Last ned - Røde Kors

RØDE KORS MAGASINET
02-2015
Risikerer livet
over Middelhavet
SIDE 14-15
Konflikten
i Syria
SIDE 24-25
Nepal:
DA NEHAS (8 ÅR)
VERDEN RASTE
2
RØDE KORS MAGASINET 0215
150 VEIER TIL ET
VARMERE SAMFUNN
I 150 år har vi jobbet for å skape et varmere samfunn i Norge.
For å vise hvor enkelt det kan gjøres, skal vi samle 150 små og
store tips til hvordan alle kan bidra til et varmere samfunn.
Les mer om
kampanjen og alle
gode ideer i neste
nummer.
Finn veien som passer for deg!
www.rødekors.no/150
3
Innhold:
RØDE KORS-MAGASINET 02/2015
95. ÅRGANG
Utgiver: Røde Kors i Norge
President: Sven Mollekleiv
Generalsekretær: Åsne Havnelid
Ansvarlig redaktør: Øistein Mjærum
Redaktør: Marianne Wellén
I redaksjonen: Olav A. Saltbones, Astrid Arnslett,
Thomas ­André ­Syvertsen, ­Nicole Portheim,
Arild ­Blomkvist, Thea Rabe.
Forsidefoto: Arild Blomkvist
Redaksjonens adresse: Postboks 1
Grønland, 0133 Oslo
Tlf. 22 05 40 00. Faks 22 05 40 40
E-post: [email protected]
Design/layout: Nucleus AS, www.nucleus.no
Trykk: Artko as.
JORDSKJELVET I NEPAL....................................................................................... 4
GIVERENGASJEMENT TIL NEPAL.. ................................................................. 10
ILDSJELEN............................................................................................................... 12
VELKOMMEN TIL EUROPA.. ............................................................................... 14
TURNÉSTOPP I TRONDHEIM. . .......................................................................... 18
INTERVJUET............................................................................................................ 20
PRESS PAUSE......................................................................................................... 22
SYRIA.......................................................................................................................... 24
ISSN 1503-5786 (trykt utg.)
ISSN 1892-7971 (elektronisk utg.)
SOMMER OG REDNINGSVEST.............................................................26
GAZA.....................................................................................................28
VI HØRER GJERNE FRA DEG!
22 05 42 20
[email protected]
04
14
To uker etter det første jordskjelvet reiste jeg
til Nepal for å besøke Røde Kors sitt feltsykehus. Vi satt i bilen på vei opp i de nepalske
fjellene da bakken beveget seg. Bilen vi satt i
gynget frem og tilbake, og jeg forstod at nok
et stort jordskjelv hadde rammet Nepal.
Effekten av skjelvet så jeg i frykten i øynene
på de som løp ut av husene sine. Opp fra
åssidene steg røyk fra sammenraste hus og
jordskred. Nok en gang hadde katastrofen
rammet.
Da vi ankom Røde Kors-sykehuset noen timer
senere, møtte jeg nepalere som hadde mistet
26
alt. Jordskjelvene tok hjemmet, husdyrene,
åkerlappen og mange mistet sine kjære.
Nå frykter vi monsunregnet, vannbårne
sykdommer, sult og posttraumatiske lidelser.
Vi må nå bistå de lokale hjelpearbeiderne
og myndighetene i det omfattende gjenopp­
byggingsarbeidet. Takket være rause norske
givere vil Norges Røde Kors, sammen med
de 6.500 frivillige i Nepal Røde Kors, være i
Nepal i lang tid fremover.
4
RØDE KORS MAGASINET 0215
JORDSKJELVET I NEPAL
NÅR ALARMEN GÅR
Få timer etter at katastrofen rammet Nepal lørdag 2
­ 5. april var Røde Kors i Norge i
gang med å ­organisere hjelpearbeidet. Dagen etter var det klart at 35 hjelpearbeidere
skulle reise til N
­ epal for å bistå i det omfattende hjelpearbeidet ­etter jordskjelvet. Det
ble besluttet å sende et feltsykehus for å hjelpe myndig­hetene og N
­ epal Røde Kors som
allerede var i gang med hjelpearbeidet.
Tekst og foto: Arild Blomkvist
5
25. APRIL KL. 11.56: 15 km under bakken i
Ghorka-distriktet i Nepal settes enorme krefter
i sving. Jordplatene beveger seg og skaper et
jordskjelv som måles til 7.8 på Richters skala.
Ikke på over 80 år har det lille fjellandet opplevd
lignende. Rapportene om omkomne og skadde
begynner å komme. Nepal trenger hjelp.
26. APRIL: Røde Kors i Norge bestemmer seg for å sende et feltsykehus med kirurg. Utstyret og et russisk lastefly blir bestilt. D
­ elegater
blir spurt om å reise til Nepal. I løpet av én time har over 50 leger,
sykepleiere, teknikere, kirurger, logistikere og ­administratorer sagt
seg villige til å slippe det de har i hendene og reise. Etterskjelvene
er mange. Logistiker Odd Pedersen sendes til Katmandu. Han skal
forberede mottak av fly med materiell og ­sykehus. 1.800 er bekreftet
omkomne og flere forventes døde. ­Behovene er store.
MANDAG 27. APRIL:
Helsedelegat ­Tonje
Tingberg reiser til
Katmandu for å
vurdere hvor feltsykehuset bør settes opp.
3.218 er bekreftet
omkomne.
Foto: Olav A. Saltbones
Se video fra Nepal på
video.rodekors.no
RØDE KORS MAGASINET 0215
TIRSDAG 28. APRIL: Nødhjelpskoordinator
Olav Aasland og nestleder ved sykehuset
Ranveig Tveitnes drar til Nepal. Sammen
skal de koordinere oppdraget og sørge for at
sykehuset kommer i drift så raskt som mulig.
Byen Chautara peker seg ut som egnet sted for
feltsykehuset. Samtidig jobbes det hardt med
å få landingstillatelse med flyet, og de første
delegatene setter seg på flyet.
ONSDAG 29. APRIL:
Koordineringsarbeidet er
i full gang i Katmandu.
Nødhjelpsorganisasjonene
må sørge for at hjelpen
kommer dit den trengs.
TORSDAG 30. APRIL: Leder
for det norske teamet, Olaf
Røsset, reiser til ­Chautara
for å inspisere stedet vi
skal sette opp sykehuset,
og ­setter i gang dialog og
samarbeid med lokale
­myndigheter.
Foto: Vivian Paulsen
6
TORSDAG 30. APRIL:
Fly med sykehus og
medisiner forlater Oslo
i retning Nepal. Det
jobbes på spreng med å
skaffe lastebiler til frakt.
7
LØRDAG 2. MAI: Flyet får landet takket være intenst
arbeid fra logistiker Odd Pedersen, den norske
­ambassaden i Katmandu og ­Utenriksdepartementet.
40 tonn med utstyr tømmes på tre timer og
fordeles på seks lastebiler som begynner turen
opp fjellveien til Chautara, sammen med de 30
­delegater fra Røde Kors i Norge som skal etablere
og drifte sykehuset. 7000 bekreftet omkommet.
SØNDAG 3. MAI: Delegatene
begynner riggingen. Lokale
arbeidere hyres inn. Telt skal
opp, grøfter graves. Vannkilder
sikres og legene tar første
runde på det lokale sykehuset.
MANDAG 4. MAI:
Vi er i gang! Neha er
første pasient som
får behandling.
TIRSDAG 5. MAI: Over
200 pasienter ­behandlet!
Lokalbefolkningen
­strømmer til sykehuset.
