Funksjonær og kontorarbeid ARBEID ERGONOMISK Ergonomi fakta Plager som følge av ensidig eller belastende arbeid kan henge sammen med: Langvarig spenning av musklene Ergonomi i arbeidsdagen Trykk på, eller strekning av, vev Påvirkning av blodforskyvning eller nerver. Skadene kommer oftest i kroppens muskler, sener, ledd og tilhørende kar og nerver. Skadene ses oftest i nakke, skuldre, armer og hender, men kan oppstå i alle områder av Belastningsplager kroppen. Ensidig belastende arbeid kan også være årsak til: Stress Psykisk tretthet og nedsatt opplagthet. Dersom man opplever plager som her er nevnt, selv eller blant kollegaer, er det på høy tid å undersøke belastningene i arbeidsdagen nærmere. Ved ønske om bistand til nærmere undersøkelser bør man involvere følgende: Nærmeste leder HMS ansvarlige i virksomheten(f.eks. verneombud) Bedriftshelsetjenesten Disse kan ofte bistå med tips, råd og forebyggende tiltak som kan være med på å forebygge sykdom og fravær. Tilrettelegg arbeidet på kontoret Grunnleggende vil følgende bidra til å redusere plager ved dataarbeid: Still inn arbeidsbord, stol og dataskjerm slik at denne er tilpasset den enkelte som skal bruke utstyret. Sørg for at du har god og nok belysning over dataskjermen Unngå sjenerende eller reflekterende lys utenfra. Ta hyppige minipauser heller enn 1 lang pause Beveg deg ofte under arbeidsdagen, reis deg og gjør øvelser for skuldre og nakke samt strekk på bena. Lær deg bruken av funksjonstaster. Varier bruken av pekeverktøy(mus) mellom venstre og høyre hånd Ta synsundersøkelse dersom du har nedsatt syn eller er usikker. Ergonomi og krav til arbeidsmiljøet Målet med å fokusere på ergonomi, er å redusere feilbelastning og overbelastning på kroppen. Selv om fysisk aktivitet og riktig belastning er sunt for oss, er det likevel viktig å unngå tungt og ensformig arbeid. Tunge løft, tidspress og belastende arbeidsstillinger over tid ses på som uheldig og kan føre til overbelastning på kroppen. Muskel og skjelettplager er den største årsaken til sykefravær i arbeidslivet. En god del av disse plagene skyldes arbeidsplassen og overbelastning. God ergonomi på arbeidsplassen handler blant annet om å tilrettelegge arbeidet, samt å organisere seg på en måte som er hensiktsmessig. Man skal også tilrettelegge for arbeidstakere som allerede har muskel og skjelettplager. Det er laget vurderingsmodeller som viser når arbeidet kan medføre risiko for helseplage. Trykk her for å lese mer om modellene. Muskel og skjelettplager Ergonomisk arbeidsplassvurdering VARMT OG KALDT VÆR Når det er varmt på arbeidsplassen Det er ingen lov eller forskrift som beskriver faste temperaturgrenser på arbeidsplassen. Likevel anbefales det at man unngår arbeid over 26 varmegrader over lengre perioder. Foregår arbeidet innendørs kan man vurdere følgende: Om ventilasjonsanlegget kan justeres. Om det er mulig å få til solskjerming Om utstyr som avgir varme kan flyttes unna arbeidsstedet. Bruk av vifter eller annen kjøling. Foregår arbeidet utendørs kan man vurdere følgende: Om det kan benyttes lettere klær, slik at man lettere får avkjøling. Om det er mulig å få til solskjerming Bruke vifter eller andre kjøleanordninger Mulighet for jevnlig avkjøling med bruk av vann. Huske på bruk av solkrem For arbeid både innendørs og utendørs kan man vurdere kortere arbeidsdager, hyppigere pauser, eller forskjøvet arbeidstid. Man må også huske på å ha konstant tilgang på væske, slik at man opprettholder væskebalansen i kroppen. Alle virksomheter bør ha et bevisst forhold til høye temperaturer. Ansatte, verneombud og ledelse bør diskutere utfordringene, og gjøre vurderinger for å redusere belastning for arbeidstakerne. Bekledning ved kaldt vær Bekledning nærmest kroppen er viktig å tenke på under kalde