Sentralposten nr. 1 2015
Nr. 1 - mars 2015 Redaktør: Jo Sigurd Aurvoll Tlf. 472 76 963 [email protected] I redaksjonen: Kari Solaas Paulsen [email protected] Marius Helgå [email protected] Trond Arild Ydersbond [email protected] Tarald Rike [email protected] Marianne Moltke-Hansen [email protected] Hans Arild Holmestrand [email protected] Tegner: Bjarne Træen [email protected] Sentralposten som pdf: www.ntl.no/sf Facebook: Søk gruppen «NTL Sentralforvaltningen» Forsidefoto: Bildet er fra den politiske demonstrasjonen for bevaring av arbeidsmiljøloven 28. januar. Foto: Trond Ydersbond Layout og trykk: LO Media Opplag: 7 200 NTL Sentralforvaltningen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Telefon: 22 20 82 45 Faks: 22 11 46 26 E-post: [email protected] Leder: Bjørn Halvorsen [email protected], Sekretær: Åsne Skjelbred Refsdal [email protected] Nettredaktør: Marius Helgå [email protected] lederen har ordet Som fortjent? Statsminister Erna Solberg sier at det er Høyre og Frps politikk velgerne stemte for og at det derfor er udemokratisk at fagbevegelsen skal bli hørt. Den norske modellen, eller det vi tidligere kalte den nordiske modellen, bygger på et tett trepartssamarbeid. Maktforholdene mellom partene ble bygget opp og etablert på 20- og 30-tallet. Det kom som en følge av at fagbevegelsen hadde organisert seg godt og utgjorde en reell maktfaktor. Situasjonen nå er at Høyre, Frp og Venstre setter inn alle kluter på å svekke fagbevegelsens innflytelse gjennom undergraving av arbeidsmiljøloven og svekkelse av tjenestemannsloven. Kunne de enda vært ærlig på at de ønsker mer makt til arbeidsgiverne istedenfor å dytte funksjonshemmede, ungdom og innvandrere foran seg og si at de gjør det på vegne av dem. Som Manifest Analyse skriver som kommentar til produktivitetskommisjonens rapport i februar: «I høyresidens verdensbilde står fagbevegelsens fellesskapsløsninger for noe gammeldags, stivt og udynamisk, mens individuell konkurranse skal føre til nyskaping, mangfold og økonomisk vekst. Hadde dette vært sant, burde Norge vært et slags utviklingsland. I stedet befinner vi oss i den økonomiske verdenseliten, med en omstillingsevne mange misunner oss.» I valgkampen dysset Høyre ned retorikken rundt arbeidslivsspørsmål og velferdsstaten. De hadde lært av svenske Moderatarna som tidlig fant ut at oppslutningen rundt velferdsstaten og fagbevegelsen står sterkt i de nordiske landene. «Vi gikk for langt i Bondevik II. Arbeidsmiljøloven skal bevares som grunnplanke i norsk arbeidsliv. Høyre kommer ikke til å rokke ved det» sa Torbjørn Røe Isaksen til Aftenposten i mai 2012. Arbeidsminister Eriksson representerer hele regjeringen, også Torbjørn Røe Isaksen og resten av høyrestatsrådene, når han går til angrep på fagbevegelsen. Politikerforakt og sviktende tillit kan bli en følge når de politiske motivene blir forsøkt skjult. Norge er kjennetegnet ved høy tillit til myndighetene. Høyresiden kan bidra til å svekke tillitsforholdet som bidrar til høy skattemoral, høy produktivitet, stor omstillingsevne og vilje i befolkningen til å bidra til fellesskapsløsninger. 28. januar markerte en samlet fagbevegelse motstand mot forslagene til regjeringen. Akademikerne kan vi ikke lenger regne som en del av fagbevegelsen. Dersom ikke regjeringen snur på alle vesentlige punkter må vi få inn styrking av arbeidstakers rettigheter i tariffavtalene, kreve at partier i kommuner og bydeler ikke gjennomfører svekkelsene i arbeidsmiljøloven og få garantier om reversering fra flest mulig partier før stortingsvalgkampen. Bjørn Halvorsen, leder NTL Sentralforvaltningen 2 Foto: yayimages.com SENTRALPOSTEN sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 Innspill til høringen om ny klimalov fra NTL Sentralforvaltningen Tekst: Mathias Bismo, leder av NTL Sentralforvaltningens klima- og miljøutvalg Generell merknad I høringsnotatet bes det først og fremst om innspill på virkemidler, mens det i mindre grad sies noe om innholdet. Dette gjør det noe vanskelig å komme med klare svar. Det følgende er derfor basert på forutsetningen om at de ulike tiltakene er rettet inn mot økt synliggjøring av klimaproblemstillinger og en klimavennlig omstilling av økonomien, jf. bl.a. NTLs prinsipp- og handlingsprogram. 1. Vil en klimarammelov gi merverdi i norsk sammenheng? Vi merker oss også at norsk miljøbevegelse er delt i spørsmålet om behovet for egen klimalov. Mens blant andre WWF har vært blant de fremste pådriverne, har andre, som Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, stilt spørsmålstegn ved hvorvidt en klimalov først og fremst vil være symbolpolitikk. Det er derfor viktig at en klimalov av denne typen får faktisk betydning for en mer offensiv klimapolitikk, men så lenge innholdet ikke spesifiseres nærmere, er det også vanskelig å si noe bestemt. Skal det utarbeides en egen klimalov bør denne ha et klart mål, og den må forplikte myndighetene. I høringsnotatet står det at denne typen lover ikke er vanlige i Norge, men det i seg selv kan ikke være noe argument. Vi vil imidlertid advare sterkt mot å 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en lovfeste togradersmålet. Det har blitt brukt som en sovepute som fører til at nødvendige tiltak skyves ut i tid, og i dag er det klart at dette målet ikke vil forhindre mange av de skadevirkningene som ble ansett som uakseptable den gangen målet ble definert for 20 år siden. Formålet må heller gå ut på å skape et nullutslippssamfunn innen en gitt tidsfrist, eksempelvis 2050, og dette må forplikte både myndighetene og samfunnet ellers. 2. Er det behov for mer rapportering og formidling av informasjon i Norge om klimagassutslipp og effekter av tiltak? Klimautfordringen sies å være vår tids største miljøutfordring, og det er derfor grunnleggende viktig å formidle løpende informasjon om utslippsstatus, om tiltak som iverksettes og om effekten av disse tiltakene. Formidling av strategier og resultater er også viktig for å oppnå oppslutning om en klimariktig politikk. Det er imidlertid helt avgjørende at dette fokuserer på faktiske klimaeffekter og faktisk utvikling, ikke ressursbruk, slik det ofte har vært gjort tidligere. Vi vil også advare mot å basere politikkutformingen hovedsaklig på samfunnsøkonomiske modeller, da prissetting av klimautslipp har så mange usikkerhetsfaktorer knyttet til seg at arbeidene blir umulig å kvalitetssikre adekvat. Regjeringen kan gjerne begynne å publisere Rikets miljøtilstand igjen, men det er mye som taler for å ha en uavhengig form for rapportering, og da kan det kanskje også være på sin plass med en norsk versjon av State of the Nation fra Worldwatch Institute. 3. Vil et uavhengig klimaråd være et hensiktsmessig nytt tilskudd til norsk klimapolitikk? Hvilken rolle bør det i så fall fylle? Disse to spørsmålene henger sammen. Om vi skal ha et klimaråd, må det være i stand til å: a) Utløse prosesser i det politiske miljøet b) Ansvarliggjøre regjeringen c) Være en pådriver overfor politikere og befolkning For å sikre denne uavhengigheten, bør dette klimarådet ikke ligge under regjeringen. Samtidig er det, med tanke på legitimiteten, viktig at det er en del av staten. Et alternativ kan da være at det er direkte underlagt Stortinget slik blant annet EOS-utvalget med sitt faste sekretariat er. Dette vil også skape en klarere rollefordeling opp mot KLD og Miljødirektoratet, noe høringsnotatet gir uttrykk for at kan bli en utfordring. Klimarådet bør i størst mulig grad bestå av fagfolk, ikke politikere. Samtidig er det viktig å knytte rådet opp mot det som foregår i samfunnet ellers. Store organisasjoner på området bør derfor inn i rådet. Eksempler på dette kan være miljøbevegelsen og fagbevegelsen. 