1. No category

livsstil
HÅRFIN GRENSE
Velkommen til polske Osinów Dolny – landsbyen av såpe
og saks. Av 200 innbyggere jobber 150 som frisører.
TEKST TINA HELEN AASEN FOTO JØRN TOMTER
Osinow Dolny, Polen
Ryddige, tyske hagehekker er passert. Over
broen venter Polen. Snart dukker et brunt, massivt
murbygg opp i horisonten. Kjøpesenter? Lange vinduer gaper, luftige, glassfrie. Bygget er tomt. Med ett
lite unntak. Skiltet med «Styl Salon» skriker mot bilistene i farger øyet ikke kan unngå. Opp en metalltrapp
og inn en dør: en moderne frisørsalong med flere vasker på hver vegg. Døren er låst, det er ingen på jobb.
Men langs veien er det liv. I skyggen av den forlatte klossen ligger teltene tett i tett, med plastduker, blikktak – og flere lave hytter. Fyrverkeri, gullfisker og hagenisser venter tålmodig på å bli plukket
opp. Sprit og røyk er det mye av. Men det er ikke handel som særpreger denne grensen. «Styl Salon»-skiltet ga et hint. Tre minutter lenger inne i det frodige,
polske landskapet dukker Osinów Dolny opp – landsbyen av såpe og saks. Av de 200 innbyggerne i bygda,
jobber 150 som frisører.
60 | d2 | fredag 29. oktober 2010
Osinów Dolny
Liten landsby nordvest i
Polen, i fylket Gryfino.
Landsbyen grenser til
Tyskland og ligger 60 kilometer fra Berlin.
Den har omtrent 200
innbyggere, hvor de aller
fleste er tilknyttet
frisøryrket.
Etter åpningen av grensen i 1993 har handel med
nabolandet Tyskland vært
landsbyen og hele områdets
viktigste inntektskilde.
Pølser og gevær. Over blondegardinene henger
skiltet «Salon Fryzjerski». Her leier unge Aneta Karpicka et rom med to vasker og en kuppelhårføner.
Flere av frisørene i landsbyen er selvlærte, med lang
erfaring i å klippe familie og bekjente. Men den yngre
generasjonen går i lære, og i Osinów Dolny gir frisøryrket endelig fremtidsutsikter.
– Du kan kjøpe alt her. Geværer om du vil, og ting
og tang til bilen. Men nesten alle er frisører. Folk flyt-
ter hit for å få et bedre liv, til og med tyskere kommer
hit for å jobbe.
Kaféeier Artur forteller at før frisørene var det få
jobber her, ingenting å gjøre. Nå selger han tidenes
tykkeste pølser, kaffe og pannekaker til tyske turister
som stimer over grensen for å klippe seg.
Kundetoalettet hans ligger i salongen «Barbara»
vegg-i-vegg. Fønerne henger med hodene, ingen er
inne, det er tirsdag, ferie og stille. Konkurransen salongene imellom er hard.
Egen dyrefrisør. – Jeg var selvlært da jeg startet,
men nå er jeg utdannet frisørmester, forteller Jolanta
Zieliński.
Hun trener en ny generasjon frisører i et enkelt
rom. Et lite jesuskors dekorerer den ene veggen, et
par vasker, fønere, det nødvendige. Men hun og mannen Mariusz Zieliński – som tar seg av frisørsalon-
FØRST UTE. Pioneren Halina Langa (t.v.) og hennes stab; Katarzyna Kulik, Anna Aramowicz og Ela Krysztofiak tar imot tyskere som biler over grensen for å klippe seg.
fredag 29. oktober 2010 | d2 | 61
HÅRFIN GRENSE
SUKSESS. Frisørlærling Maria Ratajczak (øverst til venstre) er testkanin for kollega. Halina Langa (øverst til høyre) har hatt sin salong i 18 år, i landsbyen som gir all informasjon på tysk.
gens papirer – holder på å bygge en stor, ny frisørsalong med solarium og egen manikyravdeling.
– Da jeg vokste opp, var det 60 innbyggere her og
alle jobbet borte. Her i bygda skjedde det ingenting,
sier Mariusz Zieliński.
«Ramses», en «Salon für hunde und katze», åpnet
for tre uker siden. På bordet står en hvit, liten terrier,
betuttet og ribbet til skinnet. Barbermaskinen går.
Hundefrisøreier Donata Karpiak så en nisje i markedet. Hun har frisørdiplom på veggen, men sier hun
62 | d2 | fredag 29. oktober 2010
foretrekker å klippe dyr – helst tyske kjæledegger som
hun håper vil biles over broen for vask og stuss.