NORGES RØDE KORS 150 ÅR
ONSDAG 6. MAI: Siste last med
utstyr ankommer, sykehuset er
i full drift. Røntgenutstyret er på
plass. Radiograf Kari kan endelig
få gjøre jobben sin.
FREDAG 8. MAI:
Første fødsel på
­sykehuset.
10. MAI: 8.500 mennesker bekreftet
omkommet. 18.000 er skadet. 300.000
hjem helt- og 270.000 delvis ødelagt.
2,8 millioner barn berørt, 900.000 av
disse har prekære behov for hjelp.
1. JUNI: 4.500 pasienter er behandlet
ved sykehuset. Røde Kors vil være
tilstede med feltsykehuset i minimum
3-4 måneder.
i
FAKTA
Foto: Ranveig Tveitnes
8
Det er en krevende oppgave å komme
inn med nødhjelp etter et jord­skjelv,
fordi infrastruktur og bygninger
er ødelagt. Det har delegatene
­opplæring i og er trent til. Hele
det inter­nasjonale Røde Kors gikk
­sammen for å hjelpe Nepal.
Ønsker du å støtte vårt arbeid i Nepal:
Send sms NEPAL til 2272 (250 kr)
9
BLOGG
SÅ SMALT DET IGJEN
HVEM:
Arild Blomkvist
HVA:
Kommunikasjonsrådgiver i Røde
Kors
D
et hadde gått litt over to uker og
mange hadde kommet tilbake til en
eller annen form for hverdag igjen.
Frykten hos barn og voksne hadde så
vidt begynt å slippe taket hos noen. Sårene
på kroppen etter det første jordskjelvet
­hadde fått behandling, og de fleste likene
brent eller begravet.
Noen hadde kanskje flyttet tilbake til
­hjemmene sine, selv om mange fortsatt var i
telt på et jorde eller en brakke eller under en
presenning.
Men så smalt det igjen. Målt til 7.3. Et
etterskjelv av uvanlig styrke. På nytt skulle
bygninger ryddes og ettersøkes for døde
eller levende, på nytt skulle barna trøstes,
på nytt skulle det brukes møkkete klær til
å forbinde sårskader, på nytt lete etter mat,
innse at husdyrene ikke overlevde skjelvet og
oppdage at vannkilden er ødelagt.
På nytt skulle man gråte over døde
­familiemedlemmer og naboer.
Da det første jordskjelvet på 7.8 traff den lille
byen Chautara ble det lokale ­sykehuset så
skadet at det ikke var trygt å jobbe der. Men
jordskjelv eller ei, sykehuset har pasienter
som trenger behandling. Røde Kors besluttet
å sende et feltsykehus som i dette tilfellet
kunne gi lokal støtte og sørge for at den
vanlige sykehusdriften kunne gå videre og
samtidig lette det enorme presset på sykehuset i Katmandu.
Jeg dro til Nepal et par dager etter det første
skjelvet. I løpet av de 9 dagene jeg var der
fikk vi satt opp feltsykehuset og behandlet
de første pasientene. Og det er når du først
ser omfanget av skadene, de kollapsede
husene, den havarerte infrastrukturen og de
ufremkommelige veiene, besøker teltet med
pasienter og får høre historiene deres, du
forstår hvilken betydning et lokalt sykehus
har for befolkningen.
«Jordskjelvene som
nå har rammet
­Nepal gir voldsomme
­ringvirkninger»
Tok er en liten og livredd gutt på ti år som
fikk deler av hjemmet sitt over den ­lille
­kroppen sin. Han sitter i området ved feltsykehuset og venter på en lege som kan se
på det potensielt infiserte såret hans. Leggen
til gutten har et stort og dypt kjøttsår som
gaper mot oss når bandasjen tas av. Det
er vondt å se på. Både såret og gutten. Tok
forsøker å være stor gutt og holde tårene
inne, men han klarer ikke. Han gråter.
Blikket hans borrer seg i mitt og roper til
meg. En Røde Kors-sykepleier gir ham en
kjærlighet på pinne. Såret vil ikke gro av seg
selv, og trenger derfor ny hud. – Han trenger
en transplantasjon, vi må finne en tid til ham,
sier legen.
Jeg blir overrasket. På en fjellhylle i
­Himalaya, befinner det seg en kirurg fra
Rikshospitalet i Oslo, som i en operasjonssal i et telt på en fotballbane i et lite lokal­
samfunn, kan transplantere hud fra låret til
Tok, og legge det over såret på leggen. Uten
behandling kan slike sårskader resultere i en
amputasjon. Eller enda verre. Liv kan gå tapt.
Infrastrukturen hadde store utfordringer i
utgangspunktet. Nå, etter to harde angrep
fra jordplatene, er det skjørt i Nepal. Infrastrukturen er sårbar og menneskene som
er rammet har lite å beskytte seg med og
mange har ikke tilgang til det grunnleggende som mat, vann og tak over hodet. Og om
kort tid kommer ­monsunen med nedbør og
jordskred og økt risiko for epidemier. Røde
Kors og mange andre skal fortsette å gi livsviktig hjelp. På en fjellhylle i Himalaya. •
10
RØDE KORS MAGASINET 0215
JORDSKJELVET I NEPAL
STORT ENGASJEMENT
OG GIVERVILJE
Etter jordskjelvet i Nepal viste Røde Kors’ næringslivspartnere igjen sitt
samfunnsansvar i praksis. Mange ulike initiativ ble satt i gang og pengene
strømmet inn. I hele landet var det et stort engasjement blant både små og
store. Barn holdt basarer, det var ballongaksjon i hovedstaden, mange gikk
med bøsser og i sosiale medier ble det startet kronerulling og el-bøsser.
Tekst: Marianne Wellén
MUSIKALSK DUGNAD
På kort tid ryddet NRK plass i sende­skjemaet og ga plass til en
musikalsk dugnad for Nepal. National­theatret åpnet dørene og
med programleder Nadia Hasnaoui i spissen ble det en direkte­
sending i beste sendetid søndag 10. mai.
Det var Care Norge, Caritas, Flyktning­hjelpen, ­Kirkens Nød­hjelp,
Redd Barna og Røde Kors som sto bak dugnaden og på ­scenen
stod Åge ­Aleksandersen, Ole Paus, Samsaya, Lena Kristin
­Ellingsen, Astrid S, Tuva & Mia og Heine ­Totland. Konserten
ble produsert av p
­ roduksjonsselskapet Gyro i ­sam­arbeid med
NRK og National­theatret. D
­ ugnaden ga 19 millioner kroner til
­hjelpe­arbeidet i Nepal.
HOLDT BASAR: Klasse 3b på Lilleaker skole i Oslo, med Emma, Linne og Mie
Mathea i spissen, solgte brukte bøker, leker og utkledningsklær de hadde vokst
fra, samt b
­ rownies, boller og saft for 850 kroner. De hadde bestemt seg for at all
­inn­tekten skulle gå til Røde Kors sitt arbeid i Nepal.
11
Både ansatte og ledelse i DNV GL viste et utrolig engasjement.
Deres globale innsamling for Nepal med match fra DNV GL
Group ble på 502.982,- kroner.Konsernet har vært en av Røde
Kors’ ­hovedpartnere i 11 år.
– Katastrofen i Nepal traff en nerve. Det var de mest ­sårbare
som igjen var blitt rammet. Som etter jordskjelvet i ­Haiti
så vi et stort engasjement for å bidra blant de ansatte,
­forteller ­HR-­direktør i DNV GL, Cecilie Heuch. Kort tid ­etter
at ­katastrofen var et faktum tok de initiativ til å starte en
­elek­tronisk ­innsamling via det globale intranettet til ­konsernet.