3 NTL UNG Ny leder: Åsne Skjelbred Refsdal ønsker større engasjement og aktivitet for å nå de unge. Ho skal trå til for NTL Ung - Eg tenkte først at skoa etter Kjersti blir altfor store å fylle, men så var det nokon som peika på at det er jo heilt andre sko, mine eigne, som eg skal gå i. Det er noko heilt anna, og den tanken likte eg. Eg vil prate med folk, treffe folk, lære og forsøke å gi noko tilbake! Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond - Eg tenkte først at skoa etter Kjersti blir altfor store å fylle, men så var det nokon som peika på at det er jo heilt andre sko, mine eigne, som eg skal gå i. Det er noko heilt anna, og den tanken likte eg. Eg vil prate med folk, treffe folk, lære og forsøke å gi noko tilbake! Åsne Skjelbred Refsdal er ny frikjøpt sekretær i NTL-SF etter at Kjersti Barsok vart vald til nestleiar i NTL. Det er ikkje unaturleg med bittelitt prestasjonsangst i ein slik situasjon, men tobarnsmora, samfunnsøkonomen og landbruksforvaltaren på 34 har kompetanse, energi og idear i massevis. Og det trengst når det nye NTL Ung-konseptet skal fyllast med lokalt innhald og engasjement, ei hovudoppgåve for Åsne det komande året. - Eg er vald for eitt år, og eg har eitt år igjen som «ungdom» i NTL. Det vil eg bruke for å få opp satsing på NTL Ung i Sentralforvaltninga. Vi må få tak på dei unge, finne 4 ut korleis vi kan nå dei, og få gjort om ord til handling. Alle vil jo gjere noko, men kva er tiltaka? Fundamentet i rekrutteringa vår har kanskje mangla litt. I direktoratet er mange nyutdanna som er ferdig organisert i ei «såkalla fagforeining». For å få dei over til oss, må vi ha aktivitet, vere synlege - det gjer at folk blir nysgjerrige, spør. Det er typisk at vi får nye medlemar når vi får fram politikken vår, får fram skilje, om det er endringar i Arbeidsmiljølova eller i lokale lønsforhandlingar. Og eit slikt arbeid er jo ikkje viktig berre for dei unge. Aktivitet ute i avdelingane gir alle medlemane eit løft. Ho vil ha meir aktivitet i krysninga fag og fagforeining: - Eg fekk tips frå tillitsvalde i NORAD som hadde hatt stor suksess med å arrangere møte for alle tilsette om fagforeiningsarbeid i ulike utviklingsland. Me tok ideen og har hatt seminar i krysninga mellom landbruk og fagrørsle. Det har vore ein fin måte å synliggjere seg, få fram NTL-politikk og vise engasjement. Seminar som NTL sentralt arrangerer som E-forvaltningskurs, kurs om sosial dumping, og lov- og regelverksforvaltning er andre slike tema der medlemane kan både få fagleg påfyll og kanskje ein oppvekkar. Åsne har ikkje nokon fagforeingskarriereplan for seg sjølv, ho er vald som sekretær for eitt år, og tenkjer først og fremst på kva ho skal få til på det året. - Når ein ser på valprosessar i NTL er det noko som kan bli betre, både sentralt og i vår eigen landsforeining. Til dømes meiner eg at dei som er på val bør presenterast for dei som skal velje dei. Det manglar i stor grad i dag. Det må også bli lettare å få ein diskusjon rundt sjølve vala. Kva rolle skal valkomiteen ha? Skal det vere ei grense for sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 kor lenge ein kan sitte i eit tillitsverv? Her er det rom for diskusjon, og den ønsker eg å ta. Åsne er ein heilstudert røvar. Ho tok mastergrad i samfunnsøkonomi i mai 2007 med oppgåva «Å miste dei beste hovuda. Verknader av hjerneflukt for u-land.» Eit viktig problem for mange U-land, og typisk endå eit tema der ideologisk farga teori påstår at det som skjer er bra for alle: Hjerneflukt kan føre til ei auke i talet på menneske med høgare utdanning, og dei som flyktar blir erstatta av jamngode, så om ein kan sjå stort nok på det, er flukten til vinst for heilskapen. «Hjerneflukt frå verkelegheita» kalla Åsne denne posisjonen i ein artikkel i Changemaker-magasinet i 2007. Til dømes er det 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en i dag fleire afrikanske forskarar som bur i USA enn det er samla i heile Afrika. Åsne hadde tenkt å følgje opp temaet med forsking og artikkelskriving, men la dette til side då rettleiaren hennar, professor CarlErik Schulz, døydde på fjelltur i Sør-Afrika i 2008. I staden vart det etter kvart Manpowervikariat i direktoratet. (Kampen mot fleire førebelse stillingar er grunna på at vi allereie har meir enn nok av dei, ikkje at dei er ein uting i seg sjølv.) Det vart eit år med kontrakt frå månad til månad, men etter seks månader i svangerskapspermisjon vart Åsne tilsett i engasjement og så fast stilling i daverande Statens landbruksforvaltning. Og snart vart det tillitsverv i fagforeininga. Verva har balla litt på seg, på landsmøtet i november vart ho vald til landsstyret i NTL, og no er ho altså frikjøpt sekretær i NTL-SF. Når ein pratar med jenta, skulle ein ikkje tru at ho er ein autoritet når det gjeld kjøtmarknaden. Men det er ho. I den faste jobben sin er ho fagansvarleg for import av kjøt i Landbruksdirektoratet, må vite. Mindre overraskande er det vel at ho er med og dreg ned snittalderen i Sosialistisk kor. Og med to barn i barnehage- og skulealder, var ho sjølvsagt med og protesterte då bystyret i Oslo, stikk i strid mot ønskja til foreldra, vedtok å privatisere fleire kommunale barnehagar i Oslo. Ho stiller opp der det er ein jobb å gjere, med mykje engasjement, mykje slagkraft. Og mykje humør. 5 Bli en kaffesnobb du også Den 28. januar delte ministeren en av sine drømmer med oss streikende: – Godt arbeidsfolk. Jeg har en drøm. En drøm om at alle som står utenfor arbeidslivet skal få bli en del av det seriøse arbeidslivet. Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond FrP'er Robert Eriksson blander (igjen?) sammen drøm og virkelighet. For dette skal være virkelighet, det skal være en arbeidsplan for ham, ikke en drøm. Som fagstatsråd er han nemlig den ansvarlige for at Grunnlovens §110 etterleves. Den slår fast at det er statens oppgave å sørge for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan skaffe seg utkomme ved sitt arbeid. Så lenge hundretusener er avskåret fra dette, brytes Grunnloven. Og forestillinger om at dette kan skje uten massive tiltak fra det offentlige, kan ikke regnes som drømmer, det er hallusinasjoner. Det er sånne typer massive tiltak en må diskutere dersom en vil inkludere flere. I den skjerma sektoren av arbeidslivet har vi mengder av lysende eksempler på at det fungerer, og typisk er en av de største truslene mot varig tilrettelagt arbeid (VTA) troen på, eller kravet 6 om, at dette skal være forberedelse for vanlig yrkesdeltakelse. Ikke minst lønnsmessig er det veldig sterke incentiver for å komme seg over i vanlig arbeid allerede, men det er ingen ting i veien for å legge enda mer vekt på det - så lenge inkludering og jobbtrygghet er utgangspunktet. Midlertidighet er jo et grunnpremiss i mange arbeidsmarkedstiltak, og innafor dette snevre området vil det være helt uproblematisk å få justert reglene om det er ønskelig. Angrepet på Arbeidsmiljøloven dreier seg om noe helt annet: At en tror det blir lettere å få fast, vanlig jobb om faste stillinger gjøres midlertidige. Det har vært prøvd uhyggelig mange ganger, så mange at en rimelig sikkert kan si at nei, det funker ikke sånn. Uansett hva slags dagdrømmer Eriksson, Rotevatn & co hengir seg til. Man trenger nesten