1. No category

TA VARE PÅ KROPPEN DIN!
- GOD ERGONOMI VED TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
Therese Løvslett,
HMS-rådgiver/ergoterapeut
/ SIDE 1
Ergonomi
•
Den fysiske tilpasning mellom menneskets forutsetninger
(Human Factor) og arbeidsmiljø med hensikt
•
å forebygge belastningsplager
•
å jobbe hensiktsmessig i forhold til effektivitet/sikkerhet.
/ SIDE 2
Hva er ergonomi?
Teknikk
Menneske
Arbeidsmiljø
/ SIDE 3
Hva er belastning?
/ SIDE 4
Muskel og skjelettplager – hva er det?
• Fellesbetegnelse for smerter eller ubehag i muskler,
sener, ledd eller nerver.
• Kan komme på grunn av en skade, men de fleste
utvikles over år.
• Kommer av feil- eller overbelastning – altså når
kroppens toleransegrenser overskrides.
• Hvilken konsekvens kan muskel og skjelettplager ha?
/ SIDE 5
Forskning – hva vet vi egentlig?
• Lite kontroll over arbeidsoppgavene gir økt risiko for
nakke- og ryggsmerter
• Dårlig tilfredshet med jobben gir økt risiko for
ryggsmerter, og dårligere resultat av isjas-operasjon.
• Tungt håndverktøy og arbeid med løftede armer gir økt
risiko for skulderproblemer.
/ SIDE 6
Smerte og redusert funksjon!
Hvorfor får vi vondt?
 Akutt smerte er kroppens eget alarmsystem!
 Normal reaksjon på uheldig belastning.
(Gir vi kroppen en sjanse til å reparere seg
selv?)
 Hva skjer når vi tar smertestillende?
Illustrasjon: STAMI
/ SIDE 7
Muskel og skjelettlidelser i Norge
• 20 prosent av alle arbeidstakere i Norge mellom 16 og 66 år har i følge Statistisk
Sentralbyrå muskel- og skjelettplager de mener helt eller delvis skyldes
jobbsituasjonen(ssb.no).
• Muskel- og skjelettlidelsene var nevnt som årsak til 36 % av sykefraværstilfellene i
2. kvartal 2009 og 30 % av alle nye tilfeller av uføreytelser i 2006( ssb.no).
• Muskel- og skjelettplager koster samfunnet mellom 69 og 73 mrd kr pr år ("Et muskelog skjelettregnskap. Forekomst og kostnader knyttet til skader, sykdommer og plager i muskel - og
skjelettsystemet" )
8
/ SIDE 8
Forskrifter til Arbeidsmiljøloven
Forskrift om utførelse av arbeid
• § 23-1. Risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid
• 23-2. Opplæring om ergonomisk belastende arbeid
• § 23-3. Informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid
/ SIDE 9
Forebygging er svært viktig!
• Toppen av isfjellet er bare det vi
ser – årsakene er som regel
ikke synlig, men har bygget seg
opp over tid
/ SIDE 10
Kontorarbeidsplassen
Forskrift om utforming og innretning av
arbeidsplasser og arbeidslokaler
(Arbeidsplassforskriften)
§ 2-1. Utforming og innredning av arbeidsplasser
og arbeidslokaler
§ 2-2. Arbeidsstol
§ 2-3. Arbeidsbord
/ SIDE 11
Vanlige uvaner
 Har ikke justert arbeidsplassen etter egne behov
 Synker sammen i øvre del av ryggen
 Skyver hodet fram for å se godt
 Heiser skuldrene opp og fram
 Setter seg ikke godt nok inn i stolen (skal bare)
 For lite variasjon – blir oppslukt av arbeidet
 Holder pekefinger eller andre fingre
hevet over musa
 Unødig musebruk (dobbeltklikk – dra musa)
/ SIDE 12
Innstilling av arbeidsplassen
a.
Stol
b.
