Funksjonær og
kontorarbeid
ARBEID ERGONOMISK
Ergonomi fakta
Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med:
Langvarig spenning av musklene
Ergonomi i arbeidsdagen
Trykk på, eller strekning av, vev
Påvirkning av blodforskyvning eller nerver.
Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver.
Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av
Belastningsplager
kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til:
Stress
Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet.
Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid
å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere. Ved ønske om bistand til nærmere
undersøkelser bør man involvere følgende:
Nærmeste leder
HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud)
Bedriftshelsetjenesten
Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å
forebygge sykdom og fravær.
Tilrettelegg arbeidet på kontoret
Grunnleggende vil følgende bidra til å redusere plager ved dataarbeid:
Still inn arbeidsbord, stol og dataskjerm slik at denne er tilpasset den enkelte som skal
bruke utstyret.
Sørg for at du har god og nok belysning over dataskjermen
Unngå sjenerende eller reflekterende lys utenfra.
Ta hyppige minipauser heller enn 1 lang pause
Beveg deg ofte under arbeidsdagen, reis deg og gjør øvelser for skuldre og nakke samt
strekk på bena.
Lær deg bruken av funksjonstaster.
Varier bruken av pekeverktøy(mus) mellom venstre og høyre hånd
Ta synsundersøkelse dersom du har nedsatt syn eller er usikker.
Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet
Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på
kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å
unngå tungt og ensformig arbeid.
Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan
føre til overbelastning på kroppen.
Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av
disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning.
God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å
organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for
arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller
som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage. Trykk her for å lese mer om
modellene.
Muskel og skjelettplager
Ergonomisk
arbeidsplassvurdering
VARMT OG KALDT VÆR
Når det er varmt på arbeidsplassen
Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen.
Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder.
Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende:
Om ventilasjonsanlegget kan justeres.
Om det er mulig å få til solskjerming
Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet.
Bruk av vifter eller annen kjøling.
Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende:
Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling.
Om det er mulig å få til solskjerming
Bruke vifter eller andre kjøleanordninger
Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann.
Huske på bruk av solkrem
For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere
pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på
væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen. Alle virksomheter bør ha et
bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere
utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne.
Bekledning ved kaldt vær
Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet
skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være
vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag:
Undertøyet er det innerste laget
Utenpå har man et isolerende mellomlager
Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten
innenfra trenge ut og fordampe.
Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man, ved for eksempel fremoverbøyd arbeid,
ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og
setet. Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og
sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid.
HMS kurs og film
ERGONOMISK ARBEIDSPLASSVURDERING
Kartlegging på kontoret
Støy og helse
ERGONOMI
Løfting, bæring og arbeidsstillinger
Ergonomi undervisning
Forsøk å relatere filmene til egen arbeidsdag. Filmene er direkte relatert til krav og hensyn
vi skal ta med tanke på forskriftene i arbeidsmiljøloven. Still spørsmål til om din
arbeidshverdag tar hensyn til disse krav og hensyn. Nederst på denne siden vil du kunne
teste hvor mye du har lært med en Quiz som stiller spørsmål fra filmene.
Tips og råd
HVORDAN HØRSELEN FUNGERER
I det daglige oppfatter øret alt fra knapt hørbare til svært høye lyder. Øret kan oppfatte
lydnivå og avstand samt finne retningen til lydkilder med stor grad av nøyaktighet.
Lydstyrke måles i desibel (dB). Desibel er en skala som angir lydstyrke. Den har sitt
nullpunkt (0 dB) som nedre terskel og et toppunkt på 140 dB som øvre grense for hørbar
lyd. Dersom øret blir utsatt for sterk støy kan man pådra seg en hørselskade. I Norge er
grensen for arbeidsstøy 85 decibel. Hørselen er den eneste av sansene våre som er
konstant aktiv - selv når vi sover.
Hørselstap
En støyskade er en skade på hørselsnerven og kan oppstå ved kortvarige episoder med
svært høy lyd, men kan også oppstå dersom man oppholder seg lenge i et arbeidsmiljø
med relativt høy lyd. Tap av hørsel: Det er kjent at kraftig støy er skadelig for hørselen. I
tillegg til at enkelte er genetisk betinget kan enkelte kjemikalier (løsemidler) og rusmidler
gjøre at man blir mer utsatt. Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlig ved hørselsskader.
Når både støynivået og tiden økes er man mer utsatt for å få en hørselsskade. 3 desibel
regelen: Dersom støynivået øker med 3 desibel så dobles lydtrykket som når øret. Dette
betyr at man får samme støydose med halvparten av tiden. Følgende faregrenser er en
pekepinn for oppholdstid: 85 dB - 8 timer 88 dB - 4 timer 91 dB - 2 timer 94 dB - 1 time
100 dB - et kvarter 112 dB - et minutt 115 dB - 30 sekunder
STØY
Kan skade mer enn hørselen
Støy kan blant annet:
påvirke hjerte og karsystemet.
gi høyere blodtrykk.
bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer.
påvirke ufødte barn.
bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt.
virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten.