ikke utstyr for å lage kaffe, men siden man ikke vil ha fremmede smaksstoffer i koppen bruker så godt som alle egne kjeler. Jo rikere Ola og Kari har blitt, jo fler og dyrere måter å lage kaffe på har vi fått. De siste årene har det, utrolig nok, blitt populært å kjøpe dyre kapselmaskiner som kjennetegnes ved at de bruker ikke-ferske råvarer til høy innkjøpspris og lavt kaffeutbytte. Mundus vult decipi, Verden vil bedras! Her i Skandinavia er kaffeposen typisk merket med et kakediagram eller en sekstrinnsskala som på nøkternt nordisk vis skal informere oss om fylde, syrlighet og røstingsgrad. Dette er altfor enkelt og en hån mot enhver snobbeaspirant! Jeg vil derfor gi en kort innføring i hvordan du kan bløffe deg til å bli en skikkelig kaffesnobb: JJ Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til støtte fra det offentlige. Kaffebønnene kommer fra ett av to tropiske trær (busker) som vokser best i mer enn tusen meters høyde i beltet mellom 25 grader nordlig bredde og 30 grader sydlig bredde. Deres latinske navn er Coffea arabica og Coffea canephora. Bønnene kalles henholdsvis arabica og robusta. Arabica er mindre bitter og mer aromatisk, mens robusta er mer produktiv og mer resistent overfor sykdommer. Robusta har også dobbelt så mye koffein som arabica. Robusta blir derfor billigere å produsere, har en tendens til å snike seg opp i blandinger («blends») og må selvsagt unngås av alle snobber. sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 pel). Litt brunere og kraftigere er den såkalte «frokostkaffen», i USA ofte kalt American eller City. Mørk brun kaffe kalles ofte Wienerkaffe og er typisk litt mer oljete enn de lysere typene. De mørkeste brenningene kalles franskbrent og (sterkest) italienskbrent. Det sier seg selv at de lysere røstingsgradene lar mer av den lokale påvirkningen skinne igjennom (klima, jordsmonn...) enn en mørkbrent type. Dette er gefundenes fressen for en ekte snobb! Ønsker du å trappe opp et nivå? Røst selv! Det går fint å importere grønne bønner selv, men røstingen krever at du klarer å kontrollere temperaturen. Kaffebrygging Tekst: Jo Sigurd Aurvoll Kaffeplanten For ordens skyld, Grunnlovens §110, første del: Foto: public domain Erikssons dagdrøm Kaffe har gjennom minst 100 år vært nordmenns vanligste luksus. Den har egentlig ingen næringsverdi og den må importeres, men det er et nytelsesmiddel som selv de fattigste unner seg. Også under krigen, skjønt da ble den blandet ut med mye rart og gjerne kokt flere ganger på samme grut. Kaffetreet produserer små røde frukter som ligner på kirsebær og i hver frukt er det to store frø – kaffebønnene. Før de kan røstes, må de fjernes fra fruktkjøttet. Dette gjøres enten ved å soltørke frukten før man piller av kjøttet, eller man lar frukten gjære før man tar av kjøttet og tørker bønnene. Den «våte» metoden er dyrere enn den «tørre», du gjetter derfor riktig dersom du konkluderer med at mesteparten av robustabønnene benytter den tørre metoden, mens arabica vanligvis behandles med den våte metoden – i hvert fall utenfor Brasil. Vi har nå fått produktet som kalle grønne bønner, som sendes til kafferøsterier. nene kjølt seg ned i minimum 24 timer. Denne prosessen kalles avgassing («degassing») fordi karbondioksiden som ble dannet under brenningen trenger denne hvileperioden for å slippe ut av bønnene. Den ultimate kaffetypen? Røsting/brenning Kaffens aroma og smak utvikles i hovedsak gjennom røstingen og det første døgnet etter. Generelt røstes bønnene i opp mot 15 minutter og temperaturene varierer mellom ca 190 og 280 grader, inne i bønnene skal ikke temperaturen nå høyere enn 220 grader. Naturlig nok vil lengre og varmere røsting føre til kraftigere smak og aroma pluss mørkere farve (fra kanel til sort via sjatteringer av brunt). Etter røstingen/brenningen får bøn0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en Dette er ikke stedet for å diskutere kverningsgrad eller bryggemetoder, men noen få generelle retningslinjer tar vi oss plass til: Kaffen må kvernes så jevnt som mulig og så ferskt som mulig. Høyere temperatur, finere malingsgrad og lengre bryggetid trekker ut mer smak, inklusive mer bitterstoffer. Men, trekker man ut for lite, blir kaffen syrlig og mangler fylde. Balanse er tingen! Oppskriften på kaffe er enkel: 15 deler vann til hver del kaffe (i vektenheter). En «vanlig» kopp kaffe inneholder ca 1,3 % tørrstoff og en espresso har ca 5 %. Det sies den beste kaffen lages når man trekker ut 20 % av tørrstoffet i bønnene. Kaffen bør trekkes mellom 85 og 93 grader i 1-3 minutter for finmalt og 6-8 minutter for grovmalt kaffe. Den lyseste graden kalles ofte Cinnamon, New England eller Half City og er ganske populær her i landet (Coop gul, for eksem- Dersom du har en hang til det kuriøse kan du prøve den indonesiske kaffen kopi luwak. Dette er kaffebær spist av den asiatiske palmesivetten (Paradoxurus hermaphroditus) som er et lite mårdyr omtrent på størrelse med en vanlig katt. Kaffeprodusentene samler avføringen til palmesivetten der de finne de ufordøyde kaffebønnene, som renses og røstes/brennes. Det produseres lite årlig, men siden salgsprisen kan nå tre tusen dollar per kilo for den beste kvaliteten, er det mye svindel og dyremishandling involvert. 7 bergen 1 2 3 4 OSLO Fra venstre: Marianne Moltke-Hansen, Tonte Hegard, Morten Gluva og Helge Lorentzen, alle fra NTL Klima- og miljødepartementet. 1. NTL Konkurransetilsynet (Bergen): fra venstre Gerd Kari Urang, Anne Heidi Midtun, Toril Agnete Fotland, Anne-Lise Jall, Betty Teigland, Edel Trengereid og Liv Berit Handeland. Dette bildet fikk vi hjelp til av en forbipasserende. 2. Datarock spiller opp 3. Bergenserne møtte mannsterkt opp. 4. Fra folkehavet på Torgalmenningen. Jonas Gahr Støre og Dag Terje Andersen Foto: Anne-Lise Jall, NTL Konkurransetilsynet Streikebilder Ingunn Gjerstad og Synneva Aga. Narvik 1 2 karasjok Nordfjordeid 3 1. NTL UDI medlemmer Ellen Iversen og Ingvild Haug smiler til fotografen. 2. Torget fylles opp. Førstetoppen i bakgrunnen 3. Rune Edvardsen (Ap) viser regjeringen veien. Foto: Paul Edvard Knudsen, NTL UDI Ottar Guttorm og Kåre Balto. Haugesund 1 2 3 1. Randi Munthe, Stine Nerbø, Frode Rasmussen og Stian Lundegaard fra NTL Sjøfartsdirektoratet trosset regnet for å delta på streiken. 2. Simon Næsse informerer medlemmer i NTL Sjøfartsdirektoratet om streiken. 3. Flere hundre trosset regnet i Haugesund for å vise sin motstand mot svekkelsen av arbeidsmiljøloven. Fotograf: Steinar Haugberg 8 sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 Anders Henriksen (t.v.) er klar for streik, mens Jo Espen Thomassen streiker gjerne neste gang også. Om sommeren. Foto: Tove Anti, NTL Samediggi/Sametinget 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en Monica Grov, Liv Aase Antonsen og Anne Lise Wik smiler i regnet. Foto: Monica Grov, NTL HELFO (Sandane, Gloppen) 9 Karikaturstriden Karikaturstrid og trosbasert vold - på 1500-tallet og nå Tekst: Trond Ydersbond I forbindelse med diskusjonen omkring radikale islamister og Muhammed-karikaturene har det vært vanlig å hevde at vi i Vesten har vært akkurat likedan sjøl, det er bare noen hundre år sida. Ja, når det gjelder å drive med drap og overgrep i guddommens navn, forteller historien at både evnen og viljen i Europa har vært stor. Endel konservative kristne ser også ut til å ha en betydelig forståelse for de militante islamske reaksjonene - men faktisk har karikaturer vært et viktig element i opinionskampen i den kristne kulturkretsen sida før reformasjonen. Omkring 1500, lenge før munken Martin Luther (1483-1546) fikk sine religiøse anfektelser, ble Rodrigo Borgia, pave Alexander VI 1492-1503, karikert som djevel (1). Og i 1508 ble Hans Süss von Kulmbach (†1522) sitt tresnitt "Das sinkende Schiff der katholischen Kirche" (2) trykt i ei bok i Nürnberg. Fra samme by kom Erhard Schön (14911542), som særlig etter at Nũrnberg ble reformert 1525, produserte en serie karikaturer retta mot munker og katolsk geistlighet. (Bl.a. har munken på sjekker'n hos gifte kvinner vært et klassisk tema, også iscenesatt av Albrecht Dürer.) En av munketegningene (3) viser et munkehode som djevelens sekkepipebelg. Hodet kan minne om Luther, og "Das sinkende Schiff der katholischen Kirche" fra 1508, av Hans Süss von Kulmbach, illustrerer en nokså forsiktig, men svært tydelig, førreformatorisk kirkekritikk. 