Publication
d mag Et magasin fra DIPS ASA 1-2015 Full fart til start Rekordholderen SIDE 10-14 Forenkler frikortsøk DIPS har heist sine spinnakere, og bruker alle tilgjengelige ressurser på å komplettere DIPS Arena. 31.12.16 skal etter planen DIPS Classic fases ut. Den store skattekisten av ny funksjonalitet som følger med DIPS Arena kan innføres gradvis og avdelingsvis, ut fra behov. SIDE 4-9 SIDE 28-29 Fjernet skjemaveldet SIDE 26-27 Leder Kjære leser! V elkommen til vårens d:mag! Etter en lang og kald vinter er det godt å kjenne at sola varmer og se naturen åpne seg mot en ny sommer. Vi håper du har glede av å lese om store og små saker i dette nummeret. Samtidig minner jeg om at vi setter stor pris på innspill og idéer om nye artikler når du ser noe fra din verden som andre burde vite mer om. D et er krevende å utvikle avansert programvare, og spesielt krevende er det når kundene representerer et av verdens mest avanserte helsevesen. Omtrent hele det norske helsevesenet har nå elektronisk pasientjournal. Dette er unikt sammenlignet med andre land. USA, som noen liker å sammenligne oss med, ligger ca 10-15 år bak Norge, og bare litt over halvparten av amerikanske sykehus har tilsvarende avanserte systemer. Med full dekning av elektroniske pasientjournaler er det i Norge et stort potensiale for å bygge nasjonale løsninger som gir gevinster for hele det norske helsevesenet og alle landets innbyggere. For å dra nytte av dette trengte vi et nytt lovverk for pasientjournaler. Dette fikk vi på plass fra årsskiftet, og det blomstrer nå opp mange spennende initiativ som utnytter dette sammen med DIPS. Et eksempel på dette er tilgang på tvers mellom sykehus som samarbeider om behandling av pasienten, et annet eksempel er at pasienten får tilgang til egen behandling og dokumentasjon. D et finnes de som sammenligner systemutvikling med en reise, ikke et bestemmelsessted. Nick Jones hos Gartner har uttalt at: «Å utvikle nye systemer ligner mer på en oppdagelsesreise i et nytt kontinent enn å kjøre riksveien for å besøke bestemor.» Dette har vi følt på kroppen, spesielt i utviklingen av en helt ny og strukturert EPJ-løsning basert på åpne standarder. Dette er et initiativ som åpner for at it-systemer kan kommunisere sammen på et helt annet nivå enn tidligere, og det gir kunden eierskap og kontroll over egne data. Utviklingen av denne nye løsningen har vært veldig krevende, og tok lengre tid enn forutsatt. Nå har vi på plass mye av det tyngste og mest innovative i DIPS Arena. Det som gjenstår er å flytte eksisterende funksjonalitet fra det gamle DIPS-kontinentet og inn i vår nye verden, et arbeid som vil gå mye raskere. V erden har gått videre fra Windows-versjonen vi utviklet på 90-tallet og som de fleste av våre brukere har på skjermen i dag. Vi legger derfor svært mye ressurser ned i å gjøre brukergrensesnittet i DIPS Arena enkelt, intuitivt og oversiktlig. Det vi nå lager vil bli noe av det beste som eksisterer på markedet i forhold til moderne og brukervennlig programvare for sykehus. Det blir veldig spennende å arbeide videre med dette og se om vi klarer å nå frem med løsningen også utenfor Norge. I DIPS og i randsonen rundt oss foregår det mange store og små prosjekter som det er inspirerende å være involvert i. Noe av dette er omtalt i vårens magasin, og jeg vil spesielt gratulere Sykehuset Østfold som flytter inn i et splitter nytt og moderne sykehus. Vi setter pris på å være en av hovedleverandørene inn til det nye sykehuset på Kalnes, og ser fram til samarbeidet i årene fremover. Ha en riktig god sommer! Tor Arne Viksjø Administrerende direktør d mag Utgiver DIPS ASA Ansvarlig redaktør Karl Arne Jespersen 2 1-2015 Redaksjon/ produksjon Krysspress® Foto Rune Stoltz Bertinussen DIPS ASA Kontakt oss Tlf: 75 59 20 00 Mail: [email protected] Tekst Oddny J. Johnsen Trykk Skipnes kommunikasjon Ta gjerne kontakt med oss dersom du har innspill til magasinet. INNHOLD 4-9: NÆRMER SEG MÅLGANG Om ett og et halvt år kan DIPS Classic fases ut, for fra 31.12.16 står DIPS Arena på egne ben. 10-14: TOR ARNE VIKSJØ Administrerende direktør i DIPS ASA har som mål å ta DIPS Arena ut i verden. Tor Arne Viksjø har aldri vært redd for å sette seg høye mål. Nettopp derfor er DIPS ASA en suksess. 16-18: TILFREDS MED Å FÅ DIPS TILBAKE Legen kjenner DIPS fra før og er glad for å ha fått systemet inn ved Oslo universitetssykehus, som nå innfører Fase 2 av sitt store EPJ-prosjekt. 20-21: GRAVER SEG NED I JUSSEN I Helse Nord jobber de nå for å lage regler for deling av pasientinformasjon mellom helseforetakene, som følge av mulighetene i den nye Pasientjournalloven. 22-25: UTSTILLINGSVINDU I ØSTFOLD Det nye Sykehuset Østfold Kalnes er et foregangs sykehus på mange områder, også teknologisk. 26-27: ENKLERE HOS FASTLEGEN Nå prøvene skal sendes inn får helsesekretærene opp trinnvis og elektronisk hvilke prøveglass og mengder de trenger, og strekkoder til å merke prøvene med. Skjemaveldet forsvant over natten. 28-29: AUTOMASTISK FRIKORTLØSNING DIPS-sykehus Hver natt sender DIPS en forespørsel til HELFO slik at det neste morgen er klart hvilke av pasientene som møter i poliklinikken som har fått innvilget frikort. DIPS-kontor ( Tromsø, Bodø, Trondheim, Oslo) Antall brukere i DIPS Helse Nord: 9.877 Helse Vest: 17.348 Helse Sør-Øst: 50.040 32-33: GA 50.000 TIL STUDENTER 34-35: satser i Sverige En app som skal hjelpe pasienter til å huske å ta medisinene sine, ga penger i lomma til en gjeng studenter i Østfold. DIPS ønsker å motivere til mer studentdrevet innovasjon. DIPS ASA gjør seg stadig mer bemerket med sine løsninger i resten av Norden. Nå presenterer de seg foran ventede anbudsprosesser i Sverige. Kilde: Samdata 2013 1-2015 3 Arena blir til Tar DIPS Ar 4 1-2015 rena i havn Produktsjef Tomas Nordheim Alme og utviklingssjef Gaute Sten Hansen lover et komplett DIPS Arena som erstatter DIPS Classic innen utgangen av 2016. Og de forsikrer at nye DIPS vil være enkel å ta i bruk. 1-2015 5 Arena blir til elektroniske pasientjournalen. I tillegg til dette har vi lagt ned svært mye arbeid i helt ny funksjonalitet for operasjonsplanlegging som etter planen skal tas i bruk i Helse Nord til høsten. Utviklingen av DIPS Arena har nå kommet inn i en sammen- og ferdigstillingsfase. Aktiviteter tilknyttet DIPS Arena foregår i samtlige helseregioner. Noen forbereder utrulling eller er i gang med utrulling på k onkrete prosjekter. For eksempel skal Helse Vest i høst ha på plass funksjonalitet fra DIPS Arena i sitt «Alle møter»-prosjekt, slik at pasientene selv kan bestille eller endre time på nett. – Enkelt forklart kan du sammenlikne utviklingsprosessen med at vi har grunnmur og råbygg på plass. Nå innreder vi rom for rom, forklarer Gaute Sten Hansen, ny utviklingssjef i DIPS ASA. Medisinsk direktør Tomas Nordheim Alme har gått inn i stillingen som produktsjef, og forklarer at selve innredningsprosessen av DIPS Arena er delt inn i fire like store deler, med tydelige mål for innhold. Poliklinikk først – Nå til sommeren leverer vi første delmål med overskriften «Behandler i poliklinikk». All basisfunksjonalitet tilknyttet denne funk- sjonen i sykehuset vil da være på plass i DIPS Arena. Samtidig kommer det ny funksjonalitet for kreftpakkeforløp denne sommeren som alle kan ta i bruk. Med i denne leveransen er også funksjonalitet for innsjekkings terminal på sykehus. Pasienter får tilgang til egne terminaler for å «sjekke inn» på sykehuset og kan med det samme fylle ut relevante opplysninger i sin sykehistorie direkte inn i den Slag i slag Før jul følger neste delmål. Det inneholder videreutviklet funksjonalitet for operasjonsplanlegging inkludert registrering under og etter operasjon. I tillegg kommer helt ny funksjonalitet for dokumentasjon av psykiatrisk behandling med spesielt fokus på effektiv og sikker håndtering av formelle krav knyttet til vedtak om bruk av tvang. Om ett år, i juni 2016, ferdigstilles delmålet som inneholder en helt ny, tverrfaglig behandlingsplan. Her får sykehusene et felles verktøy for å planlegge og gi oversikt over behandlingsforløp, for alle faggrupper som deltar i pasientbehandlingen. I dette delmålet ligger også de viktigste pasientadministrative funksjonene. Prosessen er som alltid ved nye versjoner: test, pilot og utrulling. Fra og med vårversjonen 2016, Arena 16.1, er det beregnet at de første delene av DIPS Arena kan rulles ut bredt hos DIPS-kundene. I delmål fire, som skal på plass høsten 2016, kommer funksjoner som brukes av mindre grupper av personell, pluss at DIPS i denne perioden har satt av tid til å ta inn endrings ønsker som kommer etter lanseringen av de tre første delmålene. Enkelt forklart kan du sammenlikne utviklings prosessen med at vi har grunnmur og råbygg på plass Gaute Sten Hansen Tidslinje 2010 2011 Beslutning om systembytte 6 DIPS Arena Seng innført ved Sykeh 1-2015 2012 Formell igangsettelse av DIPS Arena 2013 Første prøveversjon i test DIPS versj Uavhengig av DIPS Classic – Så er vi på ingen måte ferdige med utviklingen av DIPS Arena ved utgangen av 2016. Det er på en måte da vi begynner! For først da kan vi kvitte oss helt med den ryggsekken som DIPS Classic har vært i hele denne utviklingsperioden. Fra 1. januar 2017 vil vi utvikle endringer og nye produkt i et helt annet tempo enn tidligere. Å jobbe parallelt med to versjoner har sikkert tatt to, kanskje tre ganger så lang tid som om vi bare kunne fokusere på DIPS Arena, forklarer Alme. Kan brukes som før Mange ser for seg store innføringsprosjekt med konvertering og nye integrasjonsprosjekt for å kunne ta DIPS Arena i bruk. Det er et bilde Hansen og Alme ønsker å nyansere. – DIPS Arena vil inneholde funksjonalitet som er forbedret, men like fullt lik på den funksjonaliteten som brukere kjenner i dag. Denne funksjonaliteten kan tas i bruk med svært lite omstilling for brukerne, forklarer Alme. Fra 1. januar 2017 vil vi utvikle endringer og nye produkt i et helt annet tempo enn tidligere Tomas Nordheim Alme – På toppen av dette kommer det så svært mange nye muligheter som sykehusene har etterlyst. Noen av disse vil det kreve en viss innsats å ta i bruk. Dersom man ønsker å innføre en strukturert journal med høy grad av gjenbruk og avansert beslutningsstøtte basert på denne, vil det naturligvis kreve at syke husene legger arbeid i å definere hvilket innhold de ønsker i sin beslutningsstøtte. Dette er imidlertid funksjonalitet