Sentralposten nr. 1 2015

Nr. 1 - mars 2015
Redaktør:
Jo Sigurd Aurvoll
Tlf. 472 76 963
[email protected]
I redaksjonen:
Kari Solaas Paulsen
[email protected]
Marius Helgå
[email protected]
Trond Arild Ydersbond
[email protected]
Tarald Rike
[email protected]
Marianne Moltke-Hansen
[email protected]
Hans Arild Holmestrand
[email protected]
Tegner:
Bjarne Træen
[email protected]
Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf
Facebook:
Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen»
Forsidefoto:
Bildet er fra den politiske demonstrasjonen for bevaring av arbeidsmiljøloven 28.
januar. Foto: Trond Ydersbond
Layout og trykk: LO Media
Opplag: 7 200
NTL Sentralforvaltningen
Postadresse:
Youngsgt. 11, 0181 Oslo
Besøksadresse:
Folkets hus
(inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.),
rom 507 (heis til 5. etg.)
Telefon: 22 20 82 45
Faks: 22 11 46 26
E-post: [email protected]
Leder:
Bjørn Halvorsen
[email protected],
Sekretær:
Åsne Skjelbred Refsdal
[email protected]
Nettredaktør:
Marius Helgå
[email protected]
lederen har ordet
Som fortjent?
Statsminister Erna Solberg sier at
det er Høyre og Frps politikk velgerne stemte for og at det derfor er
udemokratisk at fagbevegelsen skal
bli hørt. Den norske modellen, eller
det vi tidligere kalte den nordiske
modellen, bygger på et tett trepartssamarbeid. Maktforholdene mellom
partene ble bygget opp og etablert
på 20- og 30-tallet. Det kom som en
følge av at fagbevegelsen hadde
organisert seg godt og utgjorde en
reell maktfaktor. Situasjonen nå er
at Høyre, Frp og Venstre setter inn
alle kluter på å svekke fagbevegelsens innflytelse gjennom undergraving av arbeidsmiljøloven og svekkelse av tjenestemannsloven. Kunne
de enda vært ærlig på at de ønsker
mer makt til arbeidsgiverne istedenfor å dytte funksjonshemmede, ungdom og innvandrere foran seg og si
at de gjør det på vegne av dem.
Som Manifest Analyse skriver som
kommentar til produktivitetskommisjonens rapport i februar: «I høyresidens verdensbilde står fagbevegelsens fellesskapsløsninger for noe
gammeldags, stivt og udynamisk,
mens individuell konkurranse skal
føre til nyskaping, mangfold og økonomisk vekst. Hadde dette vært
sant, burde Norge vært et slags utviklingsland. I stedet befinner vi oss i
den økonomiske verdenseliten, med
en omstillingsevne mange misunner
oss.»
I valgkampen dysset Høyre ned
retorikken rundt arbeidslivsspørsmål
og velferdsstaten. De hadde lært av
svenske Moderatarna som tidlig fant
ut at oppslutningen rundt velferdsstaten og fagbevegelsen står sterkt
i de nordiske landene.
«Vi gikk for langt i Bondevik II.
Arbeidsmiljøloven skal bevares som
grunnplanke i norsk arbeidsliv. Høyre
kommer ikke til å rokke ved det» sa
Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten
i mai 2012. Arbeidsminister Eriksson
representerer hele regjeringen, også
Torbjørn Røe Isaksen og resten av
høyrestatsrådene, når han går til
angrep på fagbevegelsen.
Politikerforakt og sviktende tillit kan
bli en følge når de politiske motivene
blir forsøkt skjult. Norge er kjennetegnet ved høy tillit til myndighetene. Høyresiden kan bidra til å
svekke tillitsforholdet som bidrar til
høy skattemoral, høy produktivitet,
stor omstillingsevne og vilje i befolkningen til å bidra til fellesskapsløsninger.
28. januar markerte en samlet fagbevegelse motstand mot forslagene til regjeringen. Akademikerne
kan vi ikke lenger regne som en del
av fagbevegelsen. Dersom ikke
regjeringen snur på alle vesentlige
punkter må vi få inn styrking av
arbeidstakers rettigheter i tariffavtalene, kreve at partier i kommuner
og bydeler ikke gjennomfører svekkelsene i arbeidsmiljøloven og få
garantier om reversering fra flest
mulig partier før stortingsvalgkampen.
Bjørn Halvorsen,
leder NTL Sentralforvaltningen
2
Foto: yayimages.com
SENTRALPOSTEN
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
Innspill til høringen om
ny klimalov
fra NTL Sentralforvaltningen
Tekst: Mathias Bismo, leder av
NTL Sentralforvaltningens klima- og miljøutvalg
Generell merknad
I høringsnotatet bes det først og fremst om
innspill på virkemidler, mens det i mindre
grad sies noe om innholdet. Dette gjør det
noe vanskelig å komme med klare svar. Det
følgende er derfor basert på forutsetningen
om at de ulike tiltakene er rettet inn mot økt
synliggjøring av klimaproblemstillinger og
en klimavennlig omstilling av økonomien, jf.
bl.a. NTLs prinsipp- og handlingsprogram.
1. Vil en klimarammelov gi merverdi i
norsk sammenheng?
Vi merker oss også at norsk miljøbevegelse
er delt i spørsmålet om behovet for egen
klimalov. Mens blant andre WWF har vært
blant de fremste pådriverne, har andre, som
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom,
stilt spørsmålstegn ved hvorvidt en klimalov
først og fremst vil være symbolpolitikk. Det
er derfor viktig at en klimalov av denne typen
får faktisk betydning for en mer offensiv
klimapolitikk, men så lenge innholdet ikke
spesifiseres nærmere, er det også vanskelig å si noe bestemt.
Skal det utarbeides en egen klimalov bør
denne ha et klart mål, og den må forplikte
myndighetene. I høringsnotatet står det at
denne typen lover ikke er vanlige i Norge,
men det i seg selv kan ikke være noe argument. Vi vil imidlertid advare sterkt mot å
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
lovfeste togradersmålet. Det har blitt brukt
som en sovepute som fører til at nødvendige
tiltak skyves ut i tid, og i dag er det klart at
dette målet ikke vil forhindre mange av de
skadevirkningene som ble ansett som uakseptable den gangen målet ble definert for
20 år siden. Formålet må heller gå ut på å
skape et nullutslippssamfunn innen en gitt
tidsfrist, eksempelvis 2050, og dette må
forplikte både myndighetene og samfunnet
ellers.
2. Er det behov for mer rapportering og
formidling av informasjon i Norge om
klimagassutslipp og effekter av tiltak?
Klimautfordringen sies å være vår tids største miljøutfordring, og det er derfor grunnleggende viktig å formidle løpende informasjon om utslippsstatus, om tiltak som
iverksettes og om effekten av disse tiltakene. Formidling av strategier og resultater
er også viktig for å oppnå oppslutning om
en klimariktig politikk. Det er imidlertid helt
avgjørende at dette fokuserer på faktiske
klimaeffekter og faktisk utvikling, ikke ressursbruk, slik det ofte har vært gjort tidligere. Vi vil også advare mot å basere politikkutformingen hovedsaklig på samfunnsøkonomiske modeller, da prissetting av
klimautslipp har så mange usikkerhetsfaktorer knyttet til seg at arbeidene blir umulig å kvalitetssikre adekvat. Regjeringen kan
gjerne begynne å publisere Rikets miljøtilstand igjen, men det er mye som taler for å
ha en uavhengig form for rapportering, og
da kan det kanskje også være på sin plass
med en norsk versjon av State of the Nation fra Worldwatch Institute.
3. Vil et uavhengig klimaråd være et
hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk
klimapolitikk? Hvilken rolle bør det i så
fall fylle?
Disse to spørsmålene henger sammen. Om
vi skal ha et klimaråd, må det være i stand
til å:
a) Utløse prosesser i det politiske miljøet
b) Ansvarliggjøre regjeringen
c) Være en pådriver overfor politikere og
befolkning
For å sikre denne uavhengigheten, bør dette
klimarådet ikke ligge under regjeringen.
Samtidig er det, med tanke på legitimiteten,
viktig at det er en del av staten. Et alternativ kan da være at det er direkte underlagt
Stortinget slik blant annet EOS-utvalget
med sitt faste sekretariat er. Dette vil også
skape en klarere rollefordeling opp mot KLD
og Miljødirektoratet, noe høringsnotatet gir
uttrykk for at kan bli en utfordring.
Klimarådet bør i størst mulig grad bestå
av fagfolk, ikke politikere. Samtidig er det
viktig å knytte rådet opp mot det som foregår i samfunnet ellers. Store organisasjoner
på området bør derfor inn i rådet. Eksempler
på dette kan være miljøbevegelsen og fagbevegelsen.