Økt risiko for ulykker Støy øker også risikoen for ulykker:
Støy gjør det vanskeligere å høre og forstå signaler riktig.
Fare- og varselsignaler kan overdøves.
Arbeidstakere kan distraheres.
Støy bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid
som krever oppmerksomhet.
Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar
risikovurderinger av støy.
Hvordan redusere risiko for helseskade
For å beskytte deg mot helseskadelig støy skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet
forbundet med støyen. Bruk av riktig hørselvern er også en svært viktig del av dette
arbeidet. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er det satt grenser for hvor høyt
lydtrykknivå man kan ha i arbeidsmiljøet. I bygg og anlegg ser man ofte at støynivået
ligger over 85 desibel under arbeidsdagen. Støymåling
Dersom det er usikkerhet knyttet til hvor høyt støynivå man har på arbeidsplassen men at
det er er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal
arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt støymålinger. Disse skal gjøres av personell med
nødvendig kompetanse og utstyr. Bedriftshelsetjenesten og yrkeshygienikere kan bistå
med dette. Når man ser på hvor mye arbeidstaker faktisk er utsatt for støy skal det også
tas hensyn til hvor mye det personlige hørselvernet faktisk demper støyen. Valg av
hørselvern Når du skal velge hørselvern må du først skaffe tilveie informasjon om støyens
karakter: Lydnivå dB(A), varighet, frekvensinnhold (Hz) og eventuelle innslag av impulslyd.
På den måten kan du velge så riktig beskyttelsesnivå som mulig. Viktig med riktig
demping Det er viktig å velge et hørselvern som ikke «overdemper». Da kan du miste
kontakten med omgivelsene og for eksempel ikke høre varselrop. Samtidig skal det holde
den skadelige støyen ute. Vi tåler bare en viss mengde støy per dag uten å risikere å
utvikle hørselskader. Faktorer som påvirker forholdet er støyens intensitet og tiden vi
oppholder oss i det støyende miljøet. Eksempelvis påvirkes vi like mye av 15 minutter i
100 dB(A) som 8 timer i 85 dB(A). Vær også oppmerksom på at hørselen din påvirkes av
støy. Et godt tilpasset hørselvern har et lydnivå på rundt 70dB(A) i øreklokken. Da blir du
heller ikke isolert fra all lyd. Husk at det skal være mulighet for å oppfatte lyd i
omgivelsene selv med hørselvern på. Riktig valg av beskyttelse gir betydelig større
mulighet for at hørselvernet brukes hele arbeidsøkten. Dette er en forutsetning for at man
skal oppnå ønsket beskyttelseseffekt. Selv kortere tids «slurv» kan redusere effekten av
hørselvernet kraftig.
Helseoppfølging ved støyende arbeid
Oppfølgingen gjøres for eksempel av bedriftshelsetjenesten som innrullerer
arbeidstakerne i et hørselsovervåkningsprogram. Hensikten med å følge opp dette er å
sikre at hørselen ikke forandrer seg negativt over tid. Dette skal videre gjøres jevnlig og ut
fra både risiko og helsetilstand. Hyppighet:
Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder
etter ansettelse.
Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller
som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og
eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år.
Vibrasjon
ARBEID ERGONOMISK
Tips til innstilling
FYSISK AKTIVITET OG TRENING
Om trening
Når man har en fysisk krevende jobb tenker noen at man ikke trenger å trene utenom
arbeidstiden, og at man får nok trening gjennom arbeidet. Dette er nødvendigvis ikke
riktig. Arbeidstakere innen bygge og anleggsbransjen har ulike fysiske krav ut fra yrke og
arbeidsoppgaver og det er viktig å ta hensyn til individuelle forutsetninger. Med dette
menes for eksempel at en som er 60 år ikke har samme fysiske kapasitet som da han var
20 år. Dette kan imidlertid utjevnes ved regelmessig trening. Effektene av fysisk trening er
mange og godt kjent. I tillegg til de mest kjente fysiske effekter som økt muskel styrke og
kondisjon vil det også være viktig for bygge- og anleggsarbeidere at for eksempel
koordinasjon, balanse og reaksjonsevne utvikles. Følelse av økt velvære er også
forbundet med regelmessig fysisk aktivitet, søvnkvaliteten blir bedre og
depresjonssykdommer reduseres. Dessuten opprettholdes vår evne til å planlegge og
koordinere oppgaver, samt at selvfølelsen øker. Under finner du treningsprogramer med
tips innen styrke, bevegelighet, kondisjon og balanse. Øvelsene er relatert til bygg- og
anleggsarbeiderens arbeidshverdag.
Tøyninger
Styrketrening
Trim og øvelser på arbeidsplassen
Hjelpemidler