1. No category

– Vi digger studentlivet
på Berkeley
Fra Kirkebakken
Stor billedreportasje – side 18-19
Våren 2015
Kjersti Kirkeby
Norsk lege
oppgitt over
USAs helsebyråkrati
San Francisco
Dette mener vi om
USAs helsesystem
Mange sider helseekstra
Toril Jelter
Forlot by og
elektronikk
– ble frisk
Fredrik (15) blir døpt og konfirmert i løpet av ett år
Fra
Kirkebakken
– Vi digger studentlivet
på Berkeley
Fra Kirkebakken
Stor billedreportasje – side 18-19
Kjersti Kirkeby
Norsk lege
oppgitt over
USAs helsebyråkrati
WWJD
San Francisco
Våren 2014
Dette mener vi om
USAs helsesystem
Mange sider sykdoms-ekstra
Toril Jelter
Forlot by og
elektronikk
– ble frisk
Fredrik (15) blir døpt og konfirmert i løpet av ett år
What would
Jesus do?
Kirkemagasin fra Sjømannskirken i San Francisco
Redaktør: Anniken Hol Meling
Layout: Leif Magne Gramstad
Print: PS Print
Kontingent: $20 (frivillig)
Ansvarlig redaktør: Gisle Meling
Medarbeiderne:
Gisle Meling,
prest og daglig leder
Anniken Hol Meling,
info- og pedag. ansv
Liv-Helga Hammeren
Fure, vertskapsansv.
Staffan Eklund,
svensk prest
Åsa Sjöberg ,
svensk diakon
Gjertrud Davies,
kirkevert
Unni Kaasa Pearson,
kirkevert
Jane Lindquist,
kirkevert
Ingrid Maher,
regnskap
The Norwegian Seaman`s Church of San Francisco
2454 Hyde street, San Francisco CA 94209 CA, US
Tlf: +1(415)-775-6566
[email protected] www.sjomannskirken.no/sanfrancisco
Kirkestyret/Board of directors: Irene Lindbeck Tibbits, Chairman, Gisle Meling,
Liv-Helga Hammeren Fure, Frederick Collins, Trine Monique Izing, Jan Tommy Fosse,
Jan Olav Johannesen. President: Knut Akseth
Sjømannskirkens hovedkontor:
Postboks 2007 Nordnes, 5817 Bergen. Tlf: 011 47 55 55 22 55
[email protected], www.sjomannskirken.no
Norsk Generalkonsulat San Francisco: Tlf: 415 986-0766
Svensk diakon: Åsa Sjöberg, tlf 414 632-8504, [email protected]
Kirkens åpningstider: Mandager stengt. Tirsdag til lørdag 12.00 - 17.00. Søndag:
Gudstjeneste kl 11.00 med påfølgende kirkekaffe
www.sjomannskirken.no/sanfrancisco
www.svenskakyrkan.se/sanfrancisco
facebook.com/sjomannskirken.sanfrancisco
Bank: Sparebanken 3000.21.48583
Fire bokstaver som har blitt et
verdenskjent begrep. For alle
som er opptatt av Jesus, burde dette være spørsmålet man stilte seg selv i nesten enhver sammenheng. Hva ville Jesus gjort dersom man hadde blitt
syk, og man kom for å få healing? Hadde han
nektet å behandle deg fordi du ikke hadde god nok
forsikring? Selvfølgelig ikke. Hva hadde Jesus gjort
dersom han hadde sett noen gi penger eller mat til
tiggere. Hadde han straffet dem? Selvfølgelig ikke.
Hva hadde Jesus gjort dersom hans beste venn
hadde fortalt ham at han var homofil? Hadde han
støtt ham ut? Selvfølgelig ikke. Hva hadde Jesus
gjort dersom det satt 700 båtflyktninger i en båt,
og som desperat søkte trygghet? Hadde han sagt
til dem «Det er like greit at dere drukner, jeg vil
ikke ha dere i mitt land»? Nei, nei og atter nei. Jesus
sa gang på gang at han stilte seg på de svake, de
små, de fattiges parti. De utstøtte i samfunnet var
de han omfavnet. Når vi leser artikler om de
mange som ikke får et skikkelig helsetilbud her i
USA, folk som overlever kreft men som går økonomisk konkurs; når man leser om nye lovforslag om
å straffe ikke bare tiggere, men også de som hjelper
dem; når man leser artikler om homofile som har
tatt selvmord fordi familien ikke ville ha noe med
dem å gjøre etter at de stod fram, eller om de
mange drap på transseksuelle her i landet; eller
leser kommentarer på nettet om hva en bør gjøre
med alle flyktningene som drukner i Middelhavet,
da er det som om man kan lure på om menneskeheten er i ferd med å gå under. Hva har skjedd med
vår humanitet? Vår empati? Jeg leste nettopp at
Rogaland Frp vil stenge Europa for båtflyktninger.
Virkelig, -et lite parti i et lite fylke i Norge vil stenge
hele Europa? Er det slik at når man har fått det for
godt, går medfølelsen ad undas? Gud forby at noen
kommer og forstyrrer min menneskerett som
«privilegert hvit og vestlig champagnesippende,
aldri vært undertrykt 7 generasjoner tilbake»tilværelse?
S
å fikk menneskeheten igjen lov til å vise seg fra
sin beste side. Hjelpe et jordskjelvrammet
Nepal. Tragedien er bare overgått av det faktum at
landet er et av verdens fattigste; de hadde det mer
enn ille nok fra før. -«Det er så langt unna, de truer
sikkert ikke vår daglige cappuccino og croissant. Vi
sender dem en hundrelapp eller to.»
O
g takk og lov for det. Takk og lov for hvert
minste lille signal om at menneskeheten
fremdeles er intakt. At vi gjør rette handlinger
innimellom. Men kan vi klare det litte granne
oftere? Kan vi klare å se opp fra navlen vår hver
gang en av de Jesus foretrakk, står på døren vår.
Ikke nødvendigvis bokstavelig, men i form av å
lese, bli konfrontert med, mene noe politisk. Hvis
Jesus ville gjort det, hvorfor skulle ikke vi?
Anniken Hol Meling, redaktør
Viser frem sitt kjære Lofoten
Vakkert turterreng, uendelige muligheter…
Vikingmuseet på Borg
trekker tusenvis av turister
hvert år.
Borg kirke er et majestetisk praktbygg,
både sommer som vinter.
Vikingbåter til kai rett
nedenfor vikingmuseet og kirken.
Helt tilbake til studietiden på
1980-tallet har jeg hatt en drøm
om å jobbe som sjømannsprest…
– Livet har lært meg at vi må lære oss å
leve med urealiserte drømmer, men som
en kompensasjon for denne drømmen har
jeg i løpet av årene hatt gleden av å ha en
rekke sommervikariater ved ulike
sjømannskirker rundt omkring i verden.
Sommeren 2013 hadde jeg stor glede av å
vikariere ved kirken i San Francisco, og for
første gang søkte jeg meg i år tilbake til
samme kirken som sist og fikk jobben. Jeg
ser derfor frem til et 6 ukers vikariat i San
Francisco denne sommeren.
Det er en viktig grunn til at jeg så langt i
mitt presteliv ikke har blitt sjømannsprest,
og det er den enkle grunn at jeg fant både
kjærligheten og drømmejobben i Lofoten.
I nesten 10 år har jeg hatt gleden av å ha
Gisle Meling som kollega i dette eventyr av
4
Fra Kirkebakken
Naturelskeren og hobbyfotografen
Frode blir sommer-sjømannsprest
et øyrike nord i Norge, så jeg regner med at
kunnskapen om Lofoten er rimelig høy
hos mange ved kirken i San Francisco. Jeg
hadde også mange interessante samtaler
med norske turister på leseværelse i kirken
i byen da jeg var der
sist, da mange
Sommerens
fortalte at dette året
sjømannsgjorde de California
prest Frode
Wigum (55)
mens forrige eller
er gift med
neste år var det
Rita. De har
Lofoten som var
to døtre og
reisemål.
en sønn.
Jeg er blitt utfordret til å fortelle litt
om det stedet der jeg
har vært sokneprest i
snart 22 år. Borge i
Lofoten er for mange
ikke det stedet som er det best kjente stedsnavnet i regionen.
Svolvær, Reine, Henningsvær og Stamsund klinger nok bedre, men på 1980-tallet
skjedde det noe som satte Borge på kartet
på en helt ny måte,
både nasjonalt og
internasjonalt.
Ved en tilfeldighet
fant man tidlig på
80-tallet tuften av det
som skulle vise seg å
være det største huset
som noen gang er
funnet fra vikingtiden
i hele verden, og det
første høvdingsetet
som er avdekket i hele
Nord-Norge. Dette var
San Francisco
en arkeologisk sensasjon, og i flere år drev
arkeologer fra flere land i Europa utgravinger på stedet.
Man fant også navnet på den sannsynlige siste høvdingen her på Borg i den
islandske Landnåmsboka. Høvdingen
Olavur Tvennumbruni utvandret fra øya
Lofotr rundt år 900, og tok landområdet
Skeid sør på Island. I 2005 hadde jeg
gleden av å arrangere en tur for 115 lofotinger til dette landområdet, der vi foretok en
symbolsk leting etter hans gravsted på
sagaøya, og møtte hans etterkommere 24
generasjoner etter at han forlot oss.
I forlengelsen av utgravingene valgte
man så å bygge en rekonstruksjon av dette
bygget, som i lengde er bare 10 meter
kortere en Nidarosdomen. Det er et gigantisk bygg, som vitner om høvdingens makt
og rikdom i årene 500-900 e.kr, da huset
var reist på stedet. I dag er vikingmuseet
Lofotr det best besøkte museet i hele
Nord-Norge med ca 80 000 besøkende i
året.
San Francisco
En liten artig historie knyttet til stedets
vikinghistorie er fortellingen om prestesønnen Hartvig Jentoft, som vokste opp på
den gamle prestegården på Borg på begynnelsen av 1700-tallet. Han var nestkommanderende på Hans Egedes tur til Grønland i 1721, der målet var å finne vikinger
som de var overbevist om at fremdeles
måtte befinne seg på øya. Jentoft var den
første europeer som drev arkeologiske
utgravinger på Grønland. De fant tufter
etter nordboerne, men dessverre ingen
etterkommere etter vikingene.
En annen grunn til at Borge ble mere
kjent i Lofoten på 1980-tallet var kirkebrannen i 1983 og innvielsen av den nye
praktfulle kirken i 1987. Han som var
sokneprest her på stedet i denne perioden
var gammel sjømannsprest, og den nye
kirke har mange elementer som kan
minne om nettopp en sjømannskirke. Og
når vi kan ha opp mot 10 000 turister
innom i løpet av sommeren, med vaffelsalg og menighetssal en i bruk som lesevæ-
relse, har jeg ofte en følelse at jeg jobber i
en slags sjømannskirke.
Kirken er et hvilested for moderne ”pilegrimer”, akkurat slik jeg opplevde at kirken
i San Francisco var det. Den statusen
stedet har fått viste seg også på nittitallet
da vår konge og dronning fylt seksti år og
valgte å legge feiringen av dagen, i lag med
60 kongelige fra hele Europa, til ”de hellige
høyder på Borg” med kirkekonsert i Borge
kirke og middag i det rekonstruerte vikinghuset.
Livet består av kontraster, og det å
kombinere livet som menighetsprest i
vakker og dramatisk natur her i Lofoten,
med en sommer med det intense byliv i
San Francisco er for meg den ideelle
kombinasjon. Så jeg gleder med til å treffe
San Franciscokirkens mange brukere til
sommeren. Både de jeg traff og ble kjent
med sommeren 2013 og de jeg enda ikke
har møtt.
Av Frode Wigum
Fra Kirkebakken
5
Norske hjelpere
Innovasjon Norge har 40 kontorer i
utlandet og 20 i Norge.
Sjømannskirkens
blad får nytt navn
I november kan Bud & Hilsen feire sitt
150-årsjubileum. Men allerede nå begynner en ny æra for det tradisjonsrike organisasjonsbladet.
Ørnulf Steen , generalsekretær i Sjømannskirken
Ny sjef
Ørnulf Steen (64) blir ny
toppleder i Sjømannskirken.
– Jeg er glad for at styret enstemmig
har valgt å tilsette Ørnulf Steen som
ny generalsekretær i Sjømannskirken, sier styreleder Kjell Nordstokke.
Steen startet i stillingen 1. mars
2015.
– Styret har tillit til at Ørnulf
Steen matcher de krav som er stilt
til en ny generalsekretær. Steen
beskrives som en klok og lyttende
person og en tydelig og tillitsskapende leder. Han er målrettet og har
utvist evne til fasthet og klarhet i
tidligere lederroller. Han oppleves
som en trygg, tillitvekkende og
samlende person som har forutsetninger for å oppnå bred aksept.
- Jeg er glad for
å få en slik utfordring og er
ydmyk i forhold
til oppgaven. Jeg
har respekt for
de som har gått
foran og de som
jobber i organisajonen i dag, sier
Ørnulf Steen.
Steen har
Her
&der
6
Fra Kirkebakken
mangeårig bakgrunn som generalsekretær i Norges Kristne råd og har
også vært assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig Råd. Siden 2012
har han vært sjømannsprest i Rio.
Som ny generalsekretær i Sjømannskirken ønsker Steen å være en
samlende leder for den verdensvide
virksomheten.
– Det er de ansatte og de frivillige i
Sjømannskirken rundt omkring i
verden og i Norge som er vår største
ressurs, det er de som kan og er
Sjømannskirken. Jeg ønsker å fortsette å bygge en sterkere felles
identitet i det mangfoldet som
Sjømannskirken er, og jeg tror vi kan
lære mye av hverandre. Dette er noe
av det som trigger meg til å ta fatt
på oppgaven som generalsekretær.
Ser framover
Den nye generalsekretæren vil
arbeide for bedre rammevilkår for
Sjømannskirken i tiden framover.
– Dette handler om bevilgninger
fra offentlige myndigheter og støtte
fra samarbeidspartnere, næringsliv,
frivillige og oppdragsgivere av ulik
art. Vi må sikre at Sjømannskirken
kan fortsette å være en livskraftig
organisasjon!
Bare i USA har de 13 kontorer, inkludert Rio
og Toronto. San Francisco & Silicon Valley
er det kontoret med størst aktivitet, på
grunn av teknologi satsingen i området.
Hva er det egentlig de holder på med de
som jobber der?
– Silicon Valley er noen av verdens største IKT-selskapers vugge, og har en innflytelse i bransjen som når alle verdens hjørner. Vi tilbyr kunnskap om næringslivet og
lokalt nettverk, slik at du får fotfeste i
bransjen.»
Innovasjon Norge avdeling San Francisco
Silicon & Valley er med andre ord et
springbrett for mange norske store og små
selskaper som vil etablere seg i området,
eller gjøre forretninger her. Tidligere har de
hatt kontorer i sammenheng med Generalkonsulatet, men i høst flyttet de inn i nye
lokaler i Palo Alto. Der har de nå utvidet det
som var et rent norsk initiativ til å omfatte
selskaper fra alle de nordiske landene, og
kaller seg for Nordic Innovation House.
– Nordic Innovation House er et ressurssenter, felles kontorlandskap og en
inkubator for nordiske teknologiselskaper
på vei inn i det amerikanske markedet.
Det ligger i hjertet av Silicon Valley,
omgitt av andre selskaper som jobber på
tilsvarende måte, og med korte avstander
til investorer som er villige til å satse. Det
nye, felles Innovation House er finansiert
av Innovasjon Norge, VINNOVA i Sverige,
Innovation Center Iceland, Innovation
Center Denmark, Team Finland/Finpro, og
Nordic Innovation, som jobber for å skape
innovasjon på tvers av landegrensene i
Norden.
Det vil i praksis si at hvem som helst kan
ta seg en kontordag inne på Nordic Innovation House.
Ingen faste
ansatte har faste
kontorplasser, og
kan i realiteten
komme på jobb
uten å finne seg
en kontorplass,
dersom alt er
opptatt.
De ansatte ved Innovasjon Norge San Francisco & Silicon Valley
Her
&der
Sjømannskirkens hovedstyre godkjente før jul
forslaget til navneendring. Fra og med utgave
1/2015 er det HJEM som gjelder.
– Vi tar med oss videre det beste i vår tradisjon,
og håper endringene blir tatt godt i mot av våre
trofaste lesere og av dem som nå oppdager bladet
for første gang, sier ansvarlig redaktør Inge
Mørland.
Modernisering
Helt siden oppstarten i 1865 har Bud & Hilsen vært
en av Sjømannskirkens viktigste informasjonskanaler. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på de
grepene vi tok i 2006, men forkortelsen B&H på
forsiden falt en del av våre lesere tungt for brystet,
innrømmer Mørland.
– Alderen tynger oss ikke, og Sjømannskirken
lever i endring hele tiden. Det er en styrke, men det
er også krevende. Store endringer kan oppleves
sårende og uforståelige selv om de er nødvendige,
sier Mørland, og viser til organisasjonens opprinnelige navn fra 1864.
–Jeg tror likevel de fleste er enige om at dagens
navn kommuniserer bedre enn «Foreningen til
evangeliets forkyndelse for skandinaviske sømend i
fremmede havne».
Slitesterkt
–Vi er selvfølgelig spente på hvordan HJEM vil bli
mottatt. Navn kan vekke sterke følelser. Når det i
denne første utgaven i tillegg er mye annet som er
nytt, vil det naturlig nok ta noe tid å venne seg til,
sier Mørland.
Han mener HJEM er et slitesterkt navn som både
gir mening og referanse.