3
NTL UNG
Ny leder: Åsne Skjelbred Refsdal
ønsker større engasjement og
aktivitet for å nå de unge.
Ho skal trå til for
NTL Ung
- Eg tenkte først at skoa etter Kjersti blir altfor
store å fylle, men så var det nokon som peika på
at det er jo heilt andre sko, mine eigne, som eg skal
gå i. Det er noko heilt anna, og den tanken likte eg.
Eg vil prate med folk, treffe folk, lære og forsøke å
gi noko tilbake!
Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond
- Eg tenkte først at skoa etter Kjersti blir
altfor store å fylle, men så var det nokon
som peika på at det er jo heilt andre sko,
mine eigne, som eg skal gå i. Det er noko
heilt anna, og den tanken likte eg. Eg vil prate
med folk, treffe folk, lære og forsøke å gi
noko tilbake!
Åsne Skjelbred Refsdal er ny frikjøpt
sekretær i NTL-SF etter at Kjersti Barsok
vart vald til nestleiar i NTL. Det er ikkje unaturleg med bittelitt prestasjonsangst i ein
slik situasjon, men tobarnsmora, samfunnsøkonomen og landbruksforvaltaren
på 34 har kompetanse, energi og idear i
massevis. Og det trengst når det nye NTL
Ung-konseptet skal fyllast med lokalt innhald og engasjement, ei hovudoppgåve for
Åsne det komande året.
- Eg er vald for eitt år, og eg har eitt år
igjen som «ungdom» i NTL. Det vil eg bruke
for å få opp satsing på NTL Ung i Sentralforvaltninga. Vi må få tak på dei unge, finne
4
ut korleis vi kan nå dei, og få gjort om ord til
handling. Alle vil jo gjere noko, men kva er
tiltaka? Fundamentet i rekrutteringa vår har
kanskje mangla litt. I direktoratet er mange
nyutdanna som er ferdig organisert i ei
«såkalla fagforeining». For å få dei over til
oss, må vi ha aktivitet, vere synlege - det
gjer at folk blir nysgjerrige, spør. Det er
typisk at vi får nye medlemar når vi får fram
politikken vår, får fram skilje, om det er endringar i Arbeidsmiljølova eller i lokale lønsforhandlingar. Og eit slikt arbeid er jo ikkje
viktig berre for dei unge. Aktivitet ute i avdelingane gir alle medlemane eit løft.
Ho vil ha meir aktivitet i krysninga fag og
fagforeining:
- Eg fekk tips frå tillitsvalde i NORAD som
hadde hatt stor suksess med å arrangere
møte for alle tilsette om fagforeiningsarbeid
i ulike utviklingsland. Me tok ideen og har
hatt seminar i krysninga mellom landbruk
og fagrørsle. Det har vore ein fin måte å
synliggjere seg, få fram NTL-politikk og vise
engasjement. Seminar som NTL sentralt
arrangerer som E-forvaltningskurs, kurs om
sosial dumping, og lov- og regelverksforvaltning er andre slike tema der medlemane
kan både få fagleg påfyll og kanskje ein
oppvekkar.
Åsne har ikkje nokon fagforeingskarriereplan for seg sjølv, ho er vald som sekretær for eitt år, og tenkjer først og fremst på
kva ho skal få til på det året.
- Når ein ser på valprosessar i NTL er det
noko som kan bli betre, både sentralt og i
vår eigen landsforeining. Til dømes meiner
eg at dei som er på val bør presenterast for
dei som skal velje dei. Det manglar i stor
grad i dag. Det må også bli lettare å få ein
diskusjon rundt sjølve vala. Kva rolle skal
valkomiteen ha? Skal det vere ei grense for
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
kor lenge ein kan sitte i eit tillitsverv? Her
er det rom for diskusjon, og den ønsker eg
å ta.
Åsne er ein heilstudert røvar. Ho tok mastergrad i samfunnsøkonomi i mai 2007 med
oppgåva «Å miste dei beste hovuda. Verknader av hjerneflukt for u-land.» Eit viktig
problem for mange U-land, og typisk endå
eit tema der ideologisk farga teori påstår at
det som skjer er bra for alle: Hjerneflukt kan
føre til ei auke i talet på menneske med
høgare utdanning, og dei som flyktar blir
erstatta av jamngode, så om ein kan sjå
stort nok på det, er flukten til vinst for heilskapen. «Hjerneflukt frå verkelegheita» kalla
Åsne denne posisjonen i ein artikkel i Changemaker-magasinet i 2007. Til dømes er det
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
i dag fleire afrikanske forskarar som bur i
USA enn det er samla i heile Afrika. Åsne
hadde tenkt å følgje opp temaet med forsking og artikkelskriving, men la dette til
side då rettleiaren hennar, professor CarlErik Schulz, døydde på fjelltur i Sør-Afrika i
2008.
I staden vart det etter kvart Manpowervikariat i direktoratet. (Kampen mot fleire
førebelse stillingar er grunna på at vi allereie
har meir enn nok av dei, ikkje at dei er ein
uting i seg sjølv.) Det vart eit år med kontrakt
frå månad til månad, men etter seks månader i svangerskapspermisjon vart Åsne tilsett i engasjement og så fast stilling i daverande Statens landbruksforvaltning. Og
snart vart det tillitsverv i fagforeininga.
Verva har balla litt på seg, på landsmøtet i
november vart ho vald til landsstyret i NTL,
og no er ho altså frikjøpt sekretær i NTL-SF.
Når ein pratar med jenta, skulle ein ikkje
tru at ho er ein autoritet når det gjeld kjøtmarknaden. Men det er ho. I den faste jobben sin er ho fagansvarleg for import av kjøt
i Landbruksdirektoratet, må vite. Mindre
overraskande er det vel at ho er med og
dreg ned snittalderen i Sosialistisk kor. Og
med to barn i barnehage- og skulealder, var
ho sjølvsagt med og protesterte då bystyret i Oslo, stikk i strid mot ønskja til foreldra,
vedtok å privatisere fleire kommunale barnehagar i Oslo. Ho stiller opp der det er ein
jobb å gjere, med mykje engasjement, mykje
slagkraft. Og mykje humør.
5
Bli en kaffesnobb du også
Den 28. januar delte
ministeren en av sine
drømmer med oss streikende: – Godt arbeidsfolk.
Jeg har en drøm. En drøm
om at alle som står utenfor arbeidslivet skal få bli
en del av det seriøse
arbeidslivet.
Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond
FrP'er Robert Eriksson blander (igjen?)
sammen drøm og virkelighet. For dette
skal være virkelighet, det skal være en
arbeidsplan for ham, ikke en drøm. Som
fagstatsråd er han nemlig den ansvarlige
for at Grunnlovens §110 etterleves. Den
slår fast at det er statens oppgave å sørge
for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan
skaffe seg utkomme ved sitt arbeid. Så
lenge hundretusener er avskåret fra dette,
brytes Grunnloven.
Og forestillinger om at dette kan skje
uten massive tiltak fra det offentlige, kan
ikke regnes som drømmer, det er hallusinasjoner. Det er sånne typer massive tiltak en må diskutere dersom en vil inkludere flere. I den skjerma sektoren av
arbeidslivet har vi mengder av lysende
eksempler på at det fungerer, og typisk er
en av de største truslene mot varig tilrettelagt arbeid (VTA) troen på, eller kravet
6
om, at dette skal være forberedelse for
vanlig yrkesdeltakelse. Ikke minst lønnsmessig er det veldig sterke incentiver for
å komme seg over i vanlig arbeid allerede,
men det er ingen ting i veien for å legge
enda mer vekt på det - så lenge inkludering
og jobbtrygghet er utgangspunktet.
Midlertidighet er jo et grunnpremiss
i mange arbeidsmarkedstiltak, og innafor dette snevre området vil det være helt
uproblematisk å få justert reglene om
det er ønskelig. Angrepet på Arbeidsmiljøloven dreier seg om noe helt annet: At
en tror det blir lettere å få fast, vanlig
jobb om faste stillinger gjøres midlertidige. Det har vært prøvd uhyggelig mange
ganger, så mange at en rimelig sikkert
kan si at nei, det funker ikke sånn. Uansett hva slags dagdrømmer Eriksson,
Rotevatn & co hengir seg til.
