22 tirsdag 15. november 2011 · stavanger aftenblad Debatt Sykehusene etter 22. juli Regjeringsbygget I Teknisk Ukeblad nr. 3611 står det med store bokstaver: «Riv høyblokka!» Å rive bygget ville etter min mening være å gi etter for terroraksjonen. Det som dessuten taler for en rehabilitering, er byggets store arkitektoniske og historiske verdi. I tillegg vil jeg tro at det er best økonomi i en restaurering i stedet for en riving. En kan godt forstå at de som var i bygget og opplevde den forferdelige eksplosjonen har aversjon mot å komme tilbake. Men at de som ikke var der, ikke kan tenke seg å jobbe i et nyrenovert regjeringsbygg mener jeg er en overdrivelse. Hva ville skjedd dersom Stortingsbygget hadde blitt utsatt for det samme som Regjeringsbygget? Ville det blitt revet? Neppe! HArAld EkrEM Sandnes «4500 dødsfall ved norske sykehus i fjor skyldes skader som oppsto på sykehuset. Omkring halvparten av dem kunne trolig vært unngått,» skriver Skoglund og Wille. språk NRK og oversettelser Jeg følger tv-serien «Downton Abbey» (NRK1) med interesse, men undrer meg over at det engelske «footman» er oversatt med «lakei». Leksikalsk er nok dette korrekt, fordi lakei opprinnelig var ordet for en (uniformert) tjener på samme måte som det engelske footman. Men lakei har etter hvert på norsk (og i andre språk) fått en mer nedsettende betydning. Derfor syns jeg at tjener hadde vært en bedre oversettelse. Erling AndErsEn Kattem overfallsvoldtekt Reduser risikoen Det gjør virkelig vondt å lese og høre om alle voldtektene som skjer rundt om i landet vårt. De fleste ofre er våre kjekke jenter som på denne måten lider og må betale dyrt i form av uhyggelige og nedverdigende opplevelser. Tross det våger jeg å nevne noe som jeg tror jentene selv kan bidra med når det gjelder å redusere denne risikoen: hh Gå overhode ikke uten følge nattestider. Vi har flere eksempler på jenter helt ned i 13 -14-årsalderen som går alene hjem etter midnatt. Frarådes på det sterkeste! hh Vær nøye med hvordan dere jenter går kledd. Flere av dagens moter er temmelig utfordrende og kan bidra til at mannen mister kontrollen over sitt begjær. Det er nok de som synes forslagene er pirkete. Vel, den kritikken får jeg tåle. Men jeg tror faktisk jentene selv kan bidra positivt når det gjelder disse punktene. sissEl ruud BAkkE Sandnes stavanger Rundkjøring Det skal gjøres veiarbeider i krysset Zetlitzveien/Gulaksveien på Mariero. Det skal bygges en 150 meter lang tunnell til SKjeringen. I mellomtiden skal lyskrysset bort, og det skal bygges en midlertidig rundkjøring. Jeg ønsker lyskrysset i Zetlitzveien/Mariero bort for alltid. Det er mye unødig venting før vi får grønt lys. Mitt forslag er ikke bare å ha en midlertidig, provisorisk rundkjøring her, men la det bli permanent. oddrun AlMås WAllAcE Stavanger Foto: Colourbox Pasientskader og sikkerhetskultur hHva h hadde vi gjort hvis ti fullastede, norske passasjerfly hadde styrtet årlig og alle passasjerer hadde omkommet? I fjor døde et tilsvarende antall pasienter på norske sykehus av skader som oppsto på sykehuset. Ufeilbarlighet og prestisje I en kultur hvor prestisje er knyttet til ufeilbarlighet, vil menneskelig feiling bli forsøkt skjult eller dekket til. I de tilfellene hvor feilene leder til ulykker, blir ofte enkeltpersoner eller enkeltelementer trukket fram som årsaksforklaring. Dette var situasjonen i luftfartsindustrien før de foretok en radikal endring av sin sikkerhetskultur, med dramatisk nedgang i ulykkesfrekvensen som resultat. En tilsynelatende uforståelig flyulykke på slutten av 1970-tallet, hvor 583 personer mistet livet, dannet utgangspunktet for det som senere er blitt kalt Crew Resource Management-teorien. I tett tåke på rullebanen på Tenerifes flyplass kolliderte et KLM Jumbo Jet med et Pan Am Jumbo Jet. Dette skjedde til tross for at to av mannskapet i KLM-flyets cockpit hadde gjort observasjoner som tydet på at rullebanen ikke var klar for take-off på grunn av Pan