–Mange nordmenn opplever det å komme til en
sjømannskirke som å komme hjem, ikke minst i et
kristent perspektiv. Sjømannskirken bærer med seg
et lite stykke Norge ut i verden. Med HJEM knyttes
bladnavnet sterkere opp mot utgiverorganisasjonen uten at de sju årlige utgavene fremstår som en
glanset brosjyre eller et påkostet menighetsblad.
San Francisco
Arne Tonning,
VENTURE CAPITALIST
Arne startet her i august 2014. Siden
2008 har han vært hovedpartner
ved Alliance Venture. Før han ble en
risikokapitalist, var han konsulent
ved Capgemini, og spesialiserte seg
på telecom og mediaindustri. Han
opparbeidet seg en betydelig
erfaring som rådgiver til teknologiselskaper innen forretningsutvikling
og nye markedsoppføringer, mens
han jobbet for Norsk Eksportråd/
Innovasjon Norge London. Arne
startet sin karriere som forsker ved
SINTEF Telecom and Informatics der
han utviklet trådløs mikrobølgeteknologi. Arne har en bachelor og
master som elektrisk ingeniør fra
Georgia Tech, og en MBA fra Edinburgh Business School, Heriot-Watt
University.
– Jeg er glad i rockemusikk og å
sykle. Humoren og det høye aktivitetsnivået her passer meg bra.
San Francisco
Lisbeth B. Smestad,
PROGRAM MANAGER,
NORWEGIAN SCHOOL OF
ENTREPRENEURSHIP &
PROGRAM MANAGER, REN
– RESEARCH AND EDUCATIONAL NETWORK
Har vært I Innovasjon Norge
(tidligere Norsk Eksportråd)
siden 1990. Før det var hun
kansler på det konsulatet i
San Francisco. Lisbeth har
blant annet hovedansvar for å
administrere «the Norwegian
School of Entrepreneurship
(Grunderskolen), et akademisk/internship sommerskoleprogram – i tillegg til
«Research and Educational
Network (REN)», et profesjonelt nettverk som har hovedfokus på eLearning og
kompetanseutvikling.
– Jeg kom hit for å jobbe
en kort periode på konsulatet
i 1976...
Åse Pettersen Bailey, PROGRAM
MANAGER TECH INCUBATOR (TINC).
INDUSTRY SPECIALIST ITC & HEALTH
Åse startet her i 2005, og har de siste 10
årene promotert forretningsmuligheter for
norske selskap og organisasjoner, samt
vært forretningsutviklingsprosjektør. Åse
er programdirektør i TINC, et teknologiinkubator program, i tillegg til å være
spesialist innen IT og Digital Helse. Hun
har bodd i Silicon Valley i mer enn 20 år,
og jobbet innen lokale oppstartsbedrifter,
og hardware- og softwareselskaper. Hun
har mer enn 10 års erfaring innen internasjonal produktutvikling og utgivelser,
inkludert mer enn 5 års erfaring med å
administrere globale produkter ved et
stort enterprise-softwareselskap i Silicon
Valley. Åse har et omfattende nettverk i
Silicon Valley og de ledende globale IT
miljøene.
– Kontoret er ryggsekken min, jeg kan
jobbe fra hvor som helst. Jeg jobber på
forskjellige tider på døgnet, avhengig av
tidsforskjellen på de kontaktene jeg jobber
mot.
Gro Eirin Dyrnes, DIREKTØR FOR
INNOVASJON NORGE SAN FRANCISCO OG SILICON VALLEY
Gro startet å jobbe i her i august
2014. Tidligere har hun jobbet i
Innovasjon Norge, Oslo. Hun hadde
også en rolle som regional direktør
for Europa Vest og de Nordiske land,
samt IT direktør for samme selskap.
Hennes første erfaring var å være
konsulent for «The Norwegian Trade
Council» i London, og senere ble hun
leid inn som manager i et norsk tech
selskap i USA. Gro er utdannet innen
bedriftsøkonomi og psykologi i
Norge, i tillegg til å ha studert ved
Universita Commericiale Luigi
Bocconi. Gro sitter for tiden i styret til
Visit Norway og Nordic Innovation
House.
– Å komme hit er den beste avgjørelsen vi som familie har tatt. Der jeg
liker å jobbe med forretningsmodeller og teknologi, er min mann IT nerd
- foreløpig hjemmeværende så lenge
vi har små barn.
Petter Brøvig
ANALYST
TRAINEE
Petter startet å
jobbe som
analytiker
trainee for
Innovasjon
Norge 1. august
2014. Petter
holder på med
sin Master of
Science i
Innovation
Management
ved Imperial
College i
London. Hans
avhandling er
om “Investigating strategic
moves for
mergers and
acquisitions of
tech companies.”
Fra Kirkebakken
7
Smårollingene har
dåpsopplæring
Mariella og
Thomas
Clausen har
vært fine å
bli kjent
med, og vi
ønsker de
vel hjem til
Oslo igjen i
juni.
Åse Bailey og Gisle Meling
ser over årsrapporten
Obama skapte liv og røre da var
på besøk i nabolaget
Flatt tak på kirken og
uslåelig utsikt
Christian og Brendan holdt en
flott og rørende minnetale for Åse
Marie Sæterbakken Martinsen
Utsikten fra havet
og OPP til kirken
er også flott
Studentene er
takknemlige
middagsgjester å ha
Full kons på quiz! Hun
kunne alt om VM i Falun!
Herlig dramatisering
av ”Den bortkomne
sønn” av konfirmantene”
Konfirmantene deler
ut nattverd etter
minileir på kirka
Nordmannforbundets årsmøte
Preget av stundens
alvor når søskenbarnet Ella skal døpes
Vi lar studentene få
litt påskestemning
SCENER FRA KIRKEN
Inger og Knut Sjøvik var
glade vinnere av bildet som
ble loddet ut til julebasaren
Lammelår og
tilslørte
bondepiker
...mmmm!
Irene Tibbits får blomster
etter sin innsats i programmet ”Eventyrlige Nordmenn”
Dagfinn Kvale og Fred
Collins; to av kirkens
grunnpilarer
Sol, tåke og Cable car.
Klassiske ingredienser
her i Hyde street
Pappen til Husmor måtte
også til pers på Studentmiddag
Ny vri: Fadder
via Skype!
Glade quizvinnere
i februar
Glade mars -guiz vinnere; Isabella Hadeghe, Ina Alexandra
Edvardsen, Marthe Dalheim Kornbakk, Ingrid Svendsen,
Steve Thomassenn, Fanny Hugosson
Fredrik kan gjøre
andre ting etter
dåpen sin, enn det
andre dåpsbarn
kan
Henrik Flesaker Christensen ble konfirmert på 1.
påskedag
Lille Emma
Graham ble
døpt 31. januar
med både
smårollinger
og ”skype
fadder” til
stede
Norsk SF-gründer
med hud-app
Har du noen gang tenkt at det skulle
vært lavere terskel for å melde fra
dersom en hadde bekymringer angående sin helse?
Det har Alexander både tenkt og gjort noe
med. Han har funnet opp en app der du
simpelthen kan sende inn et bilde av din
bekymring. Ikke hvilken som helst selvsagt; i
dette tilfellet gjelder det dersom du har
mistanker om at huden din ikke oppfører seg
som den skal.
Alexander Börve snakker flytende østlandsdialekt, du kan ikke mistenke ham for å være
annet enn norsk, og han er hvert fall født der,
nærmere bestemt i Asker. På grunn av foreldrenes jobb vokste han så opp i Düsseldorf i
Tyskland, Oxford i England (han ble konfirmert i Sjømannskirken i London), bodde så i
Sveits, og studerte medisin ved Lunds universitet i Sverige. Han gjorde Erasmus (studentutvekslingsprogram) ved San Pau sykehuset i
Barcelona, og er altså nå bosatt i San Francisco.
En verdensborger, men like fullt norsk i
bunnen!
Hva fikk deg til å komme til San Francisco?
– Jeg kom til San Francisco på grunn av
forskning innen telemedisin ved UC Berkeley.
Der har jeg gjort en kostnadsanalyse på å
oppdage hudkreft ved å bruke en app til
mobiltelefonen, det viser seg at man kan
spare mye tid og penger ved og bruke appen
som heter First Derm.
Hvordan fungerer denne?
– Med First Derm - som er gratis å laste ned
– behøver du ingen konto, det er bare å ta
bilde og sende inn, det koster $40 for å få svar
av en hudlege innen 24 timer. Kundene våre
er kjempefornøyde, det er mest unge foreldre
som er bekymret på utslag på barna deres.
Hvordan går det rundt økonomisk?
– I San Francisco går det kjempebra for First
Derm. Vi har kontoret vårt i selveste Twitter-hovedkontoret på 9th and Market i San
Francisco. Det er et veldig stimulerende miljø
med mange smarte mennesker. Alle er ivrige
og står på. Vi har troen på at dette kanskje kan
bli den neste store appen.
For Alexander som er lege, er det en viktig
faktor og motivasjon at han får hjulpet
mennesker innen medisin. Appen fungerer i
Android og iPhone, men finnes også på nettet.
Viktig at det er tilgjengelig også her. Ikke alle
mennesker har tilgang til en hudlege eller en
smartphone, men alle kan på et eller annet vis
ha tilgang til internett.
Alexander trives i San Francisco, det går fort
her, og det finnes ingen pauser. Han beskriver
det å være innovativ i San Francisco som en
start-up på steroider.
– Jeg har ikke hatt ferie på et par år nå. Jeg
har et stort ansvar for folk jeg jobber med, i
tillegg til mine investorer.
Ja takk, begge deler!
Som alt annet her i livet, handler også helse om balanse.
God helse går ut på å finne balansen mellom velvære og
de nødvendige onder som må til for å hale tiden ut.
Kvantitet og kvalitet. Tenker jeg. I mange år hadde en av
de store løssalgsavisene i Norge hver gang det ikke var
store katastrofer i verden nesten uten unntak
en hovedoverskrift som handlet om helse,
hva som kunne ta livet av deg eller hva
som skulle til for å leve lengst mulig.
Dette levde avisen godt på og gjør det til
en viss grad ennå. Og siden vårt samfunn
mer og mer tømmes for mening utover dette
livet, handler det meste om at livet skal leves
lengst mulig. Blir du over 90, ja kanskje 100, har
du hatt et meningsfylt liv. Det har vært den
konklusjon jeg har trukket av artiklene i avisen. Selv vil nok de ut fra
sin journalistiske integritet si at så ikke er tilfelle. Jeg tror dem ikke,
fordi de eier ikke tro og har dermed også mistet helheten.
Hva så med de av oss som tror at det finnes en skaper og at livet
faktisk har en mening utover kvantitet? Kan det bikke over for oss
også? Helt klart. Trosfanatikere er ikke særlig bedre (og kan ofte være
verre) enn avisfolket i Akersgata (til de som ikke har bodd i Norge
eller er under 25 og leser dette, så er Akersgata et samlebegrep for
norsk presse). Ekstremisme og fanatisme er skadelig, enten det gir
seg utslag i hedonisme eller askese. Men allikevel, jeg står for dette:
Det er hva du gjør med livet som er avgjørende, ikke hvor lenge du
lever. Samtidig er det naturlig at dersom man finner tilværelsen
meningsfylt, vil det også vokse frem et behov for å ta var både på
kropp og sjel. Det finnes mange fristelser i livet som gir økt livskvalitet, men som samtidig kan være skadelig i lengen med overdreven
bruk. Jeg vil ikke nevne eksempler, men nøyer meg med å si at både
alkohol og tobakk har mye nytelse ved seg, men det er ingen tvil om
at overdreven bruk av disse vil forkorte livet. Dermed kan det være
lurt å forsake. Like dumt er det med overdreven trening.
Vår helse
Noen norske investorer?
– Ja, det er faktisk noen norske som har invester i meg som har turt å satse på ideen, smiler
den unge legen og gründeren.
Er dette et liv å anbefale?
– Jeg kan anbefale om du ikke har noen familie, og vil du teste startup, så må man komme
til San Francisco.
Og så kommer du innom Sjømannskirken for å
få et lite avbrekk?
– Sjømannskirken er perfekt for å komme bort
fra all «start up», man kan slappe av, prate om
noe helt annet. Kirken har den beste utsikten i
San Francisco, og helt klart de beste vaflene.
Da mamma og pappa var i San Francisco på
besøk, tok jeg dem så klart til Sjømannskirken,
det er definitivt et flott “turistpunkt”.
Av Anniken Hol Meling
Utdrag fra andre medier om Börve og hans app
Fra tv.no. Lege og skribent
Wasim Zahid uttaler seg:
– Hudproblemer er generelt
vanskelig å vurdere. Om du kun
tar et bilde, er det nesten umulig
å gi noe mer enn et generelt svar.
Det er ikke sikker en lege får
vurdert et tilfelle godt på
bakgrunn av et dårlig bilde. Hvis
han da sier at det ikke er noen
fare, settes pasienten potensielt i
fare, sier Zahid.
10
Fra Kirkebakken
Zahid tror appen kan ha en
verdi først og fremst i det at den
kan få folk til å oppsøke lege.
– Det gjelder for eksempel hvis
du er sjenert, og derfor ikke har
lyst til å dra til legen. Har du sendt
av gårde et bilde, har du fått i
gang en form for dialog. Det kan
kanskje ta bort noe av sjenansen,
og du kan besøke en lege på
ordentlig, sier Zahid.»
Fra Australian Anthill
«…Then one day, Dr. Börve’s then
girlfriend who was a dermatologist told him about a dinner
party she attended. When she
introduced herself as a dermatologist to the guests, some of
them came up to her asking her
for advice about their skin
problems, of which most were in
places that required removing
some clothing. Basically, she had
one awkward evening…
So Dr. Börve asked her if she
could diagnose from MMS
images and short texts explaining the problem, and it turned
out she could in most cases.
«So from there I had the idea
that anyone with a skin problem
could send in queries anonymously to dermatologists and
receive instant advice on
possible diagnosis, treatment
and/or if a face to face visit with
a dermatologist was needed,” he
told Anthill.»
Fra ozy.com/rising-stars
«He’s a pioneer,” says David
Aylward, senior adviser for global
health and technology at
Ashoka, which identifies and
invests in social entrepreneurs.
While Börve, an orthopedic
surgeon by trade, is hardly the
San Francisco
only person incorporating
telemedicine into public health
these days, Aylward pegs him as
“one of the only leading people
on the skin side.»
Fra en bekymret far som testet ut
appen på sin åtteårige sønn /via
Healthcare Interoperability
«So, is the service useful? In our
case, as hovering parents, sure!
For a patient who thinks they may
San Francisco
have basal cell carcinoma and needs a
quick opinion of whether
to see a Dr, absolutely!
While the service is not
diagnostic it is certainly a great
way to get some decision making
support that might encourage
you to seek further medical
counseling (or not).»
Det norsk ordet helse har samme rot som helhet. Det gjelder altså
å finne se den store helheten. Jeg tror på en himmel over jorden; jeg
bekjenner meg til en skaper og Gud som jeg kan ane både i verden
generelt og gjennom en person spesielt. Det at jeg tror på en skaper
som ble menneske setter mitt liv i et spesielt lys. Det gir uante
muligheter og sterke føringer. Vår kropp er hellig, fordi Gud ble kjøtt
og blod som oss. Vi har en spesiell posisjon i skaperverket, vi er
skapt i Guds bilde. Det er ikke bare det åndelig som gjelder, men
også det kroppslige. Ut ifra dette blir følgende at ivaretakelse av
både kropp og sjel hører med i denne helheten. Det handler om å la
seg henføre men også om å begrense. Gi etter og ta seg sammen. Jeg
ønsker å leve lenge, men ikke for enhver pris. Det er helt naturlig at
kroppen min slites ned og at jeg en dag kommer til å dø. Om jeg får
være frisk og leve lenge, og ha et meningsfylt liv samtidig,
er det for meg den retter balansen. Om jeg taper min tro
og kun står igjen med en kropp som jeg skal tyne lengst
mulig før jeg legges i graven, blir det helt meningsløst.
Ideelt sett vil jeg ha det som Ole Brum og takke ja til
begge deler. Jeg antar vel at jeg må gi og ta litt på begge
sider. Da blir slik at det meste jeg putter i munnen bør være
sunt, men at jeg også kan gi etter for fristelser som ikke gir
annet enn velvære. Uten at de jeg bryr meg mest om blir
skadelidende. Jeg har lyst til å være rundt mine barn og min
kone lengst mulig, både for de jeg tror jeg kan bidra til å gi
de et bedre liv, men ikke minst: de gir livet mitt mening.
Konklusjonen blir da at livet ikke bare er en balanse, men like mye
en balansekunst. Og de gangene jeg finner balansen, ser jeg også
helheten. Da er livet godt å leve. Måtte det vare lenge! Eller prosit,
som de gamle romerne sa.
Vår helse
Sjømannsprest Gisle Meling
Fra Kirkebakken
11
Ny leder for
Tabitha-damene
Trine Monique Izing er med sine 37 år,
både det yngste medlemmet, og nok
også den yngste presidenten på en god
del år. Hun er den eneste som er i full
jobb, og som også er småbarnsmor.
Hva er det som driver en så travel dame til å ta
tak i et slikt verv?
– Som de fleste er klar over, døde min mor for
fire år siden. For å ære og bevare de gode
minnene av min høyt elskede mamma, følte jeg
det var naturlig å bli medlem av Tabitha, det er
en fin måte for meg å opprettholde den spesielle
forbindelsen vi hadde. Moren min Bente var
president i Tabitha i syv år, så det er klart at disse
årene satte sitt preg på oss hjemme også. Jeg
vokste opp med disse damene, det var alltid mye
liv og moro, fester og arrangementer hele tiden.