Man trenger nesten ikke utstyr for å lage
kaffe, men siden man ikke vil ha fremmede
smaksstoffer i koppen bruker så godt som
alle egne kjeler. Jo rikere Ola og Kari har blitt,
jo fler og dyrere måter å lage kaffe på har vi
fått. De siste årene har det, utrolig nok, blitt
populært å kjøpe dyre kapselmaskiner som
kjennetegnes ved at de bruker ikke-ferske
råvarer til høy innkjøpspris og lavt kaffeutbytte. Mundus vult decipi, Verden vil bedras!
Her i Skandinavia er kaffeposen typisk
merket med et kakediagram eller en sekstrinnsskala som på nøkternt nordisk vis skal
informere oss om fylde, syrlighet og røstingsgrad. Dette er altfor enkelt og en hån
mot enhver snobbeaspirant! Jeg vil derfor
gi en kort innføring i hvordan du kan bløffe
deg til å bli en skikkelig kaffesnobb:
JJ
Statens myndigheter skal legge
forholdene til rette for at
ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold
ved arbeid eller næring. Den
som ikke selv kan sørge for sitt
livsopphold, har rett til støtte
fra det offentlige.
Kaffebønnene kommer fra ett av to tropiske
trær (busker) som vokser best i mer enn
tusen meters høyde i beltet mellom 25 grader nordlig bredde og 30 grader sydlig bredde. Deres latinske navn er Coffea arabica og
Coffea canephora. Bønnene kalles henholdsvis arabica og robusta. Arabica er mindre
bitter og mer aromatisk, mens robusta er
mer produktiv og mer resistent overfor sykdommer. Robusta har også dobbelt så mye
koffein som arabica. Robusta blir derfor billigere å produsere, har en tendens til å snike
seg opp i blandinger («blends») og må selvsagt unngås av alle snobber.
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
pel). Litt brunere og kraftigere er den såkalte «frokostkaffen», i USA ofte kalt American eller City. Mørk brun kaffe kalles ofte
Wienerkaffe og er typisk litt mer oljete enn
de lysere typene. De mørkeste brenningene kalles franskbrent og (sterkest) italienskbrent. Det sier seg selv at de lysere
røstingsgradene lar mer av den lokale
påvirkningen skinne igjennom (klima, jordsmonn...) enn en mørkbrent type. Dette er
gefundenes fressen for en ekte snobb!
Ønsker du å trappe opp et nivå? Røst
selv! Det går fint å importere grønne bønner
selv, men røstingen krever at du klarer å
kontrollere temperaturen.
Kaffebrygging
Tekst: Jo Sigurd Aurvoll
Kaffeplanten
For ordens skyld,
Grunnlovens §110,
første del:
Foto: public domain
Erikssons dagdrøm
Kaffe har gjennom minst
100 år vært nordmenns
vanligste luksus. Den har
egentlig ingen næringsverdi og den må importeres,
men det er et nytelsesmiddel som selv de fattigste
unner seg. Også under krigen, skjønt da ble den blandet ut med mye rart og
gjerne kokt flere ganger på
samme grut.
Kaffetreet produserer små røde frukter som
ligner på kirsebær og i hver frukt er det to
store frø – kaffebønnene. Før de kan røstes,
må de fjernes fra fruktkjøttet. Dette gjøres
enten ved å soltørke frukten før man piller
av kjøttet, eller man lar frukten gjære før
man tar av kjøttet og tørker bønnene. Den
«våte» metoden er dyrere enn den «tørre»,
du gjetter derfor riktig dersom du konkluderer med at mesteparten av robustabønnene benytter den tørre metoden,
mens arabica vanligvis behandles
med den våte metoden – i hvert
fall utenfor Brasil. Vi har nå fått
produktet som kalle grønne bønner, som sendes til kafferøsterier.
nene kjølt seg ned i minimum 24 timer.
Denne prosessen kalles avgassing («degassing») fordi karbondioksiden som ble dannet under brenningen trenger denne hvileperioden for å slippe ut av bønnene.
Den ultimate kaffetypen?
Røsting/brenning
Kaffens aroma og smak utvikles i
hovedsak gjennom røstingen og det
første døgnet etter. Generelt røstes
bønnene i opp mot 15 minutter og
temperaturene varierer mellom ca 190
og 280 grader, inne i bønnene skal ikke temperaturen nå høyere enn 220 grader. Naturlig nok vil lengre og varmere røsting føre til
kraftigere smak og aroma pluss mørkere
farve (fra kanel til sort via sjatteringer av
brunt). Etter røstingen/brenningen får bøn0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
Dette er ikke stedet for å diskutere kverningsgrad eller bryggemetoder, men noen
få generelle retningslinjer tar vi oss plass
til:
Kaffen må kvernes så jevnt som mulig
og så ferskt som mulig. Høyere temperatur,
finere malingsgrad og lengre bryggetid trekker ut mer smak, inklusive mer bitterstoffer.
Men, trekker man ut for lite, blir kaffen syrlig og mangler fylde. Balanse er tingen!
Oppskriften på kaffe er enkel: 15 deler
vann til hver del kaffe (i vektenheter). En
«vanlig» kopp kaffe inneholder ca 1,3 %
tørrstoff og en espresso har ca 5 %. Det
sies den beste kaffen lages når man trekker
ut 20 % av tørrstoffet i bønnene. Kaffen bør
trekkes mellom 85 og 93 grader i 1-3
minutter for finmalt og 6-8 minutter
for grovmalt kaffe.
Den lyseste graden kalles ofte Cinnamon,
New England eller Half City og er ganske
populær her i landet (Coop gul, for eksem-
Dersom du har en hang til det
kuriøse kan du prøve den indonesiske kaffen kopi luwak. Dette er
kaffebær spist av den asiatiske palmesivetten (Paradoxurus hermaphroditus) som er et lite mårdyr
omtrent på størrelse med en
vanlig katt. Kaffeprodusentene
samler avføringen til palmesivetten der de finne de ufordøyde
kaffebønnene, som renses og røstes/brennes. Det produseres lite årlig,
men siden salgsprisen kan nå tre tusen
dollar per kilo for den beste kvaliteten, er
det mye svindel og dyremishandling involvert.
7
bergen
1
2
3
4
OSLO
Fra venstre: Marianne Moltke-Hansen,
Tonte Hegard, Morten Gluva og Helge
Lorentzen, alle fra NTL Klima- og miljødepartementet.
1. NTL Konkurransetilsynet (Bergen): fra venstre Gerd Kari Urang, Anne Heidi Midtun, Toril Agnete Fotland, Anne-Lise Jall, Betty Teigland, Edel Trengereid og Liv Berit
Handeland. Dette bildet fikk vi hjelp til av en forbipasserende. 2. Datarock spiller opp
3. Bergenserne møtte mannsterkt opp. 4. Fra folkehavet på Torgalmenningen.
Jonas Gahr Støre og Dag Terje Andersen
Foto: Anne-Lise Jall, NTL Konkurransetilsynet
Streikebilder
Ingunn Gjerstad og Synneva Aga.
Narvik
1
2
karasjok
Nordfjordeid
3
1. NTL UDI medlemmer Ellen Iversen og Ingvild Haug smiler til fotografen. 2. Torget fylles opp. Førstetoppen i bakgrunnen
3. Rune Edvardsen (Ap) viser regjeringen veien. Foto: Paul Edvard Knudsen, NTL UDI
Ottar Guttorm og Kåre Balto.
Haugesund
1
2
3
1. Randi Munthe, Stine Nerbø, Frode Rasmussen og Stian Lundegaard fra NTL Sjøfartsdirektoratet trosset regnet for å delta på
streiken. 2. Simon Næsse informerer medlemmer i NTL Sjøfartsdirektoratet om streiken. 3. Flere hundre trosset regnet i Haugesund for å vise sin motstand mot svekkelsen av arbeidsmiljøloven. Fotograf: Steinar Haugberg
8
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
Anders Henriksen (t.v.) er klar for streik,
mens Jo Espen Thomassen streiker gjerne neste gang også. Om sommeren.
Foto: Tove Anti, NTL Samediggi/Sametinget
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
Monica Grov, Liv Aase Antonsen og Anne Lise
Wik smiler i regnet.
Foto: Monica Grov, NTL HELFO (Sandane, Gloppen)
9
Karikaturstriden
Karikaturstrid og trosbasert vold - på 1500-tallet og nå
Tekst: Trond Ydersbond
I forbindelse med diskusjonen omkring radikale islamister og Muhammed-karikaturene
har det vært vanlig å hevde at vi i Vesten har
vært akkurat likedan sjøl, det er bare noen
hundre år sida. Ja, når det gjelder å drive med
drap og overgrep i guddommens navn, forteller historien at både evnen og viljen i Europa
har vært stor.
