63 STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 20. MARS 2015 >>> HERKULES I NARKORUS ARKTISK SOLID LANG NATTS FRA COBEN RØVERROMAN FERD, STEIN Krim Krim Krim Krim Mons hh Kallentoft & Markus Lutteman hh Zack hh Oversatt av Kurt Hanssen hh 463 sider hh Kagge forlag Harlan Coben hh hh Savner deg hh Oversatt av Sissel Busk hh 413 sider Cappelen hh Damm Forlag Per Arne hh Totland hh Om hundre år er allting gjemt hh 480 sider Cappelen hh Damm Jesper Stein hh hh Uro hh Oversatt av Marius Middelthon 477 sider hh hh Schibsted forlag «Zack» er som en dårlig Arnold–film. Actionklimakset er på dybde med de dårligste voldsvideoene vi så på 1980-tallet. GUNNAR GRAN [email protected] Spørsmål hh Hva heter den norske tv-serien fra 2014, om den gravende reporteren Peter (spilt av Jon Øigarden)? Svar: Mammon. Fire asiatiske kvinner blir funnet myrdet i en leilighet i Stockholm. En femte kvinne dumpes utenfor et sykehus – med avspiste bein. 27 år gamle Zack Herry har gjort kometkarriere i Stockholm–politiet. På dagtid er han dreven kriminalinspektør ved spesialenheten. På nettene bruker han narkotika på de ulovlige klubbene. Forfatterparet Kallentoft og Lutteman får til bra action, flere forfølgelsesscener blir drivende godt skildret. Zack er den første boka i Herkules-serien. Den gresk–romerske guden Herkules er et ikon for mange homofile. Homofile saunaer heter ofte Hercules. Zack er muligens homofilt inspirert. Det er ikke måte på hvor flott kropp og ansikt Zack har: «Det er som om trekkene er meislet fram av mektige naturkrefter». Forfatterparet maler med breie strøk i svart og hvitt, fortellingen er ikke finstilt på noe vis. Ingenting virker realistisk, hverken den sanseløse volden eller politiarbeidet. Til å være en politi–stjerne må jeg si Zack gjør mange tabber. Gang på gang går han inn aleine for å ta skurkene, med katastrofale konsekvenser. Han lærer aldri! Hans partner tyr til politivold fordi hun blir provosert. De bryter seg inn i en leilighet uten ransakingstillatelse. Zack blir paranoid og får hallusinasjoner av all narkotikaen han hiver innpå. En kollega av Zack blir drept i en skuddveksling. Men denne kollegaen – Theodor – er ikke presentert på forhånd. Derfor gjør ikke det drapet særlig inntrykk på leseren. Zacks tabber blir etter hvert for tallrike til at det er gøy. Det er også for mange scener der han springer etter noen, og legger dem i bakken. Litt variasjon hadde gjort seg. Kallentoft og Lutteman er et nytt forfatterpar, som tidligere har skrevet bøker hver for seg. Jeg syns synd på Lutteman som må stå med liten skrift på omslaget. Er det fordi han bare er journalist, og ikke har solgt så mange bøker som Kallentoft? «Savner deg» er nok en kompetent krim fra den amerikanske mesteren. Fascinerende bakteppe, men slitsomme hovedpersoner trekker kraftig ned. Hver av de siste seks bøkene til Harlan Coben har gått rett inn på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste, og over 50 millioner eksemplarer av krimhistoriene hans er trykket over hele verden. Dette trenger selvsagt ikke borge for kvalitet, men Coben er en forfatter som behersker faget med en nesten irriterende perfeksjon. Politietterforsker Kat Donovan fra New York City Police Department lengter etter kjærligheten. Hun er singel og i 40-årene, drikker for mye og sliter med forholdet til sin mor. Som så mange andre lar hun seg overtale til å prøve nett-dating for å se om det finnes en brukbar mann der ute. Og hun får sitt livs sjokk da hun i mylderet av profiler snubler over bildet av mannen som var hennes store kjærlighet, forloveden som plutselig brøt med henne for 18 år siden, omtrent samtidig med at hennes far, som også var etterforsker i NYPD, ble drept. Coben nøster sammen trådene fra nesten 20 år tilbake, samtidig som Kat er involvert i letingen etter en forsvunnet kvinne. Ikke overraskende viser det seg at online-dating er arenaen for en uhyggelig forbrytelse. Coben introduserer oss raskt for historiens skurk(er), og spenningen knytter seg til om Kat vil klare å finne sammenhengene før det er for seint. Klisjeene, som drikkfeldig politidame, perfekt venninne, sexistiske kolleger og klisjeen over alle klisjeer, New York City, hindrer ikke Coben i å konstruere en historie som nærmest forlanger å bli lest i ett strekk. Boken er bygget opp av en av bransjens proffeste historiefortellere, og Kat Donovan får selvsagt