Å være sammen med de samme damene nå, er
for meg ren kvalitetstid, som gir meg en følelse
av nærhet til min mor.
Sjømannskirken var også en del av din oppvekst?
– Ikke bare ble jeg døpt og konfirmert på
Sjømannskirken i San Francisco, men å vokse
opp med kirken har gitt meg muligheten til å ha
uendelig gode barndomsminner som jeg verdsetter enormt.
-For et år siden ble jeg selv mamma, til en
vakker liten jente som heter Kamilla Rose. Når
hun vokser opp vil jeg gjøre alt jeg kan for at
hun skal lære mest mulig om sin norske arv og
bakgrunn, gjerne med Sjømannskirken som et
ankerfeste.
Og hvor lenge tenker du å være med i Tabitha?
– Oppriktig talt så elsker jeg å jobbe for og
sammen med Tabitha damene, og jeg gjør gjerne
en innsats der så lenge som mulig. -Så lenge de
har bruk for meg! Avrunder vår sympatiske
nybakte president.
Det aner meg at Tabitha har gjort et klokt og
godt valg.
Farvel fra en president –
Det er langt fra Sarpsborg til San Francisco.
Reisen har tatt meg hit via Chicago, der
jeg tilbrakte 31 år av mitt liv, der jeg
hadde svært lite kontakt med andre
nordmenn, og ble fullstendig amerikanisert.
Min onkels sykdom bragte meg til
Novato, Ca, i 1994. Etter at han døde,
begynte jeg å jobbe for Nordstrom, og
der møtte jeg Bjørg Archambult, som
introduserte meg for Tabitha og den
12
Fra Kirkebakken
Norske Sjømannskirken. Selv om jeg
hadde begrenset erfaring med nordmenn, stoppet ikke dette meg fra å bli
vise president, da Thurid Petrone spurte
meg noen år senere.
I fra 2003 til 2006, ble jeg president
for første gang, og igjen i 2011 til 2015.
På møtene våre var det i utgangspunktet meningen å snakke norsk, men det
endte opp med en herlig miks av norsk
og engelsk, noe som gjorde møtene
svært livlige.
Jeg lærte enormt mye den perioden,
og er svært takknemlig for denne
Ragnhild takker av
erfaringen, i tillegg til at det gjorde meg
til en fast kirkegjenger, noe jeg ikke
hadde vært før. Min mann Fred og jeg
går jevnlig til kirken, noe som også har
beriket vårt sosiale liv innen det norske
miljøet veldig.
Jeg vil takke alle Tabitha damene for
støtten jeg har fått under de to periodene jeg har vært president. Det har
ikke alltid vært enkelt. Kirken har vært
gjennom en vanskelig periode, i tillegg til
å ha hatt flere midlertidige prester.
Nå som også Fred har gått av med
pensjon, ser vi frem til å tilbringe mer tid
i Port Henry, N.Y. sammen med vår
datter og barnebarn, i tillegg til at vi
kommer til å reise litt rundt.
Jeg er så glad for at Trine Izing tar
over vervet som president. Det kommer
til å blir utfordrende, tatt i betraktning
den aldrende gruppen av Tabithas
medlemmer, men for egen del håper jeg
å kunne fortsette å støtte kirken i lang
tid fremover, slik jeg har gjort i så mange
år.
Hilsen fra Ragnhild Collins
San Francisco
Kjersti på kontoret sitt på Endokrinologisk avdeling på California Pacific Medical Center CPMC, der hun har jobbet siden juli 2009
Forsikringsselskapene
står i veien for jobben vår
– Det er sinnsykt irriterende med
alle disse ulike selskapene som
foretrekker ulike merker på tilsvarende medisiner, og hver 1. januar
endrer forsikringsselskapene
kontraktene med de forskjellige
farmasutiske selskapene, og
dermed må vi bytte medisinene til
pasientene våre. Og hver gang må
vi skrive haugevis med papirer for
å legitimere at pasienten trenger
disse medisinene. Det er et endeløst byråkrati med folk i alle ledd
som bare flytter papirer i stor stil.
Bergenseren Kjersti Kirkeby (38) sukker
San Francisco
tungt. Det er et stykke ut i intervjuet.
Så langt har vi snakket mest om
utdannelse, hennes vei mot spesialisering, hvilke sykdommer hun behandler
og slike ting. Ting som er kjekt, fordi dette
er hennes felt; her hjelper hun og får gjort
jobben sin som lege. Idet vi kommer
innom helseforsikringer ses det antydninger til mørke skyer i hennes blåe blikk.
– Disse folkene som flytter papirer skal
betales de også. Det er mange ting som
gjør at kostnadene skrus opp, i tillegg til at
prosessen i seg selv er tungvint. Når en
pasient kommer inn og skal ta blodprøver,
vet ikke vi hvor mye dette koster på
forhånd; Vi kan ikke si noe om egenandelen før vi har sendt pasientens papirer inn
til forsikringsselskapet og fått disse
godkjent, – først da kan vi si mer til pasienten.
Det finnes ulike økonomiske løsninger for
folk utenom forsikringsselskapene, kan du
forklare kort for en uvitende nordmann hva
de ulike står for?
– Medicare er for mennesker over 65 år.
De får dekket det meste, mer eller mindre.
PORTRETTET
Så er det medical eller medicaid
som er for de som tjener veldig
lite, eller er alvorlig syke. Alvorlig syke kan
også få medicare. Så har du obamacare.
Det betyr at forsikringsselskapene ikke kan
nekte folk å gi dem forsikring hvis de
allerede har en sykdom. Den erstatter ikke
de andre, men er mer som en garanti at
forsikringsselskapene ikke flår deg, at de
ikke nekter noen sykeforsikring uansett
alder, rase eller sykehistorie. Det er ikke
enkelt å se hva folk egentlig har imot dette,
kanskje må det være at middelklassen må
betale mer dersom de ikke har helseforsikring i jobben sin.
Fant hverandre på Cuba
Greit å vite. Da er det kanskje på tide å få
vite mer om Kjersti også. Gift med kunstneren Peter som har eget rammeverksted.
Sammen har de barna Liv (9) og Kai (6), og
ikke minst verdens mest sjarmerende
Fra Kirkebakken
13
▶
▶
hund, Anthon Bergen som er en 3 år
gammel Labradoodle. De bor i et praktfullt viktoriansk hus i Potrero Hill, som de
kjøpte i 2009; Et falleferdig 100 år
gammelt hus som bare hadde hatt to eiere,
men som handyman Peter satte i stand på
et halvt år. Husets vegger er fylt opp med
utallige flotte kunstverk. Mange av dem
etter sigende «betaling» fra kunstnere
Peter har hjulpet å ramme inn bilder.
Resiprositet i beste velgående.
Kjersti og Peter møttes på Cuba, der hun
var og besøkte sykehus og lærte spansk
under studietiden i Bergen. Det var rett og
slett kjærlighet ved første blikk, og det ble
mange brev fram og tilbake, og dyre telefonsamtaler i månedsvis. Så dro Peter til
Danmark for å besøke sin far’s familie.
Kjersti tok turen ned hun også, og de innså
at dette kom ikke til å gå over. Peter som er
13 år eldre enn Kjersti, ville gjerne slå seg
ned i Norge, men Kjersti var lur nok til å
invitere ham over til Bergen på en heller
våt årstid. Dermed ble det USA og San
Francisco på dem. Noe som falt spesielt
moren tungt for brystet, og fremdeles
synes hun datteren er vel langt unna.
Faren ser kanskje noe lysere på det;
bergenser som han er. «En kjekk mann i en
av verdens beste byer. Vi ska`kje klage vi.»
Og dermed har det blitt slik at de
kommer over på besøk, hvert år i oktober/
november.
Sulten på karriere og
mer utdannelse
Da Kjersti og Peter flyttet hit sammen var
det aldri tvil om at Kjersti skulle fortsette
sin karriere, ha sitt eget liv, ha sine egne
venner. Slik er det for dem begge to. De er
en perfekt, om enn en noe ulogisk match
ifølge Kjersti selv. Den flinke pliktoppfyllende legen og den frie kunstnersjelen har
hatt et godt liv sammen i San Francisco i
over 12 år.
Etter at Kjersti avsluttet sine medisinstudier i Bergen i desember 2002, begynte
hun som turnuskandidat i indremedisin
på California Pacific Medical Center i juni
2003. Hun ble værende der i 4 år totalt,
etter ett år i turnus, to år som assistent
lege, og ett år som Chief Resident. Og med
det kunne hun kalle seg spesialist i indremedisin. Men Kjersti ville mer, utrolig nok
satte hun seg på skolebenken igjen. Det ble
to år på Stanford, fra 2007-2009, for å
fullføre sitt studie i endokrinologi. Hun var
heldig og fikk jobb med èn gang, og har
siden juli 2009 jobbet på Endokrinologisk
avdeling på California Pacific Medical
Center CPMC.
Det var tøffe år før hun kom så langt.
Som turnuskandidat kunne man tidligere
jobbe 30 timer i ett strekk, og 80 timer i
uken, noe som ikke er ikke lov lengre. Nå er
det 16 timer i ett strekk maks, fremdeles
fordelt på 80 timer uken, med timelønn i
nærheten av minstelønn. Midt i denne
perioden ble Kjersti mor til Liv, noe som
gikk rundt ved hjelp av barnepike som de
leide inn 3 dager i uken. Men det er klart at
selv en pliktoppfyllende supermamma og
lege kan bli utslitt.
– Jeg må nesten bare si at jeg har vært
litt overarbeidet de siste årene. Nå som
barna har blitt større, har jeg fått kommet
meg litt ovenpå og kan endelig planlegge
litt tid for meg selv. Som når jeg drar til
Norge på sommeren for eksempel, da
møter jeg opp med mine barndomsvenninner og stikker på hytta en helg bare
sammen med dem. Det er gode dager for
meg!
Og du jobber ikke lengre 80 timer i uka?
– Nei, nå har jeg jobbet i 5 og et halvt år
som endokrinolog, og har veldig flott
arbeidstid. Vi er 5 stykker som gjør samme
jobben, noe som gir meg helgevakt bare
hver 5. helg. Så starter arbeidsdagen slik at
jeg både kan levere og hente barna på
skolen, i tillegg til at jeg har supre kolleger.
Vil gjerne behandle noe som kan
fikses, og helst slippe blod
Sjarmøren og Labradoodelen Anthon Berger får
kongelig behandling i det Kirkebyske hjem; Han er
den som har dyrest frisør i huset.
14
Fra Kirkebakken
Men endokrinolog altså; Hvorfor dette
valget, og hvilket medisinsk felt er dette
egentlig?
– Allmennleger har enormt mye press
på seg her; Der de har samme antall pasienter i timen som oss, men må ta seg av
hele bredden på 15 -25 minutter, har jeg èn
spesifikk lidelse å ta meg av. Jeg setter av 1
time til nye pasienter, og 20 minutter til
neste gang de kommer.
– Endokrinologi handler om hormonsystemet vårt, og insulin er ett av våre hormoner. Sånn cirka halvparten av pasientene
mine hare diabetes type I eller II. Jeg
behandler også folk som har problemer
med skjoldbruskkjertel, hypofyse, binyre
og slike ting. Hypofysen bestemmer over
menstruasjons syklus, østrogen og testosteron, i tillegg til å regulere skjoldbruskkjertel og binyrer. En medisin som brukes
for lavt nivå av skjoldbruskkjertel hormo-
En glad og sammensveiset familie; Kai (6),
Kjersti (38), Peter (50) og Liv (9)
Vår helse
ner (hypotyreose) er Levothyroxine, og er
en av de mest utskrevne resepter i verden.
Kjersti har mellom 500 og 1000 faste
pasienter, hva er det som gjør dette feltet
så interessant at du behandler nesten de
samme lidelsene på så mange mennesker?
– Når fysiologien er i ubalanse er det ofte
noe som kan behandles, det kan fikses. Det
trengs ofte ingen operasjoner, det meste
behandles poliklinisk. Jeg er lege som ikke
er så glad i blod, vil helst slippe å gjøre
kirkurgiske inngrep. Liker å snakke med
folk og bli kjent med dem. Jeg jobbet en
periode ved kreftavdelingen, og hadde
flere episoder med unge voksne, tidlig i 20
årene, som døde. Det gikk veldig innpå
meg og jeg husker disse pasientene godt
fremdeles, over 10 år senere. Da skjønte jeg
at dette feltet ikke ville være det beste for
meg i lengden. Jeg synes det er fint å ha
både unge og gamle pasienter, veldig syke
og mindre syke, pasienter med kroniske
lidelser og pasienter som blir friske igjen.
Pasienter man blir godt kjent med etter
hvert. Det er utrolig mange gode historier.
San Francisco
Ofte gripende kjærlighetshistorier. Folk
som har levd utrolige liv. Det er en givende
bonus i jobben min, smiler hun lunt.
Har du opplevd noen ubehagelige episoder
med noen pasienter?
Kjersti ler. –Det finnes vanskelige folk
overalt. For noen er det aldri godt nok,
uansett hva man gjør. Disse kan ringe midt
på natten for noe som veldig godt kan
vente til dagen etterpå. Det var èn dame
som ringte fra NY kl to om natten, fordi
hun hadde kommet på at hun trengte ny
resept neste uke. Jeg setter ned foten, og
sier fra. Folk må respektere at jeg har et liv.
Men heldigvis, dette skjer ikke ofte.
Kjersti har flest pasienter med diabetes.
En sykdom som dessverre stadig blir mer
vanlig avhengig av genetikk eller livsstil.
-Du har diabetes type 2 som er den
mest økende av disse to. Det finnes
mange som lider av denne sykdommen
uten å ha fått diagnose. Det er karbohydratene som er den store stygge ulven
her, og mens mange overvektige kan leve
godt uten å få diabetes, kan det for folk
San Francisco
fra for eksempel Asia være nok å legge på
seg bare et par kilo. Også kan det være
slik at for de som går ned fra 200 til 100
kilo, kan bli frisk, mens de som veier 60
og går ned noen få kilo, ikke blir frisk.
Dette kan være arvelig. Diabetes type I er
langt mindre arvelig, og rammer dessverre mer tilfeldig. Heldigvis skjer det
stadig nye fremskritt innenfor teknologi
og forskning på dette området. Om noen
år vil det komme en maskin som heter
bionic pancreas, som vil fikse blodsukkeret for de med type 1 diabetes med veldig
mye mindre arbeid enn nå. Du kan trygt
si vi gleder oss til den kommer! Ofte er
det forskere med barn som har diabetes
som finner nye behandlingsmåter. Det
var en som fant opp enn wireless insulinpumpe, en såkalt «omnipod» som selv
hadde en sønn med diabetes.
Mild og litt introvert
Kjersti er det mildeste og mest avslappede
vesen du kan tenke deg. Hun kan være
frustrert over ekstremt byråkrati hos
forsikringsselskaper, men hun er ikke den
som står og skriker eller fekter med
armene i fortvilelse og frustrasjon.
-Jeg er nok mer introvert enn folk tror,
Peter er den ekstroverte av oss. Vi utfyller
hverandre der, ler hun mildt.
-Som familie elsker vi å gå på stranden,
gå turer, gå på kino eller kunstutstilling. Vi
har dratt barna med på en del av de,
humrer hun. Peter er glad i å fiske fra
kajakken sin, mens jeg ligger på stranden
og leser bok. Det er perfekt avslapping for
oss. Da kan barna springe rundt og leke og
klare seg selv litt, nå som de er større
kjenner jeg en deilig frihet i akkurat det.
Og hvordan går det med moren som sitter
hjemme i Norge og savner datteren sin?
-Takk og lov for moderne teknologi sier
jeg bare. Jeg overtalte foreldrene mine til å
kjøpe iphone, så nå er det facetime for alle
penga!
Av Anniken Hol Meling
Fra Kirkebakken
15
Berits vitaminer
skal ha dokumentert virkning
Alle som kjenner Berit må være
enig at hun holder seg usedvanlig
ung og flott. Kan det være at hun
har et hemmelig våpen?
Tablettene er til salgs på Sjømannskirken,
og hun har alltid en annonse i kirkebladet.
De heter Vitamin K2, og rent medisinsk
sett har de som oppgave å aktivisere
protein som bærer kalsium fra arterier og
blodårer ut til beinene i kroppen. Men,
spør Berit smilende, -kanskje litt historie
først?
– Vitaminet ble først gang skrevet om av
en tannlege, Weston Price, i 1939. Han
hadde oppdaget at ettersom folk flyttet fra
landet og inn til byer, og spiste mindre
rene meieriprodukter og mer bearbeidet
mat, så var det noe som forsvant i kostholdet. Han kalte denne substansen «Factor
X», fordi han ikke var i stand til å skille ut
dette vitaminet fra «smøret». Det var
faktisk ikke før i 2007 at denne faktoren
ble identifisert som vitamin K2, kan Berit
fortelle.
Vår helse
Berit Wretling
16
Fra Kirkebakken
I 2011 begynte imidlertid forskere og
leger å mistenke at kalsiumet de hadde
anbefalt faktisk ikke hjalp benbygningen,
og at det var en uventet bieffekt; sirkulasjons forkalkning. Samtidig ble det oppdaget at det var en gruppe mennesker i Japan
som ikke led av hverken benskjørhet eller
forkalkning, og det disse hadde til felles
var at de spiste noe til frokost som heter
«Natto»; gjærede soyabønner. Det viste
seg at dette var den aller beste kilden til
vitamin K2. Problemet var bare det at
«Natto» er omtrent like appetittlig som
gammel ost eller sur sild. Teksturen er nok
utålelig for de fleste av oss, mener Berit.
