Stavanger Aftenblad

63
STAVANGER AFTENBLAD · FREDAG 20. MARS 2015
>>>
HERKULES
I NARKORUS
ARKTISK
SOLID
LANG NATTS
FRA COBEN RØVERROMAN FERD, STEIN
Krim
Krim
Krim
Krim
Mons
hh
Kallentoft &
Markus
Lutteman
hh
Zack
hh
Oversatt av
Kurt Hanssen
hh
463 sider
hh
Kagge forlag
Harlan Coben
hh
hh
Savner deg
hh
Oversatt av
Sissel Busk
hh
413 sider
Cappelen
hh
Damm Forlag
Per Arne
hh
Totland
hh
Om hundre år
er allting gjemt
hh
480 sider
Cappelen
hh
Damm
Jesper Stein
hh
hh
Uro
hh
Oversatt
av Marius
Middelthon
477 sider
hh
hh
Schibsted
forlag
«Zack» er som en dårlig
Arnold–film. Actionklimakset er på dybde med
de dårligste voldsvideoene
vi så på 1980-tallet.
GUNNAR GRAN
[email protected]
Spørsmål
hh
Hva heter den
norske tv-serien fra
2014, om den gravende
reporteren Peter (spilt
av Jon Øigarden)?
Svar:
Mammon.
Fire asiatiske kvinner blir funnet myrdet i en leilighet i Stockholm. En femte kvinne dumpes
utenfor et sykehus – med avspiste bein.
27 år gamle Zack Herry har
gjort kometkarriere i Stockholm–politiet. På dagtid er han
dreven kriminalinspektør ved
spesialenheten. På nettene bruker han narkotika på de ulovlige
klubbene. Forfatterparet Kallentoft og Lutteman får til bra action, flere forfølgelsesscener blir
drivende godt skildret.
Zack er den første boka i Herkules-serien. Den gresk–romerske guden Herkules er et ikon
for mange homofile. Homofile saunaer heter ofte Hercules.
Zack er muligens homofilt inspirert. Det er ikke måte på hvor
flott kropp og ansikt Zack har:
«Det er som om trekkene er
meislet fram av mektige naturkrefter».
Forfatterparet maler med
breie strøk i svart og hvitt, fortellingen er ikke finstilt på noe
vis. Ingenting virker realistisk,
hverken den sanseløse volden
eller politiarbeidet.
Til å være en politi–stjerne må
jeg si Zack gjør mange tabber.
Gang på gang går han inn aleine for å ta skurkene, med katastrofale konsekvenser. Han lærer
aldri! Hans partner tyr til politivold fordi hun blir provosert.
De bryter seg inn i en leilighet
uten ransakingstillatelse. Zack
blir paranoid og får hallusinasjoner av all narkotikaen han hiver
innpå.
En kollega av Zack blir drept
i en skuddveksling. Men denne
kollegaen – Theodor – er ikke
presentert på forhånd. Derfor
gjør ikke det drapet særlig inntrykk på leseren.
Zacks tabber blir etter hvert
for tallrike til at det er gøy. Det
er også for mange scener der
han springer etter noen, og legger dem i bakken. Litt variasjon
hadde gjort seg.
Kallentoft og Lutteman er et
nytt forfatterpar, som tidligere
har skrevet bøker hver for seg.
Jeg syns synd på Lutteman som
må stå med liten skrift på omslaget. Er det fordi han bare er
journalist, og ikke har solgt så
mange bøker som Kallentoft?
«Savner deg» er nok en
kompetent krim fra den
amerikanske mesteren.
Fascinerende bakteppe, men
slitsomme hovedpersoner
trekker kraftig ned.
Hver av de siste seks bøkene til
Harlan Coben har gått rett inn
på førsteplass på New York Times’ bestselgerliste, og over
50 millioner eksemplarer av
krimhistoriene hans er trykket
over hele verden. Dette trenger
selvsagt ikke borge for kvalitet,
men Coben er en forfatter som
behersker faget med en nesten
irriterende perfeksjon.
Politietterforsker Kat Donovan fra New York City Police
Department lengter etter kjærligheten. Hun er singel og i
40-årene, drikker for mye og
sliter med forholdet til sin mor.
Som så mange andre lar hun seg
overtale til å prøve nett-dating
for å se om det finnes en brukbar mann der ute. Og hun får
sitt livs sjokk da hun i mylderet
av profiler snubler over bildet av
mannen som var hennes store
kjærlighet, forloveden som plutselig brøt med henne for 18 år
siden, omtrent samtidig med at
hennes far, som også var etterforsker i NYPD, ble drept.
Coben nøster sammen trådene fra nesten 20 år tilbake, samtidig som Kat er involvert i letingen etter en forsvunnet kvinne.
Ikke overraskende viser det seg
at online-dating er arenaen for
en uhyggelig forbrytelse. Coben
introduserer oss raskt for historiens skurk(er), og spenningen
knytter seg til om Kat vil klare
å finne sammenhengene før det
er for seint.
