Dette mener vi om USAs helsesystem
– Vi digger studentlivet på Berkeley Fra Kirkebakken Stor billedreportasje – side 18-19 Våren 2015 Kjersti Kirkeby Norsk lege oppgitt over USAs helsebyråkrati San Francisco Dette mener vi om USAs helsesystem Mange sider helseekstra Toril Jelter Forlot by og elektronikk – ble frisk Fredrik (15) blir døpt og konfirmert i løpet av ett år Fra Kirkebakken – Vi digger studentlivet på Berkeley Fra Kirkebakken Stor billedreportasje – side 18-19 Kjersti Kirkeby Norsk lege oppgitt over USAs helsebyråkrati WWJD San Francisco Våren 2014 Dette mener vi om USAs helsesystem Mange sider sykdoms-ekstra Toril Jelter Forlot by og elektronikk – ble frisk Fredrik (15) blir døpt og konfirmert i løpet av ett år What would Jesus do? Kirkemagasin fra Sjømannskirken i San Francisco Redaktør: Anniken Hol Meling Layout: Leif Magne Gramstad Print: PS Print Kontingent: $20 (frivillig) Ansvarlig redaktør: Gisle Meling Medarbeiderne: Gisle Meling, prest og daglig leder Anniken Hol Meling, info- og pedag. ansv Liv-Helga Hammeren Fure, vertskapsansv. Staffan Eklund, svensk prest Åsa Sjöberg , svensk diakon Gjertrud Davies, kirkevert Unni Kaasa Pearson, kirkevert Jane Lindquist, kirkevert Ingrid Maher, regnskap The Norwegian Seaman`s Church of San Francisco 2454 Hyde street, San Francisco CA 94209 CA, US Tlf: +1(415)-775-6566 [email protected] www.sjomannskirken.no/sanfrancisco Kirkestyret/Board of directors: Irene Lindbeck Tibbits, Chairman, Gisle Meling, Liv-Helga Hammeren Fure, Frederick Collins, Trine Monique Izing, Jan Tommy Fosse, Jan Olav Johannesen. President: Knut Akseth Sjømannskirkens hovedkontor: Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen. Tlf: 011 47 55 55 22 55 [email protected], www.sjomannskirken.no Norsk Generalkonsulat San Francisco: Tlf: 415 986-0766 Svensk diakon: Åsa Sjöberg, tlf 414 632-8504, [email protected] Kirkens åpningstider: Mandager stengt. Tirsdag til lørdag 12.00 - 17.00. Søndag: Gudstjeneste kl 11.00 med påfølgende kirkekaffe www.sjomannskirken.no/sanfrancisco www.svenskakyrkan.se/sanfrancisco facebook.com/sjomannskirken.sanfrancisco Bank: Sparebanken 3000.21.48583 Fire bokstaver som har blitt et verdenskjent begrep. For alle som er opptatt av Jesus, burde dette være spørsmålet man stilte seg selv i nesten enhver sammenheng. Hva ville Jesus gjort dersom man hadde blitt syk, og man kom for å få healing? Hadde han nektet å behandle deg fordi du ikke hadde god nok forsikring? Selvfølgelig ikke. Hva hadde Jesus gjort dersom han hadde sett noen gi penger eller mat til tiggere. Hadde han straffet dem? Selvfølgelig ikke. Hva hadde Jesus gjort dersom hans beste venn hadde fortalt ham at han var homofil? Hadde han støtt ham ut? Selvfølgelig ikke. Hva hadde Jesus gjort dersom det satt 700 båtflyktninger i en båt, og som desperat søkte trygghet? Hadde han sagt til dem «Det er like greit at dere drukner, jeg vil ikke ha dere i mitt land»? Nei, nei og atter nei. Jesus sa gang på gang at han stilte seg på de svake, de små, de fattiges parti. De utstøtte i samfunnet var de han omfavnet. Når vi leser artikler om de mange som ikke får et skikkelig helsetilbud her i USA, folk som overlever kreft men som går økonomisk konkurs; når man leser om nye lovforslag om å straffe ikke bare tiggere, men også de som hjelper dem; når man leser artikler om homofile som har tatt selvmord fordi familien ikke ville ha noe med dem å gjøre etter at de stod fram, eller om de mange drap på transseksuelle her i landet; eller leser kommentarer på nettet om hva en bør gjøre med alle flyktningene som drukner i Middelhavet, da er det som om man kan lure på om menneskeheten er i ferd med å gå under. Hva har skjedd med vår humanitet? Vår empati? Jeg leste nettopp at Rogaland Frp vil stenge Europa for båtflyktninger. Virkelig, -et lite parti i et lite fylke i Norge vil stenge hele Europa? Er det slik at når man har fått det for godt, går medfølelsen ad undas? Gud forby at noen kommer og forstyrrer min menneskerett som «privilegert hvit og vestlig champagnesippende, aldri vært undertrykt 7 generasjoner tilbake»tilværelse? S å fikk menneskeheten igjen lov til å vise seg fra sin beste side. Hjelpe et jordskjelvrammet Nepal. Tragedien er bare overgått av det faktum at landet er et av verdens fattigste; de hadde det mer enn ille nok fra før. -«Det er så langt unna, de truer sikkert ikke vår daglige cappuccino og croissant. Vi sender dem en hundrelapp eller to.» O g takk og lov for det. Takk og lov for hvert minste lille signal om at menneskeheten fremdeles er intakt. At vi gjør rette handlinger innimellom. Men kan vi klare det litte granne oftere? Kan vi klare å se opp fra navlen vår hver gang en av de Jesus foretrakk, står på døren vår. Ikke nødvendigvis bokstavelig, men i form av å lese, bli konfrontert med, mene noe politisk. Hvis Jesus ville gjort det, hvorfor skulle ikke vi? Anniken Hol Meling, redaktør Viser frem sitt kjære Lofoten Vakkert turterreng, uendelige muligheter… Vikingmuseet på Borg trekker tusenvis av turister hvert år. Borg kirke er et majestetisk praktbygg, både sommer som vinter. Vikingbåter til kai rett nedenfor vikingmuseet og kirken. Helt tilbake til studietiden på 1980-tallet har jeg hatt en drøm om å jobbe som sjømannsprest… – Livet har lært meg at vi må lære oss å leve med urealiserte drømmer, men som en kompensasjon for denne drømmen har jeg i løpet av årene hatt gleden av å ha en rekke sommervikariater ved ulike sjømannskirker rundt omkring i verden. Sommeren 2013 hadde jeg stor glede av å vikariere ved kirken i San Francisco, og for første gang søkte jeg meg i år tilbake til samme kirken som sist og fikk jobben. Jeg ser derfor frem til et 6 ukers vikariat i San Francisco denne sommeren. Det er en viktig grunn til at jeg så langt i mitt presteliv ikke har blitt sjømannsprest, og det er den enkle grunn at jeg fant både kjærligheten og drømmejobben i Lofoten. I nesten 10 år har jeg hatt gleden av å ha Gisle Meling som kollega i dette eventyr av 4 Fra Kirkebakken Naturelskeren og hobbyfotografen Frode blir sommer-sjømannsprest et øyrike nord i Norge, så jeg regner med at kunnskapen om Lofoten er rimelig høy hos mange ved kirken i San Francisco. Jeg hadde også mange interessante samtaler med norske turister på leseværelse i kirken i byen da jeg var der sist, da mange Sommerens fortalte at dette året sjømannsgjorde de California prest Frode Wigum (55) mens forrige eller er gift med neste år var det Rita. De har Lofoten som var to døtre og reisemål. en sønn. Jeg er blitt utfordret til å fortelle litt om det stedet der jeg har vært sokneprest i snart 22 år. Borge i Lofoten er for mange ikke det stedet som er det best kjente stedsnavnet i regionen. Svolvær, Reine, Henningsvær og Stamsund klinger nok bedre, men på 1980-tallet skjedde det noe som satte Borge på kartet på en helt ny måte, både nasjonalt og internasjonalt. Ved en tilfeldighet fant man tidlig på 80-tallet tuften av det som skulle vise seg å være det største huset som noen gang er funnet fra vikingtiden i hele verden, og det første høvdingsetet som er avdekket i hele Nord-Norge. Dette var San Francisco en arkeologisk sensasjon, og i flere år drev arkeologer fra flere land i Europa utgravinger på stedet. Man fant også navnet på den sannsynlige siste høvdingen her på Borg i den islandske Landnåmsboka. Høvdingen Olavur Tvennumbruni utvandret fra øya Lofotr rundt år 900, og tok landområdet Skeid sør på Island. I 2005 hadde jeg gleden av å arrangere en tur for 115 lofotinger til dette landområdet, der vi foretok en symbolsk leting etter hans gravsted på sagaøya, og møtte hans etterkommere 24 generasjoner etter at han forlot oss. I forlengelsen av utgravingene valgte man så å bygge en rekonstruksjon av dette bygget, som i lengde er bare 10 meter kortere en Nidarosdomen. Det er et gigantisk bygg, som vitner om høvdingens makt og rikdom i årene 500-900 e.kr, da huset var reist på stedet. I dag er vikingmuseet Lofotr det best besøkte museet i hele Nord-Norge med ca 80 000 besøkende i året. San Francisco En liten artig historie knyttet til stedets vikinghistorie er fortellingen om prestesønnen Hartvig Jentoft, som vokste opp på den gamle prestegården på Borg på begynnelsen av 1700-tallet. Han var nestkommanderende på Hans Egedes tur til Grønland i 1721, der målet var å finne vikinger som de var overbevist om at fremdeles måtte befinne seg på øya. Jentoft var den første europeer som drev arkeologiske utgravinger på Grønland. De fant tufter etter nordboerne, men dessverre ingen etterkommere etter vikingene. En annen grunn til at Borge ble mere kjent i Lofoten på 1980-tallet var kirkebrannen i 1983 og innvielsen av den nye praktfulle kirken i 1987. Han som var sokneprest her på stedet i denne perioden var gammel sjømannsprest, og den nye kirke har mange elementer som kan minne om nettopp en sjømannskirke. Og når vi kan ha opp mot 10 000 turister innom i løpet av sommeren, med vaffelsalg og menighetssal en i bruk som lesevæ- relse, har jeg ofte en følelse at jeg jobber i en slags sjømannskirke. Kirken er et hvilested for moderne ”pilegrimer”, akkurat slik jeg opplevde at kirken i San Francisco var det. Den statusen stedet har fått viste seg også på nittitallet da vår konge og dronning fylt seksti år og valgte å legge feiringen av dagen, i lag med 60 kongelige fra hele Europa, til ”de hellige høyder på Borg” med kirkekonsert i Borge kirke og middag i det rekonstruerte vikinghuset. Livet består av kontraster, og det å kombinere livet som menighetsprest i vakker og dramatisk natur her i Lofoten, med en sommer med det intense byliv i San Francisco er for meg den ideelle kombinasjon. Så jeg gleder med til å treffe San Franciscokirkens mange brukere til sommeren. Både de jeg traff og ble kjent med sommeren 2013 og de jeg enda ikke har møtt. Av Frode Wigum Fra Kirkebakken 5 Norske hjelpere Innovasjon Norge har 40 kontorer i utlandet og 20 i Norge. Sjømannskirkens blad får nytt navn I november kan Bud & Hilsen feire sitt 150-årsjubileum. Men allerede nå begynner en ny æra for det tradisjonsrike organisasjonsbladet. Ørnulf Steen , generalsekretær i Sjømannskirken Ny sjef Ørnulf Steen (64) blir ny toppleder i Sjømannskirken. – Jeg er glad for at styret enstemmig har valgt å tilsette Ørnulf Steen som ny generalsekretær i Sjømannskirken, sier styreleder Kjell Nordstokke. Steen startet i stillingen 1. mars 2015. – Styret har tillit til at Ørnulf Steen matcher de krav som er stilt til en ny generalsekretær. Steen beskrives som en klok og lyttende person og en tydelig og tillitsskapende leder. Han er målrettet og har utvist evne til fasthet og klarhet i tidligere lederroller. Han oppleves som en trygg, tillitvekkende og samlende person som har forutsetninger for å oppnå bred aksept. - Jeg er glad for å få en slik utfordring og er ydmyk i forhold til oppgaven. Jeg har respekt for de som har gått foran og de som jobber i organisajonen i dag, sier Ørnulf Steen. Steen har Her &der 6 Fra Kirkebakken mangeårig bakgrunn som generalsekretær i Norges Kristne råd og har også vært assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig Råd. Siden 2012 har han vært sjømannsprest i Rio. Som ny generalsekretær i Sjømannskirken ønsker Steen å være en samlende leder for den verdensvide virksomheten. – Det er de ansatte og de frivillige i Sjømannskirken rundt omkring i verden og i Norge som er vår største ressurs, det er de som kan og er Sjømannskirken. Jeg ønsker å fortsette å bygge en sterkere felles identitet i det mangfoldet som Sjømannskirken er, og jeg tror vi kan lære mye av hverandre. Dette er noe av det som trigger meg til å ta fatt på oppgaven som generalsekretær. Ser framover Den nye generalsekretæren vil arbeide for bedre rammevilkår for Sjømannskirken i tiden framover. – Dette handler om bevilgninger fra offentlige myndigheter og støtte fra samarbeidspartnere, næringsliv, frivillige og oppdragsgivere av ulik art. Vi må sikre at Sjømannskirken kan fortsette å være en livskraftig organisasjon! Bare i USA har de 13 kontorer, inkludert Rio og Toronto. San Francisco & Silicon Valley er det kontoret med størst aktivitet, på grunn av teknologi satsingen i området. Hva er det egentlig de holder på med de som jobber der? – Silicon Valley er noen av verdens største IKT-selskapers vugge, og har en innflytelse i bransjen som når alle verdens hjørner. Vi tilbyr kunnskap om næringslivet og lokalt nettverk, slik at du får fotfeste i bransjen.» Innovasjon Norge avdeling San Francisco Silicon & Valley er med andre ord et springbrett for mange norske store og små selskaper som vil etablere seg i området, eller gjøre forretninger her. Tidligere har de hatt kontorer i sammenheng med Generalkonsulatet, men i høst flyttet de inn i nye lokaler i Palo Alto. Der har de nå utvidet det som var et rent norsk initiativ til å omfatte selskaper fra alle de nordiske landene, og kaller seg for Nordic Innovation House. – Nordic Innovation House er et ressurssenter, felles kontorlandskap og en inkubator for nordiske teknologiselskaper på vei inn i det amerikanske markedet. Det ligger i hjertet av Silicon Valley, omgitt av andre selskaper som jobber på tilsvarende måte, og med korte avstander til investorer som er villige til å satse. Det nye, felles Innovation House er finansiert av Innovasjon Norge, VINNOVA i Sverige, Innovation Center Iceland, Innovation Center Denmark, Team Finland/Finpro, og Nordic Innovation, som jobber for å skape innovasjon på tvers av landegrensene i Norden. Det vil i praksis si at hvem som helst kan ta seg en kontordag inne på Nordic Innovation House. Ingen faste ansatte har faste kontorplasser, og kan i realiteten komme på jobb uten å finne seg en kontorplass, dersom alt er opptatt. De ansatte ved Innovasjon Norge San Francisco & Silicon Valley Her &der Sjømannskirkens hovedstyre godkjente før jul forslaget til navneendring. Fra og med utgave 1/2015 er det HJEM som gjelder. – Vi tar med oss videre det beste i vår tradisjon, og håper endringene blir tatt godt i mot av våre trofaste lesere og av dem som nå oppdager bladet for første gang, sier ansvarlig redaktør Inge Mørland. Modernisering Helt siden oppstarten i 1865 har Bud & Hilsen vært en av Sjømannskirkens viktigste informasjonskanaler. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på de grepene vi tok i 2006, men forkortelsen B&H på forsiden falt en del av våre lesere tungt for brystet, innrømmer Mørland. – Alderen tynger oss ikke, og Sjømannskirken lever i endring hele tiden. Det er en styrke, men det er også krevende. Store endringer kan oppleves sårende og uforståelige selv om de er nødvendige, sier Mørland, og viser til organisasjonens opprinnelige navn fra 1864. –Jeg tror likevel de fleste er enige om at dagens navn kommuniserer bedre enn «Foreningen til evangeliets forkyndelse for skandinaviske sømend i fremmede havne». Slitesterkt –Vi er selvfølgelig spente på hvordan HJEM vil bli mottatt. Navn kan vekke sterke følelser. Når det i denne første utgaven i tillegg er mye annet som er nytt, vil det naturlig nok ta noe tid å venne seg til, sier Mørland. Han mener HJEM er et slitesterkt navn som både gir mening og referanse. –Mange nordmenn opplever det å komme til en sjømannskirke som å komme hjem, ikke minst i et kristent perspektiv. Sjømannskirken bærer med seg et lite stykke Norge ut i verden. Med HJEM knyttes bladnavnet sterkere opp mot utgiverorganisasjonen uten at de sju årlige utgavene fremstår som en glanset brosjyre eller et påkostet menighetsblad. San Francisco Arne Tonning, VENTURE CAPITALIST Arne startet her i august 2014. Siden 2008 har han vært hovedpartner ved Alliance Venture. Før han ble en risikokapitalist, var han konsulent ved Capgemini, og spesialiserte seg på telecom og mediaindustri. Han opparbeidet seg en betydelig erfaring som rådgiver til teknologiselskaper innen forretningsutvikling og nye markedsoppføringer, mens han jobbet for Norsk Eksportråd/ Innovasjon Norge London. Arne startet sin karriere som forsker ved SINTEF Telecom and Informatics der han utviklet trådløs mikrobølgeteknologi. Arne har en bachelor og master som elektrisk ingeniør fra Georgia Tech, og en MBA fra Edinburgh Business School, Heriot-Watt University. – Jeg er glad i rockemusikk og å sykle. Humoren og det høye aktivitetsnivået her passer meg bra. San Francisco Lisbeth B. Smestad, PROGRAM MANAGER, NORWEGIAN SCHOOL OF ENTREPRENEURSHIP & PROGRAM MANAGER, REN – RESEARCH AND EDUCATIONAL NETWORK Har vært I Innovasjon Norge (tidligere Norsk Eksportråd) siden 1990. Før det var hun kansler på det konsulatet i San Francisco. Lisbeth har blant annet hovedansvar for å administrere «the Norwegian School of Entrepreneurship (Grunderskolen), et akademisk/internship sommerskoleprogram – i tillegg til «Research and Educational Network (REN)», et profesjonelt nettverk som har hovedfokus på eLearning og kompetanseutvikling. – Jeg kom hit for å jobbe en kort periode på konsulatet i 1976... Åse Pettersen Bailey, PROGRAM MANAGER TECH INCUBATOR (TINC). INDUSTRY SPECIALIST ITC & HEALTH Åse startet her i 2005, og har de siste 10 årene promotert forretningsmuligheter for norske selskap og organisasjoner, samt vært forretningsutviklingsprosjektør. Åse er programdirektør i TINC, et teknologiinkubator program, i tillegg til å være spesialist innen IT og Digital Helse. Hun har bodd i Silicon Valley i mer enn 20 år, og jobbet innen lokale oppstartsbedrifter, og hardware- og softwareselskaper. Hun har mer enn 10 års erfaring innen internasjonal produktutvikling og utgivelser, inkludert mer enn 5 års erfaring med å administrere globale produkter ved et stort enterprise-softwareselskap i Silicon Valley. Åse har et omfattende nettverk i Silicon Valley og de ledende globale IT miljøene. – Kontoret er ryggsekken min, jeg kan jobbe fra hvor som helst. Jeg jobber på forskjellige tider på døgnet, avhengig av tidsforskjellen på de kontaktene jeg jobber mot. Gro Eirin Dyrnes, DIREKTØR FOR INNOVASJON NORGE SAN FRANCISCO OG SILICON VALLEY Gro startet å jobbe i her i august 2014. Tidligere har hun jobbet i Innovasjon Norge, Oslo. Hun hadde også en rolle som regional direktør for Europa Vest og de Nordiske land, samt IT direktør for samme selskap. Hennes første erfaring var å være konsulent for «The Norwegian Trade Council» i London, og senere ble hun leid inn som manager i et norsk tech selskap i USA. Gro er utdannet innen bedriftsøkonomi og psykologi i Norge, i tillegg til å ha studert ved Universita Commericiale Luigi Bocconi. Gro sitter for tiden i styret til Visit Norway og Nordic Innovation House. – Å komme hit er den beste avgjørelsen vi som familie har tatt. Der jeg liker å jobbe med forretningsmodeller og teknologi, er min mann IT nerd - foreløpig hjemmeværende så lenge vi har små barn. Petter Brøvig ANALYST TRAINEE Petter startet å jobbe som analytiker trainee for Innovasjon Norge 1. august 2014. Petter holder på med sin Master of Science i Innovation Management ved Imperial College i London. Hans avhandling er om “Investigating strategic moves for mergers and acquisitions of tech companies.” Fra Kirkebakken 7 Smårollingene har dåpsopplæring Mariella og Thomas Clausen har vært fine å bli kjent med, og vi ønsker de vel hjem til Oslo igjen i juni. Åse Bailey og Gisle Meling ser over årsrapporten Obama skapte liv og røre da var på besøk i nabolaget Flatt tak på kirken og uslåelig utsikt Christian og Brendan holdt en flott og rørende minnetale for Åse Marie Sæterbakken Martinsen Utsikten fra havet og OPP til kirken er også flott Studentene er takknemlige middagsgjester å ha Full kons på quiz! Hun kunne alt om VM i Falun! Herlig dramatisering av ”Den bortkomne sønn” av konfirmantene” Konfirmantene deler ut nattverd etter minileir på kirka Nordmannforbundets årsmøte Preget av stundens alvor når søskenbarnet Ella skal døpes Vi lar studentene få litt påskestemning SCENER FRA KIRKEN Inger og Knut Sjøvik var glade vinnere av bildet som ble loddet ut til julebasaren Lammelår og tilslørte bondepiker ...mmmm! Irene Tibbits får blomster etter sin innsats i programmet ”Eventyrlige Nordmenn” Dagfinn Kvale og Fred Collins; to av kirkens grunnpilarer Sol, tåke og Cable car. Klassiske ingredienser her i Hyde street Pappen til Husmor måtte også til pers på Studentmiddag Ny vri: Fadder via Skype! Glade quizvinnere i februar Glade mars -guiz vinnere; Isabella Hadeghe, Ina Alexandra Edvardsen, Marthe Dalheim Kornbakk, Ingrid Svendsen, Steve Thomassenn, Fanny Hugosson Fredrik kan gjøre andre ting etter dåpen sin, enn det andre dåpsbarn kan Henrik Flesaker Christensen ble konfirmert på 1. påskedag Lille Emma Graham ble døpt 31. januar med både smårollinger og ”skype fadder” til stede Norsk SF-gründer med hud-app Har du noen gang tenkt at det skulle vært lavere terskel for å melde fra dersom en hadde bekymringer angående sin helse? Det har Alexander både tenkt og gjort noe med. Han har funnet opp en app der du simpelthen kan sende inn et bilde av din bekymring. Ikke hvilken som helst selvsagt; i dette tilfellet gjelder det dersom du har mistanker om at huden din ikke oppfører seg som den skal. Alexander Börve snakker flytende østlandsdialekt, du kan ikke mistenke ham for å være annet enn norsk, og han er hvert fall født der, nærmere bestemt i Asker. På grunn av foreldrenes jobb vokste han så opp i Düsseldorf i Tyskland, Oxford i England (han ble konfirmert i Sjømannskirken i London), bodde så i Sveits, og studerte medisin ved Lunds universitet i Sverige. Han gjorde Erasmus (studentutvekslingsprogram) ved San Pau sykehuset i Barcelona, og er altså nå bosatt i San Francisco. En verdensborger, men like fullt norsk i bunnen! Hva fikk deg til å komme til San Francisco? – Jeg kom til San Francisco på grunn av forskning innen telemedisin ved UC Berkeley. Der har jeg gjort en kostnadsanalyse på å oppdage hudkreft ved å bruke en app til mobiltelefonen, det viser seg at man kan spare mye tid og penger ved og bruke appen som heter First Derm. Hvordan fungerer denne? – Med First Derm - som er gratis å laste ned – behøver du ingen konto, det er bare å ta bilde og sende inn, det koster $40 for å få svar av en hudlege innen 24 timer. Kundene våre er kjempefornøyde, det er mest unge foreldre som er bekymret på utslag på barna deres. Hvordan går det rundt økonomisk? – I San Francisco går det kjempebra for First Derm. Vi har kontoret vårt i selveste Twitter-hovedkontoret på 9th and Market i San Francisco. Det er et veldig stimulerende miljø med mange smarte mennesker. Alle er ivrige og står på. Vi har troen på at dette kanskje kan bli den neste store appen. For Alexander som er lege, er det en viktig faktor og motivasjon at han får hjulpet mennesker innen medisin. Appen fungerer i Android og iPhone, men finnes også på nettet. Viktig at det er tilgjengelig også her. Ikke alle mennesker har tilgang til en hudlege eller en smartphone, men alle kan på et eller annet vis ha tilgang til internett. Alexander trives i San Francisco, det går fort her, og det finnes ingen pauser. Han beskriver det å være innovativ i San Francisco som en start-up på steroider. – Jeg har ikke hatt ferie på et par år nå. Jeg har et stort ansvar for folk jeg jobber med, i tillegg til mine investorer. Ja takk, begge deler! Som alt annet her i livet, handler også helse om balanse. God helse går ut på å finne balansen mellom velvære og de nødvendige onder som må til for å hale tiden ut. Kvantitet og kvalitet. Tenker jeg. I mange år hadde en av de store løssalgsavisene i Norge hver gang det ikke var store katastrofer i verden nesten uten unntak en hovedoverskrift som handlet om helse, hva som kunne ta livet av deg eller hva som skulle til for å leve lengst mulig. Dette levde avisen godt på og gjør det til en viss grad ennå. Og siden vårt samfunn mer og mer tømmes for mening utover dette livet, handler det meste om at livet skal leves lengst mulig. Blir du over 90, ja kanskje 100, har du hatt et meningsfylt liv. Det har vært den konklusjon jeg har trukket av artiklene i avisen. Selv vil nok de ut fra sin journalistiske integritet si at så ikke er tilfelle. Jeg tror dem ikke, fordi de eier ikke tro og har dermed også mistet helheten. Hva så med de av oss som tror at det finnes en skaper og at livet faktisk har en mening utover kvantitet? Kan det bikke over for oss også? Helt klart. Trosfanatikere er ikke særlig bedre (og kan ofte være verre) enn avisfolket i Akersgata (til de som ikke har bodd i Norge eller er under 25 og leser dette, så er Akersgata et samlebegrep for norsk presse). Ekstremisme og fanatisme er skadelig, enten det gir seg utslag i hedonisme eller askese. Men allikevel, jeg står for dette: Det er hva du gjør med livet som er avgjørende, ikke hvor lenge du lever. Samtidig er det naturlig at dersom man finner tilværelsen meningsfylt, vil det også vokse frem et behov for å ta var både på kropp og sjel. Det finnes mange fristelser i livet som gir økt livskvalitet, men som samtidig kan være skadelig i lengen med overdreven bruk. Jeg vil ikke nevne eksempler, men nøyer meg med å si at både alkohol og tobakk har mye nytelse ved seg, men det er ingen tvil om at overdreven bruk av disse vil forkorte livet. Dermed kan det være lurt å forsake. Like dumt er det med overdreven trening. Vår helse Noen norske investorer? – Ja, det er faktisk noen norske som har invester i meg som har turt å satse på ideen, smiler den unge legen og gründeren. Er dette et liv å anbefale? – Jeg kan anbefale om du ikke har noen familie, og vil du teste startup, så må man komme til San Francisco. Og så kommer du innom Sjømannskirken for å få et lite avbrekk? – Sjømannskirken er perfekt for å komme bort fra all «start up», man kan slappe av, prate om noe helt annet. Kirken har den beste utsikten i San Francisco, og helt klart de beste vaflene. Da mamma og pappa var i San Francisco på besøk, tok jeg dem så klart til Sjømannskirken, det er definitivt et flott “turistpunkt”. Av Anniken Hol Meling Utdrag fra andre medier om Börve og hans app Fra tv.no. Lege og skribent Wasim Zahid uttaler seg: – Hudproblemer er generelt vanskelig å vurdere. Om du kun tar et bilde, er det nesten umulig å gi noe mer enn et generelt svar. Det er ikke sikker en lege får vurdert et tilfelle godt på bakgrunn av et dårlig bilde. Hvis han da sier at det ikke er noen fare, settes pasienten potensielt i fare, sier Zahid. 10 Fra Kirkebakken Zahid tror appen kan ha en verdi først og fremst i det at den kan få folk til å oppsøke lege. – Det gjelder for eksempel hvis du er sjenert, og derfor ikke har lyst til å dra til legen. Har du sendt av gårde et bilde, har du fått i gang en form for dialog. Det kan kanskje ta bort noe av sjenansen, og du kan besøke en lege på ordentlig, sier Zahid.» Fra Australian Anthill «…Then one day, Dr. Börve’s then girlfriend who was a dermatologist told him about a dinner party she attended. When she introduced herself as a dermatologist to the guests, some of them came up to her asking her for advice about their skin problems, of which most were in places that required removing some clothing. Basically, she had one awkward evening… So Dr. Börve asked her if she could diagnose from MMS images and short texts explaining the problem, and it turned out she could in most cases. «So from there I had the idea that anyone with a skin problem could send in queries anonymously to dermatologists and receive instant advice on possible diagnosis, treatment and/or if a face to face visit with a dermatologist was needed,” he told Anthill.» Fra ozy.com/rising-stars «He’s a pioneer,” says David Aylward, senior adviser for global health and technology at Ashoka, which identifies and invests in social entrepreneurs. While Börve, an orthopedic surgeon by trade, is hardly the San Francisco only person incorporating telemedicine into public health these days, Aylward pegs him as “one of the only leading people on the skin side.» Fra en bekymret far som testet ut appen på sin åtteårige sønn /via Healthcare Interoperability «So, is the service useful? In our case, as hovering parents, sure! For a patient who thinks they may San Francisco have basal cell carcinoma and needs a quick opinion of whether to see a Dr, absolutely! While the service is not diagnostic it is certainly a great way to get some decision making support that might encourage you to seek further medical counseling (or not).» Det norsk ordet helse har samme rot som helhet. Det gjelder altså å finne se den store helheten. Jeg tror på en himmel over jorden; jeg bekjenner meg til en skaper og Gud som jeg kan ane både i verden generelt og gjennom en person spesielt. Det at jeg tror på en skaper som ble menneske setter mitt liv i et spesielt lys. Det gir uante muligheter og sterke føringer. Vår kropp er hellig, fordi Gud ble kjøtt og blod som oss. Vi har en spesiell posisjon i skaperverket, vi er skapt i Guds bilde. Det er ikke bare det åndelig som gjelder, men også det kroppslige. Ut ifra dette blir følgende at ivaretakelse av både kropp og sjel hører med i denne helheten. Det handler om å la seg henføre men også om å begrense. Gi etter og ta seg sammen. Jeg ønsker å leve lenge, men ikke for enhver pris. Det er helt naturlig at kroppen min slites ned og at jeg en dag kommer til å dø. Om jeg får være frisk og leve lenge, og ha et meningsfylt liv samtidig, er det for meg den retter balansen. Om jeg taper min tro og kun står igjen med en kropp som jeg skal tyne lengst mulig før jeg legges i graven, blir det helt meningsløst. Ideelt sett vil jeg ha det som Ole Brum og takke ja til begge deler. Jeg antar vel at jeg må gi og ta litt på begge sider. Da blir slik at det meste jeg putter i munnen bør være sunt, men at jeg også kan gi etter for fristelser som ikke gir annet enn velvære. Uten at de jeg bryr meg mest om blir skadelidende. Jeg har lyst til å være rundt mine barn og min kone lengst mulig, både for de jeg tror jeg kan bidra til å gi de et bedre liv, men ikke minst: de gir livet mitt mening. Konklusjonen blir da at livet ikke bare er en balanse, men like mye en balansekunst. Og de gangene jeg finner balansen, ser jeg også helheten. Da er livet godt å leve. Måtte det vare lenge! Eller prosit, som de gamle romerne sa. Vår helse Sjømannsprest Gisle Meling Fra Kirkebakken 11 Ny leder for Tabitha-damene Trine Monique Izing er med sine 37 år, både det yngste medlemmet, og nok også den yngste presidenten på en god del år. Hun er den eneste som er i full jobb, og som også er småbarnsmor. Hva er det som driver en så travel dame til å ta tak i et slikt verv? – Som de fleste er klar over, døde min mor for fire år siden. For å ære og bevare de gode minnene av min høyt elskede mamma, følte jeg det var naturlig å bli medlem av Tabitha, det er en fin måte for meg å opprettholde den spesielle forbindelsen vi hadde. Moren min Bente var president i Tabitha i syv år, så det er klart at disse årene satte sitt preg på oss hjemme også. Jeg vokste opp med disse damene, det var alltid mye liv og moro, fester og arrangementer hele tiden. Å være sammen med de samme damene nå, er for meg ren