Soya bønner er ofte GMO, og svært mange
utvikler soyabønne-allergier.
Flere laboratorier forsøkte seg på å skape
vitamin K2, men det viste seg å være svært
vanskelig. Løsningen ble å skape store
soygjærings fasiliteter for å utvinne K2. Så
forsøkte et nytt selskap å skape det om til
et molekyl i et laboratorium, noe som ble
et mye renere produkt. Det nye selskapet
som kom på banen med dette var Kappa
Bioscience i Oslo. Dette var i 2009. Og
Berits forbindelse?
– Jeg er i slekt med oppfinneren, og fordi
hun vet at jeg spiste
kalsium kosttilskudd gav
hun meg prøver nok til å
vare i flere år. Etter hvert
spurte jeg om jeg kunne
få lov til å selge K2, og
det var på denne måten
ProNordic ble til.
– Vitaminene kommer
hit gjennom en distributør i USA, alle de andre
ingrediensene er fra en
«softgel» manufaktur
som er underlagt all US
og CA`s lover og regler
for næringsstoff produksjon.
Men finnes det ikke K2 i
noe av den maten vi
spiser?
– Nei, det finnes ingen
vestlig mat med tilstrekkelige mengder av K2.
Gjæret eller godt lagret
ost, gåselever og egg
som kommer fra høner
kun fôret med gress,
inneholder K2, men
mengden man trenger
bør være et jevnt daglig
tilskudd.
K2 aktiviserer to
hoved proteiner. Det ene
er matriks gla proteinet, som sender
kalsium ut i vevet gjennom arterier og
vener, det andre er osteokalsin som har til
funksjon å binde kalsium til vev. Denne
aktiviteten er det som har blitt forsket på
og som stadig vies større oppmerksomhet.
Det er også indikasjoner på at det er flere
proteiner som avhenger av K2.
– Vitaminet er funnet i høye konsentrasjoner i spytt og bukspyttkjertelen. Mange
som starter å ta K2 finner ut at de får
mindre plakk eller tannstein på tennene
deres. Plakk er en miks av bakterier og
kalsium.
Andre områder der K2 kan ha god effekt
er gikt, prostata kreft, nyre sykdommer og
– aldring! Det er enda flere, men dette
synes å være hovedområdene. Mannen
min tar det daglig fordi det har fjernet
hans livslange plager med leggkramper.
Kramper som i dette tilfellet viste seg å
være på grunn av mangel på kalsium.
– Det finnes dokumentasjon på fordelene av dette produktet i literaturen, påpeker Berit.– Men fordi dette vitaminet kun
har vært under radaren hos forskere i
relativt få år, og fordi slike studier tar tid,
ser vi frem til å lære hvilke andre fordeler
K2 bringer med seg i løpet av de neste
årene.
Berit legger til; – Det er svært få mennesker som ikke ville hatt en positiv effekt av
å ta vitamin K2.
10 % av kvinner og 4.5 % av menn over
50 har benskjørhet i hoftene. Medisinene
for benskjørhet har velkjente bieffekter.
25 % som dør grunnet hjertefeil, har
forkalkninger i blodsirkulasjonen som
bidrar til hjerteproblemene.
Mange gravide kvinner har nå lært seg
om hvilke fordeler både de selv og fosteret
kan få ved å ta til seg dette kosttilskuddet.
Også barn som vokser og som skal få
sterke tenner vil dra fordeler ved å spise
K2.
Berit viser frem noen grafer som viser
renheten i produktet; Kjemisk utvunnet
kanskje, men det er renere enn både vellagret ost og gjærede kikerter. Og for å få
maksimal effekt, ja da bør man ta tablettene sammen med et måltid som inneholder enten olje eller fett, sier en
smilende Berit, som til slutt kan fortelle at
hvis man skal bruke noen som modell for
dette produktet så må det være hennes
særdeles spreke mor på 94!
Har du spørsmål, gå til
www.ProNordic-vitamin-k2.com
eller ring Berit Wretling på 888.959.9394
San Francisco
Sjømannskirka fikk
full omvisning på
Berkeley av den
engasjerte
trønderen.
Digger studentlivet
Fortell litt om deg selv?
– Jeg kommer fra Levanger i Nord-Trøndelag, studerer til vanlig statsvitenskap ved
NTNU i Trondheim, men akkurat nå er jeg
utvekslingsstudent i sosiologi på UC Berkeley. Jeg er samfunnsengasjert med stor
interesse for samfunnsfag og historie, og
veldig glad i å reise og å bli kjent med nye
folk fra ulike deler av verden.
Hvorfor bestemte du deg for å
studere i San Francisco?
– I likhet med mange andre
norske universiteter har
NTNU en avtale med Department of Sociology ved UC
Berkeley som gir norske
studenter en mulighet til å
studere ett eller flere
semester som utvekslingsstudenter ved UC Berkeley.
Alltid hatt lyst til å studere i
utlandet og syntes UC Berkeley virket som et spennende
alternativ.
Torbjørn Andre
Moe
Alder: 21 år
Hva studerer du, hvor
langt har du kommet i
studiet? Statsvitenskap,
på andre året av min
Bachelor
Hvor lenge har du vært,
og hvor lenge skal du
studere i SF? Har vært
ett semester, og skal være
ett til. Til sammen ett år
på UC Berkeley
Hvor mye koster det i forhold til å studere
hjemme?
– Hjemme er det en studieavgift på
omtrent 500 NOK per semester, overgangen til å måtte betale $10 000 per
semester i skolepenger for å studere i USA
blir i så måte stor. Man får heldigvis ekstra
støtte fra Lånekassen, men når det er så
store svingninger i valutakursen som nå,
kan det bli vanskelig å kun støtte seg til
pengene fra Lånekassen.
Hva tenker du er fordelene ved å studere i
utlandet?
– Det er en stor fordel å se så mye som
mulig av verden utenfor Norge. Viktig å ha
kunnskap om hvordan ting er annerledes
San Francisco
rundt omkring i verden. Det er sunt å se
på Norge og Europa sett med øyne utenfra, samtidig som det er bra å se på andre
land fra innsiden. Dette gir deg både
muligheten til en bedre forståelse av
hvordan ting fungerer rundt omkring i
verden, samtidig som at du kan få en bedre
forståelse av hvordan ditt eget land ser ut
utenfra.
Hva liker du best/minst ved å
studere her?
– Utrolig gøy å kunne kalle meg
student ved et av verdens fremste universiteter. Kvaliteten på
de ulike fagene ved UC Berkeley
er veldig god og professorene
som underviser her er veldig
kunnskapsrike og dyktige. Den
største ulempen med å være
student ved UC Berkeley blir nok
at det kan bli veldig kostbart å bo
og studere i USA.
Hvordan har det vært å skaffe et
sosialt miljø? Hvem har du mest
kontakt med, nordmenn eller andre?
– Vi er en del norske studenter ved UC
Berkeley, så det blir nok fort et lite
samfunn med nordmenn her. Men jeg har
også en del kontakt med medstudenter
både fra USA og andre land i verden.
Hva trives du best med å gjøre på fritiden?
– Jeg oppdaget fort at det var en bueskytterklubb på skolen, noe jeg har drevet med
før. I løpet av ganske kort tid ble jeg også
plukket ut til å være med på skolelaget
som representerer UC Berkeley på ulike
turneringer og mesterskap både på
delstatsnivå og nasjonalt nivå rundt
omkring i USA. Jeg er også veldig glad i
brettspill, så jeg har tilbragt en del tid på
Studenten
brettspillkvelder som arrangeres av den
lokale spillbutikken i Berkeley.
Hvordan gikk det å finn bolig? Bor du alene
eller sammen med andre?
– Min kompis og jeg søkte etter ulike
alternativer før vi dro over, og kom over en
leilighet vi syntes virket veldig bra. Den
har 4 soverom, og vi deler stue, kjøkken og
bad med to amerikanere. Leiligheten ligger
rett utenfor campus, og det er gangavstand til det meste, så vi er svært fornøyde
med valg av bolig.
Hva synes du om ditt valg av studiested så
langt? Har det stått til forventningene?
– Jeg er veldig fornøyd! Imponert over
kvaliteten på undervisningen, og spennende å få undervisning av professorer
som er blant de fremste i USA innenfor
sine fagfelt. Berkeley er en veldig fin by å
bo i og det er et veldig godt studentmiljø
her. Det kommer til å bli litt vemodig å
forlate Berkeley for å fullføre Bachelor-graden min i Norge, men jeg håper på å
kunne komme tilbake for å studere en
gang i fremtiden.
Hva skal du bli når du blir stor?
– Et utrolig vanskelig spørsmål jeg stiller
meg selv med jevne mellomrom. Akkurat
nå trives jeg veldig godt med å være
student og utforske verden for å lære meg
så mye spennende som mulig, men når
det kommer til å finne seg fast jobb håper
jeg på at jeg finner noe som er relevant til
mine studier i statsvitenskap og sosiologi.
Jeg håper å finne en jobb hvor jeg kan
fortsette å lære meg spennende ting om
verden.
Fra Kirkebakken
17
Det norske livet
på Berkeley
Trivsel, fantastiske forelesere, kultursjokk og ekstremt dyrt!
Sjømannskirken var på besøk hos de norske
studentene i Berkeley, og hadde med oss
vafler og saft. Vi spurte et knippe av dem hva
de syntes om valget sitt. Dette var tidlig i
februar, noen av dem var vel inne i sitt andre
semester, noen så vidt inne i sitt første.
Naomi Christensen, 21 år, Oslo
– Jeg trives veldig godt her,
det er engasjerte forelesere,
de kan det de snakker om og
det er gode fag. Skader ikke
at vi er superheldige med
været, og det å få snakke
engelsk er bra. Veldig annerledes enn i Norge, man må henge med og
være på hele tiden. Noe midt i mellom kunne
vært bra i Norge.
Lisa Stokkeland, 21 år,
Fredrikstad
Det er gøy å gjøre noe annerledes, på en helt annen måte
enn i Norge. Flott å oppleve
en annen kultur. Det er et
veldig sosialt studie som
legger opp til å bli kjent med
folk, mange fine arrangementer, for eksempel
sykkeltur over Golden Gate Bridge.
Maria Løksa Bellika, 22 år, Alta
Jeg trives godt, både i studiet
og sosialt. Det er godt tilrettelagt, og man blir lett engasjert når det er så gode forelesere. Jeg fant plass å bo
raskt, men det er veldig dyrt.
Mye dyrere enn i Norge, i
tillegg til at man må nesten dele rom for å få
råd. Vi er 4 stykker som bor i en leilighet med
to soverom. Jeg kjente 2 av dem fra før.
Fredrik Andersen 26,
Drammen
Jeg anbefaler å studere her.
Fint å endre sine perspektiver, og å møte studenter fra
hele verden. Man kan få seg
et lite kultursjokk, noe man
gjerne ikke tror. Det snakkes
og bråkes mye mer her, så utrolig mye mer lyd
hele tiden. Også i trafikken. I tillegg er det mye
uteliggere i Berkeley, og åpent rusmisbruk,
man ser det hele tiden på gata. Nesten så man
kan bli apatisk. Man kan definitivt bli utfordret på synspunkter og meninger, noe vi igjen
18
Fra Kirkebakken
lærer i sosiologi studiet - man nærmest presser fram meninger, og uten å ende opp med
egentlige svar, ender vi heller med å reflektere
mer.
Lone Jørgensen, 26,
Troms/Bergen
Jeg synes det å være her i ett
år er bedre enn et halvt år.
Man får mer følelsen av å bo
her, og ikke bare være på
besøk. Jeg er så heldig å ha
familie i El Cerrito, og min
far bor i San Diego. Her på studiet treffer man
folk fra hele verden, og jeg har vel blitt kjent
med flest internasjonale studenter, i tillegg til
amerikanske og norske selvfølgelig. Flott å
lære amerikansk kultur, og få kjenne på kroppen hvordan systemet og samfunnet fungerer i forhold til ens egne fordommer. Protestene i desember var veldig spesiell, jeg var
med på èn – Den startet rolig, men så eksploderte det med tåregass og knuste ruter. Det å
sitte på lesesalen og pugge til eksamen, mens
man samtidig hører på helikoptrene som
sirkler over, er veldig spesielt. Faget sosiologi
fikk veldig relevans, jeg forstod plutselig
hvorfor folk er så sinte (demonstrasjonene var
i forbindelse med Fergusen-skytingen red.
anm)
Karoline Mathisen, 22 år,
Fredrikstad
For å være helt ærlig, jeg har
hørt mye om utfordringer
med det å studere i utlandet,
men jeg har ikke møtt noen
enda. Nå er det jo tidlig i
semesteret enda (februar
red.anm). Foreleserne er fantastiske, det synes
at de trives i jobben, og det smitter veldig over
på oss. Og det at eksamener og karakterer
fordeles jevnt utover er veldig bra. Flott å
møte en annen kultur enn i Norge, alle er så
imøtekommende, mens i Norge er man mer
reserverte.
Studenten
Åse Krogtoft, 21 år, Oslo
Jeg trives veldig godt, og
særlig trives jeg med foreleserne. De viser en stor glede
for faget. Så langt har jeg
blitt mest kjent med nordmenn, men i ett fag – discussion group, har jeg blitt kjent
med flere amerikanere. Jeg opplever amerikanerne som veldig åpne og hyggelige, men
vanskelig å bli ordentlig kjent med. Jeg har
blitt flinkere til å tenke litt mer amerikanske,
og selv gå bort å prate med folk.
San Francisco
San Francisco
Fra Kirkebakken
19
ALLE
har en mening om det amerikanske helsevesenet, også de som
ikke bor i Amerika. Alle har hørt skremmende
historier om folk som har overlevd kreft, men
som går konkurs etterpå fordi de ikke har god
nok helseforsikring, eller om folk som ikke får
helseforsikring fordi de er syke. Hva tenker nordmenn som har bodd her i kortere eller lengre tid?
Er det bare mørkt, eller finnes det lyspunkter? Vi
spurte 8 stykker med ulike synspunkter og erfaringer.
Vår helse
20
Fra Kirkebakken
Thomas Clausen
(lege på stipendiat i Berkeley)
Det er store
forskjeller på det
helsevesenet vi
kjenner fra Norge
og det vi kan se og
høre om i USA.
I Norge har alle
tilgang til rimelig
gode offentlige
helsetjenester,
med relativ lik standard uansett hvor i
landet man bor eller hva slags sosioøkonomisk bakgrunn man har. I USA er det meste
av helsevesenet privateid og finansiert
gjennom helseforsikringer. Det er store
forskjeller på tilgang til og kvalitet på
helsetjenestene. De beste tilgjengelige
helsetjenestene i USA er helt i verdenstoppen, mens landet har samtidig høy spedbarnsdødelighet, lav forventet levealder og
forekomst av ubehandlet kroniske og
livsstilsrelaterte sykdommer som er høyere
enn de fleste andre land i verden. Sosiale
ulikheter i USA er enorme og iøynefallende,
og med det følger ulik tilgang på
«samfunnsgoder» som helsetjenester.
Dette synes som et urettferdig system, sett
med Norske øyne.
Har man en god jobb er ofte helseforsikring
inkludert og delfinansiert gjennom jobben,
eller man kan kjøpe seg helseforsikring
privat. Likevel; det er per i dag mer enn 40
millioner Amerikanere som ikke har helseforsikring og dermed står uten rett til
vesentlige helsetjenester. Det paradoksale
med dette systemet er at de høyere sosiale
lag i samfunnet, og som har best helse og
dermed minst behov for helsetjenester er
best forsikret, mens de som har mest behov
for helsehjelp ofte er underforsikret eller
uten forsikring.
I Norge aksepterer vi at tilgang til adekvat
helsehjelp er en rettighet som alle borgere i
samfunnet har, uansett ressurser, evner
eller arbeidsførhet, og som staten har
ansvar for å tilby. I gjennom vårt skattefinansierte helsevesen sørger vi i Norge for at
fellesskapet og de som har mest, bidrar til
at alle, også de med minst ressurser, får
tilgang til gode helsetjenester. Alt i alt
opplever jeg at det amerikanske helsevesenet i noen grad reflekterer den amerikanske
holdningen om at «hver mann har ansvar
for seg selv» og dermed at man har et valg
om og en plikt til å ordne seg og sine tilgang
til helsetjenester.
ÅTTE
San Francisco
Thomas Stenvoll (sosialøkonom)
Kontrasten
mellom den
skandinaviske
og amerikanske helsemodellen er
enorm. Her
finnes det en
type ‘ny-Darwinsime’ hvor
det er «survival of the richest» som
definerer systemet. Man kan få verdens
beste behandling om man har en god
forsikring og evne til å dekke egenandelen.
Som sosialøkonom starter forskjellen i
en uenighet om god helse er et privat
eller felles-gode. I USA tror jeg at
dagens verdisystem ser på helse som et
privat-gode slik som man tenker om
hus, bil etc. Det er her ditt individuelle
ansvar å kunne holde deg frisk og kunne
betale når man er syk. I Norge og
Norden ser vi på helse som et fellesgode, ikke ulikt utdanning. På lik linje
med utdanning ser jeg det som bedre
for felleskapet om vi alle har god helse.
For de som argumenter mot amerikansk
helsereform ligger det bak en ide at
individet ikke drar nytte av at felleskapet har bedre helse.
Anahita Mehanian (iransk amerikaner, har
bodd lenge i Norge)
One of the
major issues
facing the
American
health system
is the lack of
coverage for
maternity and
paternity
leave. Certain
states have mandates requiring it is
included in your benefits, however
coverage and other terms are determined by insurance and company policies.