10 derfor har bildet ofte feilaktig blitt framstilt som motangrep fra den katolske kirka i karikaturstriden. Men det er et angrep på munker, og dermed indirekte på den katolske kirka. Motangrep kom, Luther kunne f.eks. bli framstilt som et sjuhoda troll, eller under inngåelse av kontrakt med erkedjevelen Luzifer (4). Luther hadde riktignok i følge seg sjøl et svært aktivt forhold til djevler, men noen kontrakt ville han nok aldri inngå; han kasta blekkhuset etter styggen i stedet. Luthers fromme venn og sjefsillustratør (og eiendomsutvikler) Lucas Cranach (14721553) nekta seg lite da han skulle lage tresnitt til tittelbladet til Luthers "Mot pavedømmet i Rom, stiftet av djevelen" i 1545 (5). I 1523 framstilte han paven med eselhode, pupper, feminint mageparti og et djevleansikt (?) i baken (6). Cranach lagde også hardtslående tegneserier, og i det hele tatt har kurfyrste Fredrik den vises hoffmaler utfolda seg allsidig i reformasjonsprosjektets tjeneste. Og hvor paven havna etter døden, etterlot han liten tvil om (7). Karikaturstriden en intern kristen strid Det var altså ikke de ugudelige som dro i gang karikaturstrid for første gang, det starta som en intern kristen strid. Og de kristne som er imot "krenkende" karikaturer, må ta avstand både fra Martin Luther og pavekirka. For det var nettopp krenkende de fleste av karikaturene var ment å være, de var et kampmiddel. Karikaturstriden bidro til at de kristne lederne aldri mer kunne få noe i nærheten av absolutt autoritet. Katolikkene tviholder på dogmet om pavens ufeilbarlighet, som fortsatt påkalles når det kniper, men hvor mange tror virkelig på det? Svært få, i sterk kontrast med det liknende dogmet i islam om at Muhammed hadde guddommelig beskyttelse mot å ta feil. Dette står ganske sentralt også i dag, og var ikke minst det som lå bak den voldsomme reaksjonen på Salman Rushdies bok Sataniske vers (1988). Rushdie er jo en som I ekstrem grad har blitt utsatt for karikering som ofte ikke er til å misforstå fra islamistisk hold (8), og den utlovede belønningen for å drepe ham har blitt økt regelmessig. Evangelisk-luthersk Norge: Hva Luther trodde på I Norge gjelder fortsatt at "den evangelisk- Munken som djevelens sekkepipebelg. Tresnitt av Erhard Schön ca 1535. På tross av en viss likhet med Luther, som har ført til mange misforståelser, er dette altså anti-katolsk propaganda fra den relativt «progressive» byen Nürnberg. lutherske religion forbliver statens offisielle religion", med plikt for bekjennere til å oppdra sine barn i den samme. (Grunnlovens §2) For Luther var som kjent troen det eneste saliggjørende, og derfor er det av betydning å se på hva Luther valgte å tro på, bortsett fra guddommen. Det er ganske forstemmende: Om jødene mente han at jødiske synagoger og hjem skulle ødelegges, pengene deres konfiskeres og friheten begrenses. I sine bordtaler gjør han narr av filosofer og leger som ikke tror at det er tjukt med store og små djevler ute i naturen som gjør alskens skade, men mener at alt har naturlige årsaker. Og når det gjelder heksene som plager ærlige folk og ødelegger egg, mjølk og smør for dem: "Jeg kom ikke til å ha noen medlidenhet med dem, jeg ville brenne dem alle sammen". Og Luthers anbefaling til håndtering av bondeopprøret som oppsto over det meste av Sør-Tyskland i 1524-25 er heller ikke til å misforstå: "..Derfor bør enhver som kan, slå til, kvele og dolke, enten åpent eller hemmelig, og huske at det ikke kan finnes noe mer giftig, skadelig og djevelsk enn et opprørsk menneske. Akkurat som når en må slå i hjel en gal hund: Slår ikke du, så slår den deg, og hele landet med deg." Skriftet, "Mot de plynsent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 Katolikkene tar igjen: Luther inngår pakt med erkedjevelen Luzifer, ca 1535. Tittelbladet til Luthers «Mot pavedømmet i Rom, stiftet av djevelen» fra 1545. Lucas Cranach. drende og morderiske hordene av bønder" fra mai 1525, kom i mange opplag og fikk stor innvirkning. Men det var såpass grovt at det ble i meste laget for veldig mange, også tilhengere. De kunne med god grunn spørre om den anbefalte reaksjonen, som medførte at 75 000 -100 000 mennesker ble drept, var noe fornuftig svar på de sosiale problemene som skapte bondeopprøret. Men Luther forble like fast i sin tro på denne "endelige løsningen på bondeproblemet". blanding kommer i posisjoner. Religiøs reformasjon er heller ikke noen som helst garanti for humanistiske prinsipper - i DanmarkNorge var det f.eks. lenge dødsstraff for å være katolikk. Men hva med krenkelsene? Praktisk fornuft tilsier jo at en skal ta hensyn til folks følelser, og karikaturstriden på 1500-tallet viser oss jo nettopp en tilstand vi ikke ønsker å få tilbake. Burde ikke krenkelser slås ned på? Absolutt ikke. Og reformasjonen gir oss enkle eksempler på hvorfor: Det som var hellig og sentralt for den ene parten, kunne være djevelens verk for den andre. Og i blant kunne de stridende partene være enige om å brenne opp en person som var krenkende for begge, slik Calvin sørget for å brenne den spanskfødte legen, teologen og renessansehumanisten Michael Servetus (1511-1553) i Geneve 1553. Servetus deltok i reformasjonen, men utviklet en kristologi uten treenigheten. Det var en dødssynd. Heldigvis var det sveitsiske samfunnet såpass åpent at handlingen kostet Calvin ganske mye både i oppslutning og anseelse. Et åpent samfunn tåler ikke religiøst motivert maktutøvelse Luther gir dermed en kristen illustrasjon av at det er utålelig å drive religiøst motivert maktutøvelse i et åpent samfunn. Og at det kan bli et meget alvorlig problem for de som ønsker, og kanskje vil ofre livet for, åpenheten, om de som vil tvinge gjennom slik sammen- "Krenkelse": Hvem krenker hvem? Tegning til venstre: Paven kastes i helvete. Lucas Cranach 1521. Tegning til høyre: Paveeselet i Rom. Lucas Cranach 1523. Cranach likte godt å tegne/male nakne kvinnekropper. 