
det som skjer i en oppvaskkum med
vann og mye såpe. Spruter du vann
oppi kummen, vil du se at boblene
klumper seg sammen og utvider seg.
31
FOTO: SHUTTERSTOCK
Det er tre grunner til
denne forvandlingen,
forklarer Svein Stølen. Han
er professor i kjemi. For dette
er nemlig kjemi! Under det harde
gule skallet i maiskornet finner vi en
kjerne som består av vann, olje og
fuktighet. I tillegg inneholder kjernen
stivelse. Og for det tredje er det harde
skallet avgjørende for hva som kommer til å skje under oppvarming. Før
vi begynner å poppe, er trykket inni
og utenfor kjernen det samme. Men
når maiskornene blir varme, da skjer
det noe.
Returadresse:
Nysgjerrigper, Norges forskningsråd
Postboks 564
NO-1327 Lysaker
To fulle vaskebøtter eller en liten skvett.
Forskere har studert 32 ulike dyr. Alle tisser
omtrent like lenge: 20 sekunder.
TEKST: INGRID SPILDE
Alle pattedyr tisser: katter og hunder og mennesker
og elefanter og mange, mange flere. Men det er ikke
like mye tiss som skal ut. Når katten lar det stå til,
sildrer bare en liten skvett ut av blæra. Men når
elefanten er skikkelig tissetrengt, kan så mye som
18 liter fosse ut. Det er nesten to fulle vaskebøtter!
Dermed tror du kanskje at elefanten må stå der og
tisse kjempelenge, mens katten blir ferdig på to
sekunder? Nei! Da en gjeng med forskere undersøkte saken, fikk de seg en skikkelig overraskelse.
32 dyr
Forskerne samlet inn videoer av 32 ulike dyr som
tisset. Dyrene hadde veldig forskjellig størrelse,
fra små mus og katter til digre hester og elefanter.
Dermed kunne forskerne måle hvor lenge både
store og små dyr tisset.
Tisser raskt
De fant ut at veldig små dyr tisset fort.
Mus og rotter brukte mindre enn to sekunder.
Men alle dyr over tre kilo brukte like lang tid:
rundt 20 sekunder. Tenk det! – at katten din
og en kjempestor elefant bruker like lang tid
på å tømme tanken.
FOTO: SHUTTERSTOCK
Tømmer tanken
på 20 sekunder