Whereas in Norway, the government
mandates a specific coverage. The US
lags far behind compared to Europe and
other industrialized nations. Specifically
American families experience this lack
of coverage as both a financial strain,
sending new parents back to the
workplace soon after the birth of a child.
Indeed this places a tremendous strain
on the institution of family and makes
one wonder if Norway cares more about
its family than the U.S.
Irene Tibbits (tidligere flyvertinne)
Jeg har bodd i
USA en manns
(kvinne) -alder
og alltid hatt
forsikring, de
firmaer jeg har
jobbet for
pleide vanligvis
å ha det. ACA,
Affordable
Care Act, Obama har hjulpet flere
millioner, og jeg håper høyeste retten
ikke forandrer på det. Noe som hjelper
de uten forsikring er legevakter, ER på
sykehus, de er forpliktet til å behandle
pasienter selv om de ikke kan betale,
selvfølgelig ingen løsning men bedre
enn ingenting. Jeg er nå på Medicare,
alle skulle vært på et lignende system,
det ble betalt fra løsningen når jeg
jobbet, systemet funker utmerket.
En ting til; Millioner får «socialised»
medisin, - congressen, militæret, politi,
brannvesen og andre offentlige, mm.
Tove Norlander (sølvsmed, selvstendig
næringsdrivende)
Since I haven’t
lived in Norway
for a very long
time it
wouldn’t be
right for me to
compare our
health system
with the
Norwegian
system. I can
tell you about our present experience
with our healthcare system here. For us
senior citizens on Medicare the health
system works very well.
We belong to Kaiser Permanente, a
large HMO (Health Maintenance
Organization) and get excellent care, no
waiting, brand new facilities with all the
latest technologies. All specialists are in
the compound and with the computer
system they use now all the doctors
have our complete medical records at
their fingertips. Kaiser is a preventative
HMO, so after us to get all the tests they
feel necessary. When we have blood
work done, the results come up on line
starting the same afternoon. We have
our own family doctor, so even though
it’s a large HMO we get very personal
and friendly care. Our neighbor became
a chief surgeon at Kaiser a year ago and
is very impressed, reassuring.
Tone Helene Skattør (pt hjemmeværende
med to små barn)
Vi som har
helseforsikring
i USA får den
behandlingen
vi trenger når
vi trenger det,
og det fungerer vel så godt
som i Norge.
Men det
gjelder ikke alle, og det er noe av det jeg
har tenkt mye på – den store forskjellen
mellom de som har og de som ikke har. I
Norge er man sikret helsetjenester
gjennom det offentlige så sant man er
en del av Folketrygden. Man må kanskje
vente noe, og kanskje får man ikke de
dyreste behandlingene som er tilgjengelig, men man får som regel et godt
tilbud. Jeg har ikke noen konklusjon på
hva jeg tenker er best – heller nok mot
det norske fordi det i alle fall i prinsippet
ivaretar alle. Men jeg ser fordeler og
ulemper med begge systemene.
Jeg har født begge barna mine i Norge,
det ene før vi flyttet hit og det andre
kom i Norge fordi vi skulle være et
sabbatssemester i Island. Det jeg nok
savner mest fra Norge er helsestasjonen for barn mellom 0-5 år. Det er lett å
dra dit og enkelt å stille spørsmål om
ting man måtte lure på. Yngstemann ble
innlagt på sykehus da hun var en uke
gammel pga en bakterieinfeksjon. Da
var det godt å ha helsestasjonen å
droppe innom for å forvisse seg om at
vekten gikk riktig vei uten å måtte ha en
avtale i forkant. Samtidig har jeg
opplevd at den generelle oppfølgingen
av ungene er vel så tett her som det er i
Norge. Det har også som regel vært
lettere å komme til hos legen her om
det har vært noe galt, enn det det ofte
har vært i Norge.
Unni Kaasa (jobber for tiden deltid på
Sjømannskirken)
Det er et
forvirrende og
skremmende
system for en
som er ny her i
landet. Vi
flyttet hit for
snart 3 år
siden, familie
på tre. Det var
et styr fra dag èn med helseforsikring.
Finne ut av det og komme inn i
systemet. Etter ett års tid, ble min mann
65 år og kunne søke forsikring der han
ville. Innen det, var det ingen som ville
ha ham, enda han ikke er syk. Jeg
mener USA burde få en ny og rettferdig
helsepolitikk. Egenandelen burde være
gratis for barn, gravide, uføre og lavtlønnede. Barn burde få gratis tannhelsetjeneste. De som tjener bedre, burde
betale mer i skatt til helsesystemet. Her
i USA er lønningene så urettferdige i
utgangspunktet. Privatklinikker burde
fremdeles eksistere, for de som har råd
til det.
Mariella Clausen
(sykepleier på permisjon)
Heldigvis har
jeg ikke blitt
veldig godt
kjent med det
Amerikanske
helsevesenet.
Det jeg leser
og hører er at
det er et veldig
godt helsevesen. Det er utrolig mange gode sykehus
som er super eksperter på sine område
– verdensmestere om man kan kalle de
det. Våre egne milliardærer fra Norge
reiser for eksempel til USA dersom de
trenger kreftkirurgi.
Ulempen er jo at det kun er de som kan
betale for bruken av ekspertisen som
drar nytte av den.
For meg som er så heldig å være norsk
er det synd å se så mange som står
uten tilgang til helsevesenet.
Konsekvensene av å ha privat helse og
helseforsikring er en uheldig spiral med
helseproblemer som rammer de svake.
Eksempelvis oppfatter jeg det som
utrolig unødvendig komplisert at high
school elever må ha legeattest (at de er
fysisk skikket) for å kunne drive idrett
på skolen. Overvekt er et stort samfunnsproblem. Idrett for barn og ungdom (i
alle samfunnsklasser) er et enkelt og
godt tiltak som kan motvirke overvekt
tendensen. Fysisk aktivitet burde ikke
kompliseres med krav om helseattest
som for mange kan være vanskelig å få.
Med det private amerikanske helsesystemet er det de ressurssvake som er
taperne hva helse, og alt som er relatert
til helse angår.
om det amerikanske
helsesystemet
San Francisco
Fra Kirkebakken
21
Svenska kyrkan i San Francisco satsar
på utåtriktad verksamhet. Vi vill försöka
nå svenskarna runt om i Bay Area med
vår verksamhet. Därför har vi under
året inbjudit till olika samlingar och
gudstjänster. Varje gång vi åker ut
börjar vi med att packa församlingens
lilla bil. Det är musikinstrument,
kaffekoppar, kritor och papper och som
på bilden allt som behövdes inför
julfesten i Los Altos. Under hösten
kommer församlingen att börja med
Familjeträffar även i East bay.
Från vänster på bilden: Staffan Eklund, Lisa Wiborg, Inger Vida, Erik Eklund, Jan Carlin, Anki Gawley, Jessica O’Reilly, Ann
Faut, Jan Sjöberg.
Här är nya kyrkorådet
Vid församlingens årsmöte 8 mars presenterades
det nyvalda kyrkorådet, alltså församlingens
styrelse. Kyrkoherden är självskriven ledamot
och sju ledamöter väljs för två år. Dessutom är
Lisa Wiborg hedersledamot och Barbro Osher
rådgivande ledamot.
Efter årsmötet utsåg kyrkorådet följande officers
för ett år framåt:
Anki Gawley, ordförande – Erik Eklund, vice
ordförande – Jan Sjöberg, sekreterare – Jessica
O’Reilly, ekonomiansvarig
Besök från huvudkontoret i Uppsala
Sista veckan i mars gästades
Svenska kyrkan San Francisco
av ledningen för Svenska
kyrkan i utlandet. Regelbundet
görs besök hos Svenska kyrkans
utlandsförsamlingar och denna
gång var det bl.a. San Franciscos
och Los Angeles tur. De som
kom var utlandskyrkans chef
Anders Bergkvist och regionchefen Elna Wahlgren Lundqvist plus tre ledamöter ur
Rådet för Svenska kyrkan i
utlandet, d.v.s. SKUT:s styrelse.
Under några intensiva dagar
gavs de en inblick i församlin-
gens liv och utmaningar samt
de utsända medarbetarnas
vardag. Besöket avslutades med
att gruppen medverkade i den
norska gudstjänsten på Hyde
Street. Där framfördes hälsningar och tack för det goda
samarbetet kyrkorna emellan.
Olika sätt att resa
Inför sommaren är det många
av oss som planerat en resa här
inom USA eller hem till Sverige
eller Norge.
Man kan resa på olika sätt. Jag
vill lyfta fram ett alternativt
resmål, nya platser att besöka
och upptäcka också på nära håll.
Jag tänker på alla kyrkor som
finns att upptäcka. Både här i San Francisco, men
också på många andra platser förstås.
Kyrkorna är inte bara värda ett besök för att de
är så vackra och gamla, utan också för att de kan
erbjuda en oas mitt i bruset.
Genom sina tjocka, bastanta väggar och sin
sköna arkitektur, många av dem med vackra valv,
kan kyrkorummet hjälpa oss att öppna upp oss.
Svara upp på vår längtan efter något större,
något som bär, något som håller, det vi i kyrkan
kallar Gud.
Vi känner av en särskild atmosfär i rummet.
Det vilar en ”doft av bön”, kyrkorummet är väl
”inbett”. Vi känner att vi delar erfarenheter med
många, många generationer före oss, som sökt
Svenska
sidorna
22
Fra Kirkebakken
sig till dessa kyrkor i glädje och sorg, i orostider
eller under goda år.
Kanske kommer du att få uppleva detta som
den Svenske poeten Tomas Tranströmer, beskriver i dikten Romanska bågar:
Inne i den väldiga romanska kyrkan
trängdes turisterna i halvmörkret.
Valv gapande valv och ingen överblick.
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
”skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall.”
Jag var blind och fördes ut på den solsjudande
piazzan tillsammans med Mr och Mrs Jones,
Herr Tanaka och Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv
oändligt.
Gud signe din sommar!
Av Staffan Eklund
Kyrkoherde, Svenska kyrkan San Francisco
Glimtar
Varannan fredag samlas
en stor grupp barn och
föräldrar till Småbarnssång i kyrkan. Vi sjunger
svenska barnvisor, leker,
har en stilla stund och
fikar. Det blir också en
liten undervisande stund
för de barnen som är 3 -5
år, en liten söndagsskolestund kan man säga.
Alla trivs i kyrkan och
våfflorna har strykande
åtgång.
Här en bild från familjeträffen i Tiburon. Vid varje
träff har vi en kort andakt där vi ber barnabönen
Gud som haver barnen kär samt att vi sjunger en
psalm som barnen snabbt lär sig. Träffarna är
viktiga för barnen men också för föräldrarna.
Efter varje gudstjänst är det
alltid kyrkkaffe, och den kaffestunden ansvarar ofta någon av
de olika svenskagrupperna i
området för. Här på bilden är
det från när SWEA-damerna
inbjöd till kaffe.
Att
ge stöd och finnas till för
turister är en viktig del av
arbetet för Svenska kyrkans utsända
runt om i världen. Att ta på sig ”kyrkanjackan” och röra sig i turistområdena
gör att man direkt får frågor eller
kommentarer. En del av de som man då
får kontakt med söker sig sedan upp till
Norska Sjömanskyrkan på Hyde Street.
Men ibland är det så att livet inte blir
som vi hade önskat eller tänkt oss.
Sjukdom, svårigheter av olika slag
drabbar oss. Då kan det kännas skönt
att få prata med någon i förtroende.
Här i Svenska kyrkan i SF finns Åsa,
vigd diakon med tystnadsplikt. Till
henne kan man vända sig för samtal,
hon nås på Tel. 415.632-8504.
I kyrkan på Hyde street firar Svenska
kyrkan gudstjänst andra söndagen i
månaden. Vi trivs i det fina kyrkorummet och extra stor glädje var det att vi
under år 2014 kunde starta en egen
San Francisco
År 2015 började med att vi fick ett kungligt besök till församlingen. Det var
HKH Kronprinsessan Victoria, HKH Prins Daniel och HKH prinsessan Estelle
som kom på besök. Vi sjöng barnvisor och det bjöds förstås på kanelbullar
och prinsesstårta. Foto: Åsa Sjöberg, Jan Sjöberg och Liv-Helga Hammeren Fure
liten gudstjänstkör. Den har sjungit och
glatt församlingen vid flera tillfällen.
Vi firar också gudstjänst en gång i
månaden nere i Los Altos och vid några
tillfällen i Tiburon.
San Francisco
Dagen till ära hade en av våra deltagare i
Småbarnssången tagit på sig prinsesskrona och
hon viftade glatt med svenska flaggan då de
kungliga steg in i kyrkan.
Här är några av barnen som är med på familjeträffarna en gång i månaden i
Los Altos. Här förbereder de altartavlan inför en Familjegudstjänst.
Fra Kirkebakken
23
Toril fjernet elektronikken rundt seg
Fikk
nytt
liv
Toril har alltid vært sporty friluftsdame,
men da elektronikken gjorde henne syk,
kom hun seg knapt på bena.
Foto: Gjertrud Davies
Etter en lang karriere som barnelege ble Toril Jelter selv syk. Så
syk at legene trodde hun hadde fått MS. Så fjernet hun gullringene og la seg til å sove i telt i hagen..
Dette er den type intervju der man får
så utrolig mye mer enn det man
forventer. Jeg ønsket å skrive om Toril
fordi hun på mail fortalte meg at det å
jobbe på organisk gårdsbruk hadde
gjort henne «frisk», men at hun enda
drar hver vår for å jobbe, eller som hun
vil kalle det «komme seg bort fra all
elektroniske gjenstander noen uker»
Eller lade opp sine egne batterier. Det
skulle bli noen lærerike timer sammen
med en kvinne som har erfaring både
som pasient og lege med utradisjonelle sykdommer og behandlingsmetoder. Vi møtes på en hyggelig restaurant i Walnut Creek, ikke langt fra der
Toril bor og enda nærmere der hun
jobber. Hun ser ut som sunnheten
selv, myk og ung hud, ingen sminke,
smykker eller annen form for jåleri.
Hun har utvilsomt fått den beste type
stråling man kan få – utstråling. Men
den menneskeskapte strålingen har
skapt store problemer for henne.
Fra sprek til nesten ufør
Vår helse
24
Fra Kirkebakken
San Francisco
San Francisco
– Jeg begynte å bli syk i 2003, og det
var på det verste i 2006 og 2007 med
utmattelse, nummenhet, svakhet i
venstre arm og ben. Jeg hadde klatret
mange fjell før, inkludert Galdhøpiggen og Mt. Diablo osv, men nå kunne
beina mine plutselig gi etter, slik at jeg
måtte legge meg flat på bakken og
hvile før jeg kunne gå videre.
– Jeg gikk til 6 nevrologer/ tradisjonelle leger som mente det muligens
var MS, inkludert Universitets sykehuset i San Francisco. Ingen visste
sikkert hva det var eller hva jeg kunne
gjøre for å bli bedre.
Så begynte tegnene på at det var noe
helt annet å vise seg. Hun oppdaget at
symptomene ble mye bedre når det
var lite strøm/elektronikk i et rom, og
verre når hun gikk inn i et rom i huset
der all elektronikken var.
– Dette var i 2007, og det begynte å
ane meg at det var EHS jeg hadde, men
det store a-ha’et kom da jeg tok av meg
gullringene mine og metallklokken
min og klarte å gå inni 'elektronikk'
rommet vårt med færre symptomer.
Når jeg tok på meg metall igjen, fikk
jeg straks mer symptomer igjen.
Toril visste på dette tidspunkt
ingenting om EHS, eller `electro hyper
sensitivity`. Hun hadde gitt opp å få
råd fra tradisjonelle leger, og dro
derfor til en lege i Sverige som heter
Birgitte Brunes. Hun forklarte at
problemene kunne stamme fra metall
på og i kroppen.
– Jeg hadde sluttet med å bruke
Fra Kirkebakken
25
▶
Dette apparatet
måler helt tydelig den
ulike graden av
stråling fra en iphone
til en tradisjonell
mobiltelefon.
og fikk fjernet amalgam(kvikk▶ smykker,
sølv) i tennene. Men jeg hadde hatt en
operasjon i magen noen år tidligere, og her
var det lagt igjen små metal «stents», som
viste seg verre å bli kvitt.
– Jeg forhørte meg med kirurgen som
opererte meg, han sa til meg at det ikke ville
være umulig å fjerne dem, men det ville
være vanskelig og risikabelt, og sannsynligvis var det ingen helseforsikring som ville
betale ettersom det er så få leger som har
forståelse for denne problemstillingen. Så
jeg bestemte meg for å la det være slik det
er. Det var andre ting som plaget meg mer.
På Green Oaks
Creek farm fikk
Toril være i
nærkontakt
med naturlig
landbruk gjort
på den gamle
måten.
Diagnosen ikke alle leger forstår
Hvor kjent er EHS som diagnose for den
tradisjonelle legestanden?
– Dessverre er de fleste leger ikke kjent
med denne diagnosen, men det burde de
være! I Østerrike har de forsket mer på dette,
og den tradisjonelle «Austrian Medical
Association» har et eget dokument som går
på diagnose og behandling innenfor EHS.
Symptomene ble bedre etter at smykker
og amalgam var borte, men hun var langt
fra frisk. En kveld var hun så ille at hun
bestemte seg for å slå opp telt i hagen og
heller sove der. Det ble vendepunktet. For
første gang på lenge våknet hun strålende
opplagt, og det kom til å bli mange netter i
telt etter det, både i hagen og på helgeturer
for å oppsøke landlige områder med minst
mulig elektronikk i nærheten.
Hva er det som forårsaker EHS?