Endel konservative kristne ser også ut til
å ha en betydelig forståelse for de militante
islamske reaksjonene - men faktisk har karikaturer vært et viktig element i opinionskampen i den kristne kulturkretsen sida før reformasjonen. Omkring 1500, lenge før munken
Martin Luther (1483-1546) fikk sine religiøse
anfektelser, ble Rodrigo Borgia, pave Alexander VI 1492-1503, karikert som djevel (1). Og
i 1508 ble Hans Süss von Kulmbach (†1522)
sitt tresnitt "Das sinkende Schiff der katholischen Kirche" (2) trykt i ei bok i Nürnberg.
Fra samme by kom Erhard Schön (14911542), som særlig etter at Nũrnberg ble
reformert 1525, produserte en serie karikaturer retta mot munker og katolsk geistlighet.
(Bl.a. har munken på sjekker'n hos gifte kvinner vært et klassisk tema, også iscenesatt
av Albrecht Dürer.) En av munketegningene
(3) viser et munkehode som djevelens sekkepipebelg. Hodet kan minne om Luther, og
"Das sinkende Schiff der katholischen Kirche"
fra 1508, av Hans Süss von Kulmbach, illustrerer en nokså forsiktig, men svært tydelig, førreformatorisk kirkekritikk.
10
derfor har bildet ofte feilaktig blitt framstilt
som motangrep fra den katolske kirka i karikaturstriden. Men det er et angrep på munker, og dermed indirekte på den katolske kirka.
Motangrep kom, Luther kunne f.eks. bli
framstilt som et sjuhoda troll, eller under
inngåelse av kontrakt med erkedjevelen Luzifer (4). Luther hadde riktignok i følge seg sjøl
et svært aktivt forhold til djevler, men noen
kontrakt ville han nok aldri inngå; han kasta
blekkhuset etter styggen i stedet.
Luthers fromme venn og sjefsillustratør
(og eiendomsutvikler) Lucas Cranach (14721553) nekta seg lite da han skulle lage tresnitt
til tittelbladet til Luthers "Mot pavedømmet
i Rom, stiftet av djevelen" i 1545 (5). I 1523
framstilte han paven med eselhode, pupper,
feminint mageparti og et djevleansikt (?) i
baken (6). Cranach lagde også hardtslående
tegneserier, og i det hele tatt har kurfyrste
Fredrik den vises hoffmaler utfolda seg allsidig i reformasjonsprosjektets tjeneste. Og
hvor paven havna etter døden, etterlot han
liten tvil om (7).
Karikaturstriden en intern kristen strid
Det var altså ikke de ugudelige som dro i gang
karikaturstrid for første gang, det starta som
en intern kristen strid. Og de kristne som er
imot "krenkende" karikaturer, må ta avstand
både fra Martin Luther og pavekirka. For det
var nettopp krenkende de fleste av karikaturene var ment å være, de var et kampmiddel.
Karikaturstriden bidro til at de kristne
lederne aldri mer kunne få noe i nærheten av
absolutt autoritet. Katolikkene tviholder på
dogmet om pavens ufeilbarlighet, som fortsatt
påkalles når det kniper, men hvor mange tror
virkelig på det? Svært få, i sterk kontrast med
det liknende dogmet i islam om at Muhammed
hadde guddommelig beskyttelse mot å ta feil.
Dette står ganske sentralt også i dag, og var
ikke minst det som lå bak den voldsomme
reaksjonen på Salman Rushdies bok Sataniske
vers (1988). Rushdie er jo en som I ekstrem
grad har blitt utsatt for karikering som ofte
ikke er til å misforstå fra islamistisk hold (8),
og den utlovede belønningen for å drepe ham
har blitt økt regelmessig.
Evangelisk-luthersk Norge: Hva Luther
trodde på
I Norge gjelder fortsatt at "den evangelisk-
Munken som djevelens sekkepipebelg. Tresnitt av
Erhard Schön ca 1535. På tross av en viss likhet
med Luther, som har ført til mange misforståelser, er dette altså anti-katolsk propaganda fra
den relativt «progressive» byen Nürnberg.
lutherske religion forbliver statens offisielle
religion", med plikt for bekjennere til å oppdra
sine barn i den samme. (Grunnlovens §2)
For Luther var som kjent troen det eneste
saliggjørende, og derfor er det av betydning
å se på hva Luther valgte å tro på, bortsett
fra guddommen.
Det er ganske forstemmende: Om jødene
mente han at jødiske synagoger og hjem
skulle ødelegges, pengene deres konfiskeres
og friheten begrenses. I sine bordtaler gjør
han narr av filosofer og leger som ikke tror at
det er tjukt med store og små djevler ute i
naturen som gjør alskens skade, men mener
at alt har naturlige årsaker. Og når det gjelder
heksene som plager ærlige folk og ødelegger
egg, mjølk og smør for dem: "Jeg kom ikke til
å ha noen medlidenhet med dem, jeg ville
brenne dem alle sammen".
Og Luthers anbefaling til håndtering av
bondeopprøret som oppsto over det meste
av Sør-Tyskland i 1524-25 er heller ikke til å
misforstå: "..Derfor bør enhver som kan, slå
til, kvele og dolke, enten åpent eller hemmelig, og huske at det ikke kan finnes noe mer
giftig, skadelig og djevelsk enn et opprørsk
menneske. Akkurat som når en må slå i hjel
en gal hund: Slår ikke du, så slår den deg, og
hele landet med deg." Skriftet, "Mot de plynsent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
Katolikkene tar igjen: Luther inngår pakt med
erkedjevelen Luzifer, ca 1535.
Tittelbladet til Luthers «Mot pavedømmet i Rom,
stiftet av djevelen» fra 1545. Lucas Cranach.
drende og morderiske hordene av bønder" fra
mai 1525, kom i mange opplag og fikk stor
innvirkning. Men det var såpass grovt at det
ble i meste laget for veldig mange, også tilhengere. De kunne med god grunn spørre om
den anbefalte reaksjonen, som medførte at
75 000 -100 000 mennesker ble drept, var
noe fornuftig svar på de sosiale problemene
som skapte bondeopprøret. Men Luther forble like fast i sin tro på denne "endelige løsningen på bondeproblemet".
blanding kommer i posisjoner. Religiøs reformasjon er heller ikke noen som helst garanti for humanistiske prinsipper - i DanmarkNorge var det f.eks. lenge dødsstraff for å
være katolikk.
Men hva med krenkelsene? Praktisk fornuft tilsier jo at en skal ta hensyn til folks følelser, og karikaturstriden på 1500-tallet viser
oss jo nettopp en tilstand vi ikke ønsker å få
tilbake. Burde ikke krenkelser slås ned på?
Absolutt ikke. Og reformasjonen gir oss
enkle eksempler på hvorfor: Det som var hellig og sentralt for den ene parten, kunne være
djevelens verk for den andre. Og i blant kunne
de stridende partene være enige om å brenne
opp en person som var krenkende for begge,
slik Calvin sørget for å brenne den spanskfødte legen, teologen og renessansehumanisten Michael Servetus (1511-1553) i
Geneve 1553. Servetus deltok i reformasjonen, men utviklet en kristologi uten treenigheten. Det var en dødssynd. Heldigvis var
det sveitsiske samfunnet såpass åpent at
handlingen kostet Calvin ganske mye både i
oppslutning og anseelse.
Et åpent samfunn tåler ikke religiøst
motivert maktutøvelse
Luther gir dermed en kristen illustrasjon av
at det er utålelig å drive religiøst motivert
maktutøvelse i et åpent samfunn. Og at det
kan bli et meget alvorlig problem for de som
ønsker, og kanskje vil ofre livet for, åpenheten,
om de som vil tvinge gjennom slik sammen-
"Krenkelse": Hvem krenker hvem?
Tegning til venstre: Paven kastes i helvete.
Lucas Cranach 1521. Tegning til høyre: Paveeselet i Rom. Lucas Cranach 1523. Cranach likte
godt å tegne/male nakne kvinnekropper.
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
Når det gjelder krenkelse av islam, er situasjonen verre enn som så. Mange humanistisk
orienterte monoteister kan med god grunn
føle seg krenket av den islamske trosbekjennelsen: "Det finnes ingen gud uten Allah, og
Muhammed er hans profet." For mye av det
de finner i Koranen, kan umulig stamme fra
deres gud. For ikke å snakke om polyteistene,
Ego sum papa - “Jeg er paven”. Karikatur av pave
Alexander 6 fra ca 1500. Alexander ble tillagt
det meste som er mulig av synder, inklusive sexorgier i Vatikanet. Og f.eks. den 65-årige pavens
ganske åpenlyse forhold til unge Giulia Farnese
bidro ikke til å stilne sladderen.
og hvis de får "beskjed" av sine guder for å
slåss til det siste for deres sak, er det duka
for uendelig krig. Kort sagt: "Krenkelse" er
ubrukelig som kriterium i en moderne verden.