Bord
c.
d.
e.
f.
g.
Tastatur
Datamus
Skjerm
Databriller
Belysning
/ SIDE 13
Kontorstol – tilpasses først!
•
•
•
•
•
•
Bli kjent med stolens innstillinger
Høyde
Setedybde
Ryggstøtte
Armlene
Mulighet for tilt
/ SIDE 14
Arbeidsbordet
Min. 2/3 av underarmene bør hvile på bordet.
Alternativer:
 buet utforming på bordet
 armlener
 underarmstøtte
Elektrisk hev-senk anbefales når:
 man jobber ved pc store deler av dagen
 flere brukere av arbeidsplassen
 man har helseplager
/ SIDE 15
Tastatur og pekeverktøy
• Arbeid med pekeverktøy mest mulig framfor
kroppen og på maksimalt en underarms avstand
• Bytt mellom å peke med venstre og høyre hand
• Bruk forskjellig typer pekeverktøy
• Lær deg å bruke funksjonstaster / hurtigtaster
• Tastatur med separat numerisk enhet øker
variasjonsmulighetene
/ SIDE 16
Anbefalt rekkeavstand
/ SIDE 17
SNARVEIER I WINDOWS
En veileder i
funksjonstaster
”En PC-bruker uten mus
er tre ganger så effektiv
som en med mus
…
og får mindre fysisk belastning
ved dataarbeidet”
/ SIDE 18
Variasjon
”Den beste sittestillingen er den neste”
Alle har sin personlige sittestilling
/ SIDE 19
Oppfølging av arbeidstakers syn
• Tilbud om øyeundersøkelse og synsprøve
“før de begynner arbeid med dataskjerm,
om nødvendig med jevne mellomrom i tiden deretter
dersom de får synsproblemer som kan skyldes
arbeidet ved dataskjerm”
/ SIDE 20
Synsproblematikk knyttet mot arbeid ved skjerm
• Synsrelaterte plager: ser uskarpt, såre øyne, anstrengte øyne,
hodepine, øvre nakkesmerter, skyver hodet fram
• Tilbud om synsundersøkelse ved optiker eller øyelege
• Hvis ikke vanlige briller kan benyttes skal den ansatte få
databriller.
• Utgifter til syns- og øyeundersøkelse, og databriller dekkes av
arbeidsgiver
• Optiker kan tilpasse brilleglass til arbeidsavstand 60 cm – ca 2 m
/ SIDE 21
Arbeid med synskrav
• Påvirker bruken av nakken
• Nyere forskning ved Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at kontinuerlig kontorarbeid med PC
under tidspress og med høye krav til presisjon i arbeidet kan gi betydelig smerteøkning i
nakke/skulder i løpet av relativt kort tid hos personer både med og uten kroniske nakke - og
skuldersmerter.
• Bør max jobbe i 30 min sammenhengende
• Kan også overføres til andre yrker: tannleger/tannhelsesekretærer, kokk/kjøkkenassistenter
/ SIDE 22
Tungt og ensformig arbeid
 Tungt arbeid = når en eller flere arbeidsoperasjoner enkeltvis
eller samlet kan overbelaste muskelskjelettsystemet
 Ensformig arbeid = når arbeidet består av en enkelt eller noen få
enkle arbeidsoperasjoner som gjentas i så høyt tempo og/eller
så lenge at det kan føre til helseskade.
/ SIDE 23
Tungt og Ensformig arbeid - risikofaktorer
 Arbeidets art
 Teknisk utstyr
 Organisering av arbeidet
 Tilrettelegging av arbeidet
 Tilgjengelighet hjelpe-/løfteutstyr
/ SIDE 24
Hva skjer i en muskel som jobber?
• En aktiv muskel trenger økt blodsirkulasjon for
å få nok O 2 til å klare jobben, og for å fjerne
CO 2 fra den arbeidende muskel.