– Det kan være mye, men det er altså en
ekstrem ømfintlighet for elektroniske
apparater, og særlig de som gir fra seg
stråling eller sender ut signaler slik som
mobiltelefoner, trådløse telefoner, trådløst
internett, ipader, datamaskiner osv.
– Gro Harlem Brundtland utviklet EHS
mens hun var leder for Verdens Helse
Organisasjon. Hun fikk hodepine når
personer hadde mobiltelefon på i nærheten av henne så hun måtte be besøkende
på kontoret om å slå av telefonen eller
bruke 'airplane mode'.
Toril har med seg et ark der symptomene står listet; «Hodepine, vanskeligheter med tankeprosesser, dårligere hukommelse, hjertebank, søvnvansker, generell
sykdomsfølelse, uklart syn, svakhetsfølelse,
svimmelhet, brystsmerter, muskelsmerter,
øresus, fatigue, kvalme, nattesvette, rastløse ben, parestesi.»
Ingen kort liste altså, og mange kan nok
i større eller mindre grad være påvirket av
smartphone-bruk uten å være klar over
det, kan Toril fortelle.
– Jeg bruker ikke smartphone. Det går
ikke, jeg kan ikke ha noe sterkt trådløst
rundt meg over lengre tid, så jeg må
nesten be deg slå av din mobiltelefon.
Jeg slår av, bebreider meg selv for at jeg
ikke kom på det selv, for stemmen hennes
har plutselig blitt hes, noe hun forklarer er
èn av bivirkningene når hun er i nærheten
av telefoner med sterk wifi på. – Jeg kan
rett og slett miste stemmen. Hun drar opp
26
Fra Kirkebakken
av vesken sin ett måleapparat (aucoustimeter) som skal vise meg nøyaktig hvor
mye min mobil stråler i forhold til hennes
gammeldagse sammenleggbare. Normalen
skal ligge på mellom 1 – 10 V/m, det er det
godkjente nivået, og ofte det som er i
luften rundt oss til enhver tid. Når jeg drar
apparatet over hennes mobil, er det ikke
antydning til endring. Min iPhone5 derimot, det blir rene diskoteket på måleapparatet. Det lyser rødt og oransje og tallene
spretter opp til mange og tusen, opp og
ned. Når jeg slår på facebook-appen min,
gir det veldig utslag, samme når hun
ringer meg.
– Det er når man bruker telefonen, for
eksempel har den lenge inntil øret, at den
kan gjøre størst skade. Også det å ha den
på lomma, eller under puta når man sover.
Eller ha på wifi når man kjører bil, det er
det verste du kan gjøre. Da søker den
konstant etter nett hos et mobiltårn, og
utgir dermed maksimal stråling.
Det er lite trøst å hente for en iPhone
avhengig som meg, der det siste jeg gjør
før jeg sovner kan være å sjekke Facebook
eller Instagram.
– Det ikke bare forstyrrer søvnrytmen,
”Det er en ekstrem
ømfintlighet for elektroniske apparater, og
særlig de som gir fra
seg stråling slik som
mobiltelefoner, trådløst
internett, ipader osv.”
men det er faktisk påvist at mobilbruk er
avhengighetsskapende på samme måte
som narkotika, det er de samme sentrene i
hjernen som blir påvirket. Jeg liker ikke å
være budbringer av dårlige nyheter, men
det er uhyre viktig å bevisstgjøre hvordan
all ny teknologi påvirker kroppen vår. Og
nå vil jeg gjerne vise deg en brosjyre om
«smart utility meters»..
Smart meters ikke så smart likevel..
Toril er tross alt ikke hvilken som helst
pasient med en spesiell sykdomshistorie;
Hun er nok først og fremst en ekstremt
oppegående lege. Utdannet ved universitetet
i Oslo i 1985, fikk to sønner med sin kjære Jim
i 84`og 88`, og sammen dro de over til USA i
1989. Når noe rammer henne selv, vet hun å
sette seg inn i alle aspekter og sider i en sak.
Som disse «smart meters» som de aller fleste
har fått installert mer eller mindre frivillig
utenfor sine hjem, for å erstatte analoge
strømmålere, men som samtidig gir utenforstående tredjeparter tilgang til kunnskap
om strømbruken din, med alle konsekvenser
det kan få. I tillegg er det den «lille» sideeffekten at den utgir ”mikrobølgestråling” som
skaper både helse- og miljøproblemer. Etter
to år fram og tilbake fikk Toril lov til og ikke
ha smart meter.
– Jeg gikk rundt til alle naboene og
fortalte om farene ved å få satt opp smart
meters, og jeg vet nå i ettertid at de to
nærmeste av naboene har fått fjernet sine,
i tillegg har en god del andre naboer også
gjort det. Det er etter dette øresusen min
forsvant.
– Jeg vet at mange andre har slitt med
ulike problemer som bunner i smart
meters. Man bør hvert fall sjekke hvor
nært dette apparatet er i forhold til soverommene i huset. De kan være årsaken til
både søvnløshet, hodepine, øresus og mye
annet. American Association of Enviro-
San Francisco
mental medicine anbefaler å ikke plassere
smart meters på hus eller skoler.
Landlige omgivelser
Men la oss spole litt tilbake til disse
helgeturene i telt. Toril dro hver 3. helg
nedover kysten og sov i telt, i jakten på den
gode søvnen og det å finne kreftene
tilbake. Hun begynte å tenke at «hva om
jeg ble kvitt problemet helt hvis jeg kunne
blitt i det landlige miljøet i flere måneder?»
– Jeg fant på en nettside noen som driver
med organisk landbruk i Pescadero, en
halv time sør for Half Moon Bay. Det er et
par i 40 årene som tar imot ungdom som
ønsker seg en litt annen opplevelse, de bor
i telt og jobber som frivillig. Jeg var veldig
usikker på om de ville ta imot meg som
var såpass mye eldre enn de fleste, men
etter en samtale på telefonen var det klart;
Jeg skulle til Green Oaks Creek farm på èn
ukes prøvetur! Det fungerte, jeg ble
godkjent, og jeg fikk lov til å være der et
halvt år, fra mai til november. Annenhver
helg dro jeg hjem for å jobbe, men hver
uke kjente jeg at jeg ble sterkere og sterkere. De har ikke noe eget opplegg for EHS,
men bare det å være der..
Toril trodde ikke hun skulle være sterk
nok til å jobbe med fysisk arbeide, men det
ble hun der. Kreftene og energien kom
langsomt tilbake. Noe av grunnen til dette
er at det rett og slett ikke er mobildekning
på gården.
– Jeg følte meg ti år yngre, nummenheten i fingrene var helt borte!
Hvilket arbeid var det du gjorde på
gården?
– Det var luking av ugress, i tillegg til å
dyrke organiske grønnsaker, var det jordbær, urter og blomster. Så hadde de tre
søte geiter som var veldig koselige å passe
San Francisco
på. I tillegg har de kyllinger, som vi henter
egg fra, og nabogården har en ku. Det er et
flott fellesskap, og en kan utdanne seg
innen økologisk jordbruk. En gang i måneden kommer de fra forskjellige gårder, og
har kurs for hverandre om hver sine felt.
Men Toril følte også at hun gjorde noe
meningsfullt for andre, som barnelege
med fokus på autisme, vet hun at miljøfaktoren er en viktig faktor.
– Det er påvist at kvinner som er gravide
og som er eksponert for vanlig type jordbruk, med alt dette innebærer av sprøytemidler og andre kjemikalier, har 6 ganger
så høy sjanse for å få et barn med autisme.
Når jeg gikk der og luket ugress, tenkte jeg
at min innsats kunne føre til at et barn til
kan slippe denne sykdommen.
Green Oaks Creek har en egen hjemmeside, og der står det at de har tre mål
dyrket mark, der de dyrker alle sine grønnsaker og som de tar med seg til ulike
Farmers Market i «greater Bay area». I
tillegg til dette, leier de ut gården til bryllup. Dette er populært ifølge Toril, og helt
forståelig utfra bildene. En særdeles vakker
ramme rundt et bryllup.
Etter det halvåret ble Toril frisk nok til å
begynne å jobbe mer, men i tillegg til
gårdsarbeid hadde Toril også forsøkt en
annen behandlingsmetode; biophoton
therapy. En behandlingsmetode som viste
seg så effektiv for Toril at dette skulle bli
hennes eget arbeidsfelt.
Behandlingsmetoden som hjalp
Toril ble hennes nye arbeidsfelt
– Min egen sykdom og forbedring med
biophoton terapi inspirerte meg til å spesialisere meg på "Environmental illness" slik
at jeg kan hjelpe andre som strever med å
få svar på spørsmålet "hva kan jeg gjøre for
å bli bedre?" Svaret er ikke alltid mer medi-
siner... – Der du tror på Gud, tror jeg på lys.
Og jeg kan se lyset i øynene til mennesker.
Og det er dette biophoton therapy handler
om. Å behandle menneskers indre lys.
Det høres kanskje ut som noe Engleskolen til Märtha Louise bedriver med, men
det skal vise seg at det er basert på en
ganske annen forskning, og med ganske
andre resultater. Det blir for langt å
forklare i denne artikkelen, men kort sagt
handler dette mer om en type energi som
hvert menneske har i seg, god og dårlig
energi. Eller harmonisk og uharmonisk lys,
som Toril kaller det. Behandlingsformen
ble oppdaget i Nederland, og de har også
hatt et eget institutt i Drammen som
holder på med dette.
– Miljøfaktorer påvirker barns helse, og
alle celler utskiller et lys som kan måles
indirekte. Et menneske med stor grad av
uharmonisk lys har større tendens til å
utvikle symptomer og sykdommer, og de
med mye harmonisk lys er som regel friske
og glade. ”Biophotonlyset” er det overordnede reguleringssignal for alle biokjemiske
prosesser i kroppen vår.
Ironisk nok; Der faren til Toril var astrofysiker (Tor Hagfors), og forsket på noe
som heter «incoherent light scattering in
the ionosphere (verdensrommet), forsker
Toril på det indre lys i kroppen.
På mange måter er det en sammenheng
mellom de plagene Toril har hatt og de
barna med autisme som hun forsøker å
hjelpe; De er påvirket av ytre faktorer.
Miljøet rundt oss, eller rettere sagt – strålingen rundt oss. Toril har hatt mange barn
med autisme til behandling og samtale,
sett med egne øyne hva biophoton
therapy og eller fjerning av elektroniske
apparater kan gjøre med autistiske barn.
– Jeg hadde en 8 år gammel gutt som
etter bare èn behandling, snakket i hele
setninger hele veien hjem. Det hadde aldri
skjedd før.
En annen autistisk gutt lærte å sove av
seg selv etter at de fjernet trådløst nett og
andre elektroniske apparater på soverommet, mens èn som aldri hadde sagt en
eneste setning i hele sitt liv, etter 3 dager
med trådløs elektronikk rundt seg, sa til
moren sin «pass me the scissors». De var
visst like sjokkerte både mor og sønn; han
hadde hele tiden hatt språket inni seg,
men uten å være istand til å si det høyt.
Toril vil aldri bli helt frisk, og det å jobbe
full tid er uaktuelt. Hun begrenser arbeidstiden på kontor med wifi, og i tillegg kjører
rundt i sin Volkswagen folkevognsbuss,
plasserer den i et vakkert naturområde;
Med alt av apparater og instrumenter hun
trenger, og behandler sine store og små
pasienter derfra. Med et stort bankende
hjerte for alle som føler de ikke blir fanget
opp i det tradisjonelle helsevesenet, men
først og fremst for alle de autistiske barn
som kanskje kan endre sin språkløse
tilstand med ganske enkle grep.
Av Anniken Hol Meling
Fra Kirkebakken
27
STØTT VÅRE
ANNONSØRER
Skrev flyhistorie
– de støtter oss
Bernt Balchen er en de ytterst få nordmenn som har fått
godkjent statsborgerskap både fra Norge og USA.
På gravstenen står teksten Bernt
Balchen selv har skrevet:
«Today goes fast and tomorrow is almost
here. Maybe I have helped a little in the
change. So I go on to the next adventure
looking to the future but always
remembering my teammates and the
lonely places I have seen that no other
man saw before…»
28
Fra Kirkebakken
Han var en pioner innen polarflyving.
I 1921 tok han militært flysertifikat
ved Marinens Flygeskole, og ble flyver
i Marinens flyvåpen. I 1926 søkte han
permisjon og dro til Svalbard for å
være reserveflyver og en del av bakkemannskapet i Ny-Ålesund da Roald
Amundsen skulle dra mot Nordpolen
med luftskipet «Norge». På Svalbard
møtte Balchen Richard E. Byrd og
bistod ham med å reparere flyet
«Josephine Byrd», og lenge ble det
ansett at Byrd var den første som fløy
over Nordpolen, mens Amundsen/
Nobile ekspedisjonen bare ble nr 2.
Det er senere, blant annet ut fra
Balchens observasjoner som øyenvitne og erfaring bak spakene på
«Josephine Ford», dokumentert at
Byrd kan ha bløffet og ikke nådde
frem til Nordpolen 9. mai 1926, slik
han påstod. Første overflyving av den
geografiske nordpol skjedde derfor
klokken 0125 natt til den 12. mai 1926
med luftskipet «Norge».
Likevel inviterte Byrd Balchen til
USA under sin mellomlanding på
tilbaketuren. I 1926 reiste Balchen til
USA. Et nært samarbeid med Byrd
som varte i mange år startet. Balchens
første oppgave var å presentere flyet
«Josephine Ford», som stod på utstilling. På Byrds neste eksepdisjon tok
Balchen plass som flyver, og siden
Charles Lindbergh allerede hadde
krysset Atlanterhavet i fly, valgte Byrd
en litt annen vinkling for å være først
ute på sitt område. I 1927 fløy derfor
Balchen verdens første post- og passasjerfly over Atlanteren.
Dårlig vær gjorde landingen i Paris
umulig etter gjentatte forsøk. Drivstoffet begynte å ta slutt så de ble
enige om å returnere til kysten av
Frankrike og lande flyet på en
strand. Alle strendene var
fulle av fiskebåter så de hadde
ikke annet valg enn å lande
flyet på sjøen. Flyet var ikke
designet for å lande på vann.
Mirakuløst kom ingen av
besetningsmedlemmene til
skade, mye takket være
Balchens dyktighet som pilot.
Flyet var totalvrak.
Den 28. og 29. november
1929 var han førsteflyver
ombord på flyet «Floyd
Bennet», en Ford Trimotor,
som tok Richard E. Byrd til
Sydpolen. Dette var første
Kjente
nordmenn i
gang Sydpolen ble overfløyet.
Amerikaner og offiser i USAF
I 1931 vedtok Kongressen en lov
som gjorde Balchen til amerikansk
statsborger. I 1941 ble han utnevnt til
offiser i det amerikanske flyvåpen.
Han etablerte og ledet den militære
flybasen på sørvestkysten av Grønland. Herfra organiserte han flere
allierte operasjoner mot Norge og
Skandinavia. Han fløy selv flere spektakulære tokt for å redde havarerte
flymannskap fra den visse død i
isødet. I 1943 hadde Balchen fått
graden oberst og ble forflyttet til 8th
Air Force som opererte mot Norge og
Sverige, blant annet med våpen- og
utstyrsslipp til motstandsbevegelsen
i Norge. Flyene han hadde under sin
kommando sørget for at 4.399 nordmenn og andre flyktninger ble fløyet
ut av Sverige slik at de kunne delta
aktivt på alliert side.
Etterkrigstid
I en periode før og etter andre
verdenskrig var han sjefsinspektør og
direktør i Det Norske Luftfartsselskap,
som siden ble den norske delen av
SAS. I 1948 ble Balchen bedt om å
komme tilbake til aktiv tjeneste i
USAF. Han ble sjef for 10th Rescue
Squadron i Alaska og rådgiver for det
amerikanske flyvåpenet i arktiske
spørsmål. I mai 1949 fløy han en C-54
fra Fairbanks via Nordpolen til Thule i
Grønland. Balchen ble dermed den
første i verden som fløy over begge
polene. 16. september 1949 fløy han
som førstemann i verden nonstop fra
Anchorage i Alaska over Nordpolen til
Skandinavia.
Balchen ble overført til flyvåpenets
hovedkvarter i Pentagon i 1951. Etter
at han forlot USAF i 1956 hadde
Balchen fortsatt spesialoppdrag for
luftforsvaret samt for fly- og energiindustri som konsulent frem til sin død.
Etterminne
Bernt Balchen ble født 23.10 1899 i
Tveit kommune, 18. oktober 1973 døde
Balchen av kreft. Han er gravlagt på
Arlington æreskirkegård i Washington
DC. Den 23. oktober 1999, hundreårsdagen for Balchens fødsel, avduket
kong Harald V en statue til minne om
Bernt Balchen i Østerhavna i Kristiansand.
Kilder: Wikipedia
San Francisco
San Francisco
Fra Kirkebakken
29
Det ingen ser
”Ting mentalt sterke mennesker
ikke gjør.” Overskriften ropte mot
meg. Jeg slukte artikkelen. Ikke
bekymre seg. Ikke la andre få
kontroll over livet sitt. Ikke være
redd for endringer. Ikke prøve å
gjøre alle til lags. Ikke dvele ved
fortiden. Ikke gi opp selv om man
har feilet. Ikke gjøre samme feilen
flere ganger. Ikke bli sjalu på de
som får det til. Ikke føle at verden
skylder en noe. Jo, dette så fint ut.
Etter å ha møtt samme artikkel i ulike
medier flere ganger var det ikke lenger så
fint og flott. Mange kunne nok klappe seg
selv på skulderen etter å ha sjekka ut alle
punktene og tenke: Jo, jeg er et mentalt
sterkt menneske. Men jeg ble veldig usikker
på om det å kunne gjøre det ville avspeile
et mentalt friskt menneske, selv om det i
følge internett var en psykoterapeut som
hadde laget listen.