Heuch fikk klarsignal fra sin sjef til å matche det innsamlede
beløpet.
HR-direktøren forteller om stor giverglede blant de 16.000
ansatte i over 100 land. – Vi har ingen ansatte i Nepal, men
mange jobber i Asia, sier hun og ­legger
til at sammen med pengegavene var
det mange som skrev medfølende
­k­ommentarer i ­kommentarfeltene.
– Jordskjelvet som rammet Nepal hadde katastrofale
­konsekvenser og gjorde et dypt inntrykk på mange i vår
­organisasjon. ­Statoil ønsket å støtte det viktige hjelpearbeidet i
en tidlig fase, og håpet vår raske respons også ville bidra til at
flere ga sin støtte, sier informasjonsdirektør Jannik Lindbæk jr.
Statoil donerte en million kroner til Røde Kors da jordskjelvet
rammet Nepal.
– Dette var en naturkatastrofe med store ­ødeleggelser i et land
som har en ­utfordrende topografi og geografi. TV-bilder viste
et voldsomt omfang. Når slike ­katastrofer inntreffer, merker vi
raskt at våre medarbeidere ønsker at Statoil skal være med å
støtte. Røde Kors er en organisasjon alle kjenner på tvers av de
land vi er tilstede i, så det er for oss en naturlig organisasjon å
støtte, forteller informasjons­direktøren og legger til at Statoil
er imponert over det arbeidet Røde Kors og
andre humanitære organisasjoner nedlegger
når katastrofer rammer.
– Vi vurderer ekstraordinære donasjoner i
tillegg til ordinære donasjoner når krisesituasjoner oppstår. Med Røde Kors vet vi
pengene kommer frem og brukes effektivt.
Tillit er viktig også i denne sammenheng, sier
Lindbæk jr.
«Da jordskjelvet
rammet Nepal, var
det naturlig for oss
å støtte nødhjelps­
arbeidet med penger
fra fondet.»
Bente E. Engesland, Statkraft
Statkraft er en av Røde Kors’ hovedpartnere og har som mål å styrke den
­humanitære innsatsen internasjonalt
gjennom partnerskaps­avtalen. Som et
ledd i avtalen med Røde Kors i Norge er
det etablert et nødhjelpsfond som skal benyttes til humani­tære
kriser i land der katastrofer inntreffer.
– Da jordskjelvet rammet Nepal, var det helt naturlig for
oss å støtte ­nødhjelpsarbeidet med penger fra fondet. Så
langt er det overført 500.000 kroner, og vi vil fortløpende
­evaluere ­situasjonen og vurdere ytterligere bidrag, sier
­kommunikasjonsdirektør Bente E. Engesland, som er ­imponert
over hvor raskt Røde Kors var i stand til å ­respondere på jord­
skjelvkatastrofen og det viktige ­arbeidet som nå gjøres på
bakken i Nepal.
I tillegg til et generelt humanitært engasje­ment, føler S
­ tatkraft
et særlig ansvar i Nepal, der selskapet har eid og drevet et
vannkraftverk siden 2000. - Sammen med datterselskapet
HPL har Statkraft også organisert flere lastebiltransporter
fra India med nødvendig utstyr som presenninger, tepper,
mat og medisiner både til ansatte og deres familier for å sikre
­driften av ­kraftverket som alene står for mer enn 15 prosent av
kraftproduksjonen i landet, men også i stor grad til de 50.000
innbyggerne i de 11 lokale landsbyene rundt vårt anlegg, sier
Engesland.
– I Gard handler samfunns­ansvar om
hvordan vi utøver vår kjernevirksomhet
– om hvordan vår verdiskaping og våre
aktiviteter påvirker miljøet, våre ansatte og
samfunnet generelt, forteller SVP Head of
­Admini­stration, Svein Buvik. Gard ga en halv million kroner
til Røde Kors, der noe gikk til Nepal og noe til flyktningene i
Middelhavet.
– Gard har støttet Røde Kors gjennom mange år. Det er mange
hjelpeorganisasjoner som gjør mye bra og bidrar til en bedre
verden; Gard har valgt å samarbeide med Røde Kors fordi
organisasjonens g
­ runnleggende p
­ rinsipper appellerer til vår
bedrift i et globalt perspektiv. Vi har ansatte fra mer enn 30
­nasjoner, og våre kunder representer 89 land fra alle verdensdeler, forteller Buvik.
- Vi har derfor i flere sammenhenger valgt å kanalisere
­ressurser gjennom Røde Kors, både fordi det er effektivt og
­fordi det er ­massiv støtte i vår organisasjon for det hjelpe­
arbeidet som gjøres av organisasjonen før, under og etter
katastrofer, sier Svein Buvik.
12
RØDE KORS MAGASINET 0215
ILDSJELEN
NERDER TIL
UNNSETNING
NerdAid er en innsamlingsaksjon som til nå har fått inn 2,4 millioner kroner til
Røde Kors. Bak initiativet står en kar som på Twitter kaller seg @nerdegutt.
Egentlig heter han Erlend Schei og han er i skrivende stund i gang med NerdAid 4
som går til inntekt for Nepal.
13
Tekst og foto: Nicole Portheim
P
å tross av det nerdete twitternavnet
og et kontor som kan minne om
settet til Big Bang Theory, er det ikke
en sjenert kar med briller som møter
oss i døren. Han smiler bredt og forteller
engasjert om hvordan NerdAid kom i gang.
– En venninne skulle samle inn fem t­ usen
kroner til Afrikas Horn med Røde Kors
sitt verktøy ”Min Aksjon”. Da jeg så at
man kunne bruke sosiale medier til å spre
­budskapet og få folk med, tenkte jeg ”jeg har
jo flere kontakter enn henne. Dette burde jeg
også få til”, forteller Schei, som på den tiden
hadde 1000 følgere på Twitter.
– Jeg tenkte at ­dersom
alle mine følgere kan
bidra med noe, så vil vi
nå langt.
Du satte deg et mål om en million. Var ikke det
litt mye?
– Jeg tenkte at dersom alle mine følgere kan
bidra med noe, så vil vi nå langt. Kanskje var
det å ta i litt, men det gjelder å sikte litt høyt
dersom man vil oppnå noe.
Målet ble nådd, og NerdAid fikk mye
­oppmerksomhet, både i sosiale medier og i
Media. Etter fire aksjoner er det nesten blitt et
varemerke?
– Ja, NerdAid har blitt litt etablert hos folk,
virker det som. Når det har vært lenge siden
sist, så får jeg spørsmål om det ikke snart
skal komme en ny aksjon, ler Schei.
Givervillige nerder
Schei jobber med dataprogrammering og har
mange kontakter i en bransje der mange er i
overkant opptatt av tall. Det fikk en morsom
og litt uventet effekt.
– Etter hvert som det ble en stor gjeng som
tok del i innsamlingen, begynte det å gå litt
sport i hva slags beløp som ble gitt. Noen ga
avrundingsbeløp for at summen skulle se
ryddig ut. Da begynte andre å ødelegge med
å gi summer som ikke var runde i det hele
tatt, forteller Schei.
– Noen ga summer der det skjulte seg koder,
og andre gav summer der tallet har betydning for oss i datamiljøet. Det ble ganske gøy
å følge med til slutt. Jeg kunne også se at
mange var inne på nettsiden flere ganger om
dagen, så det var tydelig at folk syntes dette
var artig.
Var det derfor aksjonen gikk så bra? At du
klarte å engasjere folk som var opptatt av tall?
– Jeg tror en viktig grunn til at det gikk bra
var at det var lov å leke litt. Vi kunne ha en
lett tone på tross av alvoret i situasjonen.