• En muskel som jobber dynamisk har god
blodsirkulasjon, og klarer å opprettholde
aktiviteten over en periode. Dynamisk arbeid
gir også variert belastning på kroppen.
/ SIDE 25
Hva skjer i en muskel som jobber?
• En muskel som jobber statisk
stenger for blodsirkulasjonen,
og etter kort tid mangler
muskelen O 2 og har for mye
CO 2 og melkesyre – den blir sur
og sliten.
/ SIDE 26
Arbeidsteknikk ved stående / gående arbeid
 Arbeid i naturlig oppreist stilling, belast ledd i mellomstilling
 Stå nær det du skal jobbe med
 Stå stabilt
 Bruk vektoverføring ved å skyve vekten fra ben til ben – ”dans”
 Flytt bena når du arbeider – tenk nese, tå
 Varier mellom hvilken side du bærer på
/ SIDE 27
Arbeidsteknikk ved løft
• Stå nært inntil det du skal løfte
• Stå bredbeint for å få bedre balanse
• Planlegg og tilpass løftet etter vekt og avstand
• Ta godt tak i det du skal løfte, og hold det så nært inntil kroppen som
mulig
• Unngå vridning
• La løftet forgå i et jevnt tempo
/ SIDE 28
Unngå vridninger
• Mellomvirvelskivene tåler kompresjonen
best når virvlene står i midtstilling og tåler den
minst når virvlene står rotert eller bøyd i
forhold til hverandre
/ SIDE 29
Arbeid under knehøyde
•
•
•
•
•
•
Huksittende, knelende, knestående
Belastende på rygg, nakke, armer og knær
Ledd i ytterstilling over tid skal unngås
Skift mellom arbeidsoppgaver
Varier kroppsstilling
Hjelpemidler; liten krakk, kneputer
/ SIDE 30
Arbeid over skulderhøyde
 Statisk muskelarbeid for nakke, skuldre og øvre del av rygg
 Kutter næringstilførselen til muskler i armene
 Jobb med lave skuldre
 Skift mellom arbeidsoppgaver og varièr stilling
 Ta mikropauser før du blir trøtt og før det gjør vondt
/ SIDE 31
Velg riktig fottøy for jobben
 Passe stor og bred
 Støtdempende yttersåle og innleggssåler
 Varier mellom to par i løpet av dagen
 Skift skotøy minst hvert år
/ SIDE 32
Vurderingsmodell
Rødt område
 Sannsynlighet for å pådra seg belastningslidelser er meget høy. Tiltak er
nødvendig.
Gult område
 Det foreligger en viss risiko for utvikling av belastningslidelser.
Belastningen må vurderes nærmere. Varighet, tempo og frekvens er
avgjørende.
Grønt område
 Det foreligger liten risiko for belastningslidelser for de fleste
arbeidstakere.
/ SIDE 33
Jobb kroppsnært
• Kort ytre vektarm
• Ledd i mellomstilling
• Bruk store framfor små
muskler ved tyngre
arbeid
Vekt
30cm
45cm
25kg
15kg
7kg
3kg
/ SIDE 34
Vekt - avstand
• Stående
arbeid - løft
/ SIDE 35
Tilleggsmomenter
• Stress - mindre tid til alt, både i jobb og på fritid
• Hva kan vi gjøre i jobb og på fritiden for å ta vare på
egen helse? Hvilke faktorer spiller inn?
• Prioriterer vi fornuftig?
/ SIDE 36
Tenk på…
• Finn en arbeidsoppgave på din arbeidsplass som kan være tung eller ensformig.
Hva blir gjort eller kan bli gjort for å gjøre oppgaven mer ergonomisk riktig..
- med tanke på organisering av arbeidet?
- med tanke på bruk av utstyr?
- med tanke på hvordan kroppen brukes?