som kan tas i bruk over tid, og basert på de behov som ulike sykehusavdelinger har, sier han. De to sjefene håper at sykehusene tidlig og aktivt begynner å benytte seg av mulighetene som ligger i den nye generasjonen pasient journal fra DIPS. – I DIPS Arena ligger en hel skattekiste av ny funksjonalitet, som bare venter på å bli tatt i bruk. For eksempel strukturert journal, og klinisk prosess- og beslutningsstøtte basert på arketyper. Enkelt å bruke Teknologien som benyttes for å lage DIPS Arena er svært avansert. Dette muliggjør ny funksjonalitet som avansert fritekstsøk og f iltrering i tekstjournal, og uttrekk av sentrale informasjonselementer fra store mengder data. – Vi har nok vært litt for flinke til å kommunisere kompleksiteten i selve utviklingen av programvaren. Vi har fokusert mye på at vi har utviklet programvaren modul for modul. Dette fordi vi enkelt vil fornye eller skifte ut biter av DIPS Arena uten at det går ut over resten av programvaren. Dette har kanskje ført til en oppfatning blant kundene våre om at DIPS Arena blir komplisert å ta i bruk, men basisfunksjonaliteten i DIPS er den samme, enten du bruker DIPS Classic eller DIPS Arena, forsikrer Gaute Sten Hansen. gepostliste huset Telemark 2014 S 7.3 lansert, den siste onen av DIPS Classic DIPS Arena tatt i bruk i akutt mottaket ved Sykehuset Telemark «Behandler på poliklinikk» ferdigstilles 2015 DIPS Arena tatt i bruk på Skade legevakten og Akuttmottaket ved Oslo universitetssykehus «Tverrfaglig behandlingsplan» ferdigstilles Konsolidering og endring av lanserte versjoner, pluss mindre produkter i pilot 2016 Versjon 15.3 «Operasjons planlegging» og «Vedtaks modul for psykiatri» ferdigstilles 2017 «Lege i sengepost» i pilot DIPS Arena frigjøres fra DIPS Classic 1-2015 7 Arena blir til SLIK BLIR DIPS ARENA: Enkelt, intuitivt og oversiktlig For å designe brukergrensesnittet i DIPS Arena har det vært foretatt inngående studier av klinikere mens de utfører sine oppgaver på dataskjermen, og selve testlaben har en naturtro innredning. DIPS Arena skal bli så enkel og intuitiv i bruk som overhodet mulig. Et eget team lager brukergrensesnitt standard, utvikler felles rammeverk og komponenter, og tester det som blir brukergrensesnittet. Teamet er dermed et naturlig nav i DIPSorganisasjonen. De samarbeider for tiden med nesten halvparten av utviklingsteamene i DIPS, og koordinerer endringer i både eksisterende og nye skjermbilder som er under utvikling. På den måten sørger de for at designet blir funksjonelt – og ikke minst ensartet – for alle som skal bruke DIPS Arena. – Et team er gjerne veldig fokusert på sitt område. Ved at vårt team samarbeider så tett med så mange, kan vi tipse om løsninger mellom teamene, forklarer Line Ånderbakk Olsen. Hun er UX-leder og produkteier for kjerneteamet som utvikler brukergrense snittet i DIPS Arena. Hovedansvaret hennes er brukeropplevelse og interaksjonsdesign. Kartlegging og forenkling For at skjermbildene skal virke mest mulig logisk for brukerne, har interaksjonsdesignerne studert innarbeidede vaner og ikke minst rekkefølge og mønster i hvordan brukerne utfører arbeidsoppgavene sine. Så ser de på hvor det er mulig å forenkle og rydde i prosessen, og hvilke handlinger som bør inn hvor. – Universitetssykehuset Nord-Norge har gjort en kjempejobb med å kartlegge prosesser i sin arbeidsflyt. Ut fra disse har vi tegnet opp flytdiagrammer for å finne ut hvem som gjør hva og når. Vi har også vært i workshops med brukerne for å høre på deres ønsker og også finne ut hvordan vi kan forenkle prosessene, sier Olsen. All informasjonen som teamet hennes 8 1-2015 Adminfliser Admin Flerpasient Pasient Toast- notification Error Warning Info Success Andre farger Godkjent Ikke godkjent Refresh trengs Default n Brukergrensesnitt i DIPS Arena. n Farger brukt i DIPS Arena n Denne gjengen er ansvarlig for hvordan selve DIPS Arena blir seende ut på skjermen din. Fra venstre UX-leder Line Ånderbakk Olsen, senior systemutvikler Gøran Ingvaldsen, produktlinjeleder Annette Lund Lillegaard, interaksjonsdesigner Kathrine Stavrum Johansen og senior systemutvikler/designer Mats B. Pettersen. samler inn, systematiseres og lagres slik at den kommer ut igjen som skjermbilder det er enkelt å orientere seg i. Informasjon som er mindre viktig eller som ikke gir verdi, skrelles vekk slik at brukeren raskest mulig kan få oversikt over arbeidsoppgaver og handlinger. Grunnfargene i designet er dempet for å kunne ha kraftige farger som virkemiddel ved alarmer, påminnelser og annet som brukeren må bli oppmerksom på raskt. – Jo mer komplisert skjermbildet er, jo vanskeligere er det å orientere seg. Derfor er det viktig for oss å ha en god forståelse av hvordan løsningen blir brukt, poengterer produktlinjeleder Annette Lund Lillegaard i enhet Service & Operations i DIPS. Noe av det mest spennende i utviklingen er derfor all testingen av prototypversjoner som gjøres ute hos kunden. Her sitter systemutviklere og interaksjonsdesignere fra DIPS tett på brukerne mens de navigerer seg rundt i det nye landskapet som DIPS har laget. Da får designerne og utviklerne se funksjonaliteten i bruk, og her avsløres det raskt hva som eventuelt ikke fungerer. «Naturtro» test – Vi oppdaget at det kunne være til dels betydelig forskjell på brukeropplevelsen mellom utstyret vi sitter på, som jo gjerne er to store flatskjermer, og det som fortsatt befinner seg ute på ulike sykehus. Både tempo og skjermoppløsning på datautstyret kan variere mye fra avdeling til avdeling, hvilket har ført til at vi har blitt svært bevisste på å teste realiteten i mye større grad. Det vil si at vi har rigget testlaben her på DIPS med utstyr som er vanlig ute på sykehusene, forklarer Line Ånderbakk Olsen. Slik ser utviklerne bedre det brukerne ser, og kan gjøre bedre tilpasninger til vanlig hverdagsbruk. – Nå gjøres ting svært forskjellig ved ulike sykehus, og noen må nok endre arbeids mønster når de tar i bruk DIPS Arena. Men jeg synes vi har blitt god på å se hvordan kunden gjør det, og kobler denne informasjonen med vår kunnskap rundt interaksjons design. Generelt er vi opptatt av å gi en god brukeropplevelse og at arbeidsprosessen oppleves som ryddig. Dialogen med brukere kan foregå så hyppig som annenhver uke, avhengig av hvilket utviklingsløp som er i gang. Tilbakemeldingene kommer derfor raskt og fortløpende etter hvert som produktene blir mer og mer ferdige. Tydelig pasientlinje En av de mest synlige endringene fra gamle DIPS Classic er at det i DIPS Arena kommer mye tydeligere fram hvilken pasient du har oppe på skjermen. Og som i DIPS Classic er det umulig å åpne journalen på to pasienter samtidig, slik at det ikke skal være mulig å føre inn feil informasjon på feil pasient. – Det er stor forskjell på brukerne av DIPS. Noen har veldig spesifikke eller veldig sammensatte behov. Vi er nødt å bygge brukervennligheten i DIPS Arena for de 80 prosentene som ikke trenger spesielle tilpasninger. Blir det for vanskelig kan de som ikke bruker programmet like ofte som «ekspertene» fort gjøre feil, sier produktlinjeleder Lillegaard. DIPS holder seg selvsagt til internasjonale retningslinjer og Microsofts standarder for det de arbeider med – også når det gjelder brukeropplevelsen. – Men så vil også vi, i likhet med de funksjonelle teamene hos oss, stadig måtte gjøre små endringer og oppdateringer etter hvert. Dette er et arbeid som aldri blir ferdig, men den hverdagen kjenner jo alle til som bruker data. Jevnlig forbedres og utvikles brukeropplevelsen i de ulike programvarene, sier Annette Lund Lillegaard. 1-2015 9 PROFILEN 10 1-2015 Vindfull ferd Tor Arne Viksjø liker tempo og fremdrift, og holder gjeldende fartsrekord i seilbåt over Vestfjorden. I dag står han til rors i et av Norges raskest voksende selskap. Ikke rart at han har lagt to spinnakere inn i logoen. For det er faktisk gründer og administrerende direktør selv som har designet logoen til DIPS. Og med hjertet så nært havet var det naturlig å dra fram spinnakeren da logoen ble til. Nå synliggjør de to vindfulle symbolene på alle vis selskapets dagligliv. – Vi har gått fra å ha 15 prosent markedsandel i 2003 til i dag å mangle 15 prosent av markedet, konstaterer direktøren stolt. Han og selskapet er i gang med en spennende seilas, og spenning er noe direktøren trives med. Viksjø blir fort rastløs uten noen form for risiko. DIPS-historien viser hvordan de gang på gang har kastet seg ut i ekstreme utfordringer, tross dårlige odds. – Vestfjordseilasen ja. Jeg drev noen år aktivt med seiling, og eide i en periode en plankehaug av en katamaran. Den var en skrøpelig blanding av kryssfiner, plast og glassfiber, og det føltes som om den skulle bryte sammen under føttene våre hvert sekund. Viksjø og hans mannskap fikk sørvest stiv kuling i ryggen. Bølgene var høye som hus. Med hjertet i halsen suste de over Vestfjorden, fra Norskott i Steigen og til Kabelvåg i Lofoten, på utrolige to timer og 15 minutter! En tid ingen andre har vært i nærheten av ennå. Ny generasjon EPJ I 2001 staket kapteinen ut en kurs for bedriften som ingen av de andre rundt møtebordet våget å tro på. – Vi var 10 ansatte. Jeg sa at vi i 2011 skulle ha 100 ansatte og omsette for 100 millioner. I 2014 omsatte DIPS for over 300 millioner og har nå 230 ansatte. De har ansatt i et heftig tempo de siste årene, og er nå utålmodige etter å få DIPS Arena i havn. En programvare som gir mange nye muligheter, kontra dagens DIPS Classic. – Kundene våre er ekstremt tålmodige. De har levd med mindre feil og heft lenge nå, for at vi skulle få den nødvendige roen til å utvikle DIPS Arena. Dette har vært avtalt, men en avtale gjør det ikke mindre plagsomt i hverdagen, hver gang de må vente ekstra eller får feil. Det siste året har media fått med seg noe av denne misnøyen, hvilket Viksjø mener er rimelig og forventet. Han er litt mer overrasket over ressursene enkelte redaksjoner har lagt ned i å saumfare selskapet. Kanskje er det på grunn av at det har spirt fram fra en sykehuskjeller i Bodø? – Ja, for det går jo ikke an at et selskap fra «gokk» har klart alt dette? – Det er fælt, er det ikke! humrer Viksjø. Trygg på egen historie og egne handlinger. Det å være fra «gokk» har faktisk vært en av utfordringene underveis, men det betyr ikke at DIPS ikke har fulgt spillereglene. – Vi har aldri tatt snarveier! Vi har jobbet systematisk i snart 30 år, og vi har vunnet våre