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en Når det gjelder krenkelse av islam, er situasjonen verre enn som så. Mange humanistisk orienterte monoteister kan med god grunn føle seg krenket av den islamske trosbekjennelsen: "Det finnes ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet." For mye av det de finner i Koranen, kan umulig stamme fra deres gud. For ikke å snakke om polyteistene, Ego sum papa - “Jeg er paven”. Karikatur av pave Alexander 6 fra ca 1500. Alexander ble tillagt det meste som er mulig av synder, inklusive sexorgier i Vatikanet. Og f.eks. den 65-årige pavens ganske åpenlyse forhold til unge Giulia Farnese bidro ikke til å stilne sladderen. og hvis de får "beskjed" av sine guder for å slåss til det siste for deres sak, er det duka for uendelig krig. Kort sagt: "Krenkelse" er ubrukelig som kriterium i en moderne verden. Og trosbasert vold er et eldgammelt problem som nå er i ferd med å vokse og bli svært stort og svært akutt, i stor grad uavhengig av hvor mange kalifater som måtte bli gjenoppretta. For alle som måtte regne Jesus som en autoritet, er det verdt å tenke over at han var tydelig på at spott og vanlige «krenkelser» ikke var noen alvorlig sak fra hans synsvinkel, mens åndelige beskyldninger om f.eks. djevelskap, av den typen som de religiøse gjerne eksellerer i, var utilgivelige: - Sannelig, jeg sier dere: Alt skal menneskene få tilgivelse for, både synder og spott, hvor mye de enn spotter. Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd. Dette sa han fordi de hadde sagt: «Han har en uren ånd i seg.» (Markus 3:27-30) Jesus' posisjon er altså at det er åndelige beskyldninger som er virkelig alvorlig, ikke fleip og vanlig bespottelse. 11 intervjuet Lest en bra bok eller sett en god film? Send e-post til [email protected] Vitenskapen om hvordan vi har det Tekst og foto: Trond Arild Ydersbond Noen vil kanskje tenke at ei bok med undertittel Vitenskapen om hvordan vi har det umulig kan være helt seriøs, og iallfall ikke videre politisk relevant. Men når en har tygd seg gjennom de første kapitlene av Anders Barstads fagbok om levekår og livskvalitet, bør eventuell tvil om seriøsitet være ettertrykkelig fjerna. Her får vi nemlig en grundig gjennomgang av ulike perspektiver på velferd, levekår og subjektiv livskvalitet og vi får presentert de underliggende verdispørsmålene om velferd og verdier. Mange har tatt opp behovet for alternativer til Brutto nasjonalprodukt (BNP) som velferdsmål, og boka drøfter den internasjonale diskusjonen om dette i et eget kapittel. Og de siste kapitlene, som bl.a. handler om lykke, tilfredshet og sosiale problemer, sosial tilhørighet og kapital, og levekår og livskvalitet for barn og unge er politisk relevante så det holder. Jeg tror det ville lønne seg for mange å begynne med å lese disse, lett forståelig og veldig matnyttig stoff. Barstad, sosiolog og til daglig forsker i Statistisk sentralbyrå, setter vel ikke opp sjekklister for kvalitetssikring av politiske programmer, men momentene han lister opp, kan med fordel brukes sånn. I det hele tatt, er dette ei bok som roper, ikke høyt, men veldig insisterende, på å bli brukt. Ikke minst fordi det fins sterke tendenser til å feie både problemstillingene og forskerne som jobber med dem under teppet, og dure på med snever business-as-usual økonomisk plankekjøring. I utgangspunktet har levekår og livskvalitet representert to ganske ulike tilnærminger. Levekår den mer "objektive" som registrerer boforhold, økonomiske muligheter og problemer, helse, grunnleggende relasjoner osv. Livskvalitet "subjektive" som reflekterer inn at "det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det". - I europeisk politikk har det vært en tendens til at det særlig er konservative som bruker begreper som lykke og livskvalitet, sier Barstad. En kan spekulere på om det har sammenheng med en antakelse om at de fattige reduserer forventningene, og dermed framstår som like fornøyde som de rikere, og en slipper å snakke om fordeling. Velfer- 12 Midlertidige ansettelser med døden til følge vets husmenn er i realiteten slaver og behandles som slike (i hvert fall i seriestriper som Dilbert og i filmer/bøker). Kill Your Boss er en konseptuell krimbok/ thriller som følger leiemorderen «John Lago» - eller nærmere bestemt håndboken han har laget for ferske leiemordere i firmaet Human Resources Inc. Dette er nemlig en krimbok gjennomsyret av HMS! Her mangler absolutt ikke stillingsbeskrivelse. Konseptet er genialt. For å komme i posisjon til å snikmyrde paranoide gangsterbosser har drapssyndikatet trent opp unge leiemordere som de «smugler» inn i firmaene som interns, de laveste og svakeste på rangstigen i en bedrift, gjennom selskapet Human Resources Inc. Boka funker gjennom å spille på genrens konvensjoner og en passe dose humor. Dette er Kuhns første roman og kom ut høsten 2014. Tittel: Kill Your Boss Forfatter: Shane Kuhn Forlag: Simon & Schuster, 2014 Norge bør gjøre som Sverige og Tyskland - lete etter indikatorer som kan måle sosiale fremskritt og livskvalitet. den får da mer med individet, ikke samfunnet, å gjøre. - Men levekår er også fortsatt viktig? - Ja, for samtidig har jo de kollektive beslutningene om hva som er viktig, hva en anser som verdifulle goder og byrder en bør unngå også stor betydning for livskvaliteten. Jo mer de grunnleggende behovene er noenlunde dekket, desto viktigere blir de subjektive opplevelsene, og dette må politikken ta inn over seg. Og fattige har faktisk vesentlig lavere livskvalitet enn de rike. Over tid går det mot en konvergens av begrepene levekår og livskvalitet. Levekår er et normativt begrep som enhver generasjon må gi sitt relevante innhold, og stadig nye problemstillinger seiler opp. OECD har f.eks. i det siste fokusert endel på "work/family conflict". - Det skjer dramatiske ting i Europa for tida. Kan vi få en velferdsutvikling i revers også i Norge? - I Norge har vi en solid basis, men det er mange spenninger, ikke minst skaper innvandringen utfordringer, den kan bl.a. forsterke utviklingen mot økende relativ ulikhet. Som er et problem i seg sjøl. Alle får ikke de samme mulighetene, det kan bli mer opplevd utenforskap. Men det som skjer med økende barnefattigdom kan være det mest alvorlige. Barne- familier har blitt stadig mer overlatt til seg sjøl økonomisk, og det kan føre til at barna utelukkes fra flere fellesskap. Generelt har det også vært en økning i andelen unge som sliter psykisk, og i Oslo har det blitt flere unge som sier at de er "ganske mye" eller "veldig mye" plaget av "håpløshet for framtida". - Du har en datter på 2 1/2 år - hva tenker du om lykke og livskvalitet for henne? - Livskvalitet blir ekstra viktig, for vi står jo overfor en overgang til lavutslippssamfunnet. Vi må tenke nytt om karbonbaserte materielle goder. Det er en avtakende grensenytte av økt materielt forbruk. Og heldigvis viser f.eks. en svensk studie et karbonfotavtrykk og lykke er svakt korrelert. - Så Vazelina-filosofien, "Det beste i livet er gratis", står seg? - Ja, på mange måter. Og det som er viktig for et godt liv, er å realisere mål og jobbe for noe som er større enn en sjøl. Velferd handler etter hvert ikke så mye om mest mulig materielt forbruk, men omå delta i kollektive prosjekter. - Er vi flinke nok til å organisere oss? - Nei, vi har mye å gå på. Vi må snakke om hva som er de viktige kollektive prosjektene, hva som er verdiene i vår tid. Arbeidet med "Hundreårs-mål" kan være eksempel på dette - der var det grupper som foreslo sentrale mål, som f.eks. "Doble livsgleden". sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 anmeldelser Boka lyser imot meg fra Narvesenhylla I giftige farver: «skull and bones» fiffig laget av kontorrekvisita og tittelen! Boka heter Kill Your Boss og forfatteren er Shane Kuhn. En bok som roper «Kjøp meg!». Som jeg står der og koper ser jeg at boka også fås i norsk språkdrakt med tittelen «Manualen». Helt uinteressant! Jeg tar den på engelsk, fikk jeg ikke 'M' i engelsk på ungdomsskolen, kanskje? Når jeg kommer hjem finner jeg ut at boka faktisk er skrevet og utgitt som The Intern's Handbook, i USA, men den engelske utgaven fikk