30
Fra Kirkebakken
Jeg tror lister som dette kan være med å
skape et enda større tabu rundt psykisk
sykdom, og stenger mange dører til å
snakke om psykisk helse på en sunn og god
måte. Det er et faktum at vi har alle en
psykisk helse. Og etter å ha lest en god del
om det, så tror jeg at vi alle har våre sterke
og våre svake sider når det gjelder den. Å
møte lister som forteller oss om hvordan vi
skal være, skaper en urealistisk forventning
til hvordan vår egen psyke skal være. Og det
kan fort gjøre at vi setter andre, eller oss
selv, i båser der vi ikke hører hjemme. I
tillegg kan det i ytterste konsekvens skape
skiller som ikke burde være der, og føre til
tanker om at man har over- og undermennesker. Og dét er ikke helt ufarlig.
Vi lever i et samfunn der idealene er
mange. Man skal ha drømmekroppen. Man
skal være sporty. Man skal være morsom.
Man skal være smart. Man skal ha suksess,
både i arbeidslivet og privat. Og man skal
være sterk.
Det er mye å leve opp til. Og veldig slitsomt.
Og det store spørsmålet blir: Hvorfor?
Vi jakter på lykken. Men jakter vi på
lykken der den er å finne?
Vi følger rådene som lover måloppnåelse, men er samme rådene riktige for alle?
Vi streber etter å bli noe som vi tror vi
bør være, men er det ikke egentlig bedre å
være den man er skapt til?
Vi trener og går på dietter, men er det
sunt å skulle passe inn i en medieskapt
mal?
Vi følger lister over hva vi ikke skal gjøre
for å fremstå som mentalt sterke mennesker, men er det noen av oss som alltid er
sterke, sånn egentlig?
Og vi sprer rundt oss med gode råd, men
tar vi oss tid til å lytte til andres historie?
Kan det være at vi er skapt så unike at vi
må gi rom for at ikke alle kan leve etter
samme reglene?
I artikkelen om mentalt sterke mennesker var det noe jeg savna.Veldig. Nemlig at
mentalt sterke mennesker våger å være
svake, og ber om hjelp når de trenger det.
Det handler jo ikke om noe de ikke gjør, og
kanskje handler det mer om sunnhet enn
om styrke. Kanskje er ikke det to sider av
samme sak, eller er det det?
Jeg har prøvd å være sterk. Jeg har prøvd
hele livet å kontrollere følelsene mine,
smile til verden selv om jeg har vært helt
desperat på innsiden. Jeg har forsøkt å ikke
dvele ved fortiden, men likevel gjør erfaringene mine at jeg handler ut fra en gitt
referanseramme. Jeg prøver å lære av
San Francisco
feilene mine, men går på samme smellen
mange ganger, selv om det kan være små
variasjoner. Jeg greier ikke å gjøre alle til
lags, men jeg syns jo det er hyggeligere at
folk liker meg enn at de ikke gjør det. Jeg er
av mennesketype en som elsker nye ting
og å få nye erfaringer, men mange
mennesker jeg vil betegne som sterke
hater det, og i enkelte sammenhenger kan
også jeg finne det krevende. Jeg blir altfor
ofte misunnelig når noen får ting til bedre
enn meg, men det betyr ikke at jeg ikke
unner dem suksess.
Jeg vet at jeg fort fremstår som sterk,
som tykkhudet og tøff. Men jeg blir akkurat like såret av skarpkantede ord som
andre. Jeg blir akkurat like lei meg som
andre når jeg blir oversett, eller uthengt.
Jeg har mine kamper, akkurat som alle
andre har sine.
Og det er ikke kamper jeg henger opp
banner om og forkynner for hele verden.
Man må i grunnen være tett på for å få se
noe av det.
Men en kamp jeg har fortalt om i offentligheten, og som jeg fremdeles kjemper, er
kampen om kroppen min. Og for å gjøre
en lang historie kortere begynte det hele
sansynligvis med en manglende diagnose
på tarmsykdommen cøliaki. Det gjorde at
San Francisco
jeg alltid hadde mage som barn, ellers var
jeg en sunn og frisk jente.
Som 12-åring ble jeg satt på pulverkur av
legen fordi jeg var hele 5 kg tyngre enn
normalen. Et halvt år senere skadet jeg
foten, og ble sittende stille og spise potetgull, sjokolade og lese tenåringsblad. Det er
en ganske enkel måte å legge på seg 20 kg
på. Og da var jojo-slankingen i gang.
Etter år med opp- og nedturer smalt det.
En lystig samtale rundt et middagsbord
der vi fleipet med en venns families kjøreegenskaper, der mor hadde kollidert tidligere på dagen, fikk plutselig en annen
klang da moren noen timer senere døde av
indre blødninger som ingen hadde sjekket.
Den dagen startet kampen om maten for
min del. I ettertid vet jeg at det heter skyldfølelse. Da handlet det om at mat bød meg
i mot.
I mine journaler står det at jeg har en
spiseforstyrrelse. Og det er ikke at jeg
spiser for mye. Jeg spiser for lite. Det er
ikke det de fleste antar når de ser meg. Min
kropp reagerer panisk når den får mat og
lagrer for harde livet, for forbrenningen er
fullstendig på tur. Sultfølelsen min er ikke
som andres - takket være år uten et bevisst
forhold til sunt og godt kosthold. Takket
være år der jeg ikke tok min psykiske helse
på alvor.
For det er det alt handler om når det
kommer til stykket. Uten at jeg var bevisst
på det brukte jeg mat, eller mangel på mat,
til å kontrollere følelsene mine. Jeg måtte
be om hjelp for å få kontroll på det, og jeg
må jobbe hver dag for å spise det jeg skal
- og altfor ofte faller jeg tilbake i gamle
mønster. Særlig når jeg møter utfordringer
jeg syns er vanskelige å takle.
Hvorfor deler jeg dette? Rett og slett
fordi du ikke kan se at jeg kjemper denne
kampen hver dag. Jeg får mange velmenende råd om hvilke dietter som kan
fungere. Jeg vet hva som fungerer, jeg må
spise nok. Pulver og mirakelkurer er farlige
for meg. Jeg må ha rutiner. Jeg vet at andre
mener det så inderlig vel når de gir meg
råd, men det blir en stadig påminnelse om
at jeg ikke ser ut som jeg burde.
At jeg har denne kampen gjør meg ikke
unik. Jeg tror vi alle har våre kamper, og vi
har alle våre områder som vi er sårere enn
andre på. Derfor tror jeg at det er viktig,
om enn så innmari vanskelig, at vi er
varsomme i møte med hverandre, og
lytter før vi snakker. Derfor
prøver jeg å leve etter sitatet
fra Platon: «Vær vennlig, for
alle du møter kjemper en
hard kamp».
Av Liv-Helga Hammeren
Fra Kirkebakken
31
Barn om
kroppen
vår og
sånn..
Disipler er noe vi har i
halsen som ligner på
mandler, men som heter
polypper.
Ørene er to flak som er
skrudd fast i hodet.
(Iver 5år)
Kroppen består av 90 %
vann, 2 % bein og kjøtt,
og har negler etter behov.
(Erik 9 år)
En kropp er noe som
ender i skoene.
(Andreas 5 år)
Skjelettet er det som er
igjen etter at innsiden
har blitt tatt ut og
utsiden har blitt tatt av.
Skjeletter er til for å ha
noe å henge kjøttet
på.
(Preben 7 år)
Damene er mykere i
hjørnene enn det
mennene er.
(Pia 6 år)
Hvis du går en tur og
hjernen faller ut, så
finner vi ikke veien hjem,
for da klarer vi ikke å
tenke klart lenger.
(Caroline 6 år)
Noen menn har hår på
ryggen. Særlig forbrytere
og badevakter.
(Stine 6 år)
Hvis man blir støl i
huden er det bare å
smøre seg med tigerbalsam. Den virker fort, for
most tiger er kraftige
saker.
(Hege 6 år)
Musklene er noen små
ballonger som er fylt
med spinat.
(Lars Jøran, 6 år)
Man bruker mandelen
til å tygge med. Hvis
man vrikker den, må
den fjernes på sykehuset.
(Gard, 7 år)
Blodoverføring kan
være løsningen for
noen. Da setter man en
slange fra den ene
armen til den andre og
setter på kranen.
(Andreas, 7 år)
Kneskålene er to skåler
som sitter under kneet, i
tilfelle man får vann i
kneet.
(Bjørn Ove, 7 år)
Spøkelser har ikke kropper av kjøtt, men av
sengetøy.
(Olav, 5 år)
En gang hadde jeg
blæregrateng. Det er det
vondeste jeg har hatt…
(Silje, 6 år)
Øl gjør ofte at kroppen
blir usymmetrisk.
(Halvdan, 9 år)
Kroppen består av
innvoller og utvoller.
Innvoller er f.eks marg,
bein og milten. Utvoller
derimot er ofte mer
synlige og kan skiftes ut
ved spesielle anledninger. Særlig på damer…
(Vidar, 8 år)
Drøvelen er en slags
gardin som henger og
dingler i halsen.
(Lars Gøran, 6 år)
Vi har hjerne for at
håret skal ha noe å
henge fast i. (Nina, 5 år)
Hjernen er en klump
som vi bruker å lure på
ting med…
(Kristoffer, 4 år)
Smårollingene satte ny rekord i oppmøte da det var påske eggjakt i palmehelgen. Påskeharen hadde gjemt hundrevis av egg i bakgården på kirka, og
gleden var stor da de mer enn 20 barna fant fram til alle gjemmeplassene.
Før det hadde Signe Marie (5 1/2) med seg en kartong med egg, der hvert
av eggene inneholdt ledetråder som ledet oss fram til selve påskebudskapet; Nemlig at Jesus tok på seg våre synder og døde for oss, og stod opp
igjen for at vi skulle få ha evig liv.
Engasjementet blant barna var stort underveis i fortellingen, og visste du
for eksempel hva som skjer når du blir korsfestet? Ja da får du flis!”
Smårollingene har nok vært hos lege
veldig syke noen ganger. Men vet de
Hva er vaksine?
Emma (7): It’s a sickness.
Jake (7): It’s a shot, a vaccine shot.
Kai (7): what? a what?
Liv (9): it is a shot, remember, the
one in the arm at the doctors
(gestikulerer til Kai).
Kai: oh, yeah, the shots! You told
32
Fra Kirkebakken
us before what those are for, I
think those are so we don’t get
germs and bacteria and sick and
bad stuff.
Signe Marie (5 ½): Det er en
sprøyte, sånn at man ikke blir syk
Isabella (8): Vaksine… Det er jo ei
sprøyte man får for ikke å bli syk
Ellida (9): Er det noen medisiner
som mamma tar? Nei, det er en
sånn shot for å få bort sykdommer!
Bertine: Ehh..Det heter vaccine
på engelsk, man tar det for å få
bort bakterier. En type medisin.
Vår helse
San Francisco
og fått sprøyte, og vært litt eller
hva det er, og husker de det?
Husker du om
du har vært skikkelig
syk en gang?
Emma: Yes it was bad. I had a really high
fever.
Jake: Yes when bestemor was here once I
San Francisco
was really sick, it was terrible.
Kai: Yes, and I didn’t like it, because it hurts.
And going to the doctor hurts. But then I
kind of like it because I get to watch TV.
Signe Marie: Ikke som jeg husker, bare sånn
forkjøla.
Isabella: Jeg har jo vært syk, men ikke skikkelig syk. Det var kjedelig og litt vondt!
Ellida: Jeg har vært skikkelig syk mange
ganger. Jeg har hatt masse lungebetennelse,
og da jeg var 1 ½ måtte jeg gå på et seriøst
sykehus, og de andre gangene var jeg på et
normalt sykehus.
Bertine: Jeg husker jeg var syk en hel uke
når vi bodde i Dubai, jeg hadde feber og
vondt i halsen. Det var skikkelig slitsomt.
Fra Kirkebakken
33
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Mette
Hopstock
Aase
Bjønnes Hol
Reidun
Gaustad
Lisa
Wiborg
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Gerd og Trygve
Morkemo
Irene
Tibbits
Norma og Knut
Akseth
Thurid og Gerald
Petrone
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
Deres støtte gjør bladet vårt mulig!
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Sjømannskirken i
San Francisco takker
Berit
Wretling
Anonym
Tove og Hans
Norlander
Knut og Inger
Sjøvik
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
…for ditt bidrag og støtte
til vårt magasin
«Fra Kirkebakken»
Sjømannskirken i
San Francisco takker
34
Fra Kirkebakken
San Francisco
Konsert-kirken
22. februar hadde vi den
gleden av og offisielt innvie
vårt flotte flygel som ble gitt
til oss av avdøde Rønnaug
Strøm i 2013. Konserten kom
som et initiativ fra Dr Ranveig
Elvebakk Farren, hun var også
den som hentet inn den fremragende San Francisco pianisten Eric Tran (23), som har
master i piano og komposisjon fra Stanford University.
Han spilte til en fullpakket
kirke og et særdeles entusiastisk publikum. Han leverte
sine klassiske toner med
sjelden presisjon og begavelse, så stående applaus til
slutt var helt på sin plass.
Det var mange som satt med
tåre i øyekroken når han
leverte Griegs ”Nocturne”
som siste stykke.
29. mars hadde vi den
glede av å ha besøk fra
København. «Copenhagen
Guitar Duo» består av
Martin Buono og Allan
Sjølin, (begge 29). Klassisk
gitarspill med betydelig
søramerikansk preg fylte
veggene i kirkerommet, og
det var som ren fløyel å lytte
til. Duoen var på turné i
California, og kirken var
blant de første som fikk
glede av å lytte til dem, noe
vårt generøse publikum
visste å sette pris på. Martin
og Allan var utrolig takknemlige både for alle CD`ene
de fikk solgt, og det som ble
gitt som donasjon ved
døren.
26. april stakk det «det
San Francisco
blide sørland» innom vår
kirke, og fylte den med liv og
latter. Ballastbrygga Boyband
fra Lillesand bestod av 10
menn i sin beste alder, som
sang alt fra «All you need is
love» til «Bad moon rising».
Det var rene sjarmøretappen:
høy stemning i finstuen på
Hyde street.
Dersom alle artistene hadde
fått samsnakket ville de
sikkert vært enige om èn ting;
Sjømannskirka i San Francisco
har det aller beste publikum!
Fra Kirkebakken
35
Sacramento River går rett
gjennom byen Redding, og
deler den i to.
Vakkert nærområde for studentene.
På og ved Sundial Bridge møtes
studentene ofte for å slå av en prat.
Bethel School of Supernatural Ministry har undervisning i Redding Civic Center. Så langt men ikke
lenger.. kom vi med kamera.
Studerer det overnaturlige
60 norske studenter lærer om
Jesus, om Bibelen, om vekkelser
og helbredelser ved Bethel School
of Supernatural Ministry (BSSM) i
Redding.
Skolens ledelse er svært opptatt av kontrollere informasjon om stedet, og hindret
aktivt at Sjømannskirken fikk snakke med
studentene på deres område.
En av studentene, Ålgård-mannen Hans
Kristian Urstad (26) svarte derimot gjerne
på epost. Vi spurte han hva han syntes om
den negative publisiteten som ligger ute på
nettet? Har du forståelse
for at folk er skeptisk?
Hva vil du si til disse?
– Jeg var selv innpå
noen Youtube-videoer
før jeg kom til skolen, og
hadde en skeptisk holdning til skolen i forkant,
samtidig så jeg hvor
positivt forvandlet de
var som kom hjem etter
studier her. Å se noe fra
utsiden er en krevende
synsvinkel om du vil ha
et riktig bilde av det som
skjer. Om du tar en tur
innom skolen vår og du
ser noen ungdommer
eller eldre liggende å
riste på gulvet og manifesterer den Hellige Ånd,
så kan det være forstyrrende og forvirrende, jeg
har respekt for det. Det
tok litt tid å venne seg til at Gud kommer
på ulike måter over mennesker. Jeg var
nødt til å ta Gud ut av boksen og bare
innse at manifestasjoner av Den Hellige
Ånds ikke er noe nytt; les gjennom Bibelen
og du ser at mennesker opplevde det
rareste… Du vil alltid finne noen som
“faker”, men når ild farer igjennom kroppen kan jeg forstå at noen rystelser og
bevegelser i alle retninger kan skje…
– Jesus sier at vi skal få ta del i store ting
og under og tegn vil følge de som tror. I en
kultur som dette kan du finne mye prøving
og feiling, vi er fortsatt mennesker som gjør
feil, men feilene definerer oss ikke lenger.
Gud er gitt fritt spillerom! Jesus ble også
kritisert av fariseerne, og
kritikk prøver karakteren til
Bethel men gjør også menigheten sterkere.
– Mange kommer til
Bethel med et kritisk blikk,
men innser at kritikken ikke
er tuftet på sannheter.
«Jeg sang
«Navnet Jesus»
på norsk i en
kirke i Posadas
Nord i Argentina, og totalt 8
mennesker kom
opp og sa de
hadde blitt
helbredet etter
salmesangen fra
bedehuset.»
Hans Kristian Urstad
36
Fra Kirkebakken
Hvor mye visste du før du dro,
og var det likt/annerledes enn
det du hadde forestilt deg?
– Jeg visste skolen var fokusert på det supernaturlige.
Jeg hadde møtt mennesker
komme hjem fra Bethel, jeg
så de var forandret, at de
hadde så mye liv og frimodighet på innsiden, et nydelig fokus på Jesus.