Am-flyets posisjon. KLM-flyet ble styrt av en av selskapets mest anerkjente flygere, den som aldri gjorde feil. Sikkerhetsarbeid ble fra da av tvunget over fra en tankegang som handlet om å plassere skyld på enkeltpersoner til å undersøke hvordan mannskapet hadde sviktet som team. Kapteinen hadde avfeid sine kollegaers forsiktige forsøk på å formidle livsviktig informasjon som kunne hindret katastrofen. Men- Aftenbladet forbeholder seg retten til å forkorte og redigere leserbrev. De blir redigert etter Vær Varsom-plakatens regler om saklighet og anstendig form og kan bli publisert i alle Aftenbladets mediekanaler. Skriv kort. E-post: [email protected] Postadresse: Aftenbladets debattside, postboks 229, 4001 Stavanger. Debattinnlegg neskelige faktorer som kommunikasjon, arbeidskultur i forhold til rangordning og stress, påvirket situasjonsoppfatningene og beslutningene som ble tatt. Tenerife-ulykken handler om menneskelig feiling i mange ledd og om et ikke-fungerende team. Overføringsverdi I Blå Mediamentor kjenner vi overføringsverdien av sikkerhetskultur basert på Crew Resource Management fra luftfart til shipping og offshore gjennom vårt arbeid i dette feltet de siste tjue årene. Vi tror at sikkerhetsarbeid basert på CRM kan hjelpe sykehusene med de utfordringer de står overfor i sitt arbeid med pasientsikkerhet. I følge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten presentert i VG 6. oktober 2011, skyldtes 4500 dødsfall ved norske sykehus i fjor skader som oppsto på sykehuset. Omkring halvparten av dem kunne trolig vært unngått med høyere prioritering av pasientsikkerhet. Disse 2250 unødvendige dødsfallene tilsvarer mengden passasjerer på mer enn 10 fullastede passasjerfly. I sin bok Why Hospitals Should Fly illustrerer John J. Nance hvordan sykehus som opererer etter CRM-prinsippene kan få ned dødstallene som skyldes sykehusskader. Selv om boken er skrevet i skjønnlitterær form, er hans argumenter for CRM i helsevesenet verdt å få med seg. Nance sier blant annet at medisinske feil er menneskelige feil begått i et menneskelig system som ikke er egnet til å nøytralisere disse feilene i tide. Luftfart og helseve- sendes til [email protected] Kommentar: inntil 5000 tegn. Legg ved portrettfoto. Hovedinnlegg: ca. 3500 tegn. Underinnlegg: ca. 1700 tegn. Kortinnlegg: 700-1100 tegn. Alle lengder er inkludert ordmellomrom. sen har flere ulikheter. Men en av fellesnevnerne er at det i begge bransjene jobber høyt kvalifiserte mennesker under tidvis ekstremt press for å sikre trygge og effektive operasjoner. Må tåle menneskelige feil Fra sikkerhetsarbeid i andre høyrisikobransjer, har vi erfart viktigheten av å luke ut menneskelige feil i tide, før liv går tapt. Det innebærer bygging av en sikkerhetskultur som ikke prøver å utelukke menneskelig feiling, men som er robust nok til å tåle menneskelige feilhandlinger uten at de utvikler seg til en ulykke. Organisasjonen må utvikle en kultur som bygger på åpen kommunikasjon, gjensidig kunnskapsutveksling og et reelt ønske om å identifisere og forbedre menneskelige feil. I et slikt miljø kan man be om råd og få råd fra andre medlemmer av teamet, uten at det truer personlig og profesjonell integritet, og alle medlemmer av teamet kan trygt stille spørsmål omkring tvilsomme eller uklare situasjoner uavhengig av rang og erfaringsbakgrunn. Det er ofte ikke mangel på individuelle ferdigheter som gjør at ulykker skjer, men svikt i samarbeidet mellom individene som jobber sammen. Ressursene i teamet blir ikke utnyttet fullt ut. Noen deler av helsevesenet jobber i dag etter CRM-prinsippene i større eller mindre grad. Vi tror at ved å satse på en gjennomgående endring av sikkerhetskulturen i helsevesenet basert på Crew Resource Management, vil pasientene være i tryggere hender. Finn skoglund Blå Mediamentor MonA WillE Blå Mediamentor Kronikk sendes til [email protected] Lengde inntil 6000 tegn inkl. ordmellomrom. Foto av forfatter legges ved.
© Copyright 2024