altså et så mye kulere navn, selv om stylingen ellers er identisk. «Interns» er amerikansk arbeidsliv på sitt verste (og vår nåværende regjerings våte drøm, må jeg anta). De er typisk nyutdannede mennesker som jobber gratis for å få arbeidstrening og lettere tilgang til det ordentlige arbeidslivet. Disse forretningsli- Jo Sigurd Aurvoll [email protected] Mitt Afrika – Opplevelser fra sykkelsetet Tittel: Mitt Afrika Forfatter: Sigrid Mogård Forlag: Stetind forlag, 2015 Tour d'Afrique er et 12 000 km langt sykkelritt som arrangeres hvert år i tidsrommet januar til mai. Det starter vanligvis i Kairo, passerer gjennom Sudan, Etiopia, Kenya, Tanzania, Malawi, Zambia, Botswana og Namibia før det ender i Sør Afrikas Cape Town. Den reiseglade tromsøjenta Sigrid tømte sparekontoen og reiste fra jobb og kjæreste for å slite seg gjennom Afrika på langs. Med 71 dagsetapper fra 71 til 200 km og bare 22 hviledager til sammen, må man være i god fysisk form. Sigrid hadde 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en ikke syklet spesielt mye før rittet, som markedsføres som verdens lengste, men hun brukte omlag et halvår på å trene seg opp til det. Med positiv innstilling, store mengder rumpesalve og litt støtte fra arrangøren ble turen det hun hadde drømt om på forhånd. Boka handler om erfaringene fra sykkelsetet og gir seg ikke ut for å være noen politisk analyse eller en generell guide til Afrika. Dette vitner også bokas tittel om, og det er nettopp det som gjør den interessant. Mogård gjør utgangspunktet sitt tydelig og gir klare instrukser til de som måtte ønske å følge i hennes spor. Har du lyst til å sykle i Sigrids sykkelspor, finner du oppskriften i kapittelet «Ditt Afrika?». Mer om dette og tilsvarende sykkelturer finner du på nettsiden http://tourdafrique. com/ Mitt Afrika er en reiseskildring med aner tilbake til 30 og 40-tallet, da vi fikk bøker som Med Ørkenvinden til India, Karavane og Transasia. (En klassisk tid for reiseskildringer og et glimrende utgangspunkt for å få mer ut av loppemarkeder og antikvariater. Bli en av oss!) Tilbake i Norge starter hun Stetind Forlag i oktober, og Mitt Afrika er deres første bokutgivelse. Med flotte bilder, god layout og forfatterens sikre prosapenn er dette virkelig en bok til inspirasjon. Velg selv om du først og fremst vil la deg inspirere til å ta et halvår fri for å sykle eller om du heller vil starte eget forlag. Jo Sigurd Aurvoll [email protected] 13 Ungdomsledighet og midlertidighet Sporene skremmer Ungdom og midlertidige ansettelser: Sporene skremmer generell adgang til midlertidige Tekst: Trond Arildansettelser, Ydersbond generelt, et verktøy for å øke større Er midlertidige sysselsettingen og redusere arbeidsløsheten blant ansettelser, brukes ungdommens problemer ungdom? I diskusjonen om Regjeringens forslag om større generell adgang til midlertidige ansettelser, brukes ungdommens problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet sominn et hovedargument for. Stikk som med å komme på arbeidsmarkedet imot den vitenskaplige konsensusen internasjonalt, som er at økt adgang til midlertidige ansettelser gir økt menansettelser, ikke økt sysselsetting eller redusert et hovedargument for. Stikk imot den vitenErmidlertidighet, midlertidige generelt, et ledighet. skaplige konsensusen internasjonalt, som verktøy å øke og reduHer viserfor vi nye tall sysselsettingen (2013) fra EØS-området som illustrerer dette. Hvis økt midlertidighet generelt hjelper de unge inn i arbeidslivet,blant burde vi se dette i det store internasjonale bildet, i form av tendens til lavere er at økt adgang til midlertidige ansettelser sere arbeidsløsheten ungdom? I disledighet og høyere sysselsetting ved større andel midlertidig ansatte. Det gjør vi ikke. En økning fra 10 til men kusjonen om ansatte Regjeringens om gir økt 60% midlertidig er forbundet forslag med ca 7 prosentpoeng økt midlertidighet, ungdomsledighet. (Fig 1.)ikke økt syssel- Arbeidsløshet i pst. (15-24 år) Andel midlertidig ansettelse og arbeidsløshet blant unge (15-24 år), 2013, 30 EØS-land 70 60 50 40 30 f(x) = 0.1352523458x + 20.360211013 20 10 0 0 10 20 30 40 50 Andel midlertidig ansatte (15-24år) 60 70 80 Fig 1. Midlertidig ansettelse vs arbeidsløshet 15-24 år i EØS-området 2013. Regresjonslinja er 20.4 + 0.14x, altså øker gjennomsnittlig ledighet med 1.4 prosentpoeng for hver2013. 10% økning i Fig 1. Midlertidig ansettelse vsobservert arbeidsløshet 15-24 år i EØS-området Regresjonslinja er midlertidige ansettelser for ungdommen. 20.4 + 0.14x, altså øker gjennomsnittlig observert ledighet med 1.4 prosentpoeng for hver 10% Det kan innvendes at ungdomsarbeidsløsheten ikke trenger være noe godt mål på om ungdommer hjelpes inn økning i midlertidige ansettelser for ungdommen. i arbeidslivet – da må en heller se på sysselsettingen. Men heller ikke for sysselsetting er det noen positiv sammenheng – den svakt negative sammenhengen som vises i fig. 2 kan i praksis settes til null. Dette illustrerer det analysene viser: Mer midlertidighet gir ikke mer sysselsetting, heller ikke for de unge. De som påstår noe annet, har et stort forklaringsproblem. Sysselsettingsprosent (15-24 år) Men målretta arbeidsmarkedstiltak for ungdom (som normalt er tidsavgrensa, altså midlertidige) kan være Andel ansettelse og sysselsettingsprosent effektive. Figurene viser atmidlertidig det er flere land som kombinerer midlertidighet for de unge med lav ledighet og/eller høy sysselsetting.blant Slike målretta tiltak kan vi trenge også i Norge, men de har ingen ting unge (15-24 år), 2013,flere 30avEØS-land som helst med generelt økt adgang til midlertidige ansettelser å gjøre. Tvert imot: Mer generell 80 midlertidighet vil bidra til å skape et B-lag – av alle aldersgrupper - i arbeidsmarkedet, og dette vil ofte kunne konkurrere effektivt med ungdommene som trenger innpass og etter hvert faste jobber. Det er flere 70tyder på at ungdommen ville tjene på mindre midlertidighet generelt enn det vi har i Norge i dag. ting som 60 50 40 30 f(x) = -0.0352189708x + 33.569284417 20 10 0 0 10 20 30 40 50 Andel midlertidig ansatte (15-24år) 60 70 80 setting eller redusert ledighet. Her viser vi nye tall (2013) fra EØSområdet som illustrerer dette. Hvis økt midlertidighet generelt hjelper de unge inn i arbeidslivet, burde vi se dette i det store internasjonale bildet, i form av tendens til lavere ledighet og høyere sysselsetting ved større andel midlertidig ansatte. Det gjør vi ikke. En økning fra 10 til 60% midlertidig ansatte er forbundet med ca 7 prosentpoeng økt ungdomsledighet. (Fig 1.) Det kan innvendes at ungdomsarbeidsløsheten ikke trenger være noe godt mål på om ungdommer hjelpes inn i arbeidslivet – da må en heller se på sysselsettingen. Men heller ikke for sysselsetting er det noen positiv sammenheng – den svakt negative sammenhengen som vises i fig. 2 kan i praksis settes til null. Dette illustrerer det analysene viser: Mer midlertidighet gir ikke mer sysselsetting, heller ikke for de unge. De som påstår noe annet, har et stort forklaringsproblem. Men målretta arbeidsmarkedstiltak for ungdom (som normalt er tidsavgrensa, altså midlertidige) kan være effektive. Figurene viser at det er flere land som kombinerer midlertidighet for de unge med lav ledighet og/eller høy sysselsetting. Slike målretta tiltak kan vi trenge flere av også i Norge, men de har ingen ting som helst med generelt økt adgang til midlertidige ansettelser å gjøre. Tvert imot: Mer generell midlertidighet vil bidra til å skape et B-lag – av alle aldersgrupper ¬- i arbeidsmarkedet, og dette vil ofte kunne konkurrere effektivt med ungdommene som trenger innpass og etter hvert faste jobber. Det er flere ting som tyder på at ungdommen ville tjene på mindre midlertidighet generelt enn det vi har i Norge i dag. Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp med tall og figurer! Les LOs notat: http://www.lo.no/politikk/ Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Midlertidige-ansettelser-og-sysselsetting2/ Fig ansettelse vs sysselsettingsprosent år i EØS-området 2013. er RegreFig2.2.Midlertidig Midlertidig ansettelse vs sysselsettingsprosent 15-24 år i 15-24 EØS-området 2013. Regresjonslinja 33.6 - 0.04x, altså minsker gjennomsnittlig observert sysselsettng med 0.4 prosentpoeng for hver 10% økning i sjonslinja er 33.6 0.04x, altså minsker gjennomsnittlig observert sysselsettng med 0.4 promidlertidige ansettelser for ungdommen. sentpoeng for hver 10% økning i midlertidige ansettelser for ungdommen. Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp med tall og figurer! 14 LOs notat: http://www.lo.no/politikk/Arbeidsmiljo/List-for-Contents/Midlertidige-ansettelser-ogLes sysselsetting2/ sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 To nordiske veivalg Tekst: Trond Arild Ydersbond I 1995 var arbeidsmarkedssituasjonen for ungdom (15-24 år) nokså lik i Norge og Sverige: Begge hadde høy ungdomsledighet, på oppunder 20%, og andelen midlertidig ansatte unge var mellom 30 og 40%, høyest i Norge. Siden den gang har vi gått hver våre veier. I Norge har midlertidige ansettelser for unge blitt brukt mye hele tida, men i utgangspunktet mest til tiltak med mål og mening. Andelen midlertidig sysselsatte ungdommer har over tid vært fallende, og er nå på ca 23%. Det er ca 3 ganger snittet for det norske arbeidslivet. I Sverige har det vært en trinnvis liberalisering i midlertidighet fram til fullt frislipp i 2007. Dette har ført til en kraftig økning i den totale andelen midlertidige ansettelser, fra ca 12% i 1995 til ca 16% nå. (Norge har gått andre veien, fra ca 13% til ca 8%.) Andelen midlertidig ansatte svenske unge økte kraftig etter 1995, opp til ca 50% i 2005-2006, og har holdt seg på dette høye nivået siden. Det er betydelige kjønnsforskjeller, for kvinner er andelen ca 63%. Kanskje var noe av den svenske liberaliseringen motivert av den tilsynelatende positive utviklingen 1997-2000, da ungdomsledigheten ble mer enn halvert, samtidig som andelen midlertidige økte fra 30 til 40%. (Men Norge hadde 1995-2000 en liknende reduksjon i ledighet, samtidig som andelen midlertidige gikk ned med 10 prosentpoeng 1996-2000.) Men etter 2000 har det gått feil i Sverige. Ungdomsledigheten har med enn fordobla seg og bitt seg fast omkring 23-24%. Den spratt opp 5 prosentpoeng under finanskrisa, men har ikke villet gå ned igjen. Noe av bakgrunnen for dette kan være det som OECD påpeker, at sysselsettingen blir mer konjunkturfølsom med høyere andel midlertidige. Dette synes å være en erfaring fra finans- og eurokrisene, og det kan lett ramme ungdommen ekstra hardt. Det er altfor lettvint å tilskrive disse forskjellene den norske oljeformuen. Norge var 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en fullt utvikla oljeland i 1995, og sterk økonomisk vekst har tidvis gjort Sverige til påstått utstillingsvindu for høyreliberal økonomisk politikk. Det som derimot kan spille inn, er at svenskene hadde et budsjettunderskudd på tidlig 90-tall som de kvitta seg med gjennom ganske hardhendt privatiserings- og sparepolitikk, med hard klassekamp fra overklassen og kraftig omfordeling. Mens Norge under skiftende regjeringer fram til 2013 ved å prioritere privatforbruket og en disiplinert markedsliberalisme førte en moderat høyre-politikk – ikledt mer eller mindre sterk sosialdemokratisk retorikk. Strengt tatt kan en derfor kanskje si at de norsk-svenske veivalgene siste 20 år har dreid seg om ulike høyre-retninger – men de har iallfall ført veldig ulike steder. Og en av de viktige forskjellene har vært reguleringen av arbeidsmiljø og midlertidighet. Takk til Knut Arild Thonstad i LO for hjelp med tall! Midlertidige ansettelser og ledighet i aldersgruppa 15-24 år 1995-2013, Sverige (blått) og Norge (rødt). Kilde: Eurostat. 15 lønn skudd fra hofta NTLs lønnspolitiske uttalelse 2015 vedtatt av landsstyret i februar Fo t im yay o: a ge s .c om Lønnsoppgjøret 2015 foregår i en usikker økonomisk situasjon. Vi er likevel bedre rustet enn mange andre land, fordi vi over tid har hatt høy sysselsetting, lav arbeidsløshet og bedre fordeling i samfunnet. I forkant av lønnsoppgjøret i 2015 ser vi at svak kronekurs fører til økt prisvekst. Rammene for lønnsoppgjøret må gi rom for reallønnsvekst og sikre at lønn og annen inntekt fordeles rettferdig. Regjeringen er i ferd med å gjennomføre store endringer i bl.a. arbeidsmiljøloven. Dersom disse endringene vedtas vil det ha store konsekvenser for de ansattes hverdag. Samtidig ser vi svekkelse av statsansattes lønns- og arbeidsvilkår blant annet gjennom angrep på ventelønnsordningen og heving av rentene i Statens pensjonskasse. En koordinert lønnsdannelse og et godt inntektspolitisk samarbeid har vært viktige faktorer for norsk utvikling, som blant annet har ført til at vi har verdens høyeste produktivitet. Kollektive landsomfattende tariffavtaler er samtidig en viktig forutsetning for å sikre alle medlemmer en rettferdig og god lønnsutvikling. For å unngå et samfunn med store forskjeller er det viktig at mest mulig av lønnstilleggene gis som generelle kronetillegg. Det bidrar til å minske forskjellen mellom de høyest og lavest lønte, og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. De sentrale tilleggene må utformes slik at de store lønnstakergruppene sikres reallønnsøkning. NTL vil fjerne lønnsforskjeller som skyldes kjønn, etnisk bakgrunn eller tradisjoner. Generelle tillegg og arbeidet for likelønn skal prioriteres i lønnsoppgjøret. NTL krever åpenhet om lønn og lønnsvilkår for alle ansatte. Skal vi nå målet om mindre forskjeller må også de lavest lønte løftes. NTL vil i mellomoppgjøret følge opp krav som ble fremmet ved tariffrevisjonen i 2014. blir avsatt midler til lokale forhandlinger i 2015. Den store avstanden mellom lønnstrinnene i hovedtariffavtalen i staten er et problem det er behov for å se på. I arbeidet for likelønn, uttelling for utdanning og realkompetanse og for å unngå at enkeltgrupper får en for lav lønnsutvikling over tid er justeringsforhandlingene svært viktige. Særskilt om oppgjøret i Staten NTL vil aktivt motarbeide ytterligere svekkelse av offentlige tjenestepensjon, herunder AFP. Vi vil arbeide for å beholde de rettighetene ansatte har i Statens pensjonskasse. NTL vil også sikre pensjonsrettighetene i tariffområdene utenfor staten. Endringer i eksisterende ordninger skal bare gjøres etter avtale. Ytelsesordningene i privat sektor er under strekt press. En avtale om etablering av brede tariffestede pensjonsordninger i privat sektor vil være viktig for å få til gode og samlende løsninger, med kjønnsnøytrale premier, livslang utbetaling og overføring av pensjonsrettigheter på tvers av virksomhetene. De generelle tilleggene må gis slik at de ikke fører til større lønnsforskjeller. Likelønn skal prioriteres. NTL krever at det ikke Særskilt om oppgjøret overenskomstsektoren Vinter i Norge «Norge viser verden vinterveien» sa vi under LO på Lillehammer i ’94. Der vinter i mye av