NerdAid-siden ble et sted der selverklærte
nerder kunne komme sammen om en god
sak, samtidig som de kunne humre litt av
interne tallbaserte vitser.
Hva med engasjementet blant oss som ikke
snakker i nuller og et-tall?
– Det handler mer om å nå ut til et eget
miljø enn hva den gruppen holder på med.
Når man føler at man er sammen om noe
med mennesker som er litt lik en selv, er
det lettere å la seg engasjere. Hvorfor ikke
starte CarAid, NatureAid eller noe lignende?
Oppfordrer en ivrig Schei. •
i
NERDAID
NerdAid er en innsamlingsaksjon
startet på Min Aksjon sidene til
Røde Kors.
Til nå har det vært fire aksjoner:
• Sultkatastrofen på Afrikas Horn
• Flyktningene i Syria
• Tyfonofre på Filipinene
• Jordskjelvsofre i Nepal
Den siste NerdAid aksjonen har så
langt fått inn over 660.000 kroner til
jordskjelvofrene i Nepal.
Se www.nerdaid.no
14
RØDE KORS MAGASINET 0215
”VELKOMMEN
TIL EUROPA”
En fredag formiddag i april ankom 85 personer Catania, en
liten havneby på Sicilia. Alle er unge mannlige migranter som
har overlevd den risikable ferden over Middelhavet. De hadde
tilbragt et døgn i samme gummibåt da de ble plukket opp av den
italienske kystvaktens skip, ”Nave M. Fiorillo”.
Tekst: Thomas André Syvertsen / Foto: Thomas André Syvertsen og Thea Rabe
15
«Det første som
møter ­migrantene
når de kommer i land
er en velkomst og ikke
et avhør»
D
enne gangen var det menn fra
­Gambia og Senegal som var i flertall.
De har forlatt hjemlandet sitt i håp
om en bedre fremtid i Europa.
Sommermånedene er høysesong for båt­
migranter. Det er da ferden over er på
sitt tryggeste. 3.500 mennesker druknet
på vei til Europa i fjor. Hittil i år har over
1.800 ­personer lidd samme skjebne. Før
­sommeren er over vil flere ha omkommet.
Tas imot av frivillige
”Nave M. Fiorillo” kommer i havn klokken
11.00 på formiddagen. På land venter 29 år
gamle Andrea Maugeri. Han er frivillig i Røde
Kors og er en av 20 frivillige som har møtt
opp på kaia for å ta imot migrantene. Det er
femte gang han er med på en ankomst.
– Det gir meg så mye som menneske å
være med. Alle migrantene som kommer til
Italia blir møtt av frivillige. Vi ønsker dem
­velkommen til Europa, sier Andrea. Dagens
ankomst er en liten en. Vanligvis ankommer
mellom 300 og 400 migranter på samme tid.
Båtmigrantene går i land en etter en. Andrea
tar imot den aller første migranten som
går i land i dag. Han hilser høflig. Legger
en hånd om skulderen hans. Lytter til det
han har på hjertet. Viser ham omsorg og
­medmenneskelighet på vei fra båten til Røde
Kors-teltet hvor de vurderer helsetilstanden
til migrantene, før de sørger for mat, vann og
nye sokker og sko ved behov.
– Vi er her for alle. Det er viktig for oss å vise
humanitet. Det første som møter migrantene
når de kommer i land er en velkomst og ikke
et avhør, påpeker han.
Ikke glem migrantene
– Jeg er rørt over måten de frivillige i Sicilia
Røde Kors møter sine medmennesker på. De
spør ikke hvorfor du kommer. De ønsker deg
velkommen. En liten, men viktig, handling fra
ett menneske til et annet, sier Christine Weima Lager. Hun jobber som programkoordinator for Europa i Norges Røde Kors og besøkte
de frivillige i Sicilia Røde Kors bare en uke
etter det katastrofale forliset av en båt med
over 800 migranter. Nesten alle omkom.
Migranter i alle aldre fra Asia og Afrika har
krysset Middelhavet i over 20 år. Det har
alltid vært en livsfarlig ferd. Men aldri har så
mange krysset Middelhavet som i 2014. Og
aldri har så mange omkommet. Dessverre
tegner 2015 seg til å bli et like alvorlig år
for de mange desperate personene som
setter seg i en båt i Libya og håper å komme
­levende frem til Europa.
– De frivillige vet den neste båten kommer.
Kanskje i kveld, kanskje i morgen. Men ikke
så mye senere. Det kommer i gjennomsnitt
nye båter annenhver dag, sier Lager.
Dette er hverdagen for de frivillige ved
Europas grense. Og de frivillige er til stede
gjennom hele året.
– De har ett ønske til verdenssamfunnet. Ikke
glem migrantene som risikerer livet for å
komme seg til Europa”, avslutter hun.
Få håp om en bedre fremtid
Demba (27 år) fra Senegal har vært i C.A.R.A
de Mineo, Europas største flyktningmottak
i over ett år. Han bor med over 3.700 andre
­migranter her på mottaket. Nesten alle er i
16
RØDE KORS 150 ÅR
likhet med ham unge menn fra et afrikansk
land sør for Sahara. Han er en av mange som
har risikert livet på Middelhavet. Han hevder
han var klar over risikoen han tok, men at
risikoen ved ikke å ta turen var større.
– Jeg hadde en livstruende nyresykdom
og trengte medisinsk hjelp som jeg ikke
kunne få i Senegal eller Libya. Jeg hadde
ikke noe valg, forklarer han. Han forsøkte å
komme seg til Europa flere ganger før han
lyktes. Han syns det er vanskelig å snakke
om flukten han har lagt bak seg. Turen over
Middelhavet er kun er en av mange risikable
etapper.
– Livet i Libya er også meget farlig, sier
han. En påstand mange av migrantene vil
­bekrefte.
Mange oppgir at de har vært strandet i Libya
over lengre perioder. Måneder, til og med år.
De kommer seg ikke til Europa, har ingen
fremtid eller muligheter i Libya og ønsker
heller ikke å snu og reise tilbake hjem igjen.
– Jeg kunne ikke bli i Libya. Vi var over 350
mennesker i samme båt og vi var på sjøen
i tre dager, to dager i båten fra Libya og en
dag i kystvaktens skip, forteller han.
– Jeg var trist, men takket være Røde
Kors kan jeg smile igjen. Leve igjen. Dere
hjalp meg med sykdommen og nå er alle
­problemene mine borte, smiler han. Det er
vanskelig å vite om smilet er oppriktig. Han
har fortsatt en stor bekymring foran seg. Å
klare å etablere et nytt liv i Europa. Mange
av flyktningene som kommer hit får aldri
noen fast jobb. De ender opp med å leve av
strøjobber, fra hånd til munn. Mange uten et
fast sted å bo. Med få håp om å bli fullverdige
borgere i Europa. •
BÅTMIGRANTEN: Demba fra Senegal kom over Middel­
havet til Sicilia i begynnelsen av 2014. Nå bor han i
Europas største flyktningmottak C.A.R.A de Mineo.
«Jeg var trist, men takket være Røde Kors kan jeg smile igjen.»
MAT OG VANN: Frivillig i Sicilia Røde Kors Andrea Maugeri deler ut mat til båtmigrantene som nettopp har
­ankommet havnen i Catania.
TIL STEDE: Programkoordinator Christine W
­ eima
­Lager i Norges Røde Kors, var til stede da 85
­migranter ankom Sicilia.
17
i
FAKTA
Norges Røde Kors støtter arbeidet til
Italiensk Røde Kors på Sicilia. Vi bidrar
med mat, vann, hygieniske artikler og
medisinsk utstyr.