kontrakter i konkurranse med store internasjonale aktører, påpeker han. Samtidig er han glad for at media gjør jobben sin og setter kritisk søkelys også på DIPS. På sett og vis er det å bli sett så grundig i kortene av den fjerde statsmakt, også en liten anerkjennelse av hva selskapet har fått til. – Og det at de har vært så grundige og funnet så lite, må vel også være positivt for oss. Vi har aldri tatt snarveier! Vi har jobbet systematisk i snart 30 år, og vi har vunnet våre kontrakter i konkurranse med store internasjonale aktører 1-2015 11 Fire avdelinger DIPS ASA har avdelinger i Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo. Muligheten til å hente kompetanse fra ulike utdanningsmiljø har gitt selskapet et fortrinn hva angår rekruttering. De har kunnet plukke fra øverste hylle, og vet å sette pris på sine ansatte. DIPS er et sted hvor folk blir. Direktøren inviterer fortsatt hvert eneste nye fjes inn på kontoret sitt til en bli kjent-samtale, og ønsker å beholde den direkte og personlige kontakten med alle. – Våre ansatte er vår viktigste kapital, og det jobber fantastisk dyktige mennesker i DIPS! De imponerer meg og gjør meg stolt. Men det at vi ikke har noen gjennomtrekk tror jeg faktisk skyldes samfunnsoppdraget vårt mer enn noe annet. Vi mennesker liker at det vi arbeider med betyr noe, at det er viktig. Nysgjerrig Nordland Sentralsykehus sin aller første EDBkonsulent oppdaget tidlig at det var viktig det han klarte å klekke ut, i sin iver etter å bruke data for å bedre kommunikasjonen mellom laboratoriet og resten av sykehuset. Tor Arne Viksjø hadde da endelig havnet på rett hylle. Han prøvde seg først som bioinge- niør, men tok seg selv i å være mest interessert i selve analysemaskinen. Viksjø har en medfødt kløe i fingrene etter å finne ut av tekniske ting. Først egne leker, i ungdomsårene motorsykler – og etter hvert datamaskiner. – Det er et lite under at de klarte å holde meg unna å skru i stykker den første PDP8, selve urdatamaskinen på laboratoriet i Bodø, erkjenner han. Da den ferske dataingeniøren begynte sin programutvikling for sykehuset, var det aldri noen plan om noe stort system. – Vi så bare etter muligheter hvor data kunne forenkle hverdagen. Og her var et skrikende potensiale for å jobbe enklere og bedre, forklarer Viksjø. Samtidig var PC-en kommet, hvilket ble en viktig faktor i det hele. Viksjø fikk aksept for å kjøpe PC-er og lagde enkle system for røntgen, blodbank og leger. Etter hvert ble det mulig å koble sammen PC-ene i enkle nettverk, og sende informasjon mellom avdelingene. I og med at datakraften lå ute hos den enkelte bruker var dette systemet ikke bare totalt forskjellig, men lynkjapt, sammenliknet med hva IBM klarte å levere via sine stormas- Våre ansatte er vår viktigste kapital, og det jobber fantastisk dyktige mennesker i DIPS! De imponerer meg og gjør meg stolt 12 1-2015 kiner. Viksjø fikk etter hvert gjennomslag for å utvikle et PC-basert Distribuert informasjons- og pasientsystem, forkortet til DIPS etter forslag fra sykehusets økonomidirektør. Vi har nå kommet til 1987, og Viksjø har fått med seg Trond Hjortdal ved EDB-avdelingen. De to jobbet nærmest dag og natt. – Vi hadde jo både drift og utvikling av systemet. Raskere og enklere Ryktet gikk, og i løpet av et par år var DIPS i bruk ved alle lokalsykehusene i Nordland. Etter hvert utviklet det seg til et kooperativprosjekt hvor sykehusene som deltok betalte seg inn for å bidra til videre utvikling. Diakonhjemmet sykehus og Sørlandet sykehus ble de første utenfor Nord-Norge som innførte DIPS. – Det vi gjorde var helt annerledes enn hvordan de store selskapene tenkte. Du kunne komme i gang nesten uten investeringer, og løsningen var minst like god, forklarer Viksjø. Med innføringen av anbudsreglement da Norge ble tilsluttet EØS-avtalen i 1994, kom ønsket om å drive og ikke minst konkurrere på lik linje med de andre leverandørene i markedet. På dette tidspunktet stod DIPS foran enorme utfordringer, selskapet hadde mistet en av sine største kunder i et anbud, og var kommet veldig kort med utvikling av Windows-versjonen. Det var en reell fare for at DIPS ikke overlevde årtusenskiftet. Med dette som bakteppe ble Nordland Fylkeskommune og de ansatte i DIPS enige om at det måtte bli etablert et eget aksje selskap. I forkant av etableringen i 1997 gjorde KPMG en verdivurdering av prosjektet, og de da åtte ansatte fikk anledning til å kjøpe sin egen arbeidsplass. Det var en forutsetning for etableringen at de ansatte skulle ha aksjemajoriteten. Viksjø selv tok opp lån og kjøpte Det er utrolig hvilken drivkraft som ligger i eierskap i egen arbeidsplass seg inn for 200.000 kroner. Nordland fylkeskommune gikk inn med kapital tilsvarende 49 prosent av aksjene og lot senere Diakonhjemmet sykehus og Vest Agder fylkeskommune kjøpe av sine aksjer. Dette har vært en lønnsom investering, eierne kan se tilbake på god avkastning gjennom utbytte, og DIPS ASA er i dag et finansielt sterkt selskap. Fortsatt inviteres ansatte jevnlig inn på eiersiden gjennom nytegning. Samlet eier de nå 62 prosent av aksjene. Avgjørende hendelser Like etter at DIPS hadde blitt aksjeselskap startet arbeidet med å ta systemet inn i nytt datoformat. – Vi ble vi nødt til å skrive inn absolutt all programmering på nytt, og bytte plattform fra dos til windows, forklarer Viksjø. Deretter kom konvertering, innføring og opplæring av de ansatte ute hos samtlige sykehuskunder. I 1999 hadde DIPS 27 sykehus som skulle konverteres. Egentlig en helt umulig oppgave. – Prosjektet vi gjennomførte var rett og slett galskap, erkjenner Viksjø i dag. De ti ansatte jobbet mer eller mindre 24/7 med å konvertere sykehus hele dette året. Han forteller hvordan de kunne starte fredag ettermiddag, for så å konvertere dag og natt gjennom hele helga fram til mandag morgen. Uten søvn. Mandag morgen var de på jobb igjen for å være i beredskap når systemene kom opp. Deler man 52 uker på 27 sykehus ser man at de i snitt hadde 1,9 uker til rådighet per sykehus. I realiteten mye, mye mindre. Første prøvekonvertering av Kongsgård sykehus gikk veldig bra. Deretter skulle K ristiansand sykehus konverteres gjennom påskedagene. – Den første versjonen vi kom opp med der var under enhver kritikk, den fungerte rett og slett veldig dårlig. DIPS fikk massiv tyn i media. Det var kjempek rise. Gjennom en kraftinnsats som tok en måned, fikk de rettet det meste av det som var av feil. Så fortsatte året med de 25 andre syke husene. Uten ferie, fritid – og med svært korte netter. – Det er utrolig hvilken drivkraft som ligger i eierskap i egen arbeidsplass, bemerker Viksjø tørt. Papirløs Like etter årtusenskiftet vant DIPS et anbud i Aust-Agder hvor flinke folk med ambisjoner ville kvitte seg med papirjournalen. I 2002 hadde DIPS dermed støtte for papirløs arbeidsflyt, med innscannede journaler. En avgjørende milepæl for selskapets utvikling, en grunnmur som har skapt selskapets verdier på 2000-tallet. – Mange tror at det er i Nord-Norge den vesentligste utviklingen har skjedd. Det er feil, forklarer Viksjø. I 2002 kom eierskapsreformen som delte Norge inn i helseregioner. I Helse Nord RHF hadde samtlige sykehus valgt DIPS, minus somatisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Det regionale helseforetaket besluttet da å samle alle sine kontrakter i en konsernavtale med DIPS, framfor å gå ut på nytt anbud. Dette har Helse Nord fått kritikk for i flere omganger senere, og saken ble senest rullet opp igjen av TV2 i fjor. – Riksrevisjonens kritikk av k onsernavtalen i Helse Nord la en klam hånd over hele avtalen, og vi fikk aldri noe tett samarbeid nettopp med bakgrunn i dette. Den u tviklingen som DIPS har hatt på 2000-tallet er vel mer på tross av enn på grunn av kontakten med Helse Nord. Først i 2011 inngikk Helse Nord ny k ontrakt med DIPS, etter at DIPS hadde vunnet a nbudet som ble lagt ut i 2009. Nåværende kontrakt er en utviklingskontrakt, og innebærer at vesentlige deler av DIPS Arena lages i Nord-Norge. Vant i øst – Ved siden av det som skjedde i Aust-Agder, er den vesentligste hendelsen for selskapet at vi i 2003 klarte å vinne anbudet i Helse Øst! påpeker direktøren. Dette var det første regionale anbudet som ble lagt ut. Viksjø visste at det regionale fore taket med 30.000 ansatte i utgangspunktet ikke ville kaste et blikk på «en liten fis av et firma» fra nord med knapt 30 ansatte. – Men jeg visste også at vi hadde det beste systemet med den beste funksjonaliteten. Vi hadde allerede dialog med Akershus universitetssykehus og fikk gode tilbakemeldinger. Jeg var derfor overbevist om at vi kom til å vinne hele greia hvis vi bare klarte å bli prekvalifisert, sier Viksjø. Akkurat det innebærer å bli veid og målt. På omsetning, på antall ansatte, på antall kunder. På alle disse områdene var de internasjonale konkurrentene fullstendig overlegne. Løsningen ble å skaffe seg en alliert. Der1-2015 13 med inngikk DIPS partnerskap med Deloitte. Og når disse samlet kunne legge sine størrelser på kjøttvekta, holdt det akkurat for å bli tatt med i betraktning videre. Og Viksjø fikk rett. Da vant de. Viksjø er som regel optimist der andre tviler. – Jeg pleier å tenke som så at det fint går an å prøve, selv om det ser umulig ut. Samarbeidet og vennskapet med Deloitte har pågått siden, og har vært fruktbart og godt på alle områder. – De har en spesialistkompetanse vi ikke har trengt å fokusere på, for eksempel innen generisk prosjektledelse og endringsledelse. Vi har kunnet fokusere på programvaren. Takket være Deloitte har vi klart å levere samtlige prosjekter til nå til avtalt tid og på avtalt budsjett! Med kontrakten i Helse Øst hadde DIPS plutselig mellom 30 og 35 prosent av det norske markedet. Derfra ser alt ut til å ha vært smul sjø, men DIPS ASA fikk seg faktisk noen tunge skudd for baugen. De to neste anbudene tapte de så det suste – på pris. – For oss virket det umulig å levere og utvikle programvare til den prisen som Tieto Enator vant med i Helse Vest og Helse Sør, sier Viksjø. Det fikk han da på sett og vis også rett i. Leverandøren klarte ikke forpliktelsene og nye anbud ble lagt ut. – Hvor viktig har det vært for DIPS sin suksess at konkurrentene feilberegnet? – Det er det vanskelig å si noe om. Det er mange faktorer som påvirker bildet i en utvikling. Vi er bare glade for at vi klarte å vinne de nye anbudene. Å svare på anbud er komplisert. Viksjø