kvalitetstid, som gir meg en følelse av nærhet til min mor. Sjømannskirken var også en del av din oppvekst? – Ikke bare ble jeg døpt og konfirmert på Sjømannskirken i San Francisco, men å vokse opp med kirken har gitt meg muligheten til å ha uendelig gode barndomsminner som jeg verdsetter enormt. -For et år siden ble jeg selv mamma, til en vakker liten jente som heter Kamilla Rose. Når hun vokser opp vil jeg gjøre alt jeg kan for at hun skal lære mest mulig om sin norske arv og bakgrunn, gjerne med Sjømannskirken som et ankerfeste. Og hvor lenge tenker du å være med i Tabitha? – Oppriktig talt så elsker jeg å jobbe for og sammen med Tabitha damene, og jeg gjør gjerne en innsats der så lenge som mulig. -Så lenge de har bruk for meg! Avrunder vår sympatiske nybakte president. Det aner meg at Tabitha har gjort et klokt og godt valg. Farvel fra en president – Det er langt fra Sarpsborg til San Francisco. Reisen har tatt meg hit via Chicago, der jeg tilbrakte 31 år av mitt liv, der jeg hadde svært lite kontakt med andre nordmenn, og ble fullstendig amerikanisert. Min onkels sykdom bragte meg til Novato, Ca, i 1994. Etter at han døde, begynte jeg å jobbe for Nordstrom, og der møtte jeg Bjørg Archambult, som introduserte meg for Tabitha og den 12 Fra Kirkebakken Norske Sjømannskirken. Selv om jeg hadde begrenset erfaring med nordmenn, stoppet ikke dette meg fra å bli vise president, da Thurid Petrone spurte meg noen år senere. I fra 2003 til 2006, ble jeg president for første gang, og igjen i 2011 til 2015. På møtene våre var det i utgangspunktet meningen å snakke norsk, men det endte opp med en herlig miks av norsk og engelsk, noe som gjorde møtene svært livlige. Jeg lærte enormt mye den perioden, og er svært takknemlig for denne Ragnhild takker av erfaringen, i tillegg til at det gjorde meg til en fast kirkegjenger, noe jeg ikke hadde vært før. Min mann Fred og jeg går jevnlig til kirken, noe som også har beriket vårt sosiale liv innen det norske miljøet veldig. Jeg vil takke alle Tabitha damene for støtten jeg har fått under de to periodene jeg har vært president. Det har ikke alltid vært enkelt. Kirken har vært gjennom en vanskelig periode, i tillegg til å ha hatt flere midlertidige prester. Nå som også Fred har gått av med pensjon, ser vi frem til å tilbringe mer tid i Port Henry, N.Y. sammen med vår datter og barnebarn, i tillegg til at vi kommer til å reise litt rundt. Jeg er så glad for at Trine Izing tar over vervet som president. Det kommer til å blir utfordrende, tatt i betraktning den aldrende gruppen av Tabithas medlemmer, men for egen del håper jeg å kunne fortsette å støtte kirken i lang tid fremover, slik jeg har gjort i så mange år. Hilsen fra Ragnhild Collins San Francisco Kjersti på kontoret sitt på Endokrinologisk avdeling på California Pacific Medical Center CPMC, der hun har jobbet siden juli 2009 Forsikringsselskapene står i veien for jobben vår – Det er sinnsykt irriterende med alle disse ulike selskapene som foretrekker ulike merker på tilsvarende medisiner, og hver 1. januar endrer forsikringsselskapene kontraktene med de forskjellige farmasutiske selskapene, og dermed må vi bytte medisinene til pasientene våre. Og hver gang må vi skrive haugevis med papirer for å legitimere at pasienten trenger disse medisinene. Det er et endeløst byråkrati med folk i alle ledd som bare flytter papirer i stor stil. Bergenseren Kjersti Kirkeby (38) sukker San Francisco tungt. Det er et stykke ut i intervjuet. Så langt har vi snakket mest om utdannelse, hennes vei mot spesialisering, hvilke sykdommer hun behandler og slike ting. Ting som er kjekt, fordi dette er hennes felt; her hjelper hun og får gjort jobben sin som lege. Idet vi kommer innom helseforsikringer ses det antydninger til mørke skyer i hennes blåe blikk. – Disse folkene som flytter papirer skal betales de også. Det er mange ting som gjør at kostnadene skrus opp, i tillegg til at prosessen i seg selv er tungvint. Når en pasient kommer inn og skal ta blodprøver, vet ikke vi hvor mye dette koster på forhånd; Vi kan ikke si noe om egenandelen før vi har sendt pasientens papirer inn til forsikringsselskapet og fått disse godkjent, – først da kan vi si mer til pasienten. Det finnes ulike økonomiske løsninger for folk utenom forsikringsselskapene, kan du forklare kort for en uvitende nordmann hva de ulike står for? – Medicare er for mennesker over 65 år. De får dekket det meste, mer eller mindre. PORTRETTET Så er det medical eller medicaid som er for de som tjener veldig lite, eller er alvorlig syke. Alvorlig syke kan også få medicare. Så har du obamacare. Det betyr at forsikringsselskapene ikke kan nekte folk å gi dem forsikring hvis de allerede har en sykdom. Den erstatter ikke de andre, men er mer som en garanti at forsikringsselskapene ikke flår deg, at de ikke nekter noen sykeforsikring uansett alder, rase eller sykehistorie. Det er ikke enkelt å se hva folk egentlig har imot dette, kanskje må det være at middelklassen må betale mer dersom de ikke har helseforsikring i jobben sin. Fant hverandre på Cuba Greit å vite. Da er det kanskje på tide å få vite mer om Kjersti også. Gift med kunstneren Peter som har eget rammeverksted. Sammen har de barna Liv (9) og Kai (6), og ikke minst verdens mest sjarmerende Fra Kirkebakken 13 ▶ ▶ hund, Anthon Bergen som er en 3 år gammel Labradoodle. De bor i et praktfullt viktoriansk hus i Potrero Hill, som de kjøpte i 2009; Et falleferdig 100 år gammelt hus som bare hadde hatt to eiere, men som handyman Peter satte i stand på et halvt år. Husets vegger er fylt opp med utallige flotte kunstverk. Mange av dem etter sigende «betaling» fra kunstnere Peter har hjulpet å ramme inn bilder. Resiprositet i beste velgående. Kjersti og Peter møttes på Cuba, der hun var og besøkte sykehus og lærte spansk under studietiden i Bergen. Det var rett og slett kjærlighet ved første blikk, og det ble mange brev fram og tilbake, og dyre telefonsamtaler i månedsvis. Så dro Peter til Danmark for å besøke sin far’s familie. Kjersti tok turen ned hun også, og de innså at dette kom ikke til å gå over. Peter som er 13 år eldre enn Kjersti, ville gjerne slå seg ned i Norge, men Kjersti var lur nok til å invitere ham over til Bergen på en heller våt årstid. Dermed ble det USA og San Francisco på dem. Noe som falt spesielt moren tungt for brystet, og fremdeles synes hun datteren er vel langt unna. Faren ser kanskje noe lysere på det; bergenser som han er. «En kjekk mann i en av verdens beste byer. Vi ska`kje klage vi.» Og dermed har det blitt slik at de kommer over på besøk, hvert år i oktober/ november. Sulten på karriere og mer utdannelse Da Kjersti og Peter flyttet hit sammen var det aldri tvil om at Kjersti skulle fortsette sin karriere, ha sitt eget liv, ha sine egne venner. Slik er det for dem begge to. De er en perfekt, om enn en noe ulogisk match ifølge Kjersti selv. Den flinke pliktoppfyllende legen og den frie kunstnersjelen har hatt et godt liv sammen i San Francisco i over 12 år. Etter at Kjersti avsluttet sine medisinstudier i Bergen i desember 2002, begynte hun som turnuskandidat i indremedisin på California Pacific Medical Center i juni 2003. Hun ble værende der i 4 år totalt, etter ett år i turnus, to år som assistent lege, og ett år som Chief Resident. Og med det kunne hun kalle seg spesialist i indremedisin. Men Kjersti ville mer, utrolig nok satte hun seg på skolebenken igjen. Det ble to år på Stanford, fra 2007-2009, for å fullføre sitt studie i endokrinologi. Hun var heldig og fikk jobb med èn gang, og har siden juli 2009 jobbet på Endokrinologisk avdeling på California Pacific Medical Center CPMC. Det var tøffe år før hun kom så langt. Som turnuskandidat kunne man tidligere jobbe 30 timer i ett strekk, og 80 timer i uken, noe som ikke er ikke lov lengre. Nå er det 16 timer i ett strekk maks, fremdeles fordelt på 80 timer uken, med timelønn i nærheten av minstelønn. Midt i denne perioden ble Kjersti mor til Liv, noe som gikk rundt ved hjelp av barnepike som de leide inn 3 dager i uken. Men det er klart at selv en pliktoppfyllende supermamma og lege kan bli utslitt. – Jeg må nesten bare si at jeg har vært litt overarbeidet de siste årene. Nå som barna har blitt større, har jeg fått kommet meg litt ovenpå og kan endelig planlegge litt tid for meg selv. Som når jeg drar til Norge på sommeren for eksempel, da møter jeg opp med mine barndomsvenninner og stikker på hytta en helg bare sammen med dem. Det er gode dager for meg! Og du jobber ikke lengre 80 timer i uka? – Nei, nå har jeg jobbet i 5 og et halvt år som endokrinolog, og har veldig flott arbeidstid. Vi er 5 stykker som gjør samme jobben, noe som gir meg helgevakt bare hver 5. helg. Så starter arbeidsdagen slik at jeg både kan levere og hente barna på skolen, i tillegg til at jeg har supre kolleger. Vil gjerne behandle noe som kan fikses, og helst slippe blod Sjarmøren og Labradoodelen Anthon Berger får kongelig behandling i det Kirkebyske hjem; Han er den som har dyrest frisør i huset. 14 Fra Kirkebakken Men endokrinolog altså; Hvorfor dette valget, og hvilket medisinsk felt er dette egentlig? – Allmennleger har enormt mye press på seg her; Der de har samme antall pasienter i timen som oss, men må ta seg av hele bredden på 15 -25 minutter, har jeg èn spesifikk lidelse å ta meg av. Jeg setter av 1 time til nye pasienter, og 20 minutter til neste gang de kommer. – Endokrinologi handler om hormonsystemet vårt, og insulin er ett av våre hormoner. Sånn cirka halvparten av pasientene mine hare diabetes type I eller II. Jeg behandler også folk som har problemer med skjoldbruskkjertel, hypofyse, binyre og slike ting. Hypofysen bestemmer over menstruasjons syklus, østrogen og testosteron, i tillegg til å regulere skjoldbruskkjertel og binyrer. En medisin som brukes for lavt nivå av skjoldbruskkjertel hormo- En glad og sammensveiset familie; Kai (6), Kjersti (38), Peter (50) og Liv (9) Vår helse ner (hypotyreose) er Levothyroxine, og er en av de mest utskrevne resepter i verden. Kjersti har mellom 500 og 1000 faste pasienter, hva er det som gjør dette feltet så interessant at du behandler nesten de samme lidelsene på så mange mennesker? – Når fysiologien er i ubalanse er det ofte noe som kan behandles, det kan fikses. Det trengs ofte ingen operasjoner, det meste behandles poliklinisk. Jeg er lege som ikke er så glad i blod, vil helst slippe å gjøre kirkurgiske inngrep. Liker å snakke med folk og bli kjent med dem. Jeg jobbet en periode ved kreftavdelingen, og hadde flere episoder med unge voksne, tidlig i 20 årene, som døde. Det gikk veldig innpå meg og jeg husker disse pasientene godt fremdeles, over 10 år senere. Da skjønte jeg at dette feltet ikke ville være det beste for meg i lengden. Jeg synes det er fint å ha både unge og gamle pasienter, veldig syke og mindre syke, pasienter med kroniske lidelser og pasienter som blir friske igjen. Pasienter man blir godt kjent med etter hvert. Det er utrolig mange gode historier. San Francisco Ofte gripende kjærlighetshistorier. Folk som har levd utrolige liv. Det er en givende bonus i jobben min, smiler hun lunt. Har du opplevd noen ubehagelige episoder med noen pasienter? Kjersti ler. –Det finnes vanskelige folk overalt. For noen er det aldri godt nok, uansett hva man gjør. Disse kan ringe midt på natten for noe som veldig godt kan vente til dagen etterpå. Det var èn dame som ringte fra NY kl to om natten, fordi hun hadde kommet på at hun trengte ny resept neste uke. Jeg setter ned foten, og sier fra. Folk må respektere at jeg har et liv. Men heldigvis, dette skjer ikke ofte. Kjersti har flest pasienter med diabetes. En sykdom som dessverre stadig blir mer vanlig avhengig av genetikk eller livsstil. -Du har diabetes type 2 som er den mest økende av disse to. Det finnes mange som lider av denne sykdommen uten å ha fått diagnose. Det er karbohydratene som er den store stygge ulven her, og mens mange overvektige kan leve godt uten å få diabetes, kan det for folk San Francisco fra for eksempel Asia være nok å legge på seg bare et par kilo. Også kan det være slik at for de som går ned fra 200 til 100 kilo, kan bli frisk, mens de som veier 60 og går ned noen få kilo, ikke blir frisk. Dette kan være arvelig. Diabetes type I er langt mindre arvelig, og rammer dessverre mer tilfeldig. Heldigvis skjer det stadig nye fremskritt innenfor teknologi og forskning på dette området. Om noen år vil det komme en maskin som heter bionic pancreas, som vil fikse blodsukkeret for de med type 1 diabetes med veldig mye mindre arbeid enn nå. Du kan trygt si vi gleder oss til den kommer! Ofte er det forskere med barn som har diabetes som finner nye behandlingsmåter. Det var en som fant opp enn wireless insulinpumpe, en såkalt «omnipod» som selv hadde en sønn med diabetes. Mild og litt introvert Kjersti er det mildeste og mest avslappede vesen du kan tenke deg. Hun kan være frustrert over ekstremt byråkrati hos forsikringsselskaper, men hun er ikke den som står og skriker eller fekter med armene i fortvilelse og frustrasjon. -Jeg er nok mer introvert enn folk tror, Peter er den ekstroverte av oss. Vi utfyller hverandre der, ler hun mildt. -Som familie elsker vi å gå på stranden, gå turer, gå på kino eller kunstutstilling. Vi har dratt barna med på en del av de, humrer hun. Peter er glad i å fiske fra kajakken sin, mens jeg ligger på stranden og leser bok. Det er perfekt avslapping for oss. Da kan barna springe rundt og leke og klare seg selv litt, nå som de er større kjenner jeg en deilig frihet i akkurat det. Og hvordan går det med moren som sitter hjemme i Norge og savner datteren sin? -Takk og lov for moderne teknologi sier jeg bare. Jeg overtalte foreldrene mine til å kjøpe iphone, så nå er det facetime for alle penga! Av Anniken Hol Meling Fra Kirkebakken 15 Berits vitaminer skal ha dokumentert virkning Alle som kjenner Berit må være enig at hun holder seg usedvanlig ung og flott. Kan det være at hun har et hemmelig våpen? Tablettene er til salgs på Sjømannskirken, og hun har alltid en annonse i kirkebladet. De heter Vitamin K2, og rent medisinsk sett har de som oppgave å aktivisere protein som bærer kalsium fra arterier og blodårer ut til beinene i kroppen. Men, spør Berit smilende, -kanskje litt historie først? – Vitaminet ble først gang skrevet om av en tannlege, Weston Price, i 1939. Han hadde oppdaget at ettersom folk flyttet fra landet og inn til byer, og spiste mindre rene meieriprodukter og mer bearbeidet mat, så var det noe som forsvant i kostholdet. Han kalte denne substansen «Factor X», fordi han ikke var i stand til å skille ut dette vitaminet fra «smøret». Det var faktisk ikke før i 2007 at denne faktoren ble identifisert som vitamin K2, kan Berit fortelle. Vår helse Berit Wretling 16 Fra Kirkebakken I 2011 begynte imidlertid forskere og leger å mistenke at kalsiumet de hadde anbefalt faktisk ikke hjalp benbygningen, og at det var en uventet bieffekt; sirkulasjons forkalkning. Samtidig ble det oppdaget at det var en gruppe mennesker i Japan som ikke led av hverken benskjørhet eller forkalkning, og det disse hadde til felles var at de spiste noe til frokost som heter «Natto»; gjærede soyabønner. Det viste seg at dette var den aller beste kilden til vitamin K2. Problemet var bare det at «Natto» er omtrent like appetittlig som gammel ost eller sur sild. Teksturen er nok utålelig for de fleste av oss, mener Berit. Soya bønner er ofte GMO, og svært mange utvikler soyabønne-allergier. Flere laboratorier forsøkte seg på å skape vitamin K2, men det viste seg å være svært vanskelig. Løsningen ble å skape store soygjærings fasiliteter for å utvinne K2. Så forsøkte et nytt selskap å skape det om til et molekyl i et laboratorium, noe som ble et mye renere produkt. Det nye selskapet som kom på banen med dette var Kappa Bioscience i Oslo. Dette var i 2009. Og Berits forbindelse? – Jeg er i slekt med oppfinneren, og fordi hun vet at jeg spiste kalsium kosttilskudd gav hun meg prøver nok til å vare i flere år. Etter hvert spurte jeg om jeg kunne få lov til å selge K2, og det var på denne måten ProNordic ble til. – Vitaminene kommer hit gjennom en distributør i USA, alle de andre ingrediensene er fra en «softgel» manufaktur som er underlagt all US og CA`s lover og regler for næringsstoff produksjon. Men finnes det ikke K2 i noe av den maten vi spiser? – Nei, det finnes ingen vestlig mat med tilstrekkelige mengder av K2. Gjæret eller godt lagret ost, gåselever og egg som kommer fra høner kun fôret med gress, inneholder K2, men mengden man trenger bør være et jevnt daglig tilskudd. K2 aktiviserer to hoved proteiner. Det ene er matriks gla proteinet, som sender kalsium ut i vevet gjennom arterier og vener, det andre er osteokalsin som har til funksjon å binde kalsium til vev. Denne aktiviteten er det som har blitt forsket på og som stadig vies større oppmerksomhet. Det er også indikasjoner på at det er flere proteiner som avhenger av K2. – Vitaminet er funnet i høye konsentrasjoner i spytt og bukspyttkjertelen. Mange som starter å ta K2 finner ut at de får mindre plakk eller tannstein på tennene deres. Plakk er en miks av bakterier og kalsium. Andre områder der K2 kan ha god effekt er gikt, prostata kreft, nyre sykdommer og – aldring! Det er enda flere, men dette synes å være hovedområdene. Mannen min tar det daglig fordi det har fjernet hans livslange plager med leggkramper. Kramper som i dette tilfellet viste seg å være på grunn av mangel på kalsium. – Det finnes dokumentasjon på fordelene av dette produktet i literaturen, påpeker Berit.