MANGLER SOKKER OG SKO: Mange av migrantene som kommer over Middelhavet har verken sokker eller sko.
De får derfor utdelt sokker og sko av frivillige i Siciliansk Røde Kors.
Krig og konflikt fører til økt antall
­flyktninger som søker trygghet i E
­ uropa.
For første gang siden annen andre
verdenskrig har antallet flyktninger i
verden oversteget 50 millioner.
Også fattigdom og uroligheter i Afrika
sør for Sahara bidrar til at mennesker
søker seg til Europa.
Syrere og eritreere utgjør ca. 1/3
av migrantene som søker seg over
­Middelhavet.
Siden 2000 anslås det at over 22.000
personer har mistet livet i forsøket på å
krysse Middelhavet.
I 2014 druknet totalt 3.400 personer på
flukt over Middelhavet, men her er det
store mørketall. Over 170.000 ­migranter
ankom Italia via Middelhavet.
I 2014 registrerte Frontex (EUs
orga­nisasjon for sikkerhet ved
­yttergrensene) 276.000 migranter som
ankom Europa uten innreisetillatelse.
Det finnes per dags dato ingen lovlige
veier inn til Europa, hverken for flyktninger eller for økonomiske migranter.
Med denne situasjonen som bakteppe,
har det utviklet seg et bredt nettverk av
menneskesmuglere som tjener godt på
at mennesker søker et bedre liv.
FØRST ANKOMMET: Andrea Maugeri tok i mot den første migranten som gikk i land. I bakgrunnen ser du
­migrantene som venter på å gå i land.
Se video fra Cicilia på video.rodekors.no
OECD anslår at det er mellom 5 og 8
millioner mennesker som befinner seg i
Europa uten lovlig opphold.
18
RØDE KORS MAGASINET 0215
MARKERER 150 ÅR MED
BESØK I HELE NORGE
Røde Kors fyller 150 år i år. Det markeres blant annet
med en jubileumsturné med en flyttbar møteplass.
Turnéen ruller rundt frem til 18. september, og vil være
å se på nærmere 100 steder i hele landet.
28. mai var den på besøk i Trondheim.
Tekst og foto: Nicole Portheim
– Jeg visste ikke at det har eksistert så lenge! Jeg trodde kanskje de var sånn 70-80
år, men tenk at de er over 100!, sier Solvor Gjerde (17). Venninnene Erle Blix (16),
Gabriella Hoff (16) og Thula Kopreitan (16) ble også overrasket.
T
idlig en torsdags morgen rullet det
inn store lastebiler i Trondheim
sentrum. Flere frivillige hadde troppet
opp, og på noen timer var et par hvite
containere og noen hengere blitt til en flott
møteplass midt på torget. Solen hadde også
bestemt seg for å troppe opp, og da var det
ikke få som kom for å slå seg ned med en
kaffe og en vaffel i finværet.
Populær møteplass
Om det var solen, ordføreren, første­
hjelpsdukken Henry eller besøkshunden
Ordfører i Trondheim, Rita Ottervik, slo seg ned på den røde benken for å ta en prat
med Cathrine Bang Hellum, lokalforeningsleder for Trondheims Røde Kors.
Samtalen ble døvetolket.
Duracell som lokket folk til møteplassen
siste ­torsdagen i mai, er ikke lett å si. Men
oppmøtet var det ingen ting å si på.
- Det gikk 500 plater vafler rimelig fort, så vi
måtte kjøpe boller for å ha nok til alle, smiler
daglig leder i Sør Trøndelag Røde Kors,
­Marita Hoel Fossen.
Hun er veldig fornøyd med dagen, og
synes en jubileumsturné er en flott måte
å vise hvordan Røde Kors har vært med
på å gjøre Norge til et varmere samfunn i
150 år. ­Samtidig som man gir mennesker
­muligheten til å bidra selv ved å bli frivillige
– Selv om det er vanskelig å måle på om vi
får mange nye frivillige, så er det fint med
både oppmerksomheten og synligheten.
Det er viktig for oss at folk vet at vi er her,
­avslutter Hoel Fossen.
Gå inn på jubileumsnettsiden
www.rodekors.no/150 for å se når
­jubileumsturnéen besøker et sted nær deg.
19
– Det er flott å få på
plass en møteplass der de
­frivillige får vist lokal­
miljøet hva vi faktisk
driver med. Vi har mange
­omsorgsaktiviteter som
mange kanskje ikke vet
om, forteller Marita Hoel
Fossen, daglig leder i
Sør-Trøndelag
Røde Kors.
20
RØDE KORS MAGASINET 0215
INTERVJUET
FRA UNGDOMMEN
Espen André Breivik er en engasjert 22-åring fra Volda.
Han er opptatt av flyktning- og asylpolitikk og at ungdom
skal hjelpe hverandre. Noe som kommer godt med, siden
han også er blitt leder i Røde Kors Ungdom.
Tekst: Nicole Portheim / Foto: Olav A. Saltbones
B
reivik fikk sitt første møte med Røde
Kors da han var 5 år gammel og ble
med mamma på førstehjelpskurs.
Han husker fortsatt dukken de
­voksne øvde livredning på, og stoltheten han
fikk av å vite hvordan man kan redde liv. Nå
er Breivik 22 år og sitter som leder i Røde
Kors Ungdom.
Det skulle gå noen år mellom dagen han
møtte Anna (dukken som brukes for å trene
på hjerte- og lungeredning) og dagen han
melde seg inn i Røde Kors Ungdom. Da var
det andre ting enn brystkompresjoner som
fikk ham til å engasjere seg.
– Det begynte da de skulle åpne ­asylmottak
i Volda i 2007. Jeg og noen kamerater
­reagerte på de negative kommentarene og
omtalen mottaket fikk. Vi ville gjøre noe for at
situasjonen skulle bli litt lettere for de unge
asylsøkerne som kom hit.
Opptatt av inkludering
Han og noen i klassen meldte seg inn i Røde
Kors Ungdom og satte i gang med aktiviteter
på mottaket. Det som startet som et ønske
om å hjelpe andre, ble til en fritidsaktivitet
som ga mye tilbake.
– Jeg lærte så mye. Både om andre kulturer
og hvordan det er å komme til Norge som
ung asylsøker. Men samtidig innså jeg fort
at vi var ganske like. Vi var jo ungdom hele
gjengen, og var opptatt av de samme tingene.
Flere av de jeg traff på mottaket ble gode
venner, forteller Breivik.
Han forklarer videre at når de som bodde
på mottaket fikk et nettverk gjennom Røde
Kors, så ble de også en ressurs i lokal­
samfunnet etter hvert.
– Jeg har ofte sett at når unge føler seg sett
og får bli en del av noe, så blomstrer de
opp og blir en kjemperessurs. Mange av de
vi hjalp på asylmottaket ble frivillige selv,
smiler Breivik.
Ungdom som hjelper ungdom
Innvandrer- og asylspørsmål er fortsatt det
som står Breiviks hjerte nærmest. Men han
brenner også for å ha en sterk ungdomsorganisasjon drevet av de unge selv.
– En hver generasjon vokser opp på litt
andre premisser enn den forrige. Det er
annerledes å være ung i dag enn for 30
år siden. Derfor er det viktig å ha en egen
­ungdomsorganisasjon der unge kan hjelpe
hverandre. Vi vet best hvilke utfordringer
unge møter, forklarer Breivik.