forteller lattermildt at DIPS aldri trenger å være redd for å love noe de ikke kan holde, så lenge de fortsetter å bruke ingeniørene sine til å sende inn svar. – Du må vri hodet av dem for å få dem til å love noe de ikke tror de kan stå inne for. Sånn sett er vi kanskje dårlige selgere, men seriøsitet er avgjørende i dette markedet. Syk selv For noen få år siden opplevde Viksjø selv å bli pasient. Han fikk en alvorlig kreftdiagnose og måtte gjennom to store operasjoner. – Ironisk nok ble jeg operert på et sykehus som den gang ikke brukte DIPS. Men som pasient på et sykehus gjorde jeg meg nyttige erfaringer om hvordan jeg ønsket å ha det. Hvilken informasjon jeg skulle ønske var tilgjengelig. Viksjø håper at pasienter snart kan sitte med nettbrett på sengekanten, og lese seg opp på diagnoser og dagsplaner. Det å få forutsigbarhet på ørsmå detaljer, blir utrolig v iktig når resten av livet er i fritt fall. Viksjø er åpen om egen sykdom, men ønsker ingen utbrodering. Han vet at så mange mennesker hver dag befinner seg i livskriser på et av våre mange sykehus. For han selv var det viktig å holde fokus på jobben, og ikke dvele mer enn nødvendig ved det å være syk. Fortsatt er han under oppfølging, og må som alle friske kreftpasienter lære seg å kontrollere frykten for nye angrep. I mellomtiden har han sammen med styret satt nye mål: Å runde en milliard i årlig omsetning. For å klare det må de igjen ut på åpent, stormfullt hav. – Vårt viktigste mål med DIPS Arena er ikke hva vi kan få til i Norge, men hva vi kan få til internasjonalt, erklærer han, og røper at kursen allerede er satt mot utlandet. – DIPS Arena introduserer klinisk funksjonalitet i verdensklasse, vi kommer med ting som ingen andre har laget før. Men selvsagt har vi noen svært dårlige odds for å virkelig klare et internasjonalt gjennombrudd. Han smiler det lille, lure smilet sitt. – Vi har nå lyst å prøve likevel. DIPS Arena i ntroduserer klinisk funksjonalitet i verdensklasse, vi kommer med ting som ingen andre har laget før 14 1-2015 Det ledende rådgivningshuset til helsesektoren Deloitte er Norges største kunnskapshus innenfor rådgivning til helsesektoren, og er en del av et globalt helsenettverk som gir tilgang til internasjonale erfaringer og metodikk. Vi har solid og bred kompetanse som omfatter helsefaglig, teknisk og økonomisk ekspertise, i tillegg til en egen e-Helse kompetansegruppe. Deloitte har 13 års erfaring innen implementering av e-Helse løsninger, og har kunnskap om hvordan elektroniske fag- og journalsystemer kan understøtte pasientsikkerhet og effektive arbeidsprosesser. Vi bidrar til å bedre helsesektoren gjennom: • Standardisering av arbeidsprosesser, fokus på pasientsikkerhet og elektronisk samhandling gjennom innføring av e-helseløsninger • Mer tid og ressurser til pasientbehandling gjennom effektivisering av kliniske og administrative prosesser • Langsiktig planlegging for best mulig utnyttelse av sykehus og spesialistfunksjoner • Styring og gjennomføring av omstillingsprosjekter på en måte som sikrer forankring, medvirkning og målfokusering • Økonomiske beregninger som grunnlag for beslutninger om omstillinger, investeringer og endringstiltak • God styring og kontroll gjennom blant annet etablering av internkontroll og internrevisjon • Etablering av gode prosesser for økonomistyring som sikrer god budsjettkontroll • Program- og porteføljestyring for gjennomføring av store investeringsprogrammer. Vil du vite mer om våre tjenester, eller er interessert i en stilling hos oss? Ta kontakt med: Jan Kåre Torrissen Jan-Erik Tveiten Tlf: 952 68 803 Tlf: 907 91 885 275 © 2015 Deloitte AS ELEKTRONISKE SKJEMAER INTEGRERT MED DIPS WWW.PROKOM.NO/DIPS 22 98 31 00 [email protected] 1-2015 15 ny epj ved ous Tilfreds med ny EPJ For lege Thale Marie Asp Strøm ble det et hyggelig og forenklende gjensyn med DIPS ved Oslo universitetssykehus (OUS). Nå gleder hun seg til å få på plass DIPS Operasjonsplanlegging, som hun tror vil bli godt mottatt. – Jeg er ganske sikker på at mine kollegaer ved Ullevål sykehus vil oppleve DIPS Operasjonsplanlegging som en meget stor forbedring. Spesielt på avdelinger som får inn mange akutte operasjoner og endrer sine p laner gjennom hele dagen, vil de raskt se god nytte av programmet. Jeg gleder meg i alle fall til å få ta det i bruk her ved Radiumhospitalet, sier Strøm. I det d:mag intervjuer henne er det få dager igjen til DIPS Operasjonsplanlegging skal innføres ved Radiumhospitalet. Strøm, som er lege i spesialisering i ortopedi, jobbet inntil nylig ved Ullevål sykehus. Derfor har hun forhørt seg med både nåværende og gamle kollegaer før hun gir sin tilbakemelding om DIPS. – For meg personlig var det veldig bra å få begynne med DIPS igjen. Jeg kjenner systemet tilbake til da jeg arbeidet på Lillehammer sykehus. Etter å ha brukt DIPS føltes det veldig strevsomt å jobbe i det gamle systemet til OUS, med mange ulike programmer som måtte være oppe hele tiden og mye manuell koordinering. Det å samle alt i DIPS er en lettelse, mener hun. Ulike meninger Hun forteller at DIPS har vært en suksess fra dag en ved Radiumhospitalet. Hun tror noe av det kanskje skyldes at sykehuset er en oversiktlig enhet med grei intern dialog om hvordan dokumenter lagres og sendes. Men hun n Lege Thale Marie Asp Strøm ved Ortopedisk avdelin Det foregår svært mye flytting av pasienter mellom ulike sykehus innen OUS, og derfor er det en kolossal forbedring at alle nå bruker samme system Thale Marie Asp Strøm, lege 16 1-2015 ng, Radiumhospitalet, har tidligere brukt DIPS ved et annet sykehus, og er svært tilfreds med at systemet nå er innført ved OUS. vet at det ikke er alle ved OUS er like positive. – Blant mine kollegaer på Ullevål vet jeg at flere sliter etter overgangen til DIPS, forteller Strøm. Etter det hun får beskrevet handler det om mange ulike ting. Noen hadde forventet at mer skulle være intuitivt. De kan streve med å finne ut av hvor ting skal lagres ned, hvor det skal sendes og hvordan bli kvitt dokumenter i innboksen sin. Mange opplever at sykemeldinger og hjelpemiddelskjemaer de har skre- vet ut og levert direkte til pasienten kommer «til utskrift» igjen, og frustreres av dokumenter de ikke får bort fra innboksen sin. De melder også om tilgangsproblematikk, treghet i systemet og at de «sparkes ut» og må logge seg på igjen, men dette vet Strøm kan skyldes mange andre ting enn DIPS. Kolossal forbedring – Som ved alt nytt handler det mye om vaner. Når du er vant til å jobbe på en måte tar det tid å venne seg til nye ting, påpeker hun. Thale Marie Asp Strøm er derimot klar på at alle er tilfreds med å ha fått et felles journalsystem for hele Oslo universitetssykehus. – Det foregår svært mye f lytting av pasienter mellom ulike sykehus innenfor OUS, og derfor er det en kolossal forbedring at alle nå b ruker samme system, sier legen. 1-2015 17 ny epj ved ous Innfører mer funksjonalitet Ved Oslo Universitetssykehus går Fase 2 av innføringsprosjektet som planlagt. Det har gått både vinter og vår etter at Oslo universitetssykehus tok i bruk DIPS som EPJsystem. Det største IKT-prosjektet i norsk helse vesen kom i havn til avtalt tid og på budsjett, og i prosjektledelsen er det bred enighet om at det hele har gått som planlagt og forventet. – Tilfredsheten med overgangen avhenger likevel av hvem du spør, sier assisterende prosjektleder, Eli Stokke Rondeel. Hun forklarer hvordan oppstartsproblemer er uunngåelig og forventet i et slikt stort prosjekt. Det vet alle som jobber i prosjektet. – Noen av brukerne og deres ledere har nok andre forventninger, og følgelig er det en del som har konstruktive forslag og ønsker om forbedringer for å gjøre DIPS til et bedre verktøy for å støtte klinikernes hverdag. Men vi snakker om enkelte områder og problemstillinger som er i ferd med å løses. Det er lett å miste det store bildet av synet i en hverdag hvor du har problemer, og det er klart at fordelene ved at alle nå bruker samme system er en stor gevinst for sykehuset, sier Rondeel. Får mer veiledning Hun forteller at prosjektet har satt inn ekstra ressurser der det var oppstartsproblemer. Blant annet har mange brukere oppdaget at de trenger ekstra veiledning etter å ha tatt programvaren i bruk. Derfor har Fase 2 arrangert oppfølgingssesjoner. – Disse har hatt veldig bra oppmøte, melder Rondeel. Oslo universitetssykehus har hatt en økning i antallet ventelistebrudd etter at DIPS ble innført. Disse jobbes det fortsatt med å få tilbake til normalnivå. Viseadministrerende direktør Terje Rootwelt orienterte i april styret ved sykehuset om at økningen i fristbrudd delvis skyldes feil bruk av DIPS og delvis en reell nedgang i aktiviteten. 18 1-2015 Skadelegevakten har hatt den mest stormfulle opplevelsen av nytt system, hvilket har ført til at DIPS har intensivert utviklingen av DIPS Arena på områdene som er viktig for at Skadelegevakta skal kunne eliminere disse problemene. Spesielt har det å veksle mellom nyutviklede DIPS Arena og gamle DIPS Classic blitt mer tidkrevende og komplisert enn brukerne hadde forutsatt, og klagene på det nye systemet har vært omtalt i media. Kraftigere søkeserver – For oss var det viktig å komme i produksjon med DIPS Arena på OUS, og få drive Arena i et stort og komplekst miljø. OUS er en veldig kompetent kunde å samarbeide med, og vi møter veldig mange profesjonelle folk der som gir oss nyttige tilbakemeldinger. Etter at vi fikk på plass en ny søkeserver nå i 2015 får vi for eksempel en helt ny oversikt over innhold i store journaler. Her er enorme informasjonsmengder, og DIPS Arenas oppgave er å gjøre informasjonen mindre ugjennomtrengelig ved å bore i teksten på en ny måte, sier produktsjef Tomas N. Alme i DIPS ASA. Fase 2 i EPJ-prosjektet ble satt i gang ved årsskiftet. Den omhandler en stabilisering av løsningene, en optimalisering av arbeids prosessene og innføring av funksjonalitet som det ikke var mulig få med i fase 1. Blant annet betyr dette ytterligere integrasjoner mellom DIPS og ulike spesialistsystemer som ikke ble dekket i første fase. Tidsplanen rundt Fase 2 er i rute. Klinisk dokumentasjon av sykepleie er i ferd med å bli innført klinikkvis. Likedan skal operasjonsplanlegging tas i bruk ved samtlige sykehus. Aker sykehus og Radiumhospitalet er først ut før sommeren. n Assisterende prosjektleder Eli Stokke Rondeel. Oppgaver i FASE 2 ved OUS •Sikre at pasientinformasjon er tilgjengelig