– Men fordi dette vitaminet kun har vært under radaren hos forskere i relativt få år, og fordi slike studier tar tid, ser vi frem til å lære hvilke andre fordeler K2 bringer med seg i løpet av de neste årene. Berit legger til; – Det er svært få mennesker som ikke ville hatt en positiv effekt av å ta vitamin K2. 10 % av kvinner og 4.5 % av menn over 50 har benskjørhet i hoftene. Medisinene for benskjørhet har velkjente bieffekter. 25 % som dør grunnet hjertefeil, har forkalkninger i blodsirkulasjonen som bidrar til hjerteproblemene. Mange gravide kvinner har nå lært seg om hvilke fordeler både de selv og fosteret kan få ved å ta til seg dette kosttilskuddet. Også barn som vokser og som skal få sterke tenner vil dra fordeler ved å spise K2. Berit viser frem noen grafer som viser renheten i produktet; Kjemisk utvunnet kanskje, men det er renere enn både vellagret ost og gjærede kikerter. Og for å få maksimal effekt, ja da bør man ta tablettene sammen med et måltid som inneholder enten olje eller fett, sier en smilende Berit, som til slutt kan fortelle at hvis man skal bruke noen som modell for dette produktet så må det være hennes særdeles spreke mor på 94! Har du spørsmål, gå til www.ProNordic-vitamin-k2.com eller ring Berit Wretling på 888.959.9394 San Francisco Sjømannskirka fikk full omvisning på Berkeley av den engasjerte trønderen. Digger studentlivet Fortell litt om deg selv? – Jeg kommer fra Levanger i Nord-Trøndelag, studerer til vanlig statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, men akkurat nå er jeg utvekslingsstudent i sosiologi på UC Berkeley. Jeg er samfunnsengasjert med stor interesse for samfunnsfag og historie, og veldig glad i å reise og å bli kjent med nye folk fra ulike deler av verden. Hvorfor bestemte du deg for å studere i San Francisco? – I likhet med mange andre norske universiteter har NTNU en avtale med Department of Sociology ved UC Berkeley som gir norske studenter en mulighet til å studere ett eller flere semester som utvekslingsstudenter ved UC Berkeley. Alltid hatt lyst til å studere i utlandet og syntes UC Berkeley virket som et spennende alternativ. Torbjørn Andre Moe Alder: 21 år Hva studerer du, hvor langt har du kommet i studiet? Statsvitenskap, på andre året av min Bachelor Hvor lenge har du vært, og hvor lenge skal du studere i SF? Har vært ett semester, og skal være ett til. Til sammen ett år på UC Berkeley Hvor mye koster det i forhold til å studere hjemme? – Hjemme er det en studieavgift på omtrent 500 NOK per semester, overgangen til å måtte betale $10 000 per semester i skolepenger for å studere i USA blir i så måte stor. Man får heldigvis ekstra støtte fra Lånekassen, men når det er så store svingninger i valutakursen som nå, kan det bli vanskelig å kun støtte seg til pengene fra Lånekassen. Hva tenker du er fordelene ved å studere i utlandet? – Det er en stor fordel å se så mye som mulig av verden utenfor Norge. Viktig å ha kunnskap om hvordan ting er annerledes San Francisco rundt omkring i verden. Det er sunt å se på Norge og Europa sett med øyne utenfra, samtidig som det er bra å se på andre land fra innsiden. Dette gir deg både muligheten til en bedre forståelse av hvordan ting fungerer rundt omkring i verden, samtidig som at du kan få en bedre forståelse av hvordan ditt eget land ser ut utenfra. Hva liker du best/minst ved å studere her? – Utrolig gøy å kunne kalle meg student ved et av verdens fremste universiteter. Kvaliteten på de ulike fagene ved UC Berkeley er veldig god og professorene som underviser her er veldig kunnskapsrike og dyktige. Den største ulempen med å være student ved UC Berkeley blir nok at det kan bli veldig kostbart å bo og studere i USA. Hvordan har det vært å skaffe et sosialt miljø? Hvem har du mest kontakt med, nordmenn eller andre? – Vi er en del norske studenter ved UC Berkeley, så det blir nok fort et lite samfunn med nordmenn her. Men jeg har også en del kontakt med medstudenter både fra USA og andre land i verden. Hva trives du best med å gjøre på fritiden? – Jeg oppdaget fort at det var en bueskytterklubb på skolen, noe jeg har drevet med før. I løpet av ganske kort tid ble jeg også plukket ut til å være med på skolelaget som representerer UC Berkeley på ulike turneringer og mesterskap både på delstatsnivå og nasjonalt nivå rundt omkring i USA. Jeg er også veldig glad i brettspill, så jeg har tilbragt en del tid på Studenten brettspillkvelder som arrangeres av den lokale spillbutikken i Berkeley. Hvordan gikk det å finn bolig? Bor du alene eller sammen med andre? – Min kompis og jeg søkte etter ulike alternativer før vi dro over, og kom over en leilighet vi syntes virket veldig bra. Den har 4 soverom, og vi deler stue, kjøkken og bad med to amerikanere. Leiligheten ligger rett utenfor campus, og det er gangavstand til det meste, så vi er svært fornøyde med valg av bolig. Hva synes du om ditt valg av studiested så langt? Har det stått til forventningene? – Jeg er veldig fornøyd! Imponert over kvaliteten på undervisningen, og spennende å få undervisning av professorer som er blant de fremste i USA innenfor sine fagfelt. Berkeley er en veldig fin by å bo i og det er et veldig godt studentmiljø her. Det kommer til å bli litt vemodig å forlate Berkeley for å fullføre Bachelor-graden min i Norge, men jeg håper på å kunne komme tilbake for å studere en gang i fremtiden. Hva skal du bli når du blir stor? – Et utrolig vanskelig spørsmål jeg stiller meg selv med jevne mellomrom. Akkurat nå trives jeg veldig godt med å være student og utforske verden for å lære meg så mye spennende som mulig, men når det kommer til å finne seg fast jobb håper jeg på at jeg finner noe som er relevant til mine studier i statsvitenskap og sosiologi. Jeg håper å finne en jobb hvor jeg kan fortsette å lære meg spennende ting om verden. Fra Kirkebakken 17 Det norske livet på Berkeley Trivsel, fantastiske forelesere, kultursjokk og ekstremt dyrt! Sjømannskirken var på besøk hos de norske studentene i Berkeley, og hadde med oss vafler og saft. Vi spurte et knippe av dem hva de syntes om valget sitt. Dette var tidlig i februar, noen av dem var vel inne i sitt andre semester, noen så vidt inne i sitt første. Naomi Christensen, 21 år, Oslo – Jeg trives veldig godt her, det er engasjerte forelesere, de kan det de snakker om og det er gode fag. Skader ikke at vi er superheldige med været, og det å få snakke engelsk er bra. Veldig annerledes enn i Norge, man må henge med og være på hele tiden. Noe midt i mellom kunne vært bra i Norge. Lisa Stokkeland, 21 år, Fredrikstad Det er gøy å gjøre noe annerledes, på en helt annen måte enn i Norge. Flott å oppleve en annen kultur. Det er et veldig sosialt studie som legger opp til å bli kjent med folk, mange fine arrangementer, for eksempel sykkeltur over Golden Gate Bridge. Maria Løksa Bellika, 22 år, Alta Jeg trives godt, både i studiet og sosialt. Det er godt tilrettelagt, og man blir lett engasjert når det er så gode forelesere. Jeg fant plass å bo raskt, men det er veldig dyrt. Mye dyrere enn i Norge, i tillegg til at man må nesten dele rom for å få råd. Vi er 4 stykker som bor i en leilighet med to soverom. Jeg kjente 2 av dem fra før. Fredrik Andersen 26, Drammen Jeg anbefaler å studere her. Fint å endre sine perspektiver, og å møte studenter fra hele verden. Man kan få seg et lite kultursjokk, noe man gjerne ikke tror. Det snakkes og bråkes mye mer her, så utrolig mye mer lyd hele tiden. Også i trafikken. I tillegg er det mye uteliggere i Berkeley, og åpent rusmisbruk, man ser det hele tiden på gata. Nesten så man kan bli apatisk. Man kan definitivt bli utfordret på synspunkter og meninger, noe vi igjen 18 Fra Kirkebakken lærer i sosiologi studiet - man nærmest presser fram meninger, og uten å ende opp med egentlige svar, ender vi heller med å reflektere mer. Lone Jørgensen, 26, Troms/Bergen Jeg synes det å være her i ett år er bedre enn et halvt år. Man får mer følelsen av å bo her, og ikke bare være på besøk. Jeg er så heldig å ha familie i El Cerrito, og min far bor i San Diego. Her på studiet treffer man folk fra hele verden, og jeg har vel blitt kjent med flest internasjonale studenter, i tillegg til amerikanske og norske selvfølgelig. Flott å lære amerikansk kultur, og få kjenne på kroppen hvordan systemet og samfunnet fungerer i forhold til ens egne fordommer. Protestene i desember var veldig spesiell, jeg var med på èn – Den startet rolig, men så eksploderte det med tåregass og knuste ruter. Det å sitte på lesesalen og pugge til eksamen, mens man samtidig hører på helikoptrene som sirkler over, er veldig spesielt. Faget sosiologi fikk veldig relevans, jeg forstod plutselig hvorfor folk er så sinte (demonstrasjonene var i forbindelse med Fergusen-skytingen red. anm) Karoline Mathisen, 22 år, Fredrikstad For å være helt ærlig, jeg har hørt mye om utfordringer med det å studere i utlandet, men jeg har ikke møtt noen enda. Nå er det jo tidlig i semesteret enda (februar red.anm). Foreleserne er fantastiske, det synes at de trives i jobben, og det smitter veldig over på oss. Og det at eksamener og karakterer fordeles jevnt utover er veldig bra. Flott å møte en annen kultur enn i Norge, alle er så imøtekommende, mens i Norge er man mer reserverte. Studenten Åse Krogtoft, 21 år, Oslo Jeg trives veldig godt, og særlig trives jeg med foreleserne. De viser en stor glede for faget. Så langt har jeg blitt mest kjent med nordmenn, men i ett fag – discussion group, har jeg blitt kjent med flere amerikanere. Jeg opplever amerikanerne som veldig åpne og hyggelige, men vanskelig å bli ordentlig kjent med. Jeg har blitt flinkere til å tenke litt mer amerikanske, og selv gå bort å prate med folk. San Francisco San Francisco Fra Kirkebakken 19 ALLE har en mening om det amerikanske helsevesenet, også de som ikke bor i Amerika. Alle har hørt skremmende historier om folk som har overlevd kreft, men som går konkurs etterpå fordi de ikke har god nok helseforsikring, eller om folk som ikke får helseforsikring fordi de er syke. Hva tenker nordmenn som har bodd her i kortere eller lengre tid? Er det bare mørkt, eller finnes det lyspunkter? Vi spurte 8 stykker med ulike synspunkter og erfaringer. Vår helse 20 Fra Kirkebakken Thomas Clausen (lege på stipendiat i Berkeley) Det er store forskjeller på det helsevesenet vi kjenner fra Norge og det vi kan se og høre om i USA. I Norge har alle tilgang til rimelig gode offentlige helsetjenester, med relativ lik standard uansett hvor i landet man bor eller hva slags sosioøkonomisk bakgrunn man har. I USA er det meste av helsevesenet privateid og finansiert gjennom helseforsikringer. Det er store forskjeller på tilgang til og kvalitet på helsetjenestene. De beste tilgjengelige helsetjenestene i USA er helt i verdenstoppen, mens landet har samtidig høy spedbarnsdødelighet, lav forventet levealder og forekomst av ubehandlet kroniske og livsstilsrelaterte sykdommer som er høyere enn de fleste andre land i verden. Sosiale ulikheter i USA er enorme og iøynefallende, og med det følger ulik tilgang på «samfunnsgoder» som helsetjenester. Dette synes som et urettferdig system, sett med Norske øyne. Har man en god jobb er ofte helseforsikring inkludert og delfinansiert gjennom jobben, eller man kan kjøpe seg helseforsikring privat. Likevel; det er per i dag mer enn 40 millioner Amerikanere som ikke har helseforsikring og dermed står uten rett til vesentlige helsetjenester. Det paradoksale med dette systemet er at de høyere sosiale lag i samfunnet, og som har best helse og dermed minst behov for helsetjenester er best forsikret, mens de som har mest behov for helsehjelp ofte er underforsikret eller uten forsikring. I Norge aksepterer vi at tilgang til adekvat helsehjelp er en rettighet som alle borgere i samfunnet har, uansett ressurser, evner eller arbeidsførhet, og som staten har ansvar for å tilby. I gjennom vårt skattefinansierte helsevesen sørger vi i Norge for at fellesskapet og de som har mest, bidrar til at alle, også de med minst ressurser, får tilgang til gode helsetjenester. Alt i alt opplever jeg at det amerikanske helsevesenet i noen grad reflekterer den amerikanske holdningen om at «hver mann har ansvar for seg selv» og dermed at man har et valg om og en plikt til å ordne seg og sine tilgang til helsetjenester. ÅTTE San Francisco Thomas Stenvoll (sosialøkonom) Kontrasten mellom den skandinaviske og amerikanske helsemodellen er enorm. Her finnes det en type ‘ny-Darwinsime’ hvor det er «survival of the richest» som definerer systemet. Man kan få verdens beste behandling om man har en god forsikring og evne til å dekke egenandelen. Som sosialøkonom starter forskjellen i en uenighet om god helse er et privat eller felles-gode. I USA tror jeg at dagens verdisystem ser på helse som et privat-gode slik som man tenker om hus, bil etc. Det er her ditt individuelle ansvar å kunne holde deg frisk og kunne betale når man er syk. I Norge og Norden ser vi på helse som et fellesgode, ikke ulikt utdanning. På lik linje med utdanning ser jeg det som bedre for felleskapet om vi alle har god helse. For de som argumenter mot amerikansk helsereform ligger det bak en ide at individet ikke drar nytte av at felleskapet har bedre helse. Anahita Mehanian (iransk amerikaner, har bodd lenge i Norge) One of the major issues facing the American health system is the lack of coverage for maternity and paternity leave. Certain states have mandates requiring it is included in your benefits, however coverage