Et av årets store kampanjer er ”Press Pause
– du er god nok”. Kampanjen setter fokus
på at dagens ungdom opplever stadig mer
press og stress. Det forventes veldig mye
av ungdom i Norge fordi alt ligger til rette
for en. Det er vanskeligere å innrømme at
man ikke har det bra, at man ikke får til alt
hele tiden. Unge er spesielt utsatt, og derfor
er det viktig å ha en ungdomsorganisasjon
som plukker opp dette og belyser problemet,
mener Breivik.
– Vi trenger noen som kan si at du er god
nok som du er, og da lytter man nok mer til
jevngamle enn til foreldre. Ungdom selv må
rydde opp litt. Hvis vi snakker sammen og
kjenner oss igjen i hverandres historier blir
det lettere å gjøre noe med problemet, sier han.
Generasjon alvor
Forskning viser til en positiv utvikling i
unges oppførsel. De drikker mindre, har
bedre forhold til foreldre, bruker mer tid på
skole og så videre. Men dette fører til desto
større press på å være perfekt, og noen har
gitt dagens ungdom navnet ”generasjon
alvor”. Som ung leder i en landsomfattende
­organisasjon innrømmer Breivik at han også
kan ha litt store krav til seg selv.
– Jeg har kjent meg igjen i budskapet i Press
Pause-kampanjen, ja. Og det å jobbe med
tematikken har hjulpet meg til å bli litt mer
kritisk til mine egne forventninger til meg
selv, forteller han og fortsetter,
– Det er viktig å ikke jage etter det perfekte
hele tiden. Det skaper et kaldere samfunn.
Vi må slutte å måle mennesker etter
prestasjoner, og unge selv må bli flinkere
til ikke å lytte til alle forventningene, sier
Breivik bestemt.
Veien videre
Og det er kanskje denne tanken om at unge
selv må bli flinkere til å ta vare på hverandre
som har ført Breivik til lederstillingen i Røde
Kors Ungdom. En posisjon han både er glad
for, men også gjør ham ydmyk.
21
«Vi må slutte å
måle mennesker
etter ­prestasjoner,
og unge selv må
bli flinkere til
ikke å lytte til alle
­forventningene»
– Det å skulle representere en hel ungdoms­
organisasjon er et enormt ansvar. Jeg
representerer så mange unge! Og tar store
beslutninger som involverer mange. Det kan
være skummelt, sier Breivik.
Men det blir fort tydelig at han ikke lar
seg skremme av ansvaret. Breivik vet hvor
han vil, og hva han ønsker for Røde Kors
­Ungdom.
– Det er så mye engasjement blant unge,
og det må vi klare å fange opp. Den beste
måten å gjøre det på er å styrke de lokale
­ungdomslagene, slik at unge kan få mest
igjen for sitt engasjement der de bor.
– Lokallagene ser best hva som trengs i sine
nærområder, og det er viktig at lokale unge
har mulighet til å påvirke den ­organisasjonen
og de aktivitetene de er med i. Det blir min
oppgave fremover: å sikre at dette er en
organisasjon for og med unge som kan ta
vare på engasjementet som finnes der ute,
avslutter Breivik før han suser av gårde for å
lese til eksamen.
– Husk at du ikke må få en A for å være god
nok, da, roper jeg etter ham og får et bredt
smil tilbake. •
22
RØDE KORS MAGASINET 0215
RØDE KORS UNGDOM
UNGE MED FOR
MANGE BALLER
I LUFTEN
– Det er en «greie» å ha mange baller i luften, det føles som at hvis
jeg mister en ball, så faller alt i grus, Jakob Semb Aasmundsen (19).
Tekst: Tonje Hellevig / Foto: Jon Tonning og privat
F
or dagens unge er stress og press noe
mange føler på. Hva slags stress er
det ungdom snakker om? Har man
egentlig noe å klage over når man får
servert alle muligheter på et sølvfat?
Prestere på mange områder
– Det er utrolig mange muligheter, så utrolig
mange veier å gå! Du skal kanskje få en jobb
som ikke en gang er oppfunnent enda! sier
Jakob, som går siste året på Greveskogen
Videregående Skole i Tønsberg.
– Selv om mange ting har blitt enklere i
dagens samfunn, så har det blitt veldig
mange områder ungdom føler de skal klare å
prestere på. Dette gjør press i dag så utrolig
innviklet, sier Jakob.
Han skjønner at han kanskje må lære seg å
takke nei til noen av de mange ballene det
blir forventet at man skal klare å holde i på
en gang.
– Det er her problemet kommer, man skal
liksom være best til alt, alltid, sier Jakob.
Et monster som forteller deg at du skal være
syltynn og superflink
– Press er så abstrakt, likevel kan det føles
så vanvittig sterkt. Dette er et problem med
dagens prestasjonssamfunn, sier Petrine
Maria Iversen (18).
Undersøkelsen Ungdata viser at 1 av 3 unge
føler seg plaget av bekymringer og stress
i hverdagen. Presset handler om å ha bra
kropp, få de beste karakterene, ha de riktige
klærne og være populære.
– Forventningene og presset i dag kommer
fra en slags uskreven regel i samfunnet: Du
skal være tynn, flink og alle disse tingene,
sier Petrine, som går siste året på Drammen
Videregående skole.
– Presset og de uskrevne reglene kan
beskrives som et stort udefinert monster
som forteller deg at du skal være flink og
tynn, uten egentlig å presisere hvorfor, sier
Petrine.
Et åpent samfunn
– For min egen del hjelper det å finne et eget
mål i livet, det som er vanskelig i ungdoms­
tiden er at vi ikke har peiling på hva vi vil
gjøre, men finner man litt ut av hva man vil
og ønsker så blir det lettere, sier Jakob.
– Dette presset og stresset handler ofte mye
om overflatiske ting, men når jeg ­tenker
på det viktigste i livet, så er nok det de
­menneskene jeg omgås med, sier Petrine.
Sosial tilhørighet er utrolig viktig, for både
unge og eldre. Det er når vi er sammen med
de menneskene vi er glade i at vi kan tørre å
snakke om følelsen av presentasjonspress og
la den forestillingen om at alt er perfekt falle.
Du er god nok
Røde Kors Ungdom har i år kampanjen Press
Pause, målet er å skape åpenhet om følelsen
av press og stress.
– Vi ønsker ikke et samfunn der alle må
være perfekte og prestere hele tiden. Alle
­ungdommer bør føle at de er gode nok og at
det er greit å ta en pause fra press og stress,
sier Felix Woll kampanjeansvarlig i Lands­
rådet for Røde Kors Ungdom.
Det er viktig at ungdom føler trygghet til
å være åpne og ærlige med seg selv og
­hverandre, istedenfor å strebe etter et
­uoppnåelig ideal.
– Kampanjen er en del av arbeidet vi gjør
for å bedre psykisk helse blant unge. Vi
­ønsker å bidra til at ungdom føler seg gode
nok sånn de er, sier Felix. Det handler om
at ikke alle kan være best i alt, Røde Kors
­Ungdom ­ønsker å lindre følelsen mange
unge b
­ eskriver, av ikke å klare å balansere
alle ballene på en gang. •
23
- Vi ønsker ikke et
samfunn der alle
må være perfekte og
prestere hele tiden.
24
RØDE KORS MAGASINET 0215
AMINA NADJA er en av de som har vendt hjem igjen til gamlebyen i Homs, som er helt ødelagt.
Syrisk Røde Halvmåne jobber med å sørge for tilgang på rent vann for de som har flyttet tilbake til sine hjem.
HALVE BEFOLKNINGEN HAR
FLYKTET – AMINA FLYTTET
HJEM IGJEN TIL DETTE
Mellom urtekrukker og en frodig portal av grønne blader sitter
Amina Nadja på trappen sin i gamlebyen i Homs. Rundt henne
er alt ødelagt. Også hennes eget hus er knust av bomber.