Klisjeene, som drikkfeldig politidame, perfekt venninne, sexistiske kolleger og klisjeen over
alle klisjeer, New York City, hindrer ikke Coben i å konstruere
en historie som nærmest forlanger å bli lest i ett strekk. Boken er bygget opp av en av bransjens proffeste historiefortellere, og Kat Donovan får selvsagt
svar både på hva som skjedde
med kjæresten den gangen, hva
som skjedde da faren hennes
ble myrdet og ikke minst - hvem
som får folk til å forsvinne.
Harlan Cobens bøker er en
oppvisning i krimfaget. Han tar
ingen store sjanser med sjangeren, og språket hans er snarere
effektivt enn nyskapende. Likevel er «Savner deg» en krim fra
øverste hylle.
Per Arne Totland (f. 1958) har
vært avisjournalist, nyhetsreporter i NRK, direktør i et globalt industrikonsern og leder for
et konsulentselskap. Han er nå
frittstående rådgiver for toppledere i næringslivet. «Om hundre år er allting glemt» er hans
debut som romanforfatter.
Avsnittet du nettopp leste har
jeg ikke skrevet selv. Det er forlagets presentasjon av forfatteren, inntatt på omslaget av
boka. Variert arbeidserfaring er
sikkert et pluss i mange sammenhenger, men direkte kvalifiserende til forfattergjerningen
er det bestemt ikke. Romanskriving er jug og fanteri, først og
fremst. I krimsjangeren parret
med et temmelig bastant realismekrav. Totlands cv er sikkert imponerende, men den sier
egentlig fint lite om hvorvidt
han kan skrive krim.
Historien spenner opp et
bredt lerret, som det heter. Helt
fra signeringen av traktaten i
1924, gjennom mellomkrigstiden til våre dager. Både traktatsforhandlingene og etterspillet
i Utenriksdepartementets irrganger er beskrevet med innlevelse og troverdighet. Men bokens siste del utspiller seg i våre
dager, i Longyearbyen og i Barentsburg. Hva om traktaten går
ut på dato i 2024, og øygruppa
blir russisk territorium? Hva
om det finnes en hemmelig avtale mellom Russland og Norge?
Hvis den avtalen fortsatt finnes,
kan konsekvensene bli mildest
talt dramatiske.
Og det er der det skurrer.
Bakteppet er utmerket; signeringen av Svalbard-traktaten var
og er en av de store utenrikspolitiske triumfene til Norge. Og
det nåværende utenrikspolitiske
klimaet, der Russland med president Vladimir Putin i spissen
viser muskler i forholdet til nabolandene, er høyst aktuelt beskrevet. Men. Totland introduserer oss i tillegg for en rekke
av sære, fiktive personer. Denne
spagaten mellom et spennende
historisk bakteppe og et persongalleri som rett og slett ikke er
troverdig gjør boka til en prøvelse. Særlig denne presten på
Svalbard. Ingen er sånn. Ferdig
snakka.
HARALD BIRKEVOLD
[email protected]
HARALD BIRKEVOLD
[email protected]
Lovende, men for lang dansk
debut.
Axel Steen er politimannen som
banker opp mistenkte, trøster
pårørende og har sex med vitner. Han har søvnproblemer,
hjerteproblemer, rusproblemer,
en liten datter og ligger tynt an
hos sjefene og eks–kona.
Fredag 2. mars 2007: København står i flammer, fordi politiet har stengt et «Blitzhus» på
Nørrebro. I kaoset blir en mann
funnet myrdet på en kirkegård.
Liket har finlandshette og militærstøvler, og mistanken rettes mot politiet. Har de gått for
langt i kampens hete?
Forfatter Jesper Stein (født
1965) jobbet ti år som kriminalreporter i Jyllands–Posten,
så han kjenner miljøet som sitt
eget badekar. «Uro» mottok
Det Danske Kriminalakademis
Debutantpris i 2012. Det er en
fortjent pris, for boken er både
velskrevet og har masse godt
driv.
Jesper Stein sender et nikk
til Michael Connellys «Betongblondinen», min favoritt blant
nyere amerikansk krim. Stein
kan definitivt skrive: «Foran
ham lå Nørrebrogade som et
hull i husrekken, en åpning inn
til en massiv kropp av stein og
stål, asfalt og hus, bakgårder og
gjemmesteder. Byen hans. Liv
og lys».
Alt ligger altså til rette for lesefest og terningkast seks. Men
nei. Jesper Stein gjør den klassiske feilen at han vil få med alt i
første bok: Axel Steen står i fare
for å miste jobben, kona, datteren, livet og sin egen selvrespekt. I tillegg pøses det på med
lokalhistorie og politikk. Første gang han er alene med eks–
kona, har de sex, dagen etter
finner hun hasjen hans. Det er
liksom ikke måte på. Skal en få
med «alt», går det fort 500 sider. Men det gleder meg å se at
Stein i neste bok har nøyd seg
med 366 («Bye bye Blackbird»,
ikke på norsk ennå).
I fjor leste jeg den uoriginale,
danske krimmen «Øyesten».
Den er veldig lik «Uro»: København–purk tar snarveier, får
problemer med sjefen, blir bitter på ekskona som har sex med
kollega, ruser seg for å roe ned.
Men «Uro» er bedre gjennomført, har bedre plott og et rikere
språk. «Uro» kan bli en suksess
i Norge. Men bare hvis forlaget
har maks flaks.
GUNNAR GRAN
[email protected]