and other terms are determined by insurance and company policies. Whereas in Norway, the government mandates a specific coverage. The US lags far behind compared to Europe and other industrialized nations. Specifically American families experience this lack of coverage as both a financial strain, sending new parents back to the workplace soon after the birth of a child. Indeed this places a tremendous strain on the institution of family and makes one wonder if Norway cares more about its family than the U.S. Irene Tibbits (tidligere flyvertinne) Jeg har bodd i USA en manns (kvinne) -alder og alltid hatt forsikring, de firmaer jeg har jobbet for pleide vanligvis å ha det. ACA, Affordable Care Act, Obama har hjulpet flere millioner, og jeg håper høyeste retten ikke forandrer på det. Noe som hjelper de uten forsikring er legevakter, ER på sykehus, de er forpliktet til å behandle pasienter selv om de ikke kan betale, selvfølgelig ingen løsning men bedre enn ingenting. Jeg er nå på Medicare, alle skulle vært på et lignende system, det ble betalt fra løsningen når jeg jobbet, systemet funker utmerket. En ting til; Millioner får «socialised» medisin, - congressen, militæret, politi, brannvesen og andre offentlige, mm. Tove Norlander (sølvsmed, selvstendig næringsdrivende) Since I haven’t lived in Norway for a very long time it wouldn’t be right for me to compare our health system with the Norwegian system. I can tell you about our present experience with our healthcare system here. For us senior citizens on Medicare the health system works very well. We belong to Kaiser Permanente, a large HMO (Health Maintenance Organization) and get excellent care, no waiting, brand new facilities with all the latest technologies. All specialists are in the compound and with the computer system they use now all the doctors have our complete medical records at their fingertips. Kaiser is a preventative HMO, so after us to get all the tests they feel necessary. When we have blood work done, the results come up on line starting the same afternoon. We have our own family doctor, so even though it’s a large HMO we get very personal and friendly care. Our neighbor became a chief surgeon at Kaiser a year ago and is very impressed, reassuring. Tone Helene Skattør (pt hjemmeværende med to små barn) Vi som har helseforsikring i USA får den behandlingen vi trenger når vi trenger det, og det fungerer vel så godt som i Norge. Men det gjelder ikke alle, og det er noe av det jeg har tenkt mye på – den store forskjellen mellom de som har og de som ikke har. I Norge er man sikret helsetjenester gjennom det offentlige så sant man er en del av Folketrygden. Man må kanskje vente noe, og kanskje får man ikke de dyreste behandlingene som er tilgjengelig, men man får som regel et godt tilbud. Jeg har ikke noen konklusjon på hva jeg tenker er best – heller nok mot det norske fordi det i alle fall i prinsippet ivaretar alle. Men jeg ser fordeler og ulemper med begge systemene. Jeg har født begge barna mine i Norge, det ene før vi flyttet hit og det andre kom i Norge fordi vi skulle være et sabbatssemester i Island. Det jeg nok savner mest fra Norge er helsestasjonen for barn mellom 0-5 år. Det er lett å dra dit og enkelt å stille spørsmål om ting man måtte lure på. Yngstemann ble innlagt på sykehus da hun var en uke gammel pga en bakterieinfeksjon. Da var det godt å ha helsestasjonen å droppe innom for å forvisse seg om at vekten gikk riktig vei uten å måtte ha en avtale i forkant. Samtidig har jeg opplevd at den generelle oppfølgingen av ungene er vel så tett her som det er i Norge. Det har også som regel vært lettere å komme til hos legen her om det har vært noe galt, enn det det ofte har vært i Norge. Unni Kaasa (jobber for tiden deltid på Sjømannskirken) Det er et forvirrende og skremmende system for en som er ny her i landet. Vi flyttet hit for snart 3 år siden, familie på tre. Det var et styr fra dag èn med helseforsikring. Finne ut av det og komme inn i systemet. Etter ett års tid, ble min mann 65 år og kunne søke forsikring der han ville. Innen det, var det ingen som ville ha ham, enda han ikke er syk. Jeg mener USA burde få en ny og rettferdig helsepolitikk. Egenandelen burde være gratis for barn, gravide, uføre og lavtlønnede. Barn burde få gratis tannhelsetjeneste. De som tjener bedre, burde betale mer i skatt til helsesystemet. Her i USA er lønningene så urettferdige i utgangspunktet. Privatklinikker burde fremdeles eksistere, for de som har råd til det. Mariella Clausen (sykepleier på permisjon) Heldigvis har jeg ikke blitt veldig godt kjent med det Amerikanske helsevesenet. Det jeg leser og hører er at det er et veldig godt helsevesen. Det er utrolig mange gode sykehus som er super eksperter på sine område – verdensmestere om man kan kalle de det. Våre egne milliardærer fra Norge reiser for eksempel til USA dersom de trenger kreftkirurgi. Ulempen er jo at det kun er de som kan betale for bruken av ekspertisen som drar nytte av den. For meg som er så heldig å være norsk er det synd å se så mange som står uten tilgang til helsevesenet. Konsekvensene av å ha privat helse og helseforsikring er en uheldig spiral med helseproblemer som rammer de svake. Eksempelvis oppfatter jeg det som utrolig unødvendig komplisert at high school elever må ha legeattest (at de er fysisk skikket) for å kunne drive idrett på skolen. Overvekt er et stort samfunnsproblem. Idrett for barn og ungdom (i alle samfunnsklasser) er et enkelt og godt tiltak som kan motvirke overvekt tendensen. Fysisk aktivitet burde ikke kompliseres med krav om helseattest som for mange kan være vanskelig å få. Med det private amerikanske helsesystemet er det de ressurssvake som er taperne hva helse, og alt som er relatert til helse angår. om det amerikanske helsesystemet San Francisco Fra Kirkebakken 21 Svenska kyrkan i San Francisco satsar på utåtriktad verksamhet. Vi vill försöka nå svenskarna runt om i Bay Area med vår verksamhet. Därför har vi under året inbjudit till olika samlingar och gudstjänster. Varje gång vi åker ut börjar vi med att packa församlingens lilla bil. Det är musikinstrument, kaffekoppar, kritor och papper och som på bilden allt som behövdes inför julfesten i Los Altos. Under hösten kommer församlingen att börja med Familjeträffar även i East bay. Från vänster på bilden: Staffan Eklund, Lisa Wiborg, Inger Vida, Erik Eklund, Jan Carlin, Anki Gawley, Jessica O’Reilly, Ann Faut, Jan Sjöberg. Här är nya kyrkorådet Vid församlingens årsmöte 8 mars presenterades det nyvalda kyrkorådet, alltså församlingens styrelse. Kyrkoherden är självskriven ledamot och sju ledamöter väljs för två år. Dessutom är Lisa Wiborg hedersledamot och Barbro Osher rådgivande ledamot. Efter årsmötet utsåg kyrkorådet följande officers för ett år framåt: Anki Gawley, ordförande – Erik Eklund, vice ordförande – Jan Sjöberg, sekreterare – Jessica O’Reilly, ekonomiansvarig Besök från huvudkontoret i Uppsala Sista veckan i mars gästades Svenska kyrkan San Francisco av ledningen för Svenska kyrkan i utlandet. Regelbundet görs besök hos Svenska kyrkans utlandsförsamlingar och denna gång var det bl.a. San Franciscos och Los Angeles tur. De som kom var utlandskyrkans chef Anders Bergkvist och regionchefen Elna Wahlgren Lundqvist plus tre ledamöter ur Rådet för Svenska kyrkan i utlandet, d.v.s. SKUT:s styrelse. Under några intensiva dagar gavs de en inblick i församlin- gens liv och utmaningar samt de utsända medarbetarnas vardag. Besöket avslutades med att gruppen medverkade i den norska gudstjänsten på Hyde Street. Där framfördes hälsningar och tack för det goda samarbetet kyrkorna emellan. Olika sätt att resa Inför sommaren är det många av oss som planerat en resa här inom USA eller hem till Sverige eller Norge. Man kan resa på olika sätt. Jag vill lyfta fram ett alternativt resmål, nya platser att besöka och upptäcka också på nära håll. Jag tänker på alla kyrkor som finns att upptäcka. Både här i San Francisco, men också på många andra platser förstås. Kyrkorna är inte bara värda ett besök för att de är så vackra och gamla, utan också för att de kan erbjuda en oas mitt i bruset. Genom sina tjocka, bastanta väggar och sin sköna arkitektur, många av dem med vackra valv, kan kyrkorummet hjälpa oss att öppna upp oss. Svara upp på vår längtan efter något större, något som bär, något som håller, det vi i kyrkan kallar Gud. Vi känner av en särskild atmosfär i rummet. Det vilar en ”doft av bön”, kyrkorummet är väl ”inbett”. Vi känner att vi delar erfarenheter med många, många generationer före oss, som sökt Svenska sidorna 22 Fra Kirkebakken sig till dessa kyrkor i glädje och sorg, i orostider eller under goda år. Kanske kommer du att få uppleva detta som den Svenske poeten Tomas Tranströmer, beskriver i dikten Romanska bågar: Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisterna i halvmörkret. Valv gapande valv och ingen överblick. Några ljuslågor fladdrade. En ängel utan ansikte omfamnade mig och viskade genom hela kroppen: ”skäms inte för att du är människa, var stolt! Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt. Du blir aldrig färdig, och det är som det skall.” Jag var blind och fördes ut på den solsjudande piazzan tillsammans med Mr och Mrs Jones, Herr Tanaka och Signora Sabatini och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt. Gud signe din sommar! Av Staffan Eklund Kyrkoherde, Svenska kyrkan San Francisco Glimtar Varannan fredag samlas en stor grupp barn och föräldrar till Småbarnssång i kyrkan. Vi sjunger svenska barnvisor, leker, har en stilla stund och fikar. Det blir också en liten undervisande stund för de barnen som är 3 -5 år, en liten söndagsskolestund kan man säga. Alla trivs i kyrkan och våfflorna har strykande åtgång. Här en bild från familjeträffen i Tiburon. Vid varje träff har vi en kort andakt där vi ber barnabönen Gud som haver barnen kär samt att vi sjunger en psalm som barnen snabbt lär sig. Träffarna är viktiga för barnen men också för föräldrarna. Efter varje gudstjänst är det alltid kyrkkaffe, och den kaffestunden ansvarar ofta någon av de olika svenskagrupperna i området för. Här på bilden är det från när SWEA-damerna inbjöd till kaffe. Att ge stöd och finnas till för turister är en viktig del av arbetet för Svenska kyrkans utsända runt om i världen. Att ta på sig ”kyrkanjackan” och röra sig i turistområdena gör att man direkt får frågor eller kommentarer. En del av de som man då får kontakt med söker sig sedan upp till Norska Sjömanskyrkan på Hyde Street. Men ibland är det så att livet inte blir som vi hade önskat eller tänkt oss. Sjukdom, svårigheter av olika slag drabbar oss. Då kan det kännas skönt att få prata med någon i förtroende. Här i Svenska kyrkan i SF finns Åsa, vigd diakon med tystnadsplikt. Till henne kan man vända sig för samtal, hon nås på Tel. 415.632-8504. I kyrkan på Hyde street firar Svenska kyrkan gudstjänst andra söndagen i månaden. Vi trivs i det fina kyrkorummet och extra stor glädje var det att vi under år 2014 kunde starta en egen San Francisco År 2015 började med att vi fick ett kungligt besök till församlingen. Det var HKH Kronprinsessan Victoria, HKH Prins Daniel och HKH prinsessan Estelle som kom på besök. Vi sjöng barnvisor och det bjöds förstås på kanelbullar och prinsesstårta. Foto: Åsa Sjöberg, Jan Sjöberg och Liv-Helga Hammeren Fure liten gudstjänstkör. Den har sjungit och glatt församlingen vid flera tillfällen. Vi firar också gudstjänst en gång i månaden nere i Los Altos och vid några tillfällen i Tiburon. San Francisco Dagen till ära hade en av våra deltagare i Småbarnssången tagit på sig prinsesskrona och hon viftade glatt med svenska flaggan då de kungliga steg in i kyrkan. Här är några av barnen som är med på familjeträffarna en gång i månaden i Los Altos. Här förbereder de altartavlan inför en Familjegudstjänst. Fra Kirkebakken 23 Toril fjernet elektronikken rundt seg Fikk nytt liv Toril har alltid vært sporty friluftsdame, men da elektronikken gjorde henne syk, kom hun seg knapt på bena. Foto: Gjertrud Davies Etter en lang karriere som barnelege ble Toril Jelter selv syk. Så syk at legene trodde hun hadde fått MS. Så fjernet hun gullringene og la seg til å sove i telt i hagen.. Dette er den type intervju der man får så utrolig mye mer enn det man forventer. Jeg ønsket å skrive om Toril fordi hun på mail fortalte meg at det å jobbe på organisk gårdsbruk hadde gjort henne «frisk», men at hun enda drar hver vår for å jobbe, eller som hun vil kalle det «komme seg bort fra all elektroniske gjenstander noen uker» Eller lade opp sine egne batterier. Det skulle bli noen lærerike timer sammen med en kvinne som har erfaring både som pasient og lege med utradisjonelle sykdommer og behandlingsmetoder. Vi møtes på en hyggelig restaurant i Walnut Creek, ikke langt fra der Toril bor og enda nærmere der hun jobber. Hun ser ut som sunnheten selv, myk og ung hud, ingen sminke, smykker eller annen form for jåleri. Hun har utvilsomt fått den beste type stråling man kan få – utstråling. Men den menneskeskapte strålingen har skapt store problemer for henne. Fra sprek til nesten ufør Vår helse 24 Fra Kirkebakken San Francisco San Francisco – Jeg begynte å bli syk i 2003, og det var på det verste i 2006 og 2007 med utmattelse, nummenhet, svakhet i venstre arm og ben. Jeg hadde klatret mange fjell før, inkludert Galdhøpiggen og Mt. Diablo osv, men nå kunne beina mine plutselig gi etter, slik at jeg måtte legge meg flat på bakken og hvile før jeg kunne gå videre. – Jeg gikk til 6 nevrologer/ tradisjonelle leger som mente det muligens var MS, inkludert Universitets sykehuset i San Francisco. Ingen visste sikkert hva det var eller hva jeg kunne gjøre for å bli bedre. Så begynte tegnene på at det var noe helt annet å vise seg. Hun oppdaget at symptomene ble mye bedre når det var lite strøm/elektronikk i et rom, og verre når hun gikk inn i et rom i huset der all elektronikken var. – Dette var i 2007, og det begynte å ane meg at det var EHS jeg hadde, men det store a-ha’et kom da jeg tok av meg gullringene mine og metallklokken min og klarte å gå inni 'elektronikk' rommet vårt med færre symptomer. Når jeg tok på meg metall igjen, fikk jeg straks mer symptomer igjen. Toril visste på dette tidspunkt ingenting om EHS, eller `electro hyper sensitivity`. Hun hadde gitt opp å få råd fra tradisjonelle leger, og dro derfor til en lege i Sverige som heter Birgitte Brunes. Hun forklarte at problemene kunne stamme fra metall på og i kroppen. – Jeg hadde sluttet med å bruke Fra Kirkebakken 25 ▶ Dette apparatet måler helt tydelig den ulike graden av stråling fra en iphone til en tradisjonell mobiltelefon. og fikk fjernet amalgam(kvikk▶ smykker, sølv) i tennene. Men jeg hadde hatt en operasjon i magen noen år tidligere, og her var det lagt igjen små metal «stents», som viste seg verre å bli kvitt. – Jeg forhørte meg med kirurgen som opererte meg, han sa til meg at det ikke ville være umulig å fjerne dem, men det ville være vanskelig og risikabelt, og sannsynligvis var det ingen helseforsikring som ville betale ettersom det er så få leger som har forståelse for denne problemstillingen. Så jeg bestemte meg for å la det være slik det er. Det var andre ting som plaget meg mer. På Green Oaks Creek farm fikk Toril være i nærkontakt med naturlig landbruk gjort på den gamle måten. Diagnosen ikke alle leger forstår Hvor kjent er EHS som diagnose for den tradisjonelle legestanden? – Dessverre er de fleste leger ikke kjent med denne diagnosen, men