på tvers av fag og geografi i OUS med én journal og én felles løsning for prøvesvar. •Etablere en felles elektronisk pasientjournal og pasientadministrasjon for både somatikk, psykiatri, rus og avhengighet i hele OUS. •Etablere like arbeidsprosesser for bruk av EPJ på tvers av OUS for bedre samarbeid internt. •Etablere den nye regionale standarden for EPJ. •Bedre pasientsikkerhet gjennom fokus på arbeidsprosesser, opplæring og kompetanseheving for alle yrkesgrupper og sikre systemstøtte i ny EPJ. dips.no/panorama JENSEN, Per er Olav 12.03.1943 - 71 år - Mann 25.08.14 kl. 10.46: Morfin 10mg/ml i.v., 1,0 ml Oversikt, kvalitet og trygghet. I den kliniske tidslinjen i DIPS vises all klinisk informasjon i ett bilde. Ledende leverandør av e-helse til norske sykehus siden 1987. ENABLING EFFICIENT HEALTHCARE 1-2015 19 konsolidering Steg for steg mot én journal 7. juni er alle de ni DIPS-databasene i Helse Nord flyttet sammen, men fremdeles er de logisk adskilt i databasen, og det finnes ingen plan om å åpne for noen tilgang på tvers med det aller første. Helse Nord tar et lite skritt om gangen mot «én journal i nord, uansett kor du bor», ifølge Bengt Flygel Nilsfors, programleder for FIKS (felles innføring av kliniske systemer) i Helse Nord. Han har liten tro på store generalplaner, som tar sikte på å løse alle utfordringer i en operasjon. – Det er ikke bare å knipse etter at databasene er konsolidert, påpeker FIKS-lederen tørt. Det eneste som da er felles tilgjengelig for alle sykehusene i regionen er F5-bildet i DIPS, det som inneholder kritisk informasjon om pasienten. Altså mye av de samme dataene som skal finnes i Kjernejournalen. Mange hensyn må tas før en journal kan åpnes fra alle helseforetak i nord, og etter hvert Norge, både hva angår lovverk og praktisk gjennomføring, mener Nilsfors. Helse Nords jurister ser på hvordan foretaket skal lage r utiner som oppfyller Pasientjournallovens § 9 og § 19, både internt i foretaket og hva angår tilgang på tvers. Regional standard I øyeblikket ville resultatet lett bli kaotisk om sykehus A plutselig skulle få tilgang til journalene til sykehus B. Dokumentnavn og mappestrukturer i DIPS kan være to vidt forskjellige ting, bare fra den ene enden av en sykehus korridor til den andre. Derfor har Helse Nord siden 2012 beredt grunnen for konsolidering, og etter hvert 20 1-2015 felles journal, gjennom HOS-prosjektet: Harmonisering, optimalisering og standardisering. Ann-Britt Nilssen og hennes prosjekt medarbeidere har laget en felles regional journalstruktur samt pasient- og arbeidsflyt. Uten dette omfattende arbeidet hadde Helse Nord vært enda lenger unna målet om én journal i nord. – Å få folk til å tenke likt og til å bruke de samme systemene på nøyaktig samme måte, er en stor organisatorisk reform, sier Nilsen. Fire felles foretak Etter at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) som det siste helseforetaket kommer inn i den felles databasen, starter Helse Nord arbeidet med å lage eller bygge en felles journal innen hvert helseforetak. I UNN HF, har sykehusene i Tromsø, Harstad og Narvik hatt felles journal siden 2009. Denne «relanseres» med de nye regionale standardene først i september 2016. I oktober får de tre sykehusene i Nordlandssykehuset HF (Bodø, Vesterålen, Lofoten) felles journal og regional standard. I februar skjer det samme hos Helgelandssykehuset HF (Mosjøen, Mo i Rana, Sandnessjøen), mens de to sykehusene i Helse Finnmark HF (Hammerfest og K irkenes) samkjøres før sommeren neste år. Deretter vil det ligge godt til rette for å opprette tilganger til en felles journal over foretaksgrensene, ut fra gitte regler. – Den viktigste konsolideringen skjer innenfor regionen. Vårt fokus er vår region, hvilket er et viktig bidrag for å få på plass neste skritt på veien: «Én innbygger – én journal», mener Nilsfors. Han er ikke sikker på at det rent fysisk trengs så mye mer enn en søkemotor på toppen av alle de regionale løsningene, for å kunne nå det nasjonale målet om at relevante opplysninger skal følge pasienten. Vel og merke etter at alle helseforetak har gjort som Helse Nord og Helse Vest: konsolidert databasene, innført regional standard og fått regelverket på plass. Ann-Britt Nilssen ser at en klar fordel med standardiseringen er muligheten til å kjøre mer samlet opplæring av brukerne. – I dag har ikke sykehusene noen god systematisk opplæring, ikke minst siden variasjonen i bruk er så stor. Nå blir det lettere å drive lik opplæring i hele Helse Nord. Etter at den regionale standarden er innført må endringer meldes inn for behandling i en regional forvaltning, en avdeling kan ikke lenger gjøre egne tilpasninger. Dette vil kunne oppleves som tungrodd for brukermiljø som tidligere, og på en enkel måte, har hatt mulighet til å få endre oppsettene i sine lokale DIPS. – Men det vi taper på fleksibilitet vinner vi på kvalitet, forsikrer Nilssen. n Bengt Flygel Nilsfors og Ann-Britt Nilssen er henholdsvis programleder og prosjektleder i Felles innføring av kliniske systemer (FIKS) i Helse Nord. De påpeker at veien til «Én pasient – én journal» fortsatt er lang, selv om databasene er konsolidert. 1-2015 21 integrasjon SYKEHUSET ØSTFOLD KALNES: Teknologisk utstillingsvindu For første gang er IKT tatt inn som en egen likestilt del i totalentreprisen ved byggingen av et nytt norsk sykehus. Og for å minimere risiko ved innflytting har alle ansatte tatt i bruk nye IKTverktøy og ny funksjonalitet før innflytting. – Tanken er at det er nok nytt å ta hensyn til de første dagene i et nytt sykehus, om du ikke skal lære deg nye datasystem i tillegg, forklarer Eldrid Schei, prosjektleder for DIPS Utvidelser ved Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. Hun viser vei inn i et gullfarget bygg som skal være enkelt å nå uansett hvor i Østfold du befinner deg. Nærmest ligger Sarpsborg, fem kilometer unna, så er det 17 km til F redrikstad, 28 km til Moss og 35 km til Halden. Sykehuset Østfold Kalnes er lett tilgjengelig med E6 susende like forbi, og a ktiviteten som flytter inn består i all hovedsak av sykehusene Veum og Fredrikstad. Kalnes er dermed først ut med både psykisk helsevern og somatikk i samme sykehus. 108 integrasjoner Schei har hovedansvaret for at alle de totalt 108 nye integrasjonene med DIPS fungerer som de skal ved innflytting. DIPS er integrert mot 11 nye systemer. 76 integrasjoner går ut fra DIPS, 32 går inn til DIPS. I tillegg var det 22 1-2015 n Prosjektleder for DIPS Utvidelser ved Prosjekt Nytt Østfoldssykehus, Eldrid Schei, sammen med integrasjons ansvarlig Harald Moberg. Det nye sykehuset på Kalnes har 201 integrasjoner til og fra DIPS. 40 DIPS-integrasjoner ved Sykehuset Østfold fra før av. – DIPS er på mange måter navet i vårt system, og støtter opp om det meste av ny funksjonalitet ved sykehuset, forklarer prosjektlederen. Totalt har det nye sykehuset 305 integra- sjoner. 230 av disse er nye eller endrede. Av alle IKT-prosjekter som har vært i sving under prosjekteringen og byggingen av sykehuset er det bare to som delprosjektet DIPS Utvidelser ikke har hatt befatning med i en eller annen sammenheng. Kun de nye integrasjonene som er avhengig av systemer som kun skal i bruk på Sykehuset Østfold Kalnes, er ennå ikke i produksjon. For eksempel gjelder dette T-doc som automatiserer uttaket fra sterilsentralen gjennom DIPS Operasjonsplanlegging. – Prosjekt Nytt Østfoldsykehus har vært ansvarlig for stabil og sikker drift også i pro- sjektperioden, og vi har unngått å gjøre endringer i «bigbang». Alt er satt i gang underveis, og ny funksjonalitet er gradvis tatt i bruk ute i samtlige av Sykehuset Østfold sine lokasjoner, forklarer prosjektlederen sammen med integrasjonsansvarlig Harald Moberg. Gradvis innflytting Et annet tiltak for å redusere risiko ved oppstart i nytt sykehus, har vært å ta flyttingen gradvis. 4. mai ankom de første pasientene. Da flyttet de første pasientene fra psykisk helsevern og rus over til Kalnes, i tillegg kom Nevrologisk 1-2015 23 integrasjon n Kafeen i inngangspartiet til det nye Sykehuset Østfold Kalnes. n 85.500 kvadratmeter med nytt sykehus. poliklinikk, Dialyseenheten i Moss, Nyrepoliklinikken, Nukleærmedisin, Øre nese hals poliklinikk, Mammografiscreeningen ved brystdiagnostisk senter og enkelte andre radiologiske tjenester. 19.mai flyttet de av selve arbeidsprosessen. – Jeg er opptatt av at de som skal bruke systemene er de som skal teste det for å se om det fungerer i hverdagen. Det kan ikke prosjektmedarbeidere eller arkitekter få til. r esterende pasientene fra psykisk helsevern og rus inn på Kalnes. Totalt 800 ansatte og 100 s enger var i løpet av mai på plass i det nye sykehuset. Hun forteller at samtlige systemer er grundig testet underveis, inkludert testing DIPS er på mange måter navet i vårt system, og støtter opp om det meste av ny funksjonalitet ved sykehuset Eldrid Schei Flyttet databasen på sekunder Med nytt sykehus i Østfold, ble det også nødvendig å flytte databasen ved syke huset. Tomta der det gamle database clusteret og serverene lå, er rett og slett solgt. – 14. september 2014 gjorde vi flyttingen, og jeg tror ikke noen merket det en gang. Vi klarte det tilnærmet uten nedetid! Ved hjelp av Oracleteknologi flyttet vi driften fra gammel til ny database på sekunder. Det gikk over all forventning, forteller prosjektleder Eldrid Schei om denne ene milepælen i arbeidet med Prosjekt Nytt Østfoldsykehus. 