1. No category

Velferds-
TEKNOLOGI
Her er jeg trygg!
Margareth Næs (88) stortrives i sitt nye hjem. Hun ble med på flyttelasset fra gamle Skien
sykehjem til Lyngbakken bo- og behandlingssenter. Nå har hun med seg sin egen mobile
trygghetsalarm som et smykke rundt halsen hvor hun enn oppholder seg på Lyngbakken.
Margareth sier at etter hun flyttet til
Lyngbakken bo- og behandlingssenter
har dagsrytmen endret seg. Med sin
individuelt tilpassede trygghetsalarm som
sitt halssmykke, føler hun seg trygg og
ivaretatt hvor hun enn oppholder seg inne
som ute. Den mobile trygghetsalarmen
gjør at når hun trykker på knappen og
varsler personalet om at hun trenger
hjelp, sporer datateknologien hvor hun
er på et blunk.
Trygghet gir god helse
- Om jeg er i min egen lille leilighet, i
fellesarealene eller ute i sansehagene for
å kose meg i sola, trykker jeg inn knappen
på halssmykket når jeg trenger assistanse.
Jeg slipper å vente lenge på hjelp.
Personalet vet hvor jeg befinner meg
når jeg trykker på knappen. Det gjør meg
trygg og gir god helse! sier Margareth.
I sin leilighet har hun også tilgjengelig
alarmsnor. Men hun liker ikke å bruke det
fastmonterte alarmsystemet. Hun er klar
på at trygghetsalarmen - hun varsler selv
aktivt med å trykke - vil hun ha med og på
seg hele døgnet.
Sover med alarmsmykket
- Jeg sover med smykket om natta.
Da føler jeg meg trygg hvis noe skulle
skje meg.
Margareth bor på avdelingen Syrin i første
etasje og stortrives i sitt nye hjem.
- Det er åpent, mye lys og når jeg sitter
i fellesstua føler jeg at jeg sitter ute i
hagen. Jeg spaserer litt i sansehagen
vår når jeg har lyst. Eller jeg sitter på
verandaen og prater med medboere.
Vi har det så trivelig, atte.
Velferds-
TEKNOLOGI
Noen må passe på meg!
Rolf B. Høiseth (83) er klar på at han ikke klarer seg alene. Likevel vil han ikke ta i bruk mobil
trygghetsalarm eller andre mobile trygghetsløsninger nå. Det er bra som det er, mener han.
- Jeg er avhengig av at noen kan passe på
meg. Men det er bra nok med signalsnora
i leiligheten min som trygghetsalarm. Jeg
er komfortabel med det. Kanskje jeg skal
ta i bruk en mobil trygghetsalarm senere.
Men ikke nå, sier Rolf.
Trimmer i sansehagene
Rolf har sin egen individuelt tilpasset
leilighet i avdelingen Konvall. Han
forteller han stortrives på Lyngbakken
bo- og behandlingssenter. Det er spesielt
uteområdene han har blitt glad i.
- Sansehagene, de grønne plenene
og blomsterbedene. Og ikke minst
muligheten til å se travhester løpe på
treningsbanen på den andre siden av
gjerdet, gjør dagen min fin. Jeg liker å se
på hester, men jeg har aldri interessert
meg for gambling. Jeg kombinerer
hestetitting med å holde kroppen i form
ved å gå turer på gangstiene. Det er flott.
Rolf forteller overgangen fra gamle Skien
sykehjem til Lyngbakken er stor.
Solbrun
- På Skien sykehjem var det nærmest
umulig å komme seg ut en tur. Bygget var
ikke funksjonelt. Her på Lyngbakken er
det annerledes. Her kan jeg rusle alene på
gangstiene og glede meg over naturen.
Og jeg bestemmer selv når jeg vil rusle
meg en tur.
Etter at han flyttet til Lyngbakken har han
blitt sprekere. Han forteller han også har
kommet i bedre humør.
- Det er ikke bare jeg som sitter mye ute
i sola. Jeg ser at jeg og mange beboere
med meg har fått fin brunfarge i ansiktet.
Det å kunne bevege seg ute i fine hager,
kjenne sola brune ansiktet, ja, det gjør
meg blid.
Velferds-
TEKNOLOGI
Trådløst sykesignalanlegg
skaper ro på avdelingen
Borte er blinkende lys og klokker som ringer i gangene. Stressede pleiere som
løp fra rom til rom for å finne ut hvor en alarm kom fra, er også historie.
Overgangen fra alarmsnorsystem ved
nedlagte Skien sykehjem, til mobilt
trådløst sykesignalanlegg på Lyngbakken
bo- og behandlingssenter, har gått
overraskende greit.