det burde de være! I Østerrike har de forsket mer på dette, og den tradisjonelle «Austrian Medical Association» har et eget dokument som går på diagnose og behandling innenfor EHS. Symptomene ble bedre etter at smykker og amalgam var borte, men hun var langt fra frisk. En kveld var hun så ille at hun bestemte seg for å slå opp telt i hagen og heller sove der. Det ble vendepunktet. For første gang på lenge våknet hun strålende opplagt, og det kom til å bli mange netter i telt etter det, både i hagen og på helgeturer for å oppsøke landlige områder med minst mulig elektronikk i nærheten. Hva er det som forårsaker EHS? – Det kan være mye, men det er altså en ekstrem ømfintlighet for elektroniske apparater, og særlig de som gir fra seg stråling eller sender ut signaler slik som mobiltelefoner, trådløse telefoner, trådløst internett, ipader, datamaskiner osv. – Gro Harlem Brundtland utviklet EHS mens hun var leder for Verdens Helse Organisasjon. Hun fikk hodepine når personer hadde mobiltelefon på i nærheten av henne så hun måtte be besøkende på kontoret om å slå av telefonen eller bruke 'airplane mode'. Toril har med seg et ark der symptomene står listet; «Hodepine, vanskeligheter med tankeprosesser, dårligere hukommelse, hjertebank, søvnvansker, generell sykdomsfølelse, uklart syn, svakhetsfølelse, svimmelhet, brystsmerter, muskelsmerter, øresus, fatigue, kvalme, nattesvette, rastløse ben, parestesi.» Ingen kort liste altså, og mange kan nok i større eller mindre grad være påvirket av smartphone-bruk uten å være klar over det, kan Toril fortelle. – Jeg bruker ikke smartphone. Det går ikke, jeg kan ikke ha noe sterkt trådløst rundt meg over lengre tid, så jeg må nesten be deg slå av din mobiltelefon. Jeg slår av, bebreider meg selv for at jeg ikke kom på det selv, for stemmen hennes har plutselig blitt hes, noe hun forklarer er èn av bivirkningene når hun er i nærheten av telefoner med sterk wifi på. – Jeg kan rett og slett miste stemmen. Hun drar opp 26 Fra Kirkebakken av vesken sin ett måleapparat (aucoustimeter) som skal vise meg nøyaktig hvor mye min mobil stråler i forhold til hennes gammeldagse sammenleggbare. Normalen skal ligge på mellom 1 – 10 V/m, det er det godkjente nivået, og ofte det som er i luften rundt oss til enhver tid. Når jeg drar apparatet over hennes mobil, er det ikke antydning til endring. Min iPhone5 derimot, det blir rene diskoteket på måleapparatet. Det lyser rødt og oransje og tallene spretter opp til mange og tusen, opp og ned. Når jeg slår på facebook-appen min, gir det veldig utslag, samme når hun ringer meg. – Det er når man bruker telefonen, for eksempel har den lenge inntil øret, at den kan gjøre størst skade. Også det å ha den på lomma, eller under puta når man sover. Eller ha på wifi når man kjører bil, det er det verste du kan gjøre. Da søker den konstant etter nett hos et mobiltårn, og utgir dermed maksimal stråling. Det er lite trøst å hente for en iPhone avhengig som meg, der det siste jeg gjør før jeg sovner kan være å sjekke Facebook eller Instagram. – Det ikke bare forstyrrer søvnrytmen, ”Det er en ekstrem ømfintlighet for elektroniske apparater, og særlig de som gir fra seg stråling slik som mobiltelefoner, trådløst internett, ipader osv.” men det er faktisk påvist at mobilbruk er avhengighetsskapende på samme måte som narkotika, det er de samme sentrene i hjernen som blir påvirket. Jeg liker ikke å være budbringer av dårlige nyheter, men det er uhyre viktig å bevisstgjøre hvordan all ny teknologi påvirker kroppen vår. Og nå vil jeg gjerne vise deg en brosjyre om «smart utility meters».. Smart meters ikke så smart likevel.. Toril er tross alt ikke hvilken som helst pasient med en spesiell sykdomshistorie; Hun er nok først og fremst en ekstremt oppegående lege. Utdannet ved universitetet i Oslo i 1985, fikk to sønner med sin kjære Jim i 84`og 88`, og sammen dro de over til USA i 1989. Når noe rammer henne selv, vet hun å sette seg inn i alle aspekter og sider i en sak. Som disse «smart meters» som de aller fleste har fått installert mer eller mindre frivillig utenfor sine hjem, for å erstatte analoge strømmålere, men som samtidig gir utenforstående tredjeparter tilgang til kunnskap om strømbruken din, med alle konsekvenser det kan få. I tillegg er det den «lille» sideeffekten at den utgir ”mikrobølgestråling” som skaper både helse- og miljøproblemer. Etter to år fram og tilbake fikk Toril lov til og ikke ha smart meter. – Jeg gikk rundt til alle naboene og fortalte om farene ved å få satt opp smart meters, og jeg vet nå i ettertid at de to nærmeste av naboene har fått fjernet sine, i tillegg har en god del andre naboer også gjort det. Det er etter dette øresusen min forsvant. – Jeg vet at mange andre har slitt med ulike problemer som bunner i smart meters. Man bør hvert fall sjekke hvor nært dette apparatet er i forhold til soverommene i huset. De kan være årsaken til både søvnløshet, hodepine, øresus og mye annet. American Association of Enviro- San Francisco mental medicine anbefaler å ikke plassere smart meters på hus eller skoler. Landlige omgivelser Men la oss spole litt tilbake til disse helgeturene i telt. Toril dro hver 3. helg nedover kysten og sov i telt, i jakten på den gode søvnen og det å finne kreftene tilbake. Hun begynte å tenke at «hva om jeg ble kvitt problemet helt hvis jeg kunne blitt i det landlige miljøet i flere måneder?» – Jeg fant på en nettside noen som driver med organisk landbruk i Pescadero, en halv time sør for Half Moon Bay. Det er et par i 40 årene som tar imot ungdom som ønsker seg en litt annen opplevelse, de bor i telt og jobber som frivillig. Jeg var veldig usikker på om de ville ta imot meg som var såpass mye eldre enn de fleste, men etter en samtale på telefonen var det klart; Jeg skulle til Green Oaks Creek farm på èn ukes prøvetur! Det fungerte, jeg ble godkjent, og jeg fikk lov til å være der et halvt år, fra mai til november. Annenhver helg dro jeg hjem for å jobbe, men hver uke kjente jeg at jeg ble sterkere og sterkere. De har ikke noe eget opplegg for EHS, men bare det å være der.. Toril trodde ikke hun skulle være sterk nok til å jobbe med fysisk arbeide, men det ble hun der. Kreftene og energien kom langsomt tilbake. Noe av grunnen til dette er at det rett og slett ikke er mobildekning på gården. – Jeg følte meg ti år yngre, nummenheten i fingrene var helt borte! Hvilket arbeid var det du gjorde på gården? – Det var luking av ugress, i tillegg til å dyrke organiske grønnsaker, var det jordbær, urter og blomster. Så hadde de tre søte geiter som var veldig koselige å passe San Francisco på. I tillegg har de kyllinger, som vi henter egg fra, og nabogården har en ku. Det er et flott fellesskap, og en kan utdanne seg innen økologisk jordbruk. En gang i måneden kommer de fra forskjellige gårder, og har kurs for hverandre om hver sine felt. Men Toril følte også at hun gjorde noe meningsfullt for andre, som barnelege med fokus på autisme, vet hun at miljøfaktoren er en viktig faktor. – Det er påvist at kvinner som er gravide og som er eksponert for vanlig type jordbruk, med alt dette innebærer av sprøytemidler og andre kjemikalier, har 6 ganger så høy sjanse for å få et barn med autisme. Når jeg gikk der og luket ugress, tenkte jeg at min innsats kunne føre til at et barn til kan slippe denne sykdommen. Green Oaks Creek har en egen hjemmeside, og der står det at de har tre mål dyrket mark, der de dyrker alle sine grønnsaker og som de tar med seg til ulike Farmers Market i «greater Bay area». I tillegg til dette, leier de ut gården til bryllup. Dette er populært ifølge Toril, og helt forståelig utfra bildene. En særdeles vakker ramme rundt et bryllup. Etter det halvåret ble Toril frisk nok til å begynne å jobbe mer, men i tillegg til gårdsarbeid hadde Toril også forsøkt en annen behandlingsmetode; biophoton therapy. En behandlingsmetode som viste seg så effektiv for Toril at dette skulle bli hennes eget arbeidsfelt. Behandlingsmetoden som hjalp Toril ble hennes nye arbeidsfelt – Min egen sykdom og forbedring med biophoton terapi inspirerte meg til å spesialisere meg på "Environmental illness" slik at jeg kan hjelpe andre som strever med å få svar på spørsmålet "hva kan jeg gjøre for å bli bedre?" Svaret er ikke alltid mer medi- siner... – Der du tror på Gud, tror jeg på lys. Og jeg kan se lyset i øynene til mennesker. Og det er dette biophoton therapy handler om. Å behandle menneskers indre lys. Det høres kanskje ut som noe Engleskolen til Märtha Louise bedriver med, men det skal vise seg at det er basert på en ganske annen forskning, og med ganske andre resultater. Det blir for langt å forklare i denne artikkelen, men kort sagt handler dette mer om en type energi som hvert menneske har i seg, god og dårlig energi. Eller harmonisk og uharmonisk lys, som Toril kaller det. Behandlingsformen ble oppdaget i Nederland, og de har også hatt et eget institutt i Drammen som holder på med dette. – Miljøfaktorer påvirker barns helse, og alle celler utskiller et lys som kan måles indirekte. Et menneske med stor grad av uharmonisk lys har større tendens til å utvikle symptomer og sykdommer, og de med mye harmonisk lys er som regel friske og glade. ”Biophotonlyset” er det overordnede reguleringssignal for alle biokjemiske prosesser i kroppen vår. Ironisk nok; Der faren til Toril var astrofysiker (Tor Hagfors), og forsket på noe som heter «incoherent light scattering in the ionosphere (verdensrommet), forsker Toril på det indre lys i kroppen. På mange måter er det en sammenheng mellom de plagene Toril har hatt og de barna med autisme som hun forsøker å hjelpe; De er påvirket av ytre faktorer. Miljøet rundt oss, eller rettere sagt – strålingen rundt oss. Toril har hatt mange barn med autisme til behandling og samtale, sett med egne øyne hva biophoton therapy og eller fjerning av elektroniske apparater kan gjøre med autistiske barn. – Jeg hadde en 8 år gammel gutt som etter bare èn behandling, snakket i hele setninger hele veien hjem. Det hadde aldri skjedd før. En annen autistisk gutt lærte å sove av seg selv etter at de fjernet trådløst nett og andre elektroniske apparater på soverommet, mens èn som aldri hadde sagt en eneste setning i hele sitt liv, etter 3 dager med trådløs elektronikk rundt seg, sa til moren sin «pass me the scissors». De var visst like sjokkerte både mor og sønn; han hadde hele tiden hatt språket inni seg, men uten å være istand til å si det høyt. Toril vil aldri bli helt frisk, og det å jobbe full tid er uaktuelt. Hun begrenser arbeidstiden på kontor med wifi, og i tillegg kjører rundt i sin Volkswagen folkevognsbuss, plasserer den i et vakkert naturområde; Med alt av apparater og instrumenter hun trenger, og behandler sine store og små pasienter derfra. Med et stort bankende hjerte for alle som føler de ikke blir fanget opp i det tradisjonelle helsevesenet, men først og fremst for alle de autistiske barn som kanskje kan endre sin språkløse tilstand med ganske enkle grep. Av Anniken Hol Meling Fra Kirkebakken 27 STØTT VÅRE ANNONSØRER Skrev flyhistorie – de støtter oss Bernt Balchen er en de ytterst få nordmenn som har fått godkjent statsborgerskap både fra Norge og USA. På gravstenen står teksten Bernt Balchen selv har skrevet: «Today goes fast and tomorrow is almost here. Maybe I have helped a little in the change. So I go on to the next adventure looking to the future but always remembering my teammates and the lonely places I have seen that no other man saw before…» 28 Fra Kirkebakken Han var en pioner innen polarflyving. I 1921 tok han militært flysertifikat ved Marinens Flygeskole, og ble flyver i Marinens flyvåpen. I 1926 søkte han permisjon og dro til Svalbard for å være reserveflyver og en del av bakkemannskapet i Ny-Ålesund da Roald Amundsen skulle dra mot Nordpolen med luftskipet «Norge». På Svalbard møtte Balchen Richard E. Byrd og bistod ham med å reparere flyet «Josephine Byrd», og lenge ble det ansett at Byrd var den første som fløy over Nordpolen, mens Amundsen/ Nobile ekspedisjonen bare ble nr 2. Det er senere, blant annet ut fra Balchens observasjoner som øyenvitne og erfaring bak spakene på «Josephine Ford», dokumentert at Byrd kan ha bløffet og ikke nådde frem til Nordpolen 9. mai 1926, slik han påstod. Første overflyving av den geografiske nordpol skjedde derfor klokken 0125 natt til den 12. mai 1926 med luftskipet «Norge». Likevel inviterte Byrd Balchen til USA under sin mellomlanding på tilbaketuren. I 1926 reiste Balchen til USA. Et nært samarbeid med Byrd som varte i mange år startet. Balchens første oppgave var å presentere flyet «Josephine Ford», som stod på utstilling. På Byrds neste eksepdisjon tok Balchen plass som flyver, og siden Charles Lindbergh allerede hadde krysset Atlanterhavet i fly, valgte Byrd en litt annen vinkling for å være først ute på sitt område. I 1927 fløy derfor Balchen verdens første post- og passasjerfly over Atlanteren. Dårlig vær gjorde landingen i Paris umulig etter gjentatte forsøk. Drivstoffet begynte å ta slutt så de ble enige om å returnere til kysten av Frankrike og lande flyet på en strand. Alle strendene var fulle av fiskebåter så de hadde ikke annet valg enn å lande flyet på sjøen. Flyet var ikke designet for å lande på vann. Mirakuløst kom ingen av besetningsmedlemmene til skade, mye takket være Balchens dyktighet som pilot. Flyet var totalvrak. Den 28. og 29. november 1929 var han førsteflyver ombord på flyet «Floyd Bennet», en Ford Trimotor, som tok Richard E. Byrd til Sydpolen. Dette var første Kjente nordmenn i gang Sydpolen ble overfløyet. Amerikaner og offiser i USAF I 1931 vedtok Kongressen en lov som gjorde Balchen til amerikansk statsborger. I 1941 ble han utnevnt til offiser i det amerikanske flyvåpen. Han etablerte og ledet den militære flybasen på sørvestkysten av Grønland. Herfra organiserte han flere allierte operasjoner mot Norge og Skandinavia. Han fløy selv flere spektakulære tokt for å redde havarerte flymannskap fra den visse død i isødet. I 1943 hadde Balchen fått graden oberst og ble forflyttet til 8th Air Force som opererte mot Norge og Sverige, blant annet med våpen- og utstyrsslipp til motstandsbevegelsen i Norge. Flyene han hadde under sin kommando sørget for at 4.399 nordmenn og andre flyktninger ble fløyet ut av Sverige slik at de kunne delta aktivt på alliert side. Etterkrigstid I en periode før og etter andre verdenskrig var han sjefsinspektør og direktør i Det Norske Luftfartsselskap, som siden ble den norske delen av SAS. I 1948 ble Balchen bedt om å komme tilbake til aktiv tjeneste i USAF. Han ble sjef for 10th Rescue Squadron i Alaska og rådgiver for det amerikanske flyvåpenet i arktiske spørsmål. I mai 1949 fløy han en C-54 fra Fairbanks via Nordpolen til Thule i Grønland. Balchen ble dermed den første i verden som fløy over begge polene. 