Og trosbasert vold er et eldgammelt problem
som nå er i ferd med å vokse og bli svært stort
og svært akutt, i stor grad uavhengig av hvor
mange kalifater som måtte bli gjenoppretta.
For alle som måtte regne Jesus som en
autoritet, er det verdt å tenke over at han var
tydelig på at spott og vanlige «krenkelser»
ikke var noen alvorlig sak fra hans synsvinkel,
mens åndelige beskyldninger om f.eks. djevelskap, av den typen som de religiøse gjerne
eksellerer i, var utilgivelige:
- Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott,
hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse,
men er skyldig i evig synd. Dette sa han fordi
de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.»
(Markus 3:27-30) Jesus' posisjon er altså
at det er åndelige beskyldninger som er virkelig alvorlig, ikke fleip og vanlig bespottelse.
11
intervjuet
Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til [email protected]
Vitenskapen om hvordan vi har det
Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond
Noen vil kanskje tenke at ei bok med undertittel Vitenskapen om hvordan vi har det
umulig kan være helt seriøs, og iallfall ikke
videre politisk relevant. Men når en har tygd
seg gjennom de første kapitlene av Anders
Barstads fagbok om levekår og livskvalitet,
bør eventuell tvil om seriøsitet være ettertrykkelig fjerna. Her får vi nemlig en grundig
gjennomgang av ulike perspektiver på velferd,
levekår og subjektiv livskvalitet og vi får presentert de underliggende verdispørsmålene
om velferd og verdier. Mange har tatt opp
behovet for alternativer til Brutto nasjonalprodukt (BNP) som velferdsmål, og boka
drøfter den internasjonale diskusjonen om
dette i et eget kapittel.
Og de siste kapitlene, som bl.a. handler
om lykke, tilfredshet og sosiale problemer,
sosial tilhørighet og kapital, og levekår og
livskvalitet for barn og unge er politisk relevante så det holder. Jeg tror det ville lønne
seg for mange å begynne med å lese disse,
lett forståelig og veldig matnyttig stoff. Barstad, sosiolog og til daglig forsker i Statistisk
sentralbyrå, setter vel ikke opp sjekklister
for kvalitetssikring av politiske programmer,
men momentene han lister opp, kan med
fordel brukes sånn.
I det hele tatt, er dette ei bok som roper,
ikke høyt, men veldig insisterende, på å bli
brukt. Ikke minst fordi det fins sterke tendenser til å feie både problemstillingene og
forskerne som jobber med dem under teppet,
og dure på med snever business-as-usual
økonomisk plankekjøring.
I utgangspunktet har levekår og livskvalitet representert to ganske ulike tilnærminger. Levekår den mer "objektive" som registrerer boforhold, økonomiske muligheter og
problemer, helse, grunnleggende relasjoner
osv. Livskvalitet "subjektive" som reflekterer inn at "det kommer ikke an på hvordan
du har det, men hvordan du tar det".
- I europeisk politikk har det vært en tendens til at det særlig er konservative som
bruker begreper som lykke og livskvalitet,
sier Barstad. En kan spekulere på om det har
sammenheng med en antakelse om at de
fattige reduserer forventningene, og dermed
framstår som like fornøyde som de rikere,
og en slipper å snakke om fordeling. Velfer-
12
Midlertidige ansettelser med
døden til følge
vets husmenn er i realiteten slaver og
behandles som slike (i hvert fall i seriestriper som Dilbert og i filmer/bøker).
Kill Your Boss er en konseptuell krimbok/
thriller som følger leiemorderen «John
Lago» - eller nærmere bestemt håndboken
han har laget for ferske leiemordere i firmaet Human Resources Inc. Dette er nemlig en krimbok gjennomsyret av HMS! Her
mangler absolutt ikke stillingsbeskrivelse.
Konseptet er genialt. For å komme i
posisjon til å snikmyrde paranoide gangsterbosser har drapssyndikatet trent opp
unge leiemordere som de «smugler» inn i
firmaene som interns, de laveste og svakeste på rangstigen i en bedrift, gjennom
selskapet Human Resources Inc.
Boka funker gjennom å spille på genrens
konvensjoner og en passe dose humor.
Dette er Kuhns første roman og kom ut
høsten 2014.
Tittel: Kill Your Boss
Forfatter: Shane Kuhn
Forlag: Simon & Schuster, 2014
Norge bør gjøre som Sverige og Tyskland - lete etter indikatorer som kan måle sosiale fremskritt
og livskvalitet.
den får da mer med individet, ikke samfunnet,
å gjøre.
- Men levekår er også fortsatt viktig?
- Ja, for samtidig har jo de kollektive
beslutningene om hva som er viktig, hva en
anser som verdifulle goder og byrder en bør
unngå også stor betydning for livskvaliteten.
Jo mer de grunnleggende behovene er noenlunde dekket, desto viktigere blir de subjektive opplevelsene, og dette må politikken ta
inn over seg. Og fattige har faktisk vesentlig
lavere livskvalitet enn de rike.
Over tid går det mot en konvergens av
begrepene levekår og livskvalitet. Levekår er
et normativt begrep som enhver generasjon
må gi sitt relevante innhold, og stadig nye
problemstillinger seiler opp. OECD har f.eks.
i det siste fokusert endel på "work/family
conflict".
- Det skjer dramatiske ting i Europa for
tida. Kan vi få en velferdsutvikling i revers
også i Norge?
- I Norge har vi en solid basis, men det er
mange spenninger, ikke minst skaper innvandringen utfordringer, den kan bl.a. forsterke utviklingen mot økende relativ ulikhet.
Som er et problem i seg sjøl. Alle får ikke de
samme mulighetene, det kan bli mer opplevd
utenforskap.
Men det som skjer med økende barnefattigdom kan være det mest alvorlige. Barne-
familier har blitt stadig mer overlatt til seg
sjøl økonomisk, og det kan føre til at barna
utelukkes fra flere fellesskap. Generelt har
det også vært en økning i andelen unge som
sliter psykisk, og i Oslo har det blitt flere unge
som sier at de er "ganske mye" eller "veldig
mye" plaget av "håpløshet for framtida".
- Du har en datter på 2 1/2 år - hva tenker
du om lykke og livskvalitet for henne?
- Livskvalitet blir ekstra viktig, for vi står
jo overfor en overgang til lavutslippssamfunnet. Vi må tenke nytt om karbonbaserte
materielle goder. Det er en avtakende grensenytte av økt materielt forbruk. Og heldigvis viser f.eks. en svensk studie et karbonfotavtrykk og lykke er svakt korrelert.
- Så Vazelina-filosofien, "Det beste i livet
er gratis", står seg?
- Ja, på mange måter. Og det som er viktig for et godt liv, er å realisere mål og jobbe
for noe som er større enn en sjøl. Velferd
handler etter hvert ikke så mye om mest
mulig materielt forbruk, men omå delta i kollektive prosjekter.
- Er vi flinke nok til å organisere oss?
- Nei, vi har mye å gå på. Vi må snakke om
hva som er de viktige kollektive prosjektene,
hva som er verdiene i vår tid. Arbeidet med
"Hundreårs-mål" kan være eksempel på dette
- der var det grupper som foreslo sentrale
mål, som f.eks. "Doble livsgleden".
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
anmeldelser
Boka lyser imot meg fra Narvesenhylla I
giftige farver: «skull and bones» fiffig laget
av kontorrekvisita og tittelen! Boka heter
Kill Your Boss og forfatteren er Shane Kuhn.
En bok som roper «Kjøp meg!». Som jeg
står der og koper ser jeg at boka også fås i
norsk språkdrakt med tittelen «Manualen».
Helt uinteressant! Jeg tar den på engelsk,
fikk jeg ikke 'M' i engelsk på ungdomsskolen, kanskje?
Når jeg kommer hjem finner jeg ut at
boka faktisk er skrevet og utgitt som The
Intern's Handbook, i USA, men den engelske utgaven fikk altså et så mye kulere
navn, selv om stylingen ellers er identisk.
«Interns» er amerikansk arbeidsliv på
sitt verste (og vår nåværende regjerings
våte drøm, må jeg anta). De er typisk nyutdannede mennesker som jobber gratis for å
få arbeidstrening og lettere tilgang til det
ordentlige arbeidslivet. Disse forretningsli-
Jo Sigurd Aurvoll
[email protected]
Mitt Afrika – Opplevelser fra sykkelsetet
Tittel: Mitt Afrika
Forfatter: Sigrid Mogård
Forlag: Stetind forlag, 2015
Tour d'Afrique er et 12 000 km
langt sykkelritt som arrangeres
hvert år i tidsrommet januar til
mai. Det starter vanligvis i Kairo,
passerer gjennom Sudan, Etiopia, Kenya, Tanzania, Malawi,
Zambia, Botswana og Namibia
før det ender i Sør Afrikas Cape
Town.