verden er et symbol for alt som er negativt – død og anti-natur – ser vi her i landet fram til vinteren allerede fra sommeren av. Mange nordmenn blir sinte dersom snøen forsvinner for tidlig på våren. Det er ikke fordi vi er så glad i å leke, men fordi vi vil ha det ukomplisert: frossent og jevnt. Mange barn tror vinteren er tid for lek og latter. Sosialiseringen inn i voksenlivet, Norwegian style, er å få de unge til å skjønne at skitur handler om å gå til du stuper. Enten fordi du krysser Grønlandsisen alene eller fordi du akkurat har tatt gull i skisporet (helst etter en ti timers arbeidsdag som tømmerhogger). Dette budskapet trodde vi var klart for alle etter «folkefesten» i fem og tyve minus på Lillehammer i ’94. Nå viser det seg at steder som ikke har snø en gang kommer og tror de skal arrangere OL og VM og what-not. Skjerp dere! Det ble sagt Norge var for kaldt for direkte demokrati. At klimaet forhindret folk i å skape det som Habermas mye senere har kalt «den borgerlige offentlighet». Den politiske streiken 28. januar motbeviste det. Titusener rundt omkring i landet møtte opp for å vise regjeringen vinterveien. NTL krever at tillitsvalgte får innsynsrett i alle ansattes arbeidsforhold, lønnsforhold og arbeidsavtaler. NTL krever at det forhandles på bakgrunn av virksomhetens samlede lønnsmasse. Den lokale lønnsdannelse må skje i forhandlinger mellom partene med reelle tvistemuligheter, og forhandlingene skal skje mellom likeverdige parter. Pensjon Narvik kommunes kulturprisvinner Torbjørn Dåbach synger for massene i seks minus og ti sekundmeter (Foto: Paul Knudsen). 16 sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en 17 encephalon historie Haymarket 4. mai 1886 Fagbevegelsens martyrer Foto: yayimages.com Bli millionær med Sentralposten! Drømmer du om å bli rentenist og klassefiende? Send inn løsningsordet på kryssordet til: [email protected] innen 1. mai og du kan vinne disse: Streiken på Chicagos Haymarket 4. mai 1886 er skjellsettende. Allerede to år tidligere hadde den tidlige amerikanske fagbevegelsen krevd at 1. mai 1886 skulle ble starten på åtte timers-dagen i hele USA. Ingen kan si at dette var et radikalt krav, siden statsansatte og arbeidere i staten Illinois etter loven hadde hatt åtte timers-dag siden 1867, men loven ble systematisk ignorert og undergravd. Fagbevegelsen brukte to år på å forberede seg, med spørreundersøkelser om kortere arbeidsdag og barnearbeid (foretatt blant arbeidsgivere!), kampsanger og slogans som «Eight hours for work, eight hours for rest, eight hours for what we will!» Chicago hadde på den tiden USAs sterkeste fagbevegelse og 80 000 marsjerte opp Michigan Avenue 1. mai 1886. Dette sjokkerte mange arbeidsgivere – som fryktet en arbeiderrevolusjon. KAKURO 3 39 24 38 24 17 32 5 16 16 20 15 20 43 7 29 24 9 35 16 18 16 10 24 21 16 27 6 31 10 2 25 17 17 30 12 34 Blant organisatorene var ekteparet Lucy og Albert Parson. Lucy var av afro-amerikansk, indiansk og meksikansk herkomst og var født som slave i Texas 1853, men begynte å jobbe for The Freedman’s Bureau etter borgerkrigen og organiserte syersker. Mannen Albert var trykker og redaktør for fagforeningsbladet The Alarm. 7 Kakuro_E_0013 © Bulls Plassér to eller flere av sifrene 2 1 1, 2, 9 3, 8 4, 4 5, 6 6, 7 7, 5 8 9 gir 7 summen 6 3 5 9 7 8, eller 9 slik at de sammenlagt (tal7 8 9 9 8 7 2 let) som står oppgitt over eller til venstre for en 5 8 9 3 1 2 4 tallrekke. Et siffer kan ikke9brukes mer enn én 7 4 3 1 2 6 2 3 1 4 6 8 9 gang i hver sum. 2. mai var Albert i nabostaten Ohio for å organisere demonstrasjoner der, mens Lucy organiserte en ny fredelig marsj i Chicago, med 35 000 oppmøtte. 3. mai mistet politiet nervene og angrep og drepte flere streikende arbeidere. (The McCormick Reaper Plant). Arbeiderbevegelsen søkte borgermesteren om lov til å arrangere et protestmøte dagen © Bulls 7 9 34 0 1- 2 0 1 5 sent r a lpos t en Kakuro_E_0013 6 7 5 9 7 7 2 1 2 4 2 6 8 9 6 9 8 7 5 6 4 1 2 sent r a lpos t en 0 1- 2 0 1 5 8 4 3 5 9 8 3 3 1 4 6 7 8 9 4 18 2 1 9 8 9 7 6 7 8 9 5 8 9 9 7 4 2 3 1 5 8 9 7 8 9 7 7 6 8 9 LØSNING 5 8 9 7 7 6 9 8 8 9 7 8 9 7 5 6 7 6 8 9 4 4 1 2 24 31 18 etter, på Haymarket, som ble innvilget. Denne protesten var i liten skala. De fleste talerne dukket ikke opp, og bare 2 500 demonstranter var til stede. Møtet var nesten over, bare 200 demonstranter var igjen i regnet – og 176 politimenn bevæpnet med Winchester rifler. En ukjent person kastet en dynamittladning. Politiet fikk panikk og begynte å skyte. Syv politimenn døde, hvorav seks av skuddskader forårsaket av sine kolleger, og fire arbeidere. Dagen etter ble det erklært unntakstilstand i hele USA. Over hele verden benyttet man sjansen til å innføre fagforeningsknusende lover. I Chicago hanket politiet inn fagforeningsledere og stengte fagforeningens aviser. Åtte mann, mer eller mindre tilfeldig valgt fordi de representerte et tverrsnitt av fagbevegelsen, ble stilt for retten og 20. august ble syv av dem dømt til døden ved hengning. En av disse døde i cellen, fire ble hengt dagen etter (Albert Parson var en av dem) og de tre siste av de dømte ble benådet i 1893. Det hører med til historien at mange av de dømte beviselig ikke var tilstede på Haymarket 4. mai. Jens Bjørnebo påstår i Kruttårnet at fem av dommerne i juryen siden havnet på galehus, men det har jeg ikke fått verifisert. I juli 1889 var det en internasjonal arbeidskongress i Paris (den andre internasjonale). En delegat fra American Federation of Labor foreslo at 1. mai skulle være en internasjonal markeringsdag for arbeidere, til minne om martyrene fra Haymarket. Carl Jeppesen deltok fra Norge, og vi markerte dagen allerede året etter. 19 Utgiver: NTL Sentralforvaltningen Returadresse: NTL sentralforvaltningen Youngsgate 11 0181 OSLO Mer for penga! Mel: Wheezy Anna (Gøy på landet) Leslie Sarony Ny tekst: Trond Ydersbond Vers: AD Vi tok en Høyre-sving og kom inn i ei velkjent gate. AD Der sa de "Det er tid for handling, ferdig med å prate. AD For her er altfor mye som vi ikke har på anbud. A H7E7 Så derfor få'kke penga gjort den jobben som de kan, du." Refreng: A Mer for penga, E7 mer for penga, A E7 helt utrulig hva vi får! A Mer for penga, E7 mer for penga, A E7 og sikkert mere neste år! "For mange har for tungt for det, de skjønner ikke bæret. De tror at profitt er no' dritt, men jammen skal de lære! For det er overskuddet som kan si om no' fungerer, så nåde dem med underskudd, så lenge vi regjerer!" Refr: Mer for penga, osv "Enkelte av varene tar tid å produsere: Slitasjegikt og nervesvikt, men stol på, vi leverer! For det at helsen svikter litt, er sunt nok, det i grunnen. Husk lykken din den skapes når du slåss deg opp fra bunnen." Refr: Mer for penga, osv Mer for penga, osv "Det er vel ganske klart at det skal lønn' seg å arbeide. Jo hardere dess bedre, gjerne lengre enn vi pleide. Det salige, det er å gi, å motta er å snylte. Så middelklassen trenger mye mindre skattebyrde." Og gata den var enveiskjørt, med forbud mot å rygge med masse trafikk, folk som tror de styrer mot det trygge. Og hvis du lurer, hva moralen er med denne sangen, så er det, hold deg unna Høyre-gata neste gangen! Refr: Mer for penga, osv Mer for penga, osv "Så de med jobb, skal jobbe hardt, men penga jobbe hardest. For de skal snu opp ned på mange ting som folk ser klarest. Den offentlige fattigdommen er jo kun et fortrinn, for ellers skjønner altfor få at det er: Vinn eller forsvinn!" Foto: yayimages.com
© Copyright 2024