Tekst og foto: Olav A. Saltbones
25
H
alvparten av Syrias innbyggere
har flyktet. De fleste, 7,6 millioner
internt i Syria, mens 3,9 ­millioner
har krysset grensen til et av
­ abolandene.
n
– For å drive humanitært arbeide i hele
Syria, er det viktig å jobbe etter prinsippene
nøytralitet, uavhengighet og humanitet. Det
er behovene som må styre hvem som skal få
hjelp, - ingenting annet, sier Ola Ulmo, som
er Røde Kors sin representant i Syria.
Siden borgerkrigen startet for over fire år
siden har Røde Halvmåne mistet ­nesten
50 frivillige, mens de var på ­humanitære
­oppdrag. Hver måned hjelper Røde
Kors-bevegelsen mer enn 3 millioner syrere
inne i Syria, men behovene er langt større.
OLA ULMO er Norges Røde Kors sin representant i Syria. Han jobber tett med Syrisk Røde Halvmåne for å støtte
deres nødhjelpsoperasjon. På bildet er han sammen med utlandssjef Tørris Jæger, og Torgeir Nærlie Vasaasen på
besøk i havnebyen Tartous på et kurs for frivillige som jobber med vanntilgang.
IZSIHAR AL YOUNES kom til byen Tartous fra en landsby utenfor Hama. Hun kom sammen med familien sin, fire
barn og mannen, for tre og et halvt år siden. – Jeg har vært tilbake i landsbyen én gang, men der er alle husene
bortsett fra to ødelagt. Nå kommer jeg til Syrisk Røde Halvmåne for å hente mat til familien. Denne hjelpen er vi
helt avhengige av, forteller hun. 53.000 familier har flyktet til byen Tartous.
i
FAKTA
• 12,2 millioner syrere trenger
­humanitær hjelp inne i Syria.
Av disse er 5,6 millioner barn.
• Mer enn 220.000 har mistet livet
og over 1 million skadde siden
­konflikten startet.
• 440.000 lever i beleirede områder,
hvor de ikke har tilgang på nødhjelp.
26
RØDE KORS MAGASINET 0215
REDNINGSVESTEN
– DET VIKTIGASTE UTSTYRET
TIL BÅTFOLKET
Sjøtenesta til Porsgrunn Røde Kors patruljerer kvar sommar Telemarks­
kysten, og sørger for at det blir tryggare å ferdast til sjøs. Dei frivillige
­meiner båtfolket stort sett er kyndige på sjøen og flinke til å vise omsyn, men
mange unnlèt framleis å bruke det viktigaste utstyret, nemleg redningsvesten.
Tekst og foto: Sara Myhren Kornberg
Leiar for sjøtenesta, Jens Fosshaugen, (t.v.) og korpsleiar i Porsgrunn, Tor-Egil Fredriksen,
rår folk til å bruke vest uavhengig av fart eller størrelse på båten.
27
-H
er må det rett og slett ei
­haldningsendring til. Det må
bli like naturleg for folk å
bruke vest i båt som å bruke
bilbelte i bil.
Det seier Jens Fosshaugen, leiar for sjø­
tenesta frå Røde Kors. Heile fellesferien
er han og resten av dei frivillige frå hjelpekorpset innlosjert på basen i Skjelsvik ved
Eidangerfjorden. Døgnet rundt er det to-tre
frivillige på jobb, klare til å hjelpe folk i nød.
Når alarmen går, er dei på sjøen i løpet av
fem minutt.
vi rår folk til å ta ansvar og tenke sjølve, og
oppfordrar til å bruke vest uansett.
til nytte, det er det som driv meg, seier
­Fosshaugen.
Gode førebilete for barna
Vi går ned til brygga der båten ligg fortøydd.
Ein 28 fots ribb, som kan køyre i 45 knop.
Lengda på båten, tilsvarande cirka 8,5 meter,
tilseier at vi kunne ha droppa r­ edningsvesten.
For Fredriksen, som også er småbarnsfar, er
det aldri eit spørsmål:
– Det handlar om å vere gode førebilete for
barna. Vi synest det er skremmande å sjå at
så mange foreldre droppar vesten, seier han.
– Eit enkelt «takk» veg opp for alle timane
med frivillig innsats, smiler han, og minner om det viktigaste for ein trygg sommar
­medan vi legg til kai:
– Bruk vest! Du ekke’ så kul på bånn! •
– Vaksne flyt ikkje betre enn barn
Den travlaste sommaren hittil var i fjor.
Då rykka dei frivillige ut på 25 oppdrag, og
­hadde båten i drift i 140 timar.
– Ofte er det snakk om båtar som treng
slepehjelp etter motorhavari, fortel
­korpsleiar i Porsgrunn, Tor- Egil Fredriksen.
Men det skjer også ulykker. Kollisjonar. Fall
over bord. Drukning. I fjor opplevde Noreg
21 drukningsulykker relatert til fritidsbåtar,
ifølge tal frå Norsk Folkehjelp. Alle som
omkom var menn, dei fleste over 40.
– Vaksne flyt ikkje noko betre enn barn. Men
dei fleste vaksne nøyer seg med å kle opp
ungane, og let sin eigen vest ligge i båten,
seier Fredriksen.
– Dét nyttar ikkje. For all del, du kan vere så
flink og forsiktig du berre vil, men blir du for
eksempel påkøyrd av ein annan båt i høg fart,
kan du fort bli slått medvitslaus før du treff
vatnet. Straumane i vatnet her er sterke, og
utan vest kan det ta lang tid før vi finn deg –
om vi finn deg i det heile tatt.
Vest uansett
Begge dei to hjelpekorpsarane er glade
for påbodet som tredde i kraft 1. mai, og
inneberer at alle no må bruke redningsvest
i båt i fart. Fredriksen ser likevel nokre
­ulemper med unntaka det har:
– Påbodet gjeld berre for båtar under åtte
meter. Mange har båtar som er mykje
lenger enn det. Det vil i praksis seie at ein
er lovpålagt å bruke vest i ei lita snekke i låg
fart, men ikkje når ein solar seg på dekket
til ein større båt som går i over 80 knop. Det
heng ikkje heilt på greip for meg, seier han.
– Dei med store båtar er ofte dei som har råd
til å betale ei eventuell bot òg, legg han til.
Han får støtte frå Fosshaugen:
– Vi skulle nok ønske at påbodet gjekk på å
bruke vest uavhengig av fart eller ­størrelse
på båten. Då hadde det vore lettare å
­handheve, og ville fått ein større effekt. Men
TOR-EGIL FREDRIKSEN speidar utover havet og lurer
på korleis sommaren vil bli. Uansett kva som skjer, er
han og dei andre frivillige klare til å hjelpe.
– Det er båtførar sitt ansvar at alle i båten
har på seg vest. I vår familie har til og med
hunden redningsvest! Vil du ikkje bruke vest,
så får du stå igjen på land. Og tru meg: Det
er mykje enklare å få på ungane vest om du
går føre som eit godt eksempel og tek på deg
ein sjølv.
Brukar ferien sin på din tryggleik
Ute på fjorden er det høge bølgjer og mykje
vind, og vi får kjenne på kreftene til havet.
Det er ei tryggheit i å ha den smale pølsevesten på.
Fredriksen speidar utover mot Langesund,
medan Fosshaugen kyndig manøvrerer
båten gjennom dei kvite bølgjetoppane. Dei
frivillige i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps
håper på ein roleg sommar. Men skulle det
skje noko, så er dei der. Dei ofrar sommar­
ferien sin for at du skal vere trygg. Og
­motivasjonen?