Den reiseglade tromsøjenta
Sigrid tømte sparekontoen og
reiste fra jobb og kjæreste for å
slite seg gjennom Afrika på
langs. Med 71 dagsetapper fra
71 til 200 km og bare 22 hviledager til sammen, må man være i
god fysisk form. Sigrid hadde
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
ikke syklet spesielt mye før rittet, som markedsføres som verdens lengste, men hun brukte
omlag et halvår på å trene seg
opp til det. Med positiv innstilling, store mengder rumpesalve
og litt støtte fra arrangøren ble
turen det hun hadde drømt om
på forhånd.
Boka handler om erfaringene
fra sykkelsetet og gir seg ikke ut
for å være noen politisk analyse
eller en generell guide til Afrika.
Dette vitner også bokas tittel
om, og det er nettopp det som
gjør den interessant. Mogård
gjør utgangspunktet sitt tydelig
og gir klare instrukser til de som
måtte ønske å følge i hennes
spor. Har du lyst til å sykle i
Sigrids sykkelspor, finner du
oppskriften i kapittelet «Ditt
Afrika?». Mer om dette og tilsvarende sykkelturer finner du på
nettsiden http://tourdafrique.
com/
Mitt Afrika er en reiseskildring
med aner tilbake til 30 og 40-tallet, da vi fikk bøker som Med
Ørkenvinden til India, Karavane
og Transasia. (En klassisk tid for
reiseskildringer og et glimrende
utgangspunkt for å få mer ut av
loppemarkeder og antikvariater.
Bli en av oss!)
Tilbake i Norge starter hun
Stetind Forlag i oktober, og Mitt
Afrika er deres første bokutgivelse. Med flotte bilder, god layout
og forfatterens sikre prosapenn
er dette virkelig en bok til inspirasjon. Velg selv om du først og
fremst vil la deg inspirere til å ta
et halvår fri for å sykle eller om
du heller vil starte eget forlag.
Jo Sigurd Aurvoll
[email protected]
13
Ungdomsledighet og midlertidighet
Sporene skremmer
Ungdom og midlertidige ansettelser: Sporene skremmer
generell adgang til midlertidige
Tekst:
Trond Arildansettelser,
Ydersbond generelt, et verktøy for å øke større
Er midlertidige
sysselsettingen og redusere arbeidsløsheten blant
ansettelser,
brukes
ungdommens
problemer
ungdom? I diskusjonen om Regjeringens forslag om større
generell adgang
til midlertidige
ansettelser,
brukes ungdommens problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet
sominn
et hovedargument
for. Stikk som
med
å
komme
på
arbeidsmarkedet
imot den vitenskaplige konsensusen internasjonalt, som er at økt adgang til midlertidige ansettelser gir økt
menansettelser,
ikke økt sysselsetting
eller redusert
et hovedargument for. Stikk imot den vitenErmidlertidighet,
midlertidige
generelt,
et ledighet.
skaplige
konsensusen
internasjonalt,
som
verktøy
å øke
og reduHer viserfor
vi nye
tall sysselsettingen
(2013) fra EØS-området
som illustrerer
dette. Hvis
økt midlertidighet
generelt hjelper
de unge
inn i arbeidslivet,blant
burde vi
se dette i det
store internasjonale
bildet, i form
av tendens til lavere
er at økt adgang
til midlertidige
ansettelser
sere
arbeidsløsheten
ungdom?
I disledighet og høyere sysselsetting ved større andel midlertidig ansatte. Det gjør vi ikke. En økning fra 10 til
men
kusjonen
om ansatte
Regjeringens
om gir økt
60% midlertidig
er forbundet forslag
med ca 7 prosentpoeng
økt midlertidighet,
ungdomsledighet. (Fig
1.)ikke økt syssel-
Arbeidsløshet i pst. (15-24 år)
Andel midlertidig ansettelse og arbeidsløshet
blant unge (15-24 år), 2013, 30 EØS-land
70
60
50
40
30
f(x) = 0.1352523458x + 20.360211013
20
10
0
0
10
20
30
40
50
Andel midlertidig ansatte (15-24år)
60
70
80
Fig 1. Midlertidig ansettelse vs arbeidsløshet 15-24 år i EØS-området 2013. Regresjonslinja er 20.4 +
0.14x,
altså øker gjennomsnittlig
ledighet med
1.4 prosentpoeng
for hver2013.
10% økning
i
Fig
1. Midlertidig
ansettelse vsobservert
arbeidsløshet
15-24
år i EØS-området
Regresjonslinja
er
midlertidige ansettelser for ungdommen.
20.4 + 0.14x, altså øker gjennomsnittlig observert ledighet med 1.4 prosentpoeng for hver 10%
Det kan innvendes at ungdomsarbeidsløsheten ikke trenger være noe godt mål på om ungdommer hjelpes inn
økning
i midlertidige
ansettelser
for ungdommen.
i arbeidslivet
– da må en
heller se på sysselsettingen.
Men heller ikke for sysselsetting er det noen positiv
sammenheng – den svakt negative sammenhengen som vises i fig. 2 kan i praksis settes til null. Dette
illustrerer det analysene viser: Mer midlertidighet gir ikke mer sysselsetting, heller ikke for de unge. De
som påstår noe annet, har et stort forklaringsproblem.
Sysselsettingsprosent (15-24 år)
Men målretta arbeidsmarkedstiltak for ungdom (som normalt er tidsavgrensa, altså midlertidige) kan være
Andel
ansettelse
og sysselsettingsprosent
effektive. Figurene
viser atmidlertidig
det er flere land
som kombinerer
midlertidighet for de unge med lav ledighet
og/eller høy sysselsetting.blant
Slike målretta
tiltak kan
vi trenge
også i Norge, men de har ingen ting
unge (15-24
år),
2013,flere
30avEØS-land
som helst med generelt økt adgang til midlertidige ansettelser å gjøre. Tvert imot: Mer generell
80
midlertidighet vil bidra til å skape et B-lag – av alle aldersgrupper - i arbeidsmarkedet, og dette vil ofte
kunne konkurrere effektivt med ungdommene som trenger innpass og etter hvert faste jobber. Det er flere
70tyder på at ungdommen ville tjene på mindre midlertidighet generelt enn det vi har i Norge i dag.
ting som
60
50
40
30
f(x) = -0.0352189708x + 33.569284417
20
10
0
0
10
20
30
40
50
Andel midlertidig ansatte (15-24år)
60
70
80
setting eller redusert ledighet.
Her viser vi nye tall (2013) fra EØSområdet som illustrerer dette. Hvis økt
midlertidighet generelt hjelper de unge inn
i arbeidslivet, burde vi se dette i det store
internasjonale bildet, i form av tendens til
lavere ledighet og høyere sysselsetting ved
større andel midlertidig ansatte. Det gjør
vi ikke. En økning fra 10 til 60% midlertidig
ansatte er forbundet med ca 7 prosentpoeng økt ungdomsledighet. (Fig 1.)
Det kan innvendes at ungdomsarbeidsløsheten ikke trenger være noe godt mål på
om ungdommer hjelpes inn i arbeidslivet
– da må en heller se på sysselsettingen. Men
heller ikke for sysselsetting er det noen
positiv sammenheng – den svakt negative
sammenhengen som vises i fig. 2 kan i praksis settes til null. Dette illustrerer det analysene viser: Mer midlertidighet gir ikke mer
sysselsetting, heller ikke for de unge. De
som påstår noe annet, har et stort forklaringsproblem.
Men målretta arbeidsmarkedstiltak for
ungdom (som normalt er tidsavgrensa, altså
midlertidige) kan være effektive. Figurene
viser at det er flere land som kombinerer
midlertidighet for de unge med lav ledighet
og/eller høy sysselsetting. Slike målretta
tiltak kan vi trenge flere av også i Norge,
men de har ingen ting som helst med generelt økt adgang til midlertidige ansettelser
å gjøre. Tvert imot: Mer generell midlertidighet vil bidra til å skape et B-lag – av alle
aldersgrupper ¬- i arbeidsmarkedet, og
dette vil ofte kunne konkurrere effektivt med
ungdommene som trenger innpass og etter
hvert faste jobber. Det er flere ting som tyder
på at ungdommen ville tjene på mindre midlertidighet generelt enn det vi har i Norge i
dag.
Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp
med tall og figurer!
Les LOs notat: http://www.lo.no/politikk/
Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Midlertidige-ansettelser-og-sysselsetting2/
Fig
ansettelse
vs sysselsettingsprosent
år i EØS-området
2013. er
RegreFig2.2.Midlertidig
Midlertidig ansettelse
vs sysselsettingsprosent
15-24 år i 15-24
EØS-området
2013. Regresjonslinja
33.6
- 0.04x, altså minsker gjennomsnittlig observert sysselsettng med 0.4 prosentpoeng for hver 10% økning i
sjonslinja
er
33.6
0.04x,
altså
minsker
gjennomsnittlig
observert
sysselsettng
med
0.4
promidlertidige ansettelser for ungdommen.
sentpoeng for hver 10% økning i midlertidige ansettelser for ungdommen.
Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp med tall og figurer!
14
LOs notat: http://www.lo.no/politikk/Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Midlertidige-ansettelser-ogLes
sysselsetting2/
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
To nordiske veivalg
Tekst: Trond Arild Ydersbond
I 1995 var arbeidsmarkedssituasjonen for
ungdom (15-24 år) nokså lik i Norge og Sverige: Begge hadde høy ungdomsledighet, på
oppunder 20%, og andelen midlertidig
ansatte unge var mellom 30 og 40%, høyest
i Norge. Siden den gang har vi gått hver våre
veier. I Norge har midlertidige ansettelser
for unge blitt brukt mye hele tida, men i
utgangspunktet mest til tiltak med mål og
mening. Andelen midlertidig sysselsatte
ungdommer har over tid vært fallende, og
er nå på ca 23%. Det er ca 3 ganger snittet
for det norske arbeidslivet.
I Sverige har det vært en trinnvis liberalisering i midlertidighet fram til fullt frislipp
i 2007. Dette har ført til en kraftig økning i
den totale andelen midlertidige ansettelser,
fra ca 12% i 1995 til ca 16% nå. (Norge har
gått andre veien, fra ca 13% til ca 8%.)
Andelen midlertidig ansatte svenske unge
økte kraftig etter 1995, opp til ca 50% i
2005-2006, og har holdt seg på dette høye
nivået siden. Det er betydelige kjønnsforskjeller, for kvinner er andelen ca 63%.
Kanskje var noe av den svenske liberaliseringen motivert av den tilsynelatende
positive utviklingen 1997-2000, da ungdomsledigheten ble mer enn halvert, samtidig som andelen midlertidige økte fra 30
til 40%. (Men Norge hadde 1995-2000 en
liknende reduksjon i ledighet, samtidig som
andelen midlertidige gikk ned med 10 prosentpoeng 1996-2000.)
Men etter 2000 har det gått feil i Sverige.
Ungdomsledigheten har med enn fordobla
seg og bitt seg fast omkring 23-24%. Den
spratt opp 5 prosentpoeng under finanskrisa, men har ikke villet gå ned igjen. Noe
av bakgrunnen for dette kan være det som
OECD påpeker, at sysselsettingen blir mer
konjunkturfølsom med høyere andel midlertidige. Dette synes å være en erfaring fra
finans- og eurokrisene, og det kan lett
ramme ungdommen ekstra hardt.
Det er altfor lettvint å tilskrive disse forskjellene den norske oljeformuen. Norge var
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
fullt utvikla oljeland i 1995, og sterk økonomisk vekst har tidvis gjort Sverige til påstått
utstillingsvindu for høyreliberal økonomisk
politikk. Det som derimot kan spille inn, er
at svenskene hadde et budsjettunderskudd
på tidlig 90-tall som de kvitta seg med gjennom ganske hardhendt privatiserings- og
sparepolitikk, med hard klassekamp fra
overklassen og kraftig omfordeling. Mens
Norge under skiftende regjeringer fram til
2013 ved å prioritere privatforbruket og en
disiplinert markedsliberalisme førte en
moderat høyre-politikk – ikledt mer eller
mindre sterk sosialdemokratisk retorikk.
Strengt tatt kan en derfor kanskje si at de
norsk-svenske veivalgene siste 20 år har
dreid seg om ulike høyre-retninger – men
de har iallfall ført veldig ulike steder. Og en
av de viktige forskjellene har vært reguleringen av arbeidsmiljø og midlertidighet.
Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp
med tall!
Midlertidige ansettelser og ledighet i aldersgruppa 15-24 år 1995-2013, Sverige (blått) og Norge
(rødt). Kilde: Eurostat.
15
lønn
skudd fra hofta
NTLs lønnspolitiske uttalelse 2015
vedtatt av landsstyret i februar
Fo
t
im
yay
o:
a ge
s .c om
Lønnsoppgjøret 2015 foregår i en usikker
økonomisk situasjon. Vi er likevel bedre rustet enn mange andre land, fordi vi over tid
har hatt høy sysselsetting, lav arbeidsløshet
og bedre fordeling i samfunnet. I forkant av
lønnsoppgjøret i 2015 ser vi at svak kronekurs fører til økt prisvekst. Rammene for
lønnsoppgjøret må gi rom for reallønnsvekst
og sikre at lønn og annen inntekt fordeles
rettferdig.
Regjeringen er i ferd med å gjennomføre
store endringer i bl.a. arbeidsmiljøloven.
Dersom disse endringene vedtas vil det ha
store konsekvenser for de ansattes hverdag.
Samtidig ser vi svekkelse av statsansattes
lønns- og arbeidsvilkår blant annet gjennom
angrep på ventelønnsordningen og heving
av rentene i Statens pensjonskasse.
En koordinert lønnsdannelse og et godt
inntektspolitisk samarbeid har vært viktige
faktorer for norsk
utvikling, som
blant annet
har ført
til at vi har verdens høyeste produktivitet.
Kollektive landsomfattende tariffavtaler er
samtidig en viktig forutsetning for å sikre
alle medlemmer en rettferdig og god lønnsutvikling. For å unngå et samfunn med store
forskjeller er det viktig at mest mulig av
lønnstilleggene gis som generelle kronetillegg. Det bidrar til å minske forskjellen mellom de høyest og lavest lønte, og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.
De sentrale tilleggene må utformes slik
at de store lønnstakergruppene sikres reallønnsøkning. NTL vil fjerne lønnsforskjeller
som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn eller
tradisjoner. Generelle tillegg og arbeidet for
likelønn skal prioriteres i lønnsoppgjøret.
NTL krever åpenhet om lønn og lønnsvilkår
for alle ansatte. Skal vi nå målet om mindre
forskjeller må også de lavest lønte løftes.
NTL vil i mellomoppgjøret følge opp krav
som ble fremmet
ved tariffrevisjonen i 2014.
blir avsatt midler til lokale forhandlinger i
2015.
Den store avstanden mellom lønnstrinnene i hovedtariffavtalen i staten er et problem det er behov for å se på.
I arbeidet for likelønn, uttelling for utdanning og realkompetanse og for å unngå at
enkeltgrupper får en for lav lønnsutvikling
over tid er justeringsforhandlingene svært
viktige.
Særskilt om
oppgjøret i
Staten
NTL vil aktivt motarbeide ytterligere svekkelse av offentlige tjenestepensjon, herunder AFP. Vi vil arbeide for å beholde de
rettighetene ansatte har i Statens pensjonskasse. NTL vil også sikre pensjonsrettighetene i tariffområdene utenfor staten.
Endringer i eksisterende ordninger skal bare
gjøres etter avtale. Ytelsesordningene i
privat sektor er under strekt press. En
avtale om etablering av brede tariffestede
pensjonsordninger i privat sektor vil være
viktig for å få til gode og samlende løsninger,
med kjønnsnøytrale premier, livslang utbetaling og overføring av pensjonsrettigheter på tvers av virksomhetene.
De generelle tilleggene må gis
slik at de ikke
fører til større
lønnsforskjeller. Likelønn
skal prioriteres. NTL krever at det ikke
Særskilt om oppgjøret overenskomstsektoren
Vinter i Norge
«Norge viser verden vinterveien» sa vi under LO på Lillehammer i ’94. Der vinter i mye av verden er et symbol for
alt som er negativt – død og anti-natur – ser vi her i landet
fram til vinteren allerede fra sommeren av. Mange nordmenn blir sinte dersom snøen forsvinner for tidlig på våren.
Det er ikke fordi vi er så glad i å leke, men fordi vi vil ha det
ukomplisert: frossent og jevnt.