24 1-2015 Eksempel på integra SELVINNSJEKK – Integrasjoner med Imatis. Pasienten sjekker selv inn på sykehuset ved ankomst noe som fører til automatisk ankomstregistrering i DIPS. Visningstavler og sms benyttes deretter til å formidle informasjon til og om pasienten. Visningstavler, som blant annet henter informasjon fra DIPS, benyttes til tavlemøter i døgnområdene. LAB – Under byggingen av nytt østfold sykehus har laboratoriesystemet blitt byttet «i fart», altså mens sykehuset har vært i drift. Sykehuset Østfold har vært pilot på nytt labsystem som heter LVMS. MATFORSYNING – Her har Sykehuset Østfold Kalnes valgt Aivo, et svensk system som holder orden på hvor pasienter befinner seg, hvilke allergier de har, og ikke minst hva n Fargekoder hjelper pasientene å finne fram inne i sykehuset. Komplekst Schei har ledet et komplekst prosjekt med over 100 involverte på ulike områder. Fulltidsbemanning av spesielt tre roller mener hun er suksesskritieriet i prosjektet: Konfigureringsmanageren har holdt orden på hva som er installert hvor. Harald Moberg har som integrasjonsansvarlig ansvar for å både funksjonelt og teknisk forstå hver eneste integrasjon ved sykehuset. Til sist har hun hatt en dokumentasjonsansvarlig som har vært ansvarlig for å utarbeide og vedlikeholde en dokumentasjon og informasjonsportal for prosjektet. – Dette med dokumentasjon har vært særdeles nyttig, ikke minst for samarbeidet med DIPS. De som har kommet hit fra DIPS har n Utsmykning på stoppestedet for bussen. lest seg opp på forhånd i dokumentene våre, og har kunnet gå rett inn i arbeid i prosjektet. Prosjekt Nytt Østfoldsykehus leverer fra seg et nøkkelferdig sykehus. Siden det meste allerede er i produksjon, er Schei relativt trygg på at integrasjonene vil fungere fra dag én i det nye sykehuset. – Aldri har vel dette med integrasjoner vært så kritisk som nå fordi alle systemene er så tett vevd sammen. Dette stiller store krav både til de som skal forvalte systemet og til leverandørene. Vi må både være flinke til å forutse problemer og lære av eventuelle feil som oppstår, påpeker Eldrid Schei. asjoner med DIPS i Sykehuset Østfold som er planlagt av innleggelser fram i tid. KURVE – Her leverer DIPS en integrasjon mot israelske Metavision, som er det elektroniske kurvesystemet som Sykehuset Østfold har valgt. STERILSENTRAL – DIPS Operasjonsplanlegging er direkte integrert med T-doc som setter sammen en utstyrsliste for Steril sentralen basert på planlagt aktivitet. Syke huset Østfold har ikke hatt et tilsvarende system tidligere, og det nye programmet erstatter manuelle lister i excel. TIMELISTER – DIPS leverer en regional integrasjon med GAT som er behandlernes timeliste. Slik får DIPS data om hvilke pasient behandlere som er tilgjengelig på hvilke datoer. MULTIMEDIEARKIV – Her leverer Sectra et system for felleslagring av alt av bilder, video, lyd og andre multimediafiler. Dette er integrert med DIPS slik at det vises i journalen om det finnes multimediefiler for den a ktuelle pasienten. TIMEBOKSYNKRONISERING – Opprettet timebok i DIPS til Røntgenlaboratorier som gjør det mulig å booke timer direkte i DIPS. Timeboken er synkronisert med radiologi systemet og timebøkene der. Synkroniseringen gjør at ved denne bestillingen opprettes det kontakt og tiltak tilbake i DIPS. I tillegg finnes det integrasjoner til og fra DIPS vedrørende medisinsk teknisk utstyr, ERP-løsning, AD-meldinger og eResept/ ekstern reseptformidler. Sykehuset Østfold Kalnes • 6 mrd kr i totale kostnader • 85.500 m2 stort • 3664 rom • 21 heiser • 2300 servanter og toaletter • 40 km ventilasjonskanaler • 250 km med rør • 20.000 stikkontakter DIPS ASA GRATULERER! 1-2015 25 dips interactor Fjernet skjemaveldet I Florø er de fulle av godord om løsningen som Helse Vest nå tilbyr gjennom DIPS Interactor. Skjemaveldet vedrørende prøvetaking er borte. Strekkoden er suveren! Helse Vest RHF har i den senere tid rullet ut DIPS Interactor i et imponerende tempo. Det betyr at fastlegekontor på Vestlandet kan rekvirere prøver fra Helse Vests sykehus laboratorium på en betydelig enklere og sikrere måte enn før. Legesekretærene får elektronisk rekvisisjon fra legene, og følger elektronisk steg for steg innsendingen av prøvene. Via dataskjermen får de blant annet opp hvilke prøveglass de skal bruke, hvilke prøver som skal tas og får skrevet ut ferdige strekkoder til å lime på prøveglassene. – Dermed er du garantert å koble r iktig prøve på riktig pasient, sier allmennlege Normund Svoen ved Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter i Florø. Sammen med helsesekretær Vivian Jensen demonstrerer han fornøyd den nye lab-løsningen. Smertefri innføring – Vi har vel knapt hatt noen nyinnføringer som har gått så smertefritt noen gang! Personell fra Helse Førde og Helse Vest brukte flere dager her og har fulgt oss veldig godt opp i ettertid når vi hadde spørsmål. Vi fikk også gode trinn-for-trinn-instruksjoner via mail. Kanskje fikk vi ekstra god oppfølging fordi vi hadde pilot her, men de fortjener uansett all mulig ros! Dette har fungert veldig bra, og er mye enklere å forholde seg til enn det gamle systemet! sier Normund Svoen. Innføringen hos Legegruppen startet i slutten av november i fjor. Svoen forteller at alle er godt fornøyd med funksjonaliteten og brukervennligheten. – Her var ingen sure miner på noen nivå. Over natta ble vi kvitt et større antall skjema og forholder oss nå kun til små etiketter med navn og strekkoder som skal på glass, hylser og annet utstyr. Hver lege har sin egen vesle etikettskriver for utskrift av lapper hoved sakelig til mikrobiologiske prøver. Og best av alt: Det går så det suser! Framskritt! konkluderte Svoen i umiddelbar og direkte tilbakemelding til Helse Vest dagen etter at piloten hadde startet ved legekontoret. Legene som er knyttet opp mot sykehus Dette har fungert veldig bra, og er mye enklere å forholde seg til enn det gamle systemet! Normund Svoen. allmennlege i Florø 26 1-2015 n Elektronisk veiledning og strekkoder som klistres dir Jensen og allmennlege Normund Svoen i Florø. laboratoriene via DIPS Interactor opplever systemet sikrere enn før da feil kunne oppstå både rundt utfylling av skjema både på legekontoret og under registrering av skjema ved sykehuslaboratoriet. Prøvene som ble sendt inn kunne også være mangelfulle. For eksempel at det manglet et glass, at prøven kom i feil glass eller i feil mengde. Raskere for legekontoret – De av legene her som bruker private laboratorier har hatt tilgang til et tilsvarende system allerede. Ingen av dem er blitt «omvendt» til dette nye systemet til Helse Vest ennå, men det er utrolig bra at Helse Vest nå tilbyr denne metoden for prøveinnsending, sier Svoen. rekte på prøveglasset gjør at rekvirering av laboratorieprøver er blitt enkelt for legesekretærene og fastlegene. Her representert ved helsesekretær Vivian FOTO: DAVID EKERHOVD ANTONSEN Han er også fornøyd med at prøvesvarene kommer direkte inn i fastlegenes journal system. – Det går uten tvil raskere å rekvirere prøvene, men selv om vårt arbeid blir mer effektivt tar jo postgangen med prøvene like lang tid som før, slik at totalen for å få svar på prøven omtrent er den samme. Hoved gevinsten er vel at systemet gjør det enkelt å rekvirere riktig, og vi unngår at noe mangler ved ankomst laboratoriet. Legene får opp veiledning og sjekklister til hvilke prøver de ønsker å ta. Den eneste feilen som nå kan oppstå uten at fastlegen registrerer det, er at pasienten selv velger å la være å ta selve prøven. – Det får vi ikke varsling om. Så hender det selvsagt at pasienten kommer ut og ber om prøver før legen har fått sendt inn rekvisisjonen elektronisk, men da er det bare for helsesekretæren å minne legen om å legge det inn. Systemet krever også personnummer. Ved behandling av utenlandske statsborgere kan ikke rekvisisjonen sendes elektronisk. Utrulling i flere regioner samtidig For tiden pågår det utrulling av DIPS Interactor i helseregioner som DIPS ASA har avtale med. Helse Vest er kommet betydelig lengst, men det foregår også utrulling i Helse Nord. Produkteier Per Arne Engstad opp lyser at samtidig med at det foretas utrul- ling, gjøres det betydelig videreutvikling av løsningen. Henvisningsråd for klinisk henvisning er under pilotering i Helse Vest, og i neste hovedversjon som ble klar for pilotering 1. juni er det blant annet støtte for patologi og valg av kopimottakere fra Nasjonalt Adresseregister. 1-2015 27 frikortsynkronisering Sparer tid i skranken Innføringen av DIPS Frikortsynkronisering har bidratt til å redusere ventetiden i skrankene til Sykehuset Østfold. – Et nyttig lite fremskritt for oss, sier helsesekretær Kristin Skaug ved Poliklinikk for kreft og blodsykdommer på Sykehuset Østfold Fredrikstad. I en klinikk hvor hoveddelen av pasientene er kronikere, frigjør det tid å ha fått automatisert frikortspørringen. Ved siden av egne pasienter hjelper Skaug og hennes kollegaer også infeksjonspoliklinikken og trombosepoliklinikken med oppgjør. Tidvis kan det være en stor kø foran den vesle skranken, og derfor har DIPS Frikortsynkronisering blitt svært godt mottatt både blant ansatte og pasienter. Ingen problemer – Alt har fungert som det skal fra dag én. Vi har ikke hatt noen problemer, forteller Skaug. Allerede første halvår har de fleste av pasientene hun ekspederer fått innvilget frikort. Frikortgrensen er på 2185 kroner, og for de som er til behandling flere dager i uka nås denne grensen fort. – Forbedringen går på spart tid. En ting er at du slipper å spørre om frikort, du vet det når kunden dukker opp. Du slipper også diskusjoner. Mange vet egentlig ikke hva vi spør etter når vi spør om frikort. Overgangen fra da p asienten måtte ha med seg frikortet og vi måtte legge inn frikortnummeret manuelt er enorm. Vi sparer flere minutter per pasient. Og når du har en del pasienter hver dag, blir det fort gevinster av det, mener Skaug. Hver natt sender DIPS Frikortsynkronisering en spørring til Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) på pasientene som er satt opp i poliklinikken neste dag. De ansatte vet dermed hvilke av pasientene som har fritak for betaling av egenandel eller ikke, før de møter til time. Hvis det kommer inn øyeblikkelig hjelp-pasienter, kan systemet gjøre en enkeltspørring og få svar umiddelbart. Løsningen gjelder for frikorttype1, og Sykehuset Østfold er først ut med å ta løsningen i bruk. Gode tilbakemeldinger Spesialkonsulent Dag Westerlund ved klinisk IKT-senter har hatt ansvar for å, sammen med ressurser fra Sykehuspartner, sette opp Alt har fungert som det skal fra dag én. Vi har ikke hatt noen problemer Kristin Skaug, helsesekretær 28 1-2015 n Kristin Skaug er helsesekretær i en poliklinikk med m fører til at ekspederingen i skranken kan gå litt raskere. mange kronikere. Hun forteller at DIPS Frikortløsning . Vi sparer flere minutter per pasient Kristin Skaug, helsesekretær og konfigurere løsningen, og kjøre tester i den grad det har vært mulig å teste på forhånd. – HELFO har ikke noen testpasienter i sin driftsbase, men vi løste det med å sjekke resultat på en del utvalgte pasienter. Vi kjørte en hjemmelaget rapport over oppnådde frikort kvelden før, lagde ny rapport neste morgen, og sjekket disse med lista som DIPS fikk ut i løpet av natten, forklarer Westerlund. – Vi har fått noen få tilbakemeldinger om pasienter som mener de burde hatt frikort, men som fortsatt ikke har status som innvilget. Dette kan skyldes flere ting, og lite tyder på at det har direkte sammenheng med DIPSløsningen. Helsesekretærene har også kommet med enkelte små tilleggsønsker. Jeg vil anta at dette er noe DIPS kan se på etter hvert, sier spesialkonsulenten. Han har gjort seg en del erfaringer han gjerne deler til de som skal installere løsnin- gen, og har laget en liten brukermanual med hva som bør huskes på. Denne deler han gjerne. Kan reservere seg Automatisk frikort og at sykehuset selv ser når det er innvilget, er helt klart en forenkling også for pasientene. – Pasientene virker fornøyd med at frikort opplysningene nå kommer automatisk. Tid ligere hendte det ofte at noen hadde glemt frikortet sitt, forteller Skaug. De pasientene som av ulike årsaker ikke vil at opplysningene om frikort skal være tilg jengelig for sykehusene automatisk, kan reservere seg mot at HELFO gir ut denne informasjonen. n Spesialkonsulent Dag Westerlund ved klinisk IKT-senter har etter innføringen ved Sykehuset Østfold laget en liten brukermanual for hva som bør huskes på ved installering. 