arbeidsdager. Arbeidstøyet skal ha god passform, ha en isolerende effekt, slippe igjennom vanndamp og være vindtett. Kle deg gjerne i 3 lag: Undertøyet er det innerste laget Utenpå har man et isolerende mellomlager Det ytterste laget skal beskytte mot regn, vind og snø, samtidig som det lar fuktigheten innenfra trenge ut og fordampe. Ved arbeid i kulde er det viktig å sikre at man, ved for eksempel fremoverbøyd arbeid, ikke får glipper i korsryggen. Velg derfor jakker med forlengelse som går over korsrygg og setet. Vedlikehold arbeidstøy på lik linje med verneutstyr forøvrig. Ved tilfeller av kulde og sterk vind bør man også i enkelte tilfeller vurdere kortere arbeidstid. HMS kurs og film ERGONOMISK ARBEIDSPLASSVURDERING Kartlegging på kontoret Støy og helse ERGONOMI Løfting, bæring og arbeidsstillinger Ergonomi undervisning Forsøk å relatere filmene til egen arbeidsdag. Filmene er direkte relatert til krav og hensyn vi skal ta med tanke på forskriftene i arbeidsmiljøloven. Still spørsmål til om din arbeidshverdag tar hensyn til disse krav og hensyn. Nederst på denne siden vil du kunne teste hvor mye du har lært med en Quiz som stiller spørsmål fra filmene. Tips og råd HVORDAN HØRSELEN FUNGERER I det daglige oppfatter øret alt fra knapt hørbare til svært høye lyder. Øret kan oppfatte lydnivå og avstand samt finne retningen til lydkilder med stor grad av nøyaktighet. Lydstyrke måles i desibel (dB). Desibel er en skala som angir lydstyrke. Den har sitt nullpunkt (0 dB) som nedre terskel og et toppunkt på 140 dB som øvre grense for hørbar lyd. Dersom øret blir utsatt for sterk støy kan man pådra seg en hørselskade. I Norge er grensen for arbeidsstøy 85 decibel. Hørselen er den eneste av sansene våre som er konstant aktiv - selv når vi sover. Hørselstap En støyskade er en skade på hørselsnerven og kan oppstå ved kortvarige episoder med svært høy lyd, men kan også oppstå dersom man oppholder seg lenge i et arbeidsmiljø med relativt høy lyd. Tap av hørsel: Det er kjent at kraftig støy er skadelig for hørselen. I tillegg til at enkelte er genetisk betinget kan enkelte kjemikalier (løsemidler) og rusmidler gjøre at man blir mer utsatt. Hørselstap og tinnitus (øresus) er vanlig ved hørselsskader. Når både støynivået og tiden økes er man mer utsatt for å få en hørselsskade. 3 desibel regelen: Dersom støynivået øker med 3 desibel så dobles lydtrykket som når øret. Dette betyr at man får samme støydose med halvparten av tiden. Følgende faregrenser er en pekepinn for oppholdstid: 85 dB - 8 timer 88 dB - 4 timer 91 dB - 2 timer 94 dB - 1 time 100 dB - et kvarter 112 dB - et minutt 115 dB - 30 sekunder STØY Kan skade mer enn hørselen Støy kan blant annet: påvirke hjerte og karsystemet. gi høyere blodtrykk. bidra til muskelspenninger, fordøyelsesbesvær med mer. påvirke ufødte barn. bidra til stress, selv når lydnivået er relativt lavt. virke irriterende, trettende og redusere konsentrasjonsevnen og oppmerksomheten. Økt risiko for ulykker Støy øker også risikoen for ulykker: Støy gjør det vanskeligere å høre og forstå signaler riktig. Fare- og varselsignaler kan overdøves. Arbeidstakere kan distraheres. Støy bidrar til stress, noe som øker belastningen og risikoen for at det gjøres feil i arbeid som krever oppmerksomhet. Det er viktig å være oppmerksom på den økte risikoen for ulykker når man foretar risikovurderinger av støy. Hvordan redusere risiko for helseskade For å beskytte deg mot helseskadelig støy skal det vurderes risiko for helse og sikkerhet forbundet med støyen. Bruk av riktig hørselvern er også en svært viktig del av dette arbeidet. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er det satt grenser for hvor høyt lydtrykknivå man kan ha i arbeidsmiljøet. I bygg og anlegg ser man ofte at støynivået ligger over 85 desibel under arbeidsdagen. Støymåling Dersom det er usikkerhet knyttet til hvor høyt støynivå man har på arbeidsplassen men at det er er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i støyforskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt støymålinger. Disse skal gjøres av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Bedriftshelsetjenesten og yrkeshygienikere kan bistå med dette. Når man ser på hvor mye arbeidstaker faktisk er utsatt for støy skal det også tas hensyn til hvor mye det personlige hørselvernet faktisk demper støyen. Valg av hørselvern Når du skal velge hørselvern må du først skaffe tilveie informasjon om støyens karakter: Lydnivå dB(A), varighet, frekvensinnhold (Hz) og eventuelle innslag av impulslyd. På den måten kan du velge så riktig beskyttelsesnivå som mulig. Viktig med riktig demping Det er viktig å velge et hørselvern som ikke «overdemper». Da kan du miste kontakten med omgivelsene og for eksempel ikke høre varselrop. Samtidig skal det holde den skadelige støyen ute. Vi tåler bare en viss mengde støy per dag uten å risikere å utvikle hørselskader. Faktorer som påvirker forholdet er støyens intensitet og tiden vi oppholder oss i det støyende miljøet. Eksempelvis påvirkes vi like mye av 15 minutter i 100 dB(A) som 8 timer i 85 dB(A). Vær også oppmerksom på at hørselen din påvirkes av støy. Et godt tilpasset hørselvern har et lydnivå på rundt 70dB(A) i øreklokken. Da blir du heller ikke isolert fra all lyd. Husk at det skal være mulighet for å oppfatte lyd i omgivelsene selv med hørselvern på. Riktig valg av beskyttelse gir betydelig større mulighet for at hørselvernet brukes hele arbeidsøkten. Dette er en forutsetning for at man skal oppnå ønsket beskyttelseseffekt. Selv kortere tids «slurv» kan redusere effekten av hørselvernet kraftig. Helseoppfølging ved støyende arbeid Oppfølgingen gjøres for eksempel av bedriftshelsetjenesten som innrullerer arbeidstakerne i et hørselsovervåkningsprogram. Hensikten med å følge opp dette er å sikre at hørselen ikke forandrer seg negativt over tid. Dette skal videre gjøres jevnlig og ut fra både risiko og helsetilstand. Hyppighet: Det anbefales at første kontroll gjennomføres så snart som mulig, dog senest 6 måneder etter ansettelse. Det anbefales at oppfølgende kontroll gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade. Intervallene tilpasses bl.a. helsetilstand og eksponering for støy, men skal ikke skje med lengre intervaller enn 3 år. Vibrasjon ARBEID ERGONOMISK Tips til innstilling FYSISK AKTIVITET OG TRENING Om trening Når man har en fysisk krevende jobb tenker noen at man ikke trenger å trene utenom arbeidstiden, og at man får nok trening gjennom arbeidet. Dette er nødvendigvis ikke riktig. Arbeidstakere innen bygge og anleggsbransjen har ulike fysiske krav ut fra yrke og arbeidsoppgaver og det er viktig å ta hensyn til individuelle forutsetninger. Med dette menes for eksempel at en som er 60 år ikke har samme fysiske kapasitet som da han var 20 år. Dette kan imidlertid utjevnes ved regelmessig trening. Effektene av fysisk trening er mange og godt kjent. I tillegg til de mest kjente fysiske effekter som økt muskel styrke og kondisjon vil det også være viktig for bygge- og anleggsarbeidere at for eksempel koordinasjon, balanse og reaksjonsevne utvikles. Følelse av økt velvære er også forbundet med regelmessig fysisk aktivitet, søvnkvaliteten blir bedre og depresjonssykdommer reduseres. Dessuten opprettholdes vår evne til å planlegge og koordinere oppgaver, samt at selvfølelsen øker. Under finner du treningsprogramer med tips innen styrke, bevegelighet, kondisjon og balanse. Øvelsene er relatert til bygg- og anleggsarbeiderens arbeidshverdag. Tøyninger Styrketrening Trim og øvelser på arbeidsplassen Hjelpemidler
© Copyright 2024