Mange barn tror vinteren er tid for lek og latter. Sosialiseringen inn i voksenlivet, Norwegian style, er å få de unge
til å skjønne at skitur handler om å gå til du stuper. Enten
fordi du krysser Grønlandsisen alene eller fordi du akkurat
har tatt gull i skisporet (helst etter en ti timers arbeidsdag
som tømmerhogger). Dette budskapet trodde vi var klart
for alle etter «folkefesten» i fem og tyve minus på Lillehammer i ’94.
Nå viser det seg at steder som ikke har snø en gang kommer og tror de skal arrangere OL og VM og what-not. Skjerp
dere!
Det ble sagt Norge var for kaldt for direkte demokrati. At
klimaet forhindret folk i å skape det som Habermas mye
senere har kalt «den borgerlige offentlighet». Den politiske streiken 28. januar motbeviste det. Titusener rundt
omkring i landet møtte opp for å vise regjeringen vinterveien.
NTL krever at tillitsvalgte får innsynsrett i
alle ansattes arbeidsforhold, lønnsforhold
og arbeidsavtaler. NTL krever at det forhandles på bakgrunn av virksomhetens
samlede lønnsmasse. Den lokale lønnsdannelse må skje i forhandlinger mellom partene med reelle tvistemuligheter, og forhandlingene skal skje mellom likeverdige
parter.
Pensjon
Narvik kommunes kulturprisvinner Torbjørn Dåbach synger for massene i seks minus og ti sekundmeter (Foto: Paul Knudsen).
16
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
17
encephalon
historie
Haymarket 4. mai 1886
Fagbevegelsens martyrer
Foto: yayimages.com
Bli millionær med
Sentralposten!
Drømmer du om å bli rentenist og
klassefiende? Send inn løsningsordet på kryssordet til:
[email protected]
innen 1. mai og du kan vinne disse:
Streiken på Chicagos Haymarket 4.
mai 1886 er skjellsettende. Allerede
to år tidligere hadde den tidlige amerikanske fagbevegelsen krevd at 1.
mai 1886 skulle ble starten på åtte
timers-dagen i hele USA. Ingen kan
si at dette var et radikalt krav, siden
statsansatte og arbeidere i staten
Illinois etter loven hadde hatt åtte
timers-dag siden 1867, men loven
ble systematisk ignorert og undergravd.
Fagbevegelsen brukte to år på å forberede seg, med spørreundersøkelser om kortere arbeidsdag og barnearbeid (foretatt blant arbeidsgivere!), kampsanger og slogans som
«Eight hours for work, eight hours
for rest, eight hours for what we will!»
Chicago hadde på den tiden USAs
sterkeste fagbevegelse og 80 000
marsjerte opp Michigan Avenue 1.
mai 1886. Dette sjokkerte mange
arbeidsgivere – som fryktet en arbeiderrevolusjon.
KAKURO
3
39
24
38
24
17
32
5
16
16
20
15 20 43
7
29
24
9
35
16 18
16
10
24
21
16
27
6
31
10
2
25
17
17
30
12
34
Blant organisatorene var ekteparet
Lucy og Albert Parson. Lucy var av
afro-amerikansk, indiansk og meksikansk herkomst og var født som
slave i Texas 1853, men begynte å
jobbe for The Freedman’s Bureau
etter borgerkrigen og organiserte
syersker. Mannen Albert var trykker
og redaktør for fagforeningsbladet
The Alarm.
7
Kakuro_E_0013
© Bulls
Plassér to eller flere av sifrene
2 1 1, 2,
9 3,
8 4,
4 5,
6 6,
7 7,
5
8 9 gir
7 summen
6 3 5
9 7
8, eller 9 slik at de sammenlagt
(tal7 8 9
9 8 7
2
let) som står oppgitt over eller
til venstre
for en
5
8 9
3 1 2 4
tallrekke. Et siffer kan ikke9brukes
mer
enn
én
7
4 3 1 2 6
2 3 1 4 6
8 9
gang i hver sum.
2. mai var Albert i nabostaten Ohio
for å organisere demonstrasjoner
der, mens Lucy organiserte en ny
fredelig marsj i Chicago, med 35 000
oppmøtte. 3. mai mistet politiet nervene og angrep og drepte flere streikende arbeidere. (The McCormick
Reaper Plant). Arbeiderbevegelsen
søkte borgermesteren om lov til å
arrangere et protestmøte dagen
© Bulls
7
9
34
0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en
Kakuro_E_0013
6 7 5
9 7
7
2
1 2 4
2 6
8 9
6 9 8
7 5 6
4 1 2
sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5
8 4
3 5
9 8
3
3 1
4 6
7
8 9
4
18
2 1
9
8 9 7 6
7 8 9
5
8 9
9 7
4
2 3 1
5 8 9 7
8 9 7
7 6 8 9
LØSNING
5 8 9 7
7 6 9 8
8 9 7
8 9 7 5 6
7 6 8 9 4
4 1 2
24
31 18
etter, på Haymarket, som ble innvilget. Denne protesten var i liten skala.
De fleste talerne dukket ikke opp, og
bare 2 500 demonstranter var til
stede.
Møtet var nesten over, bare 200
demonstranter var igjen i regnet – og
176 politimenn bevæpnet med Winchester rifler. En ukjent person kastet en dynamittladning. Politiet fikk
panikk og begynte å skyte. Syv politimenn døde, hvorav seks av skuddskader forårsaket av sine kolleger,
og fire arbeidere.
Dagen etter ble det erklært unntakstilstand i hele USA. Over hele verden
benyttet man sjansen til å innføre
fagforeningsknusende lover. I Chicago hanket politiet inn fagforeningsledere og stengte fagforeningens aviser. Åtte mann, mer eller
mindre tilfeldig valgt fordi de representerte et tverrsnitt av fagbevegelsen, ble stilt for retten og 20. august
ble syv av dem dømt til døden ved
hengning. En av disse døde i cellen,
fire ble hengt dagen etter (Albert
Parson var en av dem) og de tre siste
av de dømte ble benådet i 1893. Det
hører med til historien at mange av
de dømte beviselig ikke var tilstede
på Haymarket 4. mai. Jens Bjørnebo
påstår i Kruttårnet at fem av dommerne i juryen siden havnet på galehus, men det har jeg ikke fått verifisert.
I juli 1889 var det en internasjonal
arbeidskongress i Paris (den andre
internasjonale). En delegat fra American Federation of Labor foreslo at
1. mai skulle være en internasjonal
markeringsdag for arbeidere, til
minne om martyrene fra Haymarket.
Carl Jeppesen deltok fra Norge, og
vi markerte dagen allerede året etter.
19
Utgiver:
NTL Sentralforvaltningen
Returadresse:
NTL sentralforvaltningen
Youngsgate 11
0181 OSLO
Mer for penga!
Mel: Wheezy Anna (Gøy på landet) Leslie Sarony
Ny tekst: Trond Ydersbond
Vers:
AD
Vi tok en Høyre-sving og kom inn i ei
velkjent gate.
AD
Der sa de "Det er tid for handling,
ferdig med å prate.
AD
For her er altfor mye som vi ikke har på
anbud.
A H7E7
Så derfor få'kke penga gjort den jobben som de kan, du."
Refreng:
A
Mer for penga,
E7
mer for penga,
A E7
helt utrulig hva vi får!
A
Mer for penga,
E7
mer for penga,
A
E7
og sikkert mere neste år!
"For mange har for tungt for det, de
skjønner ikke bæret.
De tror at profitt er no' dritt, men
jammen skal de lære!
For det er overskuddet som kan si om
no' fungerer,
så nåde dem med underskudd, så
lenge vi regjerer!"
Refr: Mer for penga, osv
"Enkelte av varene tar tid å produsere:
Slitasjegikt og nervesvikt, men stol på,
vi leverer!
For det at helsen svikter litt, er sunt
nok, det i grunnen.
Husk lykken din den skapes når du
slåss deg opp fra bunnen."
Refr: Mer for penga, osv
Mer for penga, osv
"Det er vel ganske klart at det skal
lønn' seg å arbeide.
Jo hardere dess bedre, gjerne lengre
enn vi pleide.
Det salige, det er å gi, å motta er å
snylte.
Så middelklassen trenger mye mindre
skattebyrde."
Og gata den var enveiskjørt, med
forbud mot å rygge
med masse trafikk, folk som tror de
styrer mot det trygge.
Og hvis du lurer, hva moralen er med
denne sangen,
så er det, hold deg unna Høyre-gata
neste gangen!
Refr: Mer for penga, osv
Mer for penga, osv
"Så de med jobb, skal jobbe hardt, men
penga jobbe hardest.
For de skal snu opp ned på mange ting
som folk ser klarest.
Den offentlige fattigdommen er jo kun
et fortrinn,
for ellers skjønner altfor få at det er:
Vinn eller forsvinn!"
Foto: yayimages.com