1-2015 29 forskning Beslutningsstøtte for lege og pasient Forskningsprosjektet Evicare, som har utviklet verktøy for klinisk beslutningsstøtte, blir nå et DIPS-produkt! Tjenesten gir pasient og lege rask, lettfattelig, og pålitelig informasjon, slik at det blir enklere for dem å sammen velge riktig behandling. – Dette er noe mange har drømt om å lage i mange år, fastslår spesialist i psykiatri Øystein Eiring. Eiring har ansvaret for et prosjekt i Helse Sør-Øst om samvalg, og skal jobbe for DIPS ASA for å ferdigstille og tilgjengeliggjøre programvaren som er utviklet, koblet til elektronisk pasientjournal. Sykehuset Innlandet HF har vært prosjekt eier for det banebrytende innovasjons- og forskningsprosjektet, som har pågått siden 2009. Arbeidet har vært et samarbeid mellom DIPS, NTNU, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten/Helsebiblioteket, Datakvalitet, Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus og Lovisenberg sykehus. Norges Forskningsråd har deltatt med finansiering. – Problemet har alltid vært å få relevant kunnskap helt inn i pasientmøtet. Den nye tjenesten skal gi klinikerne støtte for gode samtaler med pasienten, og legge til rette for bedre involvering av pasienten i beslutninger pasientens helsetjeneste. Verktøyet presenterer lettfattelig informasjon om ulike behandlingsmuligheter, og gjør det mulig å sammenlikne fordeler og ulemper ved de ulike behandlingsveiene. Tjenesten gjør det mulig å se hva som passer best med pasientens egne prioriteringer 30 1-2015 og behov, og ha reell valgfrihet, forklarer Eiring. – Det kan være stor forskjell på hva p asienten og hva helsepersonell vil at behandlingen skal gjøre, påpeker han. Dette verktøyet tar hensyn til det. n Øystein Eiring, spesialist i psykiatri med ansvaret for et prosjekt i Helse SørØst om samvalg. Sorterer og forenkler I dag må helsepersonell ofte skumme gjennom store mengder halvrelevant informasjon for å finne noe de har behov for. Den nye programvaren borer seg inn og kobler på forsknings- og erfaringsbaserte oppsummeringer. I tillegg gjør programmet informasjonen lettere tilgjengelig, ved å presentere den kortfattet og lettlest. – Den hellige gral innen kunnskapshåndtering har vært å kunne enkelt ha for hånden akkurat den kunnskapen som er relevant for enkeltpasienten, og at denne kunnskapen er pålitelig og lettlest, sier Eiring. Men ikke nok med det: Når pasienten legger sine personlige prioriteringer inn i dataprogrammet, og legen fyller inn sine observasjoner og erfaringer, kan programmet hjelpe til med å sammenlikne ulike behandlingsmetoder eller medikamenter, ut fra det pasienten selv har definert som viktig. Noen er villige til å leve med endel risiko, andre har kanskje lav aksept for potensielle bivirkninger. Nå kan pasientens livssituasjon og personlighet få spille en rolle i behandlingen. – Pasienter vet ikke alltid at det finnes et valg. Men et behandlingsvalg eksisterer nesten alltid, om så dette kun er å velge mellom å behandle eller ikke behandle. Og når en beslutning kan få så store innvirkninger på pasientens livskvalitet som en behandling kan, er det riktig at pasienten selv får være med på å velge det som er mest i tråd med det som er viktig for pasienten. Programmet lar pasienten lese seg opp på tilgjengelige behandlinger. Her kan de sette seg inn i hva beslutningen handler om og hva som står på spill. Og ikke minst: Pasienten får presentert en oversikt over hva som har vært viktigst for andre pasienter i samme situasjon. – Vi omformer vanskelig tilgjengelige kunnskapsoppsummeringer til et format og en skala som er begripelig for folk flest og for helsepersonell, og slik at denne presumptivt n Samvalg mellom pasient og lege har stadig større fok us. DIPS ASA utvikler nå en tjeneste som hjelper både pasient og lege til å forstå ulike alternativer og konsekvenser av behandlingen. ILLUSTRASJONSFOTO objektive kunnskapen kan integreres med subjektive preferanser. Uutnyttet ressurs Eiring tror det syndes en del med å involvere pasienten på en systematisk måte. – Pasienten selv er en stor og ofte uutnyttet ressurs for sin egen helse! Pasienter har som regel bedre tid enn helsepersonell, og mange er motiverte, men mangler gode verktøy for selvhjelp. Programvaren gir også støtte etter at behandlingsvalget er tatt. DIPS vil utvikle tjenesten både som et nettsted og som en app, der pasienten enkelt kan legge inn hvordan helsa utvikler seg, få hjelp til å huske å ta behandlingen, og følge med på og sammen med legen optimalisere behandlingen underveis. Det er allerede utviklet en testversjon av verktøyet for diagnosen bipolar lidelse, og flere tilstander vil følge. I prinsippet vil tjenesten kunne brukes innen alle tilstander hvor det er snakk om valg mellom ulike beslutningsalternativer. – Vi begynner med diagnoser som angår mange og der det fins flere behandlingsalternativer, langvarige tilstander der behandlingen må følges opp over tid, og der man gjør gjentatte vurderinger. Samvalg = fremtiden Tre ting er utfordrende i den videre prosessen. Først å gjøre programvaren ferdig teknisk, dernest å brukerteste og forsikre seg om at programmet er brukervennlig og til nytte. Og ikke minst utvikle og vedlikeholde innholdet. – Men faktisk er ikke dette en så stor utfordring som man skulle tro. I mange tilfeller har vi gode kunnskapsoppsummeringer, som nettverksmetaanalyser. Vi er kommet langt innenfor feltet kunnskapsoppsummering, og dette verktøyet er spesiallagd for å kunne ta i bruk oppsummert kunnskap i sin aller mest moderne og oppdaterte form. Eiring vet at det de nå utvikler blir et viktig satsingsområde framover. – Det er bred politisk enighet om at helse tjenesten i større grad må rettes inn mot pasientens behov, og at den skal være på pasientens premisser. Samvalg er viktig både i den nye Legemiddelmeldinga og i den nye Nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi utvikler nå et k linisk beslutningsstøttesystem som er sentrert rundt pasienten, og som er så enkelt og forståelig at pasienter lett kan ta det i bruk sammen med legen. 1-2015 31 dips nytt Vant med huske-app Å huske å ta medisinen kan være en utfordring for både gammel og ung. DIPS ga 50.000 kroner i premie til fem studenter som har utviklet en app som kan hjelpe hukommelsen. – En flott anerkjennelse, sier Jarle Våtvik som i pur glede spiller luftgitar på gigantsjekken fra DIPS ASA. Han var ikke oppmerksom på at DIPS fantes før studiekameraten kom over oppslaget om DIPS sin programmeringskonkurranse under et opphold på SINTEF. – Appen som vi har utviklet stammer fra idébanken til Sykehuset Østfold, som vi har vært så heldige å få samarbeide tett sammen med. Vi har alle svært gjerne lyst til å ta appen videre til et konkret produkt, men ennå er den på konseptstadiet, sier Våtvik. Interaksjonsdesign De har skjønt at appen har godt potensiale, basert på de solide tilbakemeldingene de har fått på den. Først ved Høgskolen i Østfold, og senere nå fra DIPS. Vinnerlaget utdanner seg innen industriell design ved Avdeling for ingeniørfag på Høgskolen i Østfold, og arbeidet de vant med er gjort i faget interaksjonsdesign. «Husk»-appen skal enkelt og greit minne deg om å ta medisin til riktig tid. Noe som det kan være greit å få hjelp til, uansett om hukommelsen fungerer som normalt eller ikke. DIPS ASA ser verdien av å arrangere konkurranser som denne, blant annet for å rekruttere fagfolk til sitt arbeid og for å markedsføre seg i n Av pur glede spiller Jarle Våtvik luftgitar på gigantsjekken fra DIPS ASA. Foto: Daniela B lauhut, Høgskolen i Østfold Studentdrevet innovasjon I DIPS ASA bruker gir de unge, motiverte studenter sine beste ideer, slik at de kan bidra til økt innovasjon. – Dette er en vinn-vinn-situasjon for både oss og studentene. Vi setter dem til å utforske videre på gode ideer vi har liggende, som vi tror kan bli til nye produkt. Studentene skriver så sin bachelor basert på det de finner ut. Vi får en grundig rapport, og ser hva som gjenstår før produktet kan utvikles. Studentene får oppleve innovasjon og programutvikling i praksis, forklarer Runar Ovesen H jerpbakk, 32 1-2015 utviklingsleder ved DIPS Trondheim. Dermed er det alltid en stor opptur å ta inn studenter, fordi veilederne i DIPS er minst like nysgjerrig på hva studentene klarer å finne ut som de blivende dataingeniørene er selv. Fra idé til produkt – På skolebenken lærer du lite om hvordan du går fra idé til ferdig produkt. Det lærer de mye om her. Nå er det uansett bare en prototyp de får lage, men gjennom den lærer vi dem opp i testdreven utvikling, og studentene lager både windows- og tabletversjoner. – Får studentene noen gang direkte kontakt med potensielle kunder av produktet? – Takket være stor velvilje fra St. Olavs Hospital får vi lov til å la studentene kjøre reelle brukertester sammen med helsepersonell der. Selvsagt i en mye mindre skala enn en vanlig brukertest, men slik får de erfaring med hvor viktig og nyttig det er å gjøre tester med brukeren, sier Hjerpbakk. Studentene får tilgang til de ideer som DIPS i utgangspunktet har tro på, og ennå har det ikke hendt at studentens funn har ført til at Samtidig har den godt potensiale for å kunne videreutvikles til et reelt marked, forteller juryleder Sigurd From. n De fem studentene