16. september 1949 fløy han som førstemann i verden nonstop fra Anchorage i Alaska over Nordpolen til Skandinavia. Balchen ble overført til flyvåpenets hovedkvarter i Pentagon i 1951. Etter at han forlot USAF i 1956 hadde Balchen fortsatt spesialoppdrag for luftforsvaret samt for fly- og energiindustri som konsulent frem til sin død. Etterminne Bernt Balchen ble født 23.10 1899 i Tveit kommune, 18. oktober 1973 døde Balchen av kreft. Han er gravlagt på Arlington æreskirkegård i Washington DC. Den 23. oktober 1999, hundreårsdagen for Balchens fødsel, avduket kong Harald V en statue til minne om Bernt Balchen i Østerhavna i Kristiansand. Kilder: Wikipedia San Francisco San Francisco Fra Kirkebakken 29 Det ingen ser ”Ting mentalt sterke mennesker ikke gjør.” Overskriften ropte mot meg. Jeg slukte artikkelen. Ikke bekymre seg. Ikke la andre få kontroll over livet sitt. Ikke være redd for endringer. Ikke prøve å gjøre alle til lags. Ikke dvele ved fortiden. Ikke gi opp selv om man har feilet. Ikke gjøre samme feilen flere ganger. Ikke bli sjalu på de som får det til. Ikke føle at verden skylder en noe. Jo, dette så fint ut. Etter å ha møtt samme artikkel i ulike medier flere ganger var det ikke lenger så fint og flott. Mange kunne nok klappe seg selv på skulderen etter å ha sjekka ut alle punktene og tenke: Jo, jeg er et mentalt sterkt menneske. Men jeg ble veldig usikker på om det å kunne gjøre det ville avspeile et mentalt friskt menneske, selv om det i følge internett var en psykoterapeut som hadde laget listen. 30 Fra Kirkebakken Jeg tror lister som dette kan være med å skape et enda større tabu rundt psykisk sykdom, og stenger mange dører til å snakke om psykisk helse på en sunn og god måte. Det er et faktum at vi har alle en psykisk helse. Og etter å ha lest en god del om det, så tror jeg at vi alle har våre sterke og våre svake sider når det gjelder den. Å møte lister som forteller oss om hvordan vi skal være, skaper en urealistisk forventning til hvordan vår egen psyke skal være. Og det kan fort gjøre at vi setter andre, eller oss selv, i båser der vi ikke hører hjemme. I tillegg kan det i ytterste konsekvens skape skiller som ikke burde være der, og føre til tanker om at man har over- og undermennesker. Og dét er ikke helt ufarlig. Vi lever i et samfunn der idealene er mange. Man skal ha drømmekroppen. Man skal være sporty. Man skal være morsom. Man skal være smart. Man skal ha suksess, både i arbeidslivet og privat. Og man skal være sterk. Det er mye å leve opp til. Og veldig slitsomt. Og det store spørsmålet blir: Hvorfor? Vi jakter på lykken. Men jakter vi på lykken der den er å finne? Vi følger rådene som lover måloppnåelse, men er samme rådene riktige for alle? Vi streber etter å bli noe som vi tror vi bør være, men er det ikke egentlig bedre å være den man er skapt til? Vi trener og går på dietter, men er det sunt å skulle passe inn i en medieskapt mal? Vi følger lister over hva vi ikke skal gjøre for å fremstå som mentalt sterke mennesker, men er det noen av oss som alltid er sterke, sånn egentlig? Og vi sprer rundt oss med gode råd, men tar vi oss tid til å lytte til andres historie? Kan det være at vi er skapt så unike at vi må gi rom for at ikke alle kan leve etter samme reglene? I artikkelen om mentalt sterke mennesker var det noe jeg savna.Veldig. Nemlig at mentalt sterke mennesker våger å være svake, og ber om hjelp når de trenger det. Det handler jo ikke om noe de ikke gjør, og kanskje handler det mer om sunnhet enn om styrke. Kanskje er ikke det to sider av samme sak, eller er det det? Jeg har prøvd å være sterk. Jeg har prøvd hele livet å kontrollere følelsene mine, smile til verden selv om jeg har vært helt desperat på innsiden. Jeg har forsøkt å ikke dvele ved fortiden, men likevel gjør erfaringene mine at jeg handler ut fra en gitt referanseramme. Jeg prøver å lære av San Francisco feilene mine, men går på samme smellen mange ganger, selv om det kan være små variasjoner. Jeg greier ikke å gjøre alle til lags, men jeg syns jo det er hyggeligere at folk liker meg enn at de ikke gjør det. Jeg er av mennesketype en som elsker nye ting og å få nye erfaringer, men mange mennesker jeg vil betegne som sterke hater det, og i enkelte sammenhenger kan også jeg finne det krevende. Jeg blir altfor ofte misunnelig når noen får ting til bedre enn meg, men det betyr ikke at jeg ikke unner dem suksess. Jeg vet at jeg fort fremstår som sterk, som tykkhudet og tøff. Men jeg blir akkurat like såret av skarpkantede ord som andre. Jeg blir akkurat like lei meg som andre når jeg blir oversett, eller uthengt. Jeg har mine kamper, akkurat som alle andre har sine. Og det er ikke kamper jeg henger opp banner om og forkynner for hele verden. Man må i grunnen være tett på for å få se noe av det. Men en kamp jeg har fortalt om i offentligheten, og som jeg fremdeles kjemper, er kampen om kroppen min. Og for å gjøre en lang historie kortere begynte det hele sansynligvis med en manglende diagnose på tarmsykdommen cøliaki. Det gjorde at San Francisco jeg alltid hadde mage som barn, ellers var jeg en sunn og frisk jente. Som 12-åring ble jeg satt på pulverkur av legen fordi jeg var hele 5 kg tyngre enn normalen. Et halvt år senere skadet jeg foten, og ble sittende stille og spise potetgull, sjokolade og lese tenåringsblad. Det er en ganske enkel måte å legge på seg 20 kg på. Og da var jojo-slankingen i gang. Etter år med opp- og nedturer smalt det. En lystig samtale rundt et middagsbord der vi fleipet med en venns families kjøreegenskaper, der mor hadde kollidert tidligere på dagen, fikk plutselig en annen klang da moren noen timer senere døde av indre blødninger som ingen hadde sjekket. Den dagen startet kampen om maten for min del. I ettertid vet jeg at det heter skyldfølelse. Da handlet det om at mat bød meg i mot. I mine journaler står det at jeg har en spiseforstyrrelse. Og det er ikke at jeg spiser for mye. Jeg spiser for lite. Det er ikke det de fleste antar når de ser meg. Min kropp reagerer panisk når den får mat og lagrer for harde livet, for forbrenningen er fullstendig på tur. Sultfølelsen min er ikke som andres - takket være år uten et bevisst forhold til sunt og godt kosthold. Takket være år der jeg ikke tok min psykiske helse på alvor. For det er det alt handler om når det kommer til stykket. Uten at jeg var bevisst på det brukte jeg mat, eller mangel på mat, til å kontrollere følelsene mine. Jeg måtte be om hjelp for å få kontroll på det, og jeg må jobbe hver dag for å spise det jeg skal - og altfor ofte faller jeg tilbake i gamle mønster. Særlig når jeg møter utfordringer jeg syns er vanskelige å takle. Hvorfor deler jeg dette? Rett og slett fordi du ikke kan se at jeg kjemper denne kampen hver dag. Jeg får mange velmenende råd om hvilke dietter som kan fungere. Jeg vet hva som fungerer, jeg må spise nok. Pulver og mirakelkurer er farlige for meg. Jeg må ha rutiner. Jeg vet at andre mener det så inderlig vel når de gir meg råd, men det blir en stadig påminnelse om at jeg ikke ser ut som jeg burde. At jeg har denne kampen gjør meg ikke unik. Jeg tror vi alle har våre kamper, og vi har alle våre områder som vi er sårere enn andre på. Derfor tror jeg at det er viktig, om enn så innmari vanskelig, at vi er varsomme i møte med hverandre, og lytter før vi snakker. Derfor prøver jeg å leve etter sitatet fra Platon: «Vær vennlig, for alle du møter kjemper en hard kamp». Av Liv-Helga Hammeren Fra Kirkebakken 31 Barn om kroppen vår og sånn.. Disipler er noe vi har i halsen som ligner på mandler, men som heter polypper. Ørene er to flak som er skrudd fast i hodet. (Iver 5år) Kroppen består av 90 % vann, 2 % bein og kjøtt, og har negler etter behov. (Erik 9 år) En kropp er noe som ender i skoene. (Andreas 5 år) Skjelettet er det som er igjen etter at innsiden har blitt tatt ut og utsiden har blitt tatt av. Skjeletter er til for å ha noe å henge kjøttet på. (Preben 7 år) Damene er mykere i hjørnene enn det mennene er. (Pia 6 år) Hvis du går en tur og hjernen faller ut, så finner vi ikke veien hjem, for da klarer vi ikke å tenke klart lenger. (Caroline 6 år) Noen menn har hår på ryggen. Særlig forbrytere og badevakter. (Stine 6 år) Hvis man blir støl i huden er det bare å smøre seg med tigerbalsam. Den virker fort, for most tiger er kraftige saker. (Hege 6 år) Musklene er noen små ballonger som er fylt med spinat. (Lars Jøran, 6 år) Man bruker mandelen til å tygge med. Hvis man vrikker den, må den fjernes på sykehuset. (Gard, 7 år) Blodoverføring kan være løsningen for noen. Da setter man en slange fra den ene armen til den andre og setter på kranen. (Andreas, 7 år) Kneskålene er to skåler som sitter under kneet, i tilfelle man får vann i kneet. (Bjørn Ove, 7 år) Spøkelser har ikke kropper av kjøtt, men av sengetøy. (Olav, 5 år) En gang hadde jeg blæregrateng. Det er det vondeste jeg har hatt… (Silje, 6 år) Øl gjør ofte at kroppen blir usymmetrisk. (Halvdan, 9 år) Kroppen består av innvoller og utvoller. Innvoller er f.eks marg, bein og milten. Utvoller derimot er ofte mer synlige og kan skiftes ut ved spesielle anledninger. Særlig på damer… (Vidar, 8 år) Drøvelen er en slags gardin som henger og dingler i halsen. (Lars Gøran, 6 år) Vi har hjerne for at håret skal ha noe å henge fast i. (Nina, 5 år) Hjernen er en klump som vi bruker å lure på ting med… (Kristoffer, 4 år) Smårollingene satte ny rekord i oppmøte da det var påske eggjakt i palmehelgen. Påskeharen hadde gjemt hundrevis av egg i bakgården på kirka, og gleden var stor da de mer enn 20 barna fant fram til alle gjemmeplassene. Før det hadde Signe Marie (5 1/2) med seg en kartong med egg, der hvert av eggene inneholdt ledetråder som ledet oss fram til selve påskebudskapet; Nemlig at Jesus tok på seg våre synder og døde for oss, og stod opp igjen for at vi skulle få ha evig liv. Engasjementet blant barna var stort underveis i fortellingen, og visste du for eksempel hva som skjer når du blir korsfestet? Ja da får du flis!” Smårollingene har nok vært hos lege veldig syke noen ganger. Men vet de Hva er vaksine? Emma (7): It’s a sickness. Jake (7): It’s a shot, a vaccine shot. Kai (7): what? a what? Liv (9): it is a shot, remember, the one in the arm at the doctors (gestikulerer til Kai). Kai: oh, yeah, the shots! You told 32 Fra Kirkebakken us before what those are for, I think those are so we don’t get germs and bacteria and sick and bad stuff. Signe Marie (5 ½): Det er en sprøyte, sånn at man ikke blir syk Isabella (8): Vaksine… Det er jo ei sprøyte man får for ikke å bli syk Ellida (9): Er det noen medisiner som mamma tar? Nei, det er en sånn shot for å få bort sykdommer! Bertine: Ehh..Det heter vaccine på engelsk, man tar det for å få bort bakterier. En type medisin. Vår helse San Francisco og fått sprøyte, og vært litt eller hva det er, og husker de det? Husker du om du har vært skikkelig syk en gang? Emma: Yes it was bad. I had a really high fever. Jake: Yes when bestemor was here once I San Francisco was really sick, it was terrible. Kai: Yes, and I didn’t like it, because it hurts. And going to the doctor hurts. But then I kind of like it because I get to watch TV. Signe Marie: Ikke som jeg husker, bare sånn forkjøla. Isabella: Jeg har jo vært syk, men ikke skikkelig syk. Det var kjedelig og litt vondt! Ellida: Jeg har vært skikkelig syk mange ganger. Jeg har hatt masse lungebetennelse, og da jeg var 1 ½ måtte jeg gå på et seriøst sykehus, og de andre gangene var jeg på et normalt sykehus. Bertine: Jeg husker jeg var syk en hel uke når vi bodde i Dubai, jeg hadde feber og vondt i halsen. Det var skikkelig slitsomt. Fra Kirkebakken 33 Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Mette Hopstock Aase Bjønnes Hol Reidun Gaustad Lisa Wiborg …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Gerd og Trygve Morkemo Irene Tibbits Norma og Knut Akseth Thurid og Gerald Petrone …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» Deres støtte gjør bladet vårt mulig! Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Sjømannskirken i San Francisco takker Berit Wretling Anonym Tove og Hans Norlander Knut og Inger Sjøvik …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» …for ditt bidrag og støtte til vårt magasin «Fra Kirkebakken» Sjømannskirken i San Francisco takker 34 Fra Kirkebakken San Francisco Konsert-kirken 22. februar hadde vi den gleden av og offisielt innvie vårt flotte flygel som ble gitt til oss av avdøde Rønnaug Strøm i 2013. Konserten kom som et initiativ fra Dr Ranveig Elvebakk Farren, hun var også den som hentet inn den fremragende San Francisco pianisten Eric Tran (23), som har master i piano og komposisjon fra Stanford University. Han spilte til en fullpakket kirke og et særdeles entusiastisk publikum. Han leverte sine klassiske toner med sjelden presisjon og begavelse, så stående applaus til slutt var helt på sin plass. Det var mange som satt med tåre i øyekroken når han leverte Griegs ”Nocturne” som siste stykke. 29. mars hadde vi den glede av å ha besøk fra København. «Copenhagen Guitar Duo» består av Martin Buono og Allan Sjølin, (begge 29). Klassisk gitarspill med betydelig søramerikansk preg fylte veggene i kirkerommet, og det var som ren fløyel å lytte til. Duoen var på turné i California, og kirken var blant de første som fikk glede av å lytte til dem, noe vårt generøse publikum visste å sette pris på. Martin og Allan var utrolig takknemlige både for alle CD`ene de fikk solgt, og det som ble gitt som donasjon ved døren. 26. april stakk det «det San Francisco blide sørland» innom vår kirke, og fylte den med liv og latter. Ballastbrygga Boyband fra Lillesand bestod av 10 menn i sin beste alder, som sang alt fra «All you need is love» til «Bad moon rising». Det var rene sjarmøretappen: høy stemning i finstuen på Hyde street. Dersom alle artistene hadde fått samsnakket ville de sikkert vært enige om èn ting; Sjømannskirka i San Francisco har det aller beste publikum! Fra Kirkebakken 35 Sacramento River går rett gjennom byen Redding, og deler den i to. Vakkert nærområde for studentene. På og ved Sundial Bridge møtes studentene ofte for å slå av en prat. Bethel School of Supernatural Ministry har undervisning i Redding Civic Center. Så langt men ikke lenger.. kom vi med kamera. Studerer det overnaturlige 60 norske studenter lærer om Jesus, om Bibelen, om vekkelser og helbredelser ved Bethel School of Supernatural Ministry (BSSM) i Redding. Skolens ledelse er svært opptatt av kontrollere informasjon om stedet, og hindret aktivt at Sjømannskirken fikk snakke med studentene på deres område. En av studentene, Ålgård-mannen Hans Kristian Urstad (26) svarte derimot gjerne på epost. Vi spurte han hva han syntes om den negative publisiteten som ligger ute på nettet? Har du forståelse for at folk er skeptisk? Hva vil du si til disse? – Jeg var selv innpå noen Youtube-videoer før jeg kom til skolen, og hadde en skeptisk holdning til skolen i forkant, samtidig så jeg hvor positivt forvandlet de var som kom hjem etter studier her. Å se noe fra utsiden er en krevende synsvinkel om du vil ha et riktig bilde av det som skjer. Om du tar en tur innom skolen vår og du ser noen ungdommer eller eldre liggende å riste på gulvet og manifesterer den Hellige Ånd, så kan det være forstyrrende og forvirrende, jeg har respekt for det. Det tok litt tid å venne seg til at Gud kommer på ulike måter over mennesker. Jeg var nødt til å ta Gud ut av boksen og bare innse at manifestasjoner av Den Hellige Ånds ikke er noe nytt; les gjennom Bibelen og du ser at mennesker opplevde det rareste… Du vil alltid finne noen som “faker”, men når ild farer igjennom kroppen kan jeg forstå at noen rystelser og bevegelser i alle retninger kan skje… – Jesus sier at vi skal få ta del i store ting og under og tegn vil følge de som tror. I en kultur som dette kan du finne mye prøving og feiling, vi er fortsatt mennesker som gjør feil, men feilene definerer oss ikke lenger. Gud er gitt fritt spillerom! Jesus ble også kritisert av fariseerne, og kritikk prøver karakteren til Bethel men gjør også menigheten sterkere. – Mange kommer til Bethel med et kritisk blikk, men innser at kritikken ikke er tuftet på sannheter. «Jeg sang «Navnet Jesus» på norsk i en kirke i Posadas Nord i Argentina, og totalt 8 mennesker kom opp og sa de hadde blitt helbredet etter salmesangen fra bedehuset.» Hans Kristian Urstad 36 Fra Kirkebakken Hvor mye visste du før du dro, og var det likt/annerledes enn det du hadde forestilt deg? – Jeg visste skolen var fokusert på det supernaturlige. Jeg hadde møtt mennesker komme hjem fra Bethel, jeg så de var forandret, at de hadde så mye liv og frimodighet på innsiden, et nydelig fokus på Jesus. Synes du Bibelen burde vært brukt mer som referanse, og synes du pastor Bill (for eksempel) bruker seg selv litt for mye som referanse? – Bill er den mest bibellærde personen jeg kjenner, og det er utrolig når han utlegger skriften. Det som er fint med å være i miljøet i over ni måneder, er at du blir kjent med dem som er sentrale skikkelser i menigheten. Og jeg setter utrolig stor pris på at de deler både sine bragder, men også sine feiltrinn. – Bill og resten av lederskapet er veldig klar på at vi skal være tenkende studenter som går til skriften selv i all undervisning. Så svaret mitt helt enkelt nei. Jeg opplever det Bill underviser som bibelsk og transformerende, og en får aha-opplevelser under møtene. Hva er det beste med studiet? – Kulturen, fellesskapet og friheten, samtidig den herlige vektleggingen av ånd og sannhet samt menneskene jeg har fått vandret sammen med dette året. Vi lærer å ære hverandre, bygge en solid relasjon til vår Far og til hverandre! Vi får praktisere det vi lærer, se Guds kraft og kjærlighet rett foran våre egne øyne. Jeg har sett blinde få synet tilbake i Argentina, jeg har sett mennesker blitt helbredet både i Redding og på misjonstur, og demoner bøye seg i Jesu navn. For meg er det ingen grenser lenger for hva Gud kan gjøre. Jeg sang «Navnet Jesus» på norsk i en kirke i Posadas Nord i Argentina, og totalt 8 mennesker kom opp og sa de hadde blitt helbredet etter salmesangen fra bedehuset. Når Gud kommer nær så er ingenting umulig, du trenger ikke å legge hender på mennesker en gang. Nå begynner du kanskje å tvile, det ville kanskje jeg også, men jeg deler det jeg så med mine egne øyne i mars dette året. Beskriv en normal skoledag? – 1.