Lyngbakken bo- og behandlingssenter
er høyteknologisk. Sensorer er montert
på vegger i bygget og i bakken utendørs.
Når en beboer varsler enten ved å dra i
en snor, eller ved å trykke på sitt mobile
alarmsmykke, ringer det dempet i
mobiltelefonen pleierne på avdelingen
har med seg i lomma. All varsling via
sykesignalanlegget kommer inn som
beskjeder på pleierens trådløse DECTtelefon. Pleierne kan deretter besøke eller
ringe opp beboer i leiligheten.
Klokkealarm som uromoment
- De gamle alarmklokkene bråkte og
var konstant et uromoment for oss
pleiere. Beboerne ble urolige av høy
klokkeringing. En alarm stoppet ikke før
en pleier løp til beboerrom og stoppet
varselet. Nå har jeg stålkontroll med
denne lille trådløse mobiltelefonen.
Ingen som varsler på avdelingen bør
lenger vente på assistanse, sier sykepleier
Anita Hansen på Blåveisavdelingen.
Hun mener roen har senket seg
over sykehjemmet. Det fordi bråkete
ringeklokker er borte, avdelingene
er mindre og sykehjemmet ligger i
naturskjønne omgivelser.
Mer tid sammen med beboerne
- Nå har jeg mer tid sammen med
beboerne på min avdeling. Jeg er roligere
og har bedre oversikt med å ha hele
sykesignalanlegget i min lomme. Min ro
smitter over på beboerne. Jeg vil påstå
at som følge av ny mobil sykesignalteknologi her på Lyngbakken, har både
pleiere og beboere blitt mer harmoniske.
Vi har senket skuldrene alle sammen,
sier hun.
I de første ukene etter innflyttingen
fungerte ikke det trådløse
sykesignalanlegget optimalt. Beboerne
ble lært opp til å bruke alarmsmykket
rundt halsen. Barnesykdommene er i
bedring nå. Alarmsnorene fungerer igjen.
Det meste er på stell.
- Vi ansatte går veien sammen og vi lærer
sammen. Om litt tid har vi blitt enda
flinkere til å bruke de nye duppedingsene,
sier Anita.
Velferds-
TEKNOLOGI
Sammen er vi best!
Fagsykepleier Cathrine Rossvang på Lyngbakken bo- og behandlingssenter
forteller om økende trivsel for ansatte etter flyttingen fra gamle Skien sykehjem.
Utstrakt samarbeid på tvers av avdelingsgrenser, har vi blitt flinkere til. Det øker
personalets faglighet, og som igjen gir
ny trygghet i arbeidshverdagen. Nettopp
trygghet er viktig for våre beboere, sier
Cathrine. Hun synes arbeidshverdagen
har blitt spennende etter flyttingen til
Lyngbakken:
- Vi jobber på en annen måte nå enn hva vi
gjorde på gamle Skien sykehjem. Det fordi
Lyngbakken er et moderne bygg, formet
for nåtidens ønsker og krav. Samhandling
på tvers av avdelinger og fløyer, gjør at
vi ansatte blir mer trygge i jobben, sier
Cathrine.
Mer tid med beboerne
Hun trives godt med trådløst, mobilt
sykesignalanlegg, som gjør kommunikasjonen mellom ansatte og beboere
enklere. Og ikke minst frigir teknologien
mulighet for mer tid sammen med
beboerne.
- Vi hjelper hverandre. Lyngbakken har
åtte avdelinger med åtte beboere i hver
avdeling. To ansatte jobber på hver
avdeling. To avdelinger deler kjøkken.
Istedenfor å være to ansatte på åtte som
er en tøff utfordring, er vi nå fire ansatte
på seksten beboere. Det utgjør en stor
forskjell å kunne samhandle på en ny
måte, sier Cathrine fornøyd.
Hun forteller at når en beboer varsler
og personalet på deres avdeling er
opptatt, går varselet videre etter to ring til
naboavdelingen. Stressnivået synker hos
personalet som nå vet at det er kollegaer
som kan ta i mot et varsel når de er opptatt. Trygge ansatte overfører trygghet til
beboerne.
Gode oppskrifter på arbeidsrutiner
- Vi har hatt startproblemer med det
trådløse, mobile sykesignalanlegget. Men
det stresser ikke oss i personalgruppa.
Vi løser oppgavene sammen og har satt
oss mål å videreutvikle den trådløse
plattformen.
Cathrines hovedoppgave som
fagsykepleier er å skape gode
arbeidsprosedyrer og rutiner for og med
de ansatte på avdelingene. Hennes mål
er at gode rutiner i en avdeling, må raskt
spres til de andre avdelingene. Gjennom
innovasjon skapes nyutvikling.