svar både på hva som skjedde med kjæresten den gangen, hva som skjedde da faren hennes ble myrdet og ikke minst - hvem som får folk til å forsvinne. Harlan Cobens bøker er en oppvisning i krimfaget. Han tar ingen store sjanser med sjangeren, og språket hans er snarere effektivt enn nyskapende. Likevel er «Savner deg» en krim fra øverste hylle. Per Arne Totland (f. 1958) har vært avisjournalist, nyhetsreporter i NRK, direktør i et globalt industrikonsern og leder for et konsulentselskap. Han er nå frittstående rådgiver for toppledere i næringslivet. «Om hundre år er allting glemt» er hans debut som romanforfatter. Avsnittet du nettopp leste har jeg ikke skrevet selv. Det er forlagets presentasjon av forfatteren, inntatt på omslaget av boka. Variert arbeidserfaring er sikkert et pluss i mange sammenhenger, men direkte kvalifiserende til forfattergjerningen er det bestemt ikke. Romanskriving er jug og fanteri, først og fremst. I krimsjangeren parret med et temmelig bastant realismekrav. Totlands cv er sikkert imponerende, men den sier egentlig fint lite om hvorvidt han kan skrive krim. Historien spenner opp et bredt lerret, som det heter. Helt fra signeringen av traktaten i 1924, gjennom mellomkrigstiden til våre dager. Både traktatsforhandlingene og etterspillet i Utenriksdepartementets irrganger er beskrevet med innlevelse og troverdighet. Men bokens siste del utspiller seg i våre dager, i Longyearbyen og i Barentsburg. Hva om traktaten går ut på dato i 2024, og øygruppa blir russisk territorium? Hva om det finnes en hemmelig avtale mellom Russland og Norge? Hvis den avtalen fortsatt finnes, kan konsekvensene bli mildest talt dramatiske. Og det er der det skurrer. Bakteppet er utmerket; signeringen av Svalbard-traktaten var og er en av de store utenrikspolitiske triumfene til Norge. Og det nåværende utenrikspolitiske klimaet, der Russland med president Vladimir Putin i spissen viser muskler i forholdet til nabolandene, er høyst aktuelt beskrevet. Men. Totland introduserer oss i tillegg for en rekke av sære, fiktive personer. Denne spagaten mellom et spennende historisk bakteppe og et persongalleri som rett og slett ikke er troverdig gjør boka til en prøvelse. Særlig denne presten på Svalbard. Ingen er sånn. Ferdig snakka. HARALD BIRKEVOLD [email protected] HARALD BIRKEVOLD [email protected] Lovende, men for lang dansk debut. Axel Steen er politimannen som banker opp mistenkte, trøster pårørende og har sex med vitner. Han har søvnproblemer, hjerteproblemer, rusproblemer, en liten datter og ligger tynt an hos sjefene og eks–kona. Fredag 2. mars 2007: København står i flammer, fordi politiet har stengt et «Blitzhus» på Nørrebro. I kaoset blir en mann funnet myrdet på en kirkegård. Liket har finlandshette og militærstøvler, og mistanken rettes mot politiet. Har de gått for langt i kampens hete? Forfatter Jesper Stein (født 1965) jobbet ti år som kriminalreporter i Jyllands–Posten, så han kjenner miljøet som sitt eget badekar. «Uro» mottok Det Danske Kriminalakademis Debutantpris i 2012. Det er en fortjent pris, for boken er både velskrevet og har masse godt driv. Jesper Stein sender et nikk til Michael Connellys «Betongblondinen», min favoritt blant nyere amerikansk krim. Stein kan definitivt skrive: «Foran ham lå Nørrebrogade som et hull i husrekken, en åpning inn til en massiv kropp av stein og stål, asfalt og hus, bakgårder og gjemmesteder. Byen hans. Liv og lys». Alt ligger altså til rette for lesefest og terningkast seks. Men nei. Jesper Stein gjør den klassiske feilen at han vil få med alt i første bok: Axel Steen står i fare for å miste jobben, kona, datteren, livet og sin egen selvrespekt. I tillegg pøses det på med lokalhistorie og politikk. Første gang han er alene med eks– kona, har de sex, dagen etter finner hun hasjen hans. Det er liksom ikke måte på. Skal en få med «alt», går det fort 500 sider. Men det gleder meg å se at Stein i neste bok har nøyd seg med 366 («Bye bye Blackbird», ikke på norsk ennå). I fjor leste jeg den uoriginale, danske krimmen «Øyesten». Den er veldig lik «Uro»: København–purk tar snarveier, får problemer med sjefen, blir bitter på ekskona som har sex med kollega, ruser seg for å roe ned. Men «Uro» er bedre gjennomført, har bedre plott og et rikere språk. «Uro» kan bli en suksess i Norge. Men bare hvis forlaget har maks flaks. GUNNAR GRAN [email protected]
© Copyright 2024