/ SIDE 37
Pausegym - energipauser
 Noen minutter i løpet av en time – eller 10 minutter i løpet av
arbeidsdagen
 Fokus på gode bevegelser
 Gir kroppen mulighet for variasjon
 ”renser” kroppen underveis
/ SIDE 38
BELYSNING
Therese Løvslett, ergoterapeut
/ SIDE 39
Aktuelt lovverk
Arbeidsplassforskriften § 2-10. Dagslys og utsyn
De enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Lokaler uten dagslys og utsyn kan
benyttes i visse tilfeller. Spiserom skal om mulig ha dagslys og utsyn.
Arbeidsplassforskriften § 2-11. Belysning
Arbeidslokaler og arbeidsplasser skal være utformet og innredet slik at de enkelte
arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning for å verne arbeidstakernes sikkerhet og helse .
Arbeidsplassforskriften § 2-12. Synsforhold
Det skal være gode farge- og kontrastforhold uten for store luminansforskjeller innen
synsfeltet, idet det tas hensyn til arbeidets art og arbeidstakerens syn.
TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 40
Aktuelt lovverk
TEK 2010 sier følgende om belysning:
§13-12. Lys
(1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning.
(2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med
mindre virksomheten tilsier noe annet.
§13-13. Utsyn
Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende utsyn med mindre virksomheten
tilsier noe annet.
TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 41
Belysning - begreper
•
•
•
•
Lux: Belysningsstyrke – forteller hvor mye lys som faller på en flate
Luminans: Lyset som stråler ut fra et objekt via refleksjon
Kontrast: når et objekt har en annen farge enn bakgrunnen.
Blending: Hvis det oppstår store forskjeller på luminansen i synsfeltet
/ SIDE 42
Belysning kontor
• På kontorarbeidsplassen skal det være godt med lys (ca 500 lux) over arbeidsplass, og
lysstyrken skal avta ut i rommet.
• Indirekte belysning er anbefalt (ingen synlige lysrør/kilder)
• Unngå blending, enten fra armatur eller blanke flater på tastatur, skjerm, vegg eller bord.
• Bruk solavskjerming dersom skjermen er plassert foran vindu.
/ SIDE 43
Balansert belysning kontorarbeidsplass
/ SIDE 44
Ulike løsninger
/ SIDE 45
Belysning – anbefalinger fra Lyskultur
(Norsk kunnskapssenter for lys)
• Tannleger; 5000 lux i munnen på pasienten, 1000 lux på pasienten, 500 lux generell
belysning
• Klasserom; varierer mellom 300 lux og 750 kux, basert på oppgaver som skal gjøres. F.eks
kunst og teknisk tegning krever sterkere lys enn f.eks veiledningsrom og dataøvingsrom.
• Dataarbeid: 500 lux i arbeidsfelt, 300 lux i nærfelt og 200 lux i omfelt
/ SIDE 46
Solavskjerming
• Solavskjerming er en nødvendighet dersom arbeidsplassen utsettes for direkte sol.
• Utvendig avskjerming gir best virkning. Avskjerming med lyse farger gir best effekt.
Følgende reduksjon i varmetilførsel kan oppnås:
Utvendige persienner, rullegardiner, markiser........... 75-90 prosent
Innvendige lyse gardiner og persienner.................. 40-50 prosent
Lys- og varmereflekterende vindu......................... 20-80 prosent
/ SIDE 47
Hvordan påvirker belysning helsen?
Feil belysning kan være
• for mye/ for lite lys,
• for mye/ for lite kontrast
• belysning som gir reflekser og blending
Konsekvenser av feil belysning kan være
• Vi inntar ugunstige arbeidsstillinger for å kompensere for dårlige lys- og synsforhold
• Muskler rundt øyet og muskler i nakken jobber mer enn nødvendig
• Sikkerhetsmessig risiko
• Vi kan få såre/ tørre øyne, hodepine og muskelsmerter i nakke/skuldre
TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 48
Takk for oppmerksomheten
/ SIDE 49