- Gode oppskrifter gjør noe med oss
mennesker. Vi blir trygge på det vi gjør,
og det vi gjør sammen med andre. Det er
lettere å gjøre en god jobb for beboerne
våre, når personalgruppa har samme
holdning. Det etablerer vi med oppskrifter
om hvordan vi kan jobbe.
Cathrine liker ordtaket det jobbes etter på
Lyngbakken:
- Vi er alle gode hver for oss, men
sammen er vi best!
Velferds-
TEKNOLOGI
Vandrealarm gjør Torleifs
hverdag trygg
Torleif Aasebø (84) føler seg trygg med vandrealarmen han har som et smykke
rundt håndleddet. Vandrealarmen fungerer også som en aktiv trygghetsalarm.
- Skjer det meg noe og jeg trenger hjelp,
så trykker jeg på smykket og sykepleier
Carmen Pena styrter til, sier Torleif og ler.
Torleif forteller han stortrives i ny leilighet
og i nye omgivelser på Lyngbakken boog behandlingssenter. Han er en av åtte
beboere ved avdelingen Konvall. Her
deler han og medboere frokost og en god
latter hver dag. Han har merket seg at det
nye sykesignalanlegget nærmest ikke er å
få øye på - bare armbåndsmykket her gjør
samme jobben som de gamle snorene på
gamle Skien sykehjem.
- Det ække møe piping og bråk i gangene
lenger nå som alarmene kommer inn
på en datamaskin. Ikke veit jeg åssen
alarmen virker, sier han og humrer.
Vandrealarm
Sykepleier Carmen forteller om
innkjøringsproblemer i forhold til
vandrealarmer på hennes avdeling. Men
nå fungerer datateknologien som den
skal.
I avdelingen bærer fire av åtte beboere
vandrealarm som et smykke rundt
håndleddet. Hver enkelt alarm er
individuelt tilpasset i samarbeid med
beboer og pårørende.
- Avhengig av individuell tilpasning, kan
en vandrealarm varsle når beboer forlater
sitt rom. En annen beboer har tilpasset sin
alarm slik at den varsler når han eller hun
forlater fellesarealene eller sykehjemmet.
Det flotte med det nye trådløse, mobile
sykesignalanlegget er at straks en
”vandrer” er utenfor avtalt område, blir vi
varslet på telefonen. Det er god trygghet
for beboer og trygger oss personalet i
jobben vi gjør.
Trygg alarm
- Vandrealarmen fungerer også som
en aktiv trygghetsalarm. Beboer må
trykke inn knappen i smykket når uforutsigbare situasjoner oppstår. Flere av
avdelingens beboere, og som har denne
vandrealarmen, har falt på badet når de
har vært alene. De har klart å aktivere
alarmen og raskt fått hjelp. Da fungerer
velferdsteknologien som vi ønsker den
skal. Som trygghet for beboer og oss
i personalgruppa, sier sykepeleir
Carmen Pena.
Velferds-
TEKNOLOGI
Utfordres av ny velferdsteknologi
Personalgruppene ved de åtte avdelingene på Lyngbakken bo- og
behandlingssenter utfordres daglig av ny velferdsteknologi. Gammelt, fastmontert
sykesignalanlegg er erstattet av trådløs, mobil teknologi.
Som første sykehjem i Norge som tar
i bruk moderne sykesignalteknologi,
balanserer personalet på en knivegg i
forhold til å utvikle og avdekke feil og
mangler ved teknologien på den ene
siden, og ivareta beboernes trygghet og
sikkerhet på den andre.
Ressursgruppa ved sykehjemmet består
av elleve utvalgte ressurspersoner på de
åtte avdelingene. Deres oppgave er blant
annet å avdekke feil og mangler som
oppstår.
Ny teknologi skaper usikkerhet
- Det er klart at et sykesignalanlegg
som ikke er utprøvd før i Norge, har
barnesykdommer. Vår oppgave er å
finne nye løsninger som kanskje er
enklere å bruke for personalet. Det er en
utfordring for alle, også for beboerne,
når trygghetsanlegget ikke virker som
forventet. Ny teknologi skaper usikkerhet
i forhold til nye arbeidsrutiner for
personalet. Beboerne blir utrygge når
ulike mobile trygghetsalarmer ikke virker.
Når vi avdekker feil ved ulike alarmsignal,
ja, da blir det litt kaotisk, sier styrer Mona
Nordseth.
jobber likt, er en utfordring. Det tar tid å
endre innarbeidede arbeidsformer. Det
er likevel spennende og utfordrende
med ny teknologi. Men vi må ta riktige
steg, i riktig retning, sammen. Utvikling er
tidkrevende, sier styreren.