Synes du Bibelen burde vært
brukt mer som referanse, og
synes du pastor Bill (for
eksempel) bruker seg selv litt
for mye som referanse?
– Bill er den mest bibellærde
personen jeg kjenner, og det er utrolig når
han utlegger skriften. Det som er fint med
å være i miljøet i over ni måneder, er at du
blir kjent med dem som er sentrale skikkelser i menigheten. Og jeg setter utrolig
stor pris på at de deler både sine bragder,
men også sine feiltrinn.
– Bill og resten av lederskapet er veldig
klar på at vi skal være tenkende studenter
som går til skriften selv i all undervisning.
Så svaret mitt helt enkelt nei. Jeg opplever
det Bill underviser som bibelsk og transformerende, og en får aha-opplevelser
under møtene.
Hva er det beste med studiet?
– Kulturen, fellesskapet og friheten, samtidig den herlige vektleggingen av ånd og
sannhet samt menneskene jeg har fått
vandret sammen med dette året. Vi lærer å
ære hverandre, bygge en solid relasjon til
vår Far og til hverandre! Vi får praktisere
det vi lærer, se Guds kraft og kjærlighet
rett foran våre egne øyne. Jeg har sett
blinde få synet tilbake i Argentina, jeg har
sett mennesker blitt helbredet både i
Redding og på misjonstur, og demoner
bøye seg i Jesu navn. For meg er det ingen
grenser lenger for hva Gud kan gjøre. Jeg
sang «Navnet Jesus» på norsk i en kirke i
Posadas Nord i Argentina, og totalt 8
mennesker kom opp og sa de hadde blitt
helbredet etter salmesangen fra bedehuset. Når Gud kommer nær så er ingenting
umulig, du trenger ikke å legge hender på
mennesker en gang. Nå begynner du
kanskje å tvile, det ville kanskje jeg også,
men jeg deler det jeg så med mine egne
øyne i mars dette året.
Beskriv en normal skoledag?
– 1.året begynner dagene med lovsang,
bønn og tilbedelse kl. 12.00 – 12.30. Så har
San Francisco
vi om lag 2 timers undervisning, hvor vi vi
har 45min-1t lovsang og tilbedelse. Etterpå
er det en til bolk med undervisning! Hele
kulturen ved skolen er fokusert rundt
Guds nærvær.
– Dagene er veldig forskjellige, fordi vi
har revival gruppe (vekkelsesgruppe) på
morgen eller kveld hele uken. Første året er
delt inn i 18 familier, det som vi kaller
REVIVAL groups. Ellers har folk forskjellige
tjenester i løpet av uka, noen har barministry (evangelisering på barer i Redding),
hjelpe hjemløse, treasure hunt osv..
Hvor langt er studiet, og hvor lenge skal du
være der? Når startet du?
– Det er mulig å ta 3 år, der det tredje er
praksisår og du fungerer som en intern i
en revivalgruppe eller under andre personer i Bethel. Du kan også ta internship i
andre land tilknyttet Bethel. Jeg skal hjem
etter et år, for å ta siste året av en bachelorgrad i Idrett og Friluftsliv.
Hvordan har du trivdes?
– Jeg stortrives. Det er sjelden jeg har følt
meg så hjemme som jeg gjør her. “Endelig
fant jeg frem” er følelsen i meg, - til en
kultur jeg vil ha for resten av mitt liv.
Hans Kristian forteller at han er
oppvokst i statskirken, og vært aktiv på det
lokale bedehuset. – Jeg har smakt litt av
hvert, og er på jakt etter der Gud er levende
og får spillerom til å gjøre det han vil, sier
han.
Hvem passer BSSM for?
– Dette er en bibelskole for flere generasjoner. Vi har mennesker her som kunne vært
mine besteforeldre! Er du sulten på Gud,
og ønsker et fundament og kultur for livet
der alt er fokusert på hvem Gud er, og
hvem vi er som hans sønner og døtre? Er
San Francisco
du skeptisk til det supernaturlige, kom
over og smak det for din egen del. Mange,
inkludert meg, kom til skolen med en del
skepsis.
Hva sitter man igjen med etter endt studie?
Kan det brukes til noe yrkesrelatert?
– Et slikt svar blir nok individuelt for hver
og en av oss. Jeg kom til Bethel for bli mer
rotfestet i Guds ord, nåde og kraft. Det er
lett å drive kirke, men å være kirke handler
om posisjonering av hjerte – og er så mye
mer givende. Å høre Gud i hverdagen, se
mennesker helbredet og satt fri, kjenne
fysisk Hans nærvær komme over deg,
kjenne på himmelsk fred i hjertet, oppleve
enhet og oppleve hvor viktig det er med
fellesskap av sultne mennesker rundt deg
er bare noen deler av hva kulturen prøver å
lære deg. På skolen lærer vi Gud å kjenne i
bibelen, gjennom bøker, nærvær i bønn og
lovsang, og på denne vandringen lærer vi
oss selv å kjenne, samt å fornye vårt sinn.
– Emner som kommunikasjon, relasjoner
og sex har vært revolusjonerende, der
bibel og forskning har vært vektlagt på en
fin måte! Som lærer kan jeg ta disse
tingene videre inn i yrket mitt, ikke
nødvendigvis gjennom aktiv evangelisering, men for å kommunisere bedre, kunne
gi svar på spørsmål ungdom har til seksualitet.
– Vi har også hatt en «deployment
week» hvor vi lærer oss å forstå livet vårt
sett utenfra og hvilken vandring vi skal ut
på etter skolen. Skal vi finne ut hva vi liker,
skal vi overkomme frykt? Et praktisk verktøy til bruk i vandringen vår videre. Vi
lytter til Gud for hverandre og hører hva
han har å si; alle mennesker har et
budskap til verden, hva er ditt budskap?
Hvilket personlig gjennombrudd vil du se i
andre menneskers liv? Utrolig praktisk.
(Svarene er noe forkortet av plasshensyn.)
Sjømannskirken ble nektet
adgang til bibelskolen
Sjømannskirken reiste til
Redding for å møte de norske
studentene som går på Bethel
School of Supernatural Ministry
(BSSM).
– Besøket var varslet og vi fikk lov å
komme inn, men det var etter en
lang runde med fullstendig pressenekt, sier Anniken Hol Meling.
– Med alminnelig pressefrihet i
USA, hadde vi ikke forutsett at vi
måtte «godkjennes» på forhånd for å
spørre om trivselen blant norske
studenter i Redding. Meningen var å
gjøre lignende sak à la den om
Berkeley-studentene på side 18 og
19, forklarer hun.
– Hans Kristian Urstad; – hva
tenker du om at Sjømannskirken
ble nektet adgang fordi de
hadde med kamera og notatblokk?
– Jeg kontaktet pastoren min og
forklarte situasjonen og sa at jeg var
forundret over behandlingen og at
jeg ikke forstod hvorfor dere ble
nektet adgang. Men jeg må si at jeg
ikke var tilstede og ikke kjenner alle
detaljer.
– Jeg innser nå mer at sikkerhetsvaktene ønsker å beskytte kulturen og
elevene ved skolen. Som kjent er
Bethel kritisert, og mange rykter
florerer utenfor menigheten og
skolen. Derfor ønsker skolen å
beskytte elevene sine for et slikt fokus
utenfra i en dyrebar tid. Det kan være
svært vanskelig å få et helhetlig
innblikk av å stikke innom en kultur
som er utviklet over lang tid.
– Skolen ønsker at slikt besøk
planlegges, med tanke på at elever
skal intervjues, og en ønsker å vite litt
om seriøsiteten til et eventuelt
forlag/avis/kirke som ønsker å skrive
om skolen. Pastor Young sier at dette
enkelt kunne enkelt blitt løst ved å
kontakte skolen i forkant. Bethel
ønsker ikke å holde ting innenfor
skolens vegger hemmelig, men de
ønsker å beskytte skolen og dens
elever og gi mennesker et helthetlig
blikk av BSSM, sier den norske
studenten.
Fra Kirkebakken
37
Dåp og konfirmasjon
En betydelig aldersforskjell mellom dåpsbarna
Fredrik og Ella, her sammen med sine foreldre.
samme år
For Fredrik Falch Lindberg
(15) har dette året i San
Francisco vært mer enn
bare flytting med mye nytt i
skole og sosial sammenheng.
Gisle prest spurte
ikke hva barnet
skulle hete i dette
tilfellet.
Amerikansk skole er ingen lek, og
det har vært et tøft år der han har
måttet ta steget inn i voksenverdenen med blant annet å ta viktige
valg som dåp og konfirmasjon helt
selv.
For snart ett år siden kom familien Falch Lindberg til Berkeley
fordi mamma Maren hadde fått
Fullbright Scholarship, i sitt viderekomne studie som jordmor. Det
var altså akkurat dette året Fredrik
skulle stå konfirmant, og fordi
Maren og pappa Jens har vokst
opp som adventister, har de ikke
døpt barna deres da de var små.
Adventistene praktiserer
voksendåp, i den tro at
man selv skal ta et aktivt
valg.
Bestemte seg i 8.
klasse
I Faderens, og
Sønnens, og
den Hellige
Ånds navn...
38
Fra Kirkebakken
Ifølge Fredrik har familien
gått mer eller mindre bort
fra et aktivt liv i adventistkirken, men har fortsatt et
ønske om å være kristne.
Og det var nettopp derfor
Fredrik begynte å tenke
over dette valget allerede
i 7. klasse, og da han kom i
8. klasse hadde han
bestemt seg.
– Jeg var jo kristen, og
jeg kjente at da det ble snakk om
det, så hadde jeg lyst. Også var jo
tanken på å blir døpt i Sjømannskirken i San Francisco litt kul da.
– De som har påvirket meg mest
er familien min, også fikk jeg litt
inspirasjon når jeg var i fetteren
min sin konfirmasjon. Jeg har
snakket mest med foreldrene
mine, men til syvende og sist så
var det bare mitt valg.
Fredrik ble døpt på palmesøndag i år. Samtidig som en liten
jente på bare 6 uker. To usedvanlig
flotte dåpsbarn, den ene i stilig
dress den andre i nedarvet dåpskjole.
– Det var bare hyggelig å bli
døpt. Siden det bare var noe jeg
måtte gjøre for å blir konfirmert,
så gjorde jeg det med glede. Vi
hadde en fin feiring, men ikke så
veldig stor – den sparer vi til
konfirmasjonen. Vi hadde søskenbarna mine på besøk, noe jeg
synes var veldig kjekt.
– Det kjedeligste med konfirmanttiden har vært leksjonene,
synes Fredrik. – Det beste hittil må
ha vært turen til New York. Den var
strålende! Og den store forskjellen
på å konfirmere seg her og
hjemme, er nok at du ikke kjenner
noen fra før. Du er helt på egen
hånd, men det er jo de andre også.
Så du får flere nye venner, noe jeg
synes har vært berikende og flott.
Inspirerende!
Skal man få velge selv?
– Definitivt, mener Fredrik. – Jeg
synes barnet skal få ta valget selv.
Å bli døpt, og å konfirmere seg er
jo ikke småtteri. Det er
gøy, men
hadde jeg
blitt tvunget
til for eksempel å konfirmere meg,
uten at jeg
hadde hatt
lyst selv, så
hadde det
ikke akkurat
gjort meg
mere kristen.
Det kunne
fått meg til å
se på Gud
som min fiende. Det er mye bedre
at slike valg tas etter hva man selv
føler for og har lyst til.
Fredrik skal konfirmeres i Norge,
i slutten av juni flytter de tilbake
til gamlelandet. Kommer han til å
fortsette med å gå i kirken?
– For å være ærlig, så har jeg
aldri vært noen stor kirkegjenger.
Jeg kommer absolutt til å fortsette
med å gå i kirken i jula og i påska,
og sånn. Jeg har mer lyst til å gå i
kirken nå hvert fall, enn det jeg
hadde før.
San Francisco
Flott konfirmant-leir i New York
En moro, men intensiv
tur for konfirmantene..
Som de med lengst reisevei av
alle, hjalp det ikke akkurat at
flyet ble 3 timer forsinket, og vi
San Francisco
fikk det hektisk med å rekke
Top of the Rock (Rockefeller) på
fredagskveld.
Lørdag var det undervisning,
tur til Central Park, og mye
moro på kvelden. Søndag
deltok alle på hver sine grup-
per i gudstjenesten, før vi igjen
satte snuten hjemover.
Er du konfirmant neste år?
Ta kontakt med oss på
Sjømannskirken.
Fra Kirkebakken
39
Return Address
The Norwegian seamen’s church
2454 Hyde street
San Francisco, CA 94109
Hurra!
Lørdag 16.mai: Programmet
starter kl 13.00 med feiring på West Ft
Miley ute på Lands End. Her blir det
17.mai-tog for store og små, servering av
tradisjonell 17.mai-mat som pølser, is og
brus. Det blir leker og aktiviteter for barn
og voksne. 17.mai-toget vil gå ned til
minnesmerket for slagskipet USS San
Francisco. Det vil bli kulturelle innslag,
hilsen for dagen av Gisle Meling, og 17.
mai-tale av student Torbjørn Andrè Moe.
Feiringen i parken avsluttes i 3:30 pm-tiden.
Kjøreanvisning til West Fort Miley
Kjør til du treffer Geary Street, om du
kommer nordfra, østfra eller sørfra. Ta så
Geary Street vestover så langt du
kommer (dvs: ta til høyre der Geary
Street-traséen ”deler seg i to”). Ta deretter
48th Avenue til høyre (nordover). Der er
parkeringsplassene. Det vil stå et norsk
flagg - og fra ca kl 1230 også en liten
velkomstkomité - ved stien/veien opp til
området vi skal være på.
Kommer du med buss, tar du Geary-bussen så langt den går, og spaserer fra
stoppestedet. (Beregn litt god tid!)’
Bevegelseshemmet?
De fleste vil kunne ta seg greit opp
bakken til selve fortet. Men skulle noen
ha behov for enklere tilgang pga bevegelseshemning, så ta kontakt med kirken
dagen i forveien. Vi vil ordne med
innkjøringstillatelse for dem det gjelder.
Søndag 17. mai: Vi
starter med vanlig gudstjeneste i kirken kl 11.00, og
har en litt lang kirkekaffe for
de som ønsker å være igjen
fram til det offisielle
programmet starter kl 14.00
14.00 Prosesjon: Flaggene
Programmet ved Fort Miley
- De som har norske flagg, kan ta dem
med seg til 17. mai-toget. (Vi har også
noen ekstra til låns.)
- Vi serverer pølser, brus og is. Det man
ønsker utover dette, av kaker, kaffe/te,
godteri og annet, tar man med selv.
- Under et arrangement av denne type er
det ikke anledning til regulært salg av
matvarer, drikke og flagg. Vi oppfordrer
derimot folk til heller å gi en romslig
gave til dekning av våre utgifter. For
pølser, brus og is må man jo ha på
nasjonaldagen! Vil du gi en donasjon også om du ikke selv skal delta - er du
hjertelig velkommen til det. All økonomisk drahjelp er av det gode!
- Det blir selvsagt også leker for barn og
voksne - og tale for dagen!
Spiller du et instrument?
Vi trenger musikere til 17. mai-toget.
Spiller du et instrument, er du velkommen til å ta det med deg. Vi har forøvrig
både skarptromme og stortromme; så
dersom dette er ditt instrument, er det
bare å stille opp på stedet.
Vindtett tøy!
Det er et begrenset antall sittebenker på
fortet; så ta med det som trengs til å sitte
på. Samt godt og varmt tøy - vindtette
plagg vil kunne være nødvendig.
Alle er velkomne
På West Fort Miley er det god plass, og
det er enkelt å bevege seg på området; så
her kan alle delta og kose seg - både
gamle og unge.
plasseres på fot og hilses
Innvokasjon: Gisle Meling
Introduserer nasjonalsangene
Ja vi elsker dette landet
The Star Spangled Banner
Kulturelle innslag: Festtale
Sindre Stemshaug Bornstein
Fagert er landet
Avslutning:
(Recessional) Gisle Meling
Gud Signe vårt dyre fedreland
Det vil bli servering av kaker,
pølser med brød og rømmegrøt både etter gudstjenesten og det under det
offisielle programmet.
Kirkelige handlinger
Viet:
Bjørn Erik Bjørnsen
og Juana Adona Adams, 15. november 2014
Ove Spissøy og Joanna Maria Bieszke-Wierzba,
3. desember 2014
Christian Magnus Fjeldstad og
Signe Bødtker, 31. desember 2014
Geir Svendsen og Lene Marie Bruun, 14. 3 2015
Døpte:
Lilly Konstanse Hunstad Herring,
25. desember 2014
Emma Isobel Graham, 31. januar 2015
Atli Edward Gudmundsson, 1. mars 2015
Ella Lid Hamadani, 22. mars 2015
Fredrik Falch Lindberg, 22. mars 2015
Konfirmert:
Henrik Flesaker Christensen 5. april 2015
(Elise Haugerud og Trygg Isaksen Fong
konfirmeres på Sjømannskirken 7. juni)
Til minne:
Ole Kalve, 30. desember 2014
Åse Marie Sæterbakken Martinsen,
10. mars 2015
USAs nasjonaldag
Lørdag 4. juli kl 19.00 feirer vi
USAs nasjonaldag i Sjømannskirken. Det blir lagt opp til en
hyggelig samling, med enkelt
program og servering i
påvente av det store
fyrverkeriet over Bay`en.
Påmelding i forkant til
sanfrancisco@
sjomannskirken.no.
Vær obs på ferietid
blant de ansatte.
Ring dersom du
ikke får bekreftet
din påmelding.
Pris: Donasjon for å få
dekket
utgiftene.