Utenfor langs veien, sitter eieren av en tobakkshandel på en stol og kjederøyker uten stans. De fleste bilene som passerer har tyske skilt og pensjonister ombord. Mange fra Berlin.
Polsk kvalitet. Den tidligere militærmannen
Ewjenia Świerczyński har tjent godt på frisering. Han
bor i et stort hus med kjølige fliser, dobbel garasje,
hage med epletrær, to ansatte og en gjeng lærlinger.
Han har hatt bedriften i elleve år, og både sønnen og
datteren hans driver salonger i samme gate. Selv har
han aldri rørt en saks.
– Konkurransen er tøff, men vi tilbyr også massasje, solarium, manikyr og pedikyr, som gir oss et fortrinn, ler han.
Halvparten av de som klipper seg hos Świerczyński
kommer fra Berlin, halvannen times kjøring unna.
Salongen hans har rundt 40 kunder dagen.
FLYTTET INN. Rom i vanlige bolighus er gjort om til salonger, samtidig som nye hytter blir bygget for å huse frisørene. Konkurransen er tøff.
– Vi tar fire euro for en herreklipp. I Berlin er prisen
rundt tjue, tenker jeg.
Men sjefen tror ikke de tyske hårflyktningene kun
tenker på pris.
– En polsk hårklipp er mye bedre enn en tysk, det er
veldokumenterte fakta.
– Hvordan vet du det?
– Haha, du kan se på hodene deres om de har klippet seg i Tyskland! De kommer ofte hit for å reparere
skadene, skratter polakken.
18 år med suksess. Det var hos «Halinas» at det
startet. Fargesprakende plastblomster slynger seg
rundt takbjelkene. Damene på veggen har permanent
og høyt hår fra åttitallet.
Kundene, de fleste eldre damer, ruller trofaste over
grensen og ned i frisørstolen til 62-årgamle Halina
Langa. Utenfor i bilene venter mennene deres bak avisene. Noen sover.
Begge sønnene hennes driver frisørsalonger i andre
landsbyer, og selv har hun lært opp 45 frisører i faget.
Blonde, blåøyde Halina Langa kalkulerte smart. Planen var å få fatt i tyskerne da hun åpnet salongdørene
for 18 år siden, i et lavt rødmalt trebygg.
Hun jobbet som frisørlærling siden 1967, og ut fra få
muligheter til egen karriere, spirte ideen om å lokke
tyske hårmanker over grensen. Lave priser og profesjonell service ga resultater – noe naboene etterhvert fikk
med seg. De spikret opp sine egne skilt, og deklamerte
på tysk: «Friseur Salon Damen und Herren», «Friseur
Beata», «Jola», «Friseur salon caffee gratis».
fredag 29. oktober 2010 | d2 | 63
HÅRFIN GRENSE
HÅRFINT. Berlineren Katja Pukazki er på besøk i Osinów Dolny (øverst til venstre). Utdannet frisør Donata Karpiak (nederst til høyre) satser på en fremtid med å klippe tyske kjæledyr.
Annethvert privathus installerte frisørvasker og
handlet hårruller. Nye frisørhytter poppet også opp,
malt lysegrønne og ferskenrosa som glade strandbarer på Gran Canaria.
– Når det er fullt hos meg, går kundene over veien
til nabofrisøren. De gidder ikke å vente. Vi frisører
hjelper hverandre og krangler ikke.
Unge tyskere kommer. – For få år siden var det
i hovedsak eldre som kom for å klippe seg, men i dag
64 | d2 | fredag 29. oktober 2010
er halvparten av alle kundene unge, sier Liolia Leszniewski.
Den blide 26-åringen har en kort, knallrød hårklipp
og flere tatoveringer. I ventesofaen sitter to unge,
tyske mødre og barna deres.
– Vel ... vi klipper oss her fordi det er rimelig, profesjonelt og barnevennlig. Vi tar turen til frisøren en
gang i måneden – og fyller opp tanken, som alle andre, smiler de litt beskjedent.
Liolia Leszniewski har drevet salongen «Beata»
alene i syv måneder, etter å først ha jobbet her i fire
år. Den unge jenta bor 50 kilometer unna. Hun har
en seks år gammel sønn. Dagene er lange.
– Klart det er tøft. Men det er verdt det, sier hun.
De fleste salongene stenger for kvelden. Et ungt, lokalt par går tur med hunden i veikanten. De er fine på
håret begge to. Og de flirer når frisørene blir nevnt.
– Vi går ikke til frisør her i landsbyen, men et helt
annet sted, sier de.
– I Osinów er det bare tyskere som klipper seg. D2