som utvikler appen, fra venstre Henrik Sunde, Ola Iuell Høklie, Piotr Wlodek, Jarle Våtvik og Espen Mathisen Aarlott. Foto: Daniela Blauhut, Høg skolen i Østfold studentmiljø. Årets jury har bestått av sjefsarkitekt Sigurd From, produktsjef Tomas N. Alme, UX-leder Line Ånderbakk Olsen og produktansvarlig for mobile løsninger Ronny Sletteng. De ble alle imponert både over idé, design og funksjonalitet. ideen legges vekk. Men skulle det skje, mener Hjerpbakk studentene har en like god basis for en bachelor. Det er prosessen de lærer av. Givende prosess – Det å bruke studentene til å utforske ting fra idébanken vår er givende. Vi kommer litt videre med ideer vi ikke selv rekker å undersøke, og vi får innspillene fra folk med «friske øyne», som analyserer produktet ut fra sin kompetanse og erfaring. Å sette studentene til slike oppgaver krever selvsagt litt ekstra tid i møter og veiledning, men det at vi jobber med – Konkurransen fikk stor oppmerksomhet og vi mottok mange henvendelser. Til sist hadde vi fem spennende bidrag som kjempet om førstepremien. Studentene bak «Husk» var absolutt best både på kategoriene brukervennlighet og nytteverdi for pasient og helsevesen. Testet på brukere Studentene har fått teste ut skjermbildene og hvordan de fungerer på vanlige brukere. – Det har vært en viktig del av prosessen, slik at vi vet at appen blir forstått av de som skal bruke den, forklarer Våtvik. Også Høgskolen i Østfold er naturlig nok svært tilfreds med anerkjennelsen både til studentene og til Daniela Blauhut, som har undervist og veiledet studentene i arbeidet med app´en. – Slike utmerkelser er viktig med tanke på synlighet og markedsføring, for å få kontakt med og oppdrag fra eksterne bedrifter eller institusjoner, og prisen virker også motiverende for andre studenter, sier Wenke Fossen, lektor i industriell design ved Høgskolen i Østfold. – Dette gir oss en tilbakemelding om at oppgaven er god og at læringsutbyttet av faget er godt. Tematikken for oppgaven er dessuten viktig innenfor helse- og omsorgsteknologi, hvor vi jobber tverrfaglig både med Avdeling for informasjonsteknologi og Avdeling for helse- og sosialfag. Vi håper appen kan realiseres og at den virkelig kommer til nytte for pasientene og helsevesenet, slik intensjonen med konkurransen var, sier Fossen. Prisvinnerne er nå i gang med andre prosjekter. Noen er i gang med videre utdanning eller har gått ut i jobb. Samtlige fikk øynene ekstra opp for det DIPS ASA kan tilby av muligheter. – DIPS virker veldig spennende. Absolutt en interessant arbeidsplass, sier Jarle Våtvik. Dette er en vinnvinn-situasjon for både oss og studentene Runar Ovesen Hjerpbakk, utviklingsleder DIPS Trondheim nyutvikling er jo både morsomt og givende for begge parter, mener Hjerpbakk. Metoden gir studentene en verdifull erfaring fra arbeidslivet, og under årets DIPS-forum skal to studenter faktisk presentere det de har jobbet med under bacheloren sin: Et verktøy som kan forenkle forordning av medisin. – Studentene melder til meg at de har det veldig gøy, og tar til seg kunnskapen lettere. For oss er det alltid inspirerende å bli kjent med nye talent! sier DIPS-lederen i Trondheim. 1-2015 33 Satser i Sverige DIPS ASA er nå involvert i innledende runder til flere anbud i Sverige, og sonderer samtidig markedet i Storbritannia og Finland. Den utenlandske interessen for hvordan DIPS ASA og norsk helsevesen møter framtida er økende, noe årets Vitalis-konferanse i Göteborg ga flere eksempler på. DIPS ASA har den siste tiden gjort en betydelig jobb for å være mer til stede i det internasjonale e-helsemiljøet, både for å gjøre DIPS bedre kjent, og for å hente inspirasjon fra det som skjer rundt i verden. Samtidig jobber selskapet seg målrettet inn i nye markeder. Nå først det svenske, hvor DIPS allerede er involvert foran varslede anbudsprosesser. Interessante anbud – Vi har presentert oss for det såkalte SUSSAanbudet som etter all sansynlighet vil starte i løpet av 2016. Fem mellomstore län i Sverige har gått sammen om å kjøpe inn felles pasientjournalsystem. Totalt representerer de rundt 1,4 millioner innbyggere og er s åledes sammenliknbare med Helse Vest. Vi fikk komme og presentere oss og DIPS Arena, og fikk svært positive tilbakemeldinger. Sverige ser helt klart mot hva Norge gjør på dette området nå, og inspireres av vår tankegang rundt OpenEHR og arketyper. Vi tror dette er noe Sverige trenger. Mye tyder på at de også selv ønsker åpne løsninger, forteller markedsdirektør Karl Arne Jespersen i DIPS ASA. Bodø vant igjen Vårens vakreste eventyr i hoved staden er ferdigløpt, og igjen kan bodøkontoret takke den konstante motvinden under treningsøktene. For igjen holdt det til seier i den lokale DIPS-rivaliseringen mellom Bodø og Oslo. Bodøfolket klarte å presse seg til å løpe sine etapper totalt 31 sekunder fortere enn det lokalkjente oslolaget. Dette til tross for at oslokontorets Bjørn Næss (bildet) la inn en skikkelig langspurt. 34 1-2015 Flere tegn tyder på en økende regionalisering i Sverige, ikke minst med tanke på innkjøp. Ved siden av SUSSA-anbudet kommer også en gruppering bestående av Stockholm, Vestre Götaland og Skåne til å gjøre en anskaffelse de neste årene. n Markedsdirektør Karl Arne Jespersen. Ser til Norge Mye tyder på at svenskene følger svært nøye med på hva som skjer i Norge. – De ser at det er viktig å ha systemer som kan kommunisere med hverandre. Mange system i verden er ikke i stand til det, påpeker Jespersen. Han poengterer at DIPS allerede har brukt mange år i Sverige for å komme i posisjon til å kunne delta i anbud. Når det gjelder andre markeder er Storbritannia og Finland spesielt interessante for DIPS ASA. Storbritannia av to årsaker: Anbudene som legges ut er mange, og s tørrelsen på hver av dem er håndterlig. Den britiske helse sektoren er inndelt i såkalte «Trusts», og en slik middels helseorganisasjon er ikke større enn en helseregion i Norge. – Dessuten har IKT-utviklingen i britisk helsesektor i prinsippet ligget brakk etter at NHS svidde av 13 mrd. kroner på et gigantisk Nasjonalt IKT s om kollapset for noen år siden. Det har vært liten eller ingen fornyelse på området etter dette, sier Jespersen. Finland har også en del større anbuds prosesser i gang, og DIPS analyserer for tiden det finske markedet for å se hvor det kan være mulig på komme seg inn. I år var DIPS ASA forresten en «Speaker partner» under Vitalis, konferansen som regnes som Nordens ledende e-helsekonferanse. Medisinsk direktør Tomas N. Alme holdt foredrag om hvordan norske sykehus gjennom DIPS er i ferd med å innføre felles strukturert pasientjournal, basert på a rke t yper og åpne kodeverk. Foredraget fikk særdeles god tilbakemelding fra de som var til stede. DIPS deltok også i paneldebatt og i andre mindre sesjoner hvor dialog med publikum var hovedfokus. – Vitalis er et viktig utstillingsvindu for oss, og vi kommer i kontakt med svært mange interessante mennesker og muligheter der, sier markedsdirektøren. italis er et V viktig utstillings vindu for oss og vi kommer i kontakt med svært mange interessante mennesker Karl Arne Jespersen Fellesdemoer fra DIPS n Magni Veturlidason og Annette Lund Lillegaard fra DIPS ASA på Vitalis for å presentere selskapet og produktene. DIPS ASA planlegger å kjøre flere elektroniske fellesdemonstrasjoner over Skype for business (tidligere Lync) til høsten. Det har vært veldig populært tidligere med god deltakelse fra mange ulike kunder. Følg med på www.dips.no på kurskalenderen eller DIPS Kundeportal for oversikt over høstens demoer og for påmelding. Per dato er det planlagt en demo av DIPS Interactor tirsdag 8. september kl 10-11. Påmelding på nett via kalenderen. Helseminister på hjemmebesøk Helseminister Bent Høie besøkte den 8. april DIPS ASA sitt hovedkontor i Bodø. Stats råden kom sammen med statssekretær Anne Grete Erlandsen, Bodøs ordfører Ole Hjartøy samt representanter fra Høyre og fra Helseog omsorgsdepartementet. Alle fikk de lære mer om historien til DIPS, de fikk lære om utviklingen av DIPS Arena og andre spennende utviklingsprosjekt. Politikerne stilte gode spørsmål og virket tydelig interessert i det DIPS hadde å fortelle. Dagen ble selvsagt historisk for DIPS som aldri tidligere har hatt en sittende helseminister på «hjemmebesøk». 1-2015 35 Retur: DIPS ASA Postboks 1435, 8037 Bodø Vi lager verdens beste eHelseløsninger – vil du være med? Våre systemer er markedsledende både på klinisk funksjonalitet og sikkerhet. Dette har ført til at løsningene våre er valgt på de HSSLYÅLZ[LZ`RLO\ZPSHUKL[ISHU[HUUL[(RLYZO\Z<UP]LYZP[L[Z Z`RLO\ZZVTLY5VYK,\YVWHZTLZ[TVKLYULZ`RLO\Z Gjennom 25 år har DIPS ASA utviklet løsninger for elektronisk pasientjournal (EPJ), sikker kommunikasjon i helsevesenet og trygg håndtering av medisiner på sykehus. DIPS har bidratt til at norske sykehus har kunnet kaste papirjournalene til fordel for en elektronisk løsning som sikrer tilgjengelighet til livsviktig helseinformasjon for alle som er involvert i pasientbehandlingen. Helse Sør-Øst, Helse Nord og Helse Vest har valgt DIPS ASA som leverandør av EPJ. i tillegg våre løsninger for å kommunisere elektronisk med sykehuset. Vi synes det er ekstra meningsfullt å jobbe med noe som har stor betydning for så mange mennesker og som kan bidra til god og LɈLR[P]WHZPLU[ILOHUKSPUN DIPS - ENABLING EFFICIENT HEALTHCARE At vi er markedsledende betyr ikke at vi er tilfreds. Tvert i mot har vi aldri tidligere lagt så mye ressurser i å gjøre løsningen enda bedre. Vi ser at ved å gjøre systemene våre enklere og raskere, sparer vi helsevesenet for store ressurser som kan brukes til pasientbehandling. Norge er lengst fremme i verden på e-helse og i Norge bruker mer enn 57 000 våre løsninger og over 1200 legekontor har Scann koden og se våre utlyste stillinger! Vi har Norges største og beste fagmiljø innenfor e-helse. Våre ansatte jobber tverrfaglig i team som benytter moderne agil utviklingsmetodikk og bruker den nyeste teknologien. DIPS er et av Norges største programvarehus med 150 ansatte og avdelingskontorer over hele landet. Vi er nå i en kraftig vekstfase og går en spennende tid i møte der vi har behov for å komplettere våre faglig sterke team med ÅLYL\[]PRSLYLVNRVUZ\SLU[LY I DIPS vil du arbeide sammen med et mangfold av motiverte medarbeidere som har ett mål i sikte: � lage verdens beste datasystemer for fremtidens sykehus! www.dips.no
© Copyright 2024