Ressursgruppa viktig
Ressursgruppa er viktig for å støtte
personalgruppa i forhold til bruken av
sykesignalanlegget. Kanskje bør de ulike
alarmsignalene endres og forenkles,
slik at teknologien fungerer bedre i
personalets arbeidshverdag? Det er
slik her at hver ansatt har sitt «mobile
sykesignalanlegg i lomma»,
i form av en liten DECT-telefon.
- Ressursgruppa fungerer også som
diskusjonsforum her på Lyngbakken i
forhold til den nye, uprøvde teknologien.
Det er ikke bare nye arbeidsrutiner som
skal endres. Det å bli trygg på og bruke
ny teknologi riktig, og at personalgruppa
Trygghet og sikkerhet
Ressursgruppa tar i mot ny teknologi med
åpne armer. De ser at det trådløse, mobile
sykesignalanlegget vil gi personalet og
beboerne økt trygghet og sikkerhet. Men
først må barnesykdommene avdekkes og
plukkes bort. Målet er å nå definisjonen
av velferdsteknologi: at det nye
sykesignalanlegget skal være assistanse
som bidrar til økt trygghet og sikkerhet
for beboerne og personalet. Og at beboer
skal få økt sosial deltagelse, bedre
mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet. Og
at teknologien skal styrke den enkelte
beboers evne til å klare mer på egenhånd
i hverdagen.
Velferds-
TEKNOLOGI
Nyperosa i ny drakt
Dagavdelingen Nyperosa ble med på flyttelasset fra
gamle Skien sykehjem til Lyngbakken bo- og behandlingssenter.
Små, trange stuer og skumle, bratte
trapper er erstattet med åpne, solfylte
vindusflater og direkte tilgang til
sansehagene rundt sykehjemmet. Borte
er også forstyrrende piping og blinking i
stuer og ganger som følge av nytt trådløst,
mobilt sykesignalanlegg.
Sykesignalanlegget har hver og en pleier
«i lomma» i form av en Dect-telefon hvor
alle alarmer og varslinger kommer inn.
Brukerne av dagavdelingen forteller at
det har blitt roligere i stuer og ganger.
Forstyrrelsen med piping og blinking er
borte for godt. Det tok brukerne noen
korte uker å tilvenne seg nye omgivelser.
Siden har personalet ikke hørt et ord om
det gamle sykehjemmet.
Andakt og bingo
- Vi har hundre og ti brukere fordelt
på fem dager som har vedtak på
dagavdelingsplass. De første ukene var
det selvsagt noen som savnet det gamle.
Nå er savnet borte. Her har vi det flott,
sier Gunnvor Isaksen. Sammen med et
team av ansatte og frivillige tilrettelegger
hun aktivitetstilbudene for brukerne.
Spennvidden i aktivitetene er stor.
- Vi arrangerer andakt og bingo. Trimog gåturer i de flotte sansehagene og
Gunnvor Isaksen tilrettelegger
aktivitetstilbudene for brukerne.
områdene rundt sykehjemmet. Vi har
konserter og dans. Foredrag fra gjester
og brukere. I dag var det ei dame på 90 år
som holdt foredrag om sin oppvekst i et
lite skogbrukssamfunn utenfor Skien.
Så har vi utlodning, og mange av brukerne
har med premier de har laget selv.
Og ikke minst hygger vi oss sammen
med frokost, kaffe og middag, forteller
Gunnvor. Brukere som tidligere ikke
kom seg ut av avdelingen, kan nå alene
spasere tur i sansehagene og glede seg
i flotte omgivelser. Hun forteller at også
sykehjemmets beboere er flittige brukere
av dagavdelingens arrangementer.
Mange frivillige
Frivillighetsfaktoren er stor på Nyperosa.
Teamet som gjør dagen innholdsrik
for brukerne, er en lett blanding av
språkelever, uførepensjonister og ansatte.
For språkelevene oppleves arbeidsdagen
positiv. De kommer fra et annet land
og får praktisert norsk med brukerne,
samtidig som de gjør en viktig jobb.
- Det er lett å være på jobb i slike
omgivelser som her. Vi har stor
boltreplass inne og ute. Ingen trapper,
ingen heis brukerne må benytte. Med
direkte tilgang til uteområdet har
hverdagen endret seg for mange brukere.
De har nå mulighet til å sanse naturen
gjennom hageanlegget. Gleden over de
mange nye mulighetene til aktiviteter
og bevegelse har gjort at dagavdelingen
Nyperosa har endret drakt. Og det er vi
glade for, sier Gunnvor.
Det er en sprudlende gjeng ansatte
og frivillige som overfører glede til
dagavdelingens brukere. Tidligere var det
umulig å få til utendørs-arrengementer.
Nå er det bare å åpne glassdørene i stua,
og ”vips” er brukerne ute.