året begynner dagene med lovsang, bønn og tilbedelse kl. 12.00 – 12.30. Så har San Francisco vi om lag 2 timers undervisning, hvor vi vi har 45min-1t lovsang og tilbedelse. Etterpå er det en til bolk med undervisning! Hele kulturen ved skolen er fokusert rundt Guds nærvær. – Dagene er veldig forskjellige, fordi vi har revival gruppe (vekkelsesgruppe) på morgen eller kveld hele uken. Første året er delt inn i 18 familier, det som vi kaller REVIVAL groups. Ellers har folk forskjellige tjenester i løpet av uka, noen har barministry (evangelisering på barer i Redding), hjelpe hjemløse, treasure hunt osv.. Hvor langt er studiet, og hvor lenge skal du være der? Når startet du? – Det er mulig å ta 3 år, der det tredje er praksisår og du fungerer som en intern i en revivalgruppe eller under andre personer i Bethel. Du kan også ta internship i andre land tilknyttet Bethel. Jeg skal hjem etter et år, for å ta siste året av en bachelorgrad i Idrett og Friluftsliv. Hvordan har du trivdes? – Jeg stortrives. Det er sjelden jeg har følt meg så hjemme som jeg gjør her. “Endelig fant jeg frem” er følelsen i meg, - til en kultur jeg vil ha for resten av mitt liv. Hans Kristian forteller at han er oppvokst i statskirken, og vært aktiv på det lokale bedehuset. – Jeg har smakt litt av hvert, og er på jakt etter der Gud er levende og får spillerom til å gjøre det han vil, sier han. Hvem passer BSSM for? – Dette er en bibelskole for flere generasjoner. Vi har mennesker her som kunne vært mine besteforeldre! Er du sulten på Gud, og ønsker et fundament og kultur for livet der alt er fokusert på hvem Gud er, og hvem vi er som hans sønner og døtre? Er San Francisco du skeptisk til det supernaturlige, kom over og smak det for din egen del. Mange, inkludert meg, kom til skolen med en del skepsis. Hva sitter man igjen med etter endt studie? Kan det brukes til noe yrkesrelatert? – Et slikt svar blir nok individuelt for hver og en av oss. Jeg kom til Bethel for bli mer rotfestet i Guds ord, nåde og kraft. Det er lett å drive kirke, men å være kirke handler om posisjonering av hjerte – og er så mye mer givende. Å høre Gud i hverdagen, se mennesker helbredet og satt fri, kjenne fysisk Hans nærvær komme over deg, kjenne på himmelsk fred i hjertet, oppleve enhet og oppleve hvor viktig det er med fellesskap av sultne mennesker rundt deg er bare noen deler av hva kulturen prøver å lære deg. På skolen lærer vi Gud å kjenne i bibelen, gjennom bøker, nærvær i bønn og lovsang, og på denne vandringen lærer vi oss selv å kjenne, samt å fornye vårt sinn. – Emner som kommunikasjon, relasjoner og sex har vært revolusjonerende, der bibel og forskning har vært vektlagt på en fin måte! Som lærer kan jeg ta disse tingene videre inn i yrket mitt, ikke nødvendigvis gjennom aktiv evangelisering, men for å kommunisere bedre, kunne gi svar på spørsmål ungdom har til seksualitet. – Vi har også hatt en «deployment week» hvor vi lærer oss å forstå livet vårt sett utenfra og hvilken vandring vi skal ut på etter skolen. Skal vi finne ut hva vi liker, skal vi overkomme frykt? Et praktisk verktøy til bruk i vandringen vår videre. Vi lytter til Gud for hverandre og hører hva han har å si; alle mennesker har et budskap til verden, hva er ditt budskap? Hvilket personlig gjennombrudd vil du se i andre menneskers liv? Utrolig praktisk. (Svarene er noe forkortet av plasshensyn.) Sjømannskirken ble nektet adgang til bibelskolen Sjømannskirken reiste til Redding for å møte de norske studentene som går på Bethel School of Supernatural Ministry (BSSM). – Besøket var varslet og vi fikk lov å komme inn, men det var etter en lang runde med fullstendig pressenekt, sier Anniken Hol Meling. – Med alminnelig pressefrihet i USA, hadde vi ikke forutsett at vi måtte «godkjennes» på forhånd for å spørre om trivselen blant norske studenter i Redding. Meningen var å gjøre lignende sak à la den om Berkeley-studentene på side 18 og 19, forklarer hun. – Hans Kristian Urstad; – hva tenker du om at Sjømannskirken ble nektet adgang fordi de hadde med kamera og notatblokk? – Jeg kontaktet pastoren min og forklarte situasjonen og sa at jeg var forundret over behandlingen og at jeg ikke forstod hvorfor dere ble nektet adgang. Men jeg må si at jeg ikke var tilstede og ikke kjenner alle detaljer. – Jeg innser nå mer at sikkerhetsvaktene ønsker å beskytte kulturen og elevene ved skolen. Som kjent er Bethel kritisert, og mange rykter florerer utenfor menigheten og skolen. Derfor ønsker skolen å beskytte elevene sine for et slikt fokus utenfra i en dyrebar tid. Det kan være svært vanskelig å få et helhetlig innblikk av å stikke innom en kultur som er utviklet over lang tid. – Skolen ønsker at slikt besøk planlegges, med tanke på at elever skal intervjues, og en ønsker å vite litt om seriøsiteten til et eventuelt forlag/avis/kirke som ønsker å skrive om skolen. Pastor Young sier at dette enkelt kunne enkelt blitt løst ved å kontakte skolen i forkant. Bethel ønsker ikke å holde ting innenfor skolens vegger hemmelig, men de ønsker å beskytte skolen og dens elever og gi mennesker et helthetlig blikk av BSSM, sier den norske studenten. Fra Kirkebakken 37 Dåp og konfirmasjon En betydelig aldersforskjell mellom dåpsbarna Fredrik og Ella, her sammen med sine foreldre. samme år For Fredrik Falch Lindberg (15) har dette året i San Francisco vært mer enn bare flytting med mye nytt i skole og sosial sammenheng. Gisle prest spurte ikke hva barnet skulle hete i dette tilfellet. Amerikansk skole er ingen lek, og det har vært et tøft år der han har måttet ta steget inn i voksenverdenen med blant annet å ta viktige valg som dåp og konfirmasjon helt selv. For snart ett år siden kom familien Falch Lindberg til Berkeley fordi mamma Maren hadde fått Fullbright Scholarship, i sitt viderekomne studie som jordmor. Det var altså akkurat dette året Fredrik skulle stå konfirmant, og fordi Maren og pappa Jens har vokst opp som adventister, har de ikke døpt barna deres da de var små. Adventistene praktiserer voksendåp, i den tro at man selv skal ta et aktivt valg. Bestemte seg i 8. klasse I Faderens, og Sønnens, og den Hellige Ånds navn... 38 Fra Kirkebakken Ifølge Fredrik har familien gått mer eller mindre bort fra et aktivt liv i adventistkirken, men har fortsatt et ønske om å være kristne. Og det var nettopp derfor Fredrik begynte å tenke over dette valget allerede i 7. klasse, og da han kom i 8. klasse hadde han bestemt seg. – Jeg var jo kristen, og jeg kjente at da det ble snakk om det, så hadde jeg lyst. Også var jo tanken på å blir døpt i Sjømannskirken i San Francisco litt kul da. – De som har påvirket meg mest er familien min, også fikk jeg litt inspirasjon når jeg var i fetteren min sin konfirmasjon. Jeg har snakket mest med foreldrene mine, men til syvende og sist så var det bare mitt valg. Fredrik ble døpt på palmesøndag i år. Samtidig som en liten jente på bare 6 uker. To usedvanlig flotte dåpsbarn, den ene i stilig dress den andre i nedarvet dåpskjole. – Det var bare hyggelig å bli døpt. Siden det bare var noe jeg måtte gjøre for å blir konfirmert, så gjorde jeg det med glede. Vi hadde en fin feiring, men ikke så veldig stor – den sparer vi til konfirmasjonen. Vi hadde søskenbarna mine på besøk, noe jeg synes var veldig kjekt. – Det kjedeligste med konfirmanttiden har vært leksjonene, synes Fredrik. – Det beste hittil må ha vært turen til New York. Den var strålende! Og den store forskjellen på å konfirmere seg her og hjemme, er nok at du ikke kjenner noen fra før. Du er helt på egen hånd, men det er jo de andre også. Så du får flere nye venner, noe jeg synes har vært berikende og flott. Inspirerende! Skal man få velge selv? – Definitivt, mener Fredrik. – Jeg synes barnet skal få ta valget selv. Å bli døpt, og å konfirmere seg er jo ikke småtteri. Det er gøy, men hadde jeg blitt tvunget til for eksempel å konfirmere meg, uten at jeg hadde hatt lyst selv, så hadde det ikke akkurat gjort meg mere kristen. Det kunne fått meg til å se på Gud som min fiende. Det er mye bedre at slike valg tas etter hva man selv føler for og har lyst til. Fredrik skal konfirmeres i Norge, i slutten av juni flytter de tilbake til gamlelandet. Kommer han til å fortsette med å gå i kirken? – For å være ærlig, så har jeg aldri vært noen stor kirkegjenger. Jeg kommer absolutt til å fortsette med å gå i kirken i jula og i påska, og sånn. Jeg har mer lyst til å gå i kirken nå hvert fall, enn det jeg hadde før. San Francisco Flott konfirmant-leir i New York En moro, men intensiv tur for konfirmantene.. Som de med lengst reisevei av alle, hjalp det ikke akkurat at flyet ble 3 timer forsinket, og vi San Francisco fikk det hektisk med å rekke Top of the Rock (Rockefeller) på fredagskveld. Lørdag var det undervisning, tur til Central Park, og mye moro på kvelden. Søndag deltok alle på hver sine grup- per i gudstjenesten, før vi igjen satte snuten hjemover. Er du konfirmant neste år? Ta kontakt med oss på Sjømannskirken. Fra Kirkebakken 39 Return Address The Norwegian seamen’s church 2454 Hyde street San Francisco, CA 94109 Hurra! Lørdag 16.mai: Programmet starter kl 13.00 med feiring på West Ft Miley ute på Lands End. Her blir det 17.mai-tog for store og små, servering av tradisjonell 17.mai-mat som pølser, is og brus. Det blir leker og aktiviteter for barn og voksne. 17.mai-toget vil gå ned til minnesmerket for slagskipet USS San Francisco. Det vil bli kulturelle innslag, hilsen for dagen av Gisle Meling, og 17. mai-tale av student Torbjørn Andrè Moe. Feiringen i parken avsluttes i 3:30 pm-tiden. Kjøreanvisning til West Fort Miley Kjør til du treffer Geary Street, om du kommer nordfra, østfra eller sørfra. Ta så Geary Street vestover så langt du kommer (dvs: ta til høyre der Geary Street-traséen ”deler seg i to”). Ta deretter 48th Avenue til høyre (nordover). Der er parkeringsplassene. Det vil stå et norsk flagg - og fra ca kl 1230 også en liten velkomstkomité - ved stien/veien opp til området vi skal være på. Kommer du med buss, tar du Geary-bussen så langt den går, og spaserer fra stoppestedet. (Beregn litt god tid!)’ Bevegelseshemmet? De fleste vil kunne ta seg greit opp bakken til selve fortet. Men skulle noen ha behov for enklere tilgang pga bevegelseshemning, så ta kontakt med kirken dagen i forveien. Vi vil ordne med innkjøringstillatelse for dem det gjelder. Søndag 17. mai: Vi starter med vanlig gudstjeneste i kirken kl 11.00, og har en litt lang kirkekaffe for de som ønsker å være igjen fram til det offisielle programmet starter kl 14.00 14.00 Prosesjon: Flaggene Programmet ved Fort Miley - De som har norske flagg, kan ta dem med seg til 17. mai-toget. (Vi har også noen ekstra til låns.) - Vi serverer pølser, brus og is. Det man ønsker utover dette, av kaker, kaffe/te, godteri og annet, tar man med selv. - Under et arrangement av denne type er det ikke anledning til regulært salg av matvarer, drikke og flagg. Vi oppfordrer derimot folk til heller å gi en romslig gave til dekning av våre utgifter. For pølser, brus og is må man jo ha på nasjonaldagen! Vil du gi en donasjon også om du ikke selv skal delta - er du hjertelig velkommen til det. All økonomisk drahjelp er av det gode! - Det blir selvsagt også leker for barn og voksne - og tale for dagen! Spiller du et instrument? Vi trenger musikere til 17. mai-toget. Spiller du et instrument, er du velkommen til å ta det med deg. Vi har forøvrig både skarptromme og stortromme; så dersom dette er ditt instrument, er det bare å stille opp på stedet. Vindtett tøy! Det er et begrenset antall sittebenker på fortet; så ta med det som trengs til å sitte på. Samt godt og varmt tøy - vindtette plagg vil kunne være nødvendig. Alle er velkomne På West Fort Miley er det god plass, og det er enkelt å bevege seg på området; så her kan alle delta og kose seg - både gamle og unge. plasseres på fot og hilses Innvokasjon: Gisle Meling Introduserer nasjonalsangene Ja vi elsker dette landet The Star Spangled Banner Kulturelle innslag: Festtale Sindre Stemshaug Bornstein Fagert er landet Avslutning: (Recessional) Gisle Meling Gud Signe vårt dyre fedreland Det vil bli servering av kaker, pølser med brød og rømmegrøt både etter gudstjenesten og det under det offisielle programmet. Kirkelige handlinger Viet: Bjørn Erik Bjørnsen og Juana Adona Adams, 15. november 2014 Ove Spissøy og Joanna Maria Bieszke-Wierzba, 3. desember 2014 Christian Magnus Fjeldstad og Signe Bødtker, 31. desember 2014 Geir Svendsen og Lene Marie Bruun, 14. 3 2015 Døpte: Lilly Konstanse Hunstad Herring, 25. desember 2014 Emma Isobel Graham, 31. januar 2015 Atli Edward Gudmundsson, 1. mars 2015 Ella Lid Hamadani, 22. mars 2015 Fredrik Falch Lindberg, 22. mars 2015 Konfirmert: Henrik Flesaker Christensen 5. april 2015 (Elise Haugerud og Trygg Isaksen Fong konfirmeres på Sjømannskirken 7. juni) Til minne: Ole Kalve, 30. desember 2014 Åse Marie Sæterbakken Martinsen, 10. mars 2015 USAs nasjonaldag Lørdag 4. juli kl 19.00 feirer vi USAs nasjonaldag i Sjømannskirken. Det blir lagt opp til en hyggelig samling, med enkelt program og servering i påvente av det store fyrverkeriet over Bay`en. Påmelding i forkant til sanfrancisco@ sjomannskirken.no. Vær obs på ferietid blant de ansatte. Ring dersom du ikke får bekreftet din påmelding. Pris: Donasjon for å få dekket utgiftene.
© Copyright 2024