– Det å kunne hjelpe folk i nød eller i ein
vanskeleg situasjon, å vite at ein kan vere
i
VESTPÅBUDET
• 1. mai 2015 vart det påbode å bruke
redningsvest i båt for både vaksne
og barn.
• Påbodet om redningsvest gjeld
berre for båtar i fart.
• Påbodet gjeld ikkje når ein person
beveger seg mellom båtar og går
om bord i fortøydde eller ankra
fartøy.
• Fritidsbåtar over 8 meter er også
unnateke frå vestpåbodet.
• Røde Kors har jobba for et påbod
i snart 20 år, og ønsker det
­velkommen. Det er likevel viktig at
folk tek ansvar og tenker sjølve.
PAKKELISTE
TIL BÅTTUREN
• Flyteutstyr til alle i båten
• VHF-radio
• Førstehjelpsutstyr og solkrem
• Bøtte og spade
• Verktøy og basic reservedelar
FØR DU REISER …
• Sjekk at redningsvesten din er i
ordentleg stand
• Kjenn båten du fører, og set deg inn
i det utstyret du har om bord
• Memorer 120 – nødnummeret på
sjøen
28
RØDE KORS MAGASINET 0215
OVERLEVDE TIL TROSS
For ett år siden opplevde hun sitt verste mareritt:
Da hun trodde hun mistet et barn. Det var nære på.
Tekst og foto: Olav A. Saltbones
O
mrådet hvor hun bodde ble utsatt
for kraftig bombing, så kom bakke­
styrker med tanks. Alt var kaos.
Amal Abu Rook er frivillig i Palesinsk Røde
Halvmåne på Gaza-stripen, og kommer fra
Khozaa, et område i Khan Younis by, sør på
Gaza, nær grensen til Egypt.
– Jeg trodde jeg ville dø hvert øyeblikk. For
hver ny bombe trodde jeg det var oss, at det
var vår tur til å dø ved neste smell, sier Amal.
Med datteren på fanget forteller hun om
dramatiske dager, da Gaza-stripen var en
krigssone i 51 dager sist sommer. Hun sitter
i bygningen til Palestinsk Røde Halvmåne i
Khan Younis, den nest største byen.
Selv er hun frivillig med spesialopplæring i
å gi andre psykososial førstehjelp. Behovet
for slik hjelp er enormt for en traumatisert
befolkning, som har opplevd mange kriger.
– Vi hadde delt familien i flere grupper på
grunn av bombingen. Jeg har tre døtre. Min
mann tok ett barn, min svigermor ett og jeg
hadde minstejenta som var et par måneder
gammel, forteller hun.
Familien delte seg for å unngå at alle dør
samtidig, dersom deres hus skulle bli truffet.
– Det var et angrep i nærheten av huset vårt.
Da flyktet vi til min bror hus og samlet oss
på et soverom. Der ble veggen truffet av en
granat fra en tanks, sier hun.
De flyktet igjen til et annet område. Også det
huset ble bombet, og alle som var i det ble
begravet i ruinene.
- Vi trodde alle vi skulle dø. Jenta mi var helt
begravd av steiner fra huset, bare hånden
stakk fram. Jeg ser en mann og roper at han
må ta henne til lege, men mannen svarer:
Din datter er død, jeg må redde deg.
- Nei, redd datteren min, sa jeg.
«For hver ny
bombe trodde jeg
det var oss, at det var
vår tur til å dø ved
neste smell. »
Selv satt Amal fast i ruinene og så en mann
som begynte å grave et hull i bakken for å
gravlegge den lille jenta.
– Jeg kom til meg selv og skrek - Nei!
­datteren min lever!
Hun kom seg løs, fikk med seg datteren
og løp ut i gaten. Der var det mange døde.
Hun leter etter pulsen til den lille jenta og
finner den. Da starter hun å blåse i munnen
hennes.
– En mann sa at vi måtte fortsette å gå, og
at han ville bære jenta mi. Han ville holde
barnet for å minske sjansen for selv å bli
skutt. Først nektet jeg, men jeg var skadet i
armen, så til slutt gav jeg fra meg jenta, fordi
jeg ikke klarte å bære henne, sier hun.
Da ambulansen kom, gikk hun rett til den,
og fikk med seg datteren. Sammen ble de
fraktet til sykehuset og fikk behandling. Alt
var kaos.
– Jeg fikk ringt mannen min, som fortalte
at svigerfar var drept. Jeg begynte å gråte.
Det tok 4-5 timer før vi fikk vite at han levde.
Takk Gud for at vi fortsatt lever, tenkte jeg.
Etter de dramatiske dagene har Amal og
familien fått hjelp til å takle opplevelsene av
andre frivillige fra Røde Halvmåne.
– Om jeg har hatt nytte av det jeg har lært
som frivillig? Ja, hver dag gjør jeg øvelser jeg
har lært sammen med familien min. Barna
tegner og jeg skriver ned opplevelsene mine
hver dag. Og når jeg snakker om det så ofte
jeg kan. •
29
i
FAKTA OM GAZA
• Blokaden av Gaza har vart i over
sju år.
• Konflikten i fjor sommer varte i 51
dager og kostet 2.256 menneskeliv.
• Over 100.000 hjem ble ødelagt.
• De fleste hus som ble ødelagt er
fremdeles ikke bygget opp igjen.
• Minst 373.00 barn trenger
­spesialisert psykososial oppfølging.
SIWAR (13 måneder) sitter på
fanget til sin mor, Amal Abu
Rook. For ett år siden trodde
alle andre enn moren at den lille
jenta døde i et bombeangrep.
30
RØDE KORS MAGASINET 0215
!
Vet du hva du skal gjøre hvis det skjer en ulykke
og noen har behov for førstehjelp?
Røde Kors Mobil Førstehjelp gir deg kunnskapen
du trenger rett i lommen.
Vi gir deg appen du faktisk trenger.
Khard sekken fra Arc’teryx er en hel-polstret lett og slitesterk sekk med U-formet glidelås for
fullstendig åpning av lasterommet. Den har innvendige velcro-paneler og fester for montering av
lommer og materiell slik at dette holdes på plass. Det er lomme i topplokk og på siden med plass til
vannbeholdere samt kanaler for drikkeslange. Sekken tillater en rekke modulære løsninger slik at
den enkelt kan tilpasses ulike operatører og oppdrag.
Vekt uten lommer: 1400gr
www.equipnor.no [email protected] 64 85 14 00
31
Butikken
www.rodekorsbutikken.no
Vår partner HADELAND GLASSVERK/PORSGRUNDS
PORSELÆNSFABRIK AS har designet en serie flotte
­produkter spesielt for Røde Kors. I nettbutikken selger vi
disse og mange andre fine varer.
Besøk oss på www.rodekorsbutikken.no GOD SOMMER!
NAUG & V E N N E R F o t o : J u l i e P i k e / P u d d e r A g e n c y
også
Vi trenger deg som
ikke kan besøke Anna
Røde Kors er basert på frivillig arbeid, men det er ikke alltid det passer
å være en av de frivillige. Har du allikevel lyst til å bidra til å gjøre det mulig
at eldre får besøksvenner, kan du bli støttemedlem i ditt lokale Røde Kors
lag. Da hjelper du mennesker som trenger det i ditt lokalmiljø.
Et støttemedlemskap koster 300 kroner i året.
Jo flere støttemedlemmer, jo mer kan vi gjøre.
Bli medlem!